Naturviteren 1 2016

Tema: Fremtidens arbeidsplass

NATURVITERENET MAGASIN FRA NATURVITERNENr. 1/2016

/ 14DUELLENMest miljøvennlig – byen eller landet?

PROFILEN VillmarksvokterenLars Gangås

/ 18 / 22STUDENT Søke sommerjobb?

/ UTGAVE 1/2016

3 LEDER4 AKTUELT6 TEMA: FREMTIDENS ARBEIDSPLASS Forbered deg på forandringer

14 DUELLEN15 MIN JOBB16 REALISTER OG NATURVITERE TRENGS PÅ ARBEIDSMARKEDET17 AKTUELT FRA NATURVITERBLOGGEN 18 PROFILEN Villmarksvokteren Lars Gangås

22 SØK SOMMERJOBB24 PRIVATØKONOMI Du trenger ikke forsikre deg mot alt

25 PÅ ARBEIDSPLASSEN Godt medarbeiderskap og godt lederskap

26 JURISTEN SVARER27 BROEN TIL FREMTIDEN28 MEDLEMSSIDER

FO

RS

IDE

FO

TO:

LAR

S Å

KE

AN

DE

RS

EN

INNHOLD

26

Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 71. årgang, 2016. ISSN 0801-9290

Keysersgt. 5, 0165 Oslotlf 22 03 34 00fax 22 03 34 [email protected]

Ansvarlig redaktør: Torbjørn [email protected]

Korrektur:Tone Aamodt

Stillings- og forretningsannonser:Torbjørn [email protected]

ProduksjonsplanSe www.naturviterne.no

171427

6

REDAKSJONSRÅD:Merete Skaug Ane Fossum Sigrid Skjølås Nicoline Horn-Hanssen

Redaksjonen avsluttet 24. februar

Layout og trykk: Flisa Trykkeri ASTlf 62 95 50 [email protected]

18

2 | NATURVITEREN NR 1/16

LEDER /

VEBJØRN KNARRUMForbundsleder Naturviterne [email protected]

ILLU

STR

AS

JON

: HÅ

VAR

D L

EGR

EID

For tiden føles det som om at alle store endringer og kriser kommer på en gang. Vi har klimakrisen. Det er flyktningkrise og diskusjon om hvordan vi skal ta i mot alle disse i Norge. Vi har også oljekrise og påfølgende økt arbeidsledighet – også blant akademikere – med lavere inntekter til statskassa og dermed mindre å dele ut igjen. Vi har omstillinger og struktur-diskusjoner i mange bransjer, også blant mange av våre medlemmer. Så snakkes det om robotens innmarsj. Flere ledende teknokrater og samfunnsaktører mener vi er på tur inn den fjerde industrielle revolusjon med roboter, automatisering og nye forretningsmodeller. At teknologi endrer arbeidslivet er ikke noe nytt. Økt arbeidsdeling og meka-nisering av arbeidskraften har vært en kontinuerlig prosess i samfunnet, og møtes med både motstand og begeistring. Frem til i dag har ny teknologi redusert prisene på varer og tjenester, gitt hushold-ningene økt kjøpekraft og økt etterspørsel etter varer og tjenester – noe som gir økt etterspørsel etter arbeidskraft. Men vil dette også gjelde fremover?

I forrige måned fulgte jeg med på NHOs Årskonferanse 2016 der de hadde besøk av den amerikanske toppforskeren Andrew McAfee, som fikk i fjor enorm oppmerksomhet rundt boka The Second Machine Age. Han tegnet et bilde av at den fjerde industrielle revolusjon rammer bedrifter og ansatte fra flere hold: 1) Økonomisk nedgang og omstillinger i

arbeidslivet, 2) Automatisering og robo-tisering i alle sektorer og 3) Nye forret-ningsmodeller i delingsøkonomien. Han hevder at ikke bare manuelle, men også kognitive arbeidsoppgaver vil bli overtatt av maskiner i nær fremtid. Frem-over kommer vi også til å samhandle med teknologien på måter vi ikke har sett maken til. Koblinger mellom mennesker, prosesser, intelligente IKT-systemer og fysiske omgivelser vil skje på nye måter, og digitalisering og automatisering treffer stadig nye næringer.

Dette er jo spennende nyheter for oss akademikere som er opplært til bl.a. å være mulighetsorienterte. Gjennom tek-nologien kan vi både skape store verdier og løse samfunnsproblemer. Samtidig har nok mange begynt å bekymre seg for om det blir jobber nok til oss alle fremover. Det viser seg at de nye forretnings-modellene i delingsøkonomien syssel-setter langt færre mennesker og skaper større verdier for eierne enn de gamle fysiske bedriftene. I tillegg vil effekten av automatisering og robotisering gjøre at oppgaver eller jobber blir helt eller delvis overflødige, og det nye er at høyt utdan-nede også vil bli berørt.

Det er vi mennesker som styrer utvikling-en og setter dagsorden, og et sentralt spørsmål å ta stilling i denne utviklingen er: Skal vi beskytte det gamle mot det nye eller skal vi beskytte det nye mot det gamle? Jeg har ikke svaret, og ingen vet

heller hva framtiden vil bringe. Men å tro at disse samfunnstrendene ikke vil få konsekvenser for våre medlemmer vil være naivt. Samtidig er jeg svært optimis-tisk på våre medlemmers vegne fordi det grønne skiftet og bioøkonomi er viktig både nå og i framtida. Dette er svaret på mange av våre globale utfordringer knyttet til mat, helse, natur og klima. Jeg er sikker på at vår kompetanse i samspill med den teknologiske utviklingen vil gi grunnlaget for sysselsetting og verdiskap-ing i Norge i framtida.

Er vi i starten på den fjerde

industrielle revolusjon?

NATURVITEREN NR 1/16 | 3

/ AKTUELT

Naturviterne og Virke ble 29. januar enige om å opprette overenskomst partene i mellom. I tillegg er det fremforhand-let avtale om ny AFP-ordning. Hovedavtalen/Parallellavtalen er inntatt som del 1 av overenskomsten.

Overenskomsten skal g jelde for arbeidstakere som er med-lemmer av Naturviterne, og trer i kraft fra 1. februar 2016. Arbeidet kom i gang som følge av virksomhetsoverdragelsen hos Forum for natur og friluftsliv (FNF) der Naturviternes advokat Iuliana Pedersen har ledet arbeidet. – Flere av våre medlemmer vil nå under visse vilkår kunne omfattes av en tariffavtale, forteller Pedersen. I første omgang vil overens-komsten g jøres g jeldende for våre medlemmer i FNF, men vi vil også kreve at den g jøres g jeldende i alle virksomheter som er medlem av Virke og hvor vi har medlemmer.

Oppretter tariffavtale med virke

REGJERINGENS ARBEIDSTIDSUTVALG:

Naturviterne skeptisk til ”delvis uavhengig stilling”

Den nye gruppen kommer i tillegg til arbeidstakere i særlig uavhengig stilling som i dag er unntatt etter aml § 10-12, 2. ledd. Naturviterne er skeptiske til dette forslaget da dette vil være en utvidelse av unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljø- loven, og vil føre til at flere arbeidstakere enn i dag i all hovedsak vil kunne unntas fra lovens arbeidstidsbestemmel-ser. – I praksis kan dette bety også at flere av våre medlem-mer kommer til å jobbe svært lange arbeidsdager over tid, og med arbeidsfrie perioder som er langt kortere enn det som er lovens hovedregel. Naturviterne støtter mindretallets forslag om å klargjøre nåværende unntaksbestemmelser og ikke utvide grupper av arbeidstakere som unntas fra vernet, sier Iuliana Pedersen, advokat i Naturviterne.

Rapporten har blitt drøftet i Tariffutvalget i Naturvitere, og vil sendes på høring til sektorstyrene. Naturviterne vil enten utarbeide en egen høringsuttalelse eller uttale seg sammen med Akademikerne i saken. Høringsfristen er 1. juli 2016.

Reg jeringens arbeidstidsutvalg la 6. januar frem sine anbefalinger for endringer av dagens ordninger i norsk arbeidsliv. Et av forslagene om å innføre en ny gruppe arbeidstakere som defi-neres som ”delvis uavhengig stilling” møter motbør fra Naturviterne.


AKTUELT /

TVISTEN MED KS ER LØST

Det blir ikke blir noe av den berammede arbeids-rettssaken, og kommunene skal snarest mulig g jennomføre lokale forhandlinger for 2015 i henhold til HTA 3.4 og 5.2 for medlemmer av Econa og Naturviterne.

Naturviterne og Econa har sluttet seg til den tariffpolitiske forutsetningen som g jaldt for de 40 andre foreningene i 2015.

Vi har hatt en god og konstruktiv dialog, og er blant annet enige om å møtes forut for høstens lokale forhandlinger for å diskutere beregningsmodeller.Den enigheten som nå er oppnådd skal bygge felles forståelse og gode relasjoner for de fremtidige forhandlingene i kapittel 5 og 3.

For de som ikke har g jennomført normale forhandlinger for 2015, skal disse nå g jennom-føres. Dette g jelder også for de som har fått lønn fastsatt g jennom administrative tillegg. Virkningstidspunkt 1. mai 2015, med mindre de lokale partene er enige om et annet virkningstidspunkt.

Det er sendt ut egen informasjon til alle berørte i Naturviterne Kommune. For ytterligere info eller rådgivning, kontakt [email protected] eller vakttelefon 908 95 225.

”Jeg laget en kuttliste. Jeg vurderer nå å forlenge denne noe.” Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet til Dagsavisen om Reg jeringens avbyråkratiseringskutt som får store konsekvenser for offentlig sektor.

”Sjømatnæringa er i dag Norges største bioøkonomi.” Fiskeriminister Per Sandberg i åpningstalen på Vesterålen Skreifestival.

”I bioøkonomien er essensen å basere økonomien på fornybart karbon i biomasse. Jeg tror at vi bare har sett begynnelsen på hvordan vår rike biomasse kan omdannes til for eksempel mat, fôr, energi, drivstoff, emballasje, kjemikalier og medisiner.” Margareth Øverland, professor i husdyrernæring og senterdirektør for Foods of Norway, til Nationen om hva som blir viktig i utvikling av fremtidens bioøkonomi.

”Vi har lenge vært positive til sammenslåing av fylkene og fylkesmannsembetene. Det er bra for nærheten til innbyggerne og tjenestene vi skal yte.” Pål Martin Daling, hovedtillitsvalgt for Naturviterne ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til NRK.

”Nå er tiden inne for at næringsnøytraliteten begraves og at politikerne begynner å prioritere. Norge trenger en djerv politikk som staker ut kursen.” Akademikernes leder Knut Aarbakke på deres inntektspolitiske konferanse i februar.

Hørt og lest:

Del bildet! #jegernaturviterVi vil gjerne vite hva du gjør i din hverdag: Del dine bilder på Insta-gram. Lag et fotografi av din hverdag og publiser bildet med emne-knagg #jegernaturviter og skriv gjerne en kommentar. Etter hvert publiserer vi bilder i medlemsblad og på våre nettsider.

NATURVITERNES LØNNSSTATISTIKK FOR 2015 PUBLISERES PÅ VÅRE NETTSIDER 8. MARS


/ TEMA Fremtidens atbeidsplass


TEMA Fremtidens arbeidsplass /

Forbered deg på FORANDRINGER

TEKST: INGVILD TELLE FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN, ANDRÉ EIDE OG TROND FJELDSETH

Roboter i ledergrupper, droner som gjeter sauer og algoritmer som bygger byer. Det umulige vil bli mulig i fremtiden

– i alle fall hvis man skal tro teknologioptimistene.

UNDERVISNING: Naturviter-medlem og biolog Kristoffer Jonstang Juell veileder en av elevene ved Frisvold privatgymnas. Han tror kunnskaps- overføring fra menneske til menneske vil fortsatt være viktig i fremtiden.

Innen de neste 20 årene vil hver tredje norske jobb være erstattet av ny teknologi. Det melder NHO. Fundamentale endringer basert på

en miks av roboter, intelligente IKT-systemer, fysiske omgivelser og mennes-ker vil prege fremtidens samfunn – og arbeidsplasser. Parallelt melder eksperter at for hver arbeidsplass som forsvinner til teknologien vil 2,6 nye oppstå. Hvordan vil den ”fjerde industrielle revolusjonen” påvirke naturviteres arbeidsplass og fremtid?

De gamle aboriginene2007 markerer et viktig skifte. Det var denne sommeren at iPhonen blåste liv i det norske folk. På bordet foran oss tikker det inn en melding på Hilde Widerøe Wibes smarttelefon. Hun kikker kjapt på den. Næringspolitisk direktør i Abelia husker godt den dagen hun fikk sin første iPhone. Det var den 16. juni 2007. En lørdag.

