Upload
others
View
6
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
Korona og rus – kartlegging gjennomført uke 22
Spørreundersøkelse om endringer i kommunenes rusmiddelmiljøer
Hovedfunn fra kartleggingen i uke 22
Uke 16 og uke 19 markerer seg som toppuker for rapporteringer om store endringer i
rusmiljøene. Etter uke 19 kan det se ut til at det kommer til syne en trend med avtagende
endringer som følge av pandemien .Respondentene melder at stadig færre brukere og
pårørende er bekymret for koronapandemien.
64 prosent av respondentene opplever at tjenestetilbudet nærmer seg en normalsituasjon.
43 prosent melder om økning i hjelpebehov knyttet til psykisk helse i rusmiljøet –
sammenliknet med normalsituasjon.
Flere melder om et behov for aktiviteter og dagtilbud for brukergruppen.
2
Innhold
1. Innledning 3
2. Resultater 3
2.2 Antall respondenter 3
2.3 Respondentenes geografiske tilhørighet 4
2.4 Endringer i rusmiddelmiljøene 5
2.5 Rusmiddeltørke 6
2.6 Endringer i overdose-/akuttsituasjoner 8
2.7 Brukere og pårørendes bekymring for korona 9
2.8 Ivaretakelse av henvendelser fra brukere og pårørende 11
2.9 Iverksatte tiltak for å ivareta brukere og pårørende 12
2.10 Er tjenestetilbudet i ferd med å gjenopprettes til en normalsituasjon? 14
2.11 Endring i antallet rusmiddelbrukere/pårørende som tar kontakt for hjelp 15
2.12 Endring av hjelpebehov knyttet til psykisk helse i rusmiljøene 15
2.13 Tiltak på rusfeltet som bør prioriteres under koronapandemien 16
3. Anbefalt tiltak 16
4. Konklusjon og anbefaling 17
3
1. Innledning
Personer med alvorlig ruslidelse og psykisk lidelse er definert som en sårbar gruppe i forbindelse med
koronapandemien, og kommunene iverksetter derfor ulike tiltak for å avhjelpe situasjonen.
Helsedirektoratet følger situasjonen og utviklingen og har fra uke 13 samlet inn informasjon om status i
kommunene med en ukentlig spørreundersøkelse. KoRus Oslo tok over dette arbeidet fra og med uke
16. Denne rapporten oppsummerer funn fra uke 22 og sammenlikner med tidligere uker. Fra og med
uke 20 gjennomføres kartleggingen hver 14. dag. Kartleggingen skal bidra til å gi en status for hvordan
respondentene vurderer situasjonen i sin kommune, og gir dermed mulighet til å følge utviklingen
gjennom koronapandemien. Undersøkelsen er med hensikt lettfattelig, da den primært skal fungere
som et situasjonsbilde av det kommunale rusarbeidet og rusmiljøene, vurdert av respondentene.
Innledningsvis ønsker vi å bemerke at undersøkelsen er anonymisert. I de skriftlige kommentarfeltene
fra respondentene kan vi ikke fange opp hvilken kommune som svarer hva. Det kan dermed være
regionale forskjeller i det som rapporteres, for eksempel om endringer i rusmiddelmiljøene som er
vanskelig å fange opp.
Undersøkelsen distribueres av KoRus Øst. I starten ble den sendt ut til det kommunale
overdosenettverket, men fra uke 17 er også regionale overdosenettverk i regi av KoRus og
kontaktpersoner for kartleggingen til BrukerPlan. Dette ser ut til å ha gitt resultater i spredning av
respondenter. Rapporten distribueres av KoRus-Nord på Kommunetorget.no, der ansatte i kommunene
gis mulighet for informasjons- og erfaringsutveksling.
2. Resultater
2.2 Antall respondenter
Antall respondenter har endret seg betraktelig siden kartleggingen startet. En årsak var et ønske om å
nå ut til så mange relevante kommuner som mulig. I figur 1 ser vi en oversikt over hvor mange
respondenter som har påbegynt eller fullført kartleggingen. Det er viktig å være klar over at ikke alle
respondentene har svart på alle spørsmålene ved alle gjennomføringer, men figuren gir et
oversiktsbilde av hvor mange respondenter som deltar i kartleggingen fra uke til uke.
