New Boligstiftelsen for trygdeboliger i Trondheim kommune · 2018. 11. 27. · RUNE DEVOLD AS – STYRINGSDATA FOR OMSORG 1640 RØROS KOMMUNE – DRIFTS-OG RESSURSANALYSE - 2016 5

1640 RØROS KOMMUNE – DRIFTS- OG RESSURSANALYSE 2016

RØROS

KOMMUNE

DRIFTS- OG RESSURSANALYSE

FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2016

‘Nøysom, kanskje noe å gå på? Nok kapasitet, – bruken av trappa må omstilles – frist 2020’

STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS

2016-04-07

RUNE DEVOLD AS – STYRINGS DATA FOR OM SO RG

1640 RØROS KOMMUNE – DRIFTS- OG RESSURSANALYSE - 2016

2

1. Innledning, sammendrag, konklusjon og tilrådinger ................ 4

1.1 Formål ............................................................................................. 4

1.2 Diverse nøkkeltall ........................................................................... 4 1.2.1 KOSTRA - noen viktige nøkkeltall ........................................................... 5 1.2.2 Kommunebarometeret ................................................................................ 5 1.2.3 Folkehelsa - kommunehelsa ....................................................................... 6

1.3 Hovedtrekk analyseresultater ......................................................... 7 1.3.1 Bakgrunnsteppe for vurderinger ................................................................ 7 1.3.2 Effektivitet og produktivitet ....................................................................... 7 1.3.3 Oppsummert om effektivitet og produktivitet ....................................... 8

1.4 Andre funn ...................................................................................... 9

1.5 Framskrivning av befolkning ......................................................... 12

1.6 Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa ...................... 13 1.6.1 Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi ...................... 13 1.6.2 Ny strategi - et helt nytt grep gjøres. ....................................................... 14 1.6.3 Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi ................. 14 1.6.3.1 Endring i årskostnader .............................................................................. 15 1.6.4 Kapasitet i sykehjem og boliger fram til 2020 ....................................... 15

1.7 Beslutninger – oppsummering - skisse .......................................... 17

1.8 Ansvar, delegasjon og gjennomføring ........................................... 18

1.9 Avslutning ...................................................................................... 18

2. Deltjenester .............................................................................. 19

2.1 Brukere og tjenester totalt .............................................................. 19 2.1.1 Alle brukere alle tjenester .......................................................................... 20

2.2 Hjemmetjenesten inkl HDO, uten psykisk helse .......................... 21 2.2.1 Praksis for tildeling av tjenester ............................................................... 21 2.2.2 Effektivitet ................................................................................................... 22 2.2.3 Andel av ressursene som brukes, lette, middels, tunge brukere ......... 23 2.2.4 Årskostnader pr bruker ............................................................................. 24 2.2.5 Psykisk helse – spesifisering ..................................................................... 24 2.2.5.1 Framtidig resultatkrav til psykisk helse i integrert samarbeid ............. 25

2.3 Produktivitet – direkte/indirekte tid - hjemmetjenester ................ 25

2.4 Andre tjenester ............................................................................... 26 2.4.1 Støttekontakt ............................................................................................... 26 2.4.2 Matombringing ........................................................................................... 27 2.4.3 Trygghetsalarm............................................................................................ 27 2.4.4 Brukerstyrt personlig assistent (BPA) ..................................................... 27 2.4.5 Omsorgslønn ............................................................................................... 28

2.5 Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO) .................................. 28 2.5.1 Årskostnader pr bruker i HDO ............................................................... 30 2.5.2 Oppsummert om HDO - effektivitetstap .............................................. 30

2.6 TFF (tiltak funksjonshemmede) .................................................... 31 2.6.1 Kostnader etter størrelse på bofellesskapet ........................................... 32

2.7 Sykehjem ........................................................................................ 32 2.7.1 Produktivitet i sykehjem ............................................................................ 34 2.7.2 Intermediær avdeling ................................................................................. 35

2.8 Ressursstyring og styringsdata ...................................................... 35

3. Oppdatering av sammenlikning ............................................... 36



3

3.1 Hvor godt differensieres det mellom brukere? .............................. 37

3.2 Aldersgrupper og ressursbruk ........................................................ 38

3.3 Praksis for tildeling av praktisk bistand og hjemmesykepleie ....... 39

4. Metode og datagrunnlag .......................................................... 41 4.1.1 Noen begrep som benyttes i analysen .................................................... 41 4.1.2 Metode og datagrunnlag ............................................................................ 42 4.1.3 Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger ............................. 43



4

1. INNLEDNING , SAMMENDRAG , KONKLUSJON OG TILRÅDINGER

Rapporten er skrevet med sikte på at leseren skal kunne benytte kapitel 1 og 2 som hovedrapport. De påfølgende kapitler utdyper grunnlaget for konklusjoner og tilrådinger.

1.1 Formål

Drifts- og ressursanalysen inngår i kommunens evaluering av pleie- og omsorgstjenestene, og skal støtte kommunens langtidsplanlegging. I tillegg belyses forhold av betydning for drøfting av kommunestruktur.

Hva som måles (parametere): Rapporten fokuserer på nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner.

Formålet med å inndele omsorgstrappa i mest mulig entydige trinn er å underbygge forståelsen av at det enkelte trinn gir ulikt tilbud til ulik kostnad. Det er viktig for å kunne å se på effektivitet og produktivitet.

Effektivitet: krav om at omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjen-ester.

Produktivitet: tjenesteproduksjonen skal tilfredsstille krav til bruk

av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til brukerne.

I rapporten gjøres sammenlikning med andre kommuner. En stor database med nøkkeltall er blitt til gjennom mange drifts- og ressursanalyser. I alt er det nøkkeltall fra analyser av om lag 33.000 brukere.

1.2 Diverse nøkkeltall

Diverse nøkkeltall tas med som bakgrunnsteppe for tolkning av analyseresultater.

Omsorgstrappa stilisert

0

6

5

4

3

2

1

Ikke behov –

egenomsorg –

Intro-besøk

Substitusjons-

tjenester

- Tr.alarm

- Matombr

Hjemmetjen:

- Pr.bistand

- Hjemme-

sykepleieOms.lønn,

BPA

Støttekont

Hjemme-

tjen

+

Korttids

-opph

HDO/HDU

(Heldøgns

omsorg

i bolig)

Sykehjem

Aldershjem

Brukerne er ofte i

flere trinn av trappa

samtidig, med ulike

kombinasjoner av tjenester.

De ulike trinn i trappa har

egne kriterier for tjeneste-

tildeling og kostnadsnøkler

for tjenesteproduksjon

LMS

- intermed

- øhjelp

- KO

7



5

1.2.1 KOSTRA - noen viktige nøkkeltall1

Nøkkeltall

1640 Røros

urevidert

1640 Røros

K-gr 11 Sør-

Trønde-lag

Landet uten Oslo

Finansielle nøkkeltall 2015 2014 2014 2014 2014

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 9,5 0,3 0,6 0,2 0,7

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,1 -2,9 0,7 0,9 1,2

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 232,1 72,1 221,5 230,4 216,4

Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 79,3 -80,5* 78,4 90,5 79,3

Arbeidskapital (ex premieavvik) i % av brto driftsinnt. 7,5 -1,4 9,6 32,7 16,8

Frie inntekter i kroner per innbygger 51 580 50 993 50 847 46 081 48 610

Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 5,9 4,3 3,9 3,8 3,2

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 0,1 0,1 3,6 5,0 6,4

Prioritering

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 64 345 68 059 64704 58968 58657

Nøkkeltall pleie- omsorg

Netto dr utg p/o i % av totn to dr utg konsern 34,7 34,5 33,9 28,9 31,5

Lønnsutgifter pr komm årsverk eks fravær, p/o - 847 822* 686 549 754 325 705 558

Nto dr utg pr innb i kr p/o konsern 17 061 18 954 18 871 14 443 16 386

*-merkede tall (farget) kan ikke brukes.

I korte trekk er driftsresultatene svake de siste årene, men urevidert tall for 21015 viser bedring. Gjeldsgraden er ganske høy. Arbeidskapitalen (likviditeten) er negativ i 2014, noe bedre i 2015. Dette kan være brysomt i daglig drift. Det er positivt at frie inntekter ligger høyere enn snittet for landet. Eiendomsskatten gir godt med inntekter, og har større innvirkning enn for snittet ellers. Sparepengene (disposisjonsfondet) er mer enn oppbrukt.

P/o har kostnader over snittet for de vi sammenlikner med, og lønnskostnadene pr kommunalt årsverk er uforståelig høye i 2014, foreløpig ikke rapportert for 2015. Netto driftsutgifter p/o pr innbygger er ganske høye, men ikke ulik snittet for kommunegruppen.

Alt i alt framstår Røros med svært lite ressurser å spille på, svake resultater har vedvart en stund. En slik tilstand vil over tid oppleves som seigpining og forhindre god organisasjonsutvikling. På den annen side vil langvarig dårlig råd fremme nøysomhet.

1.2.2 Kommunebarometeret2

Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 60 sentrale nøkkeltall. Hver kommune gis en rangering blant alle landets kommuner. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Barometeret utarbeides av KS, og bygger på KOSTRA-tall og andre registre, for eksempel Grunnskolens informasjonssystem. Det består av 13 forskjellige sektorer, som er vektet ulikt. Grunnskole, pleie og omsorg, barnehage, barnevern og økonomi utgjør til sammen 70 prosent av barometeret. Pleie- og omsorg utgjør 20 %.

Kommune

Korri-gert

inntekt

Plass justert * Grunn-

skole Eldre-

omsorg Barne-

vern Økono

mi

Kost-nads-nivå

Helse

Sosial

1640 Røros 2015 101 144 28 398 22 405 126 174 250

1 www.ssb.no

2 www.ks.no www.kommunal-rapport.no/kategori/kommunebarometeret

http://www.ssb.no/

http://www.ks.no/



6

1640 Røros 2016 251 70 422 140 341 3 109 354

*‘Plass justert’ er justert for inntektsnivå.

Røros har inntekter (rangering 101) som ligger i øverste ¼-del av kommunene i 2015, men synker til nr 251 i 2016. Når alle de underliggende nøkkeltallene er samlet og deretter justert for inntektsnivået rangeres kommunen fortsatt høyt med rangering nr 144 i 2015, dette nøkkeltallet er utelatt i 2016. På eldreomsorg er rangeringen nr 422 i 2016, altså blant den svakeste 1/4 -del av kommunene. Røros kommer godt ut på blant annet andel plasser til demente og antall døgn for utskrivningsklare i sykehus. Indikatorer som trekker ned er for eksempel andel befolkning over 80 år som får tjenester hjemme, andel 67 år + med bistand og med stort omsorgsbehov, trygghetsalarm pr 1000 innbyggere.

Kostnadsnivået er nr 3 i 2016, det er gjort innsparinger. Økonomi er nr 341, reflekterer marginal handlefrihet.

1.2.3 Folkehelsa - kommunehelsa3

Vi sjekker ut folkehelse fordi det har stor betydning for utvikling av behov for omsorgstjenester på kort og lang sikt. Røros profil er til en viss grad bekymringsfull.

Plussfaktorer

• Valgdeltakelse kommunevalget 2015 (71% - landet 60%)

• Videreg eller høyere utd, 30-39 år (89% landet 83%

• Lavinntekt hush, 0-17 år (8,4% landet 11%)

• Arbeidsledige 15-29 år (1,6% landet 2,7%)

• Trives på skolen, 10 kl (91% landet 85%)

• Psykiske lidelser, legemiddelbrukere (99 pr 1000, landet 130 pr 1000)

• Hjerte- og karsykdom, beh i sykehus (13,4 pr 1000, landet 17,3 pr 1000)

Minusfaktorer

• Barn av enslige forsørgere (18%, landet 15%)

• Uføretrygdede 18-44 år (3,4%, landet 2,6%)

• God drikkevannsforsyning

• Laveste mestringsnivå regning, 5.kl

• Alkohol, har vært beruset (Ungdata) 25%, landet 14%

• Muskel- og skjelettplager (274 pr 1000, landet 262 pr 1000)

• Laveste mestringsgrad lesing 5.kl (29%, landet 25%)

• Overvekt fedme, 17 år (25%, landet 21%)

Indikatorer der det absolutt er grunn til bekymring knytter seg mye til ungdom. Andel uføre 18-44 år er 3,4% mot landet i snitt på 2,6%. Frafall i videregående skole er heldigvis på normalt nivå som snittet for landet. Trivsel i skolen ligger bra an, likeledes arbeidsledighet 15-29 år.

Alt i alt er det grunn til å fokusere på de yngre årsgruppene. Det vises også til rapporten ”Et liv jeg ikke valgte”. Om unge uføre i fire fylker4. Rapporten trekker linjene helt tilbake til oppvekst og førskolealder for å finne forklaringer og perspektiv for høy forekomst av uførhet blant unge. Det er altså ikke fysisk skrøpelighet som er forklaringen, men snarere psykiske problemer, problemer med livsmestring med videre som trekkes fram. Det er på tide å gjøre jobben på en annen måte.

3 www.fhi.no

4 Universitet i Agder og Agderforskning, FoU-rapport 9/2009. Torun S.Olsen, Nina Jentoft, Hanne Cecilie Jensen. http://www.nav.no/Forsiden/_attachment/219891?=true&_ts=1252fccab00

http://www.nav.no/Forsiden/_attachment/219891?=true&_ts=1252fccab00



7

1.3 Hovedtrekk analyseresultater

Nøysom, nok kapasitet, bruken av omsorgstrappa må omstilles, siste frist er 2020.

1.3.1 Bakgrunnsteppe for vurderinger

Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets Stortingsmelding, «Morgendagens omsorg», trekker opp en ny virkelighet som tar realistiske konsekvenser av befolkningsutviklingen; det er hverdagsrehabilitering, frivillighet og egenomsorg som er melodien. Det kreves at vi tar ansvar for egen helse og alderdom.

1.3.2 Effektivitet og produktivitet

Alt i alt ser vi en omsorgstrapp som i stor grad er riktig dimensjonert for dagens behov i befolkningen hvis man ser bort fra at det er betydelige svakheter ved disponeringen. Det er ikke nevneverdig kø til noen trinn i trappa, men dersom boligmassen var disponert riktig ville en kunne greid seg med reduserte kostnader i størrelsesorden 10 mill kr.

Det er effektivitetstap i de viktigste trinnene i trappa, i all hovedsak slik:

1. Hjemmetjenesten har et nåløye for å få tjenester som er noe åpent. Det er et visst antall brukere som har små behov. En må spørre seg om deler av disse behovene burde vært fanget opp med egenomsorg, hverdagsrehabilitering, teknologi med videre. Hjemmetjenesten har relativt få brukere med middels og store behov. Det indikerer at brukerne flyttes oppover i omsorgstrappa når behovene blir middels eller store, i stedet for å tilby forsterkede hjemmetjenester. Effektivitetstapet er estimert til om lag 1,2 mill kr pr år. (om lag 2 årsverk). Dette er den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til brukerne i de letteste gruppene ut over normert nivå.

2. Tilbudet i HDO (boliger med muligheter for heldøgns tilbud) er de som tilfredsstiller krav til max 10 minutter responstid for hjelp døgnet rundt, det vil si i alt 32 boliger i Øverhagan og Småhagene. Effektivitetstapet består i at brukere som bor i sine ordinære boliger og som får behov for heldøgns tilbud kun har ett alternativ, sykehjem, fordi HDO-kapasiteten er brukt av andre med små behov. Dette representerer en verdi på om lag 10,7 mill kr.