– Min påstand er at vi i fremtiden vil ansettes i jobber som i dag ikke eksis-terer, med teknologi som ikke er opp-funnet. Det kommer til å skje raskere endringer de neste 7-8 årene enn i de årene som har gått siden iPhonen ble lansert. Vi har ikke svaret på hvordan dette vil foregå, men desto viktigere er det at vi har et fleksibelt syn på mulighetene og utviklingstrekkene, sier Wibe. Fleksibilitet er viktig. Bedriftens evne til å være fleksibel. Den ansattes evne til å snu seg om. Adaptere. Direktøren bruker ordet sosial intelligens når vi spør om hvilke egenskaper fremtidens arbeidstakere bør ha. Evnen til å tenke kreativt og å jobbe med andre mennesker.

– Naturvitere er også veldig viktige for fremtiden. Realfagskompetansen er svært vesentlig. Menneskekunnskapen. Ta de gamle aboriginene: De flyttet fra åker-lapp til åkerlapp med en syklus på syv år. Det er en menneskekunnskap. Og den kunnskapen kan mennesker ta med seg inn samarbeidet med teknologi som for eksempel big data, forklarer Wibe. – En av de tingene som skiller oss mennesker fra maskiner er at vi innehar etikk og moral. Maskiner kan lære å lære, men hvorvidt de har evne til å ta etiske og moralske beslutninger er noe annet.

Tillit– Det som antageligvis blir viktig frem-

over er å se på hvilke typer jobber og arbeidsoppgaver vi tror maskiner ikke vil utføre like bra som mennesker, sier psykolog Knut Inge Fostervold, første- amanuensis ved UiO. – En del av jobbene som baserer seg på tillit og kontakt vil bli vanskelig for maskiner å erstatte. Hvis jeg for eksempel skal kjøpe en bruktbil er jeg helt avhengig av å ha tillit til selger. Den tillitsrelasjonen går ut over den faktiske tingen jeg skal kjøpe, forklarer psykologen. Han mener slike mekanis-mer vanskelig kan la seg redusere til en algoritme.

– Det samme gjelder en del kreative yrker og innovasjonsprosesser der man skal finne løsninger man ikke har sett før. Et produkt utviklet av mennesker (for mennesker) vil kanskje være teknologisk mindreverdig, men ha kvaliteter som oppleves som viktige for kjøperen, sier psykologen. Nettopp fordi mennesker har en intuisjon av hva andre mennesker trenger.

Nye teamkonstellasjoner vil oppstå, langsiktige og kortvarige. – Det sosiale aspektet vil vektlegges, og evnen til å få tillit fra kolleger på kort tid vil være viktig. Samtidig vil det også være en god del jobber som krever mer analytisk og konsentrert alenearbeid. Her vil ikke de sosiale egenskapene være like viktige, sier Fostervold. Han tror skillet mellom disse jobbene vil bli større i fremtiden.

/ TEMA Fremtidens arbeidsplass

SKIFTE: Direktør i Abelia, Hilde Widerøe Wibe, husker godt da smarttelefonen kom på mar-kedet.


SAGT OM FREMTIDEN:

”FJERNSYNET VIL IKKE VARE FORDI FOLK VIL SNART BLI LEI AV Å

STIRRE INN I EN BOKS KRYSSFINER HVER

KVELD.” (DARRYL ZANUCK, FILMPRODUSENT , 20TH

CENTURY FOX, 1946)

”HESTEN ER KOMMET FOR Å BLI. BILEN ER BARE

FORBIPASSERENDE.” (PRESIDENTEN I MICHI-

GAN SAVINGS BANK, SOM RÅDET HENRY FORD Å

IKKE INVESTERE I FORD MOTOR CO. I 1903)

”TOG SOM REISER I HØY

HASTIGHET ER IKKE MULIG FORDI PASSASJE-

RENE VIL VÆRE UTE AV STAND TIL Å PUSTE OG

VIL DØ AV KVELING.” (DR. DIONYSIUS LARDNER,

PROFESSOR I NATURFI-LOSOFI OG ASTRONOMI,

1823)

”VERDENS POTENSIELLE MARKED FOR KOPIE-

RINGSMASKINER ER 5000 PÅ DET MESTE.”

(IBM, 1959).

FREMTIDEN: – Vi bør satse på bærekraftige, grønne byer til fordel for innbyggerne og fremtidige generasjoner, sier landskapsarki-tekt Anne Bertine Fagerheim.


/ TEMA Fremtidens atbeidsplass

Flere vil selge det psykologen kaller for ”know how”, altså sin egen nisjekunn-skap. Frilanskjemikere, frilansbiologer og frilansfysikere. – De som antageligvis kommer til å tape på dette er personer med lite utdanning. De som har mindre kunnskap de kan selge vil slite i arbeids-markedet. Da er det viktig å kreve mer av rekrutteringsprosessen, slik at bedrifter klarer å skaffe seg de rette folka og den rette kompetansen man trenger, sier psykologen.

Naturen og mennesket Den spenstige broen Akrobaten binder sammen Oslos nye bydel Bjørvika med det impulsive og mangfoldige Grønland. På den luftige brokonstruksjonen står Anne Bertine Fagerheim, naturvitermed-lem og senior landskapsarkitekt i Statens vegvesen. Som fagansvarlig for arkitektur og landskap har hun tilbrakt mye tid her. Det blåser lett fra Oslofjorden. Ikke langt unna ligger Dronning Eufe-mias gate, Norges bredeste gate med sine 43,2 meter. 312 trær av 55 forskjellige treslag er plantet langs gaten, 70 puffer er på plass, klare til å ta i mot folk som vil ta seg en pause under trærne. I Fagerheims

arbeid med den nye bydelen er det gjort rom for natur og for mennesker.

– Et voksent tre tar faktisk 20 kilo sveve-støv i året. Det er ganske mye. Ikke minst produserer vegetasjon ren oksygen, det er byens lunger, sier landskapsarkitekten. Hun tror naturviterkunnskap vil – og bør – bli viktigere i fremtiden. Vi bør satse på bærekraftige, grønne byer til fordel for innbyggerne og fremtidige generasjoner. – Og med bærekraftig mener jeg ikke bare økonomi, men også lykke og gode liv i byen, sier Fagerheim. Hun viser til den svensk-finske økonomen Kjell A. Nord-ström som snakket om hvordan fremti-dens byer kommer til å se ut. Han spår at man i fremtiden ikke lenger vil ha 200 land, men 600 byer. Disse kommer til å være befolket av flest kvinner med høy utdannelse. Skjevfordelingen kommer til å bli et sosialt og politisk problem.

– Samtidig vil statusen for høyere utdan-ning falle. Folk blir mindre villige til å betale for utdannelse, siden all kunnskap du kan lese deg til allerede finnes på Internett. Så skal du ha en sikker jobb i fremtiden må det være en jobb du ikke

WATSONWatson er et spørsmål-og-svar basert computersystem utviklet av IBM. I dens frierferd i 2011 konkurrerte Watson i spørreprogrammet Jeopardy! og utkonkurrerte de tidligere stormesterne Brad Rutter og Ken Jennings. Watson fikk førsteplass, en million ameri-kanske dollar. I dag promote-res Watson blant annet som en legeassistent, og bistår med stor treffsikkerhet i å diagnostisere mennesker med ulike typer kreft. IMB har store

fremtidige planer for Watson.



kan lese deg til, sier Fagerheim. I perio-den 2007-2010 satt hun som president i Norske landskapsarkitekters forening. – Jeg tenker som fagperson og som menneske at vi må være våkne og være med på å bestemme hva som skal skje i fremtiden. Jeg er positiv til teknologi, men vi må vite at det er et verktøy og et middel, ikke målet i seg selv. Den skal ikke bestemme fremtiden.

Hva med delingsøkonomien? Visste du at en drill ikke benyttes mer enn 15 % av sin levetid? Hvorfor eie den da, når du kan spare gode penger på å leie den for en langt rimeligere. Dette eksempelet trekker Tor W. Andreassen, professor og leder av Senter for tjene-steinnovasjon ved NHH, frem. Men hva skjer i det lange løp dersom det å leie blir den nye normalen fremfor å eie. Hvordan vil delingsøkonomien påvirke arbeids-plassene til dem som produserer drillen? – Tall fra USA tyder på at 40 % av arbeidsstyrken vil være selvstendig næringsdrivende innen 2020. Om ikke samme omfanget er det mye som tyder på at atskillig flere i Norge vil være selvstendig næringsdrivende på grunn av

delingsøkonomien. Da kan vi snakke om arbeidskraft på tappekran, sier Andre-assen.

Forretningsmodellene innen delingsøko-nomi sysselsetter langt færre mennesker med langt høyere profitt enn de gamle fysiske bedriftene. Airbnb har 2 400 ansatte og er verdsatt til 65 milliarder dollar. Honda, GM og Ford sysselsetter til sammen 525 000 mennesker og er også verdsatt til 65 milliarder dollar. Da får man et bilde av hvordan teknologien kan forme samfunnet.

Professoren deler arbeidere innen delingsøkonomi inn i to kategorier: A) De som velger det bevisst for blant annet å få bedre styring på egen tid, samt jobbe for seg selv. B) De som ser på det som eneste vei inn i arbeidsmarkedet. Det er den siste gruppen man skal ha en tanke for, både fordi det potensielt er mye jobb for lite penger, og fordi denne gruppen vil miste det sosiale som en jobb tilbyr, som forsikring og pensjon. Overordnet er professoren likevel positiv til delingsøkonomi.

– Delingsøkonomien vil gi oss tre ting: Økt konkurranse, økt innovasjon, og bedre ressursutnyttelse. Delingsøkono-mien vil gi oss flere nye markedstilbud og utfordre de etablerte bedriftene på deres måte å drive business på og drive frem andre organisasjonsmodeller. Hoteller blir utfordret av Airbnb og må tenke annerledes. Taxinæringen blir utfordret av blant andre Lyft og må tenke annerle-des, sier Andreassen.

Menneske til menneskeNaturviter Kristoffer Jonstang Juell holder til i Tromsø. Han er utdannet biolog og jobber ved Frisvold privatgymnas hvor han underviser i naturfag og biologi. I tillegg til klasseromsundervisning gir Juell ofte vei- ledning til elever, samt at han utvikler undervisningsfilmer som vises i hele Norge.

– Videoundervisningen bdrar til at det blir flere elever per lærer, men man tren-ger fremdeles noen som kan jobbe tett med elevene og forklare dem materialet underveis, sier Juell. Han trives godt i læreryrket og mener kurs, opplæring og videreutdanning er helt avhengig av et menneske-til-menneske-forhold. Også i

DIGITAL UNDERVISNING: Teknologiske løsnin-ger g jør det mulig å undervise flere elever per lærer. Det fører til at læreren trer inn i andre roller, for eksempel som veileder.


/ TEMA Fremtidens arbeidsplass

PERSPEKTIVÅR 1784 markerer den første industrielle revolusjonen, som involverte vann og damp for å drive frem maskiner.

ÅR 1870 markerer introduksjon av elektrisk strøm og massepro-duksjon

ÅR 1969 involverte i større grad elektroniske løsninger.

CA ÅR 2015 markerer en ny revolusjon, som involverer roboter, automatisering og nye

forretningsmodeller.

fremtiden. Biologen er positiv. – Jeg ser på endringer i arbeidslivet som en positiv ting. Jeg kan selvsagt kjenne på nervøsite-ten når jeg ser at høyt utdannede biologer kun får ufaglærte jobber, sier han.

Når det gjelder naturviterkunnskapen tror han den fortsatt vil være viktig i forvaltning og politisk sammenheng. – Vi vil fremdeles være avhengig av lokal kjennskap. Lokal og nasjonal kjennskap til naturen vil alltid stå sentralt i en bære-kraftig forvaltning, sier Juell. På spørsmål om arbeidslivet vil se anner-ledes ut, der flere frilansere sjonglerer flere arbeidsgivere på samme tid, er bio-logen mer skeptisk. Han har selv frilanset og ser en del utfordringer knyttet til frihet og fleksibilitet.

– Å være tilgjengelig overalt kan gå på bekostning av det å ha ordentlig fri. Mennesker vil fortsatt være mennesker – det er en grense for hvor effektive vi kan være, sier Juell. Fleksibiliteten må gå begge veier. – Det er ikke bare selve arbeidet som motiverer. Vi trenger også gode kolleger og godt arbeidsmiljø – også i fremtidens arbeidsplass.

