Lyse sider

Mer enn et selskapLyse har fått ny visjon og nytt navn.

SMART GARTNERHan dyrker hundrevis av

sommerblomster hvert år og tilbringer det meste av vinteren

i et lite drivhus.

ORDET ER DITT, HARALD

Den nye styrelederen Harald Espedal har mange tanker om

hvor veien videre skal gå.

VANN PÅ HJERNENHun leder vannkraftarven med stø hånd og bidrar med det til nye innovative løsninger og til hele fellesskapet i regionen.

LYSE SIDER

I N T E R N M A G A S I N F O R LY S EN R . 2 2 0 1 5

2

INNHOLD

Design: Ivar Oftedal Design Etc.Trykk: Centrum trykkeriOpplag: 2300

Forsidebilde: Konsernsjef Eimund Nygaard på toppen av Dalsnuten i Sandnes. Foto: Espen Schiager.

Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager og Lars Rasdal

Redaksjonen avsluttet 20. mai. 2015

40

36

Ordet er ditt, Harald Møt Lyses nye styreleder.

Landemerke på ForusPipen og energisentralen er nesten ferdig. Nå puster prosjektleder Hege Monsen-Wiggins lettet ut.

8 FEILPASNINGEN SOM BLE EN VISJON Konsernsjef Eimund Nygaard forteller om hvordan visjonen ble til.

12 VANN PÅ HJERNEN Planlegger for de neste 50 årene.

20 FIBER MED FUTT Altibox rigger for økende båndbredde.

26 NOK SOL I STAVANGER? Lyse om solceller.

32 SMART GARTNER Norleiv Haugvaldstad i full blomst.

42 TAKLER FRANCIS TRYKKET? Bli med til Østerrike der ny turbin testes.

3

LYSE SIDER NR. 2 • 2015

HVORFOR SKAL ALLE FÅ NY STRØMMÅLER?

Den formelle og litt kjedelige grunnen er at myndighetene har pålagt oss og alle

andre nettselskaper i Norge å gjøre det. Den spennende årsaken er at både kunden og vi får en tryggere og bedre strømforsyning i denne regionen med automatiske målere.

HVORFOR HAR LYSE VALGT Å INSTALLERE EN EKSTRA BOKS?

Kommunikasjonsenheten, eller gateway-en, vil kommunisere målerdata-

ene fra kunden til oss. Med både internett, mobilnett og radio er den driftssikker, og det er enkelt å oppdatere programvare for antivirus. I tillegg åpner den for veldig mye spennende innen smarthusteknologi.

HVA VIL DET SI FOR KUNDENE?Kunden slipper å lese av strøm-

måleren, fakturaen blir mer nøyaktig og det blir lettere å følge med på strøm-

forbruket til enhver tid.

HVA VIL DET SI FOR LYSE?Vi kan lettere lokalisere feil, og vi

vil kunne rette disse mye raskere når vi vet akkurat hvor feilene oppstår.

Det blir et smartere og bedre styrt strømnett.

HVORDAN SKAL UTRULLINGEN FOREGÅ?

Montørselskapet OneCo vil ha over femti montører i arbeid hver dag, og vi

vil ta område for område. OneCo kontakter kunden og avtaler tidspunkt. Selve installa-sjonen tar omtrent en time. Planen er å bytte 5000 målere hver måned, til fristen som er satt til 1. januar 2019.

GÅR UTRULLINGEN ETTER PLANEN?Vi ligger godt i rute. Vi er ferdige på

Stangeland i Sandnes, og installerer nå på Rennsøy og i området Gausel,

Hinna og Hillevåg.

Utrullingen av nye automatiske strømmålere er Lyses største logistikkprosjekt noen gang. Over 140 000 hjem skal besøkes i løpet av de neste årene. Prosjektleder i Lyse Elnett, Per Kolbein Tonstad, gir oss et bilde av utrullingen i et nøtteskall.

1

2

3

4

5

6

6

spørsmål

Prosjektleder i Lyse Elnett. Har ansvaret for utrullingen av automatiske strømmålere de

neste fire årene.

PER KOLBEIN TONSTAD

Hjem til alle

4

OM DGE EEE EE EHNUE

Gfsjs hdkjkjdkldj jdh dniunini fudfn fidu fdufn dfd fidf kjdhf kjdfdf jdfl flkjdjf kjdbfkd fkjdsjf

kjdsflkd fkdsjf kjdjfdsfjdlsjfkdsjf kjdsfdskf kdjf kldfjkdjf. Gfsjs hdkjkjdkldj jdh dniunini

fudfn fidu fdufn dfd fidf kjdhf kjdfdf jdfl flkjdjf kjdbfkd fkjdsjf kjdsflkd fkhf kjdfdf jdfl flkjdjf

kjdbfkd fkjdsjf kjdsflkd fkdsjf kjdjfdsfjdlsjfkdsjf kjdsfdskf kdjf kldfjkdjf.

FAKTA

LYSE-KONSERNET HAR GÅTT FRA Å PRODUSERE OG DISTRIBUERE STRØM TIL Å HA EN GODT SKODD FOT INNEN TELE OG IT. DERFOR BYTTER KONSERNET NAVN FRA LYSE ENERGI AS TIL LYSE AS.

Lyse har vært gjennom en betydelig endring og utvikling de siste 17 årene. Konsernet har gått fra å være produsent og distributør av strøm til å drive betydelig virksomhet så vel innenfor andre energi-former som innen fiberbredbånd, smarte hjem og velferdsteknologi. − Folk flest kaller oss for Lyse i dagligtalen, men det ligger en symbolikk i at vi nå må endre navnet. Konsernets strategi har vært å få flere ben å stå på. Dette ser vi fruktene av når kraftprisene faller og vi kan kompensere med inntekter fra tele- og LNG- virksomheten, sier konsernsjef Eimund Nygaard. Navneendringen ble vedtatt i general-forsamlingen torsdag 30. april. Datterselskapet Lyse AS, som har ansvar for all kundekontakt og fakturering, endrer samtidig navn til Lyse Dialog AS.

TEKST HERBJØRN TJELTVEIT • FOTO ISTOCKPHOTO

LYSE BLIRLYSE

BRUTTO DRIFTSINNTEKTER (tall i hele millioner)

RESULTAT2014

ENERGI2 461

TELEKOM2 293

LNG644

ANDRE OGELIMINERINGER

-375

INFRA-STRUKTUR OG

ELNETT1 172

KONSERN6 196

5


6


7

LYSE HAR SOM MÅL Å VÆRE EN LAGSPILLER FOR REGIONEN. DERFOR ER DEN NYE VISJONEN Å VÆRE MER ENN ET SELSKAP, FOR VÅRE KUNDER, ANSATTE OG FOR VÅRE EIERE.

ILLUSTRASJON HILDE THOMSEN

8

9


FEILPASNINGEN SOM BLE EN VISJON

TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO ESPEN SCHIAGER

KONSERNSJEF EIMUND BLE INTRODUSERT SOM FOTBALLFAN. DET BLE SPIREN TIL NY VISJON FOR LYSE.

Vi inviterte konsernsjef Eimund Nygaard med på tur, til et sted med overblikk. Fra Dalsnuten,

323 meter over havet, ser vi ikke bare ned til Mariero og hovedkontoret, men til Sandnes, Sola, Klepp og Time, Strand og Ryfylke. Fra Dalsnuten passer det godt å snakke i store ord. Om den nye visjonen. Om Lyse, som mer enn et selskap.

EN TYDELIG RETNINGMed spenstige skritt går turen mot nuten unna. Eimund i ny trenings-drakt med Lyse-logo passerer kukaker, sauelort og forvetne sauer. – Viktig at vi viser godt igjen, sier han og gir seg selv et klapp på skulderen der Lyse-logoen sitter. Lyse har fått ny visjon. Den er først og fremst viktig for ansatte, men Eimund tror også den vil kunne fungere

10

Fra gammelt av var de en klubb der folket samlet seg for å stå sammen mot storebror

i Spania, Real Madrid. De har noen verdier jeg kan identifisere meg med, som en tilrettelegger og

samlende institusjon for barn og unge, for medlemmene og for allmuen. Barcelona FK bærer med seg noe langt

utover det å bare være et fotball-lag, som en fotball- institusjon, de er mer enn en klubb. «More than a club» med andre ord. – Det gikk opp for meg idet jeg sa det høyt. Jeg kikket ned på Ivar Rusdal som da var styreleder og som nå satt med tommelen opp. Me har an, tenkte jeg for meg selv. Der har me pigede den nye visjonen! Det var så sprøtt, jeg klarte ikke konsentrere meg under foredraget, husker nesten ikke hva jeg snakket om. Eimund ler her han sitter på toppen av Dalsnuten, med en ny visjon for selskapet.

som et godt slagord for alle som har en relasjon til Lyse. – I konsernledelsen har vi lenge snakket om at visjonen burde endres. Vi ville gjøre den kortere og bedre. Vi ville ha en visjon som ga mening i hverdagen, ikke bare som vidløftige ord, forklarer Eimund. Det skjedde på en konferanse i Oslo i fjor høst. – Jeg hadde nok en gang fått beskjed om at jeg skulle introduseres som fotballfan. Han som ledet konferansen var en spanjol jeg kjente fra før, en svoren Real Madrid-fan. Ikke nå igjen, tenkte jeg, lei av å bli framstilt som den fotball-idioten jeg ikke er. Jeg liker fotball, men ikke på maten. Vel vel. Jeg trakk en parallell til klubben Barcelona på grunn av klubbens særpreg og fordi han var Real Madrid-fan. For Barcelona er ikke bare en klubb. Ikke en som er eid av mennesker med stor kapital. De er et stort idrettslag med mange medlemmer som driver innen mange idrettsgrener.

Lyses nye visjon

Mer enn et

selskap

PÅ TUR I DET FRI: Eimund Nygaard ser fram til videre arbeid med visjonen.

11


virksomhet på mange områder og at vi begge betyr mye for våre respektive regioner. – Sammenlikningene med Barcelona FK er mange, men fra nå er visjonen en Lyse-greie. Den er vår, og det er oss det handler om. Visjonen skal gi lidenskap til ansatte i Lyse og for jobben de gjør. Jeg ønsker at ansatte skal kunne kjenne på et slags kjærlig-hetsforhold til Lyse, sier konsernsjefen. Vi er jo så heldige at vi jobber med det mest spennende i verden, fornybar energi og teknologi. Det fikk vi også be-kreftet på fagreise til USA denne våren. Vi har virkelig mye å være stolte av og et fantastisk utgangspunkt for å jobbe

ET KJÆRLIGHETSFORHOLDLyse eies av kommunene, Barcelona eies av medlemmene. Selskapet vårt og den spanske fotballklubben har også noe til felles ved at begge har

videre, sier Eimund. – Den største utfordringen med visjonen ligger i å nå fram til kundene tror Eimund. Undersøkelser viser at kundene våre forbinder oss mest med produkter og teknologi, men litt for lite med emosjoner til oss. Det skal vi jobbe mye med fremover nå. – Vi må sørge for at også kunden får et emosjonelt forhold til oss, og opplevelsen av at vi er mer enn bare et selskap. Gjennom samlinger med ledergruppene skal vi jobbe fram løs-ninger for hvordan vi skal ta dette ut på en best mulig måte. Målet er å skape mange gode ambassadører for Lyse, sier konsernsjefen.

– BARCELONA FK BÆRER MED SEG NOE LANGT UTOVER DET Å BARE VÆRE ET FOTBALL-LAG,

SOM EN FOTBALL-INSTITUSJON, DE ER MER ENN EN KLUBB.

Eimund Nygaard

– VISJONEN SKAL GI LIDENSKAP TIL ANSATTE I LYSE OG FOR

JOBBEN DE GJØR.

