Nr. 5

Juni 2006 • www.nslf.no

Tema: Endringsledelse, side 6

BIs programmer er kjennetegnet ved at de er forskningsbaserte, praksis- og problemorienterte og at de har klart et internasjonalt perspektiv.

Programmene er modulbaserte og tas enkeltvis. Til sammen inngår de i enMaster of Management grad, spesielt innrettet mot skoleledelse.Gjennomføringen av hvert program er lagt opp som 5 – 6 intensive samlinger og arbeid mellom samlingene på nett og i prosjektgrupper.

For mer informasjon se www.bi.no/offentligsektor eller kontakt Morten Fjeldstad, tlf. 46 41 00 93, e-post: offentlig@bi.no

GJØR NOE MED AMBISJONENE DINE

BI har sammen med Oslo kommune ogRogaland fylkeskommune utviklet etfullt mastergradsprogram for skole-ledere som nå settes opp for sjette gang

BIs KUNNSKAPSLØFTE:Vi utdanner skoleledere • som forstår samfunnets krav og som

ser nye løsningsmuligheter• som har forutsetninger for å ta

ansvar på vegne av sin egen skole ogsom kan utvikle skolen videre

• som får utvidet sin egen kapasitet ogsin egen kompetanse som ledere

Modulbaserte masterprogrammer for skoleledere- i kombinasjon med full jobb

Så var hovedtariffoppgjøret og mekling over for dennegang. Resultatet er ikke endelig før protokoller er under-tegnet, og det vil ikke skje før etter at forslaget har vært utetil uravstemning i de organisasjoner som har vedtatt slikbehandling. Sentralstyret ble umiddelbart etter at meklings-mannens skisse forelå, kontaktet av forhandlingsdelegasjoneni NSLF for å gi råd om videre behandling. Sentral-styret vedtok da å anbefale den skisse til løsningsom var lagt frem av meklingsmannen, og det vilderfor ikke bli gjennomført uravstemning.

Meklingsresultatet foreslår en pott på 1,4 % avsatt til lokale forhandlinger, noe vi ansersom bra. Rammen på oppgjøret ble 3,92 %; dette bør være førende for øvrige lokaleforhandlinger for våre medlemmer plassert i kapittel 3 og 5. Det blir viktig for fylkeslageneå sikre gode prosesser lokalt slik at alle våre medlemmer sikres god lønnsutviklinguavhengig av hvilket kapittel de er plassert i. Å sikre de gode prosessene lokalt krever goderutiner og god kompetanse hos våre tillitsvalgte. Dette er en av de store utfordringer for-bundet nå står overfor.

I de siste ukene før vi tar sommerferie er det dette vi sentralt tar fatt på. På bakgrunn avtidligere erfaringer og tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, ikke minst på seminaret i mai, vilvi utvikle kurs i lokale forhandlinger. Rett over sommerferien starter vi så gjennomføringav kursene ulike steder i landet. Vi oppfordrer fylkeslagene til å sende mange medlemmerpå kurset. Jo flere dyktige forhandlere vi har lokalt, dess bedre forhandlinger og resultatkan vi oppnå for våre medlemmer.

Et hovedtariffoppgjør er svært viktig fordi her legges rammene for utvikling av lønns- ogarbeidsvilkårene for våre medlemmer. Det er en primæroppgave for NSLF å ivareta detteområdet. Men av vårt måldokument følger at forbundet også skal engasjere seg på ulikeområder som er viktige for norsk skole. Elevvurdering er ett av områdene som står høytoppe på dagsorden. Videreutvikling av nasjonale prøver og utvikling av kartleggingsprøverpå ulike trinn står sentralt i dette arbeidet. Som kjent har departementet bestemt atnasjonale prøver skal gjennomføres for 5. og 8. trinn høsten 2007. I nærmeste fremtid vilulike forhold omkring de nasjonale prøver/kartleggingsprøver utredes og et felles ramme-verk skal fastsettes for å etablere et felles grunnlag for utforming, gjennomføring, rappor-tering og bruk av prøvene. NSLF har fremholdt at prøvene må utformes og kunne gjen-nomføres på en langt enklere og mindre tid- og ressurskrevende måte enn tidligere. Ikkeminst mener vi at skolenes ledelse må sikres at informasjon og veiledning angående gjen-nomføring og videre bruk av prøvene må være enhetlig, klar og enkel å følge opp og sikreat den når målsetting om bedre oppfølging og mer tilpasset undervisningsopplegg for denenkelte elev.

Men viktigst nettopp nå: en riktig god sommer til alle medlemmer og tillitsvalgte!

■ 4 Redaktørens tastetrykk

■ 4 Nye medier – nyeutfordringer

■ 6 Endringsledelse

■ 8 Læring i det daglige – ogfor lærerne?

■10 Utdanningsspeilet 2005

■12 Etter et tariffoppgjør

■14 Utdanningsledelse

■17 Spørrespalten

■18 Skolen i møte med sjeldnesykdommer

■20 Tegneserie

■20 Lokale løsninger i Skole-Norge

■21 På forbundssiden

■23 Innmeldingsskjema

■24 Hvem er hvem i NSLF?

Forside:(foto: T. Smedstad)

I N N H O L D

SkolelederenNr. 5 – 2006 – 21. årgang

Utgiver:Norsk SkolelederforbundLakkegata 21, 0187 OsloTlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10E-post: nslf@nslf.no www.nslf.no

Norsk Skolelederforbund er medlem av YrkesorganisasjonenesSentralforbund.

Ansvarlig redaktør:Tormod Smedstadtlf. 24 10 19 16E-post: tsm@nslf.no

Sats og trykk:Merkur-Trykk ASTlf: 23 33 92 00

Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks

ISSN 082-2062.

Signerte artikler avspeiler ikke nød-vendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning.

Annonser:Lars-Kristian BergBrugata 14, 6. etg – 0186 OsloTlf: 22 17 35 23 – Fax: 23 16 34 31e-post: lars-kristian.berg@c2i.net

Utgivelsesplan 2006:nr materialfrist utgivelse

6 11.08.06 25.08.06

7 11.09.06 22.09.06

8 06.10.06 19.10.06

9 01.11.06 15.11.06

10 01.12.06 15.12.06

Skole LEDEREN

Hvor mye har en trener å si for lagets prestasjoner i fotball? Når Rosen-borg holdt seg 13 sesonger på toppen av tippeligaen, må treneren i allefall være veldig god til å motivere og inspirere. Spillerne er uten tvilgode, men er de sultne nok til å ofre det som skal til for å oppnå enda enærerik sesong? God ledelse er et avgjørende moment for å få fram denrette innstillingen, den rette lagfølelsen og den rette taktikken. Myesitter mellom øra, har vi hørt. Men så var det de berømte marginene. Ogprimadonna-nykkene? Motgang gjør folk usikre. Ledelse i motgang ermye verre – ikke noe trylleformular kan snu trenden! Det å plukke frahverandre alle faktorer og forklare hva som egentlig skjer, er ikke lett.

Det ligger vel en analogi til skolen i dette. Undersøkelser viser at”coachen” eller ledergruppa har stor innflytelse på skolens resultat.Anerkjente skoler – med eller uten myndighetenes demonstrasjonsskole-godkjenningsstempel – vil ofte ha ei energisk og godt fungerende leder-gruppe. Men det er klart skolen også må ha folk på banen som fungerer ibåde bakrom og som møtende spisser. Som behersker samspillet og kanutnytte sitt potensiale og sin spisskompetanse. Ikke for mange keepere,kanskje? Å lykkes gir en god følelse og utvikler en stolthet i skole-kulturen. Mange kommer på besøk og ledelse og personale reiser rundtpå seminarer og konferanser og forteller om de vellykkede prosesser dehar vært i gjennom. Men: en skole som oppnår prestisje og goderesultater må også være på vakt. De må ha en strategi for hvordan deskal unngå å slå seg til ro med at ”vi er gode og har fått anerkjennelse”.Både tid og krefter går med til informasjonsarbeid og demonstrasjonoverfor andre. Det kan gå på bekostning av en videre styrking av denindre kulturen og utviklingen – og en kan rase nedover i divisjonen vedneste korsvei … Men for all del, det er ingen vits å slå et slag for at en forsikkerhets skyld bør ligge midt på treet.

I en artikkel i dette bladet, som er sakset fra Utdanningsspeilet, er detreferert at lærere i grunnskolen deltar mer i opplæringsaktiviteter enn iarbeidslivet generelt. Lærerne beskrives som en usedvanlig kunnskaps-hungrig arbeidsgruppe. Deltakelsen i formell videreutdanning har økt desiste årene. Det er riktignok store forskjeller mellom de ulike skoler ogmellom lærerne, men generelt skulle dette borge for gode utviklings-muligheter. Det å finne skolens flytsone – hvilke utviklingsmuligheter denenkelte skole har uten at den forstrekker seg – fordrer et kompetentlederblikk og et godt samarbeide.

Håper Skolelederens lesere får en riktig fin og avslappende sommer ogstiller friske og opplagte til nok et løft neste skoleår!

4 Skole lederen • 5-06

Flytsonen

Innføringen av nye medier iskolen er et hyperaktuelttema i utdanningsNorge,og applauderes av forskere,faglærere og foreldre. Mennår historiebøker erstattesmed internett og notisermed sms – byr det også påutfordringer og problemer.Disse ble satt på dagsordenunder årets NKUL (Norskkonferanse om utdanningog læring) i Trondheim.

Tekst og foto: Christel Vindenes

Bruk av internett og andre nye medierhar først og fremst flest positive konse-kvenser for de unge: De opplever nettetsom en sosial møteplass og som en kildetil informasjon og samhandling, og dekan øke sine dataferdigheter.

Problemene er samtidig flere og reelle.7. mai 2005 hadde Dagbladets Magasinen sak som fikk stor oppmerksomhet.Under overskriften: ”Denne mannentrodde han skulle møte ei jente på 13 årfor å ha sex. I stedet traff han Magasinetsjournalist” – avslørte en journalist hvor-dan voksne mennesker i Norge brukerbarnekanaler på nettet som sexmarked.Vedkommende avdekket hvordan mennbruker chattetjenester for å gjøre seg tilvenn med barn og deretter be om msn-adresse. Dette skjer heldigvis de færreste.Like fullt er det dessverre et slåendeeksempel på hvorfor det er nødvendig åøke kunnskap om trygg bruk av Inter-nett hos foreldre, lærere og viktigst – hosbarna selv.

Paradoks I SAFT (Safety, awareness, facts andtools) sin nylig publiserte ”Foreldreun-dersøkelsen 2006” oppgir 93 % av despurte foreldrene at de kjenner godt til

Nye meNye me

barnas internettbruk. Det synes imidler-tid å være et stort avvik mellom hvordanforeldre og barn opplever virkeligheten.Barn og unge gir fra seg mer personliginformasjon enn foreldre ville gitt demtillatelse til, besøker oftere porno-grafiske, voldelige og hatefulle websiderenn det foreldrene tror, chatter mer ennforeldrene tror, har dobbelt så mange e-postkontoer som det foreldre tror ogmøter oftere fremmede via internett enhva foreldre tror.

