ØKONOMIPLAN 2014-2017 SATSINGSOMRÅDER OG ÅRLIGE MÅL 2014€¦ · Økonomiplan 2014-2017 –Øvre Eiker kommune side 7av 56 kommunestrukturen. Det blir utfordrende å holde trykket

ØKONOMIPLAN 2014

SATSINGSOMRÅDER OG ÅRLIGE

KONOMIPLAN 2014-2017

ATSINGSOMRÅDER OG ÅRLIGE MÅL 2014

Rådmannens forslag

2017

ATSINGSOMRÅDER OG ÅRLIGE

Økonomiplan 2014-2017 – Øvre Eiker kommuneside 2 av 56

Dokumentet inneholder følgende deler:

Del 1:Økonomiplan 2014-2017Satsingsområder og årlige mål 2014

Del 2:Gebyrer og betalingssatser for Øvre Eiker kommune 2014

Del 3:Faktaark Øvre Eiker kommune


INNHOLD

1. INNLEDNING.................................................................................................................................42. SATSINGSOMRÅDER 2014-2017...........................................................................................6

2.1 Regional drivkraft ........................................................................................................... 62.2 By- og stedsutvikling....................................................................................................... 72.4 Levekår og livskraft ...................................................................................................... 112.5 Miljø, klima og energi ................................................................................................... 122.6 Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling ................................................ 132.7 Omdømme og attraktivitet .......................................................................................... 13

3. ØKONOMI SAMLET.................................................................................................................. 153.1 Innledning....................................................................................................................... 153.2 Driftsbudsjettet 2014 ................................................................................................... 153.3 Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden 2014-2017 ............................................ 283.4 Investeringsbudsjettet 2014 - 2017 .......................................................................... 31

4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2014........................................................... 364.1 Rådmann, politisk og fellesområdet.......................................................................... 364.2 Service og fellestjenester ............................................................................................. 374.3 Plan, ressurs og næring ................................................................................................ 384.4 Bygning ............................................................................................................................ 404.5 Vei og park ...................................................................................................................... 414.6 Vann og avløp ................................................................................................................. 434.7 Skole ................................................................................................................................. 444.8 Barnehage ....................................................................................................................... 474.9 Kultur ............................................................................................................................... 484.10 Helse og omsorg ......................................................................................................... 51


1. INNLEDNING

Rådmannen legger frem et saldert forslag til budsjett for 2014 og har som utgangspunkt vedtatt budsjett 2013 med endringer vedtatt i 2 tertial 2013. Det ligger klare forutsetninger om gjennomføring av vesentlige tiltak for kostnadsreduksjoner, til grunn for det salderte budsjettforslaget. Det store økonomiske merforbruket som den nye Helse- og omsorgsseksjonen har tatt tak i og arbeidet med i 2013, gjenspeiles også i rådmannens forslag til tiltak i 2014. Det tar noe tid fra tiltak blir utarbeidet og vedtatt frem til full effekt og budsjettbalanse er oppnådd.

Effektene av utfordringer knyttet til reduksjon av MVA- kompensasjon i driftsbudsjettet, økte renter og avdrag som følge av tunge investeringer og økte pensjonskostnader reduserer fortsatt handlingsrommet.

Det er de sju satsingsområdene i vedtatt kommuneplan 2010-2022 som er utgangspunktet for fokus og prioriteringer av innsats i budsjett for 2014. Under disse er det utarbeidet mål for 2014 som beskrives i kapittel 2 og tiltakene for å nå målene er konkretisert hos hver enkelt seksjon i kapittel 4.

Regional planstrategi som er vedtatt legger premissene for arbeidet med rullering av kommuneplan i 2014. Det vil være høyt fokus på arbeid med byplan for Hokksund og sentrumsplan for Vestfossen.

Det er høy aktivitet i næringsplanarbeidet og det arbeides målrettet innenfor de prioriterte innsatsområdene. Store deler av organisasjonen er involvert på et eller flere innsatsområder.Arbeidet genererer mye ny kunnskap og mange spennende prosesser pågår. Innsatsen vil opprettholdes i 2014.

I det regionale perspektivet er det samarbeidet i Buskerudbyen som krever mest engasjement og innsats. Arbeidet med å utforme et felles grunnlag for forhandlinger med Staten om en helhetlig transportpakke for kommunene i Buskerudbyen (Buskerudbypakke 2) er en viktig og kompleks oppgave. Dette er et trinn i en bred og omfattende prosess hvor hovedmålet er å utvikle en bære- og konkurransedyktig byregion av betydelig nasjonal interesse.

Samhandlingsreformen krever endringer for å kunne tilfredsstille kravene til morgendagens helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen skal få de ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Dette krever at kommunen først og fremst sørger for god samhandling internt. Sammenslåing av helse- og omsorg til en seksjon har satt fart på dette arbeidet og muliggjør en effektiv og strukturert gjennomføringsprosess.

Prosjektering og utbygging av sykehjemmet på Eikertun vil kreve stort engasjement og innsats i deler av organisasjonen.

Innenfor skole og barnehageområde er det besluttet en ny visjon «Kunnskap gir muligheter!» og det legges frem forslag til nye hovedmål for grunnskolen.


Ny strategi for økt læringsutbytte vil bli implementert. Denne strategien som angir innsatsområder og retning stiller forventninger til skoleeier, skoleledelse og lærere. Det vil være høyt fokus på gjennomføring og måloppnåelse.

Arbeidet med skolebehovsplanen har gitt et godt grunnlag for langsiktig og helhetlig tenking rundt skolebehov fremover. Arbeidet vil avsluttes tidlig i 2014 og være retningsgivende for investeringsplanlegging av skolebygg i årene som kommer.

Øvre Eiker ønsker å fremstå som en attraktiv og moderne kommune. Det er viktig med et aktivt informasjonsarbeid som synliggjør våre tjenester og tilrettelegger for en effektiv og god samhandling med våre innbyggere. Utvikling av ny hjemmeside for Øvre Eiker kommune i 2014 er et viktig element i dette, for å møte innbyggernes forventninger til en serviceorientert og effektiv kommune. Et utviklet og tilrettelagt intranett bidrar også til at våre medarbeidere er bedre rustet til denne samhandlingen.

Kommunen som arbeidsgiver ønsker å tilrettelegge for helsefremmende arbeidsplasser. Det er fortsatt et høyt nærværsfokus i Øvre Eiker kommune. Den ambisiøse målsettingen om 94% nærvær arbeides det aktiv mot å nå.

Innenfor folkehelsearbeidet skal folkehelseplanen fullføres og vedtatt handlingsprogramiverksettes.Videreutvikling av samarbeidet med lag, foreninger og ildsjeler om frivillig innsats i kommunen vil bli prioritert gjennom arbeid i prosjektet «Sammen mot 2022»

Investeringsaktiviteten i 2014-2017 er høy og skyldes i hovedsak utbygging av Eikertun og infrastruktur innenfor vann- og avløp. Investeringsaktiviteten medfører en raskt økende rente- og avdragskostnad som belaster driftsbudsjettet fremover betydelig. Rådmannen ser det derfor nødvendig å legge frem forslag til en metode for å sette et øvre tak på investeringsnivå fremover, som kan balansere bedre forholdet mellom driftsmidler til tjenester for innbyggerne og midler til å dekke renter og avdrag. Befolkningsvekst i Øvre Eiker er et positivt element som bidrar til samfunnsutvikling og økonomisk vekst. Dette medfører imidlertid et vedvarende investeringsbehov i ny infrastruktur, som må planlegges og styres i et overordnet langsiktig perspektiv.

Hokksund, 1. november 2013

Øyvind HvidstenRådmann


2. SATSINGSOMRÅDER 2014-2017

Kommuneplan for Øvre Eiker 2010 – 2022 ble egengodkjent i kommunestyret i februar 2011. Plan- og bygningsloven angir at kommuneplanen skal omfatte en langsiktig del med mål for utviklingen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. I tillegg skal den inneholde en kortsiktig del som omfatter samordnet handlingsprogram for tjenestene de nærmeste årene.

Dette dokumentet, som utgjør den kortsiktige delen av kommuneplanen, består av handlingsprogram med satsingsområder 2014 – 2017, årlige mål for 2014 og økonomiplan for 4-årsperioden. Under hvert av de sju satsingsområdene foreslås årlige mål som skal vedtas av kommunestyret. På denne måten tydeliggjøres det hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp i den årlige budsjettbehandlingen.

Kommuneorganisasjonen skal ha felles fokus på kommuneplanens satsingsområder. Tiltak og prosjekter som skal bidra til at de politisk vedtatte målene blir nådd, er konkretisert i kapittel 4.

Det er stort behov for omstilling i tjenestene for å holde balanse i budsjettet. Forslagene til mål for de enkelte satsingsområdene er tilpasset den krevende økonomiske situasjonen.

Kommunestyret vedtok høsten 2012 Planstrategi for Øvre Eiker kommune 2012 – 2015. Her har kommunestyret angitt behovene for planlegging og dermed hvilke områder av kommuneplanen som skal gjennomgås på nytt når kommuneplanens skal rulleres i 2014. Planstrategien er søkt ivaretatt i rådmannens forslag til handlingsprogram.

Kommunestyret har vedtatt næringsplan og handlingsprogram for næringsutvikling med tydelige og ambisiøse mål. Oppfølging av planen krever betydelig innsats.

Vedtak om mål i dette dokumentet overstyrer fremdrift i tidligere vedtatte planer.

2.1 Regional drivkraft

Øvre Eiker kommune framstår som en pådriver for regionalt samarbeid.

Kravene til kompetanse, kvalitet i tjenester og store omstillingsbehov i forhold til økonomi og teknologisk utvikling, gjør at interkommunalt og regionalt samarbeid får stadig økende betydning. Øvre Eiker kommune deltar i mange viktige regionale utviklingsprosesser, samarbeidsprosjekter og konkret tjenestesamarbeid. Rådmannen ser det regionale samarbeidet som en høyt prioritert oppgave for Øvre Eiker kommunes arbeid med samfunnsutvikling og tjenester, ikke minst i lys av de økonomiske utsiktene. Dette arbeidet krever utvikling av kompetanse og arbeidsformer i organisasjonen.

Det ligger an til at regjeringen vil varsle en forvaltningsreform med endringer av


kommunestrukturen. Det blir utfordrende å holde trykket oppe på å utvikle ønsket regionalt og interkommunalt samarbeid, samtidig som kommunestrukturen er til vurdering.

Det formaliserte regionale samarbeidet i Samarbeidsrådet for Osloregionen og Vestregionen vektlegger langsiktig areal- og transportplanlegging, og bygger på den måten opp under det konkrete samarbeidet om areal, transport og miljø i Buskerudbysamarbeidet. I Vestregionen legges det viktige rammer for kommunenes arbeid med regional utvikling. Dette samarbeidet gir også rammer for kommunesamarbeidet om samhandlingsreformen, folkehelsearbeid, miljø og kultur.

Regionalt og internasjonalt samarbeid er satsingsområdet også innenfor kultursektor. Øvre Eiker er den eneste kommune i Norge som er medlem av det europeiske nettverket Ring of European Cities of Iron Works. Nettverket består av 20 europeiske kommuner, og for Øvre Eiker er smijernkunst, Hassel jernverks historie og kulturpolitikk sentrale elementer i samarbeidet. Generalforsamlingen for nettverket i 2014 arrangeres i Øvre Eiker, og i september forventes det besøk fra over 50 representanter fra medlemskommunene i Europa. Dette vil gi muligheter for utveksling av erfaringer mellom medlemskommunene og positive ringvirkninger for både Øvre Eiker og regionen.