Det kan være enkelttilfeller blant HDO-brukere som er registrert med lite behov som har fått tilbudet fordi de fungerte svært dårlig i opprinnelig bolig, men derimot svært godt i et større fellesskap. Disse brukerne er vanskelig å skille ut, men de har fått HDO-bolig med god grunn.

3. Drifta av tjenester til mennesker med utviklingshemming (HDU, heldøgns boliger for utviklingshemmede) er både effektiv og produktiv. Drifta av boligtilbudet er konsentrert i ett tiltak pluss noen i egne hjem. Avlastning drives i samarbeid med Os kommune.

4. Kapasiteten i sykehjem er justert ned, først ved reduksjon med 14 plasser i Røros sykehjem, deretter en avdeling i Gjøsvika. Effektiviteten er medium god, det er bare delvis den riktige type brukere som har plass. Stabilt antall eldre 80 år + framover mot 2020, kan gi rom for ytterligere reduksjon dersom en lykkes med å frigjøre ressurser fra HDO og hjemmetjenesten slik at en prioriterer brukere med store behov.

5. Produktiviteten i hjemmetjenesten er beregnet til å være god, andel indirekte tid er 28-30% etter at det er korrigert for reisetid, utrykning på trygghetsalarmer og gjestepasienter. Det er estimert et noe usikkert potensial for ytterligere forbedring av produktiviteten med 0,5 mill kr, knyttet til at det medgår svært mye tid til reising, i alt 131 timer/uke i snitt over et langt tidsrom i 2015, tilsvarende



8

3,8 årsverk. Usikkerheten gjelder at det ikke uten videre lar seg gjøre å organisere lokale tilbud der brukerne bor.

6. Produktiviteten i sykehjemmene viser at det er noe å gå på., til sammen 3,4 – 7,4 årsverk på dag/kveld. For Røros sykehjem er det modellberegnet 1,5 årsverk mindre enn det som faktisk brukes i pleien, for Gjøsvika er det beregnet om lag 2 årsverk mindre. Gjøsvika har smådriftsulemper ved at det er 1 turnus i hver avdeling med 6 brukere. Dette er et bevisst valg for å oppnå ønskede resultater i pleien av demente. Dersom en opphever disse smådriftsulempene utløses en besparing på 4 årsverk.

7. Nattevakter: Røros sykehjem har 3 vakter, Gjøsvika sykehjem har 2. Hjemmetjenesten har 1 nattevakt, som dels også gjør tjeneste ved TFF. Dette er effektivt pr i dag, men det er muligheter til å benytte velferdsteknologi til framtidige innsparinger.

8. Psykisk helse har foreløpig noe svak dokumentasjon, er i startfasen med dette. Reelle vurderinger av tjenesten er ikke mulig. Foreløpig er det registrert godkjent produktivitet.

9. IMA (Intermediær avdeling) er ikke undersøkt som del av drifts- og ressursanalysen. Det er relativt lite interaksjon/samdrift mellom IMA og de ordinære omsorgstjenestene. Aktørene i omsorgstjenesten rapporterer at det burde vært mulig å spille mer på den kompetansen som er i IMA, og at den burde være integrert i omsorgstjenestene.

Det er ikke mulig å fastslå om det er kostnadseffektivt for Røros kommune å bruke om lag 3 mill kr årlig på sin andel av drifta av IMA.

10. Det er planlagt å redusere drifta ved Gjøsvika sykehjem med en avdeling høsten 2016. Det er kapasitet i omsorgstrappa til å absorbere dette når en summerer virkningen av påvist mulig bedre effektivitet og produktivitet i hjemmetjenesten, samt effektiviteten i sykehjemmene (det er rom for økt pleietyngde). Når dette er gjennomført bør det foretas en vurdering av hvordan hjemmetjenester, sykehjemmene og IMA kan ses sterkere i sammenheng med hensyn til daglig drift, kompetanse, pasientlogistikk med mer.

1.3.3 Oppsummert om effektivitet og produktivitet

Formålet med disse beregningene er å vise en ytterpunktsberegning av konsekvenser av de disposisjoner som er gjort. Vi sammenlikner altså kostnadene en med hva kostnadene kunne vært ved å disponere omsorgstrappa annerledes. Funn som er gjort er beregnet å ha økonomisk effekt (årsvirkning) slik tabellen viser:

Nr Enhet/driftsområde/tiltak Kostn min mill kr

Kostn max mill kr

Merknad

Sum omstillingsmuligheter /innsparing 14,74 17,24

Sum muligheter på kort og mellomlang sikt (2-3 års sikt)

1 Produktivitet i hjemmetjenesten 0,5 0,5 Reisetid er unormalt høy.

2 Effektivitetstap i hjemmetjenesten. Praksisendring.

1,2 1,2 Tildeling av tjenester ut over normert nivå, inklusive HDO



9

4 21 HDO-enheter er tildelt brukere med lette funksjonstap. Krever praksisendring.

10,7 10,7 Kostnad i sykehjem 0,86 mill/plass fratrukket snitt kostnad middels i HDO= 0,51 mill kr x 21.

5 Støttekontakt, tjenester ut over «normalt» nivå. Praksisendring.

0,14 0,14 Beregnet lønn kr 125,-/time.

6 BPA kjøpes som tjeneste fra ULOBA. Kan organiseres av kommunen selv.

0,2 0,3 Beregnet kr 25,- pr time innspart.

7 Matombringing ? ? Hjemmetjenesten kjører ut maten.

8 Sykehjem, bemanning dag/kveld 2 4,4 Til sammen 3,4 – 7,4 årsverk mer i bemanningen enn modellberegnet.

Tabellen kan brukes til å illustrere merkostnader en tar pr i dag som følge av disposisjoner som er gjort. Dermed gis oversikt over hvordan enkeltdeler av omsorgstrappa kan forbedres.

Alle tiltak som er forankret i hjemmetjenesten og sykehjemsdrifta innebærer en omstilling på % innen disse tjenestene – en relativt stor omstilling.

Praksisendring: En må vanligvis regne 2-3 år på å ta ut denne type muligheter, gitt at det er politisk og faglig tyngde bak tiltakene. Uten slik dekning tar det lengre tid.

1.4 Andre funn

Vurdering av brukere, tildeling av tjenester og styring av pasientstrøm: Vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester foregår i flere varianter, der hovedtrekket er at tjenesteprodusenten også er den som tildeler tjenesten. Det er ikke heldig at det er de samme personene som vurderer behov, tildeler tjenester og samtidig er tjenesteprodusent (dobbeltroller). Det er derfor udelt positivt at et forvaltningskontor er i støpeskjeen, og fullt operativt i løpet av kort tid. Jfr pkt 1.2.3 Folkehelsa ovenfor er det nå nødvendig å stanse negativ utvikling av folkehelsa for yngre og mellomaldrende, jfr også avsnitt Framskrivning av befolkning, kommentar angående yngre og 67-79 år gruppen. Etablering av ny forvaltningsenhet må sørge for at en i første omgang også forholder seg til kommunens BTI-prosjektet som er veldig interessant.

Kriterier for tildeling av tjenester, vedtaksprosedyrer med videre: jfr forrige punkt er det ønskelig å etablere et sett av regler for tildeling av tjenester som stimulerer til omstilling.

1. Utforming av kriterier vil kreve at kommunen tar opp i seg signaler fra sentralt hold, der krav til egenomsorg, teknologi, ansvar for egen helse med videre uttrykkes i klartekst.

2. Kommunen må forsterke dialogen med folket om hva som kjennetegner krav til en god omsorgstjeneste, krav til egenomsorg, velferdsteknologi, kriterier for behovsvurdering og tildeling av tjenester med mer.

3. De nye kriteriene som skal utarbeides må settes ut i livet på en måte som blir forstått og akseptert. Dette kan være vanskelig, men må gjøres.



10

4. Vedtakene må generelt tilfredsstille krav til å være tjenestebeskrivende uten at de tilknyttes formelle tidsestimater, de er kommuneinterne arbeidsdokumenter, jfr Sivilombudsmannen5.

5. Arbeidet med disse spørsmålene bør gjennomføres slik at prosessen også involverer politiske organer. De er til syvende og sist politisk ansvarlig for velferdsproduksjonen, og sist men ikke minst skal de gi politisk ryggdekning til forvaltere og tjenesteytere som møter brukerne med større krav til egenomsorg.

Enheten for psykisk helse er organisert i helseavdelingen, og yter tjenester som i all hovedsak er omsorgstjenester. Med unntak av åpne lavterskeltilbud er tjenestene registreringspliktig i IPLOS, og det er påkrevet å fatte vedtak på en slik måte at vedtak og tjenesten kan påklages. Innføring av dette er i gang.

Medisiner: Kommunen har avtale med apotek om multidose, betjener både hjemmetjenester og institusjon. Dette er tidsbesparende.

Støttekontakt. 38 har tilbudet, de mottar i snitt 3,6 timer pr uke, noe mer enn gjengs gjennomsnittlig i andre kommuner som ligger på ca 3 timer. Det er innarbeidet en verdi på 0,14 mill kr på denne differansen i omstillingsoversikten.

Brukerstyrt personlig assistanse: Ordningen er ganske mye i bruk, 3 har tilbudet og mottar gjennomsnittlig 83 timer/uke, ganske mye over gjennomsnittet vi finner ellers. Tjenesten kjøpes fra ULOBA. Det er innarbeidet en innsparing på 0,2 – 0,3 mill kr ved å organisere tjenesten i kommunens egen regi, beregnet med gjengs differanse mellom kommunal timepris og ULOBA.

Omsorgslønn: Ordningen er mye i bruk, i alt 18 har tilbudet (4% av alle brukere). Antall timer/uke ligger på 9,6, relativt lavt.

Matombringing: Tiltaket er effektivt som lavterskeltilbud, men antall brukere er ganske lavt, i alt 39 har tilbudet pr i dag. Hjemmetjenesten kjører ut maten, dette kunne vært håndtert av frivillige. I analysen er det ikke beregnet at matombringing tar ekstra tid for hjemmetjenesten, vi forutsetter at maten tas med nåe de likevel skal til brukeren. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt må en påregne at matombringing tar noe tid.

Trygghetsalarm: I alt 111 er registrert med trygghetsalarm. Tiltaket er effektivt som lavterskeltilbud. Alarmer registreres ved brannvakta, hjemmetjenesten er ansvarlig for utrykning. Det er estimert at utrykninger legger beslag på 27 timer/uke, det nærmer seg 1 årsverk.

Tilgangen til gode styringsdata kan forsterkes. En kan komme langt med mer aktiv bruk av individdata fra fagprogrammet Gerica til styringsformål. Det finnes standardrapporter som er godt egnet til summarisk statistikk og som lar seg koble med andre data, for eksempel regnskapsdata og årsverksdata. Noe av det første en kan gjøre med enkle grep er å velge ut noen nøkkeltall til månedlig/kvartalsvis rapportering, blant annet knyttet til brukernes pleietyngde koblet til mengde tjenester, fordeling av brukere i de viktigste trinnene i trappa med videre. Mange av nøkkeltallene i denne rapporten kan resirkuleres.

Boligpolitikk og omsorgspolitikk Mange ønsker å få seg et mer praktisk sted å bo, gjerne sentrumsnært og melder seg på for å få kommunal bolig. Mange av de som får bolig mottar dette

5 Sivilombudsmannen, Utforming av vedtak om praktisk bistand, 11. februar 2013 (sak 2012/2439)



11

som en boligpolitisk tjeneste, ikke omsorgspolitisk tjeneste. Kommunens kriterier lyder slik (fra hjemmesiden):

Kriterier for tildeling av omsorgs- og trygdeboliger i Røros kommune Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) sier:

§ 3-7. Boliger til vanskeligstilte

“Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser

på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem

som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker”.

Tjenesten omfatter:

Trygdebolig er ment som et tilbud til personer som grunnet alder eller sykdom ikke lenger kan bo i

heimen. I tillegg kan boligene leies ut til yngre med spesielt omsorgsbehov. Botilbud til personer

som pga. fysisk, psykisk eller sosial funksjonssvikt har et boligbehov som vurderes større enn

omsorgsbehovet. Bolig er i utgangspunktet et privat ansvar. For visse personer har imidlertid

kommunen et ansvar. Søkere til kommunale omsorgs- og trygdeboliger skal få tilbud om råd og

veiledning om alternative løsninger for sitt boligbehov. Disse kriteriene er ikke blitt fulgt på en tilfredsstillende måte de senere årene. Det vises til avsnitt om HDO i kapitel 2 og påvist effektivitetstap på over 10 mill kr pr år.

Leder av tildelingskontoret opplyser at det er gjort ytterligere forbedring i kriteriene nylig, jfr sak som er behandlet av formannskapet.

Boligpolitikk – kommunens husleiepolitikk må ikke stå i veien for utvikling av et marked. Husleiene i kommunens HDO leiligheter (2016) varierer fra kr 6132,- til kr 7489,- pr mnd.

Det er viktig å forsikre seg om at dette husleienivået er forenlig med ønsket om at private aktører skal tørre å komme på banen med investeringer, eventuelt i samarbeid med kommunen. Dette gjelder også øvrig del av kommunens boligmasse. Sannsynligheten for å bli priset ut av markedet er stor dersom de kommunale husleiene er konkurransevridende når de faktiske kostnader ved å bygge og holde bolig ligger høyere enn kommunens husleienivå. I det økonomiske spillet rundt boliger for eldre er det ofte brukeren/arvinger/neste generasjon som vinner, kommunen taper. I arbeidet med boligpolitikk kan kommunen altså bli sin egen verste fiende. Økte husleier aktualiserer bostøtte for de som har små pensjoner/inntekter.

På landsbasis viser SSB’s tall6 at 2-roms leiligheter i tettsteder med over 2000-19999 innbyggere hadde leiepris på gjennomsnittlig kr 5.900,- pr mnd ekskl strøm i 2015. Kostnadene ved oppføring av boliger med tilskudd fra Husbanken ligger en del over dette nivået. Det betyr at husleiene bør justeres i kombinasjon med at en tar ut strategier for nybygg i kommunal regi, eventuelt med bostøtte og/eller kommunal subsidiering, fordi private aktører ikke kan leie ut med tap.

Velferdsteknologi, egenmestring, hverdagsrehabilitering, frivillighet

Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets stortingsmelding om Morgendagens omsorg fokuserer på sannsynlig mangel på hender til å utføre oppgavene i omsorg på lang sikt. Velferdsteknolog kan bistå. I tillegg til å få mer ut av kapasiteten vil teknologi også gi økt valgfrihet til å bo hjemme kontra å søke høyere trinn i omsorgstrappa.

I Røros jobbes for tiden med to prosjekter, begge gjelder teknologi som er hyllevare. Det ene er å ta i bruk mobil pleie, et verktøy for raskere og mer effektiv rapportering. Det andre er å innføre

6 https://www.ssb.no/statistikkbanken/



12

digitale trygghetsalarmer. Det er også tanker om hvordan kommunens aktive brannvakt kan utvikles med flere funksjoner.

Ved den fornyelse av kriterier for tildeling av tjenester bør det tas opp til avklaring hvordan kommunen skal stille seg til finansieringsspørsmålet. Velferdsteknologi er ikke noe nytt, det nye er at det kommer en ny generasjon teknologi som har mye mer avanserte funksjoner. De samme prinsippene bør derfor legges til grunn for finansieringen som tidligere, nemlig at det er brukerens ansvar at teknologi kommer på plass. I nybygg stilles krav for blant annet Husbanken om at tilrettelegging for velferdsteknologi skal være en del av infrastrukturen, men de enkelte innretningene som brukeren har behov for installeres etter behov.

