MØTEINNKALLING - Nord universitet · fram endelig forslag til ny overordnet strategiplan (2011-2015) på styremøtet i desember. 115/11 Etablering nye studier 2012 - 2013 ved UiN

MØTEINNKALLING Utvalg: Styret Møte nr: 11/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 14.12.2011 Tidspunkt: 11:00 - Innkalling går til: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Inge Myrvoll medlem ekstern Bodil Børset medlem ekstern Berit Støre Brinchmann medlem ansatt Ann Gøril Hugaas medlem ansatt Jan Oddvar Sørnes medlem ansatt June Borge medlem ansatt Nina Ellingsen Høiskar medlem ansatt Stian Hiis Bergh medlem student Bea Birgitte Drage Madsen medlem student

Vigdis Moe Skarstein styreleder

Godkjenning av innkalling og saksliste: Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt

offentlighet

122/11 Godkjenning av protokoll fra møte 10/2011

123/11 Budsjett 2012

124/11 Målstruktur for 2012

125/11 Ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2011-2015)

126/11 Studentrekruttering 2011-2012

127/11 Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland

128/11 Langtidsdagsorden møte 11/2011

129/11 Referatsaker møte 11/2011

130/11 Orienteringssaker møte 11/2011

131/11 Eventuelt møte 11/2011

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato:

Styret 122/11 14.12.2011

Arkivreferanse: 2011/126/

Sak: Godkjenning av protokoll fra møte 10/2011 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 10/2011. Pål A. Pedersen Stig Fossum rektor universitetsdirektør

1

FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 10/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 10:30 – 15.40

Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein (fra kl 11.20) Paul Birger Torgnes (til kl 14.30) Inge Myrvoll (til kl 14.30) Bodil Børset (til kl 14.30) Berit Støre Brinchmann Ann Gøril Hugaas Jan-Oddvar Sørnes June Borge Nina Ellingsen Høiskar Bea Birgitte Drage Madsen Håvard Olafsen

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem

ekstern ekstern ekstern ekstern ansatt ansatt ansatt ansatt ansatt student student

Forfall: Stina Hiis Bergh medlem student Andre: Pål A. Pedersen Stig Fossum Anita Eriksen Eva Helene Skaiaa

rektor universitetsdirektør økonomidirektør rådgiver/referent

2

Innkallingen ble godkjent. Denne sakslisten ble godkjent:

I styreleders fravær ble møtet ledet av nestleder Paul Birger Torgnes i starten av møtet. Sakene ble behandlet i denne rekkefølgen 119, 120, 112, 113 osv.


Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 9/2011.

113/11 Budsjett 2013 - satsningsforslag

Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar de prioriteringer som fremgår av saksfremlegget knyttet til budsjettforslag for 2013. Behandling: På bakgrunn av drøftingene i styret la rektor frem følgende nye innstilling: Styret for Universitetet i Nordland vedtar de prioriteringer som fremgår av saksfremlegget knyttet til budsjettforslag for 2013, med følgende endringer:


113/11 Budsjett 2013 - satsningsforslag


115/11 Etablering nye studier 2012 - 2013 ved UiN

116/11 Endelig studieportefølje 2012 - 2013 for Universitetet i Nordland

117/11 Utsatt sensur høst 2011




121/11

Eventuelt møte 10/2011

3

Styret ber om at satsingsforslagene spisses ytterligere, og gjenspeiler hovedlinjene i den nye strategiplanen så langt som mulig. Dette innebærer en tydeligere prioritering av innsatsen på studieprogram-/tilbud og prioritering av stipendiatstillinger/post doc, spesielt innen profesjonsutdanningene og fagområdet akvakultur Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar de prioriteringer som fremgår av saksfremlegget knyttet til budsjettforslag for 2013, med følgende endringer: Styret ber om at satsingsforslagene spisses ytterligere, og gjenspeiler hovedlinjene i den nye strategiplanen så langt som mulig. Dette innebærer en tydeligere prioritering av innsatsen på studieprogram-/tilbud og prioritering av stipendiatstillinger/post doc, spesielt innen profesjonsutdanningene og fagområdet akvakultur


Innstilling til vedtak: På bakgrunn av saksframlegget med utkast til strategiplan og diskusjonen i styret legges det fram endelig forslag til ny overordnet strategiplan (2011-2015) på styremøtet i desember. Videre arbeid med strategi legges opp i samsvar med forslaget i saksframlegget. Behandling: På bakgrunn av drøftingene i styret la rektor frem følgende nye innstilling: På bakgrunn av saksframlegget med utkast til strategiplan og diskusjonen i styret legges det fram endelig forslag til ny overordnet strategiplan (2011-2015) på styremøtet i desember. Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: På bakgrunn av saksframlegget med utkast til strategiplan og diskusjonen i styret legges det fram endelig forslag til ny overordnet strategiplan (2011-2015) på styremøtet i desember.

115/11 Etablering nye studier 2012 - 2013 ved UiN

Innstilling til vedtak:

1. Styret for Universitetet i Nordland godkjenner etablering av følgende nye studier fra studieåret 2012-2013:

Maritim økonomi og ledelse, årsstudium

Bachelor i lulesamisk språk

Master i journalistikk

4

2. Før endelig etablering forutsettes rektors godkjenning av studieplanene for studiene i

henhold til NOKUT´s kravspesifikasjon. 3. For studier som ikke har fått særskilt tildeling over universitetets budsjett for 2012,

forutsettes at kostnadene ved utvikling og igangsetting dekkes innenfor respektive fakultets budsjettrammer.

Behandling: På bakgrunn av drøftingene i styret endret rektor innstillingens pkt. 3 til følgende:

3. Det forutsettes at kostnadene ved utvikling og igangsetting dekkes innenfor respektive fakultetets budsjettrammer.

Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak:




Master i journalistikk

2. Før endelig etablering forutsettes rektors godkjenning av studieplanene for studiene i

henhold til NOKUT´s kravspesifikasjon.

3. Det forutsettes at kostnadene ved utvikling og igangsetting dekkes innenfor respektive

fakultetets budsjettrammer.

116/11 Endelig studieportefølje 2012 - 2013 for Universitetet i Nordland

Innstilling til vedtak:

1. Styret vedtar studieportefølje for studieåret 2012 – 2013, herunder nedleggelse av studier, i samsvar med saksframlegget. Fakultetene må selv sørge for at nødvendig studiepoengproduksjon oppnås gjennom vurdering av opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som i 2011 eventuelt viser seg å ikke rekruttere nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Styret forutsetter at det i forhold til studier med lav gjennomstrømming iverksettes tiltak som kan øke denne. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den samlede studiepoengproduksjonen.

5

2. Styrets godkjenning av studieporteføljen gjelder under forutsetning av at etablering og omgjøring av nye studier over 30 studiepoeng godkjennes.

3. Rektor gis myndighet til å foreta de nødvendige avklaringer om utvikling av

grunnskolelærerutdanning i nord – og sørfylket i samarbeid med Høgskolen i Nesna, herunder opptaksmål, med henblikk på oppstart studieåret 2012 – 2013.

4. Rektor gis myndighet til å justere opptakstall og eventuelt utsette opptak når

søkertallene for studieåret 2012 – 2013 foreligger.

Behandling: På bakgrunn av drøftingene i styret endret rektor sin innstilling ved å legge frem følgende tillegg til pkt. 1: Styret forutsetter at heltids sykepleierutdanning i Mo i Rana videreføres som før, med opptak i 2012. Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak:

1. Styret vedtar studieportefølje for studieåret 2012 – 2013, herunder nedleggelse av studier, i samsvar med saksframlegget. Styret forutsetter at heltids sykepleierutdanning i Mo i Rana videreføres som før, med opptak i 2012. Fakultetene må selv sørge for at nødvendig studiepoengproduksjon oppnås gjennom vurdering av opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som i 2011 eventuelt viser seg og ikke rekruttere nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Styret forutsetter at det i forhold til studier med lav gjennomstrømming iverksettes tiltak som kan øke denne. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den samlede studiepoengproduksjonen.





søkertallene for studieåret 2012 – 2013 foreligger.

6

117/11 Utsatt sensur høst 2011

Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å innvilge innkomne søknader om utsatt sensurfrist knyttet til høstsemesteret 2011:


Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene: 14. desember Budsjett 2012 Etiske retningslinjer Endelig strategiplan Målstruktur 2012 15. februar Foreløpig årsregnskap 22. februar

Emnekode Emnenavn Eksamens dato

Opprinnelig sensurfrist

Ønsket sensurfrist

HHB MF105E Markedsføring og strategi, hjemmeeksamen 31. okt. 21. nov. 5. des. II311E Strategi og ledelse MBA 21. nov. 12. des. 19. des. OR317E Positivt lederskap MBA 23. nov. 14. des. 21. des. EK333E Videreg. Finans. og investering MBA 24. nov. 15. des. 22. des. OR303E Prosjektadministrasjon 25. nov. 16. des. 23. des. OR310E Organisasjon MBA 25. nov. 16. des. 23. des. MF105E Markedsføring og strategi 28. nov. 19. des. 10. jan. MF104E Markedsføring 28. nov. 19. des. 10. jan. MF307E Markedsføring MBA 28. nov. 19. des. 27. des. RG301E Regnsk.forståelse med analyse MBA 30. nov. 22. des. 29. des. BE 113E Innføring i finansregnskap 15. des. 6. jan. 20. jan. BE 206E Finansiering og investering 07. des. 29. des. 12. jan. EK 218E Regnskap og økonomistyring 9. des. 2. jan. 16. jan. EK313E Finansiering og investering MBA 12. des. 8. jan. 15. jan. RE202E Rettslære 2 12. des. 3. jan. 17. jan. RE131E Rettslære 12. des. 3. jan. 17. jan. EK322E Samfunnsøkonomi MBA 14. des. 6. jan. 13. jan. BE313E Logistikk og Transport 15. des. 6. jan. 13. jan. BE314E Økonomistyring 15. des. 6. jan. 13. jan. BE315E Finansiering og investering 15. des. 6. jan. 13. jan. BE316E Økologisk økonomi 15. des. 6. jan. 13. jan. BE317E Entreprenørskap og innovasjonsledelse 15. des. 6. jan. 13. jan. BE319E Intern. business and marketing 15. des. 6. jan. 13. jan. EK335E Strategisk Økonomistyring 16. des. 10. jan. 24. jan. EK323E Bedriftsøkonomisk analyse MBA 16. des. 10. jan. 17. jan. FBA KJ100F Grunnleggende kjemi/ 16. des. 09. jan. 17. jan. KJ103F Chemistry and biophsics 16. des. 09. jan. 17. jan. PHS VT306H Vitenskapsteori og etikk HJ1 og HJ2 06. des. 28. des. 03. jan. SY+SYN183H Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus 08. des. 30. des. 06. jan. SYK110H Grunnleggende sykepleie 16. des. 09. jan. 16. jan.

7

Rapport og planer 25. april Årsrapport 2011 pr fakultet og avdeling Utsatt sensur Etatstyringsmøtet delegasjon Oppnevning av medlemmer til styret SSIB 20. juni Regnskap 1. tertial Konsernregnskap Kvalitetsrapport Foreløpig studieportefølje 12. september Styrets møtekalender 31. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Utsatt sensurfrist Budsjett 2014 – satsingsforslag 12. desember Budsjett 2013 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene, med den endringen som fremkom i møtet: 14. desember Budsjett 2012 Etiske retningslinjer Endelig strategiplan Målstruktur 2012 Rekruttering 15. februar Foreløpig årsregnskap 22. februar Rapport og planer 25. april Årsrapport 2011 pr fakultet og avdeling Utsatt sensur Etatstyringsmøtet delegasjon

8

Oppnevning av medlemmer til styret SSIB 20. juni Regnskap 1. tertial Konsernregnskap Kvalitetsrapport Foreløpig studieportefølje 12. september Styrets møtekalender 31. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Utsatt sensurfrist Budsjett 2014 – satsingsforslag 12. desember Budsjett 2013


Følgende referatsaker ble tatt til etterretning: Fakultetsstyret HHB 1) Møte 27.10.11 Studiekvalitetsutvalget 1) Møte 27.10.11 Internasjonalt utvalg 1) Møte 08.11.11 Tilsettingsutvalget for faglige stillinger 1) Møte 25.10.11 2) Møte 08.11.11 Tilsettingsrådet for teknisk-/administrative stillinger 1) Møte 25.10.11 2) Møte 08.11.11 Arbeidsmiljøutvalget 1) Møte 16.11.11


Følgende orienteringssaker ble tatt til orientering. Brev Kunnskapsdepartementet

1) Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler, datert 10.10.11

Andre orienteringer 1) Samarbeidsavtale UiA, UiN og UiS

9

Muntlige orienteringer 1) NOKUT-evalueringen 2) Sparebank 1 Nord-Norge – gaver 3) Akademisk årsfest 4) SAK Nordland 5) Studentsamskipnaden i Narvik 6) Stako-bygget – anbudsåpning 7) Studentboliger

121/11 Eventuelt møte 10/2011

Denne saken ble tatt opp: Status Ex. phil. - undervisning. Vigdis Moe Skarstein Pål A. Pedersen styreleder rektor


Styret 123/11 14.12.2011

Arkivreferanse: 2010/1781/111

Sak: Budsjett 2012 Innstilling til vedtak:

1. Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende framlagte forslag til budsjett for 2012

Stig Fossum

Fakultet/avdeling Ramme 2012 HHB 61 720 229

FSV 53 231 570 FBA 46 428 928

PHS 105 117 087 Totalt fagavdelinger 266 497 814

Sentral ledelse 15 384 650

Studie og forskning 25 223 385 Plan/ utvikling 2 621 726

Personal 11 042 230 Økonomi 28 160 104

Husleie og strøm 96 142 008 IT 14 201 841

Bibliotek 12 649 561 Totalt fellesavdelinger 205 425 505

Totalt før strategiske midler 471 923 319

Strategiske midler 4 060 000

Lønnsoppgjør neste år 6 000 000 Utstyr 14 450 000

Totalt 496 433 319 Tildelt ramme 481 113 000

Disponelt -15 320 319

Inntekter/ refusjoner mv 12 000 000 Disponibelt fra 2011 3 320 319

Saldert budsjett 2012 0

2. Ny basisramme for fakultetene fastsettes til følgende fra 2012:

FBA FSV HHB PHS

40 428 219 23 088 275 24 709 743 53 331 253

3. Med bakgrunn i endelig vedtatt ramme skal det

utarbeides periodisert budsjett innenfor den tildelte ramme for den enkelte budsjettenheten. I dette arbeidet skal det legges til grunn at en styrer aktiviteten mot 2013 slik at en ikke binder opp et høyere kostnadsnivå enn vedtatt ramme 2012, justert for eventuelle endringer som følge av budsjettmodellen. Det skal også utarbeides periodisert budsjett for eksternt finansiert virksomhet, og vurderes tiltak for å styrke denne aktiviteten.

4. Styret viser til vedtak i sak 116/11 om endelig

studieprogram for 2012/2013. Fakultetene må selv sørge for at nødvendig studiepoengproduksjon oppnås gjennom vurdering av opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som i 2012 eventuelt ikke rekrutterer nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Styret forutsetter at det i forhold til studier/kurs med lav gjennomstrømming iverksettes tiltak som kan øke denne. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den samlede studiepoengproduksjonen.

5. Rektor gis myndighet til å justere opptakstall og eventuelt

utsette opptak når søkertallene foreligger.

6. Stipendiat/ post. doc stillingene fordeler seg som tidligere:

1. 9 stipendiatstillinger til FSV 2. 2 stipendiatstillinger til FBA 3. 10 stipendiatstillinger og 2 postdoc stillinger til

HHB 4. 9 stipendiatstillinger til PHS

Ved ledige midler på stipendiatkapittelet gis rektor fullmakt til å disponere midlene. Dette for å sikre full utnyttelse av tildelingene til stipendiater/ post.doc stillinger.

7. Annumsmidler avsettes iht. stillingsgrupper og tidligere

vedtatt nivå. Beslutning rundt tildeling av annumsmidler tilligger dekan etter individuell vurdering.

8. Rektor får fullmakt til å fastsette årsresultat for 2011 for det enkelte fakultet.

9. Styret gir rektor fullmakt til å gjøre omdisponeringer

innenfor vedtatt budsjettramme for fellesfunksjonene, herunder å kanalisere avsetninger/ strategiske midler som understøtter videre strategi for Universitetet i Nordland.

10. Fakultetene skal innrette sin virksomhet etter de strategiske føringer som er gitt i saksfremlegget, samt endelig vedtatt strategiplan 2011-2015 for Universitetet i Nordland. Virksomheten skal også tilpasses rapport og planer for 2011/2012, samt vedtak rundt risikoområder. Jf. egne styresaker i møte 11/2011

Pål A. Pedersen rektor universitetsdirektør

SAKSUTREDNING Sak: Budsjett 2012 Saksbehandler: Anita Eriksen/ Unni Stensvik Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken fremlegges forslag til fordeling av rammer for 2012, for den ordinære virksomheten ved Universitetet i Nordland. Universitetet i Nordland (UIN) har for 2012 mottatt en foreløpig ramme fra Kunnskapsdepartementet (KD) på kr 481 113 000. dette er en økning på 5,3% eller 24,4 mill kr sammenlignet med 2011. Den foreløpige tildelte rammen er som forventet, og tilsier videreføring av dagens drift. Det er ikke tildelt økte strategiske midler til institusjonen. Økningen skjer ved at UIN har hatt uttelling på studiepoengproduksjon på nærmere 2 mill kr og forskningsproduksjon på nærmere 0,5 mill. kr. For øvrig er rammen justert for nærmere 7 mill kr som er videreføring av tildelte nye studieplasser i 2009 og 2011. Den øvrige økningen er relatert til forventet lønns- og prisvekst på 3,1%. Ved utgangen av 2011 er den økonomiske situasjonen under tilfredsstillende kontroll, og driften av fellesavdelingene i 2011 har et antatt underforbruk på 3,3 mill kr som er lagt inn for å saldere budsjettet for 2012. For fakultetene drifter Handelshøgskolen i Bodø (HHB), Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) og Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) med et underforbruk/ lavere bruk av avsetninger enn forutsatt. Profesjonshøgskolen (PHS) drifter mot et forventet underskudd på i underkant av 1 mill kr. For UIN er det samlet sett reserver gjennom avsetninger og virksomhetskapital. Sammensetningen av avsetninger gjør at disse midlene i liten grad reelt sett er frie reserver, mens fri virksomhetskapital pr 2. tertial 2011 var på 9,66 mill kr. Prognoser for produksjon viser en forventning om et bedre budsjettår i 2013 enn 2012. Ut fra finansieringsmodellen forventes studiepoengproduksjonen å gi en merinntekt på ca 8 - 10 mill kr i 2013. Budsjettene for fakultetene bygger på fordeling ut fra vedtatt budsjettmodell, og rammestyring i forhold til vedtatte strategier og øvrig planverk. For fellesavdelingene forutsettes realbudsjettering med videreføring av etablert drift, og med vurderinger av prioritert ny aktivitet som finansieres. Detaljerte budsjett for fellesavdelingene forutsettes endelig godkjent av rektor før iverksettelse. For fakultetene vil de selv måtte gjøre endelige beslutninger om detaljbudsjetter, da innenfor gitte føringer.

Ved gjennomgang av budsjettsituasjonen og de overordede utfordringene for UIN er det noen gjennomgående trekk som krever særskilt oppfølging ved gjennomføring av budsjett for 2012. Med ulik tyngde mht betydning for det enkelte fakultet kan disse oppsummeres med følgende: - UIN er helt avhengig av å videreutvikle aktiviteten med eksternfinansierte prosjekter. Samlet sett forventer UIN i 2011 å ha nærmere 100 mill kr i aktivitet som er finansiert av andre kilder enn ordinær bevilgning. En svekkelse her vil få store konsekvenser for den samlede drift. - UIN har kompetanse- og rekrutteringsmessige utfordringer, dels synliggjort med høy gjennomsnittsalder og noe sårbarhet i kompetansen knyttet til PhD utdanningene. Arbeidet med kompetanse- og rekrutteringsplaner må prioriteres av alle fakultet. - Forskningsaktiviteten ligger fortsatt under ønsket nivå, sammenlignet med øvrige universitet, og innsats på forskningssiden må sikre uttelling i forhold til nasjonale indikatorer og strategier for UIN. - UIN må videreutvikle seg som attraktiv studieinstitusjon, herunder øke andel kvalifiserte søkere og hindre frafall. UIN – Universitetet i Nordland HHB – Handelshøgskolen i Bodø FSV – Fakultet for samfunnsvitenskap FBA – Fakultet for biovitenskap og akvakultur PHS – Profesjonshøgskolen KD – Kunnskapsdepartementet

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING OM BUDSJETTET OG RAMMER 7 1.1. Situasjonen ved utgangen av 2011 7 1. 2. Inntektsramme 2012 8 1.3. Utfordringer mot 2013 10

2. STATSBUDSJETTETS FØRINGER FOR 2012 12 3. BUDSJETTPROSESSEN OG PRINSIPPER 13

3.1. Budsjettprosess 13 3.2. Budsjettmodellen 14 3.3. Forholdet til mål/ resultat og risikostyring 14 3.4. Forslag til rammer for 2012 15 3.5. Prinsipper for saldering av budsjettet – tilleggsbevilgninger 17 3.6. Stipendiater/ post. doc stillinger 18 3.7. Videreføring av nye studieplasser 19 3.8. Studieportefølje og studiepoengproduksjon 20

4. FORESLÅTTE TILDELINGER FOR 2012 22 5. STRATEGISKE SATSNINGER 25

5.1. Forskningsutvalg kr 2 500 000 25 5.2. Studentvelferd kr 1 280 000 26 5.3. Etikknettverk kr 100 000 27 5.4. Kvinnenettverk- kjønn i sentrum kr 30 000 27 5.5. Frie midler styret kr 150 000 27

6. FAKULTETSVISE BUDSJETT OG VURDERINGER 28 6.1. Handelshøgskolen i Bodø (HHB) 28 6.2. Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) 32 6.3. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) 35 6.4. Profesjonshøgskolen (PHS) 39

7. FELLESADMINISTRASJONEN 43 7.1. Sentral ledelse, markeds og informasjonsavdelingen 44 7.2. Studie- og forskningsavdelingen 45 7.3. Plan- og utviklingsavdelingen 46 7.4. Personal og organisasjonsavdelingen 47 7.5. IT -avdelingen 48 7.6. Bibliotek 49 7.7. Økonomi/Drift/Renhold/Trykkeri/Husleie/ Strøm 50

8. INVESTERINGER 52 8.1. IT investeringer kr 4 250 000 53 8.2. Utstyrsmidler FSV - journalist kr 191 000 53 8.3. Utstyrsmidler PHS - kr 810 000 53 8.4. Utstyrsmidler FBA kr 3 500 000 54 8.5. Inventar og undervisningsutstyr, ombygging mv kr 5 700 000 54 Vedlegg: 55 Rammene for fakultetene med budsjettmodellen fra 2007-2012 55 Vedlegg: 60 Forskningsproduksjon finansieringsmodellen 2010, 2009, 2008, 2007 60

Saksutredning

Sak: Budsjett 2012 Saksbehandler: Anita Eriksen/ Unni Stensvik

1. INNLEDNING OM BUDSJETTET OG RAMMER

1.1. Situasjonen ved utgangen av 2011 Fra 1.1.2011 var Universitetet i Nordland en realitet. De videre ambisjonene og satsningene for å videreutvikle strategiene og innholdet i det 8. universitetet i Norge har preget budsjettarbeidet for 2012. Både fakulteter og fellesadministrative avdelinger har ambisjoner om videre vekst og utvikling, og forbedringer av dagens drift. I arbeidet med budsjettet har det vært ønskelig å finne rom for ambisjonene som er uttrykt fra fakultetene og fellesavdelinger. Ved utgangen av 2011, og som en del av budsjettarbeidet, har arbeidet med å fremskaffe sikre prognoser for 2011 vært sentralt, spesielt for fellesavdelingene. Dette for å kunne vurdere om det finnes tilgjengelige midler som kan benyttes til å saldere budsjettet for 2012. Ved utgangen av 2011 er det forsinkelser i gjennomføringen av planlagte tiltak, ansettelser mv. Årsaksbildet til dette er ikke analysert i detalj, men fortsatt preges driften av manglende kapasitet til å kunne gjøre ”alt samtidig”. Administrasjonsordningen har vært gjenstand for drøftinger i løpet av 2011, men uten at det er gjort endelig vedtak. Dette har medført at stillinger har vært holdt vakante i påvente av beslutninger. Det vil bli gjennomført noen endringer i administrasjonsordningen våren 2012, innenfor de fullmakter som rektor og direktør har. Ved utgangen av 2011 vurderes den økonomiske situasjonen som å være tilfredsstillende og den interne styringen er rimelig god. På fakultetsnivå er det kun PHS som forventes å få et underskudd i 2011, og da med inntil 1 mill kr. Dette er tidligere omtalt i styresaker inneværende år. I løpet av 2011 har det vært et eget oppfølgingsarbeid og en egen styrebehandling om den samlede situasjonen ved PHS. Endelig årsregnskap for 2011 skal rapporteres til departementet 15. februar 2012. Det er for tidlig å si hva endelig regnskap for 2011 vil bli, men det ligger an til at avsetningene vil være omtrent på samme nivå som ved utgangen av 2010. Endelige avsetninger avhenger ikke bare av ordinær virksomhet, men også av endring på NFR-avsetninger. Avslutning og oppgjør av eksterne prosjekter vil avgjøre endelig årsresultat for 2011. På grunn av tidligere beslutninger knyttet til anvendelse av avsetninger på note 15 og virksomhetskapital har UIN ikke mye midler til å bufre 2012. Den samlede ikke bundne virksomhetskapitalen for UIN var pr 2. tertial 2011 på 9,664 mill kr, av dette var ca 6 mill kr bokført i forhold til fakultetene. Avsetningene pr 2. tertial 2011 var på 35,5 mill kr mot 26 mill kr ved utgangen av 2010. Denne økningen skyldes i hovedsak utsatt aktivitet på prosjekt finansiert av NFR samt noe utsatt aktivitet på ordinær virksomhet. Det planlegges med fortsatt bruk av avsetninger ut 2011, slik at nivået på avsetninger antas å kunne bli tilsvarende utgangen av 2010. Dersom resultatet for 2011 blir vesentlig annerledes enn prognosene tilsier, vil det bli fremmet ny sak for styret i løpet av 2012.

Samlet sett legges det frem et budsjett for 2012 i balanse, men med forutsetning om bruk av 3,320 mill kr fra 2011. I tillegg kommer forutsetninger på fakultetene om anvendelse av egne avsetninger i 2012.

1. 2. Inntektsramme 2012 Universitetet i Nordland utarbeider utkast til budsjett for 2012 før endelig tildeling fra Kunnskapsdepartementet (KD) foreligger ved årsskiftet 2011/2012. I utkast til Statsbudsjett er UIN tildelt kr 481 113 000. Budsjettet er generelt justert med 3,1% for lønns og prisvekst. Totalt er det en økning på 5,3% for UIN i forhold til budsjettforslag (blå bok) for 2011. Elementene i tildelingene med %-vis utvikling er vist i tabell på neste side. Til basisrammen er det gjort endringer knyttet til studieplasser med netto virkning på kr 6,905 mill kr. Dette gjelder 20 nye studieplasser i master i logopedi og 45 frie studieplasser i kategori D (tilsvarende mastergradsnivå) som ble tildelt i 2011. Det er også lagt inn effekt av 5 nye studieplasser på lærerutdanningen. Tildelte studieplasser gjennom revidert nasjonalbudsjett 2009 er videreført, og for 2012 gjelder dette plasser på sykepleieutdanningen, bachelor i ingeniør og informasjon og frie bachelorplasser, se ellers pkt 3.7. For det enkelte fakultet og UIN samlet er det viktig å sikre oppfyllelse av de produksjonskrav som stilles, siden tildelingene skal rapporteres særskilt til departementet. UIN har et måltall på totalt 2658 studieplasser (heltids) som har vært finansiert gjennom strategisk tildeling fra KD. Totalt hadde UIN en produksjon i 2010 3107 heltidsekvivalenter, og forventet produksjon for 2011 er på 3342. Dette tilsier at vi i 2011 har en forventet produksjon som ligger 26% over måltallet. 1 I forhold til sektormålene fra KD, og ønsket prioritering av økt kapasitet i høyere utdanning, ligger dermed UIN allerede høyt mht kapasitet og produksjon. Basisrammen er ellers pris- og lønnskompensert med 9,830 mill kr. For studiekomponenten fremkommer en økning på 1,985 mill kr. Dette skyldes samlet økning i antall heltidsekvivalenter på 57 fra 2009 til 2010. Studiekomponenten er pris- og lønnskompensert med 3,610 mill kr. Detaljert utvikling av produksjon fremgår av pkt 5. For den resultatbaserte (RBO) delen av forskningskomponenten har UIN fått en økning på kr 479.000 kr etter omfordeling i sektoren. Dette skyldes at UIN har marginalt høyere uttelling på forskningskomponentene sammenlignet med gjennomsnittet i sektoren. Det er ikke gitt noen økning for nye stipendiat og/eller post doc stillinger i sektoren. Forskningskomponenten er pris og lønnskompensert med 952.000 kr. Utvikling av forskningsproduksjonen fremgår av vedlegg.

1 Ved beregning av strategisk komponent (basisramme) dersom produksjonen var fullt ut dekt inn, så ville dette utgjort 42 mill kr. Dersom en regner motsatt ville en reduksjon i produksjon ned til måltallet utgjort en rammereduksjon på 28 mill kr.

Tabellen nedenfor viser endringene til 2012 innenfor de 3 hovedkomponentene.2

I hovedsak er budsjettet som forventet for 2012. Vi får den forventede positive effekten av finansieringsmodellen i forhold til studiekomponenten. For forskningskomponenten har vi en utvikling som er i tråd med den produksjon som vi har hatt. Totalt sett stiller budsjettrammene krav til prioriteringer i forhold til ressursbruken, samt fortsatt intensivert innsats for å skaffe inntekter ut over våre ordinære bevilgningsfinansierte inntekter. Det merkes også etterspørsel etter både økt kapasitet og økt kompetanse i fellesavdelingene i forhold til økt aktivitet og økt kompleksitet i institusjonen. For 2012 slår det negativt ut at pensjonskostnadene er økt fra 11,15% til 12,09 % fra 2012. Denne merkostnaden er ikke særskilt kompensert ovenfor UIN, og heller ikke ovenfor fakultetene. Lønnsoppgjøret internt håndteres ved at det avsettes midler til ordinære lønnsoppgjør, og dette kompenseres ovenfor den enkelte enheten. Kompensasjon forutsettes kun innenfor avsetninger til lønnsoppgjør i 2012. Lønnsglidning utenom ordinært lønnsoppgjør kompenseres ikke – verken på faglige eller administrative stillinger. Denne lønnsglidningen skyldes både kompetanseopprykk, og høyere lønn til nye ansatte enn tidligere etablert nivå. Kompetansehevingen i institusjonen er et viktig strategisk grep, men denne kompenseres ikke direkte, og er en del av prioriteringene som fakultetene må foreta innenfor tildelt ramme. Den generelle situasjonen i arbeidsmarkedet har også medvirket til å utfordre lønnsnivået ved rekrutteringer i administrative stillinger. Større driftsposter som husleie og strøm er realbudsjettert, men det vil foreligge noe usikkerhet om hva faktiske kostnader blir. Strømkostnadene er spesielt vanskelig å gi et sikkert budsjett for, da både volum og pris varierer gjennom året og avhenger av ytre forhold som kraftmarkedet generelt, og temperaturforhold. Det er budsjettert med en stabil prissituasjon på strømsiden for 2012.

2 Inndelingen i kapittel i Statsbudsjettet er endret slik at det gis en samlet ramme til UH-institusjoner. Vi velger internt å opprettholde fordelingen på basis, undervisning og forskning. Dette for å synliggjøre effektene av resultatkomponentene.

UIN 2012 Endring kr Endring i % 2011 Endring kr Endring i % 2010

(alle tall i 1000 NOK) fra 11 til 12 11 til 12 BLÅ BOK fra 10 til 11 10 til 11 BLÅ BOK BLÅ BOK

50 - basis 309 677 15 870 293 807 17 228 276 579 Pris og lønn 9 830 619 9 202 389 8 813 Studieplasser - (2 243) 2 243 (6 172) 8 415 Utstyr FBA - - - Konsekvensjustering 6 905 3 894 3 020 3 020 Andre endringer 598 (808) 1 405 1 405 Totalt basis 327 009 17 332 5,6 % 309 677 15 870 5,4 % 293 807

- - 51 - undervisning 116 382 11 378 105 004 11 223 93 781 Pris og lønn 3 610 355 3 255 267 2 988 Endring studiepoeng 1 985 (6 138) 8 123 (112) 8 235 Totalt undervisning 121 977 5 595 4,8 % 116 382 11 378 10,8 % 105 004

- - 52- forskning 30 695 1 400 29 295 2 605 26 690 Pris og lønn 952 44 908 58 850 RBO 479 (13) 492 (195) 687 Stipendiater - - - (1 068) 1 068 Totalt - forskning 32 126 1 431 4,7 % 30 695 1 400 4,8 % 29 295

- - Totalt 481 113 24 358 5,3 % 456 754 28 647 6,7 % 428 107

UIN har i 2011 påtatt seg nye økte husleieforpliktelser innenfor tildelt ramme, uten at dette kompenseres. Dette gjelder revidert husleiekontrakt i eksisterende leieforhold på Mo, og noen økte kostnader knyttet til nye lokaler på Stokmarknes. Husleiebudsjettet er lagt opp med kun mindre slakk for uforutsette forhold rundt behov for nye kontrakter. Økningen i budsjettet for 2012 viser at arbeidet med å få positive effekter av finansieringsmodellen har gitt resultater, men svakere i 2012 enn 2011. Budsjettrammene viser at det kreves prioriteringer internt i forhold til ressursbruken. Intensivert innsats for å skaffe inntekter ut over ordinær bevilgningsfinansiering er strategisk avgjørende for at UIN samlet sett skal ha kraft til å gjennomføre de overordnede strategiske målsettinger over tid. Resultatet for 2011 vil påvirke disponibel ramme for 2012. Det foreslås at rektor gis fullmakt til å beslutte endelig resultat for fakultetene for 2011. Konsekvensene av resultatene for fakultetene, vil være et ansvar for fakultetene å håndtere videre. Alternativt gir resultatene mulighet til disponering av fakultetene innenfor deres samlede virksomhetsområde. Resultat for fellesavdelingene ut over det som er lagt inn i rammen for 2012, avsettes på note 15. I arbeidet med budsjettet tas det forbehold om endelig tildelingsbrev. Dersom endelig tildelingsbrev skulle medføre reduksjon i rammetildelingen til UIN, vil styret få seg forelagt et forslag til budsjettrevisjon. Det er ikke lagt opp til ordinær behandling av budsjettrevisjon høsten 2012.

1.3. Utfordringer mot 2013 Fremlagte forslag til budsjettrammer viser at UIN i hovedsak fortsatt er i en god utvikling og at aktivitetsnivået øker. Dette skyldes både økte bevilgninger ut fra uttelling i finansieringsmodellen, effekt av tilførsel av nye studieplasser i 2009 og 2011, inntekter fra ekstern finansiert virksomhet, samt underforbruk i 2011. Fremover har UIN ambisjoner om økt aktivitet knyttet til doktorgradssøylene, og ikke minst utviklingen innenfor profesjonsstudiene. Behovet for å skaffe seg finansielt rom for økte forpliktelser knyttet til behovet for utvidelse av infrastrukturen er også tilstede. Det vil også være nødvendig å vurdere økte frihetsgrader for å sikre investerings- og utstyrsbehov, da særlig knyttet til aktiviteten ved FBA. Budsjettet for 2013 forventes å utvikle seg positivt i forhold til at det fortsatt forventes en positiv utvikling i studiepoengproduksjonen og økt uttelling på forskningskomponenten i finansieringsmodellen. Under pkt 5 fremgår forventet studiepoengproduksjon. Budsjettet for 2013 kan allerede grovsimuleres når det gjelder studiepoengproduksjonen. Basert på gjennomgående analyser av studiepoengsendring fra 2010 til 2011 forventes en netto økning i størrelsesorden 245 heltidsekvivalenter for 2011. Dette vil tilsvare en økt bevilgning på ca 10 mill kr for 2013, se pkt 3.8. Det er forventet økning i studiepoengproduksjonen på alle fakultet, der FBA forventer økning med 54 heltidsekvivalenter (53%), og FSV med 61,6 (7,9%), HHB 9 (1,1%) og PHS med 116 heltidsekvivalenter (8,2%). For forskningsproduksjonen foreligger et grovt anslag om

uendret uttelling for 2013. Det siste anslaget er usikkert, siden dette er et nasjonalt nullsumspill, og der UIN forventer økning på 3 av 4 komponenter på forskningsproduksjonen. UIN har fremmet innspill til budsjett 2013 til Kunnskapsdepartementet. UIN oppsummerte sine prioriteringer med følgende tiltak for økte bevilgninger utenfor rammen fra 2013: Tiltak 1: Forskerutdanning/ kompetanseheving – stipendiatstillinger/ post doc stillinger Tiltak 2: Byggetiltak, husleiemidler Tiltak 3: Investeringsmidler - Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tiltak 4: Nye studietilbud / Internasjonale fellesgrader Tiltak 5: SAK Nordland - særskilt strategisk satsing på fleksible utdanningstilbud Tiltak 6: SAK Nordland - videreføring av oppstartet samarbeid – både faglig og administrativt. Hvorvidt UIN kan få særskilte tildelinger for 2013 vil ikke være klart før fremleggelse av statsbudsjett høsten 2013. Fremover er det viktig av det jobbes med en samlet inntektsstrategi, der eksterne prosjektinntekter innarbeides i forhold til deres bidrag for den samlede virksomheten. I arbeidet med eksterne inntekter må kulturen for å skaffe ekstern finansiering videreutvikles, samtidig som det skjer en kvalitetssikring som sikrer at finansieringen dekker alle kostnader. Prosjektporteføljen fremover krever også et mer aktivt forhold til egeninnsats i prosjekter. Det jobbes også med detaljerte modeller for hvordan samspillet med Nordlandsforskning AS og SIB AS skal utvikles innenfor det samlede konsernet Universitetet i Nordland. Det har vært jobbet mye med kompetanseutvikling de senere år. Det har vært en klar økning i antall professorer både rekruttert fra egne rekker og eksternt. I forhold til alderssammen-setningen i fagstaben er det viktig at UIN tidlig vurderer rekrutteringsbehovene, da tilsettingsprosesser i faglig stilling ofte er langvarige prosesser. For å videreutvikle doktor-gradsområdene er rekruttering av professorkompetanse avgjørende. Også innenfor de administrative funksjonene stilles det krav om økt kompetanse for å møte økte krav til kvaliteten på støttefunksjonene. Arbeidet med kompetanse og rekrutteringsplaner må prioriteres ved alle fakultet. Forskningsaktiviteten er fortsatt lav sammenlignet med øvrige universitet. Ressursbruken må kanaliseres mot områder som gir uttelling på nasjonale indikatorer, og som er strategisk viktige for UIN. Studietilbudene og den samlede porteføljen må vurderes slik at det både sikres at tilbud med lav søkning vurderes mht sanering av tilbud, parallelt med at det etableres og utvikles konkurransedyktige og etterspurte tilbud. Driftsmessig må tiltak løpende vurderes mht effektivisering av drift og administrative rutiner. Dette må avveies mot målsettingen om økt kvalitet i driftsfunksjoner. Bruken av teknologi og nye systemer må reelt sett kunne gi mer hensiktsmessige måter å løse både kjerneoppgavene og støttefunksjonene. For husleiekostnader og strømkostnader har UIN behov for å arbeide videre med arealøkonomisering og energisparing. Parallelt med arealeffektivisering jobbes det med nye byggeprosjekter for å sikre fremtidig ekspansjon.

2. STATSBUDSJETTETS FØRINGER FOR 2012

Kunnskapsdepartementet (KD) har fastsatt en overordnet målstruktur for sektoren. Denne målstrukturen danner et rammeverk for styringen ved den enkelte institusjon. Det er fastsatt 4 overordnede sektormål for 2012: Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er i samsvar med samfunnets behov. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelig samfunnsaktør og bidra til formidling, internasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Innenfor disse sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på at sektoren prioriterer - økt kapasitet i høyere utdanning, særlig profesjonsfagene - økt forskningsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag - økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Det vises til universitetets arbeid med mål og resultatstyring som bygger på disse målsettingene. Budsjettarbeidet bygger på forutsetning om ivaretakelse av disse overordnede målsettinger, samt de føringer som gis gjennom Prop 1. S (2011/2012), og endelig tildelingsbrev for 2012. Universiteter og høgskoler har vide faglige, organisatoriske og økonomiske fullmakter. Under henvisning til institusjonenes frie stiling og vide fullmakter legger KD opp til en overordnet styringsmodell der styrene ved institusjonene må ta et aktivt ansvar for å fastsette mål og resultatkrav tilpasset institusjonens egenart, strategi og særskilte utfordringer.

3. BUDSJETTPROSESSEN OG PRINSIPPER

3.1. Budsjettprosess Den interne tidsplanen frem til behandling i styremøte har vært følgende: Primo september Utsendelse av beregningsmodell for utarbeidelse av detaljert budsjett 28. sept Budsjettbrev nr 1 – Foreløpige rammer for 2012 og prosess 6. okt Statsbudsjettet fremlegges 10. okt Foreløpig orientering i lederforum 13.okt Budsjettbrev nr 2 – Statsbudsjettet og justerte rammer for 2012 1. nov Frist for leveranse av detaljbudsjett 7.- 11. nov Budsjettmøter med fellesavdelingene 14. nov Budsjettmøte FSV 17. nov Budsjettmøter med HHB, PHS og FBA 6. des Ferdig styresak xx.des IDF møte 14.des Vedtak budsjett styresak yy.des Endelig tildelingsbrev fra KD zz.des Endelig tildelingsbrev internt UIN 15. jan Frist leveranse av endelig detaljbudsjett 3

I bakkant av budsjettbehandlingen vil UIN motta endelig tildelingsbrev fra KD, og på bakgrunn av dette vil det bli utarbeidet et endelig tildelingsbrev internt ved UIN. I år ble det gitt ut foreløpige rammer før Statsbudsjettet ble fremlagt, og det interne budsjettarbeidet startet opp i september. Dette ble gjort for å berede grunnen for en tidligere budsjettprosess for budsjettåret 2013. Arbeidet bygger på vedtatt intern budsjettmodell, se pkt 3.2. Dette betyr at fakultetene allerede i foreløpig ramme er korrigert for endring i studiepoengsproduksjon, inn/utveksling av studenter, nye studieplasser, forskningsproduksjon, rammekutt og lønnskorrigering. Foreløpig ramme til fellesavdelingene er basert på rammen for 2011, og kompensasjon foreslås når fellespostene er realbudsjettert og vurdert mot interne prioriteringer. Både for fakultetene og for fellesavdelingene er det gjort vurderinger og eventuelle økninger i rammene ut fra særskilte prioriteringer og behov. Dette omtales nærmere under den enkelte avdeling. I første utkast til budsjett der innleverte budsjettønsker var summert, fremkom et akkumulert avvik mellom meldte budsjettønsker og tilgjengelige rammer på omtrent 15 mill. kr. Ut over dette har det fremkommet investeringsønsker som bare delvis er ivaretatt.

3 Endelig detaljbudsjett for fellesavdelingene skal godkjennes av rektor. Ved fremleggelsen av styresak om budsjett 2012 er det ikke utarbeidet et detaljbudsjett som er tilpasset foreslått ramme. For fellesavdelingene er det viktig at det ikke bindes opp faste lønnskostnader uten avklarte prioriteringer på tvers av fellesavdelingene.

3.2. Budsjettmodellen Budsjettmodellen for UIN ble vedtatt i 2006, men følgende vedtak om revisjon sommeren 2011 i sak 67/2011: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å videreføre hovedtrekkene i dagens budsjettmodell. Modellen legges til grunn for budsjettbehandlingen for 2012. Ny justert basisramme for de enkelte fakultetene uttrykt i kronestørrelser vil bli vedtatt som en del av budsjettvedtak i styremøte desember 2011. Utviklingen i basisrammene og de øvrige komponentene i modellen fremgår av vedlegg, og utviklingen i basisrammen med ny endelig basisramme for fakultetene fra 2012 fremgår av følgende oppstilling:

BasisrammeÅr FBA FSV HHB PHS2007 21 277 977 13 050 913 16 704 800 30 124 933 2008 24 617 002 16 117 850 19 112 161 32 640 574 2009 30 128 448 17 596 260 21 250 548 42 319 681 2010 35 079 245 19 381 260 22 766 967 41 549 681 2011 38 181 913 21 776 502 23 550 637 47 598 741 2012 40 428 219 23 088 275 24 709 743 53 331 253

For nærmere detaljer om budsjettmodellen, vises det styresaken fra juni 2012.

3.3. Forholdet til mål/ resultat og risikostyring I egen styresak fremlegges rammene for gjennomføring av mål/ resultat og risikostyring for UIN. Frem til siste styremøte i februar vil risikoområdene bli endelig definert. Disse risikoområdene vil da bli endelig vedtatt. Det foreslås at oppfølgingen av risikoområdene videreføres som en integrert del av tertial- og årsavslutningsrapporteringene til styret. Det pågår også et internt arbeid for å videreutvikle arbeidet med den samlede virksomhetsstyringen av institusjonen. I dette ligger blant annet større grad av direkte sammenheng mellom vedtak av studieprogram og budsjettrammer, samt tidsmessige grep for å starte plan og budsjettarbeidet enda tidligere på året. Ved UIN er rammestyring et bærende ansvars- og ledelsesprinsipp. Rammestyring er kombinert med overordnet kontroll over utviklingen med tilstrekkelig langsiktighet i planleggings- og analysearbeidet. Det har i liten grad vært brukt institusjonsgjennomgripende tiltak for å sikre omstilling, da dette i henhold til rammestyring er et ansvar for det enkelte fakultet. Det har heller ikke vært behov for større omstillingsprosesser. En av grunnene til det har vært relativ god løpende oversikt og analyser av situasjonen ved institusjonen.

3.4. Forslag til rammer for 2012 Budsjettet for 2012 er utarbeidet på grunnlag av foreløpig tildelt inntektsramme i statsbudsjettet. Budsjettsituasjonen gir oss uttelling som forventet, og kan betegnes som status quo. Ønsket vekst og utvikling av universitet må bæres av fortsatt positiv utvikling i ekstern finansiering. Det er også viktig å videreføre den langsiktige styringen av virksomheten, med videreutvikling av langtidsbudsjett som verktøy. En gjennomgang av inntektssiden både fra ordinære salgsinntekter og tilbakeføring av indirekte kostnader som er beregnet på prosjektsiden, samt ulike refusjoner som går til budsjettsaldering, gir samlet forventet inntekt på 12 mill kr i 2012. Dette forutsetter større vekst i indirekte kostnader enn fakultetene har budsjettert med, men her legges en forutsetning om at prosjektaktiviteten er konservativt budsjettert. For å saldere budsjettet og styrke fakultetene er det lagt til grunn en prognose på 3,3 mill kr i underforbruk på fellesavdelinger/ frie midler i 2011. Det forventes et ytterligere underforbruk, men ut fra behovet for å ha avsetninger, samt usikkerhet rundt endelig resultat er disse ikke disponert i saldering av budsjettet. For enkelte fakultet ligger det forutsetninger om anvendelse av avsetninger i regnskapet, og anvendelse av forventet resultat for 2011, se nærmere under det enkelte fakultet. Ut over ordinære tildelinger til UIN, er det fortsatt avsetninger knyttet til SAK tildelinger gitt i 2010. Disse SAK-midlene (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) er fordelt, og forutsettes anvendt i 2012. SAK-avsetningene vil fremgå av regnskapet for 2011, men er ikke hensyntatt i prognosene for underforbruk. Den foreliggende budsjettmodellen for UIN gir styret muligheter for å gjøre eksplisitte føringer og bevilgninger ut fra særskilte strategiske målsettinger. Budsjettet for 2012 inneholder forslag om enkelte særskilte bevilgninger ut over finansieringsmodellens struktur. Dette omtales under det enkelte fakultet. For å opprettholde aktiviteten ved UIN er det avgjørende at UIN får enda større grad av gjennomslag på søknader om eksterne tildelinger. Det er også avgjørende med god prosjektstyring som sikrer at prosjektene bidrar til dekning av infrastruktur og felleskostnader for UIN. Bidrag fra prosjektsiden er varierende mellom fakultetene, så arbeidet med en inntektsstrategi og prosjektporteføljestyring må prioriteres videre. For de enkelte fakultet og for fellesfunksjonene er aktiviteten i 2012 på prosjektsiden synliggjort ved opplisting av prosjektporteføljen. Denne oversikten er imidlertid ikke fullstendig, da det fortsatt er for tidlig å si hva som kan forventes av tilsagn på søknader som er under behandling. Selv om det hensyntas antatt konservativ budsjettering av prosjektsiden, synes det som de fremlagte oversikter viser liten grad av vekst. Dette gjelder særlig for FSV og PHS, noe som er urovekkende. Midlene fra Sparebanken Nord Norge er i liten grad lagt inn i prosjektporteføljen, jf egen oppstilling senere. Eksternt finansiert virksomhet har ulike finansieringskilder. De viktigste inntektskildene her er Norges Forskningsråd (NFR), DA midler, Nordland Fylkeskommune, og ulike øvrige statlige og offentlige institusjoner, Sparebanken Nord-Norge og øvrige bidrag fra næringslivet.

Finansieringen er gitt både som gave og bidrag og gjennom ren oppdragsvirksomhet. Gjennom flere år har UIN bygd opp den eksternt finansierte virksomheten. Ekstern finansiert virksomhet gir et mulig avhengighetsforhold som blir krevende å kompensere dersom det skulle oppstå vesentlige endringer. Samtidig vurderes det å være et stort potensiale fremover i økt eksternt finansiert virksomhet. Etter gjennomførte budsjettmøter er følgende vurderinger/ prinsipper brukt for å foreslå et budsjett i balanse:

Fakultetene er bare i mindre grad gitt kompensasjon ut over budsjettmodellen. HHB er ikke gitt noe tillegg, men er ikke i sin helhet trukket for tidligere delfinansiering av felles satsning på ex.phil, og uttelling på ex.phil. FSV er kompensert for manglende uttelling på ex.phil for 2010. FBA har fått rammeøkning tilsvarende redusert bidrag fra DA knyttet til fagoppbyggingen ved fakultetet. Dette innebærer at ønskene fra FBA er hensyntatt innenfor rammen av videreføring av dagens driftsnivå. FBA er i tillegg foreslått tildelt en øremerket del av tidligere små driftsmidler fra NFR på kr 500.000, jf omtale under strategisk tildeling til forskningsutvalget. PHS er gitt kompensasjon for å videreføre arbeidet med kompetanseheving, da kompetanseheving er en særskilt utfordring for fakultet. For PHS legges det som en forutsetning at budsjettet utarbeides innenfor rammen av at akkumulert underskudd fra inneværende år dekkes inn i 2012. PHS vil ha et underskudd fra 2010 som fortsatt ikke er håndtert, og som må følges særskilt opp mht en inndekning fremover.

Det er ikke gitt kompensasjon for forhold som ”rammer” fakultetene likt. Eksempelvis så øker pensjonskostnader fra 2012 og ny styringsordning medfører økte kostnader. Det vises her til at det ved tidligere ”gjennomgripende” reduksjoner ikke har vært trukket tilbake midler.

For fellesavdelingene ble det gjort en detaljert gjennomgang av prognosen inneværende år for å gi et godt anslag på midler som kunne frigjøres for budsjettet 2012, jf. tidligere omtalte 3,3 mill. kr.

Investeringsbudsjettet er lagt på 14,45 mill kr. Dette er nærmere 2,9 mill kr høyere enn investeringsbudsjett 2011. Akkumulert er det imidlertid behov for å trappe opp investeringene ytterligere fremover, og det vil bli fulgt opp i langtidsplaner/ langtidsbudsjett.

Inntekter/ refusjoner ble vurdert nærmere og er anslått til 12 mill. kr, jf. tidligere omtale.

Fellesavdelingene ble vurdert ut fra levert detaljbudsjett og nye endelige rammer ble foreslått.

En forventet positiv utvikling i husleie- og strømbudsjettet tilfører budsjettet 3,2 mill kr utover forventet nivå.

Etter disse vurderingene /prinsippene fremkommer et overordnet budsjett for 2012 i balanse.

3.5. Prinsipper for saldering av budsjettet – tilleggsbevilgninger En sentral føring i budsjettarbeidet er at alle fakultetene skal levere budsjett innenfor tildelt ramme, og samtidig synliggjøre hvordan nye studietilbud samt innovasjon skal finansieres. Dette er bare delvis fulgt opp av de enkelte fakultetene. Konsekvensene av at enkelte av fakultetene ikke har utarbeidet detaljerte budsjetter innenfor rammene, er at de må komme tilbake med detaljerte budsjetter etter at budsjett for 2012 er vedtatt. Frist for detaljerte budsjett er satt til 15. januar. For fellesadministrasjonen er det utarbeidet et reelt budsjett, hvor prisstigning evt. nye forhold kompenseres for. For felles er det ikke mulig å imøtekomme alle ønsker som har fremkommet i budsjettprosessen. Det er derfor foretatt særskilte justeringer, og foreslåtte tiltak er tatt ut. Det vil være behov for en gjennomgang av de endelige rammene i budsjettene til felles for å sikre riktige prioriteringer, samt unngå at det oppstår en situasjon med stor grad av binding av langsiktige kostnader ut over forventet fremtidig ramme. Det legges opp til at det enkelte fakultet må dekke inn eventuelt underskudd inneværende år, og at overskudd kan forventes overført til 2012. For PHS vurderes det som krevende å dekke inn opparbeidet underskudd fra 2010, men det legges som en budsjettmessig føring at opparbeidet underskudd fra 2011 dekkes inn innenfor den tildelte rammen for 2012. Lønnsoppgjøret 2011 er korrigert fullt ut i rammen, jf. foran. Det er foretatt en avsetning for lønnsoppgjøret for 2012 på totalt 6 mill.kr. Dette bygger på en forutsetning om et hovedoppgjør på ca 2,4 % fra 1.5.2012 og ytterligere 1,0 % fra 1.10.2012. Det er imidlertid vanskelig å forutsi hva det samlede lønnsoppgjør vil utgjøre for 2012. Det legges til grunn at eventuelt lønnsoppgjør utover dette må dekkes inn av det enkelte fakultet/ avdeling i felles. Det foreslås fortsatt å kanalisere investeringsmidlene til IT, inventar, undervisningsutstyr, laboratorieutstyr, ombygginger og infrastruktur. Nivået er nærmere 3 mill kr over budsjett for 2011, men vurderes allikevel som lavt i forhold til det underliggende behovet. Dette tilsier at også investeringssiden er avhengig av at det skaffes ekstern finansiering/ delfinansiering gjennom prosjektvirksomhet mv. Investeringssiden omtales særskilt under pkt 8. Utenfor rammene er det gjort rektorvedtak på fordeling av 10 mill kr gitt av Sparebanken Nord Norge ved universitetsåpningen. Midlene er iht rektorvedtak i sak 60/2011 fordelt på følgende måte: 1. Tildeling fra Sparebanken Nord Norge i 2011 på 10 mill kr pluss 2,5 mill kr i forventet gaveforsterkning, tildeles som følger:

FSV To treårige post.doc stillinger (andel) 3,0 mill kr PHS 1 post.doc stilling og 2 stipendiatstillinger (50%) 3,5 mill kr HHB 1 stipendiat – norsk russisk industrisamarbeid 2,5 mill kr FBA Utstyrsinvesteringer – Deep SeQ plattform 3,5 mill kr

For alle tildelingene skal det beregnes 25% indirekte kostnader.

