Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
LivOGlyst prosjektet
«Alt skjer i Strandvik» Eit stadutviklingsprosjekt og førearbeid til rullering av
kommuneplan for Fusa.
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 2
Deltakarar:
Urbane detaljar
frå andre prosjekt
Prosjekt og deltakarar:
Prosjekt LivOGlyst i Strandvik
Eittårig prosjekt i Hordaland med program for å utvikle næring og aktiviet i
lokalsamfunnet.
Mål LivOGlyst-programmet har som føremål å stimulere lokal utviklingskraft på
ein systematisk og langsiktig måte. Bak satsinga står Hordaland fylkeskommune,
Fylkesmannen si landbruksavdeling og Innovasjon Norge Hordaland.
Programmet føreset at lokalsamfunnsutvikling er tufta på ein nær samanheng
mellom entreprenørskap og mobilisering for trivsel og bulyst. Lokale tiltak skal på
ulike måtar kunne inkludera ungdom, kvinner og migrantar og vera tufta på
samarbeid mellom anna med kommunen.
Motto «Alt skjer i Strandvik»
Oppdragsgjevar
LivOGlyst
i Strandvik Tone Andreassen Vik og Olav Vik
Rådgjevande
arkitektar og
planleggjarar Geoplan AS v/sivilarkitektane Solveig Valland og Alv Martin Vangdal
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 3
Deltakarar:
Urbane detaljar
frå andre prosjekt
Aktivitetsplan:
Førebuande arbeid Gjennomgang av overordna planar. Innhenting av føreliggjande informasjon om
staden.
Møte og synfaring i Planleggingsmøte med Tone Andreassen Vik og Olav Vik
Strandvik 14.0213 Grovskisser på problemstillingar og prosess, arbeidsmetode og rammer, Idéar og
tankar for arbeidet. Overordna planar. Innhenting av
føreliggjande kartmateriale og oversiktsfoto lagt inn i kartbase/3D-grunnlag.
Prosjekterings- Gjeldande kommuneplan.
grunnlag: Kartgrunnlag frå Fusa
Idékafé 1 Innsamling av foto og prosjekt som kan vere idéskapande.
09.03.13 Geoplan presenterer kjende arbeid, problemstillingar og relevante prosjekt i
møte. Snakkar om utfordringar og kjende prosessar for å kome vidare.
Oppgåver som forsamlinga skal arbeide med i møtet og leggje fram i plenum.
Idékafé 2 På grunnlag av det som kjem fram i idékafé nr. 1, lagar Geoplan skisser for
utvikling. diskusjon i plenum om korleis ein kan vidareføre idéar og prosjekt og få ei god
25.05.13 utvikling i Strandvik.
Oppsummering Dette dokument
LivOGlyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik»
IDĒKAFĒ 9. MARS 2013 Prosess, idéar og gruppearbeid om mogleg utvikling
av Strandvik sentrum.
STRANDVIK strandvikjo.no
Strandvik er ei ven og vakker bygd i Fusa kommune i Hordaland med 466
innbyggjarar. I Strandvik finn du kyrkje, barnehage, skule, butikk, restaurant, fleire
gardsbruk og fleire store og små bedrifter.
Strandvik er også ein tidlegare sjølvstendig kommune. Strandvik blei skild ut som eigen
kommune frå Fusa 1. januar 1903 samtidig med Hålandsdalen. Strandvik hadde ved
opprettinga 1 876 innbyggjarar. Fusa kommune vart i 1856 skild ut frå Os. 1. januar
1964 blei Strandvik, Hålandsdalen og det meste av Fusa slått saman til den nye Fusa
kommune. Strandvik hadde ved samanslåinga 2 053 innbyggjarar
Idékafé 09.03.13 side 5
Prosjekt:
IDĒKAFĒ 9. MARS 2013
Idékafé 09.03.13 side 6
Korleis komme i gang?
- Initiativ
- Utanfor ståande presenterer tanker og visjoner for
korleis staden kan verta.
