Naturviteren nr. 2 - 2009

NATURviterenTEMA:

• DE jobbEr for Din loMMEbok i siDE 10 i• ViT hVA Du Er VErDT i siDE 13 i• snillE bArn får ingEnTing i siDE 18 i

i TEMA i nyhETEr i MEDlEMssToff i fAsTE spAlTEr i

i et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe i Nr.2 i 2009 i

lønns- forhAnDlingEr

LeDer

side 2 i NATURviteren i 03 i 2007 i

få mest Ut AV tideN diN

NATURviteren

finn roAr bruunleder

tidsskrift for Naturviterne

Naturviteren, 67. årgang, 2009issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2009Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

Vi selger alle tiden vår til arbeidsgiver. Slik gjør vi arbeidsgiver en tjeneste. Tjenesten Naturviternes medlemmer yter er god og derfor mye verd. Lønnsfor-handlingene er den årlige salgsprosessen der verdien kommer til syne i lønns- og arbeidsforhold. Da må arbeidsgiver vite hva vi er verdt. Derfor må vi vise hva Natur- viterkompetansen gjør for arbeidsgiver og samfunnet. Dette er en viktig arbeids-oppgave for Naturviterne sentralt, men også lokalt på den enkeltes arbeidsplass.

Finanskrisa vil naturlig nok påvirke årets oppgjør. I privat sektor sliter enkelte bedrifter. Dette vil i tiden framover spre seg til flere bransjer. Etter hvert også til kommunene som er avhengig av

skatteinntekter. Dette setter fokus på nedsiden i forhandlingene, dvs. risikoen for å miste goder. Det har vært en uskreven regel i arbeidslivet at lønna aldri skal gå ned igjen etter tillegg man får. Hvis alternativet er konkurs, vil nok mange vurdere dette annerledes.

Det lanseres derfor forslag fra arbeidsgiversiden om redusert arbeidstid og redusert lønn. Permisjoner og oppsigelser er riset bak spei- let. Naturviterne er skeptisk til å gå med på lønnsnedslag. Våre medlemmer ligger ikke spesielt høyt i forhold til andre grupper og har ikke mye å gå på. Samtidig vil man gjerne verne om egen arbeidsplass. Man vil ta ansvar for virksomheten man jobber i. Det er usikkert om

man får igjen for denne an- svarligheten når tidene blir bedre. Arbeidsgiver har et stort ansvar for å sette lønna opp igjen i gode tider når de ansatte frivillig går med på lønnsnedslag i dårlige tider.

I tillegg er pensjon en viktig sak i årets oppgjør. Pensjon + lønn er lik pensjonslønn, dvs. de samlete ytelser du får av arbeidsgiver gjennom livet. Vi står nå i fare for å få lavere pensjonslønn. Myten om at de offentlig ansatte har en bedre pensjon enn privat er ikke sann. Det er nå bevist av tallmateriale bl.a. fra Fafo. Det blir derfor svært viktig for Naturviterne å jobbe for en pensjon man kan leve av. Dette er en sak vi er villige til å aksjonere for! Vi går spennende og viktige tider i møte.

”Myten om at de offentlig ansatte har en bedre pensjon enn privat er ikke sann.”

i 02 i 2009 i nATurViTErEn i side 3

i nyhETEr

Side 5 i å møte framtidas arbeidsplass

Side 6 i notiser

Side 7 i striden vil stå om pensjonen

Side 8 i - Merkedag for naturviterkompetansen

Side 21 i klare til innsats Møt Torvald B. Egeland og Hilde Marianne Lien

Side 22 i pensjonen vår

Side 23 i jus i arbeidslivet Permittering

i MEDlEMssiDEr

Side 18-19 i sTuDEnTsiDEr

Side 24 i TilsETTingEr

Side 25 i nyE MEDlEMMEr

Side 26 i pErsonAliA

Side 27 i hVEM Er hVEM

Side 28 i kurs og konfErAnsEr

innHOLD

i TEMA

lønnsforhandlingerEn vellykket lønnsforhandling er det først når verken arbeidsgiver eller arbeidstaker føler seg som taper i et spill. I dette nummeret lar vi begge sider komme til ordet med tips og råd.

Side 10-11 i - Vi jobber for din lommebok!

Side 12 i best om begge vinner

Side 13 i Vit hva du er verdt

Side 14 i godt lederskap viktigere enn god lønn Side 16 i Vær hard og hyggeleg

Side 17 i skråblikk Ved Andreas Hompland

Side 11

Side 18

Side 8 Side 13

Foto

: Ø

ivin

d H

aug


For andre gang ble Realfagdagen arran-gert på NTNU i Trondheim. 23.april var 12 bedrifter innen kjemi, biologi og bio-teknologi representert på ulike stands i realfagbygget på Gløshaugen, NTNU. Studentene kikket nysgjerrig på informa- sjonsmateriell som lå tilgjengelig framme på standsbordene, flere stoppet opp og snakket med presentatørene. Anja Jo- hansen Haugerud er tredjeårstudent ved institutt for biologi. Hun er med i Natur- viterne som er med og arrangerer dagen i samarbeid med bedriftskomiteen til linjeforeningene Volvox og Alkymisten.

– Det er viktig for oss studenter å sette realfagfag i fokus og møte det framtidige arbeidsmarkedet. En kan kanskje føle at realfagstudentene drukner i alle arrangement som er skreddersydde for sivilin-geniørstudentene, sier Haugerud. I fjor deltok fem bedrifter og i år er antallet mer en doblet. Haugerud tror at bedrift-

ene er her for å få tak i arbeidskraft og for å få folk til å bli i regionen.

– Mange av studentene er også på jakt etter sommerjobb og dette kan være en fin start. Dessuten er dette en glimrende anledning for studenter som skal ta masteroppgave til å knytte til seg interessante arbeidsplasser, sier hun.

jAkTEn på DE klokE hoDEnERambøll har 8 300 ansatte i 24 land og er Nordens største leverandør av kunn-skapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk. De har mer enn 30 studenter i året som enten har sommerjobb ellers skriver oppgaven sin i dette firmaet.

– For oss er det veldig viktig å få tak i også de gode realfagstudentene og mange her har også hørt om oss. Det er selvsagt viktig for oss å være synlig på NTNU og vi har ved flere anledninger også samarbei-

det med universitet om ulike forsknings- oppgaver, sier avdelingsleder i Rambøll, Jørn Terje Pettersen.

Snorre Foss Westman er tredjeårstudent på energi og miljø og hadde en lang prat med kvinnene bak standen til Fiskeridi-rektoratet. – Jeg er jo ennå ikke sikker på hvor jeg kommer til å havne, så derfor er dette en ypperlig måte å få innsikt i de mange mulighetene en har, sier han.

Anja Johansen Haugerud er snart ferdig med sin bachelorgrad og vil fortsette med mastergraden i økotoksilogi (forurensn-ingsbiologi). Hun er heller ikke sikker på hvilken arbeidsplass hun vil ende opp med, men ser at det er mange bedrifter på standen som er interessante.

– Og her er det både bedrifter fra det of-fentlige og det private representert, det er viktig med en bredde på en slik dag, sier hun. Sintef materialer og kjemi holdt en større bedriftspresentasjon på ettermid-dagen, etterfulgt av foredrag av Per Johan Brandvik. Temaet for foredraget var oljesøl og problemstillinger i arktiske områder.

å møte frAmtidAs ArbeidsPlAssRealfagstudentene ved NTNU arrangerte date med studenter og bedrifter.TEksT og foTo: siri GelleiN

”Dette er en glimrende anledning for studenter som skal ta masteroppgave til å knytte til seg interessante arbeidsplasser.”

side 6 i nATurViTErEn i 02 i 2009 i

det Nye HOVedstyret

Hovedstyret 2009 - 2011: (fra venstre) Per Rønneberg Hauge, Hans Jørgen Sommerfelt, Raoul Bierach, Finn Roar Bruun, Hilde Marianne Lien, Peter F. Bevan, Torvald B. Egeland.

hilde Marianne lien

og Torvald b. Egeland er

nye i styret. De gleder

seg til å ta fatt på sine

nye verv. se hvem de er

og hva de er opptatt

av på side 21!

løNN i NOrGe • gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 32 300 kroner i 2007

• lønnsveksten fra 2006 til 2007 var i g jennomsnitt på 5,6 % mens den året før var på 4,8 %

• De 10 % høyest lønte i 2007 hadde i g jennomsnitt en månedslønn på 62 300 kroner

• De 10 % lavest lønte i 2007 hadde i g jennomsnitt en månedslønn på 18 600 kroner

• Administrerende direktører hadde en månedslønn på på 62 800 kroner i 2007.

kilde: statistisk sentralbyrå

Best hjemme44 prosent av de hjemmearbeidende i en dansk undersøkelse mener at de job-ber mer effektivt hjemme enn på kontoret. – Hvorvidt det er mer effektivt å jobbe hjemmefra enn fra kontorplassen er avhengig av hvilke oppgaver som skal utføres, sier Kari Mærøe Lier, arbeidslivssjef i NITO

Årsaken til at de danske arbeidstakerne mener de jobber best hjemme er blant annet at de slipper avbrytelser og kollegers snakk.

kilde: refleks

På www.naturviterne.no

kan du se under “Tillits-

valgte” hvem som sitter i

de tre styrene for privat,

kommunal og statlig

sektor. På side 19 i bladet

og på nettsiden kan du

gjøre deg kjent med det

nye studentstyret.


– Sterke krefter ønsker å endre den off-entlige pensjonen fra en ytelsesordning til en inntjeningsordning, sa Hauge og mente dette ville bli det store stridstemaet i debatten. – Deler av den nye tjenestepensjonen vil ikke kunne avgjøres i 2009, men bli et tema for videre diskusjon i 2010. Hauge mente at innføringen av den nye tjenestepensjonen er det viktig-ste som skjer på 25 år for naturvitere i offentlig sektor.

Per Rønneberg Hauge pekte på at selv om naturviternes kompetanse er etterspurt, må også disse arbeidstakerne være soli- dariske og vise moderasjon. – Arbeids-ledigheten i Norge er lav, men den øker

voldsomt, sa han. - Norge har nytt godt av høy sysselsetting i mange år, faktisk lavest arbeidsløshet i Europa. I fjor kom over 60 000 arbeidssøkende til Norge. Arbeidsgiverne har vært nødt til å heve lønningene for å beholde kompetansen. Dette har naturviterne nytt godt av. Lønns- festen for naturviterne i 2008 med en gjennomsnittlig lønnsoppgang på rekord- høye 7 prosent i staten vil ikke fortsette, men naturviterne har grunn til å være optimistiske, sa Per Rønneberg Hauge. Hauge kom også inn på lønnsforskjel-ler i forhold til kjønn og gjennom-snittslønningene i de tre sektorene. (På www.naturviterne.no kan du lese hele åpningstalen.)

