Kirkens Nødhjelp-magasinet 4-12

Nr 04 2012

AKTUELT

Afrikas HornPorTrETT

Maria SolheimI foKUs

Sør-Sudan - 40 år

Kirkens Nødhjelp

40 år I sUdAN og sør-sUdANVi ser tilbake på et langvarig og utfordrende engasjement

2 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet - 04/2012

Anne-Marie HellandGeneralsekretær i Kirkens Nødhjelpleder

Forsiden: Kofi Annan besøkte Kirkens Nødhjelp i Labado, Darfur Barna hilste Annan med plakater. Foto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet.

Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religi-øse ledere til å ta riktige beslutninger.

Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdig-het. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

For å sikre effektivitet og skape resul-tater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitæ-re allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samar-beider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring.Kirkens Nødhjelp - Sammen for en rettferdig verden!

Kirkens Nødhjelp-magasinetAnsvarlig redaktør: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wangredaksjonsleder: Andreas van der EyndenKontaktinfo: [email protected] redaksjonen: Heidi B. Bye, Ingvild Dahle, Arne Grieg Riisnæs, Siv Holthe Krogh, Laurie MacGregor, Inger-Lill Persett, Stefan Storm Larsen, Ida Thomassen, Kristine Wika Haraldsen.Andre bidragsytere: Henriette Bjerke, Siv Bonde, Odd Evjen, Camilla Grøtta, Cathrine Haugeli Halvorsen, Anne-Marie Helland, Knut Refsdal, Guro Storaas, Jorunn Strand Askeland, Sindre Stranden Tollefsen, Ingrid Aas Borge, Reidar Aasbø

Alle landdata er hentet fra siste utgave av FNs ”Human Development Report".

redaksjon avsluttet: 20.08.2012 Grafisk design: Martin BergeTrykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri ISSN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til [email protected].

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen?3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 22 09 27 00e-post: [email protected]: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248

Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen

Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

«Om bønder og landarbeidere i fattige land kunne få bedre levekår og større inntjening

og forutsigbarhet, ville det vært et vesentlig bidrag til fattigdomsbekjempelse. »

Vi innfører QR-koder!rundt på de forskjellige sidene i magasinet vil det nå av og til dukke opp såkalte Qr-koder. disse kan du skanne med din smarttelefon for å bli videresendt til våre nettsi-der, hvor du kan lese mer om vårt arbeid. For å kunne ta kodene i bruk må du installere en Qr-skanner på din telefon. dette finner du gratis i google play eller appstore (søk etter Qr-skanner).Når du har lastet ned en skanner, kan du for eksempel teste den her for å følge oss på Facebook!

I Kirkens Nødhjelp er vi over 1000 ansatte verden over. Jobben vår er å fjerne de grunnleggende årsakene til fattigdom og få en rettferdig verden. Intet mindre! Ambisjonene er det ikke noe i veien med – og det bør det da heller ikke være. Vi har holdt på med dette i 65 år og har etter hvert lært en del om hva som fungerer og ikke fungerer. Vårt 40-årige engasjement i Sudan, som du kan lese mer om i dette nummeret, er ett av de programmene vi har lært mye av. Utfordringene er ikke de samme nå som de var for 40 år siden, eller for 20 år siden, så sammen med våre partnere må vi stadig finne ut av hvordan vi best kan adressere de umiddelbare utfordringene som til enhver tid ligger der – for eksempel tørke eller væpnet konflikt – samtidig som vi må identifisere og eliminere de underliggende årsakene til utfordringene, slik at man kan unngå at de gjentar seg selv. Hvis ikke de underliggende årsakene til fattigdom og marginalisering adresseres, vil verden aldri bli rettferdig. Da må vi i Kirkens Nødhjelp fortsette med arbeidet vårt til evig tid, og det er ikke planen. Planen er jo at verden skal bli rettferdig, slik at vi kan slokke lyset og gå hjem fordi arbeidet vårt ikke lenger behøves. En viktig forutsetning for at det

skal skje er at verdens fattige selv får mulighet til å tjene penger gjennom arbeidsplasser som er både sosialt, økologisk og økonomisk bærekraftige.

70 prosent av de fattige i utviklingsland lever på landsbygda og får store deler av livsgrunnlaget sitt fra landbruk eller landbruksrelaterte aktiviteter. Om bønder og landarbeidere i fattige land kunne få bedre levekår og større inntjening og forutsigbarhet, ville det vært et vesentlig bidrag til fattigdomsbekjempelse. Fattige bønder utkonkurreres på verdensmarkedet til tross for at varene deres egentlig er billigst, og de mister derfor muligheten til å tjene penger. De tvinges til å være selvbergingsbønder uten inntekt og uten tilgang på viktige markeder. Dette er svært sårbart. Om bare en avling slår feil, er katastrofen rett rundt hjørnet, slik vi ser i Sahel i 2012 og på Afrikas Horn i 2011. Kirkens Nødhjelp ønsker å se flere afrikanske varer i norske butikkhyller slik at afrikanske bønder kan jobbe seg ut av fattigdommen. Du kan lese mer om kampanjen vår, ”Nyt Afrika” i dette nummeret. Jeg kan personlig skrive under på at afrikanske varer er ren nytelse. Etter å ha bodd 4 år i det sørlige Afrika kan jeg love dere at ingen biff i verden kan danke ut den fra Botswana! Nam!

HANDLINGSROM

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet - 04/2012 | 3

INNHOld | 04 – 2012

2 LEdEr 4 AKTUELT: AfrIKAs HorN Les om situasjonen på Afrikas Horn, ett år etter sultkatastrofen 6 I foKUs: rIsT sTøvET Møt gjengen bak innsamlingsaksjonen Rist Støvet. 8 I foKUs: sUdAN og sør-sUdAN Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Sudan i 40 år. Spesialrådgiver Odd Evjen forteller om arbeidet vårt, delingen av landet og veien videre. 12 vErdEN rUNdT Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 14 PorTrETT: MArIA soLHEIM Etter flere år utenfor rampelyset er Maria Solheim tilbake. Vi har tatt en prat med henne. 18 AKTUELT: MyANMAr (BUrMA) Vår medarbeider Jorunn Strand Askeland har besøkt vårt Yangon-kontor. 20 AKTUELT: ProsjEKTPArTNEr Les mer om vårt samarbeid med norske bedrifter 22 I foKUs: KIrKENs NødHjELP og MENIgHETENE Vi har spurt sokneprest Reidar Aasbø og generalsekretær Anne-Marie Helland om menigheter, bistand og diakoni. 24 AKTUELT: KAMPANjE 26 AKTUELT: CHANgEMAKEr Changsmakerspalten 27 AKTUELT: PrEssEKLIPP 28 I foKUs: KoCH fM Les om radio som redder liv i slummen i Nairobi 30 TETT På: odd EvjEN Møt Odd Evjen, spesialrådgiver i Kirkens Nødhjelp 32 NorgE rUNdT Se glimt fra lokale aktiviteter 33 ANdAKT Av Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd

MArIA soLHEIM: Musikk på liv og død: Møt Maria Solheim.

»14

KoCH fM: Radio som redder liv. Bli med til Nairobi.

»28

sUdAN: Les om Sudan og Sør-Sudan ett år etter Sør-Sudans uavhengighet. »8


AKTuelT AFRIKAS HORN

AFRIKAS HORN:eTT År eTTer

Gjennom ACT Alliance samarbeider Kirkens Nødhjelp med organisasjoner over hele verden. Tobias Moe fra vår danske søsterorganisasjon har besøkt Afrikas Horn for å følge arbeidet som har foregått etter sultkatastrofen i fjor.

Han forteller om en sult og en desperasjon som har bitt seg fast, men også om håp og om mennesker som

arbeider sammen for å forbedre sin situasjon.

reGNeT SOM AldrI KOMStore deler av åkrene er uttørket på grunn av sviktende regn i vår. En bonde i landsbyen Denbi i Borenaområdet prøver å så for andre gang i år, i håp om at det vil komme litt regn i juli.

– Vi ser en situasjon som er nesten like ille som i fjor på samme tidspunkt. Kyrne gir ikke melk, avlingene er ødelagte. Vi forventer veldig lav produksjon.

Dette forteller Debele Itana, representant for de lokale myndighetene i Borenaområdet sydøst i Etiopia. Dette området var blant de hardest rammede under tørken i fjor. Han forteller at det bare i dette området fortsatt er 400.000 mennesker som er fullstendig avhengige av nødhjelp.

Totalt anslår FN at opp mot 10 millioner mennesker har akutt behov for hjelp på Afrikas Horn, og situasjonen deres vil sannsynligvis forverres i løpet av sommeren.

HjelP TIl FlyKTNINGerFolkekirkens Nødhjælp har, sammen med lokale partnere i ACT Alliance, iverksatt en lang rekke prosjekter for hurtigst mulig å hjelpe den hardt prøvede befolkningen.

I Somalia og Kenya har det blitt mobilisert for å få delt ut mat og vann. Våre partnere har blant annet trosset konflikter og ustabilitet for å hjelpe flyktningene som stadig holder til i flyktningleirene i Dabaab og Turkana.

Hovedfokuset til Folkekirkens Nødhjælp ligger i Etiopia, og særlig i Borenaområdet har innsatsen klart å holde sulten på avstand i de verste periodene. Det er allikevel grunn til bekymring.

MANGe dyr vIl GÅ TAPTForklaringen er at det har falt alt for lite regn i løpet av vårens regntid. Vanligvis varer den, med unntak av lokale variasjoner, fra tidlig i mars til begynnelsen av mai. I Borena og flere andre steder på Afrikas Horn startet den for sent og sluttet for tidlig i år. Derfor har mange steder ifølge både lokale kilder og det interna-sjonale humanitære varslingssystemet FEWS NET kun fått mellom 60 og 80 prosent av normal nedbørsmengde.

– Selv om det skulle regne litt utover sommeren, kan vi allerede nå forutsi at folk kommer til å sulte, og at mange kyr vil gå tapt, forteller prosjektansvarlig Tesfaye Berhanu Semunegus.

deT FøleS SOM OM eNdeN er NærOmtrent 50 menn, kvinner og barn står eller sitter spredt oppover en bratt skråning. De er bøyd over rekker av små lysegrønne skudd som er plantet i omhyggelig utgravde halvmå-neformede hull. Vi befinner oss like utenfor landsbyen Denbi, som ligger i Borenaområdet i det sydlige Etiopia. Disse menneskene er gjete-re som mistet det meste av kveget sitt i løpet av fjorårets voldsomme tørke. Gjennom Folke-kirkens Nødhjælps skoggjenplantingsprosjekt får de nå lønn for å plante og dryppvanne små trær som på sikt kan forbedre økosystemet.

– Vi håper at dette prosjektet kan gjøre situasjonen bedre og at vi får noe av skogen tilbake, men vi mangler fortsatt mye. Vi gjør alt vi kan for å klare oss, men det er vanskelig når regnet ikke kommer, sier Kalich Chachu, en av landsbyens eldste. Han er leder av vanningskomiteen som holder øye med at de sarte, unge trærne får akkurat den mengden vann de trenger for å overleve.

Tekst: Tobias Moe (Folkekirkens Nødhjælp) Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp.

Tall om tørken Under tørken i 2011 døde

flere enn 300.000 dyr i Borena

400.000 mennesker er fortsatt avhengige av nødhjelp

Folkekirkens Nødhjælp har bidratt med over 30 millioner kroner på Afrikas Horn

Befolkning: 86,5 millioner Hovedstad: Addis AbebaSpråk: AmhariskForventet levealder: 59,3 år (Sudan)Fattigdom: 39 % lever under fattigdomsgrensenutdannelse: 1,5 år, 70% av befolkningen over 15 år er analfabeter

etiopia


AlT er ANNerledeSKalich Chachu husker en barndom i et helt ulikt, fruktbart Borena. Han og de tre andre eldre i komiteen smiler nærmest overbærende til spørsmålet om hvorvidt de merker klima-endringene:

– Da jeg var barn var det alltid nok gress. Dyrene gav melk, og vi sultet sjelden. Nå er det helt annerledes. Det regner nesten ikke, og vi har ikke mat verken til dyrene eller oss selv. Selv barna er avhengige av nødhjelp – av maten de får på skolen. Det gir meg en følelse av at enden er nær, sier han og retter med åpen håndflate en vemodig gestus mot den tørre sletten som omgir plantasjen.