1.5 Framskrivning av befolkning

Befolkningen utgjør 5583 innbyggere ved utgangen av 2015 og skal øke kontinuerlig fram til 2040, da folketallet er framskrevet til å utgjøre 6440.

Grunnlaget for framskrivningen ligger i årene før 2015, der det enkelte år har vært sterk innvandring. Dersom fortsatt sterk innvandring uteblir vil vi forvente lavere vekst i befolkningen enn det som er vist.

Figuren nedenfor viser netto innflytting i perioden 2009-2014. Det er 1225 som har flyttet inn, 1173 har flyttet ut, det vil si netto innflytting på 52 personer.

Det spesielle er at antallet innflyttere over 67 år er 47 i denne perioden. En stor andel

av disse opplyses å være folk som har tilhørighet til Røros fra før, for eksempel utflyttede som flytter hjem som pensjonister. De påvirker framskrivningen av aldersgruppen 67-79 år slik diagrammet ovenfor viser. Fra 2015 til 2018 øker denne gruppen med 115 personer dersom flyttemønsteret holder seg som det har vært de siste 5-6 årene.

Unge og yrkesaktive (0-66 år) skal øke med 3,5% fram til 2040, økningen skjer ganske jevnt i hele perioden. For kommunen er det veldig bra at yrkesaktive øker, blant annet

4537 4542 4551 4622 4697

708 823 891 10161078

338332 329 505 665

55835697 5771 6143 6440

2015 2018 2020 2030 2040

1640 Røros: Framskrivning av befolkning (SSB - MMMM). Antall innbyggere totalt og

etter aldersgruppe

0-66 år 67-79 år 80 år og over Sum



13

med virkning for skatteinngangen (frie inntekter). Dersom det ikke er arbeid å få blir det problematisk, så kommunen er avhengig av å lykkes med arbeids- og næringsutvikling.

708 er 67-79 år, de utgjør 12,7% av befolkningen totalt. Fram til 2040 skal antallet øke til 1078, veksten skjer kontinuerlig, som nevnt ovenfor er det 115 flere i gruppen allerede i 2018. Fram til 2040 skal gruppen øke med over 50%. I 67-79 årsgruppen finner vi en gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre alder, en del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. En del utvikler psykogeriatriske problemer. Pr i dag er det 45 personer i gruppen som har tjenester, det utgjør 6% av alle i gruppen. Det er overmåte viktig at enheten for psykisk helse i samarbeid med øvrige helse og omsorgstjenester lykkes i stoppe utviklingen av behov i yngre år, jfr også avsnittet om folkehelse foran.

Antall 80 år+ er 338, de skal øke til 665 i 2040, det vil si vekst på 83%. Men antallet er ganske stabilt fram til 2020, dette gir pusterom. Deretter kommer den kraftige veksten. Pr i dag er det 94 av i alt 328 (32%) over 80 år som har omsorgstjenester, ikke medregnet de som har sykehjemsplass.

KOSTRA 2014 rapporterer at 18% av 80 år+-gruppen har sykehjemsplass. Dersom dette forholdstallet holder seg fram til 2040 betyr det at det da vil være 120 i 80 år+ gruppen som har sykehjemsplass, en økning på 31. Det må altså bygges og drives om lag 60 sykehjemsplasser i tillegg til de en har i dag for betjene befolkningen 80 år+. Dette er urealistisk.

1.6 Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa

Langsiktig er det mørke skyer som følge av demografisk utvikling, særlig dersom arbeids- og næringsliv ikke evner å tilby arbeid til den voksende yrkesaktive befolkningen, unge og yrkesaktive aldersgrupper øker; det må frigjøres ressurser til samfunnsutvikling for å sikre Rørossamfunnet bærekraft, også økonomisk.

De funn vi gjør i denne analysen viser at pleie- og omsorg kan bidra til frigjøring av ressurser eller begrense utgiftsvekst ved å omstille seg. Men det krever politisk og faglig konsensus om at en vil skape neste generasjons pleie- og omsorgspolitikk: å bli den kommunen som spisser tilbudet, høyner faglig kvalitet, forebygger utvikling av varige behov og utfordrer befolkningen på egenomsorg, hverdagsrehabilitering, boligtilpasning og velferdsteknologi. Dette budskapet må også ut til befolkningen.

1.6.1 Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi

KOSTRA-basert framskrivning av antall brukere som vil trenge hjemmetjenester og sykehjem utvikles slik som vist i tabellen. Vi forutsetter da at alt annet enn antall innbyggere holdes konstant, dvs at de er like friske/skrøpelige som i dag, og at de møtes med samme type og mengde hjelp. Tabellen omfatter ikke tjenester til mennesker med utviklingshemming. Boveiledertjenesten inngår ikke i tallene nedenfor.

Utvikling av kapasitetsbehov med dagens struktur.

Antall brukere ved årsslutt Antall brukere – endring periodevis

Tjenesteomr/gruppe (ekskl psyk helse) 2016 2018 2020 2030 2040

Sum endring 2016-2040

2016-2018

2018-2020

2020-2030

2030-2040

0-66 år (15 pr 1000 innb) 132 132 132 134 136 5 0 0 2 2

67-79 år (85 pr 1000 innb) 60 70 76 86 92 31 10 6 11 5

80 år+ (373 pr 1000 innb) 126 124 123 188 248 122 -2 -1 66 60

Sum hjemmetjeneste 318 326 330 409 476 158 8 5 78 67 - Herav HDO (33) (33) (32) (47) (61) 27 (-1) (-1) (15) (14)



14

Sykehjem 73 72 70 108 144 71 -1 -2 38 36

Totalt antall brukere 391 397 400 516 620 229 6 3 116 104

*Summeringene påvirkes av desimaljusteringer.

Psykisk helse er en del av beregningene, det vil si at KOSTRA-tallene som ble innrapportert for 2014 er korrigert manuelt ved at antall brukere 0-66 år pr 1000 innbyggere er korrigert fra 13 til 29.

I tabellen er KOSTRA-rapportert antall brukere pr 1000 innbyggere (2014) korrigert slik at de reflekterer faktum pr februar 2016. Sykehjem er innregnet med faktisk antall plasser pr i dag, inkl korttidsplassene. Hjemmetjenesten omfatter brukere som har timetjenester, inklusive de som bare har trygghetsalarm og/eller matombringing.

Kapasitetsbehov i både hjemmetjenester og sykehjem vil i all hovedsak holdes konstant på dagens nivå fram til 2020. Tabellen viser etter dette hvordan kapasiteten må bygges ut for å holde tritt med antall eldre. Alt i alt må det da bygges og driftes 71 nye sykehjemsplasser fram til 2040, antall omsorgsboliger må økes med 27, samtidig som det vil bli 158 flere brukere i hjemmetjenesten.

Dette er ikke bærekraftig, selv om en må regne med at virkeligheten vil endre seg: bedre helse, bedre evne til egenmestring, teknologi, bedre tilpassede boliger med videre vil påvirke. Levealderen vil fortsette å øke, og det er innregnet i befolkningsprognosen.

1.6.2 Ny strategi - et helt nytt grep gjøres.

Tiden fram til 2020 må benyttes til omstilling. Antall sykehjemsplasser konsolideres, men det holdes åpent for å kunne utvide noe fram til 2040. Drifta av sykehjem vil bli faglig dreid over til ytterligere spesialisering, og vil mer og mer likne på drifta av IMA pr i dag. Målgruppen for HDO-tilbudet må være brukere med middels til store funksjonstap, men en må alltid innregne at det også vil forekomme brukere med lette behov. Beregningene baseres derfor på «landsgjennomsnittet» som er 1/3 brukere med lette behov.

1.6.3 Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi

Kapasitet i omsorgstrappa med alternativ strategi. Antall brukere ved årsslutt Antall brukere – endring periodevis

Tjenesteområde/gruppe 2016 2018 2020 2030 2040 Sum

endring 2016-2018

2018-2020

2020-2030

2030-2040

Hjemmetjenester ekskl HDO 288 296 302 366 419 131 8 6 64 53

HDO I (Lette) 11 11 11 28 45 34 0 0 17 17

HDO II (Middels) 11 11 11 28 45 34 0 0 17 17

HDO II (Tunge) 11 11 11 28 45 34 0 0 17 17

Sum i HDO 33 33 32 85 135 102* -1 -1 53* 50*

Sykehjem 70 70 70 70 70 0 0 0 0 0

Totalt antall brukere 391 399 404 520 624 233* 8* 5* 115* 104*

*Summeringene påvirkes av desimaljusteringer. I tillegg kan noen tall avvike fra andre beregninger fordi vi her må bruke KOSTRA-tall i større utstrekning enn ellers. Tabellen forutsetter at all endring i kapasitet tas i boliger, der kapasitet og kostnader kan påvirkes med fleksibelt etter brukerne individuelle behov. Det beregnes 102 nye boliger. Dersom en velger å se bort fra HDO I (lette behov), og tenker at disse vil kunne skaffe seg sin egen bolig, vil kommunens oppmerksomhet fokuseres på de resterende 68. Sykehjemskapasiteten vil være forbeholdt de aller sykeste. Det forutsettes et betydelig innslag av teknologi for å realisere dette framtidsbildet.



15

1.6.3.1 Endring i årskostnader

Fram til 2020 endres kostnadene i liten grad. Derfra og fram til 2030 er forskjellen mellom ny og gammel strategi på om lag 25 mill kr. Pr 2040 vil kostnadene stige ytterligere, og forskjellen vil da være om lag 35 mill kr. Endring i antall brukere er multiplisert med årskostnadene pr bruker. Sum vedtatt strategi er beregnet med gjennomsnittskostnadene pr i dag. Sum uendret strategi er beregnet slik at det forutsettes opprettholdt antall sykehjemsplasser fram til 2040.

Det er ikke til å unngå at utgiftene vil stige. Men bevisst satsing allerede nå vil gi mulighet til å ta ut effekter av ny strategi allerede fram til 2020. Deretter konsolideres driftsformen med flere boliger der det ytes tjenester med heldøgns tjenester til de som trenger det. Årskostnadene forut-setter at HDO-boliger ikke bemannes med stasjonær betjening, men er kostnadsberegnet med

snittet av kostnader i andre kommuner, altså høyere enn Røros pr i dag. Dette forklarer at ny strategi er dyrere de første årene. Dette er det samme som er beskrevet i avsnittet om HDO, der effektivitetstapet er beregnet til over 10 mill kr.

1.6.4 Kapasitet i sykehjem og boliger fram til 2020

Tempoplan for bygging av boliger legges ved å gjøre vurdering av ulike sannsynligheter for frigjøring av plasser i sykehjem og boliger, samt at det må gjøres vurdering av forventet utvikling av funksjonssvikt og levealder. Det er selvsagt stor usikkerhet knyttet til dette.

Som vist i tabellen foran med antall plasser og boliger med alternativ strategi er det først etter 2020 at de store endringene skjer. Fram til 2020 bør det gjennomføres ombygging og nybygg av institusjon og boliger slik at omsorgstrappa med hensyn til infrastruktur er klar for nye utfordringer fram til 2030. I dette avsnittet drøftes hvilke kapasiteter en bør legge opp til og hvilken tempoplan som bør gjelde. Hvis alt bygges og ombygges med en gang vil en komme til å gjøre samme feilen en gang til, nemlig å tildele boliger og institusjonsplasser til brukere med middels behov som kunne vært dekke på annen og rimeligere måte.

På rapporteringstidspunktet i februar har Røros i alt 70 sykehjemsplasser. Totalt er det 71 personer med store omsorgsbehov (stor funksjonssvikt) i Røros. Av disse er det 54 (om lag ¾) som har tilbud i sykehjem, de øvrige (17) har tilbud fra hjemmetjenesten i HDO eller i ordinære boliger. Dette betyr at pr i dag er ¼ av sykehjemskapasiteten benyttet av brukere med middels eller små behov. Det er naturlig å legge opp til at sykehjem forbeholdes de som har stor funksjonssvikt. Antall eldre 80 år + vil være nokså uendret fram til 2020 og et naturlig tall for antall institusjonsplasser en bør ha fram til 2020 estimeres derfor til om lag 55, med andre ord 15 færre enn i dag. Drifta av disse plassene vil kreve faglig spissing, slik at en tilpasser seg

75028 73996 72275

112997

151803

77811 77851 77736

97193

115627

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

140000

160000

2015 2018 2020 2030 2040

1640 Røros: alternative kostnader ny - gammel strategi for HDO/sykehjem (hele 1000-kr,

lønnskostnader 2015)

Sum gml strategi Sum ny strategi



16

krav til sykehjemsdrift som i noen grad vil nærme seg dagens drift i IMA. Fram til 2020 bør det med andre ord skje en integrering av IMA i den øvrige omsorgstjenesten slik at kapasitet og kompetanse stilles til rådighet for hele tjenesten.

Planlagt nedlegging av 1 avdeling ved Gjøsvika sykehjem i 2016 gjennomføres, etter dette vil det være 64 plasser, altså 64 – 55 = 9 plasser mer enn strengt tatt nødvendig med spissede inntakskriterier og drift. Det er planlagt å bygge om Røros sykehjem slik at det blir boliger, samtidig er det planlagt bygging av omsorgsboliger.

Hvor mange plasser trengs fram til 2020?

For tiden er det 55 personer med hjemmetjenester som har middels (48) eller store funksjonstap (7). Av disse er 44 personer bosatt i ordinære boliger (ikke HDO), 42 av dem har middels funksjonssvikt, 2 har stor funksjonssvikt. Dersom vi forutsetter at alle de 42 brukerne med middels funksjonssvikt utvikler stor funksjonssvikt i løpet av 4 år og at vi fortsetter dagens praksis med at ¾ av de store behovene får institusjonstilbud vil behovene til de 42+2 brukerne kunne dekkes ved forventet naturlig avgang/frigjøring av sykehjemsplasser (forventet levealder). Vi forutsetter da at de som har HDO og som utvikler stor funksjonssvikt mottar sine tjenester i den HDO-boligen de allerede har og at kapasiteten i Røros sykehjem fortsatt er tilgjengelig. Med visse variasjoner frigjøres 15 – 20 institusjonsplasser årlig, siste år fram til ultimo mars var avgangen en del høyere, i alt 30 falt fra. I snitt hadde de hatt plassen sin 2,7 år. Disse tallene er på rask vei ned, særlig Røros sykehjem, som kan forventes å ha en utskiftingstakt på rundt 1 år innen et par år (gjennomsnittlig oppholdstid = 1 år).

I ombyggingsperioden for Røros sykehjem vil det likevel være behov for om lag 9-10 plasser som alternativ for pasienter som i dag har sykehjemsplass eller nye som melder store behov, dersom ombyggingen kan gå i 2 trinn (etasje for etasje). Dersom dette ikke er mulig anbefales å gå videre i planleggingen ved å bygge inntil 20 boliger fram til 2020 i nær omegn til sykehjemmet, der drifta legges opp til å kunne gi heldøgns tjenester til de som trenger dette (HDO) på lang sikt.

Når disse står ferdig kan ombygging av sykehjemmet starte. Det tilrås å rehabilitere 1 avdeling slik at den framtidig har 10 plasser i institusjon.

