-->Regjeringens handlingsplan for modernisering 2005–2009

MODERNISERING FOR VELFERD

625.000

--> 110.000

mottar alderspensjon.

byggesaker behandles årlig.

57.000 yrkeshemmede får opplæringeller annen støtte for å kunnedelta i arbeidslivet.

Modernisering er harde fakta og ny teknologi, men også initiativ, vilje og varme. Når du kanbruke elektroniske tjenester, og slippe besøk på offentlige kontorer, er det modernisering. Det erogså modernisering når det offentlige overvinner etatsgrenser og vanetenkning for å gi bestmulig støtte til de av oss som trenger det mest. Modernisering frigjør ressurser til tjenestersom skaper trygghet for velferden.

-->

-->

--> 618.000

Regjeringen vil styrke arbeidet med å modernisere offentlig sektor. Borgere og bedrifter skaloppleve at det er enkelt å forholde seg til det offentlige. Samtidig skal vi være nøysomme,oppfinnsomme og nyskapende når vi forvalter verdier som tilhører kommende generasjonerlike mye som oss. På vegne av regjeringen er jeg stolt over å legge fram ambisiøse og konkreteplaner for arbeidet videre.Gjennom de neste fire årene skal du merke forbedringen i din hverdag.

Morten Andreas MeyerModerniseringsminister

barn er elever i grunnskolen.

3,4 millbetaler skatt i Norge.

--> 26.000behandles på sykehushver dag.

-->

SIDE 2

-->

Modernisering for å trygge velferden . . . . . . . .2Et enklere møte med det offentlige . . . . . . . . .6Frihet til å velge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Godt organisert ”bak skranken” . . . . . . . . . . . .24

Fullføre igangsatte reformer . . . . . . . . . . . . . . .32Kunnskap og åpenhet om resultater . . . . . . .38Forpliktende mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43Forenklingstips og hjertesukk . . . . . . . . . . . . . .45

MODERNISERING FOR Å TRYGGE

VELFERDEN

Gode og omfattende fellesskapsløsninger gir trygghet i hverdagen. I Norge har vi derfor valgtå løse de viktige velferdsoppgavene sammen. Det skal vi fortsette med. Derfor har vi en sterkoffentlig sektor. Av de økonomiske verdiene som ble skapt i Norge i 2004, gikk 44 prosentover offentlige budsjetter. Nesten hver tredje arbeidstaker er ansatt i det offentlige. Vi måsikre at våre medarbeideres engasjement og erfaring kommer deg som borger til gode.Modernisering av offentlig sektor skal styrke velferden. Fornyelse og endring skal bidra til at vi bruker mer ressurser på de viktigste oppgavene. Vi skal gjennom bedre løsninger bli istand til å “flytte færre permer og yte mer pleie”. Vi må løpende fornye og forbedre offentligsektor.

Vi har gode forutsetninger for å lykkes i moderniseringsarbeidet. Vi har høyt kvalifiserte ogdypt engasjerte medarbeidere som gjør sitt beste for de elever, rusmisbrukere eller nærings-drivende de er i kontakt med. Vi har en offentlig administrasjon med tradisjon for å værenøktern og profesjonell. Vi har gode eksempler på vellykket modernisering som vi kan læreav. Modernisering eller fornyelse har blitt en kontinuerlig prosess, og slik skal det være.

I redegjørelsen ’Fra ord til handling’ i 2002 presenterte regjeringen prinsippene for arbeidet.Disse ligger fast. Nå følger vi opp med mer handling og flere konkrete mål.

Handlingsplanen inneholder utvalgte prosjekter regjeringen skal gjennomføre for å bidra tilen enklere og bedre hverdag for innbyggerne og bedre offentlig ressursbruk. Den omfatter iall hovedsak tiltak innenfor statens ansvarsområde. Regjeringen støtter aktivt moderniseringi kommunene, men vi mener at kommunene i størst mulig grad skal ha frihet og ansvar fordette selv. Regjeringens moderniseringsarbeid samordnes av moderniseringsministeren,som også har hatt ansvaret for å lage denne handlingsplanen.

SIDE 3

TO HOVEDUTFORDRINGERNorge har et konkurransedyktignæringsliv og er et godt land å bo i for de aller fleste. En godt fungerendeoffentlig sektor med dyktige medar-beidere har bidratt til at vi hevder ossgodt i internasjonale sammenlikninger.

Flere omfattende omstillinger de sistetiårene har bidratt til å frigjøre ressursertil viktige velferdsformål. For eksempeler Telenor, Statoil, Statens vegvesen ogkraftsektoren knapt til å kjenne igjenfra situasjonen for tjue år siden. Baresiden år 2000 har over 70 statlige virk-somheter gått gjennom større omstil-linger. Sykehusene, Forsvaret, politietog høyere utdanning har vært omfattetav store reformer. Samlingen av femstore etater til dagens Mattilsyn er et av de siste eksemplene på en krevendeog vellykket omstilling. Andelen somjobber med administrasjon i offentligsektor har i følge Statistisk sentralbyråsunket fra 19 prosent i 1993 til 16 pro-sent i 2004. Borgere og næringsliv nytergodt av forenklinger på flere områder.For eksempel har forenklet selvangivelsefridd mange av oss fra lange timer ogbetydelige frustrasjoner hvert år.

Offentlig sektor står imidlertid overforstore utfordringer både i kommendestortingsperiode og på lengre sikt.Utfordringene kan grovt sett fordelespå to områder. For det første må vi sikreat det offentlige er best mulig tilpassetborgernes og bedriftenes behov ogønsker. For det andre må vi sikre atoffentlig sektor er godt rustet til å møteøkningen som kommer i antall eldre.

Et tilbud som møter brukernes behov.Siden 1992 har utgiftene til offentligetjenester vokst kraftig. I samme periodehar innbyggerne blitt noe mindrefornøyde med det offentlige tjeneste-

tilbudet samlet sett, selv om nedgangenser ut til å ha stoppet etter 2001. Ned-gangen kan skyldes at brukerne stillerstadig høyere krav. Men den kan ogsåhenge sammen med at kvaliteten på detoffentlige tjenestetilbudet ikke bedres itakt med ressursene som settes inn. Foreksempel vet vi at norske ungdommerskunnskapsnivå er under gjennomsnittetinternasjonalt på sentrale områder, trassi at få land har høyere ressursbruk perelev i grunnskolen. På mange andreområder er problemet at vi har fordårlig kunnskap om resultatene, kva-liteten og hva vi får igjen for ressursenesom settes inn. Når økt ressursinnsatsikke har gitt mer fornøyde brukere, kandet også skyldes manglende valgfrihetog dårlig tilpasning til den enkeltesbehov. Fritt sykehusvalg og større frihettil å etablere alternative skoletilbud har bidratt til større valgfrihet. Men på mange områder er du som brukeroffentlige tjenester fremdeles prisgittdet offentliges vurdering av hva sompasser deg best.

Rustet til å møte økningen i antalleldre. Vi blir langt flere eldre. I 2040 vil25 prosent av oss være over 66 år, motbare 13 prosent i 2005. Mange flere viltrenge tjenester fra det offentlige. Viforventer at det trengs dobbelt såmange arbeidstimer i den kommunalepleie- og omsorgstjenesten i 2060 somi 2000. Utgiftene til helse og pensjonervil vokse kraftig. Regjeringens moderni-seringsarbeid skal gjøre oss best muligi stand til å møte disse utfordringeneog løse de nye oppgavene. Hvis vi ikketidlig tilpasser oss denne situasjonen,vil valgene i framtiden bli ubehagelige.Det kan stå mellom å heve skattenedrastisk, kutte radikalt i alt som ikke erhelse, pleie og omsorg, eller å innføreså høy brukerbetaling at mange vil fåproblemer med å betale for det vi i dag

60

80

100

120

140

Brukertilfredshet

Offentlig forbruk

2004200220001998199619941992

INNBYGGERNES TILFREDSHET HAR IKKE ØKT I TAKT MED DE OFFENTLIGEUTGIFTENE

Utvikling i offentlig forbruk og tilfredshetmed det offentlige tjenestetilbudet.Indeksert, 1992=100. Faste priserKilder: Statistisk sentralbyrå, TNS Gallup ogModerniseringsdepartementet

UTVALGTE INTERNASJONALESAMMENLIKNINGER

Norge er nummer én i verden på FNsHuman development index i 2004.

Norge er blant de fem landene i ver-den der offentlige institusjoner bidrarmest positivt til landenes konkurranse-evne, i følge Global CompetitivenessReport 2004.

Norge er nummer tre blant OECD-landene når det gjaldt produktivitets-vekst i næringslivet fra 1990 til 2000,i følge Stortingsmelding nr. 8(2004–2005).

SIDE 4

tar for gitt er gratis. Regjeringen vilgjennomføre endringer som skal tryggefundamentet for fellesskapsløsninger.Dette vil gi trygghet i hverdagen.

Å sørge for at færre faller utenforarbeidsstyrken og at offentlig sektoreffektiviseres er to viktige bidrag til åmøte denne overordnede utfordringen.De betyr langt mer for vår framtidigevelferd enn det oljen gjør. De sisteårene har utviklingen gått i gal retning.I 2004 stod hele 24 prosent av de iyrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet på ulike trygdeordninger, mot bare 20prosent i 1995. Hadde ikke andelen økt,ville nesten 100 000 flere i dag opplevdå kunne forsørge seg selv og sin familiegjennom eget arbeid. Minst like viktiger at flere ville fått ta del i det sosialefellesskapet og den personlige utvik-lingen som deltakelse i arbeidslivet gir.Samtidig ville verdiskapingen i landetantakelig vært over 20 milliarder kronerhøyere per år. Det er dobbelt så myesom de samlede utgiftene til politi ogrettsvesen.

Internasjonale undersøkelser viser atproduktivitetsveksten i offentlig sektorgenerelt har vært lavere enn i privatsektor. I den grad vi har informasjonom utviklingen de siste årene, ser viingen klar positiv trend innenfor storeområder som sykehus, justissektoreneller pleie og omsorg. Noe av utfor-dringen med å effektivisere offentligsektor er at mange av tjenestene ervanskelige å utføre med færre ansatteuten at kvaliteten forringes, slik som i skolen og på sykehjemmene. Det ergrenser for hvor mye raskere hjelpe-pleiere kan løpe eller hvor mange flere arbeidssøkere en ansatt i Aetatkan gi veiledning til. Hvis de derimotkan bruke mindre tid på administra-sjon, kan det være et nyttig bidrag til

effektiviteten. Men på lang sikt monnerdet mest å finne nye og billigere måterå dekke borgernes behov på. Kanskjevil du som gammel og pleietrengendeheller at kommunen skal sørge for atdu får mer av hjelpen i din egen boligeller i sydligere strøk, enn på et vanligsykehjem? Kanskje vil det bli færre til å administrere, men bedre tjenester,med en ny kommune- og fylkesstruktur?Dagens organisering med 19 fylker og433 kommuner av svært varierendestørrelse er noe av det som gjørmoderniseringen ekstra krevende. Vihar et fylkesnivå med få gjenværendeoppgaver; fylkesnivået utgjør bare sju prosent av offentlig sektor i 2003,sammenliknet med 23 prosent i 1987(målt i lønnsutgifter). Kommuneinn-delingen er stort sett uendret siden1967 selv om oppgavene og ramme-betingelsene er helt andre i dag.

Modernisering dreier seg om å arbeidesmartere og å organisere det offentligebedre. Det er den beste garanti for atoffentlig sektor også i framtiden vil giinnbyggerne gode velferdstjenester.Men det offentlige verken kan eller skal være overalt. De frivillige organisa-sjonene og det sivile samfunn ivaretarviktige omsorgs- og velferdsoppgaveroverfor mange i en vanskelig situasjon.Det frivillige engasjementet bidrarogså til et mangfoldig samfunn.

HVA VI VIL GJØRE Regjeringen har to overordnede målfor moderniseringsarbeidet:

Gjøre borgernes møte med detoffentlige enklere, ved at:--> tilbudet tar utgangspunkt i borger-

nes behov, og ikke det offentligesorganisering

--> det blir enklere å forholde seg til og forstå det offentlige

0

10

20

30

40

Norge

EU

Sverige

Danmark

20009590858075701965

Sysselsatte i offentlig sektor som andel av totalt antall sysselsatteKilder: OECD, Statistisk sentralbyrå ogFinansdepartementet

0

100

200

300

400

605040302010200095901988

DEN ØKTE ANDELEN ELDRE VIL KREVEFLERE TIL PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

Millioner timeverk i kommunal pleie ogomsorg for eldre og uføreKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

NORGE HAR EN STOR OFFENTLIG SEKTOR

SIDE 5

--> valgfrihet innføres på flere områder--> det offentlige tar mindre tid fra den

enkelte og næringslivet, for eksem-pel i form av skjemautfylling,personlig oppmøte, ventetider ogsaksbehandlingstider

--> brukerne lettere kan formidle sinmening om tilbudet, og deresmeninger blir fulgt opp systematiski forbedringsarbeidet

Frigjøre ressurser for å styrke vel-ferdstilbudet, blant annet ved at:--> administrative tjenester effekti-

viseres--> grunnlaget legges for en reform

av kommune- og fylkesstrukturen--> nye IT-løsninger brukes aktivt

Med utgangspunkt i disse to overord-nede målene er handlingsplanen deltinn i fem tiltaksområder:

1. Et enklere møte med det offentlige.Regjeringen vil i perioden etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltningslik at brukerne på ett sted kan fåtilgang til tjenestene som i dag ligger hos sosialkontoret, arbeidskontoret og trygdekontoret. Vi vil også etablereMinSide, et ”servicekontor på Internett”for alle offentlige elektroniske tjenester.I tillegg vil vi innføre saksbehandlings-frister på en rekke nye områder ogsikre innbyggere og næringsliv bedretilgang til kultur og forskning overInternett.

2. Frihet til å velge. Regjeringen villegge til rette for å øke den enkeltebrukers valgfrihet innenfor helse,omsorg, utdanning og barnehager.I tillegg vil vi i neste stortingsperiodeforbedre måten staten bruker detprivate markedet på. Vi vil blant annetbidra til å sikre like konkurransevilkårmellom offentlige og private aktører.

3. Godt organisert ”bak skranken”.Regjeringen vil forsere reformarbeidetmed fylkes- og kommunestrukturen,slik at eventuelle endringer kangjennomføres fra 1. januar 2010. Vi vilforbedre blant annet statlig eiendoms-forvaltning og innkreving. I tillegg vil viarbeide for at statens personalpolitikktilpasses egenarten i hver virksomhet.

4. Fullføre igangsatte reformer.Regjeringen vil gjennomføre alleredeigangsatte reformer i tråd med målset-tingene. Det gjelder ikke minst moder-niseringen av Forsvaret, politireformenog Kunnskapsløftet i grunnskolen ogvideregående opplæring.

5. Åpenhet om resultater. Regjeringenvil publisere mer fakta om ressursbrukog resultater. Dette vil gi offentlighetenlangt bedre innsyn i og forståelse avhvordan statlig virksomhet drives.Regjeringen vil sikre at det gjennom-føres systematiske brukerundersø-kelser. Resultatene skal være offentligtilgjengelige.

Regjeringen har som mål at bruker-tilfredsheten på ti utvalgte indikatorerskal være høyere i 2009 enn den var i2004 (se oversikten i kapitlet ”Forplik-tende mål”). Vi vil årlig offentliggjørehvor langt vi har kommet i forhold til disse målsettingene. Samtidig skal vi frigjøre ressurser til viktige formål.

Videre i denne handlingsplanen viltiltaksområdene bli beskrevet nærmere.For mange av tiltakene kan du finnemer informasjon på departementenesinternettsider (odin.dep.no). Til slutt i dokumentet vil vi beskrive måleneregjeringen har forpliktet seg til imoderniseringsarbeidet og hvordandisse skal følges opp.