2. Rest fra tildeling fra Sparebanken Nord Norge i 2009, inkl forventet gaveforsterkning utgjør 2 mill kr. Denne disponeres ikke og avsettes i reserve til strategiske formål, innenfor retningslinjene til gaveforsterkningsordningen. Disse midlene vil dermed bidra til å oppfylle de strategiske målsettinger for UIN, og vil samlet sett dekke opp formålene som ble stilt ved utlysning av midlene internt:

Prosjektene skal ha som formål 1) å styrke de 4 forskerutdanningene ved institusjonen, og som 2) bidrar til å styrke relevant grunnforskning som pågår eller startes

opp ved fakultetene innenfor doktorgradsområdene.

Midlene kan anvendes til tre ulike formål: a) doktorgradsstipendfinansiering for kandidater som er tatt opp/taes opp på våre doktorgradsprogrammer, eller bidrag til slik finansiering.

b) postdoktor-/professorstipend for personer som har forskningsområder som styrker doktorgradsområdene og utviklingen av disse

c) utstyr-/driftsmidler som finansierer grunnforskningsaktiviteter innenfor doktorgradsområdene

Ut over føringene ovenfor henstilles særlig PHS å finne fram til prosjekter som på sikt vil styrke doktor- og professorkompetansen ved fakultetet innenfor de helse- og skolefaglige utdanningene som fakultetet gir på bachelor- og masternivå, eksempelvis sykepleieutdanning, førskolelærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene.

Tildeling av midlene fra Sparebanken Nord Norge er ikke inkludert i prosjektporteføljen til fakultetene, men vil være en viktig ressurs for fakultetenes videre arbeid.

3.6. Stipendiater/ post. doc stillinger Universitetet er også for 2012 tildelt 30 ordinære stipendiatstillinger og 2 post doc stillinger over ordinær ramme. I likhet med resten av sektoren er det dermed ikke gitt økning i antall stipendiatstillinger eller post.doc stillinger. Det foreslås ikke endringer knyttet til fordelingen av stipendiatstillingene. Tilsettingstidspunktet for nye stillinger må sees i sammenheng med tildelte ressurser. Ressurser blir ikke tildelt før stillingene er tilsatt. Tildeling skjer også etter fastsatte rammer ut fra normal avlønning for stipendiater og post.doc stillinger. Til en viss grad har stillingene vært overbooket i perioder etter nærmere avtale med ledelsen. Dette skyldes at tilsettingsprosessene tar tid, og det ikke har vært mulig å sikre kontinuerlig tilsetting i alle stillinger til enhver tid. Det foreslås at dette videreføres som en ordning også for 2012. For informasjon er fordeling av stillingene for 2011 og forslag 2012 og antall besatte stillinger pr 1.10.2010 og pr 1.10.2011 vist i tabell nedenfor. Antall besatte stillinger viser antall hoder som er tilsatt. Enkelte av stipendiatene er i deltidsstillinger så tallene viser ikke et fullstendig bilde.

Stipendiater stillinger forslag

2012

Stipendiater tildelte stillinger 2011

Besatte stillinger pr 1.10.11

Besatte stillinger pr 1.10.10

HHB 10 10 18 17 PHS 9 9 11 12 FBA 2 2 10 10 FSV 9 9 15 13

Totalt 30 30 54 52 Post.doc stillingene er ikke med i oversikten over. Det er et mål å knytte minst 15 stipendiater til hver doktorgrad. Dette vil skje både med midler over ordinær statsbevilgning og fra eksterne kilder. Det er også studenter på doktorgradene som er tilsatt på andre institusjoner, slik at tallene ovenfor viser ikke hvor mange som faktisk er på programmet. Oversikten viser imidlertid at UIN har mange stipendiater tilsatt med annen finansiering enn ordinær bevilgning. Dette er en positiv og ønsket utvikling, men rokker ikke på behovet for å få tilført flere bevilgningsfinansierte stipendiat og post.doc stillinger. Det arbeides med å få gjennomslag for en strategisk satsning til UIN, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger, når det gjelder profesjonsfagene, jf samarbeidsavtale mellom institusjonene.

3.7. Videreføring av nye studieplasser UIN er i likhet med resten av sektoren ikke tilført noen nye studieplasser for 2012. I revidert nasjonalbudsjett våren 2009 ble HBO tildelt nye studieplasser. For studier som er mer enn 2 år er disse videreført med finansiering også for 2012. I tillegg til de studieplasser som ble tildelt våren 2009, ble det også tildelt 65 nye studieplasser til UIN fra høsten 2011. I tildelingsbrevet for 2011 ble det tilført ytterligere 5 studieplasser til den nye lærerutdanningen. Oversikten nedenfor viser den økonomiske fordelingen i forhold til den samlede tidligere tildelingen av nye studieplasser.

Oversikt nye studieplasser i 2012 Nye studieplasser RNB 2009, videreført Studie HHB FSV PHSSykepleier - - 915 000 Bachelor i ingeniør og informasjon 152 500 - -Frie studieplasser bachelor - 152 500 -Sum 152 500 152 500 915 000 Fordeling 60% 91 500 91 500 549 000 Fordelt nye studieplasser fra 2009 91 500 91 500 549 000

Nye studieplasser fra 2011 Master logopedi , 20 plasser 1 420 000 Frie studieplasser 45 plasser 1 065 000 1 065 000 1 065 000 5 studieplasser lærerutdanning, Kat E 305 000 Endret kategori 90 plasser fra Kat D til Kat E 900 000 Sum nye studieplasser fra 2011 1 065 000 1 065 000 3 690 000 Fordeling 80 % logopedi 1 136 000 Fordeling 60 % resten 639 000 639 000 1 362 000 Fordelt nye studieplasser fra 2011 639 000 639 000 2 498 000

3.8. Studieportefølje og studiepoengproduksjon Godkjenning av etablering av nye studier og studieporteføljen ble tatt opp som egne saker på styremøtet i november, med følgende vedtak: 115/11 Etablering nye studier 2012 - 2013 ved UiN




Master i journalistikk 2. Før endelig etablering forutsettes rektors godkjenning av studieplanene for studiene i

henhold til NOKUT´s kravspesifikasjon.

3. Det forutsettes at kostnadene ved utvikling og igangsetting dekkes innenfor respektive fakultetets budsjettrammer.

116/11 Endelig studieportefølje 2012 - 2013 for Universitetet i Nordland 1. Styret vedtar studieportefølje for studieåret 2012 – 2013, herunder nedleggelse av

studier, i samsvar med saksframlegget. Styret forutsetter at heltids sykepleierutdanning i Mo i Rana videreføres som før, med opptak i 2012. Fakultetene må selv sørge for at nødvendig studiepoengproduksjon oppnås gjennom vurdering av opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som i 2011 eventuelt viser seg og ikke rekruttere nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Styret forutsetter at det i forhold til studier med lav gjennomstrømming iverksettes tiltak som kan øke denne. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den samlede studiepoengproduksjonen.





søkertallene for studieåret 2012 – 2013 foreligger. Framlegg fra fakultetene om fagportefølje og opptak for studieåret 2012-2013 vil sammen med tiltak for å styrke studiepoengproduksjonen, danne et godt grunnlag for universitetets virke som utdanningsinstitusjon i det kommende studieåret. For fakultetene er det

avgjørende at det oppnås tilstrekkelig studiepoengsproduksjonen gjennom samlet opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som eventuelt viser seg å ikke rekruttere nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Tabellen nedenfor viser utvikling i faktisk studiepoengproduksjon målt i heltidsekvivalenter 4og prognose for inneværende år. Produksjonen er egenfinansierte studier, som også er grunnlag for finansieringsmodellen. Det er foretatt en grov beregning på effekt for budsjettet for 20135 , og samlet sett kan det forventes ca 10 mill kr i ekstra uttelling i studiepoengproduksjon hvis prognosen slår til.

Fakultet Produksjon

2010 Prognose 2011 Endring 2010

til 2011 % vis endring kr endring

budsjett 2013 FBA 101,8 155,77 53,97 53,0 % 2 212 770 FSV 783,4 845 61,6 7,9 % 2 525 600 HHB 801,5 810,32 8,82 1,1 % 361 620 PHS 1415,5 1531,33 115,83 8,2 % 4 749 030 UiN 3102,2 3342,42 240,22 7,7 % 9 849 020 For fakultetene er det viktig å bruke prognosene aktivt som verktøy for styre mot budsjett 2013. Tallene viser at særlig PHS kan få en vesentlig bedring i sine rammer for budsjettåret 2013, og at også FBA og FSV kan få bedring i sine rammer. For HHB forventes en marginal økning.

4 Heltidsekvivalenter tilsvarer antall 60 studiepoengsenheter som er produsert. Den enkelte student har varierende studiepoengproduksjon i løpet av et år. Dette måltallet tilsvarer derfor ikke antall studenter. 5 Ut over produksjonen ovenfor er det registrert noen studiepoeng på felles som ikke er inkludert i fremstillingen ovenfor.

4. FORESLÅTTE TILDELINGER FOR 2012 Med bakgrunn i de prinsipper som er valgt for budsjettutarbeidelsen foreslås følgende budsjettrammer for 2012. I tabellen nedenfor presenteres utvikling fra tildelt ramme for 2011 med endringer både i kroner og % endring.

For fakultetene fremkommer en vekst på 5,4%. For fellesavdelingene fremkommer en tilsvarende vekst på 4,5%. Korrigert for teknisk endring, der inntekter fra indirekte kostnader er ført over til inntekter ikke knyttet til spesifikke avdelinger i felles, er økningen 5,6 mill kr i stedet for 8,77 mill kr. Dette gir 2,85% i faktisk vekst i rammene for fellesavdelingene. 6Ut over dette er det foretatt flytting av aktivitet mellom avdelingene i felles, slik at prosentvise endring ikke viser korrekte tall.

6 Ad studie og forskning: Teknisk korrigering av ramme på kr 2 155 221, gir en faktisk økning på 2 422 164 eller 11,7% Ad økonomi: Teknisk korrigering av ramme på kr 1 000 000, gir en faktisk økning på 1 703 934 eller 6,7%.

Fakultet/avdeling Forslag ramme 2012 Ramme 2011 kr endring % endring HHB 61 720 229 57 323 481 4 396 748 7,7 % FSV 53 231 570 50 112 779 3 118 791 6,2 % FBA 46 428 928 43 650 724 2 778 204 6,4 % PHS 105 117 087 101 870 712 3 246 375 3,2 % Totalt fagavdelinger 266 497 814 252 957 696 13 540 118 5,4 %

-

Sentral ledelse 15 384 650 15 499 232 -114 582 -0,7 % Studie og forskning 25 223 385 20 646 000 4 577 385 22,2 % Plan/ utvikling 2 621 726 2 572 948 48 778 1,9 % Personal 11 042 230 11 013 744 28 486 0,3 % Økonomi 28 160 104 25 456 170 2 703 934 10,6 % Husleie og strøm 96 142 008 96 367 008 -225 000 -0,2 % IT 14 201 841 13 591 638 610 203 4,5 % Bibliotek 12 649 561 11 504 255 1 145 306 10,0 % Totalt fellesavdelinger 205 425 505 196 650 995 8 774 510 4,5 %

- Totalt før strategiske midler 471 923 319 449 608 691 22 314 628 5,0 %

- Strategiske midler 4 060 000 5 760 000 -1 700 000 -29,5 % Lønnsoppgjør neste år 6 000 000 5 000 000 1 000 000 20,0 % Utstyr 14 450 000 11 541 000 2 909 000 25,2 % Totalt 496 433 319 473 909 691 22 523 628 4,8 % Tildelt ramme 481 113 000 456 755 000 24 054 000 5,3 % Disponibelt -15 320 319 -17 154 691 1 530 372 -8,9 % Inntekter/ refusjoner mv 12 000 000 9 000 000 3 000 000 33,3 % Disponibelt fra 2011 3 320 319 6 300 000 -2 675 681 -47,3 % Budsjett resultat 2012 - -1 854 691 1 854 691 -100,0 %

Fremgangsmåten for å komme frem til endelige rammer er anvendelse av dagens budsjettmodell med tilhørende prosesser. Forklaringene til endringene fremgår under den enkelte enhet. For det enkelte fakultet og den enkelte fellesavdeling er det en oppgave å prioritere innenfor totalbudsjettet og utarbeide et endelig detaljbudsjett for 2012. Fakultetene har i stor grad avsetninger fra tidligere år samt virksomhetskapital, eller forventinger til positive bidrag fra ekstern finansiert virksomhet som kan bidra til et balansert budsjett for 2012.

Akt

ivite

tsni

vået

ford

elt p

å ho

vedp

oste

r og

finan

sier

inge

n fr

emko

mm

er a

v pr

esen

tasj

on n

eden

for.

Det

ang

itte

avvi

ket e

r ut f

ra v

urde

ringe

r fr

a de

t enk

elte

faku

ltet.

Det

er o

gså

ønsk

ede

aktiv

itete

r på

de e

nkel

te fa

kulte

tet s

om ik

ke e

r la

gt in

n i b

udsj

ett.

Fo

rkla

ring

til t

abel

l: Fo

r de

enk

elte

enh

eten

e er

per

sona

lkos

tnad

er o

g an

dre

drift

skos

tnad

er s

pesi

fiser

t pr e

nhet

. Det

sam

me

gjel

der

inte

rne

tran

saks

jone

r, a

ndre

drif

tsin

ntek

ter o

g br

uk a

v av

setn

inge

r. S

um fi

nans

ieri

ngsb

ehov

er d

et le

vert

e bu

dsje

ttet

pr e

nhet

. Ram

me

fra

buds

jett

skriv

er d

eret

ter s

amm

enst

ilt m

ed s

um fi

nans

ierin

gsbe

hov

som

er

leve

rt fr

a en

hete

ne. T

otal

t for

eslå

s til

delin

gene

økt

med

3,2

25 m

ill ti

l fa

kulte

tene

og

1,17

5 m

ill k

r til

felle

savd

elin

gene

, i t

illeg

g til

fore

løpi

ge r

amm

er s

om v

ar la

gt i

buds

jett

skriv

et. E

tter

det

te fr

emko

mm

er e

t avv

ik

mel

lom

øns

ket a

ktiv

itet o

g bu

dsje

ttra

mm

e på

kr 1

1,38

1 m

ill k

r. D

e gj

enno

mfø

rte

tekn

iske

end

ring

er e

r for

klar

t un

der

omta

len

av d

en e

nkel

te

avde

ling

i fel

les.

Faku

ltet/a

vdel

ing

Per

sona

l ko

stna

d A

ndre

dr

iftsk

ostn

ader

Inte

rne

trans

aksj

oner

A

ndre

dr

iftsi

nnte

kter

Bru

k av

av

setn

inge

r

Sum

fin

ansi

erin

gs

beho

v R

amm

e bu

dsje

ttskr

iv

Tek

nisk

e en

drin

ger/

ram

me

over

førin

ger

Lok

ale

forh

. 20

11 h

elår

s vi

rkni

ng 2

012

Avv

ik b

udsj

ett

vs ra

mm

e F

orsl

ag ø

kt

ram

me

For

slag

ram

me

2012

A

vvik

vs

leve

rt bu

dsje

tt H

HB

50 0

08 0

76

9 35

2 15

3

(3

660

000

)

30

0 00

0

1

000

000

61

720

229

61

588

744

13

1 48

5

-

61 7

20 2

29

-

FS

V

55 4

82 3

18

3 35

6 26

4

40

0 00

0

2

873

011

55

565

571

52

416

402

65

168

(3

084

001

)

75

0 00

0

53

231

570

(2

334

001

)

FB

A

39 9

77 9

92

7 69

6 29

7

80

0 00

0

46

874

289

44

793

944

15

9 98

4

(1

920

361

)

1

475

000

46 4

28 9

28

(445

361

)

PH

S

93 5

95 7

34

13 2

43 0

13

(13

000)

75

5 00

0

38

1 00

0

10

5 71

5 74

7

103

913

670

20

3 41

7

(1

598

660

)

1

000

000

105

117

087

(598

660

)

Su

m fa

kulte

t 23

9 06

4 12

0

33 6

47 7

27

(2 4

73 0

00)

1 05

5 00

0

4

254

011

26

9 87

5 83

6

262

712

760

-

560

054

(6 6

03 0

22)

3 22

5 00

0

26

6 49

7 81

4

(3

378

022

)

Se

ntra

l led

else

, m

arke

d og

info

9

594

424

7 18

3 94

1

(3

35 0

00)

17 1

13 3

65

15 6

41 6

50

(257

000

)

(1

728

715

)

15

384

650

(1

728

715

)

St

udie

- og

fors

knin

g 22

783

248

2

913

269

(110

000

)

25

806

517

20

987

777

2

412

221

73 3

87

(2 3

33 1

32)

1 75

0 00

0

25

223

385

(5

83 1

32)

Pers

onal

og

orga

nisa

sjon

9

760

906

3 19

2 00

0

12

952

906

11

143

639

(5

70 0

00)

18 5

91

(2 3

60 6

76)

450

000

11 0

42 2

30

(1 9

10 6

76)

Øko

nom

i, dr

ift,

renh

old,

trykk

eri

19 9

43 0

46

14 5

03 3

72

(20

000)

6

141

500

28 3

24 9

18

25 8

10 4

79

1 57

0 00

0

79

625

(8

64 8

14)

700

000

28 1

60 1

04

(164

814

)

H

usle

ie o

g st

røm

96

315

785

18

5 00

0

96

130

785

99

367

008

3

236

223

(3 2

25 0

00)

96

142

008

11

223

IT

7

015

163

7 66

7 61

7

14

682

780

13

701

841

(9

80 9

39)

500

000

14 2

01 8

41

(480

939

)

Pl

an o

g ut

vikl

ing

2 42

5 93

4

75

9 90

4

3

185

838

2 61

1 57

4

10

152

(5

64 1

12)

2 62

1 72

6

(5

64 1

12)

Bibl

iote

k 7

579

940

5 83

1 15

4

(3

000

)

49

5 00

0

12

919

094

11

622

934

26

627

(1

269

533

)

1

000

000

12 6

49 5

61

(269

533

)

Su

m fe

lles

79 1

02 6

61

138

367

042

(468

000

)

6

821

500

-

21

1 11

6 20

3

200

886

902

3

155

221

208

382

(6 8

65 6

98)

1 17

5 00

0

20

5 42

5 50

5

(5

690

698

)

St

rate

gisk

e m

idle

r 4

060

000

4 06

0 00

0

5

760

000

1 70

0 00

0

(1

700

000

)

4 06

0 00

0

-

Loka

le fo

rhan

dlin

ger

2011

-

786

000

(768

436

)

17

564

(1

7 56

4)

-

-

Lønn

sopp

gjør

201

2 6

000

000

6 00

0 00

0

6

000

000

-

6

000

000

-

In

vest

erin

g 16

762

320

16

762

320

14

450

000

(2

312

320

)

-

14 4

50 0

00

(2 3

12 3

20)

Sum

UiN

32

4 16

6 78

1

192

837

089

(2 9

41 0

00)

7 87

6 50

0

4

254

011

50

7 81

4 35

9

490

595

662

3

155

221

-

(1

4 06

3 47

6)

2 68

2 43

6

49

6 43

3 31

9

(1

1 38

1 04

0)

Tild

elt r

amm

e 48

1 11

3 00

0

D

ispo

nibe

lt (1

5 32

0 31

9)

Innt

ekte

r/ re

fusj

oner

12

000

000

D

ispo

nibe

lt fra

201

1 3

320

319

Avv

ik B

udsj

ett/R

amm

e -

5. STRATEGISKE SATSNINGER

Strategiske satsninger er ettårsbevilgninger som styret kan omdisponere hvis de ønsker å prioritere andre områder. Totalt foreslås det disponert kr 4 060 000 til strategiske satsninger for 2012, dette er en samlet reduksjon på kr 1 700 000 fra 2011. Disse er nærmere omtalt nedenfor.

5.1. Forskningsutvalg kr 2 500 000 For å stimulere aktivt til utadrettet kontakt foreslås særskilt tildeling til forskningsutvalget videreført med kr 2 500 000 i budsjettet for 2012. Midlene går til FoU-midler (én støtteordning innrettet mot forskningsgrupper og en mot stipendiater). I tillegg støtter Forskningsutvalget arbeidet med Forskningsdagene, foruten midler til tiltak som anses som viktige i forhold til institusjonens forskningsstrategi. Dette kommer i tillegg til vikarstipendmidler og annumsmidler til de faglige ansatte som er budsjettert på fakultetene. For annumsmidler forutsettes det at fakultetene avsetter midler i henhold til aktuelle stillingsgrupper og tidligere vedtatt nivå. Det tilligger dekan å beslutte endelig tildeling av annumsmidler på bakgrunn av individuell vurdering. Dette for å sikre at midler prioriteres mot aktivitet som gir uttelling for UIN. Forskningsutvalget er et rådgivende organ i saker som angår forskning, forskerrekruttering og forskerutdanning. De sentrale FoU-midlene skal benyttes til tiltak som kan bidra til å øke forskningsinnsatsen ved UIN. Midlene skal på denne måten gi fagpersonalet bedre anledning til å utøve sin forskningsplikt og til å dokumentere forskningsresultater enten det er snakk om individuell stipendiatstøtte eller tildelinger til de ulike forskningsgruppene. Midler satt av til forskningsstrategiske tiltak forutsettes tilpasset forskningsstrategien, som vil bli utformet frem til 2015. Tiltakene skal virke stimulerende på forskningsinnsatsen ved institusjonen, og det vektlegges at tiltakene skal styres slik at resultatene kan gi uttelling i forhold til forskningskomponenten i finansieringsmodellen, og dermed sikre det framtidige inntektsgrunnlaget. Fra 2011 ble tidligere tildeling av små driftsmidler fra Norges Forskningsråd lagt inn i institusjonens ramme, og ble lagt inn som en økning i midler til forskningsutvalgets midler for 2011. Disse tildelingene skulle vært øremerket særskilte behov for små driftsmidler for FBA, og tidligere uttelling for FBA. På bakgrunn av disse erfaringene forutsettes det at en tildeling på kr 500.000 øremerkes tildeling til FBA. 7

7 I 2010 som var siste år med tildeling av små driftsmidler, var fordelingen som følger: HHB kr 60.581, PHS kr 60.000, FBA kr 572.623 og FSV kr 60.000. Den særskilte tildelingen som ble lagt inn i rammen for 2011 var netto på kr 685.000,da rammen ble fratrukket midler til etablering av Christin.

5.2. Studentvelferd kr 1 280 000 UIN har ansvaret for det helhetlige læringsmiljøet. For UIN er det viktig at studentene har et faglig tilbud av beste kvalitet, men det er også viktig at forholdene legges til rette for en aktiv studenttilværelse faglig og sosialt. UIN har ansvar for studentdemokratiet. Tiltak innen studentvelferd velger UIN selv å støtte, og har altså valgt å være med på enkelte områder/tiltak. Det er etablert en samarbeidsavtale mellom Studentsamskipnaden og UIN. Avtalens formål er å legge til rette for et best mulig kvalitetsmessig og innholdsmessig tilbud til studentene for å bedre det helhetlige læringsmiljøet ved institusjonen, ett tilbud som skal bidra til at Universitetet i Nordland fremstår som et av landets mest attraktive studiesteder. Avtalen forplikter til gjensidig samarbeid om å løse studentenes velferdsbehov innenfor:

boliger barnehager kantiner bokhandel rådgivningstjeneste drift av Studentersamfunn øvrige velferdstilbud

Avtalens totalramme er på kr 370.000. Universitetets bidrag er i første rekke å stille lokaler med fri stasjon til disposisjon. UIN bidrar betydelig i forhold til studentvelferd gjennom fristasjon til Studentsamskipnaden og studentorganisasjonene. I prinsippet betyr det dekning av alle kostnader knyttet til husleie, renhold, strøm samt vedlikehold inventar/utstyr kantine. I tillegg er det for Studentsamfunnet i Bodø med studentkontorer, storsal og pub, lagt inn kostnader for oppfyllelse av fristasjonsprinsippet. Universitetet dekker også andel av lønn til Studentprest, i 2012 budsjettert til kr 150 000. Økte ressurser til studentprest er i en periode løst ved finansiering fra eksterne bidragsytere. Det er også avsatt en velferdspott/ drift til Studentorganisasjonen med totalt kr 450.000. Denne foreslås videreført i budsjettet for 2012, og er også regulert i avtale med Studentorganisasjonen. Av dette fordeles kr 20.000 til hver av studiestedene Stokmarknes og Mo. Midlene skal dekke løpende ønsker i løpet av året til støtte fra institusjonen for tiltak som iverksettes av Studentorganisasjonen med underliggende organer. Studiestedene Mo og Stokmarknes vil i tillegg tilføres noe midler fra SSiB. Utover midlene til studentvelferd er det avsatt totalt kr 281.000 som er ment å gå til øvrig aktivitet i regi av Studentorganisasjonen eller i samarbeid med universitetet. De største postene her er gjennomføring av Velkomsten 2012 med kr 125.000 og eventuelt Uka 2012 med kr 50.000 dersom den gjennomføres. Totalt foreslås det avsatt kr 1 280 000 av strategiske midler til studentvelferd.

Det er ikke tatt hensyn vedtak om nedleggelse av samskipnaden i Narvik, med innlemming av denne til Samskipnaden i Bodø. Det forventes ikke at dette vedtaket påvirker det økonomiske bidraget fra Universitetet i Nordland. Reelt videreføres ressursene til studentvelferd, da det tidligere har vært avsatt en slakk på denne posten.

5.3. Etikknettverk kr 100 000 Det er etablert et etikknettverk ved universitetet. Formålet er å fremme kunnskap og kunnskapsformidling om etikk. For 2012 foreslås en videreføring av støtte med kr 100.000 til Etikknettverket. Nettverket bør i tillegg søke om eksterne midler. Midlene overføres til HHB som har ansvaret for at tiltaket følges opp.

5.4. Kvinnenettverk- kjønn i sentrum kr 30 000 Forumet ble etablert i slutten av 2004 for å sette kvinne- og kjønnsspørsmål på dagsorden innen politikk, formidling og forskning. Det foreslås å videreføre støtte til tiltaket med kr 30 000 i 2012. Midlene overføres til FSV som har ansvaret for å følge opp tiltaket.

5.5. Frie midler styret kr 150 000 Dette er midler som styret i løpet av året kan bevilge til prioriterte områder. Strategiske midler er redusert fra 2011 til 2012, noe som dels knytter seg til at vedtatt web prosjekt er forsinket og har midler avsatt til neste fase, samt at universitetsetableringen ikke lenger er et eget prosjekt. Ut fra signaler i styret har det vært ønskelig å ha større grad av ledige midler til strategiske midler. Til en viss grad kan avsetninger benyttes til særskilte tiltak i løpet av året, men ut fra et generelt stramt budsjett, foreslås mest mulig av midlene direkte disponert på fakultetsnivå og på fellesavdelingene ut fra budsjettmodellens prinsipper. Budsjett 2012 Budsjett 2011 Budsjett 2010 Budsjett 2009

Webplattform 1 500 000 1 900 000

Forskningsutvalg 2 500 000 2 500 000 1 500 000 1 500 000Studentvelferd 1 280 000 1 480 000 1 380 000 1 170 000Universitetsetablering, frie midler

Flyttet ut som eget prosjekt

1 000 000 1 750 323

Etikknettverk 100 000 100 000 100 000 100 000Kvinnenettverk 30 000 30 000 30 000 30 000Frie midler styret 150 000 150 000 150 000 150 000Sum strategiske tiltak 4 060 000 5 760 000 6 060 000 4 700 323

6. FAKULTETSVISE BUDSJETT OG VURDERINGER

6.1. Handelshøgskolen i Bodø (HHB) Foreløpig budsjettramme I budsjettskriv ble HHB tildelt en foreløpig budsjettramme på kr 61 588 744 inkludert stipendiatmidler på kr 5 300 000 til 10 stipendiater og 1 356 000 til 2 post doc stillinger. For HHB er det gjort tekniske endringer ved at HHB er trukket for kompensasjon gitt i budsjettet for 2011 på kr 350.000 til delfinansiering av ansettelse av filosof. Dette ses i sammenheng med at HHB har fått uttelling i sin helhet på studiepoengproduksjon i ex phil, og at ordningen med felles ex phil undervisning er endret fra studieåret 2011/2012. Videre er det korrigert for gjennomført lønnsoppgjør. Ut fra særskilte forhold som gir uttelling i finansieringsmodellen er det i forhold til budsjettramme 2011 gjort følgende særskilte endringer for HHB:

- Studiekomponent økning med kr 2 325 300 - Utveksling reduksjon med kr 161 000 - Forskningskomponenten økning med kr 797 342 - Endring studieplasser RNB 09 med kr 91 500 - Endring nye studieplasser fra 2011 med kr 639 000

For HHB har dermed budsjettmodellen slått positivt ut grunnet økning på 53 flere produserte heltidsekvivalenter i 2010 sammenlignet med 2009. For forskningskomponenten fremkommer en positiv netto økning. Dette skyldes en økning i publiseringspoeng på 18 fra 2010 til 2011, samt at antall doktorgrader er økt fra 4 til 6 ferdige kandidater. Fra 2009 til 2010 er det imidlertid en nedgang i tildeling av NFR midler på 1,6 mill kr, men økningen i de øvrige komponentene gir et samlet positivt utslag. Endelig regnskap for 2011 vil avgjøre hva som er disponibelt budsjett for 2011. De foreløpige prognoser fra HHB viser at HHB forventer et resultat på 1 mill kr i 2011. HHB har planlagt 2012 med bruk av avsetninger. HHB har også virksomhetskapital som reserve dersom det skulle oppstå uforutsette ting eller være ønskede satsninger. Fakultets budsjettforslag og foreslåtte endringer i ramme HHB har fremlagt et budsjett som viser et budsjett i balanse etter bruk av avsetninger på 1 mill kr. Ut over korreksjon av virkning av lokale lønnsforhandlinger foreslås ikke HHB særskilt kompensert eller styrket ut over virkningene av budsjettmodellen. Etter hensyn til endringer/justeringer av budsjettmodellen foreslås rammen for HHB totalt sett økt med kr 4 396 748 fra 2011 til 2012. Dette utgjør en prosentvis endring på 7,67%.

Foreløpige prognoser for 2011 viser at fakultetet har en marginal økning i studiepoengproduksjonen på ca 9 heltidsekvivalenter, noe som vil slå ut med anslagsvis 360.000 i merinntekt for 2013. HHB har i 2011 hatt god økonomistyring og har fortsatt arbeidet med videreutvikling av nye aktiviteter og studier. Både studiepoengproduksjon og forskningsproduksjonen har hatt stor fokus. HHB har særlig hatt økt fokus på inntektsbringende FOU-aktiviteter og forskningsutvalget har jobbet med samordning og koordinering av den samlede forskningsinnsatsen ved fakultetet. Nedenfor viser foreløpig budsjett for 2012 på hovedposter: Avd HHBPersonalkostnad 50 008 076 Andre driftskostnader 9 352 153 Interne transaksjoner (3 660 000) Andre driftsinntekter 300 000 Bruk av avsetninger 1 000 000 Sum finansieringsbehov 61 720 229 Ramme budsjettskriv 61 588 744 Avvik budsjett vs ramme (131 485)

Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 131 485 Avvik vs levert budsjett -

Ramme 2012Ramme budsjettskriv 61 588 744 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 131 485 Forslag Ramme 2012 61 720 229 Den eksternt finansierte aktiviteten for HHB er budsjettert med følgende prosjekter for 2012:

HHB, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet

Prosjektnr Navn Sum aktivitet 2012 start slutt

71020 SNN 500 000

71025 Senter for økologisk øk. Og etikk 300 000

71030 Energipakken, stipendiatstillinger 192 420 01.mai.05 31.mai.12

71033 NOS 2 350 000

71035 RUSSCAPS, Petrosam 379 968 01.jan.08 31.des.12

71046 Ruhuna 500 000 avsl. 2012

71067 NFR Subsea for oil and gas 3 029 007 01.jun.10 31.des.14

71068 NFK-BP stipendiat 407 784 01.sep.09 31.des.14

71069 Helgeland sparebank stipendiat 365 592 01.sep.09 31.des.14

71072 1.0 Management 120 035 01.okt.09 31.des.14

71073 1.1 Distr. Channelse 259 601 01.jan.10 31.des.13

71074 1.2 Learning 763 381 01.okt.09 31.des.14

71075 1.4 Business start-up 75 000 01.jan.11 31.jan.15

71076 2.3 Information search, 2 670 060 01.jan.09 31.des.14

71079 2.6 Exdraordinary 2 606 655 01.okt.09 31.des.13

71080 2.7 Transformation 687 500 01.okt.09 31.des.14

71081 0.1 Program manager-OIN 225 000 01.okt.09 31.des.14

71082 NAREC 2 568 000 01.okt.09 31.des.13

71083 Statoil 32 424 01.des.09 31.des.12

71085 OIN-hoved. Videreformidling - 01.apr.09 30.apr.15

71086 0.3 Materstipend 90 000 01.jan.10 31.des.14

71094 Nordområdeutvalget - 01.apr.10 01.nov.12

71095 NARF 28 570 01.des.10 31.jan.12

71097 OiN wp 0.2 Program coordinator 240 000 01.feb.11 28.feb.15

71098 MODNORTH 105 864 01.mar.11 31.des.13

71099 NFR, ISBEF, Rasmussen 18 888 02.mai.11 31.jan.12

71101 NFK II 3 376 01.jan.11 31.des.12

81112 MBA Helse Nord III - 22.sep.10 01.jun.12

91011 Beograd 25 000 01.jan.11 31.jan.12

91012 SPIR II 1 462 882 01.sep.10 31.mar.13

97323 SVAIS

97325 Senter for eierskifte og entreprenørskap 424 980 01.jan.08 31.des.13

97328 DA-NOS 99 204 01.jan.08 31.des.13

Sum 18 531 191

Prosjektperiode

Konsekvenser av rammen – drøfting mot 2013 HHB har fremlagt et budsjett som vil være tilnærmet i balanse ved bruk av avsetninger. For 2012 forventes fortsatt økende aktivitet både i forhold til studieproduksjon og forskningsproduksjon. Internt ved HHB vil det være fokus på å redusere frafall og sikre gjennomstrømming. Arbeidet med mer nettbaserte løsninger er startet opp på fakultetet. HHB hadde pr 2. tertial totalt 17 aktive PhD studenter og det er flere nye under rekruttering. Fakultetet har et potensial i fortsatt økt aktivitet knyttet til ekstern finansiering. Utfordringene er å sikre styring av prosjektene slik at de bidrar til å støtte opp under den samlede aktivitet. HHB har gjort en god innsats for å tilpasse seg økt konkurranse fra andre, og samtidig etablert nye tilbud i hele landsdelen. I det videre faglige arbeidet har fakultetet fått tilbakemelding på at fakultetet har en generasjonsutfordring, og at rekrutteringsprosesser må iverksettes for å sikre antallet professorer innenfor kjernefagene i bedriftsøkonomi.

6.2. Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) Foreløpig budsjettramme I budsjettskriv ble FSV tildelt en foreløpig budsjettramme på kr 52 416 402 inkludert kr 4 770 000 til 9 stipendiater. For FSV er det gjort tekniske endringer ved at særskilt tildeling i 2011 på kr 1 000 000 er trukket tilbake. Dette er kr 750 000 for avregning ex.phil og kr 250 000 til midlertidig styrking av sosiologimiljøet. Ut fra særskilte forhold som gir uttelling i finansieringsmodellen er det i forhold til budsjettramme 2011 gjort følgende endringer for FSV:

- Studiekomponenten er økt med kr 2 208 500 - Utvekslingsstudenter er økt med kr 84 000 - Forskningskomponenten er redusert med kr 620 481 - Endring nye studieplasser RNB 09 med kr 91 500 - Endring nye studieplasser fra 2011 med kr 639 000

For FSV har dermed budsjettmodellen slått positivt ut grunnet 58 flere heltidsekvivalenter i 2010 sammenlignet med 2009. For forskningskomponenten vises et negativt resultat. Dette skyldes i hovedsak ingen EU inntekter i 2010. Endelig regnskapsresultat for 2011 avgjør hva som er disponibelt budsjett for 2012. Prognose for inneværende år er lavere bruk av avsetningene enn budsjettert. FSV har også avsetninger fra tidligere år og virksomhetskapital som kan anvendes. Fakultetets budsjettforslag og foreslåtte endringer i ramme I detaljbudsjett fra fakultetet er det fremlagt ønsker uten avklart finansiering i størrelsesorden 3 084 000 mill kr. Dette relaterer seg følgende forhold:

- Organiseringen og dekningen av undervisningen i ex phil - Videreføring av tidligere særskilt styrking av sosiologi - Studieplasser master i journalistikk - Styringsordningen - Intern organisering med flere lederstillinger - Nasjonal konferanse for hhv historie og nettverk for forskning om

funksjonshemming Ut over korreksjon av virkning av lokale lønnsforhandlinger foreslås fakultetet kompensert for følgende: - Kr 750.000 i fortsatt midlertidig avregning av ex.phil. Dette vil da være siste året med

håndtering av ex.phil, og fra 2013 følger tilbudet ordinær budsjettmodell. Når en også tar hensyn til endringer/ justeringer ut fra budsjettmodellen foreslås budsjettet for FSV for 2012 økt med totalt kr 3 118 791 til 53 231 570. Dette utgjør en prosentvis endring på 6,2% fra 2011 til 2012.

Nedenfor viser foreløpig budsjett på hovedposter inklusive ønsker om tiltak som ikke er finansiert. Avd FSVPersonalkostnad 55 482 318 Andre driftskostnader 3 356 264 Interne transaksjoner 400 000 Bruk av avsetninger 2 873 011 Sum finansieringsbehov 55 565 571 Ramme budsjettskriv 52 416 402 Avvik budsjett vs ramme (3 149 169)

Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 815 168 Avvik vs levert budsjett (2 334 001)

Ramme 2012Ramme budsjettskriv 52 416 402 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 815 168 Forslag Ramme 2012 53 231 570 Den eksternt finansierte aktiviteten er budsjettert med følgende prosjekter for 2012: FSV, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet

Prosjektnr Navn Sum aktivitet

2012 start slutt

72101 NUFU - ASF 200 000 2007 2012

Ikke avklart Ungdom i svevet- nytt prosjekt 600 000 2012 2015

72110 Positive rollemodeller Uavklart

72111 NAPROLD 75 000 2008

Ikke tildelt Sosialfaglig utdanning UARCTIC - midler 2011/2012 75 000 2011 2013

72113 Samisk jernalder og middelalder i Nordland 500 000 2009 2013

72116 Eksperter og minoriteter i likestillingslandet, stip.stilling 200 000 2009 2012

72300 Universitetssatsing Regionbidrag 360 000

72638 Norges Fiskeri- og Kysthistorie 1 000 000 2009 2013

72641 Klimaendringer og samfunnssikkerhet i nord (forprosjekt) 100 000 2011 2012

72642 LUBAT 225 000 2011 2013

72643 Arctic Games 70 000 2011 2012

72644 Democratic Legitimacy of Performance 645 000 2011 2014

82506 Miljøterapi 350 000 2011 2013

82509 Tverrfaglig videreutd. psykososialt arb. med barn og unge Mo 700 000 2011 2013

82534 Senter for innovasjon i offentlig sektor/SIOS 300 000 2010

92040 Nordlands Historie 1 000 000 2009 2014

92042 Bodøs avishistorie 1 200 000 2011 2012

Sum 7 600 000

Prosjektperiode

Konsekvenser av rammen – drøfting mot 2013 Også i 2011 har FSV vært godt styrt og vil komme ut med et positivt resultat i forhold til tildelt ramme/ lavere bruk av avsetninger enn planlagt. Samlet sett gir dette og avsatte midler en god situasjon frem mot 2012. Avdelingen har fortsatt å styre stramt innenfor tildelt budsjettramme, men det er ikke gjennomført vesentlige strukturelle grep. Fortsatt har FSV høy oppbinding av ressursene sine i fast lønn. Bemanningsmessig står avdelingen foran et generasjonsskifte, og det er vesentlig at det jobbes med rekruttering, særlig gjelder dette professorkompetanse. Studiepoengproduksjonen forventes å øke også i 2011 med 62 heltidsekvivalenter, og samlet vil fakultetet kunne få en økt ramme på 2,5 mill kr i 2013. Aktiviteten på prosjektsiden er avtagende, og det må derfor forutsettes at arbeidet med en aktiv inntektsstrategi intensiveres. Med økende kompetanse ved fakultetet må det forventes både en økt forskningsproduksjon og økning i eksterne inntekter. I løpet av 2011 vil fakultetet ikke ha noen disputaser, selv om målsettingen var 3. For avdelingen og for universitet er det derfor strategisk viktig at avdelingen i løpet av 2012 får et volum på minimum 5 disputaser innenfor sosiologi.

6.3. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) Foreløpig budsjettramme I budsjettskriv ble FBA tildelt en foreløpig budsjettramme på kr 44 793 944 for 2012 inklusive kr 1 060 000 til to stipendiatstillinger. I forhold til budsjettmodellen er det for 2012 foretatt følgende særskilte endringer for FBA:

- Studiekomponent økt med kr 450 100 - Utveksling økt med kr 14 000 - Forskningskomponenten økt med kr 37 798

Dette tilsier at FBA kun har mindre positive utslag av finansieringsmodellen. Studiepoengproduksjonen har økt med 19 heltidsekvivalenter fra 2009 til 2010. Endelig regnskapsresultat for 2011 avgjør hva som er disponibelt budsjett for 2012. Foreløpige prognoser gir en forventning om et resultat i balanse for 2011. Fakultetets budsjettforslag og foreslåtte endringer i ramme Avdelingen har fremlagt et driftsbudsjett der de synliggjør et behov på kr 1,9 mill kr for å kunne videreføre dagens aktivitetsnivå. I tillegg synliggjør fakultetet et akkumulert investerings- og vedlikeholdsbehov på minimum 5,7 mill kr. Etter dialog med fakultetet vurderes det som nødvendig å tilføre avdelingen kr 1 450 000 som tilsvarer reduksjon i grunntildeling fra DA. Samlet sett vurderes fagmiljøet ved FBA å ha fått et omfang og en kompetanseprofil som sikrer doktorgraden, og det er viktig at dette arbeidet videreføres og videreutvikles. For å møte de faglige ambisjonene på fakultetet må det jobbes ytterligere med inntektssiden på fakultetet. Ut over korreksjon av virkning av lokale lønnsforhandlinger foreslås fakultetet kompensert for følgende:

- Kr 1 450 000 i økt ramme for å kunne videreføre driften, som igjen tilsvarer beløp som i 2011 er tildelt fakultetet fra DA, som en del av langsiktig faglig oppbygging, men som ikke videreføres i 2012.

Når en også tar hensyn til endringer/ justeringer ut fra budsjettmodellen foreslås budsjettet for FBA for 2012 økt med totalt kr 2 778 204 til 46 428 928. Dette utgjør en prosentvis endring på 6,36% fra 2011 til 2012. Iht vedtak om budsjettmodell, så lander dette forslaget også en ny basis for FBA. Videre ekspansjon og utvikling ved FBA forutsettes dekt av uttelling i finansieringsmodellen, særskilte tildelinger og ekstern finansiert virksomhet. Nedenfor vises foreløpig budsjett på hovedposter for 2012, der det er forutsatt en videreføring av driften for 2011, uten tildelinger til andre ønskede faglige satsninger.

Investeringsønskene fra FBA er særskilt håndtert under eget punkt. Det er også foreslått en teknisk endring ved at deler av små driftsmidler overført fra NFR øremerkes FBA, jf omtale under forskningsutvalget. Avd FBAPersonalkostnad 39 977 992 Andre driftskostnader 7 696 297 Interne transaksjoner 800 000 Sum finansieringsbehov 46 874 289 Ramme budsjettskriv 44 793 944 Avvik budsjett vs ramme (2 080 345)

Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 1 634 984 Avvik vs levert budsjett (445 361)

Ramme 2012Ramme budsjettskriv 44 793 944 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 1 634 984 Forslag Ramme 2012 46 428 928

Den eksternt finansierte aktiviteten er budsjettert med følgende prosjekter for 2012: FBA, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet

Prosjektnr Navn Sum aktivitet2012 start slutt

73430 Larval quality 1 269 000 2008 2012

73434 Mucosal Immune System 120 000 2008 2012

73455 Indo-Norwegian project 2009-2012 754 000 2009 2012

73457 Grow Cod 2 783 000 2009 2013

73459 PhD Henriette Hansen, Fjord Marin Cod 220 000 2009 2012

73479 FEER 1 184 000 2010 2013

73477 Oppslagsverk/lærebok innenfor histologi på torsk 433 000 2010 2012

73494 Triploid - Mabit 10-11 270 000 2010 2012

73495 PhD Karianne Jacobsen, Labora 36 667 2010 2013

73496 CodLarvae1 973 000 2010 2013

73498 Marlip 2 707 500 2011 2014

73499 Cod Development CODE 578 000 2010 2014

73501 EURO-BASIN 557 700 2011 2014

73506 Nordscreen - delprosjekt 2 1 900 000 2011 2014

73507 NORA - Cod Atlantic 137 353 2011 2013

73509 Bioteknologi - En framtidsrettet næring 495 250 2011 2015

73793 Dyping 50 000 2011 2012

73511 Grytåga 250 000 2011 2012

Mabit - Igor 960 000

Mabit - Sylvie 254 100

Doe 3 305 826 2011 2013

LED - Lysteknologi 295 000

Lerøy - laksefjord 250 000

Mainstream 500 000

Havbruksdrift Bodø del 5 - Økonomi 320 000

Havbruksdrift Bodø del 6 - Kvalitetsledelse 350 000

Kvalitetsledelse Marine Harvest del 1 (litt usikkert) 350 000

Kvalitetsledelse Marine Harvest del 2 (litt usikkert) 350 000

Røkterutdanning del 2 - Fiskehelse 320 000

Røkterutdanning del 3 - HMS 300 000

Sum 22 273 396

Prosjektperiode

Konsekvenser av rammen – drøfting mot 2013 FBA er det fakultetet som har hatt størst grad har en ”blandingsøkonomi” ved at en stor andel av finansieringen har kommet fra eksterne kilder som Nordland fylkeskommune, DA midler og særskilte tildelinger utover den interne budsjettfordelingsmodellen. For å bygge en fremtidig plattform for driften ved fakultetet er det avgjørende at det jobbes videre med større ekstern inntjening som grunnlag for driften. Dette innebærer mulige utfordringer i forhold til utviklingen i næringslivet, som opplever store variasjoner ut fra at relevante næringer er sterkt konjunkturutsatt . Den positive effekten av satsningen på EVU viser at det er mulig å få gode resultater. For tildelinger fra NFR og EU utgjør senere års oppbygging av kompetansen ved fakultetet en betydelig mulighet for økte prosjektmidler, noe som også er synlig i foreløpige regnskapstall for 2011. Studentrekruttering er en overordnet utfordring for fakultetet, her er det imidlertid en positiv utvikling med forventet økning på 54 heltidsekvivalenter fra 2010 til 2011. Forskningsproduksjonen må forutsettes økt og det ligger økte finansieringsmuligheter gjennom avleggelse av doktorgrader og uttelling i de øvrige komponentene innenfor forskning. Aktiviteten på forskningssiden er særlig viktig for FBA som har såpass lav andel av aktiviteten rettet mot utdanningssiden.

6.4. Profesjonshøgskolen (PHS) Foreløpig budsjettramme I budsjettskriv ble profesjonshøgskolen tildelt en foreløpig budsjettramme på kr 103 913 670 inklusiv stipendiatmidler på kr 4 770 000 fordelt på 9 stipendiater for 2012. I forhold til budsjettmodellen er det for 2012 foretatt følgende særskilte endringer for PHS:

- Studiekomponent reduksjon med kr 2 856 300 - Utveksling økning med kr 70 000 - Forskningskomponenten økning med kr 165 163 - Endring pga nye studieplasser RNB 09 kr 549 000 - Endring nye studieplasser fra 2011 med kr 2 498 000

For PHS gir budsjettmodellen negativt utslag i forhold til studiepoengproduksjon grunnet reduksjon i antall heltidsekvivalenter på 70 fra 2009 til 2010. Fakultetet har imidlertid positive effekter av videre finansiering av nye studieplasser tildelt gjennom RNB 09, og nye studieplasser tildelt fra 2011. Fakultetet har også en svak positiv uttelling på forskningskomponenten. Endelig regnskapsresultat for 2011 avgjør hva som er disponibelt budsjett for 2012, jf. tidligere styrevedtak. De foreløpige prognoser viser et underskudd på mellom 0,5 mill kr og 1 mill kr for 2011. I løpet av 2011 har PHS hatt en del særskilte kostnader både på ordinær drift, og som underskudd på prosjekter som ikke forventes videreført i 2012, jf rapportering 2. tertial 2011. PHS har et akkumulert underskudd fra 2010 på 4,667 mill kr som ikke er dekt inn. Fakultetets budsjettforslag og foreslåtte endringer i ramme Fakultetet har fremlagt et budsjett som viser en underdekning på 1,6 mill kr i forhold til foreløpig tildelt ramme. Ledelsen ved fakultetet har i budsjettnotat lagt frem forslag til tilpasninger til aktiviteten ved fakultetet. Delvis har de innledende forslag fra fakultetet ikke vært i samsvar med overordnet strategi og kjerneaktivitet ved fakultetet, og fakultetet har arbeidet videre med mulig tiltak for å få et budsjett i balanse for 2012. Fakultetet har startet et forberedende arbeid for å vurdere følgende tiltak:

- Reduksjon i FOU tid - Tilpasning til studieprogrammet 2012/2013 med midlertidig opptaksstopp innen

master i idrett, outdoor activities, personlig trener, kronikeromsorg, videreutdanning i norsk og matematikk for barnetrinnet.

- Strukturelle grep i forhold til organisering av studietilbudene - Endringer/ tilpasninger av tjenestelisteprinsippene - Tilpasning til bemanning - Planlagte utlysninger/ tilsettinger bl.a. professorstillinger skyves ut i tid

PHS har en særskilt utfordring i forhold til arbeidet med kompetanseutvikling og det å øke antallet faglige tilsatte med førstestillingskompetanse. For å bidra til videre utvikling av kompetansen ved fakultetet foreslås det å øremerke en særskilt ekstra tildeling for 2012 på 1 mill kr. Fakultetets øvrige utfordringer og løsninger av disse må særskilt følges opp fra ledelsen også i 2012. Vi forutsetter en kompetanseplan, og at professortilsettinger (utlysninger) iverksettes. Ut over korreksjon av virkning av lokale lønnsforhandlinger foreslås fakultetet dermed kompensert for følgende:

- 1 mill kr i særskilte for kompetanseheving ved fakultet. Midlene øremerkes og det skal fremlegges en plan for bruken av disse midlene.

Når en tar hensyn til endringer/ justeringer ut fra budsjettmodellen foreslås budsjettet for PHS for 2012 økt med totalt kr 3 246 375 til 105 117 087.Dette utgjør en prosentvis endring på 3,19% fra 2011 til 2012. Innenfor denne rammen forutsettes det at PHS dekker inn underskuddet for 2011. Dette tilsier at PHS må gjøre tilpasninger innenfor sitt foreslåtte budsjett for å finne inndekning for mulig underskudd i 2011, samt avvik mellom utarbeidet budsjett og forslag til ramme. Underskudd for PHS i 2010 vil avdelingen måtte finne inndekning for innenfor budsjettmodellens premisser, men tidspunkt for inndekning må drøftes nærmere. Nedenfor viser foreløpig budsjett på hovedposter for 2012 slik det er levert fra PHS. Avd PHSPersonalkostnad 93 595 734 Andre driftskostnader 13 243 013 Interne transaksjoner (13 000) Andre driftsinntekter 755 000 Bruk av avsetninger 381 000 Sum finansieringsbehov 105 715 747 Ramme budsjettskriv 103 913 670 Avvik budsjett vs ramme (1 802 077)



Den eksternt finansierte aktiviteten er budsjettert med følgende prosjekter for 2012. PHS, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet


76012 Stipendiat Dag Ofstad 450 000

76017 Forskningsprosjekt KIFO 2011-2013 208 548 11.jul.11 31.des.12

86166 Skoleledelse Vest-Lofoten 80 000 31.des.12

86167 Lesing Marit Krogtoft 240 000

86171 Skoleledelse Bodø 171 000 31.des.12

86211 Skoleledelse Indre Salten 83 000 31.des.12

86213 English in the Borderland Schools 143 826 01.aug.10 30.sep.12

86214 Mangfold i barnehagen 103 136 31.des.12

86215 Lulesamisk i barnehagene 2010 - 2011 64 417 31.des.12

86221 Entreprenørskap i Salten 2011-2013 401 532 07.jul.11 31.jul.12

86222 Lulesamisk 1 KFK 2011-2012 323 057 08.jul.11 31.jul.12

86223 Matematikk KFK 1 2011/2012 323 064 08.jul.11 31.jul.12

86224 Matematikk KFK 2 2011-2012 323 064 08.jul.11 31.jul.12

86225 Veiledn. av nyutd. førskolelærere og lærer 231 000 07.sep.11 15.jun.12

86226 Kulturelt entreprenørskap 2011-2012 del 2 80 752 01.jul.12

86227 Språk- og leseveiledning 262 500 01.jul.12

Etterutdanning Kunst og håndverk KFK 540 000 31.des.12

Etterutdanning klasseledelse 320 000 31.des.12

Utvikl. og vedl.hold av kvalitative gode tjenestetilbud til brukere i åpen omsorg 1 157 781 2011 2014

Matematikk KFK 1 2012-2013 600 000 01.jul.13

Matematikk KFK 2 2012-2013 600 000 01.jul.13

Lulesamisk KFK 3 2012-2013 600 000 01.jul.13

Entreprenørskapsmidler Elisabeth Nilsen 461 500

Hamsun i Nordland 1 624 125 2011 2015

Sum 9 392 302

Prosjektperiode

Konsekvenser av rammen – drøfting mot 2013 PHS har ikke fullt ut tilpasset seg driften innenfor vedtatte rammer for 2011. Samtidig har fakultetet startet opp betydelig utviklingsarbeid innenfor lærerutdanningene og sykepleierutdanningene. Studiepoengproduksjonen er i positiv utvikling i 2011, med en forventet merinntekt i 2013 på 4,75 mill kr. Det forventes også vekst i forskningskomponentene. Totalt sett gir utviklingen ved PHS rom for faglig satsning, men det er avgjørende at fakultetet jobber med grep for å tilpasse budsjettet til den ramme som forventes fremover. Fakultetet står ovenfor store utfordringer når det gjelder kompetanseprofilen. Arbeidet med kompetanse- og rekrutteringsplan må videreføres i tiltak som sikrer en ”rask” oppbygging av førstestillingskompetansen på de ulike utdanningsprogrammene. Dette i tråd med forslag til særskilt styrking for budsjettet 2012. Det forutsettes av fakultetet synliggjør en klar satsing på dette, samt en styrket ressursmessig innsats mot FOU i grunnutdanningene. I tillegg må fakultetet iverksette tiltak for å øke ekstern inntjening. Prosjektporteføljen er ikke tilfredsstillende ut fra størrelsen på fakultetet, samt den uttalte prioriteringen av profesjonsfagene nasjonalt. Det er også en særskilt utfordring å øke uttellingen fra NFR.

