INTERVJU INTERVJU

Intervju

Naiv. Super. 2240 – 2Bjørg Bakke trodde medisinstudiet ville utfordre hennes tenkesett og utvikle henne som menneske. I stedet opplevde hun det som en fabrikk der det var lite rom for personlige

innspill og kritisk tenkning. Skuffelsen ble så stor at hun bestemte seg for å endre studiet.

– Beklager at du ikke har fått kontakt medmeg tidligere! Jeg har vært på hospiterings-opphold i Rwanda i sommer, skjønner du,

nødvendig for at jeg skal kunne gjennom-føre medisinstudiet. Det er godt å møtemennesker som vil diskutere og skape

mye tryggere når jeg uttaler meg til pressensom leder for Norsk medisinstudent-forening, sier hun.

og der fungerte ikke mobilen min. BjørgBakke er oppriktig lei seg for sin utilgjen-gelighet, pliktoppfyllende som hun er.

Det er en utypisk medisinstudent sommøter meg i Oslo denne sensommerdagen.Riktignok er jeg litt forberedt, men lederenav Norsk medisinstudentforening over-rasker meg stadig med sitt filosofiske skrå-blikk på faget, studiet og helsepolitikken.Hun er aktiv blogger hos både Tidsskriftetog Dagens Medisin, hvor hun skriver inn-legg om alt fra medisinutdanning til eldre-omsorg. Bjørg Bakke er ikke en studentsom uten videre aksepterer tingenes tilstanddersom tilstanden er dårlig.

Syke pasienter må jo behandles.Odelsjenta fra Lårdal i Vest-Telemark var

proppfull av iver og motivasjon da hun tokfatt på dannelsesreisen ved Medisinsk-odontologisk fakultet i Bergen. Hun gledetseg til forelesninger som manet til etter-tanke, refleksjoner omkring etikk og priori-teringer i helsevesenet samt høylytte disku-sjoner med fremtidige kolleger i lunsjpau-sene. Slik ble det ikke. Tre år senere takkethun pent for seg og fant seg en plass i fore-lesningssalen på SV-fakultetet. Året da hunstuderte sammenliknende politikk ga påmange måter et tilsvar til det hun haddesavnet på det medisinske fakultetet – enga-sjerte studenter, kritiske innspill og argu-mentasjon som satt løst.

– Jeg innså hvor relevant politikk oghelse var for hverandre i løpet av det året.Hvis du ikke har et bra helsesystem, er detingenting som fungerer i et land. På mangemåter inspirerte den erkjennelsen meg tilå gå tilbake til medisinen. Da jeg kom til-bake, føltes det riktig, men da var jo ogsåforventningene mer realistiske, smiler hunog stryker bort noen lange hårlokker fraansiktet.– Hva fikk deg til å engasjere deg i student-politikken?

– Det var veldig tilfeldig, men på mangemåter tror jeg det å være engasjert er

2240

forandring.– Så nå blir du lege?

– Jeg har slitt veldig med motivasjonen ogtror ikke jeg hadde klart å fortsette om jegikke hadde tatt meg et friår. Fortsatt vet jegikke om jeg ønsker å jobbe som kliniker,men det er noe jeg må tenke igjennom.

Å leve er å bli utfordretDet har blåst friskt rundt Bjørg Bakke detsiste året. Fra å være en anonym student harhun rukket å bli både profilert leder forNorsk medisinstudentforening midt oppei en hissig turnusdebatt og TV-kjendis –med alt det medfører av omtale. Sånt skjernår man både har et sterkt engasjement ogen snev av eventyrlyst og ikke helt klarerå motstå en utfordring. For den som ikkehar fått det med seg: Bjørg stilte opp somfrier da den norskættede amerikanerenAndrew skulle få besøk av norske kvinneri realityserien Alt for Norge i vår. Hennessøsken mente at hun ikke ville våge å meldeseg på, og den utfordringen fikk Bjørg tilå trykke på send-knappen. Kjærlighetenfant verken hun eller Andrew, men nyevennskap og erfaringer ble det definitivt.

– Tidligere var jeg mer tilbakeholdenog evaluerende før jeg gikk i gang med noenytt, men jeg har innsett at man får så myemer igjen ved å ta noen sjanser. Det er jo daman utvikler seg, og for meg er det å bliutfordret å leve spennende. Det er sånnjeg ønsker å leve mitt liv! Faktisk har detå snakke til kamera og å bli intervjuet gittgod medietrening. Jeg er for eksempel blitt

«For meg er det å bli utfordret å leve spennende»

– Hvilke saker brenner du mest for?– Jeg er opptatt av mye forskjellig, men

fanesakene mine er nok medisinutdanning,behandling i siste livsfase, eldreomsorg,kommunikasjonen mellom lege og pasientog helsepolitikk generelt – og ikke minstengasjerer jeg meg i bistandspolitikk. Detkan jeg snakke lenge om!