Mer innovasjon! Den 11. februar ble den andre og siste rapporten fra Produktivitetskommisjonen

lagt frem for politikerne. Rapporten viser at produktivitetsveksten i Norge har falt de siste årene. Trendveksten er historisk lav, og videreutvikling av landets velstand forutsetter at produktivitetsveksten holdes oppe. Ekspertene er klar i sin tale: Vi står ved et vendepunkt. Om ikke Norge får flere næringsben å stå på må man kompensere med høyere skatt. Å stige fra 37 % til 65 % vil være helt nødvendig, påpeker Jørn Rattsø, leder for kommisjonen. Ny inntektsvekst må komme fra nye næringer. Vi må rett og slett være mer kreative.

– Vi har ikke forsøkt å plukke vinnere i omstillingen, men tror at norsk økonomi må ”normaliseres” i retning av andre avanserte økonomier. Vi må flytte oss fra sterk vekt på ressursbaserte næringer til mer vekt på kunnskapsbaserte næringer, der vil nok naturvitenskap komme til å få stadig mer betydning, sier Rattsø. Men hvor sannsynlig er det at kommisjonens utfall vil skje?

– Vi har ikke lagt frem spådommer, men har gjort modellanalyser for å belyse mekanismer som virker i en økonomi med lav produktivitetsvekst. Analysene viser økende konkurranse mellom offentlig og privat sektor om arbeidskraften, og press på finansiering av offentlig sektor øker.

KARTBLADER: Jordbrukssjef Merete Glor-vigen husker godt da systemet for kart var «analogt». Hun er glad digitaliseringen har g jort arbeidet lettere i kommunen.



– Vi omstiller for at vi skal bli bedre rustet for å møte de utfordringene vi nå ser, og for at vi skal utnytte noen av de mulig-hetene vi har, sa kommunal- og moder-niseringsminister Jan Tore Sanner på Akademikernes inntektspolitiske konfe-ranse i februar. Naturviterne var selvsagt tilstede. Sanner maler et optimistisk bilde av fremtidens Norge der grunnverdiene er at det fremdeles skal være et av verdens beste land å bo i. Et samfunn som er pre-get av tillitt og muligheter, ordnede forhold i arbeidslivet og gode offentlige tjenester. Sanner streker også ut noen konkrete utfordringer: Oljeprisene, immigrasjon og flyktningkrise, samt en ny industriell revo-lusjon. La oss se nærmere på sistnevnte. Forskere og teknologer kaller utviklingen vi nå er en del av for ”den fjerde industri-elle revolusjonen”.

– Jeg er overbevist om at teknologien skal være med på å skape nye arbeidsplasser. Vi må være åpne for de nye mulighetene som teknologien gir oss. Omstilling kan være krevende og utfordrende, men alternativet til omstilling er ikke at ting bare fortsetter slik de er. Alternativet vil kunne gi tilbake-slag, sier ministeren. Langt høyere skatter, blant annet.

Det ligger i revolusjonens natur at ting endres. Vi girer om, akselererer og skyter fart videre inn i fremtiden. Optimist eller ikke; forskere, politikere og andre synsere virker å være enige om en ting. At samfunns- endringene fremover vil skje veldig raskt.

– Vi må jobbe smartere og må være mer innovative, få til det grønne skiftet og sørge for at kunnskapssamfunnet skal bli den nye oljen, sa Sanner under konferansen.

– VI OMSTILLER IKKE FOR OMSTILLINGENS SKYLD

Jan Tore Sanner er overbevist om at teknologien vil være med på å skape nye arbeidsplasser.

TEKST: INGVILD TELLE

I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver Rattsø: ”Vi må ønske digitalisering, auto-matisering, robotisering og delingsøko-nomi velkommen. Veksten må baseres på kunnskap som kan utnytte internasjonal teknologiutvikling.” Kommisjonen mener alternativet er å bli stående på sidelinjen av den teknologiske utviklingen, noe som vil være svært uheldig for Norge. – Vi tror hovedsvaret på disse utfordringer er mer kompetanse i bredden av arbeidsstyrken, sier Rattsø. I etterkant av kommisjonens rapport har det gått hett for seg i kom-mentarfeltene. Det er tydelig at fremtid, omstilling og utvikling engasjerer.

Klipp og lim – Mye har skjedd i løpet av de årene jeg har jobbet i kommunen, sier Merete Glor-vigen, naturvitermedlem og jordbrukssjef i Nordre Land kommune. Hun mimrer 20 år tilbake i tid og til en arbeidsoppgave som krevde både tid, tålmodighet og et aldri så lite talent med klipp og lim, nem-lig saksbehandling av jord– og konsesjons-lovsaker. Skulle det sendes ved kartvedlegg

måtte hun først i kartskapet for å finne de rette kartbladene. Var hun riktig heldig, var eiendommen innen ett og samme kart-blad. Men det tilhørte sjeldenhetene.

– Vanligvis måtte vi kopiere flere ulike kartblad, klippe og lime dem sammen for å få riktig areal, sier jordbrukssjefen og ler. I mangel på store nok arbeidspulter ble både gulv og vegger tatt i bruk. I dag er databasene for kart digitalisert. Heldigvis.

– For oss er det ikke bare mye mer prak-tisk, men vi har også fått mye større nøy-aktighet i kartgrunnlaget. Ikke minst betyr det at kart er blitt mye lettere tilgjengelig både for saksbehandlere og innbyggere, sier Glorvigen. Et annet område der den digitale utviklingen har gjort sitt inntog, er i tilskuddsforvaltningen, der stadig flere tilskuddordninger blir tilrettelagt for digital søknadsprosess.

Som ansatt i kommunen merker hun kanskje aller mest til at samfunnet rundt henne endrer seg, og da også landbruket.

I både jord- og skogbruket har det vært en rivende teknologisk utvikling. – Stadig økte krav til effektiv drift fordrer større og færre enheter, og dette kravet om økt effektivitet møtes også med anskaffelse av stadig større, mer avanserte og dyrere maskiner. Kapitalbehovet i norsk jordbruk er blitt svært stort. Hvert år er det mange gardbrukere som gir seg fordi deres driftsgrunnlag blir for små, sier jordbruks-sjefen. Tungdrevne arealer går ut av drift fordi de ikke lenger er lønnsomme å drive, og fordi de ikke kan drives med store maskiner.

– Dette er en utvikling jeg tror bare vil fortsette, dessverre. Og der kommer politikken og virkemidlene inn. Hvilket landbruk ønsker Norge, spør Glorvigen.– Vi skal lære av vår egen historie, og må ikke glemme å se tilbake i tid også. Naturviterkunnskap er basert på naturen, og den endrer seg ikke, selv om vi går inn i en ny teknologisk gullalder.


Er det mer miljøvennlig å bo i byen enn på landet?Fortetting i byområder og rundt kollektivknutepunkt er blitt et sentralt samfunnsmål for å redusere klimagassutslipp. Hva da med å bo på bygda? Er det mer miljøvennlig å bo i byen? To forskere møtes til duell:

TOR MEDALENProfessor, Institutt

for byforming og planlegging, NTNU

CARLO AALLForskningsleder og professor i bærekraftig utvikling, Vestlandsforskning

Fortetting i byene, og særlig rundt kollektivknutepunkt, gjøres jo for at det skal bli enklere for folk å gå, sykle og reise kollektivt, dvs. reise miljøvennlig. I en tett by er det kortere avstander til ulike gjøremål enn i en spredt by eller på landet. I et slikt perspektiv er det mest miljøvennlig å bo i by enn på landet. Reisevaneundersøkelser og bystrukturanalyser bekref-ter dette. Det er til og med tendenser til at bilholdet er lavere i sentrale strøk av de største byene, tydeligst i Oslo.

Spørsmålsstillingen blir for kategorisk for min smak. By- befolkningen kan gjøre mye som ødelegger forutsetningen for svaret. Man kan reise til Thailand en gang i året, fyre med olje eller ved i stedet for elektrisitet eller spise mye kjøtt. Og folk på bygda kan på sin side kjøre elektrisk bil, feriere i nærområ-det og være vegetarianere.

Dette er et falsk dilemma. Det er ingen motsetning mot å for-tette og det å “bo på landet”. Det “falske” består i at man her blander sammen to dimensjoner: Fortette versus spredning på et lokalt nivå og sentralisering versus desentralisering på et nasjonalt nivå. Ofte blir “fortetting” feiltolket som “sentralise-ring”, men det er altså to forskjellige ting.

Ekstrem sentralisering er en av de største globale miljøproble-mene, så slik sett er svaret “nei” på spørsmålet om det er mer miljøvennlig å bo i byen.

En bør etterstrebe det som kalles å legge riktig virksomhet på rett sted. Sykehus bør ikke lokaliseres utenfor byene slik en gjorde i Østfold og slik en planlegger i Stavanger. Det tvinger folk til å reise med bil. F.eks: St. Olavs hospital i Trondheim er tilgjengelig med tog, busser, bil, samt syklende og gående.

Det må til en nasjonal politikk der kommunene premieres for gode beslutninger, slik en har gjort med belønningsordningen knyttet til positiv utvikling for kollektivtransporten (m.m.).Jeg har lenge sett for meg at riktig lokalisering burde premi-eres og dårlig lokalisering burde ilegges en form for konse-kvensavgift.

Fortetting både i sentrale og perifere strøk er ett sentralt vir-kemiddel. Samtidig er det en rekke andre prinsipper som bør følges; og et helt batteri av slike prinsipper ble utviklet allerede tidlig på 1990-tallet gjennom prosjektet Natur og Miljøvennlig Tettstedsutvikling (NAMIT), og da med eksempler fra både “by” (Trondheim) og “land” (Sogndal).

Ett viktig grep er at statlige myndigheter må opprettholde “trøkket” når det gjelder å tørre å si “nei” til kommunal areal-planlegging når slike planer ikke er tøffe nok i å realisere prin-sipper for miljøvennlig arealplanlegging. Dagens regjering har signalisert det motsatte.

JA NEI

HVORDAN SKAL VI KLARE Å FÅ TIL DETTE I NORGE?

HVA ER DET OPTIMALE FOR MILJØVENNLIG AREALPLANLEGGING HER I LANDET?

HVORFOR? HVORFOR IKKE?

/ DUELLEN


MIN JOBB /

I jobben min er det spesielt spennende å planlegge og delta i miljøforsøk ved f.eks. oppdrettsanlegg. Å møte oppdrettere og se hvordan fisken behandles er viktig for å kunne gjøre en god jobb på kontoret, forteller hun.

– Ellers skjer mye av jobbingen ved PCen hvor jeg håndterer miljørisikovurderinger, modelleringer og henvendelser angående miljøspørsmål. Jeg er også mye i kontakt med eksterne samar-beidspartnere i Norge og i utlandet.

Av og til deltar jeg ved vårt laboratorium på Skøyen for screening av nye APIer. Dette er kjempespennende! Men dessverre er det ikke ofte jeg har kapasitet til dette.

– Er det noe du ikke hadde klart deg uten på jobben? – Ja, mine kollegaer! Jeg hadde ikke klart jobben min uten dem. Jeg møter mange vanskelige problemstillinger og gode diskusjoner med mine kollegaer er gull verdt!

– Hvordan trives du i jobben? Her trives jeg veldig godt. Det er et godt miljø hvor alle jobber mot samme mål. Jobben min er meningsfylt, og anerkjennes og støttes av mine kollegaer.

Arbeidsgiver legger også stor vekt på personlig utvikling og jeg får derfor mulighet til å delta på relevante kurs og konferanser. Dette er viktig for min kompetanseutvikling.

– Hva bruker du fritiden til?– Da finner dere meg ofte på Oslofjorden i en robåt sammen med andre fra Bestumkilen Roklubb. Dette er en kjempefin avkobling fra en travel hverdag!

– Hvorfor har du valgt å være medlem av Naturviterne?– Det er viktig å være organisert i en fagforening og Natur- viternes syn passer meg. Jeg fikk også god hjelp med å skrive søknader og forberede meg på jobbintervju samt nyttige tips og råd angående arbeidskontrakt som jeg er veldig fornøyd med og kan anbefales videre!

LIKER Å MØTE OPPDRETTERE OG SE HVORDAN FISK BEHANDLES!

HVEMKATHRIN SABINE ELLESAT (34)– Jeg jobber som forsker ved legemiddelfirmaet PHARMAQ som har spesialisert seg på fiskehelse. Her utvikles vaksiner og legemidler for oppdretts-fisk, og produktene selges i Europa, Asia og Nord- og Sør-Amerika. Ved hovedkontoret i Oslo jobber Kathrin i Terapiavdelingen som hovedsakelig utvikler legemidler mot lakselus og andre fiskeparasitter. UTDANNELSE Kathrin har sine studier i biologi fra Tyskland. Hoved-oppgaven om marin økotoksikologi er g jort ved Alfred-Wegener-Institut for Polar- und Meeres- forschung in Bremerhaven. I 2007 flyttet hun til Oslo for å ta doktorgrad i økotoksikologi ved UiO.

