Upload
sunila
View
64
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Einar Aadland. Ledelsesmodeller i den lokale menighet. Ledelsesmodeller. Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget « Den skandinaviske ledelsesmodellen » = den demokratiske, joviale, samarbeidende leder, i motsetning til den autoritære, hierarkiske, dirigerende leder - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Ledelsesmodeller i den lokale menighet
Einar Aadland
Ledelse i menighet
2
Ledelse i menighet
3
Ledelsesmodeller• Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget• «Den skandinaviske ledelsesmodellen» = den
demokratiske, joviale, samarbeidende leder, i motsetning til den autoritære, hierarkiske, dirigerende leder
• Men i Den Norske Kirke en langvarig debatt om «modeller», først og fremst om strukturen rundt ledelse i menigheten. Er i praksis en organisasjonsmodell-debatt.
Ledelse i menighet
4
Kjernen i problemstillingen• Først og fremst en spørsmål om organisasjons-struktur:Hva innebærer sokneprestens lederrolle ? pastoral leder, åndelig leder – hva betyr dette i praksis?
Forholdet til daglig leder – underordnet, sideordnet, overordnet?
Hvor skal arbeidsgiveransvaret ligge?
Ledelse i menighet
5
Ledelse, styring• H. Askeland:
Ledelse: Identitetsbygging, verdibevisstgjøring Styring: Ressursfordeling, ansvarsdelegering Mobilisering: Kommunikasjon og relasjon Handling: Iverksette, delta, følge oppT. Sørhaug: Ledelse er grenseregulering mellom innenfor og utenfor.Morgan & Smirchich: Å forvalte meningsdannende prosesser i organisasjonenArnulf: Å skape oppslutning om mål
Ledelse i menighet
6
LIM-prosjektet 1994
Ledelse i menighet:• 5 menigheter i 5 ulike bispedømmer• Aksjonsforskning over 2 år• Konklusjon: Menigheter og lokalkulturelle kontekster er
svært forskjellige, slik at én ledelsesmodell blir fåfengt.
Ledelse i menighet
7
Lokal ledelse?• Du spør om hva som er mitt største problem som sogneprest? For å være ærlig, så
heter mitt problem Ole Nilsen, han er res. Kap., og han sitter der.
• Det er for mye kristelig snillisme hos oss. Her er spenninger, men ingen tør begyne. Jeg tok av 12 kg. I en tidligere konflikt, og il ikke være den som graver opp nye vanskeligheter.
• Hos oss finnes det en norm som heter «Jeg kommer hvis det ikke dukker opp noe annet». Folk tar ikke innkallinger alvorlig, og det lir umulig å planlegge noe som helst. Det dukker stadig opp et skirenn, vakkert turvær eller elgjakt som går foran menighetsarbeiedet
• Ledelse i min menighet er ikke noe problem. Som sogneprest representerer jeg Kirken over alt der jeg er – om jeg så svømmer i det offentlige badet så er Kirken til stede også der.
Ledelse i menighet
8
Hva skal ledes – hva er menigheten? Organisasjon? – medlemmer, produksjon, målsetting Institusjon? - medarbeidere Guds Folk? - borgere Frivillig virksomhet? – ulønnede, engasjerte Kristi legeme? – hender, føtter, ulike funksjoner Ekklesia/Trossamfunn? – «i tro, i verden, i fellesskap,
i bevegelse», «samfunnet av de hellige» (CA7), alle døpte
Tjenestetilbyder? - velferdsleverandør Lokalt gudstjenestefellesskap? – samling om ord og
sakrament
Ledelse i menighet
9
Ledelse – mot hva?• Organisasjoner ledes mot visjoner og mål.• Defineres som «felles innsats mot felles mål»• Har til vanlig produksjon av noe som mål• Weick: Heller «Organizing» enn «organization»• Prosess framfor statisk struktur
• Menighetens mål avgjør ledelsesspørsmålet
Ledelse i menighet
10
Hva er målet?• Misjon: misjonsbefalingen: Forkynne, Lære, Døpe• Visjon: Troens brann rundt land og strand
- Når gikk det av moten å snakke om at «av nåde er du frelst»?
Økt oppslutning om gudstjenesten?Utføre de kirkelige handlingene?Kirkevekst?Være et sted for troende og søkende?
Ledelse i menighet
11
Hvem er toppsjefen?