Et sosialt ansvarBjørg Bakke hadde ikke noen erfaring medå inneha verv eller være engasjert i organisa-sjoner før hun begynte å studere, og det vartilfeldigheter kombinert med en god porsjonsosialt engasjement som fikk ballen tilå rulle. Selv mener hun at noe av det somdriver henne, er troen på det gode i men-nesket og ønsket om å gjøre verden litt bedre– eller naivitet, som hun selv kaller det.

– Jeg er nok litt naiv, egentlig. Folk sieri alle fall at jeg er det, og det er vel sant.Men det foretrekker jeg å fortsette medå være fremfor å bli kynisk, ler hun. – Deter jo kynismen som gjør at dårlige systemerikke forandres.– Hva mener du med naiv?

– For eksempel det at jeg tror at allehandler ut fra edle hensikter. Jeg trodde foreksempel at alle medisinstudenter haddevalgt legeyrket fordi de hadde et grunnleg-gende ønske om å hjelpe andre mennesker.Det fikk jeg avkreftet ganske raskt, ler hun.– Å?

– Jeg påtok meg å være lokal leder foraksjonen MedHum et år. Da jeg skulle fåkullet med på å gå med bøsse, var detnesten ingen som gadd.

Bjørg Bakke hadde nettopp vært på pro-sjektbesøk i Sierra Leone og sett den gru-somste nød og var full av ufordøyde inn-trykk. – Den labre interessen i forelesnings-salen fikk meg til å begynne å grine påpodiet, og foreleseren spurte hvorfor jeg varså lei meg. Jeg svarte, oppløst i tårer, at jegtrodde man studerte medisin fordi manønsket å hjelpe. Da rakte en av studentene

Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2012; 132: 2240 – 2

INTERVJU

Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2012; 132

INTERVJU

Bjørg BakkeFødt 3.12. 1988• Medisinstudent på 5. året ved Univer-

sitet i Bergen• Påbegynt bachelorgrad i sammen-

liknende politikk 2011• Leder i Norsk medisinstudentforening

fra 2012• Fulbright European Student Leaders

Program, Philadelphia 2012• Fakultetsstyrerepresentant ved Medi-

sinsk-odontologisk fakultet, Universi-tetet i Bergen 2011/12

Foto Anne Kathrine Sebjørnsen

på første rad opp hånden og svarte at nei,slik var det da ikke! Han skulle bli legefordi det var et velansett yrke og relativtgodt betalt!– Og det syntes du ikke noe om?

– Alle vil vel gjerne ha penger også, menfor min del blir det en lettvinn forklaring påhvorfor man aldri skal gjøre en innsats forandre uten personlig gevinst. Jeg håper bareat de som begynner på medisin for å tjenepenger, opplever at motivasjonen endresunderveis i studiet. Ellers vil jeg si det ersynd både for dem selv og for pasientene.– Du gråt fordi du ble sint?

– Ja, jeg ble sint og frustrert. Sosial urett-ferdighet gjør meg fortvilet, jeg er veldigsosialistisk anlagt! Det er så urettferdig nårde som allerede har minst rammes hardt.Men det endte da med at nesten hele kulletgikk med bøsse!– Hjelper denne formen for bistand, trordu?

– Tja, hvorfor skal man gå med bøsseegentlig? Kanskje forsvinner pengene påveien til Mosambik? Hovedgrunnen er

kanskje at man viser solidaritet. En annenviktig grunn er at man sprer informasjon oggår sammen som gruppe om et felles mål.For øvrig er det mye å si om norsk bistands-politikk! Jeg tror man bør tenke nytt og lang-siktig, og da synes jeg utdanning av helse-personell i lavinntektsland er vesentlig.Dessverre er ikke det like hot som å sende envestlig lege ned i noen måneder.

Opphetet turnusdebatt– Du har opplevd å få sjikanerendemeldinger rettet mot deg personlig underdebatten om turnusordningen. Blir kost-naden ved å være fagpolitisk engasjertfor høy?

– Det er selvfølgelig en utfordring å væreen samlende leder for en så bred gruppe avstudenter i både inn- og utland. Det komtydelig frem i turnussaken. Engasjementethar vært stort, og det er egentlig bra. Dess-verre er det ikke alltid at det har ført til kon-struktive innspill, og frustrasjonen er delsblitt rettet mot enkeltpersoner.– Det er en sak som får opp temperaturen?

