Nhh Kurs 2013 14

INNKALLING TIL MØTE IPROGRAMUTVALGET FOR MASTERUTDANNINGEN

Møte 2/2013, 30.04.2013 kl 09:15 – 12:00 i Kollegierommet, NHH

Innkalling er sendt til:Kenneth Fjell DEKAN FVKurt Brekke MEDL FVKarin Thorburn MEDL FVPaul Gooderham MEDL FVPeder Engesæth MEDL STUDMonica Hopshaug MEDL STUD

Forfall meldes til utvalgssekretær.

Bergen, 10.05.2013

SAKSLISTE

7/13 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste PMU3/13 Dekan orienterer 012.28/13 PMU - Kurstilbudet høsten 2013 og tentativt våren 2014 3009/13 Oppfølging av NOKUT-evalueringen 312.7010/13 Kapasitetsutfordringer ifm veiledning av masterutredninger 312.7011/13 Programevaluering - igangsetting av datainnsamling12/13 Eventuelt PMU

7/13�Godkjenning�av�møteprotokoll�og�saksliste�PMU�/-

Dekan orienterer

Saksbehandler: Liv Mari BakkeArkivreferanse: 2009/152 / 012.2

Utvalg Møtedato UtvalgsnrProgramutvalget for masterutdanningen 30.04.2013 3/13

Dekanen orienterer i møtet:

Oppfølging arbeidsgrupper o MRRo Master/PhDo Obligatoriske seminarer

Oppfølging sak om internasjonalt opptak – opptakskriterier og tildeling av grad Søkertall Nye spørsmål på kursevalueringene Kursevaluering i FIE436 – gjennomføring i forelesning ga høy oppslutning Masterdag 2013

Forslag til vedtak:PMU tar orienteringen til etterretning.

PMU - Kurstilbudet høsten 2013 og tentativt våren 2014

Saksbehandler: Torolf Myklebust

Arkivreferanse: 2013/150 / 300


Saksutredning:Instituttene har blitt bedt om å sende inn sitt undervisningstilbud for høsten 2013 og det tentative tilbudet for våren 2014. En samlet oversikt over tilbudet finnes i vedlegg 1. De kursbeskrivelser vi har fått inn ligger i vedlegg 2. Søknader og begrunnelser for endringerfinnes i vedlegg 3. Under vil de mest vesentlige punkt ved høstens kurstilbud trekkes frem.

Undervisningssemesteret starter 19. august 2013 og vil vare til og med 8. november 2013. Eksamensperioden starter 11. november 2013 og slutter ca. 20. desember 2013.

1. Nye kursHøsten 2013 Institutt for samfunnsøkonomi melder nytt kurs:

o «ENEXXX Shipping and Offshore Markets» tidligere INB426 Shipping Economics, kursbeskrivelse ettersendes

Institutt for strategi og ledelse melder nye kurs:o «STRxxx ERP systems and Organisational Effectiveness» kursbeskrivelse vedlagt

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder nytt kurs: o «MRR416 Foretaksrett» kursbeskrivelse ettersendeso «MRR417 Skatt og avgift» kursbeskrivelse ettersendes

Institutt for finans melder nytt kurs:o «FIE433 International Finance» ny kursansvarlig, kursbeskrivelse mangles

Våren 2013

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder nytt kurs: o «BUSXXX Responsible Business Models» kan komme til å bli et ETI kurs,

kursbeskrivelse ettersendeso «MRR443 Verdsettelse» kursbeskrivelse ettersendeso «MRR446 Juss» kursbeskrivelse ettersendeso «MRR452 Finansregnskap» kursbeskrivelse ettersendes

2. EndringerInstitutt for strategi og ledelse melder følgende endringer Vurderingsform og vekting av vurderingsform:

o «STR402 Methodology for master thesis» revidert kursbeskrivelse. Endring i et av elementene i vurderingsform: fjerning av valgfritt individuelt skrivning. Begrunnelse vedlagt

o «MBM400 Research for Brand Decisions» revidert Kursbeskrivelse. Endring vekting av elementene i vurderingsform fra 60/40 eksamen/oppgave til 50/50. Begrunnelse vedlagt.

o «MBM401 Consumer Behavior» revidert kursbeskrivelse. Endring i krav til kursgodkjenning fra «presentation and assignments» til «One mid-term case assignment has to be passed. »

o «MBM421 Managing Corporate Reputation» endring vurderingsform fra 50/50 Multiple choice eksamen / oppgave-presentasjon til 60/40 oppgave/presentasjon, revidert kursbeskrivelse og begrunnelse vedlagt

o «INB422C International Strategy» revidert kursbeskrivelse. Kursnavn endret i forhold til h-12. Endring vurderingsform tilbake til 50/50 oppgave/eksamen. Begrunnelse vedlagt

Mindre endringer:o «INB400 International Organization and Management» revidert

kursbeskrivelse, endringer i tekst + litteraturo «INB423 International Marketing» revidert kursbeskrivelse, mindre endringer i

teksto «MBM428 Product Development and Design» undervisningssemesteret endret

til våro «STR422 Strategisk endring og læring i organisasjoner» Endring kursansvarlig,

revidert kursbeskrivelse vedlagt

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder følgende endringer MRR

o Parallelkursene BUS440/MRR413 erstattes av BUS425/MRR413MRRREV og MRRRAV skal erstattes av kurs i det nye MRR tilbudet. Tidligere behandlet av PMU

Mindre endringero «BUS443 Advanced Auditing» navnbytte. For eksempel til "Cases in Auditing"

3. Adgangsbegrensede kurs Høsten 2013 «BUS423 Simulation of Business Processes»: ønsket om antall studenter mangler «STR425 Forhandlinger»: 32 studenter, dubleres ved behov, tidligere godkjent

Våren 2014 «BUS420 Strategisk økonomistyring»: 40 studenter, tidligere godkjent «FIE428 Cases in Corporate Finance»: 45 studenter, tidligere godkjent «FIE435 Applied Finance»: 60 studenter, tidligere godkjent «FIE436 IPO’s and Venture Capital»: 45 studenter, tidligere godkjent «INB403 Cross Cultural Management»: 45 studenter, tidligere godkjent «INB422 International Strategy»: 55 studenter, tidligere godkjent «STR425 Forhandlinger»: 32 studenter, dubleres ved behov, tidligere godkjent «STR433 Etisk handling»: 40 studenter, tidligere godkjent «STR437 Team og teamledelse»: 36 studenter, dubleres ved behov, tidligere godkjent

4. Intensive kursHøsten 2013 Institutt for foretaksøkonomi melder at følgende kurs går intensivt:

o «ENE428 Empirical Energy Economics»o «ENE451 Seminar: Risk Management and Safety»o «ENE452 Seminar: Global Aspects of Climate Change and Ethical Challenges»o «FIE439 Empirical Analyses of Finance and Resource Markets»o «FIE433 International Finance»

Institutt for finans melder at følgende kurs går intensivt:o «FIE437 M&A and Evaluation»o «FIE438 Applied Portfolio Management»o «FIE439 Empirical Analyses of Finance and Resource Markets»

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder at følgende kurs går intensivt:

o «MRR445 Topics in Auditing»

Våren 2014 Institutt for foretaksøkonomi melder at følgende kurs går intensivt våren 2013:

o «BUS432 Produksjonsstyring»o «ECO437 Stochastic Analysis with Applications in Economics»o «ENE456 Seminar: Environmental Responsibility: the role of IPO’s and large

corporations »o «ENE459 Seminar: Energy Challenges and Energy Production in the 21st Century»o «ENE461 Seminar: Optimization Models for Exploitation of Petroleum Fields»

Institutt for finans melder at følgende kurs går intensivt:o «FIE434 Behavioral Finance and Wealth Management»o «FIE435 Applied Finance»o «FIE441 Taxes and Business Strategy»

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder at følgende kurs går intensivt:o «MRR445 Topics in Auditing»

5. Tilbud av obligatoriske kurs Institutt for foretaksøkonomi melder at:

o «BUS400E Management Control» hviler høsten 2013 og våren 2013

6. CEMS tilbud CEMS kursliste for høsten 2013 er på undervisningstilbudsskjema.

Forslag til vedtak:

1. Det fremlagte undervisningstilbudet for høsten 2013 godkjennes. Det tentative tilbudet for våren 2014 tas til orientering.

2. Nye kurs med oppstart høsten 2013 og med fremlagt kursbeskrivelser godkjennes.

3. Nye kurs med oppstart høsten 2013 som mangler kursbeskrivelser godkjennes av dekanen på fullmakt når en tilfredsstillende kursbeskrivelse mottas.

4. Endring av vurderingsform i STR402 godkjennes. Endringer i vurderingsform og vekting av vurderingsform i MBM421 godkjennes. Endring av vekting i MBM400 og INB422C godkjennes. Endring i kursgodkjenning i MBM401 godkjennes. Gjentak må skje etter ny vurderingsform.

5. Endringer i kursbeskrivelser godkjennes: INB400/INB423/MBM428/STR422. Navnbytte i BUS443 godkjennes av dekanen på fullmakt når forslag er mottatt.

6. Ønske om adgangsbegrensede kurs høsten 2013 godkjennes. Ønske om adgangsbegrensede kurs våren 2014 tas til orientering.

7. Tilbud av intensive kurs høsten 2013 godkjennes. Tilbud av intensive kurs våren 2014 tas til orientering.

8. At BUS400E hviler høsten 2013 og våren 2014 tas til orientering.

9. CEMS tilbud høsten 2013 godkjennes.

10. Ytterligere vedtak fattes i møtet.

leder/dekan Kjersti Berg DanilovaSeksjonsleder

KURSTILBUD MASTERSTUDIET HØST 2013 OG TENTATIVT VÅR 2014

BUS Kursnavn Kursramme: 22 kurs + 2 Kursholder Institutt Høst 13

Vår 14Merknader Undervisn-

ingsspråk Intensivt Adgangs-begrenset

BUS400N Styring av større foretak I. Bragelien FOR X NorskBUS401/MRR415 Strategiske lønnsomhetsanalyser og prising T. Bjørnenak / K. Nyland / A. Meidell RRR x x T. Bjørnenak høst, K. Nyland og A. Meidell vår NorskBUS402/MRR412 Finansregnskap Terje Heskestad RRR x NorskBUS403E Supply Chain Management S-L. Nonås/P. Agrell FOR X EngelskBUS420 Strategisk økonomistyring Bino Catasus RRR x Norsk 40 stud.BUS422 Investeringsanalyse J. Bengtsson FOR X NorskBUS423 Simulation of Business Processes E. Bjørndal FOR X Engelsk XBUS424 Strategisk regnskapsanalyse Kjell H. Knivsflå RRR x NorskBUS425 Regnskapsanalyse og verdsettelse Finn Kinserdal RRR x NorskBUS426E Auditing Iris Stuart RRR x EngelskBUS426N/MRR411 Revisjon Aasmund Eilifsen RRR x NorskBUS427 Advanced Management Accounting T. Bjørnenak / T. Pinheiro / R. Heinzelmann RRR x EngelskBUS428 Økonomisk organisasjonsteori O. Kvaløy FOR X NorskBUS429 Dynamic Pricing and Revenue Optimization Zhan Pang FOR X s1418: K Jörnsten har forskningstermin 2013 EngelskBUS432 Operations Management B. I. Helgheim FOR X Engelsk XBUS435 Regnskap og budsjettering i offentlige organisasjoner Norvald Monsen RRR x NorskBUS437 Valuation, Financial analysis and Accounting Mattias Hamberg /ev. J. Downing, nye stipend. RRR x EngelskBUS438 Strategisk outsourcing og franchising Ø. Foros FOR X Norsk

BUS440/MRR413 Regnskapsanalyse og verdsettelse F. Gjesdal / G. Dahl RRR x NorskBUS441 Konkurranseanalyse Lars Sørgard, Sissel Jensen SAM X Brekke friår. NorskBUS442 Konkurranserett Lars Sørgard, Erling Hjelmeng SAM X NorskBUS443 Advanced Auditing Iris Stuart RRR x Navnbytte. For eksempel "Cases in Auditing" EngelskETI450 Corporate social responsibility Ivar Kolstad, Lars J. Tynes Pedersen SAM/Etikk X EngelskFIE441 Taxes and Business Strategy G. Schjelderup / D. Schindler RRR/FOR x EngelskSTR435 Personalpolitikk og incentiver Astrid Oline Ervik SAM X NorskBUSXXX (ETI) Responsible Business models Lars J. T. Pedersen RRR x Ny kurskod EngelskHvilende Høst 13 Vår 14SAM470 Konkurranseforhold i norske markeder Frode Steen SAM 0 Hviler. Steen instituttstyrer NorskBUS400E Management Control N.N FOR (X) Kurset hviler H2013 EngelskBUS430 Advanced Valuation Frøystein Gjesdal / Mattias Hamberg RRR 0 Engelsk

Utgår

ECO Kursnavn Kursramme:

Kursholder InstituttHøst 13

Vår 14 Merknader Undervisn-ingsspråk Intensivt

Adgangs-begrenset

BUS428 Økonomisk organisasjonsteori 0 FOR X NorskBUS429 Dynamic Pricing and Revenue Optimization 0 FOR X EngelskECO400 Beslutninger, strategi og informasjon E. Kristiansen FOR/SAM X NorskECO400 Decisions, strategy and information Eirik Kristiansen, Fred Schroyen SAM X Trond Olsen friår:Trond O har forskningstermin 2013, E. Kristiansen

har da kurset alene. EngelskECO401 Optimization and microeconomic theory Lars Mathiesen, Fred Schroyen SAM X EngelskECO402 Econometric techniques Ragnhild Balsvik SAM X Øivind friår EngelskECO403 Time Series Analysis and Prediction N.N FOR X Ny postdoktor EngelskECO421 Introductory Asset Pricing/ Finansieringsteori T. Stamland (tbc) FIN X EnglishECO422 Advanced Corporate Finance T. Stamland FIN X EnglishECO423 Risk Management J. Haug FIN X EnglishECO425 International macroeconomics Krisztina Molnar, Gernot Doppelhofer SAM X EngelskECO426 Globalization, firm behavior, and public policy Hans Jarle Kind, Marko Köthenburger SAM X EngelskECO427 Næringsøkonomi Hans Jarle Kind, Kurt Brekke SAM X NorskECO433 Econometric Analysis and Applications Øivind Anti Nilsen SAM X EngelskECO437 Stochastic Analysis with Applications in Economics FOR X Hvert annet år. Engelsk XECO438 Health Economics Fred Schroyen SAM X Går annethvert år EngelskECOXXX Skatt, beslutningsatferd og økonomisk politikk L.E. Borge/J.Rattsø FOR X NorskENE420 Economic Decision Models Gernot Doppelhofer, Ingvild Almås FOR X EngelskFIE421 Langsiktig markoøkonomisk analyse Gernot Doppelhofer, Ingvild Almås SAM X NorskHvilende Høst 13 Vår 14ECO435 Finansielle institusjoner Trond Olsen, Eirik Gaard Kristiansen FOR/SAM 0 Hviler NorskECO440 Forsikringsøkonomi K. Aase FOR (X) Hver annen høst. Neste gang H2014.K. Aase har forskningstermin

H2013-V2014 NorskECO439 Resource Economics N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist EngelskECO420 Corporate Governance T. Olsen/E. Kristiansen FOR (X) Hviler H2013. Norsk

ENE Kursnavn Kursholder InstituttHøst 13


Adgangs-begrenset

ENExxx Shipping & offshore markets Siri P. Strandenes, Roar Ådland SAM X Tidligere INB426 Shipping econ EngelskECO402 Econometric techniques Ragnhild Balsvik SAM X Øivind friår EngelskENE420 Economic Decision Models Mario Guajardo FOR X EngelskENE421 The Energy, Resource and Environmental Industrial Sector L. Sandal/S. I. Steinshamn FOR X EngelskENE422 Financial Aspects of Energy and Commodity Markets M. Chronopoulos FOR X EngelskENE423 Environmental Economics G. Eskeland FOR X EngelskENE424 Design and Operation of Deregulated Electricity Markets L. Rud FOR X EngelskENE425 Alternative Energy Sources in Physical, Environmental and Econo J. P. Hansen FOR X EngelskENE426 Economics of Climate Change G. Eskeland FOR X EngelskENE427 Land use and natural resources Roger Bivand SAM X EngelskENE428 Empirical Energy Economics Anne Neumann FOR X Engelsk XENE429 Topics in Applied Management of the Environment and Natural ReS. I. Steinshamn FOR XENE430 Commodity trade & transport Roar Ådland SAM X EngelskENE451 Seminar: Risk Management and Safety J. Lillestøl FOR X Engelsk XENE452 Seminar: Global Aspects of Climate Change and Ethical ChallengeL. Sandal/S. I. Steinshamn FOR X Engelsk XENE456 Seminar: Environmental Responsibility: The Role of NGOs and La L. Sandal/S. I. Steinshamn FOR X Engelsk XENE458 The economics & politics of international agriculture & trade Rolf Brunstad, Erling Vårdal SAM/UiB X SEMINAR EngelskENE459 Seminar: Energy Challenges and Energy Production in the 21st CeE. Lillestøl FOR X Engelsk XENE461 Seminar: Optimization Models for Exploitation of Petroleum FieldsD. Haugland FOR X Engelsk XETI450 Corporate social responsibility Ivar Kolstad, Lars J. Tynes Pedersen SAM/Etikk X EngelskSAM468 Petroleum economics Linda Nøstbakken SAM X EngelskSTR404 Strategic Analysis Lasse B. Lien SOL X EngelskHvilende Høst 13 Vår 14SAM460 International fisheries management N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist EngelskECO439 Resource Economics N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist EngelskENE454 Seminar: Communicating in the energy sector FSK Tilbys ikke h2013-v2014 pga forskningstermin (TD); neste gang h2014

(tentativt). Engelsk X

ENE450 Seminar: Environmental Accounting and Carbon Trading L. Sandal/K. Jörnsten FOR (X) Utgår inntil videre. EngelskKurs som utgår på ubestemt tid:

FIE Kursnavn Kursramme:

Kursholder InstituttHøst 13


Adgangs-begrenset

ECO425 International macroeconomics Krisztina Molnar, Gernot Doppelhofer SAM X EngelskFIE400E Investments N.N. FIN X EnglishFIE400E Investments F. Santos FIN X EnglishFIE400N Finansmarkeder P. Bjerksund/N.N FOR/FIN 2X NorskFIE400N Finansmarkeder S-A. Persson FIN X NorwegianFIE402E Corporate Finance T. Hull FIN X

EnglishFIE402E Corporate Finance M. Kisser FIN X EnglishFIE402N Foretakets finansiering T. Johnsen FIN X NorwegianFIE403 Konjunkturanalyse Gernot Doppelhofer SAM X NorskFIE420 Pengemarkeder og bankvesen Jan Tore Klovland SAM X NorskFIE421 Langsiktig markoøkonomisk analyse Gernot Doppelhofer, Ingvild Almås SAM X NorskFIE422 Internasjonale finansmarkeder og fin. stabilitet Rolf Brunstad, N.N. SAM X Klovland frisemester NorskFIE423 Renteinstrumenter P. Bjerksund/G. Stensland FOR X NorskFIE425 Derivates and Risk Management S-A. Persson FIN X EnglishFIE426 Kapitalforvaltning T. Døskeland FOR X

NorskFIE426 Kapitalvorvaltning T.Johnsen/A. Mjøs FIN X NorwegianFIE428 Cases in Corporate Finance A. Mjøs FIN X English YesFIE431 Krakk og kriser Ola Honningdal Grytten SAM X NorskFIE432 Personlig økonomi G. Schjelderup/T. Døskeland/T. Hansen FOR X (X) Utgår V2013 og V2014 NorskFIE433 International Finance M. Kisser FIN X Ny kursbeskrivelse ettersendes EnglishFIE434 Behavioural Finance and Wealth Management T. Hens FIN X English XFIE435 Applied Finance R. Harris FIN X English X YesFIE436 IPOs and Venture Capital C. Bienz FIN X English YesFIE437 M&A and Valuation B.Wright FIN X English XFIE437 M&A K. Thorburn FIN X EnglishFIE438 Applied Portfolio Management B.Wright FIN X English XFIE439 Empirical Analyses of Finance and Resource Markets O. Gjølberg FIN X English XFIE441 Taxes and Business Strategy G. Schjelderup/D. Schindler FOR X Engelsk XFIE442 Growth and architecture of financial systems Liam Brunt SAM X EngelskHvilende Høst 13 Vår 14FIE427 Finansielle kontrakter Eirik Gaard Kristiansen SAM 0 Hviler NorskECO420 Corporate Governance Eirik Kristiansen, Trond Olsen SAM/FOR 0 Hviler Engelsk

INB Kursnavn Kursholder InstituttHøst 13

Vår 14 Merknader Undervisn-ingsspråk

BUS403E Supply Chain Management S.L. Nonås/P. Agrell FOR x EngelskECO426 Globalization, firm behavior, and public policy Hans Jarle Kind, Marko Köthenburger SAM X EngelskETI450 Corporate social responsibility Ivar Kolstad, Lars J. Tynes Pedersen SAM/Etikk X EngelskINB400 International Organization and Management Paul Gooderham SOL X Revidert kursbeskrivelse, endringer i tekst + litteratur EngelskINB401 International Trade and Macroeconomics Rolf Brunstad, Nicola Coniglio SAM X kursansvarlig endret 22.04 EngelskINB403 Cross Cultural Management FSK x kommer navnendring (tlf med Anne Kari Bjørge) Engelsk 45 studINB421 Int. Business and Non-Business Accounting Norvald Monsen RRR x EngelskINB422 International Strategy Eric Lofquist SOL X Engelsk 55 studINB423 International Marketing Aksel Rokkan SOL X Revidert kursbeskrivelse, mindre endringer i tekst EngelskINB425 Chinese Challenge Eirik Vatne SAM X EngelskINB427 Globalisation and Integration Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen SAM X EngelskINB428 Topics in International Economic History in the 19th and 20th CentStig Tenold SAM X EngelskINB429 EU-Law Erling Hjelmeng RRR x EngelskMBM420 Brand Strategy Lars E. Olsen SOL X EngelskSAM460 Petroleum Economics Linda Nøstbakken SAM X EngelskSTR402 Methodology for master thesis Karen Modesta Olsen SOL X Rev. kursbeskrivelse. Endring i et av elementene i vurderingsform.