- Folkemøte som engasjerer-
- Gjennomføra små og avgrensa tiltak undervegs.
- Viktig at arbeidet blir godt forankra politisk og administrativt i kommunen.
- Viktig at stadutviklinga vert forankra i ein plan som som vert vedteken av
kommunen.
- Invitere moglege regionale samarbeidspartnere til arbeidet (møtet).
STADUTVIKLING regjeringen.no
Idékafé 09.03.13 side 7
Stadanalyse
Systematisering av kunnskap om staden sin
historie, situasjon og mogleg utvikling i framtida.
- Fysisk stadanalyse, med basis i arkitektfaga, inneheld kunnskap om staden sin
historiske utvikling, natur og landskap, byggemønster, samt bygningar og
andre enkeltelement.
- Sosiokulturell stadanalyse tar utgangspunkt i menneska sin bruk av staden,
oppfatningar og haldningar til staden og kva interesser som er ivareteke
gjennom bruken av staden.
STADUTVIKLING regjeringen.no
Idékafé 09.03.13 side 8
Forankring og organisering
- Erfaring viser at kommunar som lukkast
best med stadutvikling, har forankra
arbeidet godt hos politisk og administrativ
leiing og i kommuneorganisasjonen.
- Om stadutviklingsprosjektet er ”på utsida”
av kommunen, med ekstern prosjektleder,
kan det og fungere godt (større frihet og
fleksibilitet i arbeidet). Samtidig blir arbeidet
mer sårbart fordi ein i større grad er
avhengig av enkeltpersoner.
- Det er og nødvendig å sikre eigarskap og
forankring i lokalsamfunnet; hos næringsliv,
lag og foreiningar, og ”folk flest”.
STADUTVIKLING regjeringen.no
Idékafé 09.03.13 side 9
Finansiering
- Erfaringer viser at kommunar som lukkast
best med stadutvikling, har forankra
arbeidet godt hos politisk og administrativ
ledelse og i kommuneorganisasjonen for
øvrig.
- Eigeninnsats frå kommune og
lokalsamfunn.
- Offentlege tilskotsordningar
- Langsiktige og stabile rammevilkår for
næringslivet.
STADUTVIKLING regjeringen.no
Idékafé 09.03.13 side 10
25.06.2013 Prosjekt: 11
STADUTVIKLING NORSKE TILSKOTSORDNINGAR
Kulturminnefondets tilskudd gis til tiltak som fører til vern og sikring av kulturminner og kulturmiljøer og til
prosjekt som fremmer verdiskaping, næringsvirksomhet og aktivitet i lokalsamfunnet. 1/3 av fondsmidlene skal
nyttes til fredete kulturminner og kulturmiljø. Frist for søknad om midler til kulturminnetiltak i 2013 er 1. november
2013.
Forvaltes av: Norsk kulturminnefond
Kunst i det offentlige rom (KORO) er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største
kunstprodusent. Gode prosjekt der kunst er brukt bevisst og som en integrert del av stedsutvikling, kan få støtte
gjennom en egen ordning kalt URO.
Forvaltes av: Kultur- og kirkedepartemente
Merkur (Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker) er et nasjonalt kompetanseprogram som skal styrke
og utvikle butikker i distriktene gjennom: -kompetansehevende tiltak for drift av dagligvarebutikk, - tilføring av
tilleggsfunksjoner som post i butikk, turistinformasjon, kommunale tjenester med mer, - arbeid med
lokalsamfunnsengasjement og butikkens rolle som samfunnsaktør: http://merkur-programmet.no/
Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)
Utviklingsprogram for Grønt reiseliv skal bidra til å videreutvikle de ressurser som gården og bygden rår over.
Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte, og utviklingen av reiselivsproduktet skal i
stor grad bygge på lokal kultur og tradisjoner kombinert med kunnskap om markedet. Søkere må være tilbydere
og bedrifter i det grønne reiselivet som driver virksomhet innen overnatting, servering og natur- og kulturbaserte
aktiviteter.
