innsikt

48 innsikt MAI 2010

innsikt

49MAI 2010 innsikt

mat

klima&miljø

Skjønnheten og udyret ligger side om side

i frukt og grøntdisken, men skallet bedrar. Poteten inneholder mer sprøytemiddelrester enn forskere tidligere trodde, i følge en nyere under-

søkelse ved Fødevarestyrelsen i Danmark (tilsvarer Mattilsynet i Norge). Undersøkelsen plasserer potet høyt opp på listen over matvarer som inneholder giftsto!er. I løpet av en dag får danskene i seg 5 mikrogram sprøytemidler hvis de spiser konvensjonell potet til middag. Epler gir til sammenlikning 28 mikrogram. De økologiske nypotetene blir mindre enn konvensjonelle poteter, og begynner fortere å spire, blant annet fordi de ikke får tilsatt sprøytemidler i produksjonen.

Paprika Oikos advarer mot konvensjonell paprika, fordi den er en av grønnsakene som utsettes for veldig mye sprøytemiddel, som trenger inn i planten. Litt vanskelig å skrelle en paprika, så kanskje man burde gå for den økologiske, og bli mindre opptatt av utseende?

,,Det hjelper ikke å børste skallet godt. Appelsin- skall må ikke brukes i maten.

Litt gift her og litt gift der. ”I den økologiske produksjonen lar man plantene vokse i et mest mulig naturlig miljø uten sprøytemiddel, som har en slem evne til å følge matvarene, eller kunstgjødsel, som fremmer vekst og kan gå utover smak,” forklarer Reidar Andestad, daglig leder av Oikos, fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk.

I økologisk landbruk er alle kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel forbudt. Resultatet av økologisk produk-sjon er altså minimalt med giftsto!er og bedre smak. Det flekkete eplet frister likevel ikke, fordi den er stygg og lite innbydende. Og vi tåler da fint de små mengdene giftstof-fer som henger igjen i det fristende eplet, gjør vi ikke?

I 2008 fant Mattilsynet rester av giftsto!er i form av 94 ulike plantevernmidler i halvparten av stikkprøvene som ble tatt av frisk frukt og grønnsaker på det norske marke-det. Under en prosent av disse overskred grenseverdiene for helseskadelig mengde kjemikalier. Men det er ikke dermed sagt at restene av plantevernmiddel som vi får i oss er ufarlig.

De uheldige konsekvensene kommer når vi kombinerer mange nok av de lovlige sto!ene, mener danske forskere. Såkalte coctaile!ekter kan i verste fall utgjøre en helsefare. Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet har gjennom forsøk på rotter kommet frem til at mannlig kjønnsutvikling kan svekkes når vanlige kjemikalier, som sprøytemiddelrester, virker sammen. En rekke kjemiske sto!er som finnes i sprøytemidler er derfor farligere for kjønnsutviklingen enn det myndighetene antar, konklu-derer instituttet.

”EUs kjemikalielovgivning tar i dag kun høyde for ett sto! av gangen. Men det er ikke godt nok. Vi skal vise at vi påtar oss ansvar for å beskytte våre befolkninger - ikke minst våre barn - også langt inn i fremtiden,” sa Dan-marks forrige miljøminister Troels Lund Poulsen til den danske avisen Berlingske Tidende i januar. Han hadde da fått sine ministerkolleger i EU til å ta de danske fors-kningsresultatene på alvor.

EU-kommisjonen jobber nå med et forslag til felles lovgivning mot coctaile!ekter av kjemikalier, som EUs gjeldende kjemikalielovgivning ikke tar høyde for. Det meste av frukten og grønnsakene på det norske markedet kommer fra EU.

WENCHE GERHARDSEN Frilansjournalist

Advarer mot paprika. «Hvis du ikke har økologisk frukt, børst skallet godt», står det i en god oppskrift på sitrussyl-tetøy. Hvorfor må vi børste godt?

”Det hjelper ikke å børste skallet godt. Appelsinskall må ikke brukes i maten,” understreker Reidar Andestad.