NOEN TIDLIGERE PUBLIKASJONEROM MODERNISERING AV OFFENTLIGSEKTOR

--> Program for modernisering av statlig forvaltning (1986)

--> Den nye staten. Program forfornyelse av statsforvaltningen(1987)

--> Offentlig sektors hovedutfor-dringer. Forvaltningspolitiskredegjørelse (1994)

--> Forvaltningen må tilpasse seg nye behov. Forvaltningspolitiskredegjørelse (1996)

--> Offentlig sektor – et spørsmål om tillit. Forvaltningspolitiskredegjørelse (1999)

--> Skritt på veien. Program forfornyelse av offentlig sektor(2001)

--> Fra ord til handling. Modernisering,effektivisering og forenkling ioffentlig sektor. Redegjørelse forStortinget (2002)

Har du behov for flere forskjellige velferds-tjenester, må du i mange tilfeller oppsøkeulike steder og selv sørge for samordningen.Mange offentlige tjenester krever ogsåfortsatt at du i egen person møter opp påoffentlige kontorer og fyller ut papirer forhånd.––>FORENKLING

SIDE 6

Regjeringen vil at det er borgernes behov, ikke hvordan det offentlige har organisert seg, somskal styre tilbudet. Slik kan vi lage bedre ordninger. I tillegg skal dialogen med det offentlige blienklere gjennom utnyttelse av ny teknologi.

SIDE 7

SIDE 8

Lange saksbehandlingstider, komplisert regelverk og følelsen av å være kasteball

mellom ulike offentlige instanser. Det er dette privatpersoner og næringsliv først

og fremst klager over i sitt møte med det offentlige. Det viser både norske og inter-

nasjonale undersøkelser. Noen lurer på hvorfor de ikke kan melde flytting over

Internett når de kan levere selvangivelsen elektronisk. Andre irriterer seg over lange

telefonkøer, eller at de ikke får svar. Atter andre spør høflig hvorfor det er slik at de

offentlige instansene som skal ha penger ved omregistrering av bil, ikke er samordnet.

Innbyggere med sammensatte behov kjenner kanskje aller best problemene stat,

fylke og kommune har med å gi et godt, samordnet tilbud som dekker det den

enkelte trenger. Blir du alvorlig syk, er det ikke enkelt å forholde seg til summen av

de offentlige instansene du møter: helseforetakene, pleie- og omsorgstjenesten og

trygdeetaten, og kanskje Aetat eller sosialkontoret i tillegg.

Regjeringen har gjort mye for å gjøre offentlig sektor enklere å forholde seg til.

Ventetiden for utredning og behandling ved sykehusene er redusert fra 194 til 88

dager på under tre år. Over halvparten av oss kan nå levere elektroniske søknader

om å få barnehageplass, byggetillatelse eller liknende til kommunen. Foretakene

brukte i 2004 mindre tid på å fylle ut skjemaer fra det offentlige enn i 2000.

Besparelsen utgjorde om lag 240 årsverk. Fra og med 2004 kan næringslivet levere

alle de mest brukte skjemaene gjennom internettportalen Altinn. Vi har også innført

et ”solnedgangsprinsipp” som skal begrense regelverksbyrden. Tidsbegrenset

varighet og etterkontroll skal heretter vurderes når forskrifter lages. Samtidig er

det betydelig rom for forbedring på mange områder. Lite tyder på at saksbehand-

lingstiden samlet sett har gått ned de siste årene. Det offentlige regelverket påfører

næringslivet store kostnader til administrasjon. Vi kjenner ikke totalkostnadene

i Norge, men vi vet for eksempel at kostnadene bedriftene påføres ved å håndtere

merverdiavgiften er beregnet å være over dobbelt så høye i Norge som i Danmark.

Noe av forklaringen er at Norge har differensierte satser for merverdiavgiften, mens

Danmark har én gjennomgående sats. Det offentlige har heller ikke utnyttet godt

nok mulighetene Internett gir. Under halvparten av de som bruker Internett, har

levert søknader, selvangivelser etc. til det offentlige over nett.

For å gjøre offentlig sektor enklere å forholde seg til, vil regjeringen:

--> etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning som møter brukernes behov

--> gjøre velferdspolitikken mer arbeidsrettet

--> brukerrette tjenestene for enkeltmennesker med sammensatte problemer

--> innføre saksbehandlingsfrister på en rekke nye områder

--> etablere en felles inngangsport til offentlige tjenester på nett, MinSide

--> utvikle Altinn til å bli næringslivets inngangsportal til det offentlige

--> tilpasse åpningstider og telefonservice bedre til borgernes og bedriftenes behov

--> bruke IT til å gjøre helse- og omsorgssektoren enklere for brukerne

--> gjøre offentlig finansiert kultur og FoU lettere tilgjengelig på Internett

--> gi befolkning og næringsliv bedre tilgang til digital geografisk informasjon

--> ET ENKLERE MØTE MED DET OFFENTLIGE

0

20

40

60

80

2004200320001999199719951992

TILFREDSHETEN MED DET OFFENTLIGETJENESTETILBUDET ER LAVERE ENN I 1992

Befolkningens tilfredshet med det offentligetjenestetilbudet generelt. Indeks (100 = maks)Kilde: TNS Gallup

0

50 000

100 000

150 000

200 000

2004200320022001

Papir

Elektronisk

STADIG FLERE NÆRINGSDRIVENDEINNRAPPORTERER ELEKTRONISK

Antall innleverte merverdiavgift-rapporterper termin, papir og elektroniskKilde: Skattedirektoratet

SIDE 9

NY ARBEIDS- OG VELFERDS-FORVALTNING Den mest omfattende enkeltreformensom skal gjennomføres i kommendestortingsperiode, er etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning.Staten vil sammen med kommuneneetablere et nytt arbeids- og velferds-kontor i hver kommune. Kontoret vilvære brukernes kontaktsted for alle destatlige tjenestene og som et minimumøkonomisk sosialhjelp. Aetat og trygde-etaten forsvinner og erstattes av en nystatlig etat for arbeid og velferd. Sosial-hjelpen vil fremdeles være kommu-nenes ansvar. Reformen skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeidog aktivitet, og at tilbudene skal blienklere og bedre tilpasset den enkeltesbehov.

I dag står 700 000 i yrkesaktiv alderutenfor arbeidslivet og mottar ytelserfra det offentlige på grunn av sykdom,ledighet eller sosiale problemer. Selv en liten reduksjon i dette tallet vil gibetydelig økt verdiskaping og frigjørestore ressurser til andre velferdsformål.I tillegg vil den enkelte få nye mulig-heter gjennom deltakelse i arbeidslivet.Å få arbeid betyr ikke bare noe forlommeboka, deltakelse gir også sosialenettverk og følelsen av å yte noe isamfunnet. I dag møter brukere enoppsplittet forvaltning, og mange harbehov for hjelp på tvers av dagensorganisatoriske skiller.

Reformen vil omfatte om lag 16 000årsverk og rundt 265 milliarder i utbe-talinger. De aller fleste nye arbeids- og velferdskontorene vil være på plassinnen 2010. Om lag 90 kommuner vilha kontorene på plass allerede innensommeren 2006. Omstillingskostna-dene er foreløpig beregnet til tre milli-arder kroner. Når omstillingsperioden

er over og den nye arbeids- og vel-ferdsforvaltningen er fullt igangsatt,er det ikke urimelig å anta at de årligegevinstene etter hvert vil kunnekomme opp i 3–5 prosent av drifts-budsjettet. Denne gevinsten hentes i hovedsak ut gjennom bedre service,økt oppfølging og økt måloppnåelse.Den nye etaten skal styres blant annetgjennom bruk av konkrete og realistiskeresultatmål fra etableringen i annethalvår 2006.

I forbindelse med omleggingen vilregjeringen forenkle arbeidet medhelserefusjoner, for eksempel refusjonav utgifter til legebesøk og fysioterapi.Seks av ti henvendelser til de lokaletrygdekontorene er slike saker. Vi vilgjøre dette arbeidet enklere for brukerneog mer effektivt for staten. Tilsvarendevil vi foreta en gjennomgang av hjelpe-middelområdet. Tildeling og utleveringav hjelpemidler skal gjøres enklere, ogtilbudet skal organiseres på brukernespremisser.

ARBEIDSRETTING AV VELFERDS-POLITIKKEN Et hovedmål for de nye arbeids- ogvelferdskontorene er å bidra til at flerekommer i arbeid og aktivitet. Det vilgavne den enkelte og det vil gavnesamfunnet. Ny arbeids- og velferds-forvaltning er nødvendig, men ikketilstrekkelig, for å nå dette målet. Likeviktig er det at de ansatte i den nyeetaten kan gi den støtten som bestbidrar til å gjøre arbeidslivet tilgjengeligfor dem som i dag står utenfor. Det kanvære arbeidsrettet kvalifisering og tiltakeller personlig oppfølging og motiva-sjon.Tiltakene og virkemidlene må væregodt utformet og samordnet for å sikreat flest mulig som ønsker det kan kommetilbake i jobb. Dette vil også gi den nyearbeids- og velferdsforvaltningen en

Sosialkontor

Arbeidskontor

Trygdekontor

Kommunaletjenester *

Statligetjenester *

52%

54%

26%

27%

24%

MANGE BRUKERE HAR VÆRT LITE FORNØYDE MED ARBEIDSKONTORET OG SOSIALKONTORET

Andel misfornøyde brukere i 2004* Gjennomsnitt for statlige og kommunaletjenester i undersøkelsenKilder: TNS Gallup og Moderniseringsdepartementet

0

200 000

400 000

600 000

800 000

04030201009998979695

STADIG FLERE STÅR UTENFOR ARBEIDS-LIVET PÅ ULIKE TRYGDEORDNINGER

Antall på ulike trygdeordninger ogøkonomisk sosialhjelp

Sosialhjelp som hovedinntektDagpengemottakereTrygdefinansiert sykefravær i årsverkMottakere av attføring- og rehabilite-ringspengerPersoner med avtalefestet pensjon (AFP)Uførepensjonister

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Rikstrygdeverket, Aetat,Finansdepartementet og Moderniseringsdepartementet

SIDE 10

sterkere positiv effekt. Regjeringen har de siste årene iverksatt en rekkesatsinger, regelendringer og reformerfor å redusere arbeidsledigheten ogsykefraværet. Dette arbeidet har høyprioritet, og vi vil intensivere detteytterligere. Vi vil legge fram en bredtanlagt stortingsmelding om strategierog virkemidler for arbeidsretting avvelferdspolitikken våren 2006.

BRUKERRETTING FOR ENKELT-MENNESKER MED SAMMENSATTEPROBLEMERGode fellesskapsløsninger skapertrygghet i hverdagen for den enkelte – uavhengig av utgangspunkt og livs-situasjon. For mennesker i en vanskeliglivssituasjon er det ekstra viktig atinnsatsen fra fellesskapet dekker denenkeltes behov. Ofte må flere offentligeinstanser trå til, og de må samarbeidegodt. Familier til barn med funksjons-hemminger skal ikke bruke sin dyrebaretid å bli henvist fra etat til etat. Felles-skapet må klare å gripe tak i unge somkommer skjevt ut. Vi kan ikke leve medat rusmisbrukere med psykiske proble-mer ikke får behandling for rusproble-mer fordi de har psykiske problemer,og ikke hjelp fra psykiatrien fordi dehar rusproblemer. Borgernes behov, ogikke etatsgrensene, skal styre tilbudet.Regjeringen vil derfor:

Forbedre situasjonen for familier medbarn med nedsatt funksjonsevne.Regjeringen vil sommeren 2005 leggefram en strategiplan for familier medbarn med nedsatt funksjonsevne.Familiene skal få en livssituasjon som er mest mulig likeverdig med andrefamilier. Regjeringen endrer regelverketslik at også disse familiene kan fåbrukerstyrt personlig assistanse, enordning som gir brukere med et omfat-tende pleiebehov større mulighet til å

styre den hjelpen de får. Regjeringen vil også sikre et ferie- og velferdstilbudi regi av frivillige organisasjoner. Et nyttoffentlig nettsted skal gi informasjon tilfamilier som har barn med kroniske syk-dommer eller nedsatte funksjonsevner.

Styrke innsatsen for utsatte unge.Regjeringen vil utarbeide en kunnskaps-status om det samlede tjenestetilbudetfor barn og unge under 18 år. Barn ogunge som er i ferd med å komme skjevtut, vil være særlig viktige. Kartleggingenblir grunnlaget for samordnede tiltak i neste stortingsperiode. Kommuner og regioner som er langt framme skalfå aktiv støtte slik at de kan overførekunnskap og erfaringer til andre.

Regjeringen vil dessuten sommeren2005 legge fram en handlingsplan medsærlig fokus på ansvarsfordeling ogsamarbeid for å hindre at den enkelteunge lovbryter utvikler en kriminellkarriere. I planen vil vi foreslå tiltak for å styrke samarbeidet mellom ulikeinstanser og profesjoner. Samarbeids-modeller mellom rettshåndhevere oghjelpeapparat vil bli prøvd ut lokalt forå gi erfaringer for mulige framtidigenasjonale ordninger. Regjeringen vilogså sommeren 2005 legge fram en nyhandlingsplan mot rusmiddelproble-mer for perioden 2006–2008. Planen vil særlig satse på tiltak overfor barn og unge.

Sikre helhetlige tilbud. Vi vil harmoni-sere den kommunale helse- og sosial-lovgivningen for å sikre helhetligetilbud til borgere med sammensattebehov og hindre ansvarsfraskrivelsemellom tjenester og sektorer. Det erviktig at kommunene følger opp ved å samordne sine tjenestetilbud for deaktuelle gruppene. Dessuten må detetableres gode samarbeidsordninger

NOEN EKSEMPLER PÅ FORSØK FOR EN ARBEIDSRETTET VELFERDS-POLITIKK

Fleksibel jobb. Personer med redu-sert yteevne kan få lønnstilskudd iinntil fem år og følges opp av Aetat.Tre firedeler av plassene er forbe-holdt personer med muskel- ogskjelettlidelser eller psykiske lidelser.Startet opp i 2000 og pågår i seksfylker.

Lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister. Skal tilbakeføreuførepensjonister til ordinærtarbeidsliv. Arbeidsgivere som ansetterpersoner i målgruppen, får kompen-sasjon i inntil tre år. Fullt lønnstilskuddtilsvarer femti prosent av lønnen.Startet opp i 2002.

“Vilje viser vei”. Aetats innsats for å få personer med psykiske lidelser i arbeid. Skal bidra til å spre kunnskapog utvikle metoder for arbeidsrettetinnsats. Er støttet med midler fraopptrappingsplanen for psykiskhelse.

Spesifikk fobi

Sosial angst

Depresjoner

Spiseforstyrrelser

Tvangslidelser

Rusmisbrukere Befolkningen i Oslo

47%

8%

9%

44%

46%

14%

2%

2%

18%

14%

MANGE RUSMISBRUKERE HAR OGSÅPSYKISKE LIDELSER

Andel livstidsforekomst av psykiske lidelserKilde: Norsk Epidemiologi 2002:12

SIDE 11

mellom kommunen og berørte fylkes-kommunale og statlige etater.

Forenklinger for hjelpemiddelbru-kere. Erfarne hjelpemiddelbrukere,samt foreldre til barn og unge medfunksjonsnedsettelser, skal gis størrefrihet til å kontakte fagfolk direkte og få en fast kontaktperson på hjelpe-middelsentralen. Videre skal funksjons-hemmede som trenger tilretteleggingav boligen, oppleve at søknads- ogstønadsprosessene blir enklere og mer samordnet.

SAKSBEHANDLINGSFRISTER PÅ NYEOMRÅDERMer forutsigbar saksbehandlingstid vil gjøre det enklere for borgere ognæringsliv å forholde seg til det offent-lige. Vi vet at de som får opplyst forven-tet saksbehandlingstid i Trygdeetaten,er langt mer tilfredse enn de som ikkegjør det. Regjeringen innførte i 2003tidsfrister både for byggesaker og regu-leringssaker, noe som gjør det enklerebåde for innbyggere og næringsliv å planlegge, investere og finansiereprosjekter. Regjeringen vil også innføreforpliktende saksbehandlingsfrister påen rekke andre områder som er viktigefor borgerne og næringslivet (se egenboks). Fristene innføres i hovedsak iløpet av 2005–2006.

Regjeringen jobber også for korteresaksbehandlingstid med andre midlerenn frister. For jegeravgift, fiskeavgiftog jaktkort har selvbetjeningsløsningergitt raskere behandling uten at fristerer innført. Flere husbyggere vil fram-over få nytte av Byggsøk – elektroniskplan og byggesaksbehandling. Innen2007 skal 20 prosent av byggesøkna-dene, eller ca. 20 000 søknader, sendeselektronisk, og 150 kommuner skaltilby elektronisk behandling.

Regjeringen vil pålegge alle statligevirksomheter å offentliggjøre frister påsine nettsider. Der faktisk saksbehand-lingstid registreres, skal den ogsåoffentliggjøres.

