Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
Rauma kommune
Måndalen barnehage
Måndalen barnehage Årsplan 2020 - 2021
«SPADEN I JORDA»
MÅNDALEN BARNEHAGE
◼ Åpningstid: ● 0700-1630 ◼ Postadresse: ● Volladalsvegen 25 ● 6386 Måndalen ● Hjemmeside:
https://www.rauma.kommune.no/ ● E-post: [email protected] ◼ Telefon: • Styrers kontor: 46 90 30 49 • Styrers Mobil: 46 90 41 18 • Mobil Bamsebo: 91 15 45 59 • Mobil Bamsebo: 48 28 18 41 • Mobil Småtroll: 91 24 26 74
2
INNHALD VELKOMMEN……………………………………………………………………… 3
FORORD…………………………………………………………………………………4
1.0 OM BARNEHAGEN………………………………………………………………. 5
VERDIAR…………………………………………………………………………..6
HELSE FREMJANDE BARNEHAGE………………………………………….6-7
RAUMA KOMMUNES 10 KRITERIA FOR HELSEFREMMANDE………... 8
2.0 DANNING………………………………………………………………………….. 9
2.1 LEIK…………………………………………………………………....................... 10
2.2 LÆRING…………………………………………………………………………… 11
2.3 OMSORG……………….………………………………………………………… 11-12
2.4 MEISTRING………………………………………………………………………..13
2.5 SOSIAL KOMPETANSE………………………………………………………….13
2.6 OVERGANGAR.…………………………………………………….................... 13-14
2.7 MEDVERKNAD……………………………………………………....................... 14
2.8 VURDERING……………………………………………………………………. 14-15
2.9 FORELDRESAMARBEID……………………………………………………….. 15
2.10 SAMARBEIDSPARTNARAR……………………………………………………. 15
2.11 DOKUMENTASJON……………………………………………………………… 16
3.0 FAGOMRÅDA…………………………………………………………………….. 16
3.1 PROGRESJONSPLAN FOR DEI SJU FAGOMRÅDA………………………... 16
3.1.1 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST……………………………………. 17
3.1.2 KROPP, RØRSLE, MAT OG HELSE…………………………………………. 17
3.1.3 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET……………………………………….. 18
3.1.4 NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI…………………………………………… 18
3.1.5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI……………………………………………. 19
3.1.6 NÆRMILJØ OG SAMFUNN……………………………………………………. 19
3.1.7 MENGD, ROM OG FORM………………………………………………………. 20
3
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
Velkommen til et nytt barnehageår.
Vi ynskjer velkommen til barnehageåret 2020-2021. Vi gleder oss til å ta fatt på eit nytt år i
barnehagen.
Vi presenterer her årets utgåve av barnehagens årsplan.
Planen er tilpassa «Rammeplanen for barnehagar» 2017-
Ved barnehageårets start har vi 37 barn i barnehagen i alderen 0-6 år, fordelt på 43 plasserer. Vi håper
vi får et fint barnehageår, med leik og læring, og mange spennande aktivitetar for store og små!
Dette året får vi stor byggeaktivitet på nabotomta. Der skal vår nye barnehage stå klar i løpet av 2021.
Det å få følge med på hele byggeprosessen blir spennande for store og små.
Her ser vi barnehagen i fugleperspektiv:
Kjetil Sæther
styrar
4
FORORD
Alle barnehagar er pålagt å skrive årsplan, og den skal presentere barnehagen på ein slik måte at det
tydeleg kjem fram korleis personalet arbeider med alle områda i rammeplanen. Årsplanen er bygd opp
slik:
• Framstilling av korleis vi skal, bør og ønskjer å ha det.
• Framstilling av korleis vi vil gjennomføre dette i praksis her hos oss.
Alle som arbeider i barnehagen er pålagt teieplikt og må skrive under på eit teiepliktsløfte i høve til
informasjon om barna, føresette og personalet. Vidare må alle som arbeider i barnehage leggje fram
politiattest før dei startar. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømt for seksuelle
overgrep.
Barnehage og skule har frå 2011 endra formål som er meir i samsvar med kvarandre. Den nye
formålsparagrafen tek omsyn til vår kulturelle tradisjon og mangfald og uttrykkjer felles verdiar slik
desse kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religionar og livssyn. Dette er forankra i
menneskerettskonvensjonane. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal vidareføre eit heilskapleg
læringssyn der omsorg og leik, læring og danning skal være grunnlag for allsidige utvikling til barna.
Med den nye formålsparagrafen har barnehagen sitt samfunnsmandat blitt meir omfattande og tydeleg
og det blir stilt høge krav til barnehagepersonalet som skal praktisere desse verdiane i dagleg samspel
med barna og i samarbeid med forelda.
Ein av hovudsatsingsområda til dei kommunale barnehagane er «Helsefremmande barnehage»,
samtidig som vi har et høgt fokus på pedagogisk leiing, språk, tidleg innsats og sosial kompetanse.
Rauma kommune sin visjon er: Verdens beste kommune for naturglade menneske!
Rauma kommune sine kjerneverdiar Samarbeidsvillig – Ekte – Raus skal prege barnehagane våre.
