Kartlegging av friluftsområder i GISLINE og idrett/Friluftsliv... · kommuner som er partnere i Norge Digitalt bør benytte seg av tjenestene tilgjengelig her. Bruk av ortofoto fra

Kartlegging av friluftsområder i GISLINE

Side 1

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsomra der i GISLINE

Endringslogg

06.12.2016 Versjon 1 Geir Heksem, Norkart

11.01.2017 Endret rutine for registering av ID som koblingsnøkkel

Geir Heksem, Norkart


Side 2

Innholdsfortegnelse

1 Bakgrunnskunnskap ............................................................................................................................. 3

2 Forberedelser ....................................................................................................................................... 4

Installasjon........................................................................................................................................... 4

Oppsett av WMS - Web Map Server ................................................................................................... 4

Bruk av WMS i GISLINE ........................................................................................................................ 5

3 Klargjøre prosjekt og sette innstillinger ............................................................................................... 7

GIS-prosjekt og aktuelle datakilder ..................................................................................................... 7

Lagre prosjekt ...................................................................................................................................... 7

Navigering i kart .................................................................................................................................. 7

Innstillinger .......................................................................................................................................... 8

Flatedanning innstillinger .................................................................................................................... 9

Digitalisering og redigering................................................................................................................ 10

Sette base i redigeringsmodus .......................................................................................................... 10

Backup ............................................................................................................................................... 11

4 Opprette ny base ................................................................................................................................ 12

Tegneregler på basen ........................................................................................................................ 12

5 Digitalisering av avgrensningslinjer for områdene ............................................................................. 14

6 Flatedanning ....................................................................................................................................... 18

7 Rediger egenskaper ............................................................................................................................ 23

8 Datakontroll ........................................................................................................................................ 24

Sjekk av topologi................................................................................................................................ 24

Sjekk av egenskaper .......................................................................................................................... 25

9 SOSI-eksport og levering av excel-ark ................................................................................................ 27


Side 3

1 Bakgrunnskunnskap

Om kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder:

Å utvikle og ivareta arealer for friluftsliv gir befolkningen mulighet til å drive med varierte aktiviteter utendørs – noe som er positivt for folks helse. Et viktig virkemiddel for kommunen er å kartlegge og verdsette friluftslivsområder. I dette arbeidet skal kommunene følge en metode som er utviklet av Miljødirektoratet, og som er beskrevet i denne veilderen fra 2013: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, veileder M98-2013 (pdf).

Resultatene av kartleggingen og verdsettingen digitaliseres for å gjøre det tilgjengelig for alle. Det er ikke bare kommuneadministrasjonen som kan ha nytte av dette arbeidet, men også publikum, eksterne interessenter, regionale og nasjonale myndigheter. Når kommunen har fullført kartleggingen og digitalisert alle friluftslivsområder (i henhold til M98-2013), skal datasettet importeres i Naturbase. Dataene eies av kommunen men lagres i Naturbase som et felles datahotell. Dataene legges inn under "Kartlagte friluftslivsområder". Kommunen eier data de har lagt inn, og har ansvaret for å holde dem oppdaterte.

Denne veilederen viser hvordan digitaliseringen kan gjennomføres i GISLINE.

Lenker:

Miljødirektoratets temaside: http://miljodirektoratet.no/no/Tema/For-offentlig-sektor/Kartlegging-og-verdisetting-/

Oppdatert informasjon om arbeidet på miljøkommune.no: http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Friluftsliv/Friluftslivsomrader/Kartlegge-og-verdsette-friluftslivsomrader-/

Mal for registreringsskjema av egenskapsdata: http://kvalitetssikring.naturbase.no/kartlagt_friluftsliv/Dokument/Registreringsskjema_KartlagtFriluft_20161010.xlsx

Eksempler på utarbeidete friluftslivskartlegginger: http://kart.naturbase.no

Kvalitetssikringsside for kartlagte friluftslivsområder i Naturbase: http://kvalitetssikring.naturbase.no/kartlagt_friluftsliv/kartlagt_friluftsliv.asp

SOSI-standard for kartlagte friluftslivsområder: http://www.kartverket.no/globalassets/standard/sosi-standarden-del-1-og-2/sosi-standarden/friluftsliv_4.1.pdf

Veilederen er utarbeidet på bestilling fra Vest-Agder fylkeskommune.

