Miniseminar i Perspektiver på oppvekst og sosialisering

Bir

i u

ng

dom

ssko

le

Lillian Gran rektor Biri ungdomsskole

Miniseminar iPerspektiver på oppvekst og

sosialisering

Lillian GranMA pedagogikk 10.desember 2008

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Problemstilling

I hvilken grad har barn og unges

leseutvikling betydning for deres

sosialisering i samfunnet og kan større

fokus på lesing bidra til at færre barn

faller utenfor?

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Definisjon av sosialpedagogikk

• Inneholder oppdragelses-, utdannelses- og dannelsesdiskurser.

• Begrepene oppdragelse, utdannelse og dannelse forteller at vi befinner oss innenfor pedagogikkens område.

• Paul Natorp

• I Norge: Bø og Reidar Myhre

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Lesing og utvikling

• Grunnleggende ferdigheter (regne, ikt, lese, muntlig og skriftlig )

• Resultater på nasjonale prøver, PISA, OECD

• Menneskets utvikling

• LUS er et kartleggingsverktøy

• Elevvurdering

• Oslo kommune

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Norm- (gruppe) basert vurdering

• Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det

• (eks 6’erne er brukt opp….)

– Sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Mål- (kriterie) basert vurdering

• I Norge har vi et standard (kriterie) basert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Mål- (kriterie) basert vurdering

For å få 1 i faget kreves følgende kompetanse:

For å få 2 i faget kreves følgende kompetanse:

Osv.

Osv.

Osv.

Osv.

Prestasjonen bestemmes i forhold til faste faglige standarder•Sier noe om kvaliteten på kompetansen som kreves for å oppnå de ulike karakterene

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Elevundersøkelsen 2007

13,3 18,3 27,2 24,4 16,8

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Hvor ofte fortellerlærerne deg hva du børgjøre for at du skal bli

bedre i fagene? (N=284788)

Sjeldnere 2-4 ganger i halvåret 1-3 ganger i måneden 1 gang i uken Flere ganger i uken

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Elevundersøkelsen 2007

5,4 14,8 37,7 28,5 13,7

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Gjør tilbakemeldingene du fårunderveis i

undervisningen/opplæringenat du blir bedre i fagene?

(N=189 457)

Ikke i noen fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de f leste fag

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS

www.bibo.se

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Målet med å bruke LUS

• Felles, harmoniserende vurderingspraksis

• Fordele ressurser

• Verktøy for å vurdere eleven

• Steg i elevens leseutvikling

• Kvalitetssikring av leseopplærigen og undervisningen

• Utvikle elevene til gode lesere

• LUS er en kvalitativ kartlegging

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Hva er LUS?

• Verktøy for vurdering av den enkelte elevs leseutvikling og lesekomeptanse.

• Vurdere hver enkelt elevs leseutvikling og lesekompetanse.

• Lete etter det eleven mestre, ny vurderingspraksis.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Samfunnets leseutvikling

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS protokollLUS – protokoll

Fase 1: Utforskning

1. Kjenner igjen navnet 1 2. Leseretning 2 3. Vet at det skrevne kan sies 3 4. Ordbilder 4 5. Plukker ut ord 5 6. Enkelte bokstaver 6 7. Flere bokstaver 7 8. Sender lapper 8 9. Lyderer ord 9 10. Flere strategier 10 11. Sliter seg fram til ord 11 12. Leser 3-4 ord 12 Fase 2: Ekspanderende 13. Mere flyt 13 14. Søkleser 14 15. Leser flytende 15 16. Bruksanvisning 16 17. TV-tekst 17 18a. Lystleser barnebøker 18a 18b. Lystleser ungdomsbøker 18b 18c. Lystleser voksenbøker 18c 19. Oversiktsleser 19 Fase 3: Litterat lesning L Litterat lesning L

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Läsutveckling åk skola: Gamlebyen skole alla i åk 4 antal: 32/35 elever datum: nov 2004

29 % i p 15

1

4

2

87

32

5

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

22

24

26

28

30

32

34

36

38

40

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18a 18b 18c 19 L

Punkter i LUS

Antal elever

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Kunnskapsløftet

Kompetansemål etter 2.årstrinn• Bruke enkle strategeier for leseforståelse og

reflektere• Snakke om sammenhengen mellom språklyd

og bokstav.• Bruke bokstaver og eksperimentere med ord.