Samarbeidet i Buskerudbyen gis høyeste prioritet også i 2014. Arbeidet med Buskerudbypakke 2 og forberedelse til andre generasjons areal- og transportplan vil kreve betydelige ressurser og innsats i årene framover.

Mål for 2014:1. Øvre Eiker kommune bidrar til en framtidsretta og helhetlig transportpakke for

Buskerudbyen.Ansvar: PRN, STI

2. Strategi for regionalt og interkommunalt samarbeid er vedtatt og iverksettes. Ansvar: Rådmannen/PRN

3. Generalforsamlingen i Ring og European CITES og Iron Works gjennomføres slik at det gir et løft for Skotselv, Øvre Eiker kommune og regionen.Ansvar: Kultur, PRN

2.2 By- og stedsutvikling

Øvre Eiker kommune utnytter vekstpotensialet i knutepunktene gjennom aktiv planlegging for bolig, næring, tjenester og gode møteplasser.

Øvre Eiker kommune har i de siste årene hatt en vekst i befolkningen på ca. 2 %, noe som er høyere enn kommuneplanens anslag. Flere innbyggere gir nye muligheter i samfunnsutviklingen, men gir samtidig nye utfordringer for tjenestene. Veksten vil bli lavere i 2013, trolig fordi det er forsinkelser i flere større prosjekter. I 2014 vil det være aktivitet på langt flere utbyggingsområder


Samarbeidet i Buskerudbyen skal følge opp felles areal- og transportplan og legge grunnlaget for framtidige transportløsninger. Potensialet for utvikling i knutepunktene langs jernbanen vil ha høyeste prioritet i planarbeidet. Det er en stor utfordring at areal- og sporbehov ikke er avklart.

Kommuneplanen skal rulleres i 2014 i henhold til vedtatt planstrategi. Revidert ROS analyse og registrering av automatisk fredede kulturminner vil være viktige grunnlag for rulleringen.

Arbeidet i byen og tettstedene:HokksundByplanarbeidet skal konkluderes i 2014. Det blir prioritert å legge til rette for å kunne realisere gode prosjekter for bolig og næring i sentrum, parallelt med arbeidet med byplanen. Tilrettelegging for handel og arbeidsplasser i Hokksund er sentral del av arbeidet med oppfølging av Næringsplanen. Det skal gjennomføres prosjekter med gang- og sykkelveier og trafikksikkerhet i samarbeid med Buskerudbyen.I plansammenheng er Røren en del av Hokksund. Hovedsaken for Røren blir også i 2014 forberedelser til bygging av fortau langs fv 62, der fylkeskommunen planlegger bygging i 2015 -16. Reguleringsplanen omfatter også butikken og skoleområdet, med sikte på å gi rom for utvikling av butikken, trafikksikkerhet og kvalitet i uteområdene ved skolen. Det kan på nytt bli aktuelt å vurdere et samarbeidsprosjekt for området ved Hoenselva når Øvre Eiker Energi skal vurdere tiltak med demningen.

VestfossenArbeidet med sentrumsplan for Vestfossen skal prioriteres i 2014. Gjennomføringen av veiprosjektet i Jutebrua og bygging av gang- og sykkelvei mot Torespæren vil bidra vesentlig til framtidig utvikling. Oppgradering av Parken vil være det prioriterte kommunale prosjektet i 2014. Det arbeides for avklaring av mulighetene for konsesjon for bakkekabel over Loejordet.

SkotselvBygging av ny SFO og Kultursal skal gjennomføres i 2014. Med disse prosjektene er det formelle stedsutviklingsprosjektet i Skotselv fullført. Forberedelse og gjennomføring av Generalforsamlingen i “Ring of Iron Cities” blir hovedtiltaket i 2014. Det legges opp til en videreføring av samarbeidet med Grendeutvalget om tiltak for å hente ut effekter av de store investeringene som er gjort i Skotselv de siste årene.

FiskumFiskum har nå hovedprioritet for stedsutviklingsarbeidet i kommunen. Det er et stort lokalt engasjement i arbeidet. Bygging av nedføringsvei og gjennomføring av etterbrukstiltak langsavlastet vei skal etter planen gjennomføres i 2016 – 17. Rådmannen ser det som den høyest prioriterte oppgaven å arbeide for å sluttføre prosjektet med Knutepunkt Darbu. Det er gjennomført viktige prosjekter med opprusting av stasjonen, bygging av pendlerparkering og bussoppstilling m.v. Kommunestyret har gitt utredningsoppdrag om å utrede bygging av undergang for bedre å knytte vestsiden av jernbanen til stasjonen og skolen. Rådmannen ønsker å utrede mulighetene for å bygge undergangen som et trepartssamarbeid mellom Jernbaneverket, Buskerudbyen og kommunen. Mulig samkjøring med bygging av undergang for nedføringsveien gjør det ønskelig å bygge undergangen i 2017. Grendeutvalget har gjort


en stor jobb med å planlegge for en mulig ny flerbrukshall ved skolen. Rådmannen vurderer det slik at det ikke er rom for å bygge en slik hall på Darbu de nærmeste årene. Det er likevel viktig at det er planlagt og hensyntatt med arealer at en slik hall kan prioriteres på et seinere tidspunkt etter 2020, når andre prioriterte prosjekter på Fiskum er gjennomført og vi har nærmere kunnskap om utsiktene til boligbygging i denne delen av kommunen. Bruk av bevilgningen til stedsutvikling vil bli prioritert etter forslag fra og dialog med Grendeutvalget.

OrmåsenDet er stort behov for å klargjøre nytt boligområde i Ormåsen. Det vil derfor bli gitt aller høyeste prioritet til planlegging og regulering av feltet B 6 og aktivitetsområdet på myra ved skolen. Nødvendig drenering av myra søkes løst i sammenheng med utbyggingen. Utbygging av SFO og skolen er prioritert i skolebehovsplanen. Rådmannen mener at øvrige ønsker og planer i Ormåsen vil måtte tilpasses disse hovedprioriteringene. Rådmannen viser videre til rulleringen av trafikksikkerhetsplanen som skal behandles i kommunestyret våren 2014. Planlagt bygging av fortau langs Ormåsen, vurderes i lys av prioriteringer i denne planen. Grendeutvalget har et stort engasjement i nærmiljøsaker. Prosjektet som planlegges om Oppvekstsenterets rolle i stedsutvikling vil bli en viktig arena for dette nærmiljøarbeidet.

Mål for 2014:1. Kommuneplanen, med en oppdatert ROS analyse, er rullert i 2014.

Ansvar: PRN, alle seksjoner

2. Det foreligger sentrumsplaner for Hokksund og Vestfossen. Ansvar: PRN, STI, Kultur

3. Det er utarbeidet en strategi som gir bærekraftige rammer for investeringer i bygninger og infrastruktur.Ansvar: Økonomi, Bygning, STI

4. Strategi for bygningsforvaltningen gjennomføres.Ansvar: Bygning, alle seksjoner.

2.3 Barn og unge

Barn og unge har gode og trygge nærmiljøer med arenaer for gode opplevelser, læring, mestring, kulturelt mangfold og meningsfull aktivitet.

Øvre Eiker har høye ambisjoner for elevene sine. Grunnskolen er nå samlet under den ferske visjonen “Kunnskap gir muligheter!”. Denne peker på betydningen av at god skolegang for alle elever som er nødvendig for at de skal ha reelle valg senere i livet. Elevenes faglige læring og personlige vekst, herunder det å anvende ervervet kunnskap, er utgangspunktet for skoletenkningen. Innsatsområdene i skolen er kunnskapsbaserte og langsiktige, og stiller krav til skolesystemet både på skoleeier-, skole- og lærernivå. Skolene i Øvre Eiker er lærende organisasjoner og skal bestå av profesjonelle praksisfellesskap der elevens læring og mestring har den sentrale plassen i alle diskusjoner. For å nå måla innenfor skole er det avgjørende at alle elever blir møtt og verdsatt som den de faktisk er, og stimuleres til å


tilegne seg kunnskap ut i fra sitt nivå. Forelde/foresatte anses som en stor ressurs, og samarbeidet baseres på viktigheten av en gjensidig positiv samhandling ut i fra en forståelse om at skole og utdanning er avgjørende for å leve gode liv som borgere. Målingene viser at skolene samlet sett scorer noe under nasjonalt snitt, men det forventes at det grundige og målrettede arbeidet som gjøres, gir resultater på litt sikt.

Øvre Eiker kommune er opptatt av god sammenheng gjennom opplæringsløpet fra 0-16 år. Dette innebærer blant annet gode rutiner for overganger mellom barnehage-barneskole, barneskole-ungdomsskole og ungdomsskole-videregående skole. Innholdsmessig betyr det at barnehagenes hovedoppgaver er å ta ansvaret for at hvert enkelt barn blir behandlet som et unikt individ, samt legge til rette for opplevelser som gir trygghet, mestring og læring. Barnehagene i Øvre Eiker arbeider også kunnskapsbasert der hovedgrepet nå er deltakelse i et prosjekt i regi av Læringsmiljøsenteret (statlig), som setter refleksjon over pedagogisk praksis og barnas hverdag i system. Pedagogisk-psykologisk tjeneste er en viktig ressurs iarbeidet med organisasjons-, system- og kompetanseutvikling innenfor skole- og barnehage, i tillegg til arbeidet med enkeltbarn.

Oppveksttiden skal være preget av et kulturelt overskudd hvor barn og unge kan finne sin plass og sine uttrykk blant de ulike kulturaktiviteter. I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov. Det er viktig å markere denne storbegivenheten gjennom ulike kulturelle aktiviteter der barn og unge står i fokus.

I vår kommune, på lik linje med resten av landet, er det mange barn og unge med minoritetsbakgrunn. Disse bærer med seg kunnskap og verdier som er viktig for det norske samfunnet. Sammen med kunnskapen og verdiene til etnisk norske barn og unge, utgjør dette en ny kompetanse som er viktig for morgendagens samfunn. Kunst, kultur og idrett er virkemidler for inkludering, toleranse, mestring og kunnskapsdeling. Derfor må alle barn og unge, uansett etnisk bakgrunn, ivaretas i kulturtilbudene. For å sikre dette må det satses på en helhetlig profilering av kulturtilbudet, åpne og inkluderende møteplasser der alle gis mulighet til deltakelse.

Mål for 2014:

1. Alle barn og unge har opplevelser som gir trygghet, mestring og læring.Ansvar: Helse og omsorg, Kultur, Skole og barnehage, PRN/Aktiv Eiker

2. Elevenes faglige og sosiale læringsresultater har en positiv utvikling. Ansvar: Skole og barnehage

3. Barn og unge, uavhengig av etnisk bakgrunn, opplever at de bor i en åpen kommune som ivaretar lokale og nasjonale kulturtradisjoner samtidig som den er en viktig del av verdenssamfunnet. Ansvar: Kultur, Skole og barnehage, Helse og omsorg


2.4 Levekår og livskraft

Øvre Eiker kommune har gode nærmiljøer, gode levekår og innbyggere med ressurser og livskraft.