MIrAKelTreeTHer har gjeterne i århundrer drevet kveg og geiter på evig søken etter den neste grønne eller våte flekk. Når dyrene går tapt i tørken, er siste utvei for å skaffe seg mat å gå i skogen og hugge trær, som kan selges som brensel på de lokale markedene. Det skaper en ond sirkel: hogsten blottlegger jorden, som så blir uttør-ket hurtigere, og dermed ikke gir gress til dyrene.

Gjennom prosjektet prøver Folkekirkens Nødhjælp å gjenskape noe av den tapte skogen. Det fokuseres spesielt på moringatreet.

– Vi kaller det ”mirakeltreet” fordi det har så utrolig mange egenskaper. Man kan koke bladene og spise dem som kål, og frøene kan brukes til vannrensing og gjødsel som holder innsektene på avstand. I tillegg er det svært robust, og kan klare seg nesten uten vann, forteller Tesfaye Berhanu Semunegus.

uNG OPTIMISMeSamtidig vil Folkekirkens Nødhjælp gjennom prosjektet gjøre det tydelig overfor gjeterne hvor viktig skogen er for fuktigheten i jorden og for klimaet i området.

Og det ser ut til å virke. Vanningskomiteens yngste medlem, Dadi Huka, er i alle fall mer optimistisk enn sine eldre kolleger:

– Vi har lært at vi ikke skal felle flere trær fordi det har innvirkning på regnet. Nå deler vi denne kunnskapen med andre, og vi håper det kan få regnet til å falle mer regelmessig. En gang fantes det ville dyr her – sjiraffer, elefanter, til og med løver. Kanskje de kommer tilbake en dag når skogen har grodd til igjen, sier hun med et smil. Et smil som forsikrer at troen på framtiden i dette tøffe området lever i neste generasjon. Tross alt.

dette har vi gjort Delt ut nødhjelp i

flyktningleire og landdistrikter

Gjenetablert naturlige vannreservoarer og gravd ut nye

Delt ut geiter og andre husdyr til de mest sårbare husholdningene

Trent lokalbefolkningen i landbruk

Over:tørken på afrikas horn har blant annet ført til at mange mennesker har blitt drevet på flukt for å forsøke å finne et nytt livsgrunnlag. kirkens Nødhjelp har sørget for rent vann og matleveranser til mange av disse. her fra flyktningleiren kasaba mellom somalia og etiopia.

STøTT KIrKeNS NødHjelPS ArBeId

Benytt kontonummer1594.22.87248.

SAMMeN FOr eN reTTFerdIG verd

eN


I FOKuS RIST STØVET

Kirkens Nødhjelp følger situasjonen i Sahel-beltet tett, og er blant annet på plass i Mali for å dele ut mat til sultrammede. Ved å støtte Kirkens Nødhjelp og Rist Støvet bidrar du til livsviktig arbeid i de sultrammede områdene i Sahel-beltet!

rister støvet FOR SULTRAMMEDE

En gjeng ungdommer har brukt sommeren på å skrive appeller, lage filmer, designe plakater, gå med bøsser og arrangere innsamlingskonsert. Hittil har de samlet inn 200.000 kroner til sultrammede i Sahel i Vest-Afrika.

–Dette handler ikke om veldedighet. Det handler ikke om dårlig samvittighet. Det handler ikke om

Kirkens Nødhjelp eller vår aksjon. Det handler ikke om fine tanker og flotte ord. Dette handler om rettferdighet! Det handler om ekte mennesker med ekte drømmer. Vår verden trenger en forandring, og den starter nå!

Det sier Benjamin Åkerlund i en aksjonsfilm som er spredt via YouTube og Facebook. 16-åringen er av ungdommene som satte i gang Rist Støvet-aksjonen. Ideen fikk de rundt påsketider, da de leste om matkrisen som var i ferd med å utvikle seg i det tørre Sahel-området i Vest-Afrika.

TørKe + KONFlIKT = SulTPengene som samles inn gjennom Rist Støvet-aksjonen, er øremerket Kirkens Nødhjelps innsats for sultrammede i Nord-Mali. Kirkens Nødhjelp har drevet med katastrofeinnsats og langsiktig utvikling i området siden tørken i Timbuktu-regionen i 1984. Ousmane Diallo,

Kirkens Nødhjelps koordinator i Nord-Mali, forteller at situasjonen er kritisk:

– Allerede i november 2011 ble flere lokalsamfunn rammet av matkrise. Da ulike opprørsgrupper tok kontroll over regionen i mars, ble situasjonen ytterligere forverret, og mer enn halve befolkningen flyktet til Burkina Faso. Først i juni våget de første å returnere i håp om en løsning på konflikten. Men sikkerhetssituasjonen er fortsatt prekær, og opprørernes nærvær tærer på de allerede knappe matressursene.

Kirkens Nødhjelp jobber med å utvikle strategier for å dele ut mat i samarbeid med lokale partnere i den svært vanskelige og ustabile sikkerhetssituasjonen. Foreløpig har mye av hjelpen gått til de mest sårbare, spesielt kvinner og barn, gjennom matutdeling på helseklinikker.

rISTeT dOvreGuBBeNS HAllRist Støvet-gjengen setter seg høye mål. De vil forandre verden. To millioner kroner vil de

Tekst: Stefan Storm Larsen Foto: Ingrid Styrkestad/Kirkens Nødhjelp

Noen av ungdommene bak innsamlingsaksjonen Rist Støvet. Fra venstre: Benjamin Åkerlund, Gilles Ghatete Umugabe, Synne Marie Gudbrandstuen Dale, Therese Borgersen, Simen Andersen, Jean Bernard Cyusa Kamali, Lars Erik Nettum og Reza Ali Mohammadi.


samle inn. De banker på alle dører for å be om støtte. En av disse dørene tilhører Skiens storstue, Ibsenhuset. De stilte Dovregubbens hall tilgjengelig for en innsamlingskonsert onsdag 13. juni. Lokale sponsorer sørget for å dekke alle utgifter til lys og lyd. Og artister som Aleksander ”The Voice” Walmann, hiphop-duoen Cir.Cuz og tryllekunstneren Ruben Gazki stilte opp gratis med forrykende sceneshow og sterke, personlige appeller til publikum. På den måten gikk alle billettinntektene i sin helhet til aksjonen.

- Arrangementet var flott og variert. Ildsjelene i Rist Støvet inspirerer oss, og vi er svært takknemlige for det betydelige bidraget de gir til arbeidet vårt for de som er rammet av matkrisen i Mali, forteller Nils Harald Strøm, leder av seksjon for innsamling i Kirkens Nødhjelp, som nøt forestillingen fra salen.

STøTT AKSjONeN!Benjamin og resten av Rist Støvet-gjengen ber om fortsatt støtte til aksjonen. Målet er to millioner, og med 200.000 kroner innsamlet hittil, virker det litt fjernt. Men ungdommene har gradvis fått øynene opp for at Rist Støvet ikke kan være et enkelt prosjekt som gjennomføres i løpet av en enkelt sommer. Ungdommene vil jobbe videre med tanke på å mobilisere nordmenn til et større engasjement for global rettferdighet, og ser for seg at de kan ha en årlig innsamling til et prosjekt.

– Vi ønsker å riste støvet av begreper som rettferdighet og menneskeverd. Verden og framtiden formes av de valgene vi tar i dag. Men det nytter ikke å tenke at det hadde vært kjekt med en bedre verden hvis vi ikke gjør noe for å oppnå det målet!

Støtt rist Støvet!Les mer på våre nettsider eller på Rist

Støvets sider på Facebook.

facebook.com/RistStovetNo

minaksjon.kirkensnodhjelp.no/sahel

kirkensnodhjelp.no/gi-penger

Gjengen bak Rist Støvet-aksjonen hadde organisert et variert og allsidig program i Ibsen-huset den 13. juni i år. I Dovregubbens hall ble det blant annet vist sang, dans og tryllekunster. På bildene ser vi blant annet dansegruppa Underdogs, sangeren Birgitte Karlsen og tryllekunstneren Ruben Gazki. Publi-kum var tydelig engasjert i det som skjedde på scenen, og ga strålende tilbakemeldinger etter showet.



SAMM

eN FO

r eN

reTTFerdIG verdeN

Befolkning: 8,2 millioner Hovedstad: JubaSpråk: EngelskForventet levealder: 61,5 år (Sudan)Fattigdom: 40 % lever under fattigdomsgrensenutdannelse: 3,1 år, 40 % av befolkningen over 15 år er analfabeter (30 % menn, 50 % kvinner) (Sudan)religion: Kristendom, anini-mistiske religioner, islam

Sør-Sudan


I FOKuS SUDAN OG SØR-SUDAN

Den 9. juli 2011 ble Sør-Sudan en selvstendig stat. Folkeavstemningen tidligere samme år ble en massiv

bekreftelse på at dette var folkets vilje.

HISTOrIeN SÅ lANGTI 1955 begynte opprøret i Sudan, som varte helt til 1972. Etter en periode med relativ stabilitet tok uroen seg opp igjen i 1983, og varte helt fram til fredsavtalen i 2005. Over to millioner menneskeliv gikk tapt i konflikten. Men 9. juli 2011 var så mye mer enn en feiring av en teknisk sluttføring av en fredsavtale med ny stat og nye grenser. I Sudan møtes ikke bare de store elvene Blå Nilen og Hvite Nilen til én, der møtes også et mangfold av urgamle etniske, religiøse og kulturelle tradisjoner og historier. En av disse urgamle røttene finner vi i 1. Mosebok med beretningen om Noahs sønnesønn Kusj, som regnes som grunnleggeren av det kusjittiske rike som omfatter store deler av dagens Sør-Sudan. Disse historiene har i ulik grad levd side om side med hverandre opp gjennom tidene, og de har formet et lappeteppe av gjensidig fellesskap på

kryss og tvers av skillelinjer. I den nyere tid handler Sudans historie

mest om brytningslinjer og kløfter mellom et geopolitisk maktsenter og ulike periferier i sør, i øst, i vest og i nord; om maktbaser som ut fra et geografisk sentrum har utnyttet og utbyttet befolkningene i periferiene i jakten på rikdom og ressurser. En konsekvens av denne ubalansen i utvikling mellom senter og periferi ble en grunnleggende mangel på felles nasjonal sudanesisk identitet. Brytningslinjene utviklet seg også mellom de arabiske og de afrikanske folkegruppene, mellom fastboende og nomader og nomader seg imellom i jakten på beite- og vannressurser. I denne utviklingen ble de ulike brytningslinjene mellom Nord- og Sør-Sudan til uoverstigelige kløfter, hvor store grupper opplevde seg som annenrangs borgere, mindreverdige i eget land. I dette perspektivet handlet 9. juli mest om en euforisk feiring av en historisk bro som ble bygget over en kløft av tapt og gjenvunnet anerkjennelse og menneskeverd for befolkningen i Sør-Sudan.

sudan og sør-sudan -nye kapitler i en gammel historie

Tekst: Odd Evjen Foto: Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Sudan i mer enn 40 år. Odd Evjen er programkoordinator for vårt arbeid i Sør-Sudan, og deler her noen av sine refleksjoner omkring Sudan, utvikling, bistand, fortid og fremtid – ett år etter at landet ble delt i to.

1969 Forberedelser for å starte arbeid i Sør-Sudan.

1972 Kirkens Nødhjelp åpner kontor.

1974 Avtale med Norad for første 4-årsprogram. Virksomheten har sitt utgangspunkt i Torit, og oppbyggingen av Hilieusenteret påbegynnes.

1978-80 Kontor opprettes i Khartoum for å opprettholde kontakten med myndigheter og i regjeringskontrollerte områder i sør. Dette kontoret var også ansvarlig for hjelpearbeidet til Etiopia og Eritrea fram til 1991.

1978-80 Opprettelse av Nairobi-kontoret, fungerte også som støttekontor for Sudan-programmet.

