Husholdsstruktur og BilholdsutviklingBetydningen av endret husholdstruktur på utviklingen i

bilbestanden og bilbruken

Innlegg av Jens Rekdal

Møreforsking Molde AS

Bakgrunn

De fleste er enig i at utviklingen i bilholdet og bilbestanden er en svært viktig drivkraft når det gjelder trafikkutviklingen over tid.

Når man skal lage prognoser for trafikkutviklingen blir det dermed viktig at bilholdsprognosene er så presise som mulig.

I dette prosjektet stilles det spørsmål om endringer i antall hushold og husholdsstrukturen kan betraktes som en egen drivkraft i utviklingen i bilholdet og bilbestanden.

Hva kan dette bety bl.a. for aggregerte analyser (tidsrekker) av bilholdsutviklingen over tid, spesielt i forhold til de konklusjoner man trekker i forhold til inntektens betydning, at man ikke tar hensyn til husholdsutviklingen over tid.

Hvis det er slik at endringen i husholdsstrukturen har en selvstendig effekt, hvordan skal vi ivareta dette i forbindelse med prognoser for fremtidig bilhold eller biltilgang ?

Bakgrunn

Fra 1980 til 2001 økte personbilbestanden i Norge med 52 %, fra 1.2 mill til 1.9 mill. Dette er identisk med veksten i BNP (fastland) per capita i realpriser

I samme periode har innbyggertallet i Norge økt med 10 %, fra 4.1 mill til 4.5 mill.

Antall private hushold har økt med 30 % fra 1.5 mill til 2.0 mill. Gjennomsnittlig antall personer per hushold er redusert med 15 %,

fra 2.7 til 2.3. Gjennomsnittlig antall personbiler per hushold er økt med 18 %

fra 0.81 til 0.96. Utviklingen i alle disse indikatorene varierer betydelig geografisk.

Utvikling i noen ”makrotall”

0.80

0.90

1.00

1.10

1.20

1.30

1.40

1.50

1.60

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

BNP per capita (realpriser fastlandsnorge) Personbiler per capita Befolkningsvekst

Et eksempel som belyser problemstillingen

De isolerte effektene av endringer i husholdsstruktur og inntekt (via bilholdet) er ikke additive

Den kombinerte effekt av inntektsendringer og endringer i husholdsstruktur er kritisk avhengig av bilholdet i utgangspunktet og hvordan dette endres

Endringen fra alt. 3 til alt. 1 viser den isolerte effekten av husholdsendringer når bilholdet i utgangspunktet er høyere (enn fra 0 til 2)

Bare hvis antall biler per voksen er identisk vil endringer i befolkningens fordeling på husholdstyper, virke nøytralt på bilholdet

Alt. 0. Initial situasjon # Hushold # Voksne # Biler/hush.

(innt. avh) # Biler/pers. (innt. avh)

# m/full tilgang

# m/delvis tilgang

# uten tilgang

# Biler

1 voksen pers. 40 40 0.60 0.60 24 0 16 24

2 voksne pers. 60 120 1.50 0.75 60 60 0 90

I alt 100 160 1.14 0.71 84 60 16 114

Alt. 1. Endring i fordeling på hushold og inntekt # Hushold # Voksne # Biler/hush.

(innt. avh) # Biler/pers. (innt. avh)

# m/full tilgang

# m/delvis tilgang

# uten tilgang

# Biler

1 voksen pers. 80 80 0.85 0.85 68 0 12 68

2 voksne pers. 40 80 1.60 0.80 48 32 0 64

I alt 120 160 1.10 0.83 116 32 12 132

Endring fra 0. 20 % 0 % -4 % 16 % 38 % -47 % -25 % 16 %

Alt. 2. Kun endring i fordeling på hushold # Hushold # Voksne # Biler/hush.

(innt. avh) # Biler/pers. (innt. avh)

# m/full tilgang

# m/delvis tilgang

# uten tilgang

# Biler

1 voksen pers. 80 80 0.60 0.60 48 0 32 48

2 voksne pers. 40 80 1.50 0.75 40 40 0 60

I alt 120 160 0.90 0.68 88 40 32 108

Endring fra 0. 20 % 0 % -21 % -5 % 5 % -33 % 100 % -5 %

Alt. 3. Kun endring i inntekt # Hushold # Voksne # Biler/hush.