7. FELLESADMINISTRASJONEN

For fellesadministrasjonen er det ikke utarbeidet noen budsjettfordelingsmodell. Vedtatt budsjett 2011 ble i internt budsjettbrev september 2011 videreført med samme kronebeløp, men kompensert for allerede gjennomført lønnsoppgjør. Kostnadsøkninger ut over ordinært lønnsoppgjør er ikke kompensert før budsjettene utarbeides. Unntaket her er økningen i husleie og strøm som er justert med 3 mill. kr. 8 Det er utarbeidet et detaljbudsjett på de enkelte enhetene. Det er krevende å drifte og administrere en organisasjon som er i stor vekst og utvikling både i forhold til egne strategier og økte krav og forventninger fra omverden. Ønsket om å profesjonalisere de administrative funksjoner er bærende i de budsjettfremlegg som er fremlagt. Fellesadministrasjonen har også ansvaret for ivaretakelsen av universitetets store faste forpliktelser. Dette gjelder særlig husleie, men også øvrige driftskostnader som strøm, renhold, generell drift og IKT. Dette er dels store poster, men i hovedsak er de forutsigbare. For avdelingene i felles er det dels levert budsjett med ønsker knyttet til økt aktivitet. Frem til fastsettelsen av foreslåtte budsjettrammer er det foretatt reduksjoner i forhold til ønsker, men det er ikke foretatt reduksjoner i forhold til aktivitetsnivå i 2011. De samlede rammer for avdelingene i felles tilsier ikke at det foreligger virksomhetskritiske tilpasninger, og områder med særskilte utfordringer er delvis kompensert for økt ressursbehov. Nedenfor presenteres tallbudsjett etter foretatte endringer på bakgrunn av reell budsjettering av faste kostnader. Endret inntektsramme er synliggjort for de enkelte enhetene. I likhet med fakultetene har også fellesadministrasjonen inntekter fra eksterne kilder som finansierer særskilt aktivitet. Senter for etter og videreutdanning (SEVU) ligger under studie- og forskningsavdelingen. Her er det aktivitet knyttet til flere prosjekter innenfor fleksibel læring. Disse prosjektene kjøres i samarbeid med fakultetene, da særlig PHS, men her kommer flere av fakultetene etter. Det foregår drøfting om SEVU sin fremtidige funksjon, da aktiviteten deres er vridd mye over mot tilretteleggerrollen for fleksibel læring. Forskningsadministrasjonen har også tiltak som utløser eksterne midler. Tildelinger av midler fra DA programmet har gjennom flere år utløst ny aktivitet og strategiske satsninger. For 2012 forventes prosjektene i felles å være videreføring av prosjekt med infrastrukturutvikling (akvarium/hovedcampus) og Bodø som Universitetsby, samt innenfor området fleksibel læring og et prosjekt innenfor rådgiving knyttet til samisk forskning.

8 Etter arbeidet med detaljert husleie og strømbudsjett er denne økningen tatt ned igjen – da det viser seg å være slakk i både husleie, og strømbudsjettet for 2011.

Tabellen nedenfor viser prosjekter i fellesadministrasjonen i 2012: Fellesadm, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet


87747 EliA - Erkjennande av lærande i arbetslivet 415 000 01.mar.11 31.des.13

97322 DA - Akvarium og Campusutvikling 1 000 000 2010 2012

97326 Bodø som Universitetsby 2 000 000 2008 2013

97346 Institutt for urfolksstudier 540 000 20.sep.10 19.sep.12

97381 Forprosjektmidler - FORNY 2020 140 000 01.06.11 01.jun.12

Sum 4 095 000

Prosjektperiode

7.1. Sentral ledelse, markeds og informasjonsavdelingen Sentral ledelse består i 2012 av rektorat, direktorat og markeds- og informasjonsavdelingen som er en egen resultatenhet underlagt direktoratet. I budsjettskriv ble avdelingene under sentral ledelse tildelt en foreløpig ramme på kr 15 641 650 for 2012. Det var da tatt utgangspunkt i budsjettramme for samme enheter i 2011, men justert for virkning av gjennomført lønnsoppgjør 2011. Marked og informasjonsavdelingen har fremlagt et budsjett med ønske om økt satsning/ny aktivitet i 2012 på kr 1 289 360. Avdelingen har i 2011 ikke gjennomført all aktivitet som planlagt på grunn av vakanser. Avdelingens budsjett har økt betydelig de senere år og det vil ikke være rom for å øke rammen i 2012. Det er lagt opp til å komme frem til et budsjett på 2011 nivå. Et slikt nivå vurderes fortsatt å ha godt rom for markeds – og informasjonsarbeidet i 2012. For rektorat og direktorat fremkommer det økninger på til sammen kr 439 356 for budsjettet for 2012. Dette er økninger som blant annet skyldes lønnskorrigering for rektor og direktør, som ikke er kompensert i rammen for 2011. Det legges opp til et budsjett for 2012 som finner rom for dette innenfor omfordeling av tiltak. Det legges derfor ikke opp til endringer i rammen for noen av avdelingene under sentral ledelse for 2012 Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingene og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at sentral ledelse for 2012 får en samlet tildeling på kr 15 384 650. Heri ligger en reduksjon av rammen på kr 257.000 som skyldes overføring av aktivitet til forskningsadministrasjonen. Korrigert for dette er det en økning på kr 142 418 (0,1%) i forhold til rammen for 2011.

7.2. Studie- og forskningsavdelingen Studie og forskningsavdelingen omfatter studieadministrasjonen, forskningsadministrasjonen, studentservice, internasjonalisering, SEVU, og studiestedsadministrasjonen for Mo og Stokmarknes. I budsjettskriv ble studie- og forskningsavdelingen tildelt en foreløpig ramme på kr 20 987 777 for 2012. Studie- og forskningsavdelingen har i de senere år vært hardt presset pga. den faglige aktivitetsøkningen og har i deler av sin virksomhet vært sårbare ut fra for liten kapasitet. Det leverte budsjettet er utarbeidet på grunnlag av behovet for å styrke kapasiteten knyttet til økt volum og større kompleksitet i studieadministrative oppgaver. Det er særlig studietorget og SEVU som foreslås styrket i budsjettet for 2012. Foreslåtte endringer for studie og forskningsavdelingen: Etter gjennomførte budsjettmøter foreslås det en økning i rammen på totalt kr 4 235 608. Dette består av kr 257 000 i rammeoverføring for aktivitet overført fra markedsavdeling, kr 2 155 221 i teknisk overføring mot bortfall av inntekter fra indirekte kostnader, kr 73 387 virkning av lokale forhandlinger fra 2011 og kr 1 750 000 til økte kostnader/ny aktivitet i 2012. Det leverte detaljbudsjettet for studie og forskning hadde en totalramme på ytterligere kr 583 132. Studie- og forskningsavdelingen må foreta nødvendige tilpasninger som skal godkjennes innenfor foreslått ramme for 2012. Innenfor rammene til studie og forskningsavdelingen ligger også midler til klagenemda, internasjonalt utvalg, studiekvalitetsutvalget og læringsmiljøutvalget. Det er også lagt inn midler til samarbeidsavtaler/ tiltak knyttet til desentraliserte studiesteder. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingene og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at studie og forskningsavdelingen for 2012 får en samlet tildeling på kr 25 223 385. Dette er en økning på kr 4 577 385 (22,2%) i forhold til rammen for 2011.

Avd Sentral ledelse, marked og info

Personalkostnad 9 594 424 Andre driftskostnader 7 183 941 Interne transaksjoner (335 000) Sum finansieringsbehov 17 113 365 Ramme budsjettskriv 15 641 650 Rammeoverføring (257 000) Avvik budsjett vs ramme (1 728 715)

Forslag økt rammme budsjettert aktivitet - Avvik vs levert budsjett (1 728 715)

Ramme 2012 Ramme budsjettskriv 15 641 650 Rammeoverføring (257 000) Forslag Ramme 2012 15 384 650

Korrigert for teknisk endring/rammeoverføring er denne økningen på kr 2 165 164 (10,5%). Herav er kr 1 625 000 økning som skyldes økt aktivitet.

Avd Studie- og forskning

Personalkostnad 22 783 248 Andre driftskostnader 2 913 269 Interne transaksjoner (110 000) Sum finansieringsbehov 25 806 517 Ramme budsjettskriv 20 987 777 Teknisk endring/rammeoverføring 2 412 221 Avvik budsjett vs ramme (2 406 519)


Ramme 2012Ramme budsjettskriv 20 987 777 Teknisk endring/rammeoverføring 2 412 221 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 1 823 387 Forslag Ramme 2012 25 223 385

7.3. Plan- og utviklingsavdelingen Plan- og utviklingsavdelingen ble i budsjettbrev tildelt en foreløpig ramme på kr 2 611 574 for 2012. Det leverte detaljbudsjettet for plan og utvikling hadde en totalramme på ytterligere kr 564 112. Utarbeidet budsjett er laget på bakgrunn av planlagt aktivitet og bemanning, og er i hovedsak videreføring av budsjett for 2011 når det gjelder bemanning. Det er fremkommet ønske om ny aktivitet på kr 515 000. Heri inngår utarbeidelse av kvalitetshåndbok på engelsk og grafisk presentasjon av denne. Dette vurderes som mulig å løse internt ved øvrige administrative ressurser ved universitetet. Foreslåtte endringer for plan og utviklingsavdelingen: Etter gjennomført budsjettmøte foreslås det kun økning i rammen på kr 10 152 som gjelder lokale forhandlinger for 2011. Den nye rammen vurderes som tilstrekkelig for å videreføre dagens aktivitet. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at plan og utviklingsavdelingen for 2012 får en samlet tildeling på kr 2 621 726.

Avd Plan og utviklingPersonalkostnad 2 425 934 Andre driftskostnader 759 904 Sum finansieringsbehov 3 185 838 Ramme budsjettskriv 2 611 574 Avvik budsjett vs ramme (574 264)

Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 10 152 Avvik vs levert budsjett (564 112)

Ramme 2012Ramme budsjettskriv 2 611 574 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 10 152 Forslag Ramme 2012 2 621 726

7.4. Personal og organisasjonsavdelingen Personal og organisasjonsavdelingen omfatter også arkivfunksjonen. I budsjettskriv ble avdelingen tildelt en foreløpig ramme på kr 11 143 639 for 2012. Det er i ettertid foretatt en rammereduksjon på kr 570 000 for overføring av en stilling til økonomi. Utarbeidet budsjett fra avdelingen er laget i forhold til ønsket ambisjonsnivå og bemanning. Det fremkommer ønsker om ny aktivitet/økte kostnader på til sammen 2 030 000. Dette gjelder blant annet ny stilling HMS, halv stilling generell administrasjon, utviklingskostnader informasjonssikkerhet samt økt aktivitet kompetanseutvalg og lederutvikling. Også for denne avdelingen er ønskene om tiltak utover det som er mulig å realisere. Dels vil tiltakene kunne realiseres på andre måte, og dels må tiltakene avventes. Foreslått budsjett innehar både faste og løpende dels regelstyrte kostnader og utviklingskostnader, eksempelvis innenfor lederutvikling, informasjonssikkerhet, kompetanseutvikling og HMS. Foreslåtte endringer for personal og organisasjonsavdelingen: Etter gjennomførte budsjettmøter foreslås det en økning i rammen på totalt kr 468 591 etter korrigering for rammeoverføring til økonomi. Det foreslåtte detaljbudsjettet for personal og organisasjonsavdelingen hadde en totalramme på ytterligere kr 1 910 676. Avdelingen må foreta nødvendige tilpasninger som skal godkjennes innenfor foreslått ramme for 2012. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at personal og organisasjonsavdelingen for 2012 får en samlet tildeling på kr 11 042 230. Dette er en økning på kr 28 486 (0,26%) i forhold til rammen for 2011, korrigert for rammeoverføring er økningen på kr 598 486 (5,4%).

Avd Personal og organisasjon

Personalkostnad 9 760 906 Andre driftskostnader 3 192 000 Sum finansieringsbehov 12 952 906 Ramme budsjettskriv 11 143 639 Rammeoverføring (570 000) Avvik budsjett vs ramme (2 379 267)

Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 468 591 Avvik vs levert budsjett (1 910 676)

Ramme 2012Ramme budsjettskriv 11 143 639 Rammeoverføring (570 000) Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 468 591 Forslag Ramme 2012 11 042 230

7.5. IT -avdelingen I budsjettskriv ble avdelingen tildelt en foreløpig ramme på kr 13 701 841 for 2012. Oversendt budsjett fra IT avdelingen har i utgangspunktet vært innenfor tildelt ramme, men det har vært skissert kostnader som vil komme utover tildelt ramme. Foreslåtte endringer for IT: Gjennom detaljbudsjettering og gjennomgang med avdelingen er det foreslått en budsjettramme som hensyntar nye kostnader / ekstraordinære prisstigninger. Inkludert i rammen ligger også innføring av vaktordning som vil kunne kreve ressurser. Det vurderes en ytterligere klargjøring av budsjettmessig håndtering av programvarelisenser mv. I dag ligger deler av de administrative systemene på andre avdelinger. Dette er ikke hensyntatt i budsjettet, men vil eventuelt bli håndtert som en overføring mellom avdelinger i felles. I forhold til bemanning gjøres det vurderinger for å sikre ytterligere ressurser på rådgiver/ utvikling/ systemansvarsnivå. Det drives løpende store innførings- og forbedringsprosesser der IKT er et vesentlig element. Arbeidet med informasjonssikkerhet må også videreføres på en tilfredsstillende måte. Totalt sett foreslås IT avdelingen tilført kr 500 000 for 2012, inkludert avsetning til eventuell ny vaktordning. Ut over dette er det foreslått avsatt kr 4 250 000 til investeringer innenfor IT sitt ansvarsområde, jf. pkt. 8. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at IT avdelingen for 2012 får en samlet tildeling på kr 14 201 841. Dette er en økning på kr 610 203 (4,49%) i forhold til rammen for 2011.

Avd ITPersonalkostnad 7 015 163 Andre driftskostnader 7 667 617 Sum finansieringsbehov 14 682 780 Ramme budsjettskriv 13 701 841 Avvik budsjett vs ramme (980 939)


Ramme 2012Ramme budsjettskriv 13 701 841 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 500 000 Forslag Ramme 2012 14 201 841

7.6. Bibliotek I budsjettskriv ble biblioteket tildelt en foreløpig ramme på kr 11 622 934 for 2012. Utarbeidet budsjett fra biblioteket er laget i forhold til ønsket ambisjonsnivå og bemanning. For biblioteket er de viktig å posisjonere seg som universitetsbibliotek, noe som krever kompetanseutvikling av personalet og nye tiltak. Overgangen til universitet har medført økte kostnader knyttet til flere avtaler. Det fremkommer ønsker om ny aktivitet/økte kostnader på til sammen 1 296 160. Heri ligger helårsvirkning av bemanningsøkning som ble godkjent i 2011. Biblioteket ønsker investeringsmidler for fornyelse av utlånsautomater. I tillegg ønskes tilrettelagt for døgnåpent bibliotek. Det er ikke avsatt særskilte midler til investeringer på biblioteket, men ønskende vil bli håndtert sammen med den generelle avsetningen til investering. Foreslåtte endringer for biblioteket: Etter gjennomførte budsjettmøter foreslås det en økning i rammen på totalt kr 1 026 627 Det foreslåtte detaljbudsjettet for biblioteket hadde en totalramme på ytterligere kr 269 533. Avdelingen må foreta nødvendige tilpasninger som skal godkjennes innenfor foreslått ramme for 2012. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at biblioteket for 2012 får en samlet tildeling på kr 12 649 561. Dette er økning med kr 1 145 306 (9,96%) i forhold til rammen for 2011.

Avd BibliotekPersonalkostnad 7 579 940 Andre driftskostnader 5 831 154 Interne transaksjoner (3 000) Andre driftsinntekter 495 000 Sum finansieringsbehov 12 919 094 Ramme budsjettskriv 11 622 934 Avvik budsjett vs ramme (1 296 160)



7.7. Økonomi/Drift/Renhold/Trykkeri/Husleie/ Strøm I budsjettskriv ble avdelingen tildelt en foreløpig ramme på kr 25 810 479 for 2012 for økonomi, drift, renhold og trykkeriet. Ramme for husleie og strøm ble satt til kr 99 367 008. I utarbeidet budsjett er det i hovedsak gjort justeringer knyttet til økte stillinger. Det er foreslått en permanent styrking av bemanningen knyttet til driftsavdelingen, som har hatt stor aktivitetsøkning de senere årene. I tillegg er det lagt inn en midlertidig stillingsressurs i økonomiadministrasjonen for å ivareta løpende driftsoppgaver under sykefravær. Avdelingen har i hele 2011 hatt 1 til 2 stillinger som har vært helt eller delvis sykemeldt. Dette er stillinger som har løpende driftsoppgaver som må ivaretas av andre, og viktige oppgaver har derfor blitt satt på vent. Husleie og strøm er realbudsjettert i forhold til faktiske avtaler og prognoser på strømpris og forventet forbruk. Foreslått endringer for økonomi: Etter gjennomført budsjettmøter er fremlagte budsjett for økonomiavdelingens enheter vurdert og det foreslås at rammen for økonomi, drift, renhold og trykkeriet for 2012 økes med netto kr 779 625. For husleie og strøm foreslås en netto reduksjon på kr 3 225 000. Dette skyldes i hovedsak at det ble avsatt for mye til husleieøkning i budsjettbrev nr 1. samt at energiforbruk og forutsetninger om pris i 2012 er lavere enn i 2011. Energiprisen på forbruk er budsjettert med kr 40 øre pr kwh eks mva. Husleiebudsjettet er økt med kr 841 000 ut fra generell prisvekst og effekt av reforhandlede kontrakter.

I driftsbudsjettet for 2012 er det ikke lagt inn særskilte reserver dersom det skulle oppstå uforutsette situasjoner. UIN er selvassurandør, dvs at ved skader mv så må institusjonen selv dekke slike kostnader innenfor tildelt bevilgning. For husleie er det videreført en mindre post på kr 500.000 for variabel og uforutsette husleieforpliktelser. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at økonomi for 2012 får en samlet tildeling på kr 28 160 104. Dette er en økning på kr 2 703 934 (10,62%) i forhold til rammen for 2011. Korrigert for teknisk endring/rammeoverføring er økningen på kr 1 133 934 (4,45%) i forhold til rammen for 2011. Herav er kr 996 000 økning som skyldes ny/økt aktivitet. For husleie/strøm foreslås en tildeling på kr 96 142 008. Dette er en reduksjon på kr 225 000 (-0,23 %) i forhold til rammen for 2011.

Avd Økonomi, drift, renhold,trykkeri

Personalkostnad 19 943 046 Andre driftskostnader 14 503 372 Interne transaksjoner (20 000) Andre driftsinntekter 6 141 500 Sum finansieringsbehov 28 324 918 Ramme budsjettskriv 25 810 479 Teknisk endring/rammeoverføring 1 570 000 Avvik budsjett vs ramme (944 439)


Ramme 2012Ramme budsjettskriv 25 810 479 Teknisk endring/rammeoverføring 1 570 000 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 779 625 Forslag Ramme 2012 28 160 104 Avd Husleie og strømPersonalkostnadAndre driftskostnader 96 315 785 Andre driftsinntekter 185 000 Sum finansieringsbehov 96 130 785 Ramme budsjettskriv 99 367 008 Avvik budsjett vs ramme 3 236 223

Forslag redusert rammme budsjettert aktivi (3 225 000) Avvik vs levert budsjett 11 223

Ramme 2012Ramme budsjettskriv 99 367 008 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet (3 225 000) Forslag Ramme 2012 96 142 008

8. INVESTERINGER

I budsjettprosessen inviteres avdelingene og fakultetene til å melde inn prioriterte behov. For 2012 var de direkte samlede meldte behov på 16,7 mill kr. Ut over dette foreligger det behov og ønsker knyttet til ombygging og mulige lokalkostnader som ikke er eksakt beregnet. Investeringsmidlene må prioriteres innenfor den samlede tildeling, og UIN er ikke tildelt særskilte utstyrsmidler for budsjettåret 2012. Det overordnede prinsippet for investeringer er at kostnader ut over kr 30.000 til teknisk utstyr, inventar, undervisningsutstyr, kontorutstyr osv budsjetteres av fellesadministrasjonen, men at den enkelte enhet er ansvarlig for å melde inn behov innen gitt frist i november måned. Etter gjennomgang av den generelle økonomiske situasjonen, innspill fra fakultetene og fellesavdelinger forslås en samlet investeringsramme på 14,45 mill kr for 2012. Investeringsrammen er basert på innspill fra avdelingene, men de er også basert på erfaring fra tidligere år mht hva som er nødvendig investeringsnivå. Endelig disponering og detaljprioritering av investeringsmidlene forutsettes å skje i dialog med ledelsen, men følgende hovedområder foreslås prioritert:

De ulike investeringspostene er nærmere omtalt nedenfor. Generelt vektlegges å tilby en av landets beste infrastruktur, både i forhold til studenter og ansatte. Dette for å styrke UIN’s konkurransemessige posisjon. På Hovedcampus er bygningsmassen av en meget høy standard, men utfordringene knytter seg til å dekke opp behovene som avledes av veksten i institusjonen. Dette gjelder særlig tilgang på grupperom og kontorer. Det løpende investeringsbehovet knytter seg til generell utskiftning og standardheving av eksisterende anleggsmidler til moderne plattformer. For FBA er det de senere årene gjennomført store investeringer, men behovet er vurdert til stort fremover både i forhold til vedlikehold og utskiftning av eksisterende infrastruktur, samt ønske om nye investeringer. Utviklingen av den samlede bygningsmassen er tema for alle de tre hovedlokalitetene. Studiested Stokmarknes flyttet høsten 2011 inn i nye lokaler i Hurtigrutens Hus. For studiested Mo arbeidet det nå tett med i et fellesprosjekt i samarbeid med Rana kommune, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik for å sikre fremtidsrettet infrastruktur for virksomheten i Rana. Helgeland Kunnskapssenter forventes realisert med innflytting høsten 2013. Økte leiekostnader for Kunnskapssenteret forutsettes dekt av KD. UIN er i dialog med Statsbygg og andre samarbeidspartnere for videre utvikling av hovedcampus. Det er flere infrastrukturtiltak som er under planlegging. Det ene er bygging

Investeringer 2012 Kr IT – investeringer: 4 250 000 FSV – journalistutdanning 190 000 PHS – investeringer – utskiftning 810 000 FBA – investeringer – utskiftning 3 500 000 Felles – inventar, undervisningsutstyr, ombygging Totalt 14 450 000

5 700 000

av ”studenthotell” som skal bygges på hovedcampus for samlingsbaserte studier mv. Det er Samskipnaden i Bodø som skal bygge ”studenthotellet”, men Statsbygg har godkjent at det bygges på tomten til universitetet. I løpet av 2012 vil det bli iverksatt tiltak for å følge opp gjennomført ”Usability” undersøkelse av dagens bygningsmasse. Tiltakene skal sikre at dagens bygninger brukes og støtter opp under virksomhetens arbeid og bidrar til virksomhetens måloppnåelse. Det siste vil være å gjennomføre et Campusutviklingsprosjekt der Statsbygg vil gjennomføre en analyse med formål å presentere en utviklingsplan for hovedcampus i et langsiktig tidsperspektiv. Dette arbeidet skal sikre at vi er fremtidsrettet i beslutninger om infrastrukturutviklingen for UIN. Dette arbeidet er viktig for å sikre dokumentasjon og grunnlag for arbeidet med videre byggetrinn. Parallelt med disse tiltakene jobbes det med muligheter for etablering av en forskningspark.

8.1. IT investeringer kr 4 250 000 For 2011 foreslås avsatt kr 4 250 000 til IT investeringer. Dette er en økning på kr 750 000 i forhold til i 2011. Økningen begrunnes med at IT investeringer har vært holdt flatt/redusert de senere årene, tross volumøkningen ved institusjonen. Innenfor en ramme på kr 4 250 000 må følgende prioriteres:

- Innkjøp av nye pc’er, med en levetid på 4 år pr pc, ca 250 pc’er pr år. - Betydelig oppgradering av fast og trådløst nettverkstinfrastruktur - Utvidelse av eksisterende lagringsløsninger og backup, blant annet relatert til

behov ut fra sterk økning i videoproduksjon og tilhørende lagring - Etablering av Trio fraværsmarkering via Exchange/ outlook

8.2. Utstyrsmidler FSV - journalist kr 191 000 På journalistikkutdanningen er det behov for å anskaffe nytt utstyr til en anslått kostnad på kr 191 000.

8.3. Utstyrsmidler PHS - kr 810 000 PHS har i sum meldt inn ønsker på kr 1 170 000 til utstyrsmidler for å dekke opp allerede gjennomførte investeringer og planlagte investeringer. Investeringsbehovet for PHS er innenfor følgende områder:

- Praksisutstyr bl.a. sykehussenger til sykepleierutdanningen - Utstyr til idrettseksjonen bl.a pulsklokker og idrettsutstyr - Grunnleggende IT utstyr til fleksibel utdanninger/ nettbaserte utdanninger - Ombygging til flere kontor innenfor dagens bygningsmasse - Programvare/ tilpasning rom til musikkfagene

Det foreslås at PHS tilføres en ramme på kr 810.000 til utstyrsmidler. Prioriteringen av utstyrsmidler til PHS sees i sammenheng med meldte behov, og endelig disponering forutsettes å skje i samråd med sentral ledelse.

8.4. Utstyrsmidler FBA kr 3 500 000 FBA har fremlagt et investeringsbehov på totalt 8 mill.kr. I dialog med fakultetet fremkommer ikke denne listen som en oppsummering av nødvendige investeringer, men ønskede investeringer. Listen er ikke utelukkende investeringer, men også erstatning av utslitt utstyr. Utfordringene for FBA er fulgt opp i forhold til KD, jf budsjettforslag 2013. Det er en utfordring at FBA er det fakultetet med den mest avanserte og mest ressurskrevende infrastrukturen. Investeringene ved FBA har skjedd med stor grad av involvering av ulike aktører og finansieringskilder. FBA er også særskilt prioritert med utstyrsmidler av tildeling fra Sparebanken Nord Norge. Driften til FBA krever et spesielt HMS-fokus, hvor fakultetet må ivareta og forholde seg til mange lovpålagte krav fra tilsynsmyndighetene (arbeidstilsynet, mattilsynet, fiskeridirektoratet, veterinærmyndighet og forsøksdyrutvalget) Ut over nye investeringer har FBA også behov knyttet til ordinært vedlikehold og oppgradering av eksisterende infrastruktur i Mørkvedbukta og ved de enkelte laboratoriene. FBA foreslås tildelt 3,5 mill kr i utstyrsmidler for 2012, noe som er en økning på 1 mill kr i forhold til 2011. Det forutsettes at FBA foretar nærmere prioriteringer etter dialog med ledelsen. Arbeidet med annen ekstern finansiering må videreføres, samt at det på forskningsprosjekter i større grad skjer reell belastning av infrastrukturkostnader og mulig salg av tjenester.

8.5. Inventar og undervisningsutstyr, ombygging mv kr 5 700 000 Det er til enhver tid behov for midler for å supplere/skifte inventar og undervisningsutstyr. Det avsettes derfor midler til dette. Det er også behov for tilpasning av bygningsmassen med ombygginger i løpet av budsjettåret. Løpende HMS tiltak på bakgrunn av kartlagte nødvendige tiltak er lagt inn. Det er ønskelig å iverksette tiltak for ytre areal, med utbedring av parkeringsplass og uteareal. Bilparken er gammel og det er behov for anskaffelse av en ny bil til driftsavdelingen. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med skiltprogram som må ferdigstilles. Biblioteket har bedt om særskilte midler til nye utlånsautomater, samt mulige følgekostnader ved planlagt utredning om utvidet åpningstid. Endelig disponering av inventar og utstyrsmidler, samt midler til ombygging må skje etter en nærmere prioritering i ledelsen. Totalt avsettes 5,7 mill kr til inventar, utstyr og ombygging. Dette er en økning på ca 1 mill kr i forhold til 2011. Økningen skyldes blant annet forventet kostnader med tiltak som følger opp usabilityundersøkelsen.

Vedlegg:

Rammene for fakultetene med budsjettmodellen fra 2007-2012 Del 1- Utvikling i kroner

8 000 000

13 000 000

18 000 000

23 000 000

28 000 000

33 000 000

38 000 000

43 000 000

48 000 000

53 000 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Utvikling basisramme

FBA

FSV

HHB

PHS

BasisrammeÅr FBA FSV HHB PHS2007 21 277 977 13 050 913 16 704 800 30 124 933 2008 24 617 002 16 117 850 19 112 161 32 640 574 2009 30 128 448 17 596 260 21 250 548 42 319 681 2010 35 079 245 19 381 260 22 766 967 41 549 681 2011 38 181 913 21 776 502 23 550 637 47 598 741 2012 40 428 219 23 088 275 24 709 743 53 331 253

300 000

800 000

1 300 000

1 800 000

2 300 000

2 800 000

3 300 000

3 800 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Utvikling forskning

FBA

FSV

HHB

PHS

Forskning

År FBA FSV HHB PHS2007 1 598 321 768 874 3 557 803 1 626 153 2008 2 997 505 994 709 2 885 639 956 869 2009 1 057 338 1 153 701 3 046 407 636 954 2010 1 162 905 2 386 870 2 068 713 821 681 2011 1 191 453 2 084 609 2 631 476 926 189 2012 1 229 251 1 464 127 3 428 818 1 091 352

-

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

6 000 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Utvikling stipendiat

FBA

FSV

HHB

PHS

StipendiatÅr FBA FSV HHB PHS2007 - 2 664 000 4 440 000 3 552 000 2008 230 000 3 124 000 4 900 000 3 782 000 2009 800 000 3 840 000 4 800 000 4 320 000 2010 980 000 4 410 000 4 900 000 4 410 000 2011 1 030 000 4 635 000 5 150 000 4 635 000 2012 1 060 000 4 770 000 5 300 000 4 770 000

1 000 000

11 000 000

21 000 000

31 000 000

41 000 000

51 000 000

2007 2008 2009 2010 2012

Utvikling studiepoeng

FBA

FSV

HHB

PHS

Studiepoeng År FBA FSV HHB PHS 2007 3 215 164 20 838 298 19 679 222 46 885 316 2008 2 766 838 20 268 580 21 064 754 43 378 828 2009 3 016 458 21 161 367 19 407 568 37 864 482 2010 2011

2 681 258 19 034 767 21 495 668 46 482 982 3 135 758 21 432 967 24 109 268 48 645 082 2012 3 585 858 23 641 467 26 434 568 45 788 782

Del 2 – utvikling i prosent av total tildeling

10,0 %

30,0 %

50,0 %

70,0 %

90,0 %

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Basisramme

FBA

FSV

HHB

PHS

Basisramme

År FBA FSV HHB PHS2007 81,4 % 34,5 % 37,5 % 36,6 %2008 80,3 % 39,6 % 39,5 % 40,4 %2009 83,8 % 40,0 % 42,5 % 49,7 %2010 87,7 % 42,7 % 43,0 % 44,5 %2011 87,5 % 43,5 % 41,1 % 46,7 %2012 87,1 % 43,4 % 40,0 % 50,7 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Forskning

FBA

FSV

HHB

PHS

Forskning

År FBA FSV HHB PHS2007 6,1 % 2,0 % 8,0 % 2,0 %2008 9,8 % 2,5 % 6,0 % 1,2 %2009 2,9 % 2,6 % 6,1 % 0,8 %2010 2,9 % 5,3 % 3,9 % 0,9 %2011 2,7 % 4,2 % 4,6 % 0,9 %2012 2,6 % 2,8 % 5,6 % 1,0 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Stipendiat/postdoc

FBA

FSV

HHB

PHS

Stipendiat/postdoc

År FBA FSV HHB PHS2007 0,0 % 7,0 % 10,0 % 4,3 %2008 0,8 % 7,7 % 10,1 % 4,7 %2009 2,2 % 8,7 % 9,6 % 5,1 %2010 2,5 % 9,7 % 9,3 % 4,7 %2011 2,4 % 9,2 % 11,1 % 4,5 %2012 2,3 % 9,0 % 10,8 % 4,5 %

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Studiepoeng

FBA

FSV

HHB

PHS

Studiepoeng

År FBA FSV HHB PHS2007 12,3 % 55,1 % 44,1 % 57,0 %2008 9,0 % 49,9 % 43,5 % 53,7 %2009 8,4 % 48,1 % 38,8 % 44,5 %2010 6,7 % 42,0 % 40,7 % 49,8 %2011 7,2 % 42,8 % 42,1 % 47,8 %2012 7,7 % 44,4 % 42,8 % 43,6 %

Vedlegg:

Forskningsproduksjon finansieringsmodellen 2010, 2009, 2008, 2007

Enhet 2010 tall - ant doktorgr EU midler NFR midler Publiseringspoeng

Høgskolen i Bodø

HHB 6 1 671 370 63,1 FSV 2 1 226 804 33,6 FBA 0 7 391 025 17,8 PHS 1 767 001 28,9 Totalt 9 11 056 200 143,4


Høgskolen i Bodø

HHB 4 3 294 000 45,3

FSV 1 639 000 696 000 33,8

FBA 0 6 517 000 20,8

PHS 0 991 000 31,7

Totalt 5,0 639 000 11 498 000 131,6


Høgskolen i Bodø

HHB 5 1 379 000 22,9 FSV 1 696 000 1 327 000 33,3 FBA 0 6 033 000 18,3 PHS 0 1 928 000 21,7 Felles 0 20 000 Totalt 6 696 000 10 687 000 96,2


Høgskolen i Bodø

HHB 5 4 366 125 31,7 FSV 0 182 000 389 458 26,6 FBA 0 5 392 123 14,7 PHS 0 1 446 666 15,4 Felles 0 75 500 Totalt 5 182 000 11 669 872 88,4


Styret 124/11 14.12.2011

Arkivreferanse: 2011/2639/

Sak: Målstruktur for 2012 Innstilling til vedtak:

1. Styret for UiN vedtar målstruktur for 2012, i tråd med forslag i saksutredningen. 2. Styret ber om at arbeidet med å videreutvikle UiNs målstruktur blir prioritert, slik at

styret får seg forelagt bearbeidet forslag til målstruktur for 2013 seinest i det første styremøtet høsten 2012.

Pål A. Pedersen Stig Fossum rektor universitetsdirektør

SAKSUTREDNING Sak: Målstruktur for 2012 Saksbehandler: Magne Rasch Vedlegg 1 Grunnlag for fastsetting av målstruktur for 2012. 2 Orientering om ny målstruktur for universiteter og

høyskoler i 2012. Brev fra KD av 23.6.2011.

Bakgrunn Stortinget har bestemt at mål- og resultatstyring skal være et hovedprinsipp for styring av statlige virksomheter. Mål og resultatstyring innebærer å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, å måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. Kunnskapsdepartementet (KD) har fastsatt at risikovurdering skal være en integrert del av mål- og resultatstyring av institusjonene. I tildelingsbrevet for 2011 har KD gitt følgende begrunnelse og beskrivelse:

“Virksomheten skal gjøre gjennomgående vurderinger av risiko i eget arbeid. Risikovurderinger skal gjennomføres for å kartlegge de viktigste risikoforholdene i arbeidet med å nå de fastsatte målene. Styret har overordnet ansvar for risikostyringen. Videre forutsetter departementet at styret ved den enkelte virksomhet løpende vurderer kontrolltiltak overfor den daglige ledelsen som en del av den samlede virksomhetsstyringen. Kontrolltiltakene bør omfatte de krav som er fastsatt gjennom lov, budsjettvedtak og tildelingsbrev, og oppfølgingen av målene som styret har satt for virksomheten. Risikovurdering og styring på bakgrunn av dette skal skje innenfor et samlet rammeverk for styring og kontroll, med følgende hovedelementer:

Omtale og vurdering av risiko, sannsynligheten for avvik, konsekvensen av dette og avvikets vesentlighet knyttet til virksomhetens måloppnåelse.

Hvilken risiko som kan aksepteres. Dette skal også sin noe om når aktiviteter skal iverksettes for å redusere avvik til et akseptabelt nivå.

Identifikasjon og valg av tiltak og kontrollaktiviteter for å redusere risiko innenfor en akseptabel ressursramme.”

KD krever at alle høyere utdanningsinstitusjoner årlig utarbeider dokumentet «Rapport og planer», for oversendelse til KD seinest innen 1. mars. Dette dokumentet skal, grovt sett, inneholde en relativt detaljert rapportering om virksomheten ved UiN forutgående kalenderår, planer for inneværende år samt synliggjøring av hvordan risikostyring er integrert i mål- og resultatstyringen. Departementet fremhever (i tildelingsbrevet for 2011) at det årlige dokumentet Rapport og planer «….. er et helt sentralt verktøy for styret. Dette skal representere styrets overordnete vurdering av utviklingen ved institusjonen samt styrets strategier, planer og mål som følge av denne vurderingen. Rapport og planer er samtidig styrets beretning til departementet som eier, og danner sammen med øvrig rapportering, et samlet bilde av institusjonens måloppnåelse og utvikling. Denne samlede informasjonen danner et viktig grunnlag for departementets arbeid overfor sektoren som helhet og for departementets styringsdialog med den enkelte institusjon.»

Arbeidet med mål-, resultat- og risikostyring, som grunnlag for utarbeidelse av Rapport og planer (2011-2012), er innfaset på følgende måte:

1. Identifisere krav. (oktober 2011) Innebærer å identifisere krav til rapportering for 2011 samt departementets forutsetninger for utarbeidelse av målstruktur (planer) for 2012. Dette identifiseres primært gjennom tildelingsbrevet til UiN for 2011 (pr. desember 2010), spesifiserte rapporteringskrav kunngjort gjennom DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) samt i foreløpig tildelingsbrev fra KD (av 6.10.11). Det endelige tildelingsbrevet til UiN for 2012, som kommer omkring medio desember 2011, kan inneholde endrede krav til rapportering for 2011 samt endringer i forutsetningene for utarbeidelse av planer (målstruktur) for 2012.

2. Fastsette målstruktur for 2012. (oktober – desember 2011) Innebærer å utarbeide forslag til målstruktur for 2012 (sektormål, virksomhetsmål, kritiske suksessfaktorer samt styrings-/resultatparametre). Forslaget legges fram i egen saksutredning (denne saken) til styret i desembermøtet 2011, som grunnlag for vedtak om målstruktur for 2012.

3. Utarbeide planer for 2012. (desember 2011 – februar 2012) Med bakgrunn i styrets vedtak om målstruktur for 2012 utarbeides forslag til resultatmål, risiko-områder og risikostyring i 2012, i tillegg til det som departementet krever blir særskilt omtalt i UiNs planer for 2012 (identifiseres gjennom endelig tildelingsbrev per medio desember 2011). Styret for UiN får dette til behandling i februarmøtet 2012.

4. Utarbeide rapportering for 2011. (desember 2011 – februar 2012) Detaljert rapportering om virksomheten ved UiN i 2011, i henhold til krav fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Styret for UiN får dette til behandling i februarmøtet 2012.

5. Rapport og planer (2011-2012). (februar 2012) Styret for UiN får seg forelagt helhetlig forlag til Rapport og planer (2011-2012) i februarmøtet 2012. Dokumentet skal sendes KD innen 1. mars 2012.

Rapport og planer er et viktig dokument, både for internt bruk – men først og fremst som grunnlag for dialogen med vår eier. Den rapporteringen og de planene som framgår i dette dokumentet inngår som grunnlag for Kunnskapsdepartementets og Regjeringens budsjettarbeid, og legges også til grunn for den dialogen vi har med departementet i mange sammenhenger gjennom året – og da spesielt i de årlige etatsstyringsmøtene mellom departementet og institusjonens styre/ledelse. Dokumentets hovedfokus er altså å vise at vi oppfyller vårt oppdrag (rapporteringen) – samt å fremheve og begrunne universitetets videre utvikling (plandelen). Drøfting. Som det fremgår ovenfor så dreier denne saken seg om å fastsette målstruktur for 2012. Målstrukturen består av følgende elementer:

Sektormål… … er felles langsiktige mål for universiteter og høyskoler. Sektormålene bygger i hovedsak på formålsformuleringene i universitets- og høyskoleloven. Dette er mål

sektoren samlet må forholde seg til, og er i bredde et utrykk for sektorens samlede samfunnsoppdrag. Sektormålene fastsettes av kunnskapsdepartementet. Virksomhetsmål... … er institusjonenes egne mål for utviklingen av virksomheten. Summen av institusjonens egne mål og egne styrings-/resultatparametre (se nedenfor) skal sikre at både sektormålene og UiNs egne strategiske målsettinger oppfylles. Kritiske suksessfaktorer… … er forhold innenfor hvert virksomhetsmål som ansees som kritisk viktig for at UiN skal nå sine mål. Kritiske suksessfaktorer representerer et vesentlig grunnlag både m.h.t. å fastsette styrings-/resultatparametre og i forbindelse med fastsetting av risiko-områder. Styrings-/resultatparametre… … er målemetoder som identifiserer i hvilken grad institusjonen når overordnede mål. Disse kan enten være kvantitativ (målbare) eller kvalitativ (vurdering), og forutsetter at det fastsettes resultatmål pr. parameter.

Departementet har for 2012 endret forutsetningene omkring mål- og resultatstyring vesentlig i forhold til tidligere (se nærmere redegjørelse i vedlegg 1 og i vedlegg 2). I hovedsak dreier dette seg om at KD i langt større grad enn tidligere overlater til institusjonene selv å fastsette målstrukturen. Tidligere år har departementet fastsatt mange felles virksomhetsmål i sektoren, noe som f.o.m. 2012 overlates fullt ut til institusjonene selv å fastsette. Videre fastsetter KD langt færre felles, nasjonale styringsparametre sammenlignet med tidligere år, og forutsetter at institusjonene selv identifiserer slike parametre, med utgangspunkt i egen virksomhet. KD fastsetter imidlertid sektormål, gjeldende for alle høgre utdanningsinstitusjoner, som skal danne utgangspunktet for institusjonens arbeid med å fastsette virksomhetsmål, kritiske suksessfaktorer og styrings-/resultatparametre. KD bebudet disse endringene i etatsstyringsmøtet med UiN, den 24. mai 2011. I eget brev av 23. juni 2011 (se vedlegg 2) gir departementet en nærmere redegjørelse om hvordan institusjonene må forholde seg til arbeidet med mål- og resultatstyring for 2012. Her fremgår bl.a. følgende:

«Prosessen med å utarbeide en målstruktur tilpasset den enkelte institusjon er et omfattende og krevende strategisk arbeid. Det varierer i hvilken grad institusjonene innenfor dagens målstruktur har definert egne mål og styringsparametre, og departementet ser derfor at det kan by på utfordringer for institusjonene å fullføre et slikt arbeid i løpet av 2011. Det har derfor vært viktig for departementet at institusjonene er tidlig orientert om målstrukturen for 2012, og institusjonene anmodes om så snart som mulig å starte arbeidet med å utvikle virksomhetsmål for 2012. Arbeidet med mål og strategier må være godt forankret i institusjonenes styrer.»

Med bakgrunn i de signalene KD ga i etatsstyringsmøtet våren 2011, samt i brev av 23.6.11, ble det igangsatt et utredningsarbeid ved UiN som grunnlag for å fastsette egen målstruktur for 2012. Utredningen ble ferdigstilt den 3.10.11, og er lagt til grunn for en bearbeiding i fellesledelsen ved UiN – for å kunne fremme forslag om en formålstjenlig målstruktur for UiN. I vedlegg 1 til denne styresaken fremgår resultatet av det utredningsarbeidet som er gjort omkring målstruktur for UiN. Her er det gitt forslag til mulige/relevante virksomhetsmål, kritiske suksessfaktorer samt styrings-/resultatparametre. Som det fremgår av vedlegg 1 så ligger det en

utfordring i å prioritere, spesielt forslagene til styrings-/resultatparametre, slik at UiN for 2012 får både en relevant og overkommelig målstruktur å forholde seg til. Departementet har i foreløpig tildelingsbrev for 2012 bl.a. fremhevet følgende:

«Departementet legger til grunn at utvikling av mål- og resultatstyringen ved den enkelte institusjon, med den omleggingen som skjer fra 2012, vil være et utviklingsarbeid der det må vinnes erfaringer over tid. Departementet vil derfor se 2012 som en innføringsfase både for institusjonene og departementet. Det er viktig at institusjonenes styrer prioriterer arbeidet med å utvikle virksomhetsmål for 2012.»

«I etatsstyringsmøtene våren 2012 vil departementet ha dialog med den enkelte institusjon om de virksomhetsmål og styringsparametre institusjonen har fastsatt for 2012. I etterkant av etatsstyringsmøtene og departementets tilbakemelding etter møtet, legger departementet til grunn at styrene på nytt vil behandle virksomhetsmålene med tilhørende styringsparametre og gjøre eventuelle justeringer i disse.»

Dette innebærer at forslag til målstruktur for UiN, jfr. vedlegg 1, må sees på både som grunnlag for å fastsette målstrukturen for 2012 – men ikke minst som et grunnlag for det videre utviklingsarbeidet som er forutsatt å skulle skje i løpet av 2012. Arbeidet med å fastsette målstrukturen for kommende kalenderår har i alle år vært gjennomført i høstsemesteret, med sak til styret i desembermøtet. Dette er en innfasing som er uhensiktsmessig i forhold til budsjettprosessen. Ideelt sett bør UiNs målstruktur (planer for kommende år) være gjennomarbeidet før budsjettprosessen starter, slik at de planene og ambisjonene som vil fremgå av målstrukturen kan tas høyde for i budsjettet for kommende kalenderår. Det foreslås derfor i denne saken at arbeidet med å fastsette målstrukturen for 2013 blir gjennomført i løpet av vårsemesteret 2012. Styret for UiN kan da få dette til behandling seinest i det første styremøtet etter sommeren – og dermed vil det som styret vedtar i denne sammenhengen kunne tas høyde for i budsjettprosessen for 2013.

Forslag til målstruktur for 2012. Med utgangspunkt i vedlegg 1: Grunnlag for fastsetting av målstruktur for 2012, foreslås følgende målstruktur for 2012: Sektormål. Sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, gjeldende for hele sektoren. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig virksomhet av høy internasjonal kvalitet. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.

Virksomhetsmål. Fastsettes av UiN. De virksomhetsmålene som foreslås har tatt utgangspunkt både i arbeidet med strategisk plan (strategiske målsettinger) for UiN samt i de sektormålene som KD har fastsatt. 1.1: UiN skal videreutvikle kvaliteten og styrke faglig og administrativ bærekraft innenfor de fire fagsøylene og fagprofilen som danner grunnlaget for universitetsstatusen. 1.2: UiN skal sikre økning i antall studieplasser samt en stadig økende søkning til institusjonen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 1.3: UiN skal være blant de fremste i Norge innenfor satsning på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT. 1.4: UiN skal være blant de fremste lærestedene i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet og nærhet mellom student og lærested. 2.1: UiN skal være sterkt forskningsmessig profilert på utvalgte faglige ”spisser” innen de etablerte fagområdene, både nasjonalt og internasjonalt. De fire forskningsmessige søylene og PhD-områdene skal videreføres som ramme for universitetets forskningsvirksomhet. 2.2: UiN skal øke forskningskvaliteten. 2.3: UiN skal øke den eksterne andelen forskningsfinansiering som ledd i å sikre universitetets muligheter for videre utvikling. 3.1: UiN skal videreutvikle kontakten med samfunns- og arbeidslivet, som grunnlag for god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. 3.2: UiN skal videreutvikle og styrke formidlingsaktiviteten. 4.1: UiN skal videreutvikle system for helhetlig virksomhetsstyring, med utgangspunkt i mål, resultat- og risikostyring. 4.2: UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner, på alle nivå i organisasjonen. 4.3: UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling. 4.4: UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på campus Bodø og ved studiestedene Helgeland og Vesterålen. 4.5: IKT-infrastrukturen skal være av høy kvalitet og ha et tilstrekkelig omfang samt være innrettet slik at den støtter opp om forsknings-, utviklings- og utdanningsstrategiske målsettinger. Kritiske suksessfaktorer. Fastsettes av UiN, og skal identifisere hva som ansees som kritisk viktig for at UiN skal nå sine mål. Danner et viktig grunnlag både m.h.t. fastsetting av styrings-/resultatparametre og risiko-områder (forslag til risiko-områder for 2012 fremmes overfor styret for UiN i februar 2012). Ks1: Tilstrekkelig førstestillingsandel. Ks2: Tilstrekkelig administrativ ressurs. Ks3: Studentsammensetningen høyere grad. Ks4: Uteksaminerte doktorgradskandidater. Ks5: Effektiv ressursforvaltning. Ks6: Tilstrekkelig etterspørselstrykk. Ks7: Demografisk utvikling i Nordland. Ks8: IKT infrastruktur tilpasset fleksibel utdanning. Ks9: IKT-pedagogisk kompetanse. Ks10: Tilstrekkelig gjennomføringshastighet/gjennomstrømming. Ks11: Lavt frafall fra studiene.

Ks12: Velfungerende kvalitetssikringssystem. Ks13: Forskningsmessige spissmiljøer med kvalitet på internasjonalt nivå. Ks14: Aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Ks15: Sterk forskningsmessig profilering. Ks16: God forskerkompetanse. Ks17: God forskningsproduksjon. Ks18: Ekstern finansiering av forskningsvirksomheten. Ks19: Gode arenaer og opplegg for systematisk og jevnlig kontakt med samfunns- og arbeidslivet. Ks20: God tilgjengelighet og god kvalitet på kunnskaps- og forskningsformidling. Ks21: Helhetlig virksomhetsstyring. Ks22: Kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner. Ks23: Arbeidsmiljøet. Ks24: Kapasitet og kvalitet på bygningsmessig infrastruktur. Ks25: Kapasitet på IKT infrastruktur. Ks26: Tilstrekkelige personalressurser innenfor IKT-området. Styrings-/resultatparametre. De parametrene som her foreslås som del av UiNs målstruktur for 2012, er vesentlig redusert i forhold til det antallet som fremgår som mulige/relevante styrings-/resultatparametre i vedlegg 1 til saksutredningen. I prioriteringen av styrings-/resultatparametre for 2012 er det lagt til grunn hva som ansees som viktigst å identifisere m.h.t. utviklingstrekk i institusjonen – samt hva som antas mulig å fremskaffe av pålitelig data- og analysegrunnlag innen februar 2012. Det må tas forbehold om at enkelte av de styrings-/resultatparametre som foreslås for 2012 kan vise seg å være vanskelig å få utredet og analysert innen Rapport og planer (2011-2012) skal ferdigstilles. Totalt foreslås det følgende 39 styringsparametre for 2012 (av de 63 som fremgår av utredningen i vedlegg 1). Av de 39 styringsparametrene som her foreslås, har Kunnskapsdepartementet fastsatt 11. Merk at nummerering i parentes relateres til nummereringen av styrings-/resultatparametre i vedlegg 1.

1 (1): Andel førstestillingskompetanse av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, per fakultet og totalt (kvantitativ1). 2 (3): Andel og antall uteksaminerte kandidater på høyere grad (mastergrad) som kan rekrutteres til PhD-utdanningene, totalt og per fakultet i kalenderåret (kvantitativ). 3 (4): Andel og antall mastergradskandidater fra UiN av nye PhD-avtaler i kalenderåret, totalt og per fakultet (kvantitativ). 4 (5): Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, totalt og per fakultet (kvantitativ). 5 (7): Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent (60-poengsenheter), totalt og per fakultet (kvantitativ). 6 (8): Driftsutgifter per publikasjonspoeng, totalt og per fakultet (kvantitativ). 7 (9): Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet (kvantitativ). 8 (10): Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for

1 Med kvantitativ styringsparameter forstås en indikator som kan identifisere utviklingstrekk i institusjonen gjennom en målbar størrelse.

studieprogrammene (kvalitativ2) (kd). 9 (11): UiNs andel av studieplasser i sektoren (NOM – Nasjonalt Opptak) (kvantitativ). 10 (12): Antall primærsøkere og antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass (kvantitativ). 11 (13): Frafall i opptaket (kvantitativ). 12 (15): Satsing på pedagogisk kompetanse og infrastruktur som understøtter fleksible utdanninger (kvalitativ). 13 (16): Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (kvantitativ) (kd). 14 (17): Gjennomføring på normert tid (kvantitativ) (kd). 15 (19): Frafall fra studier (kvantitativ). 16 (20): Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (kvantitativ). 17 (21): Gjennomføre kvalitetssikringssystemet i henhold til beskrivelse (kvalitativ). 18 (23): Samspill mellom forskning og utdanning (kvalitativ) (kd). 19 (25): Aktive samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder om internasjonale forskningsprosjekter og utveksling av fagpersonale (kvantitativ). 20 (27): Samarbeid med randsoneinstitusjoner (kvalitativ). 21 (28): Formidling av forskningsresultater (kvalitativ). 22 (29): Andel forskerkompetanse totalt og per fakultet (kvantitativ). 23 (30): Vitenskapelig publiseringspoeng nivå 1 og 2, totalt og per fakultet (kvantitativ). 24 (31): Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet (årsverk – jf. dbh-klassifisering, kvantitativ). 25 (32): Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per førstestillingsårsverk, totalt og per fakultet (kvantitativ). 26 (33): Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per forskerstillingsårsverk, totalt og per fakultet (kvantitativ). 27 (34): Tildeling fra EU per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet (kvantitativ). 28 (35): Tildeling fra NFR per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet (kvantitativ). 29 (36): Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (kvalitativ) (kd). 30 (39): Andel eksternt finansierte forskningsmidler av totalt budsjett (summen av ekstern finansiering og bevilgede midler over statsbudsjettet). Totalt og per fakultet (kvantitativ). 31 (40): Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) (kvantitativ) (kd) 32 (41): Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning (kvalitativ) (kd). 33 (45): Langsiktig økonomisk planlegging (kvalitativ) (kd) 34 (50): Forholdet mellom administrative/tekniske stillinger og vitenskapelige stillinger (kvantitativ). 35 (51): Antall studenter per administrativ/teknisk stilling (kvantitativ). 36 (53): Robuste fagmiljøer (kvalitativ) (kd). 37 (54): Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (kvalitativ) (kd). 38 (55): Andel midlertidig ansatte (kvantitativ) (kd). 39 (60): Utviklingen i totalt areal, som UiN disponerer, fordelt på campus Bodø og ved studiestedene Helgeland og Vesterålen, per ansatt og per student (kvantitativ).