MINSIDE – SERVICEKONTORET PÅINTERNETT Innbyggerportalen MinSide vil være et servicekontor på Internett og etviktig kontaktpunkt mellom deg og det offentlige. Her vil du kunne utføreen rekke tjenester elektronisk. Foreksempel vil det bli mulig å byttefastlege, melde flytting og endreskattekort. MinSide skal være lett åfinne fram i, tilby sikker pålogging til informasjon og tjenester, og gi deg innsyn i data offentlig sektor harregistrert om deg. MinSide skal gjørehverdagen din enklere og etablere enfelles inngang til elektronisk kommuni-kasjon med det offentlige. Tjenesten vil minne om tilbudet fra nettbankene i dag. Det vil være arkiv og mappertilgjengelig med oversikt over offent-lige tjenester du tidligere har brukt.Informasjonen vil bare være tilgjenge-lig for deg.

MinSide vil bli lansert som en del avNorge.no i desember 2005. På sammetid vil en felles løsning for håndteringav elektroniske IDer og signaturer i detoffentlige være på plass. Da vil de flestebare trenge én digital signatur uansetthvilken offentlig tjeneste de ønsker åbruke på nettet. Problemene med ulikebrukernavn, passord og passordkalku-latorer vil dermed bli borte. Innbygger-portalen utvides med flere tjenesteretter hvert. Målet er at alle aktuellestatlige, kommunale og fylkeskommu-nale tjenester skal finnes på nett innen2009.

UTVALGTE NYE SAKSBEHANDLINGS-FRISTER--> sesongarbeidstillatelser til

utlendinger: to måneder--> arbeidstillatelse for utenlandske

spesialister: tre måneder--> utsettelse av førstegangstjeneste

og søknad om siviltjeneste:halvannen uke

--> søkere til offentlige stillinger –tilbakemelding om at stillingen er besatt: én uke etter aksept

--> tvangsfyllbyrdelse – namsman-nens gjennomføring: 60 dager

--> gjeldsordningsaker – tid fra inn-kommet søknad til åpning, avslageller oversendelse til retten: 90dager

--> oppfølging av brukere medstønadsvedtak i Aetat: i god tid før vedtaket løper ut

--> oppfølging av brukere med 26uker igjen av dagpengeperiodenog som venter på tiltak: skriftliginnkalling med én måneds varsel

Sværtenig

Littenig

Littuenig

Sværtuenig

1%4%

29%

66%

ET STORT FLERTALL ØNSKER ET TILBUDSOM MINSIDE VELKOMMEN

Andel som mener at en offentlig portal vilvære positiv for kommunikasjonen meddet offentlige, 2004Kilde: TNS Gallup

SIDE 12

ALTINN – NÆRINGSLIVETS INNGANGS-PORTAL TIL DET OFFENTLIGE Hvis bedriftene kan bruke PCen i stedetfor brev og telefon i kontakten med detoffentlige, frigjør det tid til verdiskaping.Sparer alle foretak i Norge én time imåneden på denne måten, utgjør detom lag 2 000 årsverk. Samtidig gjørelektroniske tjenester at næringslivetkan ta kontakt med offentlig forvalt-ning når det måtte passe, uten å værehemmet av åpningstider og telefontiderhos offentlige kontorer. Regjeringen vil gjøre Norge ledende internasjonalt i å tilby offentlige elektroniske tjenestertil næringslivet. Vi er godt i gang påmange områder. Lovdata gir enkel til-gang til et alltid oppdatert regelverk.Altinn (altinn.no) er en nettportal somgjør det lettere for bedriftene å finne,fylle ut og levere nødvendige skjemaertil statlige etater. Ti etater kan så langtta i mot skjemaer via portalen. Tilbudetble etablert i 2004, og har blitt populærti løpet av kort tid. For eksempel levertenesten 93 000 bedrifter mva-oppgavenelektronisk via Altinn i første termin2005, og det blir flere for hver termin.Etter drøyt ett års drift er over femmillioner transaksjoner levert.

Næringsdrivende skal gjennom Altinn få:--> én inngangsportal til alle offentlige

tjenester--> én inngangsportal til offentlig

informasjon om plikter og rettig-heter som gjelder for den enkeltebedrift

--> tilgang til tjenester på en slik måteat de ikke trenger å vite hvordandet offentlige er organisert

--> innsyn i opplysninger som er regis-trert om dem i offentlige registre

--> postboks og arkiv for all kommuni-kasjon med det offentlige

--> påminnelser om viktige frister

Vi har som mål at all informasjons-utveksling i forbindelse med lovpålagtinnrapportering skal kunne skje elek-tronisk gjennom Altinn-løsningeninnen utløpet av 2008. Da skal det også være mulig å få svar på søknader,vedtak og liknende til en elektroniskpostkasse. Skjema skal kunne delvisforhåndsutfylles med data som detoffentlige allerede har registrert om dinbedrift. Vi vil at Altinn skal dekke bådestatlige og kommunale tjenester rettetmot næringslivet, og samarbeider medKS (tidl. Kommunenes Sentralforbund)for å få det til.

BEDRE SERVICE OG TILGJENGELIGHETI perioden fram til 2009 vil en langrekke statlige og kommunale tjenesterdigitaliseres. Da vil du ikke lenger væreavhengig av å sende brev eller oppsøkeoffentlige kontorer. Vi vet at mange hartilgjengelig teknologi, kunnskap ogmotivasjon som gjør at de raskt vil taselvbetjente løsninger i bruk. Elektro-niske tjenester alene er imidlertid ikketilstrekkelig. Nettløsninger passer ikkefor alle mennesker eller for all kontaktmed det offentlige. Regjeringen vil de neste fire årene forbedre servicenog forenkle borgernes og bedrifteneskontakt med det offentlige. Dette skalskje gjennom samordning av flerekontaktformer, der servicekontorer,telefontjenester og elektronisketjenester er de viktigste. Sammen medbedre tilpassede åpningstider skaldette bidra til økt tilgjengelighet.

IT FOR EN ENKLERE HELSE- OGOMSORGSSEKTOR Hvert år bruker det offentlige om lag 140 milliarder kroner på helse,pleie og omsorg. I løpet av et år harnær 80 prosent av oss vært i kontakt med lege, helsetjeneste eller sykehus.Regjeringen ønsker å bruke informa-

200320011999

84%

36%

58%

DE FLESTE AV SYKEHUSENE HAR TATT IBRUK ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALER

Andel av somatiske sykehus som førerelektronisk pasientjournal Kilde: SINTEF Helse: “INTORG – De somatiske sykehu-senes interne organisering”

e-post

SMS

Telefon

Brev

Ingenrutine 55%

42%

20%

13%

2%

KOMMUNIKASJONEN MED PASIENTENESKJER FREMDELES VIA TRADISJONELLEKANALER

Andel sykehus med ulike rutiner forutsendelse av påminnelse om poliklinisketimer (mulig med flere kanaler)Kilde: SINTEF Helse 2004

SIDE 13

sjonsteknologi for å gi brukerne avhelsetjenester et bedre tilbud. Detteskal ikke gå på bekostning av person-vernet. Dine behov som pasient ogbruker skal stå i sentrum. Pasienter,pårørende, apotek og helse- og sosial-tjeneste skal samarbeide tettere ogmer effektivt enn i dag. Sykehus, lege-kontorer, tannklinikker og sykehjem eravhengige av IT for å fungere. Samtidiger det stort rom for forbedring. Papir-og IT-løsninger eksisterer ofte side om side, og det gir dobbeltarbeid.For å bøte på dette, skal papirer fjernesder det finnes elektroniske løsninger.Pasientjournalen er kjernen i informa-sjonsflyten i helsetjenesten. Innføringav elektronisk pasientjournal i allmenn-legetjenesten har gitt store gevinster.Rutinearbeid som skriving av resepterog sykemeldinger går raskere. I tillegghar journalen blitt mer lesbar og legenefinner journalen lettere når de trengerden. Allmennlegene bruker i dag stortsett elektroniske pasientjournaler, menssykehus og sykehjem i ulik grad gjørdet.

Bruken av elektroniske pasientjournalerskal økes ved at den fullt ut innføres ialle helseforetak og utvides i kommu-nene. Dessuten skal pasientjournaleneutvikles videre slik at de kan følgepasienten og brukes som grunnlag forinformasjonsutveksling. Det vil også bliutviklet elektroniske reseptløsninger,som vil erstatte dagens papirresepter.E-resepter vil være forenklende og tids-besparende for deg og du vil kunneheve resepter på et hvilket som helstapotek. For legene vil ordningen gi bedreinformasjon om både legemidlene ogrefusjonsordningene. Apotekene vilkunne ekspedere resepter raskere, medfærre feil. Rikstrygdeverket kan utøvesin forvalter- og kontrollfunksjonbedre.

KULTUR OG FORSKNING PÅINTERNETTNorge ligger i verdenstoppen når det gjelder befolkningens tilgang tilInternett og nettjenester. I mars 2005hadde 85 prosent – 3,2 millioner nord-menn – tilgang til Internett. For fem år siden gjaldt det bare én million.Samtidig vokser andelen med bred-bånd svært raskt. Norge antas å væreledende på bredbåndsutbredelse i2008. Dette gir muligheter for langtbedre tilgang til blant annet kultur-opplevelser og forskningsresultater.

Innenfor kultursektoren finnes det etrikt tilfang av filmer, museumssamlinger,arkiver, radio, musikk og bøker. Selv omdeler av dette er digitalisert og lagt utpå Internett de siste ti årene, er detfortsatt mye som kan gjøres letteretilgjengelig. Vi vil utforme en strategifor å gjøre kulturarven enda bedretilgjengelig elektronisk. Målet er åforenkle tilgangen og bedre tilbudetfor publikum. Strategien skal foreligge i 2007. Etablering av et norsk digitaltbibliotek, der innbyggerne på en enkelmåte kan få tilgang til ulike kulturpro-dukter i digital form, er under utredning.I 2008 skal det være etablert ordningersom sikrer nettilgang til kulturarven ognye kulturopplevelser.

Fra høsten 2006 innføres nye læreplaneri grunnopplæringen. Bruk av digitaleverktøy er en viktig del av disse planene.Dette forutsetter at det finnes bedredigitale kilder til læring, blant annetkulturmateriale. Regjeringen vil derforutrede hvordan en større del av arki-vene til NRK, Norsk filminstitutt,Nasjonalbiblioteket, museer, arkiver og tilsvarende institusjoner kan brukesi grunnopplæringen. Kostnadene ved å formidle resultatene fra forskning erlave sammenliknet med kostnaden ved

0%

25%

50%

75%

100%

20052004200320022001200019991998

DE ALLER FLESTE HAR NÅ TILGANG TILINTERNETT

Andel av befolkningen med internettilgangKilde: TNS Gallup

FILMARKIVET.NONorsk filminstitutt åpnet 18. novem-ber 2004 filmarkivet.no, og var da detførste nasjonale filmarkivet i verdensom åpnet for bred distribusjon avfilm i digitale nett.

Ved hjelp av filmarkivet.no kan duenkelt se norske filmer på din egenpc. Du kunne i juni 2005 velgemellom over 200 filmer, og utvalgetutvides med nesten ti filmer i måne-den. I løpet av det første halvårethadde tjenesten allerede hatt over100 000 visninger.

Utvalget er vidt. Du kan blant annetvelge mellom 45 spillefilmer (fra 1911til 2003), 22 kortfilmer for barn og 40dokumentarfilmer om Oslo. Høsten2005 planlegger filmarkivet.no åutvide med blant annet norskespillefilmklassikere, en rekke lokalhis-toriske filmer, og en unik årgang avFilmavisen fra 1941 som ikke har værtvist offentlig siden krigen.

SIDE 14

å utføre selve forskningen. Årlig blir detbevilget rundt 14 milliarder kroner tilforskning og utvikling over statsbud-sjettet. Erfaringene tilsier at forsknings-resultatene blir mye bedre kjent når depubliseres på Internett. Det gir befolk-ningen nye kunnskaper, og det styrkernysgjerrighet og vitebegjær.

Regjeringen vil sikre at resultatene avforskning finansiert via Forskningsrådetskal bli enkelt tilgjengelig på Internett.Vi vil også forsterke den pågåendeutviklingen av åpne og gratis tilgjenge-lige tidsskrifter og publikasjonsarkiverpå Internett. I løpet av 2006 vil Utdan-nings- og forskningsdepartementetutrede hvordan norske forsknings-resultater på denne måten kan gjøresmer tilgjengelig. Regjeringen vil i løpetav 2005 utarbeide helhetlige retnings-linjer for statlige etaters tilgjengelig-gjøring og salg av offentlige ”data”.Eksempler på slike data er kultur,meteorologisk informasjon, geografiskinformasjon og statistikk. Generelt vilregjeringen sikre at borgere og bedrifterfår tilgang til langt mer gratis informa-sjon. Et hovedprinsipp er at offentliginformasjon som er offentlig finansiertskal gjøres gratis tilgjengelig.

NORGE DIGITALT – GEOGRAFISKINFORMASJON PÅ INTERNETT Det finnes store mengder kart ogannen geografisk informasjon i Norge.Mye er overført til digital form. Den erlikevel ikke alltid tilgjengelig for alle,eller lett å finne. Selv om Norge ligger i fremste rekke internasjonalt i elektro-

nisk tilrettelegging av kart og geodata,ønsker vi at mer gis til flere brukere.Planmessig og samordnet bruk avgeodata kan gi økt samfunnssikkerhet,spesielt på sjøen og i luften. Statenskartverks database med luftfartshin-dringer, for eksempel høyspentledninger,kombinert med ny teknologi i fly, kanvarsle når man nærmer seg hindringer.Geodata er også et viktig redskap i for-valtningen av arealer, naturressurser ogkulturminner.

I offentlig sektor er det etablert etsamarbeid om geografisk informasjon,kalt Norge digitalt. Alle offentligevirksomheter som har et ansvar forgeodata eller er store brukere, skalmedvirke til etablering, felles drift, ved-likehold og distribusjon av geografiskedata. Næringslivet har muligheter forbetydelig verdiskaping ved å utvikletjenester på grunnlag av geografiskinformasjon. Potensialet er enda størrefor forbrukerne. Geodata inngår alleredei informasjonstjenester tilrettelagt for PCer, mobiltelefoner og annethåndholdt elektronisk utstyr. Med økttilgang til geodata til en fornuftig prisvil dette markedet vokse. Tjenestene til forbrukerne vil bli bedre og billigereenn tilsvarende analoge tjenester i dag.Avtaler for etablering og drift av Norgedigitalt etableres i løpet av 2005. Alle-rede nå er betydelige dataserier klarefor bruk i samarbeidet. For eksempel vil de siste sjøkartene være tilgjengeligeførste halvår 2008.

EKSEMPLER PÅ TJENESTER SOMGJØR BRUK AV GEODATA:--> bilnavigasjonssystem i ambu-

lansen--> luftfartshindre vises på digitalt

kart. Alarm aktiveres vedminimumsavstand

--> elektronisk plan- og bygge-saksprosess

--> servicetilbud vises på kart påmobiltelefon

0

3 000

6 000

9 000

12 000

15 000

20042003200220012000

Internett

Trykte rapporter

PUBLISERING PÅ INTERNETT GJØRFORSKNING MYE MER BRUKT

Forskningspublikasjoner fra Stiftelsen forSamfunns- og næringslivsforskning (SNF)nedlastet fra internett og solgt (i trykketversjon) Merknad: Estimat for nedlasting i 2004Kilder: Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Moderniseringsdepartementet

SIDE 15

MÅLSETTINGER – ET ENKLERE MØTE MED DET OFFENTLIGE

Innen utløpet av 2009 skal:--> en ny arbeids- og velferdsforvaltning være etablert, med et nytt

arbeids- og velferdskontor i de fleste kommuner. Målsettingen er atflere kommer raskere i arbeid og aktivitet, og at det blir en enklereog mer helhetlig tjeneste for brukerne.

--> samlet oppgavebyrde for næringslivet knyttet til innrapporteringvære redusert med minst 300 årsverk sammenliknet med 2004

--> alle offentlige tjenester på nett være tilgjengelige på MinSide ogAltinn

Har du barn i skolepliktig alder, er det ikkesikkert du fritt kan velge skole der du bor. Erdu eldre og trenger pleietjenester, tar detoffentlige i de fleste tilfeller valgene for degom hvor du skal bo eller hvem som skalpleie deg. Undersøkelser viser at mangeønsker å stille krav og bestemme mer selv.––>VALGFRIHET

SIDE 16

Regjeringen ønsker å gi brukerne flere valgmuligheter. Gjennom å tilrettelegge for størremangfold i det offentlige tjenestetilbudet øker sjansene for at du finner en løsning som passerdeg. Samtidig vil tjenestene bli gradvis bedre når flere tilbydere må bryne seg mot hverandre.

