innsikt

30 innsikt DESEMBER 2010

innsikt

31DESEMBER 2010 innsikt

nordområdene

Ismålinger En forsker foretar iskjerneboring på Svalbard. Prøvene sier mye om endringer i

klima og avslører også forurensing. Foto: FRAMSENTERET

Mer miljøvennlig. Siden nordområdene fikk sin egen strategi for fire år siden, har mye skjedd med det nordligste politikkområdet. En av de mest merkbare forandringene er det nye grønnskjæret, som farger de tradisjonelle politiske skillelin-jene i nord.

Algene i Barentshavet er med på å sette farge på den nye politikken. Et av de nye klimamålene i nordområdestrategien er nettopp å utrede potensialet for bioenergi basert på marine alger. Algesatsingen i nord reflekterer en tendens: Nordområ-dene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Det gjør underverker for nordlig klimaforskning.

Nye linjer. Hovedlinjene i den rødgrønne regjeringens nordom-rådestrategi handlet i begynnelsen mest om regional sikkerhet og samarbeid. I !or kom trinn to i strategien, med rapporten «Nye byggesteiner i nord». Der rykket klimaforskningen fra mange av de tradisjonelle satsingsområdene. Målet er at Norge skal være ledende innen klimaforskning i polare strøk. Det virker unektelig ambisiøst, når andre, store polarnasjoner også søker høy forskningsstatus i Arktis. Miljø- og utviklingsminis-ter Erik Solheim holder likevel fast på Norges fortre"elighet som nordlig forskningsnasjon.

«Vi må rendyrke forskning som har global betydning. På klima er vi i teten forskningsmessig. Men det er selvsagt veldig viktig å samarbeide med andre ledende nasjoner på området, som USA og Russland», sier Solheim.

Hvordan kom klimaforskningen så høyt opp på priori-teringslisten i nordområdepolitikken?

«Nordområdene er et av de synligste stedene i verden for klimaendringer, for der ser man den drastiske reduksjonene i Nordpol-isen», sier Solheim. Han understre-ker at det er stor internasjonal interesse for akkurat dette forskningsområdet nå. En annen del av forklaringen er den økonomiske.

«På grunn av klimaendringene skjer det store forandringer, som gjør at det kan bli åpnet for skipstrafikk og andre former for økonomisk aktivitet i nordområdene», sier Solheim, og sikter til en forventet isfri nordøstpassasje fra Europa til Nord-Asia.

«Det er nå også mulig å lete etter olje på en annen måte enn før. Vi vil bygge opp Tromsø og Svalbard som sentra i denne forskningen, og særlig vil vi bygge opp det nye Framsenteret.»

Flere forskningssentra. Tilsammen foreslår Regjeringen å heve bevilgningene til nordområdeposten med 168 millioner kroner til neste år. Klimaforskningen vil få mer å rutte med som følge av dette. For eksempel blir det nye Framsenteret i Tromsø bevilget 50 millioner kroner til neste år, en økning på 20 millio-ner fra i år. På dette nordområdesenteret for klima- og miljø-forskning, er 19 institusjoner og ca. 300 forskere samlet.

Framsenteret er bare siste tilskudd på en lengre liste med forskningsinstitusjoner og større klimaprosjekter som er blitt realisert de siste årene. Blant disse er et nytt kompetansesenter for is og klima, med det passende navnet ICE, som også er på plass i Tromsø, og et arktisk jordobservasjonssenter, kalt SIOS, som er under planlegging på Svalbard.

Klimastrategien i nord.WENCHE GERHARDSEN Frilansjournalist

Norges forsknings-råd regner med at det ble brukt 2,719 mil-liarder kroner på nordområdeforskning i 2009. Pengene kom fra stat, næringsliv og utlandet. Halv-parten av disse midlene havnet i Nord-Norge, for det meste innenfor fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi.

CO2-fritt samfunn. På det relativt nye Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) sitter geolog Snorre Olaussen. Han og kollegaene har boret et 1000 meter dypt hull ned gjennom stein og permafrost, for å finne ut av hvordan Longyearbyen kan bli et tilnærmet CO2-fritt samfunn.