1979 Endrer navn fra Norwegian Church Relief til Norwegian Church Aid.

1972 Addis-Abeba-avtalen. Sør-Sudan får lokalt selvstyre, med en egen folkeforsamling i Juba.

1978 Chevron finner olje i nærheten av Bentiu og Heglig.

1978 Et sudanesisk-egyptisk finansieringsprosjekt startes for å bygge Jonglei-kanalen gjennom Sudd-sumpene i syd.


Nye TIder9. juli 2011 markerer et tidsskille i Kirkens Nødhjelps engasjement i Sudan og Sør-Sudan. Fra å være ett landprogram for et samlet Sudan ble engasjementet delt i to likestilte programmer i to land med representasjoner i henholdsvis Khartoum og Juba.

I denne omleggingen av strategier kunne Kirkens Nødhjelp bygge på erfaringer fra Sudan og Sør-Sudan etter over 40 års engasjement siden 1969, noe som har gitt arbeidet stor merverdi. Denne merverdien kan oppsummeres som en

stor forståelse for lokal kontekst, godt utviklede relasjoner og nettverk og en grunnleggende og gjensidig tillit i lokalsamfunn, hos kirkepartnere, lokale myndigheter og politiske strukturer.

Merverdien ble omformet til strategiske planer tilpasset aktuelle kontekstuelle utfordringer i hvert av de to nye landene. For begge land representerte delingen en ny tid med videreføring av et tredelt engasjement gjennom nødhjelp, langsiktig bistand og beslutningspåvirkning. Virksomheten ble omlagt fra å være en operativ aktør til i større grad å definere rollen som

»

TreNGer BIlder!!!

Over:Rent vann har alltid vært ett av Kirkens Nødhjelps viktigste satsningsområder. Her ser vi en pumpe som blir flittig brukt i Torit Rural-området i Lafun, Sudan.

1988 Ledelsen av Sudanarbeidet flyttes til Khartoum – med stedlig representant. Sør-Sudanarbeidet ledes av en sudanesisk direktør.

KIrKeNS NødHjelP

40 årI Sør-SudAN

SAMMeN FOr eN

reTTFerdIG verdeN

1980-84 Arbeidet fra Hilieu på sitt aller største med ca. 1500-2500 lokalt ansatte og ca. 60-80 utenlandske bistandsarbeidere, mange med familie. Total ca. 200 nordmenn i Øst-Ekvatoria-provinsen. Implementerende arbeid.

1985 Hilieu evakueres for norsk personell – mange flytter først til Nairobi.

1986 Kontoret i Hilieu stenger. Hovedkontoret flyttes til Juba. Mye av arbeidet fortsatte under sudansk ledelse – først i Torit, så i Juba.

1987 Første start på partner-samarbeid.

1983 Borgerkrig blusser opp. Frigjøringskampen gjenopptas med militære midler.

1986:I mars ble Arne Olav Øyhus tatt som gissel av SPLA. Frigitt i mai.

Befolkning: 30 millioner Hovedstad: KhartoumSpråk: Arabisk og engelskForventet levealder: 61,5 år)Fattigdom: 40 % lever under fattigdomsgrensenutdannelse: 3,1 år, 40 % av befolkningen over 15 år er analfabeter (30 % menn, 50 % kvinner)religion: Kristendom, anini-mistiske religioner, islam

Sudan


I FOKuS SUDAN OG SØR-SUDAN

tilrettelegger for relevante aktører i det sivile samfunn, og drive kapasitetsutvikling av våre partnere samt lokale myndigheter.

GeOGrAFISK TIlPASNINGI Sør-Sudan ble det geografiske nedslagsfeltet for Kirkens Nødhjelps hovedengasjement opprettholdt som bistand til statene Øst-Ekvatoria og Warrap, nært koordinert med medlemmer av ACT Alliance sitt tilsvarende engasjement i andre geografiske områder. Her kunne det legges økt vekt på å styrke kapasiteten hos trosbaserte aktører slik at de gjøres i stand til å påvirke arbeidet i sentrale nasjonsbyggende prosesser som fredsarbeid mellom ulike etniske grupper, ny grunnlov og bekjempelse av korrupsjon. Arven fra det tidligere Sudan med senter, periferi og felles identitet er grunnleggende også i det nye landet som skal formes.

I Sudan ble kirkenettverkets rolle betydelig endret som følge av stor reduksjon i medlemstallene. Større fokus ble lagt på

utvikling av et langsiktig arbeid for å styrke trosbaserte aktørers rolle i utformingen av en inkluderende tilnærming overfor minoriteter i en ny kontekst. Engasjementet i Darfur gjennom ACT/Caritas-alliansen ble videreført, samtidig som engasjementet i Nubafjellene måtte innstilles på grunn av økt konflikt i Sør-Kordofan mellom regjeringen og motstandsbevegelser.

I både Sudan og Sør-Sudan ble de tematiske prioriteringene i landplanene definerte innenfor våre globale programområder: Trossamfunn og fredsbygging, Kvinner og fredsbygging, Tilgang til helsetjenester og Vann, sanitær og hygiene.

I Sudan ble det viktige arbeidet med mobilisering mot kjønnsbasert vold i form av kjønnslemlestelse videreført. I begge land ble støtte til utdanning videreført for en definert periode for å sikre partnernes langsiktige engasjement på dette feltet. Samtidig ble evalueringer og strategiske refleksjoner om utdanningsstøtte, med spesiell vekt på jenters utdanning, videreført.

1. Visepresident fra Kenya Daniel Arap Moi og Kirkens Nødhjelps landrepresentant Per Westborg

2. Når krisen er som verst, er Kirkens Nødhjelp der med nødhjelp. Her fra Wau i 1998.

3. Den norske skolen i Torit, Sør-Sudan, 1979

21

1989 Det langsiktige utviklingsarbeidet og nødhjelpsarbeidet trappes opp bl.a. i samarbeid med FN gjennom Operation Lifeline, Sudan (OLS). Det jobbes på begge sider av konfliktlinjen.

1991 Koordinering av Etiopia/Eritrea fra Khartoum nedlegges og flyttes til Eritrea med et midlertidig kontor også i Etiopia. Khartoum betjener heretter bare Sudan.

1998 Arbeidet i Western Bahr el Gazel & Warrap starter (Wau og Alek)

1989 Oberst Omar al-Bashir kommer til makten i et militærkupp.

1991 Splittelse i SPLA.

1999 En 1610 kilometer lang oljeledning som knytter oljefeltet i Heglig med havnen i Basha’r (Rødehavet) ferdigstilles.

1999 Første forsendelse (600.000 fat) med olje forlater Port Sudan.

1992 Fotograf Helge Hummelvoll drept i et internt geriljaoppgjør.


TO STIer, SAMMe reTNINGScenen i fjor var fylt med euforiske gledesrop, optimistiske fremtidsdrømmer, gode ord mellom statslederne om gjensidig avhengighet, ønske om godt naboskap og internasjonale lovnader om hjelp til fred og utviklingen av begge land. Denne scenen er i 2012 blitt avløst av en trist scene med krig og rykter om krig, stengte oljekraner og brutte relasjoner. Forhandlingene som skulle lede til gjensidig aksepterte svar på de gjenstående uløste spørsmålene om grenser, fordeling av oljeinntekter og statsborgerskap er blitt avbrutt. Vissheten om at Sudan og Sør-Sudan er hverandres viktigste naboer og at de er ubønnhørlig sammenvevd i et historisk fellesskap er ikke endret. Men denne vissheten som for ett år siden var definert som den viktigste garantist for at begge land ville søke etter de gode løsningene er i stedet blitt en destruktiv kraft hvor den negative effekten på den andre er nøye kalkulert inn i stadig nye utspill. Statsmannskap og kunnskap som søker politiske muligheter er avløst av ”evnen til ledelse på randen av stupet” - og bruk av militære virkemidler i forhandlingsøyemed.

Fremtidshåpet om en ny vår for begge land synes for mange å ha blitt til et håp om at den andre tar et skritt for langt ut på stupet og ender i avgrunnen. Vårt håp er at denne vissheten om gjensidig avhengighet igjen skal kunne brukes til å finne løsninger og forståelse - ikke til å føre hverandre stadig nærmere avgrunnen.

Resultatet i begge land hittil i 2012 er en sivilbefolkning som fortsatt lider av mangel på tilgang til utdanning, helse, vann og matvaresikkerhet. Ressurser som skulle brukes på å sikre grunnleggende rettigheter forsvinner i kuler, krutt og korrupsjon. Igjen har tusenvis av mennesker opplevd å måtte flykte, og de såfrø de med håp hadde lagt i jorden ble til ingen nytte.

De ulike konfliktscenene som utspant seg både i Sudan og Sør-Sudan etter 9. juli-delingen viste med all tydelighet at de pågående prosessene nødhjelp, langsiktig bistand og beslutingspåvirkning må fortsette side om side.

3

Æ2002 Arbeidet i Nubafjellene/Sør-Kordofan starter.

2004 Stor humanitær innsats i Darfur – i samarbeid med ACT CARITAS.

2006 Et felles landprogram som følge av fredsavtalen. Hovedkontor i Khartoum.

2011 Konflikt i Nubafjellene gjør at arbeidet i Nuba/Sør-Kordofan må legges om.

2011 9. juli: eget landkontor i Sør-Sudan, Juba – to separate landprogrammer.

2005 Fredsavtale mellom SPLA og regjeringen i Khartoum.

2011 9. juli: Sør-Sudan en selvstendig stat.


verdeN ruNdT

Brasil:

Partnerorganisasjon med gassinitiativ Diaconia, en av Kirkens Nødhjelps partnere i Brasil, har utviklet en engelskspråklig manual for bygging av en såkalt ”biodigester” – et gjødseldrevet gassanlegg. Dette har blitt svært populært blant småbønder i tørre områder i Brasil, da det koster lite penger og innsats og gir svært gode resultater. Manualen er satt sammen med fokus på at alt man trenger skal være tilgjengelig i nærmiljøet til en rimelig penge. Biogassen fra anlegget erstatter både ved og petroleumsgass, og frigir dermed også midler for familiene med tilgang til et slikt anlegg, da de slipper å kjøpe gass til matlaging. Kirkens Nødhjelp ønsker på sikt å utvide denne typen arbeid til andre land på grunn av de lovende resultatene i Brasil. Foto: Diaconia

guatemala:

urfolkskonsultasjoner mot utvinningsindustrien I forbindelse med store prosjekter relatert til utvinningsindustri som gruvedrift og vannkraftverk, har urbefolkningen i Guatemala, hovedsaklig mayaindianere, sett seg nødt til å arrangere sine egne tradisjonelle ”consultas”. Dette er et resultat av at staten ikke, til tross for at den har ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, har involvert dem i informasjons- og konsultasjonsprosessen i forbindelse med prosjektene. Ofte gjelder dette store multinasjonale selskaper som utvinner naturressursene, mens den lokale befolkningen som oftest ikke får noen fordeler av dette.

Konsultasjoner etter ILO-konvensjonen betyr ikke at urbefolkningen kan sette ned veto for prosjekter i områdene sine, men innebærer en prosess der urfolk skal ha anledning til å bli godt informert, til å delta i beslutningsproses-sen og til å påvirke avgjørelsen.

Mayaene har siden 2005 avholdt 62 tradisjonelle consultas, og alle har hatt som resultat et klart nei til utvinningsindustri i deres områder. Den guatema-lanske staten anerkjenner imidlertid ikke disse som bindende, og har dermed ikke tatt avstemningene til følge.