(innt. avh) # Biler/pers. (innt. avh)

# m/full tilgang

# m/delvis tilgang

# uten tilgang

# Biler

1 voksen pers. 40 40 0.85 0.85 34 0 6 34

2 voksne pers. 60 120 1.60 0.80 72 48 0 96

I alt 100 160 1.30 0.81 106 48 6 130

Endring fra 0. 0 % 0 % 14 % 14 % 26 % -20 % -63 % 14 %

Prosjektet er todelt:

Del 1 tar for seg den historiske utviklingen: Data fra de tre siste folketellingene (FoB) i Norge er kombinert med Data fra de fire siste nasjonale reisevaneundersøkelsene (RVU) i Norge Hensikten med analysen er å studere hvordan bilbestanden (gjennomsnittlig

antall biler per hushold fra RVU multiplisert med antall hushold fra FoB) er påvirket av utviklingen i gjennomsnittlig antall biler og husholdsstruktur

Del 2 er basert på modellkjøringer og langsiktige prognoser: Bilholds- og førerkortmodeller utviklet til bruk i de nye regionale

transportmodellsystemene i Norge, er benyttet til å belyse hva som skjer i langsiktige prognoser med disse modellene

Dekomponerer prognosene etter isolerte effekter av de viktigste drivkreftene i modellen

Analysene i del 1 og 2 er ikke direkte sammenliknbare, verken når det gjelder ”input” eller ”output”

Del 1: Historisk utvikling

De tre siste folke- og boligtellinger er gjennomført i 1980, 1990 og 2001.

Med utgangspunkt i SSBs ”Standard for gruppering av familier og husholdninger” er antall hushold fordelt på 68 ulike husholdskategorier, og etter 5 ulike geografiske inndelinger, kjørt ut fra dette datamaterialet.

Husholdskategoriene er inndelt etter ”familietype”, alder på yngste barn, og alder på eldste person.

De 5 geografiske inndelinger er definert med tanke på å oppnå en ”jevn befolkningsfordeling”: 1. Oslo 521000 (11 %)2. Storbyer (Bergen, Trondheim og Stavanger) 504000 (11 %) 3. Mellomstore bykommuner (8 kommuner) 525000 (11 %)4. Små bykommuner (13 kommuner) 495000 (11 %)5. Landet for øvrig 2531000 (55 %)

Endringer i husholdsstruktur, hele landet

0

200000

400000

600000

800000

1000000

1200000

1400000

1600000

1800000

2000000

74 % 34 % 7 % -17 % 18 % 97 % -4 % -48 % 29 %

Aleneboende Par uten barn Par med småbarn

Par med storebarn

Par medvoksne barn

Ensligforsørger med

barn

Andrehusholdninger

uten barn

Andrehusholdninger

med barn

I alt

1980

1990

2001

Antall

Endringer i husholdsstruktur, hele landet

0

200000

400000

600000

800000

1000000

1200000

1400000

1600000

1800000

2000000

76 % 7 % 29 %

Aleneboende og enslige forsørgere 2 og flere voksne I alt

1980

1990

2001

Endringer i husholdsstruktur, Oslo

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

36 % 4 % 35 % -13 % -20 % 49 % 5 % -7 % 20 %

Aleneboende Par uten barn Par med småbarn

Par med storebarn

Par medvoksne barn

Ensligforsørger med

barn

Andrehusholdninger

uten barn

Andrehusholdninger

med barn

I alt

1980

1990

2001

Antall

Endringer i husholdsstruktur, Oslo

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

37 % 3 % 20 %

Aleneboende og enslige forsørgere 2 og flere voksne I alt

1980

1990

2001

Endringer i husholdsstruktur, ”landet for øvrig”

0

200000

400000

600000

800000

1000000

1200000

87 % 41 % 0 % -18 % 25 % 111 % -13 % -57 % 27 %

Aleneboende Par uten barn Par med småbarn

Par med storebarn

Par medvoksne barn

Ensligforsørger med

barn

Andrehusholdninger

uten barn

Andrehusholdninger

med barn

I alt

1980

1990

2001

Antall hushold

Reisevaneundersøkelsene, Beregning av gjennomsnittlig bilhold

Ut fra opplysninger i RVUene om intervjuobjektets alder, kjønn og slektskapsforhold, alder og kjønn på alle rapporterte husholdsmedlemmer er alle observasjoner kategorisert (delvis maskinelt og delvis manuelt) etter SSBs standard med 68 husholdstyper