I den samme undersøkelsen sier 60 %av foreldrene at de selv trenger merinformasjon om trygg bruk av internett– og over 30 % av disse ville ha fore-trukket denne informasjonen online.Behovet for nettvett synes dermedprekær hos både foreldre og barn.

Lov og Vett for lærereUtdanningsdirektoratet lanserer dennevåren, under skolenettet, online-ressur-sen Lov og vett. Sammen med Barne-vakten, Datatilsynet, SAFT og andreonline-ressurser tilbyr Lov og Vett res-surser og informasjon som skal tryggenettbruk. Skolenettets tjeneste har imid-lertid lærere og skoleledere som sinprimære målgruppe. Hensikten er åstyrke lærerens kompetanse på disseområdene, slik at det kommer elevene tilgode. Hovedformålet er å lære barn ogunge å beskytte seg selv på internett,ikke å hindre eller begrense tilgang.

Personvern primærtUtdanningsdirektoratets web-ressurstilbyr imidlertid noe nytt: En samletstrukturert oversikt over aktuell lovgiv-ing i forbindelse med personvern ogopphavsrett og et særlig fokus på etiskeutfordringer i forbindelse med skolensbruk av nye digitale medier. I følge Lovog Vetts redaktør Sigurd Alnæs er det istor grad mangelen på denne typekunnskap som gjør ferden på internettfarlig for de unge.

Digitale fotsporDet er innlysende at barn bør beskyttesmot å bli vitne til pornografi, grov voldog andre typer støtende innhold. Alnæsmener det er like viktig å lære barn og

unge å bli gode kildekritikere og å verneom sine personopplysninger. På inter-nett tilbys et stadig økende antall nett-steder med ulike tjenester for barn ogunge. Det kan være spill, chat, under-holdning, salg av varer og tjenester ogannet. Stadig oftere må brukerne reg-istrere personopplysninger for å få til-gang til disse.

Når man beveger seg ut på nettet,beveger man seg samtidig i et landskaphvor hvert skritt du tar blir sjekket oglagret et sted. Det er derfor viktig å vitenoe om dette, slik at man hele tiden erklar over hvilke digitale fotspor man set-ter, enten det er opplysninger om beveg-elser eller mer inngående informasjonom vaner og økonomi. Barn må fåinnsikt i hvilke konsekvenser det kan fådersom de legger igjen opplysninger omseg selv på nettet: At opplysningene kanmisbrukes og utnyttes.

Bevisstgjøre barn– Det handler om å skape filtre i barnashoder – som skal hjelpe dem å navigereseg sikkert på verdenswebben, sierAlnæs. Slik at barna selv kan avslørenettsteder med dårlige intensjoner: somfor eksempel fremmer rasisme, mobbingog hat, nettsider med store og små fak-tafeil, markedsføring med negativeverdier og slik at de selv kan beskytte segmot å bli utnyttet av andre menneskereller for kommersielle hensikter av kom-mersielle aktører.

– Mange synes det er greit å kopiere etbilde eller dataprogram – eller laste nedmusikk og film ulovlig. På nett er detliksom ingen som merker noen ting. Vihar en stor jobb å gjøre med å lære deunge å forstå at de samme reglenegjelder på nett som i det virkelige livet,påpeker redaktøren.

Digital kompetanse på dags-orden – Problemet er at den digitale kom-petansen til nå ikke har vært prioritert iopplæringa. Skolefagene har vært vik-tigst. Nå snakker vi om digital kom-petanse som like viktig som lesing, skriv-ing og regning. Digital kompetanse måikke bare bli ferdigheter i hvordan vi skal

bruke tekstbehandling, nettlesere, e-post, regneark og pedagogiske lærepro-grammer.

Digital kompetanse handler også omferdigheter og kunnskaper knyttet tilpersonvern, opphavsrett, kildekritikk,nettvett, sikker bruk, uønsket innholdmm.

Her har vi en stor utfordring i å sikreat læreren er kunnskapsrik og trygg ogkan hjelpe eleven i sin utvikling.

– Jeg tror nok den største utfordrin-gen er kunnskap, bevisstgjøring og hold-ningsskaping. Særlig hos elevene. Eleverer raske og uredde. – Den voksnes rollemå ikke få preg av pekefinger og truslerom alle farer som lurer. Vi må stimuleretil egen refleksjon hos elevene, oppford-rer han.

I SAFTs foreldre-undersøkelse menerhele 86 % det er meget viktig at det erskolens ansvar å gi barna opplæring itrygg bruk av internett. – Det kan bli ensovepute for foreldre. Det er ikke gitt atskolen stiller med best kompetanse pådette området, sier Alnæs. En åpen dia-log mellom skole og hjem bør munne uti en felles strategi. Han mener resultatetblir best dersom foreldre og lærere arbei-der sammen, og svarer med å tilbykonkrete undervisningsopplegg og infor-masjonspakke til begge gruppene. ■

Skole lederen • 5-06 5

dier - nye utfordringerdier - nye utfordringer

Redaktør Sigurd Alnæs

6 Skole lederen • 5-06

Tekst og foto: Tormod Smedstad

Høyskolelektor Geir Lahnstein holdt etengasjert foredrag om endringsledelsepå NSLFs tillitsvalgtseminar i midtenav mai. Han tok utgangspunkt i at manfor ti år siden snakket om organisasjons-utvikling der man i dag bruker begrepetendringsledelse. Dette begrepsskiftetinnebærer en reell forskjell. I dag er detmer fokus på lederens ansvar – ansvarfor planlegging, gjennomføring og eval-uering av endringsprosesser.

Endring er normalitetenEndring og utvikling er likevel ikke noeman kan gjøre alene. Det er prosessersom foregår på en arena. Det kan væreet dilemma at man pålegges endrings-prosesser ”fra oven”– for eksempel fra etdepartement som vil bygge et monu-ment etter seg – endringsprosesser en ernødt til å følge. Det kan også væreuheldig at endringsprosesser skjer påløpende bånd slik at en ikke gjør seg fer-dig med en, før en begynner på enannen. Man må få tid til å se hvordanting fungerer og evaluere det man harsatt i gang.

SpenningsforholdDu skal ikke bare forholde deg lojalt tilpålegg om endringsprosesser som leder,du skal også få dine med medarbeideretil å slutte lojalt opp om prosessene. Deter krevende – også fordi endring er enkraft som mobiliserer motstand. Detkan også være en velbegrunnet mot-

stand mot endring hvis grunnlagsarbei-det er dårlig. Du utfordres hele tida pådine egne holdninger. Alt i alt må en velkunne si at det er viktigere å få folk til åjobbe sammen enn å endre på struktur.Å flytte bokser på et systemkart vil værefeil anvendt tid.

Noen kjørereglerNoen viktige kjøreregler gjelder. Hvisdet er folk som blir direkte berørt avendringsprosessen, må de ha mulighetfor å påvirke denne prosessen. Det erviktig å skape arenaer for å kvalitetssikreåpne prosesser. Dokumentasjon ogprosjektbeskrivelser er vel og bra, mendet kan være helt andre føringer i organ-isasjonen. Som leder må du sørge for atde det gjelder er samforstått og inn-forstått. Du må ha lederkompetanse ogkunne håndverket slik at du skapergode samprosesser. Du må bidra til atdet skapes en lærende organisasjongjennom god planlegging og gjennom-føring.

Gap-analyseDet er viktig å stille riktig diagnose.Hva er organisasjonens sterke og svakesider? Hva er en riktig beskrivelse av nå-situasjonen? Hvilken situasjon er denønskede? Gap-analysen blir å vurderegapet mellom nå-situasjonen og denideelle ønskede situasjonen. Det er vik-tig ikke å forstrekke seg slik at gapetblir for stort. Hvilke tiltak er nødvendigfor å komme fra den ene situasjonen tilden andre? I slike prosesser er det viktigmed prosjektkunnskap: hvordan fun-gerer en prosjekt-gruppe, hvilke verktøyskal brukes for å skape reelle prosesserslik at en kommer over i ønsketfremtidssituasjon? En må også forankreprosessene i prioriterte mål.

Strategiske planprosesserStrategiske planprosesser innebærer atman foretar både ekstern og intern

analyse. Man må forholde seg til et ram-meverk og kaste blikket fire år fram i tidut i fra dette. Hva er vår kjerne og våresatsningsområder? En må velge noe,man kan ikke være god på alt. Kanskjeen bør dele inn i bør-oppgaver, kan-oppgaver og må-oppgaver. Hva er virke-lig vesentlig? Man må kunne navigereetter stjernene og ikke fortape seg imasse detaljer. Endringsarbeidet måforankres i noe. Som regel må det væreen gjennomtenkt prosess i forkant. Deter viktig at den strategiske planpro-sessen ikke bare gjøres av ledelsen.Skolen er en kunnskapsorganisasjon, ogdet er viktig med innspill fra alleinstanser i organisasjonen. Lederen måselvfølgelig ha en viss ydmykhet for atandre i organisasjonen kan ha gode inn-spill. Man må være villig til å slippe folkfram til tross for at det smerter. Tida fårvise hva som har livets rett. Noen pro-sjekter kan man prøve ut i mindre skalaslik at man innhenter empiri.

KreativitetHvis en satser for mye på sikkerhet ogkontroll, vil det gå ut over kreativiteten.Det er viktig at planene ikke blir et måli seg selv. Lederen må sørge for å liggelitt i forkant og unngå pedanteri ogdetaljstyring. Nytenkning og kreativiteter fremmende for prosessen. Lederenmå også ha evnen til å se når nok ernok. Det er jo slik at uansett hvor myeman utreder, vil noen gjerne utredemer. Noen må bestemme når endrings-terskelen er nådd, når det er godt nok.Det handler om å utøve det gode skjøn-net. Når endringene en skal gjennom-føre ikke er reversible, når de er fagligkontroversielle og berører mange, børen ha en større beredskap og en bedreprosjektorganisering. Slike endringer erressurskrevende. Men det finnes enklereendringsprosesser der en kan gå rett tilbeslutninger etter å ha hørt synspunkter– for eksempel flytting av posthyller!

EndringsledelseEndringsledelse

info consensusSkole

- enkel vei til god informasjon!

– Noe det viktigste ved ledelse er at ting må kunne improviseres.

Skole lederen • 5-06 7

Ikke kloningHvem skal du ha med på arbeidet medendring? Du må få med folk som tenkerannerledes enn deg selv. Du kan selvføl-gelig heller ikke bestemme resultatet påforhånd, og det betyr at du som ledermå være en trygg person. Samtidig somdu tåler at andre mener noe annet enndeg selv, må du kunne fatte en beslut-ning. Lederen må være tydelig på hvahan/hun mener er viktig. Du må slippeandre til, men kan likevel ikke risikere å”bli nedstemt” av medarbeiderne i vik-tige saker. En beslutning skal likevelalltid være en reell beslutning om reellealternativer.

EndringskulturDet er viktig at en stadig arbeider medå legge til rette for en endringskultur.Det er flott hvis organisasjonen er sul-ten på å få til nye ting. Noen bedrifterhar som mål å endre minst 20 % hvertår – selv om endring ikke er nødvendig.Begrunnelsen er at man må trene til dendagen det virkelig blir nødvendig.