Forvaltes av: Innovasjon Norge
Skjønnsmidler skal kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i
den faste delen av inntektssystemet. Midlene fordeles hvert år av fylkesmannen til kommunene i fylket som en
del av de statlige overføringene til kommunesektoren.
Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal fremme natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap
utover det som kan forventes gjennom ordinær drift. Et viktig siktemål med SMIL er å få til en mer målrettet
innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger. Tilskudd gis til engangstiltak, opp til 3 år,
knyttet til biologiske verdier og kulturminnekvaliteter. Ordningen forvaltes av kommunene og prioritering av tiltak
skal bygge på kommunale tiltaksstrategier som er forankret i Regionalt miljøprogram (RMP).
Forvaltes av: Fylkesmennenes landbruksavdelinger
Spillemidlene - fordeles årlig til idrettsformål, kulturformål og til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.
Det er Kulturdepartementet som har ansvaret for fordelingen av spillemidlene gjennom tippenøkkelen.
Forvaltes av: Norsk Tipping
Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker skal bidra til lokal og regional utvikling, der samarbeid i
parker skal danne utgangspunkt for næringsutvikling og verdiskaping. Målet er å ta vare på og utnytte særegne
natur- og kulturverdier som finnes i enkelte områder. Programmet var nytt i 2012, og det utlyses nye midler i
2013.
Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)
Areal- og kulturlandskapstilskudd (AK) går til aktive jordbruksforetak og er rettet inn mot innmarksarealer og
kulturlandskap. Formålet med tilskuddet er å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv
drift. Tilskuddet fordeles av kommunene.
Forvaltes av: Statens landbruksforvaltning (SLF)
Boligetablering i distriktene (ny i 2012) - er en treårig satsing for å bidra i utviklingen av attraktive
lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger. 10 - 12 kommuner i det
distriktspolitiske virkeområdet velges ut til å delta, og tilskuddsmidlene forbeholdes disse. Søknadsfrist: 1.
mars.
Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)
Bolyst har som hovedmål å utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive som
bosted. Inntil 35 millioner kroner utlyses for 2013, og departementet kan dekke inntil 50 prosent av
prosjektkostnadene. Søknadsfrist: 8. mars. Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)
Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) er avsatt i jordbruksavtalen, og skal fremme lønnsom og bærekraftig
næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket. BU-midlene kan gis til investeringer i tradisjonelt landbruk og
tilleggsnæringer, samt til etablerertilskudd og bedriftsutvikling for tilleggsnæring.
Forvaltes av: Innovasjon Norge
Friluftsliv - tilskudd til:
•Stimulering til friluftslivsaktivitet - Lag og organisasjoner på lokalt og sentralt nivå kan søke tilskudd. Tiltak i
nærmiljøet og innsats mot barn, unge og grupper som er lite aktive har høy prioritet.
•Sikring av friluftslivsområder - Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke tilskudd.
•Tilrettelegging av friluftslivsområder - Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke tilskudd. De
statlige friluftslivsområdene skal være tilgjengelige, attraktive og naturpregete. I mange områder vil dette
sette kreve tilrettelegging.
•Nærmiljøsatsingen (Direktoratet for naturforvaltning) varer fra 2011-2021 og skal legge til rette for
friluftslivsaktiviteter i nærmiljøene i byer og tettsteder.
Forvaltes av: Direktoratet for naturforvaltning
Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv - Tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for
hverdagsaktivitet i befolkningen, med vekt på fysisk aktivitet for inaktive grupper eller personer som har et
lavt fysisk aktivitetsnivå. Utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse skal være sentralt.
Tilskuddsmottakere må ha et nasjonalt virkeområde eller virke over flere fylker. Lokale og regionale
organisasjoner søker gjennom fylkeskommunen.
Forvaltes av: Helsedirektoratet
Tilskuddsmidler til kollektivtransporten kan gis til opprustningsprosjekter der formålet er å bidra til raskere og
bedre koordinert innsats fra alle aktører. Søknadsfrist 1. mars.
