Sannheten i glasset

Tidligere utgitte bøker:

En prest og en plage, Metope 1988.Sataniske portretter, Huitfeldt 1990Trykket stemning, Cappelen 1991Tidens guder, Kapital Litteraturservice 1992Kjempers ødeland, Huitfeldt 1993Grepet i ord, Aschehoug 1995Lucifers leksikon, Huitfeldt 1995Snakkebaroner, Gyldendal 1996Vår daglige død, Huitfeldt 1996Ærlighetens komedie, Huitfeldt 1998Gud og hvermann, Schibsted 2001Hegnar, Schibsted 2002Veien til Viagra, Schibsted 2003Stikk i strid, Hegnar Media 2004Uten tittel, Dinamo Forlag 2004På gyngende grunn, Cappelen 2005Ordskjelv, Schibsted 2005.Rikes tilstand, Hegnar Media 2007Refleksjoner, Skagerrak Forlag 2007Mer enn hjerne, Transit 2007Reisebrev I, Aschehoug 2009Reisebrev II, Aschehoug 2009Ubuden gjest, Schibsted 2009Inger Sitter, Aschehoug 2009I hodet på en ildsjel, Dinamo Forlag 2010Tversoververs, Cappelen Damm 2010Uten kappen, Dinamo Forlag 2012Sannheten på bordet, Cappelen Damm 2013Ordbruksoppgjør, Cappelen Damm 2014

Niels Christian Geelmuyden

Sannheten i glassetHva er det vi drikker?

© CAPPELEN DAMM AS 2015

Forfatteren har fått støtte fra Fritt Ord, Det faglitterære fondog Eckbos Legat til å skrive denne boken.

ISBN 978-82-02-47144-6

1. utgave, 1. opplag 2015

Omslagsdesign: Erlend AskhovForfatterfoto: Astrid HexebergSats: Type-it AS, Trondheim

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2015Satt i 10,5/13 pkt. Bembo og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillattgjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning,og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Til alle som tørster etter kunnskap og god drikke

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livets vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vårt viktigste næringsmiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sure miner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Verdens største helseproblem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sprøytegift i glasset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kunstgjødsel i springen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Andre miljøgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sopp i koppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Global vannmangel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Så hva skal vi drikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det flasker seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Falsk trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Privatisering av grunnvann og innsjøer. . . . . . . . . . . . . . . . . . .Plastic fantastic . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mineral- og kildevann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vann med tilsatt smak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Så hva skal vi drikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

15172127364246474951

62637175777880

Det søte liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Syrebad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sukkeret i oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Have a Coke and a smile?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den kunstige sødme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Energi på flaske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Saft suse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En juicy historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Så hva skal vi drikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tatt av vinen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Manipulert vin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En sprøytemiddelversting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Helse i hver dråpe?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tett i pappen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Økologisk vin og naturvin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Så hva skal vi drikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gyllent, kaldt og skummende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Manipulert øl. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Arsen og annet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skummende gift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Muggen stemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Boksen går . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Maksimal mikrogevinst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Økologisk øl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Så hva skal vi drikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Melkeveien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Melkebløffen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Smakstilsatt melk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .«Plantemelk» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Så hva skal vi drikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8588899297

109117119125

139140146154156158162

169173176177180181184185187

194196200203208

Bønnenes makt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vidundermedisin? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skår i kaffegleden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kafferust . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kapselkaffe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Pulverkaffe og koffeinfri kaffe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Økologisk kaffe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Så hva skal vi drikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Storm i tekoppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .DDTog andre overraskelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Pose og skrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Urte-, frukt- og iste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Økologisk te . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Så hva skal vi drikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

213215218222225227230233

241245251254257259

265

269

Forord

De fleste fritidsbåter som synker i Norge, er ifølge IF Skadeforsikringselvlensende. Det lyder rart, men slik har det vært i mange år. Vi kjøptedisse båtene med dreneringshull over vannlinjen nettopp for at de ikkeskulle synke. For å være på den sikre siden. Men det er også derfor desynker. Blader, kluter, is og fremmedlegemer tetter utløpet mens vi sitterhjemme og føler oss trygge på skutens vegne.

Falsk trygghet utgjør et tiltagende problem også når det gjelder mat- ogdrikkevarer. Myndighetene forsikrer oss ustanselig om at nesten alle næ-ringsmidler befinner seg «trygt innenfor grenseverdiene». De glemmer åfortelle at nær sagt alle grenseverdier er fastsatt på basis av oppdragsfinan-siert forskning fra mektige næringsaktører, hvor man har undersøkt gift-virkningen av de ulike stoffene med tanke på hva friske voksenpersoner viltåle. Man tar ikke hensyn til at mange av drikke- og matvarene inneholderen hel cocktail av ulike kjemikalier, og at det nesten ikke finnes forskninginternasjonalt på effektene av samlet daglig eksponering over tid.