2241

INTERVJU INTERVJU

– Ja, det har virkelig vært mye følelseri sving, og det kan jeg forstå. Det er noesom har stor betydning for folks liv. Vii Norsk medisinstudentforening har gjort sågodt vi har kunnet, og jeg håper medlem-mene opplever at de har fått mer innsyni prosessen denne gangen, gjennom Face-book, Twitter og nettsidene våre. Turnus-saken har vært en åpen og transparent sak,ikke noe en gjeng sitter og pusler med baklukkede dører.– Er du fornøyd med prosessen så langt?

– Jeg tror fortsatt på en ordning som kangjøre folk fornøyd. Vi får se hva som skjervidere!– Har du angret på at du påtok deg en rollesom tidvis gjør deg til skyteskive?

– Totalt sett har det vært positivt. Jegville nok vært rikere økonomisk og fattigerementalt om jeg ikke hadde engasjert meg ogtatt på meg verv. Jeg møter mange spen-nende mennesker, og jeg håper og tror atdet jeg lærer, gjør meg til en mer åpen ogydmyk person. Jeg merker også at jegtrenger å engasjere meg, hvis ikke trorjeg at jeg hadde sluttet på studiet. Samtidigkrever det utrolig mye å ha et lederverv.Man gir veldig mye av seg selv når maner engasjert, og det er en forventning omat man alltid skal være på topp. Det blir fortet personlig nederlag hvis man ikke innfrirforventningene.

Ønsker personlig oppfølgingBjørg Bakke ivrer etter forandring. Slikmedisinstudiet fungerer i dag, er det i litengrad lagt til rette for personlige tilbakemel-dinger, synes hun. Det er ingen som følgeropp eller fanger opp studentene underveis.Ofte aner heller ikke foreleserne hva studen-tene heter. Det vil hun gjerne gjøre noe med.

– Helsevesenet er i stadig endring, meni medisinutdanningen er reformer sværtsjeldne. Universitetet er av en eller annengrunn en veldig tungrodd institusjon. Detligger i organisasjonens natur å motarbeideendring, for det er krevende og energi-tappende. Det er organisasjonspsykologii praksis! Jeg tror likevel ikke at vi skalvære så redde for forandring, for det erofte av det gode.– Hva er din visjon for medisinstudiet?

– Jeg kunne ønske meg et studium derman i større grad utvikles som menneskemed evne til refleksjon og ikke bareproppes full av fagkunnskap. Personlige

2242

tilbakemeldinger er også nyttig. I mangeland har man god erfaring med mentorord-ninger. Det er ikke god læring i å bli skjeltut av en overlege i plenum, derimot er detå få gode råd etter smågruppeundervis-ningen veldig nyttig. Jeg opplevde det somutrolig motiverende å være i praksis påsykehuset i Stavanger, der studentene blirsett på som en ressurs, ikke en byrde. Detvar en erfaring jeg hadde savnet fra deandre universitetssykehusene.– Hva er problemet med dagens legeut-danning?

– Jeg har inntrykk av at enkeltpersonersambisjoner og personlige agendaer harpåvirket studiet i for stor grad. Vi trenger etstudium som i større grad er preget av frem-tidsvisjoner!– Du sier at kravene til effektivitet er utford-rende både under studiet og i yrkeslivet?

– For at folk skal oppleve mening og bliutfordret, må de befinne seg i flytsonenmellom motivasjon og press. Jeg oppleverhelsevesenet i dag som et kynisk systemsom ikke bryr seg om enkeltmenneskene.Det produseres leger, og det er viktigerehvor mange DRG-poeng man klarer å skapeenn hvilken kvalitet det er i arbeidet mangjør. Da mener jeg også kvaliteten på sam-spillet mellom legen og pasienten. Dess-verre er det ikke alle leger som har god kon-takt med pasientene sine. Det er enten fordide ikke er bevisst på det eller opplært i deteller fordi systemet ikke legger til rette fordet. Da mister vi noe viktig på veien.– Empatien?

– Ja, det finnes faktisk forskning somviser at studentene blir mindre empatiskei løpet av studietiden. En lege som under-viste oss, frarådet oss å presentere oss vedfornavn, for ikke å gi for mye av oss selv.Jeg tror jeg blir utbrent om jeg ikke får værepersonlig, for det er jo da man får noetilbake.

«Vi trenger et studium som i større grad er preget av fremtids-visjoner!»