Forvaltes av: Statens vegvesen
Kommuneprogrammet gir støtte til gode prosjekter for energieffektivisering og konvertering i offentlige bygg
og anlegg. Kommuner som har en gjeldende energi- og klimaplan eller et politisk vedtak på at de skal
utarbeide en slik plan kan søke.
Forvaltes av: Enova
Medverknad
- Medverknad handlar om innbyggjarane si
deltaking, innverknad og med beslutning.
- Gode medverknadsprosessar er viktig for å
kunne utvikle meir attraktive stadar.
- Prosessane styrkar kunnskapen og
grunnlag for val, førebygger og reduserer
konfliktar.
- Det er like viktig å delta i førebuingar og i
gjennomføring etter at et vedtak er gjort.
- Skape deltaking og engasjement i
lokalsamfunnet.
STADUTVIKLING regjeringen.no
Idékafé 09.03.13 side 12
Kompetanse
Stadutvikling er et samansett og
mangesidig arbeid som krev kompetanse
og kunnskap på ei rekke område:
- Fysisk planlegging
- Formgjeving
- Leiing
- Gjennomføring av prosjekter
(prosessleiing).
- Informasjon
STADUTVIKLING regjeringen.no
Idékafé 09.03.13 side 13
Planlegging (kommuneplan/reguleringsplan)
- God planlegging etter plan- og bygningsloven
er viktig for å avklare mål og strategiar, og for
å sikre eit forankra, langsiktig og føresett
arbeid med stadutvikling.
- Gjennom planlegging skal det leggjast til rette
for lokal medverknad og det kan stilles
kvalitetskrav til utforming av stedane og
omgjevnadene gjennom å utforme egne
føresegner.
STADUTVIKLING regjeringen.no
Idékafé 09.03.13 side 14
25.06.2013 Prosjekt: 15
Øye i stein
Anish Kapoor
Lødingen
I dag, i morgen alltid
Kari Cavén
Beiarn
Stella Maris
Steinar Christensen
Hamarøy
Opus for himmel og jord
Oddvar I.N.
Vevelstad
Hode
Markus Raetz
Vestvågøy
Eksempel: SKULPTURLANDSKAP NORDLAND
Idékafé 09.03.13 side 15
25.06.2013 Prosjekt: 16
Haust: James Turrell - opning av
Skyspaceog utstilling i Kabuso!
Dato: TBA
Eksempel: JAMES TURELL
Idékafé 09.03.13 side 16
25.06.2013 Prosjekt: 17
Utsiktspunktet Askevågen på Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen
Arkitekt: 3 RW ©Foto: Helge Stikbakke / Statens vegvesen Liasanden rasteplass i Leirdalen, Lom, Sognefjellet.
Arkitekt: Jensen & Skodvin ©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen
Hereiane rasteplass ved Hardangerfjorden, fv 550 i Jondal.
Arkitekt: Asplan Viak /3 RW ©Foto: Hege Lysholm / Statens vegvesen Nappskaret utsiktspunkt på Flakstadøya, Lofoten.
Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs ©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen
Eksempel: NASJONALE TURISTVEGAR STATENS VEGVESEN
Idékafé 09.03.13 side 17
25.06.2013 Prosjekt: 18
Gangveg av tresviller ned til Rambergstranda i Flakstad, Lofoten.
©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen
Akkarvikodden rasteplass, Lofoten. Landskapsarkitekt:
Landskapsfabrikken ©Foto: Steinar Skaar / Statens vegvesen
Torget på Ramberg ©Foto: Giselle Jensen/Statens vegvesen
Eksempel: NASJONALE TURISTVEGAR STATENS VEGVESEN
Tungeneset rasteplass og utsiktspunkt, Senja.