Det er fristende for velsituerte nordmenn, som ved et lykkelig sam-mentreff er bosatt i verdens vakre, rene og tynt befolkede utkant, å tro atskjebnen har skjermet oss mot de fleste giftstoffer. Derfor gikk det mer-kelig upåaktet hen i norske medier da Norsk institutt for luftforskning(NILU) fastslo at ingen befolkning i verden har flere gift- og fremmed-stoffer i kroppen enn nettopp nordmenn. Forskerne lette etter 70 for-skjellige miljøgifter i blodprøvene til menn i Tromsø og fant nesten alle.«Mens det for 60 år siden kunne være seks–syv forskjellige skadelige stof-fer i menneskekroppen, finner man nå mellom 200 og 400», sa forsk-ningsdirektør Eldbjørg Heimstad da rapporten ble presentert. «Hver for

11

seg behøver ikke stoffene å være farlige, men summen kan gi uante kon-sekvenser», la hun til.

Seniorforsker Torkjel Sandanger ved samme institutt vil ikke utelukkeat våre barn og kommende generasjoner kan få skader av de giftstoffene vihar i kroppen. Sandanger erkjenner at norske forskere er kommet bety-delig lenger i å forstå hvordan gift påvirker isbjørn, polarmåke og sel ennmennesker. Han påpeker i likhet med Heimstad at myndighetene må tastørre ansvar for kjemikalier vi omgir oss med.

Ettersom vi nordmenn nødig vil tro at vi får i oss en stor del av gift-stoffene gjennom det vi drikker og spiser, var forskerne påpasselige med åsi at miljøgiftene finnes «i kosmetikken du smører på deg, i innpaknings-papiret til maten du spiser, i klærne og skoene du bruker, i malingen påbarnerommet, i barneleker og i lufta du puster inn».

Det er ingen tvil om at moderne mennesker eksponeres for giftstofferfra forurensning, bygningsmaterialer, klær, medisiner og en rekke andrekilder. Mange forbrukere lurer naturligvis på hvilken kilde som foruren-ser våre kropper mest. Norske myndigheter har meg bekjent aldri pre-sentert noen slik oversikt.

Hva man kan enes om, er at det i 1912 var registrert 12 000 ulike sub-stanser i verdens største oversikt, Chemical Abstracts Service. I 2013 vartallet steget til 75 millioner, hvorav de fleste som er i kommersiell bruk,aldri er blitt testet. «Vi er marinert i kjemikalier», konstaterer tidligere sjefi den svenske Kemikalieinspektionen, Ethel Forsberg.

Professor Philip Landrigan ved Icahn School of Medicine at Mount Si-nai på Manhattan fastslo i mars 2014 at gravide kan redusere sin ekspo-nering for kjemiske giftstoffer med opptil 90 prosent ved å velge økolo-giske næringsmidler. Hvis dette medfører riktighet og har gyldighet foross alle, er det en god nyhet. Mange av de andre eksponeringskildene harvi begrenset kontroll over, men vi bestemmer tross alt selv hva vi skaldrikke og spise. I denne boken vil det avdekkes at mange av våre van-ligste drikkevarer er forurenset av helseskadelige gift- og fremmedstof-fer.

Problemet er at norske myndigheter og medier i liten grad informererom hvilken forskjell det kan gjøre å endre kroppens drivstoff. Det mestuheldige ved at myndighetene og mediene ikke gjør jobben sin, er at det

12

særlig rammer de ressurssvake i samfunnet. Det vil kunne medføre at le-vealdersforskjellen i samfunnet øker ytterligere.

Landrigan og hans professorkollega Philippe Grandjean karakterisererden kjemiske eksponeringen som «en stille pandemi». Særlig er forskerneengstelige for hvordan giftstoffene ødelegger hjernen til ufødte. Mange avkjemikaliene har det til felles at de øker faren for lav intelligens, ADHDog autisme.

Til en viss grad er vi alle å ligne med selvlensende båter. Det er ingensom passer på oss og sørger for at vi holder oss flytende. Vi må passe påoss selv. Mer enn noen gang.

Også for denne bokens del har jeg vært så heldig å ha Lise Galaasen iCappelen Damm som redaktør. Stor takk til henne for oppmuntring ogkonstruktiv kritikk underveis. Stor takk skylder jeg også Fritt Ord, Detfaglitterære fond og Eckbos Legat, som gjennom stipendier har gjort detmulig for meg å arbeide målrettet med boken et års tid. Samtidig står jegi takknemlighetsgjeld til alle som har bidratt med informasjon, kilder, tipsog spor. Glemmes må for all del heller ikke den rause overbærenhet minlivsledsager skjemmer meg bort med når oppgavene iblant tårner seg ogmine interesser i livet kan fremstå som nokså enfoldige.

Først og fremst vil jeg likevel takke alle som har lest Sannheten på bordetog sørget for at boken fortsatt lever et aktivt liv fra munn til munn. Dethar neppe bare sin forklaring i bokens grad av dokumentasjon og mineskriveferdigheter. Hovedforklaringen er nok å finne et annet sted. Folkmerker i sine hverdager at det er noe alvorlig galt med drivstoffet.