Begrunnelse vedlagt EngelskSTR404 Strategic Analysis Lasse B. Lien SOL X EngelskHvilende Høst 13 Vår 14

BUS400E Management Control N.N. FOR (X) EngelskSAM468 International Fisheries Management N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist Engelsk

MBM Kursnavn Kursramme: 21 kurs

KursholderInstitutt Høst 13

Vår 14Merknader Undervisn-

ingsspråkECO402 Econometric techniques Ragnhild Balsvik SAM X Øivind friår EngelskETI450 Corporate social responsibility Ivar Kolstad, Lars J. Tynes Pedersen SAM/Etikk X Engelsk

INB423 International Marketing Aksel Rokkan SOL X Revidert kursbeskrivelse, mindre endringer i tekst EngelskMBM400 Research for Brand Decisions Einar Breivik SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring vekting av elementene i

vurderingsform. Begrunnelse vedlagt. EngelskMBM401 Consumer Behavior Håvard Hansen SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring i krav til kursgodkjenning EngelskMBM402 Brand Equity and Pricing Einar Breivik og Leif E. Hem SOL X EngelskMBM420 Brand Strategy Lars E. Olsen SOL X EngelskMBM421 Managing Corporate Reputation Siv Skard SOL X Endring vurderingsform, rev. kursbeskr. og begrunnelse vedl. EngelskMBM422 Social Media Marketing Ingeborg A. Kleppe SOL X EngelskMBM424 Integrated Marketing Communication Herbjørn Nysveen SOL X EngelskMBM428 Product Development and Design Herbjørn Nysveen SOL X Undervisnigssemester endret til vår EngelskMBM429 Service Innovation Tina Saebi SOL X EngelskSTR402 Methodology for master thesis Karen Modesta Olsen SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring i et av elementene i vurderingsform.

Begrunnelse vedlagt. EngelskSTR404 Strategic Analysis Lasse B. Lien SOL X EngelskSTR421 Competitive strategy Frode Steen SAM X EngelskHvilende Høst 13 Vår 14

MBM425 Advertising economics Kurt Brekke, Hans J Kind, Lars Sørgard SAM 0 Hviler pga friår Engelsk

SAM Kursnavn Kursholder

Institutt Høst 13Vår 14

Merknader Undervisn-ingsspråk Intensivt Adgangs-

begrensetBUS441 Konkurranseanalyse Lars Sørgard, Sissel Jensen SAM X Brekke friår NorskBUS442 Konkurranserett Lars Sørgaard / Erling Hjelmeng RRR/SAM x NorskBUS442 Konkurranserett Lars Sørgard, Erling Hjelmeng SAM/IRRR X NorskECO401 Optimization and microeconomic theory Lars Mathiesen, Fred Schroyen SAM X EngelskECO402 Econometric techniques Ragnhild Balsvik SAM X Øivind friår EngelskECO425 International macroeconomics Krisztina Molnar, Gernot Doppelhofer SAM X EngelskECO427 Næringsøkonomi Hans Jarle Kind, Kurt Brekke SAM X NorskETI450 Corporate social responsibility Ivar Kolstad, Lars J. Tynes Pedersen SAM/Etikk X EngelskFIE403 Konjunkturanalyse Gernot Doppelhofer SAM X NorskFIE421 Langsiktig markoøkonomisk analyse Gernot Doppelhofer, Ingvild Almås SAM X NorskSAM451

Economic analysisFrode Steen, Erik Sørensen SAM X

EngelskSAM460 Petroleum Economics Linda Nøstbakken SAM X EngelskSAM463 Økonomisk politikk i det 19. og 20. århundre Bjørn Basberg, Lars F. Øksendal SAM X NorskSAM464 Behavioral Economics Bjørn Atle Reme, Mathias Ekström SAM Kariv deltar også EngelskSAM474 Velferdsstatens utfordringer Karl Rolf Pedersen, Karl Ove Aarbu SAM X NorskSAM475 Konkurransepolitikk Lars Sørgard, Sissel Jensen SAM X NorskSAM476 Samfunnsøkonomisk prosjektvurdering Karl Rolf Pedersen SAM X NorskSAM478 Labour Economics Aline Bütikofer SAM X EngelskHvilende Høst 13 Vår 14SAM465 Development economics: micro perspective Kjetil Bjorvatn, Bertil Tungodden SAM 0 Hviler EngelskSAM466 International Economics Ragnhild Balsvik SAM 0 Hviler EngelskSAM470 Konkurranseforhold i norske markeder Frode Steen SAM 0 Hviler NorskSAM468 International Fisheries Management N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist EngelskSAM477 Development Economics: the macro perspective Ingvild Almås, Gernot Doppelhofer, Kjetil Bjorvatn SAM 0 Hviler Engelsk

STR Kursnavn Kursholder InstituttHøst 13


ETI450 Corporate social responsibility Ivar Kolstad, Lars J. Tynes Pedersen SAM/Etikk X EngelskINB422 International Strategy Eric Lofquist SOL X Engelsk 55 studSTR402 Methodology for master thesis Karen Modesta Olsen SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring i et av elementene i vurderingsform.

Begrunnelse vedlagt. EngelskSTR404 Strategic Analysis Lasse B. Lien SOL X EngelskSTR405 Methode for masterutredningen Ikke avklart SOL X NorskSTR420 Business Location Decisions Eirik Vatne SAM X EngelskSTR421 Competitive strategy Frode Steen SAM X EngelskSTR422 Strategisk endring og læring i organisasjoner Rune Lines SOL X Endring kursansvarlig, rev. kursbeskrivelse vedl. NorskSTR425 Forhandlinger Jørn K. Rognes SOL X X Revidert kursbeskrivelse, endringer i tekst. Adgangsbegrensning

opprettholdes. Dubleres ved behov Norsk 32 studSTR428 Konsernstrategi Lasse B. Lien SOL X NorskSTR432 Strategiske allianser og nettverk Ikke avklart SOL X NorskSTR433 Etisk handling: individ, organisasjon og samfunn Knut Ims SOL X Norsk 40 studSTR435 Personalpolitikk og incentiver Astrid Oline Ervik SAM X NorskSTR437 Team og teamledelse Vidar Schei SOL X Norsk 36 studSTR446 Prosess- og kvalitetsledelse Jon Iden SOL X NorskSTR447 Human Resource Managment Karen Modesta Olsen SOL X NorskSTR448 Economic organization and theory of the firm Kirsten Foss SOL X EngelskSTR4xx ERP systems and organisatonal effectiveness Anna Mette Fuglseth SOL X Nytt kurs, kursbeskrivelse samt redegjørelse fra profilkoordinarot vedl.

EngelskHvilende Høst 13 Vår 14

STR445 Composition of workforce: women, men and work Astrid Kunze SAM 0 Astrid friår Engelsk

Frittstående støttekurs ELE

Kursnavn Kursholder Institutt Merknader Undervisn-ingsspråk

ELE426 Norwegian Language III Norsk samfunns- og næringsliv Klara Sjo FSK x NorskCEMS Kursnavn Kursholder Institutt

Høst 13Vår 14 Merknader Undervisn-

ingsspråk IntensivtAdgangs-begrenset

BUS403E Supply Chain Management S-L. Nonås/P. Agrell FOR X EngelskBUS437 Valuation, Financial analysis and Accounting Mattias Hamberg /ev. J. Downing, nye stipend. RRR x EngelskECO400 Beslutninger, strategi og informasjon E. Kristiansen FOR/SAM X NorskENE421 The Energy, Resource and Environmental Industrial Sector L. Sandal/S. I. Steinshamn FOR X EngelskENE426 Economics of Climate Change G. Eskeland FOR X EngelskENExxx Shipping & offshore markets Siri P. Strandenes, Roar Ådland SAM X Tidligere INB426 Shipping econ EngelskFIE400E Investments F. Santos FIN X EnglishFIE402E Corporate Finance T. Hull FIN X English

FIE433 International Finance M. Kisser FIN X EnglishINB400 International Organization and Management Paul Gooderham SOL X Revidert kursbeskrivelse, endringer i tekst + litteratur Engelsk

INB401 International Trade and Macroeconomics Rolf Brunstad, Nicola Coniglio SAM X kursansvarlig endret 22.04 EngelskINB422C International Strategy Svein Ulset SOL X Revidert kursbeskrivelse. Kursnavn endret i forhold til h-12. Endring

vurderingsform. Begrunnelse vedlagt EngelskMBM401 Consumer Behavior Håvard Hansen SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring i krav til kursgodkjenning EngelskMBM402 Brand Equity and Pricing Einar Breivik og Leif E. Hem SOL X EngelskMBM421 Managing Corporate Reputation Siv Skard SOL X Endring vurderingsform, rev. kursbeskr. og begrunnelse vedl. EngelskSAM460 Petroleum Economics Linda Nøstbakken SAM X EngelskSTR404 Strategic Analysis Lasse B. Lien SOL X EngelskSTR420 Business Location Decisions Eirik Vatne SAM X EngelskETI450 Corporate social responsibility Ivar Kolstad, Lars J. Tynes Pedersen SAM/Etikk X EngelskHvilende Høst 13 Vår 14

SAM465 Development economics: the micro perspective Kjetil Bjorvatn, Bertil Tungodden SAM 0 Hviler EngelskSAM466 International Economics Ragnhild Balsvik SAM 0 hviler (endret 22.04) Engelsk

MRR Kursnavn Kursholder InstituttHøst 13


BUS401/MRR415 Strategiske lønnsomhetsanalyser( og prising) T. Bjørnenak / K. Nyland / A. Meidell RRR x x T. Bjørnenak høst, K. Nyland og A. Meidell vår NorskBUS402/MRR412 Finansregnskap Terje Heskestad RRR x NorskBUS426N/MRR411 Revisjon Aasmund Eilifsen RRR x NorskBUS440/MRR413 Regnskapsanalyse og verdsettelse F. Gjesdal / G. Dahl RRR x erstattet av bus425/mrr413 (kinserdal) NorskMRR416 Foretaksrett Ole Baalsrud m.fl. RRR x NorskMRR417 Skatt og avgift Ole Baalsrud m.fl. RRR x NorskMRR443 Verdsettelse Frøystein Gjesdal m.fl. RRR x NorskMRR443 Verdsettelse F.Gjesdal/T.Johnsen RRR X NorwegianMRR445 Topics in auditing Eilifsen/Messier/McKee RRR x x Engelsk/Norsk IntensivtMRR446 Juss Ole Baalsrud m.m. RRR x Norsk

MRR451 Revisjon II Eilifsen/ Kjelløkken m.m. RRR x NorskMRRRAV Regnskapsanalyse og verdsettelse - Selvstendig arbeid Gjesdal / Knivsflå RRR x kinserdal/knivsflå- ikke rav NorskMRR452 Finansregnskap X

MRRREV Finansregnskap II Kjell Ove Røsok m.m. RRR x ikke lengere rev NorskGRU Kursnavn Kursholder Institutt

Høst 13Merknader Undervisn-

ingsspråkGRU401 Forkurs for Gründerskolen Tor Aase Johannessen SOL X NorskUtgår på ubestemt tid Høst 13 Vår 14

BUS439 Benchmarking for Regulation and Performance Improvement E. Bjørndal/M. Bjørndal/N.N FOR Utgår fra og med V2013. EngelskENE457 Seminar: Incentives and Contract Design - Management in an Out P. Osmundsen FOR Utgår, Osmundsen avsluttet sitt eng. Engelsk XMRR414 Finans Ø. Gjerde FOR Kurs nedlagt. Norsk

13H_V14_kursbeskrivelser _Master

BUS423 Simulation of Business Processes .............................................................................................. 1

FIE434 Behavioural Finance and Wealth Management .......................................................................... 4

INB400 - International Organization and Management.......................................................................... 5

INB423 - International Marketing ........................................................................................................... 8

MBM400 - Research for Brand Decisions.............................................................................................. 10

MBM401 - Consumer Behavior - school exam...................................................................................... 11

MBM421 - Managing Corporate Reputation ........................................................................................ 14

STR402 - Methodology for master thesis.............................................................................................. 16

STR422 - Strategisk endring og læring i organisasjoner........................................................................ 18

STR425 - Forhandlinger ......................................................................................................................... 20

STRXXX – ERP systems and organizational effectiveness...................................................................... 22

Redegjørelse for kurset STRXXX fra profilkoordinator Rune Lines:....................................................... 24

INB422C - International Strategy .......................................................................................................... 25

BUS423 Simulation of Business Processes

Lecturer

Endre Bjørndal

Department

Department of Business and Management Science

Study points (credits)

7,5

Semester

Fall

Teaching language

English

Prerequisites

None

Learning outcome

Simulation, i.e. the experimentation with a computer model of a real system in order to determine

the effect of changes in the system, is the most widely used management science method in practice.

The usage of simulation in business has been increasing rapidly as the cost of doing calculations with

computers has been reduced. Simulation is particularly useful when the actual problem is

characterized by uncertainty, e.g. as regards demand, processing capacity, delivery times, future

interest and currency rates, etc. It is gradually replacing traditional analytical tools of operations

research such as queuing theory, inventory theory and some project management methods.

Applications of simulation include, e.g., manufacturing systems, service systems such as airlines,

health care and banking, as well as transportation and logistics applications.

By the end of this course the students should be able to:

Understand the characteristics of discrete event simulation (DES) models, and recognize

practical situations where such models can be used for improved decision making.

Understand and use the basic building blocks in a typical simulation language like GPSS.

Build their own simulation models in order to analyze business cases that have been

discussed in the course, such as inventory systems, logistic systems, financial decisions,

production planning, and construction projects.

Interpret the results from a simulation study, and draw the necessary conclusions in order to

take better decisions.

Plan and implement a realistic simulation study on their own in a company or an

organization.

Content

In this course we shall use a version of the most widely used simulation language, GPSS (General

Purpose Simulation System), originally developed by IBM. We shall use the most modern and easy-

to-learn version, aGPSS (www.webgpss.com). The simulation models are built using a Graphical Users

Interface, where block types are selected from a symbol menu and the input of operands is done in

dialogs, supplying the necessary syntax information. Models can be accessed both in text-form and

as block diagrams, making it easy to follow the model logic. The program also has some limited

animation features, whereby one can follow the flow of e.g. products through the system.

In the course we shall meet a great many practical examples of simulation, e.g. inventory systems,

logistic systems, financial decisions, production planning, construction projects, etc. We shall in

particular solve a larger problem, based on a real case, dealing with the inventory, production and

pricing decisions of a furniture dealer.

At the end of the course, students will in groups do a simulation study of their own in a Norwegian

company or organization. The modelling of the actual system and suggestions for improvements of

the processes, will for certain provide insights of importance for the student's future work in

business.

Literature

Modeling Business Processes with aGPSS by Richard Born & Ingolf Ståhl, Beliber AB, 2013

Computer tools

aGPSS

Teaching

All the lectures will take place in a computer lab. A maximum of xx students will be admitted to the

course.

Deadline for exam registration (standard: not to be changed)

Requirements for course approval

During the course the students shall simulate the cash flow for a company using aGPSS and hand in a

report. A written proposal for the exam project must also be handed in for approval.

Note: There might be compulsory activities in the course prior to the registration deadline.

Assessment

Project report on the simulation study mentioned above (75 %, group grade).

Presentation of project results (25 %, individual grade).

Elements will be graded from A to F.

FIE434 Behavioural Finance and Wealth Management Course responsible Thorsten Hens, Department of Finance

Evaluation:

The final exam is a three hours written exam. The examination can only be written in English.

Prerequisites Basic course on Investments.

Topics:

1. Introduction

2. Decision Theory

3. Product Design

4. Behavioral Biases

5. Diagnostic

6. Dynamic asset Allocation

7. Risk Profiling

Language (portal): English

Literature : Hens and Bachmann (2008) Behavioral Finance for Private Banking, Wiley Finance

(www.bfpb.ch)

Requirements for course approval:

To get admission to the final exam the students are asked to solve on case study and present it.

Semester: Spring

Teaching language: English

Teaching Lectures: Learning outcome

The aim of the course is to introduce results from psychological decision theory into mainstream

finance. The students will in particular learn how to combine prospect theory with mean-variance

analysis and how to give advice to private investors. By the end of this course the students will be

able to: - Distinguish between rational and irrational behavior - Learn to implement behavioural

finance insights to assess the risk profiles of individual investors - Question and assess the suitability

of various rules of thumbs when investing under different market conditions and over time -

Integrate behavioural finance insights along a standard wealth management process.

Computer tools: Some excel tools and a log in to an advisory tool will be provided.

Grading Scale: A - F.

INB400 - International Organization and Management

Course responsiblePaul Gooderham, Department of Strategy and Management.

Learning outcomes:The focus of this course is the management challenges faced by multinational corporations (MNCs). By MNCs we

mean firms that actively manage substantial foreign direct investments and which have a long-term commitment

to operating internationally. Although MNCs have generally proved themselves highly robust their individual

positions are always under threat because of their dispersion across different cultures, administrative regimes,

geographies and economic environments (“CAGE”). Because of CAGE success for individual MNCs is far from

guaranteed. They are "playing away from home" and must therefore have the organizational capabilities that

enable them to leverage whatever unique strategic capabilities they possess. Increasingly these capabilities are

knowledge-based. This course therefore has its aim the identification and articulation of the managerial

challenges involved in creating and sustaining the organizational capability that enables the MNC to harness its

knowledge resources.