LUS: steg 9. ”Tar effektivt i bruk bokstavlyden forå lese lengre ukjente ord.”

Kanskje steg 10: ”veksler mellom ulike strategierfor funksjonell lesing.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Kunnskapsløftet

Kompetansemål etter 4.årstrinn

• Lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse.

LUS punkt: 15, eleven leser med flyt og

forståelse. Foretrekker stillelesning.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Kunnskapsløftet

Kompetansemål etter 7.trinn

• Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og…

• Bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving.

LUS punkt 18 a: Leser med utbytte

bokserier uten bærende bilder….

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Kunnskapsløftet

Kompetansemål etter 10.trinn• Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både

skjønnlitterære og saksregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåser.

• Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster.

LUS 18. b: Leser med letthet bøker…Ungdomssbøker,refleksjon, person og miljøskildringer.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Verktøy i leseopplæringen

• Audacity • Lesekurs• Fokusert lesing• Felles opplevelser • Leselogg og hjemmelesing • Bibliotek • Guided reading, stasjonslæring• Grip boka eller andre leseprosjekt • Gi rom for lesing

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Del 2

LUS som et kvalitativt måleverktøy i arbeidet med

elevenes leseutvikling.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Lesefaser

Fase 1: Utforskende fase

Fase 2: Ekspanderende fase

Fase 3: Litterat lesing

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Fase 1: Utforskende fase

• Punkt 1- 12• Barnet leser tekster

med få ord og bilder. • Lesingen krever stor

energi. • Fra punkt 11 (Leser

stotrende…) har barnet lesestrategier som fungerer.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 1:Kjenner igjen navnet sitt

• Interesse for bokstaver og ord

• E betyr Erik• M betyr Mc. Donalds• Ordbilde = Barnet

kopierer hele navnet

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 2:Kjenner til leseretningen

• Leser fra venstre mot høyre, ovenfra og ned.

• Barnet glemmer seg noen ganger, selv om det egentlig kjenner leseretningen.

• Barna lærer leseretning og hvordan tekster er bygd ved å delta i sammenhenger der de blir fulgt.

• Lesende

• Later som de leser

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 3:Skjønner at det som er skrevet kan sies

• Imitere voksne.• Eventyr leses og barna forstår at det skrevne

kan sies.• Mors handlelapp (leser lappen høyt på butikken)

• Barnets interesse for skrift i forskjellige former. • Barnet ”leser ” høyt og bruker lesestemme • Peker på ord: hva står det her? • Forståelsen er avgjørende. • Skriver bokstaver og få ord.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 4:Kjenner igjen ordbilder

• Kjenner nå også igjen ordbilder.

• Peker på ord i når de ser dem. • Kjenner igjen enkelte ord i teksten. (står det

ikke hund der?

• Barn kjenner igjen ord på løse lapper.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 5:Plukker ut nye ord ved hjelp av ord de kjenner fra før

• Kjenner igjen og benytter flere ordbilder i lesingen.

• Barnets evne til å trekke konklusjoner om kommende ord i teksten øker.

• Interessen for ord øker.

• Sammenligne ordbilder.

• Evne til å forstå koplingen mellom bokstav og lyd.

• Skape et ønske om å lære å lese.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 6 : tar bokstaver til hjelp for å lese ord i boken

• Korrigerer seg selv iblant.• Bruker de enkelte bokstavene i søking

etter budskapet. • Benytter sin kunnskap om bokstavlyder,

spesielt lyden til første bokstav. • Støtte barna i funksjonell lesing. • Caroline Liberg (1997): lyst til å lese gir

effektiv lesing. • Det kan være et hinder å fortelle dem

hva de skal gjøre når de skal lese.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 7 : Bruker ved behov bokstavene effektivt.