«Den vakre tanken er at vi kan ta ut kull og gjøre den om til strøm, og så rense CO2 og sende det tilbake ned i bakken, innenfor en radius på 5 km, så det blir en lukket loop. Da får vi minst mulig CO2-utslipp. Vi vil demonstrere at vi kan ta vare på alt her oppe og gjøre vår innvirkning minst mulig», forklarer Olaussen.

Fire brønner på så lite som 24 mm i diameter var alt som skulle til for at forskerne kom ned til et mulig passende reservoar. Enkelt forklart gjør de det samme som oljeindu-

strien gjør med skifergass, bortsett fra at de vil pumpe gassen ned istedenfor opp.

«Når undersøkelsene er ferdige, vil kraftverket til Longyearbyen måtte bygges om for å ta reser-voaret i bruk. Men da er det ikke lenger fors-

kning. Da er det industri.»

Etter forskningen. I enden av klimaforskernes mange undersøkelser ligger selvsagt mulighetene for tekniske nyvinninger og økonomisk gevinst i nordområ-dene. Forskerne studerer mer enn klimaendringene som fører til at vegetasjonen endres, isen smelter og de polare havveiene åpnes. De vurderer også mulighetene som ligger i endringene.

En isfri Nordøstpassasje vil åpne for skipstransport fra Europa via Russland til Kina og Japan, med behov for omlastingshavner. Lofoten og Svalbard har vært diskutert som norske alternativer. Olje- og gassutvin-ning i Barentshavet er mer virkelighetsnær enn noen gang, nå som delelinjestriden med Russland er blitt avklart, og Norge vet hvilken del av havbunnen som er norsk og dermed søkbar. Alternativt vil biomasse gi en stor del av fremtidens energi. Her kommer algeforsknin-gen inn igjen. Nordnorske tarearter egner seg visstnok godt til drivsto", uten at de tar over jordbruksland og kommer i konflikt med matproduksjon.

Norske forskningsmiljøer befinner seg på en strate-gisk plass i nordområdene, der de både kan forske på hvordan industrien vil kunne bremse og utnytte klodens klimatrøbbel.

Nordområdestrategien er fortsatt en økonomisk strategi fremfor noe, selv om den blir grønnere, i takt med issmeltingen, algeproduksjonen, og gresset som tar over tundraen.

Den norske nordområdepolitikken er blitt grønnere. Klimaforskning er nå en av hovedstrategiene i nord.

klima&miljø

Forskerne studerer mer enn klima-endringene som fører til at vege-tasjonen endres, isen smelter og de polare havveiene åpnes. De vurderer også mulig-hetene som ligger i endringene.

Samler forskerePå Svalbard drar forskere fra mange nasjoner nytte av at Arktis er ypperlig for klima-forskning. På UNIS i Longyear-byen er stu-denter og forskere fra hele verden samlet. Foto: WENCHE GERHARDSEN

Nordområde-strategien

Består av 22 tiltaks-punkter som ble o!entliggjort i desem-ber 2006 av Stolten-berg-regjeringen. Ett av punktene er å «utvikle miljøteknologi for og i nordområdene gjennom styrket FoU-innsats».

Baserer seg i stor grad på stortingsmel-ding 2003: 32 «Mot Nord! Utfordringer og muligheter i nordom-rådene».

Nordområdene defineres gjerne til å være hele det sir-kumpolare Arktis, inkludert de tre nord-ligste norske fylkene, Barentsregionen og Barentshavområdet.

I statsbudsjettet for 2011 legger regjerin-gen opp til å bruke totalt 1,2 milliarder kroner på nordom-rådetiltak. Det er en økning på 168 millioner kroner fra i "or.

Neste år vil regjerin-gen også legge frem en stortingsmelding om nordområdepolitikken.

Kilder: Norges fors-kningsråd, www.nord-områdeportalen.no, UNIS, Framsenteret, rapportene «Nye bygge-steiner i nord» og «Nord-områdesatsingen status oktober 2010».

fakta