http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M98/M98.pdf

http://miljodirektoratet.no/no/Tema/For-offentlig-sektor/Kartlegging-og-verdisetting-/

http://miljodirektoratet.no/no/Tema/For-offentlig-sektor/Kartlegging-og-verdisetting-/

http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Friluftsliv/Friluftslivsomrader/Kartlegge-og-verdsette-friluftslivsomrader-/


http://kvalitetssikring.naturbase.no/kartlagt_friluftsliv/Dokument/Registreringsskjema_KartlagtFriluft_20161010.xlsx


http://kart.naturbase.no/

http://kvalitetssikring.naturbase.no/kartlagt_friluftsliv/kartlagt_friluftsliv.asp

http://www.kartverket.no/globalassets/standard/sosi-standarden-del-1-og-2/sosi-standarden/friluftsliv_4.1.pdf

http://www.kartverket.no/globalassets/standard/sosi-standarden-del-1-og-2/sosi-standarden/friluftsliv_4.1.pdf


Side 4

2 Forberedelser

Installasjon Installer siste versjon av GISLINE. Denne veilederen har tatt utgangspunkt i GISLINE 6.1, som kom i oktober 2016. Produksjonsløypen kan og brukes fra GISLINE 6.0. Applikasjonen som skal brukes er GISLINE Kart, eller en annen applikasjon som inneholder Kartredigering. For å se hvilken versjon du har av GISLINE: Gå til menyen Hjelp og velg Programinformasjon Hvis du ikke har GISLINE installert fra før kan du ta kontakt med GISLINE - ansvarlig i din kommune for å få installert eller oppgradert til siste versjon. Du kan også registrere deg på vårt kundesenter og laste ned en versjon fra våre hjemmesider. Link til kundesenteret finner du øverst til høyre på våre hjemmesider www.norkart.no

Eller ta kontakt med kundestøtte på 67 55 14 90.

Oppsett av WMS - Web Map Server GISLINE har en funksjon for WMS som kan være nyttig i kartlegging av friluftsområder. Alle

kommuner som er partnere i Norge Digitalt bør benytte seg av tjenestene tilgjengelig her. Bruk av

ortofoto fra Norge i bilder kan brukes i digitaliseringen, særlig ved innlegging av ny geometri. Disse

bildene ligger på en tjener hos Statens kartverk. De krever et BAAT brukernavn og passord som alle

Norge Digitalt-partnere har krav på.

Ved å registrere din IP adresse kan du åpne Norge i bilder som en datakilde i GISLINE.

Husk at du har en IP adresse innenfor kommunen og en felles IP adresse utenfor kommunen. Det er

IP adressen som går utenfor kommunen du skal registrere.

Du kan registrere din IP adresse her:

http://www.geonorge.no/NDUserForm/index.zul

Hvis du er usikker på hvordan du finner IP adressen som går utenfor kommunen kan du prøve dette:

Start en nettleser og skriv www.dinip.no

Innenfor kommunen:

IP-adressen du får fra ipconfig i DOS er din lokale IP-adresse. Den er skjermet bak

brannmuren og finnes ikke ute på internett. Denne adressen endrer seg også ganske ofte,

f.eks vil du hos oss få en ny adresse dersom du ikke har logget på nettet de siste 5 dagene.

Dette er altså IP-adressen du presenterer deg med til interne servere og andre maskiner på

http://www.norkart.no/

http://www.geonorge.no/NDUserForm/index.zul

http://www.dinip.no/


Side 5

samme nettverk som deg selv. (Her er det noen få unntak: steder der de kjører samme IP-

adresse lokalt som de gjør ute på internett. Disse er det veldig få av og det blir færre og færre

av dem).

Utenfor kommunen:

Adressen du får fra www.dinip.no er adressen du opptrer som på utsiden av brannveggen.

Vanligvis er dette den eksterne adressen til brannveggen, og er i 99 % av tilfellene lik for alle

brukermaskiner i mindre firmaer med ett kontorsted. Grunnen til at man gjør dette er at man

ikke skal kunne bombardere enkeltmaskiner med angrep utenfra. Alt skal gå via brannveggen

og behandles av den før det videresendes til maskinene innenfor. En annen grunn er at det er

for få IP-adresser i verden, slik at det rett og slett ikke er nok adresser til at alle kan ha sin

egen IP-adresse. Dette vil rette seg når IPv6 kommer, men enn så lenge er både

utstyrsleverandører og programleverandører ikke klare for denne overgangen (dvs. vi kan få

det til, men ingen vil garantere at alt fungerer like bra etterpå).