2 Med kvalitativ styringsparameter forstås en indikator som ikke direkte kan identifiseres gjennom en målbar størrelse. Utviklingstrekk må identifiseres gjennom en kvalitativ vurdering.

Økonomiske konsekvenser Denne saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Oppsummering Følgende forslag til vedtak fremmes overfor styret for UiN:

1. Styret for UiN vedtar målstruktur for 2012, i tråd med forslag i saksutredningen. 2. Styret ber om at arbeidet med å videreutvikle UiNs målstruktur blir prioritert, slik at

styret får seg forelagt bearbeidet forslag til målstruktur for 2013 seinest i det første styremøtet høsten 2012.

1

Vedlegg 1

VIRK

SOMHET

SSTY

RING

Grunnlag for fastsetting av

MÅLSTRUKTUR

for 2012

Magne Rasch, seniorrådgiver UiN 25.11.2011

2

Innhold Innledning...........................................................................................................................................3

Forutsetninger fra Kunnskapsdepartementet. .....................................................................................3

Oppsummering. ..................................................................................................................................5

Sektormål (Sm). ..............................................................................................................................5

Virksomhetsmål (Vm). .....................................................................................................................5

Kritiske suksessfaktorer (Ks). ...........................................................................................................6

Styrings-/resultatparametre (SRp). ..................................................................................................7

Forslag til målstruktur for UiN. ............................................................................................................9

Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. (kd) ......................................................................................................... 10

Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig virksomhet av høy internasjonal kvalitet. (kd) ................................................................. 12

Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. (kd) ............................ 14

Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. (kd) .................................................................... 15

Definisjon/beskrivelse av forslag til styrings-/resultatparametre for UiN. .......................................... 18

3

Innledning. Dette dokumentet er primært ment som et grunnlag for å fastsette målstruktur for UiN i 2012, men også som grunnlag for det arbeidet som skal gjennomføres i 2012 m.h.t. å videreutvikle målstrukturen ved UiN.

Forslaget er basert på forutsetninger fra Kunnskapsdepartementet samt en egen utredning omkring virksomhetsstyring ved UiN (av 3.10.2011). Forslagene i utredningen er bearbeidet etter innspill fra studie- og forskningsdirektør, plan- og utviklingsdirektør, personal- og organisasjonsdirektør samt økonomidirektør.

Det ligger en utfordring i at UiN ikke har en fòr omfattende målstruktur, noe som innebærer å prioritere de virksomhetsmålene, kritiske suksessfaktorene samt styrings-/resultatparametre som ansees som viktigst å følge opp.

Antall virksomhetsmål og kritiske suksessfaktorer som foreslås i det etterfølgende må kunne sies å være relativ overkommelig m.h.t. oppfølging i 2012. Antall kartlagte styrings-/resultatparametre er imidlertid svært omfattende (omkring 60), og bør prioriteres og reduseres i omfang m.h.t. oppfølging i 2012. Mange av disse innebærer et betydelig arbeid for å utvikle fram mot et kvalitetssikret analysenivå.

Forutsetninger fra Kunnskapsdepartementet. I Orientering om forslag til statsbudsjett 2012 for universiteter og høyskoler (foreløpig tildelingsbrev), av 6.10.2011, gir Kunnskapsdepartementet bl.a. følgende presiseringer:

«Kunnskapsdepartementet har i 2011 i samarbeid med en referansegruppe fra sektoren gjennomgått mål- og resultatstyringen. På bakgrunn av dette arbeidet innfører departementet en ny nasjonal målstruktur for universiteter og høyskoler som skal gjelde fra 2012, jf. brev av 23. juni 2011 Orientering om ny målstruktur for universiteter og høyskoler i 2012.

Kunnskapsdepartementet presenterer en overordnet målstruktur for universiteter og høyskoler i Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet. Endringene i målstruktur innebærer at departementet setter fem 1 overordnede sektormål, mens felles virksomhetsmål satt av departementet, fjernes i sin helhet. Det delegeres dermed til institusjonene selv å fastsette virksomhetsmål tilpasset den enkelte institusjons virksomhet. I tillegg reduseres antall nasjonalt fastsatte styringsparametre fra 34 til 13. Departementet legger til grunn at denne omleggingen av målstrukturen, med en omfattende delegasjon til den enkelte institusjon, vil gi økt handlingsrom for institusjonene til å tilpasse mål- og resultatstyringen bedre til institusjonens egenart og egne strategier.

De nasjonale målene skal sikres ved at Kunnskapsdepartementet setter overordnede sektormål som aktørene i sektoren samlet skal medvirke til. De overordnede sektormålene fra 2011 er i hovedsak videreført, men med justeringer for å tydeliggjøre at departementet i målene for sektoren legger vekt på samfunnets behov og institusjonenes egenart.

1 Egen merknad: Det femte virksomhetsmålet gjelder kun universiteter med museumsvirksomhet.

4

Sektormålene er langsiktige og vil være en stabil ramme som aktørene kan utvikle egne strategier og planer innenfor. Innenfor sektormålene har regjeringen overordnede forventninger og særskilte prioriteringer som sammen med sektormålene ligger til grunn for departementets strategier og tiltak, og som skal ligge til grunn for de strategiene og planene aktørene selv utvikler. Ny målstruktur gir institusjonene et større handlingsrom, men også et økt ansvar for å utarbeide mål som er tilpasset den enkelte institusjons egenart, strategier og utfordringer. Utvikling av en målstruktur tilpasset den enkelte institusjons virksomhet og planer vil kreve et betydelig arbeid ved den enkelte institusjon.

Det varierer i hvilken grad institusjonene innenfor gjeldende målstruktur har definert egne mål og styringsparametre. Departementet ser derfor at det kan by på utfordringer for institusjonene å fullføre et slikt arbeid i løpet av 2011. Departementet legger til grunn at utvikling av mål- og resultatstyringen ved den enkelte institusjon, med den omleggingen som skjer fra 2012, vil være et utviklingsarbeid der det må vinnes erfaringer over tid. Departementet vil derfor se 2012 som en innføringsfase både for institusjonene og departementet. Det er viktig at institusjonenes styrer prioriterer arbeidet med å utvikle virksomhetsmål for 2012.

I etatsstyringsmøtene våren 2012 vil departementet ha dialog med den enkelte institusjon om de virksomhetsmål og styringsparametre institusjonen har fastsatt for 2012. I etterkant av etatsstyringsmøtene og departementets tilbakemelding etter møtet, legger departementet til grunn at styrene på nytt vil behandle virksomhetsmålene med tilhørende styringsparametre og gjøre eventuelle justeringer i disse.

I styringsdialogen med institusjonene vil departementet bl.a. være opptatt av at den enkelte institusjon har virksomhetsmål som underbygger institusjonens utfordringer, egenart og utviklingsstrategi, men også at den samlede målstrukturen i sektoren er tilstrekkelig for å oppfylle sektormålene og for gjennomføring av regjeringens politikk.

Endelig målstruktur og styringsparametre vil bli presentert i tildelingsbrevene til institusjonene for 2012. Departementet vil ha en gjennomgang av de nasjonale styringsparametrene i dialog med sektoren og tar forbehold om at det kan komme enkelte justeringer eller presiseringer i tildelingsbrevet.»

Omleggingen av arbeidet med mål- og resultatstyring i sektoren (jf. brev fra departementet av 23.6.11) innebærer, som også departementet påpeker, et utviklingsarbeid over tid. Målstrukturen for UiN i 2012, særlig hva angår styrings-/resultatparametre, bør fastsettes med utgangspunkt i hva som er viktigst å identifisere m.h.t. utviklingstrekk i institusjonen – samt hva som er mulig å fremskaffe av data- og analysegrunnlag på relativt kort tid (innen medio februar 2012). De styrings-/resultatparametrene som er kartlagt i det etterfølgende, og som ikke prioriteres for oppfølging i målstrukturen for UiN i 2012, vil da kunne bringes inn i det arbeidet som skal skje i 2012 med henblikk på videreutvikling av UiNs målstruktur f.o.m. 2013.

5

Oppsummering. Etterfølgende forslag til helhetlig målstruktur for UiN, gir totalt sett følgende forslag til virksomhetsmål, kritiske suksessfaktorer samt styrings-/resultatparametre – med utgangspunkt i de sektormålene som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet:

Sektormål (Sm). Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig virksomhet av høy internasjonal kvalitet. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.

Virksomhetsmål (Vm). 1.1: UiN skal videreutvikle kvaliteten og styrke faglig og administrativ bærekraft innenfor de fire fagsøylene og fagprofilen som danner grunnlaget for universitetsstatusen. 1.2: UiN skal sikre økning i antall studieplasser samt en stadig økende søkning til institusjonen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 1.3: UiN skal være blant de fremste i Norge innenfor satsning på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT. 1.4: UiN skal være blant de fremste lærestedene i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet og nærhet mellom student og lærested. 2.1: UiN skal være sterkt forskningsmessig profilert på utvalgte fagområder, både nasjonalt og internasjonalt. De fire forskningsmessige søylene og PhD-områdene skal videreføres som ramme for universitetets forskningsvirksomhet. 2.2: UiN skal øke forskningskvaliteten. 2.3: UiN skal øke den eksterne andelen forskningsfinansiering som ledd i å sikre universitetets muligheter for videre utvikling. 3.1: UiN skal videreutvikle kontakten med samfunns- og arbeidslivet, som grunnlag for god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. 3.2: UiN skal videreutvikle og styrke formidlingsaktiviteten. 4.1: UiN skal videreutvikle system for helhetlig virksomhetsstyring, med utgangspunkt i mål-, resultat- og risikostyring. 4.2: UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner, på alle nivå i organisasjonen. 4.3: UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling. 4.4: UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på campus Bodø og ved studiestedene Helgeland og Vesterålen. 4.5: IKT-infrastrukturen skal være av høy kvalitet og ha et tilstrekkelig omfang samt være innrettet slik at den støtter opp om forsknings-, utviklings- og utdanningsstrategiske målsettinger.

6

Kritiske suksessfaktorer (Ks). Ks1: Tilstrekkelig førstestillingsandel. Ks2: Tilstrekkelig administrativ ressurs. Ks3: Studentsammensetningen høyere grad. Ks4: Uteksaminerte doktorgradskandidater. Ks5: Effektiv ressursforvaltning. Ks6: Tilstrekkelig etterspørselstrykk. Ks7: Demografisk utvikling i Nordland. Ks8: IKT infrastruktur tilpasset fleksibel utdanning. Ks9: IKT-pedagogisk kompetanse. Ks10: Tilstrekkelig gjennomføringshastighet. Ks11: Lavt frafall fra studiene. Ks12: Velfungerende kvalitetssikringssystem. Ks13: Forskningsmessige spissmiljøer med kvalitet på internasjonalt nivå. Ks14: Aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Ks15: Sterk forskningsmessig profilering. Ks16: Tilstrekkelig forskerkompetanse. Ks17: Tilstrekkelig forskningsproduksjon. Ks18: Ekstern finansiering av forskningsvirksomheten. Ks19: Gode arenaer og opplegg for systematisk og jevnlig kontakt med samfunns- og arbeidslivet. Ks20: God tilgjengelighet og god kvalitet på kunnskaps- og forsknings-formidling. Ks21: Helhetlig virksomhetsstyring. Ks22: Kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner. Ks23: Arbeidsmiljøet. Ks24: Kapasitet og kvalitet på bygningsmessig infrastruktur. Ks25: Kapasitet på IKT-infrastruktur. Ks26: Tilstrekkelige personalressurser innenfor IKT-området.

7

Styrings-/resultatparametre (SRp). 1. Andel førstestillingskompetanse av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger,

per fakultet og totalt (kvantitativ2). 2. Prosentvis fordeling vitenskapelig og administrativt ansatte, totalt og per fakultet (kvantitativ). 3. Andel og antall uteksaminerte kandidater på høyere grad (mastergrad) som kan rekrutteres til PhD-

utdanningene, totalt og per fakultet i kalenderåret (kvantitativ). 4. Andel og antall mastergradskandidater fra UiN av nye PhD-avtaler i kalenderåret, totalt og per

fakultet (kvantitativ). 5. Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, totalt og per fakultet (kvantitativ). 6. Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling,

totalt og per fakultet (kvantitativ). 7. Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent (60-poengsenheter), totalt og per fakultet (kvantitativ). 8. Driftsutgifter per publikasjonspoeng, totalt og per fakultet (kvantitativ). 9. Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet

(kvantitativ). 10. Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene

(kvalitativ3) (kd). 11. UiNs andel av studieplasser i sektoren (NOM – Nasjonalt Opptak) (kvantitativ). 12. Antall primærsøkere og antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass (kvantitativ). 13. Frafall i opptaket (kvantitativ). 14. Andel studieplasser og studenter på fleksible utdanningstilbud (kvantitativ). 15. Satsing på pedagogisk kompetanse og infrastruktur som understøtter fleksible utdanninger

(kvalitativ). 16. Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (kvantitativ) (kd). 17. Gjennomføring på normert tid (kvantitativ) (kd). 18. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (kvantitativ). 19. Frafall fra studier (kvantitativ). 20. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (kvantitativ). 21. Gjennomføre kvalitetssikringssystemet i henhold til beskrivelse (kvalitativ). 22. Jevnlig evaluering av kvalitetssikringssystemet som system (kvalitativ). 23. Samspill mellom forskning og utdanning (kvalitativ) (kd). 24. Arbeidet med å søke etablert et Centre of Excellence (kvalitativ). 25. Aktive samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder om internasjonale forskningsprosjekter og

utveksling av fagpersonale (kvantitativ). 26. Utveksling av fagpersonale mellom UiN og utenlandske læresteder (kvantitativ). 27. Samarbeid med randsoneinstitusjoner (kvalitativ). 28. Formidling av forskningsresultater (kvalitativ). 29. Andel forskerkompetanse totalt og per fakultet (kvantitativ). 30. Vitenskapelig publiseringspoeng nivå 1 og 2, totalt og per fakultet (kvantitativ). 31. Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og

per fakultet (årsverk – jf. dbh-klassifisering, kvantitativ). 32. Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per førstestillingsårsverk, totalt og per fakultet (kvantitativ). 33. Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per forskerstillingsårsverk, totalt og per fakultet (kvantitativ). 34. Tildeling fra EU per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet

(kvantitativ). 35. Tildeling fra NFR per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet

(kvantitativ). 36. Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (kvalitativ) (kd). 37. Antall årlige disputaser (kvantitativ). 38. Andel ekstern finansierte forskningsmidler av bevilgede statsbudsjettmidler til institusjonen, totalt og

per fakultet (kvantitativ).

2 Med kvantitativ styringsparameter forstås en indikator som kan identifisere utviklingstrekk i institusjonen gjennom en målbar størrelse. 3 Med kvalitativ styringsparameter forstås en indikator som ikke direkte kan identifiseres gjennom en målbar størrelse. Utviklingstrekk må identifiseres gjennom en kvalitativ vurdering.

8

39. Andel eksternt finansierte forskningsmidler av totalt budsjett (summen av ekstern finansiering og bevilgede midler over statsbudsjettet). Totalt og per fakultet (kvantitativ).

40. Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) (kvantitativ) (kd) 41. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning

(kvalitativ) (kd). 42. Utviklingen i nettbasert kunnskaps og forskningsformidling (kvalitativ). 43. Antall artikler og annet fagstoff som gjøres tilgjengelig gjennom bibliotekets åpne arkiver

(kvantitativt). 44. Antall medieoppslag og aktivitet i offentligheten av faglig karakter (kvantitativ). 45. Langsiktig økonomisk planlegging (kvalitativ) (kd) 46. Utviklingen av virksomhetsstyringen ved UiN (kvalitativ). 47. Samarbeid med andre læresteder for gjensidig læring og utforming av robuste forvaltningsløsninger

(kvalitativ). 48. Avviksmeldinger relatert til drift (kvantitativ). 49. Merknader fra Riksrevisjonen og/eller Sivilombudsmannen (kvalitativ). 50. Forholdet mellom administrative/tekniske stillinger og vitenskapelige stillinger (kvantitativ). 51. Antall studenter per administrativ/teknisk stilling (kvantitativ). 52. Utviklingen av administrative støttefunksjoner (kvalitativ.) 53. Robuste fagmiljøer (kvalitativ) (kd). 54. Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (kvalitativ) (kd). 55. Andel midlertidig ansatte (kvantitativ) (kd). 56. Rekrutteringsevne ved ledige stillinger (kvantitativ). 57. Avviksmeldinger relatert til arbeidsmiljøet, inklusive HMS-området (kvantitativ). 58. Resultat av arbeidsmiljøundersøkelser (kvalitativ). 59. Kjønnsfordeling per stillingskategori (kvantitativ). 60. Utviklingen i totalt areal, som UiN disponerer, fordelt på campus Bodø og ved studiestedene

Helgeland og Vesterålen (kvantitativ). 61. Utviklingen i netto areal til grupperom og lesesalsplasser, fordelt på campus Bodø og ved

studiestedene Helgeland og Vesterålen, per ansatt og per student (kvantitativ). 62. Antall kvadratmeter kontorplass per ansatt, fordelt på faglige- og administrative/tekniske stillinger

(kvantitativ). 63. Utviklingen av IKT-infrastruktur (kvalitativ).

9

Forslag til målstruktur for UiN. UiNs målstruktur innbefatter følgende elementer:

Sektormål… … er felles langsiktige mål for universiteter og høyskoler. Sektormålene bygger i hovedsak på formålsformuleringene i universitets- og høyskoleloven. Dette er mål sektoren samlet må forholde seg til, og er i bredde et utrykk for sektorens samlede samfunnsoppdrag. Sektormålene fastsettes av kunnskapsdepartementet.

Virksomhetsmål... … er institusjonenes egne mål for utviklingen av virksomheten. Summen av institusjonens egne mål og egne styringsparametre (se nedenfor) skal sikre at både sektormålene og UiNs egne strategiske målsettinger oppfylles.

Kritiske suksessfaktorer… … er forhold innenfor hvert virksomhetsmål som ansees som kritisk viktig for at UiN skal nå sine mål. Kritiske suksessfaktorer representerer et vesentlig grunnlag både m.h.t. å fastsette styrings-/resultatparametre og i forbindelse med fastsetting av risiko-områder. Styret for UiN vil få seg forelagt forslag til risiko-områder i 2012 i styrets møte i februar 2012, i forbindelse med behandlingen av Rapport og planer (2011-2012).

Styrings-/resultatparametre… … er målemetoder som identifiserer i hvilken grad institusjonen når overordnede mål. Disse kan enten være kvantitativ (målbare) eller kvalitativ (vurdering). Fra og med 2012 fastsetter Kunnskapsdepartementet kun noen få nasjonale styringsparametre som reflekterer hvilke forhold departementet særlig vil rette oppmerksomheten mot i budsjettåret. Det forutsettes at institusjonene selv fastsetter styrings-/resultatparametre med utgangspunkt i egen virksomhet.

10

Sek

torm

ål 1

: Un

iver

site

ter

og h

øysk

oler

sk

al g

i utd

ann

ing

av h

øy in

tern

asjo

nal

kva

lite

t i s

amsv

ar m

ed s

amfu

nn

ets

beh

ov. (

kd4

) Vir

ksom

hets

mål

Kr

itis

ke s

ukse

ssfa

ktor

er

Styr

ings

-/re

sult

atpa

ram

etre

1.

1: U

iN s

kal v

ider

eutv

ikle

kva

litet

en o

g st

yrke

fa

glig

og

adm

inis

trat

iv b

ære

kraf

t inn

enfo

r de

fire

fags

øyle

ne o

g fa

gpro

filen

som

dan

ner

grun

nlag

et fo

r uni

vers

itet

ssta

tuse

n.

Ks1:

Tils

trek

kelig

førs

test

illin

gsan

del.

Ks2:

Tils

trek

kelig

adm

inis

trat

iv

ress

urs.

Ks

3: S

tude

ntsa

mm

ense

tnin

gen

høye

re g

rad.

Ks

4: U

teks

amin

erte

do

ktor

grad

skan

dida

ter.

Ks

5: E

ffek

tiv re

ssur

sfor

valtn

ing.

SR

p1: A

ndel

førs

test

illin

gsko

mpe

tans

e av

tota

lt an

tall

unde

rvis

ning

s-, f

orsk

ning

s- o

g fo

rmid

lings

still

inge

r, p

er

faku

ltet o

g to

talt

(kva

ntita

tiv5 ).

SR

p2: P

rose

ntvi

s fo

rdel

ing

vite

nska

pelig

og

adm

inis

trat

ivt a

nsat

te, t

otal

t og

per f

akul

tet (

kvan

titat

iv).

SR

p3: A

ndel

og

anta

ll ut

eksa

min

erte

kan

dida

ter

på

høye

re g

rad

(mas

terg

rad)

som

kan

rekr

utte

res

til P

hD-

utda

nnin

gene

, tot

alt o

g pe

r fak

ulte

t i k

alen

derå

ret

(kva

ntita

tiv).

SR

p4: A

ndel

og

anta

ll m

aste

rgra

dska

ndid

ater

fra

UiN

av

nye

PhD

-avt

aler

i ka

lend

erår

et, t

otal

t og

per f

akul

tet

(kva

ntita

tiv).

SR

p5: A

ntal

l ute

ksam

iner

te d

okto

rgra

dska

ndid

ater

, to

talt

og p

er fa

kulte

t (kv

antit

ativ

).

SRp6

: Ant

all u

teks

amin

erte

dok

torg

rads

kand

idat

er p

er

unde

rvis

ning

s-, f

orsk

ning

s- o

g fo

rmid

lings

still

ing,

tota

lt og

per

faku

ltet (

kvan

titat

iv).

SR

p7: D

rift

sutg

ifter

per

avl

agt h

eltid

sekv

ival

ent

(60-

poen

gsen

hete

r), t

otal

t og

per f

akul

tet (

kvan

titat

iv).

SR

p8: D

rift

sutg

ifter

per

pub

likas

jons

poen

g, to

talt

og p

er

faku

ltet (

kvan

titat

iv).

SR

p9: A

ntal

l stu

dent

er p

er u

nder

visn

ings

-, fo

rskn

ings

- og

form

idlin

gsst

illin

g, to

talt

og p

er fa

kulte

t (kv

antit

ativ

).

SRp1

0: S

tude

nten

e sk

al ly

kkes

med

å o

ppnå

læ

ring

sutb

ytte

t som

er

defin

ert f

or s

tudi

epro

gram

men

e (k

valit

ativ

6 ) (kd

).

4 A

ngir

hva

som

er f

asts

att a

v Ku

nnsk

apsd

epar

tem

ente

t. 5 M

ed k

vant

itativ

sty

ring

spar

amet

er fo

rstå

s en

indi

kato

r so

m k

an id

entif

iser

e ut

vikl

ings

trek

k i i

nstit

usjo

nen

gjen

nom

en

mål

bar

stør

rels

e.

6 Med

kva

litat

iv s

tyri

ngsp

aram

eter

fors

tås

en in

dika

tor s

om ik

ke d

irek

te k

an id

entif

iser

es g

jenn

om e

n m

ålba

r stø

rrel

se. U

tvik

lings

trek

k m

å id

entif

iser

es g

jenn

om e

n kv

alita

tiv v

urde

ring.

11

1.2:

UiN

ska

l sik

re ø

knin

g i a

ntal

l stu

diep

lass

er

sam

t en

stad

ig ø

kend

e sø

knin

g ti

l ins

titu

sjon

en,

både

regi

onal

t, n

asjo

nalt

og

inte

rnas

jona

lt.

Ks

6: T

ilstr

ekke

lig e

tter

spør

sels

tryk

k.

Ks7:

Dem

ogra

fisk

utvi

klin

g i N

ordl

and.

SR

p11:

UiN

s an

del a

v st

udie

plas

ser

i sek

tore

n (N

OM

–

Nas

jona

lt O

ppta

k) (k

vant

itativ

).

SRp1

2: A

ntal

l prim

ærs

øker

e og

ant

all k

valif

iser

te

prim

ærs

øker

e pe

r st

udie

plas

s (k

vant

itativ

).

SRp1

3: F

rafa

ll i o

ppta

ket (

kvan

titat

iv).

1.3:

UiN

ska

l væ

re b

lant

de

frem

ste

i Nor

ge

inne

nfor

sat

snin

g på

flek

sibe

l utd

anni

ng o

g pe

dago

gisk

bru

k av

IKT.

Ks

8: IK

T in

fras

truk

tur t

ilpas

set

fleks

ibel

utd

anni

ng.

Ks

9: IK

T-pe

dago

gisk

kom

peta

nse.

SR

p14:

And

el s

tudi

epla

sser

og

stud

ente

r på

fleks

ible

ut

dann

ings

tilbu

d (k

vant

itativ

).

SRp1

5: S

atsi

ng p

å pe

dago

gisk

kom

peta

nse

og

infr

astr

uktu

r som

und

erst

øtte

r fle

ksib

le u

tdan

ning

er

(kva

litat

iv).

1.4:

UiN

ska

l væ

re b

lant

de

frem

ste

lære

sted

ene

i Nor

ge n

år d

et g

jeld

er læ

ring

smilj

ø,

stud

iekv

alit

et o

g næ

rhet

mel

lom

stu

dent

og

lære

sted

.

Ks10

: Tils

trek

kelig

gj

enno

mfø

ring

shas

tighe

t.

Ks

11: L

avt f

rafa

ll fr

a st

udie

ne.

Ks

12: V

elfu

nger

ende

kv

alite

tssi

krin

gssy

stem

.

SR

p16:

And

el u

teks

amin

erte

kan

dida

ter

tatt

opp

på

dokt

orgr

adsp

rogr

am s

eks

år ti

dlig

ere

(kva

ntita

tiv) (

kd).

SR

p17:

Gje

nnom

førin

g på

nor

mer

t tid

(kva

ntita

tiv) (

kd).

SR

p18:

Gje

nnom

føri

ng i

henh

old

til a

vtal

t ut

dann

ings

plan

(kva

ntita

tiv).

SR

p19:

Fra

fall

fra

stud

ier (

kvan

titat

iv).

SR

p20:

Stu

diep

oeng

prod

uksj

on p

er h

eltid

sekv

ival

ent

(kva

ntita

tiv).

SR

p21:

Gje

nnom

føre

kva

litet

ssik

rings

syst

emet

i he

nhol

d til

bes

kriv

else

(kva

litat

iv).

SR

p22:

Jevn

lig e

valu

erin

g av

kva

litet

ssik

ring

ssys

tem

et

som

sys

tem

(kva

litat

iv).

12

Sek

torm

ål 2

: Un

iver

site

ter

og h

øysk

oler

sk

al i

tråd

med

sin

ege

nar

t, u

tfør

e fo

rsk

nin

g, k

un

stn

eris

k- o

g fa

glig

vi

rkso

mh

et a

v h

øy in

tern

asjo

nal

kva

lite

t. (

kd

)

Vir

ksom

hets

mål

Kr

itis

ke s

ukse

ssfa

ktor

er

Styr

ings

-/re

sult

atpa

ram

etre

2.

1: U

iN s

kal v

ære

ste

rkt

fors

knin

gsm

essi

g pr

ofile

rt p

å ut

valg

te fa

gom

råde

r, b

åde

nasj

onal

t og

inte

rnas

jona

lt. D

e fir

e fo

rskn

ings

mes

sige

sø

ylen

e og

PhD

-om

råde

ne s

kal v

ider

efør

es s

om

ram

me

for u

nive

rsit

etet

s fo

rskn

ings

virk

som

het.

Ks

13: F

orsk

ning

smes

sige

spi

ssm

iljøe

r m

ed k

valit

et p

å in

tern

asjo

nalt

nivå

.

Ks

14: A

ktiv

del

take

lse

i nas

jona

le o

g in

tern

asjo

nale

fors

knin

gsne

ttve

rk.

Ks15

: Ste

rk fo

rskn

ings

mes

sig

prof

ileri

ng.

SR

p23:

Sam

spill

mel

lom

fors

knin

g og

utd

anni

ng

(kva

litat

iv) (

kd).

SR

p24:

Arb

eide

t med

å s

øke

etab

lert

et C

entr

e of

Ex

celle

nce

(kva

litat

iv).

SR

p25:

Akt

ive

sam

arbe

idsa

vtal

er m

ed u

tenl

ands

ke

lære

sted

er o

m in

tern

asjo

nale

fors

knin

gspr

osje

kter

og

utve

kslin

g av

fagp

erso

nale

(kva

ntita

tiv).

SR

p26:

Utv

eksl

ing

av fa

gper

sona

le m

ello

m U

iN o

g ut

enla

ndsk

e læ

rest

eder

(kva

ntita

tiv).

SR

p27:

Sam

arbe

id m

ed r

ands

onei

nstit

usjo

ner (

kval

itativ

).

SRp2

8: F

orm

idlin

g av

fors

knin

gsre

sulta

ter

(kva

litat

iv).

2.2:

UiN

ska

l øke

fors

knin

gskv

alit

eten

.

Ks

16: T

ilstr

ekke

lig

fors

kerk

ompe

tans

e.

Ks17

:Tils

trek

kelig

fo

rskn

ings

prod

uksj

on.

SR

p29:

And

el fo

rske

rkom

peta

nse

tota

lt og

per

faku

ltet

(kva

ntita

tiv).

SR

p30:

Vite

nska

pelig

pub

liser

ings

poen

g ni

vå 1

og

2,

tota

lt og

per

faku

ltet (

kvan

titat

iv).

SR

p31:

Ant

all p

ublik

asjo

nspo

eng

nivå

1 o

g 2

per

unde

rvis

ning

s-, f

orsk

ning

s- o

g fo

rmid

lings

still

ing,

tota

lt og

per

faku

ltet (

årsv

erk

– jf.

dbh

-kla

ssifi

seri

ng,

kvan

titat

iv).

SR

p32:

Ant

all p

ublik

asjo

nspo

eng

nivå

1 o

g 2

per

førs

test

illin

gsår

sver

k, to

talt

og p

er fa

kulte

t (kv

antit

ativ

).

SRp3

3: A

ntal

l pub

likas

jons

poen

g ni

vå 1

og

2 pe

r fo

rske

rstil

lings

årsv

erk,

tota

lt og

per

faku

ltet (

kvan

titat

iv).

SR

p34:

Tild

elin

g fr

a EU

per

und

ervi

snin

gs-,

fors

knin

gs- o

g fo

rmid

lings

still

ing,

tota

lt og

per

faku

ltet (

kvan

titat

iv).

SR

p35:

Tild

elin

g fr

a N

FR p

er u

nder

visn

ings

-, fo

rskn

ings

- og

form

idlin

gsst

illin

g, to

talt

og p

er fa

kulte

t (kv

antit

ativ

).

SRp3

6: R

esul

tato

ppnå

else

på

fors

knin

g i f

orho

ld ti

l sin

eg

enar

t (kv

alita

tiv) (

kd).

SR

p37:

Ant

all å

rlige

dis

puta

ser (

kvan

titat

iv).

13

2.3:

UiN

ska

l øke

den

eks

tern

e an

dele

n fo

rskn

ings

finan

sier

ing

som

ledd

i å

sikr

e un

iver

site

tets

mul

ighe

ter f

or v

ider

e ut

vikl

ing.

Ks

18: E

kste

rn fi

nans

ieri

ng a

v fo

rskn

ings

virk

som

hete

n.

SR

p38:

And

el e

kste

rn fi

nans

iert

e fo

rskn

ings

mid

ler a

v be

vilg

ede

stat

sbud

sjet

tmid

ler

til in

stitu

sjon

en, t

otal

t og

per f

akul

tet (

kvan

titat

iv).

SR

p39:

And

el e

kste

rnt f

inan

sier

te fo

rskn

ings

mid

ler a

v to

talt

buds

jett

(sum

men

av

ekst

ern

finan

sier

ing

og

bevi

lged

e m

idle

r ov

er s

tats

buds

jett

et).

Tota

lt og

per

fa

kulte

t (kv

antit

ativ

).

14

Sek

torm

ål 3

: Un

iver

site

ter

og h

øysk

oler

sk

al v

ære

tyd

elig

e sa

mfu

nn

sak

tøre

r og

bid

ra t

il fo

rmid

lin

g, in

tern

asjo

nal

, n

asjo

nal

og

regi

onal

utv

ikli

ng,

inn

ovas

jon

og

verd

isk

apn

ing.

(k

d)

Vir

ksom

hets

mål

Kr

itis

ke s

ukse

ssfa

ktor

er

Styr

ings

-/re

sult

atpa

ram

etre

3.

1: U

iN s

kal v

ider

eutv

ikle

kon

takt

en m

ed

sam

funn

s- o

g ar

beid

sliv

et, s

om g

runn

lag

for g

od

kunn

skap

s - o

g fo

rskn

ings

form

idlin

g, re

gion

al

utvi

klin

g, in

nova

sjon

og

verd

iska

pnin

g.

Ks

19: G

ode

aren

aer o

g op

pleg

g fo

r sy

stem

atis

k og

jevn

lig k

onta

kt m

ed

sam

funn

s- o

g ar

beid

sliv

et.

SR

p40:

Innt

ekte

r fra

bid

rag

og o

ppdr

agsf

inan

sier

t vi

rkso

mhe

t (BO

A) (k

vant

itativ

) (kd

).

SRp4

1: S

amar

beid

med

sam

funn

s- o

g ar

beid

sliv

, he

rund

er d

esen

tral

iser

t und

ervi

snin

g og

fje

rnun

derv

isni

ng (k

valit

ativ

) (kd

).

3.2:

UiN

ska

l vid

ereu

tvik

le o

g st

yrke

fo

rmid

lings

akti

vite

ten.

Ks20

: God

tilg

jeng

elig

het o

g go

d kv

alite

t på

kunn

skap

s- o

g fo

rskn

ings

-fo

rmid

ling.

SR

p42:

Utv

iklin

gen

i net

tbas

ert k

unns

kaps

og

fors

knin

gsfo

rmid

ling

(kva

litat

iv).

SR

p43:

Ant

all a

rtik

ler o

g an

net f

agst

off s

om g

jøre

s til

gjen

gelig

gje

nnom

bib

liote

kets

åpn

e ar

kive

r (k

vant

itativ

t).

SR

p44:

Ant

all m

edie

opps

lag

og a

ktiv

itet i

off

entli

ghet

en

av fa

glig

kar

akte

r (kv

antit

ativ

).

15

Sek

torm

ål 4

: Un

iver

site

ter

og h

øysk

oler

sk

al h

a ef

fekt

iv fo

rval

tnin

g av

vir

kso

mh

eten

, kom

pet

anse

n o

g re

ssu

rsen

e i

sam

svar

med

sin

sam

fun

nsr

olle

. (k

d)

Vir

ksom

hets

mål

Kr

itis

ke s

ukse

ssfa

ktor

er

Styr

ings

-/re

sult

atpa

ram

etre

4.

1: U

iN s

kal v

ider

eutv

ikle

sys

tem

for h

elhe

tlig

vi

rkso

mhe

tsst

yrin

g, m

ed u

tgan

gspu

nkt i

mål

-, re

sult

at- o

g ri

siko

styr

ing.

Ks

21: H

elhe

tlig

virk

som

hets

styr

ing.

SRp4

5: L

angs

iktig

øko

nom

isk

plan

legg

ing

(kva

litat

iv) (

kd).

SR

p46:

Utv

iklin

gen

av v

irkso

mhe

tsst

yrin

gen

ved

UiN

(k

valit

ativ

).

SRp4

7: S

amar

beid

med

and

re læ

rest

eder

for g

jens

idig

læ

ring

og

utfo

rmin

g av

robu

ste

forv

altn

ings

løsn

inge

r (k

valit

ativ

). 4.

2: U

iN s

kal h

a hø

y kv

alit

et i

drift

og

adm

inis

trat

ive

støt

tefu

nksj

oner

, på

alle

niv

å i

orga

nisa

sjon

en.

Ks

22: K

valit

et i

drift

og

adm

inis

trat

ive

støt

tefu

nksj

oner

.

SR

p48:

Avv

iksm

eldi

nger

rela

tert

til d

rift

(kva

ntita

tiv).

SR

p49:

Mer

knad

er fr

a Ri

ksre

visj

onen

og/

elle

r Si

vilo

mbu

dsm

anne

n (k

valit

ativ

).

SRp5

0: F

orho

ldet

mel

lom

adm

inis

trat

ive/

tekn

iske

st

illin

ger

og v

itens

kape

lige

still

inge

r (kv

antit

ativ

).

SRp5

1: A

ntal

l stu

dent

er p

er a

dmin

istr

ativ

/tek

nisk

stil

ling

(kva

nt).

SR

p52:

Utv

iklin

gen

av a

dmin

istr

ativ

e st

øtte

funk

sjon

er

(kva

litat

iv.)

4.3:

UiN

ska

l sik

re g

od re

krut

teri

ng a

v an

satt

e, e

t go

dt a

rbei

dsm

iljø

og li

kest

illin

g.

Ks23

: Arb

eids

milj

øet.

SR

p53:

Rob

uste

fagm

iljøe

r (kv

alita

tiv) (

kd).

SR

p54:

And

el k

vinn

er i

dose

nt- o

g pr

ofes

sors

tillin

ger

(kva

ntita

tiv) (

kd)

SR

p55:

And

el m

idle

rtid

ig a

nsat

te (k

vant

itativ

) (kd

).

SRp5

6: R

ekru

tter

ings

evne

ved

ledi

ge s

tillin

ger

(kva

ntita

tiv).

SR

p57:

Avv

iksm

eldi

nger

rela

tert

til a

rbei

dsm

iljøe

t,

inkl

usiv

e H

MS-

områ

det (

kvan

titat

iv).

SR

p58:

Res

ulta

t av

arbe

idsm

iljøu

nder

søke

lser

(kva

litat

iv).

SR

p59:

Kjø

nnsf

orde

ling

per

still

ings

kate

gori

(kva

ntita

tiv).

4.4:

UiN

ska

l vid

ereu

tvik

le d

en b

ygni

ngsm

essi

ge

infr

astr

uktu

ren

på c

ampu

s Bo

dø o

g ve

d st

udie

sted

ene

Hel

gela

nd o

g V

este

råle

n.

Ks

24: K

apas

itet o

g kv

alite

t på

bygn

ings

mes

sig

infr

astr

uktu

r.

SR

p60:

Utv

iklin

gen

i tot

alt a

real

, som

UiN

dis

pone

rer,

fo

rdel

t på

cam

pus

Bodø

og

ved

stud

iest

eden

e H

elge

land

og

Ves

terå

len,

per

ans

att o

g pe

r stu

dent

(kva

ntita

tiv).

SR

p61:

Utv

iklin

gen

i net

to a

real

til g

rupp

erom

og

lese

sals

plas

ser,

ford

elt p

å ca

mpu

s Bo

dø o

g ve

d st

udie

sted

ene

Hel

gela

nd o

g Ve

ster

ålen

(kva

ntita

tiv).

16

SR

p62:

Ant

all k

vadr

atm

eter

kon

torp

lass

per

ans

att,

ford

elt p

å fa

glig

e- o

g ad

min

istr

ativ

e/te

knis

ke s

tillin

ger

(kva

ntita

tiv).

4.5:

IKT-

infr

astr

uktu

ren

skal

væ

re a

v hø

y kv

alit

et

og h

a et

tils

trek

kelig

om

fang

sam

t væ

re in

nret

tet

slik

at d

en s

tøtt

er o

pp o

m fo

rskn

ings

-, ut

vikl

ings

- og

utd

anni

ngss

trat

egis

ke m

ålse

ttin

ger.

Ks

25:

Kap

asite

t på

IKT

infr

astr

uktu

r.

Ks

26:

Tils

trek

kelig

e pe

rson

alre

ssur

ser i

nnen

for I

KT-

områ

det .

SR

p63:

Utv

iklin

gen

av IK

T-in

fras

truk

tur

(kva

litat

iv).

17

Vedlegg.

I det etterfølgende gis det en nærmere definisjon/beskrivelse av alle de styrings-/resultatparametrene som er foreslått ovenfor. Dette bør danne et godt grunnlag for å foreta prioriteringer og redusert omfang av styringsparametre.

18

Def

inis

jon

/bes

kri

vels

e av

fors

lag

til s

tyri

ngs

-/re

sult

atp

aram

etre

for

UiN

. St

yrin

gs-

/res

ulta

tpar

amet

er

Ty

pe7

Fast

satt

av

Def

inis

jon/

besk

rive

lse

Følg

es

opp

av8

Ko

mm

enta

r SR

p1: A

ndel

fø

rste

still

ings

kom

peta

nse

av

tota

lt an

tall

unde

rvis

ning

s -,

fors

knin

gs- o

g fo

rmid

lings

still

inge

r, p

er fa

kulte

t og

tota

lt.

Kvan

titat

iv

UiN

D

en re

lativ

e an

dele

n m

ed

førs

test

illin

gsko

mpe

tans

e be

regn

es m

ed

utga

ngsp

unkt

i an

tall

årsv

erk.

PO-d

ir.

Det

må

tas

still

ing

til o

m K

Ds

elle

r N

OKU

Ts

bere

gnin

gsm

åte

skal

følg

es. P

aram

eter

en v

il gi

indi

kasj

on p

å hv

orda

n ko

mpe

tans

eniv

ået

i ins

titus

jone

n ut

vikl

es o

ver

tid. D

et v

il væ

re

spes

ielt

vikt

ig å

ha

oppm

erks

omhe

t om

krin

g ko

mpe

tans

eniv

ået i

nnen

for g

rads

stud

iene

, hv

or N

OKU

T ha

r fas

tsat

t akk

redi

teri

ngsk

rav.

SR

p2: P

rose

ntvi

s fo

rdel

ing

vite

nska

pelig

og

adm

inis

trat

ivt

ansa

tte,

tota

lt og

per

faku

ltet

.

Kvan

titat

iv

UiN

Re

lativ

and

el a

v h.

h.v.

vite

nska

pelig

og

adm

inis

trat

ivt a

nsat

te, s

ett i

forh

old

til to

talt

anta

ll an

satt

e ve

d U

iN.

PO-d

ir.

En «

over

våkn

ings

indi

kato

r» s

om

iden

tifis

erer

utv

iklin

gen

i for

hold

et m

ello

m

vite

nska

pelig

og

adm

inis

trat

ivt a

nsat

te o

ver

tid.

SRp3

: And

el o

g an

tall

utek

sam

iner

te k

andi

date

r på

høye

re g

rad

(mas

terg

rad)

som

ka

n re

krut

tere

s ti

l PhD

-ut

dann

inge

ne, t

otal

t og

per

faku

ltet

i ka

lend

erår

et.

Kvan

titat

iv

UiN

An

del o

g an

tall

mas

terg

rads

kand

idat

er s

om

utek

sam

iner

es p

å m

aste

rgra

dsst

udie

r ve

d U

iN –

og

som

er k

valif

iser

t for

opp

tak

til P

hD-

utda

nnin

g ve

d U

iN.

SF-d

ir.

Den

ne p

aram

eter

en v

il id

entif

iser

e re

krut

terin

gspo

tens

iale

t til

PhD

-utd

anni

ng

ved

UiN

fra

egne

mas

terg

rads

kand

idat

er,

både

årli

g og

m.h

.t. u

tvik

linge

n ov

er ti

d.

SRp4

: And

el o

g an

tall

mas

terg

rads

kand

idat

er fr

a U

iN a

v ny

e Ph

D-a

vtal

er i

kale

nder

året

, to

talt

og p

er fa

kult

et.

Kvan

titat

iv

UiN

An

del o

g an

tall

kval

ifise

rte

mas

terg

rads

kand

idat

er fr

a U

iN s

om fa

ktis

k be

gynn

er p

å en

PhD

-utd

anni

ng v

ed

inst

itusj

onen

.

SF-d

ir.

PhD

-pro

duks

jone

n er

en

av fl

ere

kriti

ske

fakt

orer

for u

nive

rsite

tsst

atus

en. D

et v

il de

rfor

væ

re v

iktig

å o

verv

åke

utvi

klin

gen

i e g

et r

ekru

tter

ings

grun

nlag

til P

hD-

utda

nnin

gene

.

7 M

ed k

valit

ativ

sty

ring

spar

amet

er fo

rstå

s en

indi

kato

r som

ikke

dir

ekte

kan

iden

tifis

eres

gje

nnom

en

mål

bar s

tørr

else

. Utv

iklin

gstr

ekk

må

iden

tifis

eres

gje

nnom

en

kval

itativ

vur

derin

g. M

ed k

vant

itati

v st

yrin

gspa

ram

eter

fors

tås

en in

dika

tor s

om k

an id

entif

iser

e ut

vikl

ings

trek

k i i

nstit

usjo

nen

gjen

nom

en

mål

bar

stør

rels

e.

8 Hvi

lken

funk

sjon

(sti

lling

) som

bør

fore

slå

mål

sam

t for

eta

anal

yser

og

vurd

erin

ger o

mkr

ing

utvi

klin

gen

av s

tyri

ngs-

/res

ulta

tpar

amet

er. F

orko

rtel

sene

stå

r for

følg

ende

: PO

-dir

: Per

sona

l- og

org

anis

asjo

nsdi

rekt

ør. S

F-di

r: S

tudi

e- o

g fo

rskn

ings

dire

ktør

. ØK-

dir:

Øko

nom

idir

ektø

r. P

U-d

ir: P

lan-

og

utvi

klin

gsdi

rekt

ør. B

I-di

r: B

iblio

teks

dire

ktør

. MK-

avd:

Mar

keds

- og

kom

mun

ikas

jons

avde

linge

n.

19

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp5

: Ant

all u

teks

amin

erte

do

ktor

grad

skan

dida

ter,

tota

lt og

pe

r fa

kulte

t.

Kvan

titat

iv

UiN

An

tall

utek

sam

iner

te d

okto

rgra

dska

ndid

ater

pe

r kal

ende

rår.

SF-d

ir.

Para

met

eren

vil

gi o

vers

ikt o

ver

utvi

klin

gen

i ant

all u

teks

amin

erte

do

ktor

grad

skan

dida

ter o

ver

tid.

SRp6

: Ant

all u

teks

amin

erte

do

ktor

grad

skan

dida

ter p

er

unde

rvis

ning

s-, f

orsk

ning

s- o

g fo

rmid

lings

still

ing,

tota

lt og

per

fa

kult

et

Kvan

titat

iv

UiN

In

gen

ytte

rlige

re d

efin

isjo

n.

SF-d

ir.

Den

ne p

aram

eter

en v

il id

entif

iser

e ut

vikl

inge

n ov

er ti

d i f

orho

ldet

mel

lom

an

tall

utek

sam

iner

te d

okto

rgra

dska

ndid

ater

og

ant

all a

nsat

te i

UFF

-stil

linge

r.

SRp7

: Dri

ftsu

tgift

er p

er a

vlag

t he

ltid

sekv

ival

ent

(60 -

poen

gsen

hete

r), t

otal

t og

per

faku

ltet

.

Kvan

titat

iv

UiN

D

rifts

utgi

fter

(i h

enho

ld ti

l reg

nska

p) fo

rdel

t på

ant

all 6

0 -po

engs

enhe

ter (

tota

lt pr

odus

erte

nye

stu

diep

oeng

i et

t kal

ende

rår,

di

vide

rt p

å 60

).

ØK-

dir.

D

enne

par

amet

eren

vil

gi in

dika

sjon

på

kost

nads

utvi

klin

gen

over

tid

i ins

titus

jone

n se

tt i

forh

old

til «

prod

uksj

onse

vne»

(i fo

rm

av s

tudi

epoe

ng).

«Nye

» st

udie

poen

g in

nebæ

rer a

t stu

dent

er s

om ta

r op

p ig

jen

en e

ksam

en s

om e

r be

ståt

t (fo

r å fo

rsøk

e å

forb

edre

kar

akte

ren)

, ikk

e sk

al te

lles

med

i st

udie

poen

gpro

duks

jone

n.

SRp8

: Dri

ftsu

tgift

er p

er

publ

ikas

jons

poen

g, to

talt

og p

er

faku

ltet

.

Kvan

titat

iv

UiN

D

rifts

utgi

fter

(i h

enho

ld ti

l reg

nska

p) fo

rdel

t på

det

ant

alle

t poe

ng s

om d

en v

itens

kape

lige

prod

uksj

onen

ved

UiN

gir

som

utt

ellin

g i

finan

sier

ings

syst

emet

.

ØK-

dir.

Pa

ram

eter

en v

il gi

indi

kasj

on p

å ko

stna

dsut

vikl

inge

n ov

er ti

d se

tt i

forh

old

til

«pro

duks

jons

evne

» i f

orm

av

vite

nska

pelig

e pu

blik

asjo

nspo

eng.

SR

p9: A

ntal

l stu

dent

er p

er

unde

rvis

ning

s-, f

orsk

ning

s- o

g fo

rmid

lings

still

ing,

tota

lt og

per

fa

kult

et.

Kvan

titat

iv

UiN

An

tall

stud

ente

r (pe

rson

er) r

egis

trer

t pe

r 1.

ok

tobe

r, fo

rdel

t på

anta

ll an

satt

e i U

FF-

still

inge

r på

sam

me

tidsp

unkt

.

SF-d

ir.

Para

met

eren

vil

gi in

dika

sjon

på

utvi

klin

gen

over

tid

m.h

.t. a

ntal

l stu

dent

er p

er U

FF-

still

ing.

Det

te g

ir bl

.a. g

runn

lag

for v

urde

ring

av in

nsat

s kn

ytte

t til

unde

rvis

ning

, ve

iledn

ing

og o

ppfø

lgin

g av

stu

dent

en.

SRp1

0: S

tude

nten

e sk

al ly

kkes

m

ed å

opp

nå læ

ring

sutb

ytte

t so

m e

r def

iner

t for

st

udie

prog

ram

men

e.

Kval

itativ

KD

St

yrin

gspa

ram

eter

fast

satt

av

KD. F

orut

sett

es

å in

nebæ

re e

n kv

alita

tiv v

urde

ring

om

i hv

or

stor

gra

d st

uden

tene

lykk

es m

ed å

opp

nå

læri

ngsu

tbyt

tet s

om e

r de

finer

t for

st

udie

prog

ram

men

e.

SF-d

ir.

En

sam

let v

urde

ring

for U

iN m

å ba

sere

seg

på

inns

pill

fra

hver

t av

faku

ltete

ne. S

F-di

r m

å fa

stse

tte

met

ode

for

rapp

orte

ring

. Det

m

å an

tas

at K

D g

ir n æ

rmer

e de

finis

jon

av

denn

e st

yrin

gspa

ram

eter

en, i

end

elig

til

delin

gsbr

ev (p

er m

edio

des

embe

r 201

1).

20

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp1

1: U

iNs

ande

l av

stud

iepl

asse

r i s

ekto

ren

(NO

M).

Kvan

titat

iv

UiN

U

iNs

rela

tive

ande

l av

stud

iepl

asse

r i

sekt

oren

reg

istr

ert g

jenn

om N

OM

(Nas

jona

lt Sa

mor

dna

Opp

tak)

, mål

t pe

r 1.

okt

ober

. Sp

esifi

sere

s i f

orho

ld ti

l sek

tore

n to

talt

sam

t i

forh

old

til to

talt

anta

ll st

udie

plas

ser

i Nor

d-N

orge

.

SF-d

ir.

Utv

iklin

gen

av U

iNs

ande

l av

stud

iepl

asse

r i

sekt

oren

gir

indi

kasj

on m

.h.t

. mål

sett

inge

r kn

ytte

t til

vide

re v

ekst

og

utvi

klin

g av

in

stitu

sjon

en.

SRp1

2: A

ntal

l pri

mæ

rsøk

ere

og

anta

ll kv

alifi

sert

e pr

imæ

rsøk

ere

per s

tudi

epla

ss (N

OM

).

Kvan

titat

iv

UiN

Pr

imæ

rsøk

ere

er s

øker

e so

m h

ar e

t st

udie

tilbu

d ve

d U

iN s

om fø

rste

valg

. Gje

lder

ku

n sø

kere

gje

nnom

Sam

ordn

a O

ppta

k.

SF-d

ir.

Utv

iklin

gen

i søk

ning

en ti

l UiN

er v

iktig

å

hold

e re

de p

å, s

om g

runn

lag

for å

vur

dere

om

UiN

når

vik

tige

mål

sett

inge

r.

SRp1

3: F

rafa

ll i o

ppta

ket.

Kv

antit

ativ

U

iN

Rela

tiv a

ndel

av

søke

re s

om h

ar b

ekre

ftet

å

ta im

ot ti

lbud

om

stu

diep

lass

, men

som

lik

evel

ikke

møt

er ti

l stu

dies

tart

. Spe

sifis

ert

både

for U

iN s

om h

elhe

t og

for

hver

t av

faku

ltete

ne. G

jeld

er k

un s

øker

e gj

enno

m d

et

nasj

onal

t sam

ordn

a op

ptak

et (S

O).

SF-d

ir.

La

vt fr

afal

l i o

ppta

ket e

r vik

tig fo

r at

UiN

sk

al k

unne

ha

god

oppf

yllin

g av

st

udie

plas

sene

. Par

amet

eren

vil

gi

info

rmas

jon

om u

tvik

linge

n ov

er ti

d.

SRp1

4: A

ndel

stu

diep

lass

er o

g st

uden

ter p

å fle

ksib

le

utda

nnin

gsti

lbud

.

Kvan

titat

iv

UiN

Re

lativ

and

el a

v to

talt

anta

ll st

udie

plas

ser

og

stud

ente

r ve

d U

iN, m

ålt 1

. okt

ober

. Ang

is

både

for U

iN s

om h

elhe

t og

for

det e

nkel

te

faku

ltet.

Flek

sibl

e ut

dann

ings

tilbu

d er

alle

st

udie

r so

m ik

ke e

r fo

ruts

att o

rgan

iser

t som

he

ltids

stud

ium

på

cam

pus.

SF-d

ir.

D

enne

indi

kato

ren

krev

er ti

d og

ress

urse

r fo

r å

utvi

kle

et re

leva

nt a

naly

segr

unnl

ag.

Der

som

den

ne in

dika

tore

n pr

iori

tere

s, v

il de

n si

noe

om

hvo

rdan

UiN

imøt

ekom

mer

be

hov

for s

tørr

e gr

ad a

v st

udie

tilbu

d so

m e

r gj

ort t

ilgje

ngel

ig fo

r an

dre

enn

de s

om k

an

stud

ere

på h

eltid

«on

cam

pus»

. SR

p15:

Sat

sing

på

peda

gogi

sk

kom

peta

nse

og in

fras

truk

tur s

om

unde

rstø

tter

flek

sibl

e ut

dann

inge

r.