4
Figur 1 – Antall respondenter
Det har kommet tilbakemeldinger om at rapporteringstrykket i forbindelse med koronapandemien er
høyt. Svarene fra uke til uke er relativt stabile, og det er besluttet at kartleggingen kun skal
gjennomføres annenhver uke gjennom sommeren.
2.3 Respondentenes geografiske tilhørighet
Fra uke 16 fikk respondentene spørsmål om geografiske tilknytning. Ved å inkludere dette spørsmålet
håper vi på å identifisere eventuelle geografiske forskjeller mellom landsdelene. I tabell 1 ser vi
fordelingen i uke 22.
Respondenter Prosent
Nord-Norge (Troms og Finnmark, Nordland) 23 23,0%
Trøndelag (Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylke)) 19 19,0%
Vestlandet (Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland) 35 35,0%
Østlandet (Viken, Innlandet, Oslo og Vestfold og Telemark) 20 20,0%
Sørlandet (Agder (tidligere Aust-Agder og Vest-Agder)) 3 3,0%
I alt 100 100,0%
Tabell 1 – Respondentenes geografiske tilhørighet uke 22
Vurdering: Sammenlignet med uke 20, ser vi en økning i antall respondenter på Vestlandet og en
nedgang i Nord-Norge og på Sørlandet. Det er viktig å være oppmerksom på at landsdelsfordelingen
ikke speiler størrelsen for området, verken i antall kommuner, størrelse på rusmiljøene eller
innbyggertall. I denne kartellingen teller et svar fra en liten kommune like mye som svar fra en stor
kommune. Dette kan påvirke det totale bildet.
0
20
40
60
80
100
120
Uke 13 Uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 22
Antall respondenter
5
2.4 Endringer i rusmiddelmiljøene
Respondentene blir spurt om de opplever endringer i rusmiljøene forårsaket av koronapandemien.
Figur 2 – Opplevd endring i rusmiljøene forårsaket av koronapandemien
*«I noen grad» er byttet ut med «verken eller» f.o.m uke 16
** «Vet ikke» er lagt til i spørreundersøkelsen f.o.m uke 16
I uke 22 er det en oppgang i antall respondenter som rapporterer om svært liten og liten endring i
rusmiljøene og en nedgang i respondenter som melder om store endringer. Sammenlignet med de to
siste kartleggingene kan det se ut til at endringer forårsaket av koronapandemien er i ferd med å avta
noe.
Hvis en antar at uke 21, hvor det ikke ble gjort noen kartlegging, ville ha en liknende utvikling som de
siste kartleggingene, er uke 22 tredje uka på rad at færre respondenter rapporterer om stor grad av
endring.
I figur 3 ser vi den prosentmessige andelen som svarer at de i stor grad, eller svært stor grad opplever
en endring i rusmiddelmiljøet forårsaket av pandemien. Vi ser at andelen som melder om dette er noe
nedadgående de siste ukene.
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
Svært litengrad
I liten grad Verken eller* I stor grad I svært storgrad
Vet ikke**
Uke 13
uke 14
Uke 15
Uke 16
Uke 17
Uke 18
Uke 19
Uke 20
Uke 22
6
Figur 3 – Stor / svært stor grad av endring i rusmiljø
Respondentene som har opplevd en endring i rusmiddelmiljøene får spørsmål om hvilke endringer de
har observert. Her er svarene relativt like som tidligere uker. Flere melder om at rusmidler, særlig hasj,
har blitt vanskeligere tilgjengelige og prisene har økt. Dette har også vært omtalt i flere større
medieoppslag de siste ukene. Enkelte melder at brukerne har endret bruksmønstre grunnet begrenset
tilgang på rusmidler, og at de bruker stoffer de ikke tidligere benyttet, noe som kan ha resultert i
overdoser. Enkelte observerer også en økt bruk av alkohol. Noen melder at de høye prisene har gitt mer
kriminalitet og uro i rusmiddelmiljøene.