SIDE 17

SIDE 18

For tjue år siden var valget enkelt. Ville du se på TV, hadde du NRK. Ville du høre

på radio, var det stort sett NRK der også. Var du ikke fornøyd med telefonregningen

fra Televerket, var den eneste løsningen å snakke mindre. Du kunne gjerne ta buss

på langturer, men ikke hvis det gikk tog på samme strekningen. På noen få flyruter

fløy både Braathens SAFE og SAS. Men prisene var nøyaktig de samme, så det betød

ikke mye fra eller til.

Situasjonen er en annen i dag. For varer og tjenester du kjøper i det private marked,

er det i de aller fleste tilfeller flere som konkurrerer om din gunst. Resultatet er stør-

re mangfold, lavere priser og bedre kvalitet.

Når du forholder deg til det offentlige, derimot, er det fremdeles få valgmuligheter.

Noen kommuner har gått foran og latt brukerne velge sykehjem og hjemmehjelp

selv. Regjeringen har blant annet bidratt til at det er blitt større mangfold av skoler

å velge mellom, og at du fritt kan velge sykehus. Men fremdeles ligger Norge bak

land som Sverige og Tyskland når det gjelder innføring av valgfrihet.

I en meningsmåling fra MMI sier 60 prosent av de spurte at private bør få konkurrere

om tjenester som kommunene har ansvar for. En annen meningsmåling fra Opinion

viser at de fleste av oss vil velge en tjeneste fra det offentlige. Disse målingene sett

i sammenheng illustrerer at folk ønsker mangfold og valgfrihet også for velferds-

tjenester.

Regjeringen ønsker å utvide borgernes frihet til å velge mellom offentlige tjenester.

Det vil gi et større mangfold, som gjør det mer sannsynlig at du finner et alternativ

som er tilpasset dine behov. Det vil også flytte makt fra det offentlige til deg som

borger. Samtidig tror vi at tjenestene utvikler seg best over tid når flere tilbydere

får bryne seg på hverandre.

Det er viktig å understreke at borgernes valgfrihet ikke fritar det offentlige fra

ansvaret for finansiering, tildeling, kvalitet og omfang av tjenestene. For kommunale

tjenester er det opp til hver enkelt kommune å bestemme hvordan borgernes behov

blir best ivaretatt, og åpne for konkurranse hvis de mener det er riktig.

Regjeringen vil legge til rette for å:

--> øke valgfriheten i utdanning

--> utvide valgfriheten innenfor helsesektoren

--> legge til rette for økt valgfrihet innenfor pleie- og omsorgstjenester

--> øke valgfriheten for småbarnsfamilier

--> styrke brukermedvirkningen for arbeidssøkere

--> sikre ryddighet og likebehandling overfor private aktører

--> etablere en informasjonsportal om brukervalg

--> FRIHET TIL Å VELGE

0 25 50 75 100

Finland

Storbritannia

Frankrike

Danmark

Norge

Nederland

Tyskland

New Zealand

Belgia

Sverige

NORGE LIGGER BAK SVERIGE I INNFØRINGAV BRUKERVALG

Grad av fritt brukervalg.Indeks: 100 = SverigeKilde: Konkurrencestyrelsen og Forbrugerstyrelsen i Danmark

FLERTALLET MENER PRIVATE BØR FÅ LEVERE TJENESTER KOMMUNENE HAR ANSVARET FOR

Holdninger i representativt utvalg avbefolkningen til spørsmålet: ”bør privatefirmaer konkurrere om tjenester somkommunene har ansvar for?”

Ja NeiIngen mening

Kilde: MMI 2005

60%

28%

12%

SIDE 19

VALGFRIHET INNENFOR UTDANNINGHusker du de gangene du virkelig føltegleden ved å lære da du gikk på skolen,de gangene du ikke hadde sett påklokka før det ringte ut? For de fleste avoss var dette i tilfeller med en engasjertlærer som brant for faget sitt og ønsketå dele begeistringen med oss. Noen avoss lærer språk best ved å gradvis ogsystematisk bygge ut grammatikken ogvokabularet; andre når vi kaster oss utidet og snakker i vei. Noen liker intensediskusjoner og hektisk gruppearbeid;andre vil ha tid til stille fordypning.

For å skape en attraktiv og kreativskole, vil regjeringen derfor arbeidevidere for en skole som kjennetegnesav dyktige lærere, frihet til å tilpasseundervisningsformen til elevene ogansvar for resultatene som oppnås(mer om dette i omtalen av Kunnskaps-løftet i kapittelet ”Fullføre igangsattereformer”). Den nye friskoleloven sikrerforeldrenes rett til å velge skole for sinebarn. Valgfrihet og mangfold gir størrevariasjon i de faglige og pedagogisketilbudene til elevene. Da øker sjansenefor at det vil finnes skoler som kan giakkurat deg, ditt barn eller ditt barne-barn de gode læringsopplevelsene.

Regjeringen vil styrke den offentligeskolen. Frittstående skoler er en spire til inspirasjon og forbedring for skolersom historisk har vært detaljregulert.Statistikk viser at to prosent av elevenei grunnskolen går på frittstående skoler,mens andelen i videregående skole erca fem prosent. Tallene er lavere enn iDanmark og Sverige. Regjeringen hargjort det enklere å etablere frittståendeskoler ved at det ikke lenger er krav om at skolen skal bygge på livssyn elleralternativ pedagogikk. Vi vil arbeidevidere for å sikre rammebetingelsersom styrker den reelle valgfriheten

og bidrar til økt kvalitet. Det offentligeskal fortsatt ha hovedansvar for finansi-eringen av de frittstående skolene.

Regjeringen har som mål å styrke rettentil friere skolevalg i grunnopplæringengjennom å utvide elevenes rett tilvideregående opplæring utenforhjemfylket. Det er også viktig å gielevene på ungdomstrinnet mulighettil å ta fag fra videregående skole ogelever i videregående opplæringanledning til å ta fag fra høyereutdanning.

VALGFRIHET I HELSESEKTORENTo viktige mål for behandling i helseve-senet er at tilbudet skal være tilpassetdeg som pasient, og at du skal slippe åvente unødig lenge på å bli behandlet.For å bidra til å nå disse målene, blefritt sykehusvalg innført i hele landetfra 1. januar 2001. Dette gir hver enkeltav oss rett til selv å velge behandlings-sted. Fritt sykehusvalg bidrar til korterekøer og at behandlingskapasitetenutnyttes bedre.

Pasienter som bruker retten til å velgesykehus, sparer gjennomsnittlig tomåneder med venting, ifølge Samfunns-og næringslivsforskning i Bergen. Detkan altså være store fordeler for denenkelte ved å legge til rette for økt brukav fritt sykehusvalg. En undersøkelse fra SINTEF Helse om fritt sykehusvalg i 2003 viser likevel at bare 1,6 prosentav alle som hadde anledning, benyttetmuligheten til å velge et sykehus uten-for sitt eget fylke. En undersøkelse fraStatistisk sentralbyrå i 2003 viser at bare19 prosent av pasientene opplevde atde i stor eller ganske stor grad kunnevelge sykehus.

Vi vil derfor legge til rette for at duenkelt kan benytte din rett til å velge

0%

1%

2%

3%

4%

5%

04030201200099981997

ANDELEN AV ELEVENE SOM GÅR IFRITTSTÅENDE GRUNNSKOLER HAR VÆRT STABIL

Frittstående grunnskoler og elever i fritt-stående grunnskoler, som andel av total

EleverSkoler

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem

0%

3%

6%

9%

12%

15%

NorgeFinlandSverigeDanmark

I NORGE ER DET RELATIVT FÅ ELEVER IFRITTSTÅENDE SKOLER SAMMENLIGNETMED ANDRE NORDISKE LAND

Andel elever i frittstående grunnskoler i2004/2005Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistisk centralbyrån(Sverige), Danmarks Statistik, Statistikcentralen(Finland)

SIDE 20

sykehus. Da er god informasjon omventetider og kvalitet avgjørende.Nettstedet sykehusvalg.no vil bli videre-utviklet. Her kan pasienter, pårørendeog henvisende leger allerede i dag fåopplysninger om ventetider og annennyttig informasjon ved valg av sykehus.Nettstedet hadde over 80 000 brukere i 2004, og stadig flere kommer til.Regjeringen vil at legene skal bli bedretil å anbefale sine pasienter å byttesykehus dersom dette gir raskere ogbedre behandling.

Pasientene har i tillegg fått en juridiskrett til behandling basert på individu-elle frister. Det styrker dine rettighetersom pasient, og forkorter ventetiden.Regjeringen har også styrket gravidesmuligheter til å velge mellom helsesta-sjon, fastlege eller privatpraktiserendejordmødre når de skal til svangerskaps-kontroll.

Regjeringen ønsker at du selv skal fåvelge om du vil hente legemidler påapoteket eller få legemidlene tilsendt i posten. Vi vil derfor utrede hva somskal til for å øke forsendelsen av lege-midler, og om vi bør opprettholdekravet om at norske apotek må værefysisk tilgjengelige for kundene.

VALGFRIHET FOR PLEIE- OGOMSORGSTJENESTER Få offentlige tjenester griper så dyptinn i din private sfære som sykehjem,hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Omlag 200 000 mottar slike tjenester frakommunene, og de årlige utgiftene erom lag 56 milliarder kroner. I de flestetilfellene vil kommunene ha tatt valgetfor deg om hvor du skal bo, hvem duskal bo sammen med, hvem som skalstelle deg eller hvem som skal ha tilgangtil huset ditt.

Regjeringen ønsker at du skal få størremuligheter til å styre ditt eget liv selvom du er pleietrengende og tilbudetfinansieres av det offentlige. Erfaringerså langt viser at valgfrihet kan fungeregodt i både større byer, regionale sentraog mindre distriktskommuner. Eide (3 300 innbyggere), Tønsberg (35 000),Asker (50 000) og Kristiansand (70 000)er alle gode eksempler på at brukernekan få hjemmetjenester fra andre ennkommunene selv. I Eide kan brukernenå velge om de vil ha hjemmetjenesterfra den kommunale omsorgstjenesten,fra frittstående omsorgsarbeidere ellerfra andre private tjenesteleverandører.Brukerstyrt personlig assistanse er etannet eksempel på valgfrihet i praksis.Den gir funksjonshemmede rett til åvelge hvem som skal assistere dem,innenfor de rammene kommunenbestemmer. Regjeringen vil utvideordningen slik at den også skal omfattede som trenger hjelp for å kunnebenytte en slik tjeneste, for eksempelutviklingshemmede og deres familier.

Frivillige og ideelle organisasjonerbidrar sterkt til å løse oppgaver og økevalgfriheten gjennom å tilby pleie- ogomsorgstjenester. Regjeringen vil styrkefrivillige organisasjoners muligheter tilå være aktive medspillere i utviklingenav tilbud til grupper som trengeromsorg, pleie og støtte.

Du, eller dine nærmeste pårørende, børha frihet til å velge hvem som skal utføreomsorgstjenester. Du bør ha frihet til åvelge mellom hjemmebaserte tjenesterog omsorg i institusjon, og mellomulike institusjoner. Du bør også kunnevelge hvem fra pleietjenesten som skalyte tjenestene. Kommunene skal selv hafrihet til å organisere tjenestetilbudetslik at dette er tilpasset brukernes ønskerog de lokale behovene. Regjeringen

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

mar05

jan05

nov04

sep04

jul04

mai04

mar04

jan04

FLERE BRUKER SYKEHUSVALG.NO

Antall brukere per måned avsykehusvalg.noKilde: Sosial- og helsedirektoratet

OM LAG 200 000 MOTTAR PLEIE- OGOMSORGSTJENESTER

Kommunalt finansierte pleie- og omsorgs-tjenester, 2004

Institusjons-plasserMottakere av hjemmetjenester

Kilde: Statistisk sentralbyrå

NORDSTRAND-MODELLENBydelen Nordstrand i Oslo harkontrakt med seks private leveran-dører av hjemmehjelpstjenester.Hjemmehjelpsbrukerne kan velgemellom disse leverandørene eller denkommunale hjemmehjelpstjenesten.Prosjektet er i all hovedsak blittmeget godt mottatt av brukerne.Av de som valgte private hjemme-tjenester, er 92 prosent fornøyd medtjenestene. 76 prosent er fornøydmed det kommunale tilbudet.

Kilder: Kaupang AS og Opinion, 2004

41 000

163 000

SIDE 21

mener at kommunene bør gi brukernestørre valgfrihet, og vil legge til rette forat kommunene kan gjøre det. Kommu-nene bør dessuten legge til rette for etmer variert tilbud gjennom å gi private,frivillige eller brukerstyrte organisasjonermuligheter til å yte omsorgstjenesterpå oppdrag fra det offentlige. Syste-matiske brukerundersøkelser ogtilbakemeldinger fra brukerne vil leggegrunnlaget for bedre tjenester.

VALGFRIHET FOR SMÅBARNS-FAMILIERRegjeringen vil sikre full barnehage-dekning tidlig i neste stortingsperiode.Samtidig skal kontantstøtten videre-føres. Da vil du som har små barnendelig ha reell frihet til å velge om du vil bruke barnehage, være hjemmemed barna, eller velge andre ordninger.Spørsmålet vil da ikke lenger være:får jeg barnehageplass?, men: hvilkenbarnehage skal vi velge?

Vi mener foreldrene er de beste til åvurdere hva som passer deres barnbest. Regjeringen vil derfor at forel-drenes valg skal være førende for hvilkebarnehagetilbud som skal utvikles,enten det skjer i privat eller kommunalregi. Brukerundersøkelsene fra TNSGallup viser at foreldre er like fornøydmed kommunale som med privatebarnehager. I følge Telemarksforskningdriver de private noe mer effektivt.Kommunene vil etter hvert få overførtdet fulle finansieringsansvaret for barne-hagene. Da vil kommunene ha tre ulikeroller; de vil finansiere plassene, de vileie en del barnehager selv, og de vil ha myndighetsoppgaver, blant annetansvar for godkjenning og tilsyn. Vi vil sørge for at kommunene opptrerryddig i sine roller. Alle barnehager skal kunne drive på likeverdige vilkår,uavhengig av eierform. Da vil vi få et

godt grunnlag for mangfold, nyskaping,kvalitetsheving og effektiv drift.

For å gi deg grunnlag for et riktig valg,skal kommunene legge til rette infor-masjon om åpningstider, pedagogiskopplegg og antall plasser.

ØKT BRUKERMEDVIRKNING FORARBEIDSSØKEREHar du vært ufrivillig utenfor arbeidsliveten tid, kan du oppleve at det er en storjobb å komme seg inn igjen. Regjeringenvil fortsette å forbedre de virkemidlenesom kan hjelpe deg med dette, foreksempel arbeidsformidling og opplæ-ringstiltak. Dessuten vil vi gi deg størremedvirkning og flere valgmuligheter,slik at din stemme høres og du selv kan ta et større ansvar for valgene somtas. Den nye arbeids- og velferdsforvalt-ningen skal gjennomsyres av respektfor deg som bruker, som menneske og enkeltindivid. Vi mener din egenmening bør veie tungt når etaten skalvurdere hvilket tilbud om opplærings-eller arbeidstrening du skal få.

I en stortingsmelding om arbeid ogvelferd som legges fram våren 2006,vil vi gå grundig gjennom alle virke-midlene som benyttes for å hjelpearbeidssøkere tilbake til arbeid. Et viktigområde er tiltak for arbeidssøkere sommottar ulike attføringsytelser. Vi vil istortingsmeldingen drøfte hvordansterkere brukermedvirkning skal sikresogså når det gjelder sammensetningenav tiltak for å komme i arbeid for desom har helsemessige eller sosialeproblemer, eller funksjonssvikt.