Naturviternes Tariffkonferanse med på-følgende landsmøte ble avholdt 4. og 5. mars i Oslo. Oppslutningen om arrange-mentet var meget godt, mye takket være interessante foredragsholdere på Tariff-konferansen.

Per Rønneberg Hauge, tariffutvalgsleder og nestleder i Naturviternes hovedstyre, åpnet Tariffkonferansen i Oslo i mars.

strideN Vil stå Om PeNsjONeN

– Arbeidsmarkedet har vært svært godt i Norge i mange år. I usikre tider må også vi naturvitere vise moderasjon, sa tariffutvalgsleder Per Rønneberg Hauge på Natur-viternes Tariffkonferanse i Oslo. Han varslet at den offentlige tjenestepensjonen vil bli hovedtema under årets tariffoppgjør.

NB! Alle vil ha mest mulig å leve for som pensjonister, men de fleste synes regelverket er vanskelig å sette seg inn i. Vi oppdaterer deg på side 22!”Sterke krefter ønsker å endre den offentlige pensjonen fra en ytelsesordning til en inntjeningsordning.”

Per Rønneberg Hauge under årets tariffkonferanse


teMA: LønnsfOrHAnDLinger

– Dette er en merkedag for naturviter-kompetansen , sier en fornøyd leder av Naturviterne, Finn Roar Bruun. – Det ligger en klar intensjon i den nye loven om at naturviterkompetansen bør vektlegges. Kommunene har nå fått en føring på at de bør ha den nødvendige naturviterkompetansen i hus. Man har sett at det kan få store konsekvenser å ignorere våre råd!

Finn Roar Bruun mener også at den ferske naturmangfoldloven er en styrke for lokaldemokratiet: - Kommuner uten god nok kompetanse – les nødvendig naturviterkompetanse – risikerer å fatte ukloke beslutninger. Når det dårlige vedtaket blir klaget

på, går dette til behandling forbi kommunen og videre opp i systemet. Kommunen blir deretter pålagt å følge et vedtak an-dre har bestemt.

Naturmangfoldloven ble lagt frem av Regjeringen 3.april i år. Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet understre- ket på pressekonferansen at loven vil gi løpende argumentasjon for at lokale forvaltninger skal ha nødvendig kompetanse for å løse sine forpliktelser. – Vi registererer med tilfredshet at loven legger vekt på en kunnskapsbasert forvaltning, sa Bruun, men be- klaget at loven ikke vil gjelde hele Norges territorium til havs.

- Merkedag for naturviterkompetansenNaturmangfoldloven er endelig lagt frem. I den står det at offentlig beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om artenes bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

Over: 3 glade ministre kunne legge frem naturmangfoldloven 3. april. Fra venstre: Fiskeriminister Helga Pedersen, Miljøvernminister Erik Solheim og Mat- og Landbruksminister Lars Peder Brekk.

Til høyre: En fornøyd miljøvernminister Erik Solheim forsynte seg av naturmangfoldkake da loven om naturmangfold ble lagt frem 3. april (Begge fotos: Ane Fossum)

løNNsfOrHANdliNGer


teMA

Lønn som fortjent?De fleste må forhandle om lønn en eller flere ganger i livet, noen av oss også på vegne av andre. At du trenger mer penger, holder imidlertid ikke som argument overfor en arbeidsgiver. Her, som ellers i livet, handler det om å gi og ta for begge parter. En vellykket lønnsforhandling er det først når verken arbeidsgiver eller arbeidstaker føler seg som taper i et spill. I dette nummeret lar vi begge sider komme til ordet med tips og råd. Går du inn på Naturviternes nettside, finner du enda mer stoff om lønns-forhandlinger og -statistikk. Har du spørsmål eller trenger hjelp, er det bare å ta kontakt med Naturviterne.

løNNsfOrHANdliNGer



TEksT: eVA AlNes HOlte

pEr hAllgrEn, Viken Skog (privat sektor):

– Vi holder medlemsmøte og får til-bakemeldinger om hvilke forventninger medlemmene har til årets lønnsoppgjør. Vi har også innhentet informasjon om forventet pris og lønnsvekst for 2009. Jeg er jevnlig inne på Naturviternes hjemme- side for å følge med på hva som skjer. Ellers sørger jeg for å delta på minst ett kurs eller én samling for tillitsvalgte hvert år. Her får vi utvekslet erfaringer med mer.

– For oss i skogsamvirket er det helt klart at vi ìhenger etterî når det gjelder lønn og arbeidsforhold, sammenlignet med andre lignende grupperinger. Dette har vært et hovedargument for oss de senere årene. Vi har opplevd at det en stund har vært forholdsvis greit å skifte jobb. Dette har arbeidsgiver også sett. I år er situasjonen snudd på hodet i forhold til i fjor hvor ak- tiviteten var høy i vår sektor. Derfor er det viktig å sørge for gjennom argumentasjon at medlemmene ikke taper kjøpekraft.

Per Hallgren synes det er vanskelig å anslå hvor mange timer han bruker på

tillitsvervet. – Når lønnsforhandlingene pågår er det alltid hektisk og man må legge annet til side. Dessverre er det slik at man jobber veldig intenst med disse sakene i perioder. Det hadde vært ønske-lig å ha anledning til å jobbe mer jevnt og trutt gjennom hele året. I år er det vår forhandlingsleder som har kontakt mot Naturviterne. Jeg vet fra tidligere at Natur-

viterne alltid stiller opp når vi trenger dem.

pål MArTin DAling, rådgiver landbruk, Selbu kommune:

– Jeg har vært tillitsvalgt siden høsten 2005 og altså vært med på fire forhand-linger, det første året riktig nok kun som observatør, men jeg har ledet de tre siste. Vi har lønnsforhandlinger på høsten og naturlig nok blir det litt skippertaksjob-bing akkurat rundt forhandlingsdatoen. Jeg prøver likevel å følge med gjennom hele året og gjerne notere meg gode argumenter som dukker opp. Ettersom jeg er ganske fersk i rollen som forhandler, prøver jeg å tilegne meg mest mulig fakta- kunnskap på forhånd. Personlig synes

jeg dagskursene som Akademikerne arrangerer før av forhandlingene hvert år, har vært veldig nyttige. Her får vi en gjennomgang av tallgrunnlaget, opp-friskning av aktuelt lovverk og generell inspirasjon. Naturviterne gir også ut et rundskriv i forkant som jeg har hatt stor nytte av. Her får man forklaring på noe av tallgrunnlaget og sammenlikninger med de som befinner seg i kapittel 4 – nyttig bakgrunnskunn-skap å ha med seg i forhandlingene. Jeg gjennomgår også lønnsstatistikken vi får tilsendt, og for vår del er det ikke vanskelig å finne gode argumenter derfra. Jeg prøver også å sammenlikne litt med andre kommuner og også med akademikerne.

Pål Marting Daling forteller at det i for-kant av forhandlingene også pleier å være et drøftingsmøte med rådmannen i Selbu kommune. - Det er viktig å fange opp de signalene han gir for deretter å tilpasse vår argumentasjon det han ønsker å vek-tlegge i oppgjøret, sier han. – Jeg tror også det er en fordel å være aktiv i hele prosessen og komme med innspill under drøftingsmøtet. Før vi fremmer våre krav, har jeg et møte med medlemmene der vi drøfter argumenter, forventninger og signaler. Under selve forhandlingssitua-sjonen har jeg hatt med en av de andre medlemmene som ìtilhører – det er be- tryggende å være to som lytter til det som blir sagt pluss at vi kan drøfte litt oss i mellom underveis.

Hundre prosent fornøyde blir vi vel aldri, og slik skal det vel være! Personlig synes jeg dette er en artig avkobling fra den da-glige jobben.

- Vi jobber for din lommebok!Per Hallgren, Pål Martin Daling og Anne Camilla Bergkvist er tre av mange tillits-valgte i Naturviterne som gjør en ekstra innsats for at du som medlem skal få bedre råd. Her forteller de om hvordan de forbereder og gjennomfører lønnsforhandlingene.

“Hundre prosent fornøyde blir vi vel aldri, og slik skal det vel være også.”



AnnE CAMillA bErgkVisT, Mattilsynet (stat), plasstillitsvalgt siden

2004, regionstillitsvalgt siden 2007, valgt inn i hovedstyret for Naturviterne i 2008

“Jeg synes det er gøy å jobbe med forhandlinger. Imidlertid er det slik at når man fordeler ut fra en pot, vil det alltid værenoen som blir skuffet.”

Anne Camilla Bergkvist går metodisk til verks gjennom lønnsforhandlingene fra år til år: – Før forhandlingene starter, sender jeg ut en e-post til medlemmene med in-formasjon om oppgjøret, hvilke kriterier som gjelder ved årets forhandlinger og hvilke utsikter som er realistiske og så videre. Så ber jeg medlemmene fylle ut kravskjema og sende meg det innen en gitt frist. Min bisitter Lene Gjems og jeg går gjennom kravene, før de sendes inn til ledelsen. Vi legger også strategi for hvordan vi skal argumentere under forhandlingene, og vi lager prioriteringer.

– Jeg synes det er gøy å jobbe med for-handlinger. Imidlertid er det slik at når man fordeler ut fra en pot, vil det alltid være noen som blir skuffet. Dette er en hårfin balansegang, som tillitsvalgt må jeg både oppmuntre medlemmene til å stille krav og til å være realistiske. Hel-digvis har jeg ikke opplevd stor grad av misnøye i min tid som forhandler, sier Anne Camilla Bergkvist.

De ansatte i fjellstyrene la lista høyt da de gikk til lønnsforhandlinger med Norges Fjellstyresambands (NFSs) forhandlingsutvalg. Men motparten hadde ingen reell forhandlingsmakt. – Tilbudet vi fikk var latterlig, sier Jon Stamnes i Fjelloppsynsgruppa.