Utilstrekkelige studenter?Det er påfallende at så mange flinke stu-denter føler at de ikke kan noe som helstetter å ha studert i mange år, synes lederen avNorsk medisinstudentforening. Hun oppleverstadig at medstudenter gir uttrykk for at deføler seg utilstrekkelige og at de ikke erflinke nok. Bjørg Bakke etterlyser merbekreftelse og mener studentene trenger å fåhøre at de kan og klarer. Hun tror mangeopplever noe som kan beskrives som en iden-titetskrise underveis når de ikke aner hvordande ligger an faglig, og at mange føler at liveter et hektisk jag der de stadig skal fordøye nykunnskap og levere til eksamener.

– Det er på en måte ikke rom for tvil omhvorvidt man har valgt rett studium. Allehar jobbet hardt for å komme inn, og en stu-dieplass på medisin henger høyt. Det er nokmye skjult konkurranse blant studentene,tror hun.– Du etterlyser mer samhold?

– Ja, og ydmykhet overfor legerollen. Jegskulle ønske at alle som ble utdannet, fikken forståelse av hvordan det er å værepasient i en sårbar situasjon. Når man får envanskelig beskjed mens legen ser mest påklokken, da oppleves det som lite respekt-fullt.– God tid er viktig for både lege og pasient?

– Det er et paradoks at vi er livredde forå bli utbrent, samtidig som vi later som omvi er supermennesker som kan gå endeløsevakter.– Det var et annet liv i Rwanda i sommer?

– Ja, virkelig. Menneskene der var ikkestyrt av mobilen eller PC-en. Når de varsammen, var de mentalt til stede for hver-andre. Det er påfallende hvordan vi her kanvære til stede og likevel helt fraværende,fordi vi er mest opptatt av å sjekke mobilen.Det kan av og til virke som det er viktigereå legge ut bilder fra selskapet på Facebookenn å snakke med de menneskene man hartil bords.

Jeg tror det er på tide at vi tar øyeblikkettilbake. Hun snur seg og går med målrettedeskritt i retning Legenes hus. Øyeblikket erdefinitivt over. Innlegg skal skrives, poli-tikk skal diskuteres og en turnusdebatt skalrundes av. Dessuten nærmer det seg pato-logieksamen.

Anne Kathrine Sebjørnsenannekaths@hotmail.comBUP Nordstrand

Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2012; 132

/ColorImageDict > /JPEG2000ColorACSImageDict > /JPEG2000ColorImageDict > /AntiAliasGrayImages false /CropGrayImages true /GrayImageMinResolution 300 /GrayImageMinResolutionPolicy /OK /DownsampleGrayImages true /GrayImageDownsampleType /Bicubic /GrayImageResolution 150 /GrayImageDepth -1 /GrayImageMinDownsampleDepth 2 /GrayImageDownsampleThreshold 1.50000 /EncodeGrayImages true /GrayImageFilter /DCTEncode /AutoFilterGrayImages true /GrayImageAutoFilterStrategy /JPEG /GrayACSImageDict > /GrayImageDict > /JPEG2000GrayACSImageDict > /JPEG2000GrayImageDict > /AntiAliasMonoImages false /CropMonoImages true /MonoImageMinResolution 1200 /MonoImageMinResolutionPolicy /OK /DownsampleMonoImages true /MonoImageDownsampleType /Bicubic /MonoImageResolution 1200 /MonoImageDepth -1 /MonoImageDownsampleThreshold 1.50000 /EncodeMonoImages true /MonoImageFilter /CCITTFaxEncode /MonoImageDict > /AllowPSXObjects false /CheckCompliance [ /None ] /PDFX1aCheck false /PDFX3Check false /PDFXCompliantPDFOnly false /PDFXNoTrimBoxError true /PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 0.00000 0.00000 0.00000 0.00000 ] /PDFXSetBleedBoxToMediaBox true /PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 0.00000 0.00000 0.00000 0.00000 ] /PDFXOutputIntentProfile (None) /PDFXOutputConditionIdentifier () /PDFXOutputCondition () /PDFXRegistryName () /PDFXTrapped /False

/CreateJDFFile false /Description > /Namespace [ (Adobe) (Common) (1.0) ] /OtherNamespaces [ > /FormElements false /GenerateStructure false /IncludeBookmarks false /IncludeHyperlinks false /IncludeInteractive false /IncludeLayers false /IncludeProfiles false /MultimediaHandling /UseObjectSettings /Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (2.0) ] /PDFXOutputIntentProfileSelector /DocumentCMYK /PreserveEditing true /UntaggedCMYKHandling /LeaveUntagged /UntaggedRGBHandling /UseDocumentProfile /UseDocumentBleed false >> ]>> setdistillerparams> setpagedevice