l

”3//5%H'\H’~\%§%EF.i%EUS,-‘H’.?%’{U!.’¥WJ5‘.‘?’

Eva Hybertsen Stenberg og Arild Stenberg 9 såååi 79%;

Leirådalsvegen916 åä V7660 Vuku

30.06.2015

Innherred Samkommune

v/enhetsleder landbruk og naturforvaltning

Petter Bjartnes

Klage-avslagpå søknad om omdisponering av dyrkajord til boligtomt-1721/136/1 Lundskin

Vi viser til brev fra Dem datert 08.06.2015, der vår søknad om omdisponering av inntil 1 daa

dyrkajord til tomt for kårbolig på gården Lundskin, gnr. 136, bnr. 1, avslås.

Vi ønsker med dette å klage på avslaget i nevnte brev.

I den forbindelse ønsker vi å komme med følgende presiseringer:

Kommuneplanens arealdelI kommuneplanens arealdel (vedtatt i Verdal kommunestyre april 2011)fremgår bl.a.følgende mål: Det skal tilrettelegges for å styrke bosettingen i grendene.

Med bakgrunn i at boligfelt eller andre boliger ikke er å oppdrive i umiddelbar nærhet tilgården, taler etter vårt syn bosettingshensyn for en omdisponering, i tråd med det

kommunale planverkets mål og strategier.

Driftsgrunnlag

I avslaget fremgår det at hovedbegrunnelsen er at behovet for to generasjoner for å ivareta

produksjon/drift av eiendommen ikke er til stede. Dette er en påstand vi bestrider.

Da Arild nærmer seg pensjonsalder (59 år), og Eva arbeider i helsevesenet, vil det etter vår

vurdering ikke gå mer enn omkring et tiår før vi som drivere vil trenge avlasting med tankepå gårdsarbeidet, spesielt tatti betraktning at begge har arbeid i andre næringer i tillegg.

Dette er, etter vår oppfatning, for lang tid å vente før sønnen tar over. For at man skal værevillig til å investere og satse på et gårdsbruk, bør man få muligheten i ung alder, slik atinvesteringshorisonten blir lengre. Det knytter seg et stort investerings- og

vedlikeholdsbehov til gården, og dette krever ungt pågangsmot og lyst. Ã gyve løs på disseoppgavene når man nærmer segførti år er krevende, både arbeidsmessigog med tanke på

gjeldsbelastning. Eksempelviskrever fjøset på gården et omfattende vedlikeholdsarbeid, slikat det kan brukes ved eventuelt fremtidig husdyrhold, og ikke forringes såpass at det til slutt

må rives. Dette ville være svært trist, med tanke på forrige generasjons innsats på gården.

Investering i nytt fjøs dersom det gamle må rives, vil dessuten medføre oppsetting av fjøs i

en byggestil som dramatisk bryter med tradisjonell byggestil, noe som ville være negativt forbåde gården og samfunnet i segselv, da dette vil bidra til at norsk og trøndersk kulturarvville blitt forringet. Fremtidig husdyrhold er aktuelt, da interessen for dette i nestegenerasjon er til stede. Sønnenvår harjobbet som avløser på en rekke gårder i bygda desiste sju årene, og trives godt med denne typen arbeid. For å idet hele tatt ha muligheten til

å kunne realisere noe slikt, er man for det første avhengig av å komme i gang tidlig. For detandre ville man være avhengig av samarbeid mellom flere generasjoner for å gjennomføredette på en tilstrekkelig god måte.

Alternativet er utsalg eller utleie av gården. Dette er etter vårt syn en svært lite ønskeligløsning. Dette skaper mindre lokal tilhørighet, og en slik trend vil på sikt svekke kommunensønske om å styrke bosettingen og samfunnslivet ute i grendene. Ved utleie kan det i tillegg

stilles spørsmål ved om gårdsarbeidet vil skjøttes tilbørlig omsorg - kontra at nestegenerasjon driver videre på forfedrenes grunnlag. Oppføring av kårbolig er derfor, etter vårtsyn, nødvendig av både rekrutterings- og driftshensyn.