Vurdering: Uke 16 og uke 19 markerer seg som toppuker for rapporteringer om store endringer i
rusmiljøene. Etter uke 19 kan det se ut til at det kommer til syne en trend med avtagende endringer
som følge av pandemien. Etter hvert som samfunnet bevegelser seg mot en normalsituasjon kan det
være naturlig å anta at dette også vil gjelde for rusbrukermiljøene.
2.5 Rusmiddeltørke
Respondentene får spørsmål om de opplever rusmiddeltørke (dårligere tilgang på rusmidler) i
rusmiddelmiljøet i deres kommune.
0
10
20
30
40
50
Uke 13 uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 22
Andel som opplever stor/ svært stor grad av endring i rusmiljøene
Stor/ svært stor grad
7
Figur 4 – Opplevd rusmiddeltørke
*«I noen grad» er byttet ut med «verken eller» f.o.m uke 16
** «Vet ikke» er lagt til i spørreundersøkelsen f.o.m uke 16
I uke 22 er det en nedgang på fem prosentpoeng i antall respondenter som rapporterer om stor grad og
svært stor grad av rusmiddeltørke, sammenliknet med forrige kartlegging i uke 20. Tallet er fortsatt
relativt høyt sammenliknet med tidlige uker i kartleggingen, men vi ser også en oppgang i antall
respondenter som rapporterer om svært liten/liten grad av rusmiddeltørke, sammenliknet med ukene i
forveien.
Figur 5 – Andel som oppgir stor eller svært stor grad av tørke
Det er også noen regionale forskjeller mellom landsdelene. I figur 6 ser vi hvordan de ulike landsdelene
rapporterer om rusmiddeltørke.
0
10
20
30
40
50
60
Svært litengrad
I liten grad Verken eller* I stor grad I svært storgrad
Vet ikke**
Uke 13
uke 14
Uke 15
Uke 16
Uke 17
Uke 18
Uke 19
Uke 20
Uke 22
0
10
20
30
40
50
Uke 13 uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 22
Andelen kommuner som melder om tørke
I stor/ svært grad av tørke
8
Figur 6 – Opplevd rusmiddeltørke fordelt på landsdel
Vi ser her at det fortsatt er de nordligste landsdelene, Nord-Norge og Trøndelag som i minst grad
opplever tørke. I motsatt ende finner vi Sørlandet hvor 100 prosent rapporterer at de opplever dette.
Det er verdt å merke seg at det kun er tre respondenter fra denne landsdelen.
De som oppgir at de i stor grad, eller svært stor grad opplever at rusmidler har blitt mindre tilgjengelig
får spørsmål om hvilke stoffer dette gjelder. De stoffene som i størst grad blir trukket frem er hasj og
amfetamin. Samtidig er det enkelte kommuner som melder om begrenset tilgang på heroin, enkelte
benzodiazepiner. I den forbindelse nevner noen Rivotril spesifikt. Dette er i tråd med tilbakemeldingene
fra tidligere uker.
Vurdering: Uke 19 og uke 20 er foreløpig toppuker hva gjelder rapportering om opplevd rustørke. I uke
22 ser vi en liten nedgang på dette området, men det er for tidlig å si noe om hvorvidt vi er vitne til en
påbegynnende trend. Det har gjennom hele perioden vært meldt om en tørke av hasj og flere av
respondentene melder også en tørke av amfetamin.
2.6 Endringer i overdose-/akuttsituasjoner
Spørsmålet om overdoser/akuttsituasjoner ble endret i uke 17. Fra kartleggingene fra uke 13 til uke 16
vet vi at de færreste har opplevd noen endring i antall overdoser.
9
Figur 7 – Endring i overdose- / akuttsituasjoner
Vurdering: I uke 22 er det 74 prosent som rapporterer om ingen endring i antall overdose-
/akuttsituasjoner, en oppgang på syv prosentpoeng siden forrige kartlegging i uke 20. Ellers er
rapporteringen relativt stabil gjennom hele kartleggingsperioden. Det er Østlandet som i størst grad
rapporterer om en økning i antall overdose-/akuttsituasjoner(20%). I motsatt ende av skalaen er det
Nord-Norge som i størst grad rapporterer om færre overdoser enn vanlig (17%).