Kirkens Nødhjelp støtter via våre partnerorganisasjoner i Guatemala urfolks rett til å bli informert og til å få sin stemme hørt i disse sakene. På bildet ser vi en avstemning ved en av mayaenes consultas. Foto:COPAE

Pakistan: kirkens nødhjelp deltar i flomforberedende arbeid I en pressemelding utsendt av National Disaster Management Authority i Pakistan blir det spådd flommer i år som vil overstige dem vi så i 2010. Totalt anslås det at 29 millioner mennesker vil bli påvirket av disse. Kirkens Nødhjelp er på tå hev, og deltar i arbeidet med å øke beredskapen. Det forberedes på å assistere 100.000 mennesker i spesielt utsatte områder med drikkevann, hygieneinformasjon, nødsanitet og annet utstyr. Vannrenseutstyr og nødlatriner fordeles på forhånd, og disse kan settes opp og tas i bruk i løpet av 24 timer. Kirkens Nødhjelp samarbeider også med regjering og nasjonale myndigheter for å få på plass en nasjonal beredskapsplan for nødhjelpskoordinasjon.Foto: NCA Pakistan


Afghanistan:

Ny rapport om fred og sikkerhet Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Afghanistan i en årrekke, og har vært til stede gjennom de turbulente periodene de senere år. Vi arbeider blant annet med rett til fred og sikkerhet og kvinners rett til deltakelse. I en ny evaluering av vårt arbeid med rett til fred og sikkerhet anbefales det at arbeidet videreføres på bakgrunn av lovende resultater. Evalueringsteamet, inklusiv Kirkens Nødhjelps nye landrepresentant Liv Steimoeggen, møtte blant annet 200 kvinner i landsbyer nord i Afghanistan. - Vi vil ha mer utdanning og opplæring, var beskjeden. Som en oppfølging har Arne Sæverås ledet en workshop med partnere, kvinneaktivister, parlamentsmedlemmer og religiøse ledere som har diskutert konfliktene, årsakene og det sivile samfunns rolle i forhold til fred og sikkerhet. På bildet ser vi en selvhjelpsgruppe for kvinner i QuaramqulFoto: Liv Steimoeggen.

Myanmar:

Fløyter for sikkerhet Kirkens Nødhjelp har, gjennom en av våre partnere, engasjert seg for kvinners rett til sikkerhet i Myanmar (Burma). Akhaya, en organisasjon som er en del av Kirkens Nødhjelps arbeid mot kjønnsbasert vold, har delt ut fløyter til kvinner som bruker buss i hverdagen for å gi dem en enkel og effektiv måte å melde fra om overgrep på. Yangons busser er ofte overfylte, og jenter helt ned i femårsalderen opplever å bli trakassert i trengselen. Over 30.000 fløyter har blitt delt ut så langt, og menn engasjerer seg også i kampen mot trakassering. - Dette berører kvinner både fysisk og følelsesmessig, det er det flere menn som også har skjønt, sier Kalina Sharp-Bergersen, Kirkens Nødhjelps teamleder for Sørøst-Asia.Foto: Akhaya

Samhold

Velkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap. Bestill forsikringene

dine direkte på www.kniftrygghet.no

aNNONse


POrTreTT MARIA SOLHEIM

»

- Jeg hadde rett og slett en del prosesser jeg ble nødt til å ta på privaten. Jeg fikk platekontrakt som 17-åring, og det skjer en del ting på de årene som går mellom man er 17 og 24. Jeg var ikke noen utrolig offentlig person, men jeg fikk en masse spørsmål hele tiden. Spørsmål som var store. Jeg kjente at jeg av og til svarte litt på automatikk. Sånn ville jeg ikke ha det.

sTEINEr I HAvETSå da flyttet hun. Bort fra byen og ut i skogen, til et langsommere liv i Maridalen. Hun giftet seg, fikk høner og etter hvert barn. I ettertid har hun forlatt Osloområdet helt, og bor nå i Vestfold. Nærheten til havet var en stor del av dét valget.

- Jeg måtte tilbake til havet. Eller, det er riktignok brakkvann, men det duger! Familien min på begge sider har vært fiskere i generasjoner. Jeg er riktignok ikke så flink til å svømme, men jeg trenger havet. Tankene flyter lettere der. Dessuten er det mye mer tilfredsstillende å kaste stein i havet enn på et tre.

Men hva med de store spørsmålene? Fant hun svar på dem?- Jeg vet ikke om jeg klarte det, men vet i hvert fall hvilke

spørsmål jeg ikke skal svare så bastant på, ler hun.Og fortsetter, litt mer alvorlig:- Men det var flere ting som førte til at jeg trakk meg

tilbake en stund. Jeg hadde et slags behov for å finne ut mer om hvem jeg er. Jeg visste hvem jeg var ut ifra musikken, men de andre sidene av meg hadde jeg ikke utforsket like grundig. Jeg trengte å finne ut om jeg kunne være lykkelig uten musikk, om jeg hadde verdi uten den. Man både søker og får utrolig mye bekreftelse i dette yrket. Hva ville skje om jeg ikke fikk den? Ville jeg fremdeles være lykkelig? Det fant jeg i alle fall svaret på: det kunne jeg godt klare.

TILBAKENå er hun på vei tilbake til offentligheten, og går en travel høst i møte. I tillegg til plateslipp står en rekke konserter for døren, blant annet Kirkens Nødhjelps julekonsert ”Deilig er Jorden”. Plata har hun arbeidet med i lang tid, og hun er, overraskende nok skal vi tro henne selv, fornøyd med resultatet. Når vi snakker om den, blir havet nok en gang et tema.

- Seks år har det tatt. Plata heter ”In The Deep”, og det er sånn jeg føler at det er akkurat nå: jeg er ute på dypt vann. Jeg føler meg ikke helt trygg. Jeg har en låt på plata med samme tittel som handler om å drukne. Det er litt sånn det føles - jeg håper jeg ikke drukner.

Det har også blitt en veldig personlig plate for Maria. Hun forteller at hun aldri har brukt så lang tid på innspillingsprosessen (ett og et halvt år), og at låtene ofte er resultater av lange prosesser. Den første delen av skriveprosessen er derimot mer spontan:

- Jeg bruker låtene som en bearbeiding av underbevisstheten. Jeg setter meg ned med gitaren, slår akkorder og synger på bableengelsk. Da dukker det alltid opp et ord eller en setning som jeg skjønner har noe ved seg. Tre måneder senere skjønner jeg plutselig hva den handler om. Det er nesten som om underbevisstheten lager sangene, og jeg bare plukker dem ned eller ut derfra. Det høres litt rart ut, men slik er det nå. Om det er lenge siden jeg har spilt gitar så kommer låtene ofte veldig fort. Det er som om de ligger der. På lager.

soM ET KALLNår det kommer til å leve som musiker igjen, vender samtalen tilbake til det at hun trakk seg tilbake. Finnes det noen form for ambivalens knyttet til det å ta steget tilbake inn i offentligheten?

Tekst: Andreas van der Eynden Foto: Martin Berge/Kirkens Nødhjelp

Hun fikk platekontrakt som 17-åring, ga ut fire kritikerroste plater, var i Myanmar med Kirkens Nødhjelp og turnerte land, strand og verden rundt. Så ble det stille. Nå er Maria Solheim tilbake. Og, skal vi tro henne selv, ute på dypt vann.

MUSIKK PÅ liv OG død



Maria Solheim har tidligere reist

til Myanmars grenseområder i forbindelse med

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

Temaet for aksjonen var hiv/

aids, og Maria var med på

filminnspilling og spilte også ved et

sykehus og i en flyktningleir. Foto: Privat.

Bilde fra Høgtun Folkehøyskole, hvor

Maria Solheim er gjestelærer i låtskriving.

Foto: Privat.

POrTreTT MARIA SOLHEIM

»

»

- Nei. Jeg tror ikke jeg er ambivalent. Jeg er bare veldig spent. Jeg fant jo ut mens jeg var borte at jeg ikke måtte holde på. Samtidig er det litt sånn at selv om jeg ikke må holde på, så må jeg holde på, hvis du skjønner hva jeg mener. Alt i meg, alt i mitt vesen, leder mot musikken. Jeg kan kutte det ut og fremdeles ha et fint og flott og verdig liv, men det jeg kanskje er ambivalent overfor er følelsen som er så sterk i meg - nesten en lengsel etter å holde på med musikk, og det kan være utfordrende.

- Man kan kanskje sammenlikne det med det gamle begrepet "å føle at man har et kall". Og det kan man være veldig ambivalent ovenfor. Samtidig må jeg tenke at ”Maria: dette er jobben din”. Problemet er at jeg er en ”liv og død”-person. Jeg tenkte i utgangspunktet at jeg skulle lage en kommersiell plate, at jeg bare skulle ha det gøy, leke meg masse. Men det blir på liv og død allikevel. Jeg kommer ikke unna det. Det er alvorlig for meg, dette med musikken.

MyANMAr, fULL sIrKELAlvorlige undertoner vil også prege Kirkens Nødhjelps julekonsert ”Deilig er Jorden” i år, hvor temaet er ”Håp for Myanmar”. Maria dro som 22-åring til grensen mellom Thailand og Myanmar med Kirkens Nødhjelp i forbindelse med fasteaksjonen.

- Jeg ble ringt opp av Kirkens Nødhjelp for å være med til Thailand. Fasteaksjonen skulle ha fokus på hiv/aids-problematikk, og jeg ble med for å spille. Jeg spilte på et sykehus og i en flyktningleir, og fikk blant annet møte Karen-folket i forbindelse med besøket i flyktningleiren. Jeg møtte veldig mange mennesker med utrolig sterke historier. Jeg var ung, jeg hadde aldri vært i Asia før, aldri vært i nærheten av et konfliktområde. Det gjorde veldig sterkt inntrykk på meg.

Låten ”Will You Say” fra den spellemannsnominerte plata

”Frail” (2004) er skrevet på denne turen. Maria spilte den på hotellrommet om kvelden, etter dager med sterke inntrykk. Også i forhold til sitt eget liv som musiker i Norge satte turen ting i perspektiv.

- Da jeg var der var det veldig mye fokus på meg og mitt: jeg holdt på med musikk, jobbet med en plate, det var veldig mye meg. Det var fint å få en realitycheck. Det var dette som kom til uttrykk i ”Will You Say”: Hvem er jeg? Hva gjør jeg som betyr noe i den store sammenhengen?

- Jeg fikk også et veldig godt inntrykk av arbeidet til Kirkens Nødhjelp. Jeg ble godt tatt vare på, samtidig som jeg opplevde det som veldig positivt at kirken har en organisasjon som jobber for de som har det tøft. Det er sånn det skal være.

dEILIg Er jordENI tillegg til å ha vært med på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon har Maria bidratt til andre veldedige prosjekter. Mange husker kanskje sangen ”Rom For Alle”, en duett med Hans Erik Husby til inntekt for Kirkens Bymisjon. Hun ble også håndplukket av Kronprinsesse Mette-Marit til å bidra med en salmetolkning på plata ”Sorgen og Gleden”, hvor overskuddet gikk til samme formål.

Nå kommer hun altså tilbake til Kirkens Nødhjelp etter at Tord Gustavsen inviterte henne med på julekonserten. Hun takket ja umiddelbart før hun kjente til temaet for årets konsert. Da hun hørte at det skulle dreie seg om Myanmar ble hun gledelig overrasket.

- I første omgang sa jeg ja fordi jeg gjerne ville spille med Tord igjen, og fordi settingen og prosjektet virket som en

” … det blir på liv og død allikevel. Jeg kommer ikke unna det. Det er alvorlig for meg, dette med musikken.”


30 år, gift, ett barn.

Født og oppvokst på øksnes i Vesterålen. Bor i selvik i Vestfold.

musiker. har gitt ut fire kritikerroste plater, hvorav to ble nominert til spellemannspris (”Behind Closed doors” (2002) og ”Frail” (2004)). aktuell med sin femte plate, ”in the deep”, som kommer i høst

har tidligere reist til myanmars grenseområder med kirkens Nødhjelp. i år spiller hun på kirkens Nødhjelps julekonsert ”deilig er jorden”, som har fokus på nettopp myanmar.

Maria solheim

perfekt måte å gjøre det på. Da jeg senere fikk høre hva temaet skulle være, ble det hele enda mer spennende. Jeg gleder meg til å høre fortellingene fra Myanmar. Jeg trenger en oppdatering på hva som skjer der nå. Dessuten har jeg utrolig sansen for sånne tilfeldigheter.

TroMaria snakker varmt om å få spille i Domkirken, som trekkes fram som enda et positivt aspekt ved prosjektet. Hun har lenge vært kjent som en artist med sterk tro, men vil ikke settes i bås som ”kristen artist”:

- Jeg vil ikke kombinere de to ordene. Det opplever jeg som veldig begrensende. Jeg er en artist som har sterk gudstro. Jeg prøver å unngå å blande yrkestittel inn i dette – det er så mye større enn som så. Jeg skriver musikk ut ifra mitt verdensbilde, og der har Gud en sentral rolle. På mange måter er troen en undertone i hele mitt liv, og dermed også i de fleste låtene mine.


