Miljødirektoratet v/Fylkesmannen i Nord-Trøndelagpostboks 2600 7734 Steinkjer 07.11.2013

Klage på vedtak om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag – gnr 14 bnr 1 i Nærøy kommune

Vi viser til Fylkesmannens vedtak datert 27.09.2013, sak 2013/215 der det gis tillatelse til utplanting av sitkagran til skogproduksjon på gnr. 25 bnr. 1 i Vikna kommune. Naturvernforbundet fikk kjennskap til saken 7.10.2013. Vi har spurt 8.10.2013 etter dokumenter som gjelder vurderinger etter naturmangfoldloven i forbindelse med tilskudd til hogst. Vi fikk vite 24.10.2013 at slike dokumenter eksisterte, og disse ble utlevert oss 05.11.2013 etter at vi til slutt måtte klage på manglende utlevering. Det har videre gått noe tid til å innhente dokumenter som søknad og befaringsrute. Vi har også varslet 22.10.2013 om at det vil bli klaget på vedtaket.

Om klagerNaturvernforbundet og SABIMA er organisasjoner som arbeider spesielt med biologisk mangfold og friluftsliv. Hvis det er spørsmål til vår klagerettslige interesse i saken, kan vi gjøre nærmere greie for dette på forespørsel.

Den endringen som ønskesNaturvernforbundet og SABIMA ønsker med sin klage at vedtaket i denne saken blir omgjort, slik at søknaden blir avslått også for areal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har gitt lov til å plante sitkagran.

Hovedtema i klagen gjelder vurderingen av spredningsfare og påvirkning fra sitkagran og påvirkningsfaktorer på de naturtypene som er rundt omsøkte plantefelt.

Treslaget sitkagran og spredningsfareMiljøverndepartementet har vedtatt følgende mål: «Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført.»

Sitkagrana er oppført med svært høy risiko, dvs. den høyeste risikoklassifiseringa på Norsk svarteliste 2012. Risikoen er først og fremst knytta til at arten har evne til å konkurrere ut andre arter. Selv om risikoen antas å være noe forskjellig innenfor ulike arealtyper, er det påvist spredningsevne i betydelig grad til svært mange naturtyper, og det vil være tale om en førstegenerasjons spredning som i tillegg gir forutsetninger for videre spredning.

Som det er nevnt i vedtaket er det i alle fall på strekninga fra Rogaland til Nordland igangsatt omfattende tiltak for å fjerne sitkagran fra områder som kan likne på de som er i Nærøy. Det er tale om fjerning både av planta sitkagran og frøspredd sitkagran. Vi har ellers merka oss at det i denne saken er gjort en befaring hvor det blir pekt på at det ikke er sitkagran under høyeste flomål. Det er så langt Naturvernforbundet og SABIMA kjenner til de eneste arealene en kan være trygg for at sitkagrana ikke etablerer seg.

Det vil være merkelig hvis ikke offentlig myndighet og skogbruket vil medvirke til å gjennomføre målsettinga som er satt av Miljøverndepartementet. I så fall vil skogbruket skille seg ut spesielt. Skadebegrensning er f.eks. helt opplagt innen arbeidsmiljø, trafikkspørsmål, næringsmiddelindustri, oppvekstforhold for barn osv., og det vil være direkte oppsiktsvekkende hvis en sektor som skogbruket ikke foretar seg noe når skadevirkningene er godt kjent.

Det er til forskriften om utsetting av fremmede treslag sagt at det normalt ikke vil være hjemmel for utsetting av arter oppført med svært høy risiko. Hvis dette blir praktisert som at en kan plante sitkagran på nytt der det har vært sitkagran før, vil det ikke være unntaksvis at det gis tillatelse til å sette ut arter som er lista med svært høy risiko. Følgelig setter forskriften helt klart strengere krav enn dette for å kunne gi tillatelse.

Det er liten tvil om sitkagranas evne til å kvele andre arter der den slipper løs, så spørsmålet er derfor hvor sitkagrana vil ta seg til rette. Pr. 22.10.2013 er det 534 registreringer av sitkagran på Artskart. Svært mange ikke-kommersielle arter har det mangedoble antall registreringer. En kan f.eks. merke seg at det i forbindelse med denne saken er gjort en befaring der det blir referert til at det ble funnet frøspredd sitkagran i området. Disse opplysningene fins i et referat, men Fylkesmannen eller skogbruksmyndigheten har altså ikke brydd seg med å gjøre disse observasjonene tilgjengelig i Artskart. Det er på denne måten en ikke får skaffet et tilstrekkelig og troverdig grunnlagsmateriale slik at den reelle spredningsevnen blir dokumentert. I følge Artskart fins det ikke sitkagran i Nærøy kommune.