HVA GÅR JOBBEN UT PÅ?– I september 2012 begynte jeg å jobbe i PHARMAQ. Arbeidsoppgavene er i hovedsak knyttet til miljø- risikovurdering av APIer (active pharmaceutical ingedients, virkemidlene i legemidler). Legemidler til fisk er som legemidler til mennesker strengt regu-lert, og markedsføringstillatelse gis av Statens lege-middelverk (SLV). For å løse oppgavene mine på best mulig måte jobber jeg tett sammen med eksterne laboratorier og konsulenter, samt mine kolleger fra blant annet den kliniske og regulatoriske avdelingen og salg og marked.

Fotomontasje: Rachmilla Andersen og Tore Hartvik Kristensen.

FORTALT TIL TORBJØRN HUNDERE


Andelen NHO-bedrifter som oppgir at de har behov for realister og naturvitere er 11 % i år, nøyaktig som i fjor. Som

figuren viser er det en del flere av de store bedriftene (25 %) som har behov for realister. I fjor var det hele 40 % av de største bedriftene som oppga behov for realister. – Denne nedgangen fra 40 % til 25 % må imidlertid tas med forbehold om at vi har beregnet bedriftsstørrelse på en litt annen måte i år, sier Espen Solberg, forsknings-leder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). De har utarbeidet undersøkelsen siden 2014.

– I 2015 og 2014 ble bedriftene også spurt om behov etter yrkeskategorier iht SSBs klassifisering. Da var det svært få bedrifter som oppga realister, men dette spørsmålet er nå fjernet, bl.a. fordi mange av SSBs yrkeskategorier ikke stemmer så godt med praksis. Realister er for eksempel ikke en like innarbeidet og utbredt yrkeskategori som ingeniører, sier Solberg.

Tallene fra NHO-barometeret stemmer også med hovedbildet fra NIFUs kandi-datundersøkelser, som viser at realister har hatt vanskeligere for å finne relevant arbeid sammenlignet med bl.a. ingeniører.

– Jeg tror at det kan bunne i mange for-hold at ingeniører er mer ettertraktet på arbeidsmarkedet, sier Skaug. Kanskje har man en forestilling om at de kan klare alt. For eksempel beherske data, være analy-tiske og praktiske og kunne kombinere fag og teknologi bedre enn for eksempel en biolog eller matematiker, noe jeg sjelden tror er tilfelle, sier Skaug.

– Samfunnet står overfor komplekse utfordringer, derfor tror jeg økt fokus på tverrfaglighet gjennom utdanningen bør styrkes for naturvitere, sier Skaug. Andre satsingsområder hun peker på er mer kontakt med næringslivet og at utdannings- institusjonene må svare på behovet for rekruttering til forskning. Utdanningen må bli mest mulig relevant for studentene, som alle skal ut i arbeidslivet.

- Realister og naturvitere trengs på arbeidsmarkedet!Selv om NHO sitt kompetansebarometer for 2016 viser at bedrifter etterspør ingeniører i større grad enn naturvitere trenger samfunnet også de med naturvitenskapelig kompetanse, sier Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne.

“I hvilken grad antar du at bedriften vil ha behov for følgende fagkompetanse de neste fem årene?” Andel NHO-bedrifter som svarer i stor eller noen grad, etter bedriftsstørrelse (N=5183). 2016. Kilde: NIFU

TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE

Merete Skaug, generalsekretær, Naturviterne

/ AKTUELT


KIM VIGGO WEIBY Nestleder i Naturviterne Privat, jobber som produktsjef FORMEL, Felleskjøpet Agri

Industrilandbruk...... Smak på ordet. Det er et begrep som er omtrent like betent og utskjelt internt i landbruket som blant folk flest. Sist i programmet Brennpunkt på NRK1 fikk industriland-bruket seg en skikkelig nesestyver. Men verden mangler mat, det er et faktum som vi ikke kan komme ifra. Rike Norge gjør seg mer og mer avhengig av import fra en verden som mangler mat. Vi importerer storfekjøtt for å sikre lørdagsbiffen! En økende velstand i Asia fører til at et land som Kina er gått fra å være net-toeksportør til å bli nettoimportør av landbruksvarer på få år. Like-vel virker det som om opinionen i Norge tviholder på at mjølka skal komme fra kyr på en liten gård med syngende budeier som sprader rundt i bunad. At egget kommer fra en høne tilhørende en flokk frittgående høns på et lite gårdstun. At grisen er lykkelig og løper helt fritt, helst ute, på et eller annet økologisk jorde i Gudbrandsdalen. De samme forbrukerne velger annerledes i mat-disken. Da er vi plutselig blitt fattige, og må snu på skillingen, og velger derfor First Price-kyllingfilet til “gi bort pris”. Matvarekje-dene følger på. De norske forbrukerne er visst prisbevisste…

Hva kommer dette av? I gamledager hadde alle et søskenbarn på Gjøvik, og for ikke så lenge siden brukte et norsk meieri slag-ordet ”Smått er godt”. Er det nødvendigvis det? Kan ikke stort også være godt?

Det norske landbruket har heldigvis en svært høy oppslutning i det norske folk. Denne oppslutningen baserer seg på tillit. En tillit til at maten er trygg, av god kvalitet og at dyrene har hatt et godt liv før de blir til mat. Denne tilliten forvalter den norske bonden gjennom å levere på disse områdene hver dag, 365 dager i året.

Som naturviter, med kunnskap om norsk matproduksjon og norsk husdyrnæring, spør jeg meg selv om vi forteller de rette historiene? Er det ikke snart på tide å kalle en spade for en spade? Omfavne industrilandbruket som noe positivt, og som faktisk skaffer Norge og verden all den maten som verden faktisk trenger. Fortelle de gode historiene om den norske NRF-kua som lever i store løsdriftsfjøs med ofte 50-60 andre kyr. En hverdag med fri tilgang på grovfôr, et system med frivillig melking i robot, sosialisering med andre kyr, gode liggeplasser med myke madras-ser og en tilgjengelig selvgående børste som starter å rotere slik at

kua blir klødd over hele kroppen. Selv i disse gode fjøsene stiller norske myndigheter krav om at kua skal ut å lufte seg. Mosjons-krav kalles det. To måneder med mulighet for å gå ut. Helsekon-troll og verdens laveste antibiotikaforbruk.

Jeg tror vi trenger et mangfold av bruksstørrelser, både de små, de mellomstore og de store. Det jeg etterlyser er en faktabasert diskusjon om de store brukene. De som driver det mange kaller et industrialisert landbruk. Hvorfor er vi så redde for å fortelle at selv om man driver stort, så drives det godt. Svært godt. Vi har ingenting å skamme oss over! Jeg er redd for at den norske forbrukeren sitter med et feil inntrykk av hva norsk husdyrpro-duksjon faktisk er, og kanskje bør være fremover for å skaffe til veie nok mat. Så skal og må vi selvsagt ta en diskusjon i forhold til hvordan norsk landbruk skal utvikle seg fremover også.

DELTA I DEBATTEN PÅ NATURVITERBLOGGEN. WWW.NATUVRITERNE.NO

Smått er godt?EN HISTORIE OM NORSK LANDBRUK

AKTUELT FRA NATURVITERBLOGGEN /


/ PROFILEN

Profilen: Lars Gangås (49)

Som liten skjøt han hull i nabojentas badebasseng. Som ungdom ble han stoppet av politiet med rev og ringduer på mopeden. Og som voksen har han jaktet reinsdyr på Antarktis. Naturviter og fellingsleder Lars Gangås er én av syv fotsoldater i NRK-serien Villmarkas voktere.

TEKST: INGVILD TELLE FOTO: HANNE-KJERSTI SKJEVELNES IVERSEN OG PRIVAT

Villmarksvokteren


PROFILEN/

60 grader sør, februar 1903. Polarskuta ”Antarctic” glir inn i Weddelhavet på nordøstspissen av den Antarktiske halvøy. Bredbeint

bak roret styrer polarfarer og larviking Carl Anton Larsen. Februar er høst på Antark-tis, og med dens raskt synkende tempera-turer, et farlig farvann. Den dampdrevne skuta har allerede vært med på elleve sesonger selfangst og blitt skrevet inn i historien etter at hun i 1893 som en av de første trygt ilandførte åtte menn på Kapp Adare, blant de første ilandstigingen på arktisk kontinent. Men så: En bekymringsrynke strekker seg over kaptein Larsens panne. Han kikker

utover det umenneskelige ishavet. Isen blir stadig tettere rundt båten. Hurtigfry-sing. Plutselig. Stopp. Det som ikke skal skje skjer. ”Antarctic” blir stående fast i skruisen. Det så mørkt ut. Men kaptein Larsen gir ikke opp. Han fører mannskapet over isen og i land på øya Paulet. De finner en steinhytte, og med forsyninger fra polarskuta forsøker de å holde seg i live. Etter ni måneder legger de ut på det som i ettertiden blir beskrevet som en ”serie nesten mirakuløse tilfeldig-heter og en utrolig vilje til å berge livet”. Kapteinen og mannskapet tilbakelegger en 180 km lang rotur i nesten ufram-kommelig is, det tar dem en uke. Den

8. november 1903 blir de plukket opp av det argentinske unnsetningsfartøyet ”Uruguay”, og blir i trygghet fraktet videre Buenos Aires. Ni måneders overvintring på Antarktis har gitt Larsen en idé: En hvalfangststasjon i Grytviken på Sør-Geor-gia. Åtte år senere gjør kapteinen det som også skriver oppsynsmann og fellingsleder Lars Gangås inn i historiebøkene. I 1911 setter polarfareren ut tre reinsdyrbukker og syv simler på Sør-Georgia.

TV-debutOver 606 000 TV-tittere fulgte spent med da første episode av ”Villmarkas voktere” rullet over skjermen like før nyttår. Gjen-nom syv oppsynsmenn får vi for første

MEG & MITT AKTUELL: NRK-serien “Villmarkas voktere”

JOBB: Fellingsleder for Sør-Norge, Statens naturoppsyn, Miljødirektoratet

FAMILIE: Sønnene Tord (16 år) og Jonas (18 år) fra et tidligere forhold, og Sigurd (snart 3 år) med samboer Mona, pluss to bonusbarn.

BRENNER FOR: Vet ikke om jeg brenner for så mye, men er opptatt av familie, jobben og jakt/natur.

BESTE BESLUTNING: Å begynne på Evenstad (Høgskolen i Hedmark).

BESTE RÅD: Det var nok den gangen jeg kom til min storesøster for å få trøst etter en ulykkelig kjærlighetsopplevelse i ungdommen. «Get over it! Livet blir ikke noe enklere etter hvert!»

DRØMMER OM: Ikke om så mye akkurat nå, har g jort mye av det jeg har drømt om.

UVANE: Banner kanskje litt mye, i alle fall i følge min mor. Sikkert ikke bra å snuse heller...

STYRKER: Målbevisst tror jeg, g jennomfører det meste av det jeg har satt meg som mål.

SVAKHETER: Hør med noen andre ;)

9 KJAPPEAPP: Er på Facebook, Instagram og Snapchat, men kanskje ikke blant de mest aktive.

LYTTER TIL: Eneste plassen jeg får fred til å lytte til musikk er i bilen, eller når jeg klipper plenen. I det siste har det gått mest i Soundgarden, PJ Harvey og Kve-lertak.

DANSER: Ikke

LESER: Mest krim. Siste boka var “Det som er mitt” av Anne Holt.

HOBBY: Jakt, og fotografering/filming (i forbindelse med jakt/natur).

TRENER: Løper når jeg synes jeg har vært slapp for lenge, og kjøpt meg årskort på “Tarzan”, det lokale treningssenteret, så jeg skal begynne ig jen nå…

FORBILDE: Har egentlig ingen forbilder, men har sans for Lars Monsen.

MAT: Fra naturens spiskammer, favoritten er nok rådyr (skutt sjøl så klart).

KJØRER: Toyota Hiace (god plass til hunder og utstyr bak).


/ PROFILEN

gang bli med inn i fotsoldatenes hverdag. Fra ugleberging og hundetrening, til sjekk av fjellrev, fugl og regulering av rovdyr langs fylkesgrensene.