Arkitekt: Code arkitektur as ©Foto: Hugo Fagermo / Statens vegvesen Idékafé 09.03.13 side 18
ILABEKKEN
Prosjekt:
”Juryen har merket seg at kommunen har latt bekken få
være et naturelement også når den renner gjennom
bysonen, og at det ligger tre barnehager i umiddelbar
nærhet av bekkens flomsone. Det er en løsning som det i
andre tilfeller og på andre steder er vanskelig å få aksept
for, fordi man frykter for sikkerheten ved stor vannføring.
Dette er en nyttig påminnelse om vassdragenes karakter
og egenart; de representerer en potensiell fare, men kan
likevel ikke underslås og velges bort. Trondheim kommune
har vært klar over denne konflikten, men signaliserer ved
gjennomføringen av prosjektet at det er en konflikt
kommunen og innbyggerne er beredt til å lære seg å leve
med.”
Foto: Miljøverndepartementet.
Eksempel: ILABEKKEN TRONDHEIM KOMMUNE
Idékafé 09.03.13 side 19
25.06.2013 Prosjekt: 20
Eksempel: LYS PÅ STADEN SAMFERDSEL-, KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET
Skien Landskapsarkitekt og lysdesign: Snøhetta, Foto Jørn Steen
Skien Røyrvik, Lysdesign: Ryjord Nord AS Ullsteinvik Lysdesign: ZENISK AS Idékafé 09.03.13 side 20
25.06.2013 Prosjekt: 21
Eksempel: LYS PÅ STADEN SAMFERDSEL-, KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET
Lanternen i Sandnes. Tegnet av Atelier Oslo og AWP Paris, Foto Bosheng Gan Skien
Landskapsarkitekt og lysdesign: Snøhetta
Lysplan, Lillehammer Arkitekt: Rambøll Nansenparken på Fornebu Foto Bjørbekk og Lindem Undergang i Sandnes.
25.06.2013 Prosjekt: 22
Eksempel: NANSENPARKEN FORNEBU
Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindem
Idékafé 09.03.13 side 22
25.06.2013 Prosjekt: 23
Eksempel: FYKSESUND «Ei lita grend med stor aktivitet»
Idékafé 09.03.13 side 23
25.06.2013 Prosjekt: 24
Eksempel: FYKSESUND EKKO «ei lita grend med stor aktivitet»
Idékafé 09.03.13 side 24
25.06.2013 Prosjekt: 25
Idékafé 09.03.13 side 25
Eksempel: FYKSESUND LANDSKAPSPARK
Prosjekt: 26
Eksempel: NÆRINGSVERKSEMD BASERT PÅ HANDTVERK
Idékafé 09.03.13 side 26
Eksempel: KONTOR ARBEIDSPLASSER
Idékafé 09.03.13 side 27
25.06.2013 Prosjekt: 28
Eksempel: NYTT SENTER
Verdensarvsenter på Vega
Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS
Idékafé 09.03.13 side 28
Verdensarvsenter på Vega
Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS
Eksempel: NYTT SENTER
Idékafé 09.03.13 side 29
Verdensarvsenter på Vega
Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS
Eksempel: NYTT SENTER
Idékafé 09.03.13 side 30
25.06.2013 Prosjekt: 31
1920 1975 –1978
Skisse 1995
1994
1910
1930
Idékafé 09.03.13 side 31
Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM
Norheimsund i Kvam
herad fekk Statens pris
for attraktiv stad 2013.
Omforminga av sentrum
har vore ein lang
prosess og eit
samarbeid mellom stat,
fylkeskommune,
kommune, lokalt
næringslag og eldskjeler.
Prosessen og dei første
planane om å vende
strandstaden mot sjøen
starta på tidleg 1990
talet. I 2013 vart
strandvegen mellom
torget og Hardanger
fartøyvernsenter bygd.
Mykje er gjennomført
mens det vert jobba med
nye planar for vidare
utvikling av tettstaden.
25.06.2013 Prosjekt: 32
Idékafé 09.03.13 side 32
Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM
2000
2003
Idékafé 09.03.13 side 33
Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM
Idékafé 09.03.13 side 34
Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM
Kva vil me?