2.7 Brukere og pårørendes bekymring for korona
Nytt av denne ukes kartlegging er at spørsmålet om opplevd bekymring for korona er blitt splittet, slik
at det differensieres mellom pårørende og brukere. Det er viktig å ha i bakhodet at respondentenes
primærmålgruppe er brukere og at dette vil kunne ha innvirkning på eventuelle forskjeller på
rapporteringene spørsmålene i mellom.
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Ja, langt færreenn vanlig
Ja, noe færreenn vanlig
Ingen endring Ja, en økning ja, en sterkøkning
Vet ikke
Uke 17
Uke 18
Uke 19
Uke 20
Uke 22
10
I hvilken grad opplever du/dere at rusmiddelbrukere er bekymret for korona?
Figur 7 – Rusmiddelbrukere som er bekymret for korona
18 prosent av respondentene svarer at de opplever at brukerne i stor eller svært stor grad er bekymret
for pandemien. 80 prosent rapporterer om verken/eller, eller en av de to «liten grad»-kategoriene.
Respondentene som oppgir at brukere i stor eller svært stor grad er bekymret for korona får spørsmål
om hvilke bekymringer de har. Som resten av befolkningen er rusmiddelbrukere redde for å bli smittet
og de negative konsekvensene dette kan ha. Ifølge respondentene er det også en frykt knyttet til mangel
på tilgang til stoff og abstinenser som en følge av dette. Mennesker er sosiale, og enkelte melder om en
bekymring brukerne har i forbindelse med mangel på sosiale møteplasser. Det meldes også om en
bekymring for å ikke bli tatt på alvor/prioritert i møte med helsevesenet.
I hvilken grad opplever du/dere at pårørende til rusmiddelbrukere er bekymret for korona?
Figur 8 – Pårørende som er bekymret for korona
14 prosent av respondentene svarer at de opplever at pårørende i stor eller svært stor grad er bekymret
for pandemien. Det er verdt å merke seg at 17 prosent av respondentene ikke vet.
Respondentene som oppgir at pårørende i stor eller svært stor grad er bekymret for korona får
spørsmål om hvilke bekymringer de har. Som brukerne, er også pårørende redd for smitte i
11
rusmiddelmiljøet. Dette henger ifølge respondentene blant annet sammen med at de er redde for at
brukerne er dårlige til å overholde smittevernstiltak og kan være i en livssituasjon som gjør det
vanskelig å fange opp symptomer på Covid-19. Flere pårørende opplever også at den allmenne
helsetilstanden til brukerne gjør dem ekstra sårbare for et eventuelt sykdomsutbrudd. Dersom
brukerne skulle bli syke er det en frykt om at hjelpen vil være mindre tilgjengelige enn vanlig og at
systemet vil ha problemer med å ta imot brukerne. Det meldes også om en bekymring knyttet til at
brukerne i større grad isolerer seg, med negative konsekvenser for den psykiske helsen deres.
Vurdering: Samlet sett kan det se ut til at trenden om at færre, både pårørende og brukere, er bekymret
for koronapandemien enn tidligere kartlegginger. Da resten av samfunnet er i ferd med å åpne og Norge
synes å ha hatt en stabil situasjon over noen uker, er det ikke unaturlig at også brukere og pårørende i
mindre grad vil bekymre seg for pandemien i denne perioden. Bekymringene til både brukere og
pårørende er smitte og mangel på hjelp. Brukerne er også redd for manglende tilgang på stoff, mens
pårørende er bekymret for at brukere ikke klarer å ivareta smittevernhensyn.
2.8 Ivaretakelse av henvendelser fra brukere og pårørende
Nytt av denne ukes kartlegging er at spørsmålet om Ivaretakelse av henvendelser fra brukere og
pårørende er blitt splittet, slik at det differensieres mellom pårørende og brukere. Det er viktig å ha i
bakhodet at respondentenes primærmålgruppe er brukere og at dette vil kunne ha innvirkning på
eventuelle forskjeller på rapporteringene spørsmålene i mellom.
I hvilken grad opplever du/ dere at kommunen er i stand til å ivareta henvendelser fra rusmiddelbrukere
angående koronapandemien?