Som promotør av økologisk kosthold vil han gi oss noe å tygge på mens vi dytter vognen rundt fruktdisken.

”Mye av sprøytemidlene er soppdrepende middel, som skal hindre at det danner seg sopp på overflaten, fordi det ikke ser bra ut. Derfor ligger det ekstra mye sprøytemidler i skall, og de trenger lett inn i frukten.”

Andestad gir seg ikke med å rette pekefingeren mot sitrusfrukter.

”Vi har også advart mot paprika, som er en av grønnsa-kene som utsettes for veldig mye sprøytemiddel, som trenger inn i planten. En fersk undersøkelse fra det danske mattilsynet viser også at potet er en grønn-sak som gjør at vi får i oss mer restsprøytemiddel enn vi tidligere trodde.”

Kjenn din Ø. Mattilsynet har utarbeidet en liste over alle tilsetningssto!er og behandlingsmetoder som er tillatt for frukt, bær og grønt. Det er mye som ikke står på denne listen, som like fullt tilsettes frukt og grønnsaker i Europa og andre deler av verden. Dette må importørene selv passe på at ikke er tilfelle med varene de kjøper inn.

Organisasjonen Debio kontrollerer også økologisk mat som havner på det norske markedet.

Økomat er lett gjenkjennelig i butikkhyllene fordi den er merket med Debios Ø-merke. 1 juli innfører EU et nytt øko-merke, som innen utgangen av 2011 skal bli klistret på all økologisk mat som kommer fra unionen. Hva fortel-ler egentlig denne merkingen oss?

”Merket viser at produktet er produsert og kontrollert etter et økologisk regelverk. 90 prosent av forbrukerne bruker ø-merket til å navigere etter i butikkhyllene.,” forteller Gjermund Stormoen, daglig leder av Debio.

I følge Økobarometeret, som foretar årlige spørreunder-søkelser om forbrukernes handlevaner, er kunder av økomat opptatt av sunn mat, mindre gift i maten, bedre smak på maten og hensyn til dyrevelferd og miljø.

Kanskje får et grønt klistremerke nå flere til å tåle noen skjønnhetsflekker på eplet?

Vi spiser som kjent med øynene. En tur i fruktdisken ender ofte med

en ekstra kilo epler eller bananer, som ikke sto på handlelappen.

Røde, skinnende epler frister med sødme, sunnhet og god samvittighet.

De ligger side om side med sine flekkete, mattere og dyrere økologiske alternativer.

Hvilket eple ville du valgt?

Epler vokses for å skinne. Voksen går ikke av ved skylling i vann, men skal ikke være skadelig. Bisvoks (E901), Kandelillavoks (E902) og Shellak (E204) brukes mye, spesielt på epler fra USA. Norske epler vokses ikke. Epler lagres også ofte i CA-lager (kontrollert atmosfære)

eller Ultra Low Oxygen-lager. Som navnene tilsier blir luften her inne tappet for oksygen (det er vanlig med luft som kun har 2% O), og heller tilført nitrogen og CO2. Slik legges frukten i dvale. Og slik kan de «friske» eplene vi kjøper i butikken faktisk være et helt år gamle. Metoden

brukes ikke på norske epler, men i Europa lagres både konvensjonelle og økologiske epler og annen frukt og bær slik.

Øko-merkerDebios og EUs nye

merke skal gjøre økologisk mat bedre

gjenkjennelig i butikkene.

innsikt

50 innsikt

fakta

klima&miljømat

,,Sitrus inneholder høye konsentrasjoner av sprøytesto!er som ikke er bra å spise. Eksperter fraråder på det sterkeste bruk av sitron- og limeskrell fra konvensjonell frukt i matlaging på grunn av giftsto!ene i skallet. Det hjelper ikke engang å vaske med grønnsåpe. Sitrus vokses også, i likhet med epler, for å få et bedre utseende uten sopp. Skal du lage sitronpai eller en dry martini med sitronrasp, så bruk økologisk frukt.