Kval

itativ

U

iN

En k

valit

ativ

vur

derin

g av

sat

sing

på-

og

utvi

klin

g av

ped

agog

isk

kom

peta

nse

og

infr

astr

uktu

r som

und

erst

øtte

r fle

ksib

le

utda

nnin

ger.

SF-d

ir.

In

fras

truk

tur i

nneb

ære

r båd

e lo

kalit

eter

m

/uts

tyr,

sam

t IKT

-bas

ert u

tsty

r og

syst

emer

.

21

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp1

6: A

ndel

ute

ksam

iner

te

kand

idat

er ta

tt o

pp p

å do

ktor

grad

spro

gram

sek

s år

ti

dlig

ere.

Kvan

titat

iv

KD

Styr

ings

para

met

er fa

stsa

tt a

v KD

. For

utse

ttes

å

iden

tifis

ere

gjen

nom

strø

mni

ngen

av

PhD

-st

uden

ter,

gje

nnom

å id

entif

iser

e an

dele

n so

m e

r ut

eksa

min

ert a

v de

som

ble

tatt

opp

til

PhD

-stu

dier

for 6

år

side

n. S

pesi

fiser

es fo

r U

iN s

om h

elhe

t, s

amt p

er fa

kulte

t.

SF-d

ir.

D

et m

å an

tas

at K

D g

ir næ

rmer

e de

finis

jon

av d

enne

sty

ring

spar

amet

eren

, i e

ndel

ig

tilde

lings

brev

.

SRp1

7: G

jenn

omfø

ring

på

norm

ert t

id.

Kvan

titat

iv

KD

Styr

ings

para

met

er fa

stsa

tt a

v KD

. For

utse

ttes

å

iden

tifis

ere

ande

len

av s

tude

nten

e so

m

gjen

nom

føre

r et s

tudi

um ti

dsm

essi

g i t

råd

med

stu

diep

lane

ns fo

ruts

etni

nger

. Sp

esifi

sere

s fo

r UiN

som

hel

het o

g pe

r fa

kulte

t.

SF-d

ir.

D

et m

å an

tas

at K

D g

ir næ

rmer

e de

finis

jon

av d

enne

sty

ring

spar

amet

eren

, i e

ndel

ig

tilde

lings

brev

.

SRp1

8: G

jenn

omfø

ring

i he

nhol

d ti

l avt

alt

utda

nnin

gspl

an.

Kvan

titat

iv

UiN

Sk

al id

entif

iser

e i h

vor s

tor g

rad

stud

ente

ne

reel

t set

t gje

nnom

føre

r si

tt s

tudi

um i

henh

old

til s

in in

divi

duel

le u

tdan

ning

spla

n.

Spes

ifise

res

både

for U

iN s

om h

elhe

t og

per

faku

ltet.

SF-d

ir.

St

uden

ter o

ppta

tt p

å st

udie

r av

60

stud

iepo

engs

om

fang

, elle

r mer

, ska

l ha

en

indi

vidu

ell u

tdan

ning

spla

n. D

enne

ska

l bl.a

. id

entif

iser

e hv

or la

ng ti

d st

uden

ten

plan

legg

er å

bru

ke p

å si

tt s

tudi

um.

SRp1

9: F

rafa

ll fr

a st

udie

r.

Kvan

titat

iv

UiN

St

uden

ter

som

har

sem

este

rreg

istr

ert s

eg o

g be

talt

sem

este

ravg

ift p

å te

lletid

spun

ktet

, m

en s

om ik

ke e

r reg

istr

ert v

ed in

stitu

sjon

en

påfø

lgen

de s

emes

ter.

Stu

dent

en m

å ik

ke

være

i pe

rmis

jon,

og

helle

r ikk

e ha

fullf

ørt e

t st

udiu

m fo

r å

klas

sifis

eres

som

fraf

alt.

Spes

i fise

res

både

for U

iN s

om h

elhe

t og

per

faku

ltet.

SF-d

ir.

D

efin

isjo

nen

av d

enne

sty

rings

para

met

eren

in

nebæ

rer å

iden

tifis

ere

stud

ente

r so

m

slut

ter v

ed in

stitu

sjon

en, u

ten

å ha

fullf

ørt

elle

r ha

perm

isjo

n. S

tude

nter

som

går

ove

r til

et a

nnet

stu

dium

ved

UiN

vil

ikke

fang

es

opp.

Der

med

frem

kom

mer

et r

eelt

fraf

all a

v st

uden

ter f

ra U

iN.

22

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp2

0: S

tudi

epoe

ngpr

oduk

sjon

pe

r hel

tidse

kviv

alen

t.

Kvan

titat

iv

UiN

To

tal s

tudi

epoe

ngpr

oduk

sjon

i lø

pet a

v et

ka

lend

erår

, for

delt

på a

ntal

l he

ltids

ekvi

vale

nter

(60-

stud

iepo

engs

enhe

ter)

. Spe

sifis

eres

båd

e fo

r U

iN s

om h

elhe

t og

per

faku

ltet.

SF-d

ir.

H

eltid

sekv

ival

ente

r fra

mko

mm

er g

jenn

om å

om

regn

e st

uden

ter p

å st

udie

r som

er

delti

dsor

gani

sert

. Eks

empe

lvis

vil

2 st

uden

ter p

å et

stu

dium

som

er f

orut

satt

gj

enno

mfø

rt p

å «h

alv

fart

» (3

0 st

udie

poen

g pe

r år

) utg

jøre

èn

helti

dsek

viva

lent

. SR

p21:

Gje

nnom

føre

kv

alit

etss

ikrin

gssy

stem

et i

henh

old

til b

eskr

ivel

se.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

kval

itativ

vur

deri

ng o

m

hvor

dan

kval

itets

sikr

ings

rutin

er, i

hen

hold

til

vedt

att k

valit

etss

ikrin

gssy

stem

, føl

ges

opp

i in

stitu

sjon

en.

PU-d

ir.

Vikt

ig fo

kuso

mrå

de, f

ørst

og

frem

st m

.h.t.

kv

alite

tssi

krin

gen

av U

iNs

virk

som

het,

men

og

så i

forh

old

til N

OKU

Ts

akkr

edite

rings

pros

esse

r.

SRp2

2: Je

vnlig

eva

luer

ing

av

kval

itet

ssik

rings

syst

emet

som

sy

stem

.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

kval

itativ

vur

deri

ng o

m

hvor

dan

kval

itets

sikr

ings

syst

emet

eva

luer

es

og v

ider

eutv

ikle

s ov

er ti

d.

PU-d

ir.

Vikt

ig fo

kuso

mrå

de fo

r å

sikr

e en

jevn

lig

vide

reut

vikl

ing

av k

valit

etss

ikrin

gssy

stem

et

ved

UiN

, bas

ert p

å er

fari

nger

fra

drift

en a

v sy

stem

et.

SRp2

3: S

amsp

ill m

ello

m fo

rskn

ing

og u

tdan

ning

. Kv

alita

tiv

KD

Foru

tset

tes

å in

nebæ

re e

n kv

alita

tiv

vurd

erin

g om

hvo

rdan

sam

spill

et m

ello

m

fors

knin

g og

utd

anni

ng u

tvik

ler s

eg i

inst

itusj

onen

, spe

siel

t med

tank

e på

fo

rskn

ings

base

rt u

nder

visn

ing.

SF-d

ir.

D

et m

å an

tas

at K

D g

ir næ

rmer

e de

finis

jon

av d

enne

sty

ring

spar

amet

eren

, i e

ndel

ig

tilde

lings

brev

.

SRp2

4: A

rbei

det m

ed å

søk

e et

able

rt e

t Cen

tre

of E

xcel

lenc

e.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r å g

i en

vurd

erin

g av

utv

iklin

gen

i fo

ruts

etni

ngen

e fo

r - o

g ar

beid

et m

ed å

søk

e et

able

rt e

t Cen

tre

of E

xcel

lenc

e.

SF-d

ir.

M

ålse

ttin

gen

om å

få e

tabl

ert e

t Cen

tre

of

Exce

llenc

e fr

amgå

r so

m v

iktig

i st

rate

gisk

pl

an fo

r UiN

. SR

p25:

Akt

ive

sam

arbe

idsa

vtal

er

med

ute

nlan

dske

lære

sted

er o

m

inte

rnas

jona

le

fors

knin

gspr

osje

kter

og

utve

kslin

g av

fagp

erso

nale

.

Kvan

titat

iv

UiN

An

tall

sam

arbe

idsa

vtal

er m

ed u

tenl

ands

ke

lære

sted

er h

vor d

et i

løpe

t av

kale

nder

året

fa

ktis

k ha

r væ

rt fo

rskn

ings

sam

arbe

id o

g/el

ler

utve

kslin

g av

fagp

erso

nale

. Spe

sifis

eres

for

UiN

som

hel

het s

amt

per f

akul

tet.

SF-d

ir.

D

erso

m d

ette

er e

n re

leva

nt

styr

ings

para

met

er, m

å de

nne

gis

en m

er

enty

dig

defin

isjo

n –

bl.a

. m.h

.t. v

arig

het p

å ut

veks

ling

av fa

gper

sona

le.

23

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp2

6: U

tvek

slin

g av

fa

gper

sona

le m

ello

m U

iN o

g ut

enla

ndsk

e læ

rest

eder

.

Kvan

titat

iv

UiN

An

tall

fagt

ilsat

te v

ed U

iN s

om h

ar h

att f

aglig

op

phol

d ve

d et

ute

nlan

dsk

lære

sted

, sam

t an

tall

fagt

ilsat

te fr

a ut

enla

ndsk

e læ

rest

eder

so

m h

ar h

att f

aglig

opp

hold

ved

UiN

i lø

pet

av k

alen

derå

ret.

Spes

ifise

res

for U

iN s

om

helh

et s

amt p

er fa

kulte

t.

SF-d

ir.

D

erso

m d

ette

er e

n re

leva

nt

styr

ings

para

met

er, m

å de

nne

gis

en m

er

enty

dig

defin

isjo

n –

bl.a

. m.h

.t. v

arig

het

på u

tvek

slin

g av

fagp

erso

nale

.

SRp2

7: S

amar

beid

med

ra

ndso

nein

stitu

sjon

er.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

kval

itativ

vur

deri

ng a

v ut

vikl

inge

n i s

amar

beid

et m

ed r

elev

ante

ra

ndso

nein

stitu

sjon

er.

ØK-

dir.

Stra

tegi

sk p

lan

for U

iN (p

er o

ktob

er 2

011)

fr

emhe

ver s

amar

beid

med

ran

dson

e -in

stitu

sjon

er s

om v

iktig

for U

iN.

SRp2

8: F

orm

idlin

g av

fo

rskn

ings

resu

ltate

r.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

kval

itativ

vur

deri

ng a

v hv

orda

n U

iN ly

kkes

med

å fo

rmid

le

fors

knin

gsre

sulta

ter e

kste

rnt.

SF-d

ir.

G

od fo

rmid

ling

av fo

rskn

ings

resu

ltate

r fr

emhe

ves

som

vik

tig b

åde

fra

KD o

g i

fore

ligge

nde

( per

okt

ober

201

1)

stra

tegi

ske

plan

for U

iN.

SRp2

9: A

ndel

fors

kerk

ompe

tans

e to

talt

og p

er fa

kult

et.

Kvan

titat

iv

UiN

Re

lativ

and

el a

v fa

gsta

ben

som

har

fo

rske

rkom

peta

nse.

Ber

egni

ngen

skj

er i

forh

old

til å

rsve

rk, b

åde

for h

vert

faku

ltet o

g fo

r UiN

som

hel

het.

Følg

ende

st

illin

gska

tego

rier e

r de

finer

t inn

und

er

begr

epet

fors

kerk

ompe

tans

e: P

rofe

ssor

, Pr

ofes

sor I

I, Po

st.d

oc.,

Dos

ent o

g 1.

aman

uens

is.

SF-d

ir.

U

tvik

linge

n av

fors

kerk

ompe

tans

en v

ed

UiN

er v

iktig

for

å nå

ove

rord

nede

st

rate

gisk

e m

ålse

ttin

ger.

SRp3

0: V

iten

skap

elig

pu

blis

erin

gspo

eng

nivå

1 o

g 2,

to

talt

og p

er fa

kult

et.

Kvan

titat

iv

UiN

An

tall

vite

nska

pelig

e pu

blis

erin

gspo

eng

per

kale

nder

år, f

orde

lt på

niv

å 1

og n

ivå

2 (i

henh

old

til d

efin

isjo

n i D

BH).

SF-d

ir.

Re

sulta

t av

rapp

orte

ring

til D

BH. V

iktig

pa

ram

eter

m.h

.t. u

nive

rsite

tsst

atus

en.

SRp3

1: A

ntal

l pub

likas

jons

poen

g ni

vå 1

og

2 pe

r und

ervi

snin

gs-,

fors

knin

gs- o

g fo

rmid

lings

still

ing,

to

talt

og p

er fa

kult

et.

Kvan

titat

iv

UiN

Be

regn

es u

t fra

års

verk

– jf

r. D

BH-

klas

sifis

erin

g.

SF-d

ir.

Para

met

eren

iden

tifis

erer

utv

iklin

gen

i pu

blik

asjo

nspo

eng

per U

FF-s

tillin

g ov

er

tid.

24

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp3

2: A

ntal

l pub

likas

jons

poen

g ni

vå 1

og

2 pe

r fø

rste

still

ings

årsv

erk,

tota

lt og

pe

r fa

kulte

t.

Kvan

titat

iv

UiN

In

gen

ytte

rlige

re b

eskr

ivel

se.

SF-d

ir.

Para

met

eren

iden

tifis

erer

utv

iklin

gen

i fo

rskn

ings

prod

uksj

on o

ver

tid p

er

førs

test

illin

gsår

sver

k. V

iktig

som

gru

nnla

g fo

r å

vurd

ere

utvi

klin

gen

av

univ

ersi

tets

stat

usen

. SR

p33:

Ant

all p

ublik

asjo

nspo

eng

nivå

1 o

g 2

per

fors

kers

tilli

ngså

rsve

rk, t

otal

t og

per

faku

ltet.

Kvan

titat

iv

UiN

Fø

lgen

de s

tillin

gska

tego

rier e

r de

finer

t inn

un

der b

egre

pet f

orsk

erko

mpe

tans

e:

Prof

esso

r, P

rofe

ssor

II, P

ost.d

oc.,

Dos

ent o

g 1.

aman

uens

is.

SF-d

ir.

Para

met

eren

iden

tifis

erer

utv

iklin

gen

i fo

rskn

ings

prod

uksj

on o

ver

tid p

er

fors

kerå

rsve

rk. V

iktig

som

gru

nnla

g fo

r å

vurd

ere

utvi

klin

gen

av

univ

ersi

tets

stat

usen

. SR

p34:

Tild

elin

g fr

a EU

per

un

derv

isni

ngs -

, for

skni

ngs-

og

form

idlin

gsst

illin

g, to

talt

og p

er

faku

ltet

.

Kvan

titat

iv

UiN

In

gen

ytte

rlige

re b

eskr

ivel

se.

ØK-

dir.

Pa

ram

eter

en id

entif

iser

er e

t vik

tig

grun

nlag

for u

tvik

linge

n av

un

iver

site

tsst

atus

en.

SRp3

5: T

ildel

ing

fra

NFR

per

un

derv

isni

ngs-

, for

skni

ngs-

og

form

idlin

gsst

illin

g, to

talt

og p

er

faku

ltet

.

Kvan

titat

iv

UiN

In

gen

ytte

rlige

re b

eskr

ivel

se.

ØK-

dir.

Pa

ram

eter

en id

entif

iser

er e

t vik

tig

grun

nlag

for u

tvik

linge

n av

un

iver

site

tsst

atus

en.

SRp3

6: R

esul

tato

ppnå

else

på

fors

knin

g i f

orho

ld ti

l sin

ege

nart

Kv

alita

tiv

KD

Foru

tset

tes

en k

valit

ativ

vur

derin

g av

hva

UiN

ha

r op

pnåd

d av

fors

knin

gsre

sulta

ter,

i fo

rhol

d til

sin

fagp

rofil

(ege

nart

).

SF-d

ir.

Det

må

anta

s at

KD

gir

nærm

ere

defin

isjo

n av

den

ne s

tyri

ngsp

aram

eter

en, i

end

elig

til

delin

gsbr

ev.

SRp3

7: A

ntal

l årl

ige

disp

utas

er.

Kvan

titat

iv

UiN

In

gen

ytte

rlige

re b

eskr

ivel

se.

SF-d

ir.

Para

met

eren

iden

tifis

erer

et v

iktig

gr

unnl

ag fo

r utv

iklin

gen

av

univ

ersi

tets

stat

usen

.

25

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp3

8: A

ndel

eks

tern

fina

nsie

rte

fors

knin

gsm

idle

r av

bevi

lged

e st

atsb

udsj

ettm

idle

r til

inst

itusj

onen

, tot

alt o

g pe

r fa

kult

et.

Kvan

titat

iv

UiN

An

dele

n be

regn

es u

t fra

den

årli

ge to

tale

be

vilg

ning

en ti

l UiN

ove

r st

atsb

udsj

ette

t.

ØK-

dir.

Pa

ram

eter

en v

il vi

se u

tvik

linge

n i a

ndel

en

ekst

ernt

fina

nsie

rte

fors

knin

gsm

idle

r ove

r tid

. Vik

tig s

om g

runn

lag

for å

vur

dere

ut

vikl

inge

n av

uni

vers

itete

ts r

olle

i fo

rhol

d til

arb

eids

- og

sam

funn

sliv

et.

SRp3

9: A

ndel

eks

tern

t fin

ansi

erte

fo

rskn

ings

mid

ler a

v to

talt

buds

jett

(sum

men

av

ekst

ern

finan

sier

ing

og b

evilg

ede

mid

ler

over

sta

tsbu

dsje

ttet

). To

talt

og

per

faku

ltet.

Kvan

titat

iv

UiN

In

gen

ytte

rlige

re b

eskr

ivel

se.

ØK-

dir.

Pa

ram

eter

en v

il vi

se u

tvik

linge

n i a

ndel

en

ekst

ernt

fina

nsie

rte

fors

knin

gsm

idle

r ove

r tid

. Vik

tig s

om g

runn

lag

for å

vur

dere

ut

vikl

inge

n av

uni

vers

itete

ts r

olle

i fo

rhol

d til

arb

eids

- og

sam

funn

sliv

et.

SRp4

0: In

ntek

ter

fra

bidr

ag o

g op

pdra

gsfin

ansi

ert v

irks

omhe

t (B

OA

).

Kvan

titat

iv

KD

Inge

n yt

terli

gere

bes

kriv

else

. Ø

K-di

r.

Styr

ings

para

met

er fa

stsa

tt a

v KD

. Vil

vise

ut

vikl

inge

n i B

OA

-innt

ekte

r ove

r tid

.

SRp4

1: S

amar

beid

med

sa

mfu

nns-

og

arbe

idsl

iv,

heru

nder

des

entr

alis

ert

unde

rvis

ning

og

fjer

nund

ervi

snin

g.

Kval

itativ

KD

In

nebæ

rer e

n kv

alita

tiv v

urde

ring

av

utvi

klin

gen

i kon

takt

en m

ed s

amfu

nns-

og

arbe

idsl

ivet

(tot

alt s

ett)

.

SF-d

ir.

Frem

heve

t som

vik

tig b

åde

fra

depa

rtem

ente

t og

i for

elig

gend

e (p

er

okto

ber 2

011)

utk

ast t

il st

rate

gisk

e pl

an

for U

iN.

SRp4

2: U

tvik

linge

n i n

ettb

aser

t ku

nnsk

aps

og

fors

knin

gsfo

rmid

ling.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

vurd

erin

g av

utv

iklin

gen

i ne

ttba

sert

kun

nska

ps- o

g fo

rskn

ings

form

idlin

g.

SF-d

ir.

Fr

emhe

vet s

om v

iktig

i fo

relig

gend

e (p

er

okto

ber 2

011)

utk

ast t

il st

rate

gisk

e pl

an

for U

iN.

SRp4

3: A

ntal

l art

ikle

r og

anne

t fa

gsto

ff s

om g

jøre

s ti

lgje

ngel

ig

gjen

nom

bib

liote

kets

åpn

e ar

kive

r.

Kvan

titat

iv

UiN

In

gen

ytte

rlige

re b

eskr

ivel

se.

BI-d

ir.

Para

met

er s

om in

dike

rer u

tvik

linge

n i

form

idlin

gen

fra

UiN

ove

r tid

.

26

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp4

4: A

ntal

l med

ieop

psla

g og

ak

tivi

tet i

off

entl

ighe

ten

av fa

glig

ka

rakt

er

Kvan

titat

iv

UiN

In

nebæ

rer e

n vu

rder

ing

av d

en h

elhe

tlige

ut

vikl

inge

n av

vir

ksom

hets

styr

ing

ved

UiN

. M

K-av

d.

Fr

emhe

vet s

om v

iktig

i fo

relig

gend

e (p

er

okto

ber 2

011)

utk

ast t

il st

rate

gisk

e pl

an

for U

iN.

SRp4

5: L

angs

ikti

g øk

onom

isk

plan

legg

ing.

Kv

alita

tiv

KD

Foru

tset

tes

å in

nebæ

re e

n vu

rder

ing

av

hvor

dan

UiN

ivar

etar

lang

sikt

ig ø

kono

mis

k pl

anle

ggin

g.

ØK-

dir.

St

yrin

gspa

ram

eter

fast

satt

av

KD.

SRp4

6: U

tvik

linge

n av

vi

rkso

mhe

tsst

yrin

gen

ved

UiN

. Kv

alita

tiv

UiN

In

nebæ

rer e

n kv

alita

tiv v

urde

ring

av

utvi

klin

gen

av d

en h

elhe

tlige

vi

rkso

mhe

tsst

yrin

gen

ved

UiN

.

PU-d

ir.

Vik

tig p

aram

eter

, som

ska

l ind

iker

e U

iNs

utvi

klin

g i f

orho

ld ti

l dep

arte

men

tets

kra

v om

mål

-, re

sulta

t- o

g ris

ikos

tyrin

g.

SRp4

7: S

amar

beid

med

and

re

lære

sted

er fo

r gje

nsid

ig læ

ring

og

utfo

rmin

g av

robu

ste

forv

altn

ings

løsn

inge

r.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

vurd

erin

g av

utv

iklin

gen

i sa

mar

beid

et m

ed a

ndre

lære

sted

er in

nenf

or

adm

inis

tras

jon

og fo

rval

tnin

g.

ØK-

dir.

Frem

heve

t som

vik

tig i

fore

ligge

nde

(per

ok

tobe

r 201

1) u

tkas

t til

stra

tegi

ske

plan

fo

r UiN

.

SRp4

8: A

vvik

smel

ding

er r

elat

ert

til d

rift

. Kv

antit

ativ

U

iN

Anta

ll av

viks

mel

ding

er fr

a st

uden

ter

og

ansa

tte

gjen

nom

kal

ende

råre

t, s

om a

ngir

stør

re e

ller m

indr

e ut

ford

ringe

r kny

ttet

til

drift

en a

v un

iver

site

tet.

ØK-

dir.

Der

som

det

te e

r en

aktu

ell

styr

ings

para

met

er, m

å de

t uta

rbei

des

en

mal

for

hvor

dan

avvi

ksm

eldi

nger

ska

l sp

esifi

sere

s i r

appo

rter

ings

sam

men

heng

. SR

p49:

Mer

knad

er fr

a Ri

ksre

visj

onen

og/

elle

r Si

vilo

mbu

dsm

anne

n.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

kons

tate

ring

og v

urde

ring

av

even

tuel

le m

erkn

ader

om

krin

g fo

rval

tnin

g og

dr

ift a

v U

iN fr

a Ri

ksre

visj

onen

og/

elle

r Si

vilo

mbu

dsm

anne

n.

ØK-

dir.

KD fr

emhe

ver

vikt

ighe

ten

av a

t eve

ntue

lle

mer

knad

er b

lir fu

lgt o

pp p

å en

god

måt

e.

SRp5

0: F

orho

ldet

mel

lom

ad

min

istr

ativ

e/te

knis

ke s

tilli

nger

og

vit

ensk

apel

ige

still

inge

r.

Kvan

titat

iv

UiN

Fo

rhol

dsta

ll m

ello

m to

talt

anta

ll ad

min

istr

ativ

e/te

knis

ke s

tillin

ger o

g vi

tens

kape

lige

still

inge

r, s

pesi

fiser

t båd

e fo

r U

iN s

om h

elhe

t og

for d

et e

nkel

te fa

kulte

t.

PO-d

ir.

D

enne

par

amet

eren

kan

(ove

r tid

) si n

oe

om u

tvik

linge

n av

adm

inis

trat

iv k

apas

itet

sett

i fo

rhol

d til

utv

iklin

gen

i ant

all f

aglig

e st

illin

ger.

SR

p51:

Ant

all s

tude

nter

per

ad

min

istr

ativ

/tek

nisk

sti

lling

.

Kvan

titat

iv

UiN

Fo

rhol

dsta

ll m

ello

m a

ntal

l stu

dent

er o

g ad

min

istr

ativ

e/te

knis

ke s

tillin

ger,

spe

sifis

ert

både

for U

iN s

om h

elhe

t og

for

det e

nkel

te

faku

ltet.

PO-d

ir.

D

enne

par

amet

eren

kan

(ove

r tid

) si n

oe

om u

tvik

linge

n av

adm

inis

trat

iv k

apas

itet

sett

i fo

rhol

d til

utv

iklin

gen

i ant

all

stud

ente

r ved

inst

itusj

onen

.

27

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp5

2: U

tvik

linge

n av

ad

min

istr

ativ

e st

øtte

funk

sjon

er.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

vurd

erin

g av

utv

iklin

gen

inne

nfor

adm

inis

trat

ive

støt

tefu

nksj

oner

–

rela

tert

til d

en fa

glig

e vi

rkso

mhe

ten

ved

UiN

.

ØK-

dir.

En s

kjøn

nsm

essi

g og

kva

litat

iv v

urde

ring.

SRp5

3: R

obus

te fa

gmilj

øer.

Kv

alita

tiv

KD

Foru

tset

tes

en k

valit

ativ

vur

derin

g om

krin

g hv

or ro

bust

fagm

iljøe

ne v

ed U

iN e

r.

SF-d

ir.

Para

met

eren

vil

iden

tifis

ere

utvi

klin

gen

av

fagm

iljøe

ne o

ver

tid.

SRp5

4: A

ndel

kvi

nner

i do

sent

- og

prof

esso

rsti

lling

er.

Kvan

titat

iv

KD

Inge

n yt

terli

gere

bes

kriv

else

. PO

-dir.

Pa

ram

eter

en v

il id

entif

iser

e ut

vikl

inge

n i

ande

l kvi

nner

i do

sent

- og

prof

esso

rstil

linge

r ov

er ti

d.

SRp5

5: A

ndel

mid

lert

idig

ans

atte

. Kv

antit

ativ

KD

In

gen

ytte

rlige

re b

eskr

ivel

se.

PO-d

ir.

Para

met

eren

vil

iden

tifis

ere

utvi

klin

gen

i an

del m

idle

rtid

ige

ansa

tte

over

tid.

SR

p56:

Rek

rutt

erin

gsev

ne v

ed

ledi

ge s

tilli

nger

. Kv

antit

ativ

U

iN

Gje

nnom

snitt

lig a

ntal

l søk

ere

per u

tlyst

st

illin

g gj

enno

m k

alen

derå

ret,

ford

elt p

å st

illin

gska

tego

rier.

Spe

sifis

eres

båd

e fo

r U

iN

som

hel

het o

g pe

r fak

ulte

t.

PO-d

ir.

D

enne

par

amet

eren

kan

(ove

r tid

) si n

oe

om h

vor a

ttra

ktiv

UiN

er

som

arb

eids

plas

s.

SRp5

7: A

vvik

smel

ding

er r

elat

ert

til a

rbei

dsm

iljøe

t, in

klus

ive

HM

S-om

råde

t.

Kvan

titat

iv

UiN

An

tall

avvi

ksm

eldi

nger

fra

ansa

tte

gjen

nom

ka

lend

erår

et, s

om a

ngir

stør

re e

ller m

indr

e ut

ford

ring

er k

nytt

et ti

l arb

eids

milj

ø/H

MS.

Sp

esifi

sere

s fo

r UiN

som

hel

het o

g fo

r hv

ert

av fa

kulte

tene

.

PO-d

ir.

D

erso

m d

ette

er e

n ak

tuel

l st

yrin

gspa

ram

eter

, må

det u

tarb

eide

s en

m

al fo

r hv

orda

n av

viks

mel

ding

er s

kal

spes

ifise

res

i rap

port

erin

gssa

mm

enhe

ng.

SRp5

8: R

esul

tat a

v ar

beid

smilj

øund

ersø

kels

er.

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

kons

tate

ring-

og

vurd

erin

g av

fu

nn fr

a ar

beid

smilj

øund

ersø

kels

er, d

e år

ene

slik

e gj

enno

mfø

res.

PO-d

ir.

KD

foru

tset

ter a

t det

jevn

lig g

jenn

omfø

res

bruk

erun

ders

økel

ser v

ed in

stitu

sjon

en.

SRp5

9: K

jønn

sfor

delin

g pe

r st

illin

gska

tego

ri.

Kvan

titat

iv

UiN

An

dele

n kv

inne

r og

men

n in

nenf

or a

lle

still

ings

kate

gorie

r ved

UiN

. Spe

sifis

ert f

or U

iN

som

hel

het o

g fo

r hv

ert a

v fa

kulte

tene

.

PO-d

ir.

KD

har

påp

ekt m

angl

ende

rap

port

erin

g om

krin

g kj

ønns

ford

elin

gen

ved

inst

itusj

onen

. Jfr

. ogs

å br

ev fr

a Li

kest

illin

gs- o

g di

skrim

iner

ings

ombu

det

(LD

O).

SRp6

0: U

tvik

linge

n i t

otal

t are

al,

som

UiN

dis

pone

rer,

ford

elt p

å ca

mpu

s Bo

dø o

g ve

d st

udie

sted

ene

Hel

gela

nd o

g V

este

råle

n , p

er a

nsat

t og

per

stud

ent.

Kvan

titat

iv

UiN

An

tall

kvad

ratm

eter

tota

lt ar

eal s

om U

iN

disp

oner

er, f

orde

lt på

cam

pus

Bodø

, Ve

ster

ålen

og

Mo

i Ran

a. S

pesi

fiser

es p

å le

iefo

rhol

d m

ed S

tats

bygg

og

andr

e ut

leie

re,

sam

t per

ans

att o

g pe

r st

uden

t .

ØK-

dir.

Para

met

eren

iden

tifis

erer

utv

iklin

gen

over

tid

m.h

.t. a

real

, set

t i fo

rhol

d til

ut

vikl

inge

n i a

ntal

l ans

atte

og

anta

ll st

uden

ter.

28

Styr

ings

-/r

esul

tatp

aram

eter

Type

Fa

stsa

tt

av

D

efin

isjo

n/be

skri

vels

e Fø

lges

op

p av

Kom

men

tar

SRp6

1: U

tvik

linge

n i n

etto

are

al

til g

rupp

erom

og

lese

sals

plas

ser,

fo

rdel

t på

cam

pus

Bodø

og

ved

stud

iest

eden

e H

elge

land

og

Ves

terå

len.

Kvan

titat

iv

UiN

An

tall

kvad

ratm

eter

loka

ler

som

er p

riorit

ert

til g

rupp

erom

og

lese

sals

plas

ser.

Spe

sifis

eres

fo

r UiN

som

hel

het,

UiN

cam

pus

Bodø

, U

iN

cam

pus

Vest

erål

en o

g U

iN c

ampu

s M

o i

Rana

.

ØK-

dir.

Para

met

eren

vil

indi

kere

utv

iklin

gen

over

tid

m.h

.t. fa

silit

eter

for s

tude

nten

e.

SRp6

2: A

ntal

l kva

drat

met

er

kont

orpl

ass

per

ansa

tt, f

orde

lt på

fa

glig

e - o

g ad

min

istr

ativ

e-/t

ekni

ske

still

inge

r.

Kvan

titat

iv

UiN

An

tall

kvad

ratm

eter

kon

torp

lass

per

ans

att

ved

UiN

, for

delt

på fa

glig

e - o

g ad

min

istr

ativ

e/te

knis

ke s

tillin

ger.

ØK-

dir.

Para

met

eren

vil

indi

kere

utv

iklin

gen

over

tid

m.h

.t. fa

silit

eter

for a

nsat

te v

ed U

iN.

SRp6

3: U

tvik

linge

n av

IKT-

infr

astr

uktu

r .

Kval

itativ

U

iN

Inne

bære

r en

kval

itativ

vur

deri

ng a

v ut

vikl

inge

n in

nenf

or IK

T in

fras

truk

tur -

og

syst

emer

, båd

e re

late

rt ti

l den

fagl

ige-

og

adm

inis

trat

ive

virk

som

hete

n ve

d U

iN.

PU-d

ir.

Pa

ram

eter

en v

il gi

en

indi

kasj

on o

m

hvor

dan

IKT -

områ

det i

vare

tas

og u

tvik

les

over

tid.


Styret 125/11 14.12.2011


Sak: Ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2015) Innstilling til vedtak:

1. Styret vedtar ny overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2015) ut fra framlagt forslag og de endringer som framkom i styremøtet.

2. Styret slutter seg til saksframleggets forslag til framdriftsplan for arbeidet med

delstrategier og handlingsplaner. Pål A. Pedersen Stig Fossum Rektor Universitetsdirektør

SAKSUTREDNING Sak: Ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2015) Saksbehandler: Jan Atle Toska 1. Innledning Styret har behandlet forslag til ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2011-2015) på alle styremøtene i høst. På grunn av kort avstand mellom styremøtene i november og desember blir nytt utkast til strategiplan ettersendt. Nytt utkast utformes ut fra styrets behandling av strategisaken på styremøtet 28. november. 2. Strategiplanens virkeperiode Virkeperioden for strategiplanen har under styrebehandlingen i høst vært 2011-2015. Styret bør vurdere å endre virkeperioden til 2012-2015 eller 2012-2016. Siden 2011 snart er over, vil det være mest hensiktsmessig å sette 2012 som startår. Dette er lagt til grunn i forslag til vedtak. Når det gjelder valg av avslutningsår, bør styret vurdere om det er hensiktsmessig å gi en overlappingsperiode for det neste styret som blir mer enn et halvår, dvs. at strategiperioden er t.o.m. 2016 heller enn 2015. I forslag til vedtak er 2015 beholdt som avslutningsår for strategiperioden. 3. Delstrategier og handlingsplaner Eksisterende delstrategier med handlingsplaner må revideres og noen nye delstrategier må utformes. For strategiarbeid i vårsemesteret 2012 forslås følgende timeplan for styret:

Styremøtet 22. februar: Forslag om særskilte forskningsmessige satsingsområder og kandidater for eventuelle søknader om Centre of Excellence ut fra innspill fra fakultetene.

Styremøtet 25. april: a) Internasjonaliseringsstrategi b) Forskningsstrategi, inkludert om forhold til randsonen c) IKT-strategi.

Styremøtet 20. juni: a) Strategi for samfunns- og næringslivskontakt b) Kommunikasjons- og formidlingsstrategi.

Arbeidet med strategiene for samfunns- og næringslivskontakt, samt kommunikasjons- og formidlingsstrategi må ses i tett sammenheng med det samarbeidet som foregår med de andre lærestedene i Nord-Norge når det gjelder utforming av en samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge, i tillegg til erfaring med Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Dette er prosesser som ta noe tid, slik at det mest hensiktsmessige er å ta sikte på å ha disse strategiene til behandling på det siste styremøtet i vårsemesteret 2012. Når det gjelder framdrift for revisjon av personalplan eller andre personalrelaterte strategier og handlingsplaner, må vi komme tilbake til dette på neste styremøte.


Styret 126/11 14.12.2011


Sak: Studentrekruttering 2011-2012 Innstilling til vedtak:

1. Styret for Universitetet i Nordland slutter seg til de overordnede vurderinger vedrørende rekruttering til Universitetet i Nordland 2011-2012.

2. Styret ber om at vurderingene i saksframlegget inngår i grunnlaget for videre arbeid

med studentrekruttering for studieåret 2012-2013 og for utforming av framtidig studieportefølje.

Pål A. Pedersen Stig Fossum rektor universitetsdirektør

SAKSUTREDNING Sak: Studentrekruttering 2011-2012 Saksbehandler: Jan Atle Toska Vedlegg 1 Søkere og opptak 2011-2012 – Fakultetenes

vurderinger 2 Statistikkpakke Inntakskvalitet 1. Innledning God rekruttering til studietilbudet ved Universitetet i Nordland (UiN) er avgjørende for at universitetet skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag som utdanningsinstitusjon. I Rapport og planer 2010-2011 er det satt opp resultatmål for 2011 i forhold til sektormål om at universiteter og høgskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. UiN har som mål å ha mer enn én kvalifisert søker per studieplass. I plan for 2011 antas det at universitetsstatusen fra 1. januar 2011 vil kunne bidra til å tiltrekke oss bedre kvalifiserte søkere, og at vi kan rekruttere flere søkere utenfor Nordland fylke. Når det gjelder frafall i det nasjonale opptaket (NOM), har UiN som mål for 2011 at mindre enn 15 % skal falle fra. Når det gjelder risikovurdering er studietilbudets attraktivitet vurdert som strategisk viktig. I risikovurderingen i Rapport og planer 2010-2011 sies følgende: ”UiN kan i svært liten grad akseptere risiko knyttet til studietilbudets attraktivitet”. I risikovurderingen på dette området anses risiko for negativ utvikling som moderat. Det vises til de siste 3-4 årenes fokus på å øke søkning til studiene og redusere frafall i opptaket. Dette har gitt positive resultater. Høgskolen i Bodø hadde størst økning i antall studenter fra 2007 til 2008 (over 21 %) og trenden med studentøkning har fortsatt i årene etterpå, om enn med langt mindre dramatisk vekst. De siste årene har det vært mer bekymring knyttet til gjennomstrømning og studiepoengproduksjon per helårsekvivalent. Når statistikken for årets opptak nå er klar, er tiden inne for å gjøre opp status og vurdere veien videre i forhold til rekruttering av studenter og utvikling av studietilbudet, på kort og noe lengre sikt. Dette saksframlegget har følgende oppbygging:

Gjennomgang av opptaksstatistikken for studieåret 2011-2012 (NOM, LOK og utenlandske studenter)

Markeds- og informasjonsavdelingen (MIA) sin presentasjon og vurdering av markedsføringstiltak, bl.a. i lys av opptaksstatistikken

Rekrutteringsarbeid rettet mot utlandet ut fra innspill fra Internasjonalt kontor (IK) Presentasjon av søkerundersøkelsen 2011

Fakultetenes vurderinger av søkere og opptak 2011-2012 er vedlagt sammen med statistikkpakken inntakskvalitet. Gjennomgangen nedenfor og vedleggene vil gi styret et bilde av søkningen til UiNs studietilbud og rekrutteringsarbeidet ved institusjonen. Det er ganske mye informasjon. I saksframlegget presenteres derfor først en overordnet vurdering fra universitetsledelsens side og opplegg for planlegging av veien videre når det gjelder

arbeid med studentrekruttering. Opptaksstatistikken og vurdering av denne bør ellers i enda større grad en hittil utnyttes som del av beslutningsgrunnlaget ved utvikling av studieporteføljen. 2. Universitetsledelsens vurdering og veien videre Gjennomgang av søkerstatistikken, vurdering av rekrutteringssituasjonen fra fakultetene, presentasjonen av rekrutteringstiltak fra MIA og IK, samt studentundersøkelsen viser en relativt tilfredsstillende rekrutteringssituasjon: Søkningen utvikler seg positivt og det foregår mye godt rekrutteringsarbeid på institusjonen. Samtidig er det flere utfordringer:

Antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere må bli langt høyere på flere studieprogram, noen av disse svært viktige program, så som grunnskolelærerutdanningen.

UiN må øke sin andel av kvalifiserte søkere til høyere utdanning fra Nordland, ikke minst ut fra at UiN har mange studietilbud innen de mest ettertraktede fagområdene for søkere fra Nordland.

UiN må i større grad tiltrekke seg høyt kvalifiserte søkere, slik at vi kommer nærmere gjennomsnittskarakteren for søkere til norske universiteter.

UiN må bli langt bedre på å rekruttere studenter fra Sør-Norge og fra utlandet, ikke minst fra Europa, gjennom å utvikle mer profilerte og attraktive studietilbud og drive mer målrettet markedsføring.

Frafall i opptaket er en utfordring som UiN må ha et spesielt fokus på med henblikk på å redusere dette.

Opplegg for rekrutteringsarbeid og profilering ved UiN, både sentralt og på fakultetsnivå, bør gås igjennom for å skape en mest mulig helhetlig og slagkraftig rekrutteringsaktivitet med klare satsinger og tydelig rollefordeling.

Fakultetene bør bruke statistikkpakken inntakskvalitet som del av grunnlaget for det videre arbeidet med utvikling av studieporteføljen. Rekrutteringspotensial må være et viktig element når etablering, videreføring eller nedlegging av studietilbud skal vurderes.

For svakt søkertrykk i sentrale utdanningsprogram og for få kvalifiserte eller godt kvalifiserte søkere representerer en risiko for UiN. Det er nødvendig å ha fokus på dette for å begrense fare for lav gjennomstrømning og fullføringsevne. For dårlig rekruttering av motiverte og talentfulle studenter kan også representere en risiko for UiN sitt renommé som universitet. 3. Studentopptaket 2011-2012 (NOM – grunnstudier) Tall fra hovedopptaket til høyere utdanning gjennom Samordna opptak (SO) viser at det totale antallet søkere i 2011 var 107 785 mot 103 631 i 2010, en økning på 4 %. For UiN økte antallet søkere i hovedopptaket (NOM) fra 8 360 i 2010 til 9 313 i 2011, dvs. en økning på ca. 11,4 %. Av den totale søkerpopulasjonen var 88 397 søkere kvalifisert til minst ett studium, dvs. ca. 82 % av søkerne. Tilsvarende tall for UiN var at 6447 av 9313 søkere var kvalifisert, dvs. 69,2 % av søkerne.

3.1 Etterspørselstrykk Ser vi alle prioritetene samlet har antallet kvalifiserte søkere økt fra 6016 i 2010 til 6447 i 2011. I forhold til totalt antall søkere innebærer dette en nedgang fra 72 % til 69,2 % fra 2010 til 2011 av søkerne som kvalifisert. Denne nedgangen innebærer en viss nedgang i potensiell inntakskvalitet for UiN som helhet. UiN har hatt 48 studieprogram i NOM (opprinnelig 53, men 5 studietilbud ble trukket). Av disse er det bare 19 studieprogram, dvs. 39,6 % med et etterspørselstrykk i samsvar med målsettingen om mer enn én kvalifisert søker per studieplass. Samlet har UiN som gjennomsnitt én kvalifisert 1. prioritetssøker per studieplass i NOM. Bildet varierer imidlertid mellom fakultetene: FBA: 0,92, FSV: 1,06, HHB: 1,22, PHS: 0,88. Det er videre enorme forskjeller i etterspørselstrykk mellom de ulike studieprogrammene på fakultetene (fra 0,1 til 1,73 førsteprioritetssøkere). Av 2757 tilbudene som ble sendt ut, var det 1367 som takket ja. 1 197 av disse er aktive studenter per 01.10.2011 (NB: En aktiv student har registrert seg, og betalt semesteravgift i gjeldende semester). Dette innebærer et frafall i opptak på ca. 12,4 % for søkere på alle prioriteter. Når det gjelder førsteprioritetssøkere er frafallet på 10,6 %, dvs. godt i samsvar med målsettingen om under 15 % frafall i opptaket. Frafallsprosent for alle prioriteter var i fjor 15,5 %. Her har det skjedd en utvikling i positiv retning, men her er det nødvendig med fortsatt fokus. I tiltakspakken for rekruttering ligger det flere tiltak for å forhindre frafall i opptak, blant annet Infopakke 1 og 2, Studentenes infodag, og ringerunden til førsteprioritetssøkerne. Når det gjelder oppfyllingsgrad, dvs. antall aktive studenter i forhold til antall budsjetterte studieplasser er den 99,1 % i 2011 mot 86,9 % i 2010. 3.2 Alders- og kjønnsfordeling Majoriteten av våre førsteprioritetssøkere for studieåret 2011-2012 (i NOM) er under 25 år: 66 % (mot 72 % for studieåret 2010-2011). Andel søkere over 35 år har økt fra 13 % i 2010 til 16 % for inneværende studieår. Blant annet ut fra fokus i rekrutteringsarbeidet mot elever og rådgivere i videregående skole var det i studieåret 2010-2011 en økning i aldersgruppen 20-25 år på 8 % i forhold til 2009-2010. For studieåret 2011-2012 har aldersgruppen 20-25 år altså gått noe tilbake igjen (4 %). Forholdet mellom mannlige og kvinnelige søkere er noenlunde stabilt med 1/3 mannlige og 2/3 kvinnelige søkere.

ALDERS – OG KJØNNSFORDELING NORSKE FØRSTEPRIORITETSSØKERE (NOM) 2010

Antall 2011 Antall

2010 Relativ andel

2011 Relativ andel

Endring fra forrige år Antall Rel. andel

<=19 280 304 21 % 19 % -37 -1 % 20-21 382 405 29 % 26 % 40 5 % 22-25 289 331 22 % 21 % 19 3 % 26-29 117 150 9 % 9 % -38 -2 % 30-34 102 146 8 % 9 % -13 0 % >=35 168 252 13 % 16 % -87 -5 % Mann 474 582 35 % 37 % -97 -4 % Kvinne 864 1006 65 % 67 % -19 4 % Totalt antall søkere

1 338 1 588 100 % 100 % -116

Kilde: Samordna opptak og FS

3.3 Karaktersnitt førsteprioritetssøkere Karaktersnittet for førsteprioritetssøkerne i NOM har for UiN sitt vedkommende steget forsiktig fra 2009 til 2011: Fra 38,0 til 38,2 til 38,5 nå i 2011. I 2011 fordeler karaktersnittet seg slik på fakultetene: FBA (39,8), FSV (38,5), HHB (37,9) og PHS (38,6). Hvis vi sammenligner med karaktersnittet nasjonalt, synes utviklingen relativt sett å være negativ fra 2010 til 2011. Bakgrunnen for dette er at UiN er blitt universitet og i 2011 jamføres vi med gjennomsnittet for universitetene (42,6), mens vi i 2009 og 2010 ble jamført med gjennomsnittet for høgskolene (39,1 og 38,9). Når vi nå har rykket opp i en annen divisjon fremstår vi dermed som relativt sett svakere enn de vi sammenlignes med. Mens vi de foregående år nesten var oppe på karaktersnittet for høgskolene, har UiN i 2011 et karaktersnitt blant førstegangssøkerne som er 90 % av universitetenes snitt. UiN har en utfordring i forhold til å få opp inntakskvaliteten slik denne måles i form av søkernes karaktersnitt. 3.4 Geografisk rekrutteringsområde – Norske førsteprioritetssøkere UiN rekrutterer hovedsaklig regionalt fra Nordland: av 1292 førsteprioritetssøkere fra Nord-Norge (82,1 % av søkerne) kommer 1196 søkere fra Nordland. 104 søkere (6 %) kommer fra Trøndelag, mens 192 søkere (11,9 %) kommer fra Sør-Norge. I forhold til 2010 har den prosentvise andelen studenter fra Nord-Norge gått litt ned mens det har vært en liten økning i den prosentvise andelen studenter fra Trøndelag og Sør-Norge. Det er imidlertid snakk om små endringer. Blant søkerne fra Nordland kommer 31,5 % fra Bodø og 10,2 % fra Salten uten Bodø. Både antall og prosentdel av søkere fra Troms og Finnmark, Trøndelag og Sør-Norge har økt litt fra 2010 til 2011 (0,7 %), men tallene viser at hoveddelen av søkerne fortsatt kommer fra Nordland og særlig fra Salten (75,4 %). Dette viser at UiN i liten grad klarer å trekke til seg førsteprioritetssøkere utenfor egen region. GEOGRAFISK FORDELING NORSKE FØRSTEPRIORITETSSØKERE (NOM)

Søkerens fylke/landsdel Lærested Tid

Søkernes førstevalg

Prosentvis andel

Troms og Finnmark UiN 2011 96 6,0 % Nordland UiN 2011 1196 75,4 % Trøndelag UiN 2011 104 6,5 % Sør-Norge UiN 2011 192 12,1 % Totalt UiN 2011 1588 100 % Kilde: Samordna opptak og FS

Antallet førsteprioritetssøkerne fra Nordland til norske læresteder totalt har steget fra 4390 i fjor til 4468 søkere i 2011. Det er en viss prosentvis oppgang av studenter fra Nordland som vil studere i Nordland: 35 % i 2011 mot 32,5 % i 2010. Ellers er følgende regioner attraktive for søkere fra Nordland: Sør-Trøndelag (23,5 %), Troms (14,7 %), Oslo (11,6 %) og Hordaland (3,9 %). Dette er regionene der de gamle breddeuniversitetene ligger i tillegg til flere andre utdanningsinstitusjoner. Når det gjelder Sør-Trøndelag (med NTNU) og Troms (med UiTø),

har det vært en viss nedgang i prosentvis andel søkere fra Nordland fra 2010 til 2011: Sør-Trøndelag med en nedgang fra 24,2 % til 23,5 % og Troms med en nedgang fra 17,2 % til 14,7 %. Kanskje er det universitetsstatusen som lokker flere nordlandssøkere til å søke seg til UiN/læresteder i Nordland. Søkerne i Nordland ønsker særlig å studere helsefag (24,8 %), økonomi/administrasjon (13,4 %), lærerutdanning (12,6 %), samfunnsfag (11,8 %) og teknologi (9 %). Utenom teknologi er dette fagområder der UiN har studietilbud. Forklaringen på hvorfor fortsatt så mange velger å studere i Sør-Trøndelag og Troms kan være studentbyene Trondheim og Tromsø sin popularitet og anseelse, i tillegg til spesielle utdanninger innen for eksempel teknologi, medisin og jus som ikke finnes ved UiN. Vi har fortsatt en utfordring når det gjelder å markedsføre Bodø som universitetsby. Målet må være at en langt større andel av studentene fra Nordland skal velge å studere ved UiN, samtidig som vi må bli bedre på å rekruttere studenter utenfor Nordland til våre studietilbud. 3.5 Søkere og opptak 2011-2012 (LOK – primært videregående studier, master) Nedenfor følger oversikt over søkere og opptak til studier gjennom lokalt opptak (LOK) høst 2010 og 2011. I tabellen er bare førsteprioritetssøkere tatt med. Totalt var det 3087 LOK-søkere i 2011 mot 3210 søkere i 2010. Disse mindre endringene vil bl.a. ha sammenheng med endringer i hvilke tilbud som gis i de enkelte studieår. Antall kvalifiserte søkere per studieplass har gått noe ned i 2011 i forhold til 2010 for alle fakultetenes vedkommende. Andel søkere som har sagt ja til opptak og som er aktiv i studiene, har gått opp hvis vi jamfører 2011 med 2010. Generelt må vi ta forbehold når det gjelder jamføring ut fra at 2010 er sluttall mens 2011 er tall per 30. november. Ut fra at enkelte EVU-tilbud har sine egne søknadsfrister vil det være usikkert hvor hensiktsmessig det er å sammenligne tallene. Kjønnsfordelingen i LOK viser det samme generelle bildet som for NOM: 1/3 mannlig søkere og 2/3 kvinnelige søkere.

2010 -LOK (inkludert int søkere) - slutt tall

Fakultet Søknad Kvalifisert Tilbud JA NEI Aktive * Kval % Ja % Aktive %

Kval/

Budsjett Studiepl

FBA 90 68 74 66 1 39 75,6 89,2 59,1 4,25 16

FSV 794 599 596 500 42 371 75,4 83,9 74,2 2,07 290

HHB 751 578 564 457 34 360 77 81 78,8 1,9 305

PHS 1 556 1187 1141 960 84 684 76,3 84,1 71,3 1,24 960

SEVU 19 18 17 17 0 13 94,7 100 76,5 - 0

UIN 3 210 2 450 2 392 2 000 161 1 467 76,3 83,6 73,4 1,56 1571

Arkivreferanse budsjett: 2009/1492-2

2011 - LOK - (inkludert int søkere) - pr 30 nov.

Fakultet Søknad Kvalifisert Tilbud JA NEI Aktive * Kval % Ja % Aktive %

Kval/

Budsjett Studiepl

FBA 95 81 77 69 5 47 85,3 89,6 68,1 3,68 22

FSV 840 604 593 496 23 381 71,9 83,6 76,8 1,73 350

HHB 640 494 493 406 39 324 77,2 82,4 79,8 1,52 325

PHS 1 512 1081 974 805 72 659 71,5 82,6 81,9 1,19 910

UIN 3 087 2 260 2 137 1 776 139 1 411 73,2 83,1 79,4 1,41 1607

Arkivreferanse budsjett: 2010/653-10

* Aktive studenter er her studenter som har betalt semesteravgift, registrert seg og er registrert som søker på gjeldene program.

Fakultetene må gjennomgå søkertallene til sine LOK-studier, både i forhold til planlegging av rekrutteringstiltak for disse studiene for studieåret 2012-2013 og vurdering av den videre utvikling av studieporteføljen på master- og videregående nivå. Tallene ovenfor inkludere internasjonale søkere, men nedenfor er utenlandske studenter omtalt særskilt. 3.6 Utenlandske studenter (høst 2010 og 2011) Nedenfor er en oversikt over registrerte utenlandske studenter ved UiN høsten 2011 fordelt verdensdel, studieår og fakultet. Tallene gir et inntrykk av de facto rekruttering av studenter fra utlandet. Det er høsten 2011 registrert 607 utenlandske studenter mot 460 høsten 2010. Studentene fordeler seg slik på verdensdelene med flest studenter (2010-tallene i parentes): Fra Europa 463 (324), fra Afrika 20 (14), fra Asia 89 (90), fra Nord-Amerika 20 (16). Mange av de europeiske studentene (226) er tilknyttet Bachelor of Circumpolar Studies (BCS) ved FSV. Disse studentene er ikke på campus i Bodø, men deltar i nettbaserte kurs (virtuell mobilitet). FBA har fordelt sine 45 utenlandske studenter på mange av sine studier, men har flest (11) på Bachelor i biologi. BCS ved FSV er nevnt. FSV har 229 av sine 329 utenlandske studenter på BCS-studiet. Andre studier ved FSV med over 10 utenlandske studenter er Master in Social Work (33) og Norwegian Language and Society (28). HHB sine 189 utenlandske studenter befinner seg spesielt på følgende studietilbud: Deltidsstudier HHB (27), Master of Science in Energy Management (16), Master of Science in Business (67) og Utvekslingsstudier Erasmus HHB (26). Av de 44 utenlandske studentene på PHS er det flest på tilbudet Exchange student in School of Professional Studies (17).

Fakultet

Euro. Afr. Asia Nord-Am.

Sør-Am.