Måndalen barnehage skal vere ein barnehage der: Trygghet-Trivsel -Tillit står i fokus.
Årsplan med progresjonsplan skal utarbeidast på grunnlag av barnehagelova, kommunale
styringsdokument, brukarundersøkingar og evaluering av tidligere årsplan.
Styringsdokument:
• Lov om barnehagar.Barnehagelova
• Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Rammeplana
• Rauma kommune sitt budsjett og økonomiplan.
• Rauma kommune si plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå barnehage til
skule. Overgangar
• Barnehagen sine vedtekter. Vedtekter
• «klare sjølv» Ergonomi og pedagogikk hand i hand.
• SOL (Saman Om Lesing)
5
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
1.0 OM BARNEHAGEN
Måndalen Barnehage
Barnehagen vår er ein kommunal heildagsbarnehage med 2 avdelingar, bygd og opna
01.08.1989. Barnehagen ligg ved idrettsplassen i bygda. Barnehagen har eit fint opparbeida
uteområde, og ligg i nærleiken av idrettsplassen med fotballbane, hall, løpebane, tennisbane
og vi har eit allsidig natur- og turområde.
Tilbod til barn 0-6 år. Barnehagen har 3 hovudgrupper/avdelingar i barnehagen, Bamsebo (2-
3 år), Småtroll (0-2 år) og Måna (4-5 år). Vi har ca. 54 plassar.
Kvar dag møtest barn og vaksne i barnehagen, vi skal dele mange opplevingar i kvardagen
vår. Dei vaksne er engasjerte i og opptatt av barndommen sin eigenverdi, av barnehagefaget
og av menneske. Kvardagen vår ruller og går, vi er styrt av dagsrytma, opningstider, måltider
og soverutinar. Samtidig er barnehagen i stadig endring, så det er mykje som må diskuterast,
prøvast ut og evaluerast heile tida.
Til grunn for alt arbeid og all endring ligg lov- og rammeverk, og ikkje minst Rauma
kommune sine grunnleggjande kjerneverdiar: Samarbeidsvillig- Ekte- Raus. Rauma kommune
sine tilsette er til for å yte god sørvis til våre brukarar. Vi er samarbeidsvillige, ekte og rause.
Vi skal strekke oss langt for å yte den sørvisen brukarane ønskjer, og tenke mulegheiter først
og ikkje begrensningar.
Fagleg ansvarleg for årsplanen: Styrar Kjetil Sæther
Årsplana godkjent: 18/9-20
6
Verdiar for barnehagen
Barnehagen arbeider for å sikre at alle tilsette arbeider for gode relasjonar
og høy kvalitet på det direkte arbeidet med barna. Verdiane er laget med
utgangspunkt i kva som er helsefremmande for barn og vaksne i
barnehagen, og er forpliktande for alle tilsette.
Verdiane vi ynskjer å sette fokus på:
Raus og kraftfull
Relasjonar
Respekt
Anerkjenning
Ansvar
Utvikling
Smil
Samhandling
Ser kvarandre sine styrker
Fokus på den einskilde sin verdi
Setter ord på suksessar
Ser og tar vare på den enkelte
Tilrettelegging og forebygging
Helse fremjande barnehage
God helse er viktig for barns utvikling og evne til meistring. Barnehagar er
viktige arenaer for utvikling av god helse. Livsstilsvaner dannast tidleg, og
barnehagen skal bidra med kunnskap og rettleiing om mat, helse og fysisk
aktivitet.
Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrande
og trygt sted for fellesskap og vennskap. En god psykososial helse forbinde med
opplevingar av tryggheit, meistring, nærheit og livsglede. En nøkkel til å
fremme disse verdiane i barnehagen er å vektlegge utvikling av barnas sosiale
kompetanse. Sosial kompetanse handlar om å kunne kommunisere og god
samhandling med andre i ulike situasjonar. Denne kompetansen er sentral for at
7
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
det enkelte barn skal lykkas og trivest, og for at barnet skal bli verdsett som
venn og likeverdig deltakar i samspelet med de andre barna.
Godt kosthald og god veksling mellom aktivitet og kvile er av betydning for å
utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor
betydning for utvikling av motoriske ferdigheiter og kroppsmeistring. Allsidig
fysisk aktivitet er en forutsetning for god fysisk og motorisk utvikling hos barn.
Det er også med på å forebygge en rekke sjukdomar og helseplager seinare i
livet. Sunt og variert kosthald i barnehagen bidrar til utvikling av god helse og er
med å danne gode vaner hos barna.
Vårt helsefremmande arbeid i barnehagane i Rauma skal forankrast i våre planer
og våre styringsdokument. Vi skal ha fokus på at barna lærer og erfarer kva som
er helsefremmande gjennom å være gode rollemodellar
Måndalen barnehage har i mange år hatt mykje fokus på friluftsliv, turar og
uteliv. Dette vil vi fortsette med, og denne satsinga ligger nå under
helsefremmande barnehage.