– Det har alltid vært min oppfatning at alt vi gjør i jobben som oppsynsmenn må kunne tåle dagens lys sier Lars, blå i tøyet og med ”Statens naturoppsyn” på caps og overarm. Vi drister oss til å kalle ham for hovedpersonen i de første episodene. En av Norges mest omdiskuterte rovdyr, jerven, skal reguleres. I 2015 ble det regis-trert 65 jervekull i Norge. Arten er fredet og rødlistet, men får kun ferdes i enkelte områder. Krysser en jerv fylkesgrensen fra Oppland til Sogn og Fjordane blir det for mange individer på vestlandet. Da må Lars ut i helikopter for å finne dyret. Bestanden reguleres også ved hiuttak, som betyr at jervetispa og valpene blir avlivet mens valpene ennå er små, en av de mest kontroversielle oppdragene i norsk natur-forvaltning. Hiuttak er en av Lars sine hovedoppgaver hver vår. Med TV-serien på slep skapte de første episodene store reaksjoner i mediene.

– Jeg har ikke fått så mange negative mel-dinger direkte til meg. Tre stykker totalt, sier Lars. I tillegg fikk han en telefon fra en kvinne som lurte på om han ikke var redd for at avlivet jerv ville hjemsøke ham på dødsleiet. Lars ler litt over telefonen. Resten av tilbakemeldingene har vært overveldende positive og forståelsesfulle, og i tillegg har han fått over 100 nye venner på Facebook. – De setter pris på åpenheten, og synes vi forklarer det vi gjør på en god måte, sier fellingslederen. Noe møtevirksomhet og opplæring av jegere blir det også i løpet av året, men stort sett er arbeidsplassen hans ute i naturen.

En jeger ifra AskerOpprinnelig fra Asker, vokste Lars opp med mor og far og tre søstre. De bynære strøkene var ikke akkurat optimale for den stadig mer jaktinteresserte ungdommen. Ett av årets høydepunkt var da onkelens julekort dumpet ned i postkassa, med bilde av sesongens jaktresultat i stedet for pent oppstilte unger. Revejakt på nettene vinterstid. Ut morgen og ettermiddager for å skyte ringduer og kråker på høsten. Børsa stod alltid klar på rommet, full tank på Susuki ER50-en i garasjen. – Jeg inngikk avtaler med lokale bønder om at jeg kunne jakte rundt gårdene deres, og etter hvert møtte jeg også en eldre nabo som lærte meg å jakte rev med

åte, forteller Lars. Han husker godt da han kom hjem den morgenen han hadde skutt sin første rev. Foreldrene lå fremdeles og sov i de tidlige timene. – Pappa var for-nøyd. Vi hadde høns gående fritt i hagen, og det hendte at reven tok seg en jafs. Mamma spurte meg om hvorfor; hvilke glede hadde jeg av å drepe den reven. Det husker jeg veldig godt, for jeg klarte jo ikke å svare. Jeg visste egentlig ikke, forklarer Lars. Som 20-åring dro han til Canada for å jakte bjørn. Inspirert av jaktblader kom Lars i kontakt med en som solgte jakt-reiser til Canada. Det resulterte i et tre måneders opphold i landet, der han fulgte forskjellige jaktlag som kokk, leirvakt og guide på bjørnejakt rundt om i Alberta. Han fikk også skutt et par svartbjørner, som nå ligger og støver ned i et skap. Senere ble det et år ved Statens skogskole Bygland i Setesdal, og deretter 3-årig stud-ium i utmarksforvaltning ved Hedmark distriktshøgskole avdeling Evenstad Endelig møter den jaktglade likesinnede på hans egen alder. At han skulle bli opp-synsmann hadde han visst lenge, men det var først på Evenstad at brikkene begynte å falle på plass.

YouTubeI dag er naturviteren bosatt på Koppang i Østerdalen, en time nord for Elverum. I en gammel prestebolig fra 1930-tallet bor han med samboer Mona og minstegutten Sigurd på to og et halvt. Mellomste sønn Tord på 16 år bor innenfor gangavstand og ellers i “Prestboligen” annenhver helg,

mens den eldste i flokken, Jonas på 18 år, har begynt på sportsfiskelandslinja på Grong.

– Det er spennende å ha Lars som pappa. Han har lært meg alt jeg kan om store rov-dyr; hvordan de lever, hvordan de oppfører seg, spor i naturen og habitat. Jeg kunne ikke hatt en bedre jaktlærer, sier Jonas. Da de to var på jakt i 2014 skjøt Jonas, den gangen 16 år, sin aller første elg. Pappa filmet, og etter at videoen var lagt ut på YouTube, ringte TV2.no med spørsmål om de også kunne publisere. Det skulle de få lov til. Videoen er lavmælt, naturlig og viser en ydmyk og stolt Jonas. Kommen-tarfeltet er ikke fullt så hyggelig. Jakt kan være omdiskutert, og ikke alltid på den konstruktive måten.

– Jaktas renommé opptar meg mye. Folk flest får et fjernere og fjernere forhold til natur. Norge er faktisk ett av de siste landene i verden hvor majoriteten av befolkningen synes det er greit at vi jakter. Jakten vi har i Skandinavia, hvor helt vanlige mennesker holder på, er unik. Og det synes jeg vi som jegere skal ivareta, og opptre på en bra måte, forklarer Lars. Mellom linjene kan vi fortelle at det slett ikke alltid er slik. Jaktlag og jegere kan være verre enn syklubber. Baksnakk og misunnelse stikker dypt, spesielt når det kommer til rovdyr, bjørn og ulv er verst. Det fikk Lars selv kjenne på da han skulle utføre sitt aller første oppdrag for SNO i 2001. En hel flokk ulv skulle skytes i Atndalen. –Jeg er glad for at jeg ikke hadde NRK-teamet med meg den gangen.

SØR-GEORGIA: Et høydepunkt i karrieren var da Lars var med som jeger til Sør-Georgia for å rydde øya for reinsdyr. Her møter oppsynsmannen en sjøelefant.


ANDRE OM LARS:

JONAS GANGÅS, eldste sønn og jaktkompis

Jeg husker godt da vi var på bukkejakt sammen i 2010. Jeg var 12 år gam-mel, og fikk enda ikke lov til å skyte rådyr sjøl, men fikk som oppgave å lokke. Det var den 12. august kl. 18:30 og vi satt i bilen og kviet oss litt for å gå ut. Det regnet så veldig. Men vi gikk ut likevel og satte oss i en gammel granskog og jeg begynte å lokke. Etter å ha sittet der i ca 20 minutter stod det plutselig en rådyrbukk og så på oss fra ikke mer enn 10 meters hold. En kjempeflott bukk. Pappa så den ikke, for han satt vendt motsatt vei. Jeg ble nesten fortvila! Etter noen minutter fikk den øye på oss og la på sprang, men stoppa opp et øyeblikk, lenge nok til at pappa fikk skutt den. Det var så spennende, den bare stod der plutselig, som et spøkelse ut i fra intet.

LARS BENDIK AUSTMO, seksjonsleder i SNO

Lars er ekstremt dyktig i forhold til rolleforståelse, og har stor legitimitet når han møter folk. Det handler om at han er flink til å snakke et språk som folk forstår: Hva vi gjør, hvorfor og hvem som bestemmer hva vi gjør. Vi jobber i et til tider konfliktfylt arbeidsområde, og da er vi avhengig av å ha dyktige oppsynsmenn. Lars er alltid ærlig og har god faglig tyngde, og det tror jeg er grunnen til at han har den respekten han har.

KNUT NYLEND, oppsynsmann og jaktpartner på Sør-Georgia

Jeg bodde med Lars i et lite tremannstelt i to omganger på tre måneder hver på Sør-Georgia, og det fungerte kjempemessig. I likhet med meg er Lars perfeksjonist og nøye på ting, og det gjenspeiler den gode jobben han gjør. Vi hadde det ryddig i teltet, for å si det sånn. Hele Sør-Georgia-turen var et stort eventyr. Jeg husker godt tiden på Busen-halvøya. Der var det ganske krevende terreng, og i tillegg var vi omringet av millioner av pelssel som også var en trussel i forhold til biting og angrep, og til tider tok fra oss natte-søvnen. Lars hadde lite til overs for de selene. Etter en stund ble vi flyttet til Barff-halvøya. Nærmere bestemt til Soerling Beach, hvor det nesten var helt tomt for pelssel. Vi satte oss på stranda, nøt stillheten og tilværelsen, hvorpå Lars sier: ”Fy søren. Er det noe sted som man kan kalle himmelen på jord, må det jo være her”.

Jeg var vettskremt. I tillegg fikk vi kritikk fra jegere som mente de kunne utføre oppdraget bedre, forteller Lars. Trygghe-ten har kommet med årene. Nå vet han at han gjør en god jobb.

Sør-GeorgiaDet var nok ingen god idé å sette ut tre reinsdyrbukker og syv simler i Ocean Harbour på Sør-Georgia. Det var nok heller ingen god ide å sette ut kaniner i Australia eller villgeiter på New Zealand og på Galapagos, for den saks skyld. – Det viser hvordan de tenkte for 100 år siden. Mennesket formet naturen ut i fra hva som passet dem best. I dag kaller vi det miljøkriminalitet, sier Lars.

I et brev fra Carl Anton Larsen infor-merer kapteinen på elegant vis til den britiske guvernøren at han ”...har den ære å informere om at hans bror og han selv har importert ti reinsdyr....det ville være fordelaktig om det kunne avses vakthold for disse”. Lars ler godt. Vakthold. Antark-tis. De skulle bare visst.

Uten en eneste fiende på flere hundre nautiske mils avstand, stortrivdes de vær-harde dyra fra Numedal. Helt til britiske myndigheter, hundre år etter, omsider bestemte seg for å rydde opp. Helt til Lars kom inn i bildet.

Oppdraget var i utgangspunktet rela-tivt enkelt. På to turer på tre måneder hver, skulle et jegerlag og et gjeng fra reindriftsnæringen rydde Sør-Georgia for de omtrentlige 3000 reinsdyrene som okkuperte øya. Fly til England, mellom-landing på Ascension Island, fly videre til Falklandsøyene, så en fem dagers båttur i en båt uten bølgestabilisator. – Men det viste seg å være dobbelt så mange dyr – langt over 6000. Første sesongen gikk vi tom for ammunisjon og måtte få til-sendt mer fra Falklandsøyene, sier Lars.

Sør-Georgia bergtar den naturinteresserte jaktmannen. Med en av de mest isolerte økosystemene briljerer øygruppa med gigantiske sjøelefanter, pelsseler, flere arter pingviner, albatross og petreller – Da tenkte jeg, fy søren så heldig jeg er som får oppleve dette. Turen var et eventyr, noe jeg vil huske livet ut. Jeg vet ikke om navnene våre står i historiebø-kene, men vi har i alle fall vært med på å avrunde et kapittel, smiler Lars. – Og jeg har i og for seg sluttet å legge ved fellings-rapporter ved julekorta også.

PROFILEN/

JEGER: – Jaktas renome opptar meg. Vi skal ivareta det og opptre på en bra måte, mener Lars Gangås.


/ STUDENT

TEKST: INGVILD TELLE

Selv om vi fortsatt har vinter over store deler av landet er det på høy tid å snuse på sommerens mulige lønnsslipper. Enten du har en

relevant bedrift i tankene, eller har nok med å fokusere på to lag ullundertøy, har vi noen tips som kan komme godt med på

veien. Vi tok en prat med karriereveileder Mirjana Hodnekvam fra NMBUs karriere-senter, som viste seg å være rene guruen på området.

Bruk søkemotorene smartere– De største og mest kjente stedene å lete er kanskje innlysende: Finn.no og hos NAV. Stillingsutlysingene er både statlige

og ikke-statlige, men selv om mange av jobbene vil være listet begge steder vil det også være variasjoner, sier Hodnekvam. Derfor er det viktig å følge med på begge aktørene. Start med å opprett en brukerprofil og registrer CV-en din. Deretter gjør du ulike søk, som du lagrer og knytter til din

Se her! Hva er de smarteste triksene når du skal søke en relevant sommerjobb? Vi fant en guru på området.

SØKE SOMMERJOBB?

FOTO: COLOURBOX


profil. Det betyr at du får beskjed på e-post når søkene du har lagret får treff. Er du for eksempel interessert i sommerjobb i Veidekke, lagrer du et søk med ordene ”sommerjobb” og ”veidekke”. Du kan også avgrense søket geografisk og innenfor jobbsektorer slik at resultatene blir enda mer relevante.

– Et insidertips er å oppdatere CV-en din hver uke i den perioden du er aktiv søker. Problemet med store databaser som Finn.no er at du fort kan havne langt ned på listene. Trikset er å jevnlig oppdatere CV-en din for å havne øverst på listene igjen. Det holder å legge inn et punktum eller å endre litt på en setning. Da vil søkermotorene registrere profilen din som oppdatert, og du vil havne øverst på listen over registrerte CV-er. På den måten er du mer synlig for bedriftene, sier veilederen.