Oppsummert vil kapasiteten fordele seg slik pr 2020, etter om-/utbygging av Røros sykehjem og tomt(er) i nær omegn:

20 boliger med muligheter for heldøgns tjenester, beliggenhet i nær omegn til dagens sykehjem, driftes av hjemmetjenestene. Bygges som 1.byggetrinn og benyttes som alternativ for brukere i sykehjemsavdeling som ombygges og andre brukere med store behov. Dersom inntak i sykehjem begrenses når plasser fristilles og en ønsker å ta ut en større omstilling, kan antallet boliger som bygges reduseres tilsvarende, eventuelt realiseres i to byggetrinn.

10 sykehjemsplasser i det ombygde sykehjemmet. Driftes med spesialiserte tjenester, herunder korttidsplasser.

Dersom det er plass i sykehjemsbygningen tilrås å supplere med ytterligere HDO-tilbud. Disse plassene vil være naturlig å tenke som HDO med forsterket tilbud fordi de ligger i selve omsorgssenteret. Det er mulig å drifte dette også med korttidsopphold, blant annet for å trene opp i å benytte velferdsteknologi.

Disse 30 «nye» plassene vil sammen med 24 plasser i Gjøsvika utgjøre 54 plasser, evt noen flere dersom det er plass «inne». På sikt er det mulig å gjenåpne avdeling i Gjøsvika dersom utviklingen krever det, i alt er det da potensiale for 60 plasser som er noe under kapasiteten i dag, men tilstrekkelig i forhold til forventet



17

antall bruker med stor funksjonssvikt. Plassene er da forbeholdt brukere med betydelig større behov enn dagens gjennomsnitt i sykehjemmene i Røros.

Utbygging etter 2020

Det er påvist behov for å ta all vekst bed hjelp av boliger etter 2020, i sum 102 boliger. 1/3 av disse bør kunne realiseres i privat regi, 2/3 kan være hensiktsmessig å ha tildelingsretten for kommunen. Det betyr at en bygger opp til en kapasitet på ca 70 boliger gradvis, i takt med forekomsten av brukere med middels og store behov. Dersom en legger opp til 4 byggetrinn med om lag likt antall i hvert skulle det ligge godt til rette for at anvendelsen blir riktig. På riktig lang sikt, etter 2040, vil behovet avta noe, og det kan da være hensiktsmessig å avhende hele byggetrinn ved etablering av selveierform eller borettslag.

1.7 Beslutninger – oppsummering - skisse

Omsorgstrappa i Røros må endres fram til 2020 slik at infrastruktur, kapasitet og kompetanse i tjenestene tilpasses de krav befolknings- og samfunnsutviklingen stiller, også krav til en bærekraftig kommuneøkonomi fram til 2040. De skjevheter som har skjedd ved disponering av boligkapasiteten kan ikke rettes opp med enkle grep, det er ikke mulig å bygge seg ut av problemet fram til 2020. Tilpasningene må skje ved en viss reduksjon i antall sykehjemsplasser fram til 2020, hjemmetjenestene og HDO-boligene må fange opp følgene av dette, blant annet ved justering av nåløyet for å få hjemmetjenester når behovene er små eller marginale. Dagens kapasitet i hjemmetjenesten opprettholdes, det kreves stram drift, det kan tidvis være behov for styrking framover. Poenget med dette er at hjemmetjenesten er motor og buffer i hele omsorgstrappa. Den endring som er gjennomført med hensyn til organisering av hjemmetjenesten distrikt konsolideres. Jfr punkt angående kriterier nedenfor omstilles bruken av hjemmetjenester slik at kapasitet overføres fra brukere med små behov til middels og store behov. Det er mulighet til styrking av tilbudet til brukere med middels eller store behov med over mill kr. Kapasitet i sykehjem reduseres noe på kort sikt ved stengning av en avdeling med 6 plasser i Gjøsvika samtidig som en oppretter et dagsenter. Netto innsparing er estimert til 2,5 mill kr mens. Røros sykehjem ombygges og framstår pr 2020 med 10 sykehjemsplasser med spesialisert drift, 20 HDO-boliger med mulighet for fleksibel og forsterket tjeneste. Dersom det er plass kan ytterligere boliger etableres »innomhus». Totalt vil kapasitet i sykehjem/HDO-boliger i eller nært sykehjem være 54 i 2020, antallet tilsvarer forventet antall brukere med stor funksjonssvikt som vil ha nytte av og ønske om sykehjemsplass. Andre HDO-kapasiteter i Øverhagan og Småhagene kommer i tillegg, i alt med 32 enheter, til sammen 86 enheter. Sykehjemsdrifta blir mer og mer spesialisert og kompetansekrevende. Fram mot 2020 bør det skje en integrasjon mellom dagens drift i to sykehjem/HDO-boliger og IMA.

Endring av sykehjemskapasitet og bruken av denne kapasiteten skjer altså med 3 forutsetninger i riktig rekkefølge: 1. Nye boliger/plasser bygges med fleksibel driftsform, antall 20 2. Fram til ferdigstillelse av nybygg reduseres antall brukere i sykehjemmet gradvis i takt med naturlig

frafall og hjemmetjenestens frigjøring av ressurser til middels og tunge brukere 3. Røros sykehjem tømmes, brukere overføres til nybygg. På lengre sikt trengs et antall spesialiserte

sykehjemsplasser, antallet er estimert til 10. Skillet mellom slike plasser og HDO-drift med forsterket tilbud vil viskes ut etter hvert. Driftskostnadene for slike plasser vil ligge høyere enn dagens kostnadsnivå.



18

Etter 2020 igangsettes bygging av om lag 70 boliger med kommunal tildelingsrett, byggingen fordels på 4 byggetrinn, innfases i tidsrommet 2020-2035. Det legges til rette for ytterligere inntil 30-35 boliger som kan realiseres i privat regi. Kriterier for tildeling av tjenester innskjerpes, herunder også kriteriene for tildeling av boliger. Boliger lyses ikke lenger ut (praksis er avsluttet i 2013), men tildeles etter grad av omsorgsbehov. Over tid vil Røros høste store effekter av dette, blant annet ved at trykket mot sykehjem reduseres. Røros forsterker satsingen på velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og egenmestring som en viktig del av arbeidet med å utvikle nye kriterier. Røros tar i bruk velferdsteknologi som naturlig del av folks boliger, og forutsetter som hovedregel at den enkelte sørger for å anskaffe teknologien selv. Et framtidig teknisk senter vil få en viktig rolle for tilrettelegging av dette. Over tid vil de brukerne i Øverhagan og Småhagene som utvikler store behov kunne mestre livet med hjemmetjenester der de bor, og dermed lette trykket mot sykehjem. Når den tid kommer (da først) vil Røros kommune «få igjen» for investeringene i disse boligene. Røros kommune utarbeider en ny strategi for kommunikasjon med folket om hvordan omsorgstjenestene skal utvikles. I denne strategien er det bare rom for utilslørte budskap om at framtida krever mer av den enkelte.

1.8 Ansvar, delegasjon og gjennomføring

Det sittende kommunestyret er det siste som kan gjennomføre en kontrollert snuoperasjon i Røros. Dersom en venter til etter 2020 med å ta grep vil det trenges tøffere og raskere resultater enn om en starter i 2016. Det er fullt mulig å styre mot en annen politikk enn dagens, og dermed legge grunnlaget for at pleie og omsorgsektoren får sin rettmessige andel av velferden i Røros, samtidig som kommunen blir i stand til å utvikle andre viktige samfunnsområder.

Noen av tiltakene som må gjennomføres er åpenbare politiske saker, eksempelvis ut-/ombygging av sykehjem/boliger, kriterier for tildeling av tjenester, og informasjonsstrategi. Disse sakene følger tradisjonell saksgang, sakene forberedes faglig og administrativt og sluttbehandles politisk. Samme gjelder tilhørende budsjettbehandling. Gjennomføring av endret brukertilbud, praktisk iverksetting av justert nåløye for å få tjenester, implementering av velferdsteknologi med videre er typiske saksområder som gjennomføres på delegasjon og gjennom lovforankret faglig ansvar.

Aktørene bør ha et øye på dette for å sikre at ulike organer til enhver tid har de riktige fullmaktene. Det er lett gjort i en slik situasjon Røros er nå, at saker blir styrt i politisk spissposeformat, og motsatt – at store saker blir styrt uten politisk forankring.

1.9 Avslutning

Mange dyktige aktører i kommunen har bidratt sterkt til at analysen og rapporten har kunnet bli til. Takk for hjelpen. I det jeg takker for oppdraget ønsker jeg lykke til i det videre arbeid. Jeg står gjerne til tjeneste i fortsettelsen.

Trondheim 2016-04-04

Rune Devold (sign)



19

2. DELTJENESTER

2.1 Brukere og tjenester totalt

Antall

brukere Antall uten

timer Antall med

timer

Snitt pleietyngde med timer

Sum timeverk

Snitt t/u brukere

med timer

Røros 423 131 292 2,07 2 398,8 8,2

1 Hjemmetjenesten 220 51 169 2,33 1 791,5 10,6

1 Avdelinger 220 24 169 2,33 1 791,5 10,6

1 A 89 27 62 2,35 476,8 7,7

2 B 67 10 57 1,92 225,2 4,0

3 C 11 9 2 1,48 1,0 0,5

4 TFF 21 21 3,32 947,2 45,1

8 Øverhagan HDO 16 2 14 2,79 100,7 7,2

9 Småhagene HDO 16 3 13 2,01 40,7 3,1

2 Institusjon 70 56 14 3,79 68,8 4,9

1 Røros shj 43 0 0 3,66 68,8 4,9

1 1. etg 27 3,62 46,8 4,3

2 Sokkeletg 16 3,36 22,0 7,3

2 Gjøsvika shj 27 0 0 4,01

1 Avd A 6 4,1

2 Avd B 6 4,29

3 Avd C 4 4,13

4 Avd D 6 4,49

5 Avd G 5 2,9

4 Tverrfaglig 133 24 109 1,54 538,6 4,9

1 Avdelinger 133 24 109 1,54 538,6 4,9

3 Psyk h 115 24 91 1,40 152,6 1,7

4 Helsestasjon 18 18 2,24 386,0 21,4

Tabellen viser alle brukerne. Kolonnen ‘Brukere uten timer’ teller opp de som er registrert som brukere, men som bare har trygghetsalarm, matombringing eller andre typer tjenester som ikke er timebaserte tjenester. Psykisk helse er ikke ferdig med å registrere inn sine brukere i fagprogrammet, mange brukere står fortsatt uten timetjenester. Det er viktig at dette arbeidet blir fullført, herunder også innføring av at det fattes vedtak om tjenesteytingen, slik at rettssikkerheten ivaretas. Pleietyngde er målt med IPLOS, skala 1-5, og tallene er et samlemål som framkommer med veiet gjennomsnitt. Verdi 1 er godt funksjonsnivå. Verdi 5 er svært hjelpetrengende. Sum timeverk pr uke er den tid som kommunen har vedtatt å yte tjenester, ansikt til ansikt (ATA). Timer/uke er sum timeverk i henhold til vedtakene/antall brukere med timer.



20

Psykisk helse har rukket å få med brukerne slik at de kan telles, men pleietyngde og vedtak er noe mangelfullt enda. Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om psykisk helse slik datagrunnlaget foreligger.

2.1.1 Alle brukere alle tjenester

Tjeneste nr 10 ‘Institusjon/HDO’ står uten brukere, mens tabellen ovenfor har HDO i gruppe Øverhagan og Småhagene, til sammen 32 enheter. Disse enhetene tilfredsstiller kravet til max responstid på 10 minutter, som er kriteriet knyttet til denne type boliger i sammenlikningsgrunnlaget i databasen hos Rune Devold AS. Disse enhetene er likevel ikke innrapportert til SSB som HDO, fordi de statlige kriteriene er annerledes.

Tjen.nr Betegnelse Antall

brukere Timer/uke Snitt

tim/uke

1 Praktisk Bistand 74 68 0,9

2 Praktisk bistand 0pplæring 17 698 41,1

3 Brukerstyrt pers. ass. 3 249 83,0

4 Dagsenter 4 59 14,8

5 Matombringing 39

6 Trygghetsalarm 111

7 Avlastning

8 Avlastning i inst. 13 134 10,3

9 Støttekontakt 38 137 3,6

10 Institusjon/HDO

11 Omsorgslønn 18 172 9,6

12 Omsorgsbolig 52

13 Annen bolig 13

14 Tvang skadeavvergende 2

15 Sykepleie 269 882 3,3

16 Rehabilitering 1

17 Dagopphold

18 KO-Utredning/beh. 4

19 KO-Rehabilitering 2

20 Annet korttidsopp.

21 Langtidsopphold 62

22 Nattopphold 4

23 Tvang planlagt

24 Tvang helsehjelp



21

2.2 Hjemmetjenesten inkl HDO, uten psykisk helse

Drifta er lagt opp slik at hjemmetjenesten definerer sitt virkefelt som felles, uavhengig av den inndeling vi gjør i hjemmetjeneste og HDO i denne rapporten. Fordelingspolitikk og praksis for tildeling av tjenester analyseres derfor felles for hele drifta.

Tabellen nedenfor viser alle brukere og tjenester.

Tjennr

Hjemmetjeneste inkl HDO, ekskl psykisk helse Betegnelse

Antall brukere Timer/uke

Snitt Tim/uke


2 Opplæring 1 2 2,0


4 Dagsenter 1 6

5 Matombringing 31

6 Trygghetsalarm 99

7 Avlastning

8 Avlastning i inst. 2


10 Institusjon/HDO


12 Omsorgsbolig 35

13 Annen bolig 5

14 Tvang skadeavvergende

15 Sykepleie 128 409 3,2

16 Rehabilitering 1

17 Dagopphold


19 KO-Rehabilitering

20 Annet korttidsopp.


22 Nattopphold 23 Tvang planlagt 24 Tvang helsehjelp

2.2.1 Praksis for tildeling av tjenester

Lovverk og forskrifter, herunder kvalitetsforskriften, krever at behov skal dekkes etter individuell vurdering, like behov skal dekkes likt. Men det er også åpning for å ulikhet, fordi nettopp individuelle hensyn tilsier det. Alt i alt skal vi forvente at det statistisk er klar sammenheng mellom brukernes behov målt som pleietyngde (ADL)7 og mengde tjenester som ytes. Figuren viser dette for Røros sammenliknet med et stort utvalg kommuner som ble undersøkt for KS. I tillegg sammenliknes med «normert» som er det mest nøkterne eksempelet i databasen.

7 ADL: Aktivitet Daglig Liv, registreres i IPLOS, 17 funksjoner som inngår i daglig liv, for eksempel mobilitet, lage mat, hukommelse osv



22

Figuren viser antall timer/uke pr bruker, etter hvilken pleietyngdegruppe brukerne tilhører.

Tallene gjelder kjerne-tjenestene praktisk bistand og hjemmesykepleie. Vi fokuserer på tallene for gruppe 1 – 5 da disse er sikrest for sammenlikning (robuste gjennomsnitt). Gruppe 1 er de sprekeste. Tallene viser at Røros ligger høyest i gruppe 1 og 2, i disse gruppene er det i alt 27 brukere med time-

tjenester. I gruppe 2-5 likner Røros mer på KS-utvalget.

En skal forvente at mengde tjenester øker etter hvert som en blir mer skrøpelig – altså at kurvene peker gradvis oppover mot høyre. Brukere med gryende demens kan vi finne i gruppe 6-7-8 og representerer en utfordring for hjemmetjenesten. I disse gruppene ligger Røros likt eller under de vi sammenlikner med. Den normerte kurven representerer et ganske trangt nåløye når det gjelder brukere med små behov, mens brukere med de største behovene i snitt kan få opp mot 17 timer i uka.

