k’I

Leder J

• I dette nummeret av Natur ti’ miljø ser vinærmere på en ny trend i reiselivet: økoturisme. Anslag tyder pa at denne typenturisme vokser med mellom ti og 30 prosent hvert år i verdensmålestokk.

lier i landet er det ingen bombe at folkvil ha natur i ferien. De fleste utenlandsketurister i Norge har alltid vært ute etterfjorder, fjell og midnattssol. Og mange avoss som bor her har friluftsliv høyt paonskelista, nå som far. Likevel betyrutviklingen i reiselivet nye utfordringerfor folk i mange posisjoner. Her er noen:

fFor reisehvsbransjen handler det om autfordringen som Lone Lamark i GRu’

formulerer i vår artikkel: Fløy miljøprofil.Det må bety mat fra nabolaget, mestmulig miljomerkede produkter, sporløsferdsel, minimal forstyrrelse av dyrelivet— og ikke minst at man bruker hjernekraftpå den aller største notten, nemlig transportsporsrnåiet .Nar kommer den forsteturistbussen på biodiesel?

Men her er utfordringer for flere, ikkeminst bønder og naturbyrakrater.

Bøndene først: Toffe tak i WTO og deromkring viser at landbruket i framtidenvil bli avhengig av inntekter fra flere enn

Tine, Gilde, Gartnerhallen og landbruksoppgjøret. Men bøndene produserer ikkebare mat, og skogeierne leverer ikke baretømmer. Samtidig leverer de — i beste fall —

mangfoldig natur og kulturlandskap, oggod tilgang pa opplevelser. Enkelte bonder høres fortsatt ut som om de synes deter noe mindreverdig ved å «produsere prospektkort til turistene». Men om vi ikketar mye feil regnes det fortsatt som godskikk på bygdene å pynte når man venterbesøk. Opplevelsesverdiene disse næring-ene forvalter er mye mer verdt enn storeog billige poteter. Turister på opplevelsesjakt i natur og kulturlandskap får med seghjem en porsjon livsinnhold de ikkefinner maken til andre steder. À få lov til åby pa den slags er noe å være stolt av.

Neste spørsmål handler om hvordandet a levere opplevelsesverdier kan bli noeå tjene penger på. Det er a håpe atoppfinnsomheten rekker lenger enn til

dyrere fiskekort (da kan vi bli uvenner). Etbesøk 111 den svenske nettsidenwww.naturensbasta.se anbefales til inspirasjon.

Men også naturforvaltningen skal fånoe å tygge pa. En av de største utfordring-ene handler om å sørge for at et landskapsopplevelsesverdier ikke blir klusset mednar noen vil bygge veier, kraftledninger,hus eller hva det ellers matte være. Per idag er den statlige naturforvaltningenmer orientert mot kvantifiserbarestørrelser, som antall herorte eksemplarerav sjeldne eller populære dyre- og plante-arter. l-lvis satsingen på økoturisme skalbli vellykket må opplevelsesverdiene fåstørre plass i konsekvensutredninger ogoffentlige planer — selv om slike verdier ervanskelige både å måle og veie. Lykke til!

Jon Bjartnes

SkjonnhetenskjemiInneholder de kosmetiske produktenedine kjemikaliersom kan skade degog miljøet?

økoturismeNorske selskapergir turister nærelgen-opplevelser $

Skogbruk kangjøre fisk giftigKvikksølvavrenningen kanøke med opptil 50ganger

Miljokampi KarelenForurensning fraet aluminiumsverktruer helse ogmiljø i russiskeNadvoitsy 14

Den naknesannhetenom Naturvern-forbundets nyeleder 18

Tema SverigeVi beundrer vårenaboer for deresmiljøbyer 22

minister forbærekraft 24

og miljøvennhigebegravelser 27

Ceviche påvarmt svabergKafétesten når nyehøyder 33

VanndetektiverI Las Vegas har deikke en dråpe vanntil overs 44

Tysk okothrillerutsietter Stavangermed tsunami 54

Faste sider• I korthet 7• Energitips 20• I kameraøyet 28• Nytt fra Natur

vernforbundet 3• Bøker 37• Debatt• Blekkulf• div

Jeg har over

500 konsertopptak

med Bob Dylan. Til

alle som sier at dette

er galskap, sa skjøn

ner jeg overhodet

ikke hva de mener

Forsidefoto:Kjell-Erik Moseid/N N/Samfoto

Å produsere Iivskvalitet

Natur& miljøUtgiver: Norges NaturvernforbundBoks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norge.Besøksadresse: Grensen 9b, Oslo,TIf: 23109610.E-post: redaksjonen(.enaturvern,noTlefaks 23109611.

kgiro: 7874.05.56028

Fungerende redaktør: Jon Bj.rtnesJournalister: Pernille Berg,Kristian S. Ass

Annonser: HS Media, tlf. 62 941030Design/lay.out:dEDBsign, Ketill BergerSats og trykk: GROSETTM

AbonnementInstitusjoner: kr. 340,-Enkeltpersoner: kr. 225,-Bestilles hosNatu rver nforbundetsmedlemsservice,Postboks 342 Sentrum,0101 Oslo, Norge.TIf: 23 1096 10.Telefaks 23109611.

• Nsturvernforbundet innestar ikkefor miljovunnligheten til de bedrifter,tjenester eller produkter som det,Innonseres for i Natur & miljo.

Bbd,, ,,,c,kc, F.

Lars Haltbrekken

side 18

fagpressen

Natur & miljø er tilsluttetFagpressens Redaktorplakat

NATUR & MII 10 1.05 3

SKJØ• vis du begynner

I I dagen med et

I I vanlig utvalg

IF—pleieprodukter,kan kroppendin ha mçtt noesant som femti

til hundre merkeplikt ige kjuinikalierallerede før frokost. De fleste stoffene ikosmetikk er testet med tanke pa umid-delbare helseskader, men kritikere frykt erhade langtidsvirkninger og miljoskader.

Vår moderne verden kan ikke eksistereuten kjemikalier, pastar den europeiskefo rhrukerorganisasjo ne n BEU( . De harlaget en omfattende oversikt over kjemikalier i hverdagsprodukter, kalt «Ourdaily cocktail of chemieals», og resultateter lite hyggelig.

Vi har industrikjem ikalier rundt ossoveralt. Vi kan ta Pl’ de kjemiskestoffene gjennom a spise eller drikke dem,gjennom luften vi puster inn ellergjennom huden. Kjemiske stoffer vil ogsåbli overfort gjennom blod fra mor til foster.

Lite kunnskap

Det finnes over ioo 000 kjemikalier påmarkedet og kun et lite antall av de vanligste blir kontrollert og klassifisert. kU-kommisjonen har innrømmet at vi troligvet litt om mindre enn fem prosent avstoffene. En av matene vi kommer i kontakt med kjemikaliene pa er gjennom var

daglige omgang med pleieprodukter.Vj bruker store belop pa kosmetikk i

aret. I 2004 brukte en gjennomsnittlighusstand her i landet d:irka j r 000 kr ppersonlig pleie og kosmeliske produkter,ifølge Statistisk sentralhyra. 1-tvor tryggeer egentlig disse produktene for helsen ogmiljøet?

Skumle langtidseffekter

Kosmetikk-produsenter hevder atproduktene deres inneholder så småmengder farlige kjemikalier at det ikkehar noen betydning. Ikke alle er enig.

— I dag blir det fokusert alt for lite pasamvirkende effekter av kjemikalier fraulike produkter, sier I lakon Lindahl, miljoråclgiver i Grønn l-lverdag.

— Det er summen av alt vi far i oss, og alt

IDu har hørt før at skjønnhetenkommer innenfra. Men vet du hvasom kommer utenfra og inn?

vi eksponeres for, gjennom en hel dagsom kan være farlig, påpeker han.

Ifølge Lindahl er det ikke nødvendigvisslik at et produkt er trygt så. lenge manikke får en allergisk reaksjon, eller tydeligmerker en forskjell.

— Flere stoffer kan lagres i kroppen oggjøre skade på lang sikt. Det er ogsa nærmest umulig å påvise i ettertid at et spesifikt produkt eller kjemikalie har gjortskade, sier han.

Lindahl oppfordrer forbrukerne til å.være spesielt oppmerksomme på engruppe kjemikalier som kalles parabener.Det finnes forskjellige typer, for eksempelmethylparaben eller butylparaben. Parabener er å finne i cirka 8o prosent av allekosmetiske produkter pa markedet. Idyreforsøk har flere av parabenene viststore skader spesielt for reproduksjon ogfruktbarhet.

Strengere regler for hårfarge

Lindahl advarer også mot bruk av stoffetblyacetat som blant annet er å finne i harfargeprodukter.

— I maling er det tillatt med 0,5 prosentblyacetat, men i hirfarge er det tillatt medo,6 prosent, forteller han oppgitt.

Det finnes også andre skrekkeksemplerpå stoffer som Statens forurensningstilsyn har forbudt ivaskemidler, men som like .; -

fullt er tillatt i kosmetikk.— Reglene i dag er inkon

sekvente. Problemene blirskjøvet rundt av --

politikerne. Ingen vil taansvar og innrømme hvorstort dette problemet virkelig er, sier Lindahl.

Klag!

De som blir syke av kosmetikk, må fåerstatning for helseskader, mener Forbrukerrådet.

Det blir i disse dager jobbet med en nykosmetikklov. Det nye lovforslaget leggerstor vekt pa at produktene ikke skal testespa dyr, og pa tydeligere merking av innhold. I 1-’orhrulcerradets høringsuttalelsetil den nye loven krever de at det også hørlegges vekt pa rett til kompensasjon fortort og svie. I en tidligere undersøkelse

HETE S KJEL- Sjampo

Hverdag bare sekssom var frie for miljøbelastende stoffer.Panterie Pro V ogNatusan pH 5,5 fornormalt hår varblant sjampoene somkom dårligst ut i testen. Det ble funnetstoffer som var vanskelige å bryte ned

Etter å ha testet 40sjampoer fant Grønn

og som var megetgiftige forvannlevende organismer. Dessuten inneholder flere produkter stoffer som er satti forbindelse med altfra allergi til kreft.Mange sjampoerinneholder ogsåsterke parfymer.

TannfyllingerAmalgam inneholder kvikksolv,et meget skadeligtungmetall. Formennesker kankvikksølvforgiftning blant annetføre til nyresvikt,

skader på nerver,hjerneskader ogkreft. Stoffet erogså en fryktetmiljøgift som kanhope seg opp iblant annetferskvannsfisk.Bruken av amalgam itannl5illinger er

Lu

årsaken til at 18prosent av totalenorske Av,kkso/vutslipp kommerfra krematorier.

ParfymeParfyme er enfellesbetegnelsepå flere hundresammensattekjemikalier. Stoffene er ulike, ogvirkningene varierer, Vanlige bivirkninger kan værehudirritasjon,allergiske reaksjoner og astmaanfall. Slike reaksjoner kan varieremye fra person til

person. Noentyper parfyme erogså satt isammenhengmed andre ogdels mer alvorligeskadevirkninger,som depresjon,skader på fosterog nervesystem,Piormonforstyrrelser og kreft. Defleste kosmetiskeproduktene vi kjøper i dag inneholder store mengderparfyme.

Spesielt lukten avmusk bør vekkemistenksomhet.Syntetiske muskforbindelser erpåvist oppsamlet imennesker ogmiljø. Flere avstoffene er megetgiftig for organismer i vann.Enkelte er ogsåsatt i forbindelsemed kreft.

Stoffet finnes foreksempel i VichyOligo 25hudkrem for unghud ogiGiletteMack 3 TurboGel barberskum.

LeppepomadeDa Grønn Hverdag testet 20 leppepomader medsolfaktor, fant deat kun en varhelt fri for hormonforstyrrendeog miljofarligestoffer. Blantannet fant destoffet 4-methyl-benzylidenecamphor(4MBC), som blirbrukt som UVfilter. Stoffet erhormonforstyrrende, tungt nedbrytbart og kan

TannkremColgate Total inneholder triklosan, et stofflaget for å drepe bakterie, Stoffet kanbla, net gi aller

hope seg opp ikroppen hoshode n enneskerog dyr.Ansiktskrem

Butylhydroxytoluen (BHT) er -

et konserveringsog tilsetningsstoffsom brukes iflere typer kosmetikk og hudpleieprodukter.BHT brytes langsomt ned og kanhope seg opp ikroppen. Dyreforsøk har vist atstoffet kan gi skader på fostre, ogdet er både akuttog kronisk giftig.

/_ _“%.•

-,•.-i - -. -c” ‘ ‘- •“ -

\ ‘

- j . -

.‘

- ‘::

k ‘

,

giske reaksjoner ogantibiotikaresistens. Istore nok mengderkan det skade fostreog forplantningsevne,samt at det er satt iforbindelse medkreft. Triklosan kanogså hope seg opp ikroppen og er et avde stoffene som erfunnet igjen i brystmelk.

Natriumfluorid -

nesten alle tannpastaer inneholder stof

fet, bedre kjent somfluor. I små mengdergir fluor sterke tennerog motvirker hull.Store doser kan derimot forårsake storeskader på tennene,beinskjørhet,allergiske reaksjonerog forgiftning. Det ernok fluor i en vanliglOOml familietubemed tannkrem til ådrepe et lite barn!Lurt å være påpasse

I

- —.. .i1F1iT

lig...

Ingen vil ta ansvar oginnrømme hvor stort

dette problemet virke

lig er, sier Håkon Lindahi, miljørådgiver i

Grønn Hverdag.

• Lister over flere farlige stoffer kan du finne på . -

http://forbrukerportalen.no/Publikasjoner/Fakta/1 098179580.19• Obs-listen er norske miljøvernmyndigheters liste over spesielthelse- og miljøfarlige stoffer les den på:http:/lwww.sft. no/publikasjoner/kjemikalier/1 91 0/tal 91 0.pdf• Se listen over godkjente Svanemerkede produkter påwww.ecolabel.noI Grønn Hverdag har gjennomført flere tester, og haranbefalinger og råd om kosmetikk på sine hjemmesider.www.gronn hverdag. no

4 NATUR & MLJØ 305 NATUR MILJ() rROS 5

gjortfor Statens institutt forforbruksforskning, viste det seg at to avtre kvinner, og en av to menn har hattuhehag, plager eller skade etter bruk avkosmetikk og toalettartikler i Norge. DetSom likevel overrasket mest iundersøkelsen, var at av de som har fatten eller annen form for hivirkning, haddebare 21 prosent av kvinnene, og fattigslige

seks prosent av mennene,klaget i noen form.

Forbrukerradet haper athvis man kunne fa erstatning ville flere klaget, ogprodusentene ville blitvunget til a forbedre produktene sine.

SvanenDet offisielle nordiske miljomerket Svanen har i dagkun ett godkjentkosmetisk1irodult samt tilisenser fr saper og sjampoer.

— Svanemerket er et kvasine, fortel- litetssyrnbol. Produktene

vi tester ma gjennom alt-omfattende tester for badehelse og miljø, fortellerdirektør Alvhild 1-ledstein.

— Vj ser pa produktet

Nekterå miljomerkeIngrid Standal, direktørfor Kosmetikkieverandørenes forening,bekrefter at de har oppfordret sine medlemmertil å ikke svanemerkeproduktene sine.— Det stemmer at KLF gjentatte ganger har fremholdt

som en helhet og inkluderer hensyn tilmiljø og helse, pluss at vi også ser pa kvalitet og sosial! ansvar og mer. Det hjelperikke om produktet er miljøvennlig hvisman far allergisk reaksjon av det, eller omdet ikke holder det de lover, sier 1-ledstein.

hjemme i et kriteriedokument for miljømerking.»

— Vår forenings tekniskekomité ble nylig anmodetom å vurdere hvor vidt detforelå endringer i situasjonen som kunne tilsi atsaken burde tas opp pånytt. KLF’s tekniske komitéfant ikke at det forelå slikeendringer. KLF’s standpunktstår dermed ved lag, sierStandal.

Bade I lakon Lindahl og Alvhild I leds!einpresiserer at det ikke er grunn til panikk.Begge mener det er viktig at folk vet omproblemet med kjemikalier i kosrnetiki, .

og at de tar ansvarsfulle valg deretter. Detfinnes gode alternative produkter hade ihelsekostbutikker, pa apoteket og paInternett. Det kan likevel være verdt åhuske at ogsa produkter som markedsføres som okologiske kan inneholde skadelige kjemikalier. Pernille Berg

I korthet

Tru ed edyrearterpå nett-auksjon

Utrydningstruededyrearter blir solgtsom «eksotiske kjæledyr» pa Internett.Den engelske avisenthe Guardian skriverom en undersøkelsesom ble gjort av 100nettsteder, og gasjokkerende resultater. Blant annetkunne man kjøpe ensibirsk tiger, som varpriset til en halv mil-‘‘n norske kroner.

cirka 50 000 krkan man anskaffeseg en voksengonilla, og for 55 000kan man bli en stolteier av en «to årgammel giraff medgodt gemytt>.

InternationalFound for AnimalWelfare (IFAW) melder om at de pa enuke fant over 9 000ville dyr til salgs panettet. Regjeringerog organisasjoner erfortvilet og føler seghjelpeløse i kampenmot ulovlig handelover Internett.

Norge — et Iavutslippssamfunn?

Lavutslippsutvalget ønsker åløse problemene med klimagassutslipp i samarbeid med folket.De lanserer na nettstedetwww.lavutslipp.no, hvor de tar imot ideer og meninger omhvordan Norge kan kutte klima-

Utvalget sier det er genuintopptatt av a fa gode idéer fortiltak, kritikk og spørsmål frahele befolkningen, ogoppfordrer derfor alle til å deltai debatten.

Forbyr plastposeretter flom

Den indiske delstaten Maharashtraplanlegger å forby bruk av plastposer fordi myndighetene mener devar arsak til en tragisk flom somdrepte over tusen mennesker i juli.Det er enighet om at det var plastposer som tettet igjen avløpet tilelva, og at det var dette som resulterte i den katastrofale flommen.

Bedrifter som bruker plastposervil heretter bli bøtelagt med 5 000rupees (ca 800kr) mens privatpersoner vil fa en bot på ca 200 kr.

— Media, organisasjoner og innbyggere krever at vi forbyr plastposer, sa da gjør vi det, skrev en politisk leder i en pressemelding etterfl om men.

Bangladesh har også forbud motplastposer av samme grunn. Andreindiske stater har forbud for a hindre forsøpling og for at det skal værerent for turistene. Irland og Taiwanhar gitt posene avgifter.

for Stiftelsen Miljomerkingat vi ikke kan anbefale svanernerket for kosmetiskeprodukter pa gi unn av dekritei ler de brLlker i dag, sierhun.

I desember 2003 avsloKLF miljomerking, hovedbegrunnelsen var at «kriteriene (satt avmiljomerkingen) tar ogsafor seg helsemessige aspekter. Slike aspekter hører ikke

Kosmetikkleverandørenesforening haranbefaltmedlemmene å ikkesvanemerkeproduktene

produktene deres, kan vi ved et rasktblikk p innholdsfortegnelsen, se atmange produ kter k ke ville tilfredsstillevare krav. Ett eksempel er de fleste avNatusans harneprodukter, forteller Alvhild I ledstein.

Ikke få panikk

ler direktørAlvhild Hedstein i miljø-merket Svanen.

Vil ikke miljømerke

Svært fa kosmetiske produkter er altsa.miljornerket og Hedstein legger noe avskylden på Kosmetikkleverandørenes for-ening (KLF). Foreningen har anbefaltmedlemmene a ikke svanemerke produktene sine. Blant deres 23 medlemmer, somdeler en betydelig andel av det norskemarkedet, finnes blant andre Colgate-Palmolive Norge AS, L’Oreal Luxury ProduetsNorge AS og Midelfart Co. AS.

— Selv om de ikke vil la oss gå gjennom

;R

Lengre somre

Vi klager mye overdårlige og kortesomre. Nä viser analyser utført av Universitetet for miljø- ogbiovitenskap at som-rene er forlenget medflere uker, melderforskning. n o.

For maleperioden1871 —1990 visermalingene fra syvmalestasjoner, plassert fra Vardø i nord

til Oksøy på Norgessydspiss, at både frostfri sesong og vekstsesong har blitt mellomti og 20 dager lengre(per 100 ar).

En annen viktigstørrelse ervarmesummen, somhar økt med seks til11 prosent for de femsørligemålestasjonene og20—22 prosent for de

Vi tar imot over 13 000 m varer til Oslo og omegn hver dag

to nordlige.— Analysene av

perioden 1990—2005er ikke ferdige, menher har det skjeddnoe underlig. Kurvenerommer bade ekstremøkning og ekstremreduksjon og viser ethelt annet mønsterenn tidligere, sier forsker Arne Auen Grimenes.

( gassutslipp drastisk.Utvalget ledes av BI-professor

Jørgen Randers. Malet er aoffentliggjøre en rapport nestehøst, med forslag om hvordanutslippene skal reduseres med50—80 prosent innen 2050.

—‘4 /TRONDHEIM ENERGIVERK

Aldri en deg uten

5»Ii,iki er en energielikklis li,iiispi,rltoflui som gir mindre ul..Iipp

miii de l1e.1e indre lr.iiisportliii mel. ‘i cii anlig (lag li,iiahercx undi

400 miiilaiiiere i Oslo ii,isn. I)cile IlisS lier nei- cliii 20(1 irailere pi

eien OIo lias ii er ikke baie N»me I,islC l,U sikliusie iiiipiirlli.i< i

tor ,irleiiL.v,irei ‘ci represeiiierel og<a cii ende sel i hove,isl,ideii.

Oslo Havn. En renere vei til hovedstaden.

I!.en,inIwtrnIil.iiii.

«Utryddede» fugler kom tilbake

USAs største hakkespett, ivorybilledwoodpecker dukketoppet igjenetter 60 år.

Flere antatt utryddede fuglearter harblitt gjenoppdaget.Funnene gir håpom at flere artersom man har regnet som utryddetkanskje ikke er detlikevel.

Det siste funnetav en «utryddet»fugleart var avUSA5 største hakkespett, ivory-billedwoodpecker, som

ingen hadde setteller hørt pa 60 ar. Ivår kom det rapporter om at fuglen varsett, og nylig kunneamerikanske fugleforskere presenterelydopptak, skriverNew Scientist.

En annen overraskelse kom i 2003,da den newzealandske stormpetrellen ble observert. Fra for var

fuglen kun funnetsom fossilt materiale!

— Vi tror vi harutforsket planetenog at vi vet alt, deter bare tull. Det ermye vi ikke vet ogdet er best sånn,sier Nigel Collar fraden engelskebaserte BirdLifeInternational til Planet Ark.