For de fleste biologer har det vært lite interessant å samle inn belegg og opplysninger om fremmede arter som sprer seg, og det er først i det siste at temaet har fått noe mer oppmerksomhet. Det ligger også i sakens natur at det blir få belegg når belegget oftest vil være i form av en gren med løse barnåler vedlagt. Dermed har en lite materiale å bygge vurderinger på. F.eks. er nesten en tidel av sitkagranobservasjonene innsamlet i løpet av en arbeidsdag i en kommune tidligere i år, og dette uten at det har vært noe systematisk arbeid. Det betyr nødvendigvis at en må ta høyde for at spredningspotensialet er en del høyere enn det som har kommet fram til nå.

Figur 1. Naturbase: Frøspredd sitkagran markert med røde prikker (hver prikk kan representere flere planter), registrert langs en enkelt tur i Vigra kommune. Bartrebestandene på dette utsnittet består av buskfuru/bergfuru og noe siktgran. Utsnittet måler ca. 1 km i bredde.

Spredning av sitkagran vil i seg selv være uheldig selv om spredningsarealet er høyst ordinært, siden det gir økte muligheter for sekundærspredning inn i verdifulle områder.

Risikovurdering når det blir planta på nytt til erstatning for hogd skogEt viktig spørsmål i denne saka er om risikoen for spredning av sitkagran minker eller øker avhengig av om det blir replanta sitkagran eller ikke. Hvis forutsetningene er at all frøspredning fra sitkagranfeltet blir fjernet etter hvert, vil risikoen for ytterligere spredning til området falle bort når siste frøsetting ikke lenger er spiredyktig. Men det oppstår ny risko og nytt krav om at forutsetningene holdes hvis det blir planta på nytt.

Hvis forutsetningen er at ikke all frøspredning fra sitkagranfeltet blir fjernet etter hvert, vil risikoen for ytterligere spredning til området øke med antall år det står et morfelt av sitkagran i området, og en vil som følge av sekundærspredning miste kontrollen etter noen år.

Vi vet at det er frøspredning fra sitkagranfeltene som har vært i området til nå. Til nå har det heller ikke vært vanlig at frøspredde trær blir felt utenfor plantefeltet, selv om skogbrukslovgivningen og annet regelverk har hatt bestemmelser om dette i alle fall siden 1998.1

Det tyder på at en alt har fått spredning av sitkagran utilsiktet og i strid med regelverket i området, og at forutsetningene for sekundærspredning er til stede. Selv om det skulle bli innført noe bedre kontroll med spredning nå enn før, må en derfor anta at denne risikoen ikke blir helt borte med nytt regelverk. Det er dessuten en del vaklende forutsetninger for

1 Bærekraftforskriften §5: «Bruk av utanlandske treslag til skogproduksjon kan berre skje etter godkjenning frå kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt på å unngå ukontrollert spreiing av slike treslag ved naturleg forynging.»Standarden Levende skog, pkt. 18: Spreiing av utanlandske treslag skal ein halde under kontroll gjennom stellet av skogen.

kontrollen som vi kommer tilbake til. Ny planting av sitkagran til erstatning for den som er felt innebærer følgelig en økt risiko for utilsiktet spredning av sitkagran til området rundt.

Vurdering av naturverdier i omsøkte område/kystlyngheiPåvirkningsområdet er også et viktig tema. Det er langt større enn et steinkast fra plantefeltet.«H. Sandvik 2012. Kunnskapsstatus for spredning og effekter av fremmede bartrærpa biologisk mangfold. DN-utredning 8-2012» gir en del tilrådinger når det gjelder forvaltning av fremmede treslag. Bl.a. Minsteavstanden til sårbare områder må ta utgangspunkt i langdistansespredning, ikke ikortdistansespredning. Basert på estimatene i tabell 8 og erfaringene fra andre land (spesielt New Zealand) bør minsteavstanden ligge rundt 5 km i hovedvindretninga og rundt 2 km i andre retninger. Noe avhengig av treslaget det er snakk om, bør sårbare områder omfatte (menikke nødvendigvis være begrensa) til: • åpne landskap (boreal hei, kystlynghei, fjellhei m.m.) i den grad de har kulturhistoriskeller økologisk verdi (f.eks. sårbare eller trua naturtyper);• verneområder;• soner som er vedtatt å være fri for fremmede treslag.

Når en tar utgangspunkt i nordspissen av kystlyngheia med A-verdi på søndre delen av øya og trekker opp en sirkel med radius 2 km, så vil alle de omsøkte plantefeltene ligge inne i sirkelen. Planting som omsøkt er dermed direkte i strid med tilrådingene hos Sandvik.