Flere har fortalt meg at de ikke orker å lese boken. Det har jeg forståelsefor. «Det du ikke vet, har du ikke vondt av», sier folk ofte til hverandre.På noen livsområder har det muligens gyldighet. Når det gjelder mat ogdrikke, vårt eget drivstoff, er det mye som taler for at vi før eller siden fårvondt av det vi ikke vet.

Niels Christian Geelmuyden

13

Livets vann

«Vann i Norge, vann av renhet –hvor en legger seg og drikker,

det er det jeg tenker på.»nordahl grieg

Uten mat og drikke er det ikke bare heltene blant oss som duger dårlig.De fleste friske voksenpersoner kan klare seg to, tre uker uten mat – hvisde har nok å drikke. Uten vann vil livet være over for de fleste i løpet avto, tre dager.

Gullgraveren Pablo Valencia var i så måte et unntak. Han skulle etteralle solemerker vært død for flere dager siden da han stavret forkommenog dehydrert inn på leirplassen til vitenskapsmannen William John Mc-Gee i den sørøstre delen av Arizona onsdag 23. august 1905. Valenciahadde på dette tidspunkt vandret seks og et halvt døgn omkring alene iYuma-ørkenen uten vann. Øynene hadde sunket inn i kraniet. Leppenevar forsvunnet som om de var blitt amputert. Ribbena stakk ut av denmørke, tørre huden. Nesen var halvveis borte.

Som følge av at Valencia ble reddet i siste liten, og fordi McGee skild-ret hans historie og sitt møte med Valencia i en vitenskapelig artikkel åretetter, økte kunnskapen om de ulike stadier som inntreffer når et menneskeer ved å tørste i hjel. Man hjemsøkes av hodepine og tiltagende kramper.Tungen vokser slik at den tvinges ut av munnen. Svelget svulmer så mye atdet blir vanskelig å puste. Det føles som å drukne. Huden krymper slik atden strammer rundt knoklene. Man begynner å hallusinere. Blodtrykket

15

faller og pulsen øker. Etter hvert sprekker hinnene i øyet, med den følgeat man begynner å gråte blod.

Som det påpekes i åpningen av dokumentarfilmen Blue Gold: WorldWater Wars, handler ikke vannforsyning bare om å redde miljøet. Dethandler om å redde oss selv. For uansett hvor gamle vi er, hvilket kjønnvi tilhører, hva vi tjener, hvor vi kommer fra og hva vi tror på, er vi allesammen syv vannløse dager fra å gråte blod.

Vann er forutsetningen for alt liv. De første sivilisasjonene oppsto rundtelver og vann, så som rundt Nilen, Eufrat og Tigris. Romerrikets lang-varige verdensdominans var i høy grad avhengig av den vannforsyningenman sikret seg gjennom akveduktene. Mange kriger og konflikter i men-neskenes historie har handlet om tilgang til – og kontroll over – vann.Man vet at oldtidsbyen Ubar forsvant da grunnvannet gikk tomt. Mangebyer, samfunn og land er med rette engstelige for at det samme kan hendemed dem. Mennesker kan strides om mye, men det er bred enighet omat alt dør uten vann.

Thales fra Milet, den første filosofen i det gamle Grekenland, tok ikkemye feil da han fastslo at alt er vann. Rundt 75 prosent av menneskekrop-pen består av vann når vi kommer til verden. Forunderlig nok består også75 prosent av jordkloden av vann. Vi har vanvittige mengder vann til rå-dighet. Problemet består i at bare én prosent av vannet kan drikkes, og aten stor del av klodens ferskvann er forurenset eller i ferd med å forsvinne.

Aralsjøen i Kasakhstan og Usbekistan kan tjene som bilde på hvor galtdet kan gå. I 1960 ble den regnet som verdens fjerde største innsjø. Medet flateinnhold på 68 000 kvadratkilometer var den større enn Hedmark,Oppland og Telemark til sammen. Eller om man heller vil, 188 gangerstørre enn Mjøsa. Som følge av at vannet i elvene Amu-Darja og Syr-Darja lenge er blitt brukt til å vanne bomullsplantasjer og kornavlinger,er Aralsjøen nå nesten borte. Allerede i 2004 var innsjøen redusert med90 prosent. Det resterende vannet er nå oppdelt i mindre innsjøer, allesterkt forurenset av industriutslipp, sprøytemidler, avløpsvann og gjødselfra jordbruket. Hvert år blir opptil 200 000 tonn sand og salt fra den tørr-lagte sjøbunnen blåst av gårde med vinden – og ødelegger i 300 kilome-ters omkrets ironisk nok det jordbrukslandet man har brukt sjøen til åvanne. Dette er en menneskeskapt tragedie av de sjeldne. Ingen steder i

16

det tidligere Sovjetunionen er det flere som lider av kreft, tyfus og tuber-kulose enn i området rundt den tørrlagte innsjøen.

Dessverre er ikke Aralsjøen noe enkeltstående tilfelle. Det som en gangvar Kinas største innsjø, Poyang, er på det nærmeste helt tørket inn.Samme skjebne har innhentet Owens Lake i det sørlige California. Inn-sjøen Tsjad, mellom Niger, Nigeria, Kamerun og Tsjad, er redusert med95 prosent. Irans store innsjø Urmia er halvert i volum.