Stamnes førte forhandlingene sammen med kollega Harald Raum. Motparten i forhandlingene var Norges Fjellstyre- sambands forhandlingsutvalg på vegne av Fjellstyrer med organiserte Fjell-oppsyn. – Vi ønsket å oppnå et resultat som kunne gi oss et lønnsløft til et anstendig lønnsnivå. Vi hadde sakket kraftig akterut fordi vi tidligere bare har hatt forhandlinger hvert annet år, forklarer Stamnes.

uViljE frA MoTpArTEnHan og Raum tok til ordet for et lønns- løft på hele 10 lønnstrinn. – Vi la lista så høyt fordi vi ønsket å markere at vi ville ha et realt lønnsopprykk. Vi hadde vel aldri forhåpninger om å få innfridd dette, men motpartens tilbud og uvillig- het til å rikke seg virket nesten latter-lig. Fjellstyrene har gjennomgående god økonomi og hadde hatt “råd” til mer. Det var rett og slett uvilje vi møtte hos motparten, sier Stamnes som til- føyer at stemningen likevel hele tiden var relativt god rundt forhandlings-bordet. – Motpartens forhandlere viste forståelse for våre krav, men hva hjalp det når de ikke var gitt fullmakt til å forhandle utover sitt tilbud?

Motpartens tilbud var to lønnstrinn og første runde endte i brudd. Utvalget gikk gjennom en telefonmøterunde med fjellstyrene før neste forhandlings- runde. Deretter kom de med tilbud på

totalt tre lønnstrinn. – Dette ble nær-mest fremstilt som et ultimatum og vi ga klar beskjed om at vi heller ikke godtok dette tilbudet, sier Stamnes.

kjørEgoDTgjørElsEFjelloppsynsgruppa har lenge hatt 1 krone over statens satser i kjøregodt-gjelse per kilometer. – I vårt opprinne- lige lønnskrav gikk vi bort fra den høye kjøregodtgjørelsen. Nå som lønnstil-budet ble så lavt, ga vi beskjed om at vi likevel ikke var villig til å gå ned til statens satser.

Fjelloppsynsgruppa tok kontakt med Geir W. Aurdal i Naturviterne som igjen tok kontakt med motparten og sendte inn kravene til NFS. - Aurdal var med på de neste forhandlingsrun- dene og mellomledd i det som fore-gikk etterpå. Siden det led mot sent på høsten, så vi det som lite tjenlig med en konflikt eller streik. Da NFS ga etter for våre krav om å beholde kjøregodt-gjørelsen, gikk vi etter å ha rådført oss med Aurdal med på en lønnsøk-ning på tre lønnstrinn, oppsummerer Jon Stamnes. Han ønsker ikke å gi tips og råd til andre som skal lønns-forhandle: – Dette var første gang vi var med i forhandlinger på vegne av Fjelloppsynet og situasjonen ble kan-skje litt atypisk siden motparten ikke var gitt noen reell forhandlingsfull-makt, sier han.

Fikk forhandlingshjelp

frA NAtUrViterNe




Hva g jør vi i Norge?24 000 personer er administrerende direktører i Norge. 23 000 er vaktmestere. Det er 17 000 leger og omtrent like mange rørleggere. Vi har tre ganger så mange butikkansatte som bøndere og fiskere. 31 % av lederne er kvinner. 42 % av de sysselsatte kvinnene har deltidsjobb. 46 000 kvinner som jobber som deltid ønsker å arbeide mer. Det er høyest sykefravær i helse- og sosial-tjenester. 89 % av sykefraværet er legemeldt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnsstatistikk -08naturviternes g jennomsnittlige lønn i

2008 var kr. 441.000,-. Det tilsvarer en

lønnsvekst på 7,1 %.

statlig sektor

lønnsøkning for statlig ansatte med-

lemmer i Naturviterne var i snitt 9 %

• Gjennomsnittslønn: kr. 444.500,-

kommunal sektor

lønnsøkning for kommunalt ansatte

medlemmer i Naturviterne var i snitt 6,3 %


privat sektor

lønnsøkning for privat ansatte medlem-

mer i Naturviterne var 5,6 %


PlAttfOrmeN tariffpolitisk plattform vedtas på Natur-

viternes landsmøte. den legges til grunn

når tillitsvalgte og ansatte forhandler med

arbeidsgivere lokalt og sentralt. Alle tillits-

valgte og ansatte må g jøre seg kjent med

innholdet i den tariffpolitiske plattformen:

•den enkeltes lønn skal g jenspeile

vedkommendes utdanning, kompetanse,

innsats, ansvar og oppnådde resultater

• Alt arbeid skal betales

• lønn skal som en hovedregel forhand-

les lokalt mellom likeverdige partner

forhandlingene i sektorene

Stat:

- sentrale tillegg

- sentrale justeringforhandlinger

- lokale forhandlinger – individer vurderes

Kommune:

- differensiert lønnsdannelse

- 3.2.2. lønnssamtale

Spekter:

- Generelle tillegg lik industrien

- Alle muligheter g jennom

b-overenskomstene

- funksjonærer (NHO og finans) alle

muligheter

les mer om dette på www.naturviterne.no


Med gode forberedelser og ryddighet kommer man langt, mener Sommer-felt. I en forhandling mellom likeverdige parter bør begge være vinnere – og kan-skje litt tapere, sier han. – Husk at det verste som kan skje, er at du får et nei – forutsatt at du ikke har valgt veldig gal strategi og for eksempel kommet med trusler om å slutte, sa Sommerfelt som minnet om at Naturviterne lokalt og sen-tralt vil ivareta medlemmenes interesser. Han ga dem følgende stalltips før lønns-forhandlingene:

Slik forbereder du deg:1. Vit hva du vil!

2. Er virksomheten din bundet av en tariffavtale? Les denne og personalhånd-boken nøye. Hvis ikke, sjekk lønnspoli-tikken på ditt arbeidssted og spør din leder om hvordan lønningene justeres hos dere. Sett deg inn i målene for virksomheten, resultatene, ønsket atferd, stillingsinstruks, stillingsbeskrivelse med mer.

3. Kartlegg markedslønnen for ditt arbeid.

Her er Strategien:1. Still med konkrete og gode begrunnelser – hvorfor kjøper arbeidsgiveren min tid?

2. Dokumenter egen lønnsutvikling, be-regn reallønnsutviklingen og sett dette i sammenheng med sammenlignbare grupper og den generelle lønnsutviklin-gen i samfunnet.

3. Pek på eventuelle endringer i ansvar, jobbinnhold, nye krav til kompetanse.

4. Synliggjør din egen innsats og hvordan den har vært til gagn for virksomheten. Husk at det sterkeste argumentet du kan komme med er at arbeidsgiveren har kjøpt din tid for å løse en oppgave og at du har løst den bra!

Les mer om dette på www.naturviterne.no

lønnsforhandlinger:

best Om beGGe ViNNerArbeidet med neste års lønnsoppgjør begynner idet årets forhandlinger er ferdig, sa Hans Jørgen Sommerfelt på et medlemsmøte på UMB på Ås nylig. – Det er mulig å gjøre noe med egen lønn innenfor de fleste systemer.



Skauge påpeker at det for noen arbeidsgivere vil det være let-tere å gå inn på en løsning med å dekke kostnader til husvask, skjortevask, treningstimer og lignende enn å heve lønnsutbeta-lingene. – Det kan også være at du kan forhandle deg fram til god, kostbar og verdifull etterutdanning som et viktig gode. Utdanning og kunnskap er viktig for mange, og gir et viktig signal til arbeidsgiver om at du vil satse og videreutvikle deg, sier Skauge. – Det aller viktigste foran en lønnsforhandling er å vite hva en selv er verdt. Man står sterkere når man kommer med klare og tydelige krav som er vel funderte, samtidig som de uttrykker en stor grad av ansvarlighet. Sjekk lønnstabeller, kollegaer, tidligere studiekamerater, og bekjente slik at du vet hva ”markedsprisen” din er.

kvinnelig beSkjedenHetGår du inn i en ny stilling, er det avgjørende for videre lønnsut- vikling å komme inn på riktig nivå. Hvis du er usikker på lønns- nivået i bedriften du skal inn, kan dette være et viktig signal å gi:

”Jeg ønsker en lønn som jeg vil være fornøyd med, også senere, når jeg får vite hva kollegaer i sammenlignbare stillinger har”.

Siri Skauge sier det er en kjensgjerning at kvinner ikke er så sterke til å forhandle på vegne av seg selv som gutta er. – Der-imot kan kvinner være sterke forhandlere når de forhandler på vegne av andre. Hvis man bruker denne kunnskapen konstruk- tivt, kan man tenke at man forhandler på vegne av familien, barna eller på vegne av profesjonen sin – og ikke bare på vegne av seg selv.

Hodejegeren tror mange kvinner er altfor beskjedne på egne vegne: – En kvinnelig ansatte hadde grudd seg lenge for å gå til sjefen sin for å si at hun hadde altfor mye å gjøre, og at hun synes hun tjente for lite. Hun hadde mannet seg opp for å for- telle sjefen dette. Hun hadde grublet og tenkt lenge på hva hun skulle si. Og da hun endelig hadde våget å sette fram ønskene sine, var svaret: ”Hvorfor har du ikke kommet før?”

– Kvinner er best på å forhandle på vegne av

andre enn seg selv, sier hodejeger Siri Skauge.

(foto: Hydro Media)

Hodejeger siri skauge:

Vit HVA dU er Verdt- Kjenn din markedspris, men tenk også over hva som er viktig for deg i den livs-situasjonen du befinner deg i, råder Siri Skauge i rekrutteringsfirmaet Hodejegerne.




I boken gir han råd til hvordan sjefene skal takle lønnssamtaler og lønnsfast-settelser med sine underordnede. Fast-settelsen kommer først, deretter den kanskje vanskelige samtalen om hvorfor medarbeideren bare fikk et beskjedent lønnspåslag eller kanskje ikke noe i det hele tatt. Her må man ta hensyn til de forskjellige personlighetstypene i staben og ikke undervurdere noen, skriver Wahlström. Den beskjedne sliteren kan bli like skuffet og umotivert som den brautende skrytepaven.

Du beskriver en lønnspott som kontrapro- duktiv - hva mener du med dette?– Det handler om hvilket syn man har på lønnsfastsettingen: Skal den være et fordelingspolitisk nullsumspill eller er den snarere til for å motivere og premiere god innsats? Om man tror på lønnsfast-settelsens inntektsside - det vil si at en lønnsforhøyelse på seks tusen gir mer enn seks tusen kroner tilbake i økt prestasjon, produktivitet og kvalitet, så er slike potter helt absurde. Men selvfølgelig har man ingen garantier for at økt lønn gir mange ganger økt resultat for selskapet. Dersom

medarbeiderne ikke når målene, skal de ikke ha lønnsforhøyelse.