I motsetning til FoBene, som er fulltellinger, er RVUene utvalgsundersøkelser, med et varierende antall informanter: RVU2001: 20723 RVU1998 (97/98): 8790 RVU1992 (91/92): 5943 RVU1985 (84/85): 4315

Dette betyr at tall fra materialet er beheftet med statistisk usikkerhet, og at denne blir større desto færre observasjoner man har

En statistisk analyse er derfor gjennomført med sikte på å få frem så ”robuste tall” for gjennomsnittlig bilhold som mulig

Med 8 husholdstyper og 3 geografiske nivåer (storbyer, mindre bykommuner og landet for øvrig), har vi ”relativt” robuste tall

Utvikling i gjennomsnittlig antall biler per hushold

0

0.2

0.4

0.6

0.8

1

1.2

1.4

1.6

1.8

2

Aleneboende Par utenhjemmeboende

barn

Par med småbarn

Par med storebarn

Par med voksnebarn

Enslig forsørgermed barn

Andrehusholdninger

uten barn

Andrehusholdninger

med barn

1985

1992

1998

2001

Gjennomsnittlig antall biler per hushold

Kombinering av data fra de to kilder

Siden årstallene for FoBene og RVUene ikke er sammenfallende er dataene fra FoBene interpolert mellom 1980 og 1990 og mellom 1990 og 2001 (dette kan påvirke resultatene av analysen)

Antall biler i et geografisk område g (= Storbyer, mindre bykommuner eller landet for øvrig) et gitt årstall t, (= 1985, 1992, 1998 eller 2001), disponert av hushold h, skrives:

ABght = AHHght * GBHght ,

Dekomponert effekt av husholdsendringer:ABght|GBHgh1985 = AHHght * GBHgh1985

Dekomponert effekt av endringer i bilhold (bl.a. pga endret inntekt):ABght|AHHgh1985= AHHgh1985 * GBHght

Ved å sammenlikne forløpet for de to dekomponerte effektene med totalutviklingen vil man få et innblikk i hva som har hatt størst betydning for endringene i bilbestanden

Bilbestanden observert (Kilde: OFV) og beregnet

0

500000

1000000

1500000

2000000

2500000

1985 1992 1998 2001

beregnet faktisk biler totalt faktisk personbiler

I RVUene blir informantene bedt om å oppgi hvor mange biler husholdet disponerer

Det er nyanseforskjeller i spørsmålsformuleringen mellom RVUene

Vekst (1985-2001) i bilbestanden totalt: 32 %

Vekst (1985-2001) i personbilbestanden: 24 %

Vekst (1985-2001) i våre beregnede tall: 33 %

Utvikling i antall biler totalt og dekomponert på isolerte effekter av endringer i husholdsstruktur og gjennomsnittlig bilhold, alle husholdstyper, hele landet.

0.80

0.90

1.00

1.10

1.20

1.30

1.40

1.50

1.60

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Total vekst i bilparken

Isolert effekt av endringer i husholdstruktur (bilhold som i 1985)

Isolert effekt av økt bilhold (antall hushold som i 1985)

Utvikling i antall biler totalt og dekomponert på isolerte effekter av endringer i husholdsstruktur og gjennomsnittlig bilhold, hushold med én voksen, hele landet.

0.80

1.00

1.20

1.40

1.60

1.80

2.00

2.20

2.40

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Total vekst i bilparken

Isolert effekt av endringer i husholdstruktur (bilhold som i 1985)

Isolert effekt av økt bilhold (antall hushold som i 1985)

Utvikling i antall biler totalt og dekomponert på isolerte effekter av endringer i husholdsstruktur og gjennomsnittlig bilhold, hushold med én voksen, storbyer.