På verdensbasis blir det anslått at over 97 prosent av alt flytende fersk-vann finnes i form av grunnvann. Når grunnvann likevel bare utgjør entredjedel av den totale mengden ferskvann på kloden, skyldes det at restener bundet i isen på Grønland og polene. Enkelte steder når regndråpenegrunnvannet etter bare noen dager. Andre steder har grunnvannet liggetlagret i mer enn 100 000 år. Som følge av siling gjennom sand og steiner grunnvannet som regel uten smittestoffer og forurensning fra mennes-ker. Derfor tjener det som nødvendig drikkevannskilde for to milliardermennesker.

Vårt viktigste næringsmiddel

Vannets hovedfunksjon i kroppen er å transportere oppløste næringsstof-fer, hormoner, oksygen, karbondioksid og avfall til sine respektive de-stinasjoner. Fascinerende nok har vannet samme hovedfunksjon på pla-neten. Gjennom fordamping og nedbør bringes næring frem til alt somlever. Mange har sammenlignet elver og bekker med blodårer og arterier.Ja, noen, for eksempel fysikeren og forfatteren Vandana Shiva, har gått sålangt som til å sammenligne anleggelse av store dammer som hjerteinfarkti naturens kretsløp.

Vannet får vi ved å drikke og spise, før det utskilles gjennom ånde-drett, svette og urin. Vann er helt avgjørende for å opprettholde normalekroppsfunksjoner. Hodepine, svimmelhet og nedsatt konsentrasjonsevneinntrer hos de fleste ved et vanntap tilsvarende to prosent av kroppsvekten.Folkehelseinstituttet (FHi) nøler derfor ikke med å utrope drikkevann tilvårt viktigste næringsmiddel. Derfor kan det oppleves som underlig atvann er blitt neglisjert i norske myndigheters kostholdsråd til befolknin-

17

gen gjennom alle år. Først i 2011 ble det viktigste av alle næringsmidlerinnvilget plass på listen over Ernæringsrådets 13 kostråd til befolkningen,og da på niende plass med formuleringen «Vann anbefales som drikke».

Ernæringsrådet viser i rapporten fra 2011 til studier som har fastslått atinntak av vann kan redusere risikoen for brystkreft, tykktarmskreft, en-detarmskreft, kreft i urinveiene, blodpropp og hjertesykdom. Disse forsk-ningsresultatene – presentert av National Patient Safety Agency og TheRoyal College of Nursing – viser en nedgang i kreftrisiko på opptil 92prosent for enkelte kreftformer ved tilstrekkelig inntak av vann. Likevelsynes ikke arbeidsgruppen bak de nye kostrådene at den vitenskapeligedokumentasjonen er god nok. Arbeidsgruppen føler seg heller ikke over-bevist om at økt inntak av rent springvann kan redusere faren for diabetes,hudproblemer, nyresten, urinveisbetennelse, inkontinens, dårlig tannhelseog andre helseproblemer, slik flere studier kan tyde på. Man kan få inn-trykk av at Ernæringsrådet nesten motstrebende har ført opp vann langtnede på listen. Norsk vannforening synes for sin del at det er på høy tidå bevisstgjøre både befolkningen og helsepersonell om vannets betydningfor folkehelsen.

Drikkevann kommer enten fra grunnvann eller overflatevann. I landsom Norge, USA, Kina, India og en rekke utviklingsland kommer van-net i springen hovedsakelig fra innsjøer, tjern og elver. Problemet medoverflatevann er at vannkvaliteten kan være svært variabel, fordi tilsigetav partikler, kjemikalier og fremmedstoffer er veldig forskjellig fra sted tilsted.

Norge er rikere forsynt med vann enn de fleste. Nordmenn liker å troat vi har det beste og reneste drikkevannet i verden. I virkeligheten er kva-liteten høyst variabel. Bare 15 prosent av vannforsyningen i Norge be-står av grunnvann. Dette i kontrast til land som Danmark, Østerrike ogIsland, hvor andelen er mer enn 95 prosent. Forklaringen ligger natur-ligvis i at vi har mange og store forekomster av overflatevann. Dessutenfinnes det meste av grunnvannet i Norge i løsmasser – og magasineneer nokså små. Tendensen de senere årene har vært en tiltagende bruk avgrunnvann i spredt bebyggelse, av kvalitetsmessige og hygieniske årsaker.Grunnvann regnes dessuten som økonomisk gunstig: Utgiftene til rørleg-ging og vannbehandling blir gjerne lavere. Grisgrendte kommuner base-