• Avhengig av overordnet mål. Leder er den helhetsansvarlige for:
• Pastoral ledelse - (ledelse v. forkynnelse, sjelesorg, veiledning)
• Økonomisk ledelse - økonomisjef• Administrativ ledelse - administrasjonssjef• Personalledelse – personalsjef
Ledelse i menighet
12
Todelt, enhetlig ledelse• Kan fungere bra• Har vært gjennomført i avdelingsledelse i sykehus (lege
+ sykepleier). Der ble det likevel skeivfordeling i praktisk utøvelse – «mor og far»
• I universitet og høgskoler: Dekan (faglig) og direktør (administrativ)
• Krever samarbeidsvilje, koordineringsevne. Sårbar for «dårlig kjemi»
Ledelse i menighet
13
Struktur, kultur og kontekst
StrukturKulturKontekst
Ledelse i menighet
14
Fokus i kirkelige dokumenter?• Kirken er overfokusert på struktur (jf. alle utredninger
og betenkninger vedr. ledelsesstruktur). Mindre oppmerksom på kultur og kontekst
• Struktur: 90%• Kultur: 5%• Kontekst: 5%
Ledelse i menighet
15
Kultur• Mønster av verdier og normer som manifesterer seg i
kulturuttrykk. Arkitektur (Innredning, utsmykking) Språk (kanaans, fagspråk, maktspråk, humor) Strukturer (møter, sosialt mønster, status, subkult.) Rutiner, tradisjoner (fortellinger, konfliktmønster) Roller (ytre og indre forventninger)
Kulturtema: Det man snakker om, er opptatt av
Ledelse i menighet
16
Kontekst• Endring og tilpassing nødvendig• Samfunnet endrer seg:
Flerkultur Sekularisering Pluralisme NPM – regel- og kontrollsamfunnetJf. Peters & Waterman: «In search of exellence» 1981HSH-rapporten 2006
To veier til god lederpraksis:Vei nr. 1: regler, retningslinjer• 1. Regler, retningslinjer, instrukser og gode rutiner angir
hva som er normalt og hva som er galt Gir rettledning, markerer grenser normalt/avvik Eksempel: Trafikkregler hindrer ulykker. Lover gir rettferdighet og forutsigbarhet i arbeidslivet Sosiale regler for takt og tone gir trygghet
Vei nr. 2: Godt skjønn• 2. Ved utvikling av skjønn, dømmekraft og klokskap
Gir økt trygghet i de unike situasjonene Virkeligheten preget av tilfeldigheter og uforutsette
faktorer (bussen kommer for seint, muren faller, noen blir syke, noen nekter å legge seg, renta stiger) Ting skjer sjelden ”etter boka”
Godt skjønn bedre enn regler i slike anledninger Styrker lederes troverdighet (autentisitet)
Det rette, det gale, og det gode.
GaltRett
Det Gode
Grenselinje
Ledelse i menighet
20
Filosofi – teori – verktøy • Ledelse kan behandles på flere nivå
Ledelsesfilosofi: a) «Philosophy of leadership». Handler om vitenskapsteoretisk posisjon, virkelighetsoppfatning, verdensbilde
b) (My) «Leadership philosophy» (personlig stil). Mitt motto, slagord, fokus Ledelsesteori: Målstyring, selvledelse, regelstyring,
verdibasert ledelse,, Lederverktøy/Ledelsesmodeller: Tiltak, modeller: SWOT,
SMART-plan, medarbeidersamtale, strategiplan, ISO 9000, Balanced Scorecard, TQM
Ledelse i menighet
21
Modeller• Soknemodell
Arbeidsgiver-, økonomi- og tilsettingsansvar i soknet. I Sverige er Kyrkohärden leder. Ressurskrevende
• Prostimodell De ulike ansvar legges til Fellesråd, evt. prostiråd.
Mellomløsning• Sokne- og bispedømmemodell
Arb.g. på bispedømmenivå, soknet juridisk enhet• «Robuste ordninger som ikke står og faller med god
personkjemi» (PFs betenkning)
Ledelse i menighet
22
Stjerne, hjerne, joker• «Enhver organisasjon trenger en Stjerne, en hjerne og
en joker» (Arild Odden, leder av Black Metal-bandet Satyricon)• Vokalisten samler oppmerksomhet, organisatoren får samarbeid
og avtaler på plass, humoristen løser opp når det blir tight• Jf. Erik Johnsen: Enhver organisasjon trenger tre lederfunksjoner:
Strategen, administratoren, menneskekjenneren.• Målformulerende, problemløsende, språkskapende• Soknepresten = vokalisten• Daglig leder = hjernen• Diakonen = jokeren
Ledelse i menighet
23
Tendenser• Menigheter søker i sterkere grad egenart og
selvstendighet (f.o.fr. urbant fenomen) Tidligere: Kirkevekst-menighet, høykirkelig profil, etc.,
men først og fremst nasjonal enhet i gudstjenesten Nå: Kulturkirke, «åpen kirke», konsertkirke
Fellestrekk med offentlig sektor: styrking av lokal identitet, spesialisering, konkurranse om studenter, pasienter, brukere • Geografiske menighetsgrenser erstattes av særpreg,
strategisk nisje, omdømme
Ledelse i menighet
24
Tendenser II• Større fokus på aktiviteter, på «markedsføring», på
særskilte tilbud.• Utvikling av egen organisasjonsidentitet – autonomi –
særegen profil
• Styrker menigheten som kirkelig grunnenhet• Krever tydeligere ledelseskompetanse
Ledelse i menighet
25
Lederkompetanse• Presters lederkompetanse:
MFs studieplan (1970): «Bli i stand til å identifisere kjetteri på høyre og venstre side»
Luther som ideal: «Her står jeg (alene) og kan ikke annet» (dårlig samarbeidsinnstilling?)
Lokalmenigheters ledere må kunne noe om ledelse!Verdibasert ledelse er midt i blinken for menighetsledelse
Overordnet mål for verdibasert ledelse• Å styrke etisk sensitivitet i organisasjonen• Gi medarbeidere selvstendighet og ansvar, utvikle
klokskap og dømmekraft• Øke troverdigheten og bedre omdømmet• Forfølge virksomhetskritiske verdier – organisasjonens
”telos” (endegyldige mål)
Ledelse i menighet
27
Organisasjonskultur Organisasjonskultur kan defineres som:
Mønster av åpne og skjulte verdier, som manifesterer seg i kulturuttrykk. Kulturmønsteret plasserer seg langs to skalaer:
Homogenitet ________________________ Mangfold Stabilitet ________________________ Endring