Kartlegging norsk som andrespråk - fylkesmannen.no FMRO/Utdanning... · o Tenk på at også barn med norsk som morsmål trenger å arbeide med ord og grunnleggende begreper, nyanser

Kartlegging norsk som andrespråk

Gölin Kaurin Nilsen [email protected]

mailto:[email protected]

Kartlegging

Når? Hvor ofte?

Hvor?

Hva?

Hvordan?

Hvem?

Hvorfor?

Ved opplæringsstart, før

vedtak, hver dag

I en særlig setting, i

klasserommet, i

”virkeligheten”…

Ulike ferdigheter: kommunikasjon,

strategier, grammatiske ferdigheter,

lesing, skriving, metakunnskap (språk

og kultur og egen språklæring), måle

progresjon

Ut fra kartleggingsverktøyet, eller

med prøver, hvor mye må

dokumenteres?

Med lærer eller med en rådgiver

(”spesialist”) eller …

For å fatte vedtak, for å kunne

bestemme adekvate tiltak for

videre læring, tilbakemelding til

foresatte, delmål for eleven

(mestring)

Kartleggingsverktøy

http://www.film2.skoleipraksis.no/nafo/nafo_kartlegging_grunnl

eggende_norsk_v8.wmv

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-

LK06/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-

norsk/Grunnleggende-norsk/Hoyremeny/Kartleggingsverktoy-

og-veileder-til-lareplaner-for-minoritetsspraklige/



norsk/Grunnleggende-norsk/Hoyremeny/Kartleggingsverktoy-

og-veileder-til-lareplaner-for-minoritetsspraklige/

http://www.film2.skoleipraksis.no/nafo/nafo_kartlegging_grunnleggende_norsk_v8.wmv

http://www.film2.skoleipraksis.no/nafo/nafo_kartlegging_grunnleggende_norsk_v8.wmv

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-norsk/Hoyremeny/Kartleggingsverktoy-og-veileder-til-lareplaner-for-minoritetsspraklige/














































Kartleggingsverktøy forts.



norsk/Grunnleggende-norsk/1---7-arstrinn/Niva-1/

Læreverk:

http://fagbokforlaget.no/?artikkelid=383

http://norskstart.cappelendamm.no/

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-norsk/1---7-arstrinn/Niva-1/

















http://fagbokforlaget.no/?artikkelid=383

http://norskstart.cappelendamm.no/

Resultatet av kartleggingen

Vedtak

Tiltak

Delmål og realistiske forventninger

Alle fag

Virkemidler

Husk:

Det er lettere å lære

andrespråket, enn å

lære ved hjelp av

andrespråket.

Engen og Kulbrandstad (2000)

Husk:

Alle har et søskenbarn på

Gjøvik…

… men som oftest tar ting tid

– de fleste trenger mye tid til

å sortere, lagre, revidere,

organisere, identifisere …

… ja, faktisk 7-10 år.

Kartlegging av morsmål

I lovverket har morsmålet en nytteverdi, ikke

en egenverdi

Graden av morsmålsferdigheter kan si noe

om hvor mye morsmålet kan brukes som et

tiltak

Stikkord:

Felles begrepsbase

Enkelte begreper kan bare

realiseres i /forbindes med et

av språkene

Ord er ikke begreper

Ikke skadelig å lære nye språk

– begrepsbasen (CUP) støtter

alle

Jo eldre en er, jo

bedre ”kontakt” har en

tilsynelatende med

basen: ”Older is faster, but

younger is better”

Grunnholdning til flerspråklighet:

CUP, ikke SUP

2.8. eller 5.1.?

Lesing = avkoding x forståelse?

Begrepsbearbeiding: er det ordet eller

begrepet som mangler? (Jf. prosjekt med

NAFO og morsmålslærere, norsklærere og

PPT (kommunenivå) i Rogaland)

arbeidsinnvandrer

adoptert

familiegjenforent

Født i Norge (2. generasjons

innvandrer = 1. generasjons

nordmann)

Innvandret til Norge i

førskolealder

Innvandret i skolealder

flyktning

asylsøker

innvandrer

Hvem er eleven?

Språk 1

Toterskelteorien – eller språklig dominans

Språk 1

Språk 2

Språk 2

Språk 1

Språk 2

Språk 1

Læreplan i grunnleggende norsk

http://www.udir.no/Utvikling/Artikler-

utvikling/Felles-europeisk-

rammeverk/

A B C

Basisbruker Selvstendig bruker Avansert bruker

A1

(Gjennombrudd)

A2

(Underveis)

B1

(Terskel)

B2

(Oversikt)

C1

(Effektiv

språkbruk)

C2

(Full mestring)