12

VANN PÅ HJERNEN

TEKST INGVILD WEEN • FOTO LARS RASDAL

JANNE GUNN HELLE SIN FARFAR BYGDE DAMMER TILHØRENDE FLØRLI KRAFTVERK. NÅ ER HUN SELV AVDELINGSLEDER OG FØRER LYSE SIN LANGE VANNKRAFTHISTORIE VIDERE.

-Jeg kjenner en utrolig stolthet over vår historie. Anlegg vi drifter i dag er bygget for opptil 100 år siden. Det ble lagt ned mye blod, svette og tårer når kraftverk

ble bygget med håndamakt. Det arbeidet dannet grunnlag for vekst og velstand i vår region. Jeg er stolt over å få ta denne arven videre inn i vår tid, sier Janne Gunn, avdelingsleder for vassdrag og miljø i Lyse Produksjon. I dag er strøm bærebjelken for alt som skjer i samfunnet, men den gang Stavanger og Sandnes fikk elektrisk lys var det revolusjonerende. Tiden for de store utbygginger er over, men fortsatt jaktes det på de gode prosjektene og nye smarte metoder for å få mer ut av hver vanndråpe og krone.

13


VANN PÅ HJERNEN

14

på midten av 80-tallet. Da ble fiberteknologi tatt i bruk for å fjernstyre kraftverkene og tilhørende anlegg. Tilsyne latende har energivirksomheten og televirksomheten i Lyse ikke så mye med hverandre å gjøre, men de henger altså sammen.

BIDRAR TIL FELLESSKAPETLyse-konsernet er en av de største skattebetalerne i Rogaland. Hovedårsaken er høyt skattenivå for vannkraft. I perioden 1999 til 2014 har Lyse betalt 8,6 milliarder kroner i

skatt. For annen virksomhet betaler Lyse normal bedriftsskatt på 27 prosent, men for vannkraft er satsen over det dob-belte. Vel 60 prosent av inntektene fra vannkraft går til skatter og avgifter. – Det vi gjør er samfunnsnyttig og det gjør jobben meningsfull. Vi leverer en viktig vare, men resultatet bidrar i tillegg til fellesskapet. Jobben får med det en ekstra dimensjon. I tillegg er arbeidsoppgavene utfordrende, sier Janne Gunn. Hun opplever ingen uker som

like, og det er også noe av det kjekke med jobben. Lyse Produksjon er opptatt av å skape forståelse for det de driver med, og av å ha en god dialog med myndigheter, rettig-hetshavere og kommuner hvor vi har anlegg og aktiviteter. – Vi har ansvar for enorme verdier, og har ansvar for å forvalte dem inn i framtiden. Vi skal drive og bygge anlegg i tråd med dagens krav, sier hun.

– Lyse har en vilje og evne til å tilpasse seg framtiden. Vi leverer fornybar energi som er utslippsfri og bærekraftig, sier hun.

TILPASSET FRAMTIDEN- Strøm er uten tvil kommet for å bli. Men hvordan den fram-tidige energimiksen blir og hvor stor betydning sol og vind får om 30-50 år kan være vanskelig å forutse. Uansett energi-miks er det behov for å holde stabilitet i strømnettet mellom forbruk og produksjon. Regulerbar vann-kraft kan få stor betydning ved at det er mulig å starte og stoppe produksjonen raskt når det trengs, sier Janne Gunn. Gamle Lysebotn var pioner prosjekt da det sto ferdig. Nye Lysebotn kraft-verk viser at teknologiutviklingen fort-setter. Nå gjelder det å få mest mulig effekt innen de vilkår vi driver etter i dag. Det nye kraftverket i Lysebotn dobler nesten effekten fra 210 MW til 370 MW og kan være et viktig bidrag til å skape stabilitet i strømnettet, såkalt svingkraft. - Hvordan er det å tenke på at anlegg dere planlegger i dag skal stå i 50 år, og andre vil se tilbake på det dere gjør i dag som historie? - Anlegg vi bygger i dag vil overleve oss. Det er derfor viktig at vi forvalter og drifter anlegg i et langt perspektiv. Det er krevende, men også veldig spennende, sier avdelings-lederen. En viktig teknologiutvikling innen vannkraftverk kom

– REGULERBAR VANNKRAFT KAN FÅ STOR BETYDNING VED AT

DET ER MULIG Å STARTE OG STOPPE PRODUKSJONEN

RASKT NÅR DET TRENGS.

Janne Gunn Helle

15


– VI LEVERER EN VIKTIG VARE, MEN RESULTATET BIDRAR I

TILLEGG TIL FELLESSKAPET. JOBBEN FÅR MED DET EN

EKSTRA DIMENSJON.

Janne Gunn Helle

16

-Vi vil gi kjapp hjelp til de som trenger det mest. De som trenger noen å prate med

veldig raskt, understreker Pål Berger fra Rusmisbrukernes interesse-organisasjon (RIO). Han står i spissen for en ny gründervirksomhet som er i ferd med å bli et AS: Recovery kompetanse. Sammen med Lyse og Klepp kommune har de ambisjoner om å gi rusbehand-ling et verdifullt og etterlengtet tillegg. Men hvorfor har ikke noen tenkt på dette før? LYSE HAR TEKNOLOGIKOMPETANSEN− Vi har tenkt ut fra brukersiden og ikke forsker- og fagsiden. Det er viktig at de som står bak løsningen faktisk vet hva det vil si å være rusmisbruker, sier Berger. Alle fire i Recovery kompetanse

Under arrangementet Lyse Ideer i fjor var fem ulike frivillige organisasjoner samlet hos Lyse for å tenke ut nye teknologiske løsninger som kunne hjelpe deres sak. Rusmisbrukernes interesseorganisasjon stakk av med seieren med følgende idé:

• Når en bruker etter behandling av forskjellige årsaker blir fristet av kamerater med stoff, kan brukeren ved hjelp av en applikasjon på mobiltelefonen bli oppringt av en pårørende. Brukeren kan da bli overtalt til å trekke seg bort fra kameratene.

EN VARSLINGSTJENESTE SKAL HINDRE AT FERDEN MOT RUSFRIHET IKKE BLIR ØDELAGT AV FRISTENDE TILBAKEFALL.

TEKST ESPEN SCHIAGER

LYS IDÉ HINDRER TILBAKEFALL

17


få testet ideen i det faktiske støtte-apparatet, forteller Wåge. Regionalt kompetansesenter for rusmiddel-forskning ved Universitetssykehuset i Stavanger bidrar med forsknings-kompetanse. − Dessverre er støtteapparatet og telefonlinjene stengt kvelder, jul og i sommerferien. Det er nettopp på disse tidene at brukeren trenger å snakke med noen, og derfor tror vi at denne løsningen kan hjelpe mange, legger Pål Berger til.

eller om vi skulle gå videre sammen. Vi valgte det siste, og er nå i ferd med å signere en offisiell samarbeids-avtale, sier Dagfinn Wåge, leder i Lyses innovasjonsavdeling. VIL TESTE I PRAKSIS− Dette handler ikke bare om en applikasjon, men hele støtte ordningen og rammen rundt. Varslingen kan ikke bare gå til en pårørende, men også til kommunen slik at årsakene til en brukers problemer kan bli løst, fortsetter han. Derfor er Klepp kommune med, og kommunen har sendt en søknad om økonomisk støtte til Fylkesmannen og skal stille behandlingsapparatet til disposisjon for test av løsningen. − Foreløpig er dette på papiret, og vi er avhengige av kommunen for å

er tidligere brukere bosatt i Rogaland. − Forskning viser at mennesker som sliter med rus ber om hjelp for sjelden eller for sent. 80 prosent av tilbakefallene skjer like etter behand-ling. De fleste overdosedødsfall skjer også like etter at en er kommet ut av behandlingsinstitusjon. Jeg tror en enkel mulighet til å be om hjelp kan redde liv, forklarer Pål Berger. − Vi har brukererfaringen, og Lyse har teknologikompetansen som vi trenger, legger han til. Som en del av vinnerpremien fra Lyse Ideer fikk RIO oppfølging og teknologisk rådgivning av Lyses innovasjonsavdeling. Det har båret frukter. − Etter oppfølgingstimene som var inkludert i premien fra Lyse Ideer hadde vi valget om RIO skulle fortsette alene

Lyse Ideer er en 24-timers workshop der hensik-ten er å se hvordan teknologi kan bidra til å løse samfunnsutfordringer. I 2014 dreide det seg om frivillig sektor, og følgende ideer ble presentert:

• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, som vant konkurransen i 2014, foreslo en applikasjon som skulle gjøre det vanskeligere for en bruker å oppleve tilbakefall under behandling.• Natteravnene foreslo også en applikasjon som skulle gjøre det lettere å koordinere vaktplaner og å finne ledige ravner som kunne fylle åpne vakter.

LYSE IDEER

FAKTA

• Handikappede barns foreldreforening foreslo en nettportal hvor både foreldre og barn kunne lære mer og dele erfaringer om bruk av nyttig teknologi i hverdagen for å forberede barnet til å kunne klare seg selv.• Norsk forbund for utviklingshemmede viste en app-løsning som skulle gjøre det lettere for brukeren å klare seg i hverdagen, der et eksempel er en huskeliste for hva som må tas med på fotballtrening.• Nasjonalforeningen for folkehelse demonstrerte en nettportal hvor en kan registrere seg som aktivitetsvenn og som skal samkjøre organiseringen av frivillige ressurser i Norge.

NYE IDEER: For å bringe fram Lyse Ideer trengs engasjement og motivasjon. Her er det Marte Sootholtet fra In Good Company som får opp stemningen hos deltakerne under Lyse Ideer 2014 i kantinen på Mariero. Foto: Espen Schiager

KONSENTRERT: Marlen Lie fra RIO, Pål Berger, avdelingsleder for forretningsutvikling i Lyse Produksjon Mette Kanestrøm og teknisk sjefsarkitekt Rasmus Hauch i Lyse Smart jobber intenst for å utvikle løsningen under Lyse Ideer 2014. Foto: Alex Asensi

18

19


Lysekonsernet har fått nytt navn, fra Lyse Energi AS til Lyse AS. Samtidig har vi fått ny visjon.

Vi skal være mer enn et selskap for våre kunder, våre eiere og for ansatte i Lyse. Målet er at kundene skal oppleve Lyse som mer enn et selskap, fordi vi leverer tjenester som er viktige for folks hverdag. Overskuddet går tilbake til eierkommunene og kommer kommu-nenes innbyggere til gode. I fjor betalte vi 621 millioner til eierne. Det som er igjen investeres i selskapet til å lage samfunnsnyttig infrastruktur.

JOBB MED MENINGVi skal investere 15 milliarder fram mot 2020. Konsernstrategien vår er ambisiøs og fremtidsrettet, og preget av en langsiktig industriell tenkemåte. Gjennom strategien spisses og tyde-liggjøres Lyses oppdrag. Vi bygger nytt kraftverk i Lyses vugge, Lysebotn. Vi fornyer strømnettet på Jæren. Vi bygger fiber over hele Norge. Listen er lang. For å lykkes med dette er vi avhen-gige av våre 1100 dedikerte ansatte, og de nye hodene vi skal ansette i tiden framover. Mulighetene vi står overfor med tjenestene Lyse leverer er

formidable. De kommer til å lokke oss ut av komfortso-nen – og få hjertet til å slå raskere – mange ganger. Vi presser grensene. Når vi gjør dette sammen som lag og spiller hverandre gode, øker vi sjansene for å lykkes. Det er heldigvis ikke bare energien som er fornybar i Lyse, det er de ansatte også. I tiden framover må vi fornye oss – hele tiden. Å jobbe i Lyse er meningsfullt. Vi bidrar til en større helhet, til et moderne og mer smidig samfunn. Meningsaspektet ved å jobbe i Lyse, gjør at batteriene lades raskt og vi er klare for nye oppgaver – sammen.