Endring er en kontinuerlig prosess, ogdet må derfor skapes en endringsorien-tert kultur.

Medarbeidere og mot-arbeidereTil endringsskeptikere nytter det ikke åsi: du burde ikke tenke sånn. En måheller prøve å forstå hva som gjør at folktenker sånn? Hva kan vi gjøre for at vikan løfte deg? Du må gi drahjelp til atvedkommende kan utvikle seg selv. SomLahnstein uttrykte det: Det er en leder-forsømmelse ikke å gi folk ”det lilleleggsparket”. Du har både medarbei-dere og motarbeidere. Du må likevellytte og behandle folk på en skikkeligmåte, men også skjære igjennom når deter nødvendig. En god leder er ikke alltidgodt like av alle. Det er et krav i enorganisasjon at alle må bidra løsnings-orientert. Som leder har du instruksjon-smyndighet, medarbeiderne har inn-ordningsplikt. Det skal stilles krav, mensamtidig må du medvirke til et positivtarbeidsmiljø slik at folk får smile-

rynkene oppover. Som leder må du hamed i kalkylen at det ikke er alle somoppfører seg skikkelig. Sutrepavenefinner hverandre bestandig, men det erviktig å unngå grunnleggende surhet.Du må kanskje finne en måte å fortellefolk at de ikke kan oppføre seg slik. Værpositiv og se mer framover enn bakover.

Det er også en stor utfordring å møtede som er tunge i faktisk argumen-tasjon, men ufyselige i formen, på enskikkelig måte. Lederen må være til-stede og ute ”blant folket”. Du må væreglad i medarbeiderne, og de må oppleveat du bryr deg om dem. Det er kjempe-godt forebyggende arbeid, og det måbrukes kvalitetstid til å få til dette.

Selvfølgelig kan det også være slik atlederen er problemet og den somblokkerer endring. Organisasjonen vilda ofte oppleve at de flinkeste søker segbort.

BeslutningerEtter at beslutningen er tatt, er det etnytt regime som gjelder. Da må enkreve lojalitet til beslutningen, – bordetfanger! Vær løsningsorientert, og unngåomkamper. Legg partsinnlegg bak deg.Det er mye du kan tenke, men ikke altdu kan si. Det er viktig at lederen måkunne forsvare beslutningen i etterkant– helhjertet eller halvhjertet. Enenstemmig beslutning skaper åpenbartminst problemer i etterkant. Dersom etmindretall er i mot, kan de kanskje fåanledning til å forklare sin stemmegiv-ning. Dersom det er knappest muligflertall, bør en ta nye runder. Når alleargumenter og konstruktive forslag ogforbedringer er lagt på bordet, kanlederintervensjon bli nødvendig. Det ermisforstått demokrati hvis de sammesaker kommer opp igjen og igjen. Hvisman prater og prater og ikke kommernoen vei. Da har lederen abdisert.Handlingsorientering er viktig. Menhusk at du jobber med framtid: det bliralltid annerledes enn det du tror! ■

Høyskolelektor Geir Lahnstein.

8 Skole lederen • 5-06

Artikkel: Hentet fra Utdannings-speilet 2005 og gjengitt med tillatelsefra Utdanningsdirektoratet.

Stor interesse for kompetanse-utviklingDeltakelsen i formell videreutdanninghar økt de siste årene. I 1998 deltokrundt ti prosent av lærerne i grunn-skolen og videregående opplæring iformell videreutdanning, mens dettilsvarende tallet for 2003 var rundt 16prosent. Den mest etterspurte formenfor etterutdanning blant ansatte i skolener imidlertid læring gjennom kortekurs. En langt høyere andel av lærerne igrunnskolen deltar på korte kurs ennandre yrkesgrupper.

– Lærere er en usedvanlig kunnskaps-hungrig yrkesgruppe. Få andre visersamme interesse for etterutdanning ogkurs, bekrefter Anna Hagen, forsker ved

Fafo. Hagen jobber med etter- ogvidereutdanning, kompetanseutvikling,læring og arbeidsliv og dokumentasjonav realkompetanse.

– Skolen er en interessant sektor,forskjellig fra andre deler av arbeids-livet, sier hun. Lærerne er annerledesenn andre yrkesgrupper. Samtidig er detstore forskjeller mellom ulike skoler ogmellom lærere. Selv om målene,rammebetingelsene og oppgavene iskolen er ganske like, finnes det mangeforskjellige arbeidsformer og måter åløse oppgavene på. Det gjør det spen-nende å forske på skolen som organisa-sjon og på lærerne som yrkesgruppe.

Hvert år siden 2003 har Fafo gjen-nomført undersøkelser av vilkårene forlæring blant voksne, med særlig vekt påarbeidslivet. Undersøkelsene viser atlærere deltar like mye eller mer ennandre yrkesgrupper i etter- og videreut-

danning. Men på spørsmål om deønsker mer, svarer de unisont ”Ja!”,fremholder Hagen.

Den gode lærer Et kjennetegn ved norsk skole er at deter forholdsvis små forskjeller i lærings-utbytte mellom skolene, men at det tilgjengjeld er forskjeller mellom ulikeklasser eller grupper internt på denenkelte skole. Dette fører til spørsmåletom hva det er noen lærere gjør, somandre ikke gjør. Mange forskere harforsøkt å finne ut av hva som kjenne-tegner ”den gode lærer”. Et eksempel påen slik studie er den danske professorPer Fibæk Laursens studie av ”denautentiske lærer”.

Laursen var først og fremst opptatt avå studere hvilket forhold lærerne haddetil elevene og til faget. Men han kon-kluderer med at den gode lærer også

Læring i det dagligeLæring i det daglige

Illustrasjonsfoto (Tormod Smedstad)

Deltakelsen i opplæringsaktiviteter er høyere blant lærere i grunnskolen enni arbeidslivet generelt. Likevel er det en høyere andel lærere enn andreyrkesgrupper som mener at de deltar for lite i opplæring. Lærerne er enusedvanlig kunnskapshungrig yrkesgruppe, sier forsker Anna Hagen.

Skole lederen • 5-06 9

må ha gode organisatoriske rammebe-tingelser og gode kolleger for å kunneutvikle seg som lærere – og dette er degode lærerne svært klar over.

Det betyr at det kan være mye å læreav å se nærmere på hva den enkeltelærer kan og gjør. Hva slags kompetansehar for eksempel de gode lærerne? Oghvordan blir denne kompetansen tatt ibruk i det daglige arbeidet i skolen? spørAnna Hagen.

Muligheter for hverdagslæringÅrsakene til lærernes interesse for etter-og videreutdanning kan være mange.

– Det kan selvsagt skyldes at de harhøyere motivasjon for etter- og videre-utdanning enn andre, eller at de harstørre behov. Men det kan også være atandre yrkesgrupper er mindre inter-essert i videreutdanning og kurs fordi dehar bedre muligheter til å lære det detrenger mens de er i jobb.

Her er Anna Hagen ved et av sine

sentrale poenger. – De fleste yrkesgrup-per med høy utdanning mener de hargode muligheter for å lære nye ting påjobben. Her skiller lærerne seg ut. Der-for er det interessant å spørre hva somkan gjøres for å bedre mulighetene forhverdagslæring i skolen.

IKT er et eksempel på et område dermange lærere føler at de har behov for ålære mer. Noen lærere kan veldig mye,mens andre kan lite. Spørsmålet erhvordan man kan bruke og dele denkunnskapen som allerede finnes påskolen, uten at det blir en ekstraarbeidsbelastning for de som kan mye.

– Hverdagslæring fordrer tid og rom,påpeker Hagen. For å kunne delekunnskap med kolleger må man ha tidsammen. Og denne tiden må ikke blispist opp av møter og administrasjon. Itillegg må man ha rom der man kanvære skjermet fra elever, og der manikke forstyrrer kolleger som jobber medandre ting. På mange skoler vil dette

være vanskelig å få til i praksis. Defysiske arbeidsforholdene på mangeskoler er nok en viktig hindring forhverdagslæring. Skolene er ikke kon-struert, verken rent fysisk eller organ-isatorisk, med hverdagslæring for øyet.

Er det slik at alt bli så meget bedre,bare arbeidsforholdene legges til rettefor hverdagslæring?

– Nei, så enkelt er det ikke, sierHagen. Vi kan selvsagt legge bedre tilrette for lærernes hverdagslæring, mendenne læringsformen har naturligvissine begrensninger. Hverdagslæring for-utsetter at den kompetansen mantrenger, finnes blant kollegene. Når detikke er tilfellet, må kompetansen hentesandre steder. Derfor vil det være behovfor eksterne kurs og videreutdanning itillegg til hverdagslæring.

– Poenget er at hverdagslæringen kanutnyttes bedre enn i dag, men da måogså forholdene legges bedre til rette,avslutter Hagen. ■

Bøker og tidsskrifter for skoleledelsenJorunn Møller og Otto Laurits Fuglestad (red.): LEDELSE I ANERKJENTE SKOLERDenne nye boka presenterer ny forskning om skoleledelse slik den manifesterer seg ved noen utvalgte demonstrasjons-skoler. Den norske studien inngår i en internasjonal komparativ studie, Successful School Leadership Project, hvor hensik-ten har vært å forstå hva som oppfattes som god skoleledelse på tvers av land. Les mer om teamarbeid, planlegging ogandre funn som kjennetegner gode skoler. • 296 sider • Kr 299,–

Lars Helle: ROM FOR HANDLINGSkoleutvikling og organisasjonslæring – nå i 3. reviderte utgaveLæreplanimplementering og skoleutvikling handler om mer enn akademiske øvelser; det handler i stor grad om å analysereog systematisere læringsprosesser som allerede eksisterer. Boka følger den nytilsatte rektoren Svein Sommersnes og hanskolleger, og leseren får innblikk i de daglige utfordringene til lærere og skoleledere. • 250 sider • Kr 299,–

Erling Lars Dale og Jarl Inge WærnessVURDERING OG LÆRING I EN ELEVAKTIV SKOLEHvordan henger eksamen og nasjonale prøver sammen med elevens læring og motivasjon?Forfatterne setter vurdering inn i et større utdanningspolitisk perspektiv og reiser spørsmål knyttet til lærernes funksjon i et nasjonalt vurderingssystem. De ser på forholdet mellom uformell og formell vurdering og viser at eksamensformene alene ikke er avgjørende for å fremme elevenes prestasjoner. • 270 sider • Kr 279,–

NYTT TIDSSKRIFT OM DIGITAL KOMPETANSE I LÆRING !Digital kompetanse er nå kommet med første nummer. Tidsskriftet bygger bl.a. på en tese om at digitale medier ikke utnyttes optimalt i læringssituasjoner i dag. Tidsskriftet vil rapportere om prosjekter, aktiviteter og nettverk som bidrar til det digitale kunnskapsløftet.

NORSK PEDAGOGISK TIDSSKRIFTÅrets hefte nr. 2 har utdanningsledelse på dagsorden. Heftet tar bl.a. opp skoleledelse som forskningsfelt, mangelen på alternative ledelsesmodeller i skolen, regional utvikling som ledelsesutfordring og forandringer i skolen i lys av den multikulturelle skolen.

www. universitetsforlaget.no

På www.universitetsforlaget kan du bestille bøker og tidsskriftabonnement

NYHET!