Andre nyttige WMS`er fra Statens kartverk kan være

Verneområder

Naturtyper

Norgeskart – Gråtone

Norgeskart med KFB

Det finnes også WMS datakilder som du kan åpne uten brukernavn og passord. Disse står det

SK_Open foran.

Bruk av WMS i GISLINE WMS - funksjonen i GISLINE brukes slik:

1. Gå til menyen Fil og velg Koble til server > Web Map Server Dialogboks for WMS-tjeneste vises Bak Alias ligger en liste med ferdig oppsatte WMS tjenester

2. Velg for eksempel SK Norge i bilder (BAAT) 3. Klikk OK 4. Merk de utvalgene du ønsker å se 5. Klikk OK

Hvis du får melding om at Presentasjonskoordinatsystem må være gitt for WMS-datakilder, klikk OK da dette beskrives i punkt 7. WMS`en blir lagt inn som en datakilde i DataKildeAdministratoren

6. Flytt WMS datakilden nederst i tegneutvalget slik at den tegnes først og vektordata over. (Se bilde) Du må sette hvilket Presentasjonskoordinatsystem WMS- datakilden skal vises i

7. I knapperaden velger du Presentasjonskoordinatssystem

8. Tegn kartet på nytt ved å trykke F5 på tastaturet

http://www.dinip.no/


Side 6

For å se på egenskaper på WMS datakilden gjør du følgende:

1. Gå til menyen Vis og velg Vis objektinformasjon i WMS 2. Klikk på et objekt i kartet

Du vil få opp en dialog med informasjon om objektet


Side 7

3 Klargjøre prosjekt og sette innstillinger

GIS-prosjekt og aktuelle datakilder Her kan man enten:

1. Bruke et prosjekt som allerede finnes i kommunen (med FKB-data, matrikkeldata, ortofoto,

planer, osv).

2. Starte med et tomt prosjekt og legge inn aktuelle datakilder, bakgrunnskart etter behov.

Aktuelle datakilder man kan legge inn:

Ortofoto

Eiendomskart – Det er en fordel å ha eiendomskart i prosjektet for å kunne søke på gnr/bnr.

En vanlig metode vil være å ta inn eiendomskart fra Lokal Matrikkel.

FKB-data(Veg, vann, bygning, osv)

Plandata, særlig kommuneplan

WMS (Se forrige avsnitt)

Andre temadata

Tegneutvalg viser alle datakilder som ligger i prosjektet. Det er en fordel å organisere datakildene

lagvis, med ortofoto nederst og friluftsområder-basen øverst. En drar datakildene opp/ned med

musa, eller bruker de svarte pilene til å flytte dem. Dersom ortofoto er øverst, vil ikke de andre

basene synes i kartvinduet.

Lagre prosjekt Lagre prosjektfil gjøres ved å velge Fil > Lagre prosjektfil som…

Navigering i kart Under menyen Utsnitt finner du funksjoner for å orientere deg i kartet.

Du finner de fleste funksjonene også på knapperaden for zooming


Side 8

Tips om noen zoomefunksjoner:

1. Velg Pek utsnitt ( )og zoom inn et vilkårlig utsnitt ved å klikke en firkant i kartet 2. Vis utsnitt i målestokk 1:500. Velg i liste blant knapperadene Se bilde 3. Gang deretter målestokktallet med 2 ved å klikk i knapperaden( )

Eller gå til menyen Utsnitt > Målestokktall x 2 4. For å se på detaljer på et kartobjekt, hold musepeker over kartobjektet

uten å klikke, trykk på Insert-knappen på tastaturet, trykk deretter + ( pluss) tasten eventuelt – (minus) tasten på tastaturet for å zoome inn eller ut

5. Trykk F6-tasten på tastaturet / ( ) for å flytte skjermbildet Trykk F6-tasten igjen for å slå den av

6. For å vise hele basen sin utstrekning velg Utsnitt > Vis hele basen eller klikk på knappen

( ) i knapperaden.