Figur 9 – Kommunen ivaretar henvendelser fra rusmiddelbrukere
12
I hvilken grad opplever du/ dere at kommunen er i stand til å ivareta henvendelser fra pårørende til
rusmiddelbrukere angående koronapandemien?
Figur 10 – Kommunen ivaretar henvendelser fra pårørende
Det er ingen som melder om at de ikke er i stand til å ivareta henvendelser angående koronapandemien
fra brukerne. 86 prosent forteller at de i stor eller i svært stor grad er i stand til å ivareta henvendelsene.
Noe av det samme ser vi på henvendelser fra pårørende.
Vurdering: At respondentene vurderer at de er i stand til å ivareta henvendelsene de mottar, kan
forstås i lys av at kommunene har rustet opp tjenesteapparatet for å kunne ivareta brukerne gjennom
pandemien. Med bakgrunn i Korona og rus-kartleggingene ser det ut til at situasjonen fortsatt holder seg
stabil og at kommunene har god kontroll på dette området.
2.9 Iverksatte tiltak for å ivareta brukere og pårørende
Nytt av denne ukes kartlegging er at spørsmålet om Iverksatte tiltak for å ivareta brukere og pårørende
er blitt splittet, slik at det differensieres mellom pårørende og brukere. Det er viktig å ha i bakhodet at
respondentenes primærmålgruppe er brukere og at dette vil kunne ha innvirkning på eventuelle
forskjeller på rapporteringene spørsmålene i mellom.
13
I hvilken grad opplever du/dere at det er satt inn tiltak rettet mot rusmiddelbrukere i deres kommune?
Figur 11 – Tiltak rettet mot rusmiddelbrukere i deres kommune
Respondentene som rapporterer at det har blitt satt inn tiltak rettet mot rusmiddelbrukere, får
spørsmål om hvilke tiltak som er satt inn. Da flere av kommunene rapporterer at de er på vei tilbake til
en normalsituasjon, har mange gjenopptatt tjenestene de tilbyr til vanlig – med et ekstra fokus på
smittevern. I tillegg til dette tilbyr flere kommuner testing av Covid-19 til personer i rusmiddelmiljøet
og det er etablert boligtilbud/isolasjonsenheter dersom noen i miljøet skulle få påvist smitte. Enkelte
kommuner har gjort tjenestene sine mer fleksible, slik at medisiner, mat og brukerutstyr kjøres ut til
brukerne og kan hentes på fleksible tidspunkt. For å unngå kontakt og opprettholde smittevernstiltak,
har flere kommuner fortsatt med mer bruk av telefonkontakt og utendørsmøter enn i en ordinær
situasjon.
I hvilken grad opplever du/dere at det er satt inn tiltak rettet mot pårørende til personer i rusmiljøet i deres
kommune?
Figur 12 – Tiltak rettet mot pårørende til personer i rusmiljøet i deres kommune
Respondentene som rapporterer at det har blitt satt inn tiltak rettet mot pårørende, får spørsmål om
hvilke tiltak som er satt inn. De fleste kommuner har et relativt ordinært tilbud til de pårørende. Noen
kommuner tilbyr kontakt med en koronatelefon, mens andre kommuner har et eget pårørendesenter.
14
En kommune bruker erfaringskonsulenter i arbeidet med de pårørende. To kommuner opplyser at de
henviser til NKS som er et gratis veiledningstilbud til pårørende til mennesker med rus og psykiske
lidelser – dette er for øvrig et tilbud som er uavhengig av koronasituasjonen.
Vurdering: Ved å differensiere spørsmålet om iverksatte tiltak kan det se ut til at vi kan identifisere en
relativt stor forskjell på hvem tiltakene er rettet mot. 49 prosent av respondentene rapporterer om at
det i stor eller i svært stor grad et iverksatt tiltak rettet mot brukere, mens kun ti prosent oppgir det
samme i spørsmålet med pårørende som målgruppe. Tatt geografisk tilhørighet med i betraktningen
kan det se ut til at det er Østlandet (17 prosent) og Vestlandet (12 prosent) som i størst grad (i stor og
svært stor grad) har iverksatt tiltak rettet mot pårørende. Respondentene opplyser å ha gjort tjenestene
mer fleksible for å møte behovet til brukergruppen. Pårørende blir henvist til informasjonstelefoner
eller pårørendetjenester.