UN

IVER

SIT

ETS

FOR

LAG

ET– og for lærerne– og for lærerne

10 Skole lederen • 5-06

Utdanningsdirektoratet la fram situa-sjonsrapport for grunnopplæringentidlig i juni. Det er en årlig publikasjonsom bygges opp nokså likt fra år til årslik at en kan sammenlikne resultaterover tid. Nytt av året er at det er utvikletet statistikkverktøy der en kan gå nær-mere inn på – og dypere inn i – detabeller og figurer som er gjengitt iUtdanningsspeilet. Disse skal væretilgjengelig på fylkes-, kommune- ogskolenivå.

Sosial og faglig trivselSkolen er elevenes arbeidsplass i 13 årog trivsel er en forutsetning for motiva-sjon. ”Elevinspektørene” viser at trivse-len er høy blant norske skoleelever ogde fleste sier at skolen er viktig for detsosiale fellesskap. Det viser seg likevel atden sosiale trivselen er høyere enn denfaglige. Professor Einar Skaalvik uttalertil Utdanningsspeilet at trivsel er etmangesidig begrep. – Et greit utgangs-punkt er å skille mellom faglig og sosialtrivsel. Den sosiale siden ved trivsel harmed trygghet å gjøre. Trygghet for ikkeå bli latterliggjort, trygghet for ikke å blimobbet, men også opplevelse av å havenner. Våre undersøkelser viser at detikke er noen sammenheng, verken pos-itiv eller negativ, mellom trivsel medvenner og innsats/motivasjon. Denneside ved trivselen har derimot medlivskvalitet å gjøre. Men det finnesandre sammenhenger. Trivsel dreier segogså om å beherske. Det å ha menings-

fulle oppgaver som man føler man klar-er, har med trivsel å gjøre. Nå snakker viom den faglige dimensjonen ved trivsel.Og faglig trivsel er positivt relatert tilinnsats og lærelyst.

Tall og faktaVed siden av utdypende artiklerinneholder Utdanningsspeilet tabellerog fakta om mange sider ved grunnopp-læringen i Norge. For eksempel var deti fjor det høyeste antall elever i denordinære grunnskolen siden den bleutvidet fra ni til ti år i 1997. Når detgjelder målform, er det slik at omtrent86 % av elevene i 2005 hadde bokmålsom opplæringsform, mens 14 % haddenynorsk. Det største antallet nynorsk-elever finnes i Hordaland. Og visste duat det er 100 færre skoler i 2005 enn i1997? Det finnes 3162 grunnskoler iNorge. Antallet frittstående skoler harøkt jevnt siden 1997 – fra 68 til 150!

Ressursinnsatsen i grunnopplæringen errelativt stabil, både når det gjelder totaleressurser og ressurser per elev. Deendringene som har funnet sted de sisteårene skyldes i hovedsak økningen iantall elever, spesielt på ungdomstrinnetog i videregående skole. Det er imidler-tid betydelig kommunal og fylkeskom-munal variasjon i ressursbruken. Kom-muner med spredt bosetting har oftehøyere utgifter per elev enn kommunermed mer sentralisert bosetting. Defleste kommunene har korrigerte

bruttoutgifter som ligger nær opp tilgjennomsnittet på om lag 65 000 kro-ner per elev. I videregående opplæringer det store variasjoner mellom fylkes-kommunene i korrigerte brutto drifts-utgifter per elev. Troms og Finnmark erde to fylkene som har høyest utgifter iallmennfaglig studieretning, med ioverkant av 111 000 kroner per elev. Iyrkesfaglig studieretning ligger ut-giftene noe høyere – og her er det de tosamme fylkene – sammen med Østfoldog Nord-Trøndelag som topper stati-stikken.

Indikatoren for å måle gjennomsnittliglærertetthet er basert på forholdet mel-lom elevtimer og lærertimer. Antallelever per lærer har i grunnskolen øktmed 0,1 % fra skoleåret 2004/2005 oger i 2005/2006 på 14. Rapportering avelevtimer og lærertimer på videregåendeskole er til dels mangelfull.

LæringsutbytteDet har vært liten endring i grunnskole-elevenes gjennomsnittskarakterer i

Utdanningsspeilet 2005Utdanningsspeilet 2005

Hvis du er norsk jente og har foreldre med høyutdanning, har du størst sjanse for å gjøre suksessi grunnskolen.

Sammendrag og foto: Tormod Smedstad

standpunkt fra 2002 til 2005. Det er heller ikke tegn til øktkarakternivå på de elevene som har vært oppe til avgangs-prøve. Forskere har undersøkt sammenhengen mellom stand-punktkarakterer og karakterene til avgangsprøvene. Igrunnskolen er det en tett sammenheng.

Det er imidlertid klare forskjeller mellom jenters og gutterskarakterer, både når det gjelder avgangsprøver og i stand-punkt. Jentene får bedre standpunktkarakter i alle fag unntattkroppsøving. Undersøkelser viser også at det er betydeligsamsvar mellom elevenes grunnskolepoeng og foreldrenesutdanningsnivå. Elever med norsk bakgrunn oppnår en noehøyere grunnskolepoengsum enn første og andre generasjonsinnvandrere.

Den årlige kartleggingen i leseferdigheter på andre trinn viseren positiv utvikling. Stadig flere elever har alt rett på kartleg-gingsprøven, og færre havner under bekyrmingsgrensen.

Forskning viser at sammenhengen mellom karakterene istandpunkt og til sentral sensur i videregående opplæring ermindre enn den i grunnskolen. Forskjellene mellom gutteneog jentenes karakterer i engelsk og matematikk på grunnkursvar i fjor liten. På yrkesfag derimot får jentene gjen-nomgående bedre eller like høye karakterer som guttene. ■

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo

Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

Tre gutter fra Rommen skole.

Intervju og foto: Tormod Smedstad

Vi tyr til idretts-spørsmålet innlednings-vis: Hva føler du nå? – Det var et omfattende og krevendetariffoppgjør. På mange områder stopartene langt fra hverandre helt til detsiste. Resultatet er preget av at det ermange som har måttet gi og ta, ogvanskelige avveininger har det vært heleveien.

NSLF er som kjentmedlem av hovedsam-menslutningen YS og defleste av medlemmeneomfattes av kommune-oppgjøret med KS.NSLF har noen få med-lemmer på statlig om-råde, så på flere måtervar også dette et viktigoppgjør for NSLF. Oslokommune er et eget for-handlingsområde. Deter forbundsleder og spe-sialrådgiver ÅsmundJohansen som har job-bet tett med YS-dele-gasjonen gjennom helemeklingen for å ivaretaNSLF sine synspunkter.De er godt fornøydemed dette samarbeidet.NSLF og YS måtte inn ien meklingsfase i KS-området fordi UNIO-Kog LO-K brøt forhan-dlingene med KS. KSville dermed ikke fort-sette å forhandle når de

organisasjonene som representerte en såstor del av arbeidstakerne ”forsvant”.Også i staten ble det som kjent brudd iforhandlingene og oppgjøret gikk tilmekling.

Et viktig poeng: I skrivende stund ermeklingsmannens skisse bare et forslag.Organisasjonene har svarfrist 28.06.06på om de godtar forslaget. Flere avorganisasjonene sender i disse dager

resultat av mekling ut til uravstemning.Sentralstyret i NSLF har godtatt resul-tatet, og det blir derfor ingen urav-stemning i vår organisasjon.

Hva har skolelederne oppnådd i detteoppgjøret?– Vårt krav om prosentvist generelt til-legg for våre medlemmer i HTA’s kapit-tel 4 ble innfridd med et tillegg på 2,6 %

/minimum 7.500 kro-ner per 1. mai 2006. Vihadde også krav omstørst mulig pott tillokale forhandlinger.Her ble det avsatt 1,4%. Dette er NSLF godtfornøyd med.

– I merknaden tilbruk av den lokale pot-ten i kapittel 4 er detogså lagt inn følgende:“Lønns re l a s j onenelokalt må ta høyde forrelasjonsproblematikkknyttet til at lederemed direkte lederans-var lønnes høyere ennarbeidstakere de er satttil å lede. Unntak forordningen er i de til-feller underordnede harsærskilt avlønning pågrunn av spesiell kom-petanse/spisskompe-tanse, retrettstilling ellerandre særskilte forhold.Det blir viktig å følgedette nøye opp lokaltslik at våre medlemmersikres god uttelling i delokale forhandlingene.

– I kapitell 3 er detogså kommet en til-føyelse som sikrer

Etter et tariffoppgjørEtter et tariffoppgjørForbundsleder i NSLF, Solveig Hvidsten Dahl, har gjennomført sitt første tariff-oppgjør i sin nye rolle. Det ble på mange måter en utholdenhetsprøve:meklingen varte 22 timer på overtid!

Forbundsleder i NSLF,Solveig Hvidsten Dahl

12 Skole lederen • 5-06

Skole lederen • 5-06 13

ledere omfattet av 3.4.1 og 3.4.2 enlønnsutvikling i tariffperioden.

– Vi har medlemmer plassert i kapittel3, 4 og 5. Plassering i kapittel følger somregel av kommunens organisering, hvaslags lederstilling en har og etterdrøftinger med arbeidsgiver. Vi haddekrav om at også skoleledere skulle kunneplasseres i kapittel 5. Kravet er innfriddved at det er kommet en tilføyelse ikapittel 5 i rapporteringskode 8451.Etter drøftinger kan nå også skolelederei NSLF plasseres her.

NSLF hadde også inne et krav om livs-fase/-seniortiltak?– Våre krav om seniortiltak/livsfasetiltaker møtt med endring i punktet 3.2.3 iHTA’s kapittel 3: “Kommunen/fylkes-kommunen skal utvikle virkemidler forå motivere arbeidstakere til å stå lenger iarbeid.

Slike virkemidler kan være tilpassetarbeidstid, tilrettelegging av arbeidsopp-gaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg,kontantutbetaling eller lignende.Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbrukmed den enkelte arbeidstaker.

Arbeidsgiver drøfter med de tillits-valgte alternative virkemidler og orien-terer om inngåtte avtaler.”

NSLF ser på dette som en forbedringi forhold til det som har vært gjeldendeavtale. Det blir nå viktig for den enkeltearbeidstaker å følge dette opp lokalt forå sikre gode livsfase-/seniortiltak.

Særavtalen for undervisningspersonalethar skapt stor debatt?– Når det gjelder særavtalen for under-visningspersonalet hadde vi krav inneblant annet i forhold til intensjonenmed avtalen. Her har vi langt på vei fåttgjennomslag for våre krav. Et viktig kravvi stilte var at en mer rammepregetavtale med økt mulighet for lokal tilpas-ning ikke skulle medføre redusertressursbruk i skolen. Dette er tatt innsom eget punkt i avtalen. Som en følgeav dette blir det viktig for NSLF lokalt åsikre at ressurs til ledelse ikke reduseres,men heller økes på bakgrunn av de storeutfordringer ledelsen stilles overfor i detkommende endringsarbeidet.