Grafen nedenfor viser funksjonsnivået i hjemmetjenesten sammenliknet med andre kommuner

2.2.2 Effektivitet

Effektiviteten måles blant annet ved å se på hvor stor andel av ressursene som brukes over for lette, middels og tunge brukere. Målet må være at det er mulig for hjemmetjenesten å ta seg av brukerne selv om behovene

2,12,0

2,4

1,91,91,91,91,91,9

1,5

1,81,81,6

2,22,0

1,61,71,7

1,81,7

1,81,81,9

1,71,5

2,02,02,1

1,61,8

2,2

1,8

2,3

1,91,7

2,01,81,8

1,5

1,91,8

1,7

2,12,3

1,9

1,5

Funksjonsnivå , brukere i ord hjemmetjeneste, kommunesammenlikning

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Røros 2 2,5 2,1 2,8 3 3,1 4,4 4,5 4 3,7 12,5 8,6 15 9,8

Normert 0,7 0,8 1,1 1,5 2,0 2,7 3,6 4,5 5,8 6,9 8,3 9,5 11,1 13,2 15,1 16,9

KS-utv 1,1 1,7 2,3 3,0 4,0 5,0 6,3 7,6 7,8 10,2 10,2 11,0 15,0 18,5 22,9 20,6

0

5

10

15

20

25

Timer/uke PB og SPL etter pleietyngde (hjtj og HDO samlet)

Røros Normert KS-utv

Total i Røros = 3,4 t/u, tot i KS-utv = 3,1



23

blir store. For å sikre dette må en begrense tjenester til de letteste brukerne til et mnimum – de har evne til egenomsorg.

Figuren benytter en normert fordelingsprofil som sammenlikningsgrunnlag. Det normerte er hentet fra faktisk praksis i en kommune med en hjemmetjeneste der målet er å tilby hjemmetjenester som reelt alternativ til institusjon eller heldøgns omsorgsbolig. Den mest effektive praksis innebærer at mest mulig av ressursene innrettes mot brukere som har middels og tunge behov. Dette er forenlig med allmenne oppfatninger i samfunnet om hva som er god fordelingspolitikk. Verdi på areal mellom kurvene fra gruppe 1 til gruppe 5 er 1,3 mill kr pr år. (Timepris kr 463,- inklusive sosiale utgifter og indirekte tid). Dette er altså den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til lette brukere ut over normert nivå. Vi kaller det også effektivitetstap som skyldes praksis for tildeling av tjenester med prioritet til brukere med små behov. Tapet består da i at ressurser tilsvarende 1,3 mill kr (om lag 2 årsverk) ikke er disponibel til å betjene brukere med store behov fordi mannskapet er opptatt med å yte tjenester til brukere med mindre behov. Det gjenstår å ta et avgjørende grep som fører til kraftig økning i egenomsorg og bruk av teknologi når behovene er små, slik at ressursene styres mot de som har større behov.

2.2.3 Andel av ressursene som brukes, lette, middels, tunge brukere

I tabellen sammenliknes Røros med en gruppe kommuner i Gudbrandsdalen som har likheter i størrelse og driftsmønster, samt alle kommuner i materialet og «normert». Tabellen viser stor spredning, kommune-Norge er lite ensartet. Røros ligger noksa jevnt med mange av de vi sammenlikner med. Når det gjelder andelen til tunge brukere gjenstår å øke 1,5 ganger ut over dagens nivå dersom en skal nå opp til «normert» nivå. Disse tallene har stor betydning for press mot sykehjem.

4,20%

8,90%9,10%8,70%

13,30%

10,40%

12,90%

11,50%

2,50%2,30%

5,30%5,50%

3,20%2,10%2%

3%4%

5%6%

7%8% 8%

9%8% 8% 8% 8%

7%6%

4%

0,00%

2,00%

4,00%

6,00%

8,00%

10,00%

12,00%

14,00%

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

%-andel av ressursene som tildeles brukerne etter pleietyngde (Hjtj og HDO samlet)

Røros

Normert

Hjemmetjen og HDO: Andel av ressursene som brukes til grupper av brukerne

Kommune Lette

br. Middels

br. Tunge

br.

Røros 44 % 40 % 16 %

Lesja (2015) 75 % 15 % 10 %

Dovre (2015) 47 % 46 % 7 %

Nord-Fron (2014) 53 % 40 % 7 %

Sel (2013) 30 % 36 % 34 %

Øyer (2012) 45 % 39 % 16 %

Ringebu (2015) 42 % 33 % 25 %

”Alle” kommuner (n=28679) 45 % 35 % 19 %

Normert 20 % 40 % 41 %

Verdien på arealet mellom kurvene i gruppe

1-5 er 1,3 mill kr pr år



24

2.2.4 Årskostnader pr bruker

Årskostnader (tjenester ansikt til ansikt – ATA) pr bruker er et produkt av to forhold, nemlig pris x volum: prisen bestemmes av hvor dyrt/billig kommunen produserer tjenesten (lønnsnivå, produktivitet osv). Volum er hvor mange timer/uke brukerne mottar tjenester. Grafen oppsummerer kostnadene i Røros, eksklusive psykisk helse, sammenliknet med tall for i alt 28 858 brukere i andre kommuner.

Totalkostnaden pr bruker i Røros ligger på om lag 155.000 kroner, om lag 73% over snittet for alle. Hovedforklaringen på dette er det høye volumet i den lette gruppen. I middels gruppe er volumet moderat og kostnadene ligger tett på snittet for «alle». I den tunge gruppen er forklaring også et høyt volum. Det siste er positivt, nemlig at det finnes enkelteksempler på at det avsettes mye

ressurser til tunge brukere.

2.2.5 Psykisk helse – spesifisering

Vi finner vanligvis at psykisk helse i de fleste kommunene har svak kvalitet på de data som dokumenterer tjenesten i fagprogrammene. Mange har heller ikke kommet skikkelig i gang med å skrive vedtak. Dette bildet var også gjeldende for Røros, men i løpet av kort tid har det vært gjort en jobb med å få på plass i hvert fall registrering av brukerne, noen har også timevedtak. Men altså ikke fullstendig.

Det er 115 brukere som er registrert med psykisk helse som tjenesteyter, 24 har ikke timetjenester, i alt 91 har timetjenester. Noen brukere kan komme i tillegg, det gjelder brukere som er grunnregistrert i hjemmetjenesten og har flere typer tjenester. Disse vises altså i materialet i foregående avsnitt.

Gjennomsnittsalderen er 44 år, aldersfordelingen er slik:

Fordelingen mellom kvinner og menn er om lag som i omsorgstjenestene totalt, det vil si om lag 2/3 kvinner.

Fordeling av brukerne på pleietyngdegrupper vises i tabellen. Det har ingen brukere i tyngre gruppe (9-16).

PT-gr -> 1 2 3 4 5 6 7 8

Psyk helse 3 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75

Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99

Antall brukere 115 69 17 8 6 7 4 1 3

Antall uten timer 24 22 2 Antall med timer 91 47 17 8 6 7 2 1 3

Aldersgrupper i psykisk helse Antall

brukere

0 - 19 år 1

20 - 49 år 56

50 - 59 år 19

60 - 66 år 6

67 - 69 år 1

70 - 79 år 6

80 - 89 år 2

Kostnadene beregnes som pris pr time x volum (antall timer).

89 53453 684

163 678

360 249

154 590113 032

177 931

493 231

Totalt Lette f.tap Middels f.tap Tunge f.tap

Hjemmetjenesten - årskostnader (lønn) pr bruker etter grad av funksjonstap

Hjtj alle kommuner (n=28 996)

Hjtj inkl HDO (n=139)



25

Brukerne av tjenester fra psykisk helse har ulike typer tjenester slik tabellen nedenfor viser.

Tjennr Betegnelse Antall

brukere Timer/uke Snitt tim/uke


2 Opplæring 1 2 2,0

5 Matombringing 2

6 Trygghetsalarm 2



12 Omsorgsbolig 1

13 Annen bolig 8

15 Sykepleie 110 136 1,2


Tjenesten sykepleie er i all hovedsak psykiatrisk sykepleie, men tidsestimatet kan ikke benyttes foreløpig. Kapasiteten er i alt 7,4 årsverk. Det ytes tjenester ATA tilsvarende 153 timer/uke, dette tilsvarer om lag 4 årsverk. Andelen indirekte tid er derved om lag 45%. Dersom dette holder seg fram til at registreringene er fullført er det tilfredsstillende produktivitet.

2.2.5.1 Framtidig resultatkrav til psykisk helse i integrert samarbeid

Det hviler et stort ansvar for tjenesteapparatet å lykkes med god hjelp til brukerne slik at alderdom i minst mulig grad skal påvirkes av også kognitiv svikt når de blir gamle. Noen vil utvikle krevende psykogeriatriske problemer. Som vist i innledningskapitlet (avsnitt folkehelse) har Røros høyere andel av unge som får problemer, som dropper ut, mange søker og blir uføretrygdet. Forskningsrapporter8 går langt i å antyde at en del av dette henger sammen med at familier reproduserer problemer, det går i arv. I tillegg rapporterer altså psykisk helse selv at de møter brukere som i godt voksen alder melder behov for bistand av andre grunner. Alt i alt er tiden overmoden for å se på hjelpeapparatet med nye øyne. I tillegg må blikket rettes mot samarbeid med tjenestene til barn og unge, PP-tjenesten og NAV. Dersom trendene skal snus må det tenkes og jobbes annerledes.

2.3 Produktivitet – direkte/indirekte tid - hjemmetjenester

Vi undersøker om ressursrammen (budsjett/regnskap) for de enhetene som produserer ansikt-til-ansikt (ATA)-tjenester er passe, for liten eller for stor. Rammen skal dekke den faktiske produksjon av ATA-tid, samt et minimum indirekte tid.

Hjemmetjenesten har ansvar for drifta i alle soner og boliger. Vi undersøker produktiviteten for hele hjemmetjenesten, inkl hjemmesykepleie og hjemmehjelp, alle tjenester som ytes til hjemmeboende og brukere i HDO-boliger. Totalt er det 34,1 årsverk, vi ser bort fra støttekontakter, omsorgslønn og

8 Universitet i Agder og Agderforskning, FoU-rapport 9/2009. Torun S.Olsen, Nina Jentoft, Hanne Cecilie Jensen. http://www.nav.no/Forsiden/_attachment/219891?=true&_ts=1252fccab00

http://www.nav.no/Forsiden/_attachment/219891?=true&_ts=1252fccab00



26

brukerstyrt personlig assistent. Det er også korrigert for lønn til vaktmester og renhold med 0,6 mill kr som ikke går i turnus og heller ikke gir tjenester ATA.

Vi tar først hensyn til følgende indirekte tid: reisetid, og tid som medgår til utrykning på trygghet-salarmer, se tabellen.

Tid som gjelder utrykning trygghetsalarmer er estimert

tid er 127 timer/uke basert på snitt tid pr utrykning på ½ time. Dette kan være noe høyt for utrykninger til nærliggende boliger, men kanskje for lavt for utrykninger i bygda for øvrig. Tida varierer også sterkt. En stor andel av tjenestene ytes konsentrert i byen m/omegn, noe ytes i Brekken, Glåmos osv. Det er disse som krever lange reiser.

Reisetid er beregnet ut i fra antall kjørte kilometer, forutsatt snittfart på 40 km/time, beregnet fra en forlater kontoret til en banker på brukerens dør. Estimatet er på 131 timer/uke, dette tilsvarer 3,7 årsverk. Dette er mye. Sammenlikningstall fra landkommuner med geografi som likner noe på Røros viser:

Nord-Fron 106 timer (Ruste-Vinstradalen 15 timer, Vinstra 30 timer, Kvam 20 timer)

Sel kommune, inkl Høvringen 63 timer

Ringebu 106 timer, (Nord, inklusive Venabygd) 40 timer, Sør (Fåvang) 63 timer, hjemmehjelp 3 timer).

Når alle korreksjoner er gjort står vi igjen med et estimat på indirekte tid knyttet til dokumentasjon, møter, opplæring/kurs, kontakt med samarbeidspartnere, pårørende osv. Kravet til andel indirekte tid er større for hjemmesykepleie og enn for hjemmehjelp.

Andel direkte tid (ATA) i hjemmesykepleien og hjemmehjelp totalt sett er mellom 68-70 %, 30-32% er indirekte tid. Dette er tilfredsstillende. Mulighetene til ytterligere forbedringer ligger i.

Opplegg av reiseruter for å få ned reisetida.

Hjemmetjenesten kjører ut mat, det sies at dette ikke utgjør merbelastning. Er det helt sikkert?

Dersom en greier å forbedre andel direkte tid (redusere indirekte tid) med 5 %-enheter vil dette utløse kapasitetsøkning på nesten 2 årsverk. I omstillingsoversikten i kapitel 1innarbeides 0,5 – 1 mill kr i forbedringspotensial.

2.4 Andre tjenester

Vi sammenlikner med andre kommuner med liknende befolkningsmengde og driftsmønster som Røros.

2.4.1 Støttekontakt

Korreksjon

Kategori Timer/uke Beløp kr/år

Utrykning trygghetsalarm 27 Nattevakt 1250000

Reisetid 131

Korreksjon for kostnader i 2015 avsluttet bruker 250000

Støttekontakt Ant brukere i %

av tot ant br Ant br med

støttek. Ant

tim/uke Gj.sn tim/u

Røros 9 % 38 137 3,6

Nord-Fron (2014) 15 % 67 181 2,7

Ringebu (2012) 4 % 17 48 2,8



27

Røros er medium i bruken av støttekontakter, men antall timer som tildeles er i det øvre sjiktet. Det er vanlig at snittet ligger

på om lag 3 timer/uke.

Differansen mellom tildeling i Røros og «normalen» på 3 timer utgjør en årskostnad på 148.000,-, (basis timelønn kr 125,-).

2.4.2 Matombringing

Det er 39 brukere som har tjenesten i Røros, 9 % av antall brukere. Det er ganske få i forhold til flere de vi sammenlikner med. Hjemmetjenesten kjører ut maten, under produktivitetsavsnittet stilles spørsmål ved om dette er optimalt. Matombringing er grunnleggende veldig positivt, en lavterskeltjeneste som kan bety den store forskjellen for helsa til gammelt folk.

2.4.3 Trygghetsalarm

Det er i alt 111 brukere som har trygghetsalarm i Røros, tilsvarende bare 26% av alle brukere. I tillegg kommer alarmer i omsorgsboligene, de har samme sykesignal som i sykehjemmet.

Trygghetsalarm er en del av 1.generasjon av velferdsteknologi, og kommer etter hvert i nye former som digitale løsninger.

Hos de fleste av de vi sammenlikner med her er det vanlig at alarmer utløses på til sykehjemmet, som normalt varsler pårørende først. Dersom det ikke

oppnås hensiktsmessig kontakt/bistand ender varslingen hos hjemmesykepleien for oppfølging. I Røros går alarmen til branntjenesten, hjemmetjenesten rykker ut. Det er rapportert at antall utrykninger ut til bygda i snitt ligger på 4 pr døgn, og at utrykning til serviceleilighetene gjerne ligger på 6-8 pr døgn, med kortere tidsbruk. Alt i alt er det innregnet 20 timer/uke i tid til utrykning på trygghetsalarmer.

