KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN...Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Handal, G. & Lauvås (1993)

Ressurslærersamling september 2014

KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN

Professor Unni Vere Midthassel og førstelektor Grete Dalhaug Berg

Læringsutbytte

Ressurslærersamling september 2014 2

KunnskapForståelse for klasseledelse som en integrert kompetanse og utfordringer knyttet til omsetting av teori til praksis. Bevissthet om hvordan klasseleder kan bruke vurdering for læring i utøvelse god klasseledelse. Kjenne til sentrale faktorer som påvirker veiledningssituasjonen en kommer i som ressurslærer.

FerdigheterKunne analysere en klasseromssituasjon på film ved hjelp av teoretiske begrep. Føle seg trygg på en læringstøttende dialog med lærere om deres klasseledelse. Kunne ta i bruk materiellet som ligger på nettet slik at det kan være støttende i arbeidet.

Generell kompetanseHa en helhetlig forståelse av sin rolle og en trygghet på hvordan en som ressurslærere kan bidra til kollegers læring på en måte som gjør at de kan utvikle sin utøvelse i klasseledelse. Ha kjennskap til hvilke muligheter og utfordringer som ligger i klasseledelse som tematikk og bevissthet om egen kompetanse som veileder.

Klasseledelsesbordet

En integrert kompetanse

Relasjoner

Læringskultur og læringsfellesskap

Struktur, rutiner regler

Tydelig forventningerog motivering

jfr grunnlagsdokumentet omklasseledelseRessurslærersamling september 2014 3

De fire beina er navn på kapitlene i bakgrunnsdokumentet.Bordplaten binder dem sammen. Et fullverdig bord trenger alle fire beina og platen.Ledelse av læringsarbeid er en viktig del av klasseledelse og kommer til uttrykk gjennom alle fire beina og vises gjennom handling, der enForstår og handler ut fra et slikt «mindset» knyttet til klasseledelse.

Ressurser som finnes på www.udir/utvikling/ungdomstrinnet

Filmsnutter med fagkommentarer

Refleksjonsoppgaver

Skjema for bruk:

- vurdering av egen praksis

- observasjonsskjema

- Skjema for utvikling av egen praksis+ eks

- skjema for logg om egen praksis


http://www.udir/utvikling/ungdomstrinnet

5

En systemforståelse av klasserommetog klasseleders oppgaver

organisering

innhold

elever

undervisningsform


Tre nødvendige lærerkompetanser:- Relasjonskompetanse- Didaktisk kompetanse- Regelledelseskompetanse

(Dansk Clearinghouse 2008)

I tråd med systemteori,er det relasjonsbånd mellomalle elementene i modellen. Depåvirker hverandre og bevisstbruk kan forsterke tiltak

Klasserommet- et økologisk perspektiv

Multidimensjonelt

Simultant

Umiddelbart

Upredikerbart

Offentlig

Historie

(Doyle 2006)


NB: Alt lærer gjør i klasserommet har tilskuere og er dermedoffentlig.Alt som skjer i klasserommet kan være viktig i utvikling avklassens historie. Noen hendelser blir særlig viktige.

7

Positive og støttende til hver enkelt – i praksis


En profesjonell relasjon er kjennetegnet av passe nærhetog en avstand som gjør at en kan se og vurdere sin egen rolle irelasjonen. Elever er forskjellige og noen elever der det lettere å ha en god relasjon til. Men elever som er i en sårbar situasjon forå falle utenfor, er de som i størst grad trenger en lærer som ser dem, bryr seg og støtter dem emosjonelt og faglig.

8

Klassen – et sosialt system


Lærer forholder seg ikke bare tilEnkeltelever, men også til elevkollektivet.

Lærer kan påvirke forholdet mellom elevene ved sin væremåte ogkommunikasjon med elever. Lærer kan gi elever status gjennom hvordanhan snakker om, viser interesse for og tildeler oppgaver til elever. Gjennomtenkt sammensetning av grupper kan gi elever nye erfaringer med sineklassekamerater og ha betydning for hvordan de ser på hverandre

Ressurslærer og klasseledelsestemaet

Klasseledelse:- Kjernen i lærerarbeidet- Krever legitimitet og tillit fra elever og foreldre- Er tett knyttet til lærers profesjonelle selvfølelse

Ressurslærers rolleutøvelse er avhengig av:- Å komme i posisjon for veiledning

- Ha legitimitet og tillit hos lærer


Klasseledelse er et særlig viktig ogvanskelig område å veilede på

Som veileder må ressurslærer være ydmyk, åpen og i posisjon til å kunne utfordre

En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev

Hvorfor: For å utvikle tillit slik at lærer kommer i posisjon til å kunne påvirke.