General learning outcomes:

By the end of the course students will have acquired an overview and knowledge of the main theories within the

field of International Management.

Students will also have developed both academic and consulting skills in applying these theories to in-depth

cases.

Through case-study presentations students will develop their presentational skills.

Because students will be actively involved in working closely - and under some pressure - with students from

other countries in preparing case presentations and term papers they will develop their inter-cultural skills as well

as their teamwork skills.

Specific knowledge outcomes:

By the end of the course the candidate will have developed:

advanced knowledge within International Organization and Management and specialized insight in one particular area

thorough knowledge of the scholarly theories and methods in International Organization and Management

the ability to apply knowledge to new areas within International Organization and Management

the ability to analyze academic problems on the basis of the distinctive character and scholarly agenda of International Organization and Management

Specific skills outcomes:

By the end of the course the candidate will be able to

analyze and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate scholarly arguments

analyze existing theories, methods and interpretations in the field and work independently on practical and theoretical problems

use relevant methods for research and scholarly development work in an independent manner

carry out an independent, limited research or development project under supervision and in accordancewith applicable norms for research ethics

Specific competence outcomes:

By the end of the course the candidate will be able to

analyze relevant academic, professional and research ethical problems

apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced assignments and projects

communicate extensive independent work and masters language and terminology of the academic field

communicate about academic issues, analyses and conclusions in the field, both with specialists and the general public

contribute to new thinking and innovation processes

TopicsTopics

In the course we will explore the various organizational structures employed by MNCs, the cultural and

institutional challenges they face, the challenge of transferring HRM systems across different national settings,

knowledge transfer and the ethical challenges involved in operating internationally. This will be done through

lectures, cases and the writing of term papers.

Case discussions and presentations:

The philosophy of the course is that theory should be illustrated by rich, in-depth cases. The course makes use of

a range of cases that have, for the most part, been developed especially for the course. Students are assigned to

case-groups each of which has the responsibility for presenting and leading the discussion of a particular case.

Term-paper:

Each student will also join a term-paper group comprising at least three different nationalities. The term-paper will

relate theory derived from the course to challenges confronting a particular MNC. Although the paper will be

theory driven, part of the exercise is to provide solutions that might be applied by the MNC. Topics for the term

paper may include:

organizational structures;

cultural challenges;

knowledge management;

ethics and corporate social responsibility

MNC entry strategies;

PrerequisitesGood English verbal and writing skills.

LiteratureGooderham, Paul, Grogaard, Birgitte and Nordhaug, Odd (2013). International Management (Edward Elgar):

available from Studia, Amazon etc.

"This book focuses on the challenges facing MNCs who are ‘playing away from home’ in different institutional frameworks and complex cultural contexts. In each chapter the authors provide a clear exposition and critique of the current literature followed by a sophisticated case study that highlights the key challenges and dilemmas faced by MNCs in dynamic environments. Through a combination of solid theory and rich cases this book provides a fresh and important contribution to the discipline and will be invaluable for academics, postgraduate students and practitioners."

- Professor Pauline Stanton, Victoria University Melbourne, Australia

TeachingAs well as lectures, this course makes extensive use of case discussions and presentations. This is because the

philosophy of the course is that theory should be illustrated by rich, in-depth cases. The course makes use of a

range of cases that have, for the most part, been developed especially for the course. Students are assigned to

case-groups each of which has the responsibility for presenting and leading the discussion of a particular case. In

addition students will join term-paper groups comprising at least three different nationalities. The term-paper will

relate theory derived from the course to challenges confronting a particular MNC. Although the paper will be

theory driven, part of the exercise is to provide solutions that might be applied by the MNC. Previous student

evaluations have indicated that the work-load for this course is considered to be above average.

The course has an attendance requirement.

Please note - for purely pedagogical and logistical reasons due to the special work modus in the course -

no places for the course will be awarded after the first lecture.

Requirements for course approvalIn addition to regular attendance (an absence from three lectures will result in having to write an essay, and an

absence of four lectures in being excluded from the course) all students must be involved in one case

presentation and one term paper.

ExamThe final grade comprises 7.5 study points which will be distributed as follows: Element i) Term paper - 3 study

points Element ii) Written examination - 4.5 study points. Grading scale A - F.

INB423 - International Marketing

Course responsibleProfessor Aksel I. Rokkan, Department of Strategy and Management

Learning outcomes:The goal is to acquaint the students with opportunities, problems and analytical skills in the International

Marketing domain. At the end of the course students will be expected to:

1. Have an understanding of the area of international marketing, and why an international strategy is imperative

for the continuous growth and success of companies as they reach their growth limits in existing home markets.

2. Recognize the challenges and dilemmas related to international marketing

3. Be able to present relevant theories and analytical tools related to international marketing, and be able to apply

them to a practical situation.

Knowledge - the candidate...

has advanced knowledge within international marketing and specialized insight in a limited area

has thorough knowledge of the scholarly or artistic theories and methods in international marketing

can apply knowledge to new areas within international marketing

can analyze academic problems on the basis of the history, traditions, distinctive character and place in society of

international marketing

Skills - The candidate...

can analyze and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate

scholarly arguments

can analyze existing theories, methods and interpretations in the field and work independently on practical and

theoretical problems

can use relevant methods for research and scholarly and /or artistic development work in an independent manner

can carry out an independent, limited research or development project under supervision and in accordance with

applicable norms for research ethics

Competence - The candidate...

can analyze relevant academic, professional and research ethical problems

can apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced assignments and projects

can communicate extensive independent work and masters language and terminology of the academic field

can communicate about academic issues, analyses and conclusions in the field, both with specialists and the

general public

can contribute to new thinking and innovation processes

TopicsThe essence of marketing is to facilitate exchanges of money, products and/or services. Thus, international

marketing requires an interaction between firms and people of different nationalities and cultures. We see a

dramatic shift in the world economy: doing business is more and more a question of identifying business

opportunities internationally and not only in the domestic market of companies. Hence, companies need to be

able to identify attractive business opportunities in international markets, define relevant strategies and value

chain structures for competing in targeted markets, and be able to implement defined strategies. As international

business is done across different cultures, institutional environments and socioeconomic conditions, international

marketing decision makers also need to be aware of potential ethical conflicts related to their operations.

Topics:

Global marketing and the firm

International opportunity assessment

Foreign market entry / Internationalization

The "4Ps" of international marketing

Organization and control of the global marketing programme

Global marketing strategy

The role of culture & ethics in a global context

Literature

* Hollensen, Svend (2011), Global Marketing: A decision-oriented approach (5th Edition), Financial

Times/Prentice Hall [Paperback]* Selected cases and articles

TeachingThe students in the class come from a variety of countries and cultures - thus forming a cross cultural mini-

laboratory. The course work will consist of case discussions, lectures, a term paper and a final exam.

Requirements for course approvalAttendance and active participation in class discussions required.Submission and presentation of written

assignment.

ExamThree hour written exam (50%) based on lectures, text and assigned articles and a written term paper (50%).

Grading scale A - F.

Computer toolsNone.

MBM400 - Research for Brand Decisions

Course responsibleEinar Breivik, Department of Strategy and Management.

Learning outcomes:After completing this course, students will:

Know basic marketing research principles

Be able to initiate and supervise marketing research processes

Be able to evaluate information produced by market research

Know about central metrics useful for making brand decisions

Be familiar with different research designs useful for supporting important brand decisions

TopicsGood decisions require good information. Therefore, the course starts out with a presentation of basic marketing

research principles to make sure that students are able to assess decision relevant information. Further, the

course focuses on a number of central brand decisions to improve the ability of students to request and analyze

necessary information to improve marketing decisions involving the brand. Students will also be presented

common research techniques used to inform brand decisions.

Themes:

Basic Marketing Research Principles

Presentations of Concepts and Research Techniques to Support Brand Decisions Involving:

Selection of Target Market (Market Segmentation)

Brand Positioning

Brand Advertising

Brand Extensions and Alliances

Brand Trackers

PrerequisitesStudents are recommended to have a basic background in research design.

LiteratureDawn Iacobucci (2013): Marketing Models: Multivariate Statistics and Marketing Analytics, South-Western,

Cengage Learning

Selected articles

TeachingPlenary sessions.Group assignments.

Requirements for course approvalApproval of group assignments.

ExamThree hour written exam and group term paper. Group term paper counts 50% of total grade. The exam counts

50%.

Grading scale A-F

Computer toolsNone.

MBM401 - Consumer Behavior - school exam

Course responsibleHåvard Hansen, Department of Strategy and Management.

Learning outcomes:The students will develop skills in understanding consumer psychology and consumer decision making - critical

skills when developing marketing strategies.

After completing the course, students should:

1. Be familiar with the most central constructs and processes in consumer behavior.

2. Be able to use theories from consumer behavior to design strategies for products and services.

3. Be more competent in writing course papers/reports.

4. Be more confident in making presentations.

Knowledge - The candidate...

has advanced knowledge within the academic field and specialized insight in consumer behavior

has thorough knowledge of the scholarly theories and methods in consumer behavior

can apply knowledge to new areas within consumer behavior


the academic field

Skills - The candidate...


scholarly arguments



can use relevant methods for research and scholarly work in an independent manner








general public


TopicsA successful marketing strategy must be based on knowledge about consumer behavior. For marketers, the key

to successful development of marketing tactics is to understand how consumers think and feel (consumer

psychology), how they make their decisions, and what are the main antecedents influencing consumers´

decisions. If a company does not have this insight, their marketing strategy will likely fail, and competitive

advantages will evaporate. In a branding perspective, insight into consumer behavior is critical for the

understanding of how to position products and services in a market and how to build positive, strong and unique

brand associations. The main topics covered in the course are consumer psychology, the process of making

decisions, the consumer´s culture, and consumer behavior outcomes and issues.

Themes:

Consumer psychology (Motivation, perception, knowledge, attitudes, memory and retrieval)

Consumer decision making (problem recognition, information search, judgments and decision, post-decision

process)

Consumer´s culture (consumer diversity, social class and household, consumer values, personalities and lifestyle,

and social influences on consumer behavior)

Consumer behavior outcomes and issues (for example example adoption of innovations, symbolic consumer

behavior, ethics, and social responsibility)

PrerequisitesNone.

Literature

Hoyer, W. D. and MacInnis (2010). Consumer Behavior, 5th edition, South-Western, Cengage Learning, US.

Selected articles.

TeachingPrimary plenary sessions.

Requirements for course approvalOne mid-term case assignment has to be passed.

ExamThree hour written exam and group term paper.Group term paper counts 40% of total grade. The exam counts

60%.


Computer toolsNone.

MBM421 - Managing Corporate Reputation

Course responsibleSiv Skard, Department of Strategy and Management.

Objectives:Based on insight into current theories and relevant cases, the students will develop skills in understanding,

monitoring and managing company perceptions in various stakeholder groups, including customers, suppliers,

employees, investors, media, politicians, and the local community.

Learning outcomes:Based on insight into current theories and relevant cases, the students will develop skills in understanding,

monitoring and managing company perceptions in various stakeholder groups, including customers, suppliers,

employees, investors, media, politicians, and the local community.

Knowledge - the candidate...

has advanced knowledge within the academic field and specialized insight in Managing Corporate Reputation

has thorough knowledge of the scholarly theories and methods in Managing Corporate Reputation

can apply knowledge to new areas within Managing Corporate Reputation


Managing Corporate Reputation

Skills -The candidate...


scholarly arguments



can use relevant methods for research and scholarly and /or artistic development work in an independent manner








general public


After completion of the course a student will:

Understand the concepts of corporate reputation, corporate identity, and corporate image, the relationships between them

Understand the broader set of factors that influence corporate reputation

Be able to develop strategies for managing stakeholder relationships

Know how to measure corporate reputations

TopicsThe course starts with conceptual clarifications and an assessment of the value of corporate reputations. The next

part discusses the factors that influence corporate images such as vision, formal company policies, organizational

culture, corporate communication, corporate identity, and brand-, industry-, and country images. The last part

deals with the management of corporate images and reputations, and how changes in reputations can be

measured. Several national and international cases are discussed.

Themes:

The concepts of corporate reputation, corporate identity, and corporate image

Corporate reputation and positioning

Stakeholder theory

Organizing for effective reputation management

Strategic PR

Communication with external stakeholder groups

The role of organizational culture and internal communication

Reputation crisis management

Reputation measurement and tracking

PrerequisitesBasic knowledge in marketing and organization theory.

LiteratureSelected articles.

TeachingLectures (including guest-lectures by corporate communication professionals) and case-work in groups.

Requirements for course approvalPresentation of term paper in class.

ExamGroup term paper (60%) and oral presentation (40%). Grades awarded in oral examinations may not be

appealed.


STR402 - Methodology for master thesis

Course responsible

Karen M. Olsen, Department of Strategy and Management (fall)

Bjarne Espedal, Department of Strategy and Management (spring)

Learning objectives

The purpose of this course is to develop the methodological skills that are required for writing a master´s

thesis. Students learn to formulate research questions, make critical use of literature and theory, as well as

collect data through qualitative and quantitative methods. Through practical assignments the students get first-

hand experience of the challenges in collecting and analyzing qualitative and quantitative data. The course

consists of a series of assignments where the purpose is to introduce the students to the different steps in the

research process. The last assignment, which is a part of the exam, is a complete thesis project description.

When completing this course the students will be able to:

know the requirements for a master thesis

understand the importance of developing a research question

be familiar with the different logics in distinct methodological approaches

analyze qualitative and quantitative data

interpret findings in relation to theory

communicate a plan for a master thesis project

evaluate ethical issues at each step of the research process

Knowledge – the candidate………

has advanced knowledge within research designs and specialized insight in a limited area of his or her own

choice

has thorough knowledge of the methods in the field

skills – The candidate...


scholarly arguments



can use relevant methods for research and scholarly development work in an independent manner





general public

Topics

Introduction to the research process

Choice of topic and defining a research question

Literature review

Key constructs, variables and theories

Research models

Different designs and methods

Data collection

Data analysis and interpretation

The writing process

Ethical questions

Literature

Saunders, Thornhill, and Lewis 2009. Research Methods for Business Students, 5th ed.

Selected articles.

Teaching

The course will be based on a combination of lectures, practical exercises, group work and student

presentations


Approval of course assignments

Exam

Project description (50%). The project descriptions may be conducted in groups of 2-3 students.

Students who want to retake the project description (STR402OPPG) have to submit new course assignments.

3 hours written exam (50%)


Computer tools

It´s Learning

STR422 - Strategisk endring og læring i organisasjoner

KursansvarligRune Lines, Institutt for strategi og ledelse.

Læringsutbytte:Endringsledelse er en integrert del av rollen til funksjonsansvarlige, mellomledere og toppledere i alle deler av

moderne norsk arbeidsliv. Aktørene forventes ikke bare å drifte sine enheter, men å delta i gjennomføring av

strategisk endring, samt å gjennomføre egne initiativ for kontinuerlig forbedring og høyere grad av måloppnåelse.

Kurset bygger på to sentrale innsikter fra 60 års forskning på omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning: 1. Mer

en 50 % av alle endringsinititativ karakteriseres i ettertid som mislykket og 2. Ansattes reaksjoner på endring er

den viktigste enkeltforklaring på om en endring lykkes. I moderne, norsk arbeidsliv forutsetter derfor effektiv

omstilling en dyp forståelse for slike reaksjonsmønstre, deres årsaker og konsekvenser. Skreddersøm oppnås

ved å tilpasse endringer og design av endringsprosesser til hva en vet om disse reaksjonsmønstrene.

Etter å ha fullført kurset skal studenten:

Være i stand til å utforme skreddersydde endringsprosesser som også ivaretar behovet for kunnskapsoppbygging og kunnskapsdeling i moderne organisasjoner

Forstå hva strategisk endring av organisasjoner er

Forstå hvordan slike prosesser utformes og gjennomføres

Forstå betingelser for vellykket gjennomføring av endringsprosesser og hvordan en kan utnytte de til å bygge opp kunnskapsbaserte konkurransefortrinn gjennom læring

InnholdKurset tar utgangspunkt i en lærebok skrevet av en internasjonal autoritet (John Kotter) med base i USA. Boken

beskriver typiske problemer under endring og en prosessmodell som søker å løse disse problemene. Deretter

formidler og drøfter vi hva relevante deler av forskningsfronten sier om mange av de samme temaene som tas

opp i læreboken. Dette gir et mer komplekst og tvetydig, men også mer realistisk bilde av omstillingsprosesser og

de problemene en fortsatt vil måtte løse. Temaene som presenteres i kurset "gis liv" ved at små grupper av

studenter drar ut i felten og gjennomfører intervjuer med endringsledere og endringsberørte. Analysen av disse

endringene kopler sammen teoretisk og praktisk kunnskap og gir studentene en plattform for design av

skreddersydde endringsprosesser.

Blant temaene som dekkes er:

-Behov for endring, endringstyper og "readiness for change"

-Reaksjoner på organisasjonsendring hva, hvorfor og hvilke konsekvenser har disse

-Emosjonelle reaksjoner som drivere av tenking, læring og atferd

-Entusiasme, støttende atferd og motstand

-Stress, burnout og mestring

-Tillit til ledelse som sosial kapital under endring

-Former for, vilje til og realistiske effekter av medvirkning under endring

-Makt i og utenfor endringsorganisasjonen - former for makt og effekter av makt

-Kommunikasjon, begrunnelser, læring og rettferdighetsoppfatninger

-Læring og kunnskapsbaserte konkurransefortrinn

-Endringsprosessen som arena for læring - hvordan virker design av endringsprosesser inn på kunnskapsutvikling

og -deling

Litteratur* Kotter, J.P. (1996), Leading Change. Boston, MA.: Harvard Business School Press

* Kompendium

UndervisningsoppleggDen typiske økten starter med at gruppene diskuterer og presenterer syn på et tema fra kurset. Deretter gis en

oversiktsforelesning hvor dette og andre relaterte tema behandles med utgangspunkt i bok og/eller

forskningslitteraturen. Øktene varer i 3 timer. Vi tar sikte på å supplere dette formatet med 2-3 gjester som

presenterer og analyserer egne erfaringer fra praktiske endringsprosesser. Tidligere år har vi benyttet cases

fraIngersoll-RandStatoilTelenorDnBAvinor m.fl.

Krav til kursgodkjenning

Innlevert semesteroppgave (STR422OPPG). Grupper på 3-4 studenter, veiledning og tilbakemelding gis

underveis.

Aktiv deltakelse i 3-timersøktene

VurderingsformSkriftlig 3 timers eksamen (50%)Semesteroppgave (gruppe) (50%)

Karakterskala A - F.

STR425 - Forhandlinger

KursansvarligJørn K. Rognes, Institutt for strategi og ledelse.

Læringsutbytte:Kurset har som formål å bidra til deltakernes kompetanse i å forstå og å gjennomføre forhandlinger.

Etter å ha gjennomført kurset skal deltakerne:

- være bedre i stand til å lære av "virkelige" forhandlinger

- ha kompetanse i å analysere forhandlinger

- være i stand til å variere forhandlingsstrategi avhengig av situasjon

- kunne møte ulike utfordringer i selve forhandlingssituasjonen

- ha fleksibilitet i iverksetting av strategi

Kunnskap - kandidaten

har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i forhandlinger

Ferdigheter - kandidaten

kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturerer og formulere

faglige resonnementer

kan analysere forhandlingssituasjoner og arbeide selvstendig med praktisk problemløsning

Generell kompetanse - kandidaten

kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og

prosjekter

kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer

kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med

spesialister og allmenheten

kan bidra til nytenking

The course aims at helping the participants to improve their skills in understanding and conducting negotiations.