Den enkelte innbygger i Øvre Eiker er den viktigste ressurs for å skape gode nærmiljø, gode levevilkår og livskraft gjennom å ta aktivt ansvar for sitt eget liv, egen helse, gi omsorg, delta i lokalt fellesskap og skape gode kulturtilbud og opplevelser. Det er viktig å fokusere på de positive faktorer som har innvirkning på helse og drive helsefremmende arbeid gjennom bevisstgjøring og kunnskap. Dette ligger til grunn for kommunens tilnærming til folkehelsearbeidet. At vi trives og opplever at vi har god livskvalitet er viktig for opplevelsen av egen helse. Utjevning av sosiale ulikheter er et av de viktigste bidrag til å bedre folkehelsen også i vår kommune.

Det er et aktivt lag- og foreningsliv i kommunen og mange ildsjeler gjør en stor frivillig innsats. Dette bør utvikles videre, da det høyst sannsynlig er mulig å aktivisere enda større ressurser fra disse miljøene, så sant det legges til rette for det.

En stor utfordring er den store veksten av eldre fra 2025, økning av antall personer med demens og nye oppgaver og ansvar kommunen har fått med ny kommunerolle (Samhandlingsreformen). Som følge av Samhandlingsreformen forventes det at kommunen i større grad kan hjelpe barn, unge og foreldre med oppfølging knyttet til psykisk helse og utfordringer knyttet til foreldrerollen. Gjennom flere år er det satset på kompetanseheving for å møte nye og større utfordringer knyttet til psykisk helse og foreldreveiledning. Prosjektet “Tidlig innsats for å forebygge atferdsvansker i førskolealder” skal bidra til at kommunen kan identifisere barn i risiko så tidlig som mulig, og gi familien et oppfølgingstilbud for å forebygge atferdsvansker og fremme helse.

Satsing på kultur-, idrett- og fysisk aktiviteter er av stor betydning for befolkningen generelt og barn og unge spesielt. Deltakelse i fritidsaktiviteter hvor trivsel, helse, mestring og sosialt samvær er i fokus, gir en indikator på livskraft i samfunnet. Nærmiljø med tilgang på grønne arealer og trygge områder for ulike typer aktiviteter er en forutsetning for lek, fysisk utfoldelse og sosiale arenaer. Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøengasjement, bedre helse og en bærekraftig utvikling.

Mål for 2014:

1. Øvre Eiker kommune skal være i forkant med tjenester, kompetanse og bygningsmasse for å utvikle ny kommunerolle. Ansvar: Omsorg, Helse- og sosial, Bygning

2. Forsterke samhandlingen med frivillig sektor for å utvikle gode, kvalitative tilbud til kommunens innbyggere. Ansvar: Kultur, Omsorg, PRN


3. Arbeidet med folkehelse gjennomføres i henhold til vedtatt plan.Ansvar: PRN, alle

2.5 Miljø, klima og energi

Veksten i utslipp av klimagasser i Øvre Eiker reduseres, og kravene i Eu’svanndirektiv og Vannforskriften skal gjennomføres i henhold til nasjonale frister.

Samarbeidet i Buskerudbyen, har som overordnet mål å stanse veksten i biltrafikken og øke bruk av kollektivtilbudene, sykkel og gange. Dette er et langsiktig arbeid. Øvre Eiker kommune deltar aktivt i arbeidet med oppfølgingen av Felles areal- og transportplan Buskerudbyen 2013-2023 og det oppfølgende handlingsprogrammet (Buskerudbypakke II).

Klimaplanen for Øvre Eiker setter krevende mål for kommunens egen drift. Arbeidet med fornybar energi og reduksjon i energiforbruk i kommunale bygg vil derfor ha høy prioritet også i 2014. Kommunens energi- og klimaplan skal hensynstas i alle beslutninger i planlegging og drift.

Kravene i EUs vanndirektiv skal gjennomføres innen 2021. Arbeidet er organisert som et regionalt samarbeid der Øvre Eiker kommune deltar aktivt. Etter at det i 2012 ble utviklet kunnskapsgrunnlag for vassdragene, (fullkarakterisering, vesentlige vannforvaltningsspørsmål), utarbeides det i 2014 forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogram for å følge fremdriftsplan for gjennomføring av vanndirektivet.

Mål for 2014:1. Øvre Eiker kommune gjennomfører utbygging av gang-sykkelveier og legger til

rette for kollektiv transport i samsvar med areal og transportplanen og forberedelser for Buskerudbypakke II. Ansvar: PRN, STI, Bygning, Skole- og barnehage.

2. Fortsette arbeidet med omlegging av energibruk i kommunale bygg for å redusere utslipp av klimagasser og energiforbruk.Ansvar: Bygning

3. Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassdragene skal i det vesentligste være gjennomført og klargjort for høring i 2014. Ansvar: PRN, STI


2.6 Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling

Øvre Eiker kommune har en aktiv rolle i utviklingen av næringsliv og sysselsetting.

Kommunestyret vedtok i 2011 en fireårig strategisk næringsplan, for å styrke kommunens omdømme som en næringsvennlig kommune.

Gjennomføringen av næringsplanen krever betydelig oppmerksomhet og oppfølging i alle seksjoner, dersom ambisjonene i planen skal innfris.

Kulturnæringene, landbruksnæringene og handels- og sentrumsnæringene er angitt som prioriterte innsatsområder i den nåværende fasen av arbeidet. Rådmannen vil i tillegg foreslå å gi arbeidet med å utvikle eksisterende og nye næringsarealer høy prioritet i 2014.

Mål for 2014:1. Som et resultat av samarbeidet mellom bedrifter og kunstnere i prosjekt “Forbilde

2015” skal rundkjøringene i Hokksund fremstå som kunstneriske signaturverk som vekker oppmerksomhet langt ut over Øvre Eikers grenser.Ansvar: Kultur, PRN

2. Gjennom prosjekt “Landbruk 2015” er flere nye landbruksbaserte virksomheter knyttet til mat- og opplevelser i etableringsfasen.Ansvar: PRN, Kultur, Bygning

3. Som et resultat av aktivitetene i prosjekt Handel i Hokksund er det inngått og iverksatt en samarbeidsavtale mellom gårdeierne, handelsstanden og Øvre Eiker kommune, som skal fremme felles interesser i byutviklingsspørsmål, øke etterspørselen etter næringslokaler i Hokksund sentrum og tilrettelegge forholdene for handels- og sentrumsnæringene.Ansvar: PRN, Bygning

4. Det er vedtatt og iverksatt strategi for økt aktivitet på eksisterende næringsarealer utenfor Hokksund sentrum, som er forankret i et samarbeid med grunneierne.Ansvar: PRN, Bygning, STI

2.7 Omdømme og attraktivitet

Øvre Eiker framstår som en attraktiv og moderne kommune

Målene formulert under de øvrige satsingsområdene vil påvirke Øvre Eiker kommunes omdømme og attraktivitet. Innenfor dette satsingsområdet er det derfor trukket fram mål som er gjennomgående for hele organisasjonen.


Innad i kommuneorganisasjonen er det fokus på arbeidsgiverpolitisk plattform og “Øvre Eiker kompetansen”. Disse verktøyene vil bli gjennomgått og tilpasset den nye organisasjonen slik at vi framstår som en god kommune i møte med innbyggeren. Partsamarbeidet fungerer som en arbeidsform i organisasjonen. Den har som hovedmål å omsette visjonen til praktisk handling i kommunen.Kommunen, som arbeidsgiver, ønsker å tilrettelegge for helsefremmende arbeidsplasser. Vi er en del av konseptet “Aktiv bedrift” og tilbyr de ansatte mange typer tiltak for å stimulere til ivaretagelse av egen helse.

Kommunen vil alltid være en viktig medspiller når bedrifter skal etablere seg, eller utvikle sin eksisterende bedrift. Samspillet med kommunen vil påvirke for bedriftens valg, og en positiv holdning fra kommunens side i alt samarbeid vil kunne være “tungen på vektskålen”.

Visjonen vår forplikter oss til å ha en god dialog med våre innbyggere. Det er etablert ny hjemmeside med den hensikt å styrke kommunens omdømme gjennom oppdatert, aktuell informasjon og aktiv kommunikasjon. Det etableres brukervennlige verktøy som inviterer til dialog og digitale løsninger som er effektive og hensiktsmessige for innbyggerne og administrasjonen. Et tydelig og enhetlig design implementeres i hele organisasjonen, slik at det tydelig framgår hvilke tilbud kommunen har.

Mål for 2014:

1. I Øvre Eiker kommuneorganisasjon er nærværet høyere enn 94 %.

Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner.

2. Flere innbyggerne føler seg ivaretatt og inspirert til å delta i videreutviklingen av Øvre Eiker kommune.Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner.

3. Ny hjemmeside og digitale tjenester formidler at Øvre Eiker kommune er en attraktiv kommune med gode tjenester, aktive lokalsamfunn og framtidsretta arbeidsplasser.Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner.


3. ØKONOMI SAMLET

3.1 Innledning

Dette kapittelet omhandler den samlede økonomien for 2014 og viser utviklingen i perioden 2014-2017. Både drifts- og investeringsbudsjettene blir omtalt. I tillegg presenteres de investeringsprosjektene rådmann foreslår bevilgning til i 2014 i en egen oversikt.

Kommentarene vedrørende økonomi i den enkelte seksjon er beskrevet sammen med seksjonenes tiltak og økonomi i kapittel 4.

Kommuneorganisasjon ble vedtatt endret i PS 140/12 Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Fra 1.1.2013 ble Helse og sosialseksjonen og omsorgsseksjonen slått sammen til Helse og omsorg. Fra 1.1.2014 slås økonomiseksjonen og støttefunksjoner sammen til den nye seksjonen for Service og fellestjenester. Budsjettdokumentene avspeiler ny struktur.

Det er benyttet noen kostra-indikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger. Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid. De aktuelle valgene som er lagt til grunn er:- Sammenligne Øvre Eiker kommune med seg selv over tid- Gruppe 7* (de kommuner som er mest lik Øvre Eiker, gruppen består av 31 kommuner)- Buskerud- Landet ekskl. Oslo

* Statistisk sentralbyrå (SSB) grupperer kommunene. Øvre Eiker er plassert i gruppe 7 for mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter.

3.2 Driftsbudsjettet 2014

3.2.1 StatsbudsjettetGangen i regjeringens informasjon vedrørende kommuneøkonomien:

- Forslag til statsbudsjett legges frem i begynnelsen av oktober. Budsjettet inneholder en status og nye anslag på inntekter og kostnader for inneværende år i tillegg til budsjett for kommende år.De siste årene med flertallsregjering, har vedtatt statsbudsjett vært tilnærmet eller likt med forslaget til statsbudsjett. I år er situasjonen en helt annen og det er grunn til å anta at vedtatt statsbudsjett får justeringer i forhold til forslaget. Hvorvidt det blir endringer som påvirker kommunesektoren eller ikke vil bare være spekulasjoner. Statsbudsjettet blir vedtatt senest 15. desember og rådmann må derfor legge forslaget til grunn i sine beregninger.

- Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem i mai og beskriver endringer i forutsetninger fra statsbudsjettet for inneværende år

- Sammen med RNB legges kommuneproposisjonen for kommende år frem. Kommuneproposisjonen beskriver vekstanslag og vesentlige endringer i oppgaver og økonomi for neste år

Økonomiplan 2014-2017 – Øvre Eiker kommune

Økonomisk opplegg for kommunesektoren i 2014

Alle tall i milliarder kroner

Anslag skatteinntekter kommunesektoren – skatt formue og inntekt

Deflator 2014

Beregnet kostnadsvekst – demografisk utvikling

Realvekst i kommunenes samlede inntekter

Vekst i frie inntekter

Vekst frie inntekter i %*) Beregnet av det tekniske beregningsutvalg i februar 2013**) Målt fra nivåene i RNB 2013

Deflator for kommunesektoren for 2013 ble i RNB redusert fra 3,25 % til 3 %. Deflator er prisvekst som omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvor løi indeksen. Anslått lønnsvekst er 3,5 %.

Ny beregning av skatte-inntektene for 2013 er forskjellen på beregnet nivå i RNB og anslag på regnskap ved fremleggelse av statsbudsjettet i oktober.I tråd med vanlig praksis måles økningen i frie inntekter fra 2013 nivået for RNB 2013.

Alle tall i millioner kroner

Vekst i frie inntekter

Økte utgifter på grunn av demografi

Økte pensjonskostnader

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Reduksjon ressurskrevende tjenester

Reduksjon refusjonsordning asylsøkere

Utdanning av deltidsbrannpersonell

Fylkesveier

“Rest” frie inntekter

Øvre Eiker kommune

Økonomisk opplegg for kommunesektoren i 2014

Kommune prp 2014

Statsbudsjett 2014

Anslag skatteinntekter kommunesektoren - 131,2 mrd.kr

- 3 %

demografisk 3,3 mrd.kr* 2,8 mrd.kr

Realvekst i kommunenes samlede 6-6,5 mrd.kr 7,7 mrd.kr**

4-4,5 5,2**

1,6 – 1,8 % 1,7 % **Beregnet av det tekniske beregningsutvalg i februar 2013

Deflator for kommunesektoren for 2013 ble i RNB redusert fra 3,25 % til 3 %. Deflator er prisvekst som omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvor løi indeksen. Anslått lønnsvekst er 3,5 %.

på regnskap ved fremleggelse av statsbudsjettet i

I tråd med vanlig praksis måles økningen i frie inntekter fra 2013

Kommunene Fylkes-kommunene

4300 900

Økte utgifter på grunn av demografi 2500 300

1400 350

og skolehelsetjenesten 180

Reduksjon ressurskrevende tjenester 215 -

120

Utdanning av deltidsbrannpersonell 27

500

-142 -250

side 16 av 56

Statsbudsjett

mrd.kr

7,7 mrd.kr**

Deflator for kommunesektoren for 2013 ble i RNB redusert fra 3,25 % til 3 %. Deflator er prisvekst som omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvor lønn teller ca. 2/3

Kommune-sektoren samlet

5200

2800

1750

180

215

120

27

500

-392


Teknisk beregningsutvalg beregnet i februar 2013 at befolkningsveksten i 2014 vil medføre 3,3 mrd.kr i økte utgifter for kommunesektoren. Samtidig er det angitt i statsbudsjettet at kun 2,8 mrd.kr dekkes av økning i frie inntekter. I tillegg viser tabellen ovenfor at veksten i frie inntekter likevel ikke dekker beregnet utgiftsbehov. Spesielt i forhold til økningen i pensjonskostnadene presiseres det at anslaget er grovt.

SkattøreDen kommunale skattøren er endret fra 11,6 % i 2012 og 2013 til 11,4 % i 2014. Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal reduseres fra 45 % til 40 %.

3.2.2 Hovedprioriteringene i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2014

Fylkesmannens informasjonsbrev til kommunene om regjeringens forslag til statsbudsjett ligger vedlagt den politiske saken. Brevet er mer utfyllende og detaljert enn det som er trukket frem og kommentert nedenfor.

Følgende tiltak gjennomføres med endringer i rammetilskuddet:Barnehageområdet er kompensert med:- 244,5 mill.kr for nominell videreføring av maksimalpris på foreldrebetalingen- 241 mill.kr opptrapping mot to barnehageopptak- 169,5 mill.kr for økning av kommunenes minimumsforpliktelse fra 92 til 96 % for

likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 1.8.2013

Skole:- 95,7 mill.kr helårsvirkning for innføring av 1,5 timer valgfag på 9. trinn fra høsten 2013.- 68,3 mill.kr til innføring av 1,5 timer valgfag for 10. trinn fra høsten 2014- 106,2 mill.kr til helårsvirkning av innføring av 1 times kulturskoletilbud i SFO, 1.-4. trinn

fra høsten 2013- -80,2 mill.kr flere elever i statlige og private skoler avlaster rammetilskuddet

Helse og omsorg- 160,2 mill.kr til økt kommunal egenandel ved plassering i statlig barnevernsinstitusjon.

Egenandelen øker til om lag 50.000 kr fra per barn per måned fra 1.1.2014.- 15 mill.kr til sterkere krav med tilsyn av barn i fosterhjem. Lovendring trer i kraft fra

15.7.2014- 2,3 mill.kr Kommunalt ansvar for beskyttet tilsyn med samvær foreldre-barn inntil 16

timer per år- -86 mill.kr uttrekk av rammetilskuddet i forbindelse med frigjorte midler ved utbygging

av tilbud om øyeblikkelig hjelp- -66,4 mill.kr helårsvirkning av endring i vergemålsloven. Overformynderiets oppgaver er

overført til staten v/fylkesmennene per 1.7.2013

Skjønnstilskudd - Skjønnstilskudd er en pott som fylkesmannen disponerer og som tildeles kommunene

etter spesielle vilkår. Av skjønnstilskudd for 2014 har Øvre Eiker kommune fått tildelt 1,5


mill.kr. Dette er likt med 2013. I tillegg får Øvre Eiker kommune et tilskudd på 1,4 mill.kr av Buskeruds 8 mill.kr til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Tilskuddet er 140 000 kr mer enn i 2013. Samlet skjønnstilskudd på 2,9 mill.kr ligger som en del av rammetilskuddet i budsjettet.

Følgende tiltak gjennomføres uten endring i rammetilskuddet:Ressurskrevende tjenester:Ordningen gjelder for personer under 67 år med stort hjelpebehov:- Til og med 2012 ble 80 % av tjenestenes kostnader (netto lønnsutgifter) ut over

innslagspunktet kompensert. Forslag til statsbudsjett innebærer at satsen for refusjon reduseres til 77,5 %.

- Innslagspunktet økes fra 975 000 kr til 1 010 000 kr- Eventuelle andre tilskudd fratrekkes før kompensasjonen beregnes

Refusjonen for 2013 utbetales fra staten i 2014 og er således en del av statsbudsjettet for 2014. Kommunene er imidlertid pålagt å inntektsføre refusjonen for utgifter påløpt i 2013 i 2013. Det medfører en endring i forventet inntekt i 2013 med kort varsel. Endringen vil kunne medføre redusert inntekt i 2013 på 5-600 000 kr.

Enslige mindreårige asylsøkere120 mill.kr Refusjonsordningen for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere foreslås endret. Det foreslås en kommunal medfinansiering på 10 % av kostnadene, beregnet oppad til 16.050 kr per måned.

Rentekompensasjonsordninger:- 1 mrd.kr av investeringsrammen for rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

legges inn i 2014- 500 mill.kr av investeringsrammen for rentekompensasjon for kirkebygg legges inn i

2014

Øremerkede tilskudd- 85 mill.kr tilskudd til kommunalt barnevern. Skal benyttes til nye stillinger og til

kompetanse og samhandlingstiltak. Midler tildeles etter en søknadsprosess.- 96 mill.kr tilskuddsordning mot barnefattigdom med mål om å gi flere fattige barn og

unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen blir regulert i eget rundskriv i løpet av 2014

Investeringstilskudd:- 2 020 mill.kr i tilsagnsramme til ca. 2000 heldøgns plasser. Maksimal anleggskostnad for

beregning av tilskuddet økes fra 2,8 mill.kr til 2,885 mill.kr.


Endringer omtalt ovenfor har følgende virkning for Øvre Eiker i 2014:

Endringene i statsbudsjettet er lagt inn i den aktuelle seksjons ramme

Samhandlingsreformen er en stor og omfattende reform og det er også for 2014 knyttet usikkerhet til hvordan reformen kommer til å påvirke kommunens økonomi. Etter hvert som øyeblikkelighjelp-plassene blir etablert i kommunene forventes det at antall sykehusinnleggelser blir redusert. Kommunenes medfinansiering ved sykehusinnleggelser forventes derfor også å bli redusert og kommunene trekkes derfor i rammetilskuddet. I statsbudsjettet er ingen kompensasjon for den økning i hjemmetjenesten som samhandlingsreformen har medført.

Øvre Eiker fikk øremerket tilskudd i 2012 og etablerte øyeblikkelighjelp-plasser samme år. De øremerkede tilskuddene til formålet videreføres i 2013 og i 2014.

3.2.3 Forutsetninger i budsjettet 2014

Mva-kompensasjonMva-kompensasjon fra investeringsprosjekter blir inntektsført automatisk i driftsregnskapet. Til og med regnskapsåret 2009 kunne kompensasjonen i sin helhet også benyttes i driftsregnskapet. Etter en overgangsperiode på 4 år skal denne mva-kompensasjon i sin helhet automatisk føres i investeringsregnskapet fra og med 2014.Endringen i regelverket betyr at driftsregnskapet svekkes med denne inntektsposten. I budsjettet for 2013 utgjør dette 2,55 mill.kr. Driftsregnskapene for 2010, 2011 og 2012 viser henholdsvis 13,1, 25,7 og 7,9 mill.kr i inntekt fra mva-kompensasjon fra investeringer.

Rammetilskudd og skatteinntekter I rådmannens budsjettforslag er regjeringens anslag på rammetilskudd og skatteinntekter for 2014 lagt til grunn. Dette er i tråd med tidligere års praksis.

PensjonskostnaderPensjonskassenes prognoser for 2014 er lagt til grunn for beregning av pensjonspremie, pensjonskostnad, premieavvik og amortisering av premieavvik.De siste årene har premieavvikene medført store inntektsføringer på slutten av året.

Tiltak i forslag til statsbudsjett i 1000 kr: Øvre Eiker Landet

Valgfag 9. og 10. trinn 552 164 000

Kulturskoletilbud i skole/SFO 357 106 200

Endring elevtall Statlige og private skoler -270 -80 200

Barnehagene, videreføring makspris 822 244 500

Barnehagene, opptrapping 2 opptak 811 241 000

Likeverdig behandling private barnehage 570 169 500

Reduksjon vergemålsloven -223 -66 400

Økt kommunal egenandel barnevernsinst 539 160 200

Tilsyn fosterhjem lovendring 15.5.2014 50 15 000

Samvær under tilsyn 8 2 300

Trekk for øyeblikkelig hjelp -289 -86 000

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 605 180 000


Både pensjonspremien og pensjonskostnaden forventes å øke også i 2014. Følgende forhold medvirker til økningen:- Lønnsoppgjøret i 2013 hadde en ramme på ca. 3,5 % årslønnsvekst (veksten i

gjennomsnittlig utbetalt månedslønn fra 2012 til 2013). For 1. halvår 2013 utgjør veksten fra 2012 for kommuneansatte er økning på 6,5 % (SSB). Pensjonspremiene avhenger av datolønnsveksten (veksten fra 1.1.13 til 31.12.13).