18

rer seg av den grunn hovedsakelig på grunnvann. Befolkningstette om-råder ville nok også i større grad satset på grunnvann hvis reservoarene varstørre og mer samlet. Andelen har faktisk økt fra 10 til 15 prosent de se-nere årene.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) fremhever at grunnvann erbedre beskyttet, mindre båndlagt, nærmere forbrukerne og gjenstand forsmå sesongvariasjoner med hensyn til temperatur så vel som kvalitet. Van-net gjennomgår omfattende naturlig rensing og filtrering fra det trefferbakken som regn til det lagres i grunnen. På den måten er grunnvannetgodt beskyttet mot bakterier, virus og andre mikroorganismer fra over-flaten. Når vannet har oppholdt seg mer enn 60 dager i grunnen, reg-ner man det som fritt for mikrober. En fordel NGU ikke nevner, er atgrunnvann gjennomgående viser seg å være mindre surt. Dessuten inne-holder det mer – og flere – mineraler. NGU påpeker at forhøyet mineral-innhold kan være en ulempe. Slett ikke alle mineraler er bra for mennes-ker: «Hvis berggrunnen inneholder mye fluor, vil dermed vannet kunneinneholde så mye fluorid at det kan være helseskadelig», blir det fastslått.I mange fjellbrønner utgjør forhøyede mengder av radon, mangan, fluo-rid og jern et problem. I løsmassebrønner konstaterer NGU at lav pH-verdi, lav alkalitet og for høyt innhold av jern og mangan utgjør de van-ligste kvalitetsproblemene.

Beregninger gjort av statens Strålevern og NGU viser at 13,9 prosentav norske borebrønner i fjell har høyere konsentrasjoner av radon enn til-taksgrensen på 500 becquerel per liter. Særlig store konsentrasjoner finnerman i fjellbrønner rundt Oslofjorden. Den høyeste målingen er gjort iØstfold med verdier på 32 000 becquerel. Anslag tilsier at 300 nordmenndør av radon-fremkalt kreft i Norge hvert år.

I 16 prosent av norske fjellbrønner er det påvist grenseoverskridendeverdier av fluorid. Fluor, som det kalles på folkemunne, blir av folk flestassosiert med god tannhelse. Fluortannkrem og fluorskylling medførte fra1970-årene merkbart bedre tannhelse over store deler av verden. Proble-met er at stoffet i høye konsentrasjoner kan forårsake fluorose, som kanødelegge tenner, knokler og muskler. Flere steder i verden inneholdergrunnvannet til dels langt høyere nivåer av fluor enn det som anbefales.Michael Edmunds ved universitetet i Oxford anslår at den optimale do-

19

sen fluor ligger mellom 0,5 og 1,5 milligram per liter. Han sier at 70 mil-lioner indere og 30 millioner kinesere antagelig er rammet av fluorose.Bjørn Bølviken ved NGU påpekte i en avhandling fra 2004 at høyt inn-hold av fluor i drikkevann i deler av Afrika og Asia er en årsak til dentalfluorose, i verste fall også skjelettskader. I Norge og andre land dominertav overflatevann blir det antatt at innholdet av fluor er for lite. Edmundsmener derfor at Norge bør vurdere å tilsette fluor, slik man gjør flere ste-der i USA.

Som følge av at fluor i sterke konsentrasjoner er blitt brukt som rotte-gift, og at det i USA har vært tilfeller av akutt fluorforgiftning i drikke-vann, synes førsteamanuensis Alan Richards ved Institutt for Odontologii Århus det er et gode at det også finnes tannkrem uten fluor. «For da harforbrukerne et valg», sier han.

Blant øvrige ulemper med grunnvann blir usynligheten fremhevet.Dermed er det vanskelig å finne i tilstrekkelig mengde og kvalitet. Dess-uten er det vanskelig å etablere forståelse for at grunnvannet trengerbeskyttelse mot forurensning, hvilket er spesielt viktig fordi forurensetgrunnvann har vist seg vanskelig å rense. Ettersom NGU har gjennomførten rekke regionale og nasjonale kartleggingsprosjekter for å stimulere tiløkt bruk av grunnvann, må vi kunne anta at fordelene regnes som størreenn ulempene. Hedmark og Oppland er de fylkene i Norge som har størstinnslag grunnvann i sin forsyning. For begges del ligger andelen rundt 50prosent, fulgt av Buskerud på tredjeplass med 30 prosent. I tillegg er det,som jeg vil komme tilbake til, slik at grunnvann brukes til produksjon avmineralvann.

Ofte hører man tale om hardt og bløtt vann. Med hardt vann meneshøyt innhold av løste mineralsalter, særlig fra kalsium og magnesium. Ge-nerelt har grunnvann høyere hardhet enn overflatevann. Den praktiskeskyggesiden er at slikt vann ofte etterlater et gråhvitt belegg på glass ogannet etter oppvask. Helsemessig knytter det seg ingen ulemper til hardtvann. Undersøkelser fra flere land peker tvert om i retning av at mennes-ker er mindre utsatt for hjerte-karsykdommer i områder med hardt vannenn i områder med bløtt. En annen fordel med kalsium i drikkevannet erat det motvirker korrosjon i vannledningene.

Overflatevann er bløtere og surere, med færre mineraler og høyere inn-

20

hold av organiske forbindelser. Kvaliteten varierer gjennom året. Dårligstblir kvaliteten ved store nedbørsmengder og flom. Store og dype innsjøergir mest stabil vannkvalitet. Her vil mengden, langvarig opphold, fortyn-ning og ulike temperaturlag føre til en viss selvrensing.