Kva treng me?
Kva vil me ha?
Kva kunne vore flott?
Korleis skal sentrum sjå ut?
Svara skal omhandle næring,
fritid og bustad.
OPPGÅVER TIL GRUPPEARBEID
2023 STRANDVIK
2033
Idékafé 09.03.13 side 35
Prosjekt:
Notat frå gruppearbeid - Gruppe 1
Idékafé 09.03.13 side 36
Prosjekt:
Notat frå gruppearbeid - Gruppe 2
Idékafé 09.03.13 side 37
Prosjekt:
Notat frå gruppearbeid - Gruppe 3
Idékafé 09.03.13 side 38
25.06.2013 Prosjekt: 39
Notat frå gruppearbeid - Gruppe 4
Idékafé 09.03.13 side 39
25.06.2013 Prosjekt: 40
Notat frå gruppearbeid - Gruppe 5
25.06.2013 Prosjekt: 41
Notat frå gruppearbeid - Ettersendt
Idékafé 09.03.13 side 41
LivOGlyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik»
IDĒKAFĒ 25. MAI 2013 Ei oppsumering av gruppearbeid og skisser for vidare
utvikling av Strandvik sentrum.
Idékafé 09.03.13 side 42
25.06.2013 Prosjekt: 43
EI LEVANDE BYGD FOR STORE OG SMÅ
AUKE FOLKETAL
BEHALDE LANDSBYIDYLLEN
UTVIKLING OG REVITALISERING
BEHALDE ARBEIDSPLASSAR
NYE ARBEIDSPLASSAR
INNSPEL FRÅ INNBYGGJARANE
MÅL OG VISJONAR
Idékafé 25.05.13 side 43
Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.
25.06.2013 Prosjekt: 44
UTSIKT MOT FJORDEN LITE TRAFIKK
UTSIKT FRÅ VEGEN UTSIKT FRÅ SENTRUM
UTSIKT LOKAL BYGGESKIKK
GRØNE LANDBRUKSOMRÅDER
AKEBAKKEN I ÅKRABAKKANE
AUTENTISK
MANGE SENTRUMSFUNKSJONAR
KOMPAKT STØY
SMÅ BYGG – LITEN MÅLESTOKK
GRYTE - AMFIFORM
INNSPEL FRÅ INNBYGGJARANE
VIKTIGE VERDIAR OG TILHØVE
Idékafé 25.05.13 side 44
Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.
25.06.2013 Prosjekt: 45
NY BRUK AV GAMAL DRIFTSBYGNING
KONTOR (HOTELL)
MØTEPLASS SITJEPLASS I SENTRUM
OVERNATTING/UTLEIGE
SJOKOLADEBEDRIFT
NY BUTIKK UTVIDA RESTAURANT
FJERNE GAMAL DRIFTSBYGNING
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE
NÆRING
Idékafé 25.05.13 side 45
Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.
25.06.2013 Prosjekt: 46
TUN VED OPPVEKSTSENTER
UTVIDESVING I HAGEN TIL LANGELAND UTVIDE SVING VED SLUSKASALEN
VEG BAK GRENDAHUSET DROPPUNKT VED OPPVEKSTSENTER
UTVIDE GRAVPLASS VED KYRKJE
BRU MELLOM KYRKJE OG GRAVPLASS
PARKERING VED KYRKJE
VED BUTIKK
VED SKULE VED IDRETTSBANE
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE
TRAFIKK
Idékafé 25.05.13 side 46
Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.
25.06.2013 Prosjekt: 47
PÅ JORDET TIL RONNY PÅ JORDET TIL EVY
ELDREBUSTADER
MELLOM JORDMORSVINGEN OG NAUSTREKKJA
I KLEIVO I SKÅRANE
LEILIGHEITER
BUSTADER PÅ ANNFINN HAUGEN
I PÅDLABAKKEN
I VIK PÅ TAUSABERGET TA BORT SLUSKASALEN
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE
BUSTADER
Idékafé 25.05.13 side 47
Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.