Hva med særavtalen og skoleledelse?– Våre mer spesifikke krav gikk i hoved-sak på skoleledernes lønns- og arbeids-vilkår. I ny avtale er vi sikret videreføring

av ledelsesressursen 2005/06 som etminimum; dette var viktig for mange avvåre medlemmer. I tillegg er det kom-met et avsnitt som sier at “i grunnlagetfor drøftinger om økt ledelsesressurs børdet tas hensyn til behov for styrking avpedagogisk og administrativ ledelse somfølger av et mer rammepreget avtaleverkog de nasjonale føringene som er lagt forendringer i grunnopplæringen.”

– Dette blir det svært viktig å følgeopp lokalt! Skoleledelsen står overforstore utfordringer i forbindelse med inn-føring og gjennomføring av ny reform. Itillegg vil det å utarbeide mer lokalearbeidsavtaler stille store krav til skole-ledelse og ansatte. Skal skolene sikresgode prosesser, mener NSLF at vi eravhengige av kompetent og sterk ledelse.Det blir derfor viktig i drøftinger lokaltå fastholde krav om økt ressurs tilledelse.

– Når det gjelder lønnsinnplasseringvar mange av våre medlemmer bekymretfor at bortfall av kriteriesystemet skulleføre til dårligere lønnsutvikling. I nyavtale er gjeldende kriteriesystembeholdt som et minimum korrigert medde generelle tillegg gitt i kapittel 4 iperioden fra 2004 til 2006. Vi håpernaturligvis at våre medlemmer har fått –og vil få – langt bedre lønnsutvikling ilokale forhandlinger slik at denne sikrin-gen ikke må slå inn!

Noe nytt når det gjelder arbeidstid forskoleledere?– I den nye avtalen er dette noe endret.“Skoleledere har et netto årsverk på1687,5 timer med arbeidstid på 37,5timer pr uke i 45 uker. Ledere som harundervisningsplikt som del av stillingensin, legger denne inn i ordinær arbeids-tid. Fordelingen av ledelsesoppgaver ogeventuelle undervisningsoppgaver drøf-tes på den enkelte skole.”Dette betyr at rektor må sørge for ryd-dige og gode avtaler med skolens øvrigeskoleledere!

I løpet av høsten vil det bli gjennom-ført fellesskolering i nytt avtaleverk.

Andre ting du vil nevne?– For våre medlemmer har leder-utvikling/kompetanseheving av lederevært viktig i dette oppgjøret. I pro-tokollen fra oppgjøret er dette også spe-sielt omtalt: “KS vil i samarbeid medkommunene satse på utvikling av godt

lederskap og definere kjennetegn ogegenart med det å være leder i framtidasKommune-Norge. Godt lederskap eravgjørende for å skape gode velferds-tjenester, gjennom å utvikle og rekrut-tere kompetente medarbeidere og gjen-nom å lede lokalt forbedringsarbeid. Enarbeidsgiverpolitikk som tilretteleggerfor at medarbeiderne kan utføre godetjenester og samtidig utvikle seg og fåkompetanseheving på arbeidsplassen, viloppleves som attraktiv og kan bidra til åsikre fremtidig arbeidskraft og kom-petanse. KS har arbeidsgiver- ogledelsesutvikling som prioritert satsings-område og lokal arbeidsgiver bør ogsåstimulere til arbeidsgiver- og ledelses-utvikling som har fokus på effektivitet,kvalitet, kontinuerlige forbedrings-prosesser og på å skape de gode arbeids-plassene.

– Også dette blir det viktig at NSLFfølger opp både på sentralt og lokaltnivå.

Hva som er ”den gode lederutviklingfor skoleledere” er det ikke et entydigsvar på. Men i vår resolusjon fraLandsmøtet ligger et vedtak om en ret-ning. Denne vil vi følge opp i det viderearbeidet med kompetanseutvikling forvåre medlemmer. Men vi er tilfredsemed at lederutvikling har fått stor plass idet endelige dokumentet fra meklings-mannen og vil følge både dette og øvrigeområder som er viktige for våremedlemmer nøye opp i tiden som kom-mer. ■

Spesialrådgiver i NSLF, ÅsmundJohansen, har også deltatt i åretslønnsforhandlinger

14 Skole lederen • 5-06

Intervju og foto: Tormod Smedstad

Sitatet over er hentet fra innledningentil ei ny bok som heter Utdannings-ledelse. Redaktørene for boka er fors-kerne Guri Skedsmo og KirstenSivesind fra Universitetet i Oslo ogGjert Langfeldt fra Høgskolen i Agder.Skolelederen har hatt en samtale medde to førstnevnte – om boka og omutdanningsledelse.

Fra masterprogram til bok– I 2002 bevilget departementet pengertil et prosjekt for å utvikle masterpro-grammer for skoleledere. ILS (Instituttfor lærerutdanning og skoleutvikling)ved Universitetet i Oslo inngikk etsamarbeid med tre andre utdannings-institusjoner i Norge for å utforme etslikt studietilbud. Ideen til boka kom tilgjennom faglige diskusjoner. Vi repre-senterte flere fagfelt; både jus, organisa-sjonskunnskap, økonomi og pedago-gikk og stilte spørsmålet om hva vi kanbidra med av relevante kunnskaper,forteller Guri Skedsmo.

– Dagens skoleledere står overformange utfordringer, fortsetter KirstenSivesind, som innebærer økt fokus påresultatansvar, juridiske rettigheter, nyeorganiseringsmodeller, krav om kvalitetog bedre læring. Kunnskapsløftet retternye krav og forventninger til skole-ledere. Boka er et innspill til debattenom de nye reformene. Den bidrar medbegreper og modeller for å forstå ogforbedre skolens organisasjon. Det erførste gang det utgis ei norsk bok i

utdanningsledelse der forskere fra ulikefagdisipliner og faggrupper samarbeiderom å utvikle perspektiver på ledelse.

Globalisering og standardi-seringVi har inntrykk av at det blåser en kraftigvind av internasjonale trender inn inorske klasserom – via politisk nivå. Hvatenker dere om dette?

Det har de selvfølgelig tenkt på, redak-tørene Sivesind og Skedsmo. – Internasjonale organisasjoner somEuroparådet og OECD har ingenstyringsrett over den norske utdan-ningspolitikken. Slik sett snakker vifortsatt om nasjonale reformer, der sit-tende statsråd har det øverste formelleansvaret for skolen. På den annen sideforegår det en standardisering av bådeutdanningspolitikken og skolen forøvrig. Politikere, ledere og lærere er istørre grad opptatt av temaer av globalkarakter, som settes på dagsorden gjen-nom utviklingsprosjekter og inter-nasjonale undersøkelser som f eks PISA.

Undersøkelsene sammenlikner resul-tater på tvers av land, uavhengig av kul-turelle forskjeller. Hva det innholds-messig legges vekt på, er minst like vik-tig som resultatene. I den grad vi tarinnover oss og ser oss i lys av de nyekompetansekravene som stilles i disseundersøkelsene, foregår det en stan-dardisering av skolen.

Hvilke konsekvenser får dette for skole-lederen?– For det første gir resultatunder-søkelser som PISA og nasjonale prøverbeskrivende og sammenliknende infor-masjon om kvaliteten på utdanning,sier Sivesind, men de er i liten gradegnet til å gi gode forklaringer på prob-lemene. Det gjelder særlig forhold somangår den enkelte skole. Derfor må

– Dagens skolelederestår overfor mange

utfordringer som innebærerøkt fokus på resultatansvar,

juridiske rettigheter, nye orga-niseringsmodeller, krav omkvalitet og bedre læring.

”

UtdanningsledelseUtdanningsledelseAt noen er bedre egnet enn andre til å gå inn i enlederrolle, er et trivielt faktum. At alle med poten-sielle egenskaper har kunnskaper til å lykkes, erdesto mer feil. God ledelse forutsetter utvikling avbåde kunnskaper, holdninger og ferdigheter, ellerdet vi i dagens språkbruk kaller for kompetanse.

Skole lederen • 5-06 15

skoleledelsen i samarbeid med lærernegå inn og analysere sin egen virksomhet,og finne fram til hva som er bra og hvasom er forbedringspotensialet. I dennesammenheng er læreplanene, ikkePISA-undersøkelsene, grunnlagsdoku-menter som angir en retning for hvor-dan man skal arbeide.

Samtidig ser vi en tendens til mindregrad av regulering og detaljstyring frasentralt nivå, sier Skedsmo. Kunnskaps-løftet overlater mange faglige beslut-ninger til skolen. Sentralt nivå har der-for tillit til at skoleledere har kunnskaptil å ta fatt i aktuelle områder somtilpasset opplæring og bruk av nye vur-deringsformer. Dette legger selvfølgeliget økt press på lederne til å ta ansvar fordet pedagogiske arbeidet i skolen ogvurdere resultater. Med dette rettes også

større krav mot lærere og elever. Detpositive er at vi får informasjon omforhold som bør forbedres i skolen ogkan ta tak i aktuelle problemer. Forut-setningen er imidlertid at vurderingergjennomføres på en forsvarlig måte ogat resultatene brukes konstruktivt. Vimå også være opptatt av de verdimessigeimplikasjonene av vurderingssystemene,skyter Sivesind inn. Når systemvur-deringene gir en samlet skår på skoleneller kommunens kvalitet på ulikeaspekter ved opplæringen, forutsetter vide samme målene for alle, og dermedresultatlikhet, som setter en standardfor hva som er bra og hva som er min-dre bra. Samtidig ønsker både poli-tikere, ledere og lærere at det skal værerom for mangfold i skolen. Vi trenger ådiskutere grensene mellom frihet til åkunne velge ut fra forutsetninger oginteresser og kravet om at elevene skalnå mål de ikke kan velge bort. Dettehandler om forholdet mellom likeverdog likhet, et tema som tas opp i førsteog siste kapittel i boka.

Læring og distribuert ledelseI masterprogrammet for skoleledere er detlagt vekt på å lære om læring. Hva slagslærings- og samarbeidsformer legger dereopp til?– I og med at masterprogrammet ererfaringsbasert, legger vi opp til at denenkeltes arbeidsplass utgjør en viktigarena for læring. Studentene organiseresi basisgrupper som samarbeider om enrekke utviklingsoppgaver, sier Skedsmo.Dette har en dobbel hensikt. For detførste danner gruppene en god rammefor den enkelte i arbeidet med studiet.For det andre får studentene innsikt ihvordan en kan skape gode betingelserfor læring gjennom samarbeid i egenorganisasjon. En av delene i bokahandler om skolen som arena for ledelseog læring. Kapitlene tar utgangspunkt i

et distribuert syn påledelse som viser til viktigheten av åsamarbeide om ledelsesoppgaver påtvers av roller og oppgaver. I boka er viogså opptatt av å drøfte hvordanledelsen kan generere ny og relevantkunnskap i egen organisasjon, fortsetterSivesind. Boka gir innspill til aktuelleforhold som organisasjonslæring, aksjons-forskning og kunnskapsbygging iskolen.