Hovudpunkta under dette området er:
• «Klar sjølv» fokus på sjølvstende og meistring
• Sunt kosthald og god hygiene
• Varierte fysiske aktivitetar, turar og ute dagar
• Relasjonskompetanse – den viktige vaksenrollen
• Trafikksikkerheit
8
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
Rauma Kommunes 10 kriteria for helsefremmande barnehagar
vil være retningsgivande for vårt arbeid med dette
satsingsområde:
• Helsefremmande arbeid er forankra i barnehagen
• Barnehagen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og godt
psykososialt miljø
• Alle barna er fysisk aktive minst 90 minuttar kvar dag
• Nasjonale retningslinjer for mat og måltid i barnehagen følgjes
• Barnehagen er tobakksfri
• Barnehagen har fokus på god hygiene
• Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer kva som er helsefremmande
• Barnehagen har godt samarbeid med føresette og tverrfaglege tenester etter
behov
• Barns medverking vektleggas
• Barnehagen arbeider systematisk med ulykkes førebyggjande arbeid
9
2.0. DANNING
Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn
sosialisering. Samstundes rommar danning alt dette. Barn må få utfordringar, sjansen til å utvikle
kunnskap og ferdigheiter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjere etisk grunngitte val. Gjennom
danning legg ein grunnlaget for allsidige utvikling. Danning er ein livslang prosess.
Barnehagen skal gi barn trua på seg sjølv og andre. Barnas aktivitet, engasjement og deltaking i
barnehagen sitt fellesskap gir barn kunnskap om seg sjølv i høve til andre. Ved å bli kjent med det som
er ulikt blir barnet kjent med seg sjølv og sin personlegdom.. Ein del av barnehagen sitt verdigrunnlag
er å respektere ulikheiter.
Barnas undring over handlingar og haldningar i møte med kvarandre legg grunnlaget for ein kritisk
refleksjon om seg sjølv i samfunnet. Omsynet til kvarandre og gjensidige samhandlingsprosessar i
leik og læring er ein føresetnad for barnas danning.
Leik
Læring
Omsorg
Samarbeids
partar
Vurdering
Medverknad
Overgangar
Sosial
kompetanse
Meistring
Dokumentasjon Foreldre
samarbeid
10
2.1. LEIK
Barnehagen skal fysisk og organisatorisk leggje til rette for variert leik. Barnehageinnhaldet bør
inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfalding. Personalet må vere tilgjengeleg for barn ved å støtte,
inspirere og oppmuntre i leiken. Det vil og danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringar
og ei oppleving av å meistre samspelet med andre barn i leik.
Barn lærer og utviklar ein samansett kompetanse gjennom leik. Ved å late som, går barn inn i si eiga
førestillingsverd, tek perspektivet til andre og gir form til tankar og kjensler. Gjennom utforsking og
samtale om verda og fenomen skaffar dei seg kunnskap og innsikt på mange område. Leik med den
fysiske verda både ute og inne inneber utforsking og bearbeiding av inntrykk.
Barnas største læringsarena finn ein i sjølve leiken og leikeprosessen.
Slik gjer vi det:
Tiltak og arbeidsmetodar; Vi skal vere motiverande vaksne som skal være til stades «her-og-no» i leiken.
Dei vaksne må legge til rette for at leiken skaper vennskap.
Ta i bruk nærmiljøet og naturen som ein aktiv leikeplass, f.eks. gapahuken, idrettshallen og skogen.
Ha periodar der leikene ikkje vert tatt ut av skuret, slik at barna får bruke kreativiteten sin.
Barnehagen skal fysisk og organisatorisk legge til rette for variert leik:
- inne og ute
- i ulike miljø
- ved å bytte ut leiker ved jamne mellomrom
- tilpassa til barna sin alder.
Når barnet ditt seier:
”I dag har eg berre LEIKA ! ”
Då har barnet blant anna: Brukt heile seg - Øvd på impulskontroll -Venta på tur -Hatt det gøy og
opplevd glede og meistring - Øvd seg på å handtere konfliktar - Utvikla kreativitet og fantasi - Utvikla
sine kommunikative evner - Lytta til andre sine forslag - Trena på å ta omsyn til andre -Trena på
motoriske ferdigheiter - Lært seg nye ord og uttrykk - Tatt initiativ og uttrykt eigne ynskjer - Trena på
turtaking - Brukt matematiske omgrep, - og mykje meir….
Vi vil dette året fortsette med å sette leiken i fokus. Å få delta i leik og få vener er grunnlaget for at
barn trivst og opplever barnehagen som noko meiningsfullt.
Målet vårt er å bevare den gode leiken med at dei vaksne hjelper å tilrettelegge for god leik
gjennom:
– Gi rom, plass og tid – Starte, verne og utvikle leiken vidare – Støtte når det trengst – Gi rom for
leik utan vaksne – Leik på barnas premisser – Være gode rollemodellar i leiken – Lære barn å leike
Vi vil bygge gode relasjonar gjennom leiken, alle skal ha nokon å leike med!
11
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
2.2. LÆRING
Barn er nysgjerrige, kunnskapstørste og lærelystne. Barnehagen må utfordre og støtte opp under og gje
eit godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring skjer i det daglege samspelet med andre
menneske og miljøet, og heng nært saman med leik, omsorg og danning . Barn lærer gjennom alt dei
opplever og erfarer. Når barn undrar seg over noko, må dei møtast på ein utfordrande og utforskande
måte, slik at det dannar grunnlag for eit aktivt og utviklande læringsmiljø i barnehagen.