After course completion participants should:

- be better able to learn from real life negotiations

- have competence in analyzing negotiations

- be able to vary negotiation strategy according to situational demands

- be able to face a variety of challenges in the negotiation process

- being flexible in how to implement a strategy

InnholdForhandlinger er viktig både i forbindelse med organisasjoners eksterne relasjoner (f.eks. oppkjøp/fusjon,

kontrakter og prosjektsamarbeid både nasjonalt og internasjonalt) og interne aktiviteter (f. eks. ved konflikter i

ledergruppen, mellom avdelinger eller mellom individer). Kurset fokuserer på selve forhandlingsprosessen og er

lagt opp slik at det skal gi innsikt som er relevant for de fleste forhandlingsproblemer en står overfor både i

jobbsammenheng og i privatlivet.

Kurset er bygget opp omkring forhandlingsøvelser. Teorier og modeller presenteres gjennom forelesninger og

litteraturstudier. Øvelser brukes til å illustrere teorienes anvendbarhet, og til å gi deltakerne trening i å analysere

og å gjennomføre forhandlinger.

ForkunnskaperPå grunn av arbeidsformen er kurset adgangsbegrenset. De som blir tildelt plass på kurset må møte på første

samling for å beholde plassen dersom det er oversøknad. Eventuelt fravær første kursdag må meldes til og

godkjennes av kursansvarlig.

Litteratur- Rognes, J. K. (2008). Forhandlinger. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave.

- Malhotra, D. og Bazerman, M.H. (2007). Negotiation Genious. New York: Bantam Books.

UndervisningsoppleggPrimært 3 timers samlinger en gang i uken. Kurset forutsetter høy grad av studentmedvirkning gjennom øvelser

og diskusjon. Kurset er adgangsbegrenset.

Krav til kursgodkjenningKursgodkjennelse forutsetter generelt aktiv deltakelse. Det er derfor forventet at du deltar på samtlige kursdager.

De spesifikke kravene til kursgodkjennelse er (1) deltakelse på første samling, (2) deltakelse på totalt minst 9 av

11 samlinger, (3) godkjent minst 4 av 6 erfaringsdokumenter, pluss en konkluderende oppsummering, og (4)

godkjent prosjektøvelse. Dersom du er forhindret fra å oppfylle ett eller flere av disse kravene, må du drøfte dette

med kurslederne så snart som mulig.

Merk: Det kan forekomme obligatoriske aktiviteter i kurset før den formelle påmeldingsfristen.

VurderingsformKurseksamen er en individuell hjemmeeksamen.

Karakterskala A - F.

STRXXX – ERP systems and organizational effectivenessCourse responsible and department:

Anna Mette Fuglseth, Department of Strategy and Management

Language: English

Semester: Autumn

Credits: 7,5

Teaching language: English

Prerequisites (recommended/needed): None

Short description of the course:

In your future job, you will probably be involved in the implementation of Enterprise Resources

Planning systems (ERP systems) or in the maintenance/upgrading and use of such systems. ERP

systems are computerized systems that integrate business and administrative processes. Such

systems have a huge potential to improve organizational effectiveness. However, to exploit the

potential of ERP software organizational processes must be redesigned and the software adapted to

represent the new processes. Therefore, change management involving ERP systems remains one of

the most significant challenges for managers, and many projects are reported as “failures”.

The purpose of this course is to prepare you for jobs that involve organizational changes enabled by

ERP software. The course will introduce you to theories, models and methods related to

implementation and use of ERP software. It will give you the opportunity to apply the theories and

models and to gain experience with modern ERP software. An essential element of the course is to

let you work as manager of an imaginary production firm solving relevant problems with the support

of an ERP system.

Learning outcomes:

Knowledge – the candidate…

has advanced knowledge on the potential of ERP systems to improve organizational effectiveness

has insight into the challenges of exploiting this potential

has thorough knowledge of theories, models and methods in the field of ERP implementation

Skills – the candidate...

can apply relevant theories and methods to analyze current business processes and propose new

services and processes enabled by ERP software

can apply relevant theories, models and methods to plan the implementation of an organizational

change process involving ERP software

Competence - the candidate...

can apply his/her knowledge and skills to play an active role related to the implementation of an ERP

project in a specific context

can apply his/her knowledge and skills to analyze and propose solutions to problems related to the use

of ERP software in a specific context

can communicate organizational changes involving the use of ERP software to colleagues (managers

and employees)

can communicate with consultants about requirements for ERP software

Topics:

What is an ERP system?

What is organizational effectiveness?

What is the potential of ERP software to increase organizational effectiveness?

Why do so many ERP system projects fail?

What should managers do to handle effectively projects that involve organizational changes enabled

by ERP software?

Literature:

Selected articles.

Teaching:

Lectures, discussions, student presentations and training sessions in PC-lab.

Computer requirements / Tools:

None.


Two group-based assignments evaluated as pass/fail. Active participation in discussions and training

sessions.

Evaluation:

Group-based home exam (60 %) and an oral exam related to presentation of the home exam (40 %).

Grading scale: A – F

Redegjørelse for kurset STRXXX fra profilkoordinator Rune Lines:Foreslått kurs: EPR systems and organisational effectiveness

Kursleder: Anna Mette Fuglseth

Vurdering fra profilkoordinator

Kurset fyller på en viktig måte ut nåværende kursportefølje på flere viktige måter. Strategi i moderne

bedrifter både bygger på og benytter EPR systemer som del av iverksettingen. Dette illustreres blant

annet ved at mange av de større rådgivningsselskapene innenfor strategi og effektivisering

kombinerer kompetanser innenfor informasjonsteknologi og organisasjon/strategifag. Koplinger

mellom teknologi og konkurransefortrinn er videre sentrale emner i strategifaget og i strategipraksis.

Kurset bygger i tillegg på en tradisjonell kjernekompetanse innenfor SOL-miljøet. Denne

kompetansen har i de siste årene blitt mindre anvendt innenfor masterprogrammet. Det vil være en

styrke for programmet å få denne aktivert på nytt.

Rune Lines

Profilkoordinator

INB422C - International StrategyProgram of study

CEMS MIM

Course responsible

Svein Ulset, Department of Strategy and Management

Semester

Fall, 2013

Teaching language

English

Credit

7,5 p

Prerequisites

Jay B. Barney: Gaining and Sustaining Competitive Advantage (2007, 2010), or similar bachelor level

strategy text books.

Learning outcomes

The purpose of this course is to define and analyze the major strategic issues and functions managers

must understand to operate effectively in foreign markets. The objective of the course is to create an

understanding of how to strategize and compete around the globe. The course focuses on the

important question "why are some firms more successful internationally than other firms?" The

course draws heavily on theories in the field of strategy, international business, institutional

economics, and transaction cost economics (TCE) to answer this question.

After finishing the course the students should be able to:

describe the comprehensive TCE strategy model and explain how the TCE perspective may help to

integrate the industry-based, resource-based and institution-based perspectives on international

strategy

describe and explain attractive/unattractive industry conditions globally (external opportunities and

threats), and examine their global strategy implications

describe and explain critical attributes of the company´s competitive resources and capabilities

(internal strength and weaknesses) and examine their global strategy implications

describe and explain alternative organizational structures and governance mechanisms for executing

different value-chain activities, and examine their performance effects under various business

conditions

describe and explain supportive/unsupportive social, cultural, political, legal and regulatory

institutions in foreign markets (external opportunities and threats), and examine their implications

for the company´s strategy, organization and performance

describe and explain what alternative entry strategies exist for entering into foreign markets and

examine their performance effects under different industrial and institutional conditions

describe and explain what collaborative strategies exist for operating in foreign markets as

alternative to wholly owned operations and examine their performance effects under different

conditions

describe and explain alternative diversification strategies across products, market segments, value-

chains and countries, and examine their performance effects under different conditions?

describe and examine what characterizes a sound global CSR policy

Topics

The course is divided into 9 topics starting with a general introduction to the international strategy

field and our comprehensive TCE strategy model (Topic 1). This model consists of three

complementary perspectives - the industry-based, resource-based and institution-based perspective

- and one integrating perspective - the transaction cost economics (TCE) perspective. It builds on the

following multinational enterprise (MNE) thesis: National companies tend to become multinational

and start their own production in foreign markets to the extent (a) such companies possess special

assets (resources and capabilities) that give them a competitive advantage over indigenous firms (the

strategic advantage factor), (b) these assets are most economically utilized in facilities located

beyond the companies´ domestic markets (the location factor), and (b) the best way to obtain full

value from employing the assets in these foreign markets is to transfer the assets internally within

the firm to another affiliated business unit (the transaction cost factor). These emerging MNEs may

then further enhance their profitable growth by leveraging their competitive assets across more

related products and markets, by relocating remaining assets and business activities to more

favorable locations, and by adapting their products, assets, strategies, and organizations to ever

changing markets and local business conditions. The remaining topics (Topic 2-9, corresponding to

the above learning outcomes) describe and analyze these and other core aspects of our

comprehensive TCE strategy model using a rich combination of lectures, challenging company cases

and illuminating company presentations.

Literature

1. Compulsory readings:

a) Peng, Mike W., Global Strategy, Thomson South-Western, 2nd edition, 2008.

b) A compendium of articles.

c) Case Collection.

2. Optional literature recommended for this course

Ghemawat, P. Redefining global strategy: crossing borders in a world where differences still matter.

Boston, Mass.: Harvard Business School Press, 2007.

Bartlett C, Ghoshal S, Beamish, PJ. Transnational Management, McGrawHill, 5th ed., 2007.

Grant, R. Contemporary Strategy Analysis, Blackwell, 5th ed., 2005 (or later editions).

Teaching

The course will consist of a combination of lectures, discussions and presentations of companies´

international strategies.


Students will be expected to be active in class discussions, both of the lecture material presented and

the cases discussed. Class attendance is therefore required. In addition to class participation,

students are required to work actively in analyzing and presenting their project.

In addition to regular attendance (an absence from three lectures will result in having to write an

essay, and an absence of four lectures in being excluded from the course) all students must be

involved in one case presentation and one term paper.

Note: There might be compulsory activities in the course prior to the registration deadline.

Exam

Term paper and written exam count 50/50. Exam and term paper must be written in English. Grading

scale A - F.

PMU: endringsbegrunnelser frå SOL

MBM-profilen – endring av modell for obligatoriske kursBegrunnelse for endringen fra Markedsgruppen v/faggruppeleder Einar Breivik 28/2-13:

For å sikre oss at studentene har et tilstrekkelig metodegrunnlag både i forbindelse med

oppgaveskriving og senere jobbsituasjon ønsker vi å endre modell for obligatoriske kurs. Istedenfor

at studentene skal velge 2 av 4 obligatoriske kurs vil vi nå ha en modell hvor studentene må velge:

1 av 2 metodekurs (MBM400 Research for Brand Decisions/STR402 Methodology for Master Thesis)

og

1 av 2 substanskurs (MBM401 Consumer Behavior/MBM402 Brand Equity and Pricing).

MBM400 Research for Brand Decision – endring i vekting vurderingsformVurderingsformen endres fra: Three hour written exam and group/invidual term paper. Group term paper counts 40% of total grade. The exam counts 60%.

til:

Three hour written exam and group/invidual term paper. Group term paper counts 50% of total grade. The exam counts 50%.

Begrunnelse for endringen fra kursansvarlig Einar Breivik:Jeg endrer vekting mellom kurspaper og eksamen. Dette skyldes at arbeidsmengden for kurspaperet er såpass stor at jeg vil gi studentene mer uttelling for arbeidet.

MBM421 Managing Corporate Reuptation – endring av vurderingsform

Vurderingsformen endres fra: Two hour individual multiple choice exam and group term paper. The individual

multiple choice exam counts 50%. The group term paper and oral presentation counts 50%. The grade is based

on a combined evaluation of the written term-paper and the oral presentation

til:Group term paper (60%) and oral presentation (40%).

Begrunnese for endringen fra kursansvarlig Siv Skard:

Endrer eksamensform i MBM421 for å ha konsistens med MBM424. Vi er også litt usikre på hvor godt Multiple Choice har fungert. Den formen må evalueres skikkelig før vi eventuelt tar den tilbake.

STR402 Methodology for master thesis – endring av element i vurderingsformVurderingsform endres fra: Project description (50%), 3 hours written exam (50%).(valgfritt om individuell/gruppebasert prosjektbeskrivelse)

til:Project description (50%). The project descriptions may be conducted in groups of 2-3 students.

Students who want to retake the project description (STR402OPPG) have to submit new course assignments. 3 hours written exam (50%).

Begrunnelse for endringen fra kursansvarlig Karen M. Olsen:Vi har valgt å la studentene skrive i grupper på 2 eller 3 studenter. Det er to grunner til dette. For det

første får studenter som jobber i grupper ofte bedre utbytte av kurset. Kurs-paperet innebærer at

studentene skal ta en rekke metodiske valg, og det er fordel for studentene å kunne diskutere flere

sammen. For det andre er dette et kurs hvor det gis mye individuell tilbakemelding. På bakgrunn av

et stadig økning i antall studenter vil det spare noe undervisningsressurser å la studentene skrive

sammen.

INB422C International Strategy – endring av vurderingsform

Kurset har de siste år, bortsett fra høsten 2012, hatt vurderingsformen term paper og skoleeksamen som hver teller likt. Høsten 2012 ble vurderingsformen endret til 4 timers skoleeksamen (100%).

Kursansvarlig Svein Ulset ønsker å gå tilbake til term paper og skoleeksamen 50/50 med følgende begrunnelse:

Begrunnelse for endring av vurderingsform til å omfatte term paper pluss skriftlig eksamen som hver

teller likt, er at dette er best tilpasset det pedagogiske opplegget. Tilsvarende vurderingsform

anvendes på INB400 International Organization and Management som følger samme pedagogiske

opplegg.

Ettersendt 25.04.2013

Course code and - title:

FIE400E, “Investments”

Course responsible and department:

Cornelius Schmidt, Department of Finance

Semester:

Fall 2013

Credits:

7.5

Teaching language:

English

Prerequisites (recommended/needed):

It is recommended that students have taken courses like BED 030 Investment. FIE400E

course cannot be combined with FIE400N, which is the Norwegian version of the same

course.

Learning outcomes:

The course gives a broad survey of financial market theory, principles, concepts,

analytical methods, instruments and institutions. It aims at providing insights into the

principles of financial markets, as well as providing foundations for the formulation and

implementation of meaningful, quantitative analyses of various issues and topics in

financial economics and related areas.

Knowledge - The candidate...

is in the forefront of knowledge within financial market theory and financial

instruments;

can evaluate the expediency and application of different methods and processes in

the field;

can contribute to the development of new knowledge, new theories and methods in

Finance research.

Skills – The candidate...

can understand the principles behind the pricing and valuation of securities such as

equities, fixed income instruments and derivatives;

can understand portfolio theory and see this in the context of capital asset pricing

model (CAPM) and variations of the model;

can understand the principles of portfolio management and strategies, and

performance evaluation of investment portfolios.


can identify relevant ethical dilemmas in financial markets and financial instruments

and carry out his/her research with scholarly integrity;

can communicate research in Finance and actively participate in debates in the field

in national and international scholarly forums.

Topics:

Analysis in connection with the three main types of financial instrumentso Stockso Interest rate instruments (bonds/certificates)o Derivatives (options, futures, and forwards)

Further development of “standard portfolio theory”o Portfolio analysiso Capital Asset Pricing Model (CAPM) and new variantso The efficiency characteristics of financial marketso Investment analysis and portfolio managemento New management principles

Discussion ofo Pricing and valuationo Management and strategieso Institutional conditions

Literature:

Bodie, Zvi, Alex Kane & Alan J. Marcus, Investments and Portfolio Management, Irwin/McGraw-Hill, Global Edition

Lecture Notes

Teaching:

Lectures and problem sets. Active student participation is strongly encouraged.

Computer requirements / Tools:

Knowledge of Excel.


Approved problem sets. You are encouraged to collaborate on the problem sets, but not

required to do so. Each team should have 1 to 4 members, and you hand in one solution

per team.

Evaluation:

Final exam, comprising a 4 hour written exam. Grading scale A - F. The exam will be

given in English and has to be written in English.

Other remarks:

Oppfølging av NOKUT-evalueringen



Saksutredning:

NHHs kvalitetssikringssystem for utdanning (KS Utdanning) ble godkjent av NOKUT 28. februar 2013, etter enstemmig anbefaling fra den sakkyndige komiteen som gjennomførte evalueringen. Komiteens rapport, oversendt NHH 24. januar 2013, finnes vedlagt.

Kvalitetssikringssystemet for utdanning ved NHH vurderes som tilfredsstillende, men komiteen gir likevel noen råd om videre utvikling. Disse er oppsummert i kapittel 5 (s 14), og dreier seg i hovedsak om tre problemstillinger:

1. Er spørreskjemaene vi benytter ved kursevalueringene hensiktsmessige? 2. Er forelesernes kursrapporter tilstrekkelig analytiske?3. Er tilbakemeldingene studentene får tilfredsstillende?

I tillegg anbefaler komiteen at underveisevalueringene på masternivå bør systematiseres bedre for å gi alle masterstudenter like muligheter til å gi en formell tilbakemelding om sine studier (s 8).

NHHs styre drøftet rapporten i møte 13. februar, og fattet vedtak om at programutvalgene skal ha ansvaret for å vurdere komiteens forslag til endringer og å implementere eventuelle endringer i KS Utdanning i løpet av 2013.

Forslag til videre oppfølging skisseres i det følgende.

Utforming av spørreskjemaNOKUT har en rekke kommentarer til utformingen av spørreskjema for sluttevalueringene, bl.a. stilles det spørsmålstegn ved om spørsmålene er egnet til å ta opp studentenes kunnskapsutvikling og om spørsmålene i større grad burde tilpasses innholdet i det enkelte kurs. Komiteen mener også at mengden av evalueringer må vurderes.

Pedagogikkutvalget er rådgivende instans i saker som omhandler pedagogikk og undervisning. I forbindelse med implementeringen av Kvalifikasjonsrammeverket påbegynte utvalget et arbeid med å gjennomgå spørreskjemaene for å se på i hvilken grad det er eller kan etableres konsistens mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning, eksamensform og evaluering. På bakgrunn av dette synes det hensiktsmessig at pedagogikkutvalget også får ansvaret for oppfølgingen av NOKUTs anbefaling mht videreutvikling av studentevalueringen. Eventuelle forslag til endringer legges fram for PMU.

Forelesernes kursrapporterNOKUT foreslår at forelesernes kursrapporter gjøres mer analytiske og at det kommer tydeligere fram hvorfor en ønsker å gjøre endringer i kurset eller ei. PMU bes å vurdere om pedagogikkutvalget også er en hensiktmessig instans for oppfølging av dette punktet.

Instituttene har, som tilbydere av kurs og personalansvarlige for forelesere, en stor del av ansvaret for oppfølgingen av både studentenes evalueringer og foreleseres kursrapporter, og det foreslås at instituttene gis medvirkning i oppfølgingen av punkt 1 og 2.

Tilbakemelding til studenteneStudentene har lenge ytret ønske om mer utfyllende tilbakemeldinger om resultatene av evalueringene. Per i dag gis tilbakemelding i form av et brev fra dekanen, med gjennomsnittlig score totalt og per profil, og med informasjon om hvordan evalueringene følges opp. Brevet sendes studentene via It’s learning.

Dekanen har utarbeidet et forslag til nytt dekanbrev hvor informasjonen som gis er noe mer utfyllende enn tidligere (vedlegg 4). Det gis bl.a. score for kjernekurs vs andre kurs, og engelskspråklige kurs vs kurs på norsk.