2.10 Er tjenestetilbudet i ferd med å gjenopprettes til en normalsituasjon?
Dette spørsmålet er nytt av kartleggingen i uke 22 og reflekterer at samfunnet er i gang med å gjenåpne
etter de mest dramatiske tiltakene utløst av pandemien.
Figur 13 – Tjenestetilbud tilbake til normalsituasjon
Vurdering: 64 prosent av respondentene opplever at normalsituasjonen er i ferd med å gjenopprettes.
Kun 15 prosent opplever dette i liten grad. Geografisk sett er det Nord-Norge og Østlandet som skiller
seg ut, begge med 22 prosent respondenter som svarer i liten grad. På Vestlandet svarer 81 prosent at
de enten i stor grad eller i svært stor grad opplever at normalsituasjonen er i ferd med å gjenopprettes.
15
2.11 Endring i antallet rusmiddelbrukere/pårørende som tar kontakt for hjelp Dette spørsmålet er nytt av kartleggingen i uke 22.
Figur 14 – Endring i antall brukere/pårørende som tar kontakt for hjelp
Respondenter som oppgir en økning i antall henvendelser for hjelp får spørsmål om hva det ønskes
hjelp med. Hva respondentene opplyser at brukere og pårørende ønsker hjelp med, skiller seg ikke
nevneverdig fra en normalsituasjon. Det blir opplyst at de ønsker brukerutstyr, sårstell og
behandlingstilbud/avrusing. Enkelte opplever også et ønske om samtaler både for å snakke ut om en
vanskelig livssituasjon, men også fordi enkelte ønsker mer informasjon om Covid-19 og
smittevernstiltak.
Vurdering: Et relativt stort flertall rapporterer om ingen endring i antall rusmiddelbrukere og/eller
pårørende som tar kontakt. Cirka én av fem rapporterer om henholdsvis liten nedgang og liten økning.
Det kan være utfordringer knyttet til både økning og nedgang i henvendelser. Nedgang kan for
eksempel tenkes å kunne relateres til isolasjon, mens økning kan relateres til flere og større
utfordringer.
2.12 Endring av hjelpebehov knyttet til psykisk helse i rusmiljøene Dette spørsmålet er nytt av kartleggingen i uke 22.
Figur 14 – Hjelpebehov psykisk helse
16
Over halvparten rapporterer om ingen endring eller liten nedgang i endring av hjelpebehov knyttet til
psykisk helse i rusmiljøene. 43 prosent melder om økning, noe som må tolkes som et høyt antall og et
tema som er verdt å ha fokus på i tiden fremover.
Respondenter som oppgir en økning i antall henvendelser for hjelp knyttet til psykisk helse får
spørsmål om hva de ønsker hjelp med. Blant behovene for helsehjelp som respondentene opplever at
personene i rusmiljøet har er det flere forhold som blir nevnt. Mange opplyser om utfordringer knyttet
til ensomhet, angst og depresjoner. Om dette er knyttet til korona er uklart, men sett i sammenheng
med andre svar i undersøkelsen, kan vi anta at disse forholdene blir forsterket av mangel på sosiale
møteplasser og en normalsituasjon. Flere opplyser at brukere og pårørende som tar kontakt har et
ønske om å bli sett og hørt. En av respondentene opplyser at de har god erfaring med å ivareta dette
gjennom aktiv bruk av daglige telefonsamtaler. Et forhold som i større grad er direkte relatert til
korona, er at flere opplever at aktivitetstilbud som arbeidstrening har stanset. Dette gjør at mange
mangler et dagtilbud og en struktur i hverdagen – noe de opplever at bidrar til å forsterke negativ
psykisk helse.
Vurdering: Vi ser at 43 prosent melder om en økning i henvendelser knyttet til psykisk helse. Det er
primært ensomhet, isolasjon og angst som nevnes, og flere mener derfor det er viktig å starte opp med
aktivitetstilbud for å gi mer meningsfulle dager for brukerne.