Spiss søket i sosiale medierOgså Facebook er en viktig plattform å

følge med på. Lik og følg bedrifter du er interessert i. Mange bedrifter legger ut ledige stillinger kun på Facebook. – Det samme gjelder LinkedIn. Bruk det aktivt, og følg virksomheter som er rele-vante for ditt studie. Da vil du få forslag om personer i bedriften som kan være aktuelle for deg å ”connecte” med, som for eksempel avdelingsledere eller HR-folk. Knytt forbindelse med vedkommende og bli en del av det profesjonelle nettverket, sier Hodnekvam. Et annet LinkedIn-tips er å spisse bruker- profilen din etter hva bedriftene faktisk søker. Les stillingsannonser for å finne ut hva det er de der etter av personlige kvalifi-kasjoner, og rediger profilen din deretter.

Bruk bemanningsbyråEt underkommunisert sted å lete etter sommerjobb er gjennom bemannings-byrå. Karriereveilederen anbefaler studenter å registrere CV hos 6-7 ulike aktører, og i tillegg plukke opp telefonen

for å presentere seg selv. De har mange gode avtaler med en rekke ulike bedrifter.

– Om bemanningsbyrået ikke kan hjelpe deg med sommerjobb i første omgang, er det et smart grep for å skaffe jobb etter studiene. Dess mer kjent bemannings- byrået blir med din profil, dess lettere er det for dem å knytte deg opp mot en rele-vant bedrift og stilling, sier Hodnekvam.

Ta direkte kontaktBedrifter er alltid interessert i proaktive og fremoverlente studenter. Er du ekstra interessert i en virksomhet, ta direkte kontakt. Presenter deg og knytt bånd.

– Noen bedrifter får inn så mange rele-vante søknader at de ikke trenger å lyse ut stillinger i det hele tatt. Da er det en fordel å få kjennskap til virksomhetens prosesser og når på året de starter de ulike intervju-rundene, sier veilederen. Noen bedrifter starter allerede på høsten, fra oktober til desember. Det gjelder spesielt de store bedriftene som også har internships. – Men hovedtyngden av de som søker sommeransatte har sine prosesser i peri-oden januar-mars, sier Hodnekvam.

Hva g jør man hvis man er for sent ute? – Da anbefaler jeg å bruke eget nettverk: Mor, far, venner, eller snakk med professo-ren din og ta direkte kontakt med bedrifter. Bruk også skolenes karrieresenter og vei- ledere. Her ved NMBU legger vi ut rele-vante stillingsannonser på karrieresenterets Facebook-sider, og i tillegg henger vi dem opp på en oppslagstavle på universitetet.

– Det kan være overveldende å søke jobb. Men ikke gi opp, smiler veilederen.

STUDENT /

NYTTIG PÅ NETT: • Finn.no• Nav.no• Karrierestart.no• Jobbsafari.no

BEMANNINGSBYRÅER: • academicwork.no• proffice.no• adecco.no• personalhuset.no • manpower.no

SOMMERJOBB: Karriereveileder ved NMBU, Mirjana Hodnekvam, har tipsene for deg som skal søke sommerjobb.

FOTO: PRIVAT


/ PRIVATØKONOMI

– En god huskeregel er å forsikre seg mot de alvorlige hendelsene, og la bagatellene være uforsikret, sier forbrukerøkonomen. Hun lister opp forsikringene som hun mener alle bør ha:

UFØREFORSIKRING: Den største verdien du har i ung alder er din fremtidige arbeidsinntekt. Mange har uføreforsikring på arbeidsplassen, men om lag 500 000 arbeidstakere har ingen uføreforsikring, verken på jobb eller privat. Spesielt for disse kan uførhet få store økonomiske konsekvenser. Konsekvensene er størst for høytlønte, siden maksimal uføretrygd fra folketrygden er rundt 350 000 kroner.

BIL: Eier du en bil er du pliktig til å kjøpe en ansvarforsikring – heldigvis. Denne erstatter skader som du og bilen din kan påføre andre, men ikke skader på egen bil. Har du en nyere bil bør du også ha kasko-forsikring som dekker skader på egen bil.

HUS: Enebolig, tomannsbolig og rekkehus må forsikres med egen husforsikring, som dekker brann, naturskader og annet. Denne er ikke lovpålagt, men er absolutt å anbe-fale. Leiligheter er som regel forsikret av sameiets eller borettslagets felles forsikring.

INNBOFORSIKRING: Å miste alt du eier uten forsikring kan bli en økonomisk kata- strofe. Undersøk med noen års mellomrom at forsikringssummen dekker dine faktiske verdier. Du blir nok overrasket over hvor mye eiendelene dine er verdt.

REISEFORSIKRING: En helårs reiseforsik-ring sikrer deg ikke bare på ferie, men

også der du ferdes i hverdagen. Forsikring- en er god å ha når du får frastjålet kame-raet ditt, men det er først hvis du opplever å bli alvorlig syk på ferie at du virkelig forstår verdien av en god reiseforsikring.

Om du bør ha flere forsikringer, avhenger av din livssituasjon.

– Voksne med forsørgeransvar bør vurdere barneforsikring med uføredekning samt en livsforsikring som gir en engangs utbe-taling ved død til etterlatte. Eier du hytte eller båt, må du selvsagt forsikre dette, sier Picard.

– Men hva med alle de andre forsikrin-gene vi blir tilbudt? – Detaljhandelen tjener godt på å selge tilleggsforsikringer, det samme gjør alle reiseoperatørene. Har du de viktigste forsikringene i orden er du allerede godt dekket gjennom kjøpsloven og innbo- og reiseforsikringen. Forsikre inntekt, ikke iPad. ”Blås i bagatellene” er et godt motto også når det kommer til forsikringer, avslutter hun.

Medlemmer i Naturviterne har tilgang til Storebrands beste priser på forsikring. Se www.naturviterne.no for mer informasjon.

Du trenger ikke forsikre deg mot alt Hvilke forsikringer er nødvendige – og hvilke kan du droppe? Vi spør forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand.

Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand.

TEKST OG FOTO: STOREBRAND


PÅ ARBEIDSPLASSEN /

Godt medarbeiderskap og godt lederskap

– TO NØDVENDIGE TING

Medarbeiderskap er et forholdsvis nytt begrep i arbeidslivet; på 1980-tallet kom ordet inn som erstat-

ning for ansatt eller underordnet. Etter 2005 har det fått økt utbredelse, som en gryende bevisstgjøring av hva som forventes av medarbeiderne.

Det er to retninger innen medar-beiderskap. Den ene kalles lederløst medarbeiderskap, hvor det forutsettes at medarbeiderne skal kunne lede seg selv. Den andre hovedretningen, som er mest fruktbar, kalles forpliktende samspill. Gjennom å ta ansvar for sitt eget arbeid, for arbeidsmiljøet og for sin egen relasjon til arbeidsgiveren blir medarbeideren en konstruktiv med-spiller både for lederen og sine kolleger (Johan Velten, Teamwork).

Den typisk norske arbeidsplasskulturen innebærer stor grad av tillit og involve-ring av alle ansatte både i beslutninger og gjennomføring. Dette har vist seg effektivt og er en styrke for det norske arbeidslivet og bør bygges videre på. Samtidig kan det være en krevende måte å samhandle på, som krever innsats og god kommunikasjon fra alle parter.

Alle har forventninger til ledere, og på mange arbeidsplasser er det utarbeidet beskrivelser eller punkter som lederne skal kjennetegnes av. Dette skaper tyde-lighet og er bra, men det er ikke alltid at disse beskrivelsene er helt realistiske. Ledere er også medarbeidere, med ulik personlighet. Samtidig kan det mangle tydelige krav og forventninger til med-arbeiderne, noe som kan medføre at

noen tar for lite ansvar, helheten og arbeidsmiljøet kan bli skadelidende, eller at kompetanse ikke blir utnyttet. På hver arbeidsplass bør det diskuteres hvilken arbeidsstil og samhandlings-mønster som skal til for å skape godt lederskap og godt medarbeiderskap. Dialog er essensielt, og avklaring av forventninger og konsekvenser bør gjennomføres. Den grunnleggende tanken er at alle ønsker å utvise godt lederskap eller godt medarbeiderskap, og bidra med mest mulig av sine evner og kompetanse.

Mange naturvitere jobber i kunnskaps-bedrifter, hvor selvstendige jobber, innflytelse på beslutninger og arbeids-oppgaver er hverdagen. Det er da viktig å diskutere samhandlingen, men også at hver enkelt tenker gjennom hva godt medarbeiderskap innebærer. Hvordan skal vi forholde oss til arbeidsgiver og kolleger? Hvordan kan vi bidra i helhe-ten? Det å kjenne at en bidrar på riktig måte i forhold til arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø er vesentlig for yrkesstolt-heten, som igjen er viktig for arbeids-gleden og deretter produktiviteten.

MERETE SKAUGGENERALSEKRETÆR I NATURVITERNEE-POST: [email protected]

ILLU

STR

AS

JON

SFO

TO: C

OLO

UR

BO

X


/ JURISTEN SVARER

RETT & PLIKTHar du spørsmål til juristen?

Send det via e-post: [email protected]

Rettigheter ved virksomhetsoverdragelseSPØRSMÅL: Min bedrift er midt i en virksomhetsoverdragelse. Vi har tariffav-tale hos nåværende arbeidsgiver, og har fått beskjed om at den ikke følger over til den nye arbeidsgiveren. Jeg trodde at arbeidsforholdet ikke vil bli endret når virksomheten overdras til en annen arbeidsgiver, slik at vi beholder alle våre rettigheter knyttet til lønn, pensjon, tariff-avtale m.v. Stemmer ikke det?

SVAR: Arbeidstakers rettigheter ved virk-somhetsoverdragelse finner du i kapittel 16 i arbeidsmiljøloven. Det er først og fremst individuelle rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen eller arbeids-forholdet hos tidligere arbeidsgiver som overføres til den nye arbeidsgiveren, jf. aml. § 16- 2 nr. 1. Dette innebærer bl.a. at rettigheter som er nedfelt i arbeidsavtalen som f.eks. lønn, telefongodtgjørelse, reise og diett m.v. fortsetter uendret hos ny arbeidsgiver. Men også muntlige avtalte vilkår overføres til ny arbeidsgiver, som f.eks. avtale om hjemmekontor eller en spesielt tilpasset arbeidstid. Individuelle rettigheter som er inntatt i personalhånd-bok eller reglement (og som ikke er regu-lert i den individuelle arbeidsavtalen eller i tariffavtalen/særavtalen) overføres ikke. Vi anbefaler likevel at tillitsvalgte drøfter muligheten for å få slike rettigheter hos den nye arbeidsgiveren også. Når det gjelder tariffavtale og pensjonsret-tigheter har den nye arbeidsgiveren flere valgmuligheter. Ny arbeidsgiver blir i utgangspunktet bundet av tariffavtale med mindre det innen tre uker etter overdragelsen gis melding til den annen part i avtalen om at den ikke ønsker å være part i avtalen, jf. aml. § 16-2. Når arbeidsgiver reserverer seg, vil dere kun ha rett til å beholde de individuelle rettighetene som følger av tariffavtalen inntil denne tariffavtalen utløper eller til det inngås ny tariffavtale. Dette betyr at ved utløpet av nåværende tariffavtale vil dere stå uten tariffavtale med mindre det fremforhandles ny

Dagpenger:SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål i disse nedbemanningstider. Jeg har hørt at man ikke får dagpenger fra NAV ved oppsi-gelse fra arbeidsgiver for en periode på 12 uker. Jeg synes det høres urimelig ut at en arbeidstaker straffes på denne måten når det er arbeidsgivers skyld at man må søke dagpenger. Kunne dere svare meg på det? Jeg lurer også på hvor stort beløp man kan få utbetalt fra NAV som dagpenger.