6j NAFUR & MILJØ 3.05 NATUR

Vårt nye

Kvart over elleve en søndag kveld viser

skogens konge seg for en bil lastet med

nederlendere. «Lik» hviskes det, og ut av

bilen tyter det videoki meraer og fotout

styr og kikkerten Elgen står på et jorde i

l’rogstad i Ostfold fylke og spiser inteta

nende av en aker bugnende avmstrende oljeraps. Elg i gult synes

»odt, selv på en drøy halv kilometers

avstand. Vi synes godt, vi kikkere ogsa.Kort etter at alle er ute av bilen, lunter

elgen litt av garde for å stoppe opp og

glane litt, for så a lunte videre.

økoturismen kommer

Etter åtte sesonger med elgsafari begynner

Trøgstads 350 eksemplarer av skogens

konge a bli vant til biler fulle av folk som

gbr. Naturbasert turisme er ingen nyhet i

Norge. Men snart kan reiselivshedriftene

ta et skritt videre. I vår filck GRIP,

stiftelsen for bærekraftig produksjon og

forbruk, sammen med WWF og Innova

sjon Norge, klarsignal til a etablere et eget

sertifikat for øko turisme i Norge.Lone Lamark i GRIP tror dette er midt i

blinken for norske reiselivsbedrifter.

Store deler av bransjen har alleredeviktige betingelser på plass.

— Norsk turisme er stort sett smaskala,

naturbasert, forankret i lokalsamfunnene

og viser fram norsk kultur og natur. I-lvis

man i tillegg sørger for å ha en høy miljøprofil og driver reiselivsbedriften pån

miljomessig og økologisk god måte, så får

vi økoturisme, sier Lamark.

Turist på naturens premisser

Begrepet økoturisme er omtrent 20 årgammelt, men først i 2002 med ENs år for

økoturisme ble nyskapningen merstriglet i kantene. FN setter konkrete krav

til bedrifter som skal drive med

økøturisme, og hva de skal tilby sine gjes

ler: Bedriften skal følge strenge miljøprin

sipper og alltid sorge for a pavirke natur,kultur og miljø minst mulig, tilby natur

baserte opplevelser, bidra aktivt til natur-

og kulturvern, ta hensyn til den lokale

kulturen, tjene lokalsamfunnet, drive rei

seliv i liten skala, rette seg mot individu

elle turister eller små grupper oginneholde et læringskonsept der gjestene

far kunnskap om natur, miljø og lokal

kultur. Omtrent det motsatte, altsa, av det

de fleste forbinder med charterturisme:

Enorme hotellkomplekser som er like ialle land, skandinaviske barer i smabyer

ved Middelhavet og kelnere som snakker

svø rsk.

Skitt eller kanel?

Strender og badevann er ogsa natur.

Naturbasert turisme og økoturisme behø

ver altså ikke være det samme. Men hva

som er hva her i verden er ikke alltid

ad

Elg og hval, moskus og bever, fjord og fjell og fisk: Den nye trenden i reiselivet er økoturisme, og den er Norge som skapt for Men det holder ikke med pen utsikt.

‘i

-I

r

., i

fl,— w...-.

Kommer elgen snart? Nederlandske turister på elgsafari i Trøgstad.

0

81 NATUR & MILJØ 3.05NAE;R & MILJØ 3.05 9

Delfiner fär hyperaktiv adferd nårmennesker kommer på besøk.

> lett å si. Tar du en ferietur til CostaRica, for eksempel, er nær sagt alle turoperatrer «eco»: For den miljøbevisstereisende er det derfor vanskelig a vite om«Dolphin Lco-Adventure» er en reell økoturismebedrift, eller bare kaller seg det for

a trekke til seg miljø- og naturvennligesjeler. Av alle verdens drøyt 214 land, harbare to et nasjonalt sertifiseringssystemfor økoturismebedrifter, som det Norge er

i ferd med å etablere. Landene er Sverige

og Australia. I alle andre land er det rett ogslett umulig a vite om du har med ekte

«eco» å gjøre eller ikke.

Vokser og vokser

Selv om økoturismen kan være vanskelig

a definere, er det desto lettere å sla fast atden er en trend pa veioppover.

Lone Lamark i GRIPforteller om kraftigvekst for naturbasertturisme:

— På verdensbasisviser statistikken atdenne formen forturisme vokser medomtrent 30 prosentarlig, sier Lamark.

l-lvor mye av denneturismen som tilfreds

stiller FNs krav til okoturisme er ikkegodt å si. Tidsskriftet New Scientist skrev

Galapagosøyene ser ut tilå være det stedet i verdenhvor økoturismen fungerer etter intensjonen. For

nylig at okningeii i økoturismen er pamellom io og 30 prosent per ar, og at hver

femte turist i verden betrakter seg selvsom en økoturist.

Hvalsafarier. inkludert delfintitting, er idag en niillionindustri. For 20 ar siden dro

en halv million mennesker i verden på turfor a se på hval; i år gjør ni millioner men

nesker det samme. Om hvalen er så innman begeistret for dette, er imidlertid heller tvilsomt.

Dyr liker ikke okoturister

Forskning verden over viser at dyr generelt ikke er glade for at turister tråkkerrundt i deres naturlige miljø. Spesielt problematisk blir dette for økoturismen, somi seg selv skal være natur- og dyrevennlig.

Neste gang du får tilbud om hval eller delfinsfari, bor du tenke over følgende: Forsk

ning fra både New Zealand og Skottland

og bevaring av øygruppas dyre- og planteliv.Turistene får bare lov tilå komme rundt på øyeneved deltakelse i organiserte turer ledet avutdannede guider, ogdyrene ser ikke ut til åbry seg om menneskenesom knipser fra hofta.Forskning på blant annetde marine iguanene sombare finnes her på Galapagos, viser at disse ikkeblir stresset av mennesker i det hele tatt.

viser at de havlevende paltedyrene blirnær sagt hyperaktive når menneskerkommer på besøk. I New Zealand hvilertlelfinene vanligvis 70 prosent av tiden.

Nar turistbater kommer til, hviler de sålite som o,s prosent av tiden. De er altforopptatt med å svomme i baugen på hatene

og hoppe i vannskorpa til å ta livet piano.

Slankere kyllinger

Guloyepingvinen i New Zealand er dentredje største pingvinarten i verden, ogutrydningstruet. Turistene hjelper troligikke til å fa arten opp pa fote. I turist

besøkte områder veier ungene til guløye

pingvinen 0,7 kilo mindre enn artsfren

dene i uberørte omrader. Dette er ti prosent mindre enn normalt, noe som er mye

for små kyllinger. Forskerne vet ikke noesikkert om årsaken til den lave kylling

vekten i besøkte områder, men mye tyder

på at foreldrene bruker mye lengre tid på

a komme til ungene med mat fra havetnår de ser mennesker på stranda. Troligvil pingvinforeldrene vente med a komme

opp til kysten er klar, av redsel for mennesker. Denne forsinkelsen betyr at ford

drene forcløyer en del av den maten deellers gulper opp igjen til ungene.

Elg-garanti

1-Iva elgene i Trogstad egentlig synes omturister, er ikke godt å vite, men de trekker nå ned til åkrene i skumringen kveldetter kveld. Guide Finn Kristen Frøsliauhar vel 40 turer i sesongen, som varer fr.

slutten av juni til midten av august, med

alt fra én til 20 deltakere. De fleste safarideltakerne bor pa Frøshaugs campingplass Olberg, og er tyske og nederlandsketurister på bilferie i Norge. Irøshaug harhatt tilbudet i nesten åtte ar, de siste fem

med elg-garanti. Ikke en homtur uten elg iglaningen har han hatt på fem år, og sta

tistikken hans viser at safarigjestene får se

i gjennomsnitt atte og en halv elg per tur.

Del er ikke verst uttelling for femti kroner, og fire kjørte mil.

Fly er ikke bra

Den aller største utfordringen for økoturismen er reisen til og fra, mener Carloiall. 1-lan er forsker vedVestlandsforskning, og har studert økolo

gisk turisme, naturbasert turisme og kva

litetsturisme i Norge i en arrekke.— De fleste oko-turisttilhud er flinke til

a tilby et miljøvennlig opphold, med mil

jøvennlige aktiviteter. Men de klarer ikke

a forholde seg til den største miljoutfor

dringen, i hvert fall globalt sett: Selve rei

sen, sier .\all.— Det er ikke gitt at det er miljomessig

sett bedre å dra på oko-ferie til Costa Rica

enn a ligge pa en strand pa Kanariøyene,

men hvis øko-ferien er en fottur i

Femundsmarka vil nok den ligge bedre

an, sier i\all.J-lan tror at folk tar seg fri fra miljøhold

ningene nar de drar på ferie.— Vi ser at de som til daglig bor tett, bru

ker sykkel eller kollektivtrafikk til jobb,

ke har bil og generelt pavirker miljøet

inst i dagliglivet, er de som reiser lengst

i fritiden, med de mest miljouheldige

transportmidlene. De flyr mest og lengst,

sier Aall.

Å være en god turist

Uansett reisemate gjør det en forskjell

hvordan man oppfører seg nar man er pa

tur. GRIF har laget en egen brosjyre med

tips om hensynsfull turisme. Der blir man

blant annet minnet om at vann er en

knapp ressurs de fleste steder i verden.

Når behovet for en kroppsvask melder

seg, er altsa en kjapp dusj bedre enn el

karbad. Andre råd handler om å bruke lite

Verdt å tenke på

• En turist på fjeiltur Nepal bruker 6 kgved per dag i et land som alleredemangler brensel.

• Et stort hotell i Egypt bruker sammemengde elektrisitet som 3600egyptiske middelklassehusholdninger.

• Cruiseskipene i Karibia skaper 70 000tonn avfall pr. år.

• 3/4 av Europas naturlige sanddyner fraGibraltar til Sicilia er forsvunnet,hovedsakelig som et resultat av turismen.

• Mange turister tar med seg biter fratusener av år gamle kulturminner somsuvenirer og er med på å ødelegge verdifulle kulturskatter.

• På Smal i Egypt bygges det nå 30000hotellrom i et område der lokalbefolkningen fra før av ikke har nok vann.

• Årlig krysser en halv milliardferierende mennesker landegrenser.Ennå har to milliarder kinesere ogindere knapt begynt å røre på seg.

Kilde: God Turist, GRIP

strøm, sortere avfall der det er mulig,

unngå å kjøpe produkter av truede plante-

og dyrearter, bruke lokale reisearrangører

og i det hele tatt oppfore seg respektfullt

mot både folk og natur.Altså omtrent samme utfordringer som

CR11’ har til turistnæringen i Norge. Lone

Larnark gleder seg til a fa satt Norge pa

okotunistkartet, og mener tiden er moden

for denne miljrivennlige dreiningen av

norsk turisme.— Vi er jo nesten der allerede — Norge er

som skapt for økoturisme, og dette er i

dag et totalt uutnyttet marked. Men sam

tidig er det viktig at når Norge na satser pa

økoturisme, så handler det om god

kvalitet og høy miljøprofil. Det forventer

markedet av oss, sier Lamark.

Nær-elg-opplevelse

Tilbake i Trogstad står neste elg pa et

jorde ganske sa nær veien, med en makker

i skogkanten like bak. l’erpleks stirrer

elgen på jordet på oss et droyt minutt, før

han finner ut at dette er for skummelt, og

strener inn i skogen han med. Nederlen

derne gliser, og sammenligner bilder. På

vei tilbake til Olberg kommer det fram at

dette er første gang de har sett elg «live’,

og at det var en fin opplevelse. Nesten like

fint som Geirangerfjorden?

— Mange av gjestene har vært på bilferie

i Norge flere ganger, og har aldri sett elg.

De blir så glade og fornøyde etter en tur,

og takker og lar meg i

iverct. Behageig Sett

fleece i kragen

R,diodmei rulor noe.

jJakkon harstrirnnming imidjen.

PraktiskI rrystlom mnsom er

J beskyttetmot vind ingVEnn

J urt rbv rved hund

Justrinqnmulighoter i

nne.

Tilsvarende vann- og vindtette

fritidsklær koster ofte godt over

3000 kr. Ved å bestille direkte fra

Vildmarks AS unngår du fordyrende

mellomledd.

Varmt North

ICE fleece

undertøy

[305 iqeliq

fleece av høykvIitot.

[ndresoitenbetaler for

send se

Nora

ViIdmarb

Vildmarks AS

Svarsending 5234

0094 Oslo

Små mengder kvikksølv finnes naturlig iskogbunn og jordsmonn. De siste tiårenehar mengdene økt på grunn av forurensetnedbør. Nå viser det seg at moderne skogbruk kan bidra til å sette miljøgiften iomlop.

Ikke all fisk er like sunn som sitt rykte.Høyt innhold av kvikksølv er grunnen tilat helsemyndighetene oppfordrer folkover hele landet til begrenset inntak avstor rovfisk fra ferskvann. Nærmerebestemt gjelder advarselen gjedde, abborover 25 centirneter, og orret eller mye somer storre enn et kilo. Gravide og ammendeblir anbefalt å ikke spise slik ferskvannsfisk i det hele tatt, mens resten av oss bliroppfordret til a ikke spise den oftere ennen gang i maneden. Kvikksolv er et megetfarlig stoff som kan gi nyreskader, skaderpa nervesystemet, fosterskader og kontaktallergi. Andre skumle langtidsvirkningerer kreft, reproduksjonsskader og arvestoffskader. Metallet brytes ikke ned i organismer, men hoper seg opp i næringskjeden.

øker opptil 50 ganger

Skadeeffektene av kvikksølv har værtkjent lenge og utslippsreglene har stadig

blitt strengere. I Norge er utslippene redusert med ca 8 prosent fra ig til 2002.

Nedgangen skyldes i hovedsak reduserteutslipp fra olje- og gassvirksomheten ogfra kilder som forbrenningsanlegg, deponier, krematorier og avløp.

Lignende utslippskutt har man sett iSverige, men likevel kom ikke den forventede nedgangen i kvikksølvinnholdet ifisk. Dermed begynte forskere a se ettermulige forklaringer. De fant ut at avrenningen av kvikksolv var mellom ti ogfemti ganger høyere enn normalt, etter attunge hogstmaskiner hadde kvernet oppskogbunnen. Når kvikksølvet først er fri-gjort, kan det følge avrenningsvannet tilelver og innsjoer, hvor metallet hoper segopp i fisk. Ifølge svenske forskere kandette være en av hovedforklaringene på atdet fortsatt er høyt innhold av kvikksølv imange typer ferskvannsfisk, trossnedgang i nasjonale utslipp.

Gir råd til skogbrukere

For a redusere kvikksølvtilførselen sa myesom mulig, har svenske myndigheterbegynt å gi skogbrukere konkrete råd omhvordan hogsten hør foregå. l-n generell

oppfordring er å være forsiktig med bruk avtunge maskiner på fuktig jord og skog, spesielt i områder med mye vann. De har ogsåoppfordret til å umtgå flatehogst i fuktigeområder og til samarbeid skogbrukerneimellom for å minske trafikk. Dessutenønsker de at graving av grøfter skal gjørespa en slik måte at det renner ut minstmulig dødt organisk materiale fra jorden.

Nesten ukjent i Norge

Her i landet er den svenske forskningen såi si ukjent. Verken miljomyndigheter,landbruksmyndigheter eller skogforskereer oppdatert på de svenske funnene. Deter derimot Sigurd Rognerud, avdelingsleder for østlandsavdelingen ved Norskinstitutt for vannforskning (NIVA).

—Vi har i lang tid prøvd a fåskogforskere og myndighetene til å tadette problemet på alvor. Første skritt iriktig retning ville være i finne ut si myesom mulig om sammenhengen mellombruk av maskiner i jord- og skogbruk ogkvikksølvinnhold i ferskvann. Etter at vihar kartlagt problemet kan vi legge enplan hvordan vi kan løse det, sier Rognerud. B Pernille Berg

l77 fAIR-TEX • t J% ,N

:

VANN- OG VINDTETTE FRITIDSKLÆR

Nordem mest popure membrandress? Nå også til salgs her i Norge til en megetkonkurranseclyktig prLs

AIR-TEX-mmbernenEr timineg hadrnjakke og uk

RIP-STOP gjørdresson ekstremtslit sterkt

Vind— on v i flrtett

:ormciafr som beskytter

(ed p form, nenlJun -ring i milj n Kunpi den rød mudill-ri.

IJakke + bukse

Skogbruk kangjøre gjedda giftigFerskvannsfisk som gjedde og stor ørret inneholder så mye kvikksølv at gravide og ammende blir advart mot å spise den. Svenskeforskere mener moderne skogbruk har mye av skylda.

TESTET AIR-TEXmembran

t1vjinnmncI,j

Buksn- har enI enksibtnl midjn-jusl enn1

ved hjelp av borrinlis.

lor kvoner, rød krjur

ydd lier bla rett

modell. For mEnnbli modell.

99i<r

Gjennomtestet,pU5ten.vann- og vind-

________________________________

tett av megethøy kvalitet.

Kjernen i North Ice Outdoor er AIR-TEX

mrmbrinrrn Membranons evne til a holde

vannet ute er testet av VIT (Finske Statens

Testsenter). AIR-TEX fikk toppkarakterer ivanntetthet, vannsoyle pa 10000 mm (VTTpro6/3069/03). Membrrnena pustuevnin er testved Tammerfors Tekniske Univrrrnnitet. I henhoi.til testrapporten holder N.l.O membranenventilasjonsevne av den høyeste klassePå North Ice Outdoor brnnyttrnr vi laminertAIR-TEX membrnrnerr.

Bruk av tunge maskiner i fuktigskog kan mangedoble avrenningenav kvikksølv.

Ett gjeddemåltid i månedener maks, anbefaler Mattilsynet.Begrunnelsener høyt

Ckvikksølvinnhold.

+ post og

gebyrRing 629 46250eller bestill via web-shop:WWW.Vildmarks.flOKontortid: 8-20

Stor gavepakke med på kjøpet

‘ 0 Stilig og-

.. behageIi

fleecejak e•0

Mjuk og tover

ikke. Ired eller ble.

.Bestillingskupong

4Fi. ‘-

Navn

Adresse

Adresse

Unngå telefonkø, bestill North Ice Outdoor via dennekupongen eller via Internett. Pris: 999,-kr + frakt/gebyr.

I tillegg fordelspakken får du i tillegg en OVERRASKELSES

PRESANG. Send din bestilling i dag, porto er betalt. Gjelder salenge vi har igjen produktet pa lagret.

Bestillerens underskrift: (Foresatfes hvit vedkommende er under 18 arl.

Angi dine

__________________________________

mål i denna Dress i

ruta

TIf

v,ww.vildmarks.no wWWbahtijakt.,com

I Lengde cm IVekt i kg I Midjemål I Blå I Rød

Ls2 - -‘SATIR & MILJø 3.05 13

ALTII den russiske byen Nadvoitsyvært en konstant helsetrussel

ORDE 1»har forurensning fra det lokale aluminiumsverketi flere tiår. Det aller farligste er å snakke om det.

K)mmer

du til Nadvoitsy, en småby iden russiske Karelen, kan du spørrenesten hvem du

vil: Ledelsen ved aluminiumsfabrikken,

lokale myndigheter eller folk på gata.Enten kommer de til å si at miljøet er helt

i orden, eller så kommer de ikke til å si

noe som helst.Men det finnes unntak. Barnehagesty

reren Tatjana Aleksandrovna Skuljak er

ett av dem.— Alle her kjenner noen som er syke på

grunn av fabrikken, sier Skuljak til Natur

& miljø. Raskt ramser hun opp sin egen

mann, sønn og niese som egne eksempler.

— Ingen tør å si noe høyt. Folk er redde

for å miste jobben, men sammen med ven

ner går snakket, sier Skuljak. Vi spør for

siktig om vi kan sitere henne i en artikkel

i et norsk blad, og jo da, det er helt greit.

Jeg er blitt så gammel, og mannen

min er allerede pensjonist. Jeg har ingen

ting å tape, slår Skuljak fast.

93 prosent av innbyggerne skadet

Miljoproblemene i Nadvoitsy har vært enoffentlig hemmelighet i flere tiår. I 1974

etablerte aluminiumsverket en fylling

utenfor byen der det ble lagret fluorholdigavfall. Omtrent samtidig begynte byens

innbyggere, og særlig barna, å få synlige

skader på tenner. Dette foregikk i i 5 T

uten at noen våget å ta affære. Først påbølgen av åpenhet rundt perestrojka-peri

oden tok en gruppe kvinner initiativ til å

få undersøkt årsaken til de synlige tann

skadene.De offentlige undersøkelsene viste at

hele 93 prosent av byens innbyggere var

rammet av fluoroseskader på tenner ogskjelett. Andre opplysninger som kom

fram var at det var i ganger flere misdan

nelser ved fødsler i Nadvoitsy enn i kontrollbyen Kem.

.Nadvoitsy

Samtidig ble det avdekket at avfallsfyl

lingen var lagt i myrområder i kontaktmed byens drikkevannskilde. Resultatetble at fabrikken bygget en demning somskulle hindre avrenning til drikkevannet.

I tillegg sluttet de med rensemetoden somhadde produsert det fluorholdige avfallet,

og har siden slutten av 1980-tallet sluppetalt urenset ut til luft i stedet. Rundt byener det i dag synlige vegetasjonsskader frade høye fluorutslippene.

Farlig drikkevann

I dag er alt i orden i Nadvoitsy — i hvert fall

hvis du spør bedriftsledelsen eller sjekkeroffentlig statistikk. Men fortsatt viser deoffisielle tallene over tannskader at i6 %

av barna er rammet av alvorlig fluoroseskader. Det er alminnelig oppfatning ibyen at de virkelige tallene er langt høyere. Til tross for det økologiske paradiset

myndighetene reklamerer med, blir folk

advart mot å drikke kranvannet. Få har

råd til å kjøpe flaskevann. Mange henter

seg drikkevann i kilder rundt byen. Men

de fleste bruker vannet fra krana når dekoker te og lager mat.

Familien som ble folkefiender

ln familie i Nadvoitsy har tattbelastningen med å utfordre både bedrift

sledelse og myndigheter. Familien Kuzin

består i dag av alenemoren Ludmila medfire barn. Ludmilas mann Andrej var den

første som gikk til søksmål mot ledelsenved fabrikken. Han var blitt arbeidsuføretter fluoroseskader på skjelettet. Da søksmålet var levert fikk forurensningen iNadvoitsy stor oppmerksomhet. Samtidig

begynte ryk Lene å ga om at en dom kunne

føre til at fabrikken måtte stenge. Etterflere år under sterkt press og uten rettslig

avklaring, tok Andrej sitt eget liv. I dag

fører sønnen Dmitrij soksmålet videre.