2.13 Tiltak på rusfeltet som bør prioriteres under koronapandemien
Anbefalte tiltak som bør prioriteres er noe gjentakende fra de tidligere rapportene og det vurderes som
viktig å holde fokus på disse tiltakene fortsatt. Da flere kommuner nå tilsynelatende beveger seg mot
normal drift faller en del av de mer korona-spesifikke tiltakene bort – selv om fokuset på smittevern
fremdeles er i stort gjennom utdeling av antibac og rent brukerutstyr. Respondentene melder at det
oppleves som viktig å prioritere å være tilgjengelig for brukerne gjennom ambulerende og oppsøkende
tjenester, telefonkontakt og fleksible åpningstider.
3. Anbefalt tiltak
Anbefalt tiltak som bør prioriteres er noe gjentakende fra de tidligere rapportene og det vurderes som
viktig å holde fokus på disse tiltakene fortsatt. Når vi nå over tid har gjort ukentlige undersøkelser i
rusmiddelmiljøene kan det se ut til at hovedutfordringen med pandemien kan være rusmiddeltørke,
bruk av andre rusmidler, samt økning i psykiske utfordringer. På nåværende tidspunkt ser det fortsatt
ikke ut til at pandemien har rammet rusmiddelmiljøene hardt hva gjelder smittetall. Anbefalingene om
fortsatt fokus på de tiltak som er satt i gang opprettholdes med denne bakgrunn. Det bemerkes videre
17
at det kan se ut som den måten pandemien rammer rusmiddelmiljøene på er gjennom lavere tilgang på
rusmidler og ved de psykiske utfordringene som over tid er belastende ved å holde seg mye alene. I
tiden fremover er det derfor viktig å opprettholde fokus på en tilgjengelighet i oppfølgende tjenester,
kontakt på video, telefon eller ved å møtes ute.
Videre bør det opprettholdes et fokus på følgende tiltak:
● Tilgang på rent brukerutstyr
● God informasjon
● Testing av smitte
● Isolering av smittede
● Oppsøkende virksomhet
● Kontakt med brukere gjennom telefon, video eller møter ute, eller på arenaer der smittevern
kan overholdes.
● Skadereduserende råd om å handle større kvanta og minst mulig kontakt med andre
● Desentralisering av tilbud slik at vi unngår ansamlinger
● Utdeling av Nalokson
● Likepersonsarbeid og sterkere grad av ansvarliggjøring av brukerne.
● Se på utdelingsordninger for substitusjonsmedikamenter, hjemkjøring og eventuelt å få med
medikamenter for flere dager
● Hjemreiseordninger om antall tilreisende øker til de store byene
● Politi og oppsøkende helse- og sosialfaglige tjenester er svært viktige aktører for å arbeide med
konflikthåndtering og at smittevernsanbefalinger blir overholdt på de åpne russcenene.
● Følge med på en meldt bekymring om økt alkoholkonsum og endringer i bruk av andre
rusmidler som følge av rusmiddeltørke.
● Følge utviklingen av potensiell økning i antall overdose- og akuttsituasjoner.
● Aktivitetstiltak
● Et spesielt fokus på psykiske helseutfordringer i alle tjenestetilbud
4. Konklusjon og anbefaling
Da det fortsatt anses som svært nyttig å følge med på utviklingen over tid, vil spørreundersøkelsen
videreføres så langt dette anses som nødvendig gjennom koronapandemien. Det samme gjør
videreutviklingen og bruken av kommunetorget som informasjons- og diskusjonskanal for kommunene
18
og mailadressen der Helsedirektoratet kan motta hyppig informasjon om eventuelle endringer i
rusmiddelsituasjonen i kommunene ([email protected]). Gjennom sommeren er dette spesielt
viktig da det kun rapporteres til undersøkelsen hver 14 dag. Med bakgrunn i tilbakemeldingene som er
samlet inn gjennom ni undersøkelser så langt, ser det ut til at tjenesteapparatet opplever at de har vært
i stand til å tilpasse tjenestetilbudet til det behovet som situasjonen per tidspunkt krever. De samme
tiltakene som er iverksatt er de som anbefales prioritert. Det er fortsatt svært viktig at
tjenesteapparatet fortsetter å operere pragmatisk og respondere raskt på nye utfordringer som
oppstår.