Sure miner

Med en pH-verdi mellom 6,0 og 6,5 kan det fastslås at norsk råvann erganske surt. Råvann er det navnet vannet har før rensing, behandling ogforsendelse i rørledninger til kranen i din bolig. Den lave pH-verdien inorsk råvann skyldes ikke bare sur nedbør gjennom mange år, men ogsåat Norge fra naturens side består av sure bergarter som granitt og gneis.Nøytralt vann skal ha en pH-verdi på 7. Myndighetenes krav til god vann-kvalitet er pH mellom 7,5 og 8,5. Faller pH under 6,5, regnes vannet somdårlig. Surhetsgrad under 5 regnes som farlig. Her finner man forklarin-gen på at et tiltagende antall norske vannverk behandler vannet, gjernemed marmorfiltrering, for å øke pH-verdien.

Omfanget av sur nedbør over Norge har lenge vært avtagende. Histo-rien om hvordan forskningsinnsats avdekket årsakene, som primært visteseg å være svovelutslipp fra kullfyrte kraftverk, regnes som forbilledlig.Dessuten klarla man effektene, som blant annet var tap av fisk og annetdyreliv i ferskvann. Selv om den sure nedbøren er blitt redusert gjennom35 år, kalkes det fortsatt for mellom 80 og 90 millioner kroner hvert åri Norge. Kalkingen er blant de største enkelttiltakene Miljødirektoratetgjennomfører for å ta vare på biologisk mangfold i naturen. Formålet erå tilføre basiske kalsium- eller magnesiumforbindelser. Like fullt konsta-terte seniorforsker Heleen de Wit ved Norsk institutt for vannforskningi 2014 at en rekke innsjøer og elver fortsatt er så negativt påvirket at detbiologiske liv i vannet er skadelidende. På det verste var nærmere en tred-jedel av Norges landareal negativt påvirket av sur nedbør. Men enn 15 000fiskebestander forsvant eller ble skadelidende. I dag anslår forskerne at tiprosent av landarealet har forsuringsskader. Sør- og Vestlandet er hardestrammet.

Kampen mot sur nedbør er altså i ferd med å vinnes. Det forbaskede er

21

at nye problemer ser ut til å oppstå som følge av dette. Både i Canada ogNord-Europa fastslår forskere nå at vannet blir brunere og mindre kalk-holdig i områder som tidligere var forsuret. Dette regnes som en dårlig ny-het både for drikkevannet og økosystemene. Brunheten har ifølge Heleende Wit og Dag O. Hessen sin årsak i at mer humus lekker ut fra myr ogjord. Mindre svovel i regnet ser overraskende nok ut til å gjøre at jords-monnet gir fra seg mer karbon. Med på kjøpet følger dessverre tungme-taller og miljøgifter bundet i humusen.

Reduksjonen i kalkinnhold forklares med at den langvarige forsurin-gen har tæret på kalklagrene i jord og fjell. «Når så forsuringen avtar syn-ker utvaskingen, og siden det nå er mindre kalk å ta av enn i førindustrielltid uten sur nedbør, blir det allerede kalkfattige norske vannet enda merkalkfattig», fastslo Hessen og de Wit i januar 2015. Ettersom kalk er nød-vendig for å danne skjelett og skall, gir det seg selv at kalkunderskuddetutgjør et problem for både mennesker og dyr.

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder benskjørhet og hofte-brudd. Forekomsten av bruddskader er interessant nok høyere i byer ennpå landet. Forskeren Cecilie Dahl har vært opptatt av å finne ut om detforeligger en sammenheng mellom drikkevann og bruddskader. I Europadrikkes det stort sett mineralholdig grunnvann. Drikkevannet blir dermedmindre surt, samtidig som det har et høyere innhold av kalsium og mag-nesium. I Norge drikkes hovedsakelig mineralfattig overflatevann.

Ved å studere landsdekkende data mener Dahl at surt, uhygienisk vannkan være forbundet med bruddskader. Det samme ser ut til å gjelde vannmed høyt innhold av kadmium og bly. Dahl forventet at kalsiuminnholdeti drikkevann ville redusere forekomstene av hoftebrudd, men fant til sinoverraskelse ingen beskyttende effekt, noe hun forklarer med at nord-menn allerede får i seg nok kalsium gjennom kostholdet. Derimot ut-gjorde forekomstene av magnesium en stor forskjell.

Dahl mener at mange hundre hoftebrudd i Norge kunne blitt forhind-ret dersom drikkevannet inneholdt mer magnesium. Hvert år brekker9000 norske kvinner og menn lårhalsen. Det anslås at bruddskadene kos-ter samfunnet 1,8 milliarder kroner bare det første året. Forskningsgrup-pen NOREPOS fastslo i 2014 at magnesium i drikkevannet kan værenøkkelen til færre hoftebrudd. Dahl fastslår at 20 prosent av hoftebrud-

22

dene blant menn og ti prosent blant kvinner kan forebygges ved å tilføredrikkevannet magnesium.