Skole og forskereNoen forskere hevder at både ledelsen ogpersonalet i skolen i stor grad mangler etbegrepsapparat for å kunne kommunisereom viktige temaer som læring?– I denne boka settes en rekke begreperog modeller på dagsorden som handlerom styring, ledelse og læring. Tanken erå utvikle et nyansert og kritisk blikk påskolen og utdanningssystemet somorganisasjon. Vi tror at boka gir nyttigebegreper for å forstå hvilke endringerskolelederne står overfor, og stiller noenvesentlige og prinsipielle spørsmål tildebatt. Vi ønsker å utvikle et repertoarav begreper for å reflektere om skolen,uten å gi noen oppskrifter på hva som eren god skoleleder, sier Skedsmo.

Det er også viktig at forskerne retteret kritisk blikk mot sin egen rolle nårdet gjelder hva man gjør som aktør i fel-tet, sier Sivesind. Det er for tiden enstor tiltro til hva forskere kan bidramed. I boka skriver vi om aksjons-forskning som en aktuell utviklings-strategi der skolen går inn i et partner-skap med forskere. Det kan være etfruktbart samarbeid hvis begge parterrespekter hverandres roller, perspektiverog ikke minst behov.

T.v. førstelektor Kirsten Sivesind somarbeider med forskningsprosjektetASAP (Achieving School Accountabili-ty in Practice). Prosjektet handler omendringer i Kunnskapsløftet i lys avutdanningshistorien. T.h. stipendiatGuri Skedsmo som arbeider med etempirisk forskningsprosjekt omstyring av utdanning og nye formerfor evaluering og ansvarliggjøring.

16 Skole lederen • 5-06

Økonomi og jussHvorfor omhandler boka økonomi ogjuss?– Skoleledere har i økende grad behovfor kunnskap om juss og økonomi.Økonomi handler om hva og hvem somskal prioriteres gjennom ressurstildelingog bruk av insentiver. Økonomi er etledelsesmiddel som har stor betydningfor hvordan skolen organiseres. Derforer det viktig å se på konsekvensene avressursbruken i forhold til skolens målog mening, opplyser Sivesind. Mangeskoleledere har resultatansvar ogdisponerer store pengesummer. Det eravgjørende at man har begreper for åreflektere over hvilke ressurser man har,og hvordan de kan brukes på enforsvarlig måte.

Når det gjelder juridiske spørsmål, erskolelederen i en utsatt rolle. I følgeloven har ledere det overordnede an-svaret for skolens virksomhet og måogså stå til ansvar for at skolen ivaretarrettighetene til elevene og de ansatte. Påtross av et politisk ønske om å reduseredetaljstyringen, er regelverket fortsatt avstor betydning for hvordan skolenorganiseres.

KunnskapMange mener at vi må utvikle lederegen-skaper og ferdigheter hos skolelederne,slik at de kan lede og løse problemer iskolen på en effektiv måte. Hvorfor vekt-legger dere kunnskaper framfor ferdig-heter?– Kunnskap er et honnørord i dagensspråkbruk, akkurat som ferdigheter. Vi

ønsker å stille spørsmålet om hvilkekunnskaper som er viktige i utdan-ningsledelse, på alle nivåer, for at lederekan se sammenhengene mellom ytreforventninger og hva de selv prioritereri skolens organisasjon. Dette er et

umulig prosjekt uten at man harkunnskaper om styring og ledelse. Iboka belyser vi også hvordan leder-kunnskap kan forvaltes, utvikles ogfornyes i samspillet mellom ulike aktør-er. Evaluering kan bidra til fornyelse,men er ingen objektiv aktivitet. Enrekke verdier og holdninger står på spilli måten vi vurderer på. Gjennom eva-lueringer velger vi ut hvilken infor-masjon som er viktig. Dessuten har debetydning for hvordan ledere, lærere ogelever ansvarliggjøres i forhold til opp-satte mål, samtidig som de leggergrunnlag for å stake ut kursen i detvidere utviklingsarbeidet.

Første del av boka introduserer etreservoar av begreper og faglige per-

spektiver som er viktige for å forstå enrekke fasetter ved skolelederollen.Andre del omhandler skolen somorganisasjon, og tredje del dreier seg ommåten skolens aktiviteter og resultaterverdsettes gjennom utdanningsre-former, evalueringstiltak og ledelse avelevenes læringsmiljø.

Mange bidragsytereBoka har mange bidragsytere fraforskjellige fagfelt. Her er for eksempelet kapittel av Petter Aasen (NIFUSTEP) som omhandler nye forvent-ninger til skoleledere i forbindelse medKunnskapsløftet – et annet av JorunnMøller (UiO) som drøfter lederes profe-sjonsgrunnlag i lys av den inter-nasjonale kunnskapspolitikken. Vi harfør nevnt jussfaglige betraktninger ogbidrag innenfor økonomiforståelse sompresenteres i to kapitler innledningsvis.Videre kan nevnes Erling Lars Dale(UiO) som argumenterer for utviklin-gen av et lærende utdanningssystem.Flere kapitler omhandler distribuertledelse, organisasjonslæring og aksjons-forskning, noe f eks Knut Roald (HSF)og Else Stjernstrøm (UiT) tar opp. Avs-lutningsvis drøfter Gjert Langfeldt(HIA) begrepene likhet og likeverd iledelse av utdanning.

Så nå har dere sørget for at skoleledernehar fått god sommerlektyre?Ja, denne boka kan leses i en god stol påterrassen. Boka setter viktige spørsmålpå dagsorden og vil inspirere til et nyttskoleår! ■

Når det gjelder juridiskespørsmål, er skole-

lederen i en utsatt rolle. Ifølge loven har ledere detoverordnede ansvaret forskolens virksomhet og måogså stå til ansvar for at

skolen ivaretar rettighetene tilelevene og de ansatte.

”

Skole lederen • 5-06 17

???????????????????????????Spørrespalten

(Skolelederen har inngått et samarbeid med infoconsensus. I denne spalten vil vi videreformidle svar på spørsmål som er relevante for skolen.)

For Skolelederen

Undervisningspersonalet får erstattet ferie fra første dag vedsykdom i ferien. Skal dette skje automatisk eller er det noen vilkårfor å få erstatningsferie? Ferieloven § 9 1. ledd setter flere vilkår for å kunne utsetteferien ved sykdom. Det er viktig å merke seg at bestemmelsenebare gjelder i forhold til ferie. De undervisningsfrie periodene ibegynnelsen og slutten av skolens sommerferie er ikke likestiltmed ferie. Det samme gjelder for høst -, jule-, vinter- og påske-ferie mv. Sykdom i disse periodene gir normalt ingen rett tilnye fridager. Utsettelse av ferien (erstatningsferie) betinger at arbeidstaker erhelt arbeidsufør (100 %) og at arbeidsuførheten er doku-mentert med legeerklæring. Ved arbeidsuførhet før og inn iferien kan arbeidstaker kreve hele ferien utsatt, selv om ved-kommende kun er syk i deler av ferien. Krav om utsatt feriemå da fremsettes senest siste reelle arbeidsdag før ferien tar til(normalt rundt 20. juni for lærere). Videre må sykmeldingen gåhelt inn i ”juli-ferien”.

Krav om utsatt ferie kan også fremsettes etter at ferien skullevært ferdig, men i slike tilfeller utsettes kun det antall dagerman faktisk har vært arbeidsufør i tidsrommet for fastsatt ferie.Ferieloven fastslår at krav om utsatt ferie skal fremsettes utenugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Utenugrunnet opphold vil normalt si i løpet de to første ukene,dersom det ikke foreligger helt spesielle forhold. Hvis dissevilkårene om arbeidsuførhet og fremsetting av krav ikke er opp-fylt, kan arbeidsgiver normalt anse ferien som avviklet uten retttil utsettelse.

Vi har tilsatt nye lærere for neste skoleår. Nå ser vi at forslaget tilny hovedtariffavtale inneholder noen endringer når det gjelderkriterier for innplassering i de ulike stillingskoder. Skal vi benyttede ”gamle” eller de ”nye” kompetansebestemmelsene for denytilsatte?Det er viktig å skille mellom tidspunktet for tilsettingen, somer datoen avtalen inngås, og tidspunktet for tiltredelsen. Forinnplassering i lønnsystemet er det bestemmelsene som gjelderpå tiltredelsestidspunktet som skal legges til grunn. For nytil-satte som begynner neste skoleår vil tiltredelsesdatoen være 1.august 2006. Med forbehold om at forslaget til ny hoved-tariffavtale blir godkjent av partene, vil det således være de”nye” kriteriene som skal benyttes.

En av våre lærervikarer krever fast ansettelse og viser til den nyebestemmelsen i arbeidsmiljølovens § 14-9 om rett til fast ansettelseetter 4 år. Hun har hatt ulike vikariater som til sammen vil over-stige grensen på 4 år i løpet av våren, og har nå et svanger-skapsvikariat som omfatter skoleåret 2005/2006. Innebærer detteat vi nå har to tilsatte i samme stilling? Den nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-9 (5) ledd girvikarer som har hatt sammenhengende arbeidsforhold i minst 4år automatisk samme stillingsvern som fast ansatte. Arbeids-miljøloven inneholder imidlertid en viktig overgangsregel i §20–1, som sier at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse påmidlertidige arbeidsforhold som var løpende pr 1. januar 2006.Ettersom vikarens siste kontrakt gjelder skoleåret 2005/2006,vil hun først ha rett til stillingsvern som fast ansatt ved eteventuelt reengasjement i midlertidig stilling når gjeldendearbeidsforhold opphører i juli.

Akershus fylkeskommune har ansvaret for viktige samfunnsopp-gaver somvideregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste og kultur-minnevern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionaleutviklingen og planleggingen i fylket i samarbeid med andre offentlige ogprivate aktører.

Asker videregående skole

REKTOR Rektor er skolens øverste leder og har vide fullmakter og storhandlefrihet. Rektor har resultat-. personal- og økonomiansvar ograpporterer direkte til fylkesrådmannen.

Vi søker etter en utviklingsorientert, handlekraftig og tydelig leder.

Tilsetting på åremål for 6 år og med konkurransedyktig lønn etteravtale. Medlemskap i statens pensjonskasse. Fullstendig utlysingstektfinnes på www.akershus.no

Søknader med CV, vedlagt kopier av vitnemål og attester sendesFylkesrådmannen i Akershus, Schweigaardsgate 4, 0185 Oslo,

Søknadsfrist: 20. juni 2006.

Nærmere opplysninger om stillingene kan fåes ved henvendelse tilfylkesdirektør Alf Skaset, tlf 22 05 57 15/900 45 991 eller assisterende fylkesdirektør Ingunn Øglænd Nordvold tlf 22 05 54 15.

18 Skole lederen • 5-06

Tekst: Tormod Smedstad(Illustrasjoner fra familien)

Hva er ALD?ALD (=Adreno Leuko Dystrofi) er engenetisk bestemt stoffskiftefeil somrammer gutter i alderen 5–9 år. Detoppstår en svikt i nedbrytningen av enspesiell type fettsyre som fører til grad-vis ødeleggelse av myelinet rundtnervetrådene i kroppen og i hjernen.Sykdomsutviklingen går vanligvisveldig sakte i de to første årene, medgradvise forandringer, før sykdommenakselerer og tilbakegangen tilslutt blirmarkant. Guttene som får ALD, er heltfriske med normal utvikling fram tilsykdommen starter. Bare noen få åretter sykdomsdebuten blir det økendelammelser, tale- og språkvanskeligheterog hos mange kramper. De fleste leverbare få år etter at sykdommen harstartet. Sykdommen kan diagnostiseres

ved en blodprøve (Rikshospitalet), ogman må oppdage den svært tidlig for aten beinmargstransplantasjon skal kunneha effekt.