AKTuelT MYANMAR (BURMA)

Med en tredel av befolkningen som lever under fattigdomsgrensa, konflikter som går like langt tilbake som den

engelske kolonitiden og et lovverk som fremdeles gir militærjuntaen det siste ord, er det grunn til å holde hodet kaldt. Selv om de positive endringene mot et mer demokratisk samfunn kan kjennes på kroppen i Myanmars tidligere hovedstad Yangon.

AKuTT Nød– Det er ingen tvil om at det fremdeles er et stort akutt behov for nødhjelp i regioner som lenge har vært herjet av borgerkrig. Selv om vi nå øyner et håp om at vi står ved begynnelsen av slutten på langvarige og blodige konflikter, er det ingen tvil om at det er behov for nødhjelp i flere år framover, sier Camilla Buzzi, koordinator for Kirkens Nødhjelps arbeid i Myanmar. Krigen herjer fremdeles i den nordlige Kachinregionen, og stadig nye mennesker må flykte fra sine hjem overgitt til et liv i frykt uten mat, helsehjelp og skolegang for barn og ungdom. I Karenstaten og andre delstater er våpenhvilene skjøre, tilliten til fredsforhandlingene er fortsatt begrenset hos mange, og mange hindringer ligger i veien for å nå inn til internt fordrevne med nødhjelp. I det vestlige Myanmar, mot grensen til India, er stigmatiseringen av muslimer stor, og urolige konflikter mellom lokale folkegrupper har skapt nye flyktninger og hunger.

En dag vil det finnes en løsning på denne innfløkte floken av konflikter, og folk vil igjen kunne flytte hjem. Da vil Kirkens Nødhjelp sammen med lokale og nasjonale partnere i landet stå klare til å bistå flyktninger i reisen tilbake, og bidra til gjenoppbygging av landsbyer og lokalsamfunn.

– Vi har arbeidet i landet i over 20 år gjennom vårt grensearbeid, og vi er stolte av nettverket til våre kirkelige partnere i landet, som har kunnet nå ut med nødhjelp selv mens borgerkrigen sto på som verst. Et finmasket kirkenettverk sammen med helseklinikker og helseteam fra grensa mot Myanmar har vært i stand til å gjøre en forskjell for mange i perioder der det har vært ytterst vanskelig å nå frem til grupper på flukt. Fremdeles er dette måten vi må arbeide på for å nå de internt fordrevne, forklarer Buzzi.

vANSKelIG FredSPrOSeSSKirkerådet i landet er svært bekymret for at fredsprosessen er en overfladisk manøver fra myndighetene for å sikre kontroll over naturressurser og landområder i urolige delstater:

– Våpenhvile uten en reell fredsprosess har vi allerede vært vitne til i Myanmar. Det blir et nytt overgrep mot lokalbefolkningen der myndigheter og andre kommer inn og tar over landområder og naturressurser. Våre lokalsamfunn er krigstrette og sårbare, de trenger å komme tilbake i balanse for å kunne hevde sin rett. Stemmene

For den mangfoldige befolkningen i tidligere Burma kommer tålmodighet og evne til edruelig optimisme godt med i en tid med omfattende endringer.

Håp og fortsattstore utfordringer

for myanmar (Burma)

Tekst/foto: Jorunn Strand Askeland

Befolkning: 48,3 millioner Hovedstad: NaypyidawSpråk: BurmesiskForventet levealder: 65,2 årFattigdom: 32 % lever under fattigdomsgrensenutdannelse: 4 år

Myanmar


OSlO dOMKIrKe 21. NOVEMBER KL 19

DEILIG ER JORDENårETs vIKTIgsTE

jULEKoNsErT!

Kirkens Nødhjelp gjentar suksessen fra i fjor og arrangerer en konsert med sterkt budskap i samarbeid med Oslo Domkirke.

Tema i år er ”Håp for Myanmar” (Burma), og vi får besøk fra det lukkede landet. Kyaw Swa Swe, en tidligere politisk fange, forteller om sin sterke kamp for menneskerettigheter og hvordan dagens situasjon oppleves fra innsiden. Myndighetene har nylig begynt å åpne opp og ønsker nå gradvis å utvikle seg mot et demokrati.

Sammen med blant andre Lars Saabye Christensen (som nettopp har besøkt landet), Tord Gustavsen og Maria Solheim vil Kirkens Nødhjelp i tillegg til konserten gi deg den mest meningsfylte gaven du kan få til jul: muligheten til å støtte arbeidet til Kirkens Nødhjelp! Inviter med deg venner til årets viktigste julekonsert!

”Det var både himmelen og jorda som hadde rykt inn, kvar med sitt,

både liding og djevelskap, oppreising og håp.”

-alF kjetil Walgermo, Vårt land, om fjorårets konsert.

Klar for å la deg bevege? Hold av datoen 21. november! Da går årets viktigste julekonsert av stabelen.

til sivilsamfunnet, frivillige organisasjoner og kirkene må høres, og fredsprosessen må ta den tiden den trenger for at ikke konfliktene skal blusse opp igjen, forklarer Rev. Saw Shwe Lin, leder for kirkerådet.

– Norge har en lang forhistorie med støtte til Myanmars hardt prøvede befolkning. Dette blir verdsatt i landet. Nå er det viktig at Norge tar tiden til hjelp, lytter til et bredt spekter av stemmer og legger vekt på åpenhet for å sikre at norsk støtte til fredsbygging i Myanmar bidrar til en rettferdig og bærekraftig fred, sier Buzzi.

HÅPSTeGNeNe OG AlvOreT I det pulserende gatelivet i Yangon sees store reklameplakater for NLD (National League for Democracy) og små, sjarmerende lokalkontorer. Noen av verdens mest stolte partimedlemmer kan endelig dele ute flyveblader uten å risikere friheten. Bare det siste året har minst 659 politiske fanger blitt frigitt, ifølge Human Rights Watch. Fortsatt sitter rundt 330 politiske fanger fengslet. Til tross for helseplager etter fengselsopphold og tortur engasjerer mange seg i politikken på nytt; både i partipolitikk, miljøvern, likestilling, kamp mot at myndighetene og store selskaper tar folks jord og eiendommer, og sosialt arbeid. Aung San Suu Kyi har holdt sin første tale i parlamentet på vegne av den nylig innvalgte opposisjonen, og det første hun tok opp var behovet for rettigheter for landets minoriteter.

Men, det er et alvor over aktivistene. De vet for mye og har kjent for mange slag på kroppen til ikke å holde igjen, men de arbeider og utnytter det rommet de har nå og håper at en dag vil det være de folkevalgte som leder Myanmar.

Konkrete mål og resultater avler motivasjon – dette hører vi stadig i forbindelse med kompetanseutvikling

på arbeidsplassen, i skolen og i det frivillige liv. Kirkens Nødhjelp tilbyr nå en mulighet til å skape samhold og engasjement på nettopp disse arenaene. Hjelp oss med å skape en mer rettferdig verden!

Kirkens Nødhjelp har en rekke utviklingsprosjekter som trenger faste støttespillere. Det kan være drilling av brønner og installering av vannpumper eller små foretak som trenger etableringsstøtte. Kanskje handler det om å gi barn og unge en bedre framtid. Tror du dette kan engasjere ved din arbeidsplass, skole, menighet eller forening?

leS MerPå Kirkens Nødhjelps nettsider kan du lese om våre prosjekter som din bedrift, skole, menighet eller forening kan støtte. Vi hjelper dere med å finne et konkret prosjekt, og støtten deres blir øremerket til dette prosjek-tet. Samarbeidet kan utvides til å omhandle kompetanseoverføring og bruk av personal-ressurser om ønskelig.

Vår prosjektbase er variert både geografisk og temamessig, og sammen finner vi et prosjekt og en samarbeidsform som gagner alle parter. På våre nettsider kan man lett finne frem til prosjekter som trenger bidragsytere til enhver tid, enten geografisk eller innenfor Kirkens Nødhjelps fem temaområder: rett til vann og helse, klimarettferdighet, likestilling og

kvinners rettigheter, økonomisk rettferdighet, samt rett til fred og sikkerhet.

erFArINGer– Når E-CO skal hjelpe, er det naturlig å ta utgangspunkt i det vi kan best, nemlig vann og kraft. Slik trekker vi veksel på mer enn 100 års erfaring for å hjelpe en hardt prøvet befolk-ning i Afghanistan, sier informasjonsrådgi-ver Guri Vethe hos det norske energikonsernet E-CO, som er prosjektpartner.

E-CO støtter bygging av vannkraftverk i Afghanistan, og stiller både økonomiske ressurser og sin kompetanse på området til disposisjon.

Kirkens Nødhjelp har for øyeblikket mange prosjektpartnere i Norge, men vi ønsker oss alltid flere! Sammen med bedrifter, skoler og andre grupper i Norge ønsker vi å skape en mer rettferdig verden. Sammen med disse partnerne kan Kirkens Nødhjelp utrette enda mer der det trengs mest. At bidragene gir direkte resultater, gir våre partnere motivasjon, engasjement og samhold.

– Vi vet at vår innsats har gitt mange mennesker et bedre liv, og vi anbefaler på det varmeste andre bedrifter å gjøre det samme, sier Åkerlund, Enoksen og Hauge på vegne av ansatte i Statoil Forus, som har bidratt til Kirkens Nødhjelps vannprosjekt i Etiopia i 21 år. Gjennom dette prosjektet har en million barn og voksne fått tilgang til rent vann.

Bli prosjektpartner og forandre verden du også!


AKTuelT PROSJEKTPARTNER

Tekst: Camilla Grøtta / Andreas van der Eynden Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance

ENGASJER DINE ANSATTE - Bli ProsJektPArtner!Som prosjektpartner hos Kirkens Nødhjelp får din organisasjon en mulighet til å forandre verden!

din bedrift kan være med på å: Bygge flomsikre hus i

Vietnam Gi håp til burmesiske barn

og unge i flyktningeleire i Thailand

Støtte vårt livreddende ernæringsprosjekt i Vest-Sahara

Utdanne sykepleiere i Malawi

Gjøre om kloakk til fornybar energi i Haiti

Bore brønner i Etiopia Sikre fremtiden til

foreldreløse og sårbare barn i Zambia

Bygge lokaldrevne vannkraftverk i Guatemala

Et partnerskap gir mulighet for å: dele kompetanse om miljø,

utvikling og etikk Få tilgang til vår brede

kultur- og landkompetanse involvere medarbeidere/

medlemmer/elever på deres premisser

Utvikle en god Csr-praksis i bedriften

Besøke våre prosjekter internasjonalt

Til venstre:Med støtte fra E-CO Energi leverer nå et ferdig mikrohydro-anlegg strøm til 200 husholdnin-ger og 25 bedrifter i landsbyene Miyan Tikar og Miyan Qad i Afgha-nistan. Med strømforsyningen på plass er prosjektet nå inne i neste fase; jobbskaping innenfor brode-ri, søm, fotball- og potetchipspro-duksjon.


KoNTAKT oss:Bli PROSJEKTPARTNER, KATASTROFE-PARTNER eller start en JOBB FOR LIVET–avtale! Les mer på våre nettsider eller kontakt en av våre rådgivere for mer informasjon.

Håkon Strøm905 62 [email protected]

Scan for å se mer om Kirkens Nødhjelps prosjektpartnere, eller gå inn på www.kirkensnodhjelp.no/bedrifter

Camilla Grøtta932 42 [email protected]

vIl du KjøPe juleGAve TIl

dINe ANSATTe?TA KONTAKT MED OSS FOR

GAVETIPS!

SAMMeN FOr

eN

reT

TFer

dIG verdeN


I FOKuS KIRKENS NØDHJELP OG MENIGHETENE

– Er internasjonal diakoni menighetens ansvar?– Åpenbart! Alle mennesker har ansvar for sin neste –

fjernt og nært! Det ligger dypt forankret i den kristne tro. I en stadig mer globalisert verden er vår neste ikke bare den vi møter når vi går gatelangs. Vår neste bor i nabolaget og på den andre siden av kloden. Menighetene har et ansvar for å forkynne at dette er Guds vilje!