RYDDIGHET OG LIKEBEHANDLINGOVERFOR PRIVATE LEVERANDØRERPrivate og frivillige spiller en avgjørenderolle for at vi i det offentlige kan leveredet tilbudet du forventer. Det offentlige

20%

40%

60%

80%

100%

3-5 åringer

1-2 åringer

200420001995199019851980

BARNEHAGEDEKNINGEN HAR ØKT KRAFTIG

Utvikling i barnehagedekningKilde: Statistisk sentralbyrå

0 10 000 20 000 30 000

Lønnstilskudd

Andre tiltak

Arbeid med bistand

Attføringsbedrifter

Varig tilrettelagt arbeid

Arbeidspraksis

Opplæring

I ventefase

OPPLÆRING ER DET VANLIGSTE TILBUDETTIL YRKESHEMMEDE

Antall yrkeshemmede, 2004Kilde: Aetat

SIDE 22

kjøpte i 2003 varer og tjenester for nær-mere 240 milliarder kroner. Det tilsvarerover 15 prosent av brutto nasjonalpro-duktet. Regjeringen vil at dine skatte-penger brukes på en best mulig måte.Da må de som får oppdragene, være desom kan levere best kvalitet for pengene.Det krever ryddighet og likebehandlingav tilbyderne.

Vi vil fra 2006 innføre nye, strengere og enklere regler for offentlige anskaf-felser. Reglene vil skjerpe konkurransenom leveranser til det offentlige, ogdermed gi innbyggerne enda bedretjenester. Det skal bli tydeligere for allehvordan det offentlige kjøper inn varerog tjenester, slik at konkurransenmellom tilbyderne skjer på like vilkår.

Regjeringen vil dessuten bidra til atfrivillige og private kan konkurrere medoffentlige aktører på likere vilkår enn idag. Fra 2006 vil vi innføre en ordningsom sikrer at merverdiavgiftssystemetikke favoriserer statlige tilbydere. Det eromfanget og kvaliteten på tjenestenesom tilbys, og ikke avgiftsforskjeller, somskal avgjøre om statlige etater produ-serer tjenester selv eller kjøper dem fraprivate. Vi innførte allerede i 2004 entilsvarende ordning for kommunene.

Videre legges følgende prinsipper tilgrunn for å sikre konkurranse på likevilkår: Virksomhet i statlig regi som erutsatt for konkurranse, skal som hoved-regel organiseres i egne juridiske enhe-ter. Prisene på tjenester som offentligvirksomhet tilbyr i konkurransemarkeder,skal reflektere alle faktiske kostnaderpå lik linje med private tilbud, og infra-struktur bør være åpen for alle virksom-heter på like vilkår.

Ryddighet og likebehandling stillerogså krav til klare roller. Oppsøker du

helsevesenet, skal du være trygg på at helsepersonellet henviser deg dit du får best behandling. Når ansatte iden offentlige helsetjenesten har egenpraksis eller bierverv i private sykehus,må ikke det gå på bekostning av lojalitetog habilitet. Vi må derfor stille strengekrav til klare roller og ryddige forhold i helsetjenesten. Offentlig ansatte legerskal ikke kunne henvise til egen privatpraksis. I 2005 har alle fem regionalehelseforetak etablert gjennomgåenderegionale retningslinjer for ansattesadgang til bierverv.

INFORMASJONSPORTAL OMBRUKERVALGSkal innbyggerne kunne velge mellomulike offentlige finansierte tjenester,må de ha tilstrekkelig informasjon omde alternativene som er tilgjengelige.Samtidig er det en utfordring forleverandørene å tilegne seg kunnskapom hvilke krav det offentlige stiller tilkvalitet og pris.

Per i dag er informasjon om brukervalgfragmentert og av varierende omfangog kvalitet. Dette skyldes både attjenesteproduksjonen foregår på ulikeforvaltningsnivåer og sektorer, og atden tilgjengelige informasjonen ikke er god nok.

Regjeringen vil etablere en felles infor-masjonsportal for offentlige finansiertetjenester hvor det er innført brukervalg.En slik portal skal gi innbyggerne letttilgang til informasjon om hvilkeleverandører som tilbyr de aktuelletjenestene, hva tjenestene omfatter og kvaliteten på disse. Hensikten er å gi innbyggerne reelle muligheter til å velge blant flere tjenesteprodusenterog øke konkurransen om offentligefinansierte tjenester.

En effektivisering av offentligeinnkjøp med fem prosent vil gibesparelser på 12 milliarder kroner.Det er mer enn de statlige over-føringene til barnehager.

NorgeDanmarkSverige

4%

10%

11%

NORSKE KOMMUNER BENYTTER I LITENGRAD PRIVATE AKTØRER TIL Å UTFØREKOMMUNALE TJENESTER

Andel av de kommunale driftsbudsjettenebrukt til kjøp fra private tjenesteleveran-dører 2003Kilder: Ukeavisen Ledelse og KOSTRA

SIDE 23

MÅLSETTINGER – FRIHET TIL Å VELGE

Innen utløpet av 2009 skal:--> retten til fritt skolevalg innenfor videregående opplæring

være utvidet --> informasjonen om ventetider og kvalitet ved ulike sykehus

være bedret slik at pasienter lettere kan nyttiggjøre seg det friesykehusvalget

--> en informasjonsportal om brukervalg være etablert

Administrative oppgaver legger beslag påhver sjette ansatt i offentlig sektor. Mangeav disse oppgavene er relativt like og kanutføres mer effektivt gjennom bedre sam-ordning og ved hjelp av nye teknologiskeløsninger.––>

EFFEKTIVFORVALTNING

SIDE 24

Regjeringen vil at det offentlige organiseres slik at oppgavene løses med høy kvalitet, menuten høyere kostnader enn nødvendig. Mer effektiv forvaltning gjør det mulig å frigjøre pengertil viktige velferdsformål.

SIDE 25

SIDE 26

Det er om lag 130 000 medarbeidere i staten. De fleste har sin rolle som tilretteleggere

for det offentlige tjenestetilbudet du møter som bruker. Som innbyggere tenker vi

kanskje lite over det som skjer bak kulissene i offentlig sektor. Men den tjuende i

hver måned får nærmere 625 000 alderspensjonister utbetalt sin pensjon, 600 000

familier kan stole på at de mottar sin barnetrygd og 70 000 småbarnsforeldre får

kontantstøtte inn på konto. Når du kjøper matvarer i norske butikker, vet du at

maten er merket og trygg å spise.

Vi tar ofte for gitt at disse jobbene gjøres, og legger ikke merke til dem før det

motsatte skjer. Regjeringen vil ikke bare at oppgavene skal utføres – de skal gjøres

så effektivt som mulig. Oppgavene må utføres med høy kvalitet, men uten høyere

kostnader enn nødvendig. Hver gang staten bruker én million, bruker vi ti års skatte-

inntekter fra en ordinær lønnsmottaker. Derfor er vi forpliktet til å bruke pengene

best mulig. Finner vi bedre måter å håndtere oppgavene bak kulissene på, kan penger

frigjøres til bedre velferdstjenester.

Administrative oppgaver legger beslag på hver sjette ansatt i offentlig sektor. Mange

av disse oppgavene er relativt like og kan utføres mer effektivt med nye teknologiske

løsninger. Vi har ikke utnyttet godt nok mulighetene som ligger i å samle tjenester

og ta i bruk ny teknologi. Vi må “flytte færre permer, og yte mer pleie”. Det framtidige

behovet blant annet i helsesektoren betyr at vi ikke har noen hender å avse. Derfor

vil vi også at staten som arbeidsgiver skal bidra til at alle grupper kommer inn i

arbeidslivet, og ønsker å bli der. Vi må bli flinkere til å utnytte kunnskapen og

arbeidskraften til funksjonshemmede, seniorer og borgere med innvandrerbak-

grunn. Samtidig ønsker vi å føre en politikk som gjør at hver enkelt yter sitt beste,

og at flinke folk fortsatt vil tiltrekkes av en jobb i staten.

For å utvikle en bedre forvaltning ”bak skranken”, vil regjeringen:

--> legge til rette for en mer hensiktsmessig kommune- og fylkesstruktur

--> forenkle offentlig innkreving

--> effektivisere lønns- og regnskapstjenestene

--> sikre bedre elektronisk samhandling

--> innføre nye prinsipper for økonomistyring

--> utvikle en personal- og lønnspolitikk for en moderne stat

--> forbedre driften av statlig eiendom

--> GODT ORGANISERT”BAK SKRANKEN”

EN MER HENSIKTSMESSIG KOMMUNE-OG FYLKESSTRUKTURKommunene er den viktigste leveran-døren av velferdstjenester, og står sam-men med fylkeskommunen for om lag47 prosent av det samlede offentligeforbruk. Dagens fylkeskommune harimidlertid få gjenværende oppgaver,særlig etter at sykehusene ble overførttil staten.

Kommuneinndelingen i Norge harendret seg lite de siste 40 årene.Samtidig har kommunene fått ansvarfor flere, mer spesialiserte og ressurs-krevende oppgaver. Samfunnet forøvrig har også gjennomgått storeendringer. Blant annet er veier ogoffentlig kommunikasjon blitt betydeligbedre. Dette har gitt nye reise- ogpendlingsmønstre, tettstedsvekst og

0%

5%

10%

15%

20%

040302012000999897961995

STADIG FÆRRE JOBBER MED ADMINISTRA-SJON I DET OFFENTLIGE

Andel i offentlig sektor med administrativeoppgaverKilde: Statistisk sentralbyrå

0

200

400

600

800

200519851965194519251905

628

747

451 433

KOMMUNEINNDELINGEN HAR ENDRETSEG LITE DE SISTE 40 ÅRENE

Antall kommunerKilde: Statistisk sentralbyrå

SIDE 27

store regionale forskjeller i befolknings-utviklingen. I de siste årene har ogsåutbredelsen av Internett økt mulig-hetene for enkel kommunikasjon.

Det pågår en debatt om hvordan detnorske styrings- og forvaltningssyste-met lokalt og regionalt skal se ut iframtiden. Hvem skal gjøre hva avkommune, fylke og stat? Hvor mangekommuner skal vi ha? Er det behov forfylkeskommunen, skal den eventuelterstattes av større regioner? Hvordanskal de store statlige etatene organi-sere seg i regionene?

Regjeringen mener det er nødvendigmed større og mer robuste kommuner.Administrasjonskostnadene per inn-bygger er fire ganger så høye i småkommuner som i mellomstore kommu-ner. Statistisk sentralbyrå har beregnetat vi kan spare mellom to og fire milli-arder kroner hvert år ved en endretkommunestruktur. Disse midlene kanbrukes til bedre tjenester for borgerne.Minst like viktig er det at større kom-muner har bedre muligheter til åbygge opp spesialisert kompetanse,gode fagmiljøer og ta i bruk ny tekno-logi som elektronisk saksbehandling.Større og mer robuste kommuner vilogså legge til rette for fortsatt desen-tralisering av oppgaver, noe som vilstyrke lokaldemokratiet. Alternativetkan bli en sterkere statlig styring og etstørre statlig ansvar for velferdsoppga-vene. Dette er ikke en ønsket utviklingslik regjeringen ser det.

Samtidig innebærer Norges geografi at vi også i framtiden vil ha kommunermed få innbyggere. Disse må sikresmuligheter til å yte gode tjenester tilinnbyggerne sine. Nærhet til beslut-ningene og mulighetene for politiskdeltakelse er viktige faktorer, og må

ivaretas innenfor både små og storekommuner.

Regjeringen legger opp til en samletvurdering av disse spørsmålene. Vitrenger en helhetlig og grundig gjen-nomgang av styrings- og forvaltnings-strukturen. Vi tar sikte på at Stortingetvåren 2007 skal kunne behandle enprinsippmelding som berører hele det norske styrings- og forvaltnings-systemet. Eventuelle endringer ikommuneinndelingen, fylkesnivået ogregional statsforvaltning kan dermedgjennomføres fra 1. januar 2010.

FORENKLET OFFENTLIG INNKREVINGStaten kan kanskje oppleves som etmangehodet troll når den skal kreveinn penger borgere og virksomheterskylder staten. Har du skattepliktigarbeidsinntekt, lån i Statens lånekasseog lån i Husbanken? Betaler du barne-bidrag og årsavgift på bil? Da har duallerede fem offentlige innkrevere åforholde deg til dersom du ikke betaleri tide. Offentlig innkreving er omfangs-rikt. Over 700 milliarder kroner skalbetales i skatter og avgifter til staten i 2005, og over 800 instanser har myn-dighet til å drive tvangsinnkreving iNorge. De ulike offentlige innkreverneer ikke godt nok samordnet. Flere avinnkrevingsmiljøene har i stor gradsamme kompetanse og behov forsamme teknologi og informasjon i sittarbeid. Privatpersoner og bedrifter måforholde seg til flere offentlige innkre-vere, og møter ulike regler for blantannet purring og betalingsfrister.

Samordnet innkreving vil redusere de administrative byrdene for arbeids-giverne. Det vil også gjøre at du somprivatperson slipper at arbeidsgiverskal få unødige detaljer om privateforhold. Har du mange utestående

Norge er delt inn i 433 kommuner og19 fylkeskommuner. Oslo har statussom både kommune og fylkeskom-mune.

Kommunene er svært ulike både nårdet gjelder geografi, areal og folke-tall. Oslo har om lag 2 500 ganger såmange innbyggere som Utsira. Overhalvparten av kommunene har min-dre enn 5000 innbyggere. Kautokeinohar nesten 2000 ganger så stort arealsom Kvitsøy, og er større enn Oslo,Østfold og Akershus til sammen. Deter derfor vanskelig å snakke om dentypiske norske kommune.

Kommunene har ansvar for blantannet barnehager, grunnskole ogeldreomsorg. Fylkeskommunene haransvaret for blant annet videregå-ende opplæring og lokal kollektiv-transport.

INNKREVING I NORGE OG SVERIGENorge har i dag 800 offentlige instan-ser med myndighet til tvangsinnkre-ving. Disse er i tillegg underlagt flereforskjellige myndigheter. Til sammen-likning har Sverige under 100 instan-ser. Disse er underlagt én og sammemyndighet.

SIDE 28

betalingsforpliktelser, vil det å kunne få et samlet tilbakebetalingsopplegg tilstaten lette tilværelsen din. Gjennom åforenkle systemet vil vi dessuten kunneredusere statens kostnader til tvangs-innkreving og tap på utestående gjeld.Det dreier seg om betydelige beløp.For Husbanken alene er det i 2005 kal-kulert med tap på 55 millioner kroner.Vi har allerede gjennomført tiltak for å samordne innkrevingen fra privatper-soner og bedrifter bedre. Regjeringenhar også tatt grep for å effektivisere det alminnelige namsmannsapparatetblant annet ved å samle aktivitetene i politi- og lensmannsetaten. Hoved-trekkene i organiseringen av detteapparatet vil ligge fast. Det er imidler-tid nødvendig med en helhetliggjennomgang av offentlig innkreving.Målet er å gjøre den mer bruker-orientert og effektiv. Regjeringennedsetter derfor et offentlig utvalg som skal fremme konkrete forslag til framtidig organisering av denoffentlige innkrevingen og gjennomgåetatenes IT-systemer, regelverk ogpraksis. Arbeidet skal være ferdighøsten 2006.

MER EFFEKTIVE LØNNS- OGREGNSKAPSTJENESTERLønn og regnskap i staten er ingenliten oppgave. Omfanget av transak-sjoner, kontrollhandlinger og rapporte-ringer er stort. Staten hadde i 2004 inn- og utbetalinger gjennom bank påover 1 600 milliarder kroner. Senter forstatlig økonomistyring alene behandlerca. 550 000 fakturaer per år. En litenforbedring i måten vi håndterer dettepå vil kunne gi betydelige gevinster.Mange etater utfører disse oppgaveneselv. Lønns- og regnskapssystemeneleveres av private leverandører, somogså utfører driftsoppgaver knyttet til systemene. Tjenestene kan gjøres

bedre, billigere og enklere hvis færrehåndterer mer av det samme.Regjeringen vil vurdere om økt bruk av private leverandører eller større gradav samling av slike tjenester innenforstaten kan gi bedre og mer effektivetjenester. Vi vil aktivt følge opp detteområdet med sikte på en vesentligforbedring i måten disse oppgaveneløses på i dag.

BEDRE ELEKTRONISK SAMHANDLINGI OFFENTLIG SEKTOR Som borger må du gang på gangrapportere de samme opplysningenetil det offentlige. Du har kanskje opp-levd å måtte ta kopi av et offentligdokument og sende det tilbake til detoffentlige som et vedlegg til en søknad,eller oppgi personalia som det offentligehar fått mange ganger før. Du brukerunødvendig tid, og det offentlige brukerunødvendig tid – ofte på å gjøre noesom har blitt gjort før. Grunnen er atrutiner og systemer ikke er samkjørte.