LYSE HAR BLITT EN ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER Mange har lagt merke til utviklingen Lyse har hatt fra å være et regionalt kraftselskap til å bli et nasjonalt konsern med flere spennende forretningsområder. Hvem vet, kanskje er internasjonalt det neste? En av grunnene til at vi har lykkes med dette er evnen til å snu seg raskt. I Lyse har vi korte beslutningsveier og mange trigges av dette. Vi skal også være ydmyke for at vi blir mer attraktive som følge av konjunkturnedgangen i oljesektoren og økt interesse for fornybar energi. At vi øker antall ansatte i Lyse står i sterk kontrast til nedbemanningene rundt oss. Vi får mange nye kollegaer i disse dager. Noen av dem er blant de som har måttet ta farvel med gode kollegaer og en god arbeidsplass. Vi skal ta godt i mot dem. Mer enn et selskap. More than a company. Jeg elsker den nye visjonen.

Mulig hetene vi står overfor

med tjenes-tene Lyse leverer er

formidable. De kommer til å lokke oss ut

av komfort-sonen – og få

hjertet til å slå raskere –

mange ganger.

Marita Nesvik

MARITA NESVIK HR-DIREKTØR I LYSE

Mer enn en ansatt

20

TEKST & FOTO LARS RASDAL

HVER ALTIBOX-KUNDE BRUKER I GJENNOMSNITT 250 PROSENT MER BÅNDBREDDE I DAG ENN FOR TO ÅR SIDEN. DET ER EN UTFORDRING SENIOR NETTVERKSINGENIØR MATTEO MALVICA OG KOLLEGENE IKKE TAR LETT PÅ.

FIBER MED FUTT

21


Beregninger utført av blant annet Cisco indikerer at den voldsomme veksten i bruken av datatrafikk vil fortset-te ufortrødent de neste årene. Selv om fiberbredbånd har

ubegrenset kapasitet, må det elektroniske utstyret langs fiberkablene jevnlig pleies og byttes ut. Med det som utgangspunkt har Altibox tatt flere grep for å ligge i forkant av utviklingen. Et av dem er å installere fire nye kjernerutere i stamnettet. Utstyret reduserer kostnadene knyt-tet til trafikkveksten, og bidrar til at alle kunder har nok futt og fart i fiberkabelen i mange år fremover selv om dataforbruket skyter til værs. – Arbeidet som er blitt gjort på fibernettet kan sammenlignes med å utvide E39 fra to til åtte felter, sier teamleder nettverk i Altibox, Per-Øyvind Ødegård.

OVERFØRER NETFLIX PÅ SEKUNDER Under ledelse av senior nettverksingeniør Sam Meftahi fra Altibox Danmark har Per-Øyvind og senior nettverksingeniør Matteo Malvica designet løsningen med de nye kjerneruterne. Et komplisert arbeid som har foregått uten bruksanvisninger eller muligheter for å søke på Google. I godt selskap med navn som Sky og KDDI Japan er nem-lig Altibox blant de ti første fiberleverandører i verden som tar i bruk denne typen utstyr. – All trafikk inn og ut går gjennom kjerneruterne. Hver av dem har nok kraft til å overføre alt innhold i film- og seriebiblioteket til strømmetjenesten Netflix på få sekunder. Og kapasiteten kan fortsatt økes enda mer ved behov, forteller Matteo.

SKAP I TUNGVEKTSKLASSENEt år etter at teamet i fjor vår fikk utstyret demonstrert hos leverandør Cisco i California, er de fire kjerneruterne i full drift på Mariero, Green Mountain og i Oslo. Det ligger utallige timer med planlegging, nettverksdesign, Skype-møter og stresstesting av utstyr bak dem. Det er ikke akkurat vanlig hyllevare kollegene har skrudd sammen. Når kjerneruterne er ferdig montert med strømforsyning og vifter, viser hvert skap solide 658 kilo på vekta. Viftene i skapet har en luftstrøm på opptil 2500 kubikk, som vil si at mer en 70.000 liter luft kan flyttes hvert minutt. Likevel bruker ruterne kun en tredjedel av strømmen sammenlignet med det gamle utstyret. – Monteringen alene har tatt to-tre personer opptil fem dager per ruter. Deretter har vi testet dem grundig før de er blir satt i produksjon en etter en. Takket være god planlegging fra Sam har vi klart å gjennomføre prosjektet uten at kundene har merket noe som helst, sier Per-Øyvind.

DATATRAFIKKEN SKAL FREMOg nettopp det at kundene ikke merker noe, er et av de viktig-ste kriteriene for alt arbeid på kjernenettet. I takt med at kunde-forventningene jekkes opp, øker Altibox både kapasitet og stabilitet på fibertjenestene i det stille. De nye ruterne gir redundans på både internett og tv på millisekunder. Det betyr i praksis at datatrafikken kommer frem selv om det landsdekkende kjernenettet skulle bli brutt. Tre noderom er oppgradert i forbindelse med prosjektet. Samtidig pågår arbeidet for fullt med den nye nettverksplattformen Vespa, som binder alt i fibernettet sammen. Det gjør at fiberutbygging blir enklere og mer kostnadseffektiv for Altibox-partnerne, og gjør det mulig å tilby alle kundene de aller høyeste bredbåndshastighetene. – Det har vært svært motiverende å vite at det arbeidet som gjøres med fibernettet vil sikre gode opplevelser for kundene i mange år fremover. Det er jeg stolt av å ha vært med på, sier Matteo.

KJERNERUTERE

Altibox er først i Norden, nummer to i Europa og blant de ti første i verden som tar i bruk nye

kjernerutere fra Cisco (NCS).•

Det kraftige utstyret bidrar til at Altibox ligger foran kundenes kapasitetsbehov, og reduserer

økningen i utgifter knyttet til fremtidig trafikkvekst.

•Arbeidet utføres av Altibox-ansatte

fra Italia, England og Norge.

FAKTA

GODT SAMSPILL: Matteo Malvica (t.v) og Per-Øyvind Ødegård har designet løsningen med kjerneruterne. - Det er et privilegium å få jobbe med den nyeste teknologien og blant fantastiske kolleger, sier Matteo.

MYE MUSKLER: Matteo Malvica ved en av de fire kjerneruterne som nå gir mer muskler til Altibox–partnerskapets landsdekkende fibernett.

22

Bowling i Lyses bedriftsidrettslag når stadig nye høyder. Nylig dro Sharron Moti og Geir Arve Vika i land seieren i intern-mesterskapet, noe som medførte opprykk til divisjon 1B. Nå ønsker bowlerne flere kolleger på laget og håper med det å kunne melde på et lag til i bedriftsserien. – Det nye laget vil starte i 4 divisjon der folk ikke trenger å slite med prestasjonsangst og den slags som noen gjerne kan få med tanke på spill i 1 divisjon, sier Børre Dybesland og flirer. Påmelding til bedriftsserien er medio juni, så han ser derfor at interesserte tar kontakt. Lyse BIL Bowling består av ca 10-15 spillere fra Lyse som deltar aktivt i bedriftsserien i Rogaland Bedriftsidrettskrets. Kampene spilles på Stavanger Bowling på Åsen, normalt tirsdager. Dersom det meldes på et nytt lag vil disse spille i 4. divisjon, og kampene vil spilles på Metro Bowling på Mariero. – Gjennom sesongen spiller vi bedriftsserien, fra ca september til mars, med ukentlige kamper. Vi vurde-rer deltakelse på Sydvesten i Haugesund i oktober, samt på Superhelg i Stavanger i mars. Energilekene er også aktuelle i juni i Sarpsborg, sier Børre.

LYSE BIDRAR TIL FIBER I MOLDELyse og Istad har inngått avtale om fiberutbygging i Molde-regionen. Avtalen innebærer at Lyse trer inn i Istad sin fibervirksomhet med en eierandel på 50 prosent. Fibervirksomheten til Istad har frem til i dag bestått av leveranser til bedriftsmarkedet. Med Lyse på laget vil selskapet også tilby fiberbredbånd til privatmarkedet i Romsdal og på Nordmøre. Avtalen innebærer dermed at Istad blir med i Altibox- partnerskapet og vil levere internett, tv og telefoni gjennom fiberkabelen.

BILDEBOK OM LYSEBOTN KRAFTVERK

Boken med bilder fra byggingen av det første kraftverket i Lysebotn og livet den gang er nå ferdig. Boken er i salg hos bokhandelen og i Lyse butikken på Mariero til 279,- kroner. Alle ansatte vil får et gratis eksemplar.

SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

En kule for laget

23


1000 KM/T

16KM/T

2KM/T

Regjeringens bredbåndsmål er 100 mb/s til alle. Med �ber går vi mot at alle får 1gb/s, dettidobbelte av målettil regjeringen.

Fiberveien

Med �ber fraktes data i lysets hastighet i en egen linje til hver kunde. Uten noen �askehalser går opplasting og nedlasting like hurtig.

Med kobber seriekobles kundene og naboer må dele på en i utgangspunktet lav hastighet. Fysiske hindere gir atskillig lavere opplastings- enn ned-lastingshastighet.

Kobberveien

16 MB/S

8 MB/S

6 MB/S

4 MB/S1989 - 2015 2016

Dat

abru

k

Fiber-leverandør

Kobber-leverandør

1GB/S

1GB/S

1GB/S

1GB/S

100 mb/s 10

Mengden data fraktet over nettet i 2016 vil være større enn all data fraktet i perioden 1989-2015.

{

VIDEOTELEFONIFOR EN TRYGGERE

HVERDAG

Med kobber seriekobles �ere hus, og familien Andersen ytterst i rekken får dårlig fart når naboungene bruker Youtube.

x

Med egne �berlinjer inn til hvert hjem får alle nær ubegrenset hastighet.

SOLGT 85%av norske boligkjøpere foretrekker �ber til sitt nye hus.

Fam. Andersen

1GB/S1GB/S

1GB/S

1GB/S

1000 KM/T

NYHETERSISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

følgere

per mai 2015LYSE PÅ INSTAGRAM

762

tweets

besøkte Lyse-profilen

nye følgere

per mai 2015LYSE PÅ TWITTER

30

1.049

80

personer liker Lyse på Facebook personer så vårens mest populære post om automatiske strømmålere likes, kommentarer og delinger på den posten som skapte mest engasjement poster per dag i snitt

per mai 2015LYSE PÅ FACEBOOK

14.435

92.500

506

1,92

Synes du det er vanskelig å forklare naboen hva som er forskjellen mellom

fiber- og kobberbredbånd? Denne illustrasjonen kan kanskje

hjelpe deg litt på vei.

Illus

tras

jon:

Moo

o D

esig

n

24

DRØMMER OG VIRKELIGHET

Jeg vil foreslå en enkel formel, tre tall som er lette å huske, og som utgjør tre størrelsesordener i tid:

100 - 10 - 1

100 år: Vannkraft, som vi har drevet med siden 1909 10 år: Tele, fiber, Altibox, siden 2002 1 år: Smartly, siden 2014

Oppgaven er å gi alle forretningsområdene 100-års-perspektivet.

Det vil si:• å bevare og videreutvikle vannkraftproduksjonen for nye 100 år.• å sørge for at teleområdet blir like uunnværlig og dermed varig i de neste 100 årene.• å bygge Smart-området, til 10-års perspektivet først, og så til de 100. Og gjør vi dette rett, blir Smart større enn de to andre tilsammen om 10-15 år.