SVAR: Det stemmer at folketrygdloven har en ventetid for alle som søker om dagpenger. Den ordinære ventetiden er tre dager, og begynner å løpe den dagen man søker om dagpenger. I noen tilfelle vil ventetiden forlenges. Dette gjelder ikke arbeidstakere som er nedbemannet. Dette gjelder arbeidstakere som har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn, eller som er avskjedi-get eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende.Når det gjelder størrelsen på dagpengene vil disse beregnes på bakgrunn av hva man hadde i lønnsinntekt og eventuelle trygde- ytelser i året før man søker dagpenger (eller gjennomsnittet av de tre siste årene før man søkte dagpenger). Dagpengene utgjør omtrent 62,4 % av inntekten før skatt. Inntekt over 6 G (pt. 540.408 kr/år) og engangsstønad ved fødsel regnes ikke med i grunnlaget for dagpengene. Dagpengeperioden avhenger også av hvor høy arbeidsinntekt man har hatt i det foregående kalenderåret, eller i gjennom-snitt i de tre kalenderårene før man søker om dagpenger. De fleste vil ha rett på dagpenger i 104 uker. Det er også viktig å merke seg at hvis du mottar sluttpakke fra tidligere arbeidsgiver, er hovedregelen at du ikke har rett til dagpenger før tidsrom-met sluttpakken gjelder for er over. Du bør likevel søke om dagpenger fra første dag du blir arbeidsledig slik at NAV kan vurdere fra når du har rett til dagpenger. I søknaden må du legge ved kopi av den avtalen som er inngått med arbeidsgiver om sluttkompensasjon.

tariffavtale som er bindende for dere og den nye arbeidsgiveren. Naturviterne kan bistå dere i denne prosessen.Når det gjelder pensjon vil dere i utgangs-punktet ha rett til videre opptjening av alders-, etterlatte- og uførepensjon i henhold til nåværende kollektiv pen-sjonsordning, jf. aml § 16-2 nr. 3. Ny arbeidsgiver kan imidlertid velge å gjøre allerede eksisterende pensjonsordninger gjeldende for dere selv om den nye pen-sjonsordningen skulle være dårligere enn den dere har i dag. De tillitsvalgte kan alltid prøve å for-handle frem bedre rettigheter enn mini-mumsrettighetene i arbeidsmiljøloven. Vår erfaring tilsier at ny arbeidsgiver ofte er avhengig av at de ansatte følger med over og derfor vil kunne strekke seg litt ekstra for å sikre at de ansatte velger å fortsette.

IULIANA PEDERSEN er advokat i Naturviternes sekreta-riat. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innenfor arbeidsrett.

Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i allearbeidslivsspørsmål. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet.


89 mm bred x 127 mm høy

ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilbyr

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

i realfag og naturbruk.

Søk PPU ved NMBU som kvalifiserer for undervisning i

grunnskolen, i videregående opplæring, i

lærebedrifter og i rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig

og privat virksomhet.

Høsten 2016 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig

heltidsstudium som består av felles

ukessamlinger, veiledet praksisopplæring og

oppgavearbeid via Internett.

Første samling høsten 2016 er lagt til uke 33.

Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av

studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående

skole, se http://www.lanekassen.no/

Søknadsfrist 15. april 2016

For mer informasjon kontakt Seksjon for læring og lærerutdanning – IMT, NMBU

Boks 5003, 1432 Ås · tlf 67 23 15 17

e-post: [email protected]

http://www.nmbu.no/studier

TEKST OG FOTO: TRYGVE ULSET OG ANE FOSSUM

Konferansen ”Broen til fremtiden” er en allianse mellom fagbeve-gelsen, miljøorganisasjoner, kirker og forskere, og andre enga-sjerte. Nesten 600 deltagere besøkte årets konferanse på Folkets Hus i Oslo fredag 19. februar. Statsminister Erna Solberg mottok klare krav fra alliansen; Oljen i Arktis må ligge, Norge må ta større ansvar for egne utslipp og finansiere tiltak i fattige land, og det må skapes 100 000 nye klimajobber. Konferansen fokuserte for øvrig på energi, miljøvennlige transportløsninger samt klimaløsninger i jord- og skogbruk.

Naturviterne var tilstede med infostand som ble godt besøkt. Vår samfunnspolitikk fikk oppmerksomhet, spesielt delen om bioøko-nomi ble viet positiv interesse. Medlemmer, potensielle medlem-mer og sentrale personer i norsk organisasjonsliv ga Naturviterne gode tilbakemeldinger på våre tanker om grønn vekst og grønn omstilling.

KLIMAKAMP PÅ

”Broen til framtiden”

AKTUELT /


/ MEDLEMSSIDER

FORTALT TIL TORBJØRN HUNDERE

I hvert nummer har vi faste medlemssider. Her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte som bytter jobb. I spalten ”Tett på” kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre.

TETT PÅ

Siri er utdannet bioingeniør og har en Master of Science i molekylærmedisin fra NTNU. Hun jobber med å vurdere og måle kjemiske, fysiske og biologiske eksponeringsfaktorer på arbeidsplasser, og er med på å utrede henviste og inne-liggende pasienter som har mistanke om yrkessykdom.

– Hvorfor valgte du å melde meg inn i Naturviterne?– Jeg ønsket å bytte fagforening og følte at Naturviterne ble et naturlig valg. Min morfar var skogbrukslærer på Skjetlein videregående skole og han tok meg ofte med ut i skog og mark hvor han terpet de latinske navnene på både blomster og trær med meg. Husker godt at det første han lærte meg på latin var “Anemone Nemorosa”. Gode minner, interesse for biologi og at fagforeningen har gode avtaler var grunnlaget for at jeg valgte nettopp Naturviterne.

Siri er glad i naturen og tar gjerne med seg barn, mann og hund ut på tur. – Jeg er veldig glad i å løpe og skal løpe halv-maraton for første gang nå i mai. Jeg er også blitt en operaelsker og prøver å få med meg flest mulig oppstillinger både lokalt og når jeg er ute å reiser.

– Å bli 50 år, føles å bli gammel. Ikke i hodet, men man er over halvveis i livet, så det er kanskje litt vemodig. Samtidig er det flott også, for man har mye liv-serfaring og er tryggere i alt man gjør, forteller Eva.

Det er jobben med Rørosrein som opptar Eva mest. – Vi har bygget opp en bedrift på gården der vi bor, med videre- foredling av reinsdyrkjøtt, servering av mat i gamma vår og formidling av den sørsamiske kulturen. Dette er både en livsstil og jobb der hele familien er med.

– Hvordan vil du beskrive en perfekt dag?– En perfekt dag er kanskje på en av reingjeterhyttene i fjellet der jeg får ser-vert kaffe på senga av min mann. Etter en god frokost sammen men barna og mannen min, er vi ute i fjellet og gjeter reinen. Og så liker jeg å fiske på isen, særlig hvis vårsola begynner å varme. Kanskje ligge på et reinskinn, sole seg og så få ei flott røye på kroken. Dagen avsluttes med reinsdyrbiff og en god vin sammen med hele familien. DET er en flott dag!

Maria er utdannet innen biologi, med fokus på bevaringsbiologi, populasjons-genetikk og zoologi. Hun har en master-grad fra biologisk institutt ved UiO og en doktorgrad fra Macquarie University i Sydney. – Jeg har jobbet på en rekke ulike forskningsprosjekter både på Blindern og i Sydney – fellesnevneren er truede dyrearter og bevaring av disse. Eksemp-ler er etiopisk ulv, sandtiger hai og krepsdyr i grunnvann, forteller hun. På oppdrag fra Miljødirektoratet er hun med og lager risikovurderinger i forbindelse med import av fremmede organismer til Norge samt mange andre spennende prosjekter. – Hvorfor valgte du å melde meg inn i Naturviterne?– Jeg flyttet tilbake til Norge i fjor etter mange år utenlands og hadde ikke så god oversikt over fagforeninger. Jeg ble anbefalt Naturviterne av en kollega, og etter å ha lest meg opp litt om ulike foreninger så falt valget på Naturviterne.

EVA NORDFJELLSELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE

OG DAGLIG LEDER

RØROSREIN AS, RØROS

JUBILANT – SNART 50

MARIA ASHMYRSENIORRÅDGIVER

FOLKEHELSEINSTITUTTET, VITENSKAPS-

KOMITEEN FOR MATTRYGGHET, OSLO

NYTT MEDLEM I NATURVITERNE

SIRI FENSTAD RAGDEYRKESHYGIENIKER

ARBEIDSMEDISINSK AVDELING PÅ ST.

OLAVS HOSPITAL, TRONDHEIM

NYTT MEDLEM I NATURVITERNE


MEDLEMSSIDER /

THOMAS AARSKOG, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nord-TrøndelagSTEIN ROGER ANDERSEN, Fylkesmannen i OpplandTINA ELIDA ANDERSEN, Kvalitets- og miljøsjef, Høst – Verdien i avfall ASLOUISE ARVE, Rådgiver, MattilsynetMARIA ASMYHR, Seniorrådgiver, Vitenskapskomiteen for mattrygghetHELENE AUSTVOLL, Permisjon/ArbeidssøkerANNBJØRG BACKER, Overingeniør, Fylkesmannen i Møre og RomsdalTERJE BALANDIN, Organisasjonssjef, BondelagetJORUNN BARANE, Prosjektleder, Sogn jord- og hagebruksskuleCECILIE BLAKSTAD, Landbrukskonsulent, Os kommuneGURO BRECK, Rådgiver, BondelagetLars Bredahl, Forretningsutvikler, GenoTOM BRENNE, PensjonistEMIL CHRISTIANSEN, Stipendiat, NTNUAMUND EIDET, Business Controller, Mestergruppen ASNIKOLAI ENGEDAL, Forsker, Universitetet i OsloINGER MARIE ENSRUD, Landbruksrådgiver, Luster kommuneKNUT ESPELAND, Seniorrådgiver, UtenriksdepartementetHEIDI FINDEN, Næringsmiddelrevisor, Intertek Certification ASJOHN PETER FREDMAN, Professor, NMBUELIN KARIN FURREVIK, Avls- og eksportkonsulent, NorsvinFATEMEH MAZLOUMI GAVGANI, Stipendiat, Universitetet i BergenINGRID MARGRETE GRØNDAHL, Førstekonsulent, MattilsynetOLAV CHRISTIAN LJØNER HAGEN, Spesialkonsulent, Bærum kommuneTORUNN HANCKE, Forskningsrådgiver, Universitetet i OsloANETTE HANSEN, Arealplanlegger, Hvaler kommuneINGUNN TJELTA HANSEN, Lektor, Øya videregående skole

SIGNE BERIT SOLLIEN HAUGÅ, Daglig leder, Setesdal regionrådKNUT OLAV HEDDEJORD, Land- og skogbruksrådgiver, Seljord kommuneMARIT HELLAN, Rådgiver, Statens naturoppsynANNE-MARTHE HELLGREN, Spesialkonsulent, Oslo kommuneSVERRE HUSBY, Fylkesskogmester, Fylkesmannen i Sør-TrøndelagCHRISTER IDLAND, Associate Manager, AccentureMARTE HVEEM IGELTJØRN, Overingeniør, Fylkesmannen i HedmarkSIGNE THEILMANN JENSEN, Rådgiver, Sandeid kommuneFREDRIK JOHANNESSEN, Miljøfaglig ansvarlig, Vestvågøy kommuneTOR GAUTE JØINGSLI, Skogbruksplanlegger, Mjøsen Skog SAKARINE FLEM KARLSEN, Vit.ass., Oslo Universitetssykehus RadiumhospitaletKAROLINE KVAMME, Rådgiver, Norsk landbruksrådgiving RogalandPETTER LANGLETE, Stipendiat, Universitetet i OsloLISE-BERITH LIAN, Rådgiver, Buskerud fylkeskommuneJENNI LJUNGLØF, GIS-spesialist, COWI ASSTINE LYSEN, Forsøkstekniker, Solør-Odal LandbruksrådgivingMIRSAD MIDZIC, Næringsmiddelinspektør, MattilsynetOMID MIRMOTAHARI, Førsteamanuensis, Universitetet i OsloHANS MOASVEEN, Utmarkskonsulent, Statskog SFMIKHAIL MOSESYAN, Drilling and Well Manager, LUKOIL Overseas North Shelf ASTRUDE MYHRE, Forest conservation advisor, WWF NorgeDANIEL TORPEGAARD MØLLER, Technical Account Manager, NorsvinHEGE MERETE NORDAHL, Rådgiver, Trondheim kommuneSTEFAN NORRIS, Seniorrådgiver, WWF BJÖRN BURR NYBERG, Post.doc., Universitetet i Bergen