En bedre IT-arkitektur kan bidra til åbøte på disse problemene. IT-arkitekturer et viktig fellesbegrep for prinsipperog rammer for elektronisk samhand-ling. Det omfatter organisering ogstandardisering av arbeidsprosesser,begreper og tekniske grensesnitt forbearbeiding og overføring av data. Envelfungerende IT-arkitektur er blantannet nødvendig for at viktige grunn-data og registre kan samordnes. Det erogså en forutsetning for gode digitaletjenester fra offentlig sektor, slik somMinSide og Altinn. Regjeringen haretablert et koordineringsorgan forelektronisk samhandling i offentligsektor med ledere fra viktige statligeetater og kommunal sektor. Detteorganet vil bidra til å samordne deoffentlige tjenestene. Regjeringen vil i løpet av 2005 etablere en egen sikker-

VI STARTER MED OSS SELV –SAMLING AV FELLESTJENESTENE I DEPARTEMENTENE De 18 departementene er i dag i storgrad selvforsynte med administrativetjenester som IT, lønn og regnskap.Kartlegginger har vist at disse tjenes-tene kan leveres mer effektivt ved atde samles organisatorisk. Regjeringenarbeider for dette med sikte på at deadministrative støttefunksjonene istørst mulig grad samles i “departe-mentenes servicesenter”.

SIDE 29

hetsportal. Portalen vil bli benyttet avstaten og flertallet av kommunene.Dette vil gjøre det enklere å tilbydigitale tjenester med elektronisksignatur og ID.

NYE PRINSIPPER FOR ØKONOMI-STYRINGSom bruker av offentlige tjenester for-venter du høy kvalitet og tilpasning tildine behov. De som yter tjenesten måimidlertid ha budsjettdekning. Kanskjeer årets budsjett brukt opp. Kanskje ermåten tjenesten fremskaffes på billigfor virksomheten, men dårlig for deg.Penger teller. Regjeringen vil sørge forat økonomistyringen bidrar til attjenestene blir bedre for deg.

--> Inntil i 2002 fikk universiteter oghøyskoler tildelt like mye pengeruansett om studentene sto ellerstrøk på eksamen. Nå premieresuniversitetene og høyskolene der-som de gjør studentene effektive i studieløpet. At pengene følgerpasienten til det sykehuset pasien-ten velger, er et annet eksempel.Brukt riktig sted og på en måte somsikrer kontroll med kostnadene, vilslike finansieringsformer kunne gitilpasning til brukernes behov ogmer velferd igjen for pengene.Regjeringen har utredet ulike for-mer for resultatbasert finansieringsom nå prøves ut på utvalgte områ-der.

--> Hvis private virksomheter investereri dyrt utstyr, vil de se kostnadenefordelt per år over utstyrets levetid.I staten er det annerledes.Stortinget bevilger penger til enrekke store prosjekter i et enkeltbudsjettår. Når investeringen ergjort, er den ’ferdig nedbetalt’ og er ingen synlig kostnad for den

statlige etaten. Samtidig er detmange gode grunner til at detoffentlige ikke følger de sammeprinsippene som private.Regjeringen vil jobbe for at felles-skapets verdier brukes på en riktigmåte. Vi vil gjøre det lettere for destatlige etatene å finne kostnadeneved det de produserer. Vi har startetmed å utprøve det såkalte periodi-seringsprinsippet i utvalgte virk-somheter, blant annet Husbankenog Universitetet i Bergen.

--> Som borger må du betale gebyrerfor enkelte offentlige tjenester. Tardu opp lån eller refinansierer, måttedu i 2004 ut med 2112 kroner tilstaten i tinglysningsgebyr. I 2004hadde staten rundt seks milliarder i inntekter fra gebyrer og sektor-avgifter. Sektoravgifter er avgiftersom brukes til å helt eller delvisfinansiere særskilte tiltak i ennæring/sektor, og innkreves frasektoren. Gebyrer og sektoravgifterbrukes i dag svært ulikt.Regjeringen vil rydde opp i dette.Blant annet vil vi sette klarere vilkårfor bruken og prinsipper for å fast-sette gebyrenes størrelse. Gebyreneskal normalt dekke kostnadene vedå produsere ytelsen, men ikke mer.Tinglysningsgebyret er allerederedusert med 10 prosent medvirkning fra 1. juli 2005. Det vil gjøredet noe lettere å flytte lån mellombanker og bidra til å skjerpe kon-kurransen i lånemarkedet.

EN PERSONAL- OG LØNNSPOLITIKKFOR EN MODERNE STAT 130 000 medarbeidere er statensviktigste ressurs for å gi borgerne etgodt offentlig tilbud. Derfor er det heltavgjørende for en vellykket moderni-sering at staten er en profesjonell og

Kommunene er den største leveran-døren av offentlige tjenester, menbruker bare i liten grad alternativefinansieringsformer, som for eksem-pel stykkpris-finansiering.

Kristiansand kommune har tatt i brukinnsatsstyrt finansiering. Antall admi-nistrative årsverk i kommunen erredusert med 17, og seks millionerkroner er frigjort til bedre tjenester.

Regjeringen vil utarbeide en veilederbasert på erfaringer gjort innen blantannet hjemmehjelp, hjemmesyke-pleie, skole og skolefritidsordning.

TILSYNELATENDE LIKE OFFENTLIGETJENESTER KAN HA SVÆRT ULIK PRIS

990,-

295,-

SIDE 30

attraktiv arbeidsgiver. En første over-ordnet utfordring er at staten måtiltrekke seg, videreutvikle og beholdedyktige medarbeidere. Det er oppmunt-rende at 93 prosent av ansatte i staten i følge Statistisk sentralbyrå, er fornøydmed jobben. Staten må måle seg medde beste arbeidsgiverne i privat sektor.Da er godt arbeidsmiljø og systematiskkompetanseutvikling viktig. Alder,kjønn, funksjonshemminger eller etniskbakgrunn skal ikke diskvalifisere noenfra jobber. Den andre store utfordringener å gi større lokal frihet og bli bedre tilå belønne ansatte og ledere som leverergode resultater. For å møte disse utfor-dringene, vil regjeringen:

Forenkle lov- og regelverket. Vi vilforeta en full gjennomgang av sentraleadministrative bestemmelser for åforenkle og fjerne unødige sentralereguleringer. Ny arbeidsmiljølov ogtjenestemannslov legger også til rettefor at regelverket for tilsetting ogopphør av tjeneste i staten blirvesentlig enklere.

Stimulere medarbeidere til å stålengre i jobb. Mange arbeidsdyktigeog arbeidsvillige mennesker forlaterarbeidslivet, samtidig som det utbetalesstore summer til passive stønader somavtalefestet pensjon (AFP) og tidlig-pensjon. Dette skal motvirkes ved åstimulere arbeidstakere til å fortsette i arbeidslivet. Vi vil etablere et kvalifise-ringsprogram for eldre arbeidstakereved statlige omstillinger. Medarbeideresom berøres skal få tilbud om indivi-duell jobbrådgivning og karriereplan-legging. Forsøksprosjektene er fireårigeog etableres høsten 2005.

Vi må også sikre at det tas hensyn tilalle samfunnsmessige virkninger avomstillinger. En rekke statlige virksom-

heter står i dag ikke overfor de fullekostnadene til pensjon. Mange har ogsåbegrenset kunnskap om hva som påvir-ker pensjonskostnadene. Det må lønneseg for virksomhetene å legge til rettefor at arbeidstakerne velger å stå iarbeid. Målet er et inkluderende arbeids-liv med plass til alle. Regjeringen vilderfor synliggjøre den enkelte statligevirksomhets kostnader til pensjon, bådeordinær alderspensjon, ulike former forførtidspensjon og uførepensjon.

Modernisere lønns- og forhandlings-systemet. Statlige tjenester skal værebrukerorienterte, tidsmessige og avgod kvalitet. De ansattes innsats ogmotivasjon er avgjørende for å få det til.Dagens lønns- og forhandlingssystemgir for liten mulighet til å premieremedarbeideres innsats og resultater.Systemet må forenkles og desentrali-seres, slik at det i den enkelte virksom-het kan brukes målrettet til å belønnearbeidstakere som bidrar til gode ogbrukerorienterte tjenester.

Forbedre utviklingsmulighetene formedarbeiderne. Regjeringen vil utviklestaten som attraktiv arbeidsgivergjennom å tilby individuell karriereplan-legging og bedre bruk av den enkelteskunnskap. Regjeringen vil stimulere til en mer strategisk personalpolitikk.Blant annet skal virksomhetene hakunnskap og dokumentasjon omutviklingen av kompetansen tilmedarbeiderne. Statsansattesjobbtilfredshet vil bli målt jevnlig.

Lederskap. Regjeringen vil ha størremangfold i ledelsen av statlige virksom-heter. Ved rekruttering av ledere må detlegges større vekt på lederegenskaperved siden av faglig dyktighet, og størrevekt på erfaringer utenfor sektoren. Detskal være minst 40 prosent kvinnelige

20021992

20%

28%

27%

25%

13%

26%

27%

34%

100% 100%

DET BLIR FLERE SENIORER I STATEN

Tilsatte i staten etter alder.–29 år30–39 år40–49 år50– år

Kilder: ECON og Moderniseringsdepartementet

0%

10%

20%

30%

40%

Toppledere

Ledere

05040201200099981997

STADIG FLERE KVINNER BLIR LEDERE

Andel kvinnelige ledere i statenKilde: Moderniseringsdepartementet

0% 25% 50% 75% 100%

Lønn

Personligvidereutvikling

Fagligvidereutvikling

Jobbengenerelt

DE FLESTE STATLIG ANSATTE TRIVES I JOBBEN

Andel arbeidstakere som er fornøyde medulike sider ved jobben, 2003

StatKommunePrivat

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Moderniserings-departementet

SIDE 31

ledere i staten innen 1. juli 2006.Regjeringen vil profesjonalisere ogkvalitetssikre prosessene når ledererekrutteres. Om lag 300 av de øverstelederne i staten omfattes i dag avlederlønnsordningen, som gir mulighettil å stille resultatkrav til den enkelteleder. Vi vil konkretisere kravene i flereav lederlønnskontraktene, og kopledem tettere til virksomhetenes mål.

MER EFFEKTIV STATLIG BYGGE- OGEIENDOMSVIRKSOMHETStaten eier ca. 10 millioner kvadratmeterbygninger, like mye som all bygnings-masse i Trondheim. Statens eiendoms-masse er variert og inkluderer blantannet forsvarseiendommer, fengsler,høyskoler, universiteter og kontorbyg-ninger. Verdien av eiendommene eranslått til ca. 60 milliarder kroner.Eiendomsmassen er dels forvaltet avprofesjonelle eiendomsforvaltere (somStatsbygg og Forsvarsbygg), dels av enrekke statlige virksomheter med andrekjerneoppgaver. Mer effektiv statligbygge- og eiendomsvirksomhet kanbidra til at statlig eiendom blir godtvedlikeholdt og er egnet til å betjenepublikum og brukere, og samtidigfrigjøre penger som kan komme inn-byggerne til gode på andre måter. Foreksempel kan lokaler som staten selv

ikke har behov for, leies ut eller selges.Dersom vi frigjør én prosent av denstatlige bygningsmassen for utleie imarkedet, vil det gi staten merinntekterpå om lag 50 millioner i året. Enfjerdedel av statens bygningsmasse erikke omfattet av en kostnadsdekkendehusleieordning og organisatorisk skillemellom den som bruker eiendommenog den som forvalter den. Disse byg-ningene er i dag dårligere vedlikeholdtenn øvrig statlig eiendom.

Regjeringen vil arbeide videre medsikte på å skille ut eiendommer i egneforvaltningsorganisasjoner. Forholdetmellom eiendomsforvalteren og bruke-ren gjøres på denne måten til et leie-forhold, der leietakeren belastes allekostnadene ved bruk av eiendommen.Vi vil i tillegg sikre bedre beslutnings-grunnlag i bygge- og leiesaker,gjennom rådgivning og gode rutiner.Blant annet vil vi vurdere om rådgiver-rollen skal skilles klarere fra eiendoms-forvalter/leverandørrollen. Statenseiendomsforvaltere skal måles syste-matisk mot sammenlignbare organisa-sjoner, også i privat sektor. Eksternekonsulenter har anslått at det på siktkan spares 1,5 til 2 milliarder kronerårlig på en omlegging.

MÅLSETTINGER – GODT ORGANISERT ”BAK SKRANKEN”

Innen utløpet av 2009 skal:--> framtidig kommuneinndeling og regional organisering være avklart--> reformer innenfor eiendomsforvaltning, innkreving, samt lønn og

regnskap ha gitt vesentlige effektiviseringsgevinster--> det være nok for deg å levere opplysninger til det offentlig én gang

0 2 000 4 000 6 000Steen og Strøm

Avantor

KLP Eiendom

NSB Eiendom *

Storebrand Eiendom

Telenor Eiendom

Entra Eiendom

Olav Thon Gruppen

Vital Eiendom

Statsbygg

Annen statlig eiendom

Forsvarsbygg

STATEN ER NORGES STØRSTE EIENDOMS-FORVALTER

Bygningsmasse i antall tusen kvadratmeterDirekte statlig eierskapAksjeselskap/ASA

* inkl ROM EiendomsutviklingKilder: epi (Eiendom på Internett) og Moderniserings-departementet

0

2 000

4 000

6 000

8 000

Høyskolermed

husleie-ordning

Universiteteruten

husleie-ordning

Høyskoleruten

husleie-ordning

VEDLIKEHOLDSBEHOVET ER STØRST FOREIENDOMMER UTEN HUSLEIEORDNING

Oppgraderingsbehov i kroner per kvadrat-meter, 2002Kilde: Multiconsult

Offentlig sektor har gjennomgått storeendringer og omstillinger de siste 25 årene.Riksrevisjonen har avdekket at staten ikkehar fulgt opp reformene godt nok.––>FULLFØRING

SIDE 32

Regjeringen prioriterer å gjennomføre som lovet i de store reformene som pågår. Vi skal ikkenøye oss med å sluttføre reformene. Vi skal også sikre at vi når de målene som ble satt.Resultatene skal gjøres synlig for borgerne.

SIDE 33

SIDE 34

Modernisering av offentlig sektor er ikke en ny oppgave. De siste 25 årene har det

kontinuerlig vært gjennomført større reformer. Riksrevisjonen dokumenterte nylig

at det offentlige har vært bedre til å starte store reformer enn å sikre at de ønskede

gevinstene faktisk ble oppnådd. Dette vil vi endre.

Regjeringen prioriterer å gjennomføre det vi har lovet i de reformene som er i gang.

Vi skal ikke nøye oss med å se til at reformene sluttføres. Gevinster fra reformene skal

realiseres. Ressurser skal frigjøres til nye formål. I tillegg skal kvaliteten på tjenestene

bli bedre. Vi skal måle resultatene av pågående reformer og synliggjøre disse overfor

borgerne. Flere av dagens pågående reformer omfatter mange innbyggere og store

summer. Regjeringen vil følge reformene i mål. Blant de viktigste er:

--> modernisering av Forsvaret

--> politireformens fase 2

--> kunnskapsløftet i grunnopplæringen

--> FULLFØRE IGANGSATTE REFORMER

DEN VIDERE MODERNISERINGEN AVFORSVARETBerlinmuren falt i november 1989. Detvar starten på en ny epoke for forsvareti alle europeiske land. Gradvis er detblitt klart at vi ikke lenger har én klartdefinert trussel. Dagens trusselbilde ermer sammensatt og uforutsigbart. Foreksempel er bekjempelse av terror meri fokus.

I dag møter Forsvaret derfor helt andrekrav. Det norske forsvaret skal i økendegrad være en viktig del av et størreinternasjonalt forsvarssamarbeid. Vi fårfærre, men bedre trente soldater somskal operere sammen med andre nasjo-ner. Fleksible styrker med erfaring framilitære operasjoner erstatter det tidli-gere mobiliseringsforsvaret.

Den kalde krigen preget innretningenpå det norske forsvaret til langt ut på1990-tallet. I 2001 startet Forsvaret enomfattende omstillingsprosess. Førstefase av forsvarsreformen strekker seg til2005. Forsvaret skal innen utgangen av2005 oppnå en årlig reduksjon i drifts-utgiftene på to milliarder kroner,sammenlignet med et alternativ utenomlegging. I praksis innebærer dette

blant annet at Forsvaret skal reduseresmed minimum 5 000 årsverk. Hittil harForsvaret nedbemannet med anslags-vis 4 200 årsverk. Målene for 2005ligger fast, og det arbeides videre for å realisere disse.

