Kunnskapsdannelse i forskningsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid –

  • View
    94

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Kunnskapsdannelse i forskningsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid – hva, hvem og hvordan? Forskning rundt psykisk helse – hva synes brukerne er viktig? Bjørn Lydersen, generalsekretær Mental Helse. Hva er det som gjør at jeg kan stå her å gi innspill til hva brukerne mener?. - PowerPoint PPT Presentation

Text of Kunnskapsdannelse i forskningsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid –

Mental Helse Norge Ungdomskampanjen

Kunnskapsdannelse i forskningsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid hva, hvem og hvordan?Forskning rundt psykisk helse hva synes brukerne er viktig?

Bjrn Lydersen, generalsekretr Mental Helse1Hva er det som gjr at jeg kan st her gi innspill til hva brukerne mener?

2Enighet:La oss starte med det vi er enig om:kt kunnskap og forskning om psykisk helse er bra.Resultater fra forskningen m ogs f en praktisk nytteeffekt for det omrdet det gjelder.

Forbehold: Mer kunnskap ut fra et perspektiv som brukerne ikke finner nyttig styrker skjevhetene.Kan legitimere et ensidig kunnskapssyn?

S er da all forskning bra? Er all forskning bra?

3SrbarhetsgenetNorsk senter for forskning p mentale lidelser (Norment) er vertskap for Senter for fremragende forskning og derved definert som et flaggskip innen norsk forskning.

De forsker p:Antipsykotisk medisineringDefinere nye mekanismer for optimere forholdet mellom gunstige og ugunstige virkninger.

Er all forskning bra?

HjerneavbildningIdentifisere nye karakteristika ved hjernen som kan sees i sammenheng med bde gener og sykdomsutforming.

Prediktorer av utfallBruke genetiske og miljmessige faktorer for ansl sykdomsforlp og utfall

Psykiatrisk genetikkIdentifisere sjeldne genetiske varianter eller variasjon i genuttrykk,for avdekkeukjent arvelighet.4Nytter forskningen?

Hvilke konsekvenser gir forskningsresultatene?

Hvordan mles nytteverdien av forskning?

Hvem nytter forskningen for?

Nytter forskning innen psykisk helse?

5Vi m ha en pen debatt om hva slags kunnskap vi trenger. Godt psykisk helsearbeid kan ikke funderes p forskningsbasert kunnskap alene. Den erfaringsbaserte kunnskapen m ogs ligge til grunn.

Begrepene brukerorientering og aktiv medvirkninginnebrer en mer likeverdig vekting av brukerkunnskap og erfaring p den ene siden, og fagkunnskap p den andre. Det gjelder ogs innen forskning.

Studier har vist et misforhold mellom hva det forskes p oghva brukeren mener det br forskes p. Jeg sier ikke at brukeren alltid har rett. Men jeg mener at involvering av brukere i hele forskningsprosessen vil sikre at forskningen i strre grad reflektere brukerens behov og synspunkter.

Helse- og omsorgsdepartementet har satt brukermedvirkning i forskning p dagsorden. Blant annet har vi gitt styringssignaler om kt brukermedvirkning i forskning til helseregionene og Norges forskningsrd.

Sentrale fringer Jonas Gahr Stre

6Er vi alle enige om at de som selv har/har hatt psykiske helseproblemer kan ha gode ideer til hva det br forskes p og bidra i forskningen som medforskere?

Da m det i s fall gjres noen grep.

Behov for mer medforskning

7Klasseforskjell mellom fagperspektivet ogbrukerperspektivet

For at noen skal f makt, m noen miste makt.

En bedre maktbalanse mellom fag- og erfaringskompetansen er avgjrende for f en sterkere forankring av erfaringsbasert kunnskap.

Skjev maktfordeling

8I Programmets overordnede forml/ml er ikke medforskning eller kunnskap fra de det forskes p nevnt med et ord.I vurdering av mloppnelse og faglige utfordringer er ikke medforskning eller kunnskap fra de det forskes p nevnt med et ord.I Programstyret er ikke brukerperspektivet eller medforskere representert.I mltall er det synliggjort kjnnsfordeling blant prosjektledere p programmet. Antall prosjekter medmedforskere er ikke definert.

Med en slik tankegang og bakgrunn helt fra oppstart av forskerprosjekter, hvor begrepet medforskere og brukerinvolvering ikke en gang er nevnt, blir resultatet deretter. Null fokus p medforskere og erfaringskompetansen!

Forskningsrdets rom for medforskning

9Medforskning, deltagerbasert forskning, brukerinvolvert forskning eller brukerstyrt forskning. Uansett begrep handler det om forskning sammen med folk i stedet for p eller om folk. (Marit Borg)

Det er viktig at pasientene selv deltar iforskningen, slik at utfallet som pasientene mener er viktigst blir mlt.

Erfaringskompetanse m inn som kunnskapssyn allerede i utdannelsene til de som vil forske p psykisk helse.

Ved et nrt samarbeid mellom forskere og personer med brukererfaring kan man utvikle en ny form for kunnskapsutvikling.

Behov for mer medforskning

10Mangel p tilgang til eksisterende erfaringskunnskap er ingen unnskylding for ikke involvere erfaringskompetansen og brukernes synspunkt i forskningen umiddelbart. For den finnes.

Erfaringsinnsamling i Norge skjer flere steder og p ulike mter. Bl.a via:Erfaringsdatabasen til Nasjonalt senter for ErfaringskompetanseNapha Bruker spr Bruker evalueringerMedlemmer av brukerorganisasjoner som Mental HelseEnkeltpersoner med egenerfaringInternasjonal forskningNorsk litteratur

Hvorfor har erfaringskunnskap s liten makt og innflytelse p forskningen?