25.06.2013 Prosjekt: 48
MINIGOLF NY HINDERLØYPE
KUNSTGRAS
FLEIRBRUKSHALL (BANE) KUNST
UTBETRE KANTAR LANGS ELVA VOLLEYBALL AKEBAKKE
MOLO PARK BELYNING AV SPESIELLE GJENSTANDER
MALE BENSINPUMPE SMÅBÅTHAMN - MARINA FRIOMRÅDE I HANDELSLAGSFJØRO GRAVE BORT SANDBANKER
UTVIDE HAMN I ELVEOS GJESTEHAMN STRAUMKABLAR I JORD BENKAR GATEBELYSNING KULP
PROMENADE FONTENE UTESCENE
MILJØ LANG ELVA STI - GANGVEG
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE
FRITID
Idékafé 25.05.13 side 48
Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.
25.06.2013 Prosjekt: 49
KONTOR (HOTELL)
SJOKOLADEBEDRIFT
NY BUTIKK VEG BAK GRENDEHUSET
PARKERING
ELDREBUSTADER PARK
UTBETRE KANTAR LANGS ELVA
PROMENADE
STI - GANGVEG
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE
DEI VIKTIGASTE TILTAKA
Idékafé 25.05.13 side 49
Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 50
ANALYSE - STRUKTURAR
vatn veg grønt bygg
landskap møteplassar utsikt Identitetsskapande bygg
Idékafé 25.05.13 side 50
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 51
ANALYSE – OVERBLIKK
Utsikt frå Jordmorsvingen er viktig. Her får du oversikt og presentert bygda når du kjem til den med bil. Ein ser alle
dei viktigaste bygningane og elementa som er identitetsskapande for bygda.
Idékafé 25.05.13 side 51
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 52
ANALYSE – HANDELSLAGSSTRANDA
Handelslagstranda med kafé/restaurant i det gamle handelslaget og den
gamle dampskipskaia er autentisk og skaper stemning og miljø.
Her presenterer Strandvik seg når ein kjem til bygda frå aust.
Utsikt når du kjem til staden.
Idékafé 25.05.13 side 52
Jordmor
svingen Handels-
laget
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 53
ANALYSE – NAUSTREKKJA FRÅ DAMPSKIPSKAIEN
Utsikt til naustrekkja er viktig, då denne er eit av dei mest identitetsskapande elementa i Strandvik.
Idékafé 25.05.13 side 53
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 54
Kva du ser når du kjem til bygda med båt er og viktig.
- Kyrkje, tunet til Langeland, dampskipskai og naustrekkje er viktige
identitetsskapande element. Butikken og oppvekstsenter med
grendehus er og viktige for identiteten til bygda.
- Flaten mellom desse med elva og osen er og eit svært viktig
identitetsskapande element.
Dei viktigaste sentrumsfunksjonane bør ikkje plasserast utafor ein sirkel
på 200 meter i diameter. Parkeringsplassane bør fordelast rundt i
tilknyting til funksjonane.
100 meter
ANALYSE – IDENTITET
Idékafé 25.05.13 side 54
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 55
Amfistruktur: - bustader
- gardsbruk
- bakkar
- sentrumsbygg
- grønt
- blått
Ein bør vidareutvikle amfistrukturen der den opne flaten er
sentrum. Flaten har mange moglegheiter. Den kan brukast til
grasproduksjon som no, park eller som plass. Det som er
viktig er at den held seg open også i framtida. Sentrumsbygg
innafor ein radius på 200 meter sirklar rundt. Desse må få liv
i form av næringsveksemd, fellesfunksjonar og bustad på 2.
plan. Gardane med dei grøne bakkane lagar eit fint
bakteppe. Einebustader kan plasserast høgare oppe i amfiet.
100 meter
ANALYSE – STRUKTUR
Idékafé 25.05.13 side 55
FLATEN
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 56
SKISSER – Nye tiltak
- Sti langs elva
- Fleirbrukshall m/parkering
- Innkøyring til oppveksttun bak Grendehus
- Ny veg bak Grendehus
- Bru til gravplass
- Utviding av kykjegard
- Samanbygging av postbygg og Brødr.