Militær trening med bruk av høytek-nologisk militært utstyr er dyrt, mennødvendig. Forsvaret vil derfor fortsettearbeidet med å overføre ressurser frastøttevirksomhet og administrasjon tiltrening og investeringer.

Det har vært utfordrende å drive kost-nadene ned. Målene for 2005 liggerlikevel fast, og kostnadskontrollen skalytterligere forbedres. Forsvaret fortset-ter sitt moderniseringsarbeid i en nyfase. Tre områder vil i særlig grad væresentrale i Forsvarets utvikling i perio-den 2005–2008:1. Reaksjonsevnen, fleksibiliteten og

kampevnen til de militære enhe-tene skal styrkes.

2. For å få dette til, må Forsvaretsoperative virksomhet og fornyelsetilføres mer ressurser. Disse skalhentes fra administrasjon og støtte-virksomhet.

3. Personell og utdanningsordningene

Etter NATOs operasjon mot Milosevicpå Balkan i 1999 slet Forsvaret med åsette opp den kontingenten vi selvhadde meldt inn som vårt bidrag tilNATO-styrken i Kosovo (KFOR).

Først tre måneder etter at KFOR varfullt innsatt i operasjonsområdet i1997, ankom den norske bataljon-stridsgruppen. Da nordmenneneendelig nådde frem til Kosovo, spurtesjefen for KFOR-styrkene:“What tookyou so long? Have you been walking?”

I dag kan det norske forsvaret på kortvarsel stille med topp moderne utstyrover hele verden – der våre bidrag tilfred og trygghet er en viktig del avNatos og FNs samlede ressurser.

0

10

20

30

40

50

050403020100999897

FORSVARET HAR REDUSERT ANTALLANSATTE DE SISTE ÅRENE

Antall årsverk (tusen) i Forsvaret, lønnedestillinger og vernepliktige

Vernepliktige Militære og sivile stillinger

Kilder: Statistisk sentralbyrå (1997–2001) og Forsvars-departementet (2002–2005)

SIDE 35

skal moderniseres, blant annet meden helt ny befalsordning, bedretilpasset Forsvarets behov.

Forsvarets effektiviseringsmål framoverer at ytterligere 1,5 milliarder kronerinnen 2008 skal overføres fra støtte-funksjoner til Forsvarets operativevirksomhet, i forhold til i 2004. Antallårsverk i Forsvarets militære organisa-sjon bringes ned til maksimum 15 300.Ytterligere innsparinger skal komme fraeffektivisering av logistikkorganisasjo-nen. Forsvarets eiendommer, bygg oganlegg skal reduseres betydelig.Eiendomsmassen Forsvaret forvalterskal reduseres fra 6 millioner kvadrat-meter i 2001 til maksimalt 3,5 millionerinnen 2008. Status i 2005 er rundt 4millioner kvadratmeter.

POLITIREFORMENS FASE 2Politiet må møte nye kriminalpolitiskeutfordringer og samtidig tilfredsstilleborgernes forventninger. Antallanmeldte forbrytelser sank fra 2002 til 2004. Utviklingen i alvorlig og orga-nisert kriminalitet stiller imidlertidøkende krav til etterforskningsressur-sene, noe som ikke fullt ut fanges oppav statistikken. Bevilgningene til politiethar økt, fra 4,4 milliarder kroner i 1990til 8 milliarder kroner i 2005.

For å møte disse utfordringene, blepolitireformen iverksatt i 2002. Politi-reformen skal gjøre at politi- oglensmannsetaten mer effektivt fore-bygger og bekjemper kriminalitet, ermer tjenesteytende og publikums-orientert, og som arbeider merkostnadseffektivt.

Fase 1 bestod først og fremst av enendring av politidistriktsstrukturen.Antall politidistrikter ble redusert fra 54 til 27. Omstillingen i fase 1 har gitt

direkte gevinster i form av at 414årsverk er omdisponert til operativtpolitiarbeid, økt tjenesteyting overforpublikum og straffesaksarbeid. En avreformens målsettinger var at totalt400–440 årsverk skulle omdisponeres,og denne er dermed nådd. En evalu-ering høsten 2004 viser at politietsevne til å håndtere alvorlig kriminaliteter styrket, mens innsatsen mot hver-dagskriminalitet og samarbeidet medpublikum må bli bedre.

I fase 2, som startet 1. januar 2005, vil vi få til en mer hensiktsmessig sam-ordning og arbeidsdeling mellomtjenestestedene i hvert politidistrikt.Fase 2 viderefører arbeidet for å utnyttefagkompetansen, effektivisere adminis-trasjonen og utnytte ressursene bedre.Tiltakene omfatter blant annet vakt-samarbeid og felles tjenestelister. Somen sluttføring av reformen vil enkelteoppgaver i sin helhet bli lagt til politi-og lensmannsetaten. Det gjelder for-liksrådenes sekretariater, gjeldsordningog tvangsfullbyrdelse (f. eks tvangssalgog tvangsinndrivelse av gjeld). Tidligerehar disse oppgavene noen steder værtivaretatt av staten, andre steder avkommunen. Nå legges oppgavene tillensmannskontor, politistasjon ellernamsfogdkontor. Staten får med denneendringen ansvaret over hele landet.Det bidrar til å gi politiet en sivil profilog en bred kontaktflate mot publikum.Endringene skal etter planen skje fraog med 1. januar 2006.

Antall tjenestesteder skal oppretthol-des for å sikre nærheten til publikum.Politiets nærvær i lokalmiljøet er viktigfor kriminalitetsbekjempelsen og folkstrygghet. Det vil derfor ikke være muligå frigjøre et like stort antall årsverk somi reformens fase 1.

20082004

32%

34%

32%

33%3%

29%

35%

2%

100%100%

FORSVARET HAR SOM MÅL Å OVERFØRERESSURSER FRA STØTTEFUNKSJONER TILOPERATIV VIRKSOMHET

Måltall for fordelingen av Forsvaretsressurser

Militære operasjonerStøttefunksjoner OmstillingstiltakInvesteringer

Kilde: Forsvarsdepartementet

0%

5%

10%

15%

200119971995199119871983

Urolig for vold

Utsatt for vold

NORGE ER ET TRYGT LAND Å BO I FOR DEALLER FLESTE

Andel av befolkningen som har værturolig/utsatt for vold siste 12 månederKilde: Statistisk sentralbyrå

SIDE 36

For å kunne måle politiets innsatsbedre, utvikler vi et styrings- og rappor-teringssystem med objektive kriterier.Det skal bidra til høyere kvalitet.Nøkkeltallene skal anvendes på for-skjellige nivåer i styringen av politiet,og kunne brukes til sammenligninginnad i organisasjonen. Det vil gi etbedre grunnlag for planlegging ogbeslutninger. Systemet skal væreoperativt i alle politidistriktene fra og med januar 2006. Politireformensfase 2 skal evalueres etter to år (års-skiftet 2006/2007). Det vil også bliforetatt publikumsundersøkelser.

KUNNSKAPSLØFTET – REFORM I GRUNNOPPLÆRINGEN Skolen skal hjelpe oss til å mestre livet. Den skal bidra til dannelse,sosial mestring og selvhjulpenhet.Den skal formidle verdier, kunnskap og redskaper som gjør det mulig forhver enkelt å utvikle sine evner ogrealisere sitt talent. Skolen kan ikkeutruste elevene med all den kunn-skapen de vil trenge som voksnesamfunnsborgere. Men den skal gi oss grunnleggende ferdigheter ogevne til å lære hele livet. Regjeringensskolereform, Kunnskapsløftet, skalgjennomføres fra 2006. Målet er å gibarn og unge en bedre utdanning, slikat de er best mulig rustet for videreutdanning og arbeid.

Kunnskap er vår viktigste ressurs iframtiden. Framtidens arbeidskraft er verdt anslagsvis 20 ganger mer enn de gjenværende norske petro-leumsreservene, ifølge Statistisksentralbyrå og Finansdepartementet.Kommunene og fylkeskommunenebruker til sammen nærmere én millionkroner per elev på skoleløpet fra 1. trinn til fullført videregående opp-læring.

Vi er blant de land i verden som brukermest ressurser på utdanning. Samtidiger det mange elever i grunnskolen som ikke tilegner seg tilstrekkeligegrunnleggende ferdigheter i løpet av skolegangen, og det er store sosialeforskjeller. Hele 18 prosent av 15-åring-ene hadde i 2003 så store leseproblemerat det kan hindre dem i videre utdanningog arbeid. Ekstra illevarslende er det atNorge er blant de landene i den vestligeverden hvor det er størst forskjell påelevenes leseferdigheter. Vi vil derforlegge større vekt på grunnleggendeferdigheter. Lesing, skriving og regninger sammen med evnen til å brukedigitale verktøy avgjørende for å tilegneseg ny kunnskap i alle fag. Slike ferdig-heter er også viktige for å kunne virkesom borgere i et demokratisk samfunn.

I videregående opplæring er det etstort problem at mange bruker lang tid på å fullføre, eller ikke fullfører i dethele tatt. Av en klasse på 15 som startetpå yrkesfag i 1998, var det i gjennom-snitt bare seks som gjennomførte pånormert tid. Så mange som fem avbrøtyrkesfaglig opplæring. Dette er utilfreds-stillende for menneskene det gjelder.I tillegg er det dyrt for samfunnet, bådefordi det koster penger å ha elever iskolen og fordi viktig arbeidskraft for-sinkes ut i arbeidslivet. Vi vil arbeide for at elever og lærlinger får et så godttilpasset tilbud om videregåendeopplæring at flere fullfører og består.Regjeringen har blant annet bevilgetmidler til å videreutvikle Oppfølgings-tjenestens arbeid for å hindre at ungdomfaller ut av videregående opplæring.

Lærerens kompetanse, engasjement og ambisjoner er de faktorene i skolensom påvirker elevenes prestasjonermest. Mange lærere i grunnskolen harlite formell utdanning i fagene de

Informasjon til publikum

Håndtering avhverdagskriminalitet

Politiets synlighetder folk ferdes

Tilgjengelighet vedakutt behov for hjelp

Innsats mot narkotika

Evne til å skape trygghetfor innbyggerne

Trafikksikkerhetsarbeidet

Håndtering avalvorlig kriminalitet 58%

47%

42%

42%

40%

30%

28%

27%

PUBLIKUM MENER POLITIET HÅNDTERERALVORLIG KRIMINALITET BEST

Andel fornøyde med polititjenesten, 2005Kilde: Politidirektoratet

0

20 000

40 000

60 000

80 000

FinlandSverigeDanmarkNorge

VI BRUKER MER ENN VÅRE NABOLAND PÅSKOLE

Utgifter i kroner per elev i grunnskolen,2001 Kilde: OECD

SIDE 37

underviser i. Samtidig viser undersø-kelser at mange skoler ikke er gode noktil å utvikle, dele og ta i bruk ny kunn-skap. Kunnskapsløftet skal forbedrelæringsmiljøet og læringsutbyttet inorsk grunnopplæring. Men Kunnskaps-løftet er også en systemreform. Måtenskolene styres på skal moderniseres.Skoler og skoleeiere skal få størrefrihet, men også større ansvar forkvaliteten i skolen.

Tre viktige tiltak er under innføring:1. Større handlefrihet til den enkelte

skole. Har ditt barn behov for merundervisning i matematikk, men ergod i språk? I slike tilfeller skal detvære mulig for skolene i samrådmed foreldrene å omdisponereinntil 25 prosent av timene fra ettfag til et annet. Skolene kan ogsåvelge å organisere undervisningen i grupper framfor klasser hvis detmøter de ulike elevenes behovbedre.

2. Kompetanseløft for lærerne.Regjeringen vil bruke 2–3 milliarderkroner til kompetanseutvikling.

Målet er at skolene skal bli lærendeorganisasjoner som gir lærernegode vilkår for å utvikle og dele sinkompetanse i det daglige arbeidet.Det stilles også minimumskrav foropptak til lærerutdanningen.

3. Systematisk kvalitetsvurdering. Etnasjonalt kvalitetsvurderingssystemer innført. Det innebærer systema-tisk kartlegging av blant annetlæringsutbytte (nasjonale prøver),læringsmiljø og fullføringsgrad ivideregående opplæring. Elever gismulighet til å formidle sin meningsom brukere. Foreldre kan få infor-masjon om utviklingen ved barnasskoler på skoleporten.no.

Reformen vil ikke bare gi en bedreskole, men også mer skole. Timetallet i grunnskolen er siden 2002 alleredeøkt med åtte uketimer. Fra høsten 2005vil skoleuken utvides med ytterligerefire timer. Til sammen vil dette gi ethalvt års ekstra undervisning påbarnetrinnet.

FinlandSverigeDanmarkNorge

18%17%

13%

6%

NORGE HAR FLERE MED LESEPROBLEMERENN VÅRE NABOLAND

Andel 15-åringer med svake leseferdig-heter, 2003Kilder: OECDs PISA-undersøkelse

MINDRETALLET AV YRKESFAGELEVERFULLFØRER PÅ NORMERT TID

Gjennomstrømming i videregåendeopplæring, yrkesfag (1998-kullet)

Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tidFortsatt i opplæring 5 år etter oppstartAvbrutt

Kilde: Statistisk sentralbyrå

MÅLSETTINGER – FULLFØRE IGANGSATTE REFORMER

Innen utløpet av 2009 skal:--> Forsvaret ha overført mer enn 1,5 milliarder kroner fra støtte-

funksjoner til operativ virksomhet i forhold til 2004 (innen 2008)--> politi- og lensmannsetaten mer effektivt forebygge og bekjempe

kriminalitet, være mer tjenesteytende og publikumsorientert, ogarbeide mer kostnadseffektivt

--> skolene ha fått større muligheter til å tilpasse undervisningen til elevene; lærerne ha fått bedre kompetanse; og et nasjonaltkvalitetsvurderingssystem være ferdig utviklet

41%

16%8%

35%

På nettstedet skoleporten.no kan du vurderelæringsutbyttet på din lokale skole. På defleste andre områder er det fortsatt ikkemulig å sammenlikne kvalitet og resultaterav offentlige tjenester, og se hvordan deutvikler seg over tid.––>ÅPENHET

SIDE 38

Regjeringen vil sørge for flere og bedre målinger av kvalitet og resultater i statlig virksomhet.Målingene skal offentliggjøres og bli mer tilgjengelige enn i dag, også når utviklingen ikke gåri den retningen vi ønsker. Når vi vet hvor vi står, er det lettere å justere kursen slik at måleneblir nådd.

SIDE 39

SIDE 40

Statsbudsjettet er hvert år på over 3000 sider. Her kan du finne en fyldig oversikt

over hva staten bruker pengene på, litt om hva som er gjort og hva som skal gjøres.

Du vil slite mye mer med å finne tall som forteller deg om de offentlige tjenestene

er blitt bedre eller dårligere i året som gikk, om du finner det i det hele tatt:

--> Har de ekstra midlene til politiet gitt seg utslag i mindre kriminalitet?

--> Hvordan er læringsutbyttet for norske elever sammenliknet med elever i andre

land, eller sammenliknet med norske elever for noen år tilbake?

--> Har beboerne på sykehjem blitt mer fornøyd etter at de fikk enerom?

--> Bruker fylkesmennene kortere tid på å behandle klagesaker?

Regjeringen mener det er et stort problem at det ikke finnes, eller ikke offentliggjøres,

god nok informasjon om kvalitet og resultater av offentlig ressursbruk. Vi vil derfor

arbeide målrettet for at det utvikles bedre indikatorer for kvalitet og resultater.

Målingene skal offentliggjøres og gjøres mer tilgjengelige enn i dag, også når utvik-

lingen ikke går i den retningen vi ønsker. Det er kanskje da det er viktigst at resulta-

tene blir offentlige.

Åpenhet om resultater vil legge grunnlaget for god offentlig debatt om hvilke

problemer i samfunnet som bør prioriteres, hvilke virkemidler som fungerer best,

og hva som er effektene av omorganisering og nye regler. Vi mener samtidig at du

som bruker skal ha best mulig beslutningsgrunnlag når du velger skole, sykehus

eller aldershjem.

Det er vanskelig å finne perfekte mål på kvalitet og resultater i offentlig virksomhet.

Karakterstatistikk og målinger av tilfredshet hos elever og foreldre forteller ikke alt

om hvor god skolen er. Det er interessant om pasienter er mer fornøyd med sykehus

A enn B, men det viktigste er at de blir friske. Regjeringen vil derfor arbeide videre

med å utvikle bedre måleindikatorer på flere områder. Samtidig har vi tillit til at den

enkelte borger og deltakerne i den offentlige debatt har evnen til å vurdere kritisk

den informasjonen de har tilgang til, selv om den ikke er fullstendig.