— Torpedoer og voldtektsforsøk

Natur & miljø møtte familien Kuzin ideres leilighet i Nadvoitsy. Den sørgeligehistorien til tross var det en lun og hyggelig familie som tok i mot oss, ivrige etter å

få fortelle til noen som kunne bringe his

torien videre til verden utenfor.Familien forteller at de har fått merke

mange slags konsekvenser av å ha reistseg mot hjørnesteinshedrifLen. De beskri

ver hvordan det er a få torpedoer frafabrikken på døra, Som lokker medpenger eller truer med lemlestelse. De forteller om å fa stein kastet inn gjennomvinduet om natta mens de sover, om vold

tektsforsøk på datteren Lena da hun vartolv, om hvor tøft hun har det pa skolen,

og om Julia på fire som de ikke får barnehageplass til.

Får ikke jobb

Det direkte presset er bare en del av historien. I)en andre delen handler om

«Her i byen er

14J NAUR MILJO 3 05

> fattigdom og helseproblemer.Ludmila fikk ikke jobben pa fabrikken tilbake etter å ha vært hjemme med minste

jenta. Begge de voksne sønnene, Dmitrij

og Nikolaj, har tydelig svekket helse, ogsynlige tannskader. Ileller ikke de klarer åskaffe seg jobb. Forklaringen er at potensielle arbeidsgivere ikke tør å legge seg utmed fabrikkledelsen. Etter flere år uteninntekt skylder familien Kuzin nå en storsum penger for husleie, og er truet medutkastelse fra leiligheten. På menyen stårmakaroni, dag ut og dag inn.

— Ulovlige fyllinger

Dmitrij og Nikolaj tar oss med til utkanten av byen for a vise fram ulovligecwfallshauger fra fabrikken. Vi kjører billang snirklete skogsveier, en av dem ertydelig forsøkt gravd opp for å hindre trafikk. Vi klatrer over hindringen, og rundtde først svingene møter et sørgelig synoss. Katodeavfall fra elektrolyseprosessen

i Norge betraktet som spesialavfall, og.ia lagres i hermetiske konteinere. Her iNadvoitsy ligger det spredt rundt iskogen, mange steder rett i kanten av småelver og vann. Det er arbeidere ved fabrikken som har fortalt guttene om de ulovlige haugene.

— Arigrer ikke

Alle konsekvensene til tross: FamilienKuzin er fortsatt innstilt på å forfølge

Familien Kuzins kamp mot aluminiumsfabrikken hadde ikke værtmulig uten Andrej Kozlovich og hanslille organisasjon Ariston Fond. For

( nsatsen er han dømt til å betaleerstatning for ærekrenkelser.

Da kvinnene i Nadvoitsy protesterte påslutten av 8o-tallet, var Andrej Kozlovich ibegynnelsen pa det som sa ut som enlysende partikarriere. Sa kom avsloringene. Siden fulgte tausheten og bortforkla

Andrej Kozlovichi den lille miljø-organisasjonenAriston arbeiderfor å få familienKuzins søksmålmot aluminiumsfabrikken i Nadvoitsy vurdertved menneskerettsdomstolen iStrasbourg.

saken mot ledelsen ved aluminiumsverket. Før vi forlater Nadvoitsy spør vi omde angrer pa å ha satt prosessen i gang. Denøler bare et lite øyeblikk førde sier nei ikor. • vngvild Iorentzen, tekst og foto

ringene. Men Andrej glemte ikke. Hanlette stadig etter ny informasjon, og saetter hvert opp jobben for å vie seg tilkampen mot forurensingen fra Nadvoitsypa heltid.

Verst for arbeiderne

Kozlovich forteller om en forurensningsom påvirker alle i den lille byen. Verstutsatt er likevel arbeiderne paaluminiumsfabrikken. Fabrikken jobber ihovedsak med gammeldags teknologi, derblant annet fluor, svovel, støv og PAH slippes rett ut i hallene der elektrolyseovnenestar og arbeiderne jobber. Arbeiderne harvondt i hele overkroppen, far luftveissykdommer og har overhyppighet av kreft.Likevel tier de aller fleste.

For å få situasjonen vurdert av en domstol måtte noen av de rammede ta på segrollen som saksøker. Det var etter forslagfra Kozlovich at familien Kuzin valgte aga til soksmal mot aluminiumsverket.Etter familiefarens død sto det stille et parår, inntil sønnen Dmitrij var myndig og saseg villig til å fortsette kampen.

Andrej har hele tiden merket sterkt presspå sin person.— Da ledelsen ved fabrikken kalte familien Kuzin for forbrytere, sa jeg apent imedia at det var ledelsen selv som er deekte forbryterne. Etter dette har jeg ikkefått fred, sier Andrej.

I-ljemme i leiligheten har han sju tykkemapper med dokumenter om fabrikkle

delsens rnotsøksrnal mot ham selv forærekrenkelse. To runder har denne sakengatt i retten. Siste gang var bedriftsledelsens søksmal for «moralsk skade» på timillioner rubler, fra hver av de ni som stobak. Andrej ble dømt til å betale, menikke mer enn j oo rubler til sammen.Dette er snaut 10 000 kroner, og likevel enstor sum penger for den fattige miljøverneren. Utallige timer til papirarbeid ogbrevskriving er gått med til søksmalenemot ham selv, timer han heller ville habrukt pa familien Kuzins soksmål.

—Vi kommer ikke til a gi oss, sier Andrej.— Jeg har meldt saken deres inn til merineskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og harfått beskjed om at de vil vurdere den der.

VL&IPKPSÀFrPvrnEs PEr

O& VKÆAFTI.,.

.. : ‘

I tillegg til energiproduksjon har NTE lang erfaring

med installasjon og oppbygging av elektriske anlepr

NTE har butikker i hele Noi d-Trøndelag, som kan

tilby det meste av elektriske »Jukter til

konkurransedyktige priser.

Kommunikasjon

NTE kan også tilby komplette løsninger innen

leie/data og automasjon. Våre fagfolk

prosjekterer slik at du får riktig utstyr og

programvare tilpasset ditt behov

Oppfordrertil støtte— Ariston og familien Kuzintrenger norsk hjelp for åjobbe.videre mot aluminiumsfabrikkeni Nadvoitsy. Vi har derfor åpneten konto der medlemmene vårekan gi bidrag til denne saken,sier generalsekretær ToreKillingland i Naturvern-forbundet.— Ariston og familier; Kuzbn kjemper envanskelig kamp. Vi ønsker å bidra til atsaken kommer opp for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og til atkampen for rensetiltak og oppryddirigkan gå videre, sier Killingland.

Norges Naturvernforbund har støttetrussiske miljøorganisasjoner siden begynnelsen av 90-tallet. Killingland menernorske bidrag er særdeles viktig i slikesaker, fordi russiske miljøorganisasjonerhar få kilder til å skaffe midler til arbeidet sitt internt i landet, og det er endavanskeligere når det gjelder kontroversielle saker.

— Ariston og Kuzin-familen har småsjanser til å fortsette arbeidet om vi ikkebidrar med det vi kan, sier Killingland.Han oppfordrer alle medlemmer i NorgesNaturvernforbund til å bidra til innsamlingen. Kontonummer og mer informasjon kan du finne påwww.naturvern.no/mir.

Moderne folkefiender: Ludmila, Dmitrij,Nikolaj, Lena og Julia. Familien Kuzin hartatt tatt belastningen med å uffordrebedriftsledelse og myndigheter iNadvoitsy.

Miljoverner dømt for ærekrenkelser

TeIefon: 74150200..TeI- 74 150400

.\TUR « MJLJO 3 03 17

Lars l-Ialtbreklccn hàr tidligere blitt omtaltsom «en stuttvokst elg som nettopp harLitt dun pa haka.> Selv om elgen tross alter skogens konge var han var ikke spesieltbegeistret for denne beskrivelsen, som

stod i Adresseavisen høsten i i. Oppsla

get ga ham kallenavriet Llgcn i lang tid.Selv vil han helst bli husket som engasjertog lysten pa a oppna resultater.

Lars har faktisk vært svært si. ivrig pa aoppna det han vil. Pa sine yngre dager satthan i fengsel, han poserte naken og ofretfotbaflkarriercn — alt dette for å reddenaturen.

Na har Lars blitt voksen. 1Jan hiperfortsatt at han har drivkraften og viljen tilå bli med pa en real demonstrasjon, mendet villeste han har gjort i det siste er i bliny leder for Naturvernforbundet.

Tilfeldig politisk oppvåking

Lars vokste opp i grønne omgivelser iTrondheim med en far og bestefar som fisket og gikk mye i fjellet. Som 17-aringfikk livet hans en bra vending.

—Det var en jente i klassen min somvervet meg som medlem av Natur og Ung-

Pà Naturvernforbundets landsmøte i Porsgrunn i sommer ble Lars Haltbrekkenvalgt til ny leder etter Erik Solheim.

Up to some paradisewhere trout streams flowand the air is niceLars på molteplukking i Folldalstraktene.

dom 1988. Miljøet i NU var veldig bra, ogjeg ble mer og mer engasjert. Det var Rotvollaksjonen i hvor vi bodde i protestleir i tre maneder og demonstrerte forbynære grontomrader, som ble en avgjørende politisk oppviking for meg, forteller han.

Fugl i burDa de unge og ivrige opprørerne til sluttble baret bort av politiet hadde to godeting skjedd — Natur og Ungdom iTrondheirn fikk masse nye medlemmer, og LarsHalthrekken hadde bestemt seg for atnatur- og miljøvern var en sak verdt ikjempe for. Han ble valgt til leder for NUseks ar senere.

Etter en rekke protester, lenking til trærog hindring av anleggsarbeid, ble bøtenefor sivil ulydighet til slutt så mange athan matte i fengsel.

— Jeg satt i fengsel en maned, hosten1998 pi Trogstad kretsfengsel. Vi var enliten gjeng som satt der sammen. Det varen opplevelse, men samtidig noe av detkjedeligste jeg har gjort noen gang. sierLars med en latter.

Naturvern ble ogsi si viktig at handroppet ut av Universitetet i Trondheimetter noen grunnkurs i historie.

— Jeg er overbevist over at det viktigste i

livet lærer man ikkl pa skolen, sier Lars.1-lan er et levende eksempel pa at teorienstemmer i praksis.

Seriøs

1-lan ser overraslcende ung ut. Det er imponerende i bli leder for Norges største miljøorganisasjon i en alder av 34 ar. 1-lansnakker med iver i stemmen og med storoverbevisningskraft om miljøproblemer,politisk taktikk og kampsaker. Nar hanskal snakke om seg selv blir han litt mernølende og tar lengre tenkepauser.

— Jeg ønsker ikke for mye oppmerksomhet rundt min person. Jeg vil være et leddmellom Naturvernforbundet og omverdenen. Nar jeg representerer Naturvernforbundet haper jeg at vi fremstar som seriøse og at vart budskap blir oppfattet somviktig, sier han alvorlig.

Dylan-fanatiker

Han virker si rolig og snill. Det er ikkelangt mellom latlerkulene, men han kanvære sint ogsa. Han misliker sterkt

dumme uttalelser fra politikere, og er heller ikke sa glad i late journalister, men enting som med sikkerhet vil vippe ham avpinnen er hvis noen roter i musikksamlingen hans — da blir han skikkeligforbanna! Hvis noen har lurt pi hvorforNatur & miljø har begynt i. line bildetekster pi poetisk engelsk, kommer forklaringen her:

— Jeg har over 3oo konsertopptak medBob Dylan. Til alle som sier at dette er gal-skap, si skjønner jeg overhodet ikke hvade mener, smiler han.

Men selv om Lars tilher Dylan som enmusikalsk gud tviler han sterkt på hansmiljøpolitislce engasjement. Derimot harhan stor respekt for Nelson Mandela.

Blant norske politikere fir Gunn KarinGjul og Marit Arnstad full uttelling forsine sterke meninger og handlekraft i miljøspørsmil.

Glissent fotballtalent

1Jan mener selv at det var en ren tilfeldighet at han, som spinkel 17-iring med storrød afro, ble medlem i NU. Hva ville hangjort dersom han ikke hadde blitt vervet?

— Jeg spilte mye fotball, men jeg harskjønt i senere tid at jeg ikke var ikke såveldig god. Jeg husker en gang laget mittvar med i Norway Cup. I den siste kampenvi spilte, før vi ble hivd ut av turneringen,da vi ikke hadde en nubbesjanse til å taigjen det ledende laget — da fikk jeg

komme pi banen og spille de aller siste timinuttene. Jeg kan vel innrømme ni atjeg tror jeg gjorde bide fotball-laget ogmeg selv en stor tjeneste ved å slutte.

N aken modell

Lars prøver å tilbringe mye tid i fjellet. Enspesielt hyggelig og minneverdig tur varda han og to venner gikk i Mardøla. Turenvar flott og etter en lang dag skulle Lars taen dukkert i elva.

— Jeg badet i nettoen og oppdaget forsent at jeg ble tatt bilde av. Dette var ikkenoe problem helt til Naturvernforbundetskulle lage ny vervebrosjyre, og noenspurte om vi hadde tatt noen fine bilderpi turen vir. Jeg hadde glemt hele fotosekvensen og ga dem filmrullen slik at dekunne se om det var noen bilder de kunnebruke.

Og dermed havnet Lars på forsiden avNaturvernforbundets vervebrosjyrer iAdams drakt. Flvis en ikke vet hvemmodellen er det umulig å se det, men nå ervi jo noen som kjenner historien....

FamiliefarMiljøbevegelsen har mye å takke Lars for.Og Lars har mye å takke miljøbevegelsenfor. Det var her han fikk utløp for sittengasjement, det var her han ble utdanneti livets skole og det var her han fant sinkone, Silje Tveitdal, som nå er mor tilhans to smi barn. Silje ble leder for NUetter Lars og de har holdt sammen siden.Flun jobber ogsi med miljøvern i Norskbioenergiforening.

Man blir ikke rik av å være mil jøverner,men det gjør ikke noe, mener Lars. Han eren beskjeden mann og har ingendrømmer om i svømme jorden rundt elleråpne sin egen designerbutikk forfilmstjerner i New York. Han gleder seg tilbarna blir si store at de kan gi lange tureri fjellet sammen, og hvis han tenker ettersi hadde det kanskje vært stas å ta dentranssibirske jernbanen gjennomRussland en gang.

Men det blir ikke med det første, for iden nærmeste fremtid skal han sjonglererollene som smabarnspappa og leder forNorges største naturvernorganisasjon.• Pernille Berg

Portrett(

Hvem er denne karen?

Da mannen på bildet var 17 år tok han en beslutning som etter alt å dømme var bra både for

sporten og naturen: Han la fotballskoa på hylla og ble miljoverner.

Even the president ofthe United States some times

/

must have to stand naked’

Et avkledd øyeblikk i enfjeilbekk gjorde at Lars meddette bildet ble forsidegutti en vervebrosjyrefra Naturvernforbundet.

We stare straight y,ahead and try so hard tostay right 4)

— Når jeg representerer Naturvernforbundet håper jeg at vi fremstår som seriøseog at vårt budskap blir oppfattet som viktig, sier Lars Haltbrekken.

_______

——.—

It ain’t no use to sitand wonder why, babe 3)

1) Fra It’s all right ma, 19652) Fra Hurricane, 19753) Fra Don’t think twice, 19634) Fra Time passes slowly, 1970

18 NATUR & MILJI) 3 05NATUR & MILJ() 305 19

I et godt isolert hus trengs det liteeller ingen energi for å holdevarmen. Likevel ferdigstilles bådenybygg og modernisering med darlig isolering. Resultatet blir hoyeenergiregninger for en hel generasjon. Skal du i gang med byggearbeider og vedlikehold av tak, gulv ellervegger, vil du spare mye energi veda oke isolasjonen med 10—20 cmutover kravet i byggforskriftene.

Energiforbruk i eneboliger Må værebestemt

kWh/ro

konservative, og yter ofte motstandnår noen foreslar å øke isolasjonstykkelsen med io — 20 cm utoverstandard. Den miljøbevisste og okonorniske huseier må være forberedtpå å være bestemt og sta på for å fået lunt og godt hjem!

Ene rgifri gjori ng

Romoppvarming krever gjerne totredeler av energiforbruket i huset.Det totale energiforbruket i etnorsk gjennornsnittshus er på littover 200 kWh p kvadratmeterboligareal. lt nytt hus ligger typiskpa 170 kWh/kvadratmeter, mens iet godt isolert hus synker totalforbruket til under ioo kWh/kvadratmeter. 1-Ivis man i tillegg skaffer etsystem for varmegjenvinning paventilasjonslufta, er man veldignær å klare seg med den varmensom avgis fra folk, lys og maskiner.Da vil totalforbruket krype nedmot 25 prosent av normalen. INorge brukes om lag 45 TWh til

romoppvarming i private og offentlige bygg. Dette tilsvarer nesten 70

Alta-utbygginger. Etter hvert sombygningsmassen moderniseres, kanmye av denne kraften frigjøres ogbrukes til andre formål.

Varmen forsvinner

Varmen vil alltid strebe mot en jevnfordeling og lekke til kaldere omgivelser fra et oppvarmet rom.

Varmetapet oppstar i form av strling (gjennom luft fra en varm flatetil en kald), ledning gjennom fastematerialer (metall og stein har godledningsevne og stort varmetap), ogkonveksjun (luft som settes i bevegelse og transporterer varmeenergien fra varm til kald side i hul

rom i vegg eller mellom to vindusglass). 1-Ivor mye varme som lekkerut er lett å beregne. Varmetapetgjennom en konstruksjon angismed en u-verdi. Jo lavere tall destobedre isolasjonsevne. Nederst pasiden finner du en tabell som viserhvor mye varme som forsvinner vedbruk av isolasjon av ulik [ykkelse.

Dag Arne Høystad

Gamle ukeblad ogslett håndverkMye rart kan dukke opp når manrenoverer gamle hus. Kanskje kanman finne en innmurt skatt ellerinteressante trykksaker av edelårgang. Dessverre er det langtvanligere å finne slett utførthåndverk. Det kan virkes ommange ikke har forstått hvor viktig det er at alle hulrom fyllesmed isolasjon og at vindsperrertetter godt. Renoverer du et eldrehus kan det være mye å spare påå rette opp gammel slurv.

‘ti pset Huseier og artikkelforfatter Dag Arne Høystad har satt seg som mål å redusere strømforbruket sitt med 90 proI sent. I denne artikkelserien deler han sine erfaringer. Tema denne gang: Isolering av tak og vegger, I neste nummer

skal det handle om luftlekkasjer og ventilasjon.

Skatten finner du på loftetHvis du bygger eller pusser opp kan du spare mye energived å bruke tykkere isolasjon enn minstekravet.

Bli bedre kjentmed vårt

NaturkaldSomIUIegy

kulturlandskàpti/djnea

eller Samae kunder

gir glede og kUnnska-

er godflaturarbeid

Byggforskrifteneangir minstegrenser for hvor tykkisolasjonen skalvære. I praksis virker dette mmimumskravet somen øvre grense vednybygg og modernisering. Mangehyggmestere oghandverkere er

250. , , . -

• .‘Jannoppoarming

Ron’oppoarnor,g

•

NO,mult N5bpgg Godt Godt isolertetter isolert varme-1997 pumpe

og sol

VarmetapVarmetap gjennom tette overfiaterved ulike isolasjonstykkelse (cm)/uverdi for eneboliger i Oslo (kWh perm2 boligflate).

Eldre bygg 1987 standard 1997 standard LavenergihusCm isolasjon uverdi Cm isolasjon ii-verdi Cm isolasjon ii-verdi Cm Isolasjon u-verdi

Vegg 10 0,5 15 0,3 20 0,22 30 0,15Tak 10 0,4 20 0,22 30 0,15 45 0,1Gulv 10 0,4 15 0,3 30 0,15 45 0,1Vindu DblfThermo 2,8 Dbl!Thermo 2,6 Energiass 1,6 Energiglass mfgass 1,1

.d,b Er,,, Normal

La flere bli kjent med norsk naturmangfold

Bestill kalendere på tif. 23 1096 10 eller salg@naturvern.no,

og gjerne med DIN BEDRIFTS LOGO

NORGESNATURVERNFORBUND

FRIENDS OF TI-lE EARTH NORWAY

20 rJATUI: & MILJL) :05

Slank på CO2

pIi

65 kommuner i Sverige er registrertsom oko-kommuner hos Sekom,organisasjonen for svenske økokommuner. Eksjö har vært medlemhos Sekom siden ‘995, men miljøteamene kom i gang allerede forden tid.

Alle I ‘ A

—Det var en hjemflyttet pensjonist, KarI-Gustav Björk, som tok initiativet til mil jøteamene. I startfasen holdt han et stort møte, der120 mennesker kom. Disse bleenige om å starte mil jøteam somskulle arbeide med miljøsaker isine nærområder og i sin hverdag,forklarer Sven-Åke Svensson. 1-Janer ansvarlig for arbeidet medAgenda 21 Eksjö kommune, og erselv engasjert i aktivt miljøarbeidpå fritiden.

E nergiekse mple r

De første miljøteamene startet i1994, og det er fortsatt aktivitet ifem-seks lokale grupper. Mottoet erat du kan gjøre mye selv, og kommunen kan hjelpe til. Miljøteamenegikk blant annet sammen med kommunen og bygde om energiforsyningen i tre bolighus, for å vise hvordan man kan spare energi. Tre ulikeløsninger ble presentert: En basert

på ved, en pa pellets og en pa varme-pumpe. Etter dette ble det gjort tiltak for at andre folk skulle gjøre detsamme, og 13,5 millioner svenskekroner ble Satset pa omleggingen.Resultatet var at 436 oljeovner forsvant, og ble erstattet med pellets,ved eller fjernvarme.

— I tillegg har vi prøvd å spre miljotankegangen til vår vennskapsbyBarlinek i Polen. Vi har hatt flereutvekslinger dit, og har blant annetvært med pa å bygge kloakkrenseanlegg der, forteller Svensson.

La lapp til naboene

Britt-Mari Johansson er en av ildsjelene som har drevet miljøarbeid inærmiljøet i over ti ar. Hun bor i det

ene huset som ble brukt someksempel pa energisparing.

— Prestefruen i gata leverte ut«En liten bok om Gud» til alle sombodde her. «Jaha, da kan vel jeg deleut noe som interesserer meg ogsa!»,tenkte jeg, og la lapp i postkassenctil naboene om at jeg ville starte etmiljøteam. Av 14 naboer ble ii

med, forteller Johansson energisk.De første årene mottok niljø1ei

mene nyhetsbrev fra Karl -GustavBjörk et par ganger i året, med tipstil hva man kunne gjøre. Likevelvar all innsats basert på frivillighetog engasjement.

— Folk ble blant annet engasjert idet nye systemet for søppelsortering, beplantning, rydding av

hekker, skjøtsel av elven som gårbak huset her, belysning i gatene,økologisk mat, energibruk og myemer. Jeg ble kjent med naboene.Barna mine husker aldri at de varinne hos naboene, men na springerungene mellom husene, og kjenneralle. Dette har blitt et mye mer sosialt nabolag, forteller Johansson.