0.80

1.00

1.20

1.40

1.60

1.80

2.00

2.20

2.40

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Total vekst i bilparken

Isolert effekt av endringer i husholdstruktur (bilhold som i 1985)

Isolert effekt av økt bilhold (antall hushold som i 1985)

Utvikling i antall biler totalt og dekomponert på isolerte effekter av endringer i husholdsstruktur og gjennomsnittlig bilhold, hushold med én voksen, mindre bykommuner.

0.80

1.00

1.20

1.40

1.60

1.80

2.00

2.20

2.40

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Total vekst i bilparken

Isolert effekt av endringer i husholdstruktur (bilhold som i 1985)

Isolert effekt av økt bilhold (antall hushold som i 1985)

Utvikling i antall biler totalt og dekomponert på isolerte effekter av endringer i husholdsstruktur og gjennomsnittlig bilhold, hushold med én voksen, resten av landet.

0.80

1.00

1.20

1.40

1.60

1.80

2.00

2.20

2.40

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Total vekst i bilparken

Isolert effekt av endringer i husholdstruktur (bilhold som i 1985)

Isolert effekt av økt bilhold (antall hushold som i 1985)

Utvikling i antall biler totalt og dekomponert på isolerte effekter av endringer i husholdsstruktur og gjennomsnittlig bilhold, hushold med 2 og flere voksne, hele landet.

0.80

0.90

1.00

1.10

1.20

1.30

1.40

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Total vekst i bilparken

Isolert effekt av endringer i husholdstruktur (bilhold som i 1985)

Isolert effekt av økt bilhold (antall hushold som i 1985)

Utvikling i antall biler totalt og dekomponert på isolerte effekter av endringer i husholdsstruktur og gjennomsnittlig bilhold, hushold med 2 og flere voksne, storbyer.

0.80

0.90

1.00

1.10

1.20

1.30

1.40

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Total vekst i bilparken

Isolert effekt av endringer i husholdstruktur (bilhold som i 1985)

Isolert effekt av økt bilhold (antall hushold som i 1985)

Utvikling i antall biler totalt og dekomponert på isolerte effekter av endringer i husholdsstruktur og gjennomsnittlig bilhold, hushold med 2 + voksne, mindre bykommuner.

0.80

0.90

1.00

1.10

1.20

1.30

1.40

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Total vekst i bilparken

Isolert effekt av endringer i husholdstruktur (bilhold som i 1985)

Isolert effekt av økt bilhold (antall hushold som i 1985)

Utvikling i antall biler totalt og dekomponert på isolerte effekter av endringer i husholdsstruktur og gjennomsnittlig bilhold, hushold med 2 + voksne, resten av landet.

0.80

0.90

1.00

1.10

1.20

1.30

1.40

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Total vekst i bilparken

Isolert effekt av endringer i husholdstruktur (bilhold som i 1985)

Isolert effekt av økt bilhold (antall hushold som i 1985)

Endringer i bruk av bil fra 1985 til 2001 (i form av rapporterte årlige kjørelengder)

Oslo Storby Mindre byer

Småbyer Resten av landet

I alt

Årlige kjørelengder per bil (kun bilhushold) -2 % -2 % 1 % 9 % 4 % 4 % Årlige kjørelengder per hushold (kun bilhushold) -4 % -4 % -5 % 14 % 8 % 7 % Årlige kjørelengder per bil (alle hushold) 5 % 5 % 13 % 20 % 18 % 18 % Årlige kjørelengder per hushold (alle hushold) 10 % 7 % 15 % 31 % 31 % 30 % Antall biler per hushold 4 % 0 % 11 % 10 % 12 % 10 % Antall hushold 16 % 23 % 28 % 37 % 18 % 21 % Antall biler 21 % 23 % 43 % 51 % 32 % 33 % Totale kjørelengder 27 % 32 % 48 % 79 % 55 % 58 %

Enslig Enslig m/barn Par u/barn Par m/barm Flere voksne I alt Årlige kjørelengder per bil (alle hushold) 50 % 50 % 19 % 6 % 10 % 18 % Årlige kjørelengder per hushold (alle hushold) 53 % 62 % 35 % 20 % 28 % 30 % Antall biler per hushold 36 % 14 % 28 % 11 % 1 % 10 % Antall hushold 47 % 54 % 28 % 0 % -16 % 21 % Antall biler 100 % 76 % 63 % 10 % -15 % 33 % Totale kjørelengder 126 % 149 % 73 % 19 % 8 % 58 %

Hovedkonklusjoner del 1

Selv om materialet er beheftet med statistisk usikkerhet mener vi å ha avdekket at endringer i husholdsstrukturen har vært en betydelig selvstendig drivkraft i utviklingen av bilbestanden i perioden mellom 1985 og 2001.