Dalland
- Parkering ved eldrebustader/kontor
- Torg
- Nytt sentrumsbygg med butikk og
eldrebustad
- Parkering ved torg og butikk
- Utretting av svingane på hovudveg
- Ny bru på hovudveg m/fortau
- Strandveg over terreng
- Gjestehamn
- Molo
Idékafé 25.05.13 side 56
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 57
Idékafé 25.05.13 side 57
SKISSER – Plan
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 58
SKISSER – MODELL SETT FRÅ SYD
Idékafé 25.05.13 side 58
Jordmorsvingen
Oppvekstsenter
Ny butikk med
kontorhotell el.
bustad på 2. plan
Fleirbrukshall
Utvida gravplass
Torg
Strandveg/sti
Gjestehamn
Handelslagsfjøra
Kafē
Molo
DEN OPNE
FLATEN
Grendehus
Ny veg Bru
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 59
Amfistruktur:
- bustader
- gardsbruk
- bakkar
- sentrumsbygg
- grønt
- blått
100 meter
SKISSER – MODELL SETT FRÅ VEST
Idékafé 25.05.13 side 59
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 60
SKISSER – Ny gjestehamn og strandveg
Dampskipskaien kan fungere godt som gjestebrygge. Den
ligg i tilknyting til kaféen i det gamle handelslaget og stranda.
Strandveg på pålebrygge i elveosen er vist i skissa.
I møtet var det framlegg om at gjestebrygge kanskje kunne
kombinerast med strandveg så kan ein unngå tradisjonelle
utliggjarar.
Idékafé 25.05.13 side 60
Handalslagsstranda
Kafē
Strandveg/sti
Gjestehamn ved den gamle dampskipskaien, eller
som del av strandvegen, der den når stranda.
Torg
Fleirbrukshall
Oppvekstsenter
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 61
Plassen (Torget) framom Brødr. Dalland AS
ligg sydvendt mot utsikten. Denne bør
utvikast og forfinast.
Den opne flaten mellom sentrumsbygga må
ikkje byggast att eller plantast til slik at ein
mister utsyn og innsyn. Flaten fungerer godt
som slottemark. Det er fint å ha dyr på beite
her. Ein kan etablere sti langs elva.
Om det er ønskje om det kan flaten utviklast
til park eller plass. Elveløpet kan utviklast.
SKISSER – Strandvik torg
Rambergstranda i Flakstad, Lofoten.
©Foto: Jarle Wæhler
Tungeneset, Senja.
Arkitekt: Code arkitektur as
Harstad kulturhus
Billedhogger: Geir Stormoen Marknaden i Strandvik
Skuleplass
Torg Ny butikk
Idékafé 25.05.13 side 61
DEN OPNE FLATEN
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 62
SKISSER – Utsikt frå skuleplassen
Urbane detaljar
frå andre prosjekt.
Idékafé 25.05.13 side 62
Blå promenade,
Stavanger
Fortau i Norheimsund
Nonneseterterminalen,
Bergen
Skuleplass
Torg Ny butikk
Gjestehamn
DEN OPNE FLATEN
temaoversikt
25.06.2013 Prosjekt: 63
SKISSER – Grasbane, gravplass og fleirbrukshall Ny flerbrukshall
920 m²
Idékafé 25.05.13 side 63
Fleirbrukshall
Utvida gravplass
Ny butikk
Gjestehamn Molo
Gravplass Oppvekstsenter
Strandveg/sti
Gangbru
temaoversikt VIDARE ARBIED
ALT SKJER I STRANDVIK
2013 Korleis skal ein vidareføre arbeidet inn i kommunale planar?
Korleis ein kan vidareføre idear og prosjekt?
Korleis ein kan skaffe økonomi inn i prosjekta?
Idékafé 25.05.13 side 64