Læring om seg sjølv, om andre menneske, om samspel og om den fysiske verda omkring er prosessar
som er med på å skape meining for barna. Barnehagen skal styrke læringa i formelle og uformelle
situasjonar. Personalet planlegg og leier dei formelle situasjonane. Uformelle læringssituasjonar er
nærare knytte til kvardagsaktivitetar og her -og no-situasjonar, i leik, oppdragelse og anna
samhandling.
Slik gjer vi det:
Vi har eit engasjert personale som legg til rette for læring på barnets eigne premissar og nivå. Vi skal
samtidig vere på når det gjeld å stimulere barnas nysgjerrigheit og ønske om ny kunnskap. Vi skal ha
eit miljø der det er lov å feile og få prøve på nytt igjen. Det å ha tid og mulegheit til å greie sjølv med
støtte frå gode pedagogar, er eit viktig arbeidsområde for barnehagen.
Læringa skjer i kvardagen vår, gjennom dagsrytma, førskulegruppa, samlingar, turar og opplevingar,
når vi utforskar det rundt oss, nærmiljøet – LÆRING SKJER HEILE TIDA!
2.3. OMSORG
Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Barnehagepersonalet har ei yrkesetisk plikt til å
handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg i barnehagen handlar både om relasjonen
mellom personalet og barna og om omsorga barna viser kvarandre. Å gje og ta imot omsorg er
grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv.
Barn må også få hjelp til å sette ord på følelsar.
12
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
Ein omsorgsfull relasjon er prega av vilje til å lytte, nærleik, innleving og evne og vilje til samspel.
Omsorg skal prege alle situasjonane i kvardagslivet og komme til uttrykk når barna leikar og lærer, i
stell, måltid og påkledning. Omsorg har verdi i seg sjølv. Omsorg er nært knytt til oppdragelse, helse
og tryggleik, og er samstundes ein viktig føresetnad for utvikling, læring og danning. Det ligg mykje
omsorg i å gje barn varierte utfordringar og rom for meiningsfylte aktivitetar. Barnehagen skal tilby
barn eit miljø som er prega av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg
styrkjer føresetnadane for å utvikle tillit til seg sjølv og andre, gode relasjonar og til gradvis å ta større
ansvar for seg sjølv og fellesskapet.
Slik gjer vi det:
For at barna skal utvikle evna til å gje omsorg, er det viktig at dei har gode rollemodellar. I Måndalen
barnehage meiner vi at det er den vaksne, og dei vaksne sin veremåte overfor kvarandre som dannar
grobotn for korleis barna si evne til å gi omsorg vert utvikla. Observasjon og fokus på positive
relasjonar frå dei vaksne i barnehagen er viktig. Barna må oppleve å få omsorg av dei vaksne, og dei
må sjå dei vaksne gje omsorg til andre .
Trøste kvarandre når vi ser andre er lei seg (både barn og vaksne)
Lytte til kva den andre har å sei.
Få hjelp til å sette ord på følelsane.
Vise nærheit og gi omsorg.
Ta godt imot barna om morgonen, vise at vi ser dei.
Ta barna sine signal når noko er gale helsemessig og allmenntilstanden er dårleg.
Sørge for at kroppens behov er dekka: mat, stell, kvile og nødvendige klede.
God omsorg skal vere til stades i alle situasjonar i kvardagslivet i barnehagen. Vi skal vere tydeleg til
stades og engasjert i barnets trivsel og utvikling.
13
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
2.4. MEISTRING
Å føle mestring i kvardagen er viktig for barnet si lærelyst og utvikling av ei positiv sjølvkjensle.
Barnehagens innhald skal vere slik at det kjennest meiningsfylt for det enkelte barn og gruppa.
Omsorg- og læringsmiljø i barnehagen skal fremje barna sin trivsel, livsglede, mestring og kjensle av
eigenverd. Barnehagen må gje det enkelte barn støtte og utfordringar ut frå eigne føresetnader og bidra
til eit meiningsfullt liv i fellesskap med andre barn og vaksne.
Slik gjer vi det:
Dagsrytma styrer kvardagen vår. Innhaldet i den har stor betyding for meistring og dei gode
relasjonane. Vi har eit personale som aktivt arbeider med å skape dei gode, trygge relasjonane mellom
barn-vaksen og barn-barn. Gjennom dei gode relasjonane skal vi tilrettelegge for meistrings-
opplevingar i trygge rammer. Vi legg til rette med eit materiale og eit miljø som er stimulerande, slik
at barna kan oppleve sjølvstendigheit og meistring. Vi veit at barna erfarer ei heilt spesiell glede når
dei lykkast og opplever meistring. Personalet skal i det pedagogiske arbeidet veilede barna der det er
nødvendig og alltid vere på jakt etter dei øyeblikka der barna opplever meistring. Vaksne skal bekrefte
og gje tilbakemelding, det er med på å forsterke barna sitt forsøk/ønske om å meistre endå meir.