Praktisk talt hele nettoøkningen i antall hushold har kommet i hushold med kun én voksen person (aleneboende og enslige forsørgere), og selv om bilholdsutviklingen i disse husholdene også har vært relativt stabilt stigende, har økningen i antallet hushold her vært en betydningsfull faktor på økningen i bilbestanden.

For enpersonshushold er bilhold et spørsmål om biltilgang eller ikke. Hushold med 2 og flere voksne har hatt en mer moderat vekst, og

utviklingen i antall biler er her vesentlig mer ”inntektsdrevet”. Inntektskomponenten ser ut til å øke med redusert ”urbaniseringsgrad”.

I hushold med flere voksne personer er økt bilhold en avveining mellom gevinstene ved å slippe å ”koordinere” bilbruken, og kostnadene ved en ekstra bil i husholdet.

Bruken av bilene er i noen grad vridd mot hushold med kun én voksen person og økningen bilbruken er klart sterkest utenfor storbyområdene

Del 2: Modellkjøringer og langsiktige prognoser

Bilholds- og førerkortmodellene (BHFK-modeller) som er utviklet til bruk i de nye regionale transportmodellsystemene i Norge, er benyttet til å belyse hva som skjer når modellene benyttes til langsiktige prognoser.

Modellene er et system av logit-modeller som segmenterer befolkningsdata (etter familietyper, aldersgrupper og kjønn i grunnkretser) ytterligere inn etter biltilgang (5 segmenter).

De viktigste variablene i modellene er demografiske variable (kjønn, alder, familietype), husholdsinntekt (minus faste kostnader for den marginale bil), og befolkningstetthet (som proxy på ulempen ved bilhold i tettbygde områder, og evt. fordelen ved et bedre kollektivsystem).

I tillegg ivaretas kohorteffekter i førerkortinnehavet (dvs. effekter knyttet til at fremtidens pensjonister vil ha høyere førerkortinnehav enn dagens pensjonister, fordi disse har høyere førerkortinnehav i dag enn dagens pensjonister hadde for 20 år siden. Spesielt blant kvinner)

Prognoser med BHFK-modellene

Et gitt sett med forutsetninger er benyttet som grunnlag for de langsiktige prognosene (når det gjelder demografi/befolkningsutvikling og inntektsutvikling)

Når det gjelder husholdsstruktur er fordelingen fra FoB2001 lagt til grunn for modellsystemet også i langsiktige prognoser

Vi har ikke fremskrivninger av befolkningens (aldersgrupper og kjønn) fremtidige fordeling på husholdstyper i Norge

Endringer i befolkningens fordeling på husholdstyper skjer i modellsystemet via de demografiske endringer som ligger i befolkningsfremskrivningene

Prognosene er ”dekomponert” ved å kjøre modellene med prognoser for alle variable, og med isolerte endringer

Kohorteffektene alene Kohorteffektene og endringer i befolkningstetthet Kohorteffektene og endringer husholdenes inntekt Kohorteffektene og endringer i demografi (befolkningsfremskrivninger)

Modellene gir antall personer fordelt på bilholdssegmenter og ikke antall biler i segmentene (effektene på antall personer for eksempel med full/delvis biltilgang vil være større enn effektene på antall biler, jfr eksempelet innledningsvis).

Resultater fra en modellkjøring for år 2001, summert over 5 familietyper og alle grunnkretser i Norge, Antall personer etter alder, kjønn og bilholdssegment, hele landet.