Er økologisk frukt og grønnsaker sunnere? Det er gjort få vitenskapelige undersø-kelser på om - og hvor mye - sunnere økomaten virkelig er. Professor Gerd Holmboe-Ottesen ved Universitetet i Oslo mener at det kan dokumenteres at økomat inneholder flere plantesto!er som er dokumentert å ha helse-messige e!ekter på dyr og på humane celler, men det er behov for mer forskning på mennesker. Her er hennes hovedpoenger:- Ernæringsmessig er det mer vitamin C i økologisk frukt og grønt, men mindre vitamin A.- Det er mindre vann, og dermed høyere næringstetthet, i økologiske planter.- Økologiske planter har 10-50 prosent høyere innhold av sekundære metabolitter eller fytokjemikalier, deriblant antioksidanter. Disse er sto!skifteprodukter i plantene, som er en del av deres immunsystem. Planter kan klare seg uten disse eller produserer mindre av dem hvis de blir dyrket i beskyttede omgivelser, slik konvensjonelle planter ofte blir. Sto!ene antas å ha en forebyggende e!ekt på mange kroniske sykdommer som kreft, hjerte-og karsykdommer og diabetes. Eksempel på fytokjemikalier er carotenoider i gulrøtter og tomater, og glutation i grønne bladgrønnsaker.- Krefthemmende sto!er er påvist i økologiske grønnsaker. Falcarinol er et naturlig plantevernmiddel i gulrøtter. Det beskytter mot soppangrep og er giftig i høy konsentrasjon. Forsøk viser at gulrotsaft hemmer kreftceller hos mus, og at denne e!ekten ikke kommer fra vitamin A, som det er mye av i gulrøtter, men fra Falcarinol. Til produk-sjon av konvensjonelle gulrøtter brukes kunstige plantevernmidler, som reduserer Falcarinolinnholdet.- En studie av rotter i Danmark viser at økologisk kosthold gjennom hele livet ga rottene mindre fettvev, høyere innhold av antisto! og vitamin E i blodet, og et mer aktivt liv.- Danske forskere har også studert mennes-ker for å finne lignende forskjeller. To grupper ble gitt 100 prosent økologisk og konvensjo-nelt kosthold over tid. Resultatet viste at øko-gruppen hadde et høyere innhold flavo-noider, kreftforebyggende antioksidanter, i urinen.- Ingen rester av plantevernmidler i øko-kosthold; dette gjør den sunnere.- Indirekte e!ekter av øko-grønt er mindre forurensing av naturmiljøet og lavere energi-forbruk ved produksjon. Det er sunnere for omverdenen.

Agurk Sprøytemidler i skallet dreper sopp, som lett sprer seg på økologisk agurk. Skallet holder seg pent og grønt, men giftsto!ene er ikke bra å spise. Dersom man foretrekker den pene agurken bør den skrel-les, er rådet fra øko-ekspertene.

Økologisk mat- Økologisk mat er produ-sert uten bruk av kunst-gjødsel og kjemiske, syntetiske plantevernmid-ler. Genmodifiserte varer er ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt å tilsette kun-stige fargesto!er, og det kan bare brukes definerte, naturlige konserverings-midler.- Interessen for økologisk mat har vært liten i Norge sammenlignet med andre

europeiske land fordi forbrukerne mener at norsk mat er trygg og sunn nok. Matprodusentene har vært lite interessert i å markedsføre økologiske alternativer.- Regjeringen vil øke interessen, og utvide jordbruksareal avsatt til økologisk landbruk. Målet er at 15 prosent av samlet jordbruksareal og 15 prosent av det totale matforbruket skal være

økologisk innen 2015. I dag er det økologiske arealet snaut 6 prosent, og omset-ningen på økologisk mat utgjør mindre enn en prosent av matomsetnin-gen i Norge.- Økologisk jordbruk bruker plantearter som har et godt utviklet immunsys-tem. Konvensjonelt jord-bruk satser på plantearter som gir maksimalt avlings-volum, bra utseende og lang holdbarhet.

Det er mindre vann, og dermed høyere nærings-tetthet, i økologiske planter.

MAI 2010