2.4.4 Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

Øyer (2012) 9 % 29 104 3,6

Sel (2013) 12 % 53 246 4,6

Lesja (2015) 3 % 4 12 4,0

Dovre (2015) 12 % 23 130 5,7

Matombringing Ant brukere i %

av tot ant br Ant br med matombr

Røros 9 % 39

Nord-Fron (2014) 13 % 60

Ringebu (2012) 3 % 12

Øyer (2012) 2 % 5

Sel (2013) 22 % 101

Lesja (2015) 41 % 56

Dovre (2015) 10 % 19

Trygghetsalarm Ant brukere i %

av tot ant br Ant br med

tr-al

Røros 26 % 111

Nord-Fron (2014) 25 % 111

Ringebu (2012) 22 % 89

Øyer (2012) 32 % 107

Sel (2013) 29 % 129

Lesja (2015) 28 % 38

Dovre (2015) 17 % 33

BPA Ant br med

BPA Ant

tim/uke Gj.sn tim/u

Røros 3 249 83

Nord-Fron (2014) 0 0 0

Ringebu (2012) 8 147 18,4

Øyer (2012) 1 25 25,0

Sel (2013) 7 84 12,0



28

Røros har ganske normal bruk av BPA når det gjelder antallet som har tilbudet, mens antall timer i gjennomsnitt ligger høyt, med

stor spredning. Røros kjøper disse tjenestene fra ULOBA, og har erfaringer med at det er svært krevende å organisere dette selv. Det bør muligens gjøres et nytt forsøk i egen regi, det kan skapes like god kvalitet, til rimeligere kostnader. Et litt usikkert estimat på det som kan innspares er 2-300.000 kroner. Dette innarbeides i omstillingsoversikten i kapitel 1.

2.4.5 Omsorgslønn

Røros ligger høyest av de vi sammenlikner med når det gjelder antall brukere, mens gjennomsnittlig antall timer (7,3) er ganske likt hovedtyngden av de andre, (9,6 timer/uke).

2.5 Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO)

HDO er betegnelsen på boliger som tilfredsstiller kravet til at tjenester er tilgjengelig i løpet av 10 minutter døgnet rundt (responstid). I Røros er det 16 leiligheter i Øverhagan og 16 i Småhagene som tilfredsstiller dette kravet, totalt 32 brukere er registrert i materialet. Driftsmessig er dette omtalt under avsnitt om hjemmetjenesten fordi drifta er en integrert enhet. Her settes søkelys på kjennetegn ved de som er tildelt leiligheter for å vurdere hvor effektivt dette trinnet i omsorgstrappa er brukt.

Snittalderen er 79 år, veldig likt det en ser andre steder. Men det er større spredning enn vanlig, i alt 10 er under 70 år. Kvinneandelen er unormalt stor, 25 av 32 er kvinner (78%). Tjenester som er registrert på brukerne vises i tabellen:

Figuren nedenfor oppsummerer funksjonsnivået for brukere med HDO, med sammenlikning med andre kommuner.

Lesja (2015) 1 10 10

Dovre (2015) 3 31 10

Omsorgslønn Ant brukere i %

av tot ant br Ant br med oms.lønn

Ant tim/uke Gj.sn tim/u

Røros 4 % 18 172 9,6

Nord-Fron (2014) 2 % 10 76 7,6

Ringebu (2012) 1 % 4 99 24,8

Øyer (2012) 1 % 3 26 8,7

Sel (2013) 2 % 9 75 8,3

Lesja (2015) 1,4 % 2 24 12

Dovre (2015) 0,6 2 12 6

Tjennr HDO Øverhagan og Småhagene Betegnelse

Antall brukere Timer Tim/uke



5 Matombringing 12

6 Trygghetsalarm 8


12 Omsorgsbolig 32

15 Sykepleie 26 74 2,8




29

Grafen illustrerer at Røros’s brukere i HDO i snitt har funksjonsevne på linje med mange av de vi sammenlikner med i gruppen av minst effektive HDO. Den horisontale streken markerer nivået på 3,0, som indikerer at tilbudet ytes til brukere som har de riktige kjennetegnene; de klarer seg i egen bolig med bistand.

Tabellen viser brukerne fordelt på 16 pleietyngdegrupper, med timer/uke de mottar tjenester.

Røros Pleietyngde, 16 grupper (gruppe 1=spreke brukere, gruppe 16 svært hjelpetrengende)

HDO Tot 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Totalt

Antall brukere 32 5 2 2 3 9 3 3 1 3 1

Antall uten timer 5 4 1

Antall med timer 27 1 1 2 3 9 3 3 1 3 1

Snitt timer pr uke 5,2 0,2 1,5 0,9 1,6 2,9 1,8 8,5 33 10,3 12,8

Av i alt 32 er det 5 som greier seg helt uten timetjenester. I alt 21 er i gruppe 1-5, altså de med de letteste funksjonstapene eller ikke funksjonstap i det hele tatt.

Hø

ylan

det

Gru

e

Lille

h

Ho

l

Nar

vik

Sør-

Od

al

Stei

nkj

er, t

ot

Ove

rhal

la

Bre

m t

ot

Alt

a

Leb

esb

y Ål

Øye

r 2

00

9

An

deb

u

Stjø

rdal

Kar

asj

Kra

gerø

Øye

r 2

01

2

Gri

mst

ad t

ot

Rin

geb

u

Lille

h 1

2 al

le Sel

Vål

er

Fau

ske

Folld

al

Bei

arn

HD

O

Bei

arn

M-j

ord

No

rd-F

ron

Do

vre

Lesj

a

Sørf

old

Bir

ken

es

Rø

ros

1,7

3,3

2,42,5

2,1

2,9 2,92,8 2,8 2,8

2,1

1,0

3,53,4

2,5

2,8 2,9 2,8

2,1

2,5

2,0

3,7

2,702,59

1,891,822,00

2,1

2,7 2,8

2,2

Funksjonsnivå i HDO, kommunesammenlikning



30

2.5.1 Årskostnader pr bruker i HDO

HDO skal være er innrettet mot de med middels og store behov for hjelp dersom en skal ha fokus på god fordelingspolitikk. Vi undersøker derfor hvordan kostnadsbildet ser ut, regnet i økonomiske ressurser.

Årskostnader pr bruker er et produkt av to forhold, pris x volum: Prisen bestemmes av hvor dyrt/billig kommunen produserer tjenesten (lønnsnivå, produktivitet osv). Volum er hvor mange timer/uke brukerne mottar tjenester (effektivitet i bruk av kapasitet).

Totalt er snittkostnadene for alle kommunene rundt kr 383.000, mot om lag kr 176.000 i Røros. Pris-

komponenten er den samme som timeprisen i hjemmetjenesten. Volumet (timer/uke) er lavt, fordi brukerne greier seg veldig godt selv, mange av dem er helt funksjonsfriske.

Kommunene ellers har ofte kostnadskrevende separate og stasjonære nattevaktsordninger som driver prisen opp. I Røros er det nattevakatsordning i hjemmetjenesten som ivaretar natt-tjenesten ute og det er mye mer kostnadseffektivt.

Lette brukere har en kostnad i Røros om er på under halvparten av snittet for alle. Lite tjenester er hovedårsaken til forskjellen. Middels tunge brukere har også lavere kostnader enn snittet for alle, 59% av snittet for alle. De tunge brukerne har også mye mindre tjenester enn snittet for alle og som følge av det også lavere kostnader.

2.5.2 Oppsummert om HDO - effektivitetstap

Alt i alt er det mye som peker mot at tilbudet i Øverhagan og Småhagene er gitt mer som boligpolitisk tiltak mer enn som omsorgspolitisk tiltak.

Årskostnadene er lave fordi volum tjenester er lavt, produktiviteten er innregnet som for hjemmetjenesten. Dette er den positive effekten av tildelingen. Den negative er effektivitetstapet, se neste avsnitt.

En del av tildelingen påfører kommunen kostnader indirekte ved at boligene er opptatt av godt-fungerende folk, når det oppstår behov for tildeling av bolig til andre brukere med større funksjonssvikt. I alt 21 boliger er tildelt brukere med lette behov. Gitt at 21 brukere med middels store behov melder seg med HDO-behov uten å få det, vil de søke seg til sykehjem i stedet. Det betyr at det påløper merkostnader tilsvarende differansen mellom HDO-kostnader for middels brukere og kostnadene for sykehjemsplasser. Snitt HDO-kostnader for middels tunge brukere vil da være mer lik «alle kommuner», tilsvarende rundt 0,35 mill kr, men sykehjemsplass i Røros forenklet beregnes til 0,86 mill kr pr år (korrigerte brutto driftsutgifter, KOSTRA 2014). Differansen er 0,51 mill kr. For 21 plasser blir det merkostnader på 10,7 mill kr. Dette innarbeides i omstillingsoversikten i kapitel 1.

382 973

159 520

339 776

684 437

176 29672 309

176 296

509 056


HDO, årskostnader (lønn) pr bruker etter grad av funksjonstap

HDO alle komm (n=2104 brukere)

HDO Røros (n=32)



31

Problemet som vises her vil vedvare lenge, fordi brukerne som har fått leilighet vil kunne kreve å beholde den livet ut, eller til nødvendig tilbud er i sykehjem. Om lag halvparten av boligene bebos av folk som enten har nådd gjennomsnittlig forventet levealder, (78,3 år for menn og 82,8 år for kvinner, begge tall nøyaktig lik landsgjennomsnittet) eller de er eldre. Den andre halvparten er utleid til 7 brukere som er 67-79 år, 4 er under 67 år. Det innebærer at en må påregne at det vil ta 15-20 år før alle boligene kan benyttes slik det egentlig er ment, nemlig som alternativ til sykehjem for brukere med store behov.

På «landsbasis»9 er det som tabellen viser 32% av brukerne i HDO som har lette funksjonstap, i Røros er det 59%. I framskrivning av behov i kapitel 1 er det valgt å beregne at fordelingen mellom lette, middels og tunge funksjonstap forutsetter 1/3 på hver av gruppene.

2.6 TFF (tiltak funksjonshemmede)

Det er utarbeidet en egen rapport om TFF som del av beslutningsgrunnlaget for eventuell utvidet samarbeid med Os om disse tjenestene. Den viste svært tilfredsstillende drift (i begge kommuner). Røros sine tiltak fikk aller beste karakter når det gjelder produktivitet.

Det vises til rapporten for ytterligere dokumentasjon.

I denne sammenheng forenkles framstillingen slik at vi ser på kostnader pr bruker sammenliknet med andre.

Kostnadene pr bruker i Røros ligger på 0,61 mill kr, mot 0,97 mill kr i de andre kommunene, det vil si om lag 0,35 mill kr lavere (om lag 36 %). Dette samsvarer med funnene som ble gjort i analysen som er omtalt ovenfor.

Røros har svært produktiv drift, slik at priskomponenten i beregningene gir små utslag. Det er volumkomponenten (antall

timer/uke) som gir store utslag. Brukere med lette funksjonstap har litt høyere kostnader enn de andre. Brukere med middels behov har svært mye lavere kostnader, mens de med tunge funksjonstap har litt lavere enhetskostnader enn de vi sammenlikner med.

9 Nøkkeltallsdatabase i Rune Devold AS

HDO: Andel av ressursene som brukes til grupper av brukerne

Kommune Lette

br. Middels

br. Tunge

br.

Røros 59 % 22 % 19 %

Landsbasis 32 % 39 % 29 %

965 911

333 581

827 709

1 460 508

617 190382 814

203 836

1 244 147


TFF, årskostnader (lønn) pr bruker etter grad av funksjonstap

HDU alle komm (n=2007 brukere) HDU Røros (n=21)



32

2.6.1 Kostnader etter størrelse på bofellesskapet

Vi sammenlikner årskostnadene i bofellesskapet med snittkostnader for bofellesskap av samme størrelse. Bakgrunnen for beregningen er å vise at drift av denne type bofellesskap er følsom for smådriftsulemper og stordriftsfordeler. Skalaøkonomiske effekter gjør seg altså gjeldende.

Drifta i Røros har årskostnader på samme nivå som andre med 12 eller flere beboere.

2.7 Sykehjem

På det tidspunkt data ble hentet til analysen var det 70 brukere i sykehjem, med slik fordeling på avdelinger med tilhørende pleietyngde: (tall pr 24.februar 2016)

Antall

brukere Snitt pleietyngde

Sykehjem totalt 70 3,79

Røros sykehjem 42 3,66

Gjøsvika sykehjem 27 4,01

2834

2416

15011176 1078 932

1160770 772 639

927733 633

Årskostnader for brukere i HDU etter antall brukere i boligen, hele 1000 kr 2014 (102

bofellesskap, 583 brukere)



33

Det vanlig å trekke en grense på 4,0 i gjennomsnittlig veiet pleietyngde slik horisontal strek indikerer. Når sykehjem er prioritert for de tyngste brukerne vil ha samlet pleietyngde trekke over 4,0. har fortsatt mye å gå på i dette bildet.

De som har tilbud pr dato fordeler seg slik etter pleietyngde:

Antall brukere i Pleietyngde, 16 grupper (gruppe 1=spreke brukere, gruppe 16 svært hjelpetrengende)

Sykehjem 70 1 1 2 3 0 4 0 1 3 2 21 2 1 0 0 30

Røros shj 43 1 1 3 2 1 3 2 12 2 16

Gjøsvika 27 1 2 9 1 14

Tabellen viser at det er noen plasser som er tildelt brukere med lett (6) eller middels (10) stor funksjonssvikt, og det reflekteres i tabellen øverst som oppsummerer veiet samlet pleietyngde. Med referanse til avsnittet om HDO ovenfor er det naturlig at det blir etterspurt plass i sykehjem for folk med begrenset funksjonstap, når boligkapasiteten er opptatt. Endring i praksis for tildeling av boliger sammen med omdisponering av kapasitet i hjemmetjenesten slik at mer kapasitet går til tunge behov er det beste tiltaket for å redusere press mot sykehjem og åpne for reduksjon i antall plasser.

Vi beregner at gruppe 1-6 burde kunne klart seg godt i omsorgsbolig, tilsammen er dette 10 brukere. Om vi forutsetter at disse ville hatt behov for middels volum tjenester i HDO er forskjellen i kostnader pr år

4,14,2

4,0

3,7

4,04,0

4,24,2

3,3

4,1

3,7

4,03,9

4,1

3,2

3,9

3,7

4,2

3,83,73,9

3,5

3,3

3,63,6

4,5

3,94,14,0

4,1

3,73,9

4,3

3,4

3,8

4,2

3,9

3,3

3,93,9

3,1

3,83,7

4,0

3,7

Funksjonsnivå i sykehjem, alle brukere



34

om lag 0,5 mill kr pr bruker sammenliknet med sykehjem, til sammen 5 mill kr. Dersom de hadde behov for lite til middels mengde tjenester er forskjellen om lag 0,7 mill kr pr bruker, til sammen om lag 7 mill kr.

Praksis er i rask endring, innen 2020 vil de aller fleste ha langtidsplass i mindre enn 1 år. Spisset drift, krav til lengre oppholdstid i egne hjem med videre underbygger denne utviklingen.

2.7.1 Produktivitet i sykehjem

Røros sykehjem disponerer i alt 42,9 årsverk, 34 årsverk i turnus, Gjøsvika sykehjem har 34 årsverk, XX i turnus.