- Lave renter medfører lavere avkastning på pensjonsmidlene og mer må dekkes via premien

- Finanstilsynets krav om oppkapitalisering av pensjonsfondene på grunn av økt levealder

For Øvre Eiker viser prognosen for 2014 en netto økning på pensjonskostnadene inkl. arbeidsgiveravgift på 15 mill.kr eller ca. 18 % i forhold til prognose 2013.

I tillegg til de generelle utfordringene og usikkerheten knyttet til pensjon nevnt ovenfor, skal Øvre Eiker kommune bytte pensjonsleverandør i 2014. Prognosen som er lagt til grunn i budsjettet er beregnet av dagens leverandør. Med de opplysninger som foreligger per d.d. kan det tyde på at premienivået blir noe lavere hos ny leverandør, men kostnaden (belastningen i driftsregnskapet) vil ligge på samme nivå. Lik kostnad og lavere premie vil gi lavere premieavvik enn det som ligger i prognosen. I tillegg skal kommunen betale et egenkapitaltilskudd på ca. 16 mill.kr. Tilskuddet kan ikke lånefinansieres, men må dekkes fra disposisjonsfond eller investeringsfond fritt. Tidspunktet for overgang er ikke bestemt og rådmann må komme tilbake til kommunestyret i løpet av året. Kommunestyret har behandlet bytte av pensjonsleverandør flere ganger i løpet av 2013.

Dekning av forventet merforbruk i 2013Årsprognosen 2. tertial 2013 viser et forventet merforbruk på ca. 9 mill. kr. Kommuneloven sier at kommunestyret skal vedta hvordan det regnskapsmessige underskuddet skal inndekkes i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Rådmannen har ikke lagt inndekning av forventet merforbruk 2013 i driftsbudsjettet for 2014.

Gebyrer og betalingssatser i 2014Gebyrer og betalingssatser er i utgangspunktet lagt inn med en generell økning på 3 % i samsvar med deflator for 2014. Gebyrer innenfor selvkost og enkelte andre gebyrer reguleres i henhold til kostnadsbilde for tjenesten som faktureres. Gjennomsnittlig økning oppgitt nedenfor er ikke et vektet gjennomsnitt, verken ut fra pris eller omfang av de ulike tjenestene.

For områdene skole/SFO, utleie av lokaler, omsorg og oppmålingsavdelingen øker gebyrene med ca. 3 %.Barnehageprisene er endret i henhold til forslag i statsbudsjettet. Sosialhjelpssatsene følger statens veiledende satser. Satsene justeres av departementet i desember måned.Reguleringen av gebyrene knyttet til vann og avløp utgjør 12,5 % for fastgebyret og ca. 5 % pr m3. Økning utover deflator skyldes i hovedsak kostnader på grunn av store investeringer.

Prisene for adgang til svømmehallene i Hokksund og Vestfossen økes ikke på enkel


barn/honnørbillett eller på sesongkort i 2014. Voksenbillett og klippekort økes i snitt med 20 %. De samme prisene ble ikke regulert i 2013. Barn under 10 år i følge med foresatte har gratis adgang innenfor badenes åpningstid. Barn og unge i aldersgruppa 10-16 år har gratis adgang i svømmehallen i Hokksund tirsdager og onsdager i tidsrommet kl. 15 00 – 18 30. Barn og unge i aldersgruppa 10 – 16 år har gratis adgang i svømmehallen i Vestfossen mandager og fredager i tidsrommet kl. 17 30 – 19 30.

Standardgebyret for renovasjon er av styret i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) foreslått uendret fra 2013. Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), foreslår at man øker gebyrene for feiing og tilsyn med ca. 2,5 %.

De foreslåtte prisene er lagt inn i heftet ”Gebyrer og betalingssatser 2014”.

NettorammerSeksjonenes budsjetter blir vedtatt på nettoramme (utgifter - inntekter = netto). For seksjonene medfører dette at de i større grad blir ansvarliggjort i forhold til den totale disponering av sine ressurser. Man oppnår ved dette en stimulering til å bruke handlingsrommet mer kreativt. Økte inntekter kan finansiere økt ressursbruk og tilsvarende kan sparte kostnader omprioriteres til andre innsatsområder innenfor samme ansvar. Det gjøres oppmerksom på at effektene av nettobudsjettering betyr at ansvar som har deler av sin nettoramme finansiert gjennom inntekter, i utgangspunktet ikke har fått kompensasjon for lønns- og prisstigning på denne. Hvis øremerkede tilskudd eller refusjoner ikke blir justert, eller hvis gebyrsatsene ikke blir oppjustert i samsvar med lønns og prisutvikling, fører dette til en svekkelse av ansvarets disponible ressurser.

Lønns- og priskompensasjonDeflator er et teknisk begrep som skal uttrykke summen av lønns- og prisvekst. For 2014 er lønnsveksten anslått til 3,5 %, øvrig prisvekst er anslått til 1,85 % og til sammen gir det en på deflator på 3 %De enkelte seksjonene har fått kompensasjon for lønns- og prisvekst på sine nettorammer i henhold til deflator. I tillegg er økning i pensjonskostnader utover deflator kompensert.

Driftsvolum 2014Budsjettrammene for seksjonene i 2014 tar utgangspunkt i budsjettrammene 2013 inkludert budsjettendringer i 2. tertial, PS 123/13.

Følgende endringer er foretatt i seksjonenes rammer:

spesielle innlemminger og korreksjoner i rammetilskudd (se 3.2.2)

enkelte justeringer på grunn av at oppgaver er flyttet mellom seksjonene

forventet lønns- og prisvekst og økning i pensjonskostnadene utover deflator

beregnet økning som følge av politiske vedtak og/eller aktivitetsvekst

endringer i omfang og innsparingstiltak i rådmannens budsjettforslag har en netto innsparing på 20,8 mill.kr

Tidligere år har mva-kompensasjon fra investeringer og forventet inntektsføring på grunn av premieavvik bevisst hatt lave anslag i budsjettet. Det har hele tiden vært klart at dette er


inntekter som dels har vært usikre og variable og dels har det vært klart at de ville reduseres og falle helt bort i løpet av noen år. Det er grunnen til at disse inntektene ikke ble lagt inn i driftsrammene til seksjonene i tidligere års budsjetter. Fra og med budsjettet for 2012 har inntektene blitt mer presist beregnet og er benyttet i driftsbudsjettet. Det var den stramme økonomiske situasjonen fra 2012 som førte til endringen. Også i budsjettet for 2014 er inntektsføring av premieavvik med på å finansiere driften. For 2014 utgjør disse inntektene til sammen ca. 17 mill.kr. Med fradrag av amortiseringen av tidligere års premieavvik blir netto tilskudd til driften fra premieavvik på ca. 6,5 mill.kr.

Økning i frie inntekter utgjør 43 mill.kr. Når prisstigning, pensjon utover deflator, innlemminger/korreksjoner i statsbudsjettet og økte finansutgifter er medregnet gjenstår det 1 mill.kr til økning av øvrige kostnader knyttet til blant annet økt befolkning.

Helse- og omsorg har mange prosjekter for endret drift under arbeid og rådmannen ser at arbeidet med å tilpasse aktiviteten til vedtatte rammer tar noe tid, og seksjonen vil derfor ha krevende utfordringer også i 2014. Det er ikke kompensert for økt etterspørsel etter tjenestene og en fortsatt vekst vil gi ytterligere behov for innsparingstiltak. Tertialrapportene i 2014 vil analysere utviklingen.

Endringene er mer detaljert beskrevet under hver seksjon i kapittel 4.


3.2.4 Driftsbudsjett og noter (1a og 1b)

Kolonnen Justert budsjett 2013 inneholder budsjettendringer til og med PS 132/12 rapport 2. tertial 2013.

Driftsbudsjett - skjema 1A Justert Forslag Forslag Forslag Forslag

Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett

Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Frie disponible inntekter

Skatt på formue og inntekt 1 370 425 395 725 406 560 418 757 431 320 444 259

Rammetilskudd fra staten 1 378 751 395 364 427 791 440 625 453 843 467 459

Skatt på eiendom 0 0 0 0 0 0

Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 0

Andre generelle statstilskudd 1 19 193 19 350 19 211 19 787 19 787 19 787

Sum frie disponible inntekter 768 369 810 439 853 562 879 169 904 950 931 505

Finansinntekter og finansutgifter

Renteinntekter og utbytte 2 12 121 13 622 10 690 10 690 10 690 10 688

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 5 586 3 000 2 200 1 500 1 500 1 500

Renteutgifter 28 754 30 445 33 975 38 273 41 743 43 538

Tap finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0

Avdrag på investeringslån 36 396 41 075 44 075 47 947 53 671 57 343

Netto finansutgifter -47 443 -54 898 -65 160 -74 030 -83 224 -88 693

Avsetninger og bruk av avsetninger 3

Til dekning av tidl års regnsk.messig merf 0 0 0 0 0 0

Til ubundne avsetninger 22 874 0 0 0 0 0

Til bundne avsetninger 1 613 570 0 0 0 0

Bruk av tidligere års overskudd 28 972 0 0 0 0 0

Bruk av ubundne avsetninger 6 431 2 220 75 0 0 0

Bruk av bundne avsetninger 1 248 0 420 0 0 0

Netto avsetninger 12 164 1 650 495 0 0 0

Til finansiering av investeringer 11 746 10 200 0 0 0 0

Til fordeling drift 721 344 746 991 788 897 805 139 821 726 842 812

Fordelt til drift 721 344 746 991 788 897 805 139 821 727 842 812

Merforbruk/ mindreforbruk 0 0 0 0 0 0

Driftsbudsjett - skjema 1B Justert Forslag Forslag Forslag Forslag

Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett

Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Fordelt til drift pr seksjon:

10 Rådmann, politisk og fellesområdet -4 685 -3 399 16 125 16 571 16 602 17 563

11 Service og fellestjenester 35 864 38 463 39 444 40 272 41 118 42 146

12 Plan, ressurs og næring 25 279 25 889 26 760 27 322 27 896 28 593

20 Bygninger 45 299 44 144 45 248 46 198 47 168 48 348

22 Vei og park 11 817 11 187 12 623 12 888 13 159 13 488

23 Vann og avløp -215 -520 570 150 150 150

30 Grunnskole 164 741 177 577 185 030 188 916 192 883 197 705

30 Barnehage 101 711 111 675 117 634 120 104 122 626 125 692

35 Kultur 16 036 18 706 17 772 18 146 18 527 18 990

50 Helse og omsorg 325 497 323 269 327 690 334 571 341 597 350 137

Sum drift på ansvar 721 344 746 991 788 897 805 139 821 727 842 812


Note 1 - Skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd

Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Skatteinntekter 370 425 382 039 406 560 418 757 431 320 444 259

Rammetilskudd 353 957 373 381 384 582 406 180 418 364 430 916

Inntektsutjevning 24 794 32 468 33 442 34 445 35 479 36 543

Sum skatt og rammetilskudd 749 176 787 888 824 584 859 382 885 163 911 718

Andre generelle statstilskudd:

Kompensasjon reform 97 727 700 600 600 600 600

Kompensasjon omsorgsboliger 3 825 3 690 3 603 3 603 3 603 3 603

Rentekompensasjon skolebygg 733 1 361 1 290 1 290 1 290 1 290

Flyktningetilskudd 13 908 13 599 13 718 13 718 13 718 13 718

Sum generelle statstilskudd 19 193 19 350 19 211 19 211 19 211 19 211

Sum frie disponible inntekter 768 369 807 238 843 795 878 593 904 374 930 929

Note 2 - Renteinntekter og utbytte


2012 2013 2014 2015 2016 2017

Ordinære renteinntekter 3 935 3 457 3 290 3 290 3 290 3 290

Aktiv forvaltning renter/verdiøkning 5 586 2 000 2 200 2 200 2 200 2 200

Utbytte 6 000 6 000 5 000 5 000 5 000 5 000

Renteinntekter Startlån 2 186 2 665 2 200 2 200 2 200 2 200

Sum renteinntekter og utbytte 17 707 14 122 12 690 12 690 12 690 12 690

Note 3 - Bundne avsetninger


2012 2013 2014 2015 2016 2017

Til bundne avsetninger:

Renteinntekter driftsfond VA 65 70 0 0 0 0

VA fond 1 486 500 0 0 0 0

Avsetning div. mindre fond 62 0 0 0 0 0

Sum til bundne avsetninger 1 613 570 0 0 0 0

Bruk av bundne avsetninger:

Renteutgifter driftsfond VA 0 0 0 0 0 0

VA fond 1 248 0 420 0 0 0

Bruk av div. mindre fond 0 0 0 0 0 0

Sum bruk av bundne avsetninger 1 248 0 420 0 0 0


3.2.5 Frie disponible inntekter

Skatt og rammetilskuddI rådmannens forslag til budsjett er KRDs beregning av skatt og rammetilskudd lagt til grunn. Sum skatt og rammetilskudd for kommunen er beregnet til 834 mill.kr og av dette er 428 mill.kr rammetilskudd. Anslaget på skatteinntektene beregnet til 400 mill.kr og inntektsutjevning med 28 mill.kr.