«Magnesium går inn i beinvevet, gjør beinkrystallene mindre og derforsterkere. Det kan påvirke hormoner som er viktige for bein eller dempeinflammasjon i kroppen, noe som antagelig også hindrer brudd», uttalteDahl til Bergens Tidende da rapporten ble fremlagt. Nettopp Bergen ogbergensere er av særlig interesse. Med nesten 500 hoftebrudd årlig er ber-gensere klart mer utsatt enn andre nordmenn. Norsk drikkevann inne-holder gjennomsnittlig 1 milligram magnesium per liter. Verdens helseor-ganisasjon (WHO) mener at gjennomsnittet bør være 10. Drikkevannet iBergen inneholder 0,3 milligram per liter. Ettersom regelverket for norskdrikkevann er EU-tilpasset, stilles det ingen krav til innholdet av magne-sium.

Ved drikkevannskilden Svartediket i Bergen blir råvannet aktivt tilførtkalsium ved å filtreres gjennom marmorgrus. Dahl håper at norske vann-verk på basis av den nye kunnskapen vil gå over til å bruke dolomittkalk.Ettersom slik kalk inneholder magnesium, kalsium og karbonat, vil enslik metode øke magnesiuminnholdet i bergensernes springvann. AnnieBjørklund ved Bergen Vann KF sier at det kan vise seg vanskeligere ådrifte et vannverk med dolomittfiltrering. Hvis det skulle ha positive ef-fekter for folkehelsen, mener hun imidlertid at sentrale myndigheter børse nærmere på slik filtrering. Bjørklund avga sin erklæring i februar 2014.Allerede i mars samme år kom Folkehelseinstituttet med en pressemeldingsom entydig fastslår at instituttet ikke kommer til å anbefale endringer ivannbehandlingen for å redusere eller hindre hoftebrudd. «Resultater fraen enkelt studie gir ikke grunnlag for å komme med anbefalinger. Det erheller ikke tradisjon i Norge for å gi anbefalinger om tilsetning av stoffertil drikkevann som skal bedre folks helse», heter det.

Konsekvensene av magnesiummangel er skremmende. Statistikk viserat samfunn med lavt magnesiuminnhold i vannet har en høyere fore-komst av brå død enn andre. Magnesium spiller en vesentlig rolle i mangekroppsprosesser, så som stabil hjerterytme, kontrollert blodtrykk og insu-linresistens. Ved å regulere mer enn 300 enzymer i kroppen er magnesiumen forutsetning for å beholde god helse. Noen forskere mener at aldrings-tegn som redusert muskelmasse, stigende blodtrykk og svekket nervesy-

23

stem delvis har sin forklaring i magnesiummangel. Derfor finner mangefagfolk det urovekkende at drikkevannet inneholder stadig mindre mag-nesium.

Helsemyndighetene i flere land har beregnet at menn trenger 420 mil-ligram magnesium daglig for å fungere optimalt. Kvinner antas å kunneklare seg med 100 milligram mindre. Allerede i en studie fra 1994 ble detfastslått at magnesiuminnholdet i amerikansk kosthold de siste 100 åreneer redusert fra 500 til rundt 200 milligram daglig. Bare ti prosent av dags-behovet vil nå mange steder kunne dekkes ved å drikke vann. Kombi-nert med magnesiumfattig kosthold kan konsekvensene være dramatiske.Forskere har beregnet at faren for brå død er opptil fire ganger høyere iområder med magnesiumfattig drikkevann. WHO har derfor – med hen-visning til 80 studier – konkludert at det bør være en prioritert oppgavefor myndigheter verden over å påse at drikkevannet inneholder tilstrek-kelige mengder magnesium. Et vesentlig poeng er det også at vannbårenmagnesium absorberes omtrent 30 prosent raskere og bedre enn tilfelleter gjennom mat.

Forskerne Lars Christian Stene og Geir Joner konstaterte i 2002 at risi-koen for diabetes type 1 blant barn firedobles i områder hvor surhetsgra-den i drikkevannet befinner seg under 7,0 – sammenlignet med områderhvor verdien er over 7,7. Det avkrever interesse at denne typen diabe-tes ifølge Folkehelseinstituttet økte med 30 prosent blant barn og unge iNorge fra 1989 til 2003. En studie publisert i The Lancet våren 2009 an-slår at antall rammede barn under fem år vil øke med over 100 prosentfrem mot 2020. Blant mulige årsaker nevnes surt drikkevann og lav til-gang på vitamin D. Norge har lenge ligget i verdenstoppen når det gjel-der diabetes 1. Rundt 600 nordmenn får diagnosen hvert år. Halvpartenav dem er under 15 år.

Ulempene med surt vann er mange. Vannet har en tendens til å løseopp aluminium i berggrunnen. Det fryktes at aluminium kan gi hukom-melsesproblemer og tidlig demens. Kjemiprofessor Christopher Exley vedKeele University fremla i 2014 en studie som viste at aluminium, blantannet i det vi drikker, kan utløse alzheimer. Det bekymrer Exley at alu-miniumsulfat i mange land tilsettes drikkevann for å gjøre det klarere.Folkehelseinstituttet kan opplyse at aluminiumsulfat er det middelet som

24

brukes mest ved norske vannverk. Rensingen skjer ved at aluminium fårbakterier og virus til å klebe seg sammen med humus, for så å synke tilbunns. Den gode nyheten er at vannet dermed blir mindre brunt i kranen.Den dårlige er at aluminiuminnholdet kan redusere forbrukernes evne tilå huske alle nyheter.