Enkelte forelesere gir tilbakemelding til studentene om hvilke endringer som er gjort som følge av kursevalueringer, men dette er ikke formalisert som rutine i KS Utdanning. NOKUT framhever at denne typen tilbakemeldinger bør ha en formell forankring, slik at ikke informasjonen som gis blir tilfeldig og personavhengig. Denne typen tilbakemeldinger vil også kunne bidra til å tydeliggjøre nytteverdien av evalueringene, noe som igjen kan øke studentenes motivasjon for å delta på en konstruktiv måte.

Det foreslås at det innføres en rutine i kvalitetssikringssystemet at kursansvarlig skal gi tilbakemelding til studentene om resultatene fra evalueringene og om hvilke endringer eller justeringer som eventuelt er gjort i kursets innhold eller organisering på bakgrunn av evalueringene.

UnderveisevalueringerUnderveisevalueringer kan gi nyttige innspill til endringer i løpet av et kurs og verdsettes av studentene da de får ta del i de endringene foreleser gjør underveis for å forbedre undervisningen. Per i dag er ikke underveisevalueringer formelt forankret i KS Utdanning Master. Det foreslås følgelig at det legges inn et punkt i KS Utdanning Master om at det hvert semester skal gjennomføres underveisevaluering i alle masterkurs, alternativt i alle kjernekurs på masternivå. Fagutvalgene i NHHS har tatt initiativ til å gjennomføre underveisevalueringer på master, slik de har gjort på bachelor i flere år. Vedlegg 5 gjør rede for hvordan dette tenkes utført.

KS Utdanning Master finnes på denne siden: http://www.nhh.no/no/om-nhh/sentrale-dokumenter/kvalitet-i-utdanningen/ks-utdanning-master.aspx

Forslag til vedtak:PMU ber pedagogikkutvalget om å vurdere NOKUTs råd om videreutvikling av studentevalueringene og foreleseres kursrapporter. Eventuelle forslag til endringer drøftes med instituttene og legges fram for PMU.

PMU vedtar at studentene kan gis informasjon om resultatene fra kursevalueringene som angitt i dekanbrevet. Utvalget mener det er svært viktig at studentene gjøres kjent med innholdet i brevet og ber Studieadministrativ avdeling om at brevet også formidles studentene via andre kanaler enn It’s learning.

PMU vedtar at kursansvarlige ved starten av et kurs skal gi studentene tilbakemelding om resultatene fra studentevalueringen og om hvilke endringer som eventuelt er gjort i kursets innhold eller organisering på bakgrunn av evalueringene av kurset. Utvalget ber Studieadministrativ avdeling formulere dette som en rutine i KS Utdanning Master.

PMU vedtar at det skal gjennomføres underveisevaluering i alle masterkurs, og ber Studieadministrativ avdeling om å sørge for at dette tas inn som et punkt i KS Utdanning Master. Ansvaret for at underveisevalueringer gjennomføres ligger hos kursansvarlig. Fagutvalget i NHHS får, som en prøveordning, ansvaret for å gjennomføre underveisevalueringer i alle kjernekurs på masternivå fra høsten 2013. Ordningen evalueres etter ett år.

Vedlegg: 1. Evalueringsrapport fra NOKUT, datert 24. januar 20132. Standard spørreskjema for evaluering av masterkurs3. Mal for forelesers kursrapport4. Utkast til nytt dekanbrev til masterstudenter5. Innspill fra studentene om tilbakemeldinger6. Søknad om gjennomføring av midtveisevaluering av kjernekurs på master, v/ Fagutvalget NHHS

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole

Rapport fra sakkyndig komité 24. januar 2013

Airi Rovio-Johansson, leder

Håkon Stødle

Bjørn Jan Monstad

Ingeborg Anna Wergeland

i

Innhold

1 Evaluering av universiteters og høyskolers system for kvalitetssikring av

utdanningsvirksomheten .......................................................................................................................... 1

2 Kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshøyskole ................................ 2

2.1 Kort beskrivelse av Norges Handelshøyskole ......................................................................... 2

2.2 Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshøyskole ................................. 2

2.3 Hovedtrekk ved kvalitetssikringssystemet .............................................................................. 3

3 Innretningen på evalueringen – kvalitetssikringsarbeid gjennom kursevalueringer ....................... 5

3.1 Gjennomføring av kursevalueringene ..................................................................................... 6

3.1.1 Presentasjon ..................................................................................................................... 6

3.1.2 Komiteens kommentarer og vurderinger ......................................................................... 7

3.2 Analyse, oppfølging av og rapportering om resultater av kursevalueringer ........................... 8

3.2.1 Presentasjon ..................................................................................................................... 8

3.2.2 Komiteens kommentarer og vurderinger ......................................................................... 9

3.3 Tilbakemelding til studentene om resultater av og tiltak som følge av kursevalueringer ..... 10

3.3.1 Presentasjon ................................................................................................................... 10

3.3.2 Komiteens kommentarer og vurderinger ....................................................................... 10

3.4 Kvalitetssikringssystemet vurdert i forhold til lov, forskrift og kriterier .............................. 11

4 Konklusjon – har Norges Handelshøyskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av

utdanningen? ......................................................................................................................................... 13

5 Komiteens råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet ................................................................ 14

6 Vedlegg ......................................................................................................................................... 15

6.1 Dokumentasjon fra Norges Handelshøyskole ....................................................................... 15

6.2 Program for den sakkyndige komiteens hovedbesøk ved institusjonen ................................ 15

6.3 Sakkyndig komités mandat ................................................................................................... 16

6.4 NOKUTs evalueringskriterier ............................................................................................... 17

1

1 Evaluering av universiteters og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten

I forskrift til lov om universiteter og høyskoler heter det at «Universiteter og høyskoler skal ha et

system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende

dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet» (§ 2-1, (1)).

Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap

for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Innenfor rammene av lov og forskrift er det

institusjonene selv, som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen,

bestemmer hvordan systemet skal utformes.

I henhold til lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes

systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT

har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre runde med slike

evalueringer. Evalueringskriteriene er i andre runde i større grad rettet inn mot å vurdere

institusjonenes bruk og nytte av kvalitetssikringssystemene.

NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt

institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et

kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier,

men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet.

Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på samtaler med relevante

aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket

diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og innrettingen på

evalueringen. Komiteens hovedbesøk ved institusjonen vil inneholde samtaler med ulike grupper og

aktører. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens

kvalitetssikringssystem og kvalitetssikringsarbeid.

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges

Handelshøyskole

Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges

Handelshøyskole (NHH), har bestått av:

Professor Airi Rovio-Johansson, Gøteborgs universitet (leder)

Førsteamanuensis Håkon Stødle, Universitetet i Tromsø

Studiedirektør Bjørn Jan Monstad, Universitetet i Agder

Studentrepresentant Ingeborg Anna Wergeland, Høgskolen i Oslo og Akershus

Seniorrådgivere Ingrid Furfjord Berglund, Kjersti Tokstad og Ole Espen Rakkestad i NOKUT har vært

komiteens sekretærer. Komiteen besøkte institusjonen 6. september og 30. og 31. oktober 2012. Ved

hovedbesøket hadde komiteen samtaler med studenter, kursansvarlige og forelesere ved utvalgte kurs,

instituttansvarlige ved to institutter, programutvalg for henholdsvis bachelor- og masterutdanningen,

2

institusjonens ledelse og læringsmiljøutvalg. Oversikt over tilsendt dokumentasjon og program for

hovedbesøket er lagt ved. Før rapporten ble avlevert har institusjonen sett et utkast til rapport for å

vurdere eventuelle feil eller misforståelser.

Foreliggende rapport er strukturert slik: Kapittel 2 inneholder en kort beskrivelse av Norges

Handelshøyskole, deretter en kort gjennomgang av hva ledelsen vurderer som status og utfordringer i

høyskolens kvalitetsarbeid i dag, og til slutt en presentasjon av kvalitetssikringssystemet. I kapittel 3

presenteres innretningen for evalueringen og komiteens vurderinger av høyskolens kvalitetsarbeid,

herunder en samlet vurdering av kvalitetssikringssystemet ved NHH i forhold til gjeldende forskrifter

og NOKUTs evalueringskriterier. I kapittel 4 finnes konklusjonen om hvorvidt NHHs

kvalitetssikringssystem er tilfredsstillende, og i kapittel 5 oppsummeres komiteens anbefalinger for

videre utvikling av systemet. Oversikt over vedlegg finnes i kapittel 6.

2 Kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshøyskole

2.1 Kort beskrivelse av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole (NHH) ble etablert i 1936 og er en vitenskapelig høyskole med tyngdepunkt

innen økonomiske og administrative fag. Høyskolen har over 3 000 studenter, hvorav ca. 1 600 er

masterstudenter. Av rundt 400 ansatte arbeider om lag 210 i vitenskapelige stillinger. NHH er ledet av

et styre med rektor som leder og direktøren som sekretær. NHH er faglig sett en matriseorganisert

institusjon, hvor fem institutter utgjør grunnenhetene1. Disse ledes av en valgt instituttleder og et valgt

instituttstyre. Instituttene leverer kurs til utdanningsprogrammene. Det er ett programutvalg2 for hvert

av studienivåene. Programutvalgene ledes av dekaner, som er utpekt av rektor, og disse har det faglige

ansvaret for høyskolens studieprogrammer (delegert fra styret).

NHH tilbyr treårig bachelorprogram, toårig masterprogram i økonomi og administrasjon, femårig

siviløkonomutdanning (hvor studenter tas opp i et femårig løp til bachelorprogrammet med intern

overgang til masterprogrammet), toårig masterprogram i regnskap og revisjon og treårig

bachelorprogram i språk og interkulturell kommunikasjon (fellesgrad med Universitetet i Bergen).

Innen masterstudiet i økonomi og administrasjon har studentene mulighet til å spesialisere seg

gjennom valg av profiler og kurs. Høyskolen tilbyr også ph.d.-utdanning og en rekke etter- og

videreutdanninger.

2.2 Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshøyskole

Norges handelshøyskole fikk sitt kvalitetssikringssystem godkjent av NOKUT våren 2006. Det var

komiteens inntrykk at systematisk utvikling av utdanningskvalitet var et sentralt strategisk anliggende

for høyskolen. Komiteen trakk særlig frem årsrapporten for studiekvalitet og mente ellers at NHH

1 Institutt for foretaksøkonomi, Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap,

Institutt for samfunnsøkonomi og Institutt for strategi og ledelse. 2 Programutvalget for bachelorutdanningen, Programutvalget for masterutdanningen, Programutvalget for doktorgradsutdanningen og Programutvalget for etter- og videreutdanningen.

http://www.nhh.no/en/research---faculty/department-of-strategy-and-management.aspx

3

hadde tilrettelagt for bred medvirkning i og forankring av kvalitetsarbeidet. Samtidig mente komiteen

at både kvalitetssikringssystemet og fremstillingen av det var omfattende og detaljert, og de etterlyste

en harmonisering av rapporteringsform, samt tydeligere dokumentasjon på hvorvidt og hvordan

programevalueringer ble gjennomført. Komiteen anbefalte en tettere forbindelse mellom det

systematiske kvalitetsarbeidet og ordinære ressurstildelingsprosedyrer.

I dokumentet «Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshøyskole» går det frem at

institusjonen har fulgt opp anbefalingene fra forrige evaluering. Kvalitetssikringssystemet har gradvis

blitt justert siden 2006, og med en større gjennomgang og revisjon studieåret 2011–2012. Høyskolen

har opprettet en leservennlig nettside som samler all informasjon om kvalitetssikring, harmonisert

rapporteringen, utarbeidet en standard prosedyre for programevalueringer og videreutviklet prosedyrer

for intern ressurstildeling, blant annet med en målsetning om en bedre kobling til det som høyskolen

synes er sentralt for god utdanningskvalitet.

NHH trekker frem studentgjennomstrømning generelt og gjennomstrømningen i ph.d.-programmet

spesielt som områder de trenger å fokusere nærmere på, og høyskolen gjennomførte særskilte

risikoanalyser av studentgjennomstrømning i august 2012. Et annet område høyskolen har foretatt

risikoanalyse av, er pedagogisk utvikling, og dette ble gjennomført i 2011. Dette beskrives som et ledd

i en kontinuerlig oppmerksomhet på pedagogisk utvikling og som en del av NHHs målsetning om å

tilby undervisning av høy kvalitet. Høyskolen arbeider i tillegg med ulike modeller for en fastere

organisering av det pedagogiske utviklingsarbeidet. Som ved andre høyere utdanningsinstitusjoner, er

lav svarprosent i studentevalueringer en utfordring, til tross for tiltak for å forbedre denne. NHH

trekker også frem at studentene savner bedre tilbakemeldinger om resultatene og eventuelt oppfølging

av evalueringene.

2.3 Hovedtrekk ved kvalitetssikringssystemet

Revisjonen av kvalitetssikringssystemet har resultert i et nytt, overordnet rammeverk, «KS Utdanning.

Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH» (heretter omtalt som «KS Utdanning»),

som ble vedtatt av NHHs styre 24. april 2012. Rammeverket angir de overordnede hovedelementene

og hovedprosessene i NHHs kvalitetssikring av utdanningen, og omfatter rolle- og ansvarfordeling,

rapporteringsrutiner og prosesser som institusjonen mener har betydning for utdanningskvaliteten. I

tillegg til dokumentet «KS Utdanning» består systemet i sin helhet av følgende elementer:

konkretisering av de generelle hovedlinjene på programnivå, jevnfør NHHs nettsider om

kvalitet i utdanningen

prosess- og rutinebeskrivelser, inkludert rutiner for evalueringer

dokumenter som genereres i forbindelse med kvalitetssikring av utdanningen (for eksempel

årlig rapportering fra instituttene, programutvalgene og læringsmiljøutvalget)

Det overordnede formålet med kvalitetssikringssystemet er «[å] sikre at høyskolens studieprogrammer

holder høy kvalitet og er i en positiv utvikling. Systemet skal sikre kontinuerlige forbedringer,

avdekke sviktende kvalitet, gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet med kvalitet i utdanningen

og bidra til å følge opp NHHs strategiske målsetninger» (side 3 i «KS Utdanning»).

4

I «KS Utdanning» beskrives roller, ansvar og deltagelse i kvalitetsarbeidet gjennom henholdsvis

NHHs styre og rektorat, instituttene, programutvalgene, administrasjonen, studentene og diverse råd

og utvalg. De fleste råd og utvalg deltar i kvalitetsarbeidet gjennom sine bidrag til høyskolens årlige

rapportering om studiekvalitet. Her rapporterer de om mål og resultater innenfor sine ansvarsområder.

Høyskolens styre og rektorat har det overordnede ansvaret for kvalitetsarbeidet ved institusjonen,

herunder å behandle og vedta «Rapport og planer», hvor vurderingen av utdanningskvaliteten inngår.

Dette ansvaret innebærer også å vedta endringer i kvalitetssikringssystemet, følge opp

kvalitetsarbeidet ressursmessig, samt følge opp strategiske målsetninger ved å fastsette

styringsparametre for utdanning og ambisjonsnivå for høyskolen.

Instituttene er ansvarlige for å følge opp resultater av studentevalueringene i dialog med de

kursansvarlige og dekanene. Evalueringsresultatene og kursrapportene fra lærerne er bakgrunn for

medarbeidersamtaler, som også er instituttenes ansvar. Den årlige undervisningsrapporteringen med

data og vurderinger av kursporteføljen foregår også på instituttnivå.

Programutvalgene blir ledet av dekaner og har et overordnet ansvar for kvalitetssikringen av

utdanningen. De skal sørge for at studieprogrammene blir gjennomført etter de føringene, målene

og resultatkravene som styret har satt, samt påse at programmene til enhver tid er faglig, pedagogisk

og ressursmessig best mulig tilpasset NHHs strategi. Hovedansvarsområder for programutvalgene er

blant annet utforming av målsetninger for studiet og overordnede læringsmål, godkjenning og

koordinering av kurstilbudet, oppfølging av kursevalueringer og instituttenes årlige

undervisningsrapporter, jevnlige dialogmøter med rektoratet og instituttene, implementering av

kvalifikasjonsrammeverket, gjennomføring og oppfølging av programevalueringer, samt årlig

rapportering om mål, oppnådde resultater og kvalitetsarbeidet i utdanningen gjennom bidrag til

«Rapport og planer».

Studentene deltar i kvalitetsarbeidet gjennom kurs- og programevalueringer, og som

studentrepresentanter i høyskolens styre og i ulike råd og utvalg. Eksempler på disse er plan- og

strategiutvalget, programutvalgene, læringsmiljøutvalget, klagenemnda og opptaksnemnder. Både

NHHs ledelse og studieadministrasjonen har jevnlig informasjons- og drøftingsmøter med

representanter fra Kjernestyret, som er studentforeningens styre, og med studentrepresentantene i

NHHs styre. Studentenes fagutvalg ledes av fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret. Utvalget arrangerer

blant annet semestervise studentpaneler med representanter fra hvert kull for å evaluere

undervisningen. Fagutvalget har representanter i programutvalgene og i instituttstyrene.

NHH opererer med seks klassiske kvalitetsaspekter, som de ulike prosessene og aktivitetene i

kvalitetsarbeidet struktureres innenfor: styringskvalitet, rammekvalitet, inntakskvalitet, program- og

undervisningskvalitet, resultatkvalitet og relevanskvalitet. Det gis videre en kort definisjon av hvert

kvalitetsaspekt og en beskrivelse av hva det omfatter. I tillegg beskriver NHH hvilke kvalitetssikrende

og kvalitetsutviklende elementer, dokumentasjon og evalueringer som anses som viktige innenfor

hvert kvalitetsaspekt.

Følgende evalueringer gjennomføres:

Det gjennomføres jevnlig tilfredshetsundersøkelser blant fulltidsstudentene.

NHHs bibliotek blir regelmessig evaluert ved hjelp av den internasjonale brukerundersøkelsen

LibQUAL. Undersøkelsen måler servicekvalitet og gir biblioteket tilbakemeldinger om blant

5

annet grunnlag for vurdering, sammenligning og fastsettelse av gode standarder for tilbud og

tjenester.

Opptaks- og mottaksprosessene evalueres kontinuerlig ved hjelp av undersøkelser og/eller

intern gjennomgang av prosessene.

Studieprogrammene blir hvert sjette år vurdert gjennom helhetlige programevalueringer.

Alle kurs ved NHH blir evaluert av studentene.

Kurs som inngår i CEMS-samarbeidet3 blir evaluert i regi av CEMS. Samarbeidspartnere

evalueres indirekte ved sin deltagelse i «Business project» og «Skill seminar».

Utvekslingsopphold ved NHH og ved utenlandske samarbeidsinstitusjoner blir evaluert av

studentene.

Karakterrapporter i regi av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning og UHR

gjennomgås.

Interne og eksterne arbeids- og relevansundersøkelser gjennomføres hvert år.

Kandidatundersøkelser gjennomføres henholdsvis etter seks måneder og etter to år.

I dokumentet «KS Utdanning» beskrives rapporteringen knyttet til kvalitetsarbeidet. Høyskolen har

integrert rapporten om utdanningskvalitet i sin årlige plan- og budsjettprosess, slik at

kvalitetsrapporten inngår i «Rapport og planer», som også sendes til Kunnskapsdepartementet. I

tillegg til å følge rapporteringsmalen fra departementet, har NHH fastsatt sine egne resultatmål for

kvalitetsarbeidet. Graden av måloppnåelse blir analysert, nye resultatmål blir fastsatt, og tidligere og

kommende tiltak blir vurdert. Resultater fra ulike evalueringer, samt rapporter fra lavere nivåer i

organisasjonen (for eksempel kursrapporter fra forelesere og undervisningsrapporter fra instituttene),

inngår derfor i «Rapport i planer». Gangen i den interne rapporteringen, på grunnlag av

kursevalueringer, herunder analyseprosesser og tiltak, beskrives nærmere i kapittel 3.