Størrelsen på beregnet inntektsutjevning er økt med ca. 6 mill.kr fra justert budsjett 2013. Volumet på inntektsutjevningen er høyt og viser at Øvre Eiker kommune har lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Sist kjente skattetall på landsbasis (september 2013) viser at vår kommune ligger på 89,3 % av landsgjennomsnittet før inntektsutjevning. Etter inntektsutjevning ligger vi på 94,7 % av landsgjennomsnittet.

Det er Nedre Eiker 85,1 %, Modum 85,3 % og Ringerike 85,1 % som har de laveste prosentvise skatteinntektene i Buskerud. De tre høyeste er Hole 158,2 %, Hol 130,5 % og Nore og Uvdal 125 % av landsgjennomsnittet (før inntektsutjevning).

Kostratallene over viser at Øvre Eiker ligger under kommunegruppe 7 og landet på brutto driftsinntekter pr. innbygger.Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kommer også ofte dårlig ut når det beregnes frie inntekter pr innbygger. Det er krevende fordi innbyggerne i Øvre Eiker har de samme rettigheter og krav på tjenester som innbyggere i kommuner med høyere inntekter.

Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkl. avskrivninger. Netto driftsutgifter er brutto driftsutgifter med fradrag av øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter. Det vil si at netto driftsutgifter er det som skal dekkes av de frie inntektene.

Andre generelle statstilskuddOmfatter kompensasjon for Reform-97, kompensasjonsordninger for skole og omsorg og flyktningetilskudd. Reform-97 er beregnet til ca. 600 000 kr. Kompensasjonsordning for omsorg er lagt inn med 3,6 mill. kr og skole med 1,3 mill.kr. Kompensasjonsordningene kan ikke beregnes eksakt fordi de er avhengig av rentenivået i markedet. Husbanken bestemmer rentenivå kvartalsvis. I rådmannens budsjett er det lagt inn en gjennomsnittlig rentekompensasjon på 2 %. Statens rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg har en total investeringsramme på 15 mrd.kr. Ordningen startet i 2009 og skal vare i 8 år. I

Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet

2010 2011 2012 2012 2012

Brutto driftsinntekter i kr. pr. innbygger 50 660 55 070 57 417 60 257 67 378

Frie inntekter i kr. pr innbygger 32 710 39 436 42 284 43 163 45 685

Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet

2010 2011 2012 2012 2012

Brutto driftsutgifter i kr. pr. innbygger 49 844 52 737 57 033 58 528 65 933

Netto driftsutgifter i kr. pr. innbygger 33 921 40 592 44 034 44 176 48 563


statsbudsjettet for 2014 er det lagt inn rentekompensasjon for en låneramme på 1 mrd.kr.Øvre Eikers andel av investeringsrammen utgjør ca. 38 mill.kr. Husbanken har godkjent søknaden om rentekompensasjon knyttet til bygging av nye Hokksund ungdomsskole. Signalene fra Husbanken er at rentekompensasjonen begynner å løpe fra 2013 og det er budsjettert med 760 000 kr.

I rådmannens forslag er det lagt inn et forventet statstilskudd, integreringstilskudd for flyktninger på ca. 13,7 mill.kr. Tilskuddets størrelse forutsetter at Øvre Eiker fortsetter å bosette 20 voksne flyktninger pr år. I tillegg er det for 2013 lagt inn integreringstilskudd for enslige mindreårige flyktninger, jf. PS 27/11.

3.2.6 Finansinntekter og finansutgifter

Renteinntekter og utbytteMidler til likviditetsformål er budsjettert med en avkastning på gjennomsnittlig 2,0 % og utgjør 1,4 mill.kr.Fastrentelånet til Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU) på 58,4 mill.kr ligger inne med 4,55 % rente og utgjør 2,6 mill.kr. Denne avtalen løper til 19. januar 2014 og det blir fremmet egen politisk sak om dette. Eventuelle endringer i budsjettet som følge av endringer i utlån til EEU foreslås gjennomført i 1. tertial 2014.

Langsiktige plasseringer satt inn i ”aktiv forvaltning” er vurdert ut fra et nøkternt syn. Rente-porteføljen er lagt inn med en forventet avkastning på 2,8 % noe som utgjør 2 mill.kr. Aksjeandelen av porteføljen er lagt inn med en forventet avkastning på 3 % og utgjør 160 000 kr. Pengemarkedsfond/obligasjoner utgjør pr september 2013 ca. 93 % og aksjeandelen ca. 7 % av porteføljen. Rådmannen legger til grunn 5 mill.kr i utbytte fra Øvre Eiker Energi AS (ØEE). Det er tilsvarende utbytte for 2012, utbetalt i 2013. Det foreslås ikke utbytte fra Eiker Eiendomsutvikling AS da få eller ingen pågående prosjekter blir realisert i løpet av 2013.

RenteutgifterFor å ivareta Finansreglementets krav om at 1/3 av låneporteføljen knyttet til investeringer skal ha fast rente, er det inngått følgene rentebytteavtaler:

Varighet Beløp (mill.kr)Gjennomsnittlig rente for alle avtalene

23.4.2007 – 22.4.2022 1003,98 %19.1.2009 – 20.1.2019 60

1.6.2011 – 1.6.2018 70

2.12.2013 – 3.12.2018 100

De resterende lån er knyttet til flytende rente (hovedsakelig 6 mnd. Nibor) og er budsjettert med en gjennomsnittsrente på 3 %. Det er lagt til grunn at låneopptaket i 2014 skjer midtveis i året.


AvdragFor å sikre at kommunens verdier ikke blir forringet foreslår rådmannen å videreføre prinsippet om at avdrag betales i takt med avskrivningene på anleggsmidlene. Da Øvre Eiker stort sett har lånefinansiert sine investeringer, synes det å være et sunt prinsipp.For 2014 øker avdragene med 3 mill. kr fra 2013 og er budsjettert med 44,1 mill.kr. Beregningene kan ikke gjøres eksakt fordi de avhenger av tidspunkt for faktisk gjennomførte investeringer og avskrivningstid. Effekten av høye investeringer de siste årene gir seg utslag i økte avskrivninger.

Regler for klassifisering av anleggsmidler sørger for at avskrivningene ikke kan endres for å oppnå resultatforbedring.

3.2.7 Avsetninger til fond

Avsetning til bundne fond i budsjett for 2013 gjelder budsjettert avsetning til selvkostfondene. I 2014 er det lagt opp til å benytte midler fra selvkostfondene. Se punkt 3.2.8.

3.2.8 Bruk av avsetninger

Bruk av avsetninger (bruk av fond) er budsjettert med 495 000 kr:- 75 000 kr fra disposisjonsfond vedtatt tilskudd til Sanselåven, jf. PS 36/13- 420 000 kr fra selvkostfondet for vann

3.2.9 Fordelt til drift

I kapittel 4 vil drift per seksjon bli kommentert. Rådmann, politisk og fellesområdet er nytt fra og med 2014. Området er opprettet for å ivareta ny organisasjonsstruktur. Det nye området omfatter:- Rådmann, administrative fellesutgifter og overføringer til Drammensregionens

brannvesen IKS (DRBV), Vestviken 110 IKS, Øvre Eiker kirkelige fellesråd og øvrige trossamfunn

- politisk – ordfører, politiske utvalg inkl. kontrollutvalget og revisjon- det tidligere fellesområdet som i hovedsak omfatter premieavvik, seniorlønnstilskudd og

kalkulatoriske renter og avskrivninger fra VA. Frem til og med 2013 ble også mva-kompensasjon fra investeringer ført i fellesområdet.

Pensjon og premieavvik gjelder hele organisasjonen og blir omtalt i dette kapittelet punkt 3.2.3, øvrige forhold omtales i kapittel 4.


3.3 Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden 2014

3.3.1 Utvikling frie inntekter

For perioden 2015-2017 er det lagt inn en vekst i frie inntekter pblir da på 2 %. Resten av de frie inntektene går med til økte renter og avdrag. Beregningen tar ikke høyde for forventet befolkningsvekst eller økte driftsutgifter i omsorg som følge av utbyggingen på Eikertun.

3.3.2 Renteutvikling

Det er vanskelig å fremskrive forventet renteutvikling. Fremdeles kan det synes som om nasjonale og internasjonale hensyn trekker i motsatt retning når nivå på rentene de kommende årene skal anslås. Rådmann legger til grunn et gjennomsnittlig anslhele porteføljen i 2014. Det er over dagens nivå på 6 mnd. NiborMarkedet forventer ikke særlig renteøkning i 2014, men rådmann må ta hensyn til at deler av låneporteføljen er fastrentesikret. I følge finansreglementelåneporteføljen sikres med fastrente.

I langtidsbudsjettet (2015-2017) er det grunn til å forvente noe høyere nivåer. Rådmannen har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig rente i perioden på 3,5 %. Dette er noe høyere enn det markedet forventer at renten skal ligge på i et tre til 5utgangspunkt i beregnet totallån i 2017, vil 1 % økning i rentene utgjøre ca. 12 mill.kr.

Grafene nedenfor viser hvilke utfordringer økningen i lånegjelden med et gjennomsnittlig rentenivå på 3,5 % vil gi i driften.

Årlige renteutgifter (her fratrukket renteinntekter Startlån) øker fra 31 mill.kr i 2014 til 40 mill.kr i 2017. Det vil si en økning i perioden på 9 mill.kr.

Netto årlige rente og avdragsutgifter øker fra 71 mill.kr i 2013 til 97 mill.kr i 2017. Det vil si en samlet økning i perioden på 26 mill.kr.