Professor Harsha Ratnaweera ved Norges miljø- og biovitenskapeligeuniversitet har lenge arbeidet for å redusere bruken av aluminium vedvannverk. Professoren har oppfunnet en metode som gjør det mulig å re-dusere både kjemikaliebruken og kjemikaliekostnaden med en tredjedel.Dette er demonstrert ved et renseanlegg på Lillestrøm, hvor kostnadeneble redusert med 600 000 kroner. Ideen er å dosere kjemikaliene ut fragraden av forurensning og ikke ut fra vannmengden, slik som i dag. Detforventes at Ratnaweeras oppfinnelse kan gjøre stor forskjell helsemessigså vel som økonomisk i alle land som forsyner befolkningen med over-flatevann. Særlig ser man for seg store muligheter i Kina, hvor forurens-ningen er kraftig og kjemikaliebruken ved vannkraftverkene svært inten-siv.

Også tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv, arsen og nikkel blirlettere oppløst i surt vann. Forhøyet innhold av tungmetaller øker farenfor kreft, hjertesykdommer og skade på arveanleggene. Et av de store pro-blemene er arsen. Spesiell uro knytter det seg til arsenforbindelsen arse-nikk. I større mengder gir dette giftstoffet en smertefull død, men ogsålave doser kan medføre alvorlige helseskader. Slike doser av arsenikk ogandre arsenforbindelser over tid kan resultere i lunge-, nyre-, blære- oghudkreft. Forskeren José A. Centeno bekrefter at stoffene også settes i for-bindelse med blant annet nerveskader, hjerte-karsykdommer, diabetes 2,koldbrann og hørselstap.

Ettersom arsen er blant de 20 vanligste grunnstoffer i verden og finnesover hele kloden, er oppmerksomheten rundt arsen i drikkevannet tilta-gende. Centeno antar at rundt 100 millioner mennesker forgiftes av ar-sen i drikkevannet. Særlig mange rammes i Bangladesh, India, Kina, Tai-wan, Afrika, Sør-Amerika og USA. I Bangladesh og Vest-Bengal ble deti 1970-årene boret mange grunnvannsbrønner for å skjerme menneskermot kolera, tyfus, dysenteri og andre smittsomme sykdommer formidletgjennom overflatevann. Problemet var at millioner av mennesker isteden

25

ble forgiftet av arsenholdig grunnvann. Noen steder har man målt et inn-hold opp mot 2000 ug/l, en ekstremt høy konsentrasjon sett i lys av atWHO har anbefalt en maksimalverdi på 10 ug/l. Svært mange er da ogsåblitt rammet av keratose og ulike krefttyper. Dipankar Chakraborti veduniversitetet i Calcutta anslo i 2003 at så mye som ett av ti dødsfall i demest utsatte områdene vil være relatert til arsenholdig drikkevann i årenefremover.

I lys av denne erfaringen innså myndigheter og forskere i mange landat vannkvaliteten må overvåkes grundigere. Nivået av arsen i amerikanskspringvann er uvanlig høyt. Amerikanske myndigheter har anslått at hele56 millioner innbyggere, fordelt på 25 delstater, har drikkevann med farlighøyt innhold av arsenforbindelser. I Norge er arsenholdig drikkevann etbegrenset problem. En undersøkelse av 476 borebrønner har vist at bare1,5 prosent inneholdt grenseoverskridende konsentrasjoner.

Ifølge geologer blir millioner av mennesker på verdensbasis forgiftet avarsen, fluor og andre giftstoffer fra grunnvannsbrønner. Det fryktes at slikestoffer kan forklare den mystiske nyresykdommen Balkan endemic neph-ropathy i Øst-Europa. Robert Finkelman ved Universitetet i Texas menerat så mange som 100 000 kan ha mistet livet av sykdommen siden 1950.Det store mysteriet har lenge vært at sykdommen rammer mennesker i desamme landsbyene, mens tettsteder i nærheten går helt fri. Gjennom fleretiår undersøkte man mulige genetiske og bakterielle årsaker, før Finkel-man og hans kolleger oppdaget at alle de berørte landsbyene hentet vannfra brønner med brunkull i grunnen. Etter å ha analysert vannprøver fralandsbyene tror forskerne at flere giftige stoffer kommer fra brunkullet.

En annen vesentlig ulempe med surt vann er den virkning det har påvannrørene i form av korrosjon. På den ene side medfører dette økt farefor brunt rustvann, med tilhørende tungmetaller i springvannet. På denannen side øker det faren for hull i rørene. Også det siste problemet ertodelt. Én ting er at godt drikkevann i store mengder kan lekke ut, langtmer alvorlig helsemessig er imidlertid alt det som kan tenkes å trenge inn.

26