NHHs prosedyrer for ressursfordeling baserer seg på at instituttene som basisenheter for undervisning,

forskning og formidling får en grunntildeling. Modellen skal bidra til at ressurser fordeles til

fagområder der undervisningsbelastningen er spesielt stor. Programutvalgene får tildelt midler som

blant annet blir benyttet som insentivmidler til kvalitetsfremmende tiltak i forbindelse med utvikling

av nye kurs, endring i undervisnings- og vurderingsformer, særskilte behov med mer. I tillegg til andre

elementer av betydning for studiekvalitet, ser NHH betydningen av å følge med på studentenes

oppfatninger av kvaliteten i utdanningen. Det blir derfor hvert år avsatt økonomiske og

personellmessige ressurser til dette formålet. I «Rapport og planer» og i forbindelse med årlige

risikoanalyser skisserer de rapporteringsansvarlige planlagte tiltak for året som kommer. Eventuelle

behov for ekstra midler for å kunne gjennomføre tiltakene blir inkludert i budsjettprosessen.

3 Innretningen på evalueringen – kvalitetssikringsarbeid gjennom

kursevalueringer

Den sakkyndige komiteen skal foreta en helhetlig bedømmelse av om høyskolens system for

kvalitetssikring er tilfredsstillende. Det skal legges vekt på utdanningsinstitusjonens bruk og nytte av

sitt kvalitetssikringssystem. Etter komiteens mening er NHHs nåværende generelle systembeskrivelse

3 The Global Alliance in Management Education (CEMS) er en allianse mellom næringsliv og høyere utdanning.

6

oversiktlig og tydelig når det gjelder å beskrive kvalitetssikringssystemets elementer og prosesser,

samt hvilke personer og utvalg som har ansvar for gjennomføring og oppfølging. Komiteens inntrykk

er at NHHs kvalitetssikringssystem favner hele utdanningsvirksomheten og er aktivt i bruk. Disse

vurderingene utdypes i kapittel 4.

Det som har fremkommet ved gjennomgang av innsendt dokumentasjon og i intervjuer ved det

innledende besøket, gir etter komiteens vurdering ikke grunnlag for en ny, bred og detaljert

gjennomgang av kvalitetssikringssystemet. I stedet vil komiteen vurdere NHHs bruk og nytte av

systemet gjennom å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av høyskolens kvalitetssikringsarbeid.

I det innledende møtet med høyskolens ledelse og tillitsvalgte studenter ble ulike temaer drøftet med

utgangspunkt i oversendt dokumentasjon. Komiteen fikk innspill fra studenter og ledelse ved NHH om

at deltagelsen i evalueringene var lav og nedadgående – en utfordring de deler med svært mange andre

høyere utdanningsinstitusjoner – og at resultatene av evalueringene ikke alltid ble bragt tydelig nok

tilbake til studentene. Dette temaet var allerede formidlet til komiteen som en utfordring gjennom

høyskolens innsendte skriv om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet.

Komiteen kom på bakgrunn av dette frem til at den ønsket å gi spesiell oppmerksomhet til hvordan

kvalitetssikring av utdanningene skjer gjennom høyskolens kursevalueringer. Komiteen har vurdert

hvordan kursevalueringer gjennomføres og hvilken informasjon NHH samler inn fra studenter og

ansatte gjennom disse, hvordan denne informasjonen analyseres og rapporteres om og danner grunnlag

for forbedringstiltak og til slutt hvordan, og i hvilken grad, informasjon om resultater og tiltak

tilbakeføres til studentene.

Komiteen har valgt ut to kurs for å vurdere dette:

1) bachelorkurset «Strategisk ledelse»

2) masterkurset «Strategisk lønnsomhetsanalyse og prising»

«Strategisk ledelse» er en faglig enhet i kategorien obligatoriske kurs innenfor bachelorstudiet i

økonomi og administrasjon, med omfang på 7,5 studiepoeng. Kurset tilbys ved Institutt for strategi og

ledelse. Våren 2012 var 337 studenter registrert ved dette kurset. «Strategisk lønnsomhetsanalyse og

prising» er en faglig enhet i kategorien kurs innenfor masterstudiet i økonomi og administrasjon og

masterstudiet i regnskap og revisjon, med omfang 7,5 studiepoeng. Høsten 2011 var 180 studenter

registrert ved dette kurset. Kurset tilbys ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.

I forkant av hovedbesøket fikk komiteen tilsendt supplerende dokumentasjon, som beskriver hvordan

studentevalueringer anvendes i kvalitetsarbeidet (se kapittel 6).

3.1 Gjennomføring av kursevalueringene

3.1.1 Presentasjon

Høyskolen gjennomfører flere former for kursevaluering. I «KS Utdanning» beskrives henholdsvis

sluttevalueringer av kurs og student-initierte underveisevalueringer. Komiteen har fått tilsendt en

prosessmodell for kursevalueringer, som viser hvem som gjør hva i forbindelse med både slutt- og

underveisevalueringer.

7

Sluttevalueringene gjennomføres elektronisk via læringsplattformen It’s learning, og innebærer at

studentene responderer på et standardisert evalueringsskjema, ett for bachelorstudenter og ett for

masterstudenter. Komiteen har mottatt et utvalg studentbesvarelser fra kursevalueringene av

bachelorkurset «Strategisk ledelse» og masterkurset «Strategiske lønnsomhetsanalyser og prising».

Sluttevaluering av kurs gjennomføres elektronisk med bruk av standardiserte spørreskjemaer for

henholdsvis bachelorprogrammer og masterprogrammer. Studentene vurderer både undervisningen og

egen innsats. Skjemaet inneholder spørsmål og påstander som skal besvares gjennom gradert

avkrysning og et åpent kommentarfelt.

Underveisevalueringen gjennomføres av studentenes fagutvalg, men ansvaret for at

underveisevalueringer gjennomføres ligger hos kursansvarlig. Formen på underveisevalueringene er

ikke standardisert, og det er opp til den kursansvarlige selv å bestemme og tilpasse formen ut fra

vedkommendes kurs. I bachelorprogrammene anvendes normalt studentpaneler, mens det på

masterprogrammene oftest er en kursrepresentant som hjelper til med underveisevalueringen.

Høyskolen benytter varierte metoder for underveisevaluering, som for eksempel kommentar-runder

hvor alle studenter kan uttale seg, dialogmøter hvor studenter og foreleser drøfter sider ved et kurs,

intervjuer der den enkelte student uttaler seg i dybden, 5-minutterslapper der studentene på fritt

grunnlag skriver sine kommentarer på lapper, som deretter samles inn og bearbeides, ett spørsmål fra

foreleser som studentene svarer på muntlig, og en løpende tilbakemelding der foreleser i slutten av

undervisningssekvensen stiller noen spørsmål til ti tilfeldig utvalgte studenter. Foreleser redegjør for

fremkomne synspunkter ved neste undervisningssekvens. Underveisevalueringene gjennomføres to til

tre ganger i semesteret.

3.1.2 Komiteens kommentarer og vurderinger

Evalueringsskjemaet bachelorstudentene skal svare på, er mer utfyllende enn det masterstudentene

fyller ut, og får etter komiteens oppfatning studentene til å tenke mer gjennom faget sitt. Komiteens

vurdering er videre at spørsmålene i evalueringsskjemaene har en form som gjør dem i overkant

ledende, og at de med fordel kunne ha vært formulert mer åpent. Etter komiteens oppfatning er heller

ikke innholdet i spørsmålene egnet til for eksempel å ta opp studentenes kunnskapsutvikling i

utdanningen.

Studentene svarer på samme kursevaluering for alle kurs innen sitt nivå (henholdsvis bachelor- og

masternivå). Fra en students perspektiv betyr høyskolens opplegg for sluttevalueringer at fire kurs skal

evalueres per semester, og studentene svarer fire ganger på samme standardiserte

kursevalueringsskjema med de samme spørsmålene. Noen av studentene begrunner den lave

svarprosenten på sluttevalueringene med at det blir veldig mange evalueringer i semesteret. Mengden

evalueringer er et tema som også tas opp av ledelsen, og den er klar over at evalueringstrøtthet kan

forekomme. Komiteen mener at høyskolen kontinuerlig må vurdere mengden av evalueringer.

Komiteen anser at spørsmålenes innhold med fordel kunne varieres og tilpasses mer til kursenes

innhold. Ved intervjuene påpekes det at de enkelte foreleserne har anledning til å legge inn

tilleggsspørsmål, men at dette i liten grad gjennomføres i praksis. Ledelsen fremholder ved intervjuene

at de har valgt åpne felter i evalueringsskjemaene for masterstudenter, fordi dette sier noe om hva

studentene mener er kvalitet. Studentene er positive til denne muligheten. Komiteen mener at

begrenset bruk av åpne felter kan være positivt. Komiteen støtter ledelsens planer om å vurdere

kvaliteten på evalueringsskjemaene og spørsmålsstillingene.

8

Studentene påpeker at de ikke deltar i utformingen av evalueringsskjemaene for sluttevalueringen av

kurs. Derimot er det studentene som står for gjennomføringen av underveisevalueringen, og som

bestemmer hvilke spørsmål man skal stille der. Komiteen mener at høyskolen bør vurdere å la

studentene få innflytelse på hvilke spørsmål som stilles i sluttevalueringen av kursene også.

Komiteen mener generelt det er viktig å skille mellom innhold og form, på bakgrunn av at for

eksempel bachelorstudenter vanligvis har vanskeligheter med å komme med relevante synspunkter på

innhold og litteratur i begynnelsen av sine studier. Dette på grunn av at de ikke har tilstrekkelig

kunnskap og forståelse om hvilke mål og ferdigheter de skal tilegne seg i utdanningen. Dette bør

høyskolen ta hensyn til, både når det gjelder tolkningen av resultatene av de ulike kursevalueringene,

og i utforming av evalueringsskjemaene.

Komiteens inntrykk er at studentene er mest fornøyd med underveisevalueringen, ettersom de da får ta

del i de endringene foreleserne gjør underveis i semesteret for å forbedre undervisningen og

forutsetningene for studentenes læringsprosesser. Studentene fremholder at de dermed blir mer

motiverte til å delta i evalueringene. Gjennom intervjuene har komiteen fått et inntrykk av at det i

varierende grad gjennomføres underveisevalueringer på masternivå. Masterstudentene mener det er

personavhengig hvorvidt dette skjer, men det kan avhenge av at formen på underveisevalueringene for

masterstudenter i så stor grad er valgfri for den enkelte foreleser. Komiteens oppfatning er at varierte

former for underveisevaluering både kan være fornuftig og nødvendig, siden evalueringene ofte er

avhengige av kursinnhold, studentgruppe og foreleser. Men dersom det er personavhengig hvorvidt

underveisevalueringene på masternivå gjennomføres eller ikke, mener komiteen at det er uheldig.

Underveisevalueringene bør derfor systematiseres bedre, slik at alle masterstudenter får like

muligheter til å gi en formell tilbakemelding om sine studier. Siden studentene åpenbart er mest

fornøyd med underveisevalueringene og er motiverte for å delta, mener komiteen at det i seg selv er en

god grunn til å gjennomføre underveisevalueringer for alle, også på masternivå.

3.2 Analyse, oppfølging av og rapportering om resultater av kursevalueringer

3.2.1 Presentasjon

På bakgrunn av studentevalueringene utarbeider foreleserne en kursrapport etter en fast mal. I

kursrapporten skal hver foreleser beskrive hovedtendenser i studentenes tilbakemeldinger,

kommentere resultatene og gi sine egne vurderinger av gjennomføringen av kurset. Vurderingene skal

inneholde en angivelse av i hvilken grad læringsplattformen It’s learning er anvendt i kurset og en

angivelse av hvor godt etikk er integrert i undervisningen. Rapportene har et omfang på én side.

Foreleser videresender resultatene av kursevalueringene sammen med sin kursrapport til instituttleder.

Instituttledelsen behandler rapportene i samråd med eksamens- og undervisningsansvarlige. Ved avvik

fra det som anses som akseptable variasjoner, skal evalueringene drøftes med den kursansvarlige, og

tiltak iverksettes ved behov. Kursevalueringene er også et tema i instituttledelsens

medarbeidersamtaler med de vitenskapelig ansatte. Eksempler på tiltak kan være justeringer av

pensum, tilbud om pedagogisk opplæring og bytte av kursansvarlig(e). Avslutningsvis gis det

tilbakemelding om endringer og videre planer for kurset.

9

Instituttlederne mottar også en rekke relevante nøkkeltall fra studieadministrasjonen. Instituttleder

benytter det samlede materialet som grunnlag for instituttets årlige undervisningsrapport. Rapportene

har et omfang på 4–6 sider. Komiteen har mottatt et utvalg av de to berørte instituttenes årlige

undervisningsrapporter. I rapportene fra Institutt for strategi og ledelse beskrives målsetninger for

områdene bachelor, master og doktorgrad i innledningen av hvert område, og en vurderer

måloppnåelsen av disse. For bachelor- og masterområdet vurderes måloppnåelsen gjennom en bestemt

tematisering. Rapporten for 2011 fra Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap beskriver ikke

målsetninger for områdene, men rapporten innledes med noen generelle vurderinger. Strukturen er

ellers noenlunde lik for de nyeste rapportene, gjennom måten vurderingene tematiseres på innenfor

bachelor- og masterområdet. Instituttene følger opp resultater av studentevalueringene i dialog med de

kursansvarlige gjennom medarbeidersamtaler.

Programutvalgene har et viktig ansvar i kvalitetssikringen av utdanningen, herunder ansvar for

utforming av målsetninger for studiet og overordnede læringsmål, samt godkjenning og koordinering

av kurstilbudet. Programutvalgene skal følge opp kursevalueringer og instituttenes årlige

undervisningsrapporter. Instituttlederne og dekanene skal ha jevnlige dialogmøter. I tillegg følges

kurs- og undervisningsrapportene opp i semestervise samtaler mellom dekanene og instituttledelsen.

Programutvalgene og dekanene bruker kursrapporter fra forelesere og undervisningsrapporter fra

instituttene, sammen med resultatene fra kursevalueringene og nøkkeltall fra studieadministrasjonen,

som grunnlag for sin årlige rapportering om studiekvalitet til høyskolens «Rapport og planer».


Komiteen opplever at NHH gir en tydelig beskrivelse av hvordan kursevalueringer sammenstilles,

analyseres og rapporteres om, og hvordan resultatene av disse evalueringene følges opp på ulike

nivåer. Ved intervjuene vises det til konkrete eksempler på hvordan resultater og analyser av

kursevalueringer har fått konsekvenser i form av kvalitetsforbedrende tiltak både på kurs- og

programnivå.

Komiteens inntrykk er at kursrapportene er noe refererende og overfladiske i sin form. Komiteen

mener at rapportene bør gjøres mer analytiske. Kursrapportene bør bli tydeligere på hvorfor det

foreslås å gjennomføre endringer eller ikke. Rapportene må gjenspeile hva studentene har mulighet til

å uttale seg om når det gjelder form og innhold i studiene, og se studentenes uttalelser opp mot

etablerte faglige standarder, pedagogisk kvalitet og kunnskap om kursets målsetninger. Samtalene

under institusjonsbesøket tyder på at det bildet kursevalueringene gir, nyanseres ved andre kilder som

fagfellevurderinger og pedagogiske ressurser. I instituttrapportene foretas kortfattede resultatanalyser

som er målrettede og poengterte. Komiteen mener også at NHHs årsrapport «Rapport og planer» gir

gode oppsummeringer og analyser.

En stor del av ansvaret for oppfølging av resultatene av studentevalueringene er tillagt fagmiljøet ved

instituttene. Instituttene, som kurstilbydere og personalansvarlige for de kursansvarlige, holdes frem

som de viktigste aktørene i arbeidet med å sikre høy kvalitet i utdanningen. Programutvalgene

beskrives på sin side å ha det overordnede ansvaret for kvalitet og helhet i de ulike

studieprogrammene. Komiteen har fått inntrykk av at det er noe ulike og gjensidig spenningsfylte

beskrivelser av rollene til henholdsvis instituttledere og dekaner når det gjelder endringer av kurs og

innhold i programmene. Matriseorganiseringen ser imidlertid ut til å fungere godt når det gjelder

samarbeid, og det formelle ansvaret aktørene har, følges opp på en god måte. Matriseorganiseringen

10

synes også å gi de ulike aktørene et godt utgangspunkt for å sikre god integrasjon i

studieprogrammene.

3.3 Tilbakemelding til studentene om resultater av kursevalueringer og

påfølgende tiltak

3.3.1 Presentasjon

Dekanen sender en oppsummering av kursevalueringene på aggregert nivå til bachelor- og

masterstudentene. Denne oppsummeringen sendes i form av et brev, «dekanbrevet», gjennom It’s

learning. I de eksemplene komiteen har sett, presenteres resultatene for ulike typer kurs uten at de

enkelte kursene eller instituttene identifiseres. Masterstudentene informeres om gjennomsnittlig score

for studieprogrammet når det gjelder vurdering av nytte og relevans og forelesers formidling.

I en av de oversendte kursrapportene står det at studentene har fått tilbakemelding om resultater og

endringer i en forelesning. Dette er imidlertid ikke formulert som en rutine i kvalitetssikringssystemet.


Gjennom dokumentasjon og samtaler har komiteen fått inntrykk av at det finnes ulike former for

tilbakeføring av informasjon til studentene. Likevel fremholdte studentene ved det innledende besøket

at de ikke fikk nok tilbakemeldinger. Ledelsen er bevisst på studentenes etterlysning om mer

tilbakemeldinger, men mener noe av årsaken til dette ligger i at studentene gjerne vil ha

tilbakemelding om endringer umiddelbart, mens ledelsens tiltak virker på noe lengre sikt. Det omtalte

dekanbrevet er laget for å imøtekomme studentenes etterlysning. Brevet har siden våren 2008 blitt

sendt til alle studenter gjennom It’s learning.

Ved samtalene med studentene, både på bachelornivå og masternivå, fikk komiteen imidlertid inntrykk

av at studentene fortsatt savner tilbakemeldinger, og at dekanbrevet ikke fungerer slik ledelsen ønsker.

Studentene mener brevet inneholder for mye overfladisk kvantitativ informasjon, men verdsetter det

som finnes av kvalitativ informasjon i brevet. For studenter kan kvantitativ informasjon som bygger på

kursevalueringer, være interessant om dataene blir brukt til komparative formål, for eksempel

sammenligning mellom ulike kursgrupper. Studentene påpekte også at dekanbrevene kan bidra til å gi

et skjevt bilde av resultatene av evalueringene, fordi det ikke er nyanserende nok.

Komiteen har blitt gjort oppmerksom på at enkelte forelesere ofte gir studentene tilbakemeldinger om

endringer som er gjort som følge av kursevalueringer. Slik komiteen ser det, bør NHH vurdere å

formalisere denne tilbakemeldingsformen for alle kurs, slik at informasjonen som gis til studentene

ikke blir tilfeldig og personavhengig.

Både dokumentasjonen og samtalene under institusjonsbesøket tyder på at kursevalueringene utløser

endringer og tiltak. Komiteen ser det som viktig at studentene får gode og systematiske

tilbakemeldinger om hva som skjer med de synspunktene de fremfører gjennom kursevalueringene,

slik at de kan se resultater av det engasjementet de viser og den innsatsen de legger ned for å evaluere

sine studier. Komiteen mener det også vil motivere studentene til å bidra ved senere evalueringer.

11

Etter komiteens mening bør høyskolen sammen med studentorganisasjonen finne frem til egnede

former for tilbakemelding.