Hvordan: skape og benytte anledninger til å: vise interesse, være oppmerksom, gi emosjonell støtte, gi faglig støtte, gi ros og ris på en konstruktiv måte

samarbeide med foresatte.


Et balansert forholdAutoritativ ledelse

Mye varme

Mye kontroll

Lite varme

Lite kontroll

Autoritativ

Baumrind 1991, Hughes et al 2002,Ertesvåg, 2011

Mye dominans

Mye underkastelse

Mye samarbeidMye opposisjon

Lærer/elev relasjon

Marzano, 2003


Å bli bevisst sin atferd overfor enkeltelever og gruppen

Noen nyttige spørsmål å stille for lærer:

Hvem får ordet i klasserommet?

Hvordan tilbakemelder jeg på arbeid og atferd til ulike elever?

Er det noen jeg prater mye eller lite med?

Hvordan ville ulike elever beskrive sin relasjon til meg som lærer?

Å bli bevisst sin atferd gjøres best i samarbeid med en kollega


Hvordan kan du som ressurslærer være en hjelp til en slik bevisstgjøring?


http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Klasseledelse/Laringskultur/Video---Laringskultur/

http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Klasseledelse/Laringskultur/Video---Laringskultur/

Klasseledelsesbordet

En integrert kompetanse

Relasjoner


Struktur, rutiner regler

Tydelig forventningerog motivering

jfr grunnlagsdokumentet omklasseledelseRessurslærersamling september 2014 14


* Prestasjonsorientert eller mestringsorientert klima i klassen?

* Tilbakemelding – fremovermelding og utvikling av læringskultur


* Variert undervisning og organisering for inkluderende læringsfellesskap

Forskning viser at mestringsorientert klima fremmerlæring og motivasjon

Lærer kan kommunisere mye om hvor store forventninger han har til eleven,anerkjennelse og respekt gjennom hvordan tilbakemeldinger på arbeid og atferd gis.Dermed er dette også med på å bygge relasjoner mellom elev og lærer.

Også gjennom organisering kommuniseres omsorg og tydelig ledelse

Å skape kollektiv forståelse

Elev Elev

Lærer

Vi lærer sammen

Aktiviteter

Foreldre


Lærers relasjon til elevene +Valgte aktiviteter og ledelse av dissekan peke mot verdier lærer ønskerskal prege klassen. Ved gjenntakelse ogverbal understrekelse av verdien kan dettefeste seg.Foreldre som støtter lærer

I å utvikle ønskede verdierer en god hjelp. Foreldremøter og foreldresamtaler er godeanledninger

Drøftingsoppgave rundt bordet:

Hva er en ønsket verdi i klassen og hvordan kan lærer jobbe systematisk for å skape en ønsket kollektiv verdi i klassen?


Klasseledelsesutfordringer som er spesielle for ungdomstrinnet

Utdanningsspeilet 2014 presenterer følgende utfordringer i læringsmiljøet:

Utdanningsspeilet 2014

Mindre trivselMindre motiverteMindre støtte hjemmefraOpplever i mindre grad undervisningen som relevant og nyttigAndel elever som opplever krenkende atferd og mobbing, øker i 9. og 10. trinn


Et inkluderende læringsmiljø for alle?


Elever som er deprimert eller er i en sårbar familiesituasjon opplever mindre lærerstøtte enn andre elever

( Bru m.fl. 1998; Drugli 2011; Murberg & Bru 2009; Veland 2011)

Elever med en sårbar familiesituasjon opplever i mindre grad å være sosialt inkludert av sine medelelever.