Gradvis mestringstapUnødvendig å si at det er svært drama-tisk for en familie som blir rammet aven slik sydom. En gutt som hadde værttidlig ute med å lære å snakke, krabbeog gå, og hatt en helt normal og godutvikling på skolen, begynte gradvis åmiste grepet. Han var god i fotball, menbegynte å bomme på ballen. Hva vardet som var i ferd med å skje? Det skullegå lang tid før foreldrene fikk svar påhvorfor deres gutt i løpet av et års tidskulle få slike problemer. I mellomtidable det mye famling og utprøving bådefra skole og hjelpeapparat.

Vanskelig diagnostiseringALD er en veldig sjelden sykdom. Det

er ca 1 av 20000 gutter som kan utvikleden. En kan ikke forvente at verkenskole eller hjelpeapparat har kom-petanse på sykdommen, og sjeldne syk-dommer er vanskelig å diagnostiseretidlig. Ikke desto mindre er det viktig aten ikke i utgangspunktet begrenser sinoppfatning av hva et problem kanskyldes. Her er dialogen og møtet mel-lom skole og hjem helt sentral. Det erselvfølgelig lett å søke etter forklaring påproblemene utenfor individet, og enkan komme inn i et dårlig samarbeids-klima fordi skole og hjem gjerne harforskjellige oppfatninger av hva som erproblemet – og hva som er årsaken.Skolen kan for eksempel lett fokusereensidig på faglig bekymring når en slikutvikling starter. Foreldrene vil væremest bekymret for guttens tiltakendemanglende trivsel og sosiale tilhørighetog etterlyse engasjement i forhold til åta denne situasjonen på alvor. Skolen

Skolen i møte medSkolen i møte med

På disse illustrasjonene ser vi hvilken markant tilbakegang Fredrik hadde både når det gjaldt tegning og skrift.

Tegning 6 år gammel Tegning 9 år gammel

Fredrik hadde en normal utvikling til ca. 9 års alder, i tredje klasse på skolen.Den gode motivasjonen han hadde hatt for skolen dabbet av, han begynte åglemme lekser, bøker og gymtøy og det oppstod sosiale problemer. Han fikkdiagnosen ALD like før han fylte 11 år – og døde bare et halvt år etterpå.

Skole lederen • 5-06 19

må ta sitt ansvar for et godt samarbeids-klima.

Den riktige medisinske diagnosen bleførst stilt etter at gutten gjennom kon-takt med PPT og BUP etter et års tidkom i kontakt med Rikshospitalet. Leg-ene her presenterte diagnosen Adreno-leukodystrofi. Sykdommen var kommetså langt at det var ingenting å gjøre.Gutten ble fort dårligere, han mistetflere og flere ferdigheter, også evnen til åkommunisere ble svak. Gutten dødealtså ca 6 måneder etter at diagnosenvar stilt.

Gode rutinerKunnskap om at det finnes alvorligesykdommer som kan oppstå hostilsynelatende friske barn er viktig fordem som jobber med barn! Jo tidligeresykdommen oppdages, jo bedre hjelpkan man gi. I møte med sjeldne syk-dommer er det til hjelp hvis skolen harstrukturerte metoder for å samle inninformasjon om elever. Ved ALD skjerdet endringer på en rekke områder:tilbakegang av ferdigheter, for eksempeli skriving og lesing. Det skjer psykiskeforandringer som uro og humør-svingninger, synsforandringer og nevro-logiske symptomer i kroppsbevegelsersom stivhet og problemer med å gå påen rett strek – eventuelt også hørsels-

forandringer. I utredningsarbeid medbarn brukes ofte tegninger, og tegnefer-dighetene kan avspeile utviklingsnivået.Det kan være lurt å ta vare på en tegn-ing fra alle barn, der de for eksempel hartegnet seg selv. I skolen bør man vedskolestart/på førskoledagen også bebarna tegne et menneske, et hus ogskrive de bokstavene og tallene barnakan. Arket kan dateres og legges i bar-nets mappe. Oppstår det senere usik-kerhet rundt et barns utvikling, kanpersonalet be barnet tegne seg selv, oggjenta det som man ellers fikk til påførskoledag/skolestart. Ved å sammen-likne disse tegningene kan man se omkvaliteten på tegningen er forandret.Alle barn bør ha opplysninger samletom seg slik at man kan hente framaktuelle opplysninger som kan sam-menliknes over tid. Dette vil gi etkonkret utgangspunkt for å dele enbekymring med foreldre og andreinstanser slik at man raskt kan kommevidere i systemet.

LivskvalitetFredrik fikk en stadig vanskeligere sosialskolesituasjon med noe erting og plag-ing der. Dette må ha vært svært trauma-tisk for han fordi barn med ALD huskerhvordan livet var før sykdomsdebuten.Språkforståelse og evnen til assosiasjon

kan være bevart og til og med utviklespå tross av at sykdommen skrider fram.Ikke rart han etter hvert vegret seg forskolegang og sosial interaksjon. Også ide tilfellene der livet ikke kan reddes erdet viktig å gjøre situasjonen og total-omsorgen best mulig for barnet dentiden det får fram til en eventuell av-slutningsfase. Da er man avhengig avtidlig kartlegging og adekvate tiltak somkan lette på livssituasjonen.

Sjeldne sykdommerDet fødes 30 000 gutter i Norge hvertår. Det betyr at det er store sjanser for atdet er født flere barn med ALD sidenden gutten vi her har skrevet om døde.Selv om ikke alle utvikler sykdommen,er det viktig at man er på vakt når noenviser vedvarende tilbakegang av fer-digheter på flere områder. Da må envarsle lege. Det finnes også et lands-dekkende kompetansesenter for sjeldnefunksjonshemninger og sykdommer,nemlig Frambu. Det ligger i Østmarkaom lag to mil øst for Oslo. Frambu skalsamle, utvikle og spre kunnskap omsjeldne funksjonshemninger til brukere,pårørende og fagmiljøer slik at barn,unge og voksne personer med nedsattfunksjonsevne kan leve et liv i tråd medegne forutsetninger, ønsker og behov.Det skal være et statlig finansiert sup-

plement til det ordinærehjelpeapparatet. På senteretshjemmesider kan du lese merom Adrenoleukodystrofi oghundre andre sjeldne diag-noser. Frambu ønsker også åfungere som en møteplass forfamilier og fagpersoner.

Kilder:http://www.ald-minnefond.com/Artikkel Spesialpedagogikknr 7, 2005 av Marianne Brynog Hans Jørgen ØstbergFrambu: www.frambu.no

sjeldne sykdommersjeldne sykdommer

7 år gammel, juleønskeliste 9 år gammel i 4. klasse

20 Skole lederen • 5-06

Av forbundsleder Solveig HvidstenDahl

Dagens regelverk gir begrensedemuligheter til å ta individuelle hensyntil hver enkelt arbeidstaker ellerskoleleder. Norsk Skolelederforbund(NSLF) har tro på at lokale løsninger oggod ledelse i hver kommune/ved hverskole gir bedre resultater enn et sentraltdetaljert regelverk gir. Som fagforeninghar vi tiltro til norske skoleledere ogmener at den beste skolen skapes lokalti samarbeid mellom skoleledere/person-ale og tillitsapparatet. Dette inkluderernaturligvis tilstrekkelig tid og mulighettil å gjennomføre undervisningsopp-gavene.

Arbeidsgivers ønske om å legge mye uttil lokale drøftinger er en videreføringav en prosess som har foregått i skole-

verket over lengre tid, og som mangeskoleledere har ønsket velkommen.Som eksempel kan nevnes delegering avtilsettingsmyndigheten, som i dag vedmange tilfelle ligger ved den enkelteskole. Dette er en utvikling som båderektor/arbeidsgiver og lokale tillitsvalgteer fornøyd med.

Tidligere hadde skolen sentralstyrtebudsjetter som gav lite rom for fleksi-bilitet og lokale tilpasningsmuligheter.Dette har utviklet seg til et bedre red-skap der leder kan styre og planlegge, isamarbeid med den tillitsvalgte, ut i fralokale utfordringer. Det er her en kjen-ner best hvor skoen trykker. Det kaninnvendes at forskjellene i Kommune-Norge er store, men det er en generellbekymring som ikke rammer skolenhardere enn andre sektorer.

Det som skaper den beste skolen er at

man med fokus på elevenes læring, ogmed utgangspunkt i læreplanene, kanarbeide med lokal planlegging og tilpas-ning i samarbeid med alle involverteparter. Det skaper eierskap, bevissthetog engasjement. Vi ser at læreplanenebenyttes i større grad enn før somstyringsredskap og som incitament forskoleutvikling.

En viktig forutsetning for å lykkes i detvidere arbeidet er at skoleeier tarbehovet for tilrettelegging av gode ogfunksjonelle arbeidsplasser alvorlig.Skolen må videre sikres nødvendig tidtil alle oppgaver, og det må satses påkompetanseutvikling og økonomiskebevilgninger til aktuelle hjelpemidler.

Noe er på plass – mye gjenstår. Menstørre lokal myndighet og handlefrihettror vi på! ■

Mats & Margrete

Lokale løsninger iSkole-Norge

Norsk Skolelederforbund tror at den beste skolen skapes lokalt – i samarbeid mellom skoleledere/personale og tillitsapparatet.

Skole lederen • 5-06 21

På

forbunds-

siden

Første post på programmet var enorientering om arbeidet med Kunn-skapsløftet ved avdelingsdirektørGunnar Mandt i Kunnskapsdeparte-mentet. Han redegjorde for den poli-tiske bakgrunnen for reformen og atdet nå er gjennomført systematiskkunnskapsbygging om norsk skole.Del 2 – som blant annet inneholderlæringsplakaten, sosial og kulturellkompetanse, motivasjon for læringog læringsstrategier, elevmedvirk-ning, tilpasset opplæring m.m. – harvært ute til høring. Departementetskal fastsette del 2 innen utgangen avdette skoleåret. I forbindelse med

innføringen av reformen vil det blantannet bli lagt vekt på å bedre gjen-nomføringen og å styrke fag- ogyrkesopplæringen i videregåendeskole: hver femte elev fullfører ikkevideregående opplæring!

Under neste post på programmetinnledet forbundsleder SolveigHvidsten Dahl med å snakke omsentralstyrets mandat og kommu-nikasjonen med fylkeslagene. Redak-tør Tormod Smedstad fra sekretari-atet snakket videre om informasjon,informasjonskanaler og tilretteleg-ging av nye websider. De nye web-sidene vil få egne undersider der

fylkeslagslederne selv kan legge innstoff. Det vil også være passordbelagttilgang til et intranett med blantannet tilgang til medlemsregisteretfor hvert fylke. Vi regner med at denye websidene kan taes i bruk påhøstparten 2006.