3.4 Kvalitetssikringssystemet vurdert i henhold til lov, forskrift og kriterier

Den sakkyndige komiteens mandat er å vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet som helhet er

tilfredsstillende i henhold til gjeldende forskrift og NOKUTs evalueringskriterier. Komiteen har, i tråd

med forskrift for akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler, sett

på institusjonens bruk og nytte av kvalitetssikringssystemet, hvorvidt systemet er klart beskrevet og

angir målsetninger, prosesser, aktører og fora som inngår. Ansvars- og arbeidsfordeling er vurdert,

samt systemets forankring i ledelsen og i besluttende organer. Komiteen har også sett på de

vurderingene som Norges Handelshøyskole selv gjør av sin egen utdanningskvalitet.

Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur

Det er komiteens inntrykk at det ved NHH er høy bevissthet om god studiekvalitet, og at institusjonen

har ambisiøse mål for utdanningskvaliteten og hvordan kvalitetsarbeidet skal støtte opp om dette.

Komiteen har også fått en oppfatning av at man har arbeidet med å få en bred spredning av

kvalitetskultur og engasjement for kvalitetsarbeid i organisasjonen. Det finnes en rekke organer for å

stimulere til og tilrettelegge for kvalitetsarbeid, både for de ansattes og studentenes del. NHH viser

vilje til forbedring, og arbeider systematisk med studiekvalitet gjennom informasjonen

kvalitetssikringssystemet genererer. Informasjon og vurderinger er tilgjengelig, selv om NHH kan

videreutvikle formen og innholdet i tilbakemeldingene til studentene, jevnfør vurderingene i kapittel 3.

NHH peker selv på at de har engasjerte og aktive studenter, som gir gode forutsetninger for

medvirkning og bevissthet rundt studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Komiteen har gjennom sine samtaler

med både studenter og ansatte fått et inntrykk av at aktørene er velorientert om det

kvalitetssikringssystemet som finnes ved institusjonen og det arbeidet som forventes av de involverte.

Komiteens inntrykk er at både studenter og ansatte arbeider engasjert og tar betydelig ansvar for

kvalitetsarbeidet. Studentene fremholder at de har gode muligheter for medvirkning og innflytelse.

Mål, plan og ledelsesforankring

I dokumentet «KS Utdanning» angis målsetninger, prosesser, aktører og fora som inngår i

kvalitetssikringssystemet. Både gjennom dokumentasjonen og intervjuene har komiteen fått et

inntrykk av at arbeidet med studiekvalitet og kvalitetssikringssystemet er forankret i faglig ledelse og i

besluttende organer ved NHH. Arbeids- og ansvarsfordeling er også fastsatt i «KS Utdanning».

Gjennom intervjuene får komiteen et inntrykk av at det finnes en felles forståelse for

ansvarsfordelingen, selv om dekanrollen noen ganger kan synes uklar, jevnfør vurderingene i kapittel

3. NHH kan vise til at de har revidert kvalitetssikringssystemet sitt systematisk og jevnlig, med sikte

på sine behov og eksterne krav.

Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene

NHH har definert hva de legger i studiekvalitet, og det er tydelig beskrevet hvilke kvalitetssikrende og

kvalitetsutviklende elementer og dokumentasjon/evalueringer som anses som viktige innenfor hvert

kvalitetsområde. NHH innhenter etter komiteens syn en tilfredsstillende mengde informasjon fra flere

kilder gjennom en rekke ulike typer evalueringer. Det er komiteens inntrykk at NHH bruker

informasjonen for å sikre og utvikle sine studier, både på kursnivå og for utdanningsprogrammene

12

som helhet. Det er beskrevet hva informasjonen fra evalueringene skal brukes til, og hvordan og med

hvilken frekvens evalueringene skal gjennomføres.

Høyskolen har noen utfordringer i forbindelse med kursevalueringene og tilbakemeldinger til

studentene om oppfølging av disse. Det vises til vurderingene i kapittel 3 omkring dette.

Dokumentasjonen viser at NHH har rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av nye

studieprogrammer og for opprettelse og kvalitetssikring av kurs/emner.

Analyse, vurdering og rapportering

Gjennom systemet genereres dokumentasjon høyskolen benytter i sitt kvalitetsarbeid. Det er tydelig

beskrevet hvordan informasjon fra evalueringer aggregeres i systemet, og hvem som analyserer

informasjonen og gjør vurderinger på bakgrunn av denne. Gjennom dokumentasjonen og intervjuene

beskrives det hvordan man analyserer og gjør tiltak på flere nivåer i organisasjonen, samtidig som

informasjonen sendes videre til institusjonsledelsen som grunnlag for større strategiske vurderinger og

prioriteringer. Det er komiteens inntrykk at man søker å løse saker på lavest mulig nivå, og på en mest

mulig effektiv måte.

Rapporter og informasjon fremstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivåer, hvor drøftinger og

vurderinger omkring aktuelle forbedringstiltak foregår. Sentrale aktører, herunder studenter, deltar i

slike fora. NHH bruker nøkkeltall i analyser over tid, og som grunnlag for tiltak.

Det er, som nevnt i kapittel 3, komiteens oppfatning at kursrapportene og dekanbrevet kunne holdt et

høyere analytisk nivå. Blant annet kunne man i kursrapportene være tydeligere på hvorfor man velger

å gjennomføre endringer eller ikke. I instituttrapportene foretas kortfattede resultatanalyser, men

likevel målrettet og poengtert. Komiteen finner at NHHs årsrapport «Rapport og planer» gir gode

oppsummeringer og analyser, og at det er positivt at institusjonen har fastsatt sine egne resultatmål for

kvalitetsarbeidet.

Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring

NHH kan gjennom flere eksempler vise til tiltak for å forbedre utdanningskvaliteten på bakgrunn av

informasjon om og analyser av resultater. Dette gjelder både tiltak ved identifiserte og definerte avvik,

og tiltak for å videreutvikle utvalgte områder av studiekvalitetsmessig art. NHH har tydelig beskrevet

hvordan de setter inn tiltak på ulike nivåer i organisasjonen, og hvordan ansvarlige aktører og fora

følger opp den kvalitetsinformasjonen systemet genererer. Gjennom evalueringen har komiteen fått

dokumentert at systemet er i bruk.

NHH kan dokumentere koblingen mellom kvalitetsinformasjon, satsningsområder og ressurstildeling,

og viser gjennom intervjuene til flere konkrete eksempler på ressursmessige prioriteringer for

studiekvalitetsmessige formål, eksempelvis gjennom beslutninger om å sette av ressurser til områder

for risikovurdering.

NHH formulerer mål og analyserer måloppnåelse, og det er kontinuitet mellom de innsendte

årsrapportene i den forstand at man kan se utvikling og progresjon over tid. Etter komiteens mening, er

det en tilfredsstillende og tydelig nok sammenheng mellom tiltak i årsrapporten som omhandler

kvalitetsarbeid og planarbeidet for kommende år. Komiteen registrerer gjennom høyskolens

årsrapporter en økning i ambisjoner på noen områder fra år til år. Ledelsen anfører ved intervjuene at

13

de etter hvert i årsrapportene skal skille tydeligere mellom langsiktige ambisjoner og forventet

utvikling for kommende år, for lettere å kunne vurdere om utviklingen er i tråd med ambisjonsnivået.

Komiteen synes at NHH har lykkes med å integrere og samle rapporteringskravene fra henholdsvis

KD og NOKUT i én og samme rapport. Årsrapportenes gode oppsummeringer og analyser ser ut til å

gi et godt grunnlag for ledelsen og styret til å foreta beslutninger.

Satsningen på pedagogisk kompetanseheving, i tillegg til det internasjonale nettverket, er eksempler på

hvordan man arbeider med utvikling av utdanningskvalitet, og spredning av god praksis. Høyskolen

har et eget pedagogikkutvalg med ansvar for å initiere og koordinere fellesaktiviteter som støtter opp

under høyskolens mål for undervisningskvaliteten. Som et ledd i en kontinuerlig oppmerksomhet på

pedagogisk utvikling, og som et ledd i målsetningen om å tilby undervisning av høy kvalitet, har

høyskolen gjennomført en risikoanalyse av pedagogisk utvikling. NHH arbeider med ulike modeller

for en fastere organisering av det pedagogiske utviklingsarbeidet ved høyskolen. Både

pedagogikkutvalget og internasjonalt utvalg defineres som en del av kvalitetssikringssystemet i

dokumentasjonen. I intervjuene fremkom det at høyskolen ikke har dokumenterte prosesser på

utvalgenes arbeid i systemet. Generelt fremholdes det at mens man har god kontroll på

avviksdimensjonen i kvalitetssikringssystemet, er det mer utfordrende med styring av utviklingstiltak.

Komiteen ser positivt på at NHH satser på pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseheving og at

dette inngår i kvalitetssikringssystemet. Komiteen vil imidlertid oppfordre høyskolen til å

dokumentere hvordan en slik prosess kommer undervisningen til gode. Komiteen vurderer som

positivt at høyskolen har trukket studenter inn i utviklings- og endringsarbeidet.

4 Konklusjon – har Norges Handelshøyskole et tilfredsstillende system

for kvalitetssikring av utdanningen?

Evalueringskriteriene er i NOKUTs andre runde med evalueringer av kvalitetssikringssystemer i større

grad rettet inn mot å vurdere institusjonenes bruk og nytte av kvalitetssikringssystemene. Etter

komiteens vurdering favner NHHs kvalitetssikringssystem hele utdanningsvirksomheten, er godt

forankret og aktivt i bruk. Systemet inneholder alle nødvendige komponenter som kreves for at

systemet skal fungere tilfredsstillende. Det er klart beskrevet og angir målsetninger, prosesser, aktører

og fora som inngår. Både dokumentasjon og intervjuer viser at NHH samler inn, analyserer og

aggregerer relevant informasjon om kvaliteten i studiene, slik at man har et grunnlag for å gjøre

prioriteringer av både faglig og budsjettmessig art, legge planer og ressursallokere med hensyn til

studiekvalitetsspørsmål. Komiteen mener høyskolen oppfyller kravet om å ha et system som er i stand

til å sikre og bidra til kvalitetsutvikling i hele utdanningen, og som omfatter alle forhold som har

betydning for utdanningskvaliteten.

Komiteens hovedkonklusjon er dermed at Norges Handelshøyskole har et tilfredsstillende system i

bruk. På bakgrunn av vurderingene i kapittel 3 anbefaler komiteen at system for kvalitetssikring av

utdanningen ved Norges Handelshøyskole godkjennes. Komiteens innstilling er enstemmig.

14

5 Komiteens råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet

I evalueringen av Norges Handelshøyskoles kvalitetssikringssystem har komiteen gitt spesiell

oppmerksomhet til et emne i et bachelorkurs og et emne i et masterkurs. Komiteen har allerede gitt

flere råd og anbefalinger i kapittel 3, og viser til drøftingene der. Komiteen vil likevel foreslå at NHH,

ved en fremtidig gjennomgang av hele kvalitetssikringssystemet, overveier følgende forslag til

forbedringer og utvikling av kvalitetsarbeidet:

Høyskolen bør ha høy bevissthet om skillet mellom innhold og form med hensyn til hva

studentene er i stand til å uttale seg om, både når det gjelder tolkningen av resultatene av de

ulike kursevalueringene, og i utforming av evalueringsskjemaer.

Komiteen anser at spørsmålenes innhold med fordel kunne varieres og tilpasses mer til

kursenes innhold, slik at studentene slipper å svare på de samme spørsmålene i

sluttevalueringen av hvert kurs. For de som lager evalueringsskjemaene innebærer dette

oppmerksomhet på spørsmålene og disses kvalitet. NHH bør ellers vurdere en større grad av

tidsmessig samordning av de ulike evalueringene, fordi det kan bidra til å øke svarprosenten.

NHH bør finne en tilbakemeldingsform som bedre tilgodeser studentenes behov for

informasjon.

NHH bør formalisere at foreleserne gir tilbakemeldinger om endringer i kurs som er

gjennomført på bakgrunn av studentevalueringer.

15

6 Vedlegg

6.1 Dokumentasjon fra Norges Handelshøyskole

Dokumentasjon fra Norges Handelshøyskole mottatt foran innledende besøk:

a. Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved NHH (29.06.12)

b. KS Utdanning – rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH (24.04.12)

c. Brosjyre Strategi for NHH 2010–2013

d. Årsmelding for NHH 2011

e. Rapport og planer for NHH 2009–2010

f. Rapport og planer for NHH 2010–2011

g. Rapport og planer for NHH 2011–2012

h. Brosjyre Foredler talenter – skaper karrierer (bachelor, master og PhD ved NHH)

i. Brosjyre MSC in Economics and Business Administration (engelskspråklige

masterprofiler ved NHH)

j. Brosjyre Executive MBA-studier

k. Brosjyre Fleksible studier – nye muligheter (etter- og videreutdanningstilbud i

Bergen)

Dokumentasjon fra Norges Handelshøyskole mottatt foran hoved besøk:

Om BUS401 – Strategiske lønnsomhetsanalyser og prising

Trend kursevalueringer BUS 401 Strategisk lønnsomhetsanalyse og prising

Kursrapporter fra kursansvarlig høst 2011 og høst 2010

Instituttrapporter fra RRR 2011 og 2010

Dekanbrev til studentene våren 2012 og våren 2012

Studentbesvarelser på kursevalueringene for BUS401 Strategisk lønnsomhetsanalyse og

prising, 5 fra høst 2011 og 5 fra høst 2010

Om SOL040 – Strategisk ledelse

Trend kursevalueringer SOL 040 Strategisk ledelse

Kursrapporter fra kursansvarlig SOL 040 Strategisk ledelse vår 2012, vår 2011 og vår 2010

Instituttrapporter fra SOL 2011 og 2010

Dekanbrev til bachelorstudentene våren 2011 og våren 2010

Studentbesvarelser på kursevalueringene fra SOL 040 Strategisk ledelse, 5 sluttevalueringer

fra 2010 og 5 fra 2011

Prosessmodell for gjennomføring av kursevaluering

Dokumentasjon hentet fra nettsidene til NHH: om kursevalueringer

6.2 Program for den sakkyndige komiteens hovedbesøk ved institusjonen

Tirsdag 30. oktober:

08.30 – 09.00: Internt komitémøte

09.00 – 09.45: Intervju med ledelsen

10.00 – 10.45: Intervju med studenter ved bachelorkurset «Strategisk ledelse»

11.00 – 11.45: Intervju med kursansvarlig og forelesere ved bachelorkurset «Strategisk ledelse»

16

12.00 – 13.00: Arbeidslunsj

13.00 – 13.45: Intervju med instituttledelse ved Institutt for strategi og ledelse

13.00 – 14.45: Intervju med Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU)

15.00 – 15.45: Intervju med læringsmiljøutvalget


Onsdag 31.oktober:


09.00 – 09.45: Intervju med studenter ved masterkurset «Strategisk lønnsomhetsanalyse og prising»

10.00 – 10.45: Intervju med kursansvarlig og forelesere ved masterkurset «Strategisk

lønnsomhetsanalyse og prising»

11.00 – 11.45: Intervju med Instituttledelse ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap

12.00 – 12-45: Lunsj

12.45 – 13.00: Intervju med Programutvalget for masterutdanningen (PMU)


16.15 – 16.45: Tilbakemelding til ledelsen ved NHH

6.3 Sakkyndig komités mandat

MANDAT FOR SAKKYNDIGE KOMITEER VED EVALUERING AV INSTITUSJONENES

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 17.desember 2008, tilpasset forskrift om

kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar

2010.

Den sakkyndige komiteen skal evaluere institusjonens system for kvalitetssikring av

utdanningen og vurdere om dette er tilfredsstillende i forhold til gjeldende forskrift og

NOKUTs evalueringskriterier.

Komiteen skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for

kvalitetssikring er tilfredsstillende.

Evalueringen skal gjennomføres med en konstruktiv holdning til institusjonen, og komiteen skal også

gi råd om det videre kvalitetsarbeid ved institusjonen.

Hvis evalueringen avdekker klare indikasjoner på alvorlig kvalitetssvikt i enkeltstudier, skal dette

bemerkes i komiteens rapport. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale:

Institusjonens beskrivelse av kvalitetssikringssystemet.

Dokumentasjon av utført kvalitetssikring / kvalitetsarbeid som institusjonen legger

fram. Komiteen kan be om å få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser at

kan ha betydning for vurderingen.

Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Komiteen avgjør hvem den vil treffe og

hvilke enheter den vil besøke.

Komiteen skal nedfelle sine vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i en skriftlig rapport.

17

Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis.

Komiteen arbeider på oppdrag fra og avgir sin rapport til NOKUT. Oppdraget er avsluttet når

NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal de sakkyndige ikke ta del i den

offentlige debatt om saken.

6.4 NOKUTs evalueringskriterier

Evalueringskriteriene finnes i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

(tilsynsforskriften), vedtatt av NOKUT 27. januar 2011, kapittel 3.

Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne

vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir,

internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og

prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium

og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i

utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige

vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være

tilstrekkelig dokumentert.

Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon

det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov. Jamfør også Forskrift om

kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 2-1. 7

§ 3-1 NOKUTs evaluering 1. Sakkyndige oppnevnt av NOKUT vurderer institusjonens kontinuerlige og systematiske

arbeid for å sikre og forbedre kvaliteten i utdanningen.

2. De sakkyndige skal foreta en helhetlig bedømmelse av kvalitetssikringssystemet og

institusjonenes aktive bruk av det, der kriteriene nevnt i § 3-1.3 ses i sammenheng, jamfør

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning §

2.2.

3. Institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra følgende kriteriesett:

a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur NOKUT skal vurdere hvorvidt

kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og

studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som

er preget av åpenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og

vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige.

b. Mål, plan og ledelsesforankring NOKUT skal vurdere hvorvidt

kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser,

aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de

ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om

selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling

med sikte på institusjonens eget behov.

c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene NOKUT skal

vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på

informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har

særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier.

18

d. Analyse, vurdering og rapportering NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon

som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og

ledelsesnivå.

e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for

forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres.

Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak

for å videreutvikle studiekvaliteten.

Back to Select result

Number of respondents: 0

1. Matrix question

Generelt (Skala: 1 = helt uenig, 5 = helt enig):

HELTUENIG (1)

DELVISUENIG (2)

NØYTRAL(3)

DELVISENIG (4)

HELTENIG (5)

a. Jeg kan se at dette kursets innhold ernyttig og relevant for studiet mitt.

0% 0% 0% 0% 0%

b. Jeg synes at NAVN1 formidlet sinkunnskap på en hensiktsmessig måte.

0% 0% 0% 0% 0%

c. Jeg synes at NAVN2 formidlet sinkunnskap på en hensiktsmessig måte.

0% 0% 0% 0% 0%

2. Open question

Forklar kort hva du synes fungerte best i kurset, og som bør videreføres:

3. Open question

Vurder kort hva du kunne ha gjort annerledes for å forbedre din egen læring ikurset:

4. Open question

Foreslå kort hva som etter din mening kan gjøres for å forbedre kurset(pensum, organisering, oppgaver osv):

Sluttevaluering MASTER (2 NAVN) https://nhh.itslearning.com/test/show_survey_result.aspx?TestID=468...

1 av 1 05.06.2012 15:23

Bokmål

Rapporten sendes instituttet.