Oceania Uspes. Total

2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 201

1 2010 2011 2010 2011

FBA 12 25 1 1 10 8 5 9 0 1 0 1 2 0 30 45

FSV 187 275 3 12 26 30 9 9 0 1 0 0 3 2 228 329

HHB 70 128 7 6 45 46 0 0 0 1 0 0 6 8 128 189

PHS 45 35 2 1 5 5 2 2 0 1 0 0 4 0 58 44

ANDR. 10 0 1 0 4 0 0 0 1 0 0 0 0 0 16

UiN 324 463 14 20 90 89 16 20 1 4 0 1 15 10 460 607

Det vil være behov for en gjennomgang av hvordan og hvor rekruttering av utenlandske studenter ved UiN skal skje. Innsatsen med mer målrettet satsing på rekruttering i utlandet bør økes. 4. Rekrutteringsarbeid 2011-2012 – Rapport fra Markeds- og informasjonsavdelingen Rekrutteringsarbeidet skal sammen med Markeds- og informasjonsavdelingens (MIA) øvrige arbeid innen profilering og markedsføring styrke UiNs posisjon som foretrukket utdanningsinstitusjon. Rekrutteringsarbeid er en helårs prosess og rekrutteringstiltakene må vurderes hvert år, særlig opp imot resultatene for inntakskvalitet og studentundersøkelsen

MIA gjennomfører ved studiestart. Denne gir oss informasjon om studentenes tilfredshet som student ved UiN. I tillegg vektlegges tilbakemeldinger vi får fra rådgivere og elever i den videregående skole. Dette er viktige kilder i arbeidet med å forbedre og kvalitetssikre de årlige rekrutteringstiltakene. Det engasjeres studenter hver høst for å drive informasjonsarbeid opp mot elever i de videregående skolene. Denne måten å drive informasjonsarbeid på er valgt på bakgrunn av tilbakemeldinger fra elever og rådgivere i den videregående skole. Tilbakemeldingene sier at slik èn-til-èn-kommunikasjon mellom student fra UiN og eleven i videregående skole skaper større troverdighet for eleven enn om ”vanlige ansatte” ved UiN hadde hatt samme presentasjon. Fornøyde studentambassadører tiltrekker nye studenter, noe som også kommer frem i årets studentundersøkelse. Se nærmere omtale av studentundersøkelsen nedenfor. For å kunne bli en studentambassadør må en studere ved UiN samt ha lyst til å være ambassadør. I tillegg vektlegges personlig fremtreden, utdanning og erfaring. Studentambassadørene får opplæring og kurs. For eksempel; presentasjonsteknikk, bruken av sosiale medier, inngående opplæring fra fakultetene om deres fagtilbud samt presentasjoner fra avdelinger som studentservice og internasjonalt kontor. Vi har også besøk av Bodø i vinden for at studentene skal bli bedre kjent med byen Bodø. Slik blir studentambassadøren som kommer fra andre steder enn Bodø kjent med byen og kan derfor videreformidle hva Bodø tilbyr den potensielle studenten ved UiN. Studentambassadørene blir mye brukt i rekrutteringsarbeidet ved UiN: - De reiser på utdanningsmesser; i 2011 deltok UiN på 9 nasjonale utdanningsmesser:

Kristiansand, Ålesund, Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø, Oslo, Sandefjord og Lillestrøm. I tillegg til å stå på stand ved messene deltar studentene på seminarer hvor de holder presentasjoner av UiN for elever og rådgivere i den videregående skole

- De reiser på skolebesøk; i 2011 besøkte ambassadørene på vegne av UiN 16 videregående skoler i Nordland, 7 videregående skoler i Troms, i Finnmark deltok vi på ei utdanningsmesse i Alta hvor flere videregående skoler var på besøk samt besøk til Lakselv vg. skole

- De reiser på felles turné (arrangert av Studiestart) med andre ambassadører fra andre utdanningsinstitusjoner. I 2011 deltok UiN på turné i Trøndelagsfylkene og i Møre og Romsdal, henholdsvis 38 og 34 skoler fikk besøk av og presentasjon om UiN

- De holder presentasjoner for videregående skoler som kommer på besøk til UiN. I 2011 kom 6 videregående skoler fra Nordland på besøk med sine elever for å få studieinformasjon samt oppleve og få inntrykk av studentlivet ved studiestedet. I tillegg har vi NAV på besøk flere ganger i løpet av året som følge av et prosjekt for voksne elever som ikke har fullført videregående skole.

- De gjennomfører ringerunde (i mai) til elever som har UiN som sitt førstevalg på søknad til høyere utdanning.

- De har stått på stand ved ulike arrangementer rundt om i bybildet; Ungt entreprenørskap, Parkenfestivalen, Bertnesdagene m.m.

- De tar bilder og kommenterer på facebook fra utdanningsmessene de deltar på, slik at UiN synliggjøres enda mer og vi oppnår dermed større effekt på vår tilstedeværelse.

Rekrutteringsansvarlige ved UiN har i oppgave å sørge for og tilrettelegge tilpasset opplæring for ambassadørene. Alle skolebesøk studentene gjør planlegges og tilrettelegges på forhånd av rekrutteringsansvarlig. I samarbeid med rådgivere i de videregående skolene som besøker UiN blir man enig om tidspunkt og innhold for besøket. Fakultetene må også involveres; studieveilederne deltar også i informasjonsarbeidet fra det enkelte fakultet. Siden vi fikk universitetsstatus har vi merket etterspørsel på vår tilstedeværelse på de mange videregående skolene i Nordland. Det har vært flere elever til stede når ambassadørene har holdt presentasjoner i 2011 enn tidligere år. Dette er tilbakemeldinger fra rådgiverne ved skolene. Det har hersket nysgjerrighet rundt universitetsstatusen. I tillegg har ambassadørene merket større nysgjerrighet blant de besøkende ved utdanningsmessene. Vår logo samt uttrykket på messestanden har også resultert i mange tilbakemeldinger, de fleste positive. Har denne nysgjerrigheten ført til at vi har fått flere søkere i 2011? I følge ”statistikkpakke inntakskvalitet” rekrutterer UiN hovedsaklig regionalt fra Nordland. Se tabell nr. 7 i vedlagt statistikkpakke. Tallene for studieåret 2011 viser at 75,4 % av våre førsteprioritetssøkere kommer fra vårt definerte primærområde Nordland, deretter kommer Trøndelag og Troms og Finnmark (med hhv. 6,5 % og 6 %) på de neste plassene. Antall søkere fra Trøndelag har økt med 0,5 %, noe som kan være et resultat av vår satsning i trøndelagsfylkene gjennom studiestartturneen. Den relative andelen av førsteprioritetssøkere fra Nordland har økt fra 32,5 % i 2010 til 35 % i 2011. Se tabell nr. 10 i vedlagt statistikkpakke. Den relative andelen av førsteprioritetssøkere fra Nordland har sunket til vårt nabofylke Troms (fra 17,2 % i 2010 til 14,7 % i 2011), det samme har skjedd i Sør-Trøndelag (fra 24,2 % i 2010 til 23,5 % i 2011). Vi ser altså at færre fra Nordland søker til Troms og Trøndelag og at flere av våre studenter kommer fra Nordland. Dette kan tyde på at vi vekker større oppsikt som universitet enn som høgskole og at fornøyde ambassadører gjør sitt til at vi rekrutterer flere fra videregående skoler i Nordland enn tidligere år. Den relative andelen av nordlandssøkere har også sunket i Møre og Romsdal fra 1,3 % i 2010 til 1,1 % i 2011. Vi ser av årets studentundersøkelse at nærhet til utdanningsinstitusjonen betyr mye for nordlandssøkere. Profileringsarbeid i vårt hjemfylke vil derfor fortsatt være viktig. I følge ”statistikkpakke inntakskvalitet” har den relative andelen førsteprioritetssøkere fra Salten utenom Bodø, sunket med 3,3 % i 2011. Dette sier oss at UiN bør øke sin tilstedeværelse med enda flere skolebesøk i dette området for å øke andelen nordlandssøkere. 5. Internasjonal rekrutteringsarbeid Når det gjelder rekrutteringsarbeid i 2011 rettet mot utlandet er følgende meldt inn fra Internasjonalt kontor (IK):

Bachelor/Masters/PhD Portal EU: Gratis studieportal der vi har lagt ut våre engelskspråklige program for tredje år på rad for profilering. Selskapet er drevet fra Nederland, og vi møtte representanter fra portalen under EAIE. Det er muligheter for å kjøpe annonseplass med

logo etc. Vi har spesifisert søkeord på gradene våre, slik at de kommer høyere opp på søkelisten. De skal starte Stexx, som er en underportal med uttalelser fra internasjonal studenter som har studert hos oss.

Border Concepts: Online profilering av Bachelor og Masterprogram mot det tyske markedet av en tysk aktør. Dette er ennå under arbeid.

Go study Canada: Online markedsføring mot det canadiske markedet fra september 2011 til august 2012. Banner på to web-siter.

Dialog med Star Future: Rekruttering av bachelor-studenter innenfor biologi , Irland og UK. Star Future er drevet av Mark Huntington, som for øvrig deltar i mange paneldebatter i BBC 4 for å snakke om muligheter for britiske studenter å studere hele grader ute. Han har jobbet mye med Nederland som studiested for britiske studenter, og ser nå på Skandinavia. Dette er under arbeid, og vi har valgt å jobbe med biologigraden, fordi den er mest salgbar av våre grader mot det britiske markedet, det er Huntingtons vurdering. Tjenesten kan inkludere presentasjoner for klasser i nest siste år på videregående skoler, dialog med lærere og studieveiledere på videregående skole. Mediadekning og web. Hvis UiN går for avtale, så vil den gjelde for 2012, og mot opptak 2013/2014. Mark Huntington jobber også tett med Border Concepts, som han vurderer som seriøse.

Deltagelse på master and more messe, Berlin: Tiltak via SIU. Gratis stand. Mai 2011.

Master and More: deltagelse på messe, Berlin: November 2011. Arrangert av Border Concepts. UiN vant messeplass på EAIE. Rekrutteringstiltak mot studenter på messer gjøres heller i løpet av høstsemesteret, da søknadsfrister internt i hjemland (Tyskland, UK etc.) er i januar for neste studieår. UiN har søknadsfrist 1. april for EU-borgere.

Nafsa (NordAmerika/Eaie( Europa): Nettverkskonferanse hvor vi møter nye og eksisterende partner. Særlig fokus på avtaleinngåelse/partnersøk innenfor EU. Utvidelse av eksisterende avtaler er også prioritert.

Besøk: Til eksisterende og potensielle europeiske partnere via tildeling av Erasmus ansattestipend, Frankrike, Portugal, Hellas, Tyskland, Kosice. Hensikten er å bygge kompetanse, opprette avtaler og rekruttere.

Staff week under internasjonal uke: 6 ansatte fra Narfu kom for å utveksle erfaring, og se på hvilke andre fagområder som kan være relevante for samarbeid.

Nordområdestipend: For avtaleinngåelse St Petersburg State University og ivaretakelse Petrozavodsk State Uni, særlig for rekruttering av kvotestudenter og nordområdestipendstudenter, samt besøk til University of Connecticut (FBA)

FBA har i tillegg følgende: Facebookannonser for våre studier mot Norden, Tyskland, Frankrike, Nederland, Polen, Belgia og England, annonser i GoStudy Canada og World Aquaculture.

Som det framgår av informasjonen fra IK er det satt i gang en rekke tiltak knyttet til rekruttering av studenter fra utlandet. Det kan imidlertid være behov for en mer systematisk satsing for å rekruttere studenter fra utlandet enn det vi har hatt så langt.

6. Søkerundersøkelsen I forbindelse med rekrutteringsarbeidet har Markeds- og informasjonsavdelingen foretatt en spørreundersøkelse blant studentene. Totalt 382 svarte på undersøkelsen, av disse 70 % jenter. Over 60 % var mellom 18-25 år. 60 % kom fra HHB og PHS. De fleste, over 90 %, var tilknyttet UiN i Bodø. Nye studenter var godt representert og utgjorde over 60 % av respondentene i undersøkelsen. 66 % av studentene kom fra Nordland. Hvordan fikk du informasjon om UiN? Universitetets hjemmeside ser ut til å være den viktigste informasjonskilden for nye studenter (61 %). Sammenlignet med 2009 svarer 10 % flere at nettsidene er viktig for dem som informasjonskanal. Dette kan skyldes at flere yngre svarte på årets undersøkelse, men viser også at informasjon via web blir viktigere framover. 37 % av Studentene henter også informasjon om UiN fra ”personlig kontakt med venner, familie og rådgivere”. Søkerhåndboka fra Samordna opptak brukes flittig av studentene (29 %) for å orientere seg om UiN, mens 23 % fikk informasjon ved direkte henvendelse og besøk hos UiN. Hva gjorde at du bestemte deg for UiN? Rett faglig tilbud (80 %) er den desidert viktigste faktoren for å velge UiN. Studentene har tilbøyelighet til å velge det studiestedet som ligger nærmest hjemkommunen (46 %). Det betyr at UiN kan være et førstevalg for potensielle studenter i Nordland så fremt vi kan tilby rett faglig tilbud. Et positivt omdømme (30 %) og et høyt faglig nivå (18 %) har også betydning for at de valgte UiN. Mulighet for internasjonal studieutveksling ble fremhevet som viktig av 15 %. Har noen gitt deg råd/påvirket deg ved valg av studiested? Studentene søker råd og påvirkes av venner (34 %), foreldre (21 %), andre studenter (19 %), søsken/slektninger (13 %) og ansatte ved UiN (12 %). Foreldre og familie er en viktig målgruppe og bør ikke glemmes i markedsføringen av UiN. Venner, studenter og slektninger som studerer ved UiN ser ut til å ha stor påvirkningskraft på fremtidige studenter. Disse kan bidra til et godt omdømme for UiN dersom de er fornøyde. Studentambassadørene har stor troverdighet og bør ha stort fokus. Informasjon og mottagelse så langt? De fleste er godt fornøyd med UiN, 50 % svarer ”bra” og 33 % ”svært bra”. Andelen som mener vi er ”svært bra” er redusert med 6 % siden 2009. Mangel på bolig, dårlig informasjon ved studiestart og fravær av fadderordning for Bachelor i sykepleie kan forklare nedgangen. Fadderordningen etterspørres dessuten av masterstudentene og studenter med oppstart i januar. Kunne du tenke deg å ta en Master eller annen videreutdanning ved UiN ved en senere anledning? 47 % ønsker å ta en master eller videreutdanning ved UiN, mens 29 % er usikre. Her ligger det et potensial for påvirkning til videre studier ved UiN. Flere av våre studenter som tar master og videreutdanning kommer fra andre studiesteder. Tilhørighet og tilknytning til UiN kan bli viktig i studietiden her, slik at UiN ikke mister dem til andre studiesteder.

Hva synes du Universitetet i Nordland kan bli bedre på? Bedre info. ved studiestart, parkering, inspirerte lærere, boligtilbud, grupperom, flere lesesaler, flere eksterne forelesere, fadderordningen, Fronter, teknologi, datakunnskaper hos lærere, bedre nettsider, oversiktskart over auditorier/forelesningssaler/rom, markedsføring av UiN. Hva bør UiN gjøre for å tiltrekke seg nye studenter, samt sørge for at nåværende studenter er tilfredse? Engasjerte forelesere, gjesteforelesere, større markedsføring av UiN, bruke sosiale medier aktivt, delta i offentlige debatter, profilere UiN på en spesifikk studieretning, sende student- ambassadører på vgs. og utdanningsmesser, høyt faglig nivå, opprettholde det gode studentmiljøet, vise hvor bra studentene har det sosialt og faglig med nærhet til forelesere.

Vedlegg 1 - Søkere og opptak 2011-2012 – Fakultetenes vurderinger 1. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) FBA hadde høsten 2011 0,92 kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass (NOM). Dette er noe lavere enn snittet ved institusjonen (1,00). Oppfyllingsgraden er derimot 96 prosent. For en del emner ved fakultetet er laboratoriekapasitet en begrensende faktor. Derfor anser fakultetet en oppfyllingsgrad på 100 prosent å være målet og 96 prosent må sies å være tilfredsstillende med tanke på tilgjengelige ressurser. For å kunne håndtere en oppfyllingsgrad over 100 prosent, vil fakultetet være avhengig av økte ressurser. Karaktersnitt (1. prioritetssøkere) ved fakultetet ligger på 39,8. Snittet har vært relativt stabilt de siste tre årene og er det høyeste blant alle fakultetene. Etterspørselstrykk per studieprogram (NOM) Bortsett fra Bachelor i havbruksdrift og ledelse og Grunnstudium, hver med en oppfyllingsgrad på 86,7 prosent, fylles ikke studieprogrammene ved FBA opp av 1. prioritetssøkere. Så lenge 2.-20.- prioritetssøkere er godt kvalifisert, anser ikke fakultetet dette som et problem. FBA mener dessuten at statistikken gir et begrenset bilde av faktisk situasjon. Spesielt gjelder dette for Bachelor i biologi, hvor majoriteten av studentene søker ved lokalt opptak. Det er relativt få søkere til fakultetet via Restetorget. Til gjengjeld er majoriteten av disse aktive studenter per 1.10. Fakultetet stiller spørsmål ved riktigheten av verdiene i kolonnene B og C i tabell 6, samt hvilken innvirkning dette har på indikatorene i kolonnene I-M i samme tabell. 2. Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) Vi viser til notat om inntakskvalitet med tilhørende statistikkpakke. FSV har sett på den tilsendte bakgrunnsinformasjon og vil med bakgrunn i denne gi en kort vurdering av utfordringer og mulige tiltak i forhold til rekruttering. Innspill angående statistikkpakken:

- For å kunne analysere utvikling er det behov for at flere av tabellene oppgir både fjorårets og årets resultat også på fakultetsnivå.

- Det er også ønskelig at tabeller som geografisk fordeling av søkerne brytes ned på programnivå. Dette fordi noen av programmene i større grad konkurrerer på nasjonalt nivå der andre har tilfredsstillende rekruttering lokalt/regionalt. For eksempel ”Journalist” vs ”Delstudium sosionom”.

Generelt har Fakultet for samfunnsvitenskap hatt færre søkere enn ønskelig på alle sine program de siste årene, også journalist og sosialt arbeid, og dette gjelder også for søkingen til inneværende studieår. Likevel er et tilfredsstillende antall av søkerne kvalifisert til det studiet de søker. Det gjelder både 1. prioritet og lavere prioritet. Selv om enkelte studier hadde opptil 36 % økning i antall kvalifiserte 1. prioritet søkere så er utgangspunktet så lavt at sluttresultatet ikke er tilfredsstillende. Plasser, 1.prioritet og situasjonen pr. 01.10.11

Fakultet for samfunnsvitenskap har budsjettert totalt 300 plasser i årets opptak. Totalt ble det gitt 428 tilbud (220 til 1. prioritet og 208 til lavere prioritet). Av disse takket 295 ja til tilbudet (216 (98 %) 1.prio og 79 (38 %) lavere prio). Pr. 01.10.11 er det 269 aktive studenter hvorav 198 hadde FSV som 1. prio og 71 hadde oss på lavere prio. Tilbøyeligheten til å bli værende ved FSV/UiN som aktiv student etter å ha takket ja er tilnærmet lik for 1. prio og lavere prio. Men tilbøyeligheten til å takke ja til tilbud er mye høyere for 1. prio enn for lavere prio. Det er derfor svært viktig at vi får opp antall søkere som har våre studieprogram på 1. prioritet for å kunne øke antall studenter totalt. Vi ser at mange faller fra etter å ha takket ja til plass fram til måledato 1. oktober. Her er det en utfordring for fakultetet. Hva skal vi gjøre for å følge disse bedre opp, gi mer/bedre informasjon og vekke faginteressen tidlig ved studiestart. Utfordringene ligger både på den administrative og ikke minst, den faglige siden. Antall kvalifiserte 1.prio søkere pr. studieplass på studier med positiv søknadsdekning En indikator som brukes som suksessfaktor er antall kvalifiserte 1. prio søker pr studieplass. De tre beste programmene ved FSV i så måte er profesjonsfagene (BAJOU, BABEV og BASOA) og de hadde en dekning på 1,73/1,3/1,6 1.prio søkere pr. plass. Fordi vi kalkulerer med frafall blir det alltid gitt flere tilbud og tatt opp flere søkere enn det er budsjetterte plasser. Disse programmene har 40/35/35 studieplasser og det ble gitt 46/28/52 tilbud til 1.prio. (31/21/39 takket ja). På tross av overbooking var kun 29/19/37 av disse aktive pr. 01.10.11. Det ble gitt totalt 60/47/33 tilbud til lavere prio. Totalt var det 48/38/48 aktive studenter 01.10.11. Dette viser at selv med god søknadsdekning av 1.prio må vi gi mange svært mange tilbud til lavere prioriteter for å ha et akseptabelt antall søkere 1,5 måned etter studiestart. Det er derfor viktig at vi i tillegg til å øke antall 1.prio-søkere som nevnt over, at vi også jobber med å få disse til å takke ja og bli værende ved UiN. Vi bør også øke antall tilbud til 1.prio søkerne for å unngå for mange restopptak for kloss opp i studiestart. Dette vil hjelpe utenbys søkere til blant annet å finne seg til rette med bolig før studiestart. Antall kvalifiserte 1.prio søkere pr. studieplass på studier med negativ søknadsdekning De øvrige programmene (statsvitenskap, historie og statsvitenskap) hadde en dekning 0,55 for alle bachelorprogrammene og 0,70 på årsstudiet. Dette er tradisjonelle universitetsdisipliner hvor vi også ser en svak negativ søkertendens nasjonalt. Vi ser også at FSV følger den nasjonale tendensen med at det er større søkning til årsstudier enn til bachelorprogrammene. Restetorget leverer flere studenter til disse studiene, og er med på å opprettholde at studenttallet ved fakultetet er på et forholdsvist akseptabelt nivå. Siden vi opererer med små tall vil prosenter bli høye, men misvisende. Det er også mulig å sette ned antall budsjetterte studieplasser for å øke dekningsgraden. Vi velger derfor å kommentere reelle tall. Også på disiplin-programmene er det mange lavere prioritetssøkere, men det gis allikevel betydelig færre tilbud til disse. Dette kan skyldes at disse i større grad enn profesjonssøkerne får innvilget sin 1.prio. Tilbøyeligheten til takke ja til tilbud er også mye lavere hos disse enn de med lavere prio på profesjonsstudiene. Antall aktive her er pr. 01.10.11 totalt 68 studenter, hvorav 56 er 1.prio og 12 med lavere prio. 41 av disse er på årsstudier.

Det er spesielt viktig å øke antall 1. prio søkere på de disiplinorienterte programmene siden tilfanget på lavere prio søkere er så marginalt. For å bli mer attraktiv må disse studiene ved FSV få en tydeligere faglig og forskningsmessig programprofil for bedre å kunne konkurrere på nasjonalt nivå. Tiltak her vi også henge sammen med fakultetets strategiarbeid framover. Karaktersnitt som inntakskvalitet Karaktersnittet er oppgitt kun på 1. prio søkere og på FSV som helhet. Snittet er tilfredsstillende sammenlignet med andre fakultet og UiN som helhet, men det er vanskelig å analysere årsaken til endringer i snitt så lenge vi ikke har tall på programnivå og målt på aktive studenter pr. 01.10.11. På våre profesjonsstudier er en betydelig andel av studentene opptatt blant lavere prio og dette vil påvirke det totale snittet. For disiplinfagene er andelen lavere prio så lav at det ikke vil påvirke i noe større grad. Vi har en formening om at lavere prio søkere har lavere karaktersnitt. Hvis så er tilfelle vil dette fører til lavere gjennomstrømming og fullføring. Det er derfor viktig å følge med karaktergjennomsnittet og prøve å øke dette. Den beste måten å øke det på er å øke 1. prio søkertall og påvirke tilbøyeligheten til at disse er aktive studenter hos oss en og en halv måned etter studiestart. 3. Handelshøgskolen i Bodø (HHB) Status og utfordringer Det er totalt sett en økning i søkertallene ved HHB. Hovedårsaken er de nye samlings- og nettbaserte årsstudiene. Det er økning også i søkertallene for det femårige siviløkonomstudiet og bachelor studiet i økonomi og ledelse. Vi vil, som ifjor, kreve en minimums poengsum for opptak til disse studiene. På sikt mener vi at dette vil bidra til å bedre både studiets attraktivitet og gjennomføringsgrad. I tillegg er det igangsatt tiltak for å øke engasjement og sikre tettere oppfølging av studentene. Årsstudiet i bedriftsøkonomi har tilfredsstillende søkning, og en klar økning sammenlignet med foregående år. Dette er identisk med første år av hhv siviløkonom- og bachelorstudiet i økonomi og ledelse. Mange av kandidatene fra årsstudiet motiveres til å gå videre på et av bachelorstudiene. Pr 1. juni 2011 er det 44 aktive studenter på studiet fra kull 2010 (i tillegg til de 33 søkerne pr april 2010 ble det tatt opp studenter på restetorget). Av disse har 19 søkt om opptak på en bachelorgrad ved HHB. Bachelor of Arts, høgskolens internasjonale bachelor, ble ikke lyst ut høst 2011, og det vil i løpet av inneværende år vurderes om hvorvidt det skal gjøres opptak til studiet høst 2012. I Vesterålen har det vært opptak hvert annet år på Økonomi og Ledelse. Dette studiet er fra høsten 2011 erstattet av Bedriftsøkonomi deltid, som også tilbys på Helgeland. Dette er et samlings- og nettbasert studie, med normert 30 studiepoeng pr år. Dette vil føre til en lavere gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon, men vi har nådd nye grupper og håper de tilpassede studiene møter et behov slik at gjennomføringsgraden blir høy. Eiendomsmegling har positive søkertall, men et stort frafall. Av 158 søkere (08 – 10) er bare 46 studenter fortsatt aktive, fordelt på første til tredje studieår. Business og IT og Informasjonsbehandling Årsstudium har felles første undervisningsår. Søkertall NOM (Samordna opptak) April April April År 2009 2010 2011 Bedriftsøkonomi Årsstudium 33 52 Regnskap og Revisjon 26 26 31 Økonomi og Ledelse 94 66 82

Siviløkonom 48 31 39 Eiendomsmegling 37 44 69 Business og IT 20 17 12 Informasjonsbehandling Årsstudium 8 10 Bachelor of Arts; Nordic Perspectives 3 Økonomi og Ledelse, Mo i Rana 19 42 29 Bedriftsøkonomi Årsstudium, Mo i Rana 6 Økonomi og Ledelse, Vesterålen 33 Bedriftsøkonomi deltid, Vesterålen 37 Bedriftsøkonomi deltid, Helgeland 49 HHB Totalt 277 270 416 Til Master of Science studiene er søkningen noe høyere enn for de foregående to år. Den store forskjellen mellom 2009 og 2010 skyldes at utenlandske komplette søknader er tatt med i de samlede 2010 tallene, mens tallet for 2009 kun omfatter søkere med norsk utdanningsbakgrunn. Av de totalt 150 søkerne i 2010 var det 42 utenlandske søkere. Andelen med utenlandske bakgrunn er noe lavere i 2011, dette skyldes relativt strenge krav til innholdet i og dokumentasjon av søknadene. Det er svak rekruttering på norsk side til MSc i Sustainable Management, men det er en stabil gruppe av russiske studenter som kommer hit i studiets andre semester, som er det eneste semester hvor vi tilbyr emner som er unike for dette studieprogrammet. MBA studiet har også i år god søkning. Antall søkere på Helgeland er doblet (fra 23 til 46) sammenlignet med 2010, og det er også positiv utvikling i Bodø og Tromsø. For MBA Business in Russia og MBA økologisk økonomi pågår opptak, og ut fra endelig opptak i år vil disse studiene vurderes på nytt til neste år. For MBA Luftfart er ikke endelig opptak ferdig, men søkertallene er noe lavere enn fjoråret. Det vurderes hvorvidt det legges ut neste år i sammenheng med resultater av årets opptak. Felles for disse tre studiene er at de er samlingsbaserte deltidsstudier. April April April Studium 2009 2010 2011 Master of Science in Business, toårig 103 150 162 Master of Science in Business, ettårig 2 9 6 Master of Science in Energy Management 23 9 22 Master of Science in Sustainable Management 4 3 8 MBA HHB 120 sp / MSc in Management Sum MSc 132 171 198 MBA HHB 90 sp - Bodø 32 74 90 MBA HHB 90 sp - Tromsø 12 53 64 MBA HHB 90 sp - Helgeland 14 23 46 MBA Business in Russia 31 MBA økologisk økonomi 28 MBA HHB Luftfart 20 16 Sum MBA 58 170 275 Påbyggingsstudium regnskap og revisjon 2 4 3 Påbyggingsstudium økonomi og ledelse 7 5 4 Påbygging til øk/ledelse - 2-årig 9 0 Examen philosophicum 17 44 22 Sum Bachelor 26 62 29 Sum lokalt opptak 216 403 502

4. Profesjonshøgskolen (PHS) Det er vanskelig å lese utviklingstendenser i søkingen til Profesjonshøgskolen uten god kjennskap til de ulike studieprogrammene. Basert på etterspørselstrykket kan det for eksempel virke tilfeldig at det gjøres opptak på enkelte utdanninger mens det søkes om opptaksstopp på andre utdanninger. Enkelte av Profesjonshøgskolens studieprogram rekrutterer ikke primært fra det lokale eller nasjonale opptaket, men heller fra studentmassen på andre studieprogram ved fakultetet. Dette gjelder særlig for lærer- og førskolelærerutdanningene. I slike tilfeller legger vi studier ut for ekstern søking i håp om å supplere den interne rekrutteringen, og studiene vil i realiteten tilbys uavhengig av hva de eksterne søkertallene viser. Eksempler på studieprogram som tilbys på tross av lave søkertall for studieåret 2011/1012 er Engelsk, Nordisk språk, Kunst og håndverk og Naturfag, deltid. Andre studier vil igjen over tid kunne ha høye søknadstall sammenlignet med antall studieplasser uten at dette automatisk fører til en oppjustering i antall studieplasser. Dette fordi fakultetets kapasitet knyttet til fasiliteter og/eller lærerkrefter ikke åpner for en økning i antallet studenter. Eksempler på dette er Idrett og Friluftsliv, som har hhv 2,4 søkere og 2,0 søkere bak hver plass. Fakultetet har foran opptaket høsten 2012 satt som mål å ha spesielt fokus på de ulike grunnskolelærerutdanningene vi tilbyr. Vi hadde ved opptaket i 2010 større søkning til lærerutdanningene enn på mange år og det klart høyeste søkertallet siden de skjerpede opptakskravene ble innført i 2005. Ved opptaket i 2011 fikk vi en liten nedgang i disse tallene. Dette kan forklares med mindre ressursbruk i forhold til markedsførings- og rekrutteringstiltak, men den største utfordringen til PHS i forhold til rekruttering er å fylle grunnskolelærerutdanningene med godt kvalifiserte søkere. I den forbindelse starter fakultetet et grundig og målrettet arbeid i samarbeid med regionrådene i Nordland for å være synlig i kommunene i regionen og fylket. I et slikt samarbeid vil det også være naturlig at vi ser på et samarbeid også på den økonomiske siden. Vi ser en stor målgruppe i ufaglærte lærer som i dag er i arbeid i skolene i distriktene. Disse menneskene er i stor grad etablerte i sine kommuner med liten mulighet til å flytte til Bodø for å ta studier ved Universitetet i Nordland som campusstudenter. PHS ønsker å bruke tid og ressurser på å komme ut i kommunene i fylket i kommende rekrutteringsperiode, slik at vi kan treffe disse potensielle studentene. Her er de fleksible lærerutdanningene viktige å få synliggjort. Både de nett- og praksisbaserte grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, de IKT- og samlingsbaserte førskolelærerutdanningene og den nett- og praksisbaserte sykepleierutdanningen er veldig viktig å få synliggjort ute i kommunene. Dette er kommuner som vi vet vil få behov for disse yrkesgruppene i nær og uoverskuelig framtid. Vi ønsker å etablere et tettere samarbeid med de ulike regionrådene, bl. a for å få kommunene til å ta en større del av ansvaret for å sikre rekrutteringen til yrkene. Kommunene må også ta større del i tilrettelegging av studiene i form av samlingssteder for studentene, praksisplasser og eventuelle bonus-/stipendordninger. Mandag 5. desember vil representanter for fakultetet møte representanter for RKK-enhetene for å drøfte hvilken rolle de kan ha i vårt operasjonelle arbeid. Samarbeid med RKK har eksistert i flere år, men det er først og fremst et samarbeid som har dreid seg om etter- og videreutdanningssegmentet. Profesjonshøgskolen ønsker nå å ta samarbeid med eksterne aktører videre til også å gjelde tilrettelegging og rekruttering i forhold til våre grunnutdanninger.

Fakultetet jobber også hardt med å innrette grunnskolelærerutdanningen på en slik måte at kompleksiteten i utdanningsløpet blir organisert slik at det kan samkjøres med undervisning både for campus- og nettstudentene. Vi ønsker også å endre studiemodell slik at studentmobilitet blir lettere. Vi opplever å få en del henvendelser fra studenter som har påbegynt utdanningene ved andre institusjoner. Ved å endre modell vil vi kunne ta i mot disse studentene uten at det vil være spesielt ressurskrevende å lage tilpassede opplegg. Det er også en stor utfordring å sikre bedre rekruttering til førskolelærerutdanningen, særlig å få gutter til å søke utdanningen. Når det gjelder sykepleierutdanningen, så har søkertallene vært stabile på mellom 160 og 175 søkere de siste år. Vi har foran opptaket i 2012 satt som mål å ha minst 2 primærsøkere bak hver studieplass for å øke inntakskvaliteten og dermed også gjennomstrømmingen. I tillegg til målgruppen som består av potensielle distriktsbaserte studenter, så vil selvsagt elever fra videregående skole være en viktig målgruppe for oss. Vi ønsker fortsatt å ha fokus på at lærer- og sykepleierutdanningene er de viktigste utdanningene for å bevare nordlandssamfunnet. Foran forestående rekrutteringsperiode ønsker vi å jobbe på samme måte med begge målgruppene. Det er viktig at vi kan møte disse elevene uten at de nødvendigvis må komme til UiN for at vi skal kunne gi de den informasjonen de trenger. Skolebesøk på videregående skoler i fylket vil være et viktig arbeidsområde i 2012. 2012 blir et utfordrende år for fakultetet økonomisk sett, men vi er svært bevisste på hva god rekruttering vil medføre økonomisk sett i årene som kommer. Parallelt med dette vil vi bidra gjennom det sentrale rekrutteringsarbeidet, både med studenter og ansatte. Vi håper å gjøre gode erfaringer med et tettere samarbeid med regionrådene, og hvis vi lykkes vil fakultetet (og UiN) ha stor nytte av dette i årene framover.

Uta

rbei

det

av P

UA

Innt

aksk

valit

et -

fors

ide

stat

istik

kpak

keSi

de 1

av

1

STAT

ISTI

KKPA

KKE

INN

TAKS

KVAL

ITET

- F

OR

SID

E

Det

te v

edle

gget

gir

opps

umm

eren

de o

g de

talje

rt s

tatis

tikk

og r

esul

tatm

ålin

g fo

r re

leva

nte

indi

kato

rer

for

innt

aksk

valit

eten

ved

Uni

vers

itete

t i N

ordl

and.

Innt

aksk

valit

eten

er

defin

ert

som

del

av

gjel

dend

e kv

alite

tssi

krin

gssy

stem

for

utd

anni

ng v

ed U

iN.

Stat

istik

ken

er f

rem

stilt

per

1. o

ktob

er g

jeld

ende

år.

I t

ilfel

ler

hvor

res

ulta

tmål

ing

fore

kom

mer

, er

mål

sett

inge

r he

ntet

fra

gje

lden

de u

tgav

eav

dok

umen

tet

"Rap

port

og

plan

er"

og s

tyre

sak

som

om

hand

ler

buds

jett

erte

stu

diep

lass

er.

Stat

istik

kpak

ken

for

innt

aksk

valit

et b

estå

r av

følg

ende

ele

men

ter:

Nr

1.

Styr

ings

para

met

re (

hent

et f

ra "

Rapp

ort

og p

lane

r" in

nevæ

rend

e år

)N

r 2.

O

ppsu

mm

erin

g re

leva

nte

indi

kato

rer

- "h

urtig

refe

rans

e"

Nr

3.

Endr

ing

i ett

ersp

ørse

lstr

ykk

fra

forr

ige

år f

or f

ørst

eprio

ritet

ssøk

ere,

2.-

20. p

riorit

et o

g re

stet

orge

tN

r 4.

Et

ters

pørs

eltr

ykk

per

stud

iepr

ogra

m in

nevæ

rend

e år

(1.

prio

ritet

ssøk

ere)

Nr

5.

Ette

rspø

rsel

tryk

k pe

r st

udie

prog

ram

inne

være

nde

år (

2.-2

0. p

riorit

etss

øker

e)N

r 6.

Et

ters

pørs

eltr

ykk

per

stud

iepr

ogra

m in

nevæ

rend

e år

(R

este

torg

et)

Nr

7.

Geo

graf

isk,

ald

ers-

og

kjøn

nsm

essi

g fo

rdel

ing

av 1

. prio

ritet

ssøk

erne

inne

være

nde

år

Nr

8.

Kara

kter

snitt

1. p

riorit

etss

øker

ne in

nevæ

rend

e og

to

fore

gåen

de å

rN

r 9.

An

tall

dokt

orgr

adsa

vtal

er o

g av

lagt

e do

ktor

grad

er p

er f

akul

tet

og f

inan

sier

ing

inne

være

nde

og t

o fo

regå

ende

år

Nr

10. O

vers

ikt

over

hvo

r N

ordl

ands

søke

rne

har

søkt

om

stu

diep

lass

og

hvilk

en u

tdan

ning

de

har

søkt

på

inne

være

nde

år

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- s

tyrin

gspa

ram

etre

Side

1 a

v1

INN

TAKS

VALI

TET

1. U

TDAN

NIN

GSO

MR

ÅDET

: KVA

NTI

TATI

VE S

TYR

ING

SPAR

AMET

RE

År:

2011

Dat

o:01

.10.

AB

CD

EF

GH

IJ

Mål

-se

ttin

gR

esul

tat

Anta

ll st

udie

-pr

ogra

m

tilbu

dt i

NO

M

Anta

ll til

bud

med

ett

er-

spør

sels

-tr

ykk

>

mål

sett

ing

(A)

Ande

l tilb

ud

med

ett

er-

spør

sels

-tr

ykk

>

mål

sett

ing

(D/C

)

Aktiv

po

rtef

ølje

: An

tall

prog

r m

ed a

ktiv

e 1.

pr

iori

tets

-sø

kere

Anta

ll pr

ogr

i ak

tiv

port

eføl

je

med

1-4

ak

tive

1.

prio

rite

ts-

søke

re

Anta

ll pr

ogr

i ak

tiv

port

eføl

je

med

5-1

0 ak

tive

1.

prio

rite

ts-

søke

re

Ande

l av

akti

v po

rtef

ølje

med

m

indr

e en

n 5

førs

tepr

iori

tets

-sø

kere

(G/F

)

Ande

l av

akti

v po

rtef

ølje

med

10

førs

tepr

i-or

itet

ssøk

ere

elle

r m

indr

e(G

+H

)/F

UiN

- An

tall

kval

ifise

rte

1. p

riorit

etss

øker

e pe

r st

udie

plas

s (N

OM

)>

1,0

1,00

4819

39,6

%45

67

13,3

%28

,9 %

FBA

- An

tall

kval

ifise

rte

1. p

riorit

etss

øker

e pe

r st

udie

plas

s (N

OM

)0,

92FS

V -

Anta

ll kv

alifi

sert

e 1.

prio

ritet

ssøk

ere

per

stud

iepl

ass

(NO

M)

1,06

HH

B -

Anta

ll kv

alifi

sert

e 1.

prio

ritet

ssøk

ere

per

stud

iepl

ass

(NO

M)

1,22

PHS

- An

tall

kval

ifise

rte

1. p

riorit

etss

øker

e pe

r st

udie

plas

s (N

OM

)0,

88U

iN -

Fra

fall

i opp

take

t (1

. prio

ritet

ssøk

ere

NO

M)

<20

%10

,6 %

Mål

og

resu

ltatm

ålin

g (k

olon

ne A

- B

):Ko

lonn

e A

Mål

sett

ing,

jf r

appo

rt o

g pl

aner

(te

gnet

< b

etyr

"m

indr

e en

n" o

g te

gnet

> b

etyr

"st

ørre

enn

")Ko

lonn

e B

Opp

nådd

res

ulta

t, m

ålt

per

01.1

0 gj

elde

nde

årAn

alys

edel

(ko

lonn

e C

- J)

:Ko

lonn

e C

Anta

ll st

udie

tilbu

d i N

OM

gje

ldel

de å

r (d

ata

er h

ente

t fr

a nr

. 4 -

ett

ersp

ørse

lstr

ykk

per

stud

iepr

ogra

m)

Kolo

nne

DAn

tall

stud

ietil

bud

i NO

M s

om h

ar e

t et

ters

pørs

elst

rykk

høy

ere

enn

mål

sett

inga

for

gje

lden

de å

r (d

ata

er h

ente

t fr

a nr

. 4 -

ett

ersp

ørse

lstr

ykk

per

stud

iepr

ogra

m)

Kolo

nne

EAn

del s

tudi

etilb

ud i

NO

M s

om h

ar e

t et

ters

pørs

elst

rykk

høy

ere

enn

mål

sett

inga

for

gje

lden

de å

r (d

ata

er h

ente

t fr

a nr

. 4 -

ett

ersp

ørse

lstr

ykk

per

stud

iepr

ogra

m)

Kolo

nne

FAk

tiv p

orte

følje

/akt

ive

stud

iepr

ogra

m e

r de

finer

t so

m s

tudi

epro

gram

hvo

r de

t er

reg

istr

ert

aktiv

e 1.

pri-s

øker

e pe

r 01

.10

gjel

dend

e år

(da

ta e

r he

ntet

fra

nr.

4 -

ett

ersp

ørse

lstr

ykk

per

stud

iepr

ogra

m)

Kolo

nne

GM

åler

hvo

r m

ange

stu

diep

rogr

am i

aktiv

por

tefø

lje s

om h

ar m

ello

m 1

og

4 ak

tive

1.pr

iorit

etss

øker

e pe

r 01

.10

gjel

dend

e år

Kolo

nne

HM

åler

hvo

r m

ange

stu

diep

rogr

am i

aktiv

por

tefø

lje s

om h

ar m

ello

m 5

og

10 a

ktiv

e 1.

prio

ritet

ssøk

ere

per

01.1

0 gj

elde

nde

årKo

lonn

e I

og J

Angi

r an

dele

n av

akt

iv p

orte

følje

hvo

r de

t er

min

dre

enn

et v

isst

ant

all a

ktiv

e 1.

prio

ritet

ssøk

ere

per

01.1

0 gj

elde

nde

år

MÅL

/RES

ULT

ATAK

TIV

POR

TEFØ

LJE

- ST

ATU

S FØ

RST

EPR

IOR

ITET

SSØ

KER

E (N

OM

)R

ESU

LTAT

ANAL

YSE

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- o

ppsu

mm

eren

de h

urtig

refe

rans

eSi

de 1

av

3

2. I

NN

TAKS

KVAL

ITET

- O

PPSU

MM

EREN

DE

OVE

RSI

KT

For

kolo

nnef

orkl

arin

ger,

se

ark

3 i s

tatis

tikkp

akke

n

Dat

o:01

.10.

2011

ETTE

RSP

ØR

SELS

TRYK

K -

ALLE

PR

IOR

ITET

ER, H

ELE

UiN

UiN

sam

let

AB

CD

EF

GH

IJ

KL

MN

O(s

um 1

.-20

. pri

orite

t og

rest

etor

g)An

tall

søke

re

tota

lt

Anta

ll kv

alif

søke

re

Anta

ll til

bud

Anta

ll Ja

Anta

ll m

øtt

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%

Kval

if sø

kere

(B

/A)

%

Fraf

all i

op

ptak

(H

/D)

%

Ja

(D/C

)

%

Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F/D

)

Anta

ll kv

alif

per

stud

iepl

(B

/G)

%

Opp

fyl-

lings

grad

(F

/G)

UiN

sam

let å

r N-1

2010

8 36

06

016

2 22

31

133

985

957

1 10

117

672

,015

,551

,086

,984

,55,

4686

,9U

iN s

amle

t år N

2011

9 31

36

447

2 75

71

367

1 22

41

197

1 20

817

069

,212

,449

,689

,587

,65,

3499

,1En

drin

g år

N-1

til å

r N, d

vs. N

-(N

-1)

953

431

534

234

239

240

107

-6-2

,7-3

,1-1

,42,

63,

1-0

,13

12,2

Kild

e: S

amor

dna

oppt

ak o

g FS

ETTE

RSP

ØR

SELS

TRYK

K -

FAKU

LTET

SNIV

Å

<--

----

-IN

DIK

ATO

RER

AN

TALL

----

----

-->

AB

CD

EF

GH

IJ

KL

MN

O

Anta

ll sø

kere

(1.

pr

i)

Anta

ll kv

alif

søke

re

Anta

ll til

bud

Anta

ll Ja

Anta

ll m

øtt

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%

Kval

if sø

kere

(B

/A)

%

Fraf

all i

op

ptak

(H

/D)

%

Ja

(D/C

)

%

Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F/D

)

Anta

ll kv

alif

per

stud

iepl

(B

/G)

%

Opp

fyl-

lings

grad

(F

/G)

FBA

162

115

323

133

123

120

125

1367

,19,

841

,292

,590

,25,

7096

,0FS

V39

231

797

941

838

037

530

043

69,1

10,3

42,7

90,9

89,7

6,5

125,

0H

HB

407

322

679

365

326

318

265

4771

,112

,953

,889

,387

,16,

4312

0,0

PHS

625

454

776

451

395

384

518

6768

,714

,958

,187

,685

,14,

0474

,1U

iN s

amle

t1

586

1 20

82

757

1 36

71

224

1 19

71

208

170

69,2

12,4

49,6

89,5

87,6

5,34

99,1

Kild

e: F

S Ko

lonn

e A-

B:

Bare

før

step

riorit

etss

øker

eKo

lonn

e C

- O

: Al

le p

riorit

eter

KAR

AKTE

RSN

ITT

FØR

STEP

RIO

RIT

ETSS

ØKE

RE

(N

OM

)

2009

2010

2011

2009

2010

2011

SStat

lige

høgs

kole

r/U

nive

rsit

eten

e sa

m339

,138

,942

,610

0 %

100

%10

0 %

UiN

38,0

38,2

38,5

97 %

98 %

90 %

Faku

ltet

for

biov

itens

kap

og a

kvak

ultu

r39

,538

,939

,810

1 %

100

%93

%

Faku

ltet

for

sam

funn

svite

nska

p38

,237

,538

,598

%96

%90

%

Han

dels

høgs

kole

n i B

odø

36,7

37,7

37,9

94 %

97 %

89 %

Prof

esjo

nshø

gsko

len

38,3

38,8

38,6

98 %

100

%91

%

Kild

e: D

BH -

kar

akte

rsni

tt 1

.prio

ritet

ssøk

ere

(kun

kar

akte

rpoe

ng)

- hø

stse

mes

tere

t

2011

IND

IKAT

OR

ER F

OR

HO

LDST

ALL

IND

IKAT

OR

ER

RES

ULT

AT

IND

IKAT

OR

ER

RES

ULT

AT

Kara

kter

snitt

UiN

/Fak

i %

av

univ

.sni

ttet

IND

IKAT

OR

ER F

OR

HO

LDST

ALL

IND

IKAT

OR

ER A

NTA

LL

1.PR

I-SØ

KER

EAL

LE P

RIO

RIT

ETER

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- o

ppsu

mm

eren

de h

urtig

refe

rans

eSi

de 2

av

3

GEO

GR

AFIS

K, K

JØN

NS-

OG

ALD

ERSM

ESSI

G F

OR

DEL

ING

NO

RSK

E FØ

RES

TEPR

IOR

ITET

SSØ

KER

E (N

OM

)

2010

2011

2010

2011

Anta

llR

elat

iv

ande

l

Nor

d-N

orge

tot

alt

1 09

9

1 29

2

82 %

81 %

193

-1

%

Trøn

dela

g80

104

6 %

7 %

24

1

%

Nor

ge ø

vrig

159

19

2

12

%12

%33

0 %

<=

1928

0

304

21 %

19 %

24

-2

%

20-2

138

2

405

29 %

26 %

23

-3

%

22-2

528

9

331

22 %

21 %

42

-1

%

26-2

911

7

150

9 %

9 %

33

1

%

30-3

410

2

146

8 %

9 %

44

2

%

>=

3516

8

252

13 %

16 %

84

3

%

Man

n47

4

582

35 %

37 %

108

1

%

Kvin

ne86

4

1 00

6

65 %

63 %

142

-1

%

Tota

lt a

ntal

l søk

ere

1 33

81

588

100

%10

0 %

250

Kild

e: S

amor

dna

oppt

ak o

g FS

HVO

R O

G H

VA Ø

NSK

ER F

ØR

STEP

RIO

RIT

ETSS

ØKE

RN

E (N

OM

) FR

A N

OR

DLA

ND

Å S

TUD

ERE?

11. H

VO

R Ø

NSK

ER S

ØK

ERN

E FR

A N

OR

DLA

ND

Å S

TUD

ERE?

2. H

VA

ØN

SKER

SØ

KER

NE

FRA

NO

RD

LAN

D Å

STU

DER

E?

Stud

iest

edsf

ylke

Anta

llR

elat

iv

ande

lAn

tall

Rel

ativ

an

del

Anta

llR

elat

iv

ande

lSt

udie

områ

deAn

tall

Rel

ativ

an

del

Anta

llR

elat

iv

ande

lAn

tall

Rel

ativ

an

del

Nor

dlan

d1

425

32

,5 %

1 56

4

35,0

%13

9

2,5

%ES

TETI

SK10

9

2,5

%11

4

2,6

%5

0,1

%

Trom

s75

5

17,2

%65

6

14

,7 %

-99

-2

,5 %

HEL

SEFA

G1

200

27,3

%1

106

24,8

%-9

4

-2,6

%

Sør-

Trøn

dela

g1

062

24

,2 %

1 04

8

23,5

%-1

4

-0,7

%H

ISTO

RIE

119

2,

7 %

124

2,

8 %

5

0,

1 %

Nor

d-Tr

ønde

lag

105

2,

4 %

105

2,4

%-

0,

0 %

IDRET

T15

3

3,5

%17

8

4,0

%25

0,

5 %

Øvr

ige

Nor

ge1

043

24

%1

095

24

,5 %

52

0,

7 %

INFO

TEKN

60

1,

4 %

66

1,

5 %

6

0,

1 %

Tota

lt a

ntal

l4

390

100

%4

468

100

%78

JUS

240

5,

5 %

224

5,

0 %

-16

-0

,5 %

Kild

e: S

amor

dna

oppt

akLA

ND

BRU

K40

0,9

%47

1,1

%7

0,1

%

LÆRE

R62

4

14,2

%56

2

12,6

%-6

2

-1,6

%

MED

IEFA

G14

9

3,4

%15

1

3,4

%2

0,0

%

PED

FAG

29

0,

7 %

14

0,

3 %

-15

-0

,3 %

REA

LFAG

130

3,

0 %

133

3,

0 %

3

0,

0 %

REIS

ELIV

33

0,

8 %

17

0,

4 %

-16

-0

,4 %

SAM

FUN

N46

4

10,6

%52

7

11,8

%63

1,

2 %

SPRÅK

182

4,

1 %

201

4,

5 %

19

0,4

%

TEKN

O41

6

9,5

%40

4

9,0

%-1

2

-0,4

%

ØKA

DM

442

10

,1 %

600

13

,4 %

158

3,4

%

Tota

l4

390

100

%4

468

100

%78

Kild

e: S

amor

dna

oppt

ak

2010

2011

Endr

ing

2010

2011

Anta

llR

elat

iv a

ndel

Endr

ing

fra

å

Geo

graf

isk

ford

elin

g

Alde

rsm

essi

g fo

rdel

ing

Kjøn

nsm

essi

g fo

rdel

ing

Endr

ing

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- o

ppsu

mm

eren

de h

urtig

refe

rans

eSi

de 3

av

3

ANTA

LL D

OKT

OR

GR

ADSA

VTAL

ER O

G A

VLAG

TE D

OKT

OR

GR

ADER

, ETT

ER F

INAN

SIER

ING

Vår

2009

Vår

2010

Vår

2011

Vår

2009

Vår

2010

Vår

2011

Sam

let

Kvin

ner

Sam

let

Kvin

ner

Sam

let

Kvin

ner

Sam

let

Kvin

ner

Sam

let

Kvin

ner

Sam

let

Kvin

ner

UUiN

sam

let

5535

8851

108

666

35

13

1Eg

et b

udsj

ett

2717

4026

7146

32

20

10

NFR

33

113

94

00

00

00

Anne

n ek

ster

n fin

virk

som

het

2515

3722

2816

31

31

21

Kild

e: D

BH-h

østs

emes

tere

t (r

egis

trer

inge

n op

psum

mer

er r

esul

tate

r pe

r fo

regå

ende

sem

este

r)

Sam

let a

ntal

l dok

torg

rads

avta

ler

Avla

gte

dokt

orgr

ader

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k -

endr

ing

fra

forr

ige

årSi

de 1

av

2

INN

TAKS

KVAL

ITET

3. E

TTER

SPØ

RSE

LSTR

YKK

(NO

M)

- EN

DR

ING

FR

A FO

RR

IGE

ÅR

År N

-1År

NFo

r hv

ert

av å

rene

:20

1020

11D

ato:

01.1

0. h

vert

år

Høg

skol

en s

amle

t - a

lle p

rior

itete

rA

BC

DE

FG

HI

JK

LM

NO

(sum

1.-

20. p

rior

itet

og

rest

etor

g)An

tall

søke

re

tota

lt

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JaAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

Anta

ll kv

alif

per

stud

iepl

(B

/G)

%O

ppfy

l-lin

gsgr

ad

(F/G

)U

iN s

amle

t år

N-1

2010

8 36

06

016

2 22

31

133

985

957

1 10

117

672

,015

,551

,086

,984

,55,

4686

,9U

iN s

amle

t år

N20

119

313

6 44

72

757

1 36

71

224

1 19

71

208

170

69,2

12,4

49,6

89,5

87,6

5,34

99,1

Endr

ing

år N

-1 t

il år

N, d

vs. N

-(N

-1)

953

431

534

234

239

240

107

-6-2

,7-3

,1-1

,42,

63,

1-0

,13

12,2

1. p

rior

itet

AB

CD

EF

GH

IJ

KL

MN

O

Anta

ll sø

kere

(1

. pri

)

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JaAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

Anta

ll kv

alif

per

stud

iepl

(B

/G)

%O

ppfy

l-lin

gsgr

ad

(F/G

)U

iN s

amle

t år

N-1

2010

1 33

899

290

367

860

758

91

101

8974

,113

,175

,189

,586

,90,

9053

,5U

iN s

amle

t år

N20

111

586

1 20

81

109

856

781

765

1 20

891

76,2

10,6

77,2

91,2

89,4

1,00

63,3

Endr

ing

år

N-1

til

år N

, dvs

. N-(

N-1

)24

821

620

617

817

417

610

72

2,0

-2,5

2,1

1,7

2,5

0,10

9,8

2. -

20.

pri

orite

tA

BC

DE

FG

HI

JK

LM

NO

Anta

ll sø

kere

(2

.-20

.)