Kulturby

Men det er ikke bare miljcivernetsom star sterkt i Eksjb. Byen er etlevende kulturminne, og store delerav sentrum er bygd opp av trehus,som fortsatt står slik byplanen fraioo-tal1et skisserte at byen skullevære. Et kontinuerlig arbeid holder‘“en pen og vedlikeholdt, og denne

- tren settes det ut Ørret i elvenEksjöån. Ørreten forsvant nar detbygdes en ny veg rundt byen, mentiltak har gjort at den nå kan inntabyens vannveier igjen.

Frida Ekström er svenskstudent i Oslo, og skriveroppgave om miljøteamene i Eksjö. Hunhar ikke funnet noe tilsvarende i Norge.

Selv om hun er svensk, og fraen Nåssjö ikke langt fra

Eksjö, har Frida Ekströmbodd i Norge i nesten ti år.I-Jun er ikke veldig overrasket over at ingen i Norge harlyktes så godt med lokal deltakelse i miljøvernarbeidetsom Eksjö.

— Nordmenn og svenskerengasjerer deg på forskjelligemåter. I Norge er folk merindividualistiske, og ønskerikke pa samme måte a delta ifellesskap der man engasjerer seg i samme sak. Samtidiger ikke miljøarbeid sett pasom noe som kan være enhobby i Norge. Det er ikkenoe du «holder pa med». Deter det i Sverige, forteller Ekström.

hun har lett etter lignende

Også de kommunalt ansatte harblitt dratt med i l-ksjös miljøarbeid.I I9 og 1996 gjennomførte SvenÄke Svensson bussturer under mottoet «En reise i kretslopet for Eksjökommune», der 1400 kommunaltansatte ble tatt med til renseanlegg,kompostanlegg, energiverk, kildesorteringsstasjon og flere steder, fora lære om hvordan alle aktivitetenehang sammen, og hva dette hadde åsi for miljøet. Det ble 27 bussturerfør alle hadde fatt runden, ogresponsen fra de ansatte var god.

— Mye av grunnen til at Eksjö erså gode på lokalt miljøarbeid, er atvi har en dyktig koordinator i kommunen. I lan viser alltid fram degode eksemplene. I tillegg er detingen konkurranse involvert, allegjør det de vil, og sammenlignermed seg selv. Det er sosialt og hyggelig, nyttig og utviklende, smilerJohansson. I Kristian 5. Aas

ske like, bade kulturelt ogpolitisk, men vi har forskjellig kultur pa å legge til rettefor personlige initiativer. Ogforutsetningene begrenserhva man gjør, sier Ekström.

1-Jun mener at politikernebåde må legge til rette for atenkeltindivider lettere skalkunne engasjere seg mer, ogvise seg som gode forbilder.

— Følelsen av å gjøre noenyttig sammen har vært viktig for deltakerne i miljoteamene. Det er denne følelsensom man ma forsøke å få til,for at follc skal ønske å væremed på slike aktiviteter,mener Ekstrøm.

1-Jun har samtidig merketseg at opposisjonen mot miljotiltak er større i Norge.

— Jeg tror folk har enfølelse av at det gjøres nok,og at de slipper å gjøre noeselv. Norge og nordmennlente seg tilbalce i stolen etterBrundtland-kommisjonen,og følte at vi hadde gjort nok,sier Ekström. I

Nå starter en «karbondioksidslankeklubb» i Malmö. Tre grupper er i oppstartsfasen, og deltakerne skal forsøke å reduseresine C02-utslipp på samme måtesom deltakerne i slankeklubberskal bli kvitt kilo. Ved å sette oppregnskap over sine utslipp og hvade forbruker, skal deltakernebevisstgjøres og oppmuntres til åkutte utslippene. Ideen ble unnfanget av Agenda 21 -i nformatørBirgitta Gisby i Malmö — i endrøm.

Bydel selvforsyntmed energiUtstillinsgbydelen Västra Hamnen i Malmö er selvforsynt medenergi. Vind møller, solfangere,solcellepaneler og biogass erblant energikildene som skalsørge for at bydelen, med boliger,kontorer og butikker, produsererlike mye energi som den forbruker. Bydelen er et av prestisjeprosjektene i byen, og ble bygd tilden europeiske boligmessenBoOl.

— Vi ble budt inn som sponsorer, og var med på å utforme etkvalitetsprogram for området,som hadde som mål at bydelenskulle forsynes med 100 prosentlokal, fornybar energi. Da gar detikke å benytte elektrisitet til oppvarming, slik dere gjør mye iNorge, sier Richard Bengtsson iSydkraft, som er ansvarlig forenergisystemet.

Atomkraft vil økeSelv om Barsebäck-anlegget iSkåne er nedlagt, vil ikke svenskatomkraft forsvinne. Nå skalRinghals-verket i Varberg sør forGöteborg utvides. Selv omsatsingen på vindkraft ogbioenergi er stor i vårt naboland,dekker ikke dette det økendeenergibehovet.

— Om ti år produseres det meratomkraft i Sverige enn i dag,sier Ringhals-direktør Jan Edbergtil Svenska Dagbladet.

Den lille byen Eksjö i Småland er en av Sveriges øko-kommuner,og en by der «Agenda 21» er mer enn et slagord. Her oppmuntresbefolkningen til å engasjere seg i miljospørsmål, og støttes av eniherdig, kommunal miljøansvarlig.

Sven-Åke Svensson og BrittMan Johanssonbrenner beggefor et bedremiljø.

- Nordmenn synes de har gjort nok

Frida Ekström

Eksjö er en idyllisk treby der natur- og kulturvern stàr sterkt.

prosjekter i Norge.— Prosjektet med fore

gangskommuner, gjennomstiftelsen Idbanken, er noeav det nærmeste du kommer.Men det er ingenting i detprosjektet der man ansvarlig-gjør individer pa sammemate. I Norge er miljopolitikken nasjonal, og noe sompolitikerne driver på med. ISverige er miljopolitikkennoe alle gjør, mener Ekström.Dette gjør at det blir færreildsjeler som driver prosjekter frem.

— Norge og Sverige er gan

221 NATUR U MILJØ 305 NATUR & MILJØ 305 23

Tema: Gröna folkhemmet

Mona Sahlin (48) har vært en avSveriges mest markante politikere imange år. Flun har hatt fem ulikestatsrådposter og vært sosialdemokratenes partisekretær. Sist høstsvarte hun ja da Göran Persson bahenne overta som sjef for det nyedepartementet for miljø ogsamfunnsbygging.

Først i verden

Det er flere år siden svenskene samlet energi- og miljøsporsmal i ettdepartement. Reformen i fjor gikket par hakk videre: Det nye departementet har to statsråder, Sahlinsom «samhållsbyggnadsminister»og Lena Sommestad som miljøvern

minister. Mens Sommestad haransvaret for tradisjonelle miljøoppgaver som naturvern og forurensningskontroll, skal Sahlin ta seg avtre omrader som tidligere har værtdelt mellom tre ulike departementer: Energi, bygging og planlegging.Ansvarsomradet til den nye ministeren omfatter også det vide begrepet bærekraft. Dermed ble MonaSahlin — så vidt vites — verdens første minister for harekraftig utvikling.

— Alle land står overfor behovetfor en rniljoomstilling. Nar samfunnet forandres, og utfordringene erandre enn før, er det naturlig a gjøreom på departementenes organise

ring samtidig. Storbritannia hargjort noe lignende med sin organisering, og Nederland har diskutert det.Men vi var først, sier Mona Sahlin.

— Energiomlegging nøkkelen

Alle departementer har innflytelsepa sarnfunnsbygging, og alle pavirker miljøet. Så hvordan korn svenskene fram til avgrensningene avarbeidsområdene til den nye mmiteren?

-— Göran tenkte: Vi hehøver enmiljoomslilling. Hva kan x’ære dendrivende kraften? Det mestapenbare svaret handler om energi.En energiomlegging er gjennomgripende og pavirker alle de andre sektorene; jordbruk, infrastrukturutvikling, hvilke kjøretøyer vi skalha... Ilvor du enn vender deg, kanenergiomleggingen være endrivende kraft for hele miljøomstillingen i samfunnet, sier Sahlin.

A plassere energi og miljø isamme departement har skaptinteresse også i andre land, ifølgeSahlin.

— På møter mellom energiministerne i LU, har vi flere ganger diskutert denne modellen. Energi og miljøer jo ellers områder hvor det lett kan

oppsta konflikter. Tradisjonelt harnæringslivet kontrollert energi feltet, mens miljointeressene har værthenvist til å protestere. Tidvis harman sett på hverandre som fiender,istedenfor a finne de gode løsning-ene i fellesskap. Men det er denveien man må gå, sier Sahlin.

Bygging gir arbeidsplasser

Svenskenes energiomlegging eringen entydig, grønn suksesshistorie. Atornkraftverket Barsehåck erstengt, men andre atomkraftverkøker produksjonen. Et nyttgasskraftverk skal bygges i Slcine.

I området rundt Västerås tjener

kommunene penger på drift av

(jatisbuss. I Malmö bruker de ni

milliarder kroner, eller en

G ardermo-flyplass, på nytt bytog.

Sverige satser stort på kollektiv-

trafikken.

Gratisbussen Brukslinjen kom i gang iaugust 2001, etter at kommunene Hallstahammar og Surahammar ville utvikle denlokale kollektivtrafikken. Kommunene erforstadskommuner til regionsenteret Västerås, med relativt spredt bebyggelse og trestørre tettsteder.

— Det har ikke skjedd noen storutvidelse av antall turer, men de er mertilpasset lokale reisebehov. Vi får mer bussfor mindre penger, og kan i tillegg gi tilbudet nulitakst, forklarer utredningssjef JanBarklund i Hallstahammar kommune.

Brukslinjen består av en hovedbussrutesom går fra sør til nord gjennom kommu

Samtidig kommer nye TWh medhioenergi inn pa markedet hverteneste år, og det er store planer forutbygging av vindkraft. Sahlinsmiljomålsettinger handler mest omde to siste — mer vindkraft og merhioenergi — i tillegg til lavereforbruk. Alle disse omradene overlapper med hennes øvrige ansvarsområder, bygging og planlegging.

— I Sverige står holigene for rundt40 prosent av energiforbruket. Viregner med at So prosent av de bygninger som finnes nå, fortsatt kommer til å sta der om hundre år. Deter klart at bygging og renovering av

boliger er avgjørende for hvor godtman vil lykkes med en energiomstilling. Her i Sverige har vi mangedrabantbyer som nå er cirka 40 årgamle, og som behover hygningsteknisk renovering. Da sier vi: Byttenergisystern samtidig, og sorg ogsafor å legge til rette for nye sosialemuligheter som kanskje mangler idisse omradene nå. Slik kommerhyggehransjen på banen på en heltannen måte enn før. Både folk flestog fagbevegelsen ser at denne tankegarigen skaper vekst og nyearbeidsplasser, sier Mona Sahlin.

R Jon Bjartnes

nene, gjennom alle de største stedene. Itillegg kjøres det servicel i ojer, som erstatterden tidligere transporitjenesten forbevegelseshemmede. Skoletidene er til Passetbussens ankomsttider, og bussen korresponderer med både buss og tog til det regionalesenteret Västerås og videre ut i Sverige. Disselinjene har vanlige billettpriser. Etter at gratisbussen startet har de hatt en eventyrligpassasjervekst på mellom 65 og 70 prosent,med tilhørende økning i inntektene.

Malmö under jorden

I Malmö er kollekti\ ti ifikken i ferd med ågå under jorden.

— Dette er ett av de største byggeprosjeklene i Sverige noensinne. Totalt skal detbygges 17 kilometer ny jernbane, og seksav disse er en tospors tunnel under heleMalmö sentrum med to stasjoner. I tilleggblir det en ny stasjon på landjorda sør forbyen, forteller Anders Mellberg. Han erinformasjonssjef for Citytunnel-prosjektet,som skal koste ni milliarder kroner. Det er

Store togprosjekter

Men Citytunnein er ikke det eneste, storejernbaneprosjektet i Sverige fortiden. Botniabanan i de midtre delene av Norrland erkostnadsberegnet til I 32 milliarder svenske kroner, og omfatter 19 mil nybygd jern-bane. 7,5 milliarder skal brukes på to nyejernbanespor i tunnel under Stockholm, og

milliarder legges i tunnel underHallandsåsen en time nord for Malmö.

Svenskene planlegger å bruke mer enn8 milliarder norske kroner i året på jernbaneutbygging de neste årene. Tilsammenligning vil Norge bruke ioverkant av to og en halv milliard i året,noe som er det høyeste nivået på mangeår. • Kristian S. Aas

— Miljø er det store velferdsspørsmålet for framtiden.For å klare de nødvendige omstillingene må manbryte opp en del gamle strukturer, sier Mona Sahlin tilNatur & miljø. Sist høst ble hun verdens første minister for bærekraftig utvikling.

— Alle land står overfor behovet for en miljøomstilling,sier svenskenes samfunnsbyggingsminister Mona SahIin.

Verdens førsteminister forbærekraft

Sverige satser kollektivt

Populært i miljøbevegelsen

Reformen med en egen minister for samfunnsbygginghar fått positive reaksjoner i svensk miljøbevegelse,ifølge generalsekretær Svante Axelsson (bildet) i SvenskaNaturskyddsfören ingen.

Han mener reformen med en egen samfunnsbyggingsminister har plassert Miljødepartementet i en mer vekstorientert posisjon.

— I stedet for å bygge JAS-fly bygger man miljøtilpassede boliger og et nytt og mer bærekraftigenergisystem. Det er slutt på at Miljødepartementet alltid bare sier nei, sierAxelsson.

like mye som flyplassen på Gardermoen.— Prosjektet vil ha mye å si for Malmö.

Det beregnes en nedgang i biitrafikken påtre prosent, sammenlignet med om tunnelen ikke hadde blitt bygd. Flere områder iMalmö blir betjent med tog, og tunnelenviii tillegg gi tidsbespareise ved reiser tilKastrup og København, samt til sørligeSkåne, forteller Mellberg.

241 NAtui & MILJC) 305

Tema: Gröna folkhemmet

Hvis du har levdmiljøvennlig gjennom ethelt liv, hvorfor ikkebegraves miljøvennlig?Jönköping i Sverige fårnå verdens første anleggor miljøtilpasset

«k re m asj on».

Nyutviklet, svensk teknologi basertpa frysetørring utgjør basisen fordet miljøvennlige alternativet tilkremering. Kirkegardssjefen i Jönköping kommune, Lennart Angsehus, baper at anlegget skal byggesneste ir, og sta klart til bruk i 2007.

— «Av jord er du kommet, til jordskal du bli» passer mye bedre meddenne teknikken enn med tradisjonell kremering, forteller Angseli us.

Kvitt kvikksølvet

Teknologien er utviklet av biologenSusanne Wiigh-Misak. 1-lun har

Ægrunn fra bide industri og økologisk jordbruk, og har kombinerttidligere kjente teknologier for ikunne innlemme ogsa døde mennesker i naturens kretsløp. I dag erkrematorier de største kjentepunktutslippene for kvikksølv, pågrunn av amalgamfylhinger i tennene. Mennesket får mer og mermetall i seg, bade tungmetaller fraforurensning og som medisinskereservedeler. Dette bør ikke kommeut i naturen.

— I tillegg er tradisjonen at mangraver ned folk si dypt som mulig,slik at man slipper problemer. Detforer til at forratnelsen foregar utenrikelig tilgang pa oksygen, og atusunne stoffer siver ned i grunn-vannet. Med den nye metoden renses tungmetallene ut av kroppen, ogden gjenværende massen hegraves

grunnere for a gi en raskere, meraerob forritnelse. Det er langt murmiljøvennlig, forklarer Angselius.

Formuldes raskere

Frysetørring er prinsippet bak dennye metoden. Den døde kjøles ned,og senkes deretter ned i flytendenitrogen, som holder en temperatur pa minus ‘96 grader. En lettvihrasjon fører da til at kroppenblir pulverisert, hvorpi pulverettørkes. De 70 prosentene av oss sombestår av vann, vil da forsvinne.

— Etter dette kan vi plukke utmetallene som finnes i kroppen vedhjelp av en elektromagnet. Massensom blir igjen legges i en lett nedbrytbar kiste, for eksempel av maisstivelse, forklarer .kngselius.

Det organiske materialet sombegraves blir til jord i løpet avrundt ett og et halvt år. Dette ermye raskere enn ved tradisjonellbegravelse.

Sverige er i det hele tatt mer ipenfor nye metoder rundt begravelse,

mener Angselius.— 6o prosent av de som kremeres i

Sverige, hegraves ikke i private graver, men i minnelunder. I motsetning til i Norge har vi minnelundermed navneplaketter, slik at alle degjenværende kan fa et synlig minneetter den døde. I det hele tatt er detslik at kirkegarder og prosessenetter at du dør, mi speile samfunnet. 1:01k mi fa det slik de ønsker. ITrondheim ble en gravstein medl-lells Angels-motiv stoppet, mens iKøbenhavn har den avdøde I lelIsAngels-lederen i Danmark et tremeter høyt monument med motorsykkelmotiver. Det er tydelig atNorge er mer konservative nir detgjelder hva som skal skje med mennesker etter at de er døde, enn hvaSverige og Danmark er, sier Angsehus.

Den internasjonale interessen formiljøvennlig begravelse er stor.1-Iver uke ringer det mennesker tilJönköping fra hele Sverige og vil blibegravd slik. Entreprenører somskal bygge ut begravelsesanlegg iandre land er interesserte imetoden. Dg den svenske kirkenbifaller initiativet.

— Kirken skal arbeide for et mermiljøvennlig samfunn, har de vedtatt. Sveriges erkebiskop ser ingenetiske betenkeligheter vedmetoden, og jeg haper inderlig atanlegget kan sti ferdig i 2006—2007,

sier Angselius. Kristian 5. Aas

Miljovennhigbegravelse medfryseterring

Kirkegårdssjefeni Jönköping,Lennart Angsehus, håper athan fra 2007 skalkunne tilby frysetørring som etmiljøvennhigalternativ til kremasjon.

.1- :---__,-q.., “

NATUR & MILJO 3 05 27

20. februar i Komagdalen:Arne Petter Sarre fra fjelltjenesten og RolfAnker Ims fraUniversitetet i Tromsø monterer kamera til overvdkingsprosjektet.

I lar du lurt pa hva somforegar i naturen naringen er der for a se pa?Sist vinter plasserte forskere 4 fotohokser pifjellet i Øst-Finnmark fora finne et svar. Pa bildeneoppdaget de liv i massevis— men det dyret de ønsketseg mest, var ikke ä se.

Da forskerne fra Universitetet i Tromsø (UIT)tømte fotoboksene haddede 206 tiøhilderastudere. De fant dyr pämer enn ett av ti.

— Det som overrasketoss var at det bledokumentert sâ mye livsa høyt oppe i fjellet. Dethadde vi ikke regnet med,sier Rolf Anker Ims, pfessor i okologi ved Ullog leder av prosjektet.

Fotoboksene ble monlen med utsikt til utlagteatsler. Ikke sä rart da atdet var fjellets ryddegjengsom dominerte pabildene: I alt var det21) 00 bilder av dyr. Over

24 ooo av dem visteravn. 725 viste rødrev,367 viste korigeorn, ri

viste havorn, bilderviste jerv, og 15 bilderviste rein.

Selveste hovedpersonen har imidlertid ikkevist seg. Ikke en enestefjellrev ble fotografertav fotoboksene, mensdet altsa ble tatt over700 bilder av den sterkere og mindre skye

rodreven. Neppe noentilfeldighet, trorforskerne: Det viktigstemdet for studiet er akartlegge om rødrevenskremrner fjelirev vekkfra dens tradisjonellehiomrider i Øst-Finnmark. Forskerne haperå fa bekreftet at fjelireven kommer tilbake tilsine tradisjonelle hiområder nar det blir færrerødrev. For a finne ut av

dette er fotoboksenefordelt over Varangerhalvøya. I tre omraderblir det satt i verk tiltakfor a redusere bestanden av rodrev betraktelig, og over tre andrereferanseområder bliringenting gjort.

Studiet skal i førsteomgang vare ut vinte

ren 2007 og na forbereder Universitetet iTromso seg pa en ny

vinter med nye muligheter.

— Det er dokumentert at det finnes fjell-rev i omradene rundtfotoboksene. Na somnoe av rodreven er blittfjernet i noen omraderhaper vi å fa se bilder avden utrydningstruedearten i ar, sier RolfAnker Ims.• Foto: Universitetet

i Tromsø

I kameraøyet

-

Us, :

-----.— å

Komagdalen 13. mars klokka 13. 15: Rødrev

‘.-•-. b!

Storebrorser påvidda

-.-—,‘ S’ --:-

lfjordfjellet 14. mars kl 20.41: Ravn og rødrev

15 2S!PN

Kongsfjordfjellet 15. mars klokka 02.58: Jerv

Kongsfjordfjellet, 15. mars klokka 14:28:Kongeørn

Nordkynn 22. mars klokka 16.29: Rein

;L- ‘4-

Komagdalen 31. mars klokka 07:06: Havørn

Nordkynn, 5. april klokka 08:10: Ravn Komagdalen, 10. april klokka 15:59: Kråke

lfjordfjellet, 17. mars klokka 08:03: Ravn

4i,

28 N•VIUR & MI_J() i 05 NAUR & MI_JO i.05 29

Statoil tar miljøet på alvor, og har utviklet avanserte metoder for

å redusere C02-utslipp. Istedenfor å slippe skadelig CO2 opp

i atmosfæren, skiller vi den ut fra gassen og pumper den tilbake

under havbunnen. Dette gjør vi med en million tonn CO2 i året, og

vi kommer til å gjøre det samme på Snøhvitfeltet. Statoils bane-

Troms/Møre og Romsdal/Sognog Fjordane: Tallet på konsesjoner til småkraftverk hargått til himmels. Nesten ingensom søker får avslag.

Norges Vassdrags- og Energiverkgodkjenner så å si alle søknader ombygging av småkraftverk i hekkerog elver. Det viser en kartleggingforetatt av Øystein Folden, leder iNaturvernforbundet i Møre ogRomsdal. Undersøkelsen viser atbare 3,5 prosent av søknadene omsmåkraftverk har fått avslag til nå.

Ifølge en annen, fersk rapport eret bare i Troms fylke et potensiale

for utbygging av 360 småkraftverk.— Dette viser tydelig behovet for å

styre utviklingen. Hvis mange elleralle av disse blir bygd, vil det fåalvorlige følger for naturen, naturopplevelsen, landskapets utseendeog reiselivsnzeringen, advarer lederCecilie Linn Steffen iNaturvernforbundet i Troms.

Hun presiserer at småkraftverkkan være en god løsning, men menermengden planer som kommer nåma fa alarmklokkene til å ringe.

Det samme problemet gjør seggjeldende på Vestlandet. Bare i

Natur i bystrokdokumentert i bok

verdensarvliste, sier leder KnutFestø i Naturvernforbundet i ØrstaogVolda.