• Bruker bokstavene mer effektivt.• Barn må høre hva de leser som støtte for

forståelsen. • Styrket evne til å komme videre i teksten og til

å korrigere egen lesing. • Deres utholdenhet overrasker ofte lærere og

foreldre.

Enhver periode med sterk leselyst har uvurderlig betydning for barnets

leseutvikling.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 8: Kan erstatte en lytte- tale situasjon med skriftlig kommunikasjon.

• Forstår at det finnes en avsender som skriver en tekst til en mottaker som vil lese.

• Skiller seg fra de øvrige punktene i fase 1 ved at det omfatter både skriving og lesing.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 9: Tar effektivt i bruk lydene for å lese lengre, ukjente ord.

• 2.trinn, LK06

• Barnas fokus på bokstaver når de leser øker.

• Tekster som de leser på egen hånd, må

inngå i en kjent sammenheng,

men behøver ikke være kjent

tekst.

• Leser langsomt og nøyaktig.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 10: Bruker og veksler mellom formålstjenelige strategier for en

stadig mer funksjonell lesing av enkle tekster.

• Bruker og veksler mellom formålstjenelige strategier for mer funksjonell lesing.

• Fokus på å forstå’• Får tak i budskapet

• Eksempel på strategier: - Lister ord ved hjelp av ordbilder (pkt. 4)- Lister ord ved hjelp av de ordene man har møtt

tidligere. (pkt 5)- Bruker bokstaver til hjelp (pkt. 6)- Bruker lyden til hjelp (pkt 9)

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 11: Finner (leter seg) fram til innholdet, fordi de vil forstå

teksten

• Har tilegnet seg alle strategiene som forekommer i normal voksenlesing.

• Leser lett enkle tekster.

• Søker tykkere bøker.

• Foretrekker bøker med få linjer på siden i begynnelsen.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 12: Leser minst tre- fire ord i bøker (tekster ) som ligger innenfor deres erfaringsverden, før de står fast.

• Leser minst 3-4 ord på rad før det stopper. • Får med seg innholdet. • Spesielle interesser støtter leselysten. • Har vent seg til de nye kravene tekstn stiller,

og leseferdigheten deres øker når de leser. • Mye energi i selve lesingen. • Passert det mest kritiske stadiet. • Syns ikke det er enkelt å lese alle de bøker de

ønsker, og skuffelsen over dette fører iblant til at de gir uttrykk for at de ikke vil lese.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Fase 2: Ekspanderende fase

• Fundament v fungerende lesestrategier og utvider lesingen sin til bøker med stadig større omfang, der teksten førr fortellingen framover.

• Barnet søkeleser, følger skriftlige instruksjoner og det leser for å skaffe seg oversikt.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 13: Bedre flyt i lesingen, står fast iblant.

• Leser nesten flytende, blir sittende fast bare noen få ganger.

• Bruker lesestrategier• Enklere kapittelbøker• Leser mer enn bare på skolen. • Trenger å lese et stort antall bøker (20-30) for

å komme videre, selv om de synes å være i nærheten av flytende.

• Den mengden bøker barna rekker ved bare å lese på skolen er ikke nok til å utvikle en god leseferdighet.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 14: Søkeleser, det vil si finner raskt

enkeltopplysninger i løpende tekst.

• Søkeleser ved raskt å gjennomgå en tekst for å lokalisere informasjon som en ønsker, eller er etterspurt.

• Lurt å se hvordan voksne søkeleser.

• Barnas søking i tekst kan vise seg ved at de går tilbake i en tekst for å vise at de har rett for eksempel.

• Strategi for unnaluring.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 15:Leser flytende med god forståelse. Foretrekker å lese

stille. • 4.trinn, LK 06• Leser bøker som bæres av teksten. • Fanges av innholdet i boken.• De trenger ikke lenger bilder for å støtte

teksten. • Rask stillelesing. • Det er lett å undervurdere barns leseferdighet

hvis en bare hører på høytlesingen deres.• Det er også mulig å lese høyt flytende uten å

forstå det man leser.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 16: Leser en instruksjon eller en arbeidsbeskrivelse i flere ledd, for eksempel en

bruksanvisning, og viser forståelse gjennom handling.