Hva skjer i nedgangstider hvor arbeidsgiver kanskje er fornøyd med den ansattes innsats, men hvor bedriften ikke har økonomisk mu-lighet for å gi lønnsforhøyelse?– Jo mindre penger det finnes, jo viktigere blir det å bruke pengene riktig. Lønn er ikke alt. Et godt lederskap som fører til at medarbeideren føler seg betydningsfull og satt pris på er minst like viktig. Me-darbeiderne slutter sjelden på grunn av dårlig lønn. De slutter på grunn av dårlig lederskap.

Tror du mange arbeidsgivere benytter anled-ningen til å “skylde på “ dårlige tider? Det er vanskelig for den ansatte å argumentere mot dette, og medarbeideren har heller in-gen mulighet til å si opp sin stilling i dagens arbeidsmarked?– Det gjelder for arbeidsgiveren - sjefen – å gjøre alle forutsetninger klare før man begynner lønnsdiskusjonen. At de vanskelige tidene er noe man må ta ansvar for sammen. For dyktige medarbeidere tror jeg det alltid finnes et arbeidsmarked.

Lojalitet skapes ikke gjennom lønnsopp- rykk, men gjennom godt lederskap.

Hva er det dummeste en arbeidsgiver kan si i en lønnssamtale?“Jeg skulle gjerne ha villet gi deg 12 000 kroner mer, men HR-avdelingen har sagt at jeg bare får lov til å gi 8000 “. Det sje-fen egentlig sier her er at det er egentlig ikke noe vits i å snakke med meg, for det er ikke jeg som bestemmer likevel.

Og hva er en typisk medarbeiderbommert?- Å føre en argumentasjon utfra statis-tikk alene. Du får faktisk lønn etter egen prestasjon, ikke hva andre har prestert før deg. Unntaket er selvfølgelig dem som for første gang går ut i arbeidslivet.

5 tips til sjefen:

1. Vær godt forberedt!

2. Pass på at du er på linje med dine sjefskolleger i forhold til bedriftens lønnspolitikk og hvordan lønnsfastsettelsen skal foregå.

3. Mål den ansattes prestasjoner opp mot bedriftens mål som skal være godt kjent for den ansatte - både med hensyn til hva som skal gjøres og hvordan selskapet skal fremstå utad.

4. Bruk ordet dialog - ikke forhandlinger.

5. Dersom lønnsopprykket er lavt, bør du forklare medarbeideren hva som skal til for å få et større jafs av kaka neste gang.

GOdt lederskAP ViktiGere eNN GOd løNN

Det dummeste en sjef kan gjøre i en lønnsforhandling, er å fraskrive seg ansvar. Det dummeste den ansatte kan gjøre er å forlange det samme som “alle andre får”, mener Tommy Wahlström, seniorkonsulent i Hewitt Löneanalyser og nylig utkommet med boken ”Lønnssamtaler og lønnsfastsettelse”.


“For dyktige medarbeidere

finnes det alltid et arbeidsmarked”.



Årsmøte i Norsk SivilagronomlagDet innkalles med dette til årsmøte i Norsk Sivilagronomlag torsdag, 18. juni kl. 17.00 på Studensamfunnet i Ås.

Til behandlig foreligger de i vedtektene bestemte saker. I tillegg har styret behandlet og vil fremme forslag til årsmøtet om oppløsning av laget, jfr. omtale i Naturviteren 1-2009.

Forslag til andre saker til årsmøtet må være styret i hende innen 1. juni.

Påmelding (pga bevertning) innen 10. juni sendes [email protected] eller [email protected].

For Styret i Norsk SivilagronomlagAnders Hauge (leder) Even Bratberg (sekretær)

NV

006

sjElDEn hAr fAgforEningEn Din VærT VikTigErE:

få flere med på laget!VerV eN kOlleGA Nå!

Vinn!Vinn en ryggsekk verdi kr. 4500,-De som verver en eller flere ordinære medlemmer før 1. juni deltar i trekningen av en stor ryggsekk valgfri modell verdi kr. 4500,-

*kampanjen g jelder ved verving av yrkesaktive medlemmer

• Verv en kollega* via www.naturviterne.no• Benytt elektronisk innmeldingsskjema

Vervepremier:• 1 vervet: verdi kr. 500,-• 3 vervet: verdi kr. 2.000,-• 5 vervet: verdi kr. 5.000,-• 10 vervet: verdi kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang.

Akademikerprisen består foruten heder og ære av en pengesum på 200 000 kroner, et diplom og en skulptur eller grafisk blad. Prisen går til en som har vist faglige prestasjoner og som har bidratt til aka-demisk frihet i sitt arbeide. Kjenner du en naturviter du mener har gjort seg fortjent til Akademikerprisen? Send inn ditt forslag til [email protected] innen 15.mai.

Mange kvinner har sagt nei til styreverv i Naturviterne. – Kvinneandelen er for lav i hovedstyret, sier Hilde Marianne Lien, leder av valgkomiteen i statlig sektor. - Jeg er kjent med at mange kvinner dessverre har takket nei. Det har vært fokus på dette i valgkomiteen, sier Lien som til daglig jobber i Mattilsynet for Vestfold. Hun forteller videre at komiteen bevisst har søkt etter kvinner denne gangen. - Kvinneandelen er nå på vei opp. Vi har fått flere kvinnelige kandidater, sier hun. I de andre styrene er kvinnene godt representert.

Akademikerprisen:

Nominér en naturviter!

kViNNeANdeleN må OPP



TEksT: OddbjørN bye

Som forfattar av boka Memo har eg for- handla kontrakter med forlag i mange land. Over møtebordet er det lett å bli stressa, og gløyme viktige argument. For å unngå dette bruker eg å memorere det eg vil seie. Da eg skulle forhandle kontrakt med eit forlag på Island var det fleire argument eg ville bruke. For å vere sikker på å hugse alle argumenta memorerte eg dei. Det gjorde eg ved å tenke på ei reise gjennom eit hus. Utanfor døra såg eg for meg boka oppå ein sigerspall – for å huske bestselgerargumentet. I vindfanget såg eg for meg den danske og finske for- lagssjefen – for å huske argumentet om lik betaling, i gangen såg eg for meg eit fly. I møtet var eg dermed trygg på kvar eg hadde lagra argumenta – og kunne tenke på rom etter rom – for å hente dei fram. Dermed slapp eg å vere nervøs for å gløyme dei. Før eg forlot møtet gjekk eg gjennom reisa og sjekka alle argumenta. Og før eg forlot møtet kunne eg gå gjen-nom reisa og sjekke at eg hadde sagt alle argumenta.

Å huske argumenta kan ha stor økono-misk fordel. Men det er sjølvsagt fleire ting som er viktige i forhandlingane. Spesielt at forhandlingsklimaet er godt.

Sjølv om du legg fram harde krav, er det kjempeviktig å vere hyggelig. Motparten vil i langt større grad gå med på krava dine dersom du fremstår som sympatisk og samarbeidsorientert. Så lenge du held ein fin tone kan du vere knallhard på sak.

Sjølv om det kan vere freistande å memorere mange argument, kan det vere lurt å bruke få. Vel dei aller beste og bruk dei om og om igjen. Dersom du bruker svake argument, kan motparten plukke dei frå kvarandre og du mister gjennomslag. Ei stor utfordring kan også vere at motparten har knallgode argument. Til dømes at bedrifta ikkje har råd til lønnsauke. Der- som høgare løn er det viktigaste for deg, kan du eventuelt argumentere med at du har andre alternativ. Dersom du ikkje har andre alternativ kan du argumentere med din eigen innsats. Men hugs alltid å vise forståing, og å vere mjuk på relasjon. Samtidig må du vere hard på sak – og overhodet ikkje nøle.

I forhandlingane med forlag på Island visste eg ikkje heilt kva nivå eg skulle legge meg på. Så eg la meg på eit høgt nivå – fordi det er enklare å senke krava, enn å presse dei opp. Men det viste seg at eg ønska betre betaling enn Harry Potter- forfattaren og høgare enn Dan Brown fikk for Da Vinci-koden. Dette provoserte motparten, og ein skal vere litt forsiktig så ikkje heile kontrakta ryk. Men det gikk bra sidan eg var mjuk på relasjon. Når eg da senka kravet, såg forlaget at eg var villig til konstruktiv forhandling. Motpart auka tilbodet, og vi nærma oss ei løysing. Sidan eg starta høgt kunne eg dermed senke kravet mitt enda meir, og likevel kome godt ut. Til slutt fikk eg ei veldig god kontrakt på Island.

Det er mange mekanismar som speler inn i forhandlingane. Men memorer det du ønsker å seie – så kan du slappe meir av. Og hugs: Vær hyggelig – men hard. Du kan les meir om Memo på www.oby.no

Vær HArd OG HyGGeleG

Det er kjedelig å gå ut frå lønnsforhandlingane og komme på at du gløymte viktige argument. Ved hjelp av enkle teknikkar kan du slappe meir av – fordi du er trygg på å hugse argumenta dine.

nervene i helspenn før lønnsforhand-lingene? oddbjørn bye har skrevet boka Memo og også holdt kurs for studenter i husketeknikker (se studentsidene lenger bak). Her gir han deg tipsene du trenger for ikke å glemme ett eneste av de gode argumentene du har pønsket ut på forhånd.

“Det viste seg at eg ønska betre betaling enn Harry Potter-forfattaren og høgare enn Dan Brown fikk for Da Vinci-koden. Dette provoserte motparten min.”



sKrÅBLiKKTEksT: ANdreAs HOmPlANd

andreas Hompland strauk i matte og fysikk til artium. Han er magister i sosiologi, naturbrukar, langdistanseløpar og skribent både her og der. i fjor laga han saman med ole berrefjord scenariar for akademikernes framtid, og i dei mest sannsynlige gjekk det ganske dårlig for organisasjonen seier han sjølve.