Lars Haltbrekken, nyvalgt leder iNaturvernforbundet, har utfordretturistnæringen til å komme påbanen for å hindre at utbyggingenegar ut over mulighetene for natur-opplevelser. Kristian 5. Aas

Naturvernforbundet i Skedsmo har laget bok om naturverdiene i kommunen. Til tross for at Skedsmo er bykommune (Lillestrom) og ligger midt mellom Oslo og flyplassen pa Gardermoen, har kommunen et mangslungent og

___________________

flott naturmiljø. For å gjore beboere, politikere,byråkrater, utbyggere og andre interesserte oppmerksomme pa naturverdiene, klarte lokallaget aspa sammen penger til a produsere boka Natur iSkedsmo, en veiviser til kjente og ukjente område;sBoka gjør deg kjent med naturperler som Nitelva,Leira, Nordre Øyern, ravinene mellom Skedsmokorset og Berger (like ved E6!) og flere relativtukjente omrader, midt i en av Norges mest attraktive regioner for bolig- og næringsutbygging. Hvisdu er interessert i boka, kan den bestillesgjennom Naturvernforhundet i Skedsmo vedSverre Solberg.

Nytt fra Naturvernforbundet

Krever brems i småkraftutbygging

Hva er egentlig vår største prestasjon?

Å utvinne millioner av tonn olje?

Den idylliskeAurstadfossen iVolda i Møre ogRomsdal ertruet av utbygging av små-kraftverk.

Ørsta og Volda kommuner er detplanlagt 22 srnåkraftverk, og detene kan stoppe bruset fra Aurstadvassdraget i Austefjorden i Volda.

— Det er en av de få fossene somrenner rett i sjøen i vårt område, oghar mange av de kvalitetene somgjorde at Geirangerfjorden og Nærøyfjorden kom inn pa UNESCOs

CB i bergensregn?

Hordaland: Det er funnet PCB i regn-vann over marinebasen Haakonsvern iBergen. Na vil Naturvernforbundet iHordaland ha overvaking av PCB-innholdet i regnet over Bergen.

— Er det miljogiften PCB i regnetover Mannens hovedbase Haakonsverni Bergen, regner det sikkert miljogiftover resten av Bergen ogsa, sier lederHilde Kalleklev til Bergens Tidende.

Bymiljopris til NNV

Oslo/Akershus: Bymiljoprisen fra Oslokommune ble i ar tildelt Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Deres langvarige arbeid for å gjore byen gronnereer hovedbegrunnelsen for prisen, I tillegg ble NOA hedret for å sta for noeav det beste ved frivillighetskulturen ibyen. Prisen ble overrakt under bymiljokonferansen i Bystyresalen i Oslo Rad-hus, og er pa 50 000 kroner

brytende teknologi har fått internasjonal anerkjennelse og vil spille

en viktig rolle i den globale kampen mot drivhuseffekten. Det å tenke

framover kan noen ganger bety at man må gjøre ting baklengs.

Natur i Skedsmo.‘cJ’i.nmkJ..ko1.kJafl,a.ådc

:±-i

0 STATOILforandrer hverdagen NATUR U K1ILJO 3.05 31

QNytt fra NaturvernfOrbUfldetj

• ØSTFOLD: Posrodr.:Postboks 220, 1702 Sarpsborg.Besoksodr: Fylkeshuset Sarpsborg.7ff: 6911 7153, E-post:ostfoldvsnaturvern.no, WeI,:wwss. naturvern .no/ost LoIrl. LederPål Bugge, TIL: 90 55 71 57• OSLO OG AKERSHUS: Post- ogbesoksodr: Maridalsen. 120,0461 Oslo. TIL 22 38 35 20, Foks.22 71 63 46, E-post: noas”noa.no,Weh: www.noa.no. Ooglig leder:Gjermund Andersen, E-pout:tjermunds”noa.no. Leder SteinErling Birkeland, TIL 91 6987 11• HEDMARK: Posrodr..Povtbokv 139, 2301 Hamar E-post:hedmarkl.unutarenrn.no, Web.www. naturvern. no/hedmark.Kontrrktpersorr Lars Mæhlum, TIL62571008 (p1 92407423(m), Epost mahlumu,onlinv.no• OPPLAND: PosrodrPostboku 368, 2601 LillehammerBesoksodr. Storgata 89,Lillehammer TIL 61 2689 11,post opplando’nataruern.no, Web.wwsv.naturvern. no/oppland.Fylkessekreto.’r Charlottv Wrist Kirk.Ledi’r Er k Wold, TIL 97786507)m), E-post: erik-wc»online.no• BUSKERUD: Postode:3322 Darhu. TIL 32 75 05 04, Fast32 75 84 91. F-post:huukerudssnaturvnrn.no, Web:www.nalui uvrn.rroibuvkerud.Fylketsekr: Per Oystein Klunderud• VESTFOLD: Posrodr..Ovrr Lantgtt. 27,3110 Tønsberg. Epost: vrstfoldi.”natarvern.no, Web:wmm.n atu rev ro. n o/vvstfo Id.Kootokrprrsoo: Bnrnt Bakkevik, TIL41 46 33 91• TELEMARK: Post- og hesoksodr:Vetle Mulesu. 16, 3944 Porsgrann.TIL 35 55 79 54, F-post:teivmurk@nutarvern.no, Web:www.natu rvnrn. no/te lvmark• AUST-AGDER: PostodePost hoks 327, 4803 Arendal. E-post:austagderia:naturvnro.no, WeIrwmm.n at u rve ro. n o/av st-agde• VEST-AGDER: Postodr. Boks 718,4666 Kristiansand. TIL 3802 52 04,Las: 38 02 46 33, t-poat.svstagderc.cnatarvvrn.oo, WeIrwwm.naturuvrn.nolvest-agdv’. LederTorhjorn Frvdriksen. TIL382613490) 382671 56(a)• ROGALAND: Postodr:Postlsoks 441,4002 Stavanger,Besoksorir: Lokkev. 45, StavangerTIL 515288 11,Foks:51 528815,T-post. rogalandsenaturvnrn.no,Weh. ssww.natareern.noirogalandi.Leder Jorand Uboe Soma, TIL.98491951

• HORDALAND: Posrodr:Boks 1201 Sentrum, 5811 Bergen,Besoksodr: Jarobsfjordvn, Bryggen,Bergen. TIL 55 30 06 60, Foksz55 3006 50, L-post.hordalandi.snaturvern.no, WeIr:www.natursern.noihorrlaland• SOGN OG FJORDANE: Postodr.Boks 470,6853 Sogndal. F-posvsognfjordanei.snaturvnrn.no, Web:www.natarvern.noisognogLordaneFylkessekreto:r: Astrid Kalstveit, TIL91 80 78 99• MØRE OG ROMSDAL: Post/Besoksodreaue: Storgata 50, 4 ntg.,6413 Molde. TIL 71 21 87 00, E-post:moreromsdalr.snaturvern.no, Web:www. n ata rei’ ro. no/moreog rom sdalLeder Oyste’n Foldvn, TIL71 S3 33 31,91 81 2542• SØR-TRØNDELAG: PostodrBoks 706, 7407 Trondheim,Besoktodr: Mankegt. 27,Tiondheim. TIL 73 31 52 24, Foks:73 Si 27 27, E-post.sortrondnlagi.»naturvern.no, I’t/eb:www.naturvern.noiror-trondelr’g.Leder Ottar Mirhelsi’n, TIL91 55 59 83, E-pott:ottai. ni irhelse si . :ot.ntn a. to• NORD-TRØNDELAG: Postodr:Boks 132, 7702 Steinkjer E-pout:nordtrondelag: rnaturvern.no, W’bwww.natuiaern.noinord-trondela’:Leder Per Flat berrr, TIL 90 51 5046• NORDLAND: Postode: Boku 1447,8602 Mo i Rana. E-post:nordlandi “naturaern.no, Web:www.naturvern.noinordland. Lede,:Erling Solvang, TIL 95 254075• TROMS: Posrodi.: Boks 924,9251 Tromsø. E-post:tromssunaturvnrn.no. WeIi:www.naturvern.noitroms. LederCvriliv SteL6’n, TIL: 97 79 07 54.• PINNMARK: Postode: r/o VigdisSin, Bvrgvby, 9840 Varangerisotn. Lposr Linnmarksunaturvern.no, WeIr:www.naturvern.noiLinnmark. LederDag Elgvin, TIL 7843 20 11• BARENTSHAVKONTORET:Postodr: Boks 10,8082 Lv:nes.Kootoktperson: Gunnar Alhum. Epost: albumi.uonlinv.no, TIL75 778410, Laks, 75 77 84 74• NATUR OG UNGDOM: PostodrPb 4783 Sotinnberg, 0506 Oslo,Besoksodr. Torggt. 34, Oslo, E-posrinfoi.’nu.no, TIL 23 32 7400, Laks:23 32 74 10. Leder Ane HansdatterKismul

Vassdrag på Sørlandet gror igjen

Krypsivet liggertett i flere sørlandsvassdrag.Ingen vet hvorfor planten harhatt en eksplo

siv vekst de sisteårene. Nå truer

den fiskensgyteplasser.

NORGESNATURVERNFORBUND

Norges NaturvvroLorbundBoks 342 Sentrum0101 Oslo, NorgeBnsoksadr: Grensen 9B, OsloBankgiro. 787405 56001TIL 23109610Faks. 23109611E-post: natarvernn5natarvern.noInternett: w,ses.oaturve-n.noMed lvmskont i ngent:Hovvdmndlvm kr 330,-Penslon.ster og studenter: kr 175,-Familinmedlnm (vet, inkl, ett BlnkkulL-medlvmskap)’ kr 420,-Familiemvdlnmskap pvnsjonitteriutudenter )mi BlnkkulL): kr 200,-Livsvarig medlemskap (inkl. Natur & miljo): kr 7000,-Medlemmer av Nor;es NaturveroLorband er ,rutomatisk medlem av detlok:r7 og fylkeslag vedkommende soknnr til.

Krever vern av skog

Nordland: NaturvernfOrbufldet kre

ver at Holmvassdalen i Nordlandmå vernes i den pagaende verne

prosessen. Statskog har krevd at

vern av flere av omradene ma stilles

i bero— Vi er overrasket over Statskogs

syn. Det er dokumentert at omradet

har store nasjonale verdier, siergeneralsekretær Tore Killlingland.

Anmelder Iandstedsmillionær

Telemark: En grunneier pa Skatoy i

Kragero er anmeldt av Naturvernforbundet for miljokriminalitet,etter a ha drevet flatehogst og ter

rengtilpasning i strandsonen. Miljovernavdelingen hos fylkesmannen i

Telemark er enig i at noe av arbei

dene er lovstridige. I tillegg harsannsynligvis grunneieren drevethogst på nabotomta, som er eid av

Staten-— Jeg har aldri sett pa maken til

naturvandalisme og selvtekt, siergeneralsekretær Tore Killingland til

Mi lj D Du r n a len.

— Gass stoppermiljovennlig kraft

Telemark: Naturgass Grenland vil

levere gass til oppvarming av ei hoy

blokk 1 Skien. Det vil ikkeNaturvernforbundet i Telemark ha

noe av. Leder Tone Skau Jonassenmener gassen vil fortrenge mer mil

jovennlige varmekilder, som varmepumper og biovarme

— I et intervju på ty i vinter saadministrerende direktor GrantGundersen at det ikke var aktuelt å

bruke gass til oppvarming av boli

ger. Vi konstaterer nå at det ikke

spilles ed apne kort, sier Jonassen

til Varden.

Aktivt i SandefjordVestfold: Sandefjord Naturvern har

levert en omfattende årsmelding,og trekker spesielt frem atte saker

de har vunnet i lopet av fjoraret og

tiden frem til sommeren.Sandefjords blad presenterte lokal-

laget og de atte sakene i en sEorre

artikkel, og meldte at (<rekken avdebattinnlegg for og imot SN5 klagesaker er lang som et vondt ar ogvolder av og til plassproblemer forSandefjords Blads leserbrevredaktor» Noe å være stolt av for Sandefjord Naturvern, mener NfNNVredaksjonen)

mann kan sta pa det. Sivet voksertettest ved gode gyteplasser, og fortrenger fisken. Det verste er at viikke vet hva dette skyldes, sier Gunnar Ervik i Naturvernforbundet iVest-Agder.

Krypsiv har eksistert i vassdragene før, tnen det er først de sistearene at veksten har tatt fullstendigav. På Naturvernforhundets landsmøte overrakte fylkeslagene pa SørlanLlet en utfordring til miljøvernminister Knut Arild I tareide, medbeskjed om å få kartlagt årsakenetil veksten, og gjøre en innsats for årydde opp.

Det har vært forsøkt å graveopp den uønskede vegetasjonen,men det blir veldig dyrt å gjøre detlangs alle vassdragene. Vi ma finneut hvorfor planten har tatt fullstendig over, og sørge for å minske veksten av krypsiv hvis vi vil reddevassdragene som fiske- og rekreasjonsomrader. Per i dag er det omrader der det er nærmest umulig a ferdes meLl hat, forteller l-n’ik.

Fylkeslagene har enna ikke fattnoe respons fra miljøvernministeren på sin utfordring.• Kristian 5. Aas

Flere steder harman forsøkt åta bort krypsivet med grabb,men å gjøredette langs helevassdrag erarbeidsintensivtog dyrt.

Aust- og vest-Agder: Flere

vassdrag på sørlandet er i

ferd med å gro igjen med

krypsiv. Årsaken er ikke

kjent.

Sorlandsvassdragene har i lengre

tid vært forringet av sur nedbør, og

en stor innsats har blitt lagt ned for

å kalke vassdragene, slik at den

naturlige floraen og faunaen skull)

komme tilbake. Na er det altså nye

trusler som forringer vassdragene.— Det gjelder forst og fremst fire

vassdrag: Tovdalsvassdraget, Otra,Mandalsvassdraget og Lygna. Flere

( eder langs disse vassdragene erkrypsivet nå så tett at en voksen

A cl hund som formann etter on’iorga- sjon, meinte I lagen. Både ansvar det gikk inn for, noko til liks med

fl e rs niseringa i r963, og i dette vervet og handlekraft var pulverisert. Finansdepartementet for finansi

H age ,utretta han mykje fram til E969. Viktige saker lag under fleire elle verdiar. Etter kvart sette

Dette var pionertida for det departement, som hadde heilt nyskapningen likevel heilt andre

moderne naturvernet i Noreg. andre hovudoppgåver.

Muligheter for spennende foredrag om hav, marintartsmangfold og korallivet på norskekysten.Kontakt: AlT Ring Pedersen, arpcdinaturvern.flO, 93 87 16 39

Vàr norske kyst har koralirev i tusentalis og et fantastisk rikt

liv med mange arter du kanskje aldri har sett. Et spennende

og for mange uutforsket omrade. Sommerhalvaret kan vi by

på hav- og artssafari.Kontakt: Per Erik Schulze, pesconaturvern.nO, 41 85 66 97

OSLO OG AKERSHUS

Informasjon: www. noa. no

Skogstur på Mellomkollen 21.september

Kveldstur til MellomkollenTa kàntakt pa telefon 22 38 35 20 eller epostgjermund@noa.no

Hyttetur til Finnerudseter i Nordmarka 14. - 16.oktober

Bli med til fantastiske Finnerudseter med andre naturven

ner. Gjermund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet

Oslo og Akershus, er vert.Ta kontakt pa telefon 22 38 35 20 eller epost

gjermund@noa.no

Tema: Fornebu - utbygging og naturutfordringer Oktober

Mye skjer pa den tidligere flyplassen og i omradet rundt.

Ikke bare utbygging: Naturområder skal reetableres. Noen

av de mest artsrike omradene på Østlandet skal bevares.

Mer informasjon: wwwbaerumsflaturnO, Jan Schwenke tele

fon 90 03 39 26 eller epostjan@schwenke.no

Naturverflforbufldet i Oslo og Akershus vil etablere grupper

for mødre og fedre hvor smàbarna kan treffes i barnevenn

lige omgivelser.Kontakt: Elin Tyse, 9118 12 63, et@naturvern.no

Bli med og registrer nye eventyrskoger

Det arrangeres en rekke turer og befaringer i regi av lokalla

gene. Du kan ogsa bli med pa registrering av nye eventyr-

skoger. Egne brosjyrer med kart om informasjon om even

tyrskoger og egne omrader kan lastes ned fra www.noa.no.

Ta kontakt på telefon 2238 35 20 eller epost

gi e rm u ndCiin ca. n 0

Utstilling fra Trillemarka Fra august

BUSKERUD

____

Informasjon: www.naturvern.no/buskerud

Informasjon: www. naturvern. no/hordaland

Tur til Svartebotn i Åsane

Demonstrasjon av gjenvekst etter skogbrann. Turleder: Odd

var Skre. Noksa krevende og kupert terreng. Gode sko er

nødvendig. Ta med matpakke og drikke.Pomelding pa tlf 55 30 06 60 eller hordalandtenaturvern.no.

Tur til Langevåg på Bømlo

Naturvernforbundet Hordaland inviterer til befaring til

Langevåg på Bømlo i forbindelse med at Statkraft har plan

lagt et vindkraftanlegg i området.Informasjon og pomelding: www.noturvern.no/hordoland

NORD-TRØNDELAG

Informasjon: www.naturvern,no/nord-trondelag

Kontaktperson: Per Flatberg, 90 51 5046,per. flatbe rg(eistart. no

NaturvernforbUndet i Trøndelagsfylkene er 90 år. Markering

lørdag i oktober med foredrag, ysbilder, presentasjon av

jubileumsbok og utdeling av trøndersk natur— og miljopris.

Møtested: Suhm — huset, Museet, Elveg. 6, Trondheim, kl. 11 —16. Velkommen!

forbindelse med 90-års jubileet blir det også tur til

Leinøra, med program og opplegg med museet.Mer informasjon: wwve. naturvern. no/nord-trøndelag

ROGALAND

Informasjon www.naturvern.no/rogoland

lliii ; på... AktivitetskalenderFå mer løpende informasjon pa: www.naturvern.no/arrangemeflter

Småbarnsgruppe for naturvenner Hele året

.

Hele året

og gjør et

Marint foredrag for grupper og skoler

Vinn et sitteunderlag

godt miljøvalg

i 0 sitteunderlag loddes ut til de somI Skogmuseet i Elverum stiller Naturvernforbundet ut natur-I bilder fra Trillemarka. Fantastiske bilder tatt av dyktige

naturfotografer.Hele aret

(0 gar over til aaltegiro før 0. oktober.Sitteunderlaget er av høy kvalitet

og nydelig ull vevet pa Røros-Tweed.

I 1.september

2.oktober

Gå over til avte:

-,

1.oktober

Pappa og barn - nettverk

Jubileum — 90 års feiring

Tur til Leinøra

Hele året I

innen 10. oktober og du har mulighet til

2.oktober

Naturvernforbundet tilbyr en ny arena for pappaer og barn som sammen kan oppleve natur-glede og gjøre en innsatsfor nærmiljoet. Bli medog opplev eventyrskogerog «ville naboer».Kontakt: Hege Hofstad,23 1096 17,hh@naturvern.no

å vinne et av våre nye sitteunderlag i myk ull fra Røros-Tweed.-

Når du går over til avtalegiro vil en større andel av din medlemsstøtte gå uavkortet tilnaturvernarbeidet. Hovedgrunnen er at vi sparer træ mye porto og administrasjon. 5%

‘av 17 000 medlemmer har allerede gått over til avtalegiro. Dette gjør det langt mindrekostnads- ogtidkrevende og er mer miljøvennlig. Vi er derfor svært glad om du velger enelektronisk betalingsløsning.

“i

Takket være din støtte og medlemskap kan vi fortsatt gjennomføre mye miljø- og naturvernarbeid, og ikke minst skape naturglede gjennom våre aktiviteter.

Sopptur til Meling i Høgsfjord 25.september

Soppturen til Meling i Hogsfjord har oppnadd status som

«klassiker», og går siste søndag i september. iFyll ut svarkupongen på baksiden!

NORGESNATURVERNFORBUND

La naturen gå i arv!

34 NATU & i, ,.Jii 3.05

5. bt.iticinie .ltt-r ks-llii.inirdt- lretalingerllsrnsllilii-. -i bk ii--ki. ti rikii—. i _itiliiiiene--iki-llct.ri-irili he-t.il:i,ieiciic le.:.: •li. il Il,:.