Lykkes vi med dette, bidrar vi virkelig til å omforme regionen vår til å bli ledende i Europa, samtidig som vi fortsetter å gi eierne sikre økonomiske bidrag. Det er blant annet derfor vi sier at Lyse er mer enn et selskap. Ikke mange andre virksomheter våger å ta 100-års- perspektivet inn i planleggingen. Så lange tidslinjer kan lett forfalle til unnskyldninger for ikke å gjøre noe. Men det fungerer hos oss, fordi både selskapet og våre

HVORDAN FORKLARER VI HVA LYSE ER – OG VIL VÆRE? DET HJELPER SELVSAGT AT KONSERNET NÅ ER LYSE, RETT OG SLETT, UTEN ENERGI- ETTERNAVNET, MEN HVA ER ROLLEN VÅR, OG OPPGAVEN?.

10

IVAR RUSDAL

Ivar Rusdal gikk av som styreleder for Lyse-konsernet den 30. april 2015 etter å ha vært styreleder siden 2008, som styrets nestleder 2002 – 2008 og styremedlem fra 1998.

25


Jeg har fått være med hele veien, som styremedlem, som styrets nest-leder og fra 2008 som styrets leder. Det har vært en fantastisk reise og et stort privilegium. Og når jeg nå ser tilbake på disse 17 årene, har jeg plutselig forstått hvorfor: Sammen med styret og ledelsen har jeg ikke bare vært med på å dra opp drømmer og visjoner – jeg har også fått være med på å sette dem ut i livet og se at de nye ideene vokser. Mer kan ingen ønske seg i et styreverv. Også på den måten er Lyse mer enn et selskap. Nå blir jeg bare kunde, og helt sikkert en kresen og vanskelig en. Men det er jeg ikke redd for, siden Lyses kundeservice stadig er best i landet. Jeg ønsker alle i Lyse, og spesielt min etterfølger Harald, alt godt og lykke til fremover. Jeg legger igjen bare ett råd etter meg, og det går til eierne: Husk at det er selskapets interesser og behov som må veie tyngst når styresammensetningen skal revurderes neste år. Bare slik kan regionen bevare Lyse som mer enn et selskap.

fakta vurdert og risiko avveid før kursen settes. Sånn vil det selvsagt fortsette å være. Lyse AS ble opprettet sommeren 1998 (som Jæryda Energi AS - Jæren, Ryfylke, Dalane) og startet virksomhet som integrert konsern 01.01.1999 etter å ha overtatt produksjonsselska-pet Lyse Kraft og alle de kommunale fordelingsverkene.

kommunale eiere viser «utålmodig langsiktighet»: Det blir forstått at ting tar tid, særlig når det gjelder utbygging av samfunnets infrastruktur - men det blir også forstått at selskapet må gi konkret avkastning i form av utbytte og renter. Også på denne måten er Lyse mer enn et selskap - vi er en motor for hele regionen. Da meldingen om skiftet i styre-ledervervet ble gjort kjent tidligere i år, spanderte Stavanger Aftenblad en kommentar på lederplass under tittelen: Hvor går Lyse? Svaret er enkelt: Lyse går ingen steder - utenom den opptrukne strategien, som jeg nettopp har komprimert til formelen 100-10-1. For Lyse er ikke noe enkeltmannsforetak. Hverken styre leder eller noen andre i styret eller konsernledelsen kan skifte kurs for Lyse etter eget forgodt-befinnende. Strategien Lyse følger - og resultatene av den, som nå viser seg for fullt i regnskapet - er et resultat av møysommelig arbeid, år etter år, med mange deltagere, der ideene blir prøvd,

For Lyse er ikke noe enkeltmannsforetak.

Hverken styreleder eller noen andre i styret eller konsern-

ledelsen kan skifte kurs for Lyse etter eget

forgodtbefinnende.

Ivar Rusdal

10 1

100

26

LAVERE KOSTNADER OG BEDRE BATTERIER GJØR SOLCELLER BRENNHETE FLERE STEDER I EUROPA OG I USA. TROND THORBJØRNSEN HAR ANSVARET FOR Å GJØRE LYSE KLAR TIL Å TAKLE DENNE HETEBØLGEN.

TEKST & FOTO ESPEN SCHIAGER

NOK SOL I STAVANGER?

MEN HVORFOR SOLCELLER?− Først og fremst er det viktig å si at Lyse skal ikke begynne å produsere og selge hverken sol-kraft eller solcellepaneler. Men vi må være klar for en utvikling som kommer til Norge før heller enn siden, og vi må finne ut hvordan vi kan tilrettelegge med vår gateway, understreker Trond. Det er allerede mer lukrativt med solceller nå enn for bare et

Mariero. Cellene er like store som de Enova brukte, og vendt akkurat samme retning: mot syd. Det er en tidlig maidag, og ute er været typisk for Stavanger med mye skyer og lite direkte sollys. Trond kikker ut. − Så lenge det er lyst så produserer dette anlegget godt med strøm. Full kapasitet er 7 kW, og nå med overskyet vær tenker jeg vi ligger på 2 kW, forteller han. Anlegget produserer omtrent 7000 kilowattimer per år. Det lader ti elbiler i garasjen på Mariero, el-syklene utenfor resepsjonen samt at kraft selges ut på nettet.− Det så mørkt ut i januar, da anlegget produserte omtrent null. Men så har produksjonen tredoblet seg hver måned siden da. Allerede i mars hadde vi maks produksjon.

I fjor slapp Enova og Muliconsult en rapport som viste at det var dårlige solforhold for solceller

på Vestlandet. Ved nærmere etter-syn viste det seg at analysegrunn-laget var svakt. − Vi vil ha våre egne data, og ikke stole blindt på en bunke papirer skrevet på Østlandet, sier Trond, forretningsutvikler i Lyses innovasjonsavdeling. STRØM TROSS SKYERDerfor er det satt opp 60 kvadrat meter med solceller på taket like over auditoriet på

27


MIKROPROSJEKTET

Delprosjekt 1: Forretningsmodeller og regulatoriske

betingelser.Delprosjekt 2:

Produksjon, lagring og distribusjon.

Den nye automatiske strømmåleren registrerer strøm inn og ut av hjemmet.

All intern produksjon blir ikke målt. Med et nytt styringssystem med Lyses

gateway vil også strømmen du selv produserer fra solkraft og bruker til for

eksempel vaskemaskinen bli målt.

FAKTA

NOK SOL I STAVANGER?

800

PRODUKSJON FRA LYSES ANLEGG Antall kwh produsert / Kilowattimer

Jan. Feb. Mars April

700

600

500

400

300

200

100

i prosjektet. Og det er mye læring involvert. − Elektromontøren var ekstra forsiktig da vi skulle sette panelene opp. De produserer mer eller mindre fra du pakker dem opp, så det var spenning på da monterin-gen skulle skje, forteller forret-ningsutvikleren. − Vi har også satt opp en værstasjon, og det er interessant å se hvordan temperatur, direkte solinnstråling og andre elementer spiller inn på produksjonen, legger han til. Målingene skal foregå til januar 2016. I mellomtiden skal det utvikles en prototype på styrings-system og testing av hurtigladere for elbil i hjemmet.

− Skal du ha en batteripakke i dag, koster det fort 150 000 kroner. Denne måneden lanserte Elon Musk tilsvarende pakker til under 30 000 kroner, sier Trond. Elon Musk, som står bak Tesla, mener verden kan drives mange ganger av solkraft, og at en kan drive hele USA med bare 250 kvadratkilometer med solceller. LÆRING I ALLE LEDDLyse Produksjon, Lyse Energi-salg, Lyse Elnett og innovasjons-avdelingen i konsernet er involvert

halvt år siden. En nylig støtte-ordning fra Enova har bedret de økonomiske betingelsene. Nå er energiprisen fortsatt lav, men med foreslåtte framtidige tariffer der du betaler mer for strømmen om morgenen og ettermiddagen blir solceller mer attraktivt. Batterier spiller også en viktig rolle.

LYST: Solen gir både D-vitaminer og strøm. Også er det av og til vanskelig å holde øynene helt åpne. Trond myser til ære for fotografen.

28

Flere ganger i uken legger Fjord Lines to skip til kai i Risavika for å hente flere passasjer og mer

drivstoff. I terminalen på LNG-anlegget sitter Ingrid Wittal og styrer det hele. Et 600 meter langt gassrør som ender ut i en bunkringsarm på kaien har gjort at stoppet bare tar i underkant av to timer, før verdens mest miljøvennlige skip igjen vender bauen mot Skagerrak og Danmark.

PÅ RETT HYLLE– Vi produserer miljøvennlig energi, tenk å få bidra til det! sier Ingrid. En stoltere medarbeider skal man trolig lete lenge etter, særlig på et manns-

EN DRIFTSINGENIØRS JOBB PÅ ET LNG-ANLEGG HANDLER OM LANGT MER ENN DAGLIG DRIFT. FOR INGRID WITTAL HANDLER DET OGSÅ MYE OM STOLTHET OG RIKELIG MED GARDEROBEPLASS.

TEKST & FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF

Driftig dame

29


– Ofte er vi ikke mer enn to på vakt samtidig. Det hviler mye ansvar på oss og vi må alle kunne håndtere alt. Bachelorutdannelsen hennes i ingeniørfag og prosessteknologi har gitt henne nødvendig kunnskap, men Ingrid har ikke stoppet med det. For når hun ikke er på jobb, så leser hun stort sett alltid til en eksamen på BI eller på Høyskolen i Bergen. – Dess mer matte, dess bedre, sier hun som i løpet av de siste årene har skaffet seg 50 ekstra studiepoeng og lært mye nyttig om olje, gass og industrifag, statistikk for økonomer og organisasjonspsykologi, forteller hun. Godt rustet med andre ord. – Kjekt, sier hun, og nekter for at ambisjonene strekker seg bort og vekk fra jobben hun har i dag. – Jeg har funnet drømmejobben og har verdens beste arbeidsmiljø og en god sjef, sier drifts ingeniøren.

forteller hun. I Risavika LNG produseres det LNG for fullt. Flytende naturgass er en etter-traktet energikilde og LNG-terminaler som kan ta imot og lagre store kvantum bygges nå i flere deler av Norden. For Ingrid får dette en stor innvirkning på jobbhverdagen. Den økende etter-spørselen etter LNG krever at hun som driftsingeniør følger opp og har kontroll på mange av forutsetningene for den daglige driften. Det være seg bestilling av etylen, kjølevæske, nitrogen og propan. Er det tomt for kaffe så fikser hun det og. – Jobben min medfører mye regning, av blant annet kjølekolonner og varmeveksling. Når vi fakler eller har revisjonsstans er det jeg som informerer om det.

ELSKER MATTEIngrid jobber skift og tilbringer dager, kvelder og netter på anlegget.

dominert LNG-anlegg der man må ut i kalde frostkvelder og hjelpe med håndtering av flytende naturgass som holder minus 162 grader. Hva kan være så fascinerende at man flytter mann og tre barn fra Nord-Norge til Kvernevik for at mor kan jobbe på et LNG anlegg? – Nei det va ikkje lært i ei sveidrei det her, sier hun på Meløy-dialekten sin om det å begynne som driftsingeniør i Risavika LNG. Men lysten etter å jobbe både inne og ute, med et utfordrende fag, som i tillegg bidrar til noe bra for miljøet, se det var mer enn hun kunne ha drømt om.