Øvre Eiker kommune

Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden 2014-2017

2017 er det lagt inn en vekst i frie inntekter på 3 % pr år. Veksten i driften blir da på 2 %. Resten av de frie inntektene går med til økte renter og avdrag. Beregningen tar ikke høyde for forventet befolkningsvekst eller økte driftsutgifter i omsorg som følge av

Det er vanskelig å fremskrive forventet renteutvikling. Fremdeles kan det synes som om nasjonale og internasjonale hensyn trekker i motsatt retning når nivå på rentene de kommende årene skal anslås. Rådmann legger til grunn et gjennomsnittlig anslhele porteføljen i 2014. Det er over dagens nivå på 6 mnd. Nibor-rente, som er ca. 1,9 %. Markedet forventer ikke særlig renteøkning i 2014, men rådmann må ta hensyn til at deler av låneporteføljen er fastrentesikret. I følge finansreglementet skal minimum 1/3 av låneporteføljen sikres med fastrente.

2017) er det grunn til å forvente noe høyere nivåer. Rådmannen har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig rente i perioden på 3,5 %. Dette er noe høyere

et forventer at renten skal ligge på i et tre til 5-års perspektiv. Med utgangspunkt i beregnet totallån i 2017, vil 1 % økning i rentene utgjøre ca. 12 mill.kr.

Grafene nedenfor viser hvilke utfordringer økningen i lånegjelden med et gjennomsnittlig enivå på 3,5 % vil gi i driften.

side 28 av 56

å 3 % pr år. Veksten i driften blir da på 2 %. Resten av de frie inntektene går med til økte renter og avdrag. Beregningen tar ikke høyde for forventet befolkningsvekst eller økte driftsutgifter i omsorg som følge av

Det er vanskelig å fremskrive forventet renteutvikling. Fremdeles kan det synes som om nasjonale og internasjonale hensyn trekker i motsatt retning når nivå på rentene de kommende årene skal anslås. Rådmann legger til grunn et gjennomsnittlig anslag på 3 % for

rente, som er ca. 1,9 %. Markedet forventer ikke særlig renteøkning i 2014, men rådmann må ta hensyn til at deler

t skal minimum 1/3 av

2017) er det grunn til å forvente noe høyere nivåer. Rådmannen har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig rente i perioden på 3,5 %. Dette er noe høyere

års perspektiv. Med utgangspunkt i beregnet totallån i 2017, vil 1 % økning i rentene utgjøre ca. 12 mill.kr.

Grafene nedenfor viser hvilke utfordringer økningen i lånegjelden med et gjennomsnittlig

3.3.3 GjeldsutviklingLangsiktig gjeld har økt vesentlig de senere år hovedsakelig som følge av store investeringer i skolebygg og infrastruktur. Gjennomsnittlig årlig investering de siste 6 år ligger på 104 mill.kr og snittet de tre siste år er på 146 mill.kr. Dette er et nivå som ikke kan opprettholdes. Hvis ikke finanskostnadene skal spise uforsvarlig mye av driftsbudsjettet må utviklingen med vekst i investeringer reduseres/ stoppes.

Rådmann mener det er behov for en langsiktig strategi / handlingsregel som definerer det investeringsnivået kommunen over tid kan bære med sine inntekter.

Låneopptak knyttet til Startlån, VA-investeringer og eventuelle utlån anses å være selvfinansierende og vil ikke inngå i denne begrensningen.For de resterende investerings-behovene foreslår rådmannen en metode som legger et øvre tak på korrigert netto lånegjeld pr innbygger til grunn for investeringsnivået. Kostraindikatoren netto lånegjeld pr innbygger med fradrag av VA-lån gir korrigert netto lånegjeld. Dersom den skal holdes på 2013-nivå vil investeringene kunne øke i takt med veksten i innbyggertall. Det betyr at brutto gjeld vil øke på grunn av Start- og VA-lån og antall innbyggere, men relativ belastning i driftsregnskapet vil holdes konstant. Når ovennevnte strategi/ handlingsregel legges til grunn vil maksimal investeringsramme for 2014 ligge på 36 mill.kr.Det er teknisk og praktisk vanskelig å ta ned investeringsnivået så raskt på grunn av tidligere investeringsvedtak. For 2014 -2016 vil derfor utbyggingen av Eikertun komme i tillegg til investeringer etter handlingsregelen. Behovene for investering som blir kartlagt i sluttbehandlingen av skolebehovsplanen i 2014 og andre absolutt nødvendige investeringer må bli innarbeidet i en langsiktig investeringsplan i henhold til handlingsregelen i forbindelse med budsjettarbeidet for 2015. Dette forutsetter imidlertid at det blir vedtatt å innføre en slik handlingsregel i forbindelse med årets budsjettbehandling.

For å holde nivået på investeringer utenom VA og Eikertun innenfor en ramme på 36 mill.kr har rådmannen vært nødt til å foreta strenge prioriteringer for 2014. En så streng prioritering vil også medføre at alle pågående prosjekt vil få endret oppfølging. F.eks. vil det for prosjekter som ikke kan bli gjennomført som planlagt bli vurdert å flytte finansiering til andre prosjekt som kan gjennomføres. Det er også lagt inn lite midler til investeringer i bygningsmassen, fordi 2014 skal brukes til å utarbeide en vedlikehold/investeringsplan for kommunale bygg.Mange pågående prosjekter i 2013 vil ikke bli sluttført før i 2014. For flere detaljer, se punkt 3.4.

Budsjettet bygger på et totalt låne- og investeringsbehov på 526 mill. kr for hele fireårsperioden. Holdes de selvfinansierende investeringene VA (vann og avløp) og startlån utenfor, er investeringsrammen på 252 mill. kr. Høye låneopptak gir høye avdrags- og rentebelastninger i årene som kommer. I 2014 skal det lånes totalt 131,3 mill. kr. Holdes de selvfinansierende investeringene utenfor utgjør låneopptaket 72 mill.kr.


Total lånegjeld vil øke fra 916 mill.kr ved utgangen av 2013 til 1,25 mrd.kr ved utgangen av 2017. Økningen utgjør 358 mill.kr eller 35 % i fireårs-perioden. Diagrammet viser utviklingen i et tidsperspektiv på 8 år.

Langsiktig gjeld omfatter total brutto området. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og Startlån, men inkl. lån til VAinvesteringer. Store investeringer, blant annet Hokksund ungdomsskole har i 2011 og 2012 bragt oss opp på landsgjennomsnittet i disse Kostratallene.

Fra og med 2014 vil hele mva-investeringsregnskapet. Øvre Eiker har ingen eller små muligheter for egenfinansiering og tilnærmet all investering må lånefinansieres.

Utvikling i utlån til StartlånSiden oppstart i 2003 har lån til videre utlån økt jevnt. Ved utgangen av 2013 utgjør andelen startlån ca. 92 den totale gjelden. Dette vil med det foreslåtte volumet på startlån i budsjettperioden øke til ca. 120 mill.kr. Kommunen vil over tid opparbeide en betydelig lånegjeld som er videre utlånt til kommunens innbyggere.

3.3.4 Utvikling i driftsvolum i økonomiplanperioden

Punkt 3.3.1 til 3.3.3 viser utviklingen i frie inntekter, renter og gjeld og hvilke forutsetninger rådmannen har lagt til grunn i beregningene som er foretatt i økonom

Følgende forhold skaper utfordringer for driftsvolumet i økonomiplanperioden:- rente- og avdragsbelastningen- pensjonskostnadene – økt premie- samhandlingsreformen- drift av ny avdeling på Eik

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter

Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger

Øvre Eiker kommune

Total lånegjeld vil øke fra 916 mill.kr ved utgangen av 2013 til 1,25 mrd.kr ved utgangen av 2017. Økningen utgjør 358 mill.kr eller

Diagrammet viser utviklingen i et

Langsiktig gjeld omfatter total brutto lånegjeld, altså inkl. utlån og lån til Startlån og VAområdet. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og Startlån, men inkl. lån til VAinvesteringer. Store investeringer, blant annet Hokksund ungdomsskole har i 2011 og 2012

landsgjennomsnittet i disse Kostratallene.

-kompensasjon fra investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet. Øvre Eiker har ingen eller små muligheter for egenfinansiering og tilnærmet all investering må lånefinansieres.

Siden oppstart i 2003 har lån til videre utlån økt jevnt. Ved utgangen av 2013 utgjør andelen startlån ca. 92 mill.kr av den totale gjelden. Dette vil med det foreslåtte volumet på startlån i budsjettperioden øke til ca. 120 mill.kr. Kommunen vil over tid opparbeide en betydelig lånegjeld som er videre utlånt til kommunens

3.3.4 Utvikling i driftsvolum i økonomiplanperioden

Punkt 3.3.1 til 3.3.3 viser utviklingen i frie inntekter, renter og gjeld og hvilke forutsetninger rådmannen har lagt til grunn i beregningene som er foretatt i økonomiplanperioden.

Følgende forhold skaper utfordringer for driftsvolumet i økonomiplanperioden:og avdragsbelastningen

økt premie- og kostnads-nivå, økt amortisering av premieavvik

drift av ny avdeling på Eikertun

Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7

2010 2011 2012

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 162 187 202

25 883 36 594 43 494

side 30 av 56

lånegjeld, altså inkl. utlån og lån til Startlån og VA-området. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og Startlån, men inkl. lån til VA-investeringer. Store investeringer, blant annet Hokksund ungdomsskole har i 2011 og 2012

kompensasjon fra investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet. Øvre Eiker har ingen eller små muligheter for egenfinansiering og

Punkt 3.3.1 til 3.3.3 viser utviklingen i frie inntekter, renter og gjeld og hvilke forutsetninger iplanperioden.

Følgende forhold skaper utfordringer for driftsvolumet i økonomiplanperioden:

nivå, økt amortisering av premieavvik

Gruppe 7 Landet

2012 2012

197 195

43 940 44 301

Økonomiplan 2014-2017 – Øvre Eiker kommune side 31 av 56

- vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg- befolkningsvekst - sammenlignet med tidligere år synes 2013 å bli et år med lav

befolkningsvekst. Mange planlagte og pågående boligprosjekter gjør at det er grunn til å anta at befolkningsveksten vil ta seg opp igjen allerede i 2014

Ovennevnte vil gi utfordringer i aktivitetsnivået i kommunens kjernevirksomhet. Øvre Eiker

vil måtte fortsette å holde fokus på arbeidsmetoder som medfører frigjøring av ressurser,

eller smartere arbeidsmetoder som medfører at økt aktivitet ikke medfører økt

personalinnsats.

3.4 Investeringsbudsjettet 2014 - 2017

Budsjetteringsrutine for investeringsprosjekterMidler til prosjektering og forundersøkelser budsjetteres i hovedsak på prosjekt 101199 Under prosjektering. Når prosjektet kan legge frem et godt kostnadsoverslag flyttes det ut til et eget prosjekt og endelig bevilgning foreslås. På denne måten vedtas prosjektene først når reelle kostnadsoverslag er utarbeidet.

GenereltI rådmannens budsjettforslag er det i perioden 2014-2017 lagt opp til et investeringsnivå på totalt 488 mill.kr eks. Startlån (526 mill.kr inkl. Startlån). Dette gir et gjennomsnittlig investeringsvolum på 118 mill.kr hvert år i perioden.Innenfor Vann og avløp (VA) skal det investeres for 237 mill.kr i perioden, hvorav 50 mill.kr i 2014. “Handlingsregelen”, omtalt i punkt 3.3.3 gir en stram investeringsramme. Det er bare i liten grad funnet rom til å legge inn midler til prosjekter som kan gi tilskudd fra f.eks. Buskerudbyen eller arbeider som kan komme som følge av utbyggingsavtaler. Slike prosjekter som krever kommunal egenandel eller deltakelse må fremmes i egne saker gjennom året.