S1 - FK=0, B=0

S2 - FK=0, B>0

S3 - FK=1, B=0

S4 - FK=1, B>=hfk

S5 - FK=1, B<hfk

S - SUM

% med førerkort (S1+S2)

% med bil i hh (S2+S4+S5)

% med full biltilgang S4

k13-15 8893 71952 0 0 0 80845 0 % 89 % 0 % k16-17 5928 47968 0 0 0 53896 0 % 89 % 0 % k18-19 6821 19745 1421 8611 15180 51777 49 % 84 % 17 % k20-24 14572 15180 20130 38140 46725 134746 78 % 74 % 28 % k25-34 20343 19201 21663 168306 102211 331724 88 % 87 % 51 % k35-44 11286 17346 12714 156303 114450 312099 91 % 92 % 50 % k45-49 5643 8673 6357 78152 57225 156050 91 % 92 % 50 % k50-54 11830 18103 5111 51814 35974 122833 76 % 86 % 42 % k55-59 11830 18103 5111 51814 35974 122833 76 % 86 % 42 % k60-66 19834 17266 4684 37343 25028 104154 64 % 76 % 36 % k67-69 19102 9604 2425 9378 5162 45670 37 % 53 % 21 % k70-89 127348 64025 16169 62517 34410 304470 37 % 53 % 21 % i alt - kvinner 263429 327167 95785 662378 472339 1821098 68 % 80 % 36 % m13-15 9336 75640 0 0 0 84976 0 % 89 % 0 % m16-17 6224 50427 0 0 0 56651 0 % 89 % 0 % m18-19 7283 14064 1229 16349 15432 54357 61 % 84 % 30 % m20-24 14207 12114 12436 48078 52595 139429 81 % 81 % 34 % m25-34 22742 8225 25723 179728 106764 343183 91 % 86 % 52 % m35-44 9565 4581 15069 178013 117452 324679 96 % 92 % 55 % m45-49 4782 2290 7534 89006 58726 162339 96 % 92 % 55 % m50-54 5102 2741 5146 64748 46964 124700 94 % 92 % 52 % m55-59 5102 2741 5146 64748 46964 124700 94 % 92 % 52 % m60-66 8470 3070 4137 48459 33086 97223 88 % 87 % 50 % m67-69 8114 2139 1573 14410 7358 33593 69 % 71 % 43 % m70-89 54091 14257 10487 96064 49053 223952 69 % 71 % 43 % i alt - menn 155018 192288 88480 799602 534394 1769781 80 % 86 % 45 % i alt 418446 519455 184264 1461980 1006733 3590879 74 % 83 % 41 %

Resultater fra en langsiktig prognose for år 2020 i forhold til 2001. Prosentvis endring i antall personer etter biltilgang, alder, kjønn og bilholdssegment, hele landet.

FK=0, B=0

FK=0, B>0

FK=1, B=0

FK=1, B>=hfk

FK=1, B<hfk

SUM % med førerkort

% med bil i hh

% med full biltilgang

Økning i forhold til 2001 Andel i 2020 k13-15 8 % 7 % - - - 7 % 0 % 89 % 0 % k16-17 8 % 7 % - - - 7 % 0 % 89 % 0 % k18-19 -2 % 19 % 2 % 19 % 12 % 14 % 49 % 86 % 17 % k20-24 -10 % 22 % 4 % 32 % 20 % 18 % 80 % 79 % 32 % k25-34 -36 % 1 % -21 % 6 % -6 % -2 % 90 % 91 % 55 % k35-44 -45 % -18 % -16 % 9 % 1 % 2 % 94 % 95 % 54 % k45-49 -45 % -18 % -16 % 9 % 1 % 2 % 94 % 95 % 54 % k50-54 -67 % -51 % 25 % 65 % 53 % 30 % 92 % 94 % 54 % k55-59 -67 % -51 % 25 % 65 % 53 % 30 % 92 % 94 % 54 % k60-66 -62 % -44 % 48 % 85 % 63 % 29 % 87 % 89 % 52 % k67-69 -59 % -32 % 92 % 184 % 128 % 26 % 75 % 78 % 46 % k70-89 -59 % -32 % 92 % 184 % 128 % 26 % 75 % 78 % 46 % i alt - kvinner -49 % -12 % 16 % 42 % 23 % 13 % 79 % 88 % 46 % m13-15 8 % 7 % - - - 7 % 0 % 89 % 0 % m16-17 8 % 7 % - - - 7 % 0 % 89 % 0 % m18-19 -7 % 12 % 5 % 20 % 19 % 14 % 64 % 87 % 32 % m20-24 -11 % 13 % 5 % 30 % 21 % 19 % 84 % 84 % 38 % m25-34 -27 % 10 % -23 % 4 % -6 % -3 % 92 % 89 % 56 % m35-44 -26 % 16 % -21 % 4 % -4 % -1 % 96 % 94 % 58 % m45-49 -26 % 16 % -21 % 4 % -4 % -1 % 96 % 94 % 58 % m50-54 -34 % -3 % 6 % 39 % 29 % 30 % 96 % 95 % 56 % m55-59 -34 % -3 % 6 % 39 % 29 % 30 % 96 % 95 % 56 % m60-66 -26 % 7 % 14 % 48 % 33 % 34 % 93 % 92 % 55 % m67-69 -21 % 18 % 36 % 84 % 55 % 46 % 82 % 83 % 54 % m70-89 -21 % 18 % 36 % 84 % 55 % 46 % 82 % 83 % 54 % i alt - menn -19 % 9 % -5 % 26 % 13 % 15 % 83 % 90 % 50 % i alt -38 % -4 % 6 % 33 % 18 % 14 % 81 % 89 % 48 %