BEST PÅ BESTILLINGIngrid kom fra jobben som ingeniør i Petrolink etter å ha jobbet i et stort sol-celle-selskap på Meløy i mer enn 13 år. – Det var jobben i Petrolink som fikk meg til Stavanger, men som inne sittende konsulent ble dagene for kjedelige. Det var ikke noe for meg,

VÅGAL NORDLENDING: Ingrid Wittal fra Meløy kommune i Nordland fylke tok med seg mann og tre barn for å jobbe i Stavanger som driftsingeniør. På LNG-anlegget i Risavika har hun sin arbeidsplass og på fritiden studerer hun matte med stort pågangsmot.

– NEI DET VA IKKJE LÆRT I EI SVEIDREI DET HER.

Ingrid Wittal

30

Lyses års- og samfunnsrapport for 2014 var nylig klar. – For ansatte er dette et fint visittkort å legge igjen når du besøker eksterne kunder og samarbeids-partnere, sier kommunikasjonsdirektør Herbjørn Tjeltveit. Samfunnsansvar er en viktig del av Lyses virksomhet. I den nye samfunnsrapporten får du vite hvordan og hvorfor. Med på kjøpet får du hovedtrekk og nøkkel-tall for 2014. − Denne rapporten gir et godt oversiktsbilde av konsernet, og det er derfor et fint visittkort å legge igjen når du besøker eksterne, forteller Herbjørn. I rapporten får du blant annet vite hvor mange prosent av strømmen i Norge som produseres av Lyse, hvor mange husstander vi leverer Altibox-løsninger til og hvor mange som jobber i Lyse. Rapporten er rett og slett en kjapp og enkel oppsummering av 2014, fra A til Å.

personer mottar nå e-post når en ny sak legges ut på lysekonsern.no. Mest leste nyhetssak på nettsiden ble lest av 7.704 personer.

SIF-gutter 7 var blant de heldige som fikk et sett med overtrekksdrakter til hele laget med 25 spillere. – Guttene og deres foreldre synes det er stor stas at alle endelig har like overtrekksdrakter med Lyse-logo på, sier trener og Aadne Kaavaag i Lyse Fiber. I alt ble 500 overtrekks-drakter delt ut og fordelt på 25 lag i hele regionen.

ALTIBOX HAR SIGNERT 400 000 KUNDER

Altibox har solgt kontrakt nummer 400.000. Dermed holder partnerskapet stø kurs mot målet om 407.000 oppkoblede kunder ved årets slutt. – Med flere fibertilbydere over hele landet har konkurransen hardnet til. Da er det ekstra hyggelig å se at vi både vinner frem i nye områder og klarer store oppsalg i områdene der vi allerede er etablert, sier salgsdirektør Jone Riis i Altibox. Ved årsskiftet hadde Altibox-partnerskapet til sammen 364.000 aktive kunder, og hadde en netto kundevekst på 45 000 i 2014. I løpet av årets første kvartal ble 10.000 nye kunder koblet opp, og i slutten av april teller partnerskapet 376.500 aktive kunder. Det betyr at nærmere en million mennesker bruker Altibox- tjenestene hver dag. – Dette krever at hele partnerskapet alltid er skjerpet. Dersom vi klarer å både bygge ut og å passe på de kundene vi allerede har, er jeg sikker på at vi klarer å holde oppe det gode tempoet, sier Riis.

SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

Det perfekte visittkort

Fikk overtrekks-drakter fra Lyse

503

31



Snart Shockheaded Peter-feber i byen!Det ryktes om en spennende forestilling, der en fem meter høy elefant og en rekke med galne historier inngår. Det hele dreier seg om forestillingen Shockheaded Peter som Lyse er prosjektsponsor for. Den har premiere den 28. august og billettene er allerede lagt ut for salg. Den 21. mai var det presselansering av boken «Håndbok i tomme trusler», en morsom og hendig bok som Lyse gir ut i forbindelse med forestillingen, godt hjulpet av Shockheaded Peter alias Christian Eriksen selv som har skrevet boken, og Vegard Hoel som har stått for unike illustrasjoner. Hva er din favoritt blant tomme trusler? I boken finner du kanskje både den, og en ny du kan bruke. Boken blir sluppet til ansatte over sommeren.

10.Hvis du ikke spiser fisk, får du skamtregt internett9.Spiser du snø, får du makk i alarmen8.Ser du for mye på TV kan du få firkantede øyner.7. Hvis du ikke kommer nå, så går strømmen 6.Har du ikke fiberkabel, vil du eksplodere av forstoppelse

5.Ikke gjør sånn for du kan bli sånn4.kke lek med fyrstikker du kan ta fyr og miste hodet.3.Aldri surf på nettene, du kan bli trådløs2.Spiser du en druestein kan et tre vokse i magen din.1.Du blir hva du spiser

Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkewbejkfh jeh. Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens og sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend dkwend ewkne ke elk ekjen feklfj.

TROSSER ELEMENTENESignal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens. Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkew-bejkfh jeh. Signal ble etablert på Fauske som Salten Bred-bånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens og sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend dkwend ewkne ke elk ekjen feklfj. Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkewbejkfh jeh. Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens og sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend dkwend ewkne ke elk ekjen feklfj.

TROSSER ELEMENTENESignal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens. Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkew-bejkfh jeh. Signal ble etablert på Fauske som Salten Bred-bånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens og sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend dkwend ewkne ke elk ekjen feklfj. Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkewbejkfh jeh. Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens og sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend dkwend ewkne ke elk ekjen feklfj.

TROSSER ELEMENTENESignal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens. Hbsldnd klen klweh jkewgd ejd jkew-bejkfh jeh. Signal ble etablert på Fauske som Salten Bred-bånd i 2002. I 2007 ble det tatt offens og sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Hgssb jkenddkend

32

INGRESS HSH DJ D DKJ DWED IWEJD EODJ EDEJD EOP DED ED ED EDOPE DED EIWODI OPEWDOPE DIJWO EDJEW.

TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO LARS RASDAL

DETTE KAN ABSOLUTT VÆRE EN HEADING

OM DGE EEE EE EHNUE

Gfsjs hdkjkjdkldj jdh dniunini fudfn fidu fdufn dfd fidf kjdhf kjdfdf jdfl flkjdjf kjdbfkd fkjdsjf

kjdsflkd fkdsjf kjdjfdsfjdlsjfkdsjf kjdsfdskf kdjf kldfjkdjf. Gfsjs hdkjkjdkldj jdh dniunini

fudfn fidu fdufn dfd fidf kjdhf kjdfdf jdfl flkjdjf kjdbfkd fkjdsjf kjdsflkd fkhf kjdfdf jdfl flkjdjf

kjdbfkd fkjdsjf kjdsflkd fkdsjf kjdjfdsfjdlsjfkdsjf kjdsfdskf kdjf kldfjkdjf.

FAKTA

33


TEKST & FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF

NEVN ORDET SOMMERBLOMSTER OG NORLEIV HAUGVALDSTAD BLIR BLØT OM HJERTET. HELE VINTEREN TILBRINGER HAN I DRIVHUSET, MEN ENDELIG ER BÅDE HAN OG STIKLINGER KLAR

TIL Å MØTE SOMMERSOLEN.

Smart gartner

er han på vei til hytten på Tysvær og jobb forblir jobb. Når det kommer til frø, løker og planter er han nærmest ustoppelig. De siste 13 årene, siden Norleiv og kona Bjørg kjøpte tomten på Hetland i Tysvær, har helger og ferier blitt brukt til å bygge, skape og plante. Resultatet er et imponerende hage anlegg, med utallige sittegrupper, basseng, grillhytte, bar, Jacuzzi, en plass for morgenkaffen og en plass for en sen gammel dansk. – Mest av alt er det gleden av å

utrullingen av automatiske strøm-målere. Et tredve-talls montører har han lært opp på opplæringssenteret de har etablert i Jåttåvågen. Jobben har krevd mye i forkant av utrullingen, og i den første perioden som nå er unna-gjort. Da er det godt å ha et sted som gir pause fra hverdagen. – Idet jeg går inn i drivhuset hjemme på Galta, er jobben glemt, sier han lurt. Det samme skjer når han kjører de fem minuttene til Mortavika. Da

-Problemet mitt er som regel at jeg planter altfor mye, sier Norleiv lattermildt. Han

har gjort det i år også. En hel haug knalloransje tagetes, mange flere enn han hadde trengt. Det kan ha noe med frøpakkene å gjøre. – Jeg pleier å bestille disse fra England, for da får jeg flere frø i pakken, sier han og ser den herlige ironien.

BYTTER UT FAGSNAKK Til daglig er Norleiv fagansvarlig for

34

spa i jorden, sier Norleiv. Så snart vi parkerer på hytten er vi i gang. Rekker knapt å bære inn mat og klær. Bjørg kniper visne blomster og jeg forbarmer meg over alt som trengs for å få mest mulig utvikling på blomstene.

DE VIKTIGE FORBEREDELSENEOg sommerblomster er det som er det aller kjekkeste. Både på jobb og privat er Norleiv kjent som «blomsterfinn». I Rennesøy hagelag får de titt og ofte nye meldinger fra Norleiv på facebook. – For ikke lenge siden la jeg ut et

– HVEM SOM HELST KAN FÅ DETTE TIL, BARE MAN

BRUKER NOK TID.

Norleiv Haugvaldstad

ORGANISERT KAOS: Med flere hundre planter som skal pottes om hører det med litt rot.

35


med på hvor mye plenen har vokst og om hvem som beveger seg på tomten. For ikke lenge siden var det en vill-sau som nøt godt av deilige grønne planter. Da var Norleiv glad han hadde bevegelses styrt kamera og dermed bevisene i orden! Han fjernstyrer de mer enn 100 lyspærene som er plassert rundt omkring og har et eget oppvar-mingsanlegg til bassenget, der solen varmer opp vannet. Smart? Skulle bare mangle for en smart fyr! For årets sommerblomster lover det godt. Mange av dem har allerede kommet i jorden, og enda flere står i kasser og venter. Venter på at Norleiv skal ta dem med ut i varm vårluft. – Se, det bugner! Sitrontreet blir fullt av sitroner denne sommeren. Han har sådd kepa-løk i mengder, frukt-trær og jordbær, og sommerblomster, alle mulige sorter, rosa, hvite, gule, rød, for andre hageglade folk er det misunnelsesverdig.

bilde av meg der jeg ligger i en haug med 16 tonn kompost fra IVAR som ble dumpet på hytten. «I love the kompost» skrev han, til jubel og glede fra følgerne. Norleiv ler, for når det kommer til de grønne fingrene hans er det aller meste positivt. – Jeg tilbringer rett som det er 2-3 timer i drivhuset om kvelden fra februar. Det er da den viktige jobben legges ned i å plante frøene, for der-etter å prikle dem til større planter, og så til enda større planter. God gjødsel, nok vann og lys er helt vesentlig. Det blir nesten som å ha en hund, som må luftes, mates og stelles, sier Norleiv som helt sikkert gir blomstene sine mye kjærlighet.

OVERVÅKER BLOMSTRINGENNorleiv liker å ha ting på stell. Derfor kommer det neppe som noen over-raskelse at han har smarte løsninger også på hytten. Herfra kan han følge

– Hvem som helst kan få dette til, bare man bruker nok tid, sier vår smar-te hagemann, som snart setter seg på ferja igjen, og går inn i planteriket sitt.

LYKKES MED SOMMERBLOMSTER

Begynn i februar med forberedelser og planting av frø

•Nysådde frø bør oppbevares i rom

med 15-20 grader•

Mye lys, gjerne fra lysstoffrør•

Ikke så for mye, del gjerne frøpakken i to, de varer som regel til neste år også

•Sett av tid til å prikle plantene

•Prikle, vanne og passe på plantene tar mye tid

•Plant sommerblomster, da får du gleden

av dem fra juni til september

TIPS

TIPS

TIPS

TIPS

ARBEIDSLYST: Tunge tak til tross, dette er bare kjekt!