• Forstår en arbeidsbeskrivelse.

• Forstår en instruksjon.

• Lesingen generer bestemte handlinger.

• Læring gjennom forbilder.

• Elevens smarthet kan mistolkes.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 17: Forstår innholdet i utenlandske filmer og naturprogrammer

ved hjelp av tekstingen. Leser bevegelig tekst.

• Lesehastighet kreves for at man skal kunne lese teksten.

• Hendelsesforløpet gir forforståelse.

”Att läsa var det tråkigaste jag visste, min pappa tjatade och pratade hela tiden om hur läsning var den

enda vägen till kunskap. Kunskap tänkte jag, det skiter jag fett i för jag lever livet. Jag lever här och nu och har verkligen inte tid att hänga runt med några böcker, man kan se filmer i stället och

varför gör de inte film på alla böcker, tänkte jag.”

Petter – rappare, 1999

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 18: Leser mye- er lystleser

• Lesingen strekker seg over lang tid.

• Suger til seg bøker. • Leser ungdomsbøker

og voksenlitteratur. • Elevene kan befinne

seg her et par år. • Bokslukere

Veldig viktig å få elevene til å lese

mye.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 18a: Leser med godt utbytte bokserier uten meningsbærende bilder,

der handlingen er ukomplisert med et omfang på cirka 100 sider.

• 7.trinn, LK 06• Fokus på innhold. • Leser en time om

dagen. • Samlet bokvalg.

”Min svensklärare i Komvux tvingade oss att läsa böcker.

Jag hatade läsandet i början, men vi fick välja vilka böcker

vi ville läsa, så helt hopplöst var det inte.

Jag hade ju rappat ett tag och jag började sakta fatta

tycke för det svenska språket och dess formuleringar. Jag

läste bok efter bok samtidigt som jag också blev bättre

på att skriva.”

Petter – rappare, 1999

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 18b og c

Punkt 18 b:Leser med letthet bøker, fortrinnsvisungdomslitteratur, med personskildringer,miljøbeskrivelser og indre monologer. (Ungdomslitteratur)

Punkt 18 c:Utvider lesingen til ulike sjangre innenforvoksenlitteraturen leser iblant flere bøkerparallelt.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS punkt 19:

• LUS punkt 19: Oversiktsleser, det vil si kan, i en allerede lest tekst, rask finne nøklene til tekstens innhold og struktur.

• Fordypende

• Omfangsrik tekst

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Fase 3: Litterat lesing

• Abstrakt tenking• Hypotetisk tenking • Forutsetter at leseren kan forstå prinsipper som ikke

motsvares av en ordrett formulering i teksten og også forstår hypotetiske resonnementer.

• Åpner for at en på egen hånd kan trenge inn i og få utbytte av sakprosa og skjønnlitterære tekster innenfor ulike sjangre.

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


LUS i hverdagen• Lese! Lese høyt!

• Protokoll

• Lytte på elevene

• Prøveluse

• Snakke med kollegaer

Lus er: • en pågående process

• Kvalitativ vurdering

• Systematikk og utnytting av ressurser• kunnskap

• Lusing skal gjøres i læringssitausjoner

Rapportering: • Diagram

• Oppsummering, trinn

• Resurser

• Ledelsen

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Del 3

Lederperspektiv på LUS

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


• Hvordan kan man som ledelse kan bruke et vurderingsinstrument for å lede skolen.

• Hvordan kan man som ledelse kan bruke diagrammer.

Mål:

• Leseferdigheter og læringsutbytte

• Elevvurdering

• Felles vurderingspraksis

Bir

i u

ng

dom

ssko

le


Kildehenvisning

• www.lus.nu

• www.bibo.se

• www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no

• http://lesesenteret.uis.no/

Documents

Miniseminar i Perspektiver på oppvekst og sosialisering