Fire fylkeslagsledere holdt så enkort innledning om aktivitetene isine fylker. Dette – samt drøftingerom informasjonsflyt – dannet ut-gangspunkt for gruppediskusjonerpå siste del av dagen. Gruppenenoterte flittig ned synspunkter ogbidrag som ble overlevert til sekre-tariatet for videre bearbeiding.

Vellykket tillitsvalgt-seminar

NSLFs tillitsvalgtseminar fra 10.-12. mai samlet 70 deltakere fra helelandet. Det var delvis fokus på interne forhold – med drøftinger ominformasjonsflyt og kommunikasjon, og delvis var det eksterne forelesereder blant annet endringsledelse ble satt på dagsorden. Siste dag var vietforhandlinger.

Tekst og foto: Tormod Smedstad

22 Skole lederen • 5-06

Neste dag var det fagdag medmange gode innleide forelesere. Førstut var forsker Yngve Lindvig fraLÆRINGSlaben som snakket omtilpasset og differensiert opplæring ilys av Kunnskapsløftet. FørstelektorBrit Hanssen fra Universitetet iStavanger snakket om lederutfor-dringer når det gjelder å lede lære-prosesser i forhold til Kunnskap-

sløftet i eget personale. Til slutt holdthøyskolelektor Geir Lahnstein etforedrag om endringsledelse.

Mange uttrykte at de hadde fåttmye faglig påfyll denne dagen!

Temaet for fredagen var forhand-linger. Administrativ leder IngerAltun snakket generelt om forhan-dlinger både sentralt og lokalt oginformerte om prosedyrer og over-

ordnete føringer for de lokale for-handlingene. Til slutt redegjordesektoransvarlig i YS, Dag BjørnarJonsrud – supplert av spesialrådgiverÅsmund Johansen i NSLF – for denaktuelle situasjonen i kommune-oppgjøret og hvilke utfordringer ogmuligheter YS og NSLF stod overfori forhandlingene.

Over 2000 medlemmer!!På slutten av fjoråret hadde NSLF i overkant av 1750 medlemmer. I løpet av de seks første månedene av 2006 harNSLF hatt en eventyrlig vekst. Medlemsmassen har økt med bortimot 14 %! I forrige nummer av Skolelederen kunnevi presentere medlem nr 1900 – og i dette nummeret kan vi slå fast at ”den magiske grensen” på over 2000 medlem-mer er passert. Medlem nummer 2000 ble Grete Reitan som er assisterende rektor på Øreåsen skole i Rygge kom-mune. Fylkesleder i Østfold, Regina Brovold, vil overrekke blomster og gave i anledning milepælen. Skolelederen gikki trykken før vi fikk bilde og intervju med Grete Reitan, men vi kommer tilbake til saken.

NSLF-representanter fra Buskerud. I forgrunnen Kristen Fagerli, inspektørpå Åssiden videregående skole og bak Agnor Brenne, inspektør påVestfossen ungdomsskole.

Ida Nordstand, rektor Majorstuaskole, i samtale med en annenrepresentant fra Oslo.

NSLF-medlem Ragnar Lillemo, rektor på Frøyland ungdomsskole, i munterpassiar med førstelektor Brit Hanssen som foreleste om lederutfordringerog Kunnskapsløftet.

Skole lederen • 5-06 23

Jeg godtar at kontingent etter gjeldende vedtatte satser trekkes i lønn, dersom ikke annet er avtalt. For tiden trekkes 1,35 prosent avbrutto lønn. Trekk i lønn sees som normalordningen for kontingentbetaling. Noen fylkeslag har lokal tilleggskontingent.

For å ivareta medlemsfordeler, godtar jeg også at Norsk Skolelederforbund kan utlevere nødvendige opplysninger om min tilknytning tilforbundet til Norsk Skolelederforbunds samarbeidspartnere, f.eks. Gjensidige NOR.

■■ Kryss av her dersom du ønsker at Norsk Skolelederforbund ikke skal utlevere opplysninger om din fagforeningstilknytning tilforbundets samarbeidspartnere.

Sted: ..................................... Dato: .................. Underskrift: .....................................................

Fra sekretariatet får du en brosjyre om banktjenester og om forsikringer du kan tegne til medlemspris i Gjensidige NOR.

Til intern bruk i Norsk Skolelederforbund, fordeling:

– organisasjonen for ledere i utdanningssektorenNorsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Innmelding

Navn: Arbeidssted:

Adresse privat: Adresse arbeid:

Postnr./sted privat: Postnr./sted arbeidssted:

Telefon privat: Mobiltelefon: Kommune (arbeidssted):

E-post (kontaktadresse): Fylke (arbeidssted):

Født dato: Telefon arbeid: Faks arbeid:

Medlemsskap fra dato: Arbeidsgiver:

Stillingsbetegnelse: Adresse arbeidsgiver:

Type virksomhet: Postnr./sted arbeidsgiver:

Skoleslag: Telefon arbeidsgiver:

Tariffområde: Stillingskode:Kommunalt Statlig Privat

Lønn:

Norsk Skolelederforbund – organisasjonen for ledere i utdanningssektorenLakkegata 21 – 0187 Oslo, tlf. 24 10 19 00 – faks 24 10 19 10, e-post: nslf@nslf.no

Dersom innmeldingen mottas av en tillitsvalgt, sendes denne originalen til Norsk Skolelederforbunds sekretariatsamtidig som det tas kopi til fylkeslag og lokallag. Da skal innmeldingsblankettens ruter for dette i venstre marg merkesmed X. Dette letter arbeidet sentralt. For medlemmer som sender innmelding direkte til Norsk Skolelederforbund, vilkopi av innmeldingen bli sendt til fylkeslaget. Fylkeslaget har ansvar for å sende kopi til eventuelt lokallag.

EDB-reg . . . . . . .Fylkeslag: . . . . . . .Lokallag: . . . . . . .Arb.giver: . . . . . . .

Kontingenttrekk: . . . . . . . . . . .Henvendelse: . . . . . . . . . . .Videre oppl: . . . . . . . . . . .M/K . . . . . . . . . . .Svar: . . . . . . . . . . .

B-PostAbonnementReturadresse:

Norsk SkolelederforbundLakkegata 21

0187 Oslo

Administrativ leder:Inger Altun24 10 19 13inger.altun@nslf.no

Adresse:Lakkegt. 21, 0187 OsloTlf.: 24 10 19 00Fax: 24 10 19 10nslf@nslf.no

Hjemmeside:www.nslf.no

SEKRETERIAT/FORBUNDSKONTOR

SENTRALSTYRET

FYLKESLAGSLEDERE

Solveig Hvidsten DahlForbundslederFossumhaugen 133721 Skien24 10 19 11 (a), 91 54 28 39 (mob)shd@nslf.no

Jens NicolaisenNestlederCicignongt. 231606 Fredrikstad69 36 64 00 (a), 92 84 31 20 (mob)Jens.Nicolaisen@ostfold-f.kommune.no

Astrid Seim EkelandStyremedlemLundv. 137089 Trondheim72 54 49 02 (a),72 84 52 12 (p)astrid-seim.ekeland@trondheim.kommune.no

Berte GraneStyremedlemRogalandsgt. 164011 Stavanger51 84 69 00 (a),51 53 53 82 (p)berte.k.grane@rogfk.no

Kjesrti H. HasseløStyremedlemTorget 16413 Molde71 24 33 04 (a), 71 25 90 85 (p)kjersti.hasselo@mrfylke.no

Torhild SchøningStyremedlemGarsoveien 188300 Svolvær75 42 01 89 (a), 76 07 21 18torhild.schoning@vagan.kommune.no

Øyvind TveitstulStyremedlemGullkroken 30377 Oslo22 58 72 00 (a), 22 50 76 13 (p)oyvind.tveitstul@ude.oslo.kommune.no

Nina Knarvik1. vararepresentantOle Bulls vei 41410 Kolbotn66 81 90 11 (a), 40 06 03 00 (p)nina.knarvik@oppegard.kommune.no

FINNMARK:Per Olav SolbakkenRafsbotnN-9517 Alta78 44 11 27 (a), 78 43 32 49 (p)per.o.solbakken@ffk.vgs.no

TROMS:Kjell Olav MentzoniBekkevollvn. 32N-9012 Tromsø77 75 71 02 (a), 77 61 04 08 (p)kjell.olav.mentzoni@tromso.kommune.noNORDLAND:

Stein-Eirik HansenSpilderdalsvn. 318150 Ørnes 75 72 04 20 (a), 75 75 47 23 (p)stein.eirik.hansen@meloy.kommune.no

NORD-TRØNDELAG:John GrønliMule7600 Levanger74 08 93 40 (a), 74 01 32 34 (p)john.gronli@levanger.kommune.no

SØR-TRØNDELAG:Grethe JøndahlHøgreina 4b7079 Flatåsen72 43 04 01 (a), 90 50 51 38 (p)grethe.jondahl@stfk.no

MØRE OG ROMSDAL:Bjørn JohannessenMordal6409 Molde71 24 33 02 (a), 71 24 55 25 (p)bjorn.johannessen@mr-fylke.org

SOGN OG FJORDANE:Kjell Bergfjord

6893 Vik i Sogn57 69 82 55 (a), 57 69 53 26 (p)kb@vik.kommune.no

HORDALAND:Omar MekkiSt Halvardsvei 4N-5052 Bergen55 52 16 11 (a), 55 20 01 65 (p)Omar.Mekki@bergen.kommune.noROGALAND:

Marit MidtskogHarald Hårfagres gt. 74307 Sandnes51 97 26 02 (a), 92 46 82 84 (p)marit.midtskog@sandnes.kommune.no

VEST-AGDER:Brit VerslandSeland4400 Flekkefjord38 32 62 03 (a), 38 32 33 20 (p)brit.versland@vaf.no

AUST-AGDER:Frank HaukelandMoåsbakken 24870 Fevik37 23 55 72 (a), 37 04 89 45 (p)fhauke@online.no

TELEMARK:Johs EideHasseldalsvn. 23790 Helle35 98 52 00 (a), 35 98 82 37 (p)johs.eide@t-f.k.no

VESTFOLD:Jan-Erik NorderOlav Trygvasonsgt. 6c3125 Tønsberg 33 41 40 70 (a) jan-erik.norder@tonsberg.kommune.no

BUSKERUD:Knut Erik HovdeHans Hansens vei 673021 Drammen32 25 02 40 (a), 32 75 83 92 (p)knut-erik.hovde@skole.bfk.no

OPPPLAND:Aud AsmyhrKongeveien 692770 Jaren61 31 98 20 (a), 61 33 40 75 (p)aud.asmyhr@oppland.org

HEDMARK:Lars GrosvoldLundveien 152120 Sagstua62 96 67 00 (a) lars.grosvold@hedmark.org

AKERSHUS:Elisabeth WillangerGrefsenkollvn. 12 b0490 Oslo66 81 90 11 (a), 22 15 55 66 (p)ewillang@online.no

ØSTFOLD:Regina A. BrovoldBerggata 231607 Fredrikstad69 95 57 00 (a), 69 39 06 77 (p)regbro@ostfold-f.kommune.no

OSLO:Berit BrochHeimdalsvn. 10N-1472 Fjellhammer67 90 52 26 (p)bbro@online.no

God sommer !