– Hvordan bør menighetene drive med bistandsarbeid?– Vi kan drive med internasjonal diakoni blant annet ved

å samle inn penger til arbeidet. Jeg mener vi bør samarbeide med de profesjonelle, kirkelige organisasjonene for å sikre at midlene og engasjementet gir resultater, samtidig som menighetene får mulighetene til å følge med på arbeidet. Noen menigheter driver «privatprosjekter». Det er mange flotte ildsjeler som har startet prosjekter her og der, og som driver et bra arbeid. Erfaringer tilsier likevel at dette er mer sårbart og personavhengig.

– Er Kirkens Nødhjelp menighetenes internasjonale diakonale arm?

– Her i Kongsberg menighet samarbeider vi godt med Kirkens Nødhjelp, og i praksis fungerer KN som vår internasjonale bistandsorganisasjon. Men Kirkens Nødhjelp profilerer seg jo også som en tverrkirkelig og selvstendig organisasjon, pluss at KN jo er en av flere diakonale organisasjoner eller bistandsorganisasjoner, så det er nok ikke alle innenfor Den norske kirke som føler det samme eierskapet som kanskje vi gjør.

– Bør Kirkens Nødhjelp være kirkelig, også ute i verden?– I og med at Kirkens Nødhjelp er en kirkelig organisasjon,

mener jeg det viktig at man arbeider gjennom kirkelige og verdibaserte organisasjoner i fattige land. Dessuten er det også sånn at kirker og verdibaserte organisasjoner ofte når

andre mål og områder, og noen ganger også lenger, enn «nøytrale» organisasjoner.

– Hvorfor bør menighetene støtte Kirkens Nødhjelp?– Prinsipielt synes jeg at offeret i kirker og menigheter

skal gå til en kirkelig organisasjon, slik som for eksempel Kirkens Nødhjelp, Strømmestiftelsen eller Misjonsselskapet. Det er klart vi støtter TV-aksjonen, og det er selvfølgelig helt i orden å støtte andre, verdslige organisasjoner. Likevel mener jeg det er naturlig å bruke det kirkelige nettverket vårt til å kanalisere menighetenes engasjement.

– Hvordan støtter din menighet Kirkens Nødhjelps arbeid?– Først og fremst gjennom fasteaksjonen. Konfirmanter

og frivillige går med bøsser. Kirkens Nødhjelps opplegg for konfimantundervisningen er en verdifull ressurs som vi bruker aktivt opp mot aksjonen. Det samme gjelder materiellet til familiegudstjenesten. Vi pleier også å ha en temakveld om fasteaksjonen i menigheten.

– Hva med julen?– I Kongsberg er det en tradisjon å gi offeret på julaften til

Kirkens Nødhjelp, og det kommer vi nok til å fortsette med. Jeg synes juleofferet bør gå til et humanitært formål. Det passer godt sammen med julens budskap, nemlig Jesus som kommer til oss som et lite barn. I dag møter vi Jesus når vi møter vår neste. Når vi tar imot vår neste, tar vi imot Jesus – det er vel diakoni i et nøtteskall! Jeg tror mange kirkegjengere på denne dagen ville reagere negativt om vi tok offeret til oss selv. Når vi gir gaver i julen, gir vi til andre og ikke til oss selv. Offeret på julaften er dessuten en anledning for folk til å gi penger til gode formål, og ikke til materielle ting som vi bruker gavebudsjettet vårt på.

–NØDHJELP ER MENIGHETENS AnsvAr

Tekst: Stefan Storm Larsen Foto: Margit Aasarmoen

Reidar Aasbø er fungerende sogneprest i Kongsberg. Kirkens Nødhjelp-magasinet har bedt ham dele sine tanker om norske menigheters rolle i det internasjonale diakoniarbeidet.


- Hvorfor er menighetene så viktige for Kirkens Nødhjelp?- Menighetene er vår puls, og vi er menighetenes redskap

for å drive internasjonalt diakoni. Menighetene er veldig viktige for oss: de er våre oppdragsgivere, de er våre eiere og det er de norske menighetene og de norske kirkene vi representerer når vi er ute og jobber i verden.

- Hva er diakoni?- Slik jeg forstår det er det rett og slett troen i praksis. En

helt sentral del av det å være kirke og det å være troende er å drive diakoni. Det finnes mange eksempler på hva diakoni kan være, men diakoni er først og fremst handling.

- Hva ønsker Kirkens Nødhjelp å være for norske menigheter?

- Vi ønsker å være et synlig redskap for internasjonal diakoni. I tillegg er det viktig å understreke at vi ikke bare skal hjelpe de svake, vi skal også utfordre de sterke. Det er en balansegang: vi er ikke menighetenes sukker, vi er menighetenes salt, i den forstand at vi også skal utfordre.

- Hva skiller Kirkens Nødhjelp fra andre rent humanitære organisasjoner?

- Verdigrunnlaget. I praksis kan vi jobbe med mange av de samme tingene, men det er noen substansielle forskjeller. For det første har vi en veldig sterk folkelig forankring. Vi er det samme som dem vi jobber med: vi jobber med kirker, og vi er representanter for de norske kirkene, og er sånn sett en del av en global bevegelse. For det andre ser vi på mål på en litt annen måte: målet er ikke bare å skaffe rent vann, selv om rent vann er en tjeneste vi leverer. Målet er å beskytte,

opprettholde og løfte frem menneskelig verdighet.- Hva betyr Kirkens Nødhjelps kirkelige nettverk i felt for

våre prosjekter?- Nettverket vårt er en helt sentral del av jobben vi gjør. Vi

jobber med kirker, menigheter og andre trosretninger ute, og det er viktig for oss å bli flinkere til å synliggjøre dette her hjemme. Vi er menighetenes viktigste redskap for å nå ut til trosfeller i andre land.

- Kan du si noe om utfordringene ved å være både en trosbasert og en humanitær organisasjon?

- Slik jeg ser det, er det viktigste utgangspunktet vi har at vi er en diakonal organisasjon, og at vi jobber med å beskytte og fremme menneskelig verdighet og rettferdighet. I den forstand er vi ikke en teologisk organisasjon – det er ikke der vår kompetanse ligger. Det betyr at vi av og til må kunne fri oss fra teologiske dogmer for å gjøre jobben vår best mulig. Det har noe med å gjenkjenne at menneskelig lidelse ikke er avhengig av religion eller tro. Samtidig kommer man som diakonal organisasjon ofte inn på temaer som er vanskelige sett fra et teologisk standpunkt. Da mener jeg at vi som kristne mennesker ikke kan, nei, vi har ikke lov til å se bort fra problemer som for eksempel grov diskriminering eller menneskerettighetsbrudd mot folk som har en annen seksuell legning. Som diakoner kan vi ikke la dogmer komme i veien for vår gjerning. Vi skal stå sammen med de svakeste, mest marginaliserte gruppene i verden, og da må vi tørre å snakke om disse tingene.

- DET HANDLEROM verdigHet!

Tekst: Andreas van der Eynden Foto: Martin Berge/Kirkens Nødhjelp

Anne-Marie Helland er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Vi har stilt henne noen spørsmål om Kirkens Nødhjelps forhold til menighetene, og til det å være både en trosbasert og en humanitær organisasjon.


AKTuelT KAMPANJE

STOr SeIerfor skattekampanjen

Tekst: Henriette Bjerke & Guri Storaas Foto: Laurie MacGregor

Kampanjearbeid lønner seg: Finansminister Sigbjørn Johnsen har endelig lovet å innfri kravet til Changemaker og Kirkens Nødhjelp.

De siste to årene har Kirkens Nødhjelp og Changemaker samlet underskrifter fra hele landet og jobbet for at Norge skal innføre regler som hindrer norske

selskaper i å snyte på skatten i fattige land, såkalt land-for-land-rapportering.

Før sommeren overrakte vi 38.582 underskrifter til finansministeren, og Sigbjørn Johnsen svarte med å love å innføre reglene vi ber om innen 1. januar 2014.

Mer PeNGer TIl SKOler OG SyKeHuS– Årlig snytes fattige land for 900 milliarder kroner av internasjonale selskaper som ikke betaler skatt. Dette er mer enn hva landene samlet mottar i bistand. Tenk hvor mye penger som kan frigjøres til å bygge skoler og sykehus dersom flere land nå følger Norges eksempel, sier Torbjørn Buer, assisterende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Dette synes finansministeren å være enig i.– Vi må sikre at fattige land får inn mer skatt fordi skatt,

utvikling og velferd henger sammen, sa finansministeren da han mottok underskriftene.

TAKKer FOr eNGASjeMeNTeTBuer retter en spesiell takk til alle menighetene som har vært

med i kampanjen. – Uten deres innsats ville ikke denne seieren vært mulig, sier han.

Også finansministeren er glad for engasjementet:– Tusen takk for det store engasjementet dere har i saken.

Dere har gitt et enormt bidrag og oppbacking for at vi skal få dette til.

uNderSKrIFTSKAMPANjer NyTTer!Som Siggy-saken viser, kan underskriftskampanjer forandre verden. Utviklingspolitisk leder i Kirkens Nødhjelp forteller om arbeidet vårt:

- Makt og myndighet gir også ansvar. Vi arbeider derfor i mange land med å bidra til at beslutningstakere oppfyller sin plikt overfor fattige og undertrykte. Vi retter oss mot både myndigheter, næringsliv og religiøse aktører.

- Land-for-land-rapportering er et godt eksempel på at dette arbeidet virker. Denne rapporteringen innebærer at selskaper må rapportere til myndighetene om sin virksomhet i hvert enkelt land, og dette gjør det vanskeligere å drive med skatteunndragelse. Landet selskapet opererer i får dermed innkrevd den skatten de har krav på – penger som kan brukes på å bedre vilkårene for befolkningen, avslutter Wenche Fone.

1


NY HANDELS-KAMPANJE

32

BlI Med! SKrIv uNder!

WWW.KIRKENSNODHJELP.NO/SKRIV_UNDER

SAM

MeN

FOr eN reTTFerdIG verdeN

1. Finansminister Sigbjørn Johnsen fikk supermannkappe av fanklubben da han lovte å innføre regler som gjør det vanskeligere for norske selskaper å snyte på skatten i utviklingsland.

2. Finansminister Sigbjørn ”Siggy” Johnsen møtte fanklubben flere ganger. Her utenfor slottet en varm vårdag.

3. Finansministeren har lenge vist at han var positiv til Kirkens Nødhjelps og Changemakers krav. Organisasjonene valgte da å lage en fanklubb for å heie ministeren helt i mål.

I disse dager lanserer vi en kampanje ved navn ”Nyt Afrika”. Kampanjen er et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, Changemaker, Plan Norge, Fremtiden i Våre Hender, Somalisk Studentforening, Diaspora Network Norway og Fellesrådet for Afrika, og målet er å gjøre de internasjonale handelsreglene mer rettferdige. Afrikanske land trenger ikke bare bistand, men også å få solgt kvalitetsvarene sine i rike land. Vi mener at Norge må brøyte vei for en mer rettferdig og bærekraftig handels- og landbrukspolitikk. Flere afrikanske matvarer i norske butikker kan løfte mange afrikanske bønder ut av fattigdom.

Les mer og skriv under på kampanjen på www.kirkensnødhjelp.no/skriv_under!

Foto

: Eva

-Lot

ta J

anss

on/I

RIN


Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja – for deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Ingrid Aas Borge er leder i Changemaker. www.changemaker.no

Ny OljeFONdSKAMPANje

1. Etikkrådet må få myndighetene til å vedta uttrekk fra selskaper som bryter menneskerettigheter. 2. Økte ressurser til det etiske arbeidet i Oljefondet.