2.5. SOSIAL KOMPETANSE
Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Barn
uttrykkjer og tileignar seg denne kompetansen i samspel med kvarandre og med vaksne. Kompetansen
blir spegla i den evna barn har til å ta initiativ til og halde på vennskap. Forståing for sosiale forhold
og prosessar og mestring av sosiale ferdigheiter krev erfaring med og deltaking i fellesskapet. Sosial
kompetanse blir utvikla kontinuerleg gjennom handlingar og opplevingar. Dette skjer i alle situasjonar
i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspelserfaringar.
Slik gjer vi det:
Vi er gode og trygge vaksne som skaper eit godt sosialt miljø der barn og vaksne er trygg. Dei vaksne
er bevisst på at dei er gode rollemodellar, og at dei gir barna tid og mulegheiter. Vi let barn prøve å
løyse konfliktar, støtter og veiledar dei når det trengst. Vi bruker mykje humor og glede i kvardagen.
Vi lar barn hjelpe barn. Vi bruker pedagogiske verkemidlar og filosofiske samtalar om vennskap, sorg
og glede. Vi viser omsorg, empati og folkeskikk. Vi har forventingar til barna, om “å gjere sjølv” (for
eksempel ved å dekke bord, rydde etter seg og kle på- og av seg sjølv, mm). Dei vaksne er til stades,
hjelper og støttar, og gir barna muligheit til å komme seg vidare i dei utfordringane som kjem.
Gjennom året vil vi jobbe med leikegrupper, dele avdelingane i mindre grupper deler av dagen,
språkgrupper, jobbe med sosial kompetanse både i leik og aktivitetar med barna og i samlingsstund.
Opplegget «Mitt Valg» skal brukast som et verktøy i deler av dette arbeidet. Vaksenrolla er viktig i
forhold til arbeidet med sosiale kompetanse. Vaksenrolla i barnehagen vil vere tema på personalmøter,
planleggingsdagar og samarbeid i personalgruppene.
2.6. OVERGANGAR
Det er viktig å leggje til rette for at barnet får ta avskjed med barnehagen på ein god måte. Skulen og
barnehagen har ei sentral rolle i arbeidet med å lette overgangen, ikkje minst ved å byggje vidare på
det barna har lært og erfart i barnehagen. I nært samarbeid med foreldra skal barnehage og skule leggje
til rette for eit heilskapleg opplæringsløp, som ivaretar det enkelte barn sitt behov for tryggheit og
kontinuitet.
14
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
Slik gjer vi det:
Vi følgjer Rauma kommune sin plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå
barnehage til skule. Vi har eit godt samarbeid med Måndalen skule, og har utarbeidd og følger ei
årsplan for samarbeid mellom barnehage og skule. Det vert ordna med fadder og faddertreff, både i
barnehagen og på skulen. Gjennom året fram mot skulestart, har vi felles leiketreff, førskuledagar, og
besøk på SFO. Vi blir kjent med skulen, SFO, lærarane og nokon av skulebarna. I mai/juni har vi
overføringssamtalar barnehage-skule.
Nye barn som begynner i Måndalen barnehage får eit eige opplegg i forhold til tilvenning/ innkjøring.
2.7. MEDVERKNAD
Barn sin rett til ytringsfridom skal ivaretakast. Både kroppsleg og språkleg gir barn uttrykk for
korleis dei har det. Retten barn har til ytringsfridom, skal vernast, og medverknaden må integrerast i
arbeidet med innhaldsområda til barnehagen. Å ta barns medverknad på alvor føreset god
kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldra. Barn sin rett til
medverknad krev tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske verksemda må organisere og
planlegge slik at det blir tid og rom for medverknad. Slik kan barn bli motiverte til å påverke sin eigen
kvardag i barnehagen. Barn må erfare tydelege og ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa.
Slik gjer vi det:
Medverknad handlar mykje om det å kunne klare sjølv, ta eigne val og kunne øve seg på å klare sjølv.
Barns medverknad er å forstå barna sin rett til å uttrykke seg og til å medverke når det gjeld
planlegging og gjennomføring. Vi meiner dette er viktig for motivasjon og læring. Interessene og
behova til barna skal vere med på å styre barnehagekvardagen. Vi ønskjer å gi barna opplevingar i
forhold til utvikling og interesser. For å vere lydhør for dei barna som ikkje så lett kan uttrykkje seg
verbalt, legg vi planer ut frå observasjonar om kva barna er opptatt av, kva de leiker og kven dei leiker
med. Vi ønskjer at både barn og vaksne skal være aktive i sin eigen kvardag.
Vi er lydhøre over kva barna snakkar om, kva dei gjer og kva kroppsspråket fortel oss. Barna får val
som påverkar situasjonar her og no. Etter alder og utvikling får barna valmoglegheiter til å
påverke/bestemme aktivitetar og innhald i barnehagen. Barna får vere med i planlegging av nokre
aktivitetar, og påverkar kva og korleis dei skal gjennomførast. Det er rom for endring i planar
undervegs for at barna sine innspel skal ha medverknad. Barna har i løpet av barnehagedagen mange
muligheiter for sjølv å velje kva dei vil gjer, kvar dei vil leike, kven dei vil vere saman med, når dei
skal gjere ting og korleis dei skal gjer det.