MATNYTTIG: Nytt av året er selvdyrkede kepa-løk.

36

Landemerket på Forus

OPPLYST: Pipen ble prøvelyssatt 6. mai. Anlegget skal ikke kjøres kontinuerlig, men vil fungere som en reservesentral hvis anlegget på Bærheim ikke leverer nok fjernvarme.

37



Onsdag 6. mai var det klart for prøvelyssetting av pipen. − Jeg er så glad for at dette stort sett har gått på skinner. Nå opparbeides parkanlegget rundt pipen

og sentralen for at området skal bli finest mulig for de som jobber på Forus eller andre andre som bruker området, sier Hege. En park skal opparbeides på toppen av sentralen. Det skal settes opp benker som blir oppvarmet av fjernvarmen. Skilt skal fortelle om områdets historie. Det er tilrettelagt for at kommunen kan sette opp en servicestasjon for sykler og sykkeltelling i tilknytning til sykkelveien over taket på sentralen. Offisiell åpning er på sensommeren. − DET HANDLER OM PLANLEGGINGFra og med det første konseptstudiet i november 2012, har det gått slag i slag for energisentralen på Forus Nord. Byggingen begynte i mai i fjor, og i desember var bygget klart til å ta i mot utstyr. I august i år blir anlegget satt i prøvedrift, og 7. september skal alt være ferdigstilt. − Vi har mer eller mindre holdt planen til punkt og prikke. Det hele handler om veldig nøye planlegging i forkant og kontinuerlige tilpasninger underveis, sier prosjektlederen fra Lyse Neo. Energisentralen, som bruker gass som energikilde, skal levere varme inn i fjernvarmenettet kun på de ekstra kalde dagene når avfallsforbrenningsanlegget på Bærheim ikke leverer nok. − Det har blitt jobbet en del med hvordan vi kan få til en god samkjøring mellom eksisterende varmesentral på Bærheim og nye Forus Nord, og hvordan de to anleggene best mulig skal kommunisere sammen, forteller Hege. UTVIDELSE AV NETTET− Det er det største prosjektet jeg har hatt ansvaret for i min tid i Lyse og det er det største frittstående prosjektet Lyse Neo har gjort og kommer til å gjøre på en stund, legger hun til. Men det er ikke tid for å hvile enda. Erfaringene Lyse Neo har fått under byggingen av energisentralen kan gjenbrukes når fjernvarmenettet skal utvides i regionen de kommende årene. − Vi har fått nyttig erfaring i å søke konsesjon, å forholde

oss til offentlige etater og samarbeide med entreprenører og leverandører, sier Hege, som sammen med Kirsten Løland er i prosjektledelsen for Lyse Neos store akseprogram. I Sandnes er det vedtatt både i kommunen og i Lyse at fjernvarmenettet skal utvides fra Kvadrat til Vågen i Sandnes sentrum. I Stavanger har Bystyret vedtatt at de ønsker utbygging av fjernvarme fra Jåttåvågen til Urban Sjøfront, mens det ennå ikke er avgjort i Sola kommune. LYSE NEO = FJERNVARME− Det er dette Lyse Neo skal gjøre framover, nemlig å få fram hovedinfrastruktur. Vi anser gassnettet som ferdig utbygd, og nå er det fjernvarmenettet som gjelder, slår Hege fast.Som med energisentralen, er nøye planlegging nøkkelen til suksess. − Graving gjennom tettbebygd strøk krever mye koordinering med for eksempel Jernbaneverket, Vegvesenet, kommunen, utbyggere med flere, poengterer hun. I sommer sendes konsesjonssøknaden for Sandnes-aksen, mens søknad om midler fra Enova sendes rett over sommeren. Planlagt gravestart i Sandnes er på nyåret.

PIPEN OG ENERGISENTRALEN ER NESTEN FERDIG OG SKAL NÅ TESTES. PROSJEKT LEDER HEGE MONSEN-WIGGINS PUSTER LETTET UT, MEN STRAMMER LØPESKOENE PÅ NYTT: DETTE ER BARE EN FORSMAK PÅ HVA SOM VENTER LYSE NEO DE NESTE FEM ÅRENE.Landemerket på Forus

TRAVEL: Prosjektleder Hege Monsen-Wiggins har en travel tid foran seg.

38


Til tross for at det er et av de tøffeste segmentene i bredbåndsmarkedet teller Lyse Fiber snart 20.000 kunder i borettslag.

– Prisene fra våre konkurrenter blir stadig lavere samtidig som tjenestene blir bedre. Vi må stadig oftere delta på generalforsamlinger sammen med våre konkurrenter for å forsvare våre produkter. Det gir oss god adrenalin i hver-dagen, sier salgssjef Stein Kristian Bru i Lyse Fiber. Lyse Fiber har et eget team som håndterer bo-rettslagskundene. Årlig vokser denne kundemassen med 1500-2000, samtidig som 4000 kontrakter blir reforhandlet. – Det tar flere år før vi tjener inn nye BRL-kunder, derfor er det viktig at vi ikke mister noen underveis.

Vi passer på å ha tett og god kontakt med styrene i boligsameiene, og følger nøye med på leveransen til hver enkelt kunde, sier salgsansvarlig Stig Rune Paulsen i Lyse Fiber. Nylig kunne Stig Rune og kollegene feire en seier som smakte ekstra godt. Styret i et større borettslag i regionen ønsket å velge en annen leverandør, men beboerne ville ha Altibox-tjenester levert av Lyse Fiber og gikk mot innstillingen på generalforsamlingen. – Altibox en godt innarbeidet merkevare, og vi merker at nysgjerrigheten på Smartlys produkter begynner å bli stor. Tilgjengeligheten vår verdsettes svært høyt, og der har vi et stort fortrinn foran våre konkurrenter. Våre kollegaer på kundesenteret gjør en fantastisk jobb, og det gjør salgsjobben langt enklere, sier Stig Rune.

1450 mI Lysebotn er det full framdrift for å lage nytt kraftverk. Det jobbes blant annet med å bore ut stasjons-hallen 1450 meter inne i fjellet.

Holder grep på boretts-lag

39



5° Øst i Stavanger er det første utbyggingsprosjektet som får de nyeste bryterne og styringspanelet fra Smartly installert som standard. Allerede til sommeren står 67 leiligheter klare med splitter ny teknologi.

− Her skal styringspanelet henge. Herfra kan beboeren styre lys, varme og dørtelefonen, forklarer Helge Jacobsen Østerhus, fagansvarlig for opplæring i Lyse Smart. I femte og øverste etasje i en av blokkene i boligprosjektet 5° Øst nær Tau Scene er leilighetene nesten helt ferdige. Dette skal bli demoleiligheten når prosjektet nå skal ut for salg, og da er det viktig at kundene kan se og ta på den nye teknologien.

PRESTISJEPROSJEKT− Dette er et prestisjeprosjekt for vår del. Her leverer vi vår første endelige smarthjem-løsning til en viktig utbygger, sier Jan Holm, administrerende direktør i Lyse Smart. Til sammen 124 leiligheter skal få varmestyring i stue og kjøkken, lys- og varmestyring på bad, port-telefon og selvsagt gateway og ny strømmåler. Fiber fra Altibox er også standard i prosjektet. − Vi merker stor interesse fra utbyggermarkedet, og har sett lenge at dette blir et like stort om ikke større kundesegment enn privatmarkedet med husei-ere. Derfor er lærdommen og erfaringene vi tar med oss fra dette prosjektet viktige, forteller Jan. − Vi ønsker å gi sluttkunde og utbyggerne en god kundeopplevelse. 5° Øst blir en viktig test på det, legger han til.

Avduking av første Smartly-bolig

Til Lyse-land for å lære Den 25. ICOLD-kongressen holdes i Stavanger i juni. Da kommer rundt 1000 deltakere fra hele verden for å lære mer om utfordringer innen vannkraft og hvordan de kan løses.

– Dette gir oss en unik mulighet til å vise fram norsk vannkraft og damekspertise for bransjefolk fra hele verden. Det er veldig kjekt å ha fått dette arrangementet til Stavanger, sier Bjørn Honningsvåg, administrerende direktør i Lyse Produksjon og leder for den norske komiteen.

MANGE TURERHan er glad for at de i år har fått et samarbeid med Inter-national Centre for Hydropower (ICH) og at dette arrange-mentet er et fellesarrangement med ICH og ICOLD. Han forteller at det i forbindelse med konferansen er lagt opp til flere turer for å besøke ulike anlegg i nærheten av Stavanger, deriblant Titania, Ulla-Førre, Jørpeland Kraft og Dam Svartevatn – Vi har mange spennende anlegg kun en kort reisevei unna Stavanger. Norge er unik i verdens-målestokk ved at vi har en stor andel dammer knyttet til vannkraft, forteller Bjørn. Det blir i tillegg en utstilling under konferansen hvor Lyse skal ha stand. Prosjektet Lysebotn2 er selvsagt tema på standen til Lyse.

ÅRETS TEMAICOLD er en internasjonal organisasjon som gir et forum for utveksling av erfaring og kunnskap om dammer. De skal bidra til å sette standard og retningslinjer for å sikre at dammer blir bygget og driftet sikkert, effektivt og økonomisk samt at det tas miljøhensyn. Den inter-nasjonale vannkraftkonferansen går fra 13. til 20. juni. – Vi har arbeidet hardt for å få konferansen til å bli bra både faglig og sosialt. Målet er at denne uken skal gi en flott opplevelse og gi minner for livet til dem som kommer, sier Bjørn. Årets tema på konferansen spenner seg fra ny-tenkende vannkraft- og damprosjekter i fram voksende økonomier, magasinoptimalisering, utfordring for damkonstruksjon under vanskelige forhold, drift og vedlikehold av elektromekanisk utstyr og utfordringer med klimaendringer.

1450 m

INSTALLERES: Helge Jacobsen Østerhus i Lyse Smart viser hvor styringspanelet skal henge i leilighetskomplekset 5° Øst. Bak ham henger dimmebryteren fra Smartly.

40

VI HAR FÅTT NY STYRELEDER, EN BLID KAR FRA EIGANES MED ET TEMPERAMENT SOM KAN SKAKE GRUNNVOLLER. MED SUKSESSHISTORIER FRA FINANSVERDEN SKULLE HAN VÆRE GODT RUSTET TIL Å TA FÅTT PÅ UTVIKLINGEN LYSE STÅR OVERFOR. VELKOMMEN TIL OSS!

TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO LARS RASDAL

Ordet er ditt, Harald

41


HARALD ESPEDAL PERSONALIA

Alder: 43 årSivilstatus: Gift, far til to

Bosted: EiganesArbeid: Espedal & Co

Aktuell: Ny styreleder i LyseKjøretøy: Elbil

Fritid: Liker idrett, trives på ski og koser seg helst i lag med familie og venner

FAKTA

På et lyst og lekkert kontor med utsikt til domkirken, torget, Vågen, og de tidligere kollegene,

sitter Harald og driver investerings-selskapet Espedal & Co. Han er glad i Stavanger og området han bor og jobber i, og kjenner en sterk tilhørighet til det han ser ut av vinduet fra kontoret. – Somrene ble tilbrakt på hytte i Skeivik ved Lysefjorden, skiturene i Sirdal og hele mitt liv har jeg bodd her. Derfor var det enkelt å si ja til fore-spørselen om å bli styreleder i Lyse. Lyse er regionen, sier han. Harald Espedal startet med fonds-forvaltning allerede som trettenåring og hadde allerede da en velutviklet sans for hva som kunne føre til inn tjening. Spenningen har alltid drevet ham videre, og etter tretten år som toppsjef i Skagen Fondene besluttet han å gå av i fjor. – I tillegg til at det ga meg mer tid til å dyrke familielivet, har jeg på ingen måte late dager i min nye jobb, sier han og ler. ”To-do”-listene er fremdeles lange, men prioriteringene mine har endret seg noe. Nå var jeg for eksempel i en situasjon der det var mulig å si ja til styrevervet i Lyse. Det var jeg veldig klar for.