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JaAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

Anta

ll kv

alif

per

stud

iepl

(B

/G)

%O

ppfy

l-lin

gsgr

ad

(F/G

)U

iN s

amle

t år

N-1

2010

6 04

74

689

597

235

189

183

5277

,522

,139

,480

,477

,9-

-U

iN s

amle

t år

N20

116

410

4 94

467

824

420

319

747

77,1

19,3

36,0

83,2

80,7

--

Endr

ing

år

N-1

til

år N

, dvs

. N-(

N-1

)36

325

581

914

14-5

-0,4

-2,9

-3,4

2,8

2,9

--

Res

teto

rget

(21

. pri

orit

et o

g la

vere

)A

BC

DE

FG

HI

JK

LM

NO

Anta

ll sø

kere

(R

est)

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JaAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

Anta

ll kv

alif

per

stud

iepl

(B

/G)

%O

ppfy

l-lin

gsgr

ad

(F/G

)U

iN s

amle

t år

N-1

2010

975

335

723

220

189

185

3534

,415

,930

,485

,984

,1-

-U

iN s

amle

t år

N20

111

317

295

970

267

240

235

3222

,412

,027

,589

,988

,0-

-En

drin

g å

r N

-1 t

il år

N, d

vs. N

-(N

-1)

342

-40

247

4751

50-3

-12,

0-3

,9-2

,94,

03,

9-

-Ki

lde:

Sam

ordn

a op

ptak

og

FS

IND

IKAT

OR

ER

ANTA

LLIN

DIK

ATO

RER

FO

RH

OLD

STAL

LIN

DIK

ATO

RER

R

ESU

LTAT

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k -

endr

ing

fra

forr

ige

årSi

de 2

av

2

Kolo

nnef

orkl

arin

ger:

Kolo

nne

AAn

tall

søke

re s

om h

ar U

iN s

om f

ørst

eprio

ritet

(N

OM

)Ko

lonn

e B

Anta

ll kv

alifi

sert

e sø

kere

med

UiN

som

før

step

riorit

et (

NO

M)

Kolo

nne

CAn

tall

tilbu

d so

m e

r gå

tt u

tKo

lonn

e D

Anta

ll so

m h

ar s

vart

ja t

il til

bud

Kolo

nne

EAn

tall

som

har

møt

t til

stu

dies

tart

Kolo

nne

FAn

tall

aktiv

e st

uden

ter

på t

idsp

unkt

et d

ata

er s

amm

enst

ilt (

01.1

0)Ko

lonn

e G

Mål

tall

anta

ll st

udie

plas

ser

for

stud

ietil

bud

som

legg

es u

t i N

OM

(jf.

DBH

)Ko

lonn

e H

Anta

ll fr

afal

l i o

ppta

ket,

dvs

diffe

rans

en m

ello

m a

ntal

l som

har

sva

rt ja

til

tilbu

d (k

olon

ne D

) og

ant

all a

ktiv

e 01

.10

(kol

onne

F)

- de

finis

jon

jf. "

Rapp

ort

og p

lane

r"Ko

lonn

e I

Ande

l kva

lifis

erte

før

step

riorit

etss

øker

e av

tot

alt

anta

ll fø

rste

prio

ritet

ssøk

ere

Kolo

nne

JAn

del f

rafa

ll i o

ppta

kKo

lonn

e K

Ande

l ja-

svar

av

anta

ll til

bud

som

er

gått

ut

Kolo

nne

LAn

del m

øtt

av a

ntal

l som

har

sva

rt ja

til

tilbu

dKo

lonn

e M

Ande

l akt

ive

stud

ente

r av

ant

all s

om h

ar s

vart

ja t

il til

bud,

på

tidsp

unkt

et d

ata

er s

amm

enst

ilt (

01.1

0)Ko

lonn

e N

Anta

ll kv

alifi

sert

e sø

kere

per

bud

sjet

tert

stu

diep

lass

ved

UiN

(bu

dsje

tter

te s

tudi

epla

sser

er

mål

talle

t fo

r an

tall

stud

iepl

asse

r)Ko

lonn

e O

Opp

fylli

ngsg

rade

n an

gir

i hvi

lken

gra

d an

tall

anta

ll ak

tive

stud

ente

r på

mål

etid

spun

ktet

opp

fylle

r m

ålse

ttin

gen

(bud

sjet

tert

e st

udie

plas

ser)

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k pe

r st

udie

prog

ram

- 1

.prio

ritet

Side

1 a

v 2

INN

TAKS

KVAL

ITET

4. E

TTER

SPØ

RSE

LSTR

YKK

PER

STU

DIE

PRO

GR

AM, 1

. PR

IOR

ITET

SSØ

KER

E (N

OM

)

Kolo

nne

N: S

tudi

epro

gram

med

ett

ersp

ørse

lstr

ykk

lave

re e

nn å

rets

mål

sett

ing

er m

arke

rt m

ed r

ød far

ge, m

ens

prog

ram

med

ett

ersp

ørse

lstr

ykk

høye

re e

nn e

ller

lik m

ålse

ttin

g er

mar

kert

med

grø

nn far

ge

År:

2011

Dat

o:1.

10.

1. p

rior

itet

(N

OM

)A

BC

DE

FG

HI

JK

LM

NO

Faku

ltet

Stud

iepr

ogra

mAn

tall

søke

re

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JAAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj.

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

Anta

ll kv

alif

per

stud

iepl

(B

/G)

%O

ppfy

l-lin

gsgr

ad

(F/G

)ST

ART

HER

1 58

61

208

1 10

985

678

176

51

208

9176

,210

,677

,291

,289

,41,

0063

,3FB

ABA

ANIM

ALJo

int

Bach

elor

Deg

ree

in A

nim

al S

cien

ce47

2917

1313

1325

-61

,7-

76,5

100,

010

0,0

1,16

52,0

FBA

BABI

IBa

chel

or i

biol

ogi

114

43

33

15-

36,4

-75

,010

0,0

100,

00,

2720

,0FB

ABA

HBL

Bach

elor

i ha

vbru

ksdr

ift o

g le

dels

e21

1818

1313

1315

-85

,7-

72,2

100,

010

0,0

1,20

86,7

FBA

BK1

Årss

tudi

um i

biol

ogi o

g kj

emi

54

44

43

101

80,0

25,0

100,

010

0,0

75,0

0,40

30,0

FBA

EMM

MP

Bach

elor

i ek

spor

tmar

keds

førin

g21

1515

1414

1420

-71

,4-

93,3

100,

010

0,0

0,75

70,0

FBA

GRU

NN

Gru

nnst

udiu

m49

4141

2827

2630

283

,77,

168

,396

,492

,91,

3786

,7FB

AM

AMAE

5M

aste

r i m

arin

øko

logi

, 3+

2 år

31

10

00

5-

33,3

-0,

0-

-0,

200,

0FB

AM

AMAR

5M

aste

r i h

avbr

uk, 3

+2

år5

33

11

15

-60

,0-

33,3

100,

010

0,0

0,60

20,0

FSV

BABE

VBa

chel

or i

barn

ever

n (b

arne

vern

sped

agog

)41

2928

2118

1935

270

,79,

575

,085

,790

,50,

8354

,3FS

VBA

HIS

Bach

elor

i hi

stor

ie12

1111

1010

720

391

,730

,090

,910

0,0

70,0

0,55

35,0

FSV

BAJO

UBa

chel

or i

jour

nalis

tikk

7769

4631

2929

402

89,6

6,5

67,4

93,5

93,5

1,73

72,5

FSV

BAO

RLBa

chel

or i

orga

nisa

sjon

og

lede

lse

3326

2622

2121

201

78,8

4,5

84,6

95,5

95,5

1,30

105,

0FS

VBA

SOA

Bach

elor

i so

sial

t ar

beid

(so

sion

om)

7856

5239

3837

352

71,8

5,1

75,0

97,4

94,9

1,60

105,

7FS

VBA

SOD

Bach

elor

i so

sial

t ar

beid

, sos

iono

m65

4848

4035

3630

473

,810

,083

,387

,590

,01,

6012

0,0

FSV

BASO

SBa

chel

or i

sosi

olog

i13

1111

99

920

-84

,6-

81,8

100,

010

0,0

0,55

45,0

FSV

BAST

ABa

chel

or i

stat

svite

nska

p14

1111

88

620

278

,625

,072

,710

0,0

75,0

0,55

30,0

FSV

HIS

Årss

tudi

um i

hist

orie

2121

2113

1112

301

100,

07,

761

,984

,692

,30,

7040

,0FS

VSL

1År

sstu

dium

i so

siol

ogi

2321

2215

1414

301

91,3

6,7

68,2

93,3

93,3

0,70

46,7

FSV

SV1

Årss

tudi

um i

stat

svite

nska

p15

1414

88

820

-93

,3-

57,1

100,

010

0,0

0,70

40,0

HH

BBA

EME

Bach

elor

i ei

endo

msm

eglin

g67

5340

2724

2225

579

,118

,567

,588

,981

,52,

1288

,0H

HB

BARE

VBa

chel

or i

regn

skap

og

revi

sjon

3023

2017

1616

251

76,7

5,9

85,0

94,1

94,1

0,92

64,0

HH

BBE

D1

Bedr

iftsø

kono

mi,

årss

tudi

um48

3737

2925

2425

577

,117

,278

,486

,282

,81,

4896

,0H

HB

BED

M1

Bedr

iftsø

kono

mi,

årss

tudi

um (

Mo

i Ran

a)5

44

11

08

180

,010

0,0

25,0

100,

00,

00,

500,

0H

HB

BED

OK

Bach

elor

i øk

onom

i og

lede

lse

8978

6654

4949

505

87,6

9,3

81,8

90,7

90,7

1,56

98,0

HH

BBE

DO

MBa

chel

or i

økon

omi o

g le

dels

e, M

o i R

ana

3221

2119

1919

17-

65,6

-90

,510

0,0

100,

01,

2411

1,8

HH

BBE

DØ

KHE

Bedr

iftsø

kono

mi,

årss

tudi

um d

eltid

Hel

gela

nd47

3636

3227

2920

376

,69,

488

,984

,490

,61,

8014

5,0

HH

BBE

DØ

KVE

Bedr

iftsø

kono

mi,

årss

tudi

um d

eltid

Ves

terå

len

3729

2924

2222

202

78,4

8,3

82,8

91,7

91,7

1,45

110,

0H

HB

BITB

UBa

chel

or i

Busi

ness

og

IT10

88

77

725

-80

, 0-

87,5

100,

010

0,0

0,32

28,0

HH

BIN

FBE

Info

rmas

jons

beha

ndlin

g, å

rsst

udiu

m6

33

22

110

150

,050

,066

,710

0,0

50,0

0,30

10,0

HH

BM

SB5

Sivi

løko

nom

/ M

aste

r of

Sci

ence

in B

usin

ess,

3+

2 år

3630

1816

1515

401

83,3

6,3

88,9

93,8

93,8

0,75

37,5

PHS

3EN

Enge

lsk

årss

tudi

um25

1919

1512

1230

376

,020

,078

,980

,080

,00,

6340

,0PH

SBA

FLBa

chel

or -

før

skol

elæ

reru

tdan

ning

3327

2720

1919

301

81,8

5,0

74,1

95,0

95,0

0,90

63,3

PHS

BAID

RBa

chel

or i

idre

tt24

1717

99

710

270

,822

,252

,910

0,0

77,8

1,70

70,0

IND

IKAT

OR

ER -

FO

RH

OLD

STAL

LIN

DIK

ATO

RER

- A

NTA

LLR

ESU

LTAT

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k pe

r st

udie

prog

ram

- 1

.prio

ritet

Side

2 a

v 2

1. p

rior

itet

(N

OM

)A

BC

DE

FG

HI

JK

LM

NO

Faku

ltet

Stud

iepr

ogra

mAn

tall

søke

re

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JAAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj.

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

Anta

ll kv

alif

per

stud

iepl

(B

/G)

%O

ppfy

l-lin

gsgr

ad

(F/G

)

IND

IKAT

OR

ER -

FO

RH

OLD

STAL

LIN

DIK

ATO

RER

- A

NTA

LLR

ESU

LTAT

PHS

BASP

RBa

chel

or i

språ

k7

55

43

18

371

,475

,080

,075

,025

,00,

6312

,5PH

SBA

SYBa

chel

or i

syke

plei

e16

413

111

693

8887

806

79,9

6,5

80,2

94,6

93,5

1,64

108,

8PH

SBA

SYM

Bach

elor

i sy

kepl

eie

4629

2926

2424

302

63,0

7,7

89,7

92,3

92,3

0,97

80,0

PHS

BFAK

IBa

chel

or -

fag

lære

r i k

ropp

søvi

ng o

g id

rett

sfag

1311

119

77

102

84,6

22,2

81,8

77,8

77,8

1,10

70,0

PHS

FL3

Bach

elor

før

skol

elæ

reru

tdan

ning

3734

3428

2625

303

91,9

10,7

82,4

92,9

89,3

1,13

83,3

PHS

FRI1

Årss

tudi

um i

frilu

ftsl

iv39

3327

2018

1820

284

,610

,074

,190

,090

,01,

6590

,0PH

SG

IDId

rett

, års

stud

ium

3624

2419

1313

306

66,7

31,6

79,2

68,4

68,4

0,80

43,3

PHS

GLU

1-7

Gru

nnsk

olel

ære

r fo

r 1.

-7.t

rinn

2616

1615

1414

361

61,5

6,7

93,8

93,3

93,3

0,44

38,9

PHS

GLU

5-10

Gru

nnsk

olel

ære

r fo

r 5.

-10.

trin

n35

2626

1818

1824

-74

,3-

69,2

100,

010

0,0

1,08

75,0

PHS

GLU

N1-

7G

runn

skol

elæ

rer

for

1.-7

.trin

n, n

ett-

og

prak

sisb

aser

t57

2828

2219

1936

349

,113

,678

,686

,486

,40,

7852

,8PH

SG

LUN

5-10

Gru

nnsk

olel

ære

r fo

r 5.

-10.

trin

n, n

ett-

og

prak

sisb

ase

3819

1915

1211

244

50,0

26,7

78,9

80,0

73,3

0,79

45,8

PHS

KUN

1Ku

nst

og h

åndv

erk,

års

stud

ium

1613

138

66

302

81,3

25,0

61,5

75,0

75,0

0,43

20,0

PHS

NAT

1År

sstu

dium

i na

turf

ag4

33

10

030

175

,010

0,0

33,3

0,0

0,0

0,10

0,0

PHS

NO

RD1

Årss

tudi

um i

nord

isk

språ

k og

litt

erat

ur14

1011

84

430

471

,450

,072

,750

,050

,00,

3313

,3PH

SSP

AN5

Span

sk å

rsst

udiu

m11

99

66

530

181

,816

,766

,710

0,0

83,3

0,30

16,7

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k pe

r st

udie

prog

ram

- 2

-20.

prio

ritet

Side

1 a

v 3

INN

TAKS

KVAL

ITET

5. E

TTER

SPØ

RSE

LSTR

YKK

PER

STU

DIE

PRO

GR

AM, 2

.-20

. PR

IOR

ITET

SSØ

KER

E

Det

er

ikke

eta

bler

t m

ålta

ll om

ant

all s

øker

er p

er b

udsj

ette

rt s

tudi

epla

ss for

and

re e

nn 1

.prio

ritet

ssøk

erne

. Det

er

derf

or in

gen

anal

yse

av a

ntal

l kva

lifis

erte

søk

ere

per

stud

iepl

ass

her.

År:

2011

Dat

o:1.

10.

2.-2

0. p

rior

itet

(N

OM

)A

BC

DE

FG

HI

JK

LM

Faku

ltet

Stud

iepr

ogra

mAn

tall

søke

re

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JAAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

STAR

T H

ER6

410

4 94

467

824

420

319

747

77,1

19,3

36,0

83,2

80,7

FBA

BAAN

IMAL

Join

t Ba

chel

or D

egre

e in

Ani

mal

Sci

ence

173

113

3717

1211

665

,335

,345

,970

,664

,7FB

ABA

BII

Bach

elor

i bi

olog

i76

524

10

01

68,4

100,

025

,00,

00,

0FB

ABA

HBL

Bach

elor

i ha

vbru

ksdr

ift o

g le

dels

e85

6510

11

1-

76,5

-10

,010

0,0

100,

0FB

ABK

1År

sstu

dium

i bi

olog

i og

kjem

i43

283

11

1-

65,1

-33

,310

0,0

100,

0FB

AEM

MM

PBa

chel

or i

eksp

ortm

arke

dsfø

ring

157

128

235

55

-81

,5-

21,7

100,

010

0,0

FBA

GRU

NN

Gru

nnst

udiu

m17

014

537

97

72

85,3

22,2

24,3

77,8

77,8

FBA

MAM

AE5

Mas

ter

i mar

in ø

kolo

gi, 3

+2

år29

190

00

0-

65, 5

--

--

FBA

MAM

AR5

Mas

ter

i hav

bruk

, 3+

2 år

1915

00

00

-78

,9-

--

-FS

VBA

BEV

Bach

elor

i ba

rnev

ern

(bar

neve

rnsp

edag

og)

349

254

4721

1919

272

,89,

544

,790

,590

,5FS

VBA

HIS

Bach

elor

i hi

stor

ie58

484

11

1-

82,8

-25

,010

0,0

100,

0FS

VBA

JOU

Bach

elor

i jo

urna

listik

k46

242

460

2119

192

91,8

9,5

35,0

90,5

90,5

FSV

BAO

RLBa

chel

or i

orga

nisa

sjon

og

lede

lse

160

132

102

22

-82

,5-

20,0

100,

010

0,0

FSV

BASO

ABa

chel

or i

sosi

alt

arbe

id (

sosi

onom

)25

820

033

1311

112

77,5

15,4

39,4

84,6

84,6

FSV

BASO

DBa

chel

or i

sosi

alt

arbe

id, s

osio

nom

7047

149

88

167

,111

,164

,388

,988

,9FS

VBA

SOS

Bach

elor

i so

siol

ogi

104

8111

33

21

77,9

33,3

27,3

100,

066

,7FS

VBA

STA

Bach

elor

i st

atsv

itens

kap

8365

62

22

-78

,3-

33,3

100,

010

0,0

FSV

HIS

Årss

tudi

um i

hist

orie

111

938

55

5-

83,8

-62

,510

0,0

100,

0FS

VSL

1År

sstu

dium

i so

siol

ogi

111

9812

11

1-

88,3

-8,

310

0,0

100,

0FS

VSV

1År

sstu

dium

i st

atsv

itens

kap

7164

31

11

-90

,1-

33,3

100,

010

0,0

HH

BBA

EME

Bach

elor

i ei

endo

msm

eglin

g40

533

550

97

72

82,7

22,2

18,0

77,8

77,8

HH

BBA

REV

Bach

elor

i re

gnsk

ap o

g re

visj

on12

410

114

88

8-

81,5

-57

,110

0,0

100,

0H

HB

BED

1Be

drift

søko

nom

i, år

sstu

dium

155

114

198

75

373

,537

,542

,187

,562

,5H

HB

BED

M1

Bedr

iftsø

kono

mi,

årss

tudi

um (

Mo

i Ran

a)33

233

11

1-

69,7

-33

,310

0,0

100,

0H

HB

BED

OK

Bach

elor

i øk

onom

i og

lede

lse

354

281

3514

1010

479

,428

,640

,071

,471

,4H

HB

BED

OM

Bach

elor

i øk

onom

i og

lede

lse,

Mo

i Ran

a60

414

00

0-

68,3

-0,

0-

-H

HB

BED

ØKH

EBe

drift

søko

nom

i, år

sstu

dium

del

tid H

elge

land

3126

22

22

-83

,9-

100,

010

0,0

100,

0H

HB

BED

ØKV

EBe

drift

søko

nom

i, år

sstu

dium

del

tid V

este

råle

n23

182

11

1-

78,3

-50

,010

0,0

100,

0H

HB

BITB

UBa

chel

or i

Busi

ness

og

IT13

311

010

44

4-

82,7

-40

,010

0,0

100,

0H

HB

INFB

EIn

form

asjo

nsbe

hand

ling,

års

stud

ium

4536

21

11

-80

,0-

50,0

100,

010

0,0

HH

BM

SB5

Sivi

løko

nom

/ M

aste

r of

Sci

ence

in B

usin

ess,

3+

2 år

327

211

3214

1010

464

,528

,643

,871

,471

,4PH

S3E

NEn

gels

k år

sstu

dium

9976

103

22

176

,833

,330

,066

,766

,7PH

SBA

FLBa

chel

or -

før

skol

elæ

reru

tdan

ning

6247

94

33

175

,825

,044

,475

,075

,0PH

SBA

IDR

Bach

elor

i id

rett

153

126

234

33

182

,425

,017

,475

,075

,0

IND

IKAT

OR

ER -

AN

TALL

IND

IKAT

OR

ER -

FO

RH

OLD

STAL

L

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k pe

r st

udie

prog

ram

- 2

-20.

prio

ritet

Side

2 a

v 3

2.-2

0. p

rior

itet

(N

OM

)A

BC

DE

FG

HI

JK

LM

Faku

ltet

Stud

iepr

ogra

mAn

tall

søke

re

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JAAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

IND

IKAT

OR

ER -

AN

TALL

IND

IKAT

OR

ER -

FO

RH

OLD

STAL

L

PHS

BASP

RBa

chel

or i

språ

k17

130

00

0-

76,5

--

--

PHS

BASY

Bach

elor

i sy

kepl

eie

471

357

3717

1515

275

,811

,845

,988

,288

,2PH

SBA

SYM

Bach

elor

i sy

kepl

eie

122

9110

42

22

74,6

50,0

40,0

50,0

50,0

PHS

BFAK

IBa

chel

or -

fag

lære

r i k

ropp

søvi

ng o

g id

rett

sfag

145

114

258

55

378

,637

,532

,062

,562

,5PH

SFL

3Ba

chel

or f

ørsk

olel

ære

rutd

anni

ng14

111

816

66

51

83,7

16,7

37,5

100,

083

,3PH

SFR

I1År

sstu

dium

i fr

iluft

sliv

126

108

60

00

-85

,7-

0,0

--

PHS

GID

Idre

tt, å

rsst

udiu

m21

117

332

1713

134

82,0

23,5

53,1

76,5

76,5

PHS

GLU

1-7

Gru

nnsk

olel

ære

r fo

r 1.

-7.t

rinn

128

701

11

01

54,7

100,

010

0,0

100,

00,

0PH

SG

LU5-

10G

runn

skol

elæ

rer

for

5.-1

0.tr

inn

151

932

11

1-

61,6

-50

,010

0,0

100,

0PH

SG

LUN

1-7

Gru

nnsk

olel

ære

r fo

r 1.

-7.t

rinn,

net

t- o

g pr

aksi

sbas

ert

9444

20

00

-46

,8-

0,0

--

PHS

GLU

N5-

10G

runn

skol

elæ

rer

for

5.-1

0.tr

inn,

net

t- o

g pr

aksi

sbas

e86

471

11

1-

54,7

-10

0,0

100,

010

0,0

PHS

KUN

1Ku

nst

og h

åndv

erk,

års

stud

ium

6247

41

11

-75

,8-

25,0

100,

010

0,0

PHS

NAT

1År

sstu

dium

i na

turf

ag15

133

21

11

86,7

50,0

66,7

50,0

50,0

PHS

NO

RD1

Årss

tudi

um i

nord

isk

språ

k og

litt

erat

ur15

120

00

0-

80,0

--

--

PHS

SPAN

5Sp

ansk

års

stud

ium

3328

20

00

-84

,8-

0,0

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k pe

r st

udie

prog

ram

- 2

-20.

prio

ritet

Side

3 a

v 3

2.-2

0. p

rior

itet

(N

OM

)A

BC

DE

FG

HI

JK

LM

Faku

ltet

Stud

iepr

ogra

mAn

tall

søke

re

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JAAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

IND

IKAT

OR

ER -

AN

TALL

IND

IKAT

OR

ER -

FO

RH

OLD

STAL

L

--

--

--

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k pe

r st

udie

prog

ram

- R

este

torg

etSi

de 1

av

3

INN

TAKS

KVAL

ITET

6. E

TTER

SPØ

RSE

LSTR

YKK

PER

STU

DIE

PRO

GR

AM, R

ESTE

TOR

GET

Det

er

ikke

eta

bler

t m

ålta

ll om

ant

all s

øker

er p

er b

udsj

ette

rt s

tudi

epla

ss for

and

re e

nn 1

.prio

ritet

ssøk

erne

. Det

er

derf

or in

gen

anal

yse

av a

ntal

l kva

lifis

erte

søk

ere

per

stud

iepl

ass

her.

År:

2011

Dat

o:1.

10.

Res

teto

rget

(N

OM

)A

BC

DE

FG

HI

JK

LM

Faku

ltet

Stud

iepr

ogra

mAn

tall

søke

re

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JAAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

STAR

T H

ER1

317

295

970

267

240

235

3222

,412

,027

,589

,988

,0FB

ABA

BII

Bach

elor

i bi

olog

i9

12

00

0-

11,1

-0,

0-

-FB

ABA

HBL

Bach

elor

i ha

vbru

ksdr

ift o

g le

dels

e21

517

22

2-

23,8

-11

,810

0,0

100,

0FB

ABK

1År

sstu

dium

i bi

olog

i og

kjem

i20

18

22

2-

5,0

-25

,010

0,0

100,

0FB

AEM

MM

PBa

chel

or i

eksp

ortm

arke

dsfø

ring

377

317

77

-18

,9-

22,6

100,

010

0,0

FBA

GRU

NN

Gru

nnst

udiu

m57

1847

1211

111

31,6

8,3

25,5

91,7

91,7

FBA

MAM

AE5

Mas

ter

i mar

in ø

kolo

gi, 3

+2

år3

01

00

0-

0,0

-0,

0-

-FS

VBA

BEV

Bach

elor

i ba

rnev

ern

(bar

neve

rnsp

edag

og)

111

94

33

19 ,

125

,044

,475

,075

,0FS

VBA

HIS

Bach

elor

i hi

stor

ie29

519

55

41

17,2

20,0

26,3

100,

080

,0FS

VBA

JOU

Bach

elor

i jo

urna

listik

k1

10

00

0-

100,

0-

--

-FS

VBA

ORL

Bach

elor

i or

gani

sasj

on o

g le

dels

e62

1253

2018

182

19,4

10,0

37,7

90,0

90,0

FSV

BASO

DBa

chel

or i

sosi

alt

arbe

id, s

osio

nom

21

11

11

-50

,0-

100,

010

0,0

100,

0FS

VBA

SOS

Bach

elor

i so

siol

ogi

9212

7411

1111

-13

,0-

14,9

100,

010

0,0

FSV

BAST

ABa

chel

or i

stat

svite

nska

p70

960

118

83

12,9

27,3

18,3

72,7

72,7

FSV

HIS

Årss

tudi

um i

hist

orie

7623

6520

1919

130

,35,

030

,895

,095

,0FS

VSL

1År

sstu

dium

i so

siol

ogi

134

3711

833

2727

627

,618

,228

,081

,881

,8FS

VSV

1År

sstu

dium

i st

atsv

itens

kap

100

1482

1815

153

14,0

16,7

22,0

83,3

83,3

HH

BBE

D1

Bedr

iftsø

kono

mi,

årss

tudi

um79

3165

2118

183

39,2

14,3

32,3

85,7

85,7

HH

BBE

DM

1Be

drift

søko

nom

i, år

sstu

dium

(M

o i R

ana)

4513

2916

1613

328

,918

,855

,210

0,0

81,3

HH

BBE

DO

MBa

chel

or i

økon

omi o

g le

dels

e, M

o i R

ana

456

369

88

113

,311

,125

,088

,988

,9H

HB

BED

ØKH

EBe

drift

søko

nom

i, år

sstu

dium

del

tid H

elge

land

219

1813

1111

242

,915

,472

,284

,684

,6H

HB

BED

ØKV

EBe

drift

søko

nom

i, år

sstu

dium

del

tid V

este

råle

n23

613

55

5-

26,1

-38

,510

0,0

100,

0H

HB

BITB

UBa

chel

or i

Busi

ness

og

IT56

1240

76

61

21,4

14,3

17,5

85,7

85,7

HH

BIN

FBE

Info

rmas

jons

beha

ndlin

g, å

rsst

udiu

m32

923

44

4-

28,1

-17

,410

0,0

100,

0PH

S3E

NEn

gels

k år

sstu

dium

103

73

33

-30

,0-

42,9

100,

010

0,0

PHS

BAFL

Bach

elor

- f

ørsk

olel

ære

rutd

anni

ng16

29

11

1-

12,5

-11

,110

0,0

100,

0PH

SBA

SPR

Bach

elor

i sp

råk

20

11

11

-0,

0-

100,

010

0,0

100,

0PH

SBA

SYBa

chel

or i

syke

plei

e16

17

44

4-

6,3

-57

,110

0,0

100,

0PH

SBA

SYM

Bach

elor

i sy

kepl

eie

567

337

77

-12

,5-

21,2

100,

010

0,0

PHS

BFAK

IBa

chel

or -

fag

lære

r i k

ropp

søvi

ng o

g id

rett

sfag

248

195

54

133

,320

,026

,310

0,0

80,0

PHS

GID

Idre

tt, å

rsst

udiu

m25

1424

44

4-

56,0

-16

,710

0,0

100,

0PH

SG

LU1-

7G

runn

skol

elæ

rer

for

1.-7

.trin

n23

34

11

1-

13,0

-25

,010

0,0

100,

0PH

SG

LU5-

10G

runn

skol

elæ

rer

for

5.-1

0.tr

inn

225

104

44

-22

,7-

40,0

100,

010

0,0

IND

IKAT

OR

ER -

AN

TALL

IND

IKAT

OR

ER -

FO

RH

OLD

STAL

L

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k pe

r st

udie

prog

ram

- R

este

torg

etSi

de 2

av

3

Res

teto

rget

(N

OM

)A

BC

DE

FG

HI

JK

LM

Faku

ltet

Stud

iepr

ogra

mAn

tall

søke

re

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JAAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

IND

IKAT

OR

ER -

AN

TALL

IND

IKAT

OR

ER -

FO

RH

OLD

STAL

L

PHS

GLU

N1-

7G

runn

skol

elæ

rer

for

1.-7

.trin

n, n

ett-

og

prak

sisb

aser

t32

35

22

2-

9,4

-40

,010

0,0

100,

0PH

SG

LUN

5-10

Gru

nnsk

olel

ære

r fo

r 5.

-10.

trin

n, n

ett-

og

prak

sisb

ase

306

93

33

-20

,0-

33,3

100,

010

0,0

PHS

KUN

1Ku

nst

og h

åndv

erk,

års

stud

ium

11

00

00

-10

0,0

--

--

PHS

SPAN

5Sp

ansk

års

stud

ium

359

3111

88

325

,727

,335

,572

,772

,7-

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

-

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- e

tter

spør

sels

tryk

k pe

r st

udie

prog

ram

- R

este

torg

etSi

de 3

av

3

Res

teto

rget

(N

OM

)A

BC

DE

FG

HI

JK

LM

Faku

ltet

Stud

iepr

ogra

mAn

tall

søke

re

Anta

ll kv

alif

søke

reAn

tall

tilb

udAn

tall

JAAn

tall

møt

t

Anta

ll ak

tive

01.1

0

Anta

ll bu

dsj

stud

ie-

plas

ser

Anta

ll fr

afal

l i

oppt

ak

(D-F

)

%Kv

alif

søke

re

(B/A

)

%Fr

afal

l i

oppt

ak

(H/D

)

% Ja

(D/C

)

% Møt

t (E

/D)

%Ak

tive

(F

/D)

IND

IKAT

OR

ER -

AN

TALL

IND

IKAT

OR

ER -

FO

RH

OLD

STAL

L

--

--

--

--

--

--

--

--

--

Uta

rbei

det a

v PU

ASt

atis

tikk

innt

aksk

valit

et -

geog

rafis

k, k

jønn

s- o

g al

ders

mes

sig

rekr

utte

rings

møn

ster

Side

1 a

v 1

INN

TAKS

KVAL

ITET

7. G

EOG

RAF

ISK,

KJØ

NN

S- O

G A

LDER

SMES

SIG

REK

RU

TTER

ING

SMØ

NST

ER N

OR

SKE

1.PR

IOR

ITET

SSØ

KER

E (

NO

M)

År:

Dat

o:

2010

2011

2010

2011

Anta

llR

elat

iv

ande

l

Trom

s og

Fin

nmar

k79

96

5,9

%6,

0 %

17

0,1

%Bo

dø44

2

501

33,0

%31

,5 %

59

-1

,5 %

Salte

n ut

en B

odø

181

162

13,5

%10

,2 %

-19

-3,3

%H

elge

land

ute

n Ra

na10

8

131

8,1

%8,

2 %

23

0,2

%Ra

na77

108

5,8

%6,

8 %

31

1,0

%O

fote

n47

59

3,5

%3,

7 %

12

0,2

%Lo

fote

n88

94

6,6

%5,

9 %

6

-0,7

%Ve

ster

ålen

77

141

5,8

%8,

9 %

64

3,1

%NN

ord-

Nor

ge t

otal

t1

099

1

292

82,1

%81

,4 %

193

-0,8

%Tr

ønde

lag

80

104

6,0

%6,

5 %

24

0,6

%N

orge

øvr

ig15

9

192

11,9

%12

,1 %

33

0,

2 %

Tota

lt a

nt 1

.pri

-søk

ere

1 33

81

588

100

%10

0 %

250

<=

1928

0

304

20,9

%19

,1 %

24

-1

,8 %

20-2

138

2

405

28,6

%25

,5 %

23

-3

,0 %

22-2

528

9

331

21,6

%20

,8 %

42

-0

,8 %

26-2

911

7

150

8,7

%9,

4 %

33

0,7

%30

-34

102

146

7,6

%9,

2 %

44

1,6

%>

=35

168

252

12,6

%15

,9 %

84

3,

3 %

Tota

lt a

nt 1

.pri

-søk

ere

1 33

81

588

100

%10

0 %

250

Man

n47

4

582

35,4

%36

,6 %

108

1,

2 %

Kvin

ne86

4

1 00

6

64

,6 %

63,4

%14

2

-1,2

%To

talt

ant

1.p

ri-s

øker

e1

338

1 58

810

0 %

100

%25

0Ki

lde:

Sam

ordn

a op

ptak

og

FS

Kjøn

nsm

essi

g fo

rdel

ing

Endr

ing

fra

forr

ige

år

Geo

graf

isk

ford

elin

g

Alde

rsm

essi

g fo

rdel

ing

2011

1.10

.

Anta

llR

elat

iv a

ndel

Uta

rbei

det

av P

UA

Stat

istik

k in

ntak

skva

litet

- k

arak

ters

nitt

Sid

e 1

av 1

INN

TAKS

KVAL

ITET

8. K

ARAK

TER

SNIT

T FØ

RST

EPR

IOR

ITET

SSØ

KER

E (N

OM

)

N-2

N-1

NÅr

ene

(opp

gitt

i re

kkef

ølge

):20

0920

1020

11D

ato:

01.1

0. h

vert

år

2009

2010

2011

2009

2010

2011

Stat

lige

høgs

kole

r/U

nive

rsite

tene

sam

let

39,1

38,9

42,6

100,

0 %

100,

0 %

100,

0 %

UiN

38,0

38,2

38,5

97,2

%98

,2 %

90,4

%Fa

kulte

t fo

r bi

ovite

nska

p og

akv

akul

tur

39,5

38,9

39,8

101,

0 %

100,

0 %

93,4

%Fa

kulte

t fo

r sa

mfu

nnsv

itens

kap

38,2

37,5

38,5

97,7

%96

,4 %

90,4

%H

ande

lshø

gsko

len

i Bod

ø36

,737

,737

,993

,9 %

96,9

%89

,0 %

Prof

esjo

nshø

gsko

len

38,3

38,8

38,6

98,0

%99

,7 %

90,6

%Ki

lde:

DBH

- k

arak

ters

nitt

1.p

riorit

etss

øker

e (k

un k

arak

terp

oeng

) -

høst

sem

este

ret

Figu

r: R

elat

iv u

tvik

ling

i kar

akte

rsni

tt fo

r fø

rste

prio

rite

tssø

kere

Kara

kter

snit

tU

iN/F

ak i

% a

v un

iv.s

nitt

et

92,0

%

93,0

%

94,0

%

95,0

%

96,0

%

97,0

%

98,0

%

99,0

%

100,

0 %

101,

0 %

102,

0 %

103,

0 %

104,

0 %

2009

20

10

2011

Stat

lige

høgs

kole

r/U

nive

rsite

tene

sa

mle

t

UiN

Faku

ltet f

or b

iovi

tens

kap

og a

kvak

ultu

r

Faku

ltet f

or sa

mfu

nnsv

itens

kap

Hand

elsh

øgsk

olen

i Bo

dø

Prof

esjo

nshø

gsko

len

Uta

rbei

det

av P

UA

Innt

aksk

valit

et -

dok

torg

rads

utda

nnin

gSi

de 1

av

1

INN

TAKS

KVAL

ITET

9. A

NTA

LL D

OKT

OR

GR

ADSA

VTAL

ER O

G A

VLAG

TE D

OKT

OR

GR

ADER

, ETT

ER F

INAN

SIER

ING

N-2

N-1

NÅr

ene

(opp

gitt

i re

kkef

ølge

):20

0920

1020

11D

ato:

01.1

0 hv

ert å

r

Sted

År -

----

>Vå

r20

09Vå

r20

10Vå

r20

11An

del

Vår

2009

Vår

2010

Vår

2011

Ande

lSa

mle

tKv

inne

rSa

mle

tKv

inne

rSa

mle

tKv

inne

rkv

inne

r*Sa

mle

tKv

inne

rSa

mle

tKv

inne

rSa

mle

tKv

inne

rkv

inne

r*UU

iNSa

mle

t55

3588

5110

866

61 %

63

51

31

33 %

Eget

bud

sjet

t27

1740

2671

4665

%3

22

-1

-N

FR3

311

39

444

%-

--

--

-An

nen

ekst

ern

fin v

irkso

mhe

t25

1537

2228

1657

%3

13

12

150

%FFB

ASa

mle

t

-

-

14

5

1

8

7

39

%

-

-

-

-

1

-

Eg

et b

udsj

ett

7

3

43 %

NFR

8

6

1

17 %

Anne

n ek

ster

n fin

virk

som

het

6

5

5

3

60 %

1

-

FFSV

Sam

let

2

4

20

2

4

20

2

6

23

88 %

1

1

1

-

-

-

Eget

bud

sjet

t15

1214

1220

1890

%1

11

NFR

33

33

33

100

%An

nen

ekst

ern

fin v

irkso

mhe

t6

57

53

267

%HH

HB

Sam

let

3

1

15

2

8

10

3

8

20

53 %

5

2

4

1

2

1

50 %

Eget

bud

sjet

t12

514

526

1558

%2

11

1-

NFR

Anne

n ek

ster

n fin

virk

som

het

1910

145

125

42 %

31

31

11

100

%PP

HS

Sam

let

-

-

2

2

16

2

6

16

62 %

-

-

-

-

-

-

Eget

bud

sjet

t12

918

1056

%N

FRAn

nen

ekst

ern

fin v

irkso

mhe

t10

78

675

%Ki

lde:

DBH

-høs

tsem

este

ret (

regi

stre

ringe

n op

psum

mer

er r

esul

tate

r pe

r fo

regå

ende

sem

este

r)

*I k

olon

nene

"An

del k

vinn

er"

mål

es k

vinn

eand

elen

i pr

osen

t av

det

sam

lede

ant

alle

t år

N.

Sam

let a

ntal

l dok

torg

rads

avta

ler

Avla

gte

dokt

orgr

ader

Uta

rbei

det a

v P

UA

Sta

tistik

k in

ntak

skva

litet

- hv

or o

g hv

a ve

lger

søk

ere

fra N

ordl

and

å st

uder

e?S

ide

1 av

1

INN

TAKS

KVAL

ITET

10. H

VOR

SØ

KER

FØ

RST

EPR

IOR

ITET

SSØ

KER

NE

(NO

M)

FRA

NO

RD

LAN

D O

G H

VILK

E U

TDAN

NIN

GER

SØ

KER

DE?

N-1

NÅr

ene

(opp

gitt

i re

kkef

ølge

):20

1020

11D

ato:

01.1

0 hv

ert å

r

TTabe

ll: Ø

nske

t st

udie

sted

sfyl

ke b

lant

Nor

dlan

dssø

kern

e*Ta

bell:

Øns

ket

fago

mrå

de b

lant

Nor

dlan

dssø

kern

e

Søke

rfyl

keSt

udie

sted

fylk

eAn

tall

Rel

ativ

an

del

Anta

llR

elat

iv

ande

lSø

kerf

ylke

Om

råde

Anta

llR

elat

iv

ande

lAn

tall

Rel

ativ

an

del

Nor

dlan

dAk

ersh

us47

1,1

%44

1,0

%N

ordl

and

ESTE

TISK

109

2,5

%11

42,

6 %

Nor

dlan

dAu

st-A

gder

100,

2 %

70,

2 %

Nor

dlan

dH

ELSE

FAG

1200

27,3

%11

0624

,8 %

Nor

dlan

dBu

sker

ud20

0,5

%23

0,5

%N

ordl

and

HIS

TOR

IE11

92,

7 %

124

2,8

%N

ordl

and

Finn

mar

k10

0,2

%13

0,3

%N

ordl

and

IDR

ETT

153

3,5

%17

84,

0 %

Nor

dlan

dH

edm

ark

290,

7 %

330,

7 %

Nor

dlan

dIN

FOTE

KN60

1,4

%66

1,5

%N

ordl

and

Hor

dala

nd17

13,

9 %

175

3,9

%N

ordl

and

JUS

240

5,5

%22

45,

0 %

Nor

dlan

dM

øre

og R

omsd

al56

1,3

%47

1,1

%N

ordl

and

LAN

DB

RU

K40

0,9

%47

1,1

%N

ordl

and

Nor

d-Tr

ønde

lag

105

2,4

%10

52,

4 %

Nor

dlan

dLÆ

RER

624

14,2

%56

212

,6 %

Nor

dlan

dN

ordl

and

1425

32,5

%15

6435

,0 %

Nor

dlan

dM

EDIE

FAG

149

3,4

%15

13,

4 %

Nor

dlan

dO

ppla

nd47

1,1

%60

1,3

%N

ordl

and

PED

FAG

290,

7 %

140,

3 %

Nor

dlan

dO

slo

478

10,9

%51

911

,6 %

Nor

dlan

dR

EALF

AG13

03,

0 %

133

3,0

%N

ordl

and

Rog

alan

d51

1,2

%52

1,2

%N

ordl

and

REI

SELI

V33

0,8

%17

0,4

%N

ordl

and

Sogn

og

Fjor

dane

170,

4 %

80,

2 %

Nor

dlan

dSA

MFU

NN

464

10,6

%52

711

,8 %

Nor

dlan

dSø

r-Tr

ønde

lag

1062

24,2

%10

4823

,5 %

Nor

dlan

dSP

RÅK

182

4,1

%20

14,

5 %

Nor

dlan

dTe

lem

ark

350,

8 %

270,

6 %

Nor

dlan

dTE

KNO

416

9,5

%40

49,

0 %

Nor

dlan

dTr

oms

755

17,2

%65

614

,7 %

Nor

dlan

dØ

KAD

M44

210

,1 %

600

13,4

%N

ordl

and

Vest

-Agd

er27

0,6

%37

0,8

%N

ordl

and

Tota

l4

390

100,

0 %

4 46

810

0,0

%N

ordl

and

Vest

fold

240,

5 %

220,

5 %

Kild

e: S

amor

dna

oppt

akN

ordl

and

Øst

fold

210,

5 %

280,

6 %

Nor

dlan

dTo

tal

4 39

010

0,0

%44

6810

0,0

%Ki

lde:

Sam

ordn

a op

ptak

*Uth

evin

g an

gir

de t

re m

est

attr

aktiv

e re

gion

er/f

ylke

r bl

ant

Nor

dlan

dssø

kern

e

2010

2011

2010

2011


Styret 127/11 14.12.2011


Sak: Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland Innstilling til vedtak: Styret ved Universitet i Nordland vedtar de etiske retningslinjene slik de er presentert i vedlegget til denne saken. Pål A. Pedersen Stig Fossum rektor universitetsdirektør

SAKSUTREDNING Sak: Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland Saksbehandler: Arne Brinchmann Bakgrunn Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet forutsetter at hver enkelt virksomhet videreutvikler og styrker den etiske bevisstheten blant de ansatte, og slik legger et godt grunnlag for lederes og ansattes muligheter for etisk refleksjon. Dette skal gjøres med utgangspunkt i de generelle etiske retningslinjer for statstjenesten. Kunnskapsdepartementet har stilt krav om at alle institusjonene innen universitets- og høgskolesektoren skal lage egne etiske retningslinjer. I tildelingsbrevet for 2011 heter det: ”De aller fleste institusjoner har fastsatt etiske retningslinjer for virksomheten. Institusjoner som ikke har utarbeidet etiske retningsliner skal utarbeide dette innen 1. mars 2011. Departementet forutsetter at alle institusjonene publiserer vedtatte etiske retningslinjer på sine hjemmesider på Internet. Institusjonene skal utarbeide strategier for å motvirke brudd på disse retningslinje.” Styret har i møtet 22. juni 2011 behandlet sak om etiske retningslinjer ved Universitetet i Nordland. Her ble et utkast til etiske retningslinjer lagt frem, og det ble lagt frem et grunnlagsdokument for utarbeidelsen av etiske retningslinjer. Grunnlagsdokumentet ble tatt til etterretning og styret ba rektor om å forankre rammeverket og komme tilbake med et endelig forslag til etiske retningslinjer i et senere styremøte. Frem til nå har UiN lagt de generelle etiske retningslinjer for statstjenesten til grunn. Disse har vært tilgjengelig på UiNs hjemmeside. Administrasjonen har utarbeidet forslag til etiske retningslinjer som nå legges fram til behandling i styret. Forslaget til etiske retningslinjer har vært på høring i institusjonen og er utarbeidet i samråd med lederforum og fakultetene samt avdelingene i fellesadministrasjonen. Forslaget til etiske retningslinjer skal utarbeides med utgangspunkt i institusjonens verdigrunnlag. Ettersom overordnet strategisk plan ennå ikke er vedtatt av styret, vil det måtte gjøres vurderinger av hvorvidt det er behov for tilpasninger av de etiske retningslinjene til verdigrunnlaget i overordnet strategisk plan. Drøfting I de generelle etiske retningslinjer for statstjenesten heter det blant annet at etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være seg dette bevisst. De etiske retningslinjene skal være av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. De er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Bestemmelsene som er nedfelt er ikke alltid presise, men angir rettslige standarder. Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Departementet har gitt råd om at det i de institusjonsspesifikke etiske retningslinjene må tas hensyn til at ansatte og arbeidsmiljø, er omtalt. Videre sier departementet at det er viktig at de ansatte blir sikret en faglig og personlig utvikling og at det tas hensyn til den enkeltes behov ved

organisering av arbeidet. Hensynet til de ansatte vil fremgå av virksomhetens personalpolitikk, men den enkelte virksomhet må også kunne supplere de generelle etiske retningslinjene på dette området. Dette betyr at det må være en god samordning av utformingen av de etiske retningslinjene for UiN og vår personalpolitikk. UiNs personalpolitikk skal revideres i løpet av våren. I de etiske retningslinjene for stastjenesten presiseres det at opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene ikke medfører egne sanksjoner. Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan imidlertid være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner. Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer. Videre presiseres det at selv om en tjenestelig handling eller unnlatelse ikke medfører et direkte brudd på lover eller formelle regler, kan de bli tillagt vekt i en personalsak dersom de innebærer et brudd på etiske retningslinjer. Under forutsetning av at etiske retningslinjer er gjort kjent i virksomheten, og for den enkelte, vil brudd på disse retningslinjene være et moment som kan tillegges vekt, f.eks. i en samlet vurdering av vedkommende ansattes skikkethet eller ved en intern søknad på ny stilling, hvor det saklig sett kan stilles krav om etterlevelse av virksomhetens etiske retningslinjer. Departementet minner om at topplederne i underliggende virksomheter har et særlig ansvar for oppfølging av etiske retningslinjer. Dette skyldes for det første at lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for adferd i organisasjonen. For det andre begrunnes det med at topplederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje skyldes dette at det er toppledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Departementet presiserer også at den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Ledelsen ved UiN forventer at den enkelte ansatte utøver sin virksomhet på en profesjonell, menneskelig og etisk høyverdig måte i tråd med de etiske retningslinjer som nå fastsettes. Målet med å utforme etiske retningslinjer er, i tillegg til å møte de krav som er satt av departementet, å stimulere til etisk refleksjon på alle nivå ved UiN: Hos den enkelte ansatte/student og hos ledelsen på ulike nivå i organisasjonen. De etiske retningslinjene skal gjelde for alle ansatte ved UiN og har særlig fokus på forskningsetiske, utdanningsetiske og personaletiske dilemma. For å sikre god forankring av de etiske retningslinjene vil vi etablere et eget nettsted for etisk refleksjon knyttet til tenkte saker som har utgangspunkt i hendelser og sakskompleks. Formålet er å skape refleksjon og å holde debatten om praktiseringen av de etiske retningslinjene levende slik at alle har en bevissthet om disse i sitt daglige virke. Både personalpolitikk, personalforvaltning, arbeidsmetodikk, arbeidsmiljø og organisasjonskultur må avstemmes i henhold disse etiske retningslinjene. Institusjonen skal stimulere til en kontinuerlig debatt om innholdet i og betydningen av de etiske retningslinjene. En viktig oppfølging av de etiske retningslinjene som nå fastsettes er å etablere et godt og lett tilgjengelig varslingssystem. Varslingssystemet skal gjøre det enkelt for å melde fra om forhold

ansatte og studenter mener er bekymringsfulle og kritikkverdige. UiN er pålagt å ha et varslingssystem. Muligheter og retten til varsling er nedfelt i Arbeidsmiljølovens § 2-4, jfr.§§ 2-5 og 3-6. I utformingen av varslingssystem er det viktig at alle parters rettssikkerhet ivaretas. Hensynet til varsleren må ivaretas spesielt, uavhengig av om det er forhold mellom ledelse-ansatte eller forholdet student-fagpersonale-ansatte. Samtidig er det viktig at rettssikkerheten ivaretas også overfor den/de det varsles mot. Dette er viktig for at ikke varslingsinstituttet undergraves ved at det også blir brukt som hevn. Oppsummering Rektor ber styret vedta etiske retningslinjer for UiN som ligger vedlagt denne saken. Rektor vil arbeide videre med å utvikle en ny revidert personalpolitikk der de etiske retningslinjene er reflektert inn i omtale av personalpolitikken og i de konkrete personalpolitiske tiltak samt i personalforvaltningen. Videre vil rektor etablere et enkelt og godt varslingssystem for UiN.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland

Universitetet i Nordland er en selvstendig samfunnsinstitusjon med forskning, undervisning og formidling som kjerneoppgaver. Institusjonen skal frambringe ny og relevant kunnskap og innsikt gjennom empiriske undersøkelser, kritisk refleksjon og analyse. Samfunnsrelevans skal kombineres med prinsippet om akademisk frihet innenfor de rammer som skisseres i disse etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene for universitetet er utarbeidet på grunnlag av følgende: grunnlagsdokumentet, etiske retningslinjer for statsforvaltningen, Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning og UiNs egne etiske retningslinjer for undervisning og veiledning.

Forskning UiNs faglige virksomhet bygger på prinsippet om akademisk frihet. UiNs forskere har et selvstendig ansvar for at forskningen utføres i samsvar med god forskningsskikk og anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Dette skal også ligge til grunn for samarbeid med eksterne aktører. All forskning som drives ved Universitetet i Nordland er underlagt internasjonale og nasjonale forskningsetiske retningslinjer og det lovverk som måtte gjelde for det området forskningen utøves på.

Utdanning Universitetet i Nordland har egne etiske retningslinjer for veiledning og undervisning. Her understrekes det blant annet at undervisere og veiledere skal være seg bevisst den asymmetrien som ligger forholdet mellom student og faglærer. Det hviler også et etisk ansvar på fagansatt og student om å vise gjensidig respekt. Dette gjelder både mellom student og ansatt, men også studentene i mellom.

Formidling Universitetet i Nordland skal gjennom sin formidling spre kunnskap om egen forskning til omverdenen og bidra til at forskningsbasert kunnskap formidles til et bredere publikum. Forskningen kan dermed få en tydelig samfunnsrolle og slik bidra til informert offentlig meningsdannelse. Forskningsformidlingen skal være preget av kvalitet, relevans, åpenhet og redelighet. Krav til redelighet skal oppfylles i alle deler av universitetets informasjonsvirksomhet enten informasjonen skjer eksternt eller internt. Forskning, utdanning og formidling er kjerneoppgavene ved institusjonen, og de etiske retningslinjene retter seg inn mot aktivitetene knyttet til disse. Universitetet i Nordland har et felles verdigrunnlag som skal ligge til grunn for virksomheten, og med utgangspunkt i dette verdigrunnlaget stilles det etiske forventninger til alle ansatte. Universitetets verdigrunnlag er bygget på følgende begrepspar:

Kunnskap og relevans

Inkludering og mangfold Demokrati og myndiggjøring Nærhet og åpenhet

Siste del av disse retningslinjene er bygget opp rundt dette verdigrunnlaget og dets etiske implikasjoner.

Kunnskap og relevans For Universitetet i Nordland har kunnskap en egenverdi, samtidig som en ønsker at den kunnskap som frembringes skal ha relevans for både vitenskap og samfunnsliv. Med relevans menes både aktualitet og betydning for omverden, både samfunn og naturmiljø. Universitetets basis er vitenskapelig kunnskap bygd på anerkjente metoder og sannhetskrav. Kunnskap som erfaring og praksis er også vesentlig for ny erkjennelse og klokskap. Universitetet har et ansvar for at ny kunnskap som er frembrakt på pålitelig grunnlag skal gjøres kjent både i samfunnet og akademia. Formidlingsansvaret innebærer også at forskningsresultater bringes ut i en forståelig og forsvarlig form. Kunnskap som formidles i undervisning drives ut fra prinsippet om at den skal være forskningsbasert. Universitetet i Nordland skal ha solide rammer for god og etisk kunnskapsutvikling og forskning. Alle skal kunne forvente av ansatte på Universitetet i Nordland at de:

- holder seg faglig oppdatert - bidrar til at universitetet holder høy kvalitet i sin forskning, utvikling, formidling

og undervisning - deltar saklig og redelig i den offentlige og faglige samtalen med sin kunnskap - innhenter og formidler kunnskap på en velfundert og bærekraftig måte - utfører teknisk og administrativt arbeid ut fra relevant kunnskap og på en

profesjonell måte - veileder og underviser studenter slik at deres arbeid er i tråd med anerkjente

forskningsetiske normer

Inkludering og mangfold Universitetet i Nordland har et ansvar for å inkludere de samfunnsmessige omgivelser og mennesker som er en del av, eller blir berørt av, universitetets aktiviteter. Inkludering handler om at alle skal gis like muligheter og plikter til å bidra og til å delta i fellesskapet. Universitetet i Nordland ønsker å arbeide for likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering. Institusjonen ønsker å bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende og diskriminerende barrierer og hindre at nye skapes. Universitetet ønsker også å vise samfunnets mangfold gjennom internasjonale relasjoner og profil. Arbeidsmiljøet og læringsmiljøet skal være inkluderende og favne mangfoldet blant studenter og ansatte både med hensyn til kjønn, nasjonalitet, etnisk bakgrunn, religion og funksjonsevne.