2.8. VURDERING
Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av de viktigaste
føresetnadane for utviklinga og læringa til barna. Trivselen og utviklinga til barnegruppa og det
enkelte barnet skal derfor observerast og vurderast heile tida. Merksemda må rettast mot samspelet
barna imellom, mellom barn og personale og mellom dei tilsette i barnehagen. Arbeidet til barnehagen
skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova,
rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar.
15
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
Slik gjer vi det:
Måndalen barnehagen skal vere ein lærande organisasjon som har rutinar og metodar for å sikre at ein
lærer av eigen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gje foreldra, lokalmiljø og
barnehagemyndigheit informasjon om verksemda vår som gir muligheit til å fornye og forbetre
barnehagen. Vi skal dokumentere kva barna opplever, korleis dei trivst og kva dei opplever og lærer i
barnehagen.
Alle planer og all verksemd i Måndalen barnehage er til stadig diskusjon på leiarmøte, personalmøte,
pedagogiske leiarmøte, avdelingsmøte og medarbeidarsamtalar. Vi har brukarundersøkingar,
foreldresamtalar, tilbakemelding frå foreldre, årsplaner, månadsplaner og emneplaner. Vi set også av
mykje tid til å høyre på barna, kva dei meiner og har opplevd.
2.9. FORELDRESAMARBEID
Foreldre og personalet i barnehagen har felles ansvar for at barna trivst og utviklar seg. Samarbeidet
mellom heim og barnehage må byggje på gjensidig openheit og tillit. Både foreldre og personale må
forhalda seg til at barnehagen har eit samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personale si
oppgåve å forvalte.
Slik gjer vi det:
Vi har ein open og god dialog med lav terskel for å ta opp ting med kvarandre. Vi har foreldremøte en
til to gonger i året, og elles ved behov. Foreldreutvalsmøte og samarbeidsutvalsmøte etter behov. Vi
har fleire arrangement der vi ber føresette til å delta eller kome og sjå på kva vi gjer eller har gjort. Vi
set også den daglege kontakten høgt. Hente- og bringesituasjonen skal vere eit naturleg møtepunkt for
barn, føresette og tilsette. Foreldre får tilbod om to foreldresamtalar pr. år, fleire ved behov. Samarbeid
gjennom årsplan, månadsplan, emneplan og andre planar. Vi set pris på ros og ris. Det er også viktig at
foreldra stiller spørsmål dersom det er noko dei lurer på. Dette bruker vi vidare i arbeidet vårt, enten
for å endre praksis, eller for å bli enda betre på informasjon.
2.10. SAMARBEIDSPARTNARAR
Barnehagen har mange samarbeidspartar som barnevern, Pedagogisk psykologisk teneste,
helsestasjon, skular, etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjeld deira barn.
Kommunen har ansvar for at dei ulike tenestene for barnefamiliane er godt koordinerte. For at barna
og foreldra skal få eit mest mogleg heilskapleg tilbod til beste for oppveksten og utviklinga til barna,
må barnehagen samarbeide med andre tenester og institusjonar i kommunen. Tverrfagleg og
heilskapleg tenking bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide
med ulike hjelpeinstansar. Ved samarbeid må ein følgje føresegnene om teie- og opplysningsplikt i
barnehagelova og anna regelverk.
Slik gjer vi det:
Vi skal ha ein god kommunikasjon mellom barnehage og heim. Vi må vere opne og ærlege, og kunne
ta kontakt med kvarandre med ein gong. Føresette må godkjenne og gje samtykke til at vi diskuterer
deira barn med andre instansar.
Vi samarbeider også med brannstasjonen, politi, andre barnehagar, Måndalen Skule, Måndalen SFO,
Voll Helsesenter, Måndalen idrettslag, biblioteket, miljøstasjonen, gartnaren, og andre.
16
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
2.11. DOKUMENTASJON
Kunnskap om arbeidet til personalet og verksemda til barna i barnehagen er viktig som grunnlag for
utviklinga i barnehagen. Dokumentasjon kan vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar og opne
for ein kritisk og reflekterande praksis. Læringa til barna og arbeidet til personalet må gjerast synleg
som grunnlag for refleksjon over verdigrunnlaget og oppgåvene til barnehagen og barnehagen som
arena for leik, læring og utvikling. Foreldra har rett til å sjå dokumentasjon om barna sine.
Slik gjer vi det:
Vi har årsplan, emneplan og månadsplan for avdelingane. Vi legg fram bilde/dokumentasjon på arbeid
som barna har gjort, på vegg eller bildeskjermar i garderoben. Vi tek digitale bilde frå turar og andre
aktivitetar, som vi skriv ut og heng opp i garderoben, eller viser på skjermen i garderoben. Utstillingar
av barna sitt arbeid, der vi i tillegg til å vise fram barna sine produkt, vil synleggjere det som skjer i
den skapande prosessen gjennom bilde og forteljingar. Den daglege kontakten ved levering og henting
er ein viktig del for informasjon og dokumentasjon av kva vi har gjort og gjer i barnehagen.
3.0 FAGOMRÅDA
Rammeplana legg til grunn at det skal utarbeidast ein progresjonsplan som syner korleis det blir
arbeidd med innhald og oppgåver knytt til dei sju fagområda.