Kunnskapskilder hva vil brukerne?

11Forskning fra England viser flgende:

Brukerne har andre prioriteringer i forskningen enn de profesjonelle.nsker vre med/starte egne forskningsprosjekt helt fra idfasen.Mer interessert i forskning rundt sosiale og psykologiske faktorer enn biomedisinske faktorer.nsker forskning rundt alternative behandlingsformer, ikke bare tradisjonell psykiatrisk medikasjonBrukerne nsker mer forskning p:RaseforskjellerSosial inkluderingBrukermedvirkning i forskningBrukerstyrte tjenester og brukermedvirkning

Kunnskapskilder hva vil brukerne?

12Brukerorganisasjonskonferansen september 2013

Forskningsmessige prioriteringer lftet frem av i alt 8 brukerorganisasjoner:Stigmatisering, stigma og skamForebygging i vid forstandSkadevirkninger av psykofarmakaFlgeforskning av medisinfrie enheterEvaluering av brukerstyrte tiltakBrukermedvirkning i praksisLevekr

Kunnskapskilder hva vil brukerne?

13Brukerne vil at det forskes mer p:Begrepet psykisk helse: Erfaring Forstelse FortolkningKunnskapsforstelseAndre former for hjelp enn medisinerHistoriske analyser om psykiske helseproblemerFagpersoners autonomi versus brukerens autonomiStandardisert behandling versus individuell tilpasningPrrendes erfaringer med psykisk helsetjeneste

Kunnskapskilder hva vil brukerne?

Er det riktig bruke samfunnets midler p finne biologiske faktorer nr svrt mange brukere hevder med tyngde, at nettopp fokuset p biologiske modeller faktisk ikke hjelper og at bivirkninger ved medisiner faktisk frer til ufrhet? - Dagfinn Bjrgen

14Brukerne vil at det forskes mer p:Vilkrene for brukerorganiseringBrukerperspektivets virkninger p fagperspektivets teori og praksisHva kan masterstudenter i psykisk helsearbeid forske p?I hvilken grad blir studentene introdusert for medforskning fr de skal i gang med oppgavearbeidet?Er medforskning i det hele tatt tillatt og praktisk mulig som del av arbeidet? Hvis ja: i hvilken grad finnes det medforskere som kan delta? Finnes det finansieringsordninger for dette?

Kunnskapskilder hva vil brukerne?Vi m foreta en kartlegging av psykisk helse feltet. Det vil vre tilnrmet umulig for brukerperspektivet vinne fram dersom inngangen og hovedparameterne fortsetter vre sykdom og behandling - Odd Volden

15Erfaringskompetanse et eget kunnskapssyn

Det m bli kunnskapsmessig likeverdighet mellom teoretisk, praktisk og erfaringsbasert kunnskap

Hvilken kunnskap gir status?

Hva kan telles i akademia?

Systematisk kunnskapsutvikling av erfaringErfaringskompetanse m erfares

Eg har ingen planer om utdanne meg te nogen ting. Eg har vrt 6r innlagt p lukket avdeling og det e den kompetansen som e min. Det trengs brukerstemmer, me ska selvflgelig ha tilbud om kursing og der ska ver ein kvalitetssikring. - medlem i Mental Helse

Hva defineres som kunnskap?

16Hvem fr tyngden av forskningsmidler?

Hva ligger til grunn for utlse midler?

Nr kommer brukerne eventuelt inn?

Hvilke implikasjoner gir dette for forskningsperspektivet?

konomiske rammevilkr

17Diagnoser til besvr

Diagnose versus identitet

Kilde til forvirring mer enn forstelse

Svakt grunnlag for god standardisert behandling?Favner ikke helheten rundt et menneske

Bygger p ensidig kunnskapssyn

Perspektiver

18Sykdom eller bedringsperspektiv i forskningen?Fra:Hva er i veien i kroppen min? (celler, gener etc.)Til:Hvordan kan jeg leve et godt liv?Brukerne mener:Det er for mye sykdomsperspektiv i forskningenDet er for mye fokus p at medisiner lser problemeneDet m forskes mer p relasjonens betydning for pasienteneDet m forskes mer p hva som fungererDet m forskes mer p hva som nytterDet m forskes mer p sosiokulturelle faktorer enn biologiske faktorer Brukerne er mer fokusert p mulighetene for recovery, mens de profesjonelle er mer fokusert p at sykdommen er kronisk og varer livet ut. (Lester et al. 200)

Perspektiver

19Recovery et godt eksempelRecovery er en dypt personlig, unik prosess sominnebrer endring av ens holdninger, verdier, flelser, ml, ferdigheter og/eller roller. Det er en mte leve et liv p som gir hp, trivsel og mulighet til bidra, p tross av begrensningene som de psykiske problemene representerer. Recovery innebrer ny mening og nyeml for livet, og muligheter til vokse og utvikle seg (Anthony, 1993). (oversettelse Marit Borg & Bengt Karlsson, 2013).

Hgskolen i Buskerud, Senter for psykisk helse og rus, har ftt i oppdrag gjre en kunnskapssammenstilling om recovery orientert praksis.Dette vil gi en helt annen kunnskapsdatabaseDette vil gi et helt annet kartleggingsverktyImplementering av recovery-tankegang vil utgjre potensialet for et paradigmeskifte innen behandling av psykiske helseproblemer

Perspektiver

20Relasjoner og livet der ute avgjrendeBrukerne ns