“Metaforar er forførande, men dei kan også vera farlige dersom ein tar dei bokstavelig.”

tAl OG tAle i fleire kANAlAr

i det norSke SYSteMet har det vore vanlig å klaga til Staten, til det offentlige, til politikken, når markedet skaper ulikhet og ikkje steller pent med oss. Då vil vi at det offentlige skal ta ansvar for å driva, gripa inn eller legga føringar. Trua på staten som kjelde til likhet og rett-ferd er sterk. Det omvende er også til- felle, og det har blitt sterkare dei siste åra: Når vi synest det offentlige, kommunen og politikken er for treig og firkanta og ikkje gir oss frihet og armslag til å oppnå og få til det vi synest vi for- tener, då går vi til markedet. Som oftast er det tale om ei arbeidsdeling mellom dei to kanalane: Som forbukarar er vi på markedet; som bor- garar er vi i politikken; som organiserte arbeidstakarar er vi av og til her, og av og til der.

dette kan leSaSt som ein parabel om arbeidsmarked og lønnsforhandlingar, om

forholdet mellom tariff og individuelle avtalar, om stat- lige potter for å retta opp skeivheter som markedet skaper mellom menn og kvinner og mellom ulike stillingar med likt ansvar og lik verdi. Poenget er ikkje å velja å satsa alt på den eine hesten, men å spela på begge etter dagsform og forhandlings-situasjon. Både kjøttvekta, nøkkelposisjonar og sam-hald gir styrke, men tala er også viktige. Samanlikning gjer sterk dersom ein klarer å bruka tala og talen rett.

naturvitarar er rimelig-vis glade i reint vatn, og eg har merka meg at Naturvit-eren har flotte bilde av vatn i alle fasongar. Til dømes i nummer 1/2009 som illustrasjon til artikkelen om vanndirektivet som gir karrieremuligheter. Tittelen var: “Som ringer i vann”. Denne metaforen er mye brukt, og det er ikkje det

minste rart, for den er vak-ker og poetisk. Men den er også farlig, for tenk om noen tar den heilt på alvor! Når ein kastar ein stein i vatnet, blir det eit plask. Rin- gane breier seg stadig vidare utover, men dei blir svakare og svakare, og det går ikkje lenge før dei forsvinn heilt. Då ligg vatnet der like blankt og ubevegelig som før, som om ingenting hadde skjedd. Dette er dessverre ofte eit godt bilde på kordan det går med store ord og dristige

planar der formuleringsevna er større enn gjennomfør-ingskrafta. Vi får håpa at det ikkje går slik når EUs direktiv om ferskvatn skal implemente-rast og gå den lange vegen gjennom etatane og kommu- nestyra og klageistansane. At det legg seg til ro etter ei krusing i overflata. Der har naturvitarane ei oppgave i alle kanalar for å hindra at det skjer. Elles kan metaforen om eit pust i sivet koma til å passa betre.



– Sørg for å forberede deg grundig til jobbintervjuet. Sett deg nøye inn i hva jobben går ut på og hvem arbeidsgiveren er slik at du har alle momentene klare for

hvorfor nettopp du er den eneste rette til denne jobben. Signaliser at du er dyktig og at du passer godt inn i miljøet og for all del: Vær tydelig på at du ønsker jobben! sier Five. Han har ansatt mange gjennom et langt yrkesliv, men sjelden selv vært i

jobbintervju. – Når arbeidsgiveren kom-mer inn på lønn, må du ha undersøkt på forhånd hva som er vanlig begynnerlønn for den jobben du søker slik at du er trygg på hva du kan forlange, uten å virke grå-dig. Ikke godta en lønn du mener ligger altfor lavt, sier Five. – Det gir faktisk et mye bedre inntrykk at du sier klart ifra om hva du forventer fremfor å sitte og mumle fordi du føler deg brydd over å diskutere prisen på deg selv. Du skal ha den lønnen du fortjener!

Carsten O. Five anbefaler alle ferskinger på jobbsøkermarkedet å øve seg foran medstudenter og venner – folk man vet vil en vel. – Spill skuespill og la vennene være litt infame arbeidsgivere, som er kritiske og sier ifra når du virker fomlete og usikker, eller for brautende og bråkjekk. Gå gjennom alt dere tror arbeidsgiver vil spørre om og gi dere ikke før dere har vært igjennom alt, råder han.

– Ender du opp med en for lav begynner- lønn risikerer du å henge etter lenge. I prøvetiden er det vanskelig å forhandle om lønn. Mange har erfart at de ligger etter i årevis. Det er dumt å være for beskjeden. Dessverre er mange jenter altfor forsik-tige i lønnsforhandlinger, de risikerer at de aldri kommer opp på riktig nivå for sin jobb og arbeidsinnsats. Etter et langt arbeidsliv ender de opp med en pensjon som også er for lav, sier Five. – Mitt stalltips er derfor: Ikke vær så redd for å virke grisk i lønnsforhandlinger. Det er ikke grådig av deg å forvente at du får det samme som andre etter et langt studium!

nAturviter-stuDenter

Carsten O. Five:

Snille barn får ingenting– Ikke vær for beskjeden. Mange må svi i årevis etter- på for at de godtok en altfor lav begynnerlønn, sier Carsten O. Five. Den tidligere profilerte redaktøren av Dine Penger driver nå økonomisk rådgivning. Her gir han tips til naturviterstudenter på vei ut i arbeidslivet:

– Spill skuespill med venner før jobbintervjuet, anbefaler Carsten O. Five.

foto: Scanstock Photo


«Undersøk på forhånd hva som er vanlig begynnerlønn slik at du er trygg på hva du kan forlange uten å virke grådig.»

Carsten O. Five

Lurer du på lønna?Spent på hva du kommer til å tjene? Alle medlemmer kan logge seg inn på lønnsstatistikken som ligger på www.naturviterne.no.

TEksT: ANe fOssUm

MEMO er en kombinasjon av de mest effektive husketeknikkene fra antikken, teknikker Oddbjørn By har lært av kon- kurrenter i VM i hukommelse eller som han har utviklet selv. Naturviterne som var på MEMO-kurs i Bergen lærte hvordan vi skulle lage en mental reiserute der vi plasserte de ulike tingene vi skulle huske. Den første reiseruten på ti punkter skulle gå gjennom det huset deltakerne hadde vokst opp i. På denne måten lærte vi de ti største landene i verden. Til hvert land hadde Oddbjørn laget en assosiasjon som deltakerne da skulle plassere i de ulike rommene i reiseruten vår. Slik fikk vi mentale bilder som vi kunne se for oss. For Russland

så deltakerne for seg en russ i det første rommet i reiseruten. Fordi menn-esker har lett for å huske steder vi har vært og bilder er det effektivt å visualisere det vi skal huske.

Deltakerne fikk også se hvor god man kan bli på å huske hvis man trener mye. I løpet av kurset memorerte Oddbjørn 40 siffer som han fikk lest opp en eneste gang og en hel kortstokk på 2 minutter og 20 sekunder!

Oddbjørn By studerer ved Universitetet i Bergen og har også gitt ut bøkene MEMO. Den enkleste veien til bedre hu-kommelse og MEMO-håndboka.

Svenske ungdommer:

Lønn viktigst – fleksitid ikke viktigForeningen Svensk Näringsliv har spurt landets attenåringer om hva de legger mest vekt på når de skal ut i arbeidslivet. 36 prosent mente at høy lønn var viktigst, mens 25 prosent vektla interessante arbeidsoppgaver. Deretter kom godt arbeids- miljø, yrkesstolthet, karrieremuligheter og rom for kreativitet. Nederst på listen kom innflytelse over eget arbeid, status, fast ansettelse og fleksibel arbeidstid.

HUsker dU?63 deltakere møtte opp, både ordinære og studenter, da Natur-viterne arrangerte MEMO-kurs på Universitetet i Bergen. Alle ville vi lære hvordan vi skulle kunne huske bedre og Oddbjørn By var mannen som hadde svarene. Her får du også tipsene!

NAtUrViterstUdeNteNe:Fra venstre: Christian Robstad, Katerina M. Liakonis, Kje-til Sigvaldsen, Hilde Linnerud, Torvald B. Egeland, Anette Vefferstad, Anja Haugerud, Magnhild Oppedal


46.300 kr.

VEI, NATUR OG IDRETT

www.drammen.kommune.no

Avdelingsleder for park-, idrett og naturforvaltning

Drammen kommune har samordnet sin virksomhet innenfor forvaltning, drift og vedlikehold av gater, torg, parker,idrettsanlegg, skog og landbruk under en virksomhetsleder til en robust virksomhet med 28 ansatte og et budsjett på ca. 90 mill. Virksomheten har i hovedsak en bestillerrolle innenfor drift og vedlikehold.

Det er nå ledig stilling som leder i avdelingen for drift/forvaltning innenfor park, idrett og natur med 8 ansatte og et driftsbudsjett på ca. 45 mill.

Avdelingen har ansvar for videreutvikling innenfor de områdene den forvalter, og deltar i tverrfaglige prosjekt-grupper ved utbyggings- og byfornyelsesprosjekter. Den betydelige estetiske oppgraderingen som Drammen har gjennomgått de siste 15 årene er et resultat av dette arbeidet.

Det kreves utdannelse som landskapsarkitekt med mastergrad eller tilsvarende.

Vi søker deg som har:• Bred faglig erfaring• Ledererfaring og lederkvalifikasjoner• Gode samarbeidsevner• Evne til initiativ og engasjement• En fleksibel holdning

Vi tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver i et uformelt og spennende tverrfaglig miljø i en nytenkende bykommune og med mulighet for faglig videreutvikling. Personlig egnethet vektlegges. Lønn etter avtale.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til virksomhetsleder Arve Hauklien Røren, tlf. 32 04 67 42/90036739 eller sjefslandskapsarkitekt Erland Engen, tlf. 32 04 64 62/901 16 560.

Søknaden sendes elektronisk, men vi ber om at det i tillegg sendes CV og kopi av vitnemål og attester til [email protected] Søknadsfrist: 16. Mai 2009

For å gjenspeile mangfoldet i befolkningen i Drammen, oppfordrer vi personer med innvandrerbakgrunn til å søke.

Elvebyen Drammen ligger sentralt på Østlandet. Det bor 61 000 innbyggere i kommunen, men byen er regions-hovedstad for et område med 150 000 innbyggere. Drammen har en flerkulturell befolkning, og dette setter etmangfoldig preg på bybildet. Byen er i vekst, har full barnehagedekning, et variert kultur- og næringsliv og etspennende og variert boligmarked.

“Rø�ere” versjon av liten stokkbåndsagWood-Mizers nye sagramme forbedrer produktiviteten under vanskelige økonomiske forhohold!

Den ledende båndsagprodusenten Wood-Mizer lanserer en sag som kombinerer fordelene fra LT15 og LT 20, og som gir kundene en tø�ere sag med �ere funksjoner, uten å måtte gå til en større versjon.

Wood-Mizers sjefsingeniør for forskning og utvikling, Roman Frontczak sier: ”LT20B er en stasjonær, produktiv men likevel midlere priset båndsag. Dette imøtekommer kunders ønske om en liten sag som er tøffere, har flere funksjoner, uten å måtte kjøpe en større versjon”.