Fagområda vil sjeldan opptre isolerte. Fleire område vil ofte vere representert samtidig i temaopplegg
og kvardagsaktivitetar. Det er viktig å peike på at progresjon er ein prosess – resultat blir ikkje målt.
Det er store individuelle forskjellar på når barn når milepælar og når dei er klare for ny læring. For oss
i Måndalen barnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringar og ny
kunnskap - til å meistre og tru på at dei kan! Arbeidet vårt vil, så langt det er muleg, bli tilpassa det
enkelte barn. Progresjonen skal følgje barnet.
3.1. PROGRESJONSPLAN FOR DEI SJU FAGOMRÅDA
17
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
3.1.1 Kommunikasjon, språk og tekst
All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er viktig for å
utvikle eit godt munnleg språk. Gjennom språket lærer barn å forstå verda, og dei får større innsikt i
seg sjølv. Språket gir identitet og samkjensle. Kommunikasjon er avgjerande for den intellektuelle,
emosjonelle og sosiale utviklinga. Dei vaksne er førebilete for barnas bruk av språk, og må derfor vere
bevisste på korleis dei kommuniserer med barna. Kommunikasjon, språk og tekst er eit
satsingsområde for barnehagen, vi fortsetter med å bruke et pedagogisk opplegg, som heiter.
«Språkløyper» Det vil si språk og leseaktiviteter for alle barnehagebarn. Her er det viktig at foreldra i
barnehagen også blir engasjert og blir en del av opplegget.
Slik gjer vi det:
1-2 år
Ha erfaring med:
3-4 år
Ha erfaring med:
5-6 år
Ha erfaring med:
Bruke språk, dialog i rutine-
situasjonar.
Kjenne igjen namnet sitt.
Sei enkle ord, to- ords setningar.
Bli lest for, sjå i bøker/eventyr.
Uttrykkje følelsar.
Forstå å øve på enkle beskjedar.
Gjensidig samhandling.
For- og etternamnet sitt.
Delta i rim, regler og sang.
Dialog over kortare tid.
Lytte til kvarandre.
Høgtlesing frå bildebøker og
eventyr.
Gjenfortelje.
Motta ei beskjed.
Vente på tur.
Å skrive namnet sitt.
Bok utan bilde.
Motta to beskjedar.
Føre dialog over tid.
Lese og skriveretning.
3.1.2 Kropp, rørsle, mat og helse
Barn er kroppsleg aktive, og dei utrykkjer seg mykje gjennom kroppen. Grunnleggjande motorisk
dugleik og god helse blir utvikla i barnehagealder. Gjennom kroppsleg mestring utviklar barna ei
positiv sjølvoppfatning og bevisstheit om kropp og helse. Barnehagen skal legge til rette for at alle
barn kan oppleve rørsleglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk
helse.
Slik gjer vi det:
1-2 år
Ha erfaring med:
3-4 år
Ha erfaring med:
5-6 år
Ha erfaring med:
Krabbe, klatre, rulle, gynge,
kaste, gripe, ta.
Å halde koppen/ete med skje.
Kroppsbevisstheit.
Puslespel med knottar.
Bevege seg til sang.
Å gå.
Hinke, hoppe, balansere, stupe
kråke.
Blyantgrep og klippe.
Å smøre brødskiver og vaske
hender sjølv.
Pusse tenner sjølv.
Av og påkledning.
Gå litt lenger i variert terreng.
Respekt for at alle er forskjellige.
Kroppen, det indre.
Nødnummer og enkel
førstehjelp.
Tradisjonsleikar.
Hoppe tau og kaste ball.
Klatre.
18
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
3.1.3 Kunst, kultur og kreativitet
Kreative aktivitetar er ein del av kvardagen i barnehagen. Eit mangfald av kulturuttrykk vil gje barn
verdifulle inntrykk og lære dei å utrykkje seg gjennom dei mange kulturelle uttrykksformene.
Barnekulturen blir utvikla gjennom leiken og barnehagen sine oppgåver blir å utvikle, halde ved like
og stimulere barna til nysgjerrigheit og forskartrong, så rikt og variert som muleg. Barna skal støttast i
vå vere aktive og skape eigne kunstnariske og kulturelle uttrykk. Kulturelle opplevingar og gjere eller
skape noko felles, bidreg til at barna føler dei høyrer saman i ei større gruppe.
Slik gjer vi det:
1-2 år
Ha erfaring med:
3-4 år
Ha erfaring med:
5-6 år
Ha erfaring med:
Leik i sandkasse.
Jul- og påskepynt –
tradisjonar.
Eventyrforteljing.
Musikk, rytme og dans.
Rolleleik.
Bilde på veggane.
Lese og dramatisere korte
eventyr.
Namn på fargar.
Dramatisere eventyr med
enkle replikkar.
Lage figurar av
naturmateriale.
Rytmeinstrument.
Måle med ulike reiskap på
ulike materiale.
Å teikne/måle utifrå fantasi
og verkelegheit.
Delta i sangleikar i større
gruppe.
Teikne, måle konkrete motiv.
Lage utstilling av eigen
kunst.
Bruk av ulikt materiell.
Lytte til ulike
musikksjangrar.
Ulike flagg og kulturar.
3.1.4 Natur, miljø og teknologi
Naturen gir rom for et mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags ver.