DET KAN FORT BLI VARMTHarald legger ikke skjul på at han kan være ganske hissig. Hvem skulle trodd det, her han sitter og smiler og ler. Men joda, mang en ansatt har fått solide

beskjeder hvis ikke forventet nivå har vært tilfredsstillende. – Jeg stiller veldig høye krav til meg selv, og til de jeg har rundt meg. Slurv og likegyldighet gjør meg irritert, sier Harald. Det hender det går en kule varmt, men så har han også hatt tett kontakt med sine kolleger, der han har satt ved pulten sin i åpent landskap i alle de tretten årene i Skagen Fondene. – Det å være tilgjengelig og imøte-kommende er en viktig del av meg, jeg liker folk og fant det naturlig å sitte der de andre satt. Han er tydelig i det han sier, snakker uten tilleggsord og fraser. Direkte og uten omveier, slik oppleves vår nye styreleder. Men er han «løyen», sånn ellers, når han ikke er på jobb? – Ja, jeg prøver i hvert fall på det. I Skagen hadde vi ordet «munter» som en av verdiene våre, det er nok noe jeg kjenner meg veldig igjen i.

VIL BIDRA TIL RIKTIGE VALGEvnen Lyse har til å forandre og utvikle finner han imponerende. I tillegg har han lagt merke til noe som går rett hjem hos oss som jobber i Lyse. – Det virker som ansatte er stolt av arbeidsplassen sin i Lyse, og at det er et godt arbeidsmiljø der det gis utfordringer, sier styrelederen. – Jeg kjenner Lyse som et selskap som hevder seg i forkant av utviklingen. Et selskap som unngår å henge fast

i etablerte forestillinger og som tar de riktige valgene. Den teknologiske utviklingen akselererer, og den må det settes premisser for. Det vil jeg gjerne bidra til, sier Harald og tilføyer at særlig velferd er et spennende område.

Vår nye styreleder er opptatt av at vi utvikler oss i takt med resten av verden. Men mener også det er viktig at husholdningene tenker slik. Alle må ha et åpent sinn til alt som skjer og tenke mer på den jobben som Lyse skal gjøre. Hva slags energiformer trenger vi i framtiden? Og hva vil være de viktigste energiproduktene? – Tilliten valgkomiteen har gitt ved å velge meg veier tungt. Selv om jeg har flere styreverv er dette noe spesielt. Lyse er noe helt eget, ingen jeg kjenner til har et lignende konsept. Det å være med å påvirke den videre utviklingen er veldig motiverende og en stor ære, sier han og røper at den største drivkraften som ny styreleder er å kunne opp-rettholde den viktige rollen Lyse har i regionen.

– JEG KJENNER LYSE SOM ET SELSKAP SOM HEVDER SEG I FORKANT AV UTVIKLINGEN.

HARALD ESPEDAL

KAFFEPAUSE: Harald Espedal på Bedriftsfor-samlingen hos Lyse den dagen han overtok som styreleder.

42

LYSEBOTN

LINZ

43


Inne på et digert industriområde i den østeriske byen Linz henger et enslig norsk flagg til ære for Lyse. Løpehjulet til nytt kraftverk i Lysebotn er ikke hyllevare. I over ett år har Andritz Hydro jobbet med design og utvikling av denne Francis-turbinen, og i starten på mai var det klart for modellprøve.

TEKST & FOTO INGVILD WEEN

TAKLER FRANCIS TRYKKET?

44

-Dette er et viktig referanse-prosjekt for Andritz Hydro. Det er satt strenge krav til

blant annet virkningsgrad. Sammen med stor fallhøyde og stor effekt har dette gitt oss visse utfordringer. Disse siste testene viser at vi har lykkes så langt, sier Andres Hernandez i Andritz Hydro. Aldri før er det blitt laget en Francis-turbin med så stor fallhøyde og effekt som for Lysebotn 2.

VIKTIG TESTAndritz har fem testrigger i Lintz. I en av disse riggene blir modellen av turbinen til Lysebotn2 testet. Midt i rommet er det et lite kontrollrom med mange dataskjermer, og et vindu som vender ut mot testriggen der test-turbinen er installert. På dataskjer-mene vises diagrammer og kurver for fallhøyde, vannmengde og virknings-grad for turbinen. – I testene varierer fallhøyde og virkningsgrad slik at hele driftsområ-det sjekkes ut. Virkningsgraden viser hvor mye energi turbinen klarer å få ut av vannet i de ulike delene av drifts-området, forklarer Arve Jakobsen i Lyse Produksjon og peker på skjermen. Han synes det er spennende å få være med og se hvordan testingen foregår og hvordan modellen av løpe-hjulet oppfører seg ved de forskjellige driftsområdene. Mens testen pågår veksler deltakerne mellom å stå inne på kontrollrommet og ute ved test-turbinen. De kjenner etter vibrasjoner

TESTING: Ansatte i Lyse og Norconsult kjenner etter vibrasjoner på turbinen mens testingen pågår.

FORNØYD: Luisa Lameiro leder testene i laboratoriet i Østerrike.

SPENNING: Olgeir Rognli og Arve Jakobsen i Lyse Produksjon synes det er spennende å følge testen.

45


turtallstigningen blir slik at anlegget kan dimensjoneres for dette, sier Arve Jakobsen. Sammen med de andre fra Lyse og Norconsult står han helt stille lenge og kikker inn i skjermene på resultatene fra testene.

OMFATTENDEArbeidet med å utvikle modell av løpe-hjulet har vært langt mer omfattende enn opprinnelig planlagt. – Andritz har benyttet sine beste ressurser for at Lyse skal få en vel-fungerende turbin. Dette er et presti-sjeprosjekt for både Andritz og Lyse. Målet er å få en turbin som fungerer slik den skal fra dag en, sier prosjekt-direktør Bjørn Roger Otterdal i Lyse. Det har vært omfattende utfordringer på tilsvarende turbiner de siste 10 årene, og Lyse legger nå sammen med Andritz ned et betydelig arbeid for å sikre at de samme problemene ikke skal oppstå for Lysebotn 2 kraftverk. Turbinen utsettes for ekstreme påkjenninger under drift, Energien som hvert sekund omformes i turbinhjulet med en diameter på 1,5 meter er nok til å forsyne mer enn 40 000 hus stander. Med så stor energiomsetning i et forholdsvis lite løpehjul kan små feil i prosjekteringen føre til store skader. – Mye blir dokumentert gjennom tester på modell, men denne type tester gir ikke svar på alt. Noen effekter er ikke skalerbare, og det er derfor usikkert om de vil oppstå i fullskala. Modellen gir oss et veldig bra utgangs-punkt for å få fullskala turbin til å fungere, sier Bjørn Roger. Nå starter arbeidet med å bygge prototype basert på denne modellen.

på sugerøret under selve turbinen og lyser inn på løpehjulet for å se etter eventuelle kavitasjonsproblemer. – Ved å bruke rett frekvens på lyset vi bruker, så ser det ut som at løpe hjulet står stille. Da kan vi se strømningen i løpehjulet og i sugerørs-konus. I tillegg måles trykkvariasjoner forskjellige plasser i modellen. Dette gir en indikasjon på hvilke belastninger og vibrasjoner som oppstår når turbin-modellen utsettes for store vannmeng-der eller trykk, forklarer Lars Knutzen i Norconsult.

MANGE INVOLVERTI kontrakten med Andritz er det avtalt hvor høy virkningsgrad turbinene skal gi. 95,24 prosent er garantert som en gjennomsnittsverdi og testene viser at modellen klarer det og litt til. Andritz legger ikke skjul på at dette er et ut-fordrende prosjekt. Totalt 50 ansatte i sju ulike land har vært involvert i utviklingen av turbinen. – Dette er fjerde modellen vi har testet. Det er gjort tester og svært mange modifikasjoner underveis i løpet av det siste året. Det er godt å ha gjennom ført en vellykket modelltest, sier Luisa Lameiro i Andritz Hydro. – Vi har testet løpehjulet for de verst tenkelige belastninger for å avdekke eventuelle problemer knyttet til vibrasjoner, kavitasjon og virknings-grader. I tillegg er det for eksempel kjørt en rusetest der turbinen kjøres for fullt når strømnettet plutselig faller vekk. Det tar tid å lukke ledeapparat eller innløpsventil slik at vanntil-førselen stoppes. Det er viktig at hele anlegget tåler at turtallet skyter i været, og vi må være sikre på hvor stor

MINIATYR: Miniatyrmodell av løpehjul som ble testet.

FØLGER MED: Lars Knutzen i Norconsult og Arve Jakobsen i Lyse studerer kurver og diagrammer fra testene.

LYSEBOTN 2

ANDRITZ HYDRO

Nytt kraftverk skal erstatte 60 år gamle Lysebotn kraftverk

•Produksjon på 1500 GWh, tilsvarende

strømforbruket til 75.000 boliger•

15 prosent mer enn dagens kraftverk•

Effekt på 370 MW•

Nytt kraftverk ligger 1450 meter inne i fjellet•

Ferdig våren 2018

Andritz Hydro er en global leverandør av elektromekanisk utstyr og tjenester

til vannkraft.•

Over 170 års erfaring med å designe turbiner•

Har produsert over 30.000 turbiner•

Hovedkontor i Wien i Østerrike og totalt over 50 lokasjoner i 20 land.

•Turbinen til Lysebotn2 testes i Lintz i Østerrike

og skal produseres i Ravensburg i Tyskland.

FAKTA

46

BOWLINGLyse BIL Bowling vil i sesongen 2015/2016 spille i divisjon 1B. Kampene spilles på Stavanger Bowling på Åsen, normalt tirsdager. Antall medlemmer: 10-15.

GOLFDet vil bli avholdt to trenings perioder i 2015, en vår og en høst. Hver av dem vil bestå av 6 timer fordelt utover faste ukedager til fast tid. Trenings-tid: Sola Golfklubb mandager kl 1800. Sesong start årlig rundt påske. Antall medlemmer: 15 aktive.

SVØMMINGMedlemmer i Lyse BIL får svømme gratis i svømmehallene som ligger i våre eierkommuner.

Vi har et bedriftsidrettslag i Lyse. Innenfor et variert spekter av aktiviteter, grupper og konkurranser er det aktiviteter som kan passe for de aller fleste av oss. Gode muligheter for aktiv fritid sammen med gode kolleger med andre ord. – Bedriftsidrettslaget er en utrolig fin anledning til å treffe nye folk som har en interesse for det samme som deg selv. I fjor rekrutterte vi enda flere medlemmer og med årets nye aktiviteter håper vi på ytterligere rekruttering, sier leder av Lyse BIL, Einar Høydal.

FOTBALLI perioden mai - september deltar Lyse BIL med lag i 7’er serien nærmere bestemt i 2.div. Det spilles ca. 15 kamper i løpet av en sesong. Trening: Hver torsdag i Actionball-senteret på Vibe myr fra 2115-2200. Antall medlemmer: 25-30.