LT20B3 kombinerer hovedtrekk fra den lille LT15 og dets klassiske LT20 middestore enhet. LT20B3s ramme er mye større enn T15s og lavere enn på den klassiske LT20. Manuell påleg-ging av stokker blir enklere.

Wood-Mizers patenterte rammekonstruksjon beholdes, og i form av 2 m-seksjoner og valgfri skurlengder. Den nye skruejekken på LT20B gjør oppvatringen av koniske stokker enkel. Justerbare rammeben sikrer enkel montering. Stokkramper og manuell vinsj leveres som tilleggsutstyr. Den viktigste fordelen med LT20B-rammen er kombinasjonen av modulopp-byggingen som på LT15 med nøyaktigheten og utstyret som LT20- og LT40- seriene har. Rammen på LT20B3 kan enkelt justeres, og stokken kan lett vatres opp.

Den nye sagen har LT20-seriens skjærehode med 11 kW elektrisk opp/ned matning, “Set-works’” og som tilleggsutstyr barkefres. Det mekaniserte skjærehodets drift bidrar betydelig til økt produktivitet ifølge Wood-Mizer. Andre valgmuligheter, som forskjellige motorer og utstyr er tilgjengelig.

Prisen på LT20B er litt lavere enn for den klassiske LT20-serien (uten hydraulikk). Skuren blir mer �eksibel med LT20B3s nye funksjoner. Vanligvis lager operatøren ett snitt, kjører hodet tilbake til sin utgangsposisjon, mens en annen �erner bord, før neste snitt sages.

Rammekonstruksjonen inviterer til ny fremgangsmåte for denne skurmetoden med Wood-Mizer. Med tilleggsegmenter på rammen kan man samtidig legge på to stokker butt-i-butt. Arbeidet e�ektiviseres, produktiviteten øker og spilltiden minker.

”Denne løsningen er tilpasset behovet for sageierne som er på jakt etter organisert, fleksibel tøm-merskur og økt utbytte for lave til middels kostnader. Vi ser dette som fødselen for en ny familie av båndsager”, sier Frontczak. ”De nye sagene er med suksess i drift i Russland”, konkluderer han

Wood-Mizer har planer om en hydraulisk versjon av den nå manuelle båndsagen.


På Naturviternes lands-møte vart Torvald B.

Egeland og Hilde Mari-anne Lien valde inn som nye i hovudstyret. Vi har

tatt ein prat med dei!

spørsMålA Vi sTilTE DEi To Er:

1: Kva ligg bak valet om utdanning og jobb?

2: Kvifor tek du på deg styreverv?

3: Kva brenn du spesielt for?

Torvald B. Egeland, 26 år, student master i biologi (Universitetet i Tromsø 2010) (UiT). Fordjuping i evolusjon og atferd. GIS og økologiske emne. 2 år naturfor-valtning, Høgskolen i Telemark.

1. – Eg har søkt ei brei utdanning med emne både innan biologi, for-

valting og planlegging. Først og fremst på grunn av interesse, men også for å auke framtidige jobbmolegheiter.

2. – Det har gitt meg mykje, fagleg og sosialt, å vere aktiv studentmed-

lem. Nå håpar eg å bidra i videreutviklinga av Naturviterne. Eg er viss på at kunnskapen om organisasjonsarbeid og arbeidsliv vil virke positivt når eg tek spranget ut i arbeidslivet!

3. – Som leiar for naturviterstudentane brenn eg spesielt for studentar-

beidet. Saman med studentstyret vil eg vidareutvikle tilboda Naturviterne tilbyr studentmedlemmar, både for å gjere overgangen mellom studenttilværa og arbeidslivet lettare, og for å setje fokus på dei jobbmolegheitene ein master i naturvitskap gir.

Hilde Marianne Lien, 51 år, seniorin-spektør Mattilsynet Vestfold Tomb jord-bruksskole. Hovudfag i plantedyrking i hagebruk (NLH 1982), og pedagogisk seminar. Yrkesaktiv sidan 1982. Lektor, Gjennestad Gartnerskole. Gardbrukar. Inspektør, Statens Landbrukstilsyn. I Mattilsynet frå 2004.

1. – Eg vaks opp som odelsjente på ein gard med husdyr- og plante-

produksjon på Tromøya ved Arendal. Eg var aktivt med, og fekk spesielt interesse for plantedyrking. Mi erfaring med dyrk- ing av grønnsaker, potet og korn gjorde at eg valde utdanning innan dette. I dag driv eg med tilsyn med verksemder innan produksjon, omsetting, import eller ek-sport av plantar og liknande, med fokus å hindre spreiing av plantesjukdommar og skadedyr. Eg jobbar og med tilsyn av sal og bruk av plantevernmiddel og tilsyn hos såvareprodusentar, og bidreg internt i pro- sjektgrupper som gjeld fagleg utvikling, etc.

2. – Eg vart uventa foreslått og valgt til hovudtillitsvald for Naturviterne

i det nye Mattilsynet i 2004. Nå er eg regiontillitsvald og sit framleis i styret for

Naturviterne i Mattilsynet. Eg har vore forhandlingsleiar lokalt, og streikeleiar. Å vere tillitsvald er lærerikt, nyttig og utfordrande. Derfor stilte eg meg til råde for hovudstyret. Naturviternes profil og engasjement appellerer til meg, og eg vil bidra i det vidare arbeidet deira. 3. – Naturviterkompetansen må syn-

leggjerast som ein viktig ressurs for samfunnsutviklinga. Forbundet er ei tradisjonell fagforeining, men har også ein samfunnspolitiske plattform og er ein positiv samfunnsaktør. Det er viktig for mitt val om å bidra. Langtidsutdanning må lønne seg. Vår kompetanse må verdsetjast i lønn, og mest mogleg av lønnsforhandlingane må skje lokalt på individnivå. Naturviterne skal vere ein profesjonell og trygg medspelar for medlemmar i saker som har betyd-ning for den enkelte sin arbeidssitua-sjon. Det er viktig i omstillingsprosessar. Eg vil jobbe for å fortsetje den positive medlemsutviklinga. Særleg satsninga på studentgruppene.

TEksT: erleNd VOld eNGet

klAre til iNNsAts

AKtueLLe MeDLeMMer

hilDE MAriAnnE liEnTorVAlD b. EgElAnD


pÅ tAriffsiDen

Dette er et hovedgrep for å gjøre den nye folketrygden økonomisk bærekraftig. Den er vedtatt og skal begynne å gjelde fra 1. januar 2011. Nytt er også prinsippet om at man opparbeider en konkret pensjons- beholdning gjennom yrkeslivet som man kan velge å ta ut fra fylte 62 år. Tidligere måtte man være omfattet av en AFP-avtale for å kunne gå av da fordi folketrygden først begynte på 67 år. Velger man å gå av tidlig, blir det mindre utbetalt per år enn om man velger å gå av sent. Dette vil stimulere folk til å stå lenger i arbeidet.

I NHO-LO-området - privat sektor - ble partene i lønnsoppgjøret 2008 enige om en nye avtalefestet pensjon (AFP). Den gamle AFP fylte rommet mellom 62 og 67 år, mens den nye bygger på det samme prinsippet som den nye folketrygden ved at det opparbeides en AFP-beholdning. Denne beholdningen legges oppå folke-

trygden gjennom alle år man får utbetalt pensjon, og man kan velge å ta den ut fra 62 år. Også for AFP vil utbetalingene per år bli større om man velger å stå leng-er i arbeid. Man kan altså si at AFP ikke lenger er en tidligpensjonsordning, men en avtale om et påslag på folketrygden. Nytt er også at man skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten å få avkorting i pensjonsutbetalingen, selv om man går av ved fylte 62 år.

I offentlig sektor ble man i 2008 enige om at man skulle ha en AFP bygget på samme prinsipper som LO-NHO-avtalen, men at man måtte forhandle detaljene i 2009 sammen med tilpasning av de offentlige tjenestepensjonene til den nye folketrygden.

I tillegg til folketrygd og eventuell AFP kommer eventuell annen tjenestepensjon

man er omfattet av. I offentlig sektor har dette vært en såkalt bruttoordning som sikrer cirka 66 prosent av sluttlønn ved 30 års tjenestetid.

Pensjon er det mest sentrale spørsmålet under vårens tariffoppgjør. Forhandling- ene pågår mens dette skrives i april. En vesentlig rammebetingelse er Stortingets vedtak 26.mai 2005:

“Tjenestepensjonen tilsvarende to tredje- deler av sluttlønn i offentlig sektor (brut- toordninger) videreføres. Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonene tilpasses den nye folke-trygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering.”

PeNsjONeN Vår

Ord om pensjon

– HVa Betyr De?delingStall: Årskullets forventede levealder er det antall år pensjonsbeholdningen skal fordeles på.

indekSering: Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent. (I dag gjelder G-regulering.)

alleårSregel: Alle år med arbeidsinntekt skal gi pensjonsopptjening. (I dag gir 40 år full opp-tjening og det er de 20 beste årene som teller.)

SluttlønnSPrinSiPPet: Lønnen i slutten av den yrkesaktive karrieren bestemmer nivået på pensjo-nen. Dette prinsippet gjelder i dagens offentlige tjenestepensjonsordninger.

Vi lever lenger enn før. Den nye folketrygden tar hensyn til dette i sin levealderjustering som gjør at vi må jobbe lenger for den samme pensjonen etter hvert som gjennomsnittlig levealder øker.

TEksT: HANs jørGeN sOmmerfelt, seNiOrrådGiVer NAtUrViterNe

“Pensjon er det mest sentrale spørsmålet under vårens tariffoppgjør.”


geir svArer

Naturviternes sekretariat får i disse dager en del henvendelser om permitteringer. Dette er relativt ukjent stoff for våre medlemsgrupper, og det er på sin plass med en kort redegjørelse for reglene rundt permitteringer.

Med permittering menes en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består, og arbeidstaker har både rett og plikt til å møte på arbeid når permitteringsperioden er over. Permittering må ikke forveksles med permisjon; ved permisjon er det vanligvis arbeidstaker som tar initiativet til at arbeidsforholdet skal suspenderes. Hensynet bak permitteringsinstituttet er at arbeidsgiver i en begrenset periode skal kunne skyve sin lønnsplikt over på det offentlige for å begrense skadevirkningene av driftsmessige vansker. Det følger av tariffavtalene og av sedvanerett at arbeidsgiver har rett til å permittere arbeidstakere dersom ”saklig grunn gjør det nødvendig for virksomheten”. NHO mener at saklig grunn foreligger ”når arbeidsgiver for en begrenset periode ser at arbeidstakeren ikke kan beskjeftiges på en for bedriften forsvarlig måte”. Typiske eksempler vil være ulykker, sviktende ordretilgang, råstoffmangel eller arbeidskonflikter. En vanskelig økonomisk stilling for virksomheten vil ikke alene gi grunnlag for permittering.