RAGNHILD JOHANNE NØKLAND, Lektor, Høgskolen i Sørøst-NorgeBJØRN ERIK PEDERSEN, Spesialkonsulent, Bærum kommuneLENE MERETE RABBEN, Planlegger, Øygarden kommuneSIRI FENSTAD RAGDE, Yrkeshygieniker, St. Olavs Hospital HFALEXSANDER REPPERT, Rådgiver, Fylkesmannen i RogalandANNA LINNEA RUNDBERG, Rådgiver, TinePÅL KRISTIAN RØDSDALEN, Lektor, Natur videregående skoleMAGNUS VIKAN RØSÆG, Stipendiat, SalMar ASAEVELINA SARUKHANYAN, Commercialization Engineer, Schlumberger Information Solutions ASØYSTEIN ROSENDAHL SIMONSEN, GIS-rådgiver, FiskeridirektoratetEIRIK SIVERTSEN, Forsøkstekniker, Skretting ARCTERJE STRØMSAAS, PensjonistPER OTTO SVEEN, Rådgiver, Norsk landbruksrådgiving ØstMALIN SÆTHER, Kommuneplanlegger, Hemne kommuneKRISTIAN TOMASGARD, Leder leirtjenester, ForsvarsbyggMERÉTE TRANGSRUD, Kontormedarbeider, Engerdal fjellstyreANNE KATHRIN TUTTE, Apoteker, Apotek1ØYSTEIN UTNE, Driftssjef, Primaflor ASERIK VIKINGSTAD, Seniorrådgiver, FiskeridirektoratetMARGRETHE VOLDEN, Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving NamdalVICTOR VÅGÅ, Geofysiker, Maersk Oil Norge ASHÅVARD NORDRUM WIGGEN, Friluftsveileder, Norges jeger- og fiskerforbundFRIDA FINSÅS WIKA, Fagkonsulent, Felleskjøpet Agri

nye medlemmer

Morten Aanvik, UiONavidah Amiri, UiOSilje Amundsen, NMBUTønnes Aspholm, UiOEli Brendås, UiBØyvind Andreas Eide, UiBIda Marie Gabrielsen, UiBIda Haddal, UiBJohannes Hardeng, UiBHilde Hegnes, HiH

Line Berg Hermans, UiBFrida Snilstveit Hoem, UiBTran Thi Ngoc Hong, UiOJulianne Valla Jacobsen, NTNUFrida Elen Jalborg, UiOSlavomir Janda, HiHHanna Jervidalo, UiBNatalie Johnsen, UiBKaroline Kvande, UiOEspen Miøen, UiS

Bavareh Nikparvar, UiBMarius Nilsen, NTNUSunniva Rutledal, UiBFredrik Staven, Nord universitetLars Einar Torgilstveit, UiBQifen Yuan, UiONina Zakrisson, UiO

nye studentmedlemmer


Vi ønsker velkommen!

/ MEDLEMSSIDER

JOHANNA MYRSETH AARFLOT (UiB, 2007) er ansatt som stipendiat ved Havforskningsinstituttet.SIMON ANDERSSON (NMBU, 2015) er ansatt som lektor ved Natur videregående skole.LILLIAN BERGLI (NMBU, 1999) er ansatt som daglig leder ved Lierne Nasjonalparksenter.ODA BJÆRKE (UiO, 2008) er ansatt som rådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat.KATHRIN SABINE ELLESAT (UiO, 2007) er ansatt som forsker i Pharmaq AS.INGRID ERTRESVÅG (NMBU, 2015) er ansatt som byggesaksbehandler i Sande kommune.LARS OLAV FREIM (NMBU, 2008) er ansatt som lærer ved Tomb videregående skole og landbruksstudier.CHRISTIAN GJÆRUM (NMBU, 2015) er ansatt som skogbruksplanlegger i Mjøsen Skog SA.

HÅVARD HAGEBERG (NMBU, 2014) er ansatt som avdelingsingeniør i Stiftelsen Det Norske Skogfrøverk.IDA KRISTINE TERJESEN HAGEN (UiS, 2015) er ansatt som geolog i BP Norge AS.STINE EMILIE NØDING HANSEN (NMBU, 2015) er ansatt som overingeniør hos Fylkesmannen i Finnmark.PÅL HANSSEN (NMBU, 2015) er ansatt som skogbruksplanlegger i Mjøsen Skog SA.GURO IANSSEN (NMBU, 2007) er ansatt som arealplanlegger i Norgeshus AS.KAY CHRISTIAN JØRGENSEN (UiA, 2010) er ansatt som arealplanlegger i Songdalen kommune.KIRSTEN KLEVELAND (UiO, 2007) er ansatt som rådgiver i Niras Norge.ANNE BERIT LØSET (NMBU, 1992) er ansatt som rådmann i Stordal kommune.IDA NOSSEN (NTNU, 2014) er ansatt som avdelingsingeniør i Statens vegvesen.

KRISTIN VIKO RASMUSSEN (NMBU, 2014) er ansatt som rådgiver i Miljøpartiet De Grønnes Stortingsgruppe.JORUNN HOLTH RISETH er ansatt som QA Manager i Pharmaq AS.RANDI MAGNUS SOMMERFELT (NTNU, 2006) er ansatt som molekylærbiolog i Medicus.INGRID VAAGLAND STAV (NTNU, 2014) er ansatt som rådgiver i Miljødirektoratet.HEGE HAMMERSTAD STEIGEDAL (NMBU, 2012) er ansatt som prosjektleder for Lofotodden nasjonalpark.MARLENE WÆGE STUBBERUD (UiO, 2015) er ansatt som stipendiat ved CEES UiO.HANS MORTEN WESTGÅRD (Skogskole, 1982) er ansatt som skogbruksplanlegger i Allskog SA.JACOB BAYU KILIYONA WALLA (NMBU, 2004) er ansatt som lektor ved Arendal Voksenopplæring.

tilsettinger

KONTAKT: Torbjørn Hundere, kommunikasjonssjefE-post: [email protected] | Mobil: 90 86 60 68

Stillingsannonse på www.naturviterne.noBlant Naturviternes medlemmer treffer du de rette kandidatene!

Stillingsannonser distribueres i elektronisk nyhetsbrev til alle medlemmer ca hver 14. dag.

KAMPANJEPRIS VÅR 2016:

Ordinær stillingsannonse: kr. 1 000,-

Sommerjobbannonse: kr. 500,-


MEDLEMSSIDER /

runde år

5004. mar Torkel M. Hofseth, Førde04. mar Odin Refsnes, Åseral05. mar Olav Berge, Rena06. mar Kristin Floa, Leka06. mar Francisco J. G.Perez, Skreia10. mar Trude Sæbø, Knarrevik14. mar Eva Nordfjell, Røros17. mar Inge Ryen, Os i Østerdalen19. mar Eli Bjorvatten, Vegårshei30. mar Anne Gjelvik, Tertnes01. apr Ingrid Vik Velure, Fana01. apr Anders Wåla, Skollenbord04. apr Signe Berit S. Haugå, Bygland06. apr Arve Slettvåg, Averøy12. apr Aud Stølan, Notodden18. apr Merete Støfring, Vassenden21. apr Harald Tømmerstigen, Gjøvik22. apr Mette Kristensen, Sarpsborg24. apr Jørn Ingar Arntsen, Ås01. mai Kjetil Randem, Ås03. mai Anders Johan Huus, Sørum04. mai Torhild Libjå, Foldereid06. mai Finn-Arne Haugen, Sørreisa14. mai Bjørg Herigstad, Ås16. mai Eva Degre, Jonsvatnet16. mai Birgit Njåstad, Tromsø20. mai Safaa Al-Medhati, Lillehammer23. mai Dagfinn Hatløy, Årdal i Ryfylke24. mai Mona Olsrød, Stavern27. mai Ruth Lillian Kjæmpenes, Heimdal

6001. mar Oddvar Brenna, Finnsnes04. mar Liv Marit Strupstad, Fenstad04. mar Arne Vethe, Bygland05. mar Hans Birger Nilsen, Arendal09. mar Tom Kristiansen, Rena17. mar Åse Solvang, Sortland18. mar Tore Bjørkli, Verdal18. mar Stein-G. Spjelkavik, Silsand19. mar Jan Kollsgård, Oslo19. mar Bjarne Øygard, Vatne23. mar Kjell-Ove Hauge, Stavanger31. mar Tore Bekkedal, Minnesund06. apr Stein-Erik Eriksn, Trofors07. apr Bernt Magne Eidahl, Hønefoss10. apr Lars Børve, Oppdal11. apr Helge Oskarsen, Skatval14. apr Knut Hellås, Bønes15. apr Peder Unum, Svinndal16. apr Kari Kolle, Inderøy

17. apr Karl-Erik Solum, Terråk18. apr Therese Hunstad, Flatåsen19. apr Eirik Stople, Tau21. apr Hans Moasveen, Mo i Rana23. apr Per Arne Løvhaugen, Snåsa24. apr Åsa Sildnes, Averøy25. apr Ing-Lill Pavall, Bodø26. apr Bjørn St. Skarbø, Ørskog02. mai Norunn A. Ulvedal, Førde02. mai Gunnbjørg Øyre, Ulvik12. mai Ellen Espolin Johnson, Oslo12. mai Heidi Meland, Inndyr16. mai Bjørn Ringstad, Lier17. mai Johnny Stien, Storsteinnes18. mai Willy Wøllo, Vikhammer23. mai Hans P.Kristoffersen, Ås30. mai Inger Antonsen, Oslo

7003. mar Terje Vedum, Alvdal20. mar Bjørg-A. Brenøe, Engelsviken16. apr Arne Braathen, Høvik02. mai Gunnar Hersleth, Tranby06. mai Arvid Hammeren, Kvål12. mai Per Danielsen, Gml. Fredrikstad22. mai Terje Juelsrud, Hallingby25. mai Daniela Kelcik, Lierstranda29. mai Olav Teigen, Stokke

7508. apr Alv Ottar Folkestad, Eiksund09. mai Egil Nestande, Førde21. mai Reidar Lerang, Hafrsfjord30. mai Arnfinn Nordhagen, Moelv

8006. mar Sverre Dybwad, Steinkjer31. mar Kåre Årsvoll, Ås18. apr Olav Streitlien, Melhus31. mai Kjell Karlsen, Skien

8508. mar Kåre Olsen, Leknes18. mar Arnljot Sætevik, Meisingset19. apr Svein Overskott, Hamar03. mai Einar Myster, Norheimsund

Kurs og konferanser

3.-4. MARS VIDEREGÅENDE KURS FORHANDLINGER Sted: Gardermoen

3.-4. MARS STUDENTLANDSMØTE Sted: Oslo

8.-9. MARS TARIFFKONFERANSE Sted: Oslo

6. APRIL REGIONALT MEDLEMSKURS: ”PENSJON” Sted: Bergen

14.-15. APRIL KONFLIKTHÅNDTERING Sted: Gardermoen

21.-22. APRIL NETTVERKSSAMLING FOR LEDERE Sted: Oslo

11. MAI REGIONALT MEDLEMSKURS: ”PENSJON” Sted: Oslo

25.-26. MAI NETTVERKSSAMLING FOR NYUTDANNEDE Sted: Oslo

SJEKK OPPDATERT OVERSIKT PÅ KURS OG AKTIVITETER:


Vi gratulerer!

Du er garantert våre beste priserpå forsikringMagnus Wibe, Storebrand

Naturviterne har sammen med Akademikerne forhandlet frem en fordelsavtale for sine medlemmer på forsikring. Det betyr at du kan forsikre deg selv, din familie og dine eiendeler til ekstra gunstige betingelser. Du har også tilgang til et eget forsikringskontor, telefon 67 51 93 06, som hjelper deg med råd og spørsmål om dine forsikringer. Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på storebrand.no/naturviterne

Alle som søker jobb må være forberedt på å svare på en personlighetstest. Personlighet har betydning for hvilke arbeidsoppgaver du liker og hvordan du samhandler med andre. Derfor benytter arbeidsgivere ofte personlighetstester når de ansetter nye medarbeidere. Testene er selvsagt frivillige å ta, men jobben vil nok ikke komme din vei om du nekter å ta testen.

Naturviterne har i lang tid tilbudt en av personlighetstestene på markedet, Hogans Personlig-hetsinventorium (HPI), til sterkt redusert medlemspris.

Den er utarbeidet for å vurdere personlige egenskaper som kan bidra til å lykkes i arbeidslivet, i relasjoner til andre, i utdanningssammenhenger, og i livet generelt. Testen er godkjent av Det Norske Veritas. Et sett av spørsmål besvares på internett. I etterkant får man en oppfølgingssamtale med sertifisert rådgiver og mottar en skriftlig rapport av testresultatet. Ved bestilling av testen avtaler du samtalen som et personlig møte eller som en telefonsamtale. Medlem-mer betaler kr. 475,- for å ta en slik test. Markedspris er beregnet til å ligge på ca kr. 2 000,-

MER INFORMASJON FINNER DU PÅ VÅRE NETTSIDER.

VÆR FORBEREDT PÅ PERSONLIGHETSTEST

når du søker jobb!

RETURADRESSENaturviterneKeysersgate 50165 Oslo

Documents

Naturviteren 1 2016