Estetikk

l avslaget beskrives plassering av tomt som «midt i en åker». Denne beskrivelsen bestrider

vi. Tomten er planlagt plassert på et høydedrag, i åkerkanten med bakenforliggende

skogsterreng. Dette for å bevare gårdens egenart og holde det tradisjonelle gårdstunetintakt. Alternative plasseringer på udyrket mark ville påføre gårdstunet et betydelig estetisktap og forringe den tradisjonelle byggestilen gården ellers preges av. Det kan for øvrig legges

til at omliggende kulturlandskap preges av flere enkeltboliger knyttet til åkerareal, og at en

kårbolig som omsøkt, såledesikke vil bryte vesentlig med allerede eksisterendelandskapsbilde.

Kunnskapsoverføring

For å sikre gårdens driftsgrunnlag for fremtidige generasjoner best mulig anser vi detnødvendig med kunnskapsoverføring, både hva gjelder jordbruk og skogsdrift. Ennærhetmellom den avtroppende og påtroppende generasjon er såledeshelt nødvendig for å oppnånettopp dette. Slik kunnskapsoverføring sikrer i tillegg kunnskap om jord ogutmarksressurser opparbeidet i generasjoner - en kompetanse som på sikt vil forsvinne

dersom gården ikke overtas av oppvoksende slekt.

Historikk

Det er ved flere tidligere anledninger blitt jobbet med å få til et kårhus på gården. Forrigegenerasjon jobbet for å nydyrke jord, delvis for å «rettferdiggjøre» bruk av en parsell tilboligtomt. Områder, tidligere preget av blant annet berg i dagen, som nå dyrkes, finnes detflere eksempler på. Utfordringer internt på gården har gang på gang satt en stopper for at

bygging av et hus faktisk har blitt realisert. Vi ser derfor på det som synd at forrige

generasjon har tilrettelagt for, og gjennomført, nydyrking av jord, når nevnte utfordringer

har ført til at et hus ikke allerede er oppført.

Lignende sakerViser til saksnr. 24/13, der Egil og Åse Brenne gis positiv behandling på søknad om fradeling

av tomt til generasjonsbolig. Her regnes behovet for en slik bolig som oppfylt i og med

driften som er på eiendommen, med tilbud om arrangement avforskjellige slag. Detopplyses imidlertid at kun en liten del av jorda brukes av dem selv, mens storparten av

arealet leies bort. Det er ikke husdyr på gården.

Etter vårt syn bør tradisjonell gårdsdrift, der man har et ønske om å drive jorda og skogenselv samt er åpen for fremtidig videreutvikling iform av blant annet husdyrhold, taler vel sågodt for at behovet er oppfylt som en tilleggsnæring lik den som finnes på Steine Østre.

I samme sak omtales jordlovens §12 og Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2013.Dissegjelder vilkår for samtykke til deling. Vi ønsker derfor å trekke fram at det heller ikke ivår sakvil ha betydelig innvirkning på avkastningen eiendommen kan gi. Lundskin har 170,1dekar fulldyrka jord. Ved omdisponering av ett mål til boligformål, der dette arealet somnevnt i søknaden er valgt ut fra erfaringer om utfordrende drift på arealet, mener vi at det er

forsvarlig ut fra hensynet til den avkastingen eiendommen kan gi. l vår sak er det ikke deling

det er snakk om, men det står også opplyst i saken fra Steine Østre at sakenville fått sammebehandling dersom det var kårhus det var søkt om.

Vurderingen av 24/13 peker på bosettingshensyn som positivt i vurderingen. Vi kan ikke seat det er annerledes i vår sak enn i 24/13.

Enannen sakvi ønsker å trekke fram, er kârhuset som er oppført hos Liv og Harald Walberg.

Dette er oppført på dyrket mark, og drifta er den samme som hos oss.

Sistesakvi ønsker å nevne, er det positive vedtaket som ble gitt Kim Solberg påeiendommen Breding Østre. Her har det nylig blitt oppført en «mastu» på dyrket mark.

Behovet for ei mastu på en gård i dag trenger vi ikke å diskutere, men poenget er at det også

her ble tillatt å bruke dyrket mark til annet formål enn nettopp dyrking.

Vår samlede vurdering er at det må være mer samfunnsmessiggunstig å bruke ett mål tilomsøkt løsning, enn at de overnevnte utfordringer ikke blir tatt tak i.

Med bakgrunn i disse momentene hevder vi at Iovbestemmelsens formål ivaretas best av

omsøkte løsning, at behovet for en kårbolig på gården er klart til stede og at fordelene ved

omdisponering av dyrka jord er klart større enn ulempene.

Med hilsen

m/ljftflçatEvaHybertsen Stenberg Ár/ld Stenberg /