INNEBANDYVi har etablert en stamme av 5-6 spillere som stort sett er med på alle kamper, i tillegg har vi benyttet to eksterne spillere i en del kamper for å få nok spillere. Treningstider: Mandager på Revheim skole kl. 20:00-21:00Antall medlemmer: ca. 15 personer

“Jeg er ingen pyse, jeg trener med Lyse”

BLI MED I BEDRIFTS-IDRETTSLAGET

47


FRILUFTSLIVVi har som mål å arrangere 1-2 turer i året. For eksempel i tilknytning til Lyse sine anlegg og fjellturer med overnatting i turistforeningshytter. På noen av turene er det begrenset antall deltakere. Vi kommer med mer info om turer under meldinger på Intranett-sidene. I Frilufts gruppen har du tilgang til laksefiske både i Frafjord og i Figgjo-elva. Medlemmene har også tilgang til egne småbåter, kano mm. som står på Tronsholen.

ORIENTERINGDet er stor aktivitet innen orientering i Sør-Rogaland. I hovedsesongen som varer fra vår til høst, er det løp på onsdager med om lag 500 deltakere (kvinner og menn) med klasser for alle nivå (nybegynner til erfarne).Treningstid: Hovedsakelig egentrening, men deltakelse på løp er i seg selv svært god trening. O-utvalget arrangerer noen nybegynnerkurs og løypeleggerkurs (hovedsakelig om våren). Lyse BIL vil også arrangere kurs for nybegynnere dersom det er interesse.

TRIMLØPHovedaktiviteten er å trene mot NM i mosjonsløp. Dette arrangeres hvert år med forskjellige elverk som arrangører. I 2008 deltok Lyse BIL ved Holmenkoll-stafetten for første gang. Målet er å delta på denne hvert år. Jentebølgen og Frisk karusellen, og andre løp samt en del andre lokale løp. Antall medlemmer: varierende

SYKLINGSykkel gruppa kjører felles trenin-ger frem mot Nordsjørittet som er årets sykkelhøydepunkt. Mange av medlemmene er med i sykkelklubber hvor de deltar på fellestreninger. 64 forskjellige deltakere har registrert til sammen 675 sykkeldager og 8 975 km i april 2015!

SKISkigruppens hovedmål er Sesilåmi som går årlig søndagen før palme-søndag. Noen av medlemmene deltar på lokale turrenn, samt internasjonale renn som Birkebeineren (56km), Vasa-loppet (90km) og lignende. Trening er individuelt, men de som ønsker det kan bli med på barmarkstrening i Melsheia hver tirsdag og torsdag kl. 1800 helt året rundt. Antall medlemmer: ca. 15.

FJELLSPORTGRUPPEDet arbeides nå med å etablere en egen fjellsportgruppe som skal være en del av Friluftslivgruppen. Fjellsport skal være for dem som er glad i klatring og toppturer. Mer info om denne kommer.

48

JÆRNETTET HAR KOMMET ET VIKTIG SKRITT VIDERE. TRE ULIKE KONSEPT MED FORSKJELLIG ANTALL TRANSFORMATORSTASJONER ER UTREDET. NÅ ER VALGET TATT.

TEKST INGVILD WEEN • FOTO FREDRIK RINGE

VIKTIG VALG FOR JÆRNETTETJÆRNETTET

Jærnettet er regionalnettet som strekker seg fra Stokkeland transformatorstasjon i

Sandnes kommune til Kjelland transformator-stasjon i Eigersund kommune

•I dag er det 12 transformatorstasjoner

som tilhører Jærnettet•

Prosjektet startet opp i mai 2014•

Tre konsept med ulikt antall transformatorstasjoner er blitt vurdert

•Konsept 1 med samme antall stasjoner

som i dag blir utredet videre

FAKTA

49


bygget mye nytt i dette nettnivået. Det innebærer at prosjektet samtidig utarbeider arbeidsmetoder og maler for framtidige prosjekter. Vi trenger å finne ut hvilke funksjoner en slik stasjon må ha i framtiden, og hvordan linjer og stasjoner skal se ut, sier avdelingsleder for nettutvikling Børre Dybesland i Lyse Elnett. Prosjektet har hatt flere møter med de tre kommunene på Jæren og med energiselskapene Klepp Energi og Jæren Everk. – Vi ønsker å jobbe tett sammen med kommunene for å finne løsninger som kan være akseptable for alle involverte parter. Å få til god dialog er viktig i et slikt stort prosjekt, sier myndighetskontakt Asbjørn Folvik. Etter planen blir det sendt melding for både hovedprosjekt og forbindel-sen til Jærnettet fra Bjerkreim i løpet av høsten 2015. Konsesjonssøknad for nye Bø stasjon planlegges også sendt i løpet av høsten.

mange helt nye stasjoner vi må bygge eller om vi kan beholde noen av dagens stasjoner og bygge dem om. Vi jobber nå med å se på alternative plasse-ringer av stasjoner innenfor mulige områder. Det er mange hensyn å ta som for eksempel dagens og framtidig bebyggelse, adkomst til stasjonene og at vi kommer inn og ut av stasjonene med linjer, sier Beate. På strekningen fra Opstad transformator stasjon i Hå kommune til Kjelland transformatorstasjon i Eigersund kommune blir strømnettet inntil videre beholdt på 50 kV. Her er planen å bygge en ny Bø stasjon som skal erstatte de gamle stasjonene Hetland og Bø. For å styrke strømforsyningen til Jærnettet blir det også jobbet med en ny forbindelse fra den planlagte Bjerkreim transformatorstasjon som Statnett har ansvaret for. Forbindelsen det skal søkes om vil gå fra Bjerkreim transformatorstasjon til Opstad transformatorstasjon.

DIALOG VIKTIGI forbindelse med prosjektet jobbes det med kriterier for hvordan det nye regionalnettet skal bygges. – Det er lenge siden sist Lyse

-Dette er en milepæl for prosjektet. Det er godt å ha kommet så langt at vi nå

ser konturene av framtidens regional-nett på Jæren, og at vi har ett konsept å jobbe videre med. Fortsatt har vi mye arbeid framfor oss, for eksempel å vurdere mulige plasseringer av stasjoner og mulige trasèer mellom stasjonene, sier prosjektleder Beate Rønneberg. Konsept 1 med samme antall stasjoner som i dag er valgt og blir utredet videre. Beate har fått med seg et stort prosjektteam. Totalt er nå mellom 15 og 20 ansatte involvert i større eller mindre grad i prosjektet.

FLERE DELPROSJEKTDet store prosjektet er nå delt inn i et hovedprosjekt som strekker seg fra Stokkeland transformatorstasjon i Sandnes til Opstad transformator-stasjon i Hå. I dette området vil dagens regionalnett oppgraderes fra 50 kV til 132 kV. Det innebærer bygging av nye linjer for å erstatte dagens linjer, og bygging av nye stasjoner. Tu trans-formatorstasjon vil legges ned og en ny stasjon til erstatning for denne vil plasseres på Tjøtta. – Det er foreløpig for tidlig å si hvor

50

EU har valgt Stavanger som en av ni byer som skal skape nye og

bære kraftige løsninger for Europa. Innovasjon Norge har gitt Stavan-ger-regionen status som klynge for velferdsteknologi. Nå samles disse og flere initiativ for å lage en ny teknologi-messe etter mal fra ONS. − Vår region har et fortrinn innen bruk og forståelse av teknologi. Det ønsker vi å forsterke gjennom en mes-se som fungerer som utstillingsvindu og internasjonal møteplass. Nordic Edge skal være et sted der folk treffes,

kunnskap deles og nye kontakter skapes, sier Ivar Rusdal, styreleder for Nordic Edge Expo. Smartbykonferansen og -utstillingen Nordic Edge Expo arrangeres i Stavanger Forum 17. og 18. september 2015. − Utvidelse og oppgradering av Forum-området gjør at alt ligger til rette for å skape nye internasjonale møteplasser. Stavanger Forum ønsker å være en arena og samarbeidspart-ner som kan forsterke regionens muligheter til å ta en posisjon, på samme måte som man i sin tid gjorde

STAVANGER-REGIONEN VIL TA POSISJONEN SOM NORGES OG NORDENS SMARTBY. FLERE AKTØRER I REGIONEN HAR NÅ GÅTT SAMMEN OM Å ETABLERE ET «SMARTBY-ONS». MÅLET ER Å VISE HVA SMARTE BYER ER OG HVA REGIONEN HAR Å BY PÅ AV TEKNOLOGISKE LØSNINGER.

TEKST HERBJØRN TJELTVEIT • FOTO ESPEN SCHIAGER

LAGER SMARTBY-ONS

51


med ONS. I så måte passer initiativet utmerket med våre ambisjoner, sier Cornelius Middelton, adm. direktør i Stavanger Forum. Det er flere prosjekter og initiativer som til sammen gjør det mulig å reise flagget innenfor smarte byer. EU har gitt midler til Stavanger som en av ni fyrtårnbyer innen smart teknologi. En klynge på nærmere femti virksomheter som jobber med velferdsteknologi har fått støtte fra Innovasjon Norge. Med et av Europas best utbygde fibernettverk og utplassering av automatiske strøm-målere og en smart styringsenhet til

alle hjem gir det regionen den digitale infrastrukturen muligheter få andre kan vise til. − Vi skal få til en årlig møteplass. I år er det først og fremst konferanse vi satser på. Neste år er målet å vokse til noe større, der målet er å ta posisjon som Europas viktigste arena for smart-teknologi, sier Rusdal.

17.-18. SEPTEMBER 2015nordicedgeexpo.com

INITIATIVTAGERE

Greater Stavanger, Lyse, Smedvig, ONS, Stavanger Forum, Universitet i Stavanger/Prekubator, Region Stavanger, Stavanger-

regionens Europakontor, Norwegian Smart Care Cluster, og Hey Ho Let’s Go

står bak initiativet.

FAKTA

Styreleder i Nordic Edge Expo Ivar Rusdal, Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø og administrerende direktør i Stavanger Forum Cornelius Middelthon.

Høylytt sykkeltur

Retur:Lyse ASPostboks 81244069 Stavanger

Retur:Lyse Energi ASPostboks 81244069 Stavanger

A

− Til vanlig kjører jeg elbil, og kona maser fælt om at jeg må selge sykkelen, sier Guttorm. − Salg av sykkelen er ikke noe tema på hjemmefronten, da min bedre halvdel har skjønt hva dette betyr for meg også inn i en 60-årskrise, forteller en lattermild Geir. − Å kjøre en Harley er ikke som å kjøre andre motorsykler. Det er noe helt eget. Jeg kommer ikke til å selge denne på en lang stund enda, legger han til. − Jeg vurderer å skaffe en demper til sykkelen min. Jeg liker lyden, men det kunne vært litt mindre av den, sier Guttorm, før Geir følger opp: − Ja, det er ikke akkurat vanskelig å høre at du kommer.

Høy gromlyd og blankpolert lakk. Geir Rosbach og Guttorm Sømme Hundsnes gliser bredt når det endelig er vår og tid for å kjøre Harley Davidson.

− Jeg kjøpte min første Harley i en real 40-årskrise, innrømmer Geir, fungerende administrerende direktør i Lyse Neo. − Jeg var 39 og et halvt år da jeg kjøpte min, så det handlet åpenbart ikke om noen 40-årskrise, sier Guttorm og ler. Han er seniorkonsulent i Lyse Link. HARLEY ER IKKE SOM ANDRE SYKLERDe kjører ikke syklene til jobb hver dag, men holder seg til en finværstur nå og da. Begge var ute på veien under vårsleppet 1. mai.

GEIR (venstre)

GUTTORM (høyre)

Modell: Sportster 1200 CustomÅrstall: 2010

Slagvolum: 1202 ccEffekt: 67 hk

Maks dreiemoment: 98 NmTørrvekt: 255 kg

Modell: Softail Rocker CustomÅrstall: 2008

Slagvolum: 1584 ccEffekt: 75 hk

Maks dreiemoment: 121 NmTørrvekt: 307 kg

TEKNISKEDATA

MIT TKJØRE-

TØY


Documents

Lyse sider