Skal du opereres, kan du bruke sykehusvalg.no for å sjekke ventetid og tidligere

pasienters tilfredshet før du velger sykehus. Gjennom KOSTRA (kommune-stat-

rapportering) kan du nå enkelt finne ut for eksempel hvordan barnehagedekningen

er i din kommune sammenliknet med alle andre kommuner. Du kan også sjekke hva

som er gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. Hvert år kan du i publika-

sjonen ”Rikets miljøtilstand” få en oversikt over hvor arbeidet med miljøvern står.

Regjeringen har gjort mye for å gi foreldre, elever og offentligheter forøvrig bedre

informasjon om skolen. Vi mener imidlertid at det er langt fram til vi er blitt gode nok.

--> KUNNSKAP OG ÅPENHET OM RESULTATER

0% 20% 40% 60% 80%

0% 20% 40% 60% 80%

Veitilbudet

Arbeidskontor

Sosialkontor

Teknisk kontor

Komm.kasserer/kemner

Fritidsklubb

Ligningskontor

Svømmehall

PP-tjeneste

Hjemmehjelp

Ungdomsskole

Skolefritidsordningen

Idrettsanlegg

Postkontor

Syke- og aldershjem o.l.

Trygdekontor

Politi

Videregående skole

Hjemmesykepleie

Renovasjon

Helsestasjon

Sykehus

Høgskolen

Universitetet

Barneskole

Museum

Teater

Postombæringen

Musikk- og kulturskole

Lege

Eldresenter

Drikkevann

Kino

Folkebibliotek

Fysioterapeut

Tannlege

Barnehage

TILFREDSHETEN MED DE ULIKE OFFENTLIGETJENESTENE VARIERER MYE

Andel brukere som er meget/ svært for-nøyd med ulike offentlige tilbud, 2004Kilde: TNS Gallup

SIDE 41

”STATRES” – OFFENTLIGGJØRING AV RESSURSBRUK, KVALITET OGRESULTATER I STATENRegjeringen vil etablere et system,”StatRes” som skal utvikle og formidlekunnskap om statlig produksjon,kvalitet, resultater og ressursbruk.Hensikten er å bidra til bedre kvalitetpå statlige tjenester og mer effektivstatlig ressursbruk.

Som elev, velger, bruker eller skatte-betaler skal du på en enkel måte viaInternett kunne få oversikt over utvik-lingen innenfor et område du er inter-essert i. Du skal for eksempel kunne få informasjon om kriminalitetsutvik-lingen både for Norge som helhet, ogfor det området du bor. Du skal enkeltkunne sammenlikne din egen høyskolemed de andre. Samtidig skal systemetforbedre faktagrunnlaget for beslut-ningstakere i offentlig sektor, foreksempel etater, regjering og storting.

Første versjon vil være tilgjengelig i2007. Utviklingen vil skje gradvis, blantannet for å sikre at måleverktøyene harhøy kvalitet, at systemet er lett å bruke,og at det krever minst mulig ekstraarbeid for de involverte etatene.

SYSTEMATISKE BRUKERUNDER-SØKELSER SOM OFFENTLIGGJØRESFor de fleste tjenester du kjøper i detprivate marked, kan du velge en annen

leverandør hvis du ikke er fornøyd. Meni ditt forhold til det offentlige er detvanligvis ikke mulig å velge en annenselv om du skulle være misfornøyd;du må holde deg til det samme trygde-kontoret eller den samme tekniskeetaten. Derfor er det ekstra viktig atbrukernes tilfredshet med de offentligetjenestene følges opp på en systema-tisk måte. Resultatene bør brukes avden enkelte etat for å forbedre sitt egetarbeid, men også som en mulighet for borgerne og politiske myndighetertil å vurdere kvaliteten på arbeidet som utføres. Mange kommuner hargått foran med systematiske bruker-undersøkelser for å gi borgerne etbedre velferdstilbud. I Tønsberg kan du enkelt via kommunens nettsider se hvordan brukerne av de enkeltetjenestene vurderer tilbudet.

De fleste av de store offentlige etatenegjennomfører brukerundersøkelser i en eller annen form. Men de er gjernevanskelige å sammenlikne over tid ellermed andre offentlige etater. Det ersjelden at du som betaler for tjenestenover skatteseddelen får tilgang tilresultatene.

I kommende stortingsperiode vilregjeringen konsekvent følge oppkravet som allerede finnes om at allestatlige etater skal ha regelmessigebrukerundersøkelser. Dessuten vil vi

HVA GJØR DEG FORNØYD?De fem nøklene til fornøyde brukereav offentlige tjenester, i følge kana-diske undersøkelser:1. Tidsbruk: Jeg var fornøyd med

saksbehandlingstid og ventetid2. Kompetanse: De ansatte var

kunnskapsrike3. Det lille ekstra: De ansatte var

vennlige og var villige til å yte litt ekstra

4. Rettferdighet: Jeg ble behandletrettferdig

5. Resultat: Jeg fikk det jeg trengte

SKOLEPORTEN.NOPå nettstedet skoleporten.no kan dusammenligne læringsutbyttet på dinlokale skole med andre skoler i fylketog med landsgjennomsnittet. Skole-eiere, skoleledere og lærere brukerdenne kunnskapen til å videreutvikleskolen.--> ressurser: antall elever per lærer-

årsverk--> læringsmiljø: trivsel og mobbing--> læringsutbytte: resultater i lesing,

skriving og matematikk--> gjennomføring: andel elever som

gikk direkte fra grunnskole tilvideregående opplæring

Regjeringen vil få fram gode indika-torer som kan nyansere det bildetkarakterer og resultater fra nasjonaleprøver gir av skolene. Statistisk sen-tralbyrå har derfor fått i oppdrag åutvikle skolebidragsindikatorer derdet tas hensyn til at elevenes bak-grunn og forutsetninger varierermellom skoler. Dette vil gi et bedregrunnlag for å vurdere i hvilken gradskolens egen innsats bidrar til å heveelevenes læringsutbytte.

Regjeringen vil blant annet:

--> etablere ”StatRes”, et system for å gjøre informasjon om statlig kvalitet, resultater

og ressursbruk enkelt tilgjengelig

--> systematisere gjennomføringen av brukerundersøkelser i staten, og sikre

åpenhet om resultatene

SIDE 42

MÅLSETTINGER – KUNNSKAP OG ÅPENHET OM RESULTATER

Innen utløpet av 2009 skal:--> regjeringen ha etablert et system som gir borgere og statlige

beslutningstagere informasjon om kvalitet, resultater og ressurs-bruk i staten

--> alle statlige etater ha offentliggjort brukerundersøkelser

stille krav om at resultatene fraundersøkelsene skal være offentligtilgjengelige, også hvis de er tristlesning. Forbrukerrådet eller en annenegnet instans får i oppdrag å innhente,sammenstille og publisere resultatenefor offentligheten. Dette skal skje fra

2006. De enkelte statlige etatene vil fremdeles være ansvarlige for å gjennomføre undersøkelsene.Regjeringen vil også arbeide syste-matisk for å heve kvaliteten på debrukerundersøkelsene som foretas.

SIDE 43

Regjeringen vil i perioden 2005–2009 gjennomføre alle tiltakene i handlingsplanen.

Vi vil også sørge for at vi får de tilsiktede effektene, i form av mer fornøyde brukere

og frigjorte ressurser til andre prioriterte formål.

Riksrevisjonen påpekte nylig at staten har vært langt flinkere til å starte omstillingerenn å følge opp at resultatene faktisk var i tråd med intensjonen. Det vil vi gjørenoe med. Vi setter derfor ambisiøse overordnede måltall for handlingsplanen. Detvil gjøre det mulig å vurdere i 2009 i hvilken grad vi har lyktes. Måltallene avspeilerhovedmålene i moderniseringsarbeidet: innretning mot brukernes behov og tiltaksom gjør oss rustet til å møte økningen i antall eldre. Vi vil årlig publisere status forgjennomføringen av tiltakene og utviklingen på måltallene.

Brukertilfredsheten skal være høyere i 2009 enn den var i 2004 på følgendeindikatorer (se oversikt neste side):

1. Det offentlige tjenestetilbudet totalt2. Sykehus3. Politiet lokalt4. Trygdekontor/arbeidskontor5. Høyskole/universitet 6. Skatteetaten7. Offentlige tjenester via Internett8. Mulighetene for å etablere egen arbeidsplass 9. Brukervennlighet Altinn

10. Jobbtilfredshet blant ansatte i staten

Samtidig vil vi frigjøre ressurser til viktige formål gjennom å organisere oss bedre i det offentlige. Blant annet skal vi innen 2008 ha frigjort en og en halv milliardkroner fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet i Forsvaret, oginnen utløpet av stortingsperioden ha lagt til rette for at en ny kommune- ogfylkesstruktur kan møte borgernes behov på en mer effektiv måte.

--> FORPLIKTENDEMÅL

DET NYTTER!Omstillingene i Skatteetaten er etbevis på at modernisering nytter.Medarbeiderne i etaten har gjort etstort arbeid med sikte på å forbedretilbudet til brukerne.

--> 68 prosent hadde et godt inntrykkav skattemyndighetene i 2004,mot 49 prosent i 1999.

--> 84 prosent hadde tillit til at deressak ble behandlet korrekt i 2004,mot 38 prosent i 1999.

--> 77 prosent mente at saksbehand-lerne brukte et språk som var lettå forstå i 2004, mot 33 prosent i1999.

--> 78 prosent av de som leverte selv-angivelsen elektronisk, mente detvar en svært stor forenkling.

Kilde: MMI Univero

SIDE 44

Vi har som mål at brukertilfredsheten

på disse indikatorene skal være høyere

i 2009 enn i 2004.

INDIKATORER BRUKERTILFREDSHET

0

25

50

75

100

040300999795

4. TRYGDEKONTOR/ARBEIDSKONTOR*

* Vektet gjennomsnitt etter antall brukereKilde: TNS Gallup

0

25

50

75

100

0403009995

3. DET LOKALE POLITIET

Kilde: TNS Gallup

0

25

50

75

100

03

2. SYKEHUS *

* Gjennomsnitt av viktigste indikatorer for bruker-oppleverlserKilder: PasOpp og Sosial- og helsedirektoratet

0

25

50

75

100

05

7. OFFENTLIGE DIGITALETJENESTER

Kilde: TNS Gallup

0

25

50

75

100

0499

6. SKATTEETATEN

Kilder: MMI og Skattedirektoratet

0

25

50

75

100

04030099

5. HØYSKOLE/UNIVERSITET

* Vektet gjennomsnitt etter antall brukereKilde: TNS Gallup

0

25

50

75

100

03

10. JOBBTILFREDSHET FOR STATLIG ANSATTE

Kilde: Statistisk sentralbyrå

0

25

50

75

100

04

9. ENKELT FOR NÆRINGS-DRIVENDE Å BRUKE ALTINN

Kilde: Brønnøysundregistrene

0

25

50

75

100

04030099

8. MULIGHETENE TIL Å ETABLEREEGEN ARBEIDSPLASS

Kilde: TNS Gallup

0

25

50

75

100

040300999795

1. GENERELL TILFREDSHETOFFENTLIGE TJENESTER

Kilde: TNS Gallup

SIDE 45

Byggesaksbehandling med nyesaksbehandlingsfrister”Jeg blir så fortalt av kundebehandlerenat jeg er "uheldig" fordi jeg søkte pådette tidspunkt – hadde jeg søkt 2–3dager SENERE hadde søknaden min altvært behandlet! Dette fordi etaten avpolitikerne [….] er pålagt å ha maks 12ukers saksbehandlingstid, men medvirkning fra 1. juli 2004.”

Vanskelig å få betalt1) ”Det er per i dag ikke mulig å oppnåbetaling per avtalegiro med NRK(lisensbetaling) og med Vegmyndig-hetene (årsavgift for bil)……Jeg synesdet i dag burde være en selvfølgelighetat to så sentrale ”oppkrevingsinstan-ser” – som berører hver eneste norskehusstand – har dette tilbud”2) ”Sett opp en kortleser [på vegsta-sjonen] som det også kan betalesregistreringsavgift og annen avgift på. Vi lever tross alt i 2005 og det ermange år siden de første landet påmånen. Det må da være mulig????????”

Tilgjengelighet til offentlige tjenesterpå nett” [Kommunen] har lagt ut karttjenesterpå nett som krever bruk av Windowsog en av to bestemte nettlesere. SomMac-bruker er jeg derved avskåret fra åkunne benytte tjenestene. Det sammegjelder Linux-brukere går jeg ut i fra.”

Om eldre og funksjonshemmedes lån av hjelpemidler1) ”…men det viser seg at brukerenikke blir helt bra og trenger hjelpemid-lene resten av livet. Da må hjelpemid-lene rekvireres/bestilles fra HMS [denstatlige hjelpemiddelsentralen]. Deførst utleverte hjelpemidlene [fra kom-munen] må fraktes tilbake til kommu-nalt lager og de nye, permanent utlånte,som ofte er helt like hjelpemidlene frakortidsutlånet, leveres ut. Denne prak-sisen skjønner brukere og pårørendeingenting av.”2) ”Når spesialist har krysset av på at vi(pasienter) trenger hjelpemidler (sko)for et visst antall år, bør trygdekontoretgodkjenne dette for oppgitt årsantall,ikke at vi da må søke trygdekontorethvert år. PS: Man kan umulig misbrukeordningen, fordi skoene man får kjøpter verken moderne eller attraktive. Deter heller ikke innleggene.”

Ved barnefødsel i utlandet”…hvorfor kan ikke ambassaden, somrepresentant for norske myndigheter,klare å ordne et fødselsnummer? Er detfor vanskelig å samordne dette mellomymse statlige etater?”

Når du søker jobb i det offentlige”Jeg foreslår at man erstatter dagenstradisjon med å be om attesterte vitne-mål, med en rutine med å be om å få se de originale vitnemålene til den enesom til slutt blir ansatt. Det er jo trossalt kun den etaten som ansetter somhar egeninteresse av at vitnemåleneikke er forfalsket, og derfor vil gjøre en god jobb”.

Når man skal finne eiendommensligningsverdi” Som eiendomsmeglere og advokaterhar vi et betydelig daglig arbeid med å innhente ligningsopplysninger. Vi måda tilskrive ligningskontorene som fåret betydelig merarbeid med dette.Sammenholdt med andre opplysningersom er offentlig tilgjengelig, kan jegikke se noen grunn til at informasjonsom er så lite sensitiv, ikke skal væreoffentlig tilgjengelig. Dersom informa-sjonen ikke gjøres offentlig tilgjengelig,vil jeg foreslå at det gis tilgang til infor-masjonen for advokater og eiendoms-meglere (slik det i begrenset gradgjøres med hensyn til folkeregister-opplysninger). Ingen meglere vil hanoen betenkeligheter med å betale for opplysningene. Det er forsinkelsen i saksgangen og det meningsløsearbeidet for oss og ligningskontorenesom oppfattes som et problem.

Aldri på en torsdag”Jeg ringte akkurat mitt lokale trygde-kontor for å stille noen spørsmål omutfylling av krav om fødselspenger –slik trygdeetatens internettsider opp-fordrer til. Da jeg kom gjennom, ble jeg spurt om mors fødselsdato. Da jegopplyste om denne, ble jeg fortalt atjeg måtte ringe igjen i morgen, for davar saksbehandleren som har ansvarfor denne datoen på jobb. Hvorfor kanikke noen med min fødselsdato få svarpå sitt forholdsvis generelle, trygde-relaterte spørsmål på en torsdag?”

--> FORENKLINGSTIPS OG HJERTESUKK

Eksemplene nedenfor er hentet fra forenklingstips som moderniserningsministeren

har mottatt:

Utgitt av:Moderniseringsdepartementet

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra:Statens forvaltningstjenesteKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.noTelefaks: 22 24 27 86

Andre kan bestille fra:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 8134 Dep0033 OSLOTelefon: 22 11 67 70Telefaks: 22 42 05 51Grønt nummer: 800 80 960

Oppgi publikasjonsnummer P-0919 B

Publikasjonen finnes på Internett:http://odin.dep.no/mod/modernisering/

Konsept og design: CobraFoto: Kimm SaatvedtTrykk: Nr 1 Arktrykk, 06/2005 – opplag 5 000