Kursrapport - kommentarer fra kursansvarlig Kurs:

Semester, år: Kurset tilhører følgende studieprogram og masterprofil (-er)(hoved- og støtteprofiler):

Bachelor Masterprofil (-er)Institutt: OBL

VOA VFG

BUS CEMS ECO SAM FIE

INBMBMSTRENE

Kursansv.:

Andre faglærere:

Kursansvarliges vurdering av kurset:

Endringer/videre planer for kurset:

Hovedtendenser i henhold til studentevaluering av kurset (sluttevaluering og underveisevaluering):

Form for underveisevaluering (tilbakemeldinger fra studentene om undervisningsopplegget)

I hvilken grad er it's:learning anvendt i dette kurset? (Spesifisér)

Hvordan og hvor godt er etikk integrert i undervisningen? (Kun bachelorkurs)

INFORMASJON OM KURSEVALUERINGENE FRA PROGRAMUTVALGET FOR MASTERUTDANNINGEN (PMU)

Programutvalget for masterutdanningen (PMU) takker alle som deltok i evalueringen av masterkurs i 2012, og vi vil med dette informere om resultatene og si litt om hvordan de følges opp.

Vi har resultater fra XXX masterkurs i 2012, med totalt XXXX respondenter. Andel kursdeltagere som svarte var XX%. Vektet gjennomsnitt for masterprogrammene var som følger (skala 1-5 hvor 5 er høyeste score):

1. ”Jeg kan se at dette kursets innhold er nyttig og relevant for studiet mitt”: X,X

2. ”Foreleser formidlet sin kunnskap på en hensiktsmessig måte”: X,X

Tabellen nedenfor oppsummerer resultatene for kursgrupper i 2012.

Kursgruppe på master Relevans FormidlingMRR X,X X,XMØA X,X X,X

-kjernekurs X,X X,X-engelskspråklige X,X X,X-norskspråklige X,X X,X-BUS Etc. Etc.-ECO-ENE-FIE-INB-MBM-SAM-STR

Kursevalueringene er et verdifullt virkemiddel for å kvalitetssikre NHHs kurs og studieprogrammer. Først og fremst gir evalueringen en tilbakemelding til den enkelte kursholder, som et viktig bidrag for å videreutvikle kurset. Kursholder skal med bakgrunn i evalueringsresultatene og sin egen erfaring fra kurset også utarbeide en kursrapport, som blant annet inneholder en vurdering av resultatene og planer for videreutvikling. Kursrapporten, sammen med kursevalueringen fra studentene, sendes så til instituttet som har ansvaret for kurset, til den aktuelle profilkoordinatoren og til dekanen for masterutdanningen, som har det overordnede faglige ansvaret for programmet.

PMU har som mål at vektet snitt skal være over 4,0 og at alle kurs skal oppnå en score på minst 3,0. [Årlig tilpasset kommentar til måloppnåelse, f eks andel kurs med minst 3,0]

HilsenKenneth FjellDekan for masterutdanningen

Fra: Peder Engesæth <[email protected]> Dato: 24. april 2013 21:05:57 CEST Til: Kenneth Fjell <[email protected]> Kopi: Monica Hopshaug <[email protected]> Emne: Re: Informasjon om evalueringer

Beklager Kenneth, trodde vi hadde sendt inn svar på dette! Her kommer det i hvert fall: Formidlingskanal: Nettsiden til NHH er overvurdert. Den benyttes kun av studentene for å sjekke timeplaner mm, det er veldig få studenter som besøker den for generelle oppdateringer. Jeg tror Bulle er veldig greit her, ta kontakt med ansvarlig redaktør og vis til at dette ofte har blitt publisert ofte. I tillegg har NHH en FB-side som veldig mange studenter følger, dere når nok flere her enn med nettsiden. Oppfordre også studentforeningen til å publisere for dere, i hovedsak Fagutvalget og Kjernestyret. Grad av spesifikasjon: Dette er alltid en balansegang der studentene vil ha mest mulig nøyaktig informasjon, samtidig som man skal ivareta hensynet til foreleserne som ønsker å bli hengt ut. Det burde dog være mulig å dele mer enn man gjør i dag, eksempelvis kunne man kanskje aggregert for hvert institutt? Evt offentliggjøre topp 3 kurs eller lignende. Oppfølging: Rapportene burde være tydeligere på hvilke grep som gjøres, eksempelvis at man ikke "aksepterer" score under 3 på et kurs. Bruk gjerne rapporten til å informere om hvilke grep som har blitt gjort siden forrige rapport, og vis gjerne til tidligere tilbakemeldinger. Det er viktig at studentene føler at de blir hørt! Om du skulle ha noen ytterligere spørsmål eller ønsker presiseringer er det bare å sende meg en ny mail! =) -- Med vennlig hilsen Peder Nikolai Svartis Engesæth Fagpolitisk ansvarlig | Styret NHHS | Norges Handelshøyskoles Studentforening

mailto:[email protected]



SØKNAD

Oppsummering

Vi ønsker å starte med midtveisevaluering av fagene på master. Målet er å evaluere samtlige

kjernefag i de ulike masterprofilene, men i første omgang å ha en prøveordning (ta for oss to profiler)

for å se an både oppslutning og hvor mye ressurser det vil kreve fra Fagutvalget sin side. Vi ønsker å

gjennomføre midtveisevalueringer for å få bedre innsikt i hvordan studentene opplever fagene på

master, og videre å kunne formidle tilbakemeldingene til foreleser mens faget fortsatt går.

Bakgrunn for søknad

Fagutvalget ønsker å få bedre innsikt i studentenes oppfatning av fagene på master.

Midtveisevalueringer har blitt gjennomført på bachelor i mange år, noe som har gitt tidligere

Bachelorfagutvalget, og nå Fagutvalet, god innsikt i studentenes synspunkter og opplevelse av

fagene på bachelor. Siden disse evalueringene har blitt holdt i midten av semestrene har det ikke

bare gitt rom for tilbakemeldinger og forbedringer mens studentene fortsatt tar faget, men det har

også gitt forelesere og høyskolen en ny synsvinkel på hvordan studentene opplever undervisningen

her på NHH. Siden dette fungerer bra på bachelor, ser vi ingen grunn til at det ikke skulle kunne

gjennomføres på master. Dette er en evaluering som gagner alle parter.

Søknad

Formålet med midtveisevalueringen: Vi vil samle inn tilbakemeldinger fra studentene om fag,

forelesere, undervisningsopplegg og pensum med formål om å kunne etterspørre eventuelle

endringer eller tilpasninger fra kursansvarlig mens studentene fortsatt tar faget.

I valg av vurderingsform har vi lagt tre kriterier til grunn:

1. Vurderingsformen skal gi oss ønsket informasjon

2. Vurderingsformen skal være gjennomførbar

3. Vurderingsformen skal gi tilfredsstillende oppslutning

Vi har kommet frem til to forslag på hvordan vi kunne tenkt oss å gjennomføre dette.

Alternativ 1.

Vi avholder studentpanel. Dvs. at man har en åpen diskusjon om faget i plenum uten forelesere til

stede. Diskusjonene vil bli ledet av medlemmer i Fagutvalget, som samtidig noterer ned

tilbakemeldingene. I etterkant av dette vil Fagutvalget informere den respektive foreleser om

tilbakemeldingene han/hun har fått, samt programutvalget og dekan om ønskelig. For å sikre

oppslutning fra studentene ser vi at det kan være hensiktsmessig å benytte 15 min av selve

forelesningstiden (for eksempel de 15 siste).

Alternativ 2.

Vi avholder en spørreundersøkelse. Dvs. at vi deler ut et ark før forelesning med spørsmål, og samler

de inn igjen etter endt forelesning. Derettter går vi gjennom funnene og presenterer de for foreleser,

samt programutvalg og dekan om ønskelig. Vedlagt finner dere et forslag til spørreskjema, hvor også

veiledende stikkord er notert.

Fagutvalgets innstilling

Vi i Fagutvalget vil benytte alternativ 2, da vi mener denne fremgangsmåten vil oppfylle kravene vi

har satt best. Videre vil vi kun ta for oss kjernefagene i de ulike masterprofilene, da det vil bli for

omfattende å ta for seg alle fag på master.

Prøveordning

Fagutvalget vil i første omgang ha en prøveordning med kjernefagene i økonomisk styring (BUS) og

finansiell økonomi (FIE) høsten 2013, både for å se an oppslutning og hvor mye ressurser det vil kreve

fra Fagutvalgets sin side.

Implikasjoner for Høyskolen

Det eneste som vil kreves fra høyskolen er at foreleserne stiller seg positive til at Fagutvalget

kommer inn i forelesningene og deler ut spørreskjema, samt setter av noe tid til en samtale når

tilbakemeldingene er klare. En midtveisevaluering vil derfor ikke kreve noe særlig innsats fra

høyskolen sin side, men gir derimot skolen en potensiell ny innsikt i hvordan studentene opplever

fagene på master.

Konsekvens ved avslag

Ved et avslag vil ikke vi i Fagutvalget besitte særlig grad av beslutningsrelevant informasjon om

hvordan studentene oppfatter fagene på master. Dette medfører at vi ikke vil kunne representere

studentene på master på en god nok måte.

I tillegg vil høyskolen miste en potensiell ny innsikt i hvordan studentene opplever fagene på master.

Sikring av informasjon

Spørreskjemaene vil makuleres etter de har blitt behandlet, mens rapportene knyttet til

evalueringene kun vil lagres på Fagutvalgets eget dataområde, som bare Fagutvalgets medlemmer vil

ha tilgang til.

Mvh

Fagutvalget

- Hva syns du om faget?

(omfang, relevans, vanskelighetsgrad, osv.)

- Hva syns du om foreleser(ne)?

(formidlingsevne, kommunikasjon med studenter, evne til å disponere tid, forberedt, osv.)

- Hva syns du om undervisningsopplegget?

(informasjonsflyt, gjesteforelesning, innleveringer og gruppearbeid, osv.)

- Hva syns du om pensum?

(samsvar mellom pensum og forelesninger, styrker/svakheter ved pensum, osv.)

Kapasitetsutfordringer ifm veiledning av masterutredninger



Saksutredning:NHH har i dag kapasitetsutfordringer mht veiledning av masterutredninger, og utfordringene vil øke i årene som kommer som følge av veksten i antall studieplasser på master. På denne bakgrunn utformet dekanen høsten 2012 et notat med en rekke forslag til tiltak for å bedre kapasiteten. PMU behandlet notatet i møte 6/12 og gjorde følgende vedtak:

”PMU ber dekanen om å oversette notatet til engelsk og bearbeide dette på bakgrunn av diskusjonen i møtet. Notatet sendes så på høring til profilkoordinatorer, institutter, administrasjonen og NHHS. PMU er positiv til at det innføres en norm at to studenter skriver sammen og at studenter som ønsker å skrive alene må søke om dette. Utvalget vil be høringsinstanser om tilbakemeldinger på dette punktet spesifikt. Det siktes inn mot at en eventuell endring kan gjøres gjeldende fra søknadsfrist høsten 2013. ”

Notatet ble sendt på høring med frist 22. mars 2013. Det kom inn fire høringsuttalelser, fra FOR, IRRR, SAM og FIN. Innspillene til de ulike forslagene skisseres i det følgende:

Etterspørselssiden

1 ”Requirements of writing together”: uttalelsene er samstemmige i å støtte forslaget om å innføre det som norm at to studenter skriver sammen, og at studenter som ønsker å skrive alene må søke om dette.

2 ”Limiting topical choice”: det vises til at denne typen ordninger vil medføre mye administrasjon, og at det vil være vanskelig å gjennomføre på en måte som studentene finner rimelig og rettferdig. FOR mener at stordriftsfordelene ved veiledning av større grupper typisk er overvurderte, og at en bedre løsning kan være å innføre karakterbasert adgangsbegrensning basert på at studentene lister opp flere tema, og får tildelt andre- eller tredjevalget dersom det ikke er kapasitet innenfor førstevalget.

3 “Early management of student’s preferences”: også her vises det til at forslaget krever mye administrasjon, og at det må vurderes om kostnaden kan komme til å overstige gevinsten. FOR framhever at studentene ofte først finner ut hva de vil skrive om etter andre semester, og at det ikke vil være naturlig å binde studentene til forpliktende valg tidlig. IRRR mener imidlertid at det vil være positivt både for studenten og veileder om studenten begynner arbeidet med å finne tema for utredningen i andre semester.

4 Limiting or influencing language choice”: FIN støtter forslaget. SAM peker på at det vil kunne bidra til å forlenge lengden på masteroppgavene og innebære mer veiledning, fordi det også vil involvere veiledning på språklige momenter. FOR mener at krav om språk naturlig kan inngå i forbindelse med tildeling av veileder. Studenter som vegrer seg for å skrive på

engelsk, får sitt andre- eller tredjevalg oppfylt, dersom førstevalget kun veiledes på engelsk. IRRR mener at det kan være avskrekkende for mange studenter å skrive på engelsk og at få velger dette på eget initiativ. Dersom emne vektlegges mer enn veileder i startfasen, og dersom instituttene i størst mulig grad hjelper studentene med å finne emne, vil det kanskje være flere som er åpen for å skrive på engelsk.

TilbudssidenDet er samstemmighet om at det ville være hensiktsmessig å tilby kurs om gir opplæring i hvordan skrive utredning. SAM peker på at slike metodekurs bør være fagområde-spesifikke.

FOR mener at ansatte i toerstillinger og andre ansatte ved universiteter og høyskoler kan benyttes i større grad, og at tilgjengelige kommunikasjonshjelpemidler gjør fysiske møter mindre nødvendig.

Veiledningens innhold og omfangI kjølvannet av arbeidet med kapasitetsutfordringene har også en annen side av veiledningen kommet opp. Det er kommet tilbakemeldinger om at studentene opplever til dels store forskjeller i hvor mye og hvor detaljert veiledning de får. Enkelte får kun kort og overordnet veiledning, mens andre får veiledning på langt mer detaljert nivå (skrivefeil og formuleringer). Studentene opplever dette som urettferdig, og det skaper bekymring for at forskjellene gir seg karaktermessige utslag. Variasjonene skyldes naturligvis at veiledere er forskjellige og har ulik stil, men en del av forklaringen kan også være at det er ulike oppfatninger av hva veiledningen skal inneholde.

For studentene er det er utarbeidet retningslinjer for det selvstendige arbeidet, som blant annet beskriver omfanget de kan forvente av veiledningen(http://www.nhh.no/no/studentsider/selvstendig-arbeid/utredning/retningslinjer-tilknyttet-det-selvstendige-arbeidet-i-møa.aspx). Per i dag foreligger det ikke tilsvarende retningslinjer for veiledere. Utarbeiding av retningslinjer vil kunne bidra til å redusere forskjellene i veiledningen som gis, og ikke minst vil det være særlig nyttig for nyansatte og PhD-studenter som veileder for første gang å ha gitte rammer å forholde seg til.

Forslag til vedtak:PMU vedtar at det selvstendige arbeidet i masterstudiet i økonomi og administrasjon, fra og med søknadsfrist om veileder høsten 2013, skal skrives av to studenter sammen. Studenter som av særlige årsaker ikke kan eller ikke ønsker å skrive sammen med en annen, kan søke om å skrive det selvstendige arbeidet alene.

PMU vedtar også at veileder som en hovedregel skal tildeles ut fra beste faglige tilpasning, uavhengig av språk. Studenter som reserverer seg mot å skrive på engelsk må gjøres oppmerksom på at dette vil kunne medføre at de av kapasitetshensyn blir tildelt veileder med en annen faglig bakgrunn.

PMU gir dekanen fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til retningslinjer for veiledere til det selvstendige arbeidet i masterstudiet. Arbeidsgruppen skal (minimum) være sammensatt av en profilkoordinator, en undervisningsansvarlig og en representant fra administrasjonen.

Vedlegg: 1. Notat om veiledningskapasitet, datert 22. mars 20132. Høringsuttalelse fra Institutt for foretaksøkonomi3. Høringsuttalelse fra Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap4. Høringsuttalelse fra Institutt for samfunnsøkonomi5. Høringsuttalelse fra Institutt for finans

Programevaluering MØA - oppstart datainnsamling

Saksbehandler: Liv Mari BakkeArkivreferanse: 2013/341 /


Saksutredning:Alle studieprogram ved NHH skal evalueres minst hvert 6. år. Masterstudiet i økonomi og administrasjon (MØA) ble sist evaluert i 2008/2009, og skal dermed evalueres igjen i 2014.

I forbindelse med evalueringen er det behov for en omfattende datainnsamling. PMU har i tidligere møter diskutert ulike problemstillinger som kan være aktuelle for evalueringen, og hvilke data som vil kunne bidra til å gi relevant informasjon. Blant disse er å se på NHH som merkevare, og i særdeleshet - posisjonen til MØA i markedet, samt hvordan våre kandidater oppfattes av sine arbeidsgivere relativt til kandidater fra konkurrerende institusjoner. Utvalget er i budsjettet for 2013 tildelt NOK 400 000,- til datainnsamling.

Følgende retningslinjer gjelder for programevalueringer ved NHH:

Retningslinjer for programevalueringer ved NHHAlle studieprogrammene ved NHH skal evalueres minst hvert 6. år.

InnholdProgramevalueringene bør på en helhetlig måte evaluere blant annet følgende områder:

Opptak Kvalitet på kurs/moduler Kursportefølje/programinnhold Arbeids- og læringsmiljø Produksjon/oppnådde resultater Studieprogrammets relevans

InformasjonsinnhentingDet skal innhentes relevante nøkkeltall innenfor de utvalgte områdene. Videre skal det innhentes synspunkter fra fagmiljøet ved NHH og fra nåværende og tidligere studenter. Ved behov kan det benyttes ekstern bistand i arbeidet.

AnsvarligeDekanene for de ulike studieprogrammene har det overordnede ansvaret for programevalueringene. Studieadministrasjonen og NHH Executive har det administrative ansvaret for gjennomføring av programevalueringene.

RapportDet skal utarbeides en sluttrapport om resultatene fra programevalueringene. Rapporten skal inneholde målsettinger, vurderinger og forbedringsområder. Ansvarlig for utarbeidelse av rapport er dekanene for de enkelte studieprogrammene.

StyrebehandlingSluttrapport for programevalueringene skal behandles av styret for NHH Executive og av høyskolens styre.

(Kilde: http://www.nhh.no/no/om-nhh/sentrale-dokumenter/kvalitet-i-utdanningen/evalueringer-av-utdanningen/programevalueringer.aspx)

Dekanen ser for seg at denne saken behandles i flere omganger. Til kommende møte ber dekanen medlemmene tenke spesielt over hvilke målsettinger PMU skal ha for programevalueringen (utover dem som er eksplisitt nevnt i retningslinjene). Målsettingene vil være førende for eventuelle ekstraordinære undersøkelser/datainnsamlinger som skal gjennomføres (i forhold til foregående sluttrapport). Som underlag for diskusjonen vedlegges (separat fra møteinnkallingen):

Sluttrapporten for foregående programevaluering. Se spesielt på innholdsfortegnelsen til rapporten og vedlegget for å få en oversikt over tidligere målsettinger og undersøkelser/datainnsamlinger.

«Strategic Analysis – a brief overview of NHH’s market and position» av James Hosea, 3. desember 2012 (Unntatt offentlighet, jf. off. loven. § 14)

Forslag til vedtak:PMU vedtar å sette i gang arbeidet med utforming av målsettinger og datainnsamling til programevalueringen av MØA, og ber i den forbindelse dekanen om å innlede et samarbeid med relevante fagmiljø og Studieadministrativ avdeling.

Dekanen leder arbeidet og orienterer og konsulterer PMU underveis. En grov framdriftsplan er at undersøkelser/datainnsamling sluttføres innen april 2014. Vurderinger/analyser og anbefaleringer legges fram i en sluttrapport innen utgangen av 2014.

Basert på diskusjonene i dette møtet, presenterer dekanen et utkast til målsettinger og undersøkelser/datainnsamlinger til neste PMU-møte.

12/13�Eventuelt�PMU�/-

Documents

Nhh Kurs 2013 14