Det er bare når den manglende muligheten til å beskjeftige sine ansatte er midlertidig at arbeidsgiver kan permittere. Hvis det er rimelig grunn til å tro at forholdene er permanent, og at arbeidstakeren ikke vil bli tatt tilbake, må bedriften i stedet gå til oppsigelse.

Arbeidsgiver plikter å drøfte permitteringer med den tillitsvalgte, og plikter å gi skriftlig varsel til arbeidstaker 14 dager før permitteringen tar til. Arbeidsgiver har deretter lønnsplikt de fem første dagene av permitteringsperioden. Arbeidstaker som blir permittert vil vanligvis ha rett til dagpenger fra NAV. Forutsetningen er at en blir permittert med minst 50 % av avtalt arbeidstid (40 % fra 1. juli), og at en for øvrig oppfyller kravene til minsteinntekt og medlemskap i folketrygden m.m. De første fem dagene av permitteringsperioden har arbeidsgiver lønnsplikt, deretter blir en ilagt tre ventedager hvor en ikke får dagpenger, for deretter å motta dagpenger med ca 62,4% av lønn opp til 421.536. Lønn ut over dette gir ikke grunnlag for dagpenger. Maksimal lenge for dagpenger under permittering er 52 uker.

advokat geir Waage aurdal svarer på spørsmål fra leserne.

jus i arbeidslivet:

PermitteriNG

etterutdanning:

et verdifullt frynsegodeEtterutdanning betalt av arbeidsgiver er et svært lukrativt frynsegode. Du kan skat-tefritt få dekket to års heltidsutdanning med både reise, opphold, skolepenger og skolebøker. Du kan også få lønn under utdanningen, det er opp til forhandlinger mellom deg og arbeidsgiveren, leser vi i Dagens Næringsliv.

Det er imidlertid noen krav for å få på plass en slik ordning: Det må være en avtale mellom deg og arbeidsgiveren, utdanningen må være yrkesrelatert, du må ha ar-beidet i bedriften i minst ett år før utdanningen starter. Har du jobbet der under ett år, kan du ha rett til to måneders skatte-fri utdannelse. Arbeidsgiveren kan kreve at du skal arbeide en «pliktarbeidstid» i bedriften etter at utdanningen er ferdig.


tiLsettinger

Tore Edvard bergaust (UMB, 1982) er ansatt som prosjektleder på UMB.

Arild lindgaard (Hit, 1990) er ansatt som seniorrådgiver i artsdatabanken.

Anne grete rostad (UMB, 2005) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i rogaland.

Ane gyri sjøvik (UMB, 2000) er ansatt som overarkitekt i Statens vegvesen.

silje borvik (UMB, 2006) er ansatt som fagkonsulent i Bergen kommune.

ole Erik Elsrud (UMB, 2007) er ansatt som utmarkskonsu-lent i Norskog.

Egil rønning (UMB, 2001) er ansatt som virksomhetsleder i andebu kommune.

silje bjørgan Torgersen (HiH, 2008) er ansatt som skog- og utmarkskonsulent i Lærdal kommune.

håvard rønning (HiH, 2002) er ansatt som oppsynsmann i Oppdal bygdealmenning.

helene juliussen (Uit, 2007) er ansatt som avdelingsingeniør på Universitetet i tromsø, Fiskerihøgskolen.

Tone kvålsgard (UMB, 2002) er ansatt som arealplanlegger i Skien kommune.

Turid Verdal (UMB, 2007) er ansatt som arealplanlegger i akvator.

Anne Mette hope (UMB, 1992) er ansatt som fagleder i Lillesand kommune.

Anders Endrestøl (UMB, 2004) er ansatt som forsker hos Norsk institutt for natur-forskning (NINa).

ingunn Varanes (HiNt, 2008) er ansatt som naturforvalter i Fitjar kommune.

gard Mjaaland (UMB, 1984) er ansatt som rådgiver i Skedsmo kommune, regionkontor landbruk.

Eva kittelsen (UiB, 2008) er ansatt som avdelingsingeniør i Bioforsk.

heidi gabrielsen (Uit, 2007) er ansatt som avdelingsingeniør på Havforskningsinstituttet.

karina petersen (NtNU, 2008) er ansatt som stipendiat hos Norsk institutt for vannfors-kning (NIVa).


nYeMeDLeMMer

orDinærE MEDlEMMEr:

lars frihetsli, Utmarks- konsulent, Øverbygdgeir otto skogheim, Lektor, Spaniahege nordheim-Viken, Daglig leder, HøylandetTill seehusen, ringleder, Kappole-Martin størholdt, arbeidssøker, tistedalTore holaker, rådgiver, elverumstein ivar johnsen, Forsker, Lillehammerjanne breivik, Fagkonsulent, Stavangerståle sørensen, rådgiver, FurnesAnne ragnhild Thomlevold rønning, Driftsleder, tynsetTrond Ansten Eriksen, arealplanlegger, Bø i telemarkEirik nordhagen, Pedagogisk assistent, Åsjan Erik Dyb, Forsker, Ålesundnina Digenschau, Førstekonsulent, BodøDavid André hosen, Overingeniør, Ulefossfrode Aalbu, Daglig leder, Kviknekåre kristen Totlund, rådgiver, Måndalengunn Anita skoglund sara, Konsulent, Karasjokholger kunath, Landskaps-arkitekt, Bergensilje Anette h. lyhammer, Land- brukskonsulent, HolmefjordTone sondresen, Miljøhygieniker, SandnesElisabeth Torstad, Skogbrukssjef, Svensbykristian ingdal, Daglig leder, Solliahelga landsverk, Post.Doc, Oslojan hausken, rådgiver, Jarpål Wigdahl, Fagrådgiver, Oksvollåge Avedal, 4H-konsulent, Førdeoddny h. nordås, Førstekonsulent, Oslopål-Arne oulie, rådgiver, Grangeir Martin kvamme, rådgiver, UlsetTrine lise johnsen, Fagkoordinator, Gressvik

steinar Velten, Fagansvarlig, Skotterudnina holmengen, Førstekonsulent, OsloArnulf losvar, Seniorkonsulent, altabørge Weines, arealplanlegger, Harstadhelge bjørn pedersen, Miljørådgiver, Mauraøystein sørborg, Universitet-slektor, Kristiansundåge simonsen, Fagansvarlig, BergenDan haunstrup Christensen, rådgiver, OsloAndreas overrein, Økonomirådgiver, Steinkjerbjørn åge berntsen, anleggssjef, ranheimsigrun gulin kjellsen, Førstekonsulent, Sandnesole gunnar øvstaas, Konsulent, Oslojermund Vågen, Fagkonsulent, tornes i romsdalgeir heggmo, rådgiver, tollåAgnes landstad, Direktør, LeikangerMorten ingebrigtsen Wedege, Førstekonsulent, trondheimElisabeth Elene kaddan, Overingeniør/Skogkonsulent, Mandalrenate bjørnsen lindhovd, Prosjektleder, SandeTorger høsøien, rådgiver, tynsetole Martin Aanonsen, avdelingingeniør, Lillesandhanne Weichel Carlsen, Prosjektleder, Hvitstenkarianne Eide longva, Forsker, OttestadAnna Maria Tau strand oanes, 4H-konsulent, Stavangerøystein lid larsen, Fagansvarlig, tyristrandgro heidi Tomassen, Geo-dataingeniør, KongsbergCamilla Myr, Førsteinspektør, Mo i ranaElling Tryterud, Skogkonsulent, Soknahege sangolt, Førstekonsulent, Jakobsli

ronny skansen, Utmarkskonsulent, tonstadsandra paasch, ringleder, rennesøyhelen kvåle, avdelingsingeniør, DalenElin furrevik, Produksjons-rådgiver, Breimroar helgesplass, Førsteinspektør, elvarlilars-yngvar kveberg, jordbrukssjef, KoppangTove irene hatling jystad, Prosjektleder, SteinkjerTore jacobsen, IKt-rådgiver, PorsgrunnMargit Møllenhus, Fagrådgiver, Surnadallasse krogseth, Fagrådgiver, Vikebuktsolfrid Marthiniussen, Skog-bruksleder, Drammenfinn Erik Aas, Forsker, OsloArild bondestad, Utmarks-konsulent, ankenesstrandruth lillian kjæmpenes, råd-giver, HeimdalMarianne karin hufthammer, rådgiver, Straumeingeborg ratvik, Seksjonssjef, ranheimreidun Aspmo, Fagleder, Stonglandseidethåvard Mjelde, Seksjonssjef, Åssjur haanshus, administrerende direktør, Lillehammer

sTuDEnTEr:

ailte, Ieva – UiOandersen, eivind ekholt – HitBergen, Helena von – UMB Bjelland, Jone – UiBBolstad, Ole andreas – UiBBugge, Julie – UitBøthun, Kari Lovise – UMBBøyum, eivind – UiBDahl-Hansen, Ida elisabeth – UitDegnes-Ødemark, Heidi G. – UMBDegnes-Ødemark, Henning – UiBDobbe, Kristine – UiODypvik, eivind – UiOeikrem, anne Marte S. – UiBFløysvik, Camilla – UiBFranck, Heidi – UMBFrikstad, Kari-anne Myrum – UiO