FERS (2011:26)

http://www.udir.no/Utvikling/Artikler-utvikling/Felles-europeisk-rammeverk/







kognitiv enkel

kognitiv kompleks

kontekstuavhengig kontekstavhengig

BICS

CALP

Nivå 2

Nivå 3

Nivå 1

Kontekst og kognitiv komplekshet

Kjennetegn A1-A2

enkel grammatikk

fraser (gjerne dialekt, brukt i kontekst)

noe sammenbinding (og, eller, men, fordi, at, om, hvis)

kontekst

beskrivelse (med ”har”)

tilrettelagt tekst

brukssjangere (brev, beskjed, lister, enkle skjema)

Enkel grammatikk:

Substantiv i entall og flertall

Verb i fortid, nåtid og framtid brukt i indikativ

Adjektiv

Hovedsetninger

Noen preposisjoner

Enkle leddsetninger

Noen markører for følge og modifikasjon

Tema:

Klær, mat, familie,

dagligdagse gjøremål,

vær og årstider, naturen,

høytider, transport,

lokalmiljø

Kjennetegn B1-B2

økt grammatisk oversikt og korrekthet

enkeltord systematiseres

fraser brytes ned og analyseres

mindre bruk av kontekst

mulighet for selv å sammenlikne ord, finne oversettelser, vurdere ulike

betydninger

kollokasjoner begynner å feste seg

fonologi: dialekt

informasjonsuthenting av en tekst

kan gjøre rede for egne meninger

kan lese enkle, autentiske tekster

kan følge temaskifter

kan lese enkle fagtekster om et ukjent tema

kan lese mer komplekse fagtekster om et kjent tema

Hva ser vi på? – Hva kan

vi se på?

Ytre trekk: morfologi, uttale, syntaks,

ordforråd

Indre trekk: ordforråd, strategier,

forståelse

Hvordan kan disse ferdighetene

vurderes?

Hvilken tilbakemelding kan man gi?

Hvordan bør opplæringen tilrettelegges

for å sikre utvikling?

Lytte

1. gang, 2. gang: stikkord er refrasering,

redundans og saliens

Lytteøvingens problematikk:

Tilrettelagt (”vasket”) tekst eller

autentisk tekst

Reseptiv eller produktiv

forståelseskontroll

435. … Men på svaret ”Du vet jo hvordan setningen bærer seg ad med det [å

fremstille noe]; det er jo ikke noe fordekt” kunne man replisere: ”Ja, men alt flyter

så raskt forbi, og jeg skulle gjerne se det liksom brettet ut foran meg.”

(Wittgenstein 1953, utg. 1993:132)

Lese

Formel for lesing: Lesing = avkoding x

forståelse

Lesestrategier: Hva er viktig i en tekst? Ulike

typer tekster krever ulike strategier

Informasjonstetthet

Forståelsessjekk: produktiv eller reseptiv?

Tale

Krashens monitor: hva har vi tid til? Hva er

automatisert?

Strategier for kommunikasjon

Uttale: Lytte før tale (du kan ikke uttale et

ord riktig hvis du ikke vet hvordan det høres

ut) – ”the sound of Norwegian”

Samtale: med hjelp, støttende, kontekst

TALE

SNAKKE

SAMTALE

Skriftlig

Skriveferdighetene er de letteste å kartlegge

Hvilke forventninger har vi til elevers

skriftlige produksjon? Hvordan arbeider vi

med skriftlig? (Modeller og stillasbygging)

Påvirkning fra morsmål i den grad eleven

kan skrive på morsmålet og kjenner reglene

i morsmålet

Tilbakemelding på skriftlig produksjon – jf.

mellomspråklig utvikling

Eleven som ressurs

Språklig:

o Vi har 3 språk i klassen: polsk, norsk og chin.

o Heng opp alfabetet på de forskjellige språkene.

o Lær å hilse på de språkene som er i klassen.

Kulturelt og geografisk:

o Lær litt om landet og språket til de minoritetsspråklige elevene i klassen.

o Finn fram til sanger som er flerspråklige, f. eks. Fader Jakob, eller popmusikk fra flere land.

Arbeidsmåter for hele klassen:

o Tenk på at også barn med norsk som morsmål trenger å arbeide med ord og grunnleggende begreper, nyanser i språk, tiltaleformer osv.

o Ikke si setninger om igjen på en mer kompleks språklig måte. Gjenta heller setningen akkurat slik du sa den (prosessering).

o Tenk på at det du sier først og sist er det som fester seg best.

o Skap faste rutiner og rammer slik at minst mulig energi brukes på å tolke og forstå situasjonen.

Holdninger

To menn slepte seg fram gjennom

ørkenen i steikende solskinn. Den

ene klagde og bar seg. Til slutt ble

den andre lei av å høre på det, og

sa:

”Kan du ikke heller være glad for

at vi endelig fikk en ferie uten

regn?”

Documents

Kartlegging norsk som andrespråk - fylkesmannen.no FMRO/Utdanning... · o Tenk på at også barn med norsk som morsmål trenger å arbeide med ord og grunnleggende begreper, nyanser