(Veland 2011)

Relasjonsutfordringer på ungdomstrinnet

Elever i en Sårbar situasjonElever som utfordrer

Foreldresamarbeid

MOBBING


En tydelig leder med legitimitet

Å skape tillit gjennom handling

Elev Elev

K

F RManifistertehandlinger

Med utgangspunkt i«den sosiale gaffelen»Roland 1995


Ressurslærer viser vei, hvordan?

Referanser


Baumrind, D. (1991). The influence of parenting style on adolescent competence and substance use. The Journal of Early Adolescence, 11(56). doi: DOI: 10.1177/0272431691111004

Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. In U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Eds.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Bru, E, Boyesen, M, Munthe, E, & Roland, E. (1998). Perceived social support at school and emotional and musculosketal complaints among Norwegian 8th grade students. Scandinavian Journal of Educational Research, 42(4), 339-356.

Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. In C.M Evertson & C.S Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management (pp. 97-126). USA: Lawrence Erlbaum Associates.

Drugli, M. B. (2011). Kvalitet på lærer-elev-relasjonen i norsk grunnskole. Spesialpedagogikk, 4, 26-33. Ertesvåg, S.K. (2010). Measuring authoritative teaching. Teaching and Teacher Education. doi: 10.1016/j.tate.2010.07.002Hughes, J. N, Luo, W, Kwok, O, & Loyd, L. (2008). Teacher-student support, effortful engagement and achievment: a 3-year longitudinal study. Journal

of Educational Psychology, 100(1), 1-14. Marzano, R.J. (2003). Classroom management that works - research based strategies for every teacher. Neww Jersey: Pearson Education Inc.Murberg, T. & Bru, E. (2004). School related stress and psychosomatic symptoms among Norwegian adolescents. Psychology International, 25, 317-332.Roland, E. (1995). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag.Stornes, T., Bru, E. & Idsøe, T. (2008). Classroom social structure and motivational climates: On the influence of teacher involvement, teachers’

autonmy support and regulation in relation to motivational climates in school classrooms. Scandinavian Journal of EducationalResearch, 52(3), 315-329.

Stornes, T., Bru, E. & Idsøe, T. (2011). Perceived motivational climates and self-reported emotional and behavioural problems among Norwegian Secondary school students. School Psychology International, 3(4), 425-438.

Vaaland, G.S, & Roland, E. (2013). Pupil aggressiveness and perceptual orientation towards weakness in a teacher who is new to the class. Teaching and Teacher Education, 29, 177-187.

Veland, J. (2011). Klarer skolen å inkludere de sosialt sårbare elevene? I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker - barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Tips til videre lesing


Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Handal, G. & Lauvås (1993). På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. (7.opplag) Oslo: Cappelens forlag

Jensen, P, & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk

Kleven, T.A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer – sjansespillog samspill. Trondheim: Tapir Akademisk forlag.

Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkresteori. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi - hva kan skolen gjøre? (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget.

Roland, E. (2011). Myndig klasseledelse og sårbare elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Stray, T, & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I M Bunting (Red.), Tilpasset opplæring - i forskning og praksis (pp. 56-76). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Stålsett, U. (2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget.

Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord (3 ed.). Bergen: Fagbokforlaget.

Vaaland, G.S. (2011). God start - utvikling av klassen som sosialt system. I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget.

Mellomarbeid - Oppgaver til neste samlinggjelder de som har klasseledelse som tema1

1. Din rolle som veilederBasert på arbeidet du gjør som ressurslærer fram til neste samling:

- Trekk frem en positiv erfaring du vil dele med en kollega

- Trekk frem en utfordring du har møtt som du vil dele med en kollega

- Klasseledelse og vurdering for læringVelg ut filmen «tilbakemeldinger som fremmer læring» fra udir.no/vfl. (velg ungdomstrinnsfilmen). På hvilken måte kan du bruke denne i ditt arbeid som ressurslærer?

På neste samling: vær forberedt på dele med en kollega hva du tenker om dette, og evterfaring med bruk av filmen. Vær også forberedt på å diskutere med en kollega hvordan slike

tilbakemeldinger har relevans for klasseledelse.



www.laringsmiljosenteret.no

www.facebook.com/laringsmiljosenteret

http://www.laringsmiljosenteret.no/

http://www.facebook.com/laringsmiljosenteret

Documents

KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN...Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Handal, G. & Lauvås (1993)