OFTe STIlTe SPørSMÅl TIl CHANGeMAKer

Har Changemaker oppnådd noe?-JA! I 2009 endret vi norsk politikk på våpeneksport og fikk et strengere regelverk for våpenhandelen, et bidrag til å hindre ukontrollert spredning av våpen, som er et stort hinder for utvikling. I 2006 fikk vi Erik Solheim til å slette norsk illegitim u-landsgjeld. Illegitim gjeld har større fokus i regjeringen nå enn noensinne tidligere, og Norge har satt illegitim gjeld på dagsorden i FN. I 2006 startet vi en kampanje for at Oljefondet skulle investere i selskaper som bidrar til å løse klimaproblemer, og ikke selskaper som skaper dem, og i 2009 ble det satt av 20 milliarder kroner til grønne investeringer.

Hva gjør jeg som medlem i Changemaker?Etter å ha blitt medlem ved å sende SMS "Changemaker Navnet ditt + kontaktinfo" til 2242 (50 kr.), så er det egentlig opp til deg selv. Jo flere medlemmer vi har, jo større påvirkningskraft har vi. Så det er nok å bare betale medlemskontingenten, men om du vil engasjere deg mer, er det enda bedre! Start eller bli med i en lokalgruppe, eller still til valg i et politisk utvalg eller sentralstyret.

Norge har så sykt mye penger. Da jeg var liten, var tusen milliarder det største tallet jeg visste. I dag er Statens Pensjonsfond-Utland (Oljefondet),

Norges egen pengebok, over tre ganger så stort som det største tallet jeg klarte å tenke meg. Vi er kjemperike, men vi har ikke akkurat pengene i madrassen. Finansminister Sigbjørn Johnsen pleier å si at vi har “pe-eng på bok”. Med det mener han at pengene er investert i over 8000 selskaper over hele verden. Vi eier litt av Coca Cola, Apple, Disney, Volvo og McDonalds. Lille Norge eier faktisk ca. 1 % av hele verden!

Oljefondet skal sikre mest mulig penger for fremtidige norske generasjoner. I 2004 kom det et Etikkråd for fondet med etiske retningslinjer som skulle sikre at Norge ikke tjente penger på menneskerettighetsbrudd, miljøødeleggelser og rasering av menneskers livsgrunnlag andre steder i verden. Likevel skjer dette gang på gang. Mennesker får drikkevannet sitt og matjorda si ødelagt av giftig avfall fra gruveselskaper, får skogen sin hugget ned av skoghogstselskaper, blir tvangsflyttet til fordel

for miljøødeleggende oljeutvinning, og blir nektet tilgang til livsnødvendige medisiner fordi legemiddelselskapene har lyst til å bli rike og selger medisinene dyrere enn de fattige har råd til. Dette er alle snuskete virksomheter Norge tjener penger på.

Det er ikke greit at Norge skal bli rike på bekostning av menneskers liv og helse andre steder i verden. Dette er et grunnleggende urettferdighetsproblem som bidrar til at mennesker forblir fattige. Norge må ta etikken på alvor og sikre at framtidige norske generasjoners velferd ikke går på bekostning av fattige menneskers velferd i dag. Jeg ønsker ikke at mine pensjonspenger skal tjenes på snusk. For å få til dette må vi gi Etikkrådet mer makt, og styrke etikken i forvaltningen.

Klart vi kan få et etisk Oljefond!

Ingrid Aas Borge,Leder i Changemaker

oljefondet går på helsa løs i utviklingsland

ChaNgemakere under lanseringen av oljefondskampanjen i Bø i juni.

Foto: Øystein Venås Sørensen


Kirkens Nødhjelp hadde fra februar til juli 101 millioner pressetreff. Det betyr at hver nordmann i snitt ble eksponert for organisasjonen om lag 20 ganger i denne perioden.

Presseklipp Februar til juli 2012

Ny rekord for fasteaksjonen: den årlige fasteaksjonen satte ny innsamlingsrekord og ble dekket i de fleste lokalavisene rundt omkring i landet. her fra porsgrunn dagblad:

Statskupp i Mali: generalsekretær anne-marie helland samt kommunikasjonsrådgiverne arne grieg-riisnæs og heidi Bye måtte bli igjen i mali i flere dager da det ble gjort statskupp i mars. Nyheten ble dekket i de fleste norske mediene, her fra dagbladet::

Fanklubb for ”Siggy”: Finansminister sigbjørn johnsen fikk sin egen fanklubb i Changemaker og kirkens Nødhjelp. målet med fanklubben var at han skulle garantere at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land. Bergensavisen dekket saken:


I FOKuS KOCH FM

KOCH FM: Radio som redder liv

Befolkning: 43 millioner Hovedstad: NairobiSpråk: Engelsk og swahiliForventet levealder:57,1 årFattigdom: 46% lever under fattigdomsgrensenutdannelse: 7 år

Kenya

1. TEENIEZ BAZE: Radio-reporter Abdi Aziz Adan (17) liker å gå rundt i Korogocho og høre hva barna og de unge er opptatt av. Han redigerer selv intervjuene, og de blir sendt i tenåringsprogrammet Teeniez Baze.

2. MATNYTTIG: Carol Kiny-anjui driver kafeen Mama Carol. Hun serverer gjes-tene hjemmelaget tradi-sjonskost og selvfølgelig folkeopplysning fra den opptrekkbare radioen.

– Koch FM har utrettet mye godt her i Korogocho, men er først og fremst veldig oppløftende å lytte til, sier hun.

3. SLUM: Korogocho er med over 150.000 innbyggere på 1,5 kvadratkilometer det fjerde største slumområdet i Nairobi. Kriminalitet, vold, narkotika og helseproblemer er en del av slumlivet, men takket være aktivister og sosialarbeidere som Tom Mboya er Korogocho i ferd med å bli tryggere.


Aktivist og programleder Tom Mboya er en av hverdagsheltene i Kirkens Nødhjelps prosjekter. I 2007 var han med på å starte radiostasjonen Koch FM, som kjemper for et bedre liv for fattige kenyanere i slumområdet Korogocho i Nairobi. Tekst: Stefan Storm Larsen Foto: Greg Rødland Buick

– AMANI! Tom Mboya snakker mye og gjerne om fred. I Kenya er mange opptatt av hvilken stamme du tilhører, og i Korogocho har hver stamme sitt eget område. Navnet Korogocho betyr et sted der folk bor tett i tett, skulder ved skulder. Og i Koch FM jobber ungdom med ulik stammebakgrunn skulder ved skulder for ett felles mål: Fred. Amani.

eduTAINMeNT– Etter valget i 2007 brøt det ut voldelige opptøyer over hele landet, og spesielt i Nairobi. Hundrevis ble drept, og volden spredte seg også hit til Korogocho. Koch FM hadde nettopp startet sendingene, og vi laget fredsappeller med lederne fra alle stammene og trossamfunnene, som vi sendte ut til lytterne våre. Sammen klarte vi å stanse volden.

Målet er fred, og middelet er kunnskap. Koch FM driver med “edutainment” – utdanning gjennom underholdning. Radioaktivistene henter inn jurister til å snakke med lytterne om deres rettigheter. De stiller politikere fra alle partier til regnskap for situasjonen i slumområdene. De oppfordrer folk til å bruke stemmeretten sin på å forandre samfunnet de lever i,

i stedet for å berike stammeledere. De inviterer til dialog og samhold i stedet for konflikt. Og de får med seg prester, imamer og høvdinger til å forkynne budskapet om fred. Amani.

MuSIKK MOT vOld– Nå er det snart valg igjen. Politikerne bruker stammemotsetningene for alt de er verdt. Men denne gangen er vi mye bedre forberedt. Vi har blant annet satt i gang et prosjekt med lovende, unge musikere fra Korogocho. De får spille inn låtene sine i vårt platestudio, de øver inn en sang sammen. Til høsten skal de ut og spre budskapet om fred både i Korogocho og i andre slumområder i Nairobi.

Tom Mboya og resten av aktivistene i Koch FM er sikre på at de kan forandre verden. Og det finnes ikke noe bedre sted å begynne enn i Korogocho. De kjemper mot vold, kriminalitet, korrupsjon, narkotika og hiv med rim og rytmer. De slår slag på slag for utdanning, hygiene, helse og kvinners rettigheter med takt og tone. Men akkurat nå står det bare ett ord øverst på dagsorden: Fred.

Amani.

21 3



SAMMeN

FOr

eN

reT

TF

erdIG verdeN


Hvem? Odd Halgrim Evjen (53) Spesialrådgiver i Kirkens

Nødhjelp. Født i Mandal, oppvokst i

Tanzania. Har jobbet for Kirkens

Nødhjelp i 20 år

Aktuell Kirkens Nødhjelp har vært 40 år i Sudan. Odd har vært tungt involvert i dette arbeidet. Har skrevet en lengre artikkel om Sudan og Sør-Sudan på side 8-11 i dette magasinet. Holdt appell under markeringen av ettårsdagen for Sør-Sudans løsrivelse fra Sudan med et tydelig budskap om fred og forsoning mellom landene.

5 tett på

Hvilke nettsider sjekker du jevnlig?Sudantribune.com. I det hele tatt følger jeg afrikanske medier tett. Hva leste du sist? ”Preikaren” av Peter Hognestad. Det er en bok fra 1915 som ble gitt til min bestemor før hun dro til Kina som misjonær. Den handler om ”bjartsyn og svartsyn” på livet og troen på å være en del av noe som er større enn meg selv. En liten perle av en bok – den viser et vidsyn som forundrer meg i møte med trangsynthet i dag, enda den er nesten 100 år gammel.

en film som har gjort inntrykk? Jeg kan gråte av ”High School Musical 2”.… Der er jeg nokså sær. Hva gjør du for å slappe av?Egentlig slapper jeg best av med oppvasken. Oppvask gir mye tid til tanker kombinert med praktisk handling. Dessuten har vi en gammel snekke i Mandal. Hvilken sak engasjerer deg mest?Sprengkraften for endring i begrepene diakoni og nettverk.

TeTT PÅ ODD EVJEN


vIl du jOBBe SOM FrIvIllIG FOr

KIrKeNS NødHjelP?Ring 22 09 27 00 og spør etter

regionskonsulenten i ditt fylke.

SAMMeN

FOr

eN

reT

TF

erdIG verdeN

MED HJERTE for AfrikA

Tekst: Andreas van der Eynden Foto: Privat

Odd Evjen ville jobbe på bakkenivå med mennesker, dyr og landbruk. I dag har han to fingre på tastaturet dagen gjennom, men klarer like fullt å finne mening i det å være en liten brikke i et stort samspill.

Han har vært 20 år i Kirkens Nødhjelp, og har hele denne tiden arbeidet tett opp mot våre programmer i Øst-Afrika. Han er misjonærbarn, oppvokst ved Haydom Hospital i Tanzania, et prosjekt hans bestefar i sin tid startet. Hans mor har nettopp flyttet hjem til Norge etter 50 år (!) ved Haydom. Han har hovedfag på afrikanske geiter. Ikke rart at mannen snakker glødende engasjert om Afrika.

- Ja, jeg utdannet meg jo ved landbrukshøgskolen fordi jeg ville jobbe med mennesker der de dyrker jord og har beitedyr – på grasrota. Og her sitter jeg da, foran tastaturet.

dIAKONIHan er levende opptatt av diakoni i praksis, og ser på Kirkens Nødhjelp som en annerledes organisasjon. Diakoni handler for Odd om å være i en sammenheng; å være enkeltmennesker skapt i Guds bilde, å være gjensidig avhengige av hverandre og å ha felles ansvar. Og det handler om at man kommer langt med tro.

- I Sudan leverer for eksempel kirkenettverket 50-60 % av helsetjenestene. Det er fremdeles kirkene og deres nettverk som leverer hovedvekten av varene på bakkenivå. Nå er vi inne i en fase hvor vi må koble denne tjenesteleveransen med nasjonsbygging. Nå er det folkets tur til å ta grep, til å ta ansvar og arbeide som aktive borgere, ikke som passive tjenestemottakere, og kirkens rolle blir i langt større grad å skape rom for en slik endring.

Frø PÅ SAvANNeNOdd snakker mye i bilder. Han unnskylder dette med at han er ”ganske afrikansk i hodet”. For å illustrere poenget med folket som må ta ansvar, trekker han paralleller til de afrikanske savannene:

- Det finnes vanvittige krefter i et frø. Se på en savanne i tørketiden, og hva som skjer når regnet kommer. Det eksploderer i grønt, i livskraft. Troen min ligger i disse frøene, at befolkningen har en iboende kraft som gresset på savannen. Jeg har stor tro på Afrikas folk. Kanskje ikke like mye på makthaverne.