KOSTRA 2014 rapporterer 0,865 mill kr som korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i. Dette er omtrent 17% lavere enn landsgjennomsnittet, også mye lavere enn samme kommunegruppe. Sammen med Trondheim kommune og Sintef har Rune Devold AS deltatt i utvikling av grunnlag for å normere bemanning i sykehjem.10 Etter dette er arbeidet videreført i et forskningsarbeid.11 Modellen bygger på tidsstudier av pleie som ytes til om lag 1200 brukere i sykehjem, målt pleietyngde og hvor mye av tidsressursene som varierer med pleietyngden og hvor mye ressurser som går med uavhengig av pleietyngde. Modellens normerte bemanning er anvendt på Røros og sammenliknet med faktisk bemanning pr i dag. Modellens kriterier og kostnadsnøkler er følgende

1. Faste årsverk pr avdeling som grunnressurs

2. Faste årsverk pr plass som grunnressurs

3. Tillegg for ADL (brukernes funksjonsnivå)

4. Tillegg for antall utagerende brukere

5. Tillegg for antall plasser smitte

6. Tillegg for antall plasser psykiatri/demens

7. Tillegg for rehab-/korttidsplasser

Differanse Årsverk bemanning i turnus dag/kveld

Årsverk Modellberegnet Faktisk bemanning

Røros sykehjem 1,5 32,5 34

Gjøsvika sykehjem 1,9

26,9

28

.

Modellen er justert for Røros sykehjem slik at faste årsverk er justert fra 1 til 2, jfr erfaringer fra Trondheim kommune. Tabellen viser at. Røros har 1,5 årsverk mer enn modellberegnet. For Gjøsvika er modellen uendret, fordi det der er små men mange avdelinger, slik at Gjøsvika dermed får uttelling i modellen tilsvarende de smådriftsulempene som faktisk ligger i å ha avdelinger med 6 brukere og hver avdeling sin turnus. Tjenesteleder opplyser at dette er et bevisst valg for å opprettholde god kvalitet i demensomsorgen. Til sammen er modellberegnet bemanning 1,5 + 1,9 = 3,4 årsverk høyere enn faktisk bemanning dag/kveld

10 Ressurser følger brukeren i sykehjem, rapport til Helsedirektoratet 2006.

11 Døhl, Garåsen, Kalseth, Magnussen 2014, http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1472-6963-14-108.pdf

http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1472-6963-14-108.pdf



35

for de to sykehjemmene. Dersom en forutsetter at Gjøsvika drives med 1 felles turnus vil modellberegnet bemanning bli 4 årsverk lavere fordi modellen beregner 1 årsverk pr avdeling.

Til sammen er modellberegnet bemanning 3,4 årsverk lavere enn faktisk bemanning på dag/kveld. I kapitel 1 er dette beregnet å utgjøre om lag 2 mill kr. Dersom en forutsetter at drifta i Gjøsvika legges opp med felles turnus reduseres bemanningen med 4 årsverk tilsvarende 2,4 mill kr som legges til i tabellen i kapitel under kolonne maximum som dermed utgjør 4,4 mill kr (7,4 årsverk).

2.7.2 Intermediær avdeling

Røros har en intermediær avdeling (IMA) som er interkommunal og som samdriftes med St.Olavs hospital i Trondheim. Røros kommunes omsorgstjeneste har begrenset samarbeid med IMA. Utskrivningsklare pasienter i sykehus sendes normalt til IMA, uten at det medfører kostnader for kommunen som ellers ville være kr 4.000,- pr døgn. Det er ikke kjent om pasientlogistikk som innebærer at Røros kommunes omsorgstjeneste sender egne pasienter til IMA, men det kan ikke utelukkes.

Røros har avtale om driften slik at kommunen disponerer om lag 550 liggedøgn ved IMA pr år.

Tallmateriale vedr IMA har ikke vært tilgjengelig i forbindelse med drifts- og ressursanalysen, verken pasientstatistikk eller regnskap. Det sentrale å vurdere ville være om hvordan IMA benyttes som del av kommunens omsorgstrapp, om det er synergieffekter, om dette trinnet i trappa er kostnadseffektivt og om det eventuelt kunne vært erstattet med et rimeligere tilbud i egne sykehjem dersom kompetansen var på plass.

2.8 Ressursstyring og styringsdata

Budsjetter og ressursfordeling benytter ikke kriteriefordeling og kostnadsnøkler pr i dag. Kriteriefordelte budsjetter og ressursberegning er avgjørende for å komme i gang med endring og omstilling. Dette påvirker også mulighetene for tilfredsstillende internkontroll. Kriteriebaserte systemer åpner tjenestene for styring og tilfredsstiller krav til gjennomsiktighet innen de grenser personvernet setter.

IPLOS-data og fagprogrammet gir tilgang til en del styringsdata som til nå har vært brukt i det vesentlige knyttet til årsmeldinger og budsjettering, i liten grad knyttet til fortløpende drift. Dette kan medføre at aktørene får begrenset kompetanse i bruk av aggregerte journalopplysninger. Pr i dag benyttes ikke systematisk sammenstilling av disse opplysninger med økonomisk informasjon, slik det gjøres i denne analysen. Dette svekker styringsevnen.

Det er mulig å gjøre mye ut av IPLOS-dataene alene ved hjelp av standardrapportene i fagprogrammet. Dernest er det mulig å ta i bruk programvare som benyttes i denne analysen. Alternativt kan en gjøre drifts- og ressursanalyser med for eksempel 2-3 års mellomrom.



36

3. OPPDATERING AV SAMMENLIKNING

Tabell 1. Lønnsutgift pr år pr tjenestemottaker etter kommune, boligarena og tjenestetype

Kommune

KOSTRA

Kroner lønnsutgift pr hjemmetjeneste-

mottaker pr år

Gjennomsnittlig lønnsutgift for tjenesteytende personell pr hjemmetjenestemottaker pr. år

Totalt

(Ord.+HDU+HDO)

Ordinære

hjemmetjenester

Heldøgns omsorgstjeneste for utviklingshemmede

(HDU)

Heldøgns omsorgstjeneste for eldre/andre

(HDO)

Landet 2006 123 831 117 901 68 085 823 572 355 924

Bergen 110 587 107 802 63 902 775 428 352 222

Bodø 121 192 108 313 67 552 861 375 -

Drammen 114 453 100 471 59 392 1 173 580 384 615

Harstad 136 269 130 205 76 750 633 064 632 818

Kvinesdal 122 381 200 678 100 000 720 833 384 615

Lier 135 216 147 332 57 798 739 404 383 766

Nesseby 72 333 51 950 51 950 - -

Stord 167 083 124 483 81 087 540 548 264 700

Tromsø 169 386 154 992 106 819 1 016 614 235 727

Trondheim 130 155 135 863 63 723 983 417 441 765

Kommuner og tall utenfor KS-analysen

Ørland (2006/07) 95 180 85 569 62 129 447 417 55 818

Time (2006/07) 127 971 83 807 743 385 355 000

Ringerike (2006/07)

141 418 141 120 69 694 1 009 403 277 771

Kvinnherad (2006/07)

157 049 164 931 72 938 662 750 374 000

Kongsvinger (2007)

107 071 117 281 88169 928 920 -

Grue (2007) 166 504 249 623 117 399 1 016 211 475 499

Lillehammer (2007)

151 260 153 747 93 360 (se merknad)

717 361 -

Sør-Odal (2007) 118 099 108 711 77 857 670 944 -

Narvik (2007) 177 026 180 752 84 113 991 704 730 103

Steinkjer (2007) 164 178 152 790 60 239 754 000 227 273

Overhalla * (2008) 86 716 86 646 49 052 455 417 179 409

Bremanger (2008) 195 395 68 490 1 279 222 390 170

Alta inkl pr. 2008 235 651 91 741 1 144 054 623 067

Lebesby 2009 88 339 81 365 - 139 846

Ål 2009 188 121 93 503 961 813 2 369 500 (677 000)

Øyer 2009 135 114 69 910 849 385 116 207

Øyer 2012 142 242 67 646 923 941 141 906

Ringebu 2012 Korr brto dr.utg pr bruker i hjtj

119 243 66 593 1 863 500 210 813

Sel 2012 202 052 141 118 58 246 979 286 208 037

Nord-Fron 2014 170598 132 757 74 525 1 045 600 (120.952)

Lesja 2014 317 575 260 729 96 458 1 181 000 311 071

Dovre 2014 113 416 116 839 72 207 528 385 104 500

Birkenes 2016 196 006 212 985 70 824 1 449 500 305 826

Røros 2016



37

3.1 Hvor godt differensieres det mellom brukere?

Fornuftig bruk av omsorgstrappa forutsetter god differensiering mellom brukerne, alt etter grad av funksjonstap. Vi ser først på hvordan brukerne fordeler seg på henholdsvis lette, middels eller tunge funksjonstap.

Tabell 2. Andel brukere med Lette, Middels og Tunge funksjonstap i hjemmetjenesten

Kommune Antall brukere med

timetjenester

Lette

Middels

Tunge

Alle i KS-analysen 19 681 73 % 20 % 7 %

Bergen 7 819 79 % 16 % 5 %

Bodø 1 306 75 % 20 % 6 %

Drammen 1 562 67 % 23 % 10 %

Harstad 718 53 % 35 % 12 %

Kvinesdal 295 62 % 23 % 15 %

Lier 639 62 % 26 % 12 %

Nesseby 60 78 % 18 % 3 %

Bydel i Oslo 1 371 77 % 16 % 7 %

Bydel i Oslo 528 75 % 20 % 5 %

Stord 487 57 % 29 % 14 %

Tingvoll 88 64 % 22 % 15 %

Tromsø 1 312 62 % 26 % 12 %

Trondheim 3 496 72 % 22 % 6 %

Kommuner utenfor KS-analysen

Ringerike 1003 63 % 26 % 11 %

Ørland 171 89 % 10 % 1 %

Time 388 75 % 19 % 6 %

Kvinnherad 371 76 % 20 % 4 % Kongsvinger 697 80 % 16 % 4 %

Grue 228 63 % 31 % 6 %

Lillehammer 672 67 % 26 % 7 %

Sør-Odal 346 83 % 13 % 4 %

Narvik 618 79 % 18 % 3 %

Steinkjer 576 80 % 16 % 4 %

Overhalla 172 85 % 13 % 2 %

Bremanger 148 81 % 16 % 3 %

Alta ekskl prosj 413 79 % 16 % 5 %

Lebesby 96 73 % 21 % 6 %

Ål 167 82 % 14 % 2% Øyer 2009 134 90% 8% 2%

Øyer 2012 178 73% 23% 4%

Ringebu 216 91% 8% 1%

Sel 256 68% 25% 7%

Nord-Fron 307 77% 21% 2%

Lesja 96 75 % 15 % 10 %

Dovre 59 47 % 46 % 7 %

Birkenes 102 82% 15% 3%

Røros 139 60% 35% 5%

Alle kommuner 30 868 76% 19% 5%



38

Tallene gjelder altså antall brukere i hjemmetjenestene, %-fordelt. Tabellen er viktig for å forstå praksis i kommunene, både når det gjelder hvor lett eller vanskelig det er å få tjenester, og ikke minst å få oversikt i et fordelingsperspektiv. Summen av dette gir også gode signaler til vurdering av hjemmetjenestens plass i omsorgstrappa. Kommunen trenger signaler som sier noe om kapasiteten utnyttes på en effektiv måte. Dersom en har uforholdsmessig mye ressurser knyttet opp til brukere med lette funksjonstap vil det kreves økte ressurser for å hindre at brukere med middels eller store behov blir skadelidende og unødvendig ”skyves” oppover i trappa.

3.2 Aldersgrupper og ressursbruk

I mange sammenhenger oppfattes omsorgstjenesten som eldreomsorg, men over tid er det kommet til mange brukere i yngre grupper. Med sikte på blant annet å vurdere inntektssystemet har vi sett nærmere på dette, da kommunens inntekter er knyttet til antallet i eldre grupper.

Tabellen nedenfor forteller at yngre grupper (under 67 år) utgjør om lag 1/3 av antallet totalt, men de tilføres 2/3 av ressursene. Omsorgstjenesten er altså ikke bare eldreomsorg – og inntektssystemet tar ikke hensyn til store utgifter til yngre grupper, med unntak av refusjonsordningen for ressurskrevende brukere.

Tabell 3. Aldersgrupper (som i KOSTRA) og andel av ressursbruk (hjemmetjenester, HDO og HDU)

Kommune Antall brukere (med timer)

Andel brukere og ressursbruk pr aldersgruppe

0-66 år 67-79 år 80-89 år 90+ år Andel

av brukere

Andel av ressurser

Andel av

brukere

Andel av ressurser

Andel av

brukere

Andel av ressurser

Andel av

brukere

Andel av ressurser

Alle (KS<) 19681 31 % 62 % 20 % 12 % 39 % 19 % 10 % 7 % Bergen 7819 33 % 64 % 20 % 12 % 37 % 18 % 10 % 6 % Bodø 1306 48 % 74 % 17 % 8 % 28 % 13 % 8 % 5 % Drammen 1562 48 % 73 % 17 % 8 % 28 % 13 % 8 % 9 % Harstad 718 29 % 63 % 22 % 14 % 40 % 18 % 8 % 5 % Kvinesdal 295 30 % 34 % 23 % 14 % 35 % 31 % 13 % 21 % Lier 639 32 % 48 % 17 % 12 % 41 % 32 % 10 % 7 % Nesseby 60 16 % 37 % 18 % 31 % 23 % 31 % 3 % 1 % K1 (Oslo) 1371 18 % 52 % 19 % 12 % 50 % 29 % 12 % 8 % K Oslo 528 29 % 39 % 18 % 16 % 38 % 33 % 15 % 13 % Stord 487 47 % 69 % 17 % 12 % 29 % 13 % 6 % 5 % Tingvoll 88 23 % 66 % 28 % 9 % 38 % 15 % 11 % 9 % Tromsø 1312 28 % 59 % 24 % 13 % 39 % 20 % 9 % 8 % Trondheim 3496 26 % 58 % 22 % 11 % 41 % 22 % 11 % 8 %

Kommuner utenfor KS-utvalget Ringerike 1115 28 % 55 % 21 % 15 % 42 % 23 % 7 % 7 % Ørland 216 46 % 75 % 20 % 9 % 29 % 13 % 4 % 3 % Time 419 44 % 66 % 18 % 10 % 30 % 18 % 8 % 5 % Kvinnherad 479 27 % 62 % 20 % 10 % 43 % 19 % 11 % 9 % Kongsvinger 697 43 % 69 % 24 % 17 % 29 % 12 % 5 % 2 % Grue 316 30 % 58% 16% 12% 40% 20% 14% 10% Lillehammer 744 31 % 74 % 18 % 7 % 38 % 7 % 14 % 6 %

Sør-Odal 346 34 % 45 % 24 % 26 % 36 % 23 % 5 % 5 %

Narvik 694 35 % 71 % 22 % 14 % 37 % 13 % 7 % 2 %

Steinkjer 867 24 % 42 % 21 % 14 % 44 % 29 % 11 % 15 %



39

Overhalla 206 46 % 44 % 17 % 12 % 29 % 31 % 7 % 13 %

Bremanger 205 27 % 58 % 29 % 18 % 36 % 19 % 8 % 5 % Alta inkl prosj 416 41 % 76 % 29 % 9 % 27 % 13 % 3 % 2 %

Lebesby 96 23% 16% 40% 37% 29% 31% 7% 17%

Ål 190 35% 78% 14% 9% 33% 9% 18% 5%

Øyer 2009 176 42% 69% 20% 12% 31% 15% 7% 4%

Øyer 2012 227 46% 62% 18% 16% 26% 14% 10% 9%

Ringebu 2012 264 38% 12% 17% 16% 33% 48% 11% 23%

Sel 2013 331 32% 49% 20% 15% 38% 27% 10% 10%

Nord-Fron 305 38% 31% 21% 26% 33% 33% 8% 9%

Lesja 96 34% 62% 24% 11% 29% 16% 13% 12%

Dovre 143 35% 67% 19% 13% 34% 14% 13% 7%

Birkenes 102 31% 40% 25% 22% 29% 22% 14% 16%

Røros 139 73% 45% 24% 22% 47% 48% 18% 16%

Alle komm 28504 29 % 39% 22 % 18 % 39% 32% 10 % 10 %

3.3 Praksis for tildeling av praktisk bistand og hjemmesykepleie

For å belyse praksis for tildeling av tjenester ytterligere splittes brukerne i ordinære hjemmetjenester i 16 FN-grupper slik at vi kan se på antall timer praktisk bistand og hjemmesykepleie disse mottar. Tallene for alle kommunene i KS-prosjektet går fram av tabellen.