Cliii titlrltigmedclagenlertrgiilie-rrlincei irppeliililirai-r

Natnrereiti 11:11:: iitriitil Iri-tjirr- liii gi: g—rilire- iiclitlriilg-_i_ einasbiitrkei

I. Nærmere on, gjennomlorcogen at betalingen

liinenliriiintr,re-r g der IasleAil_Iee. i’t IL uker dltull0i ein Vtl’i lihiti’riil,il le ili- lvlglii-kuirliip.

nngittl’e-t.rlrrguIag Sele nmdetnen \siulec mdi ur iii Is-I. r’kniiil._tellriukiiirbkekenlrmlllrrt

lirgu-um gjelder. llsl,rluir crrirlliLu-u kiurlei cil bli iil._k di’ nilrui t . I.. Iii liii i ‘iL: -lii:

llilalingsrni likkelrln g1e—r miii: Iilulilicliiili ti til’n,. k nill i:: iii ti ttd iIii-n. trtirirn bil ir ren

ke ut at aenrut raklig ei-inn ikke k.in-aiu---inin’ruuiu Is- ili:r

IAvtale[äIlfl

lcg 01v, irlinktr lcrIIellgie llliueilelllSkel1i

j I lcts tel mcii cr11 300 kr/lr [J ‘-‘I LltIll1I/ pl-ncjcrrlislrrltcIII-lrl I7 kr, lI

!J Iulmiliclnsicllcm 420 kr/ar J ‘lkleItl1t IhtuilS)llllV 011111111 210) ki ‘ir

Tlckk lflifl klllllct Ii cr(1): [3 rIlelIlici [3 kx li Lii [3 11111 tE [j ar

10-1011 c1Uekk er kr.: [3 [3100 [3 200 0111w! iruicrp kr

la t5illli’ ek5lrl gaver stil 0 cr)1)tlelli iii lIt Iliri sin liii tItil elekki-i et r i-en klln

1kr,: II-Il (1.11 Il I li i kriur1 klev kcrirl.il4eel 11:11111 liii hIt) Il I1C iikk kr,

el_i in III ‘re’, crg ci li-kker alel ‘::i lille leu1uei eetcenills-e le’r t’_llcrigilc)i er

Belast mitt kontsnummer I I I I I i I I

Jeg c,eter ck,ellel eie!’ 14 leIr ga’ cl IllillilIlt 5111) -1201)1) kr ar Igielilvi ikke- ktinliingenl), elg 1)1)141v )rl-lneeiiecegi—

111cr lei eiir)li iieteltg li) ck_i:Ieellet-klelralel

I I LLIIL

kurrntkvenner km betaler nar Irrlalergent kke ‘lii riieltitn-’rlmc

I .-eirlue-tglni,-ll_iiile.se.ll,’,rmm,l inn ,si.ii-ein_’ui1i,,kl i, -i, kne:

aeegell lie_eletig-elier cii lrriil:rgcnerttaki kutitie k leelliiniir Le ii niien le i mii I an I et ilii 11411km et ille

ansvarlig leie Ii,cleeslermlle leir nr Li-Liter le, sone keleIi-s let,lnerlel il ii-I len nn li

8. Ilr,rkens an-war reell elrsilrkrl lrel.tlrlrgcilurriilreirg rrr.r

Sankenerancsarlrgiiirelieev-uip Ikrie einlni ini-niitiikneigiisini ii_I ccc:: be ler -i )rileirl miii

as-Iersinkrilreit]nignnii-t hull. i petitkt7 ener. Delte_i lii dcii Lki-eliinuirni hinii Li-I-i-ni krlili-nninlrnlnl

I rik nlk-ittrn IInnnl. Li i k in I inilr-]crk niiili.rlil _tlial.il iiliilr il limni g rireiili

i--mitt

ii.k rio ku-mtilet-,-ril.eui i-NI-lit1.;di”i’,:nt.i1ii-r rreiil,Itle,I

ui.ikei,ilie-t iliri_inniil Ira eiirii--—.

lI_lki-l- mmc in li- ni-gi _ie imiiilii etikk1: elg,_i h- ncuuiie’”e .i,( i etke—ini-_lli1i ti

i_I re-I Inte ‘‘i-., liikii1nrn,a _ic keitsIrr lIe-rFng _tt ltd

il,) -1:111- — ielili-nie _:eitiit-linlitiiuImit I i-rrr Iri;_L_iltirk i—iiuu i mill — ninnnii I

ii-In tetlt-ttcig greink miii- Lrnii:c il neI ei tt

trrui rr -i- er gnirllii.nkl niuiuilritie leiikielil ilkeiiil lei, nni-h Inn- in— ille in I_kiilr,rinkeIrn iniriti in,, —

clii Itin ttii li—LI

111

leirelahlermng er_limeik t \litlul. ni nintrgit il Imirkin iisichi-n_tillii Linnil:-eii k Il. Pr ni ccl inn

Liutkeitiilll_uiilr lnknittl ir__iinit,eltlumil_ilii Iliiilinciitrils Lktti_tlliinikiinlil.inhiiln iitrlsnl

li Iii-rrreurtl,-e

ti tliii,Iu , lit—i-I. c-rem-e Iri:inii—:-, --il_i --I —:k_ii iiili-I i-ol rili-,l.IIi:iil_i-n I)::m. -mlii umu li:

st_il _gii:ni—t—u--—g ei--il il ic--—i Iii

ttrtt-riilirrlii-enilnililili-rnlre li-iligi-nie le I il-rilsi p—eigii- tllrclleile le-Inn

Iii i Inntg ‘et i Li ni skal be li i eiiliti lii- 1111 lrnic I lrlI.niclg-ineile.ikri

Il_I ircirmtrg tI lvtalenilk.,rrnr

II iLitik.itit-t,iI reci IL Ild le laleiltiliell ni inke — k III -nr i- i i mi iL nr-i-I kkei-ineilillkrlt-ninlrnl_terliliginiunllimrltetiImrikkr1rilrerir1icneli.itkiil Itil ti k tnili ci IL i-leIr :insiei)r1s

ler: Li I—

ltitrkiir-k_iI .rngti etc lininnilllilli rlliikkc-Iig Ii1iliilrii.iin uiilltti I ttgiiiiti lnIi-m L cmli Cli ille

i (II I

I

II

I

dl 0 I L I

ds-I rrni-Iigg-r-—rc I__ rninitirer,n-tr il erpg i-ii4mli.çr.is\inlei1r1rlliil_il I_i lnikeiiilit clviii hnikii cilelirrie mi lili i ,l}i1ciltenlel.inielie ti i:i1ri regi1 Iicirl-camtr—

lielig)rnii-ilen kiniliele tciilelintiileile IrlikLili_: e-nkiu _-ilmriiutte lellllrliggei iiniriLi_- in nI

llsrcir pnilr cliii li_inike it ‘kaI elilr_: liii ni_ti;

14.Tt tsleltttti’tg - llairkklitnnrrimtttkiil iineriniitiie5gi —I-i ti lite i IiInlene_InI ei ein .nil_ilitinlrlililk.irliilileilr nigini k innen

mii IiIeIt.ili-lei IIciks-i kd cierti ieliingIIi len- :llih-ri i.itiitiiiiiliiiill

Li Jegenskerikke

å nitslla i ter

kanl av belaling

1 i:t.11 I nI eIe i-il k,1ic er

tI iltali ceille_rrl eie li

i imnitl’ III rik k elg I 1

tIl clii eltil li1 kr 11111) pr

in-kl, I lilli lite dli

Inern Is Ii_ti’ li etlil icligi

t11eI1 ilti4el’ilit4iillltgc—

le Ille-is. .\iligi in I 1111111

len)) kl

IItrlke-itlel,liirmaltknrnltirt itirniiile-li-n eliktriniet pr Ii-eilern keittleliurelcIlii_lcipceilrrkallrelaslt_s Ileinimnniciel

mkkecrclek,ittrg ga keitlciell I’’ b’Ialilrgsellg Linl tiiriki-lliilrili I line palcrlgcilrelcsir Leetigitei ilnii’eli Li nlgskiinilrell

le el belalitrgskrar IruisI sninnlle le liliilgselig 1111 banken inlet issi in iernllnn L,-nl ni kLi lilgi li irttingi’nii Is belas

el kmieteien esenltirll be ilki- ut l.e leger setitt tkke bite eiteImserellelrt Ilelate re anssarlig tcniii’ itnii’LIe reintni kL 1ra

kenleen Ved i-ieiliekk Inn her1.5 rett ml a be-leste betaler med etc itlrrkkrcenlele betaling n_kl-gi-uleunilinri-lil iltstkcnsitnlttesnhinierluei ,Iurlnli-nblibrlmiletmlleltnleai Iiaeke.re-. ri i

re

errm allernalti- iut-rilstg__el_rli_ l:ilettti_isetirltl _lIenltitul lie’l_u.eleteui_iI ,rias I_ilLe-il li_rik--is i I sigl_l i-ite i

le-I ile-n ilerncituu iu-litc giriiinllrksn ii:utin’’e-re-n re I. eingikr lei-I

I AvtaleLëtltl \VJ Ol i MI [1CM KUN1)I O(IJANK

I Kort hmLnismlsmas lstmimi

\:nlesm’eer en - , - lImaI,-n gIr-mr Inanlk Iii l-iie_Iink;imup In ga lul imlm li-glir gen ned å

helostekn nut inn kituilni ru’n iliu’u teirunuii Iuliit Il-Ii nugiriemlI_nkimnkuninn ler tanIIinIaIltlgIiu1mleIuIgi

Illre-In_uluignkr,t unieng:lunug,-Iu i’i it’ie-a_ueimrrukuui lise bu-rilu l.-tiusLillet liINnu:Li’niIurLrnmIui-iuup1sIriet

irmfallsn II iirmrssielr lLn Nen’. ir.uikt I mml li

ltn_iIii’e_eulnuiimiLe’uesembslaIenunet-t-iitiiIaIle_i’et_i_n 1111,1 sIleIni siiili til_I

vel til banken Detmirmnli i piiiukr i

Senesrnii ekiget Ieruri’gu g-neskilluil_ile-nt ili-It-Iurinrell,ar I IiIIti’titi’t tnmn’el ntutmir:iinn1irtellllenlkmigtlinigi’u

semnkiIlrilrleeiet bil iigntnigu’nigtulilun IS Ille’n II pnnLtd,

lle-iale’rkanlmrntilil_gu’il hull llen.ilutngrkolnktinn_iniim Itit I n I li mmm li) eiun L15

?rantulmtmetll :lceneltnii-m rnIt’nnrt-gnlrnk’In bllrli’niltiii,lml keltinlI1nnulLI nieulgn gi mmm kti.

2tasls-lnetiliutvsmi1n1neliaeellsrmlnt uiuimr I

ieIiIliIi I. ‘‘‘l iiniluiii,ei\t Li n. kalic-im’i’1riIn-mm \ilulei,’—imli’n_lntIe’t’i

-uiiem-’Lm-u ner sammen- mr’iei—eininik,-ue--, eniun e’ien g enn k: I mirmiu-neleniinrshetaitniiunruuilelimg

li luitk1-IIug_iul.li.iiLe-ik.tIgiIre Iuti’u nuimnnltnniuueirl iii ILeiilaliirgnultuill,isi-ui’eiueen

mmdl. iu.,unilieil-uinu-.’nu-11Iin; ner ,L’II eiilu nniiIugåannuI’iiiIuungeii,itiismiut-u nlluneiigkiur

gi inkke

lit, ‘i sum’n k iutim1r)ni-mII e-,n,iurl ilib L1L lin mn,’innn I inilmm’tnlm ti-il ii—in lig rntuunurer ti Ir_iuul

inlnluunnuei’ilhinnlrrme’reluuiuuiruitg Ptr In LeLnII en pi’nun’ui’ni’nneumIinigikrm-æregiueni ‘nI

li tIl inrin’inili’s ki-nt.,intiniltinkiitlnaliitali’ninntnitlnilt L’,ikni IIitlkeulkltn kki-iiInii’inlmIn,Inneumilu’rl

sanilykkelnalnelulmn ntiid tiiuilik.t t - in k n kiinIeeliiilliilml

Etfeniilrlne-IIuI-nu.t i’ \tt,ni’iittttI nt Il nm k-ntlaulclruarseI seietiriiirtiprinkld, len LiithIiteimn k_iI Imemlastis,

Il,mnmkemlsknl i intel_nk ei’niitm tmirtmu niiiitiuiin1eiuiiu i,1i1mumhiiele li I.i)i-l Ltiii’n iig eie il liii II,’ liIlm_ikektIIiitntiiItmi

uirnt,ki_is

I-I mmmii’. i, --enn gisttlbetalingssinunat_mi 1111 iIui-l’,ce-uiel I,ier III

inueelig Inn i luet -nu mii t In nthi betaler de ineiuuu li Ille niu v’n, ‘le-li.

I_I iinii_iui,Irs_i’i I kl

IIilcnIl’I ni-ti I li nI’ I min, I in lmIremtIiungernine- Isvsdagur imrrl—i’ltn inniig imkeillinkil inrini Im’ihte’ I i kr

il\_ui’ii tnknl iuu,--Ltn ni giignnitnsi ninie Iniiliiuuu1upIsnntt’i n I ‘Inn, iil,L,iIe1nI I min’ _Iiiimeg—

nu’ Lit ‘i ug Iiln1enin Lhilrrn IsI i-iirini g_ti Ili-I,Ieln Lnnitrlt tninl —‘ nt —

liii Len nL i In glenn lig ti lilmundt s’arsel Letrlnn mm ii e1r1rI mniruungiuneu Lntmkli Pe l,nti n oil I Litt kik hr il

kiunsnlnlin I’rutiiuliu lig ml I nth ei11111iitnIiim li imilii’ui-turnlmlitnli

IinIIi’.,lnlu’iniklniiiliinelsrin-e-Iiillneluli’t lå,nknrmamjenetmlueiilnig-Ltumu-iI I iuileIe’u I IlkitLi 1

IIm’nnni Iinlulngllmltmlålelnmheirtdellknihllngml_ii ilii_lniueI.,allatbelaIinii_niuiiitliLmei Li’1 li I

til,- lktaImnI uuil-urlLiniiuclns,’mrn b,ru-Li’gberinu ateine-I iL..erninkespoaktotli-eguigii-i Itinsmutrti-ue

in akr:e Le limktluuigenueul_LiL,ii

Bøkerå

Utpåtur —

aldri sur?Et friar fra jobben for a dyrke natur-opplevelser og friluftsliv er noeflere kan drømme om, men i hamed to sma barn hele veien vil kanskje legge lukket pa for planene ti!mange. Paret Lars Ilaukanes Krempig og Inger Wallem Anundsen tokmed seg sine to døtre, pa henholdsvis ett og fire ir, da de permitterteseg fra sine latrerjobher vet! øytunfolkehøgskole i Alta og gjorde netpp dette Vi far ta dcli deres opp

velser i boka FRI —Jriar.friloflsliv,friloftsbarn.

Flotte bilder og en lettlest tekstgjør det interessant og enkelt forleseren i følge den lille villmarksfamilien nar de tar turer bade til fots,pa sykkel, pa ski og med hundespann Turene spenner fra isfiske i

KIlI9’lIl

næromradet til jakt- ogpelsjegerlivi Alaska. Sammen opplever de naturen pi nært hold gjennom fire irstider og alt dette innebærer av

Jeg ønsker å betale min kontingent/gave til Norges Naturvernforbund via AvtaleGiro. IIn,I[ sanseinntrykk. Bare av og til bytter

__________________

foreldrene pi a ta seg en tur aleneOm du ønsker famillenlee0ellrskap, skris

,

uiaeannmnn for i dekke sitt «voksentur»-behov.navn og [-dato på familiemu-dlemmenet - -

En eneste gang far vi ogsa lese at deto drar ut alene og bare er kjæresterpa tur.

sn , Nettopp hovedfokuset pa friluftsv med smi barn er det som gjør at

deone boken skiller seg ut fra andreturbeskrivelser. 1-ler er mange rad iplukke opp for enhver som ønskera ta med barn pi tur, selv om detbare er en dagstur eller helgetur iNordmarka Det er inspirerende ilese at bade barna og de voksne haret stort utbytte. Turgleden smitterlett over pa en leser som spent følger ferske turvandrere stiftebekjentskap med nye terreng, mensde voksne og erfarne friluftsmenneskene gjør seg nye, rike

______________________

opplevelser.Glimtvis gjennom boka og i

etterordet apnes det forbetrakninger rundt det a la barna tadcli et altomfattende friluftslivDette er en interessant del, somgjerne kunne vært utvidet. Bokafremstiller turlivet med barn som

spesielle kjennetegn ved dem oghvilken familie de tilhører.

Bergersen og Winge har ogsaskrevet Spisclige bær og planter. Idenne boken blir vi introdusert for48 spiselige arter man kan finne iskog og fjell. De første sidene inneholder advarsler om giftige planterog bær. 1 Ivis dette ikke skremmerdeg kan du se frem til 6o sider medting som kan puttes i munnen utenat det skadet De spiselige bæreneog plantene er sortert etter farge.

inger W. Anund- Det er god beskrivelse av hvor mansen og Lars H kan finne dem, nar de kan spises,Krempig spesielle kjennetegn, samt gode bil-FRI — fridr friluftsliv, friluftsbarn der. Morsomt for alle som vil avan

Naturforlaget sere til litt mer enn blibær.2005 il fatpi turer skrevet av DagInnbundet 263 Johan Steinskog, Anne Margrethesider Langhus, Vivian Wærenskjold og

Peder Songedal. De er alle gamlespeidere og i denne boken deler degamle og nye ernæringskonstenBoken passer for deg som har høyere ambisjoner enn a servere sviddegrillpølser pi tur. Du finner 40 opp-

skrifter pi original og enkel turmat.Neste gang du er pa tur kan du jodiske opp med en «trylleburger’n,legge en «laks i sovepose» eller servere en «tøff speidergutt».• Pernille Berg

Alle bøkene koster 178 kr og de har 64siderPa tur-bøkene bir gitt ut av Landbruksforlaget,

forholdsvis knirkefritt, oghovedvektener lagt pi depositive opplevelsene. Dersomman i større graddiskuterte problemer som kan oppsti, ville boka fungert mer som en veiledning for turinteresserteforeldre pa alle nivaer.

111 —friågfrilofisliv,friluJïsbarn» serverer oss mange vakremøter mellom mennesker og natur.Likevel blir vi som friloftslivsinteresserte nybakte foreldre sittendeigjen og undre oss over om vi virkelig har fitt se begge sider av medaljen.• Cecilia og mm Henrik Sønstebø

Godt å vitepå turLandbruksforlaget lille l’d tor-seriehestar av søte og nyttige bøker somgjør opplevelsen i fjell, skog ogmark enda bedre. Bøkene er snoa oglette i ta med. Dessuten er de oversiktlige og inneholder mye nyttiginformasjon. Oppslagsverkene erplastlaminert og taler bide vann oghard behandling. Alle bøkene erskrevet slik at barn, familier ognybegynnere lett skal kunne forstadem.

Vin’ vanligstejje’llblo;nster og Virevanligste sornoieij’ugler er skrevet av

biologene Ove Bergersen ogKirsten Winge. Bøkeneinneholder tydeligeog farverike bilder. Vi blirgodt kjentmedhenholdsvis63 vakre fjell-blomster og 63nydelige sommerfuglen Det er godbeskrivelse av hvorman kan finne artene,

NAVN: F-OATO

AORESSE TEL

POSTNR.. POSTSTEO:

— E-PO5T:

I kule, uni,le i nknmIi

NorgesNaturvernforbundSvarsending 03620090 Oslo

101 bls)lesmil,il \N\) f I I I I I I I i I [ I I’ I I I

Norges Naturvemnforbunds bankkonto er 7874 05 55943iei.hieiimr kill kti)’nittl-41II I 14115 kimos 101111, lnvntk iimivinss’ \cegie 5. arIl c’ lillII’ISIIIiti, )‘cislN1tkr 342 ‘mlii UIU, 0)01 k lrht

enA

Alleman nsøya

Sann skulle det bli. En fredagskveld iferien tok vi bil til Tønsberg og rutebåt tilselveste allemannsøya Bolærne. Mandatetvar å fa kloa i mest mulig av detbiologiske mangfoldet skjærgårdenkunne tilby. Sa skulle naturens gaveromdannes til en presentabel treretters.Ifølge kokkens forklaring var bagasjemengden en bivirkning som ikke lot segomga.— Uten tilbehør, ingen skikkeligmiddag. Og nar ikke fangsten kommer tilkjøkkenet, må kjøkkenet komme til fang

— Folk pastar det var tyngre å leve av naturen i gamle dager -

Pusten gar og det knaser i grus.Kukkens ansiktsfarge begynner å minneom rekene fra Rimi på Nøtterøy.

— Jeg tror ikke de vet hva som kreves forå drive sjolberging i det enogtjuendeårhundre.

Tre slag pepper

Vi befinner oss to hundre meter fra kaia paBolærne, i jevnt sig framover. Det er envakker sommerkveld. Trost. i krattet.Blomsterlukt i lufta. Godt og varmt. Tolvkolli på tre mann betyr fire pa hver; inkludert ryggsckker og telt, bøtter og spann,fiskeutstyr, kokeutstyr, steikeutstyr, serveringsutstyr, vin av ymse honiteter, tre slagpepper, lime og smør og frukt og grønt.Ingen sak å bli svett i panna og snål i benog armer. Men fotografen er spretten i steget og har muligens ikke fatt nok å bærepa. I lan pastar han er enig med kokken.

— I gamle dager skulle folk tross alt barero fra 1-lardanger til lofoten i februar. Denturen er jo så. å si flat hele veien, og ikkevar det urimelig varmt heller. Bagasjen

kunne de ganske enkelt legge fra seg ibåten. Dessuten var det ingen somforlangte at de måtte ha med mer enntype olivenolje

Kokken har fortsatt pust igjen.— 1-Ivis du gjør narr av oljene mine skaljeg servere deg torsk kokt i sjovann hele

helga.

vedtatt.

Akkar og anemoner

Egentlig begynte det lenge før, over etinnendørs måltid, en vårkveld i hovedstaden. Kokken hadde fått fingrene i ei nybok og la ut om stekte sjoanemoner, kveitesodd og omelett med akkar. Boka het1-’ristelscrjrciJjord ogfiære og var skrevet avArdis Kaspersen, kyndig pa kystkultur oginnehaver av Kongens fortjenestemedalje.

Kokken var inspirert.--Alt kan etes, mente han.— Eller nesten alt. Sa lenge ingen har

søla med kjemikalier i nærheten, kan

man ta en tur i fjæra, plukke med segomtrent hva som helst, dra hjem og lageen delikatesse.

øygruppe i Vestfold, ytterst iOslofjorden. Ifjor ble Bolærne selve symbolet på kampen for allmennhetens retttil friomrader langs kysten.

Fram til 2004 tilhørte Bolærne Forsvaret. Så skulle øyene selges, og Forsvaretinngikk kontrakt med menighetenSmiths Venner. Etter kraftige protesterikke minst fra bat- og friluftsfolk ble salget omgjort. Nå eies øyene av Vestfoldfylkeskommune og Nøtterøy kommune.På østre Bolærne kan man overnatte ibygninger som står igjen etter soldatene.I sommersesongen går det daglig rutebåtfra Tønsberg.

Som en konsekvens av debatten omBolærne har regjeringen nylig lovet asette av et større beløp til frikjøp av tidligere forsvarseiendommer, som sa skalåpnes for allmennheten.

Les mer på www.bolerne.no

— .. . » . i

.— ‘..

4i’ • ... ,‘,.

‘. . / . ‘4

v.,

5,

Kaféteste fl Tekst: Jon Bjartnes. Foto: Kjetil Bjørklund Kokk: Tom Erik økland

Friluftsresturanten Naturen

CevichePA VARMT SVABERGDet finnes restauranter som skryter av at de har ei stjerne eller to i en eller annen

guide. Natur & miljø satte sommerens kafétestpanel i ei skorte på Bolærne. Der hang

det stjerner i hundrevis, like over kjøkkenet, og enda var det ikke skikkelig mørkt.

Skjær og les.

- -- :‘,» 4’I

r. ‘....

Fotografen hadde fortsatt saus i munnviken og var lett å lokke med løfter ommer.

— Det gjør vi, sa han.— Men hvorfor må vi ta med fangsten

hjem? Det er da så fint i fjæra.

sten.Altsa ingenting å bære seg over. Før det

ble mørkt sto teltet som det skulle, altmedhrakt var plassert og vi satt på svaberget med hver var fiskestang. Kokken pratet jevnt om sjoørret, og fotografen omflyndre. Vi agnet opp med rekene fra

Bolærne

— Fred, foreslår fotografen, og det blir,y

381 NArUF N MILJO 305NAFLR & VILO 305 i 39

Fjæra kan spisesNesten alt som lever i fjæra kanspises. Her er et utvalg artersom kan bli råstoff til høstenssjølbergingsfest:Tang og tare: Sol, fjærehinne, grisetang,blæretang, butare, sukkertare.Muslinger og bløtdyr: Blåskjell, o-skjell,sandskjell, knivskjell, hjerteskjell,kamskjell, østers, svabergrose, spiseligsjøanemone, kråkebollerSkalidyr: Taskekrabbe og strandkrabbe(og mange arter som lever dypere: Trollkrabbe, hummer, sjøkreps og reker)Fisk: Her er noen fiskeslag som kanfanges nær land, litt avhengig av tid pååret og hvor langs kysten du befinnerdeg: Torsk, sel, lyr, makrell, horngjel, bergnebb, berggylte, blåstål, sjøørret, sjørøye,havabbor, diverse arter flyndre.Kilde: Ardis Kaspersen: Fristelser fra fjordogfjære. Landbruksforlaget 2005.

Ta en giftsjekkI flere fjorder advarer Mattilsynet motvisse typer sjømat på grunn av høyt innhold av miljøgifter. Sjekk din fjord påwww.matportalen.no

Blåskjell og andre muslinger kan bli giftige også uten at det behøver å handle omforurensning. Naturlige oppblomstringerav giftige alger forekommer innimellom,og når det er mange nok slike alger, blirogså skjellene giftige. En stund etter er delike fine. Sjekk www.matportalen.no ellerring 820 33 333.

Allemannsrett 1:

Ceviche à la Bolærne

Hvis du spør en peruvianer om landetsnasjonalrett er sjansen stor for at svaret blirceviche. Kort fortalt handler tilberedningsmåten om å koke fisk ved hjelp av syra somfinnes i sitrusfrukter. Lime er mest brukt,men både sitron og grapefruktsaft gjør også

Ønytten.

Ceviche er, akkurat som for bacalao, bruktsom samlebetegnelse på en hel haug ulikeretter. Denne versjonen er enkel, noe sompasser godt for turbruk. Dessuten er den farlig god:

Filet av torsk eller annen hvit fiskFerskpresset limeFersk koriander og/eller bladpersilleSalt og pepper

Jo ferskere fisken er, desto bedre. Filetergjerne torsken rett etter at den er tatt oppfra havet, skjær filetene i tynne skiver. Fordel fiskeskivene utover tallerkener (enkelt-vis, de skal ikke ligge oppå hverandre). Presslime over, omtrent en spiseskje til hver tallerken. Dryss over hakket chili samt persilleog/eller koriander. La stå i femten—tjueminutter. Fisken blir hvit akkurat som vednormal koking, men forblir fastere enn fiskkokt i vann. La fisken få et avsluttende dryssmed salt og pepper rett før servering.

(

Allemannsrett 2:

Dagens suppe

Bein, hoder og fileter av ymse typer hvitfiskBlåskjellStrandsneglerStrandkrabberBlæretangLøk og hvitløkHvitvinOlivenoljePersilleSalt og pepper

Vi brukte alt vi fikk i suppa, unntatt fetefiskearter som makrell og horngjel. Vibegynte med å filetere fisken. Hoder ogryggbein vaskes godt, has i en gryte og dekkes med vann. Normalt er en liter vann noktil omtrent en halv kilo hoder og bein, menmålene er ikke så nøye. Kok opp og skum av.Tilsett litt hel pepper, et laurbærblad (hvisdu har), litt hakket 10k og eventuelt purre ogselleri rot. La krafta syde i en halvtimes tid.Sil av som best du kan.

Fjæra byr på mye annet godt til suppe:Tang, strandkrabber, blåskjell og snegler ersom regel enkelt å oppdrive, og ypperlig suppemat. Blæretang kan godt kotes med ikrafta, eller få være med i suppegryta noenminutter før den er ferdig. Siden tanga blirlitt seig, er det greit å ta den ut førservering. Skjell og skalldyr bør kokes forseg, både for å få ut god kraft og for å unngåoverkoking med seige skjell og snegler somresultat. Strandsnegler og skjell koker dusammen: Skrubb skjellene lett og fjern byssustrådene. Ha dyrene i ei gryte med enskvett hvitvin og litt hakket løk og hvitløk.Sett over varmen og kok til alle skjellene haråpnet seg. Sil av krafta og la skjellene ogsneglene avkjoles. Strandkrabbene står såfor tur: Varm opp olivenolje i ei gryte, halevende krabber oppi gryta og gå umiddelbart bananas med ei sleiv for å knuse (ogdrepe) krabbene. Tilsett hakket løk og hvitløk og rør noen runder før du heller oppi en

god slump tørr hvitvin. Kok et kvarters tid ogsil av krafta.

Så skal selve suppa lages: Gryta varmesigjen opp med litt olivenolje, så blankes littfinhakket løk og hvitløk. Ha oppi en slumphvitvin og reduser noe. Tilsett kraft fra fisk,krabber og blåskjell. Kok opp og reduservidere, jeg synes innkoking til omtrent halvvæskemengde er passe. Så tilsettes filetbiter,gjerne litt etter litt, med de største først. Fisken skal ikke trekke mer enn sju—åtteminutter for de tjukkeste filetene (hvis duikke har fått usedvanlig grov fisk). Helt tilslutt tilsettes kokte blåskjell, strandsneglerog krabbene, samt rikelig med hakket persille. Suppa smakes til med salt og pepper.Server umiddelbart, gjerne med et glass ellerto av samme vin som ble brukt til kraftkoking (enkel, tørr hvitvin fra Côtes duCascogne i Frankrike, Italia eller Spaniaegner seg både til kraft og drikke).

Allemannsrett 3:

Makrell og horngjeli rødvinssmør

Fileter av makrell og/eller horngjel i skiverRødvinSjalottløkOlivenoljeSmørSalt og pepper

Fet og god fisk som makrell og horngjel erypperlig sammen med en like fet og godsaus basert på rødvin. Oppskriften er megetenkel: Sjalottløk finhakkes og blankes i littolivenolje. Tilsett rikelig med enkel, frisk ogfruktig rødvin uten for mye garvesyre/tanrøner (Beaujolais, enkel vin fra Rhone ellerlette chilenske viner passer bra). Reduserrodvinen til den nesten er borte. Ta pannatil side og pisk inn smøret. Smak til med saltog pepper.

Fiskefiletene ristes på panna, gjerne i enblanding av olivenolje og smør. Server medsaus og poteter — samt resten av rødvinen.

nordavær og 5()likiflfl. Etter frokost meddobbel dose kaffe fan vi et svaberg medlovende sjø foran beina. Lyse løfter omsandburmn mellom mørkere flekker avtang, — leopardbunn, mente kokken. Ideelt.

I et hull mellom bølger og berg var detblaskjell og snegler. Det ble skalldyrcoektail pa kroken, Fersk vare blandet med desiste rekemme fra i gär, en sjelden fristelse

skulle man tro, for den som er vant til åslite for føda. Plopp ut i sjøen.

Denne gangen slapp via vente. Strømmen fikk agnet til å drive sørover langsberget, men rett som det var sa det stopp.Det x ar harde napp og myke, lette ogtunge, listige og lure, skulle det vise seg,blanke kroker kom opp gjennom holgene.Fotografen kan mange ord og uttrykk som

Rimi. I lavet svarte pa sitt uutgrunne

lige vis med å løfte litt på bølgehøyden.

Og senke den. Og løfte den igjen.

Torsk i lompe

Sola sank under horisonten. Fotugrafen

begynte å sveive sa smatt og dro opp entangklase. Kokken mente den ikke lot seg

artsbestemme, og pahød utkast. Vinden

økte pa og sjoene sang mot fjellet. Sakte

ble svaberget kaldt og hardt under kroppen. Fotografen fisket et par tangklaser til,sluttet sa å sveive og spurte om det varnoen som kunne lære ham transcendentalmcdi tasjon.

Det måtte i så fall være havet.I mørkningen nappel det omsider i et

par snorer. Opp kom to torsk så urimelig

langt under et hvert minsternal at vi var

glad ingen sa oss nar vi kverket dem likevel. Kanskje det tross alt er noe i pastanderie om at turistfisket tar knekken patorsken i Skagerrak. Ved midnatt satt vii

teltet med stormkjøkkenet tent og at stekttorsk med lompe. Ikke et ord om delikatesser. All mat er god.

Plopp

Havet er blatt og havet er grønt, havetskummer pa toppen. Lørdagen kom med

ikke er pensum pa skolen. Dagen var finog sola stekte.

Sussetrut

Den første som kom opp pa det tørrehadde digre skjell, alvorlig ryggfinne,brune tegninger pa sida og sussetrut i teleskoputgave.

— Joss, sa fotografen, som har vokst oppi granskogen.—Det erjo en abbor.

— Innlandsnisse, sa kokken, som har .J

vokst OPP nærheten av saltvann. — Detteer ei bcrggylte. En smakfull dame, menikke å spøke med.

1-lan trakk ut truten pa gylta og vistefram tanngarden bak, solid som stakitt.

— Se her, sa han. — Leppene

Debatt

Også ulvhar egen-verdiI sitt innlegg i Natur & miljø nr 2 forteller Alf Lau om den glede ogforventning han følte ved å bosetteseg pâ landet med hele sin familie,hvor friluftsliv og husdyrhold, kombinert med jakt og fiske skulle gi etrikere og mer meningsfylt liv. Stor erskuffelsen idag over at det finnes ulvder ute, som da har forringet denlivskvalitet han forventet.

Raust ser han gjennom fingrenemed at to kalver er tatt av ulv. Verreer det at hans hundehold forringesved at hundene ikke kan slippesfritt. At Naturvernforhundet sammen med WWF iherdig jobber forhevaring av våre store rovdyr, ogsaulven, er for ham en gåte, og slikvelger han å melde seg ut av Naturvernforhundet.

Ja, han om det. Men han kallerseg naturverner selv, og samtidiggår han til felts mot det han selvsier er gjeninnforing av ulv i vårfauna. For det første er ikke ulvengjeninnført. Dette er et altfor odiøstutsagn. Streifende ulv har alltidvært her, til tross for den nestentotale utrvddelse. Men det er fattetvedtak om bevaring av en levedyktig ulvestamme, dog i et så magertantall at det blir mest til pynt. Ja,ulven tar elg, og det skulle vel ikkeby pa noe problem, når det stadigklages over at våre klovdyrstammerhar vokst ut over alle proporsjonerog gjør skade på skogen?

Videre beklager han at fryktenhos befolkningen ikke tas på alvor,og bare av denne grunn bør ulvenfjernes? La meg utrykkelig fåunderstreke at mye av var frykt erlært, og vi kan da for Guds skyldikke ta livet av alt vi er redde for. Ogdet er menneskets privilegium åkunne velge holdninger, og ikkegjøre seg til offer for alt vi frykter.

Det som er så sørgelig i denneytringen, er det fravær av respektfor naturen og all dens mangfold avliv som innehar en egenverdi. Slikhan utrykker det blir naturen et

AlfLau gjør seg til talsmann fordet antroposentriske natursyn,hvor vi mennesker i all vår ferdskal ha en soleklar forrang fremforandre arter. Et slikt syn er bygget påmyter som har gjort oss tilutnyttende herremennesker. Vi harfart frem med egennytte som dethøyeste mål, hvor nyttedyr til vårfordel skal få ha livets rett, menssåkalte skadedyr har blitt fjernet.Slik har den naturlige balanse blittforrykket paralellt med et kynisknatursyn, hvor ærefrykt for mangfoldet har vært fraværende.

Det er ikke lett å gi slipp på privilegier, som dette å la hunder løpefritt for trening. Ulven liker ikkeartsfrender som konkurrenter tilreviret. Men ulven som art er opprinnelig en naturlig del av norskfauna. Det er vi mennesker som erinntrengere i en villmark, som fortsatt trenger alle arter av bade bytte-dyr og rovdyr for at det fortsatt skalvære en levende villmark, og ikkeen pleiet park. At vi velger å holdehusdyr krever pass i mange former.

At WWI Naturvernforbundet ogandre foreninger prøver å formidlekunnskaper og endre holdninger tilen større forstaelse for en intaktnatur med levedyktige bestander avrovdyr, også ulven, er gledelig. Menenda far drapskulturen råde, hvorsarbare medskapninger meies ned,fordi det passer oss a fjerne dyr viikke liker fra naturen.

Jeg har en tro på at det gir enlangt dypere og mer varig livskvalitet ved å erkjenne at vi bare er endel av det store samspillet, at alt livhar sin egenverdi.

Helga Riekeles, Larkollen

og Romsdal og Oppland. kg har daopplevd den aukande herjinga tiljerven i saueflokkane.

For 50 år sidan bodde eg i Pasvikdalen, og i sommar var eg på gjenvisitt, men det var ikkje berre hyggeleg. På grunn av den aukande bjørnestamma er det omtrent slutt påsauehaldet, og kyrne må samlast istore flokker bak fleire meter hogegjerde. Ein mann som skaut einbjorn i grisefjøset sitt, risikerarhade fengsel og bot. Forstar ikkjedci ansvarlege at dette fører tilavfolking av bygde-Norge? kg erklar over at det finst internasjonaleavtalar om rovdyrvern, men skaldette gå ut over bosettinga vår, slikat folk må flytte til byane, og bygdene gror att?

Oddm. Unhjem, lsfjorden

Om kultur-landskap)sommerfuglerogvei kanterNedlegging og omlegging av gardsbruk fører til at kulturlandskapetmed blomsterenger er i ferd med åbli historie, og dette er en trusselmot flere sommerfuglarter, hvis jegforstar budskapet i Natur & miljønr 2 05 rett. Men har dere tenkt på‘-va mil etter mil med blomstrendejrske grøftekanter har å si for

videreføring av sommerfuglartene?Disse ma ha minst like stor betydning som blomsterengene. Vitrenger en stor og sterk bevegelsesom kan drive lobbyvirksomhetmot Mesta, eller hvem det ni ersom har ansvaret for at titusenvisav kilometer med norske veikanterblir barbert og rensket formarkblomster hver eneste sommer.Synet av frodige veikanter med

På tideå innfriløftene

algkampen er over og

V løftene skal innfris. Et varigvern av Vefsna-vassdraget

hør være et av de første. Ap, I løyre,Krf og Senterpartiet har alle i sineprogram skrevet at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi. Detkan ikke bety annet enn at Vefsnama vernes mot de kraftplaneneStatkraft har. Derfor hør dc støtteVenstre og SVs verneforslag. For åsitere Senterpartiets program: «Senterpartiet vil føre en energipolitikkmed sikte på å gi varig vern til våre

LARS HALTBREKKENleder, Norges Naturvernforbund ‘

mest verneverdige vassdrag.»Vefsna-vassdraget fikk nærmest fullscore på alle vernekriterier, allikevel ble det ikke med i sistevernerunde i Stortinget.

Flertallet pa Stortinget har fullanledning til å rydde opp i den fadesen nå, samt tidligere fadeser. Venstre foreslår i sitt program å la Mardalsfossen igjen kaste seg i frie fallned mot Eikesdalen. Kanskje en iddå tenke på i år som det er: år sidenaksjonene i Sandgrovhottncn.

Det er ikke bare Vefsna som gåren iys tid i møte om løftene fra valgkampen holdes. Det samme gjørkollektivtransporten i de storebyene. De fleste partiene har fremhevet hvor viktig det er å øke støtten til buss og trikk. Det er tid fortog, skriver Senterpartiet i sitt program, og får støtte fra mange av deandre partiene. Vi får håpe støttentil toget kan komme istedet for noeav iveren de fleste partiene også hartil a bygge ut flere veier.

Alle partier med unntak av Frp ogJloyre skrev ogsa i sine program at

de vil opprette petroleumsfrie havomrader i nord. Bade Venstre, Krf ogSenterpartiet gar inn for a opprettede første slike områdene utenforLofoten og Vesterålen. I)et burdevære lett å få Ap, som i sin forrigeregjeringstid stanset en oljebormgutenfor Lofoten, med på dette. Dessuten har også Ap programfestet atde ønsker petroleiimsfrie områder.Deretter hør de gå løs pa llarentshavet, men her er nok uenighetenestørre så her kan det ta lengre tid.

Ap, Venstre og SV vil alle øke barskogvernet. Senterpartiet vil først ogfremst øke det på statsgrunn og detburde ikke være vanskelig å få medseg Krf på dette. De har jo en miljøvernminister som har forpliktet segtil a stanse tapet av det biologiskemangfoldet i Norge innen 2010.

l”rp vil la forurenseren betale,noe som er en svært god idd fra etparti vi ikke vanligvis forbindermed natur og miljovern. De flesteer enige i dette. 1-Ivorfor ikke

begynne med å ilegge gass brukt tilfor eksempel oppvarmingsformålen C02-avgift?

Mange vil nok, kanskje medrette, si jeg er naiv når jeg forventerat partiene etter valget skal finnesammen og gjennomføre løftene deer enige om. Men et løfte er et løfteog det er til for å holdes. Og vi ma semulighetene valgkampen har gittoss og det vi slåss for.

Det er mye jeg ikke har nevntover, som for eksempel at mange avpartiene fortsatt er enige om fleremiljøskadelige prosjekt enn de sombidrar til å løse problemene. For osser det viktig å presse pa for å fa innfridd de positive mil jøtiltakene deter flertall for. Så klarer nok andre åfa partiene til å huske på de miljø-skadelige prosjektene de har lovet.Vår jobb blir å stanse disse slik atkommende fireårsperiode kan blilitt bedre for miljøet enn den foregaende.

Rovdyr.

førertilavfolking

stor-kjøkken som er til for vårskyld.

Først vil eg

De store vannreservoarene iColorado River er barehalvfulle, og van nstandensynker år for år. I villastrokenei Las Vegas kjører vanndetektiver patrulje i gatene. Heledet sørvestre USA venter påregn.

— Se pa den hageslangen som ligger oppi

gressbakken der. 1-Iva i all verden er dethan prøver pa?

Watcr Waste Invest igator 1)ennisGegen sitter og hopper i førersetet, inne i

den hvite pickupen sin, I lan peker utgjennom sidevinduet, og rister Oppgitt pahodet. Fleldigvis for den meksikanskegartneren som klipper buskene nederst i

gressbakken, så er hageslangen skrudd av

akkurat for øyeblikket. I {adde det kommet vann ut av slangen ville gartnerenfatt bot. I Las Vegas er det forbudt å vannemed hageslange, dersom en ikke holderslangcn i hånden. Derinis Gegeri setter etnimt blikk i den store gressflaten somstrekker seg fra veien og helt opp lii hus-rekken droyt femti meter ovenfor.

— I Ide plenen er jo i grunn fullstendigidiotisk! Tenk så mye vann som gar medtil å holde den gressbakken grønngjennom sommeren. Og hvorfor? Det er

ingen som bruker den. Det er ikke en ganghenker der, det er bare gress. For gressetsin skyld.

Det store plensluket

Dennis Gegen, og hans ri vanndetektivkollegaer i Las Vegas Valley WaterDistrict, har hendene fulle. Befolkningsøkningen i r,6 millionhyen Las Vegas erpa nesten syv prosent i aret, over seksganger sa stor som gjennomsnittet i USA.Mesteparten av vannet som gar med i Las

Vegas brukes i private hjem. Vanning av

private utendørsarealer er det suverent

største vannsluket i Las Vegas.

- I’olk tenker gjerne at det er kasinoene,hotellene og turistene som tapper alt vannet i Vegas. Men sånn er det ikke i det heletatt, I lotellene og kasinoene bruker bare

drøyt seks prosent av vannet.(;egen har jobbet som vanndetektiv i

Vegas i fire ar, og han liker utviklingenhan har bidratt til å få frem:

— I ladde ikke noen jobbet med a fa folk

til å følge reglene, så hadde det vært heltville tendenser her. Jeg pleide a jobbe som

Før var Dennis Gegen gartner. Nå er han vanndetektivog gjør videopptak av vannsøl for å sikre bevis.KIÇEE

DRAPETIL

I

The usual suspects: Alle husholdningenei Las Vegas ligger inne på datasystemet ibilen til Dennis Gegen. Faste sløsere fårbesøk av vanndetektiven hver uke.

• . . .

‘ERS gartner i Vegas før jeg fikk jobb som vanndetektiv. Dette var noen år siden, og datenkte vi aldri pa at vi kunne bli botelagt.Det var liksom bare en myte, ler Dennis.

Vanndetektivenerhalvveisi morgenrunden, og han har knepet nesten tjuestykker i a vanne utenfor tilegnet vanningstid.

Jeg pleier å være snill. Tar jeg noen forførste gang, så får de bare en advarsel. Folker som regel forståelsesfulle, og mange vetikke en gang at de gjør noe galt, sukkerGegen.

Men blir folk tatt flere ganger er ikke(‘egen nadig. Hver gang en blir tatt for abryte vanningsreglene i Vegas, så doblerboten seg, til den ender pa et par hundredollar.

-—Og slutter de ikke å slose med vannetda, sa kjører jeg forbi flere ganger i uka, oggir dem en ny bot!

Oasen Vegas

Tilbringer en noen dager i down town LasVegas, sa finner en ingen tydelige tegn påat byen opplever den verste vannmangelen i nyere tid. Det eneste en finner er smahint, som påskriften i middagsmenyen;teksten som forteller at en selv ma be servitoren om pafyll i ‘ annglasset, fordi«this restaurant is saving the Valleysresources».

Men bare noen fa mil utenfor plastikkjuvelen Vegas ligger vannmangelensansikt fremme i dagen:I [ooverde mn ingen. Ovenfor demningenfinner en den største menneskeskaptesjøen i USA, Lake Mead. En bred, lys stripegår langs vannkanten rundt hele sjøen, ogmarkerer tydelig at vannoverfiaten harsunket nesten o meter siden år 2000.

Àrsaken til vannmangelen er en naturlig torketid. De siste arene har nedbørenog snøsmeltingen i Roeky Mountainssviktet, og Colorado River klarer ikke åføre vann inn i sjøen fort nok til a holdefølge med det som tappes ut.

44 NATUR & MLJU 3 05 NATUR & MILJØ 3.05 45

> l)e som har ansvaret for at vannetbrukes med fornuft i Las Veas, erSouthern Nevada Wate r Authorit ies(SNWA). Dette er en paraplyorFanisasjonfor alle vannverkene i sørlige Nevada,inkludert det vannverket SO mn vanndct ektiven l)ennis Gegen er ansatt i.

Blant de som har hovedansvaret for atfolk i Vegas forholder seg engasjert tilannrnange1en, finner en Doug Bennet.1-Jan er Conservation Manaer i SN’vVA.Ilennet forklarer at de forsøker a lokke ogmotivere, fremfor å tvinge og true.

SNWA tilbyr motiverende lokkemat,som f. eks. gratiskuponger til vannvennlige bilvasker, rabattkort pa vannbesparende hageartikler, og billige duker mankan bruke til å dekke over svØmmebassenget (slik at vannet ikke fordaniperså fort). Men SNWA slår ogsa hardt ned påde som med vilje og viten forspiller detdyrebare Las Vegas-vannet.

“elsignet tørkeior noen ar siden, da vi begynte a

stramme inn tiltakene, sa var det en veldig utalclcuemlig jobb. Folk ringte hverdag og skjelte oss ut: «I-lva er det dere driver med, la meg få vanne i fred!» Pussignok sä ma jeg si at tørken til syvende ogsist har vært positiv for vannsituasjonen iLas Vegas. For na vet alle at det er tørke, ogde forstår at vannforsyningen faktisk erbegrenset. Og folk sparer som aldri for,forteller Bennet.

Fra ar 2002 til ut 2004 gikk vannforbruket i sørlige Nevada ned, med noen smaprosent. Til tross for at det kom i6 ooonye beboere til omradet. Men fremdelesrenner millioner på millioner liter avColorado River-vann fanyttes nedgjennom gressplenene i Las Vegas.flesverre også på dager da det ikke er til-

ta vanne.— Hva gjør dere dersom vanntilførselen ikke

forfiedrersL’g, ogfolkslutterci ta hensyn tilvanningsreguleringene? 1-lar dere noen backup-plan?

—Nei, vi har ingen back up-plan. Men vitror ikke vi trenger en heller. Vi jobbermed å utvikle alternativer til ColoradoRiver, og selv om situasjonen kan virkeveldig kritisk, så planlegger vi såpasslangt frem i tid at vi vil finne løsninger førvannet tar slutt, sier Bennet.

1Jan har stor tiltro til at vanndetektivene i de forskjellige vannverkene vilklare å få folk til a følge reguleringene.

— Det er jobben min å være oppdatert pavannsparing, og jeg kan si med sikkerhet

at Las Vegas har den største og beste vanndetektivstyrken i Nevada, ja kanskje heleUSA. For ikke å si hele verden.

ørken? Ja, takkVanndetektiven Dennis Gegen er ferdigmed dagens kontrollrunde ni. Hansvinger pickupen innom et område derNevadarkenen er i ferd med å bre segutover, inne i Las Vegas. Midt i et boligfelti timillionersklassen.

Hellingen ved siden av veien er dekketav nyspadd sandjord, og her og der stikkernoen sørgelige dvergkaktushusker opp frabakken. Beboerne i Las Vegas har så smattbegynt å venne seg til synet av plen bestaende av kaktus, stein og palmer. I 2004 blefaktisk over tre millioner private kvadratmeter gressplen revet opp, og byttet utmed ulike utslag av den lokale floraun.SNWA tilbyr nemlig i $ for hver kvadratfot med gress man fjerner.

— Det blir veldig fint, forsikrer Dennis,og fortsetter: — Lh ... i hvert fall hvis entenker på at disse buskene drikker myemindre vann enn gress. Tenker en pa det,sä blir det veldig fint.

• Tekst og foto: i. E. Marius Schulze

WELEDNATURENS KOSMETIKK

MASSASJEOLJE MED ARNIKADOKUMENTERT EFFEKTIV MOT

ØMME MUSKLER OG LEDD

WELEDA FØRES AV HELIOSBUTIKKER OGHELSEKOSTFORRETNINGER SAMT ENKELTE APOTEK

Ørkenspredning i verdenEn fersk rapport fra The Mil- ning lever u-land. at den beste måten å forelennium Ecosystem Assesse- Hovedårsaken til ørken- bygge ørkenspredning på er

• ment utpeker ørkenspred- spredning er uvettig land- å la befolkningen drive vanning som et av de miljøpro- bruk, med for eksempel ert og lokalt tilpasset landblemene som berører flest overdreven kunstig vanning bruk, og å finne nye levevmennesker i verden, og ensformig og «aggressiv» eier som ikke tærer ned

Anslagsvis er 10—20% av dyrking av skrinn mark. vegetasjonsdekket.verdens tørre områder aller- Dette henger som regel For mer informasjon omede hardt rammet av ørken- sammen med at bøndene ørkenspredning og The Mil-spredning. Det er snakk om selv ikke eier jorden som lennium Ecosystem Assesseet areal på 6—12 millioner dyrkes, og dermed ikke ment, se: www.millenniukvadratkilometer, viser den samme omsorg. massessment.org

90 % av menneskene The Millennium Ecosom rammes av ørkenspred- system Assessement hevderA

NATUR & MHJ() 3 U 47

MWødeteRtivefleS sider

Til BleIulFs Miiiødetektiver

Vi skriver til dere for at Vi Vil at Holmvassdalen skal

vernes. tatslOg har hogd så mye der fra fØr at

resten av skogen må få Stå.

Vi pleier å være i Holmvassdalen. Om sommeren

fisker vi i mange tjern: TrOlltjønna, Niastiønna,

l3jØnntjØnna og Åstjønna. De ligger fint til i

gammelskogen. Noen trær er nesten soo år gamle.

De er flotte å se på. Vi har sett reir av hØnsehauk og

av tretåspett i trrne.

å er det mange insekter og forskjellige

Øyenstikkere. I HolmvasselVa bader vi. Der plukker

vi også kvann til te. 13låbr, multer og kantarell

finner vi også. å har vi funnet tiurfjr og

badegroper etter tiuren. Vi pleier også å lete etter

lav og kjuker. Det finnes sjeldne blomster som

marisko. samene har rein i området, har vi sett.

Gamle store furuer er fine å klatre i. Mange

grantrr har rare fasonger og ligger på bakken med

mose på. Det ser ut som en trollskog.

Holmvassdalen er ganske nr veien. Det går flere

stier inn i skogen. Qg Vl bruker å ha bål i en gapahuk.

En gang fikk vi en stor Ørret på 2,5 kilo, men den

slapp vi ut igjen.

Vi håper Hovedkvarteret kan skrive hØringsbrev om

at Holmvassdalen blir vernet. Vi har feriehus i

nærheten, så vi bruker å være der mye.

Hilsen Magnus og MaJa

MaiaÀlder: 10

Hva er det beste med Holmvassdalen?Det er morsomt å fiske og bade der. Og sa er detspennende se på fuglene.Jeg har blant annet sett enhaukugle.

Hvorfor burde den Vernes?Fordi det er gamle verdifulle trær dei Dessuten ma vi tavare pa dyre- og fuglelivet.

Hvis jeg kunne bestemme skulle jeg Ønske at?At det ikke skulle hogges i Holmvassdalen.

MagnusÀlder: 8 ar

Hva er det beste med

Holmvassdalen?Der er veldig fint à fiske der. Mankan ogsa klatre i trær. En gang fikkjeg en orret pa 2,5 kilo. Fisken varnesten like stor som stanga.

Hvorfor burde den vernes?Fordi man kan gjøre mange artigeting der. Man kan for eksempel ga patur.

Hvis jeg kunne bestemmeskulle jeg 0nse at?At Holmvassdalen skulle blivernet.

l3leRRulfs MWødeteKtiver toR

sa Ren videre. g nå håper vi at

de som bestemmer tar vare påfavorfttstedet til MaJa og

Magnus.

1311 medlem I 13le1iulfs

MlLiødeteRtiver for

(un Kr. 200,-Vanlig pris kr. 2Ç5,-

Medlemslapet er da betalt ut år 2006.

• På telefon 23 20 95 30,

• eller send en til tlf. 98 63 57 20:

med navn, adresse og fØdselsdato,

• eller på internett www.blelfulf.no,

:‘MILJøDETEKTIVER

,- :.—

I-

HO!. l !:

Her er brevet vi fikk fra Maja og Magnus.:

0

Magnus og Mojo hoyt til værs i urskogen sin

()

MaJa 20 år) og Magnus (8 år)

har en siog de er glade i. - Nå

har det blitt hogget så mange

trær her at resten må få stå,

sier de.Om sommeren har Maja og Magnus mye moro iHolmvassdalen i Nordland. Her er det fin skog og gode

fiskevann. Søsknene vil at skogshogsten skal stanse. De

sendte oss et brev og ville at sjefdetektivAndrew skulle

skrive et brev til de som bestemmer over skogen. Det

gjorde Andrew.

Du Kar) melde deg lflfl:

MWødeteKtiveres sider IeKkuIfSLJØDETEKTIVER

Bergans hoftesekk:I1i-nktisk lioft i ‘kk fra 1kraiis, i solid uVolion: 5 lihr, drikk’Jioskcflcr iiii’il. I kslmlolliiiicr ,ir loss til lin:i; iii’klcr il.Ord inar pris: 250,-M-lvnispris: 150,—Vervepris:i medlem

Kniv— kni/’ nr’ Sov k’nlit ‘t

ird 7 mi inn it kiiiz’i’lnii.I)i’inn’ kni’c;i biirfn ran

iicd ilc_ ut i naf i nu!

Ordinær pris: 37(),-

vlmdh-nspris: 300,—Vervepris: 2 medlemmer

Gratishefter:

,l

‘7 1

Mdjiuiftliift’t iFarlieforlin,dcl—r. ir oppskrift pa ii mi ,iorsk

kjcniilralS’politikk og gir nul til i/og

sol)? :11 staisi’fiirnnuiscruii’.

Sitteunderlagi nnikt ii/I iii lidc oi n/th. Siosiol—lauif5r fIiuii’s I\Jntiiroiriiforbiiiuinr’ 1-5 ‘ros lwct’d. I ii flottloz)i! 43 x 41 i’n?.

Ordinær pris: 200,-\4i-dk-nspris: i 50,—Vervepris:‘I medlem

Termos5 ti/lIi’)’IliOS 50111

roninn’?’ i I, nn’d“int II rz’i ‘I•)

fori’l)lIiii’ts l0i3).

Ordinær pris: 200,—Mtdlt-mspris: 160,-Vervepris: imedlem

Designteppetil tur og hjem:Ni,dciig nnikt nllfi’ppcfra 1’oros 7 53 i nijftdi ‘sign f5r Nori,y,i ‘5

Sfatiirzs ‘rnforbii ud,133 . 135 min. l Iro, for sz’oz’o

i lt 1)10, har 1)10?? kan i/ski’i dit 3)’nhi’?”

Ordinær pris: 1,100,-Ni’dli’mspris: 300,-Vervepris: 4 medlemmer

SkibagRouuisliç’ o. solid skiposo.iii’ski ttt ‘r ki ‘in’ nu li ‘i’

transport o. lnr!riufi. Roiii— I

uun’r to par ski og sfar’i’i.Ord iriar pris: 450,-Kampanjepris for

medlemmer: 200,-Vervepris: i medlem

Fuglekasse,håndlaget i tre1-as i sforn’lst’m’ 28iuiun (L?la—u,ii’is og ruuidu’c suuuifnglir) og32,nm (Kjoll—nn’is in.,,,).Pris: 200,—:v1-d k’ms—pris: i 50,-

VERV! 11t1MII ØNSKEfl Skil’agfl I Iulli’-,i’kkfl EnSfl ‘r-rnfl I’l.’ddfl Si (til isit’rIa

fl i) si-On ‘uk-i -_kip (/0 kr /_ur)fl si,iuii’ni n’i’siinii’dk’i1 (l75 kr ar)

fl l-iii1i(ii’ilii’iIIi’flS.ki[i (421) kr ar)

fl S)iidt’ni/1’,’n’.joiiis)kiinili,’ (211(1 kr ‘is)

fl? is i’s fl iis (iir,’ -<‘nOt’s Iii vert er)

fl hun eulineu)k’inskip (3=,fl kr/ar)

fl Siiidu’ii) ps’iisiu’iiisln’iu’d)rm (175 kr ar)

fl Fiini ‘i’i,si’slk’ ii_kap (420 kr, ir)fl n)iiuli’ui) ,n5iuiiislu,iiii4i,’ (2(X) ki’ ar)fl (i si’si’rs iis 1 uil’i’ sendes Iii verver)

fl [bk: )n’,k’rliIsL’i ‘iii

fl )hnk: \Iuiikr,iIifl linE: Kampen niii (in lafl linE: Lit’i’ sniii ei) i-i

fl i ii:3u’s,iiiu:-( I)fl Sel? nu-ti ‘i )u:;ii’pkk.i(i’r

fl 2 ilu i’i’pl.sk.iO’

Bøkerlklki’l’ 0111 11(10(1 01Y \Joi’gcsnaturpi ‘rS’r or 011? læhll/li’n tur tito van’ pa i/i-in: «Josh’ilalsl’n ‘i’n:Vandrinr’ar i uiasjinmliarki ‘17 i,

ss Konip’ii 011? (Sin/asso,s ss Ilolotkraft: Sj ar Soltis ‘i/i 4

fii’ (li/i )?ntii1’i1ihi4i’i’/1s

Ordins’r pris: 50,—lv[t-dlnmupris: bo,—Vervepris: i medlem

O Aschehougs smån atti rhåndbøker

«I loms0’r, i’ Fiskcrss, ss l’n:li ‘rss

Ordinær pris: 100,-ME’dlemspris: 30,-

Veivepris: i medlem

Informa sj onshefter(3)4: i\ iii) n’tt til drric

I illi ‘(‘i ‘li, so,’I’nr 5/on/li ir i /515Ordinær pris: ‘I 0,—\‘bvdlcmspris: 30,-

Kbasscsull (2(1 stk): 200,-

FugleplakaterI lui’tli))ti’fu’21i7)lilkilIi’r

uii’d ran’ r’iln/i’.!sh’ f)ili’;’.l’lillsihti’Ili’ hbu)/i’r 45x65 min.

Ord nær pris: (jO,—Mi-d k’mspris: 45,—

Si’t) nu’d ii/li fin’ pli/ut’r:Ordina’r pris: I )0,—fVludk’iiispris: 140,—

Vervepris: i medlem

Fuglesang-CDf)oiils’/ (1) nu-ii 197 nordiski’

/ii’ii’n’ii’i’. hndioidsJi r1i’’5’un’li’som ‘jor dci i’uiki’it dfibuni’J*inn.

Ord ina’r pri’-s 2Y5,—Mr’dlr’mspris: 220,-

Vervepris: i medlem

Postkort«7’;’iu’iS’ arti’r» (pukk’ min stk, inkl,

Iiii’i’oli(tt’i’) oi ,‘!“Jatnri’ildi’r-’ (io/1’ni/lo stk, inkl. ko,iz’oin ti1 ‘r)

Ordinær pris: 30,-vh’dl(’1nspris: 20,-

Verv en venn... ...eller kjøp noe til deg selv!

Dyreplakater<si’ot/’dir i skog og mark>», torr’lsi’ 63 x 95’ cm,«Lir’i’) i linvi’f»», 5/om/si’ ‘3 x /15’ 1ij.

Ordinær pris: 70,—Mt’d}i’mspris: a5,—Vervepris: i medlem for begge plakater.

0Inspiu’osjouus/u’ffi ‘ti Nu tn ut’n - verdi ‘in

stou’ste li’ki’p/nss»

Naturen

Leve som elver1’,’nkl bok 011/ u,orsk’ Z’i)sSdi’(ln 50!!? viser ‘Inn’s

fu’u’d fra [is/I til ki1st. Hvis in lnn’r pe /iz’or[uir i’lr’ri’r ‘»‘midt 3 to ran’ /ua,finuii’r du kiinskj’ I/il: sz’or i

iii)iili boka.Ordinær pris: 360,— Med li’mspris: 300),—Vervepris: 2 medlemmer

VINTI:,IIFtGLER

&:; :

Fuglemater,håndlaget i treSolid, Iuhidsuu’kn’I oiii ila u’iktig [i igli ‘uhioti ‘1’.

I—lo/dir suuiaf i ig/i ‘nr’uuu’d mat or!sd omui i/utI’Clsi’r l’ou’t 1100,? i’lagcrOrdinær pris: 260,-Meditumspris: 200,-

r,.

1I - ‘

4’ b: ;‘,;,‘

‘-‘

Vervekupong

055 \VN u:n’rumrsAvN

ADRESSEDv

)‘OSFNL’M\il R I’nsrs’n i:

I,VT Minu:MsNis: , TL1»: 11)055

FORNAVN: ET[ERNAVN

ADRESSE

lOSTNUMMER: I’OSTSTED:cv

TELEFON: FODSELSDATO:

FORNAVN, ETTER\AVN:

7 ADRESSE,

lOSTNUMMER: - i’OSTSTED: ‘ - -‘ 5

TELEFON: FØDSEl Si)ATO: EPOST

Ved famihemedk-mkap, oppgi fodseisdato og i,avi, nr vuler)igero ?amilien’iediemmer

FØDSEISDATOu SStVN:

FØDSELSDATO NAVN:

FØDSELSDATO: NAVN:

Adressten botaIfor sending i Norge

Distribueres avPosten Norqe

Bestillingskupong eller bruk www.naturvern.no/salg

I Oi1s ‘i: E’VrERNAVN

ADRI-SSI’.

10/, I NLMMI’R i’O/, is) i.))

Fyr, MEDLI:MsNR: TLF:

MEDLEM: DJA DNEI

ANTALL ARTIKKEL

ANTALL ARTIKKEL’

ANTALL ARTIKKEL:

ANTALL ARTIKKEL

ANTALL ARTIKKEL

Ved sik k,inimer porit i tillegg. Varer kan også hesii)ies på www.naturvern.no/sabg eller salgs’ naturvernno

Medlemsfordeler og -rettigheterDu får mt’d),’msb),,di’? N,itur & mi)jo fire ganger i året, halv pris på kundekort hos NSB og 30% rahattpa lt’Ors’I—s’nt’. I iamihiami’illi’mskip1sfår ett barn gratis medlemskap i lvr’kkulfs \liljodetL’kti\ er, og fårl]ss’ndt 4 uk? ivlk’Ispdsks-r i året med inspirerende idéer og niiljnoppdrag, sunt bursdagshilsen.

Code grunner for med leiliskip

Som modk’ni /slu’lls’spi))er i Nm -v” Naturvernforbund er du med i arbeidet for å bevare naturen og

forsvare ii sr;rnnnlas’ui ni (,sS og våre etterkommere, \led)E’mm,,’r og støttespillere over hele landet er\,i?iirsr’rniit,’[’sindi,-tuu s’ik?i’4-.ti’ ressurs!

Norges NaturvernforbundS\’arsefidiflg P3032(1(19(1 oslo

Norges Nalu rverntorbundS’arsend ing (13032(1090 Osk’,

Telefonsamtalen med denanerkjente, tyske forskeren fårfram svetten hos den kvinnelige medarbeideren i katastrofestaben i Miljoverndepartenientet, Oslo. Men forskernes advarsler kommer for sent. Ute i Nordsjøen girden gjennomhullede kontinentalsokkelen etter, og raser ned i dypet i en breddepa halvannen mil. Havhunnen blir aldriden samme, og hva verre er: Raset utløseren tjue meter høy tsunami, som knekkerGullfaks G og diverse andre oljeplattformer, senker skip og ruller videre motnordsjølandenes kyst i en fart av sju hundre kilometer i timen. Åtte minutter etterraset smeller bolgene inn i bergveggen paFærøyene. Fire minutter senere er detShetlands tur, og fjorten minutter etterraset treffer monsterbølgen det skotskefastlandet og kysten av sør-Norge.

Trønder redder verden

Inne i Sveggesundet blir Kare Sverdrupspittoreske restaurant Fiskehuset slått tilpinneved. Før tsunamien når Stavangerhar det stadig grunnere farvannet pressetbolgehøyden opp i 30 meten Virkningener som et rakettangrep. De gamle trehusene rundt Vågen blir feid vekk. I Domkirken slår bolgen først hull på vinduene, forde enorme vannmassene river steinveggene mccl seg og velter inn gjennom byen.

Og så videre. Ikke rart at SigurJohanson, marinbiolog ved NTNU iTrondheim og spesialradgiver for Statoil,synes han har en forferdelig dag på

Hollywood

jobben. Men Sigur erikke mannen som legger seg

ned og surver i avmakt. I stedet gårhan inn i et vitenslcapelig «dream team»for å finne arsaken til elendigheten.

Bestselger

En overutnyttet natur slar grusomttilbake i den tyske oko-thrilleren DerSchwcu-rn (Sot’noeo), som har ligget på DerSpiegels bestselgerliste siden utgivelsen i fjor. Forfatteren FrankSchåtzing skrev altså boka før tsunamien rammet sørøst-Asia sistvinter.

Til nå har Svenneo solgt i 21 opp

lag og 740 ooo eksemplarer. Rettighetene til oversettelser er foreløpigsolgt til i land, og det tyske forlaget er i ferd med å forhandle omsalg av filnlrettighetene til Flollyvood.

Store deler av handlingen i Sver;izeo foregår i Norge. Tsunamiensom ødelegger Stavanger og flereandre kystbyer utloses av en hittilukjent art undersjoisk mark, somplutselig opptrer i milliarder på bunnenav Nordsjøen, hvor de tygger seg ned igassreservoarene med kraftige kjever.

Muslinger, ikke muslimer

Men havet er stort, og de steinspisende,undersjoiske markene viser seg å ha forbundsfeller jorda rundt. Samtidig medtsunamien i Nordsjøen gar en hvalfiokkamok utenfor Canada. Mengder av skjell

blokkerer roret på tankskip i Stillehavet,og maneter fyller strendene i Australia.Det verste er at de alle sammen gjør detmed vilje.

Oppklaringen er det altså Sigur Johanson som er mann for. Litt etter litt går detopp for ham at havets oppror er et slagskoordinert terrorangrep, utløst av enundersjøisk intelligens av uante dimensjoner. Ingen vei utenom å opprette kontakt med intelligensen under havet; men

da må Sigur førstoverbevise den amerikanske presidenten. 1-lan er forsin del ikke helt sikker påhva alt dette skal bety...

— Sigur blir nok amei.kaner

I-ler i landet er .\schehoug igang med en oversettelse avSvermeo. Asbjørn øveras iAsehehoug opplyser at ennorskspraklig versjon kanventes i 2006.

Noen norsk øko-helt i enHollywood-film er det imidlertid liten grunn til å tro

på, ifølge redaktor Kjetil Lismoen i film-bransjens blad Rushprint.

— t-Ivis Flollywood bestemmer seg for ålage film av denne boka, er nqk sjansenstor for at manusforfatterne forvandlerSigur til amerikaner. Men kanskje kandeler av handlingen være vanskelig iflytte pa, sier Lismoen — som ogsa minnerom at det ikke blir film hver gang Flnllywood kjoper opp rettigheter. • Jon Bjartnes

r

NÅKOFORA

MER DETA

Når maneter og hval slårseg sammen med noen millioner steintyggende, under

sjoiske mark for å stansemenneskenes rovdrift på

naturen, blir resultatet en best-selger på tusen sider Og kanskje

blir Stavanger utslettet i iLG

.1

rHver enkelt avoss har et ansvaroverfor naturen!J /4’

4>

4t_

Svermen — tyskøkotbriller.

Tilnæ-__

rmet alle miljøskadelige batterierkommer til resirkulering.

AS BATTERIRETUR®- Vi tar produsentansvaret på alvor

www.batteriretur.no54 NTUF & MILJØ 305

r 8—BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring

Rcrurclrlrc5sc:Natur & miljø

Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norway

Alltid tørr med Libero.

Grovid eller nettopp født? Meld deg inn i Liberoklubben og få gratis bleieprøver i posten.

Send SMS kodeordet GRÅ VlD til nummer 2223, eller besøk www.libero.no

0