TASTeTryKK I SAMMeNHeNGeNDen 9. juli ble det avholdt en markering i forbindelse med ettårsdagen for Sør-Sudans løsrivelse fra Sudan. Odd holdt en engasjert appell under markeringen, og pekte blant annet på at tre generasjoner sudanesere har vokst opp med krig. Kirkens Nødhjelp har vært til stede i Sudan i to generasjoner, og Odd har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Men hva tenker han egentlig om jobben sin? Om utvikling, byråkrati og tastetrykk?

- Utvikling er vanskelig og utfordrende. For hva er det egentlig? Det er et vanskelig ord på mange måter. Jeg tror det handler om evne og mulighet til å forme egen fremtid, om å organisere seg og å ha et felles mål. Da gir plutselig de to fingrene mine mening, som del av en stor agenda.


NOrGe ruNdT

Innsamling til Haiti Frogner menighetsdiakonat er engasjert! De har satt i gang en innsamlingsaksjon for å støtte Kirkens Nødhjelps arbeid i Haiti. Nylig var tre representanter fra diakonatet innom hovedkontoret for å møte Kirkens Nødhjelps landrepresentant Anne-Caroline Tveøy mens hun var i Norge. De hadde med seg litt penger i bøssene, og ser fram til å samle inn enda mer i løpet av året. De har blant annet planlagt utlodning til inntekt for arbeidet i Haiti på temakvelder og hyggekvelder. Her ser vi Jon Erik Smestad, Gro Falch Brennhovd og Per Jørn Ellefsen på Kirkens Nødhjelps kontor i Oslo.

Foto

: Lau

rie

Mac

Gre

gor

sudan-markering Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Sudan i over 40 år. På ettårsdagen for Sør-Sudans løsrivelse fra Sudan ble det holdt en markering i Oslo med navnet ”We Want Peace”. Kirkens Nødhjelp var representert ved Odd Evjen, som holdt en engasjert appell for fred, forsoning og samarbeid mellom Sudan og Sør-Sudan, som stadig er plaget med konflikter, uenigheter og uroligheter. Les mer om Kirkens Nødhjelps arbeid i Sudan og Sør-Sudan på side 8, samt intervju med Odd Evjen på side 30 i denne utgaven av Kirkens Nødhjelp-magasinet.

frivillig i Tanzania Tone Hvidsten fra Molde er en av 10 frivillige som var med Kirkens Nødhjelp til Tanzania i vår. – Arbeidet til Kirkens Nødhjelp er diakoni i praksis, sier Tone, vel hjemme i Molde. – Det var fantastisk å se hvordan prosjektene myndiggjorde folk. Kvinner som tidligere levde i fattigdom, har nå råd til å forsørge sine barn, sende dem på skole og hindre at husene de bor i forfaller. Vi fikk inntrykk av at de fikk et mer verdig liv. Tone anbefaler alle å engasjere seg i kampen mot fattigdom, enten det er å gi penger eller skrive under på kampanjer. – Det nytter, sier hun.

Foto

: Pri

vat

Faks

imile

: Pla

kat f

or m

arke

ring

en ”

We

Wan

t Pea

ce”

vi feirer gjeldsrevisjon! Det er ikke ofte et ord som ”gjeldsrevisjon” inspirerer til spontane gledesutbrudd, men i dette tilfellet er det absolutt grunn til å juble! Kirkens Nødhjelp har i over 20 år arbeidet for en gjennomgang av andre lands gjeld til Norge for å finne ut om deler av denne er gitt på såkalt illegitimt grunnlag. Det vil si at lånene aldri burde ha blitt gitt i utgangspunktet, og bør strykes. Mange fattige land sliter i dag med å måtte betale langt mer i renter og avdrag på lån enn det de får i bistand. Den 16. august møtte utviklingsminister Heikki Holmås representanter fra blant annet Changemaker og fortalte at Norge - som første land i verden - nå vil gjennomføre en slik revisjon av all utestående gjeld, omtrent 1,4 milliarder kroner. Dette er et viktig steg videre i kampen mot fattigdom og urettferdighet, og vi applauderer beslutningen. På bildet ser vi elleville Changemakere som er særdeles fornøyde med utviklingsministeren.

.

Foto

: Kje

til A

bild

snes

vIl du jOBBe SOM FrIvIllIG FOr

KIrKeNS NødHjelP?Ring 22 09 27 00 og spør etter

regionskonsulenten i ditt fylke.

SAMMeN FOr eN reTTFerd

IG verdeN


Dag Hammarskjöld sa en gang mot slutten av sitt liv: ”Fikk jeg fortsette å leve, ville jeg leve sterkere, saktere, enklere og varmere!”

sTErKErEÅ leve sterkere handler om nærvær og tilstedeværelse i livet, om å ta ansvar for eget liv og om å leve med åpne sanser overfor andres liv. For meg er Jesu liv det beste eksemplet jeg kan tenke meg på et sterkt liv: Det som var så spesielt med hans måte å leve på, var at han ikke kunne unnlate å høre alt det som kalte på ham, fra den glade som ville dele sin glede til den syke og fortvilede. Han vendte sitt ansikt mot den som rørte ved ham. Jesus møtte alle mennesker med respekt. Han var villig til å la seg berøre av andres liv.

sAKTErEDet å leve saktere handler om å leve med fokus på her og nå, om å leve med en hvilepuls der ikke alt styres av klokka. Jeg har stor sans for dette diktet, skrevet av Kolbein Falkeid:

Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggene i tankeneog forgylle dem med lengselen din.Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp.En etter en. Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

ENKLErEDet å leve enklere handler om evnen til å prioritere det som er vesentlig. Edin Løvås var i et intervju for noen år siden inne på at det samfunnet vi fødes inn i, er et samfunn fylt av anstrengt stress, som på mange måter tar fra oss den nødvendige tiden til stillhet og pusterom. Han fortalte at det han som gammel mann angret på i livet sitt, og som han ville ha gjort annerledes hvis han fikk leve en gang til, var at han ville ha tatt mer tid til humor og dovenskap, "mer tid til å la humla suse og koble helt ut sammen med dem jeg er glad i," som han formulerte det.

vArMErEDet å leve varmere handler om hvordan vi lever i relasjon til våre medmennesker og om hvordan vi tar ansvar for fellesskap, samfunn og miljø. Det spiller en rolle hvordan vi lever. Derfor skal vi våge å tenke stort om oss selv og det vi kan bidra med. Derfor skal vi våge å stå for noe og si det vi mener. Derfor skal vi si at det nytter å kjempe for noe en tror på. Derfor skal vi tro at andre har bruk for og glede av det vi kan bidra med.

STerKere, SAKTere, eNKlere, vArMere

Av Knut refsdalGeneralsekretær, Norges Kristne Råd.

Andakt

Nye rapporter For de av våre lesere som ønsker litt dybdestoff om Kirkens Nødhjelp er det nylig publisert to omfattende rapporter som kan være av interesse. Begge er tilgjengelige fra våre hjemmesider i PDF-format.

Global Report on Results tar for seg resultatene til Kirkens Nødhjelps prosjekter, og går tematisk gjennom våre satsningsområder og oppnådde resultater. I tillegg evalueres arbeidet vårt, og det presenteres forbedringsmuligheter. Årsmeldingen går gjennom året 2011. Den gir et godt oversiktsbilde over vårt arbeid både hjemme og ute, og trekker frem både høydepunkter og utfordringer.

Kirkens Nødhjelps styreleder Kjell Nordstokke har følgende kommentar til rapportene:

- Disse rapportene gjør rede for en innsats og et engasjement og for forvaltningen av det mandatet Kirkens Nødhjelp har blitt gitt. Dette mandatet medfører selvfølgelig et stort ansvar, og vi håper med disse rapportene å kunne vise at vi tar dette ansvaret på alvor og behandler det med profesjonalitet. Vi mener også at rapportering av denne typen er kommunikasjon i ordets beste forstand – vi vil gjerne gi våre støttespillere et styrket eierskapsforhold til organisasjonen vår, og oppfordrer til debatt og kritiske tilbakemeldinger. Vi er engasjerte i en krevende virksomhet, og vi ønsker alltid å bli bedre.

Rapportene finner du på våre hjemmesider: http://www.kirkensnodhjelp.no/ eller direkte via QR-kodene under.

2011ÅRSMELDING Global RepoRt on Results 2011


ANNONSer



ANNONSer

Butikk

Storhusholdning

Norganic er en totalleverandør av

økologiske varer til:

www.norganic.no | [email protected]

Bakeri

Industri



ANNONSer

!"##$%&''$'%()*

!"#$%&'"()"*&"+&,'&"-."'/0&+&"1200&3"*4"'/#"5"6341&"-77"#/'&3")(++8"9)("20"*4"%#4',&#/:"/11&"1(+"'(%%&"&+"*35%&;"<##&3"/11&"1(+",1=##&"+&*"/"'2(#&''&';"<+")(++)/''/:"'(+1&>"?23:&"@(3":2*&")(++A"2:"()#$%,'B&+&,'&3C"0&+"*&"1200&3"/11&"()",&:",&#)8"D2+'/+4&3#/:",(',/+:"2:"@$=""120%&'(+,&"&3",)(3&'8

(+'',&-."/%0",%.$%012%%

?&,'&+"E"0/##/(3*"0&++&,1&3"0(+:#&3"3&+'"2:"+21"*3/11&)(++8"""-CF"0/##/(3*&3""0&++&,1&3"@(3"/11&"'/#G3&*,,'/##&+*&",(+/'H3AG23@2#*8"I&'"&3"&+"B266"5":B$3&""J"65*&"/"?23:&"2:"/"(+*3&"#(+*8""K'G23*3&+*&>"?2&"G23"*&:;

I&+",/13&,'&"4'*(++/+:&+""*(:&+,"4+:*20"1(+"'(C"&3""/++&+"LMAG(:8"L/1'/:&"B266&3")&+'&3"J"2:,5"/"4'#(+*&'>"

3$'4%5+''%6%51,%0,+/4&.2

NNN8)(++14++,1(%8+2"NNN8+23,1)(++8+2

E-CO støtter vannkraftprosjekter i Afghanistan i samarbeid med Kirkens Nødhjelp. Når vi skal hjelpe er det naturlig å ta utgangs-punkt i det vi kan best: vann og kraft.

Med vår kompetanse og erfaring kan vi dermed hjelpe mange fami-lier i Afghanistan til et bedre liv.

Vann og kraft gir håp i afghanistan

Ren kraft. Ren verdiskaping.

www.e-co.no


EXPECT MOREWWW.NORCLUB.NO

returadresse: kirkens nødhjelp-magasinet

Postboks 7100 st. olavs plass, n-0130 oslo

ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

B-postabonnement

telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], internett: www.kirkensnødhjelp.no

slik bruker vi pengene: slik jobber vi:

Går til formålet

Administrasjon

Anska�else av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvirkning

Går til formålet

Administrasjon

Anskaffelse av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvirkning

Går til formålet 89, 0 %

Administrasjon 7,5 %

Anskaffelse av midler 3,5 %

Langsiktig utvikling 64,9 %

Nødhjelp 24,3 %

Beslutningspåvirkning 10,8 %

vINN Tur TIl BrASIlHar du Norges mest engasjerte venner?

Les mer om konkurransen på:konkurranse.kirkensnodhjelp.no

KONKURRANSE! Laget som rekrutterer flest til å bli med i vårt

kampanjenettverk, vinner en reise til Brasil. i tillegg trekkes et tilfeldig lag. Hver underskrift utgjør et lodd. Jo flere underskrifter,

desto større sjanse for å vinne! De som gir sin underskrift vil 4-5 ganger i året motta

tilbud om å bli med på viktige underskriftskampanjer.

Det ikke er for sent å registrere seg! Vi trekker et tilfeldig lag som får bli med på turen sammen med vinnerne!

trekningen skjer 30. september

Documents

Kirkens Nødhjelp-magasinet 4-12