Tabell 4. Gjennomsnittlig timer/uke, praktisk bistand og sykepleie, (ekskl HDO og HDU) Funksjonsnivågrupper

Kommuner Gj.sn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Snitt alle i KS-utv. 3,1 1,1 1,7 2,3 3,0 4,0 5,0 6,3 7,6 7,8 10,2 10,2 11,0 15,0 18,5 22,9 20,6 Bydel 2,2 1,1 1,4 1,8 2,2 2,6 3,7 5,4 4,5 7,0 8,8 5,5 8,8 5,3 6,8 4,2 1,0 Bydel 3,1 1,4 1,4 2,4 2,6 4,4 4,4 4,6 7,2 7,1 9,0 5,3 14,7 2,4 - - - Drammen 2,3 0,9 1,1 1,1 1,3 2,1 2,3 4,7 4,1 4,5 5,5 4,3 6,9 5,7 7,0 12,4 12,1 Bergen 3,2 1,1 1,8 2,6 3,6 4,5 5,3 7,4 9,2 8,4 13,3 14,5 14,0 20,6 23,1 26,8 20,8 Trondheim 3,4 1,2 1,4 2,2 3,3 4,2 6,2 6,2 8,0 8,6 8,7 6,4 12,7 15,0 8,0 0,5 - Tromsø 5,8 1,3 2,1 2,8 3,3 5,3 7,0 7,5 8,3 13,5 13,0 13,1 11,8 22,9 22,1 28,6 42,9 Lier 3,8 1,2 5,1 2,0 3,3 3,4 3,5 5,4 4,3 5,7 12,0 1,6 15,2 8,2 3,7 - 1,0 Kvinesdal 2,9 1,3 2,1 2,3 2,4 6,0 3,7 4,5 3,2 12,3 6,0 11,1 4,0 5,4 - - - Stord 4,8 0,8 1,2 1,4 2,3 2,7 3,3 4,9 8,5 3,6 6,9 17,8 9,9 16,5 28,6 30,0 1,4 Tingvoll 2,1 1,4 0,8 3,0 1,7 4,4 4,3 1,3 3,5 2,5 - 0,8 3,0 4,0 3,5 - - Bodø 3,0 1,1 1,2 1,9 2,0 3,3 4,4 6,6 9,2 7,4 8,1 15,7 10,2 12,1 18,1 20,0 - Harstad 4,8 1,1 1,1 1,8 2,1 3,5 4,4 4,8 6,4 8,7 8,5 10,8 12,1 13,6 29,4 29,2 20,5 Nesseby 11,1 2,5 3,0 12,3 17,2 3,0 31,8 34,5 20,4 7,5 - - - - - 30,0 30,0 Kommuner utenfor KS-utvalget Ringerike 4,8 1,2 1,4 1,9 2,7 4,1 5,3 6,7 7,3 6,1 8,4 11,2 16,1 22,7 22,4 17,6 33,9 Ørland 2,2 1 1,8 1,8 2,9 2,3 6 13 12,2 7 6,3 - 12 - - - - Kvinnherad 4,3 1,2 3 2,8 4,5 3,7 4,3 6 7,4 12,4 11,9 13,4 6,7 15,9 60,7 16,8 - Kongsvinger 2,5 1 1,5 2 2,6 3,8 5,2 4,1 6,2 5,9 9,6 4,4 5,7 8 8,4 12,8 7 Grue 4,2 1,7 1,1 2,2 3,3 2,5 4,9 8,4 4,2 7,5 8,2 8,9 9,0 14,8 8,4 - 91,5 Lillehammer 3,8 1,1 1,1 1,5 1,9 2,7 4,4 4,2 12,2 8,5 5,1 5,3 9 12,4 23,6 12 14,2 Sør-Odal 4,1 2,9 2,9 2,9 3,4 4,5 6,8 7,2 6,3 10,5 11,0 8,4 - 19,0 7,3 22,2 36,2 Narvik 5,1 2,3 3,6 4,1 4,8 5,7 6,1 8,4 8,4 10,8 9 15,8 19,3 24,7 29 17,4 30 Steinkjer 3,4 1,6 1,9 1,8 2,8 3,7 4,0 5,0 11,1 8,1 10,5 12,6 11,4 7,1 17,9 13,5 - Overhalla 2,2 1,2 1,4 1,6 1,7 4,9 2,3 5,8 4,8 7,9 - - - 11,5 8,5 - 5,4 Bremanger 2,2 0,9 1,1 3,3 2,3 2,7 1,3 1,8 0,5 2,0 12,3 0,5 7,0 3,5 - - 2,7

Alta, ekskl prosj. 3,4 1,2 1,8 2,4 2,6 4,2 5,5 5,6 7,2 4,1 8,8 10,9 16,6 4,5 - 71,0 - Lebesby 3,2 1,0 2,4 1,5 1,6 3,7 3,9 3,3 6,3 3,5 5,9 19,9 4,8 3,5 14,5 - -



40

Ål 3,8 1,8 1,7 2 3,4 5,6 5,8 6 7,3 12,8 10,1 20,8 - - 26,8 - 3,8

Øyer 2009 2,8 1,3 1,3 2,1 3,2 9,9 4,6 10,8 3,5 5 8,8 5,4 - - - - -

Øyer 2012 2,4 1,2 1 1,5 2,2 3 2,3 5 2,6 7,8 5,9 6,5 20,4 6,3 15,3

Ringebu 2012 2,3 1 0,8 1,2 2,1 2,1 3,7 4,5 6,6 8,7 6,5 9,8 22 14 24

Sel 2013 3,1 1,3 1,7 1,7 2,3 3,8 2,4 6,2 5 11 9,4 28,5 10,6 24 0,9

Nord-Fron 2014 2,7 1,2 1,3 1,9 2,2 3,9 5,1 4,2 4,9 4,7 18 10,5 12,5

Lesja 2015 1,8 0,8 1,1 2,1 3,3 6,1 4,8 12 9,5 1

Dovre 2015 2,6 1,0 1,0 1,3 2,5 2,0 3,6 2,8 5,6 20,4 8,5 8,8 8,3 7,0

Birkenes 2016 2 1,1 1,1 3,8 0,9 3 1,8 1 2,9 4,7 3 16,8

Røros 2016 3,4 2 2,5 2,1 2,8 3 3,1 4,4 4,5 4 3,7 12,5 8,6 15 9,8

Snitt alle i KS-utv. 3,1 1,1 1,7 2,3 3,0 4,0 5,0 6,3 7,6 7,8 10,2 10,2 11,0 15,0 18,5 22,9 20,6



41

4. METODE OG DATAGRUNNLAG

Rapporten gir styringsdata gjennom såkalt Drifts- og ressursanalyse, slik figuren viser.

I prinsippskissen er fokusområdet innringet. KOSTRA omtales i avsnitt som sammenlikner med resultater fra vår rapport til KS, ”Kostnadsbilder i pleie- og omsorg”.

Pleie- og omsorgssektoren er sammensatt og til dels vanskelig å få oversikt over. Mange deltjenester har sine særtrekk i drift og ressursgrunnlag. Analysemetodene er tilpasset for dette, og rapporten presenterer et stort antall nøkkeltall og resultater som til sammen danner grunnlag for endelige konklusjoner og tilrådinger.

4.1.1 Noen begrep som benyttes i analysen

Funksjonsnivå (FN): FN beskriver brukernes mestringsevne i forhold til aktiviteter i daglig liv (ADL). Når funksjonssvikt inntrer, f eks i forhold til å utføre alminnelig husarbeid, benytter tjenesteapparatet IPLOS- kriterier for å journalføre dette, som evt grunnlag for å fatte vedtak om å yte tjenester til husarbeid (praktisk bistand). Vi benytter skalaen 1-5, der 1 er god mestring (ikke behov for hjelp) og 5 er svært hjelpetrengende. I alt 17 variable benyttes:

Fungere sosialt Innkjøp Daglige beslutninger Ivareta egen helse Mobilitet innendørs Husarbeid

Vaske seg Av/påkledning Matlaging Spise Toalett Mobilitet utendørs

Syn Hørsel Huske Kommunisere Styre egen adferd

Når alle ADL-variable er skåret, beregnes et samlet veiet gjennomsnitt av skårede verdier på alle ADL til sammen (ekskl. syn/hørsel). Dette gjøres ved hjelp av vekter som SSB har utarbeidet. Beregnet veiet gjennomsnitt vil da ligge på skalaen 1 til 5. Skalaen deles så inn i 16 intervaller, slik at brukeren til slutt får

STYRINGSDA TA FOR OMSO RG - RUNE DEVOLD AS


42

tilhørighet i en av 16 funksjonsnivågrupper (FN-grupper), der gruppe 1 har lette funksjonstap, gruppe 16 har svært store funksjonstap og hjelpebehov. Flere tabeller og grafer i analysen benytter denne inndelingen. Ved behov for grovere inndeling benyttes en inndeling av brukerne i 3 grupper: lette, middels og tunge funksjonstap.

I visse sammenhenger ser vi nærmere på mønsteret for funksjonstapet, og benytter gjerne en tredeling av ADL-variablene i såkalte snitt. I denne analysen benyttes følgende snitt:

Personlig ADL: personlige gjøremål, ofte flere ganger daglig omfatter vaske seg, av/påkledning, spise og toalett, med andre ord livets basale funksjoner.

Instrumentell ADL: gjøremål der en blir funksjonshemmet i forhold til ytre omgivelser, omfatter innkjøp, mobilitet innendørs og utendørs, husarbeid, matlaging. De fleste som utvikler hjelpebehov starter med en eller annen form for svikt i instrumentell ADL, gjerne husarbeid.

Kognitiv ADL: beskriver evne til intellektuell og/eller emosjonell mestring, omfatter sosial fungering, ta daglige beslutninger, ivareta egen helse, huske, kommunisere, styre egen adferd. Mennesker med demens vil f eks gjerne skåre høyere enn verdi 3 på huske, kommunisere mv.

Referansekommuner - andre kommuner for sammenlikning: Analysen benytter en database med sammenliknbare tall fra andre kommuner. Kommuner velges blant de som er analysert med samme metode, og tilfredsstiller krav til ferske tall, datakvalitet og relevans.

Brukeroversikter: Analysen presenterer antall brukere i mange sammenhenger, med fordeling på resultatenheter, avdelinger, typer brukere osv. I visse tilfeller vil antall brukere variere noe fra tabell til tabell. Dette skyldes at vi benytter ulike filtre for kontroll (validering) av data, avhengig av tematisk fokus. Forskjellene påvirker ikke konklusjonene som trekkes.

HDO: boliger med heldøgns tilbud til eldre, mennesker med psykiske plager mv. Kriteriet for heldøgns er nattevakt/alarm og hjelp på natt tilgjengelig innen 10 minutter.

HDU: boliger med heldøgns tilbud til utviklingshemmede og sterkt fysisk funksjonshemmede.

PB: forkortelse for praktisk bistand

Effektivitet: måler grad av hensiktsmessighet i forhold til krav om at omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjenester. Begrepet benyttes i drøfting av omsorgstrappa samlet og de enkelte trinn.

Produktivitet: Måler i hvilken grad tjenesteproduksjonen, ansikt til ansikt med brukeren, tilfredsstiller krav til bruk av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til brukerne. Begrepet benyttes i drøfting av omsorgstrappa samlet og de enkelte trinn.

4.1.2 Metode og datagrunnlag

Analysene benytter IPLOS-individdata fra kommunens egne journaler, herunder opplysninger om brukernes funksjonsnivå, tjenester som brukerne mottar mv. Disse data er hentet fra kommunens fagprogram Gerica. IPLOS-opplysningene er tverrsnittsdata som har gjennomgått validering og oppretting av data flere omganger. For å konvertere disse opplysningene til styringsdata benyttes statistiske metoder som er utviklet sammen med SSB, Sintef m.fl. Datagrunnlaget er for øvrig av samme type som kommunene er pålagt å innrapportere til sentrale myndigheter (IPLOS – Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk – Sosial- og helsedirektoratet/SSB). I tillegg til ordinære individdata er det innhentet opplysninger om nattevakter, HMS-tid, reisetid, og økonomiske rammer (regnskapsresultat 2015).

STYRINGSDA TA FOR OMSO RG - RUNE DEVOLD AS


43

Data som er eksportert fra fagprogrammet er avidentifisert, og behandles som del av kommunens interne saksbehandling. Det er inngått databehandleravtale i samsvar med krav fra Datatilsynet, jfr Personopplysningsloven, Helseregisterloven og IPLOS-forskriften.

Kommunen har generelt oppnådd god datakvalitet gjennom forberedelsene til denne analysen og har for øvrig gjort en grundig jobb med kvalitetssikring av data og framskaffelse av andre nødvendige opplysninger..

Når det gjelder regnskapstall har vi fått oppgitt forventet regnskapsresultat for 2014 som økonomiske rammer for driften knyttet til turnus i driftsenhetene, ekskl sykelønnsrefusjon, andre lønnsrefusjoner, administrative og merkantile stillinger.

4.1.3 Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger

Analysen har fokus på lønn som produksjonskostnad, og holder inntekter utenfor da de varierer med andre forhold enn brukernes pleietyngde og behov. For eksempel vil egenandeler være avhengig av kommunens betalingsregulativ og brukernes betalingsevne. Hvis kommunen anbefales å vurdere økning eller reduksjon i produksjon av direkte brukerrettede tjenester vil det som regel også få en viss effekt på inntektssiden som altså ikke framgår, men som kommunen selv har opplysninger til å bearbeide videre, for eksempel med utgangspunkt lokalt betalingsregulativ for egenandeler.

Når produksjonskostnader beregnes er det lønnskostnader knyttet til personell i direkte brukerrettet virksomhet som står i fokus. Lønnskostnadene til disse omfatter alle kostnader, inklusive variabel lønn, vikarer, sosiale utgifter med videre. Fra brutto lønn fratrekkes refundert sykelønn. Administrative og merkantile stillinger holdes utenfor.

Konklusjoner som trekkes i forhold til nåværende og framtidige økonomiske rammer, produktivitet med videre har altså kun relevans for lønnskostnader i direkte brukerrettet produksjon. Begrepet økonomiske rammer må i denne sammenheng ikke forstås som budsjettrammer i vanlig forstand som også rommer administrasjon, andre driftsutgifter, overføringer, kapitalutgifter, inntekter mv.

Documents

New Boligstiftelsen for trygdeboliger i Trondheim kommune · 2018. 11. 27. · RUNE DEVOLD AS – STYRINGSDATA FOR OMSORG 1640 RØROS KOMMUNE – DRIFTS-OG RESSURSANALYSE - 2016 5