Universitetet i Nordland ønsker også å inkludere miljø, likestilling og etikk i alle sine gjøremål. Alle skal kunne forvente at en ansatt på Universitetet i Nordland:

- behandler alle som henvender seg til universitetet med lik respekt - svarer på henvendelser og behandler disse ut fra prinsippet om rettferdig

behandling - viser respekt for kolleger, studenter og samarbeidspartnere, gjennom

holdning, handling og omtale - respekterer andres fag, forskning og arbeidsområde - ikke bidrar til diskriminering av utsatte grupper i samfunnet - integrerer miljøhensyn i forskning, forvaltning og drift av institusjonen - bidrar til at studenter og ansatte føler seg inkludert som del av institusjonen

Demokrati og myndiggjøring Demokratiet er, grunnleggende sett, en måte å leve sammen på som ikke bare gir bedre beslutninger, men som også bidrar til det enkelte menneskets utvikling og livsutfoldelse. Universitetet i Nordland legger demokratiske verdier til grunn for sitt virke både internt og i forhold til samfunnet rundt. Formidling, utdannelse og forskning er kjerneoppgavene til universitetet, og dette betinges av og betinger demokrati. Utdannelse er også en vesentlig forutsetning for å gjøre individer og grupper i stand til å tenke selvstendig og kritisk. Universitetet i Nordland søker å være en institusjon der ansatte og studenter har reell innflytelse gjennom deltakelse i styrer, råd og utvalg. Institusjonen søker å bidra til å utvikle kandidater som, både gjennom utdannelse og deltakelse, kan ta del i samfunnslivet som selvstendige og myndige borgere. Alle skal kunne forvente at en ansatt på Universitetet i Nordland:

- bidrar til å styrke demokratiske verdier gjennom egen deltakelse i og utenfor institusjonen

- ser sitt ansvar for å formidle informasjon om forhold som kan forringe studenters og ansattes liv og helse

- er seg bevisst den påvirkningskraft og makt som ligger i den rollen man har som ansatt ved universitetet

- er seg bevisst det ansvar som følger av å representere andre, både internt og eksternt

- behandler fortrolig og personlige informasjon om studenter og kolleger med respekt og overholder taushetsplikten

- viser spesiell aktsomhet i forhold til de studenter man har et undervisnings- og veiledningsforhold til

- behandler studenter med rettferdighet og omtanke og tar dem på alvor

Nærhet og åpenhet For Universitetet i Nordland er nærhet internt i institusjonen, og mellom institusjon og omgivelser, viktig. Nærhet betyr tilstedeværelse i samfunnet og for den enkelte – både student og ansatt. Nærhet er også et viktig element i undervisning og forskning. God veiledning krever nærhet og forståelse mellom student og veileder. Universitetet i Nordland mener dette er særlig viktig for god utvikling av studenters talent og evner. Åpenhet er også viktig for trygghet og troverdighet. Åpenhet innebærer også vitenskapelig og forvaltningsmessig redelighet. Dette ønsker UiN å fremme gjennom åpen kommunikasjon utad og innad, så lenge dette ikke går ut over liv og helse for enkeltindivider eller grupper som er berørt. Allmennhetens tillit til universitetet er et felles gode. Åpenhet betyr også villighet til å redegjøre for sidegjøremål eller andre eksterne kontakter som det kan stilles kritiske spørsmål ved. For å klargjøre mulige interessekonflikter bør det i alle publikasjoner som utgår fra universitetet opplyses om finansieringskilder og eventuelt eierskap. Alle skal kunne forvente at en ansatt på Universitetet i Nordland:

- praktiserer åpenhet så vel utad som innad i egen virksomhet der dette er nødvendig for å sikre institusjonens, fagmiljøets og den enkeltes anseelse og omdømme

- er villig til å redegjøre for sidegjøremål og eksterne kontakter som det er rimelig å stille spørsmål ved

- sier fra om kritikkverdige forhold - er seg bevisst den rollen universitetet har i samfunnet både lokalt, regionalt og

nasjonalt

1

Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland Grunnlagsdokument

2

Etiske retningslinjer for UiN Innhold 1. Innledning -gjennomgang av begreper ............................................................................4

1.1. Etikk og moral ..........................................................................................................4

1.2. Universitetet – mellom profesjonsetikk og byråkratisk etikk .....................................4

1.3. Hvordan står etikk i forhold til lover og reglementer? ...............................................5

1.4. Etikk i statsforvaltning..............................................................................................5

1.5. Etikk i forskningsinstitusjoner ..................................................................................5

1.6. Etikk i utdanningen ..................................................................................................5

2. Etikk og grunnlaget for etiske retningslinjer ved UiN ......................................................7

2.1. Overordnet prinsipp ..................................................................................................7

UiN skal følge norske og internasjonale lover .................................................................7

Forskernes ansvar ...........................................................................................................7

Akademisk frihet ............................................................................................................7

2.2. Allmennmoral – interne og eksterne hensyn .............................................................7

2.3. Verdigrunnlaget – Vårt oppdrag ...............................................................................7

3. Utdanningsetikk – etikk i undervisning og veiledning .....................................................8

UiNs egne retningslinjer for undervisning og veiledning .................................................8

Nettbasert undervisning – nye etiske utfordringer? ..........................................................9

Etiske retningslinjer for veiledning på PhD - nivå ...........................................................9

4. Forskningsetikk ..............................................................................................................9

Forskningsetiske retningslinjer ........................................................................................9

Oppdragsforskning ....................................................................................................... 10

Plagiering og fusk ......................................................................................................... 11

Regionale forskningsetiske komiteer ............................................................................. 11

5. Forvaltningsetikk .......................................................................................................... 11

Forvaltningsetikk ved Universitetet i Nordland ............................................................. 11

Etiske retningslinjer for statstjenesten ........................................................................... 11

Lover og reguleringar ................................................................................................... 14

6. Verdigrunnlaget for etiske retningslinjer ved UiN – Forslag .......................................... 15

6.1. 5 verdipar til diskusjon ............................................. Error! Bookmark not defined. 6.2. Kunnskap og relevans ............................................................................................. 15

6.3. Inkludering og mangfold ........................................................................................ 15

3

6.4. Demokrati og myndiggjøring .................................................................................. 15

6.5. Nærhet og åpenhet .................................................................................................. 16

6.6. Respekt og rettferdighet .......................................................................................... 16

7. Vedlegg ........................................................................................................................ 17

Vedlegg 1 ..................................................................................................................... 17

Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved UiN........................................ 17

Vedlegg 2 ..................................................................................................................... 21

Nettvett ......................................................................................................................... 21 - Skikk og bruk av digitale medier ved Universitetet i Nordland ............................... 21

Vedlegg 3 ..................................................................................................................... 23

Forskningsetisk sjekkliste ............................................................................................. 23

Vedlegg 4 ..................................................................................................................... 24

Lover og regelverk ....................................................................................................... 24

4

Etiske retningslinjer for UiN Grunnlagsdokument Berit Skorstad prorektor

1. Innledning -gjennomgang av begreper Universitetet i Nordland vil med dette dokumentet legge grunnlaget for økt etisk bevissthet og tydeligere retningslinjer for de roller og funksjoner som universitetet ivaretar. At institusjoner skal ha egne skriftlige etiske retningslinjer er et relativt nytt fenomen. Det moderne samfunns nye utfordringer er en av grunnene til behovet for moralsk bevissthet og etisk kompetanse, er en viktig grunn til dette. Det være seg kunnskap og bevissthet rundt fenomener som ukultur, at ny teknologi utfordrer etablerte etiske normer, og allmenne offentlige krav om at enhver organisasjon bør reflektere over egne normer og verdier. Universitetet er en institusjon med et mangfold av sentrale oppgaver i samfunnet, noe som krever godt etisk gangsyn. For å ha et godt grunnlag for utarbeiding av etiske retningslinjer er det viktig å starte med noen sentrale begreper og føringer.

1.1. Etikk og moral Etikk og moral har ulike språklige røtter (hhv gresk og latin), men begge betyr opprinnelig det samme; skikk og bruk. I dag brukes de på noe forskjellig måte. Mens moral brukes om handlinger og begrunnelser om det rette og det gode, benyttes etikk om mer overordnet tankegang om det samme. Etikk sies derfor å være teori om moral, eller en systematisk gjennomtenkning om moralen. Begrepet etikk brukes også om mer avgrensede områder for moralen: slik som legeetikk, miljøetikk eller forvaltningsetikk. For dette notatet betyr altså etikk en systematisk gjennomgang av det moralske grunnlaget og for moralsk grunngitte handlinger og rutiner innefor Universitetet i Nordland.

1.2. Universitetet – mellom profesjonsetikk og forvaltningsetikk Ulike offentlige institusjoner preges av ulike organisatoriske trekk – ut fra om de er styrt av sterke profesjoner og fag, eller om det er det administrative apparat med regler og rutiner som rår. Universiteter og høgskoler har tradisjonelt vært styrt av fag og forskningspersonalet, men hvor det administrative og forvaltningsmessige apparat etter hvert har kommet tydeligere på banen. Universitetet i Nordland preges, som andre utdannings- og forskningsinstitusjoner av begge deler. Dette innebærer ikke bare en maktfordeling mellom fag og administrasjon, men også en fordeling av etisk ansvar mellom disse. I tillegg bærer høyere utdanningsinstitusjoner et preg av brukermedvirkning – spesielt gjennom at studentene er gitt institusjonell innflytelse. Til forskjell fra andre utdanningsinstitusjoner på lavere nivå, ligger dermed også noe av både makt og ansvar på studentene og deres organisasjoner. Universitetets etiske profil vil derfor gjenspeile dette gjennom at etisk ansvar fordeles mellom fag, administrativ ledelse og studentene og deres organisasjoner.

”Moral er å ta det alvorlige alvorlig. Det alvorlige er at mennesker og dyr lider, fornedres og har det ondt – her og nå. Å ta det alvorlig vil si å engasjere seg, skaffe seg så sikker kunnskap som tid og råd tillater, og så prøve å handle slik at verden blir mindre ond” (Harald Ofstad, professor i moralfilosofi ved Stockholm Universitetet, 1981)

5

1.3. Hvordan står etikk i forhold til lover og reglementer? Etikk og jus henger tett sammen, og svært ofte er våre lover basert på moralen. Ikke alle lovlige handlinger er moralske. Det vil si at moralen er ”større” enn lovverket. Men det er ikke slik at alle moralske handlinger er lovlige. Å skjule en ulovlig innvandrer har ofte en moralsk begrunnelse, selv om det er i strid med loven. Det er heller ikke slik at alle lover er moralsk begrunnet. Noen lover er knyttet til å beskytte eiendom, for eksempel. Etikken kan også sies å stå over loven gjennom at den kan bedømme måten man forvalter retten på. Det skjer også iblant at lover endres på grunn av den ikke lenger kan rettferdiggjøres moralsk eller fordi den ikke samsvarer med allmennmoralen. Forbudet mot homofili er ett eksempel her. Samtidig kan vi si at vi heller ikke ønsker at all etikk fullt ut skal kunne reguleres av et lovverk da den knyttes til holdninger, samt at man ønsker at individuelt ansvar og autonomi skal følge posisjon og kunnskap.

1.4. Etikk i statsforvaltning I ”Etiske retningslinjer for statstjenesten” fra september 2005 heter det at: ”Retningslinjene skal gjelde generelt for hele statstjenesten, noe som innebærer at alle statlige forvaltningsorganer er omfattet av disse retningslinjene. Statsforetak og andre statlige selskap og institusjoner må vurdere behovet for å innføre egne etiske retningslinjer.” Moderniseringsdepartementet forutsetter at hver enkelt virksomhet med utgangspunkt i retningslinjene videreutvikler og styrker den etiske bevisstheten blant de ansatte, og slik legger et godt grunnlag for lederes og ansattes muligheter for etisk refleksjon. Det heter også at den enkelte virksomhet må vurdere behovet for å supplere med egne retningslinjer tilpasset den enkelte virksomhets behov. Retningslinjene tar utgangspunkt i generelle bestemmelser, og ellers tema som lojalitet, åpenhet, tillit og faglig uavhengighet og objektivitet. Forholdet til lov- og regelverk er også et sentralt tema i retningslinjene. Disse skal vi se nærmere på

1.5. Etikk i forskningsinstitusjoner Forskningsetikk er først og fremst en type profesjonsetikk, ved at det ligger et særlig ansvar for den profesjonelle forsker. Ettersom Universitetet også driver forskerutdanning skal også studentene utdannes og dannes med særlig vekt på forskningsetikk. Dette er også et ansvar som ligger til fag, fagmiljø og den enkelte forsker og underviser. Det forskningsetiske ansvar ligger i selve forskergjerningen, men blir også regulert av forskningsetiske retningslinjer.

1.6. Etikk i utdanningen Den todelte oppgaven i universitetets samfunnsmandat har, gjør at det ikke kun er forskning som er kjernen i institusjonens virke, men også å drive utdanning med undervisning og veiledning som særlige aktiviteter. Dette gjøres både ansikt til ansikt og ved bruk av internett og andre sosiale medier. Relasjonen mellom fagansatt lærer eller veileder reguleres i hovedsak ut fra allmennmoralske normer og god folkeskikk, men utfordres der hvor relasjonene er utydelige eller når det oppstår konflikter. Spørsmål om hvor stort ansvar en fagansatt skal ha overfor sine studenter har et mangfold av svar og blir ofte opp til den enkelte faglærer å besvare. Maktforholdet mellom disse to gruppene gir etiske utfordringer dersom det ikke tydeliggjøres.

6

Som utdanningsinstitusjon er det også viktig å ivareta rettigheter som studentene har, både når det gjelder likebehandling og særbehandling. Diskriminering og tilrettelegging krever bevisste holdninger og gode rutiner. Dette reguleres også til dels av lovverk og eget reglement.

7

2. Etikk og grunnlaget for etiske retningslinjer ved UiN

2.1. Overordnet prinsipp

UiN skal følge norske og internasjonale lover UiN er en statlig virksomhet og har ansvar for å sikre at undervisning, forskning og formidling utføres i samsvar med de rammer som er fastsatt i universitets- og høyskoleloven, forvaltningsloven og i annet relevant institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt lov- og regelverk.

Forskernes ansvar UiNs forskere har et selvstendig ansvar for at forskningen utføres i samsvar med god forskningsskikk og anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper.

Akademisk frihet UiNs faglige virksomhet bygger på prinsippet om akademisk frihet. Dette skal også ligge til grunn for samarbeid med eksterne aktører.

2.2. Allmennmoral – interne og eksterne hensyn Universitetet eksisterer ikke i et vakuum, men i et samfunn med en allmenn moral – et minste felles multiplum for at enkeltindivid og samfunn skal være ”velfungerende”. I et slikt velfungerende demokratisk samfunn som Norge er, finnes det delte og felles oppfatninger om holdninger, væremåte og rettigheter. Universitetet kan og skal ikke ha egne etiske retningslinjer som bryter med dette, men kan godt ha særlige etiske krav til organisasjon og ansatt som er ”strengere” enn den hverdagslige væremåten utenfor organisasjonen. Dette gjelder innen både forskning og forvaltning. Fordi et universitet er gitt særlig oppgaver i samfunnet har det også et særlig etisk ansvar for at disse oppgavene blir ivaretatt på en tillitsfull og konstruktiv måte. Samtidig er det viktig at organisasjonen behandler ”sine” med den medmenneskelighet og nærhet som forventes av folk flest i samfunnet generelt. Dette gjelder ikke bare på grunn av institusjonens omdømme, men på grunn av den plass og tillit universitetet er gitt av fellesskapet.

2.3. Verdigrunnlaget – Vårt oppdrag Overordnet strategi for 2009-2011: Fra Høgskolen i Bodø til Universitetet i Nordland (Vedtatt av styret for Høgskolen i Bodø 10. juni 2009) legger strategien på fire utvalgte verdiutsagn. Her heter det at ”Universitetet i Nordland skal bygges på følgende verdigrunnlag: Åpenhet og nærhet: Universitetet i Nordland skal være åpen for samfunnets, regionens og enkeltmenneskers behov for kunnskap og kompetanse. Integritet og nytte: Universitetet i Nordland skal være kritisk og etisk og kombinere vitenskapelig integritet og uavhengighet med faglig relevans og nytte. Langsiktighet og fleksibilitet: Universitetet i Nordland skal forene langsiktig kunnskapsutvikling med omstillingsevne og fleksibilitet for å møte nye kompetansebehov. Internasjonal orientering og lokal forankring: Universitetet i Nordland skal ha et bredt internasjonalt engasjement som forener lokale og globale perspektiver.

8

Ikke alle disse verdiene kan sies å være etiske verdier. Sett med et etisk perspektiv er det spesielt de to første verdiutsagnene som har et moralsk fundament. Åpenhet og nærhet, samt integritet og nytte. Utover det som står eksplisitt i dokumentet innebærer dette også allmennmoralske hensyn til enkeltindividet. Å behandle hverandre med respekt og anerkjennelse, å si fra når noen grupper eller individer blir behandlet mindre bra, eller trenger særlig behandling ligger også i dette. At man skal vise medmenneskelighet internt i organisasjonen skal ikke være nødvendig å uttale, men ligger i det å være menneske. Universitetet i Nordland arrangerte en ”verdidag” i forbindelse med forskningsdagene 28.september 2010. Her ble interne og eksterne aktører invitert til en foredragsrekke og ”kafedialog” hvor verdigrunnlaget til Universitetet i Nordland ble behørig drøftet i grupper og i plenum. Det herværende dokument har tatt debatten og den påfølgende rapporten ”Verdier, identitet og kultur i det nye Universitetet i Nordland” (Breivik red. 2011) med i arbeidet for utarbeidelse av etiske retningslinjer ved UiN1.

3. Utdanningsetikk – etikk i undervisning og veiledning Universitetet har en særdeles viktig oppgave i å levere høgere utdanning til samfunnet. Dette innebærer et ansvar for å ivareta denne oppgaven innenfor gode etiske rammer. Denne siden av universitetenes etikk er imidlertid ikke direkte regulert av regelverk, veiledninger eller retningslinjer. Det er heller ikke vært drøftet som et etisk ansvar. Oppgaver som studiekvalitets- og læringsmiljøansvarlig har ikke umiddelbart vært sett på som etikk, men har i høyeste grad relevans for dette område. En tydeliggjøring av rolle og etisk ansvar i universitetets studiekvalitetsutvalg, læringsmiljøutvalg og klagenemd bør derfor være et viktig tema i utarbeidelsen nye retningslinjer. Norges Musikkhøgskole (2006) og Høgskolen i Ålesund (2009) har utviklet egne retningslinjer for undervisning og veiledning og her heter det blant annet: Undervisning og veiledning innebærer mange etiske utfordringer blant annet fordi det er asymmetri i maktposisjon. Dette gjelder i særlig grad ved individuell undervisning og veiledning. Lærere og veiledere plikter å sette seg inn i og etterleve de etiske retningslinjene for undervisning og veiledning. De legger vekt på at læreren og veileder er forbilde og rollemodell, i tillegg at det er en asymmetri i undervisningssituasjonen som man må være bevisst på. Retningslinjene fremhever moralske dyder som gjensidig respekt, tillit og fortrolighet. Det utheves også at det er problematisk om faglærer og student har andre relasjoner – som kan utfordre lærers habilitet og integritet.

UiNs egne retningslinjer for undervisning og veiledning Med utgangspunkt i profesjonalitet og allmennmoral kommer man langt for å ivareta etikken i undervisning og veiledning, og det er viktig å ikke forringe denne med å lage for mye reglement og retningslinjer. Likevel - som undervisningsinstitusjon er det også viktig å ha klare retningslinjer angående bruk av studenters materiale og om det skulle oppstå konflikter mellom lærer og student(er). Etiske krav til hvordan studenter omtaler lærer og omvendt er også sentrale. Varslingsrutiner ved oppdagelse av fusk er også viktig både for student, underviser og sensor. 1 Fritz Leo Breivik (red) 2011”Verdier, identitet og kultur i det nye Universitetet i Nordland – Rapport fra kafedialog” UiN – rapport nr.8 2011

9

Vi søker derfor å utvikle egne etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved UiN, som viser tydelige ansvarslinjer og utvalgenes oppgaver. Denne ble vedtatt i LMU/ SKU 20. mai 2011 (Se vedlegg 1)

Nettbasert undervisning – nye etiske utfordringer? Det er også behov for en egen etisk veiledning eller retningslinjer for studentene og etiske føringer seg imellom. Dette er også særlig relevant i forhold til bruk av nettet – sosiale medier og problemer med mobbing på nett. UiN utarbeider en egen skikk og bruk – liste for bruk av sosiale medier. Ny teknologi skaper nye etiske utfordringer. Bruk av internett og nettbasert utdanning har skapt behov for en veiledende beskrivelse av skikk og bruk på dette området. Denne ble vedtatt i LMU 10. mai 2011. ”Skikk og bruk på nettet”. (Se vedlegg2)

Etiske retningslinjer for veiledning på PhD - nivå UiN utvikler et eget reglement for veiledning av doktorgradsstudenter som gir både veileder og student beskyttelse og rettigheter ved eventuelle konflikter eller lignende. Dette er i tråd med de generelle retningslinjer for undervisning og veiledning, men innebærer også en tydelighet mht. prosedyrer ved konflikter mellom student og veileder (dvs. involvering av tredjepart).

4. Forskningsetikk

Forskere ved UiN skal følge forskningsetiske normer, som krav til redelighet, upartiskhet og åpenhet for egen feilbarlighet. Forskning er systematisk, sosialt organisert søken etter ny og bedre innsikt. Vitenskapelig kunnskap er en verdi i seg selv. Mange resultater av forskning kan også være nyttige for å forbedre forhold i samfunnet. Forskningens sentrale forpliktelse er streben etter sannhet. Vitenskapelig redelighet står derfor sentralt i forskningsetikken (NESH).

Universitetet i Nordland har ikke egne forskningsetiske retningslinjer, men forplikter seg til å følge de retningslinjer som følger fagområder i tråd med de nasjonale retningslinjene. UiN er underlagt forskningsetikkloven (LOV-2006-06-30-56) som skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Loven regulerer de nasjonale og regionale forskningsetiske komiteer og ulike utvalg for behandling av saker for gransking av uredelighet i forskning (http://www.lovdata.no/all/hl-20060630-056.html)

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetikken er regulert av fagintegritet, nasjonale retningslinjer og internasjonale standarder. I forhold til de nasjonale retningslinjene har vi i Norge skilt mellom medisin og helsefag, naturvitneskap og teknologi, samt samfunnsvitenskap, jus og humaniora når det gjelder forskningsetiske retningslinjer. UiN må derfor forholde seg til alle tre faggrupperingene når det gjelder retningslinjene. Forskningsetiske komiteer og Granskingsutvalget er frittstående uavhengige organer for forskingsetiske spørsmål og gransking av uredelighet innen alle fagområder. Nettressurser til de nasjonale forskningsetiske komiteer:

10

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget)

Oppdragsforskning

Universitetet i Nordland har drevet med, og skal drive med oppdragsforskning i tillegg til grunnforskning og grunnfinansiert forskning. Oppdragsforskning gir utfordringer utover det generelle forskningsetiske rammeverket. Det er viktig å være tydelig overfor oppdragsgiver hvilke rammer som ligger i god, uavhengig og redelig forskning.

Dette blir tydelig i retningslinjenes (NESH) pkt E. om oppdragsforskning (36 - 41):

36. Styring av forskningsoppdrag: Både offentlige og private oppdragsgivere har en legitim rett til å fastsette rammene for forskningsoppdrag, så lenge de ikke er i strid med de øvrige krav som stilles til forskningen.

37. Forskningsinstitusjonene og den enkelte forsker: Forskere som inngår i større forskningsprosjekter har et medansvar for de prosjektene han eller hun er med på. Den enkelte forskers bidrag i forskningsprosjektet bør gjøres klart.

38. Forskeres og forskningsinstitusjoners uavhengighet: Forskere og forskningsinstitusjoner skal sørge for å opprettholde uavhengighet i forhold til oppdragsgiver.

39. Informasjon om finansiering av forskning: Det påligger både oppdragsgivere og forskere å gjøre offentlig kjent hvem som finansierer forskningen.

40. Bruk av forskningsresultatene: Både oppdragsgivere og forskere har et ansvar for å hindre at resultatene av forskningen fremstilles på en misvisende måte.

41. Rett til offentliggjøring: Kunnskap er et kollektivt gode, alle forskningsresultater bør derfor som hovedregel publiseres. Det er også viktig for at resultatene kan etterprøves. For forskere er publisering viktig for merittering.

Offentlige og private oppdragsgivere har rett til å fastsette rammer og temaer for forskningsoppdrag, men det er forskeren som er ansvarlig for den vitenskapelige kvaliteten i forskningen. Noen forskningsoppdrag kan være av en slik art at det ikke er forskningsetisk forsvarlig å uføre dem, for eksempel fordi de er så snevre at resultatene blir misvisende uansett, eller at det er rene bestillingsoppdrag for å legitimere politiske vedtak som allerede ligger fast. Alle oppdragsforskere må være seg bevisst at det kan oppstå avhengighets- eller påvirkningsforhold til oppdragsgiver, spesielt hvis oppdragsgiver er dominerende på feltet. Slike avhengighetsforhold kan være ubevisste. Derfor er det viktig med offentlighet og faglig kritisk diskusjon av forskningsresultatene. (De nasjonale forskningsetiske komiteer Publisert: 22. april 2009. Sist oppdatert: 22. april 2009)

11

Plagiering og fusk Forebygging og arbeid mot plagiering i forskning inneholder både opplæring og kontroll. Universitetet i Nordland har et ansvar for å forebygge og arbeide mot plagiering og fusk, samt arbeide for å øke forståelsen av redelighet i forskning. Kontroll utføres gjennom eksamensvaktordninger, sensur og dataprogramvare som skal avdekke plagiering. UiN har reglement mot fusk og har en egen klagekomité som tar seg av saker hvor fusk og plagiering mistenkes. UiN innfører fra høsten 2011 felleskurs for alle nye studenter både i studieteknikk og i hvordan man unngår fusk og hvordan man bruker litteratur som referanse. I tillegg må vi forsikres om at dette inngår i alle studieprogram ved UiN. Universitetsbiblioteket utarbeider også kurs og retningslinjer for å øke dannelse og forståelse av hvorfor redelighet og god henvisningsskikk er viktig.

Regionale forskningsetiske komiteer Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk er hjemlet i forskningsetikkloven og helseforskningsloven. De syv regionale komiteene er satt sammen av personer med ulik fagbakgrunn, lek-representanter og representanter for pasientforeninger.

Komiteene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet for fire år om gangen. UiN er underlagt REK Nord som sitter i Tromsø. REK skal forhåndsgodkjenne:

- Medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter - Generelle og tematiske forskningsbiobanker - Dispensasjon fra taushetsplikt for annen type forskning

Forskningsutvalgets rolle UiN hadde en periode en egen forskningsetisk komité under forskningsutvalget.

5. Forvaltningsetikk

Forvaltningsetikk ved Universitetet i Nordland Universitetet i Nordland er underlagt nasjonale og internasjonale rammer for god forvaltningsskikk. Det er også en rekke lovregulert rammer for UiN som statlig forvaltningsinstitusjon, slik som Universitets – og høgskoleloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven. I tillegg til dette vil UiN understreke de nasjonale etiske retningslinjene for statstjenesten. Etiske retningslinjer for statstjenesten2: 1. Generelle bestemmelser

2 Nummereringen viser til det opprinnelige nummersystemet i retningslinjene

12

Ansatte i statsforvaltningen skal ledes av både allmennetiske og forvaltningsetiske verdier og normer. Enhver ansatt har et selvstendig ansvar for å bidra til at virksomhetens tillit og anseelse blir ivaretatt. Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser.

1.1 Hensynet til innbyggerne Både som myndighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av betydelige samfunnsressurser, plikter statsforvaltningen - og dermed den enkelte ansatte - å ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ.

1.2 Hensynet til statens omdømme Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader statens omdømme. 2. Lojalitet Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arbeidsforholdet at det er en gjensidig lojalitetsplikt mellom arbeidstaker og virksomheten. Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Arbeidsgiver skal på sin side sikre at arbeidstakers interesser blir ivaretatt så langt det er mulig, og ledere har et særlig ansvar for å bidra til beskyttelse av arbeidstakere som avdekker og rapporterer kritikkverdige forhold.

2.1 Lydighetsplikt Statsansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnete. Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk.

2.2 Rapporteringsplikt Statsansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han blir kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelsene tap eller skade, slik at det kan iverksettes tiltak med sikte på å unngå eller begrense tapet eller skaden.

2.3 Effektivitetsplikt Statsansatte plikter å bruke og ta vare på statens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med statens midler. For å nå de oppsatte målene på en god og effektiv måte, kreves det en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og god forvaltningsskikk. 3. Åpenhet Statsforvaltningen må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen virksomhet og mellom de forskjellige forvaltningsgrener. Dette er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til statstjenesten, og motvirker klanderverdig atferd og ukultur. Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er en sammenheng mellom kravet til åpenhet, lojalitet og plikten til å rapportere om uheldige forhold i virksomheten. For å kunne danne seg en helhetlig oppfatning av f.eks. hvor langt rapporteringsplikten går, må det konkrete spørsmålet også vurderes i lys av kravet til åpenhet og lojalitet, noe som vil innebære at de svarene en kommer fram til og de dilemmaene som oppstår, vil variere fra sak til sak.

13

3.1 Offentlighet

Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med statens virksomhet, og således kunne få innsikt i hvordan staten skjøtter sine oppgaver.

3.2 Aktiv opplysningsplikt Staten har en aktiv opplysningsplikt. Statsansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger, enten det er til andre myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere. I noen sammenhenger vil dette innebære at man uoppfordret skal gi nødvendige opplysninger av betydning for behandling av saken.

3.3 Ansattes ytringsfrihet Statsansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold.

3.4 Varsling om kritikkverdige forhold (whistleblowing) Statsansatte må kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt. 4. Tillit til statsforvaltningen For å ivareta og styrke befolkningens tillit til statsforvaltningen, er det særlig viktig at de avgjørelsene som tas, ikke blir påvirket av hensyn som er saken uvedkommende. Våre viktigste regler for å sikre tilliten til den offentlige forvaltning er habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6. I tillegg har vi regler om bierverv, karantenebestemmelser ved overgang til annen virksomhet og forbud mot gaver i tjenesten. Samlet sett dekker disse reglene ulike sider ved det å sikre at statsansatte ikke lar seg påvirke av usaklige hensyn, og at statens interesser og tilliten til statsforvaltningen blir ivaretatt.

4.1 Habilitet Statsansatte skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet.

4.2 Ekstraerverv og bierverv En statsansatt kan ikke inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den statlige arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Det må være åpenhet om statsansattes ekstraerverv og bierverv m.v. som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen. Det vises for øvrig til UiNs retningslinjer for sidegjøremål.

4.3 Overgang til annen virksomhet Ved overgang til stillinger utenfor statsforvaltningen er det viktig å sikre at innbyggernes tillit til forvaltningen ikke blir svekket, eller at statens interesser i et forhandlings- eller samhandlingsforhold ikke blir skadelidende. Arbeidsgiver må derfor vurdere om det for enkelte stillinger må innføres en karanteneklausul ved inngåelse av arbeidskontrakten.

4.4 Kontakt med tidligere kolleger Alle ansatte skal være varsomme med hvordan man behandler sensitive opplysninger. Dette gjelder bl.a. overfor tidligere kolleger, og spesielt der som de representerer en partsinteresse i forhold hvor staten er beslutningsmyndighet, eller er ansatt i virksomhet som er i et samhandlings- eller forhandlingsforhold til staten.

14

4.5 Mottak av gaver og andre fordeler Statsansatte skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot – eller legge til rette for å motta – gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke deres tjenestehandlinger. Statsansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjeneste handlinger.

4.6 Tilbud om gaver og andre fordeler Statsansatte skal ikke, som en del av sin tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger. 5. Faglig uavhengighet og objektivitet Faglig uavhengighet må ses i sammenheng med lojalitet og nøytralitet. Kravet til faglig uavhengighet gjelder hele statsforvaltningen, både i forberedelse og avgjørelse av saker, i rådgivning og ved presentasjon av informasjon.

5.1 Faglig uavhengighet Prinsippet om faglig uavhengighet betyr at statsansatte skal legge sine faglige kunnskaper og sitt faglige skjønn til grunn gjennom hele tjenesteutøvelsen. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/mod/bro/2005/0001/ddd/pdfv/256519-etiske_retningslinjer_bokm.pdf

Lover og reguleringar Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Lov om arkiv (arkivlova). Forvaltningsloven Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Andre relevante lover og reglement er lagt ved dokumentet (vedlegg 4)

15

6. Verdigrunnlaget for etiske retningslinjer ved UiN Merknad: Dette punktet må tilpasses den nye overordnete strategiske planen som nå er under utvikling.

6.1. Verdier Kunnskap og relevans Inkludering og mangfold Demokrati og myndiggjøring Nærhet og åpenhet Respekt og rettferdighet

6.2. Kunnskap og relevans For Universitetet i Nordland har kunnskap en egenverdi samtidig som vi ønsker å vise at den kunnskap vi frembringer har relevans for både vitenskap og samfunnsliv. Med relevans menes både aktualitet og betydning for omverden, både samfunn og naturmiljø. Universitetets basis er den vitenskapelige kunnskapen bygd på anerkjente metoder og sannhetskrav. Kunnskap som erfaring og praksis er også vesentlig for ny erkjennelse og klokskap

6.3. Inkludering og mangfold Universitetet i Nordland har et ansvar å inkludere de samfunnsmessige omgivelser og mennesker som er en del av eller blir berørt av Universitetets aktivitet.

Inkludering handler om at alle skal gis like muligheter og plikter til å bidra og til å delta i fellesskapet. Universitetet i Nordland Lovens ønsker å arbeide for likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til deltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. UiN ønsker bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

Universitetet ønsker også å vise samfunnets mangfold gjennom internasjonale relasjoner og profil. Arbeidsmiljøet og læringsmiljøet skal være inkluderende og favne mangfoldet blant studentene uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, religion eller funksjonsevne.

6.4. Demokrati og myndiggjøring Demokratiet er, grunnleggende sett, en måte å leve sammen på som ikke bare gir bedre beslutninger, men som også bidrar til det enkelte menneskets utvikling og livsutfoldelse. Universitetet i Nordland legger demokratiske verdier til grunn for sitt virke både internt og i forhold til samfunnet rundt. Dannelse, utdannelse og forskning er kjerneoppgavene til universitetet og dette betinges av og betinger demokrati. Utdannelse er også en vesentlig bestandsdel i det å gjøre individer og grupper i stand til å tenke selvstendig og kritisk. Universitetet i Nordland søker å være en institusjon der ansatte og studenter har reel innflytelse gjennom deltakelse i styrer råd og utvalg.

16

6.5. Nærhet og åpenhet For Universitetet i Nordland er nærhet mellom institusjon og omgivelser viktig. Nærhet betyr tilstedeværelse i samfunnet og for den enkelte – både student og ansatt. Nærhet er også en viktig bestanddel i undervisning og forskning. God veiledning krever nærhet og forståelse mellom student og veileder. UiN mener dette er særlig viktig for god faglig utvikling og fremming av studenters talent og evner. Åpenhet er også viktig for trygghet og troverdighet. Åpenhet innebærer også vitenskapelig redelighet. Dette ønsker UiN å fremme gjennom åpen kommunikasjon utad og innad, så lenge dette ikke går ut over velferd og respekt for enkeltindivider eller grupper som er berørt. -

6.6. Respekt og rettferdighet Respekt for medmennesker er fundamentalt for Universitetet i Nordland. Respekt betyr å anerkjenne den andre og hverandre. Respekt of enkeltmennesker, for ulike verdier og kunnskapsformer styrer og styrker institusjonen. I behandling og vurdering av studenter og fagpersoners prestasjoner søker universitetet å være så rettferdig som overhode mulig. Dette innebærer at ingen skal behandles vilkårlig eller diskrimineres på grunnlag kjønn, rase eller religion.

17

7. Vedlegg

Vedlegg 1

Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved UiN Retningslinjene ble vedtatt i Studiekvalitetsutvalget og læringsmiljøutvalget 10.05.2011 ”Vedtak (VS 20/11): Læringsmiljøutvalget støtter arbeidet med etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved Universitetet i Nordland, og ber om at utvalgets innspill som framkom i møtet innarbeides i de samlede etiske retningslinjer før saken legges fram for styret.” 1. Forpliktelser overfor studenten

1.1 Faglærer som rollemodell Læreren skal være seg sin funksjon som forbilde bevisst og søke å være en god rollemodell for sine studenter.

1.2 Studentevaluering av undervisning Program og emneansvarlig har ansvar for å gi sine studenter mulighet til å evaluere all undervisning i tråd med reglementet for UiN. Undervisningen skal evalueres underveis og eventuelt justeres av lærer i tråd med resultatene av evalueringen. Kommentarer: Det vises her til UiNs eksamensreglement som gir utfyllende informasjon om hvordan en slik evaluering kan gjennomføres 2. Respekt for studentens personlige og faglige integritet

2.1 Respekt Foreleser og veileder (lærer) må vise respekt for studentens personlige og faglige integritet og avstå fra handlinger eller uttalelser som kan oppfattes som angrep på studentens verdighet. Studenter skal også utvise respekt for hverandre. Dette innebærer skikk og bruk i klasserom og forelesningssal som komme presis, ikke å skape uro eller støy som forstyrrer, dette i respekt for foreleser og medstudenter. Oppførsel overfor medstudenter som kan oppfattes som trakassering eller angrep på studentens verdighet skal ikke tolereres og bør varsles. Kommentarer: Studenten må tåle faglig kritikk, men dette skal være saklig og begrunnet. Læreren må unngå atferd som kan virke ekskluderende og krenkende for enkeltmennesker og grupper. Man bør være særlig varsom med ord eller handlinger som kan oppfattes som seksuell tilnærming. Studenter bør unngå adferd som er krenkende på andre. Varsling av slik atferd kan gjøres overfor studenttillitsvalgte og/eller nærmeste fagansvarlig eller videre til rådgivningstjenesten. Når man ikke fram, kan dekan varsles.

18

2.2 Asymmetri i undervisningssituasjonen I enhver undervisningsrelasjon eksisterer det en asymmetri. Læreren må være seg bevisst denne asymmetri. Kommentarer: Faglig kunnskap og autoritet skal ikke utnyttes til å vinne faglige eller personlige fordeler på bekostning av studenten eller utnyttes til å krenke eller undertrykke studenten.

2.3 Doble relasjoner i forholdet lærer/student Doble relasjoner bør ikke forekomme. Hovedregelen i en slik situasjon er at undervisningsforholdet skal brytes. Kommentarer: Med doble relasjoner menes at læreren innehar flere roller enn den profesjonelle i sin omgang med studenten, for eksempel når læreren har et kjærlighets- eller slektskapsforhold til studenten. Læreren må være seg sin rolle bevisst og ha et særskilt ansvar for ikke å innlede relasjoner som setter studenten i en sårbar situasjon. Det kan i kjølvannet av doble relasjoner oppstå et habilitetsproblem ved bedømming av studentens arbeid. Dersom det av ulike grunner er umulig å bryte undervisningsforholdet, må partene forsøke å finne andre egnede løsninger. Partene må da være bevisst på at hovedregelen brytes og dermed vise stor aktsomhet i det videre samarbeidet. ”Vennskap” på sosiale medier bør også holdes innefor faglige grupper, og ikke blandes med personlige/private grupper.

2.4 Profesjonalitet Relasjonen student og lærer er profesjonelle relasjoner. Det innebærer en at man innehar en viss distanse og nøytralitet overfor hverandre. Skulle man ha yrkesmessige relasjoner utenfor undervisningsinstitusjonen må læreren være seg bevisst de utfordringer dette kan innebære for relasjonen til studenten.

Kommentarer: Læreren må være seg bevisst sin rolle som studentens lærer ved UiN, dette gjelder til en viss grad også utenfor utdanningsinstitusjonen der lærer og student opptrer som kolleger. Læreren må til enhver tid vise diskresjon i forhold til omtale av interne anliggende ved egen institusjon (se også 3.2) 3. Tillit og fortrolighet

3.1 Prioritering av studentens behov Læreren må ikke prioritere sine egne behov i undervisningen, for eksempel ved å betro seg om egne faglige eller personlige problemer, med mindre disse påvirker lærerens evne til å undervise og dermed har betydning for studentens arbeid.

3.2 Omtale av kolleger og ansatte Det bør utvises diskresjon i omtale av kolleger overfor studentene. Fagansatte har et særlig ansvar for å være varsom ved omtale av interne kollegiale forhold. Studenten bør utvise medmenneskelig hensyn i evaluering og omtale av fagansatte.

Kommentarer:

19

Læreren er underlagt taushetsplikt, men kan ikke uten videre regne med at studenten utviser den samme påpasselighet i omgang med fortrolig informasjon som den læreren er forpliktet av. Studenter bør likevel utvise forståelse for at fagansatte også er mennesker i for eksempel evaluering og unngå trakassering og uthenging av enkeltpersoner.

3.3 Ansvar for studentenes velferd Læreren bør være åpen og lydhør for studentens personlige forhold som kan ha betydning for studiearbeidet. Støtte og oppmuntring fra lærer er som regel verdifullt for studenten.

Kommentarer: Studentorganisasjonene og samskipnadens velferdstjenester er verdifulle instanser og har gode hjelpetjenester for studentene. Dersom lærer vurderer at studenten trenger hjelp på grunn av problemer i privatlivet, bør hovedregelen være å oppfordre studenten til å oppsøke aktuelle hjelpeinstanser. Opplysninger om aktuelle hjelpeinstanser finnes på UiNs nettsider under Velferd. Det er en selvfølge at fortrolige opplysninger ikke videreformidles til utenforstående. 4. Faglig redelighet

4.1 Bruk av studenters materiale

Det rettslige utgangspunkt er at eventuelle forskningsresultater som skapes av studenter ved UiN er den enkelte students egen eiendom, og den enkelte student disponerer fritt over resultatene. Dersom lærer ønsker å anvende studentens materiale i egne publikasjoner, forskning eller utøving, må lærer sørge for å innhente tillatelse fra studenten på forhånd. Er studentarbeidet publisert, gjelder vanlige regler for god henvisningsskikk.

Kommentarer: Studentarbeid er åndsverk og skal sidestilles med forskningsarbeid og inngår derfor også i forskningsetikken og Åndsverkloven. Åndsverkslovens § 43 regulerer rettigheter til databaser/kataloger: ’Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten’. Når det gjelder data utarbeidet på grunnlag av vesentlige materielle investeringer fra vertsinstitusjon, medfører at UiN har rettighetene til slike databaser/kataloger mv.

5. Gjensidige forpliktelser mellom faglærer og student(er)

5.1 UiN stiller krav til at både faglærer og student opptrer med respekt og medmenneskelige hensyn.

Både i undervisningssituasjoner, veiledningssituasjoner og evalueringer skal relasjoner baseres på gjensidig respekt og vurdering av konsekvenser av handlinger være gjeldende. Det gjelder også for studenter i deres vurdering av sine lærere.

5.2 Konflikter mellom faglærer og student(er) Ved konflikter mellom lærer og student(er) har begge parter et ansvar for å forsøke å finne løsninger.

20

Kommentarer: Hvis konflikten ikke lar seg løse internt mellom de involverte parter kan partene henvende seg til sin nærmeste tillitsvalgte som kan - om nødvendig ta saken videre i systemet. Det skal være klare retningslinjer om mulighet til bytte om denne konflikten gjelder veiledningssituasjonen. 6. Eksamen

6.1 Upartiskhet i sensur Eksamen skal planlegges, gjennomføres og avsluttes i tråd med prinsipper om at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Studentens rettssikkerhet er sentral for institusjonen, dette sikres gjennom eksamenskomiteer, medsensurering eller gjennom bruk av eksterne sensorer enten i vurdering av eksamen eller i sensur.

6.2. Fusk og plagiering UiN arbeider kontinuerlig for at studentene kjenner til og forstår faglige, etiske og juridiske retningslinjer for skikkethet og redelighet i studentarbeid og eksamen. Det er likevel den enkeltes students ansvar å sikre seg at eget arbeid er i tråd med disse retningslinjene. Forsettlig eller grovt uaktsomt fusk eller forsøk på fusk ved eksamen kan medføre at eksamen for vedkommende kandidat blir annullert Kommentar: Eksamen er behørig dekket av lover og reglement. Vi viser til nedenforstående liste:

UH-LOV 2005-04-01 nr 15 § 3-9. Eksamen og sensur Forskrift om studier og eksamen ved UiN NB: Endring i paragraf 29 punkt 6 (in English) Godkjente vurderingsordninger ved UiN Retningslinjer for emneansvarlig lærer ved UiN Veiledende retningslinjer for eksamenskomiteer ved UiN Veiledning for sensorer ved UiN Retningslinjer for sensorer ved mistanke om plagiat ved eksamen ved UiN Instruks for eksamensvakter Reglement for eksamenskandidater ved UiN Revidert høst 2010 (in English) Retningslinjer for tilmåling av tilleggstid ved eksamen ved UiN Retningslinjer for bruk av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen ved UiN Veiledende retningslinjer for oppgaver og hjemmeeksamen ved UiN Retningslinjer for vurdering av fritak for eksamen, prøve eller praksisdel ved UiN på grunnlag av realkompetanse Retningslinjer for søknad om og gjennomføring av eksamen alt eksamenssted for studenter ved UiN Retningslinjer for søknad om og gjennomføring av eksamen ved UiN for studenter tilknyttet annen institusjon

21

Vedlegg 2

Nettvett - Skikk og bruk av digitale medier ved Universitetet i Nordland

Vedtak i LMU 12.05.2011 VS 21/11 ”Læringsmiljøutvalget støtter arbeidet med anbefalinger i forhold til bruk av digitale medier, og ber om at utvalgets innspill som framkom i møtet innarbeides i de samlede etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland før saken legges fram for styret.”

Skikk og bruk av elektroniske/digitale medier (i forhold til studietiden):

Bruk av mobiltelefon og pc i forelesning Mobiltelefon bør enten slås av eller være lydløs i undervisningssammenheng. Pc i bruk i undervisningssammenheng kan også virke forstyrrende på medstudenter og lærere. En god skikk er derfor å spørre faglærer om dette er OK.

Bilder og film Taushetplikt og personvern gjelder også bilder. Bilder på nett er publisering og krever samtykke. Bilder som tas i studiesammenheng, spesielt i praksisperioder kan tas, men ikke publiseres. Dette angår personvern for pasienter/andre. Annen sensitiv informasjon som angår pasienter eller andre du møter i praksisperiode skal benyttes med varsomhet og skal ikke offentliggjøres på nettsteder uten samtykke.

Omtale av andre på internett/SMS Negativ omtale som legges ut på nett kan oppfattes som sjikane eller trakassering (direkte eller indirekte). Slik omtale av ansatte eller studenter på digitale sosiale medier kan ikke tolereres - selv om dette gjøres i fritiden.

Huskeregler for bruk av digital kommunikasjon (e-post, digitale nyhetsgrupper og sosiale medier lignende)

Selv om du sitter hjemme er internettet i offentligheten

Det er lett å la seg lure av at omgivelsene er private og personlige. Skriver du på internettet er du likevel i offentligheten.

Ikke skriv når du er sint Alle punktene under leder frem til den viktigste regelen for bruk av skriftlige kommunikasjonsmidler: Vent med å skrive eller sende ut til du har roet deg.

Du kommuniserer med andre mennesker

Ved alle former for skriftlig kommunikasjon er det viktig å huske at det sitter mennesker i den andre enden. Det kan være lett å glemme når man sitter alene foran en maskin.

Følelser kommer dårlig frem

Ved alle former for skriftlig kommunikasjon kommer følelser dårlig frem. Andre mennesker kan tolke det du skriver på mange forskjellige måter, og du kan oppfatte det andre skriver veldig annerledes enn det avsenderen forventer. Det er utrolig hvor mye av kommunikasjonen

22

vår som går gjennom stemmeleie, kroppsspråk og holdning. Denne korreksen kommer ikke fram i skrift.

Alt du skriver kan brukes mot deg Alt du skriver, både e-post og meldinger på nyhetsgrupper, blir lagret på forskjellige datamaskiner rundt om i verden, og kan bli trukket frem igjen når du minst venter det. De kan mangfoldiggjøres på sekunder. Send derfor aldri fra deg noe du ikke vil stå for eller noe du tror du kan komme til å angre på senere. Dette gjelder også for bilder og filmer du laster opp på internett.

Bruk skjønn Vær kritisk til all informasjon du mottar. Det er ingen stor kunst å lage e-post eller meldinger på nyhetsgrupper som kan lure mange. En bør ikke stole på kun én kilde, sjekk flere kilder for å være helt sikker.

23

Vedlegg 3

Forskningsetisk sjekkliste Denne listen er uavhengig av fagområde og oppsummerer det som Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) anser er viktigst å avklare i forbindelse med et forskningsprosjekt.

1. Prosjektets mål og metode Vil prosjektets mål og metoder bryte med alment aksepterte verdisyn? Dette kan f.eks. gjelde hvis: - prosjektet bidrar til å øke kontroll og manipulering av enkeltindivider i samfunnet -miljøhensyn ikke blir tilstrekkelig ivaretatt - prosjektet har diskutable militære/forsvarsmessige implikasjoner - prosjektet bryter med norsk lov ( f.eks. dyrevernloven eller forskrifter om biologiske forsøk)

2. Forskning der forsøkspersoner er involvert - Blir informert samtykke fra forsøkspersonene innhentet på en forsvarlig måte? - Er det klart at det ikke foreligger avhengighetsforhold som kan tenkes å påvirke forsøkspersonens samtykke?

3. Persondata Blir alle persondata tilstrekkelig anonymiserte slik at et adekvat personvern er sikret? Er det søkt de rette instanser for dette?

4. Risiko og sikkerhet Vil selve gjennomføringen av prosjektet kunne medføre skade på mennesker, dyr eller natur av et omfang som ikke bør neglisjeres? Er i så fall de impliserte personer innforstått med det?

5. Whistle-blowing - innebygget varslingssystem Vil en prosjektmedarbeider som får alvorlige forskningsetiske betenkeligheter ved gjennomføringen av et forskningsprosjekt, ha anledning til å legge disse frem for en uavhengig høringsintans? Vil dette være kjent og avklart på forhånd?3

3 Noe fri gjengivelse fra publikasjonen Forskningsetisk veileder, utgitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) i 1992.

24

Vedlegg 4

Lover og regelverk

LOVER:

Lov om universiteter og høgskoler Lov om studentsamskipnader

FORSKRIFTER OG REGLEMENT:

STUDIER:

Forskrift om studier og eksamen ved UiN NB: Endring i paragraf 29 punkt 6 (in English)

Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter Lov om universiteter og høyskoler

Forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (NOKUTs tilsynsforskrift 27.01.2011)

Reglement for etablering av studier og godkjenning av studieplaner ved UiN Oppdatert april 2011

GRADER:

Forskrift om godskriving av høyere utdanning

Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler

Forskrift om krav til bachelorgraden ved UiN

Utfyllende regel til forskrift om krav til bacherlorgraden ved UiN Forskrift om krav til mastergrad

OPPTAK:

Forskrift om opptak til høyere utdanning

Forskrift om opptak til studier ved UiN som ikke er regulert av nasjonale forskrifter eller rammeplaner

Retningslinjer for opptak på bakgrunn av utenlandsk utdanning til studier ved UiN som ikke er regulert av nasjonale forskrifter eller rammeplaner (in English)

Retningslinjer for omregning tall- og bokstavkarakterer ved UiN

EKSAMEN:

Forskrift om studier og eksamen ved UiN NB: Endring i paragraf 29 punkt 6 (in English)

Godkjente vurderingsordninger ved UiN Retningslinjer for emneansvarlig lærer ved UiN Veiledende retningslinjer for eksamenskomiteer ved UiN

25

Veiledning for sensorer ved UiN Retningslinjer for sensorer ved mistanke om plagiat ved eksamen

ved UiN

Instruks for eksamensvakter

Reglement for eksamenskandidater ved UiN Revidert høst 2010 (in English)

Retningslinjer for tilmåling av tilleggstid ved eksamen ved UiN

Retningslinjer for bruk av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen ved UiN

Kalkulatorliste For vårsemesteret 2011

Veiledende retningslinjer for oppgaver og hjemmeeksamen ved UiN

Retningslinjer for vurdering av fritak for eksamen, prøve eller praksisdel ved UiN på grunnlag av realkompetanse

Retningslinjer for søknad om og gjennomføring av eksamen alt eksamenssted for studenter ved UiN

Retningslinjer for søknad om og gjennomføring av eksamen ved UiN for studenter tilknyttet annen institusjon

SKIKKETHET:

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Melding om tvil om skikkethet Kontakt institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering pr e-post:

[email protected] eller tlf.: 755 17319 / 908 62649

ANNET:

Oversikt over gebyrer ved UiN

Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høgskoler Reglement for refusjon for bo og reiseutgifter ved praksis

Retningslinjer for bruk av datautstyr ved UiN

Reglement for valg til styreverv ved UiN

Forvaltningsloven

Statens Personalhåndbok

Røykelov


Styret 128/11 14.12.2011

Arkivreferanse: 2011/130/011.2

Sak: Langtidsdagsorden møte 11/2011 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene: 15. februar Foreløpig årsregnskap 22. februar Rapport og planer 25. april Årsrapport 2011 pr fakultet og avdeling Utsatt sensur Etatstyringsmøtet delegasjon Oppnevning av medlemmer til styret SSIB 20. juni Regnskap 1. tertial Konsernregnskap Kvalitetsrapport Foreløpig studieportefølje 12. september Styrets møtekalender 31. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Utsatt sensurfrist Budsjett 2014 – satsingsforslag 12. desember Budsjett 2013 Pål A. Pedersen

Stig Fossum

rektor universitetsdirektør

Documents

MØTEINNKALLING - Nord universitet · fram endelig forslag til ny overordnet strategiplan (2011-2015) på styremøtet i desember. 115/11 Etablering nye studier 2012 - 2013 ved UiN