Startlån til videre utlån er foreslått med 38 mill.kr i perioden. Rådmannen vil bemerke at dette tilbudet, som er meget positivt for de som ønsker etablering i kommunen, også påfører kommunen en risiko som først blir aktualisert flere år frem i tid pga. lånenes tilbakebetalingsprofil. Volumet i utlånene var per 1.1.2013 på 46 mill.kr og anses som et betydelig beløp.For ytterligere omtale av enkeltprosjektene henvises det til punkt 3.4.3.

Økonomiplanperioden 2015-2017Øvre Eiker vil ha større investeringsbehov i perioden enn det som fremkommer av budsjettet nedenfor. Økt elevgrunnlag øker behovet for utvidelser/nybygg av skoler. Endring av driftsform for kommunale bygg vil også kunne klargjøre fremtidig investeringsbehov i øvrig bygningsmasse. Behovene blir innarbeidet senest ved budsjettbehandlingen for 2015. Se for øvrig omtale av “handlingsregel” for investeringsnivå under punkt 3.3.3.


3.4.1 Tabell investeringsbudsjettet (2a og 2b)

3.4.2 Kommentarer til investeringsbudsjettetÅrets finansieringsbehov

Planlagte investeringer utgjør 139,55 mill.kr og hvert enkelt investeringsprosjekt er kommentert i punkt 3.4.3.

Utlån og forskuttering er Startlån med 9,5 mill.kr

Avdrag på lån er kommunens avdrag på lån i Husbanken, Startlån, 2 mill.kr

Avsetninger er mottatte avdrag på utlån til M/S Eikern, Vesfossen IF, Hokksund IL og Sorenskrivergården (888.000 kr) og mva-kompensasjon fra investeringer (17,75 mill.kr) som foreslås avsatt til investeringsfond fritt. Kommunestyret har i løpet av 2013 bevilget flere lån til idrettslag. Lånene blir utbetalt når lagene har behov for finansiering og avdragene blir innarbeidet i budsjettet for 2014 i forbindelse med tertialrapportene.

Sum ekstern finansiering

Lånemidler – 120,8 mill.kr til investeringer og 9,5 mill.kr til Startlån

Mottatte avdrag på Startlån, avdrag mottatt på andre utlån og mva-kompensasjon er omtalt ovenfor. Per d.d. er det ikke vedtatt hvordan mva-kompensasjon fra investeringer skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Rådmann har tatt utgangspunkt i at refusjonen skal føres som mottatt refusjon i skjema 2A og ikke

Budsjettskjema 2A: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Tekst (alle beløp i tusen kr.) Ansvar 2013 2014 2015 2016 2017

Investeringer i anleggsmidler 167 212 139 550 188 338 134 550 88 300

Utlån og forskuttering 16 656 9 500 9 500 9 500 9 500

Avdrag på lån 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000

Avsetninger 3 875 18 638 21 126 18 638 7 388

Årets finansieringsbehov 189 743 169 688 220 963 164 688 107 188

Finansiert slik:

Bruk av lånemidler 165 980 130 300 177 600 125 412 90 412

Inntekter fra salg av anleggsmidler 4 0 0 0 0

Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 0

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 2 888 20 638 23 126 20 638 9 388

Andre inntekter 0 0 0 0 0

Sum ekstern finansiering 168 872 150 938 200 726 146 050 99 800

Overført fra driftsbudsjettet 10 200 0

Bruk av avsetninger 10 671 18 750 20 238 18 638 7 388

Sum finansiering 189 743 169 688 220 963 164 688 107 188

Udekket/udisponert 0 0 0 0 0

Budsjettskjema 2B:

Fordelt til investering:

Rådmann, politisk og felles 10 28 834 15 875 7 250 500 500

Service og fellestjenester 11 10 421 5 000 5 000 5 000 5 000

PRN 12 7 951 3 750 3 125 3 125 3 125

Bygninger 20 40 198 44 375 63 125 56 875 625

Vei og park 22 33 770 18 250 21 813 21 875 21 875

Vann og avløp 23 38 379 49 800 86 150 45 300 55 300

Grunnskole og barnehage 30-31 553 0 0 0 0

Kultur 35 1 625 0 0 0 0

Helse og omsorg 50 5 481 2 500 1 875 1 875 1 875

Sum investeringer 167 212 139 550 188 338 134 550 88 300


fordelt pr seksjon i skjema 2B.Bruk av avsetninger

- Mva-kompensasjon fra investeringene (17,75 mill.kr) benyttes til finansiering i det prosjektet hvor merverdiavgiften blir belastet. I tillegg foreslås å bruke 1 mill.kr fra investeringsfond fritt

3.4.3 Kommentarer til investeringsprosjektene i 2014

Nettobudsjett pr prosjekt:

Prosjekt 5101 StartlånI vedtatt Boligsosial handlingsplan er det et hovedmål at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Startlån er et virkemiddel for å nå dette målet.Foreslått bevilgning er i tråd med kommunestyrets vedtak i PS 184/11 Satsningsområder og økonomi 2012-2015.

Prosjekt 6011 Stedsutvikling i kommunenMidlene vil bli brukt for å støtte opp under Grendeutvalgets og frivillige krefters innsats i prioriterte prosjekter i stedsutviklingsarbeidet i Fiskum.

Prosjekt 6131 Påkostninger byggPrioritering foretas i løpet av året – se kommentar i punkt 3.3.3

Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjenestePS 99/13 Utbygging av Eikertun – skisseprosjekt vedtok å igangsette et forprosjekt som skal danne grunnlag for entreprisekonkurranse og videre realisering/bygging av sykehjemmet. Forprosjektet er under arbeid og vil bli lagt frem til politisk behandling tidlig i 2014.I investeringsbudsjettet er kostnadene som fremkom i ovennevnte sak, inkludert nødvendige endringer på eksisterende bygningsmasse fordelt på 3 år. Det må tas høyde for at det også

Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt 2013 2014 2015 2016 2017 ansvar

Fordelt til investering:

Startlån til videre utlån 5101 9 500 9 500 9 500 9 500 9 500 Helse og omsorg

Stedsutvikling i kommunen 6011 2 178 1 000 500 500 500 PRN

Påkostninger bygg 6131 5 455 500 500 500 500 Bygning

Fremtidens omsorgstjeneste 6205 7 043 35 000 50 000 45 000 0 Bygning

Investeringer i kirker 6912 1 000 1 000 1 000 500 500 Rådmann

Utstyr Omsorg + hj.middellager 7000 4 701 2 000 1 500 1 500 1 500 Helse og omsorg

Under prosjektering 101199 25 289 55 700 80 150 15 000 10 000 Rådmann

IKT-investeringer i utstyr og programvare 110999 10 421 4 000 4 000 4 000 4 000 Service og felles

Utvikling og reguleringsprosjekter 121001 5 837 2 000 2 000 2 000 2 000 PRN

Oppgradering sentrumsområder 220904 688 1 200 1 000 1 000 1 000 Vei og park

Oppgradering av bruer og veier 220995 9 204 7 200 10 000 10 000 10 000 Vei og park

Vei og gatelys 220996 3 112 1 150 3 000 3 500 4 000 Vei og park

Maskiner og utstyr vei og parkanlegg 220997 4 856 2 200 2 000 2 000 1 500 Vei og park

Trafikksikkerhet 220998 4 669 2 850 1 000 1 000 1 000 Vei og park

Vestfossen park 221103 5 102 0 450 0 0 Vei og park

Maskiner og utstyr - vann og avløp 230998 741 1 000 1 000 300 300 Vann og avløp

Ledninger og kummer vann og avløp 230999 10 176 5 000 10 000 30 000 30 000 Vann og avløp

Sum investeringer og utlån 109 972 131 300 177 600 126 300 76 300


kan bli endringer i fordelingen mellom årene. Slike endringer gjennomføres itertialrapporteringen eller i budsjettbehandlingen for 2015.

Prosjekt 6912 Investeringer i kirkerBevilgning foreslås i henhold til vedtak i PS 169/12 Økonomiplan 2013-2016.

Prosjekt 7000 Utstyr Omsorg og hjelpemiddellageretForeslått bevilgning er planlagt benyttet til investering i velferdsteknologi, oppbygging hjelpemiddellageret, nøkkelbokser og nytt utstyr på kjøkken etter pålegg HMS.

Prosjekt 101199 Under prosjektering- prosjektering av vann- og avløpsanlegg:

o objekt 230913 Loesmoen - Tiltaket er første del i fase 2 for sanering og oppgradering av vann- og avløpsledninger på Loesmoen. Tiltaket vil blant annet øke slokkevanndekningen til industriområdet og bedre avløps-løsninger i området

o objekt 231301 Ringveien/Villaveien – Separering og oppgraderingo objekt 231302 Semsveien – Behov for oppgradering og rehabilitering objekt

231303 Lerberg – oppgradering av anleggene for i hovedsak å kunne omfatte utbyggingen av Harakollen. Forventet ferdigstillelse i 2015

o prosjektering for påkrevet rehabilitering av Hokksund renseanlegg. Tiltaket forventes gjennomført i 2015

o Semsmoveien – behov for oppgradering og oppdimensjonering av anleggene. Prosjektet er forsert pga. at Statens vegvesen skal etablere gang- og sykkelvei

- SFO-hytte Ormåsen barneskole- Fjernvarme til rådhuset og NHUS fra renseanlegget er vedtatt i PS 69/13- Overvannsplan- Tiltak på teknisk sentral i forbindelse med at Øvre Eiker energi bygger

administrasjonsbygg på samme området

Prosjekt 110999 IKT-investeringer i utstyr og programvareForeslått bevilgning benyttes i hovedsak til:

- Tiltak for å forbedre sikkerhet:

o Oppstart av etablering av reserveløsning for datalagring på NHUS

o Nytt backup-system

o Nødstrøm serverrom

o Utskifting brannmur

o Oppgradere nettverkskabling

- Nye moduler og integrasjoner for å effektivisere driftsoppgaver

Prosjekt 121001 Utvikling og reguleringsprosjekter

Bevilgningen skal nyttes til prioriterte kommunale prosjekter, blant annet til medfinansiering

av samarbeidsprosjekter i Buskerudbyen mv. Bruk av bevilgningen forutsetter egne vedtak i

kommunestyret.


Prosjekt 220904 Oppgradering sentrumsområder og SundhaugenFølgende tiltak prioriteres:

- Oppgradering og nyetablering sentrumsområder- 1000-års stedet Skriverparken- Universell utforming Sundhaugen- Tursti langs Drammenselva for tryggere ferdsel

Prosjekt 220995 Oppgradering bruer og vegerFølgende tiltak prioriteres:

- Faste veidekker- Oppgradering Drammensveien- Kjørebru Krekling – oppgradering sikkerhet i henhold til brukontroll- Oppgradering grusveier, overvannssystemer og stikkrenner for å unngå/redusere

skadeomfang ved store nedbørsmengder- Oppfølging av universell utforming av veg og gatenett

Prosjekt 220996 Vei og gatelysDet er utarbeidet en handlingsplan for

Documents

ØKONOMIPLAN 2014-2017 SATSINGSOMRÅDER OG ÅRLIGE MÅL 2014€¦ · Økonomiplan 2014-2017 –Øvre Eiker kommune side 7av 56 kommunestrukturen. Det blir utfordrende å holde trykket