Prognoser for økning i antall personer som tilhører bilhushold, dekomponert på kohorteffekter, effekter av inntektsendringer, effekter av endringer i befolkningstetthet og effekter av endringer i demografi. Hele landet. Alle familietyper (bef. vekst = 14 %).

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

2001 BHH 2010 BHH 2020 BHH

basisprognose Bare kohort Kohort & inntekt Kohort & befolkningstetthet Kohort & demografi

Prognoser for økning i antall personer som tilhører bilhushold, dekomponert på kohorteffekter, effekter av inntektsendringer, effekter av endringer i befolkningstetthet og effekter av endringer i demografi. Hele landet. Enslige (vekst = 17 %).

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

2001 BHH 2010 BHH 2020 BHH

basisprognose Bare kohort Kohort & inntekt Kohort & befolkningstetthet Kohort & demografi

Prognoser for økning i antall personer som tilhører bilhushold, dekomponert på kohorteffekter, effekter av inntektsendringer, effekter av endringer i befolkningstetthet og effekter av endringer i demografi. Hele landet. Aleneforsørgere (vekst = 5 %).

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

2001 BHH 2010 BHH 2020 BHH

basisprognose Bare kohort Kohort & inntekt Kohort & befolkningstetthet Kohort & demografi

Prognoser for økning i antall personer som tilhører bilhushold, dekomponert på kohorteffekter, effekter av inntektsendringer, effekter av endringer i befolkningstetthet og effekter av endringer i demografi. Hele landet. Par med barn (vekst = 3%).

-5 %

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

2001 BHH 2010 BHH 2020 BHH

basisprognose Bare kohort Kohort & inntekt Kohort & befolkningstetthet Kohort & demografi

Hovedkonklusjoner del 2

Modellsystemets resultater er naturligvis vanskelig å verifisere, og det er heller ikke lett å sammenlikne med de historiske data i del 1

Resultatene er kritisk avhengig av befolkningsfremskrivningene og fordelingen av disse i fremtidige husholdskategorier

Vekst i husholdstypen aleneforsørgere på 97 % fra 1980 til 2001 I modellprognosene benyttes en ”forutsatt” befolkningsvekst fra 2001 til

2020 på 5 % i denne husholdstypen At inntektseffekten er minst når det gjelder endringene i førerkortinnehavet,

og klart størst når det gjelder endringene i full biltilgang, virker rimelig Modellen gir noe større effekter både når det gjelder utvikling i

førerkortinnehav, delvis og full biltilgang i storbyene, enn ellers i landet. Skyldes delvis at mekanismene i modellen er slik at markedsandelene i

utgangspunktet er avgjørende for størrelsene på effektene av en endring (lav markedsandel gir større prosentvis endring)

og delvis at de dempende faktorene som er lagt inn i storbyene (knyttet til inntekt og befolkningstetthet) ikke fult ut motvirker dette

Det er klart et potensial for å gjøre modellsystemet bedre, men det er her også et spørsmål eventuelle prognoser for fremtidig husholdsstruktur vil bli noe særlig mer presise enn dagens befolkningsfremskrivninger.