Friluftsaktivitetar og uteleik er ein del av kvardagslivet i barnehagen. Nærmiljøet gir mulegheiter for
ulike erfaringar i høve til å lære om samspel i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen
skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomen i den fysiske
verda og vidare erfare korleis teknikk kan brukast i leiken og kvardagslivet. Barnehagen skal leggje til
rette for at barna kan få eit mangfald av naturopplevingar og få oppleve naturen som arena for leik
og læring. Det å gje born og vaksne muligheita til å bli glad i naturen me har, er viktig med tanke på
god læring, helse og det å kunne ta vare på naturen vår.
Slik gjer vi det:
1-2 år
Ha erfaring med:
3-4 år
Ha erfaring med:
5-6 år
Ha erfaring med:
Leik med vatn, is og snø.
Ulike årstider/vêr.
Sjå på bilde av kjente dyr, bli
kjent med lydar dei lagar.
Samle ting frå naturen.
Rydding.
Undre seg over det dei finn i
barnehagen, inne og ute.
Namn på insekt og dyr.
Gå på tur.
Faktabøker for barn
(universet, hav, land,
kroppen).
Kva dag og månad er det.
Generelt om årstider.
Mat og produksjon.
Gå på tur.
Ta vare på naturen.
Kjenne namn på ulike
blomster og tre.
Livet i nærmiljøet.
19
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
3.1.5 Etikk, religion og filosofi
Noreg er i dag eit fleirkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som
er representert i barnegruppa. Barna skal få kjennskap til grunnleggjande verdiar i kristen og
humanistisk arv og tradisjon og bli kjende med religionar og livssyn som er representerte i
barnehagen. Barnehagen skal gje rom for undring og samtalar, og møte barna sine spørsmål med
respekt.
Slik gjer vi det:
1-2 år
Ha erfaring med:
3-4 år
Ha erfaring med:
5-6 år
Ha erfaring med:
Tradisjonane våre.
Helse, vinke “ha det”.
Vere greie mot kvarandre.
Tur-taking.
Medverknad.
Tradisjonane våre.
Vise omsorg/trøste
kvarandre.
Respekt for kvarandre.
Tradisjonar i andre kulturar.
Filosofere saman med barn
om eksistensielle spørsmål.
Tradisjonane våre.
Jule- og påskebodskapen.
Tolerere kvarandre og
akseptere at vi er ulik.
Kunne oppføre oss som vi
skal (folkeskikk).
Vere undrande på livet.
3.1.6 Nærmiljø og samfunn
Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjonar, samfunnsinnstutisjonar og
yrke, slik at barna kan oppleve tilhøyrsle til nærmiljøet. Kulturelt mangfald, ulike levemåtar og
forskjellige familieformer er ein del av fagområda. Gjennom leik og varierte aktivitetar skal barna få
erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få gryande kjennskap til menneskerettane.
Slik gjer vi det:
1-2 år
Ha erfaring med:
3-4 år
Ha erfaring med:
5-6 år
Ha erfaring med:
Å høre til i ei gruppe.
Observere bil, båt, fly og
liknande.
Turar i nærmiljøet.
17. mai feiring.
Trafikk trening.
Besøke stadion og
gapahuken.
Forskjell gut og jente.
Bli kjent med lokal kultur,
samfunnsinstitusjonar og
yrke .
Kvar i kommunen bur vi?
Kommunen vår.
Brannstasjon, politi,
omsorgssenter, skule.
Brannvern.
Lære om ulike kulturar i
Norge.
Bli kjent med lokal kultur,
samfunnsinstitusjonar og
yrke .
Overgang barnehage/skule.
20
Tryggheit-
Trivsel -Tillit
3.1.7 Mengd, rom og form
Leik er drivkrafta i all læring, også i utviklinga av barna si forståing for matematiske omgrep. Barna
utforskar desse omgrepa i leiken, og leiken utvidar forståinga. Fagområdet omfattar leikande og
undersøkjande arbeid med samanlikning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former,
mønster, tal, teljing, og måling. Vi skal stille spørsmål, resonnere, argumentere og søkje løysingar.
Slik gjer vi det:
1-2 år
Ha erfaring med:
3-4 år
Ha erfaring med:
5-6 år
Ha erfaring med:
Kva er likt/ulikt
Regler/sangar/telje/eventyr
med tal.
Tal-begreip.
Preposisjonar (først-sist-
mellom).
Telje til tre.
Tala 1-10.
Vite forskjell på lang/kort,
stor/liten.
Konstruksjonsleik.
Enkle terningspel..
Sortering.
Rekkefølgje.
Vekt, mengde, volum.
Kjenne igjen tala opp til ti.
Samanheng tal
begreip/mengde.
Terning, flytte og telje.
Tids begreip
Namn på former som sirkel,
trekant, kvadrat, rektangel og
oval.
Bruke ulike målereiskap.
I tillegg til årsplan utarbeider Måndalen barnehage eit informasjonshefte som alle føresette får utdelt
kvart nytt barnehageår. Småtroll, Bamsebo og Måna lagar også kvar si emneplan, der dei skriv meir
konkret kva avdelinga/gruppa legg vekt på, og kva emne dei skal arbeide med i løpet av året.