Fristad, Kine Skogås – UiBGramstad, Jeanette – UiBGullaksen, astri Susanne – UiBHaga, rebecca – UiBHallerstig, Matilda – UiBHarneshaug, trude – UiBHavnes, Kjerstin - UiOHeggland, Kristin – UiBHelvig, Joakim – UiBHildonen, Hannah – UMBHusabø, Åsmund – UiOJacobsen, Øyvind – UMBJansen, Marta Karoline – UitJohannessen, Stein – UiBJohansen, anette – UiOJørgensen, Mariel Pletten – UiBKarlsen, Hilde Marie Mjøs – UiBKjær, Ulrikke Christina – UiBKollstrøm, Julie Orvik – UitKristiansen, Kari Helene – HitKvamme, Øyvind – UiBKvernmo, Gjermund – UMBKvilhaug, Olav a. – UiBLorentzen-Styr, eivind – UiBLøken, Øivind – UMBMartinsen, Bent – HitMentyjærvi, Bjørn – UitMundal, eirik – UiBMunthe-Kaas, Ove S. – UMBOlsen, Nina risnes – UiOOskars, trond roger – UiBraisbæk, tine – Hitramsrud, Jonas – Hitrekdal, Silje – UiOrestad, Cathrine – UMBriddervold, Hilde – UiOriise, Liv S. – UiBroscher-Nielsen, Live aa. – UMBrønning, Charlotte Kongshavn – UiOSchnug, Lisbeth – Uit Seldal, Simonsen, Øystein rosendahl – HiGSkjennum, Caroline t. – UiBSkylstad, Viljar alain – UiOSæbø, Stephan – UMBSømme, Hans Olav O. – UMBSønderland, anna – UMBSøreide, Jan erik B. – UiBSørensen, Linda – UiOtaipale, riikka – UiOtesaker, Maria rundhaugen – UiOZeiner-Gundersen, Sindre – UMBZeleke, Belachew G. – UMBØverleir, Ida – Uit


persOn

ALiA

50 År 08. mai Arne helge Dahl, 3692 Sauland 15. mai Mette handler, Malmköping, Sverige 16. mai Truls Andersen, 2050 Jessheim 18. mai stein Magne bårnes, 3731 Skien 28. mai ingeborg forbregd, 7044 trondheim 29. mai Tron øystein gifstad, 1415 Oppegård 29. mai jon Egil jakobsen, 4640 Bryne 30. mai Marit Eik, 4640 Søgne 01. juni lars halgri Merødningen, 3540 Nesbyen 01. juni jonny storbråten, 1430 Ås 01. juni jorunn stubsjøen, 2500 tynset 02. juni kari Moen, 1639 Gamle Fredrikstad 03. juni johnny loen, 6425 Molde 06. juni Ellen bodil kirkeeide, 6763 Hornindal 08. juni Toril Eva steien, 2540 tolga 14. juni bjørn-Thore Amundsen, 1658 torp 14. juni njell inge hoftun, 6230 Sykkylven 16. juni Tore haugum, 4885 Grimstad 17. juni peter hermansen, 4760 Birkeland 18. juni Dag heintz, 3618 Skollenborg 18. juni jan inge helmersen, 8690 Hattfjelldal 19. juni bente-sølvi Toverød, 1450 Nesoddtangen 24. juni kåre oskar larsen, 1570 Dilling 01. juli kjell ivar iversen, 2260 Kirkenær 06. juli geir haugen, 1715 yven 12. juli per olav skjølberg, 7300 Orkanger 19. juli jack fuglesang, 1383 asker 23. juli Torstein skjolden, 1820 Spydeberg

24. juli per Espen fjeld, 3800 Bø i telemark 26. juli jan hatlestad, 3080 Holmestrand 11. aug liv-Edel berg, 9800 Vadsø 11. aug rolf bremnes, 1929 auli 13. aug halvor hjelle, 2380 Brumunddal 15. aug kolbjørn Eriksen, 8680 trofors 16. aug øyvind jorstad, 4516 Mandal 19. aug jan bjerketvedt, 1515 Moss 22. aug håvard næss Thomassen, 4823 Nedenes 24. aug unni røed, 1430 Ås 25. aug svein yngve stormoen, 1592 Våler i Østfold 26. aug Morten svendsen, 1430 Ås 27. aug solveig skjerve, 7860 Skage i Namdalen 28. aug Erik bøe, 1440 Drøbak 02. sept gyda grendstad, 1831 askim 05. sept Tora skjerkholt Aarnes, 3812 akkerhaugen

60 År 09. mai jan Moen, 3400 Lier 14. mai stanley jacobsen, 3800 Bø i telemark 14. mai per Morset, 2630 ringebu 17. mai oddvar hallås, 7718 Steinkjer 19. mai knut Dysvik, 5632 Omastrand 24. mai jens gunnar foss, 2051 Jessheim 08. juni Wilhelm Morgenstierne, 8200 Fauske 08. juli odd utstumo, 4848 arendal 15. juli åse Marie h. rusaanes, 1640 råde 17. juli gunnar k. Wentzel, 6421 Molde 18. juli sveinung børte, 3800 Bø i telemark 20. aug Truls Eriksen, 7083 Leinstrand 20. aug Torstein steine, 1430 Ås 28. aug Anders fjeld, 3159 Melsomvik 04. sept pål otto hansen, 3103 tønsberg

70 År 10. mai rolf berg, 3180 Nykirke 10. mai Einar Eriksen, 9013 tromsø 14. mai per brembu, 7977 Høylandet 23. mai steinar Tveitnes, 1432 Ås 03. juni kåre rapp, 9011 tromsø 10. juni roar Moe, 1430 Ås 18. juni jarle hervik, 6823 Sandane 19. juni harald Duesund, 1640 råde 21. juni oluf Aalde, 1430 Ås 30. juni inge Walla, 2208 Kongsvinger 04. juli lars Veum, 3870 Fyresdal 23. juli Eirik j. Varhaug, 4360 Varhaug 15. aug jørgen høgetveit, 4734 evje 23. aug Even bratberg, 1430 Ås 29. aug Eivind berg, 1400 Ski 03. sept kåre hobbelstad, 1430 Ås

75 År 08. mai kristi skårberg, 3656 atrå 20. mai gustav svein klem, 0767 Oslo 29. mai odd Munkeby, 1430 Ås 23. juni nils øvstedal, 5780 Kinsarvik 17. juli knut solbraa, 1430 Ås 19. juli Magnus puntervold, 4818 Færvik 25. aug kjell pedersen, 7900 rørvik 31. aug oddvar Vestrheim, 7113 Husbysjøen

80 År 02. juni Torleif omtveit, 3850 Kviteseid

85 År 11. mai lars strand, 1430 Ås 14. juni lars opsal, 8626 Mo i rana 30. juni inga steindal finsrud, 3420 Lierskogen 29. juli ivar lars Andersen, 9016 tromsø 12. aug bengt rognerud, 1430 Ås

VI GratULerer!

runDe År


Neste nummer av Naturviteren sendes ut 3. september og skal handle om pensjon.

NeSte NUMMer

Navn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

HveM er HveM

aDreSSe- OG StILLINGSFOraNDrING

nATurViTErnE i keysersgate 5, 0165 Oslo i tlf: 22 03 34 00 i faks 22 03 34 01 i www.naturviterne.no i e-post [email protected] i

Leder: fiNN rOAr brUUN

dir. tlf: 22 03 34 03 i [email protected]

Generalsekretær: merete skAUG


Assisterende generalsekretær: Ole jAkOb kNUdseN


Informasjonssjef: tOrbjørN HUNdere


Seniorrådgiver: HANs jørGeN sOmmerfelt


Advokat: Geir WAAGe AUrdAl


Organisasjonsrådgiver: ANe fOssUm


Regnskapssjef: mArit strøm Nikø


Adm.konsulent: tONe AAmOdt


Adm.sekretær: Hilde NesHeim


Ansvarlig redaktør: eVA AlNes HOlte


Annonseselger: erlend Vold enget

tlf: 971 13 858 i [email protected]

Vis hvem du er!

Naturviternes t-skjorte “med hjerte for bærekraft” kan bestilles på www.naturviterne.no.

T-skjortene finnes i fargene beige, sort og turkis. Damemodellene leveres i størrelse M/38, L/40 og XL/42 - det rapporteres at størrelsene er små! Herre-modellene (unisex) finnes i størrelsene M.L og XL. Beregnet leveringstid er inntil 2 uker, så skynd deg før sommer’n kommer!

Kurs Og KOnferAnser

NatUrVIterqUIZeN

Nytt på nett

1. Hvor mange kneskåler har elefanten og hva er spesielt

med dem?

2. Hvem ble førstegangspappa som 111-åring?

3. Hva ble kjelene laget av i vikingtiden?

4. Hva er ”det gylne ris”?

5. Hvilket fiskeslag spiser lakselus?

6. Hva er hippokampus?

svar :1. åtte kneskåler som kan bøyes utover.2. tuatarøglen Henry i en dyrehage på New Zealand.3. bergarten klebersten som tåler ekstra høy temperatur.4. Genmodifisert ris som skal gi fattige barn nødvendig tilskudd av A-vitamin.5. berggylte, en leppefisk.6. et todelt område i hjernen med ansvar for ”kartfunksjonen”, læring og hukommelse.

kilde: Nysgjerrigper.no

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

12. mai, kl 18.00:

MEDlEMsMøTE: hVorDAn få høyErE lønn?Sted: Kjøpmannsgata 25, Trondheim

3.-4. juni:

nATurViTErnEs kArriErEDAgEr 2009 (Fulltegnet) Sted: Oslo, Gabelshus Hotel

11-12. november:

nATurViTErforuM 2009Sted: Sundvolden Hotell, Hole kommune

For mer informasjon se oversikten Kurs og Arrangement på

www.naturviterne.no

ÅPEN kONfERANSE OG dEBATT:Hvor bærekraftig kan oppdrettsfisken bli? 14. mai, kl. 09.00-12.00

Sted: Fiskeridirektoratet, Bergen

PrOGrAm: Miljømessig bærekraftig akvakultur, jens Christian Holm, fiskeridirektoratet

bærekraftig bruk av råvarer til fiskefôr, torbjørn åsgård, Nofima

bærekraftig fiskeoppdrett – er det mulig?, Geir lasse taranger, Havforskningsinstituttet

Debatt:• jens Christian Holm, avdelingsdirektør i fiskeridirektoratet

• frida bengtsson, havmiljørådgiver, Greenpeace

• Geir lasse taranger, forsker Havforskningsinstituttet

• torbjørn åsgård, forskningssjef Nofima

• Aina Valland, direktør miljø, fiskeri- og havbruks- næringens landsforening (fHl)

DrOPP DeLer aV FOrVaLtNINGSreFOrMeN

Naturviterne ber Regjeringen om å la miljø, landbruk og riksveier forbli uforandret hos fylkesmenn og Statens vegvesen. Reformen fører til så små over-føringer av myndighet at det verken gagner fyl-keskommunen eller fylkesmennene. I praksis vil reformen ikke bety noe for fylkeskommunene, men derimot tappe dem for kompetanse og ressurser, sier Naturviternes leder Finn Roar Bruun som frykter dobbeltbyråkrati, lengre saksbehandlingstid og min-dre lokalt selvstyre. Les mer om dette på www.naturviterne.no

Documents

Naturviteren nr. 2 - 2009