7. Gå så tilbake til forrige utsnitt ved å velge Utsnitt > Forrige utsnitt ( ) 8. Hold Ctrl tasten på tastaturet nede for å zoome med musejul

Innstillinger Ved digitalisering på skjerm (fra for eksempel Ortofoto) kan du sette ..KVALITET og

..DATAFANGSTDATO i de globale innstillingene.

Slik gjør du:

1. Gå til menyen Fil og velg Innstillinger > Kartredigering > Egenskaper 2. Under Lagring av nye data merker du foran Lagre dato 3. Ta bort merking foran Bruk dagens dato hvis den er merket 4. Tast inn flydato på ortofoto i datofeltet 5. Under Lagre kvalitet på objektnivå legger du inn

Metode: 45:Digitalisert fra ortofoto Nøyaktighet: 200 (cm)

6. Klikk OK


Side 9

Flatedanning innstillinger Innstillinger for flatedanning settes under Fil > Innstillinger > Flater

Aktive punkt/flatepunkt settes til 4283, ettersom det er den tilordnede temakoden for objekttypen

KartlagtFriluftslivsområde.


Side 10

Under faneark Topologi settes Ative tema topologi til 4286, ettersom det er den tilordnede

temakoden for avgrensningslinja.

Legg gjerne inn en stor verdi i Etable topologi – Grenseverdi konnektering. En grenseverdi på 0.20 m

er helt ufarlig her. Dette gjør at løse ender og gap på mindre enn 20 cm slettes/lukkes automatisk av

topologi-kommandoen.

Nb! GISLINE oppretter automatisk temakoder for internt bruk. Kodene finnes ikke i

produktspesifikasjonen, og skal heller ikke eksporteres til sosi fra GISLINE.

Digitalisering og redigering Det beskrives her noen digitaliserings- og redigeringsfunksjoner som er satt sammen i en naturlig

rekkefølge. Rederingen kan utføres med alternative funksjoner (”triks” og ”snarveier”). Bruk den

metoden som du behersker og som gir riktig resultat.

Når avgrensningslinjen er digitalisert kan den knyttes mot eksisterende avgrensningslinje. Aktuelle

funksjoner finner du under menyen Kartredigering

En del funksjoner ligger på høyremeny når du har valgt et objekt. Du finner noen eksempler under:

Forleng linje

Fortsett digitaliser

Splitt linje i punkt Hold musepeker over siste punktet på kurven og høyreklikk (Punktnivå)

Sette base i redigeringsmodus Hvordan gjøre objekter i GISLINE redigerbare


Side 11

For at du skal få aktivisert redigeringsfunksjonene og få lagt data i friluftsområderbasen må du velge

redigeringsbase.

1. Marker datakilden du skal redigere i Tegneutvalget 2. Høyreklikk og velg Rediger

Nå er avmerkingsboksen foran datakilden rød. Det vil si at du kan legge inn nye kartobjekter eller

redigere på eksisterende.

Backup Det kan være lurt å ta backup av basen med jevne mellomrom i tillegg til kommunens ordinære

backup-rutiner. Spesielt er det viktig å ta backup før store operasjoner mot hele basen. GISLINE har

egen kommando for backup:

1. Marker datakilden du vil ha en backup av 2. Høyreklikk og velg Backup

Legg merke til hvilket filnavn basen du tar backup av får slik at du finner den igjen om nødvendig

3. Klikk OK


Side 12

4 Opprette ny base Slik lager du en ny tom base:

1. Gå til menyen Fil og velg Ny base 2. Bak feltet Navn på base taster du sti og navnet på basen du skal opprette

Eller klikk på Velg og velg katalog og skriv inn basenavn 3. Oppgi Rutestørrelse 200 4. Oppgi Produktspesifikasjon KARTLAGTFRILUFTSLIV [20140601] 5. Oppgi Objektkatalogstrategi Felles objektkatalog basert på produktspesifikasjon 6. Oppgi Horisontalt koordinatsystem

Kommuner i Sør-Norge: Koordinatsystem 22 (EUREF89 UTM-sone 32) Kommuner i Nordland og Troms: Koordinatsystem 23 (EUREF89 UTM-sone 33) Kommuner i Finnmark: Koordinatsystem 25 (EUREF89 UTM-sone 35)

7. Oppgi Vertikalt Koordinatsystem. Dersom du er usikker her så lar du det feltet stå blankt. Denne basen vil ikke inneholde høydedata.