Det må legges til grunn at det vil foregå spredning fra plantefeltene til den verdifulle kystlyngheilokaliteten. Om lokaliteten lengst sør på Nærøya forteller befaringsrapporten at det alt er en problematikk med spredning av fremmede treslag. Det skal derfor til en vurdering av naturmangfoldlovens § 10 om samlet belastning om det er positivt for denne lokaliteten med ytterligere press av fremmede treslag. «Leveranser» av flere fremmede frø til denne

kystlyngheilokaliteten er vel neppe det som ligger i at en vanligvis ikke skal tillate utsetting av arter med svært høy risiko.

Resten av Nærøya er stort sett registrert som naturtype kystlynghei, men med verdi C. Selv om verdien er lavere, dreier det seg like fullt om en truet naturtype (EN). I tabellen side 13 i veilederen til forskriften gir dette «Vesentlig uheldige følger for biologisk mangfold» som tilsier at det ikke skal gis løyve til utsetting.

Det betyr også at forholdene i stor grad er til stede for spredning av sitkagran. Av befaringsrapporten går det fram at det fins områder som ikke er helt ødelagt av den skogen som alt har vært planta: - Også gammel lauvskog – mulig biologisk interessant- Betydelige mengder skjegg/gubbeskjegglav på lauvtrær bl.a. ved den gamle gravplassen, betydelige forekomster av lungenever. Indikator på gammel skog og biologiske verdier knyttet til den gamle skogen.- Sørdelen av Nærøya er i Naturbase registrert som Naturtype kategori A (Svært viktig, nasjonalt viktig). Strekker seg i ulik bredde fra sørspissen og til Auster Melkarvika. Viktige naturtyper som er beskrevet er bl.a ulike typer av kystlynghei, eng, beiteskog, kantkratt, strandeng og strandsump, tangvoller. Den unike orkideen flueblomst er registrert.- Meget flotte strandområder. Strandenger ser ut til å være intakte. - Beiteskog inn mot Kalvholet. Noen svært store og gamle seljer. Liten bestand av gran (norskgran?) ved utløpet. En stor fremmedgran, udefinert art, inne i dalen.- Skogområder med tydelig gammelt preg. Biologisk interessante?

Fylkesmannen har skaffet seg kunnskap om at det fins en del biologiske verdier i tillegg til de som var kjent fra før gjennom naturtypelokalitetene sør på øya. Og det er notert ting som «mulig interessant». Hva har Fylkesmannen så gjort med denne kunnskapen? Faktisk ingenting. Det henger i løse lufta om området med mengder av skjegg/gubbeskjegg på lauvtrær representerer noe mer. Et mulig interessant område bør vurderes såpass at det enten er interessant eller er avklart ikke interessant. Det er uttrykkelig sagt noe om slik manglende kunnskap i naturmangfoldloven § 9. En kan ikke unnlate å skaffe seg kunnskap og etterpå skylde på at en ikke vet hvor alvorlige konsekvensene blir av et vedtak.

Ved en undersøkelse av Artskart for Nærøya får en følgende liste over observerte rødlistearter på øya:

Observasjonen av broddtjernaks er gammel og kan ikke plasseres på kart. Videre er det kjent en observasjon til av ormetunge, som på Artskart ligger feilplassert ute i leia vest for øya. Til den er rett plassert, kan den i prinsippet være hvor som helst på øya. Til sist er det observasjoner av flueblomst (NT) som åpenbart ikke ligger synlige inne på Artskart. Under befaringa blir det sagt at det er observert gubbeskjegglav. Hvis dette gjelder lavarten gubbeskjegg, så er denne rødlistet som (NT).

Det ser også ut til å være svært få fugleobservasjoner som er lagt inn. Selv om det ligger inne over 40000 havørnobservasjoner i Norge, er ingen av dem knytta til Nærøya. Det ser rett og

slett ut som kunnskapen om fugl er dårlig for området. I ei sak der en lett kan endre åpent landskap til skog, bør en vel gjøre noen undersøkelser om fuglenes bruk av området.

Fylkesmannen har i sin vurdering vært svært nærsynt i hvilke naturtypelokaliteter som er vurdert. Tvers over Nærøysundet ligger kystlyngheilokaliteten Ryemsjøen-Rørvik, litt over halvparten av de to kilometrene som er nevnt i litteraturen om spredningsfare i ikkedominerende vindretning, fra sitkagranfeltene på Nærøya. Når forskriften sier at det til vanlig ikke skal gis tillatelse til utsetting av arter i de to høyeste risikoklassene, så er det ikke akkurat formildende at verdifulle kystlyngheier ligger innafor influensområdet en må regne med å få spredning av sitkagran.

Figur 2. Naturbase. Naturtypelokaliteter med grønn markering.

I vurderingskapitlet i vedtaket står det: «Rapporten fra NTNU beskrivernaturmangfoldet på norddelen