8. Klikk OK

Den nye basen settes automatisk til redigering.

Tegneregler på basen Sett egne utvalg- og tegneregler direkte på basen:

1. Høyreklikk på basen i Tegneutvalget 2. Velg Innstillinger 3. Klikk på fanen Presentasjon 4. Klikk på knappen Fil bak Utvalgsregister og velg Åpne annen fil 5. Velg filen:

C:\Program Files (x86)\Norkart\GISLINE\Presentation\DOK\ Kartlagte_friluftsomrader_fritype.gxu


Side 13

6. Klikk på knappen Fil bak Tegneregister og velg Åpne annen fil 7. Velg filen:

C:\Program Files (x86)\Norkart\GISLINE\Presentation\DOK\ Kartlagte_friluftsomrader_fritype.gxt

8. Huk av for Alltid prioritetstegning 9. Klikk OK


Side 14

5 Digitalisering av avgrensningslinjer for områdene I dette kapitlet blir digitalisering av avgrensningslinjene beskrevet.

For å digitalisere avgrensningslinjene til friluftsområdene må du ha et grunnlag eller manus som viser

hva som skal digitaliseres. Grunnlaget kan være ortofoto, digitale kartdata(FKB) eller innmålinger ved

hjelp av GNSS. Avgrensningen bør være så nøyaktig som mulig. Hovedregelen er å tenke funksjonell

avgrensing. For friluftslivsområder i utmark kan det ofte være greit å avgrense mot naturlige skiller i

terrenget. Mer om dette står beskrevet her:

http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Friluftsliv/Friluftslivsomrader/Kartlegge-og-verdsette-

friluftslivsomrader-/

Før digitalisering er det lurt å sette noen generelle innstillinger for kartredigering. Dette er beskrevet

i kapittel 3.

1. Sett basen med friluftslivsområder i redigeringsmodus ved å høyreklikke og velg Rediger.

Basen blir merket med rød hake.

2. Klikk på digitaliser linje på verktøylinjen, dette valget finner du som en egen knapp i

verktøylinjen og under menyvalget Kartredigering > Digitaliser linje




Side 15

3. Velg Objekttypenavn KartlFriluftslivsomrAvgrensning.

4. Legg inn datafangstdato og kvalitet i egenskapsvinduet og trykk OK.


Side 16

5. Klikk i kartet hvor du vil at avgrensningslinjen skal digitaliseres.

6. Avslutt digitaliseringen ved å høyreklikke og trykke Lukk polygon.


Side 17

7. Avgrensningslinjen blir tegnet opp


Side 18

6 Flatedanning I dette kapitlet beskrives hvordan flatene dannes. For å danne flater må man først digitalisere et

representasjonspunkt som inneholder de egenskapene som flaten skal ha. Representasjonspunktet

digitaliseres innenfor de lukkede polygonene som er blitt digitalisert.

1. Klikk på digitaliser punkt på verktøylinjen. Dette valget finner du som en egen knapp i

verktøylinjen og under menyvalget Kartredigering > Digitaliser punkt


Side 19

2. Velg Objekttypenavn KartlagtFriluftslivsområde og trykk OK.

3. Du får nå opp en dialogboks der du skal legge inn egenskaper på den aktuelle flaten.

Hvert område som tegnes inn på kartet må ha en ID som er koblingsnøkkelen mot

regnearket. Denne ID-en legges inn under egenskapsfeltet ID. Nb! IDENT er fra GISLINE 6.1

gjort uredigerbar.


Side 20

Ved å klikke på egenskapsnavnene kommer det en beskrivelse på hva egenskapen beskriver.

Mer informasjon om hva de ulike egenskapene betyr finner du i produktspesifikasjonen eller ved å klikke på følgende link: http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Friluftsliv/Friluftslivsomrader/Kartlegge-og-verdsette-friluftslivsomrader-/

4. Trykk ok, og klikk i kartet hvor du vil plassere flatepunktet.

Nb! Det er ikke laget en tegneregel som tegner flatepunktet, men dersom du skrur på

Opptegning > Tegn alle kartobjekter vil flatepunktet bli tegnet opp.




Side 21

5. Hent opp Flate – Topologigenereringsmodulen som ligger under Diverse-menyen.

6. Sjekk Innstillinger for Flater (Se kapittel 3)


Side 22

7. Velg Flater – Enkeltflater og Kommando: Lag: Pek punkt/flatepunkt

8. Klikk på flatepunktet og flaten dannes.


Side 23

7 Rediger egenskaper Dersom du har behov for å redigere på egenskapene på flaten i etterkant så velger du Kartredigering

– Gi/Endre Egenskaper. Pek på aktuell flate og rediger egenskapene etter behov. Klikk på aktuell

pilknapp i egenskapsdialogen og velg verdi fra kodelista og trykk ok.


Side 24

8 Datakontroll Før SOSI-eksport og innlevering må basen være mest mulig feilfri.

Sjekk av topologi 1. Sjekk topologi med Flatemodul, metode Hele basen. Bruk kommando Topologi:Sjekk, og

trykk på Utfør. Gå fra feil til feil i feillista og få en oversikt over feiltypene.

Nb! For å unngå at grenser som ligger nær hverandre gir feilmelding, så kan du legge inn 1

mm som «Korridorbredde dobbeltlinje» i Fil > Innstillinger > Flater > Topologi > Sjekk toplogi


Side 25

2. Sjekk flatene med Flatemodul, metode Hele Basen. Bruk kommando Sjekk flater og trykk på

Utfør.

Retting utføres ved å gå fra feil til feil og rette med hensiktsmessige kommandoer.

Aktuelle kommandoer som kjøres over ett og ett definert område(rektangel) med

feilpåvisning:

Topologi Etabler

Lag Alle punkt og flatepunkt

Lag øyer i flate

Sjekk av egenskaper Egenskapene kontrolleres før eksport til sosi. Kommando Datakontroll sjekker egenskaper og

eventuelt geometri i hele basen. Velg Diverse > Baseoperasjoner > Datakontroll

Hak av for basen som skal kontrolleres og velg kontrollsett GeometriogEgenskaper og trykk Utfør.


Side 26

I tillegg til å sjekke egenskaper er i henhold til produktspesifikasjonen, sjekker kontrollen også for

flere typer av geometrifeil.

Eksempel – resultat av datakontroll. Feil angis med et symbol.

Trykk på Vis feil for å lagre til meldingsfil. Rett opp feilene ved å gå fra objekt til objekt i meldingsfila.

Dersom det er behov for å endre egenskaper massivt så kan funksjonen Diverse > Baseoperasjoner >

Endre egenskaper benyttes.

Nb! Objektkatalogen som sjekkes mot avviker litt i forhold til produktspesifikasjonen. Dette gjelder

egenskapsverdien ID som er lagt inn slik at kommunene kan legge inn en koblingsnøkkel på flatene.


Side 27

9 SOSI-eksport og levering av excel-ark Friluftsområder skal leveres på SOSI-format. Dette gjøres ved Import/Eksport > SOSI Eksport > SOSI

4.0 eller nyere.

Gi et fornuftig navn på eksportfil og start eksport med knapp Utfør.

I tillegg til sosi-filen skal et regneark med egenskapene leveres. Regnearket skal leveres i henhold til

følgende mal:

http://kvalitetssikring.naturbase.no/kartlagt_friluftsliv/Dokument/Registreringsskjema_KartlagtFriluf

t_20161010.xlsx

I GISLINE har du mulighet til å eksportere ut egenskapene som vil være til hjelp når regnearket skal

lages.




Side 28

1. Velg Diverse > Baseoperasjoner > Baseoperasjoner

2. Velg baseoperasjonen Import/Eksport > List attributter. Velg Attributtangivelse 5001=Alle

attributter og Parameter 0-9999(Alle tema) og trykk Utfør.


Side 29

3. Start excel og åpne log-fila som lages på samme sted som quadri-basen ligger.

4. Velg Neste


Side 30

5. Velg Skilletegn Komma og trykk Neste

6. Velg Fullfør

7. Du får nå opp et regneark med alle egenskapene som du må rydde videre i.

a. Slett alle egenskapene som ligger på linjene.


Side 31

b. Slett de øverste radene i excel-arket.

c. Egenskapsnavnene kommer nederst, flytt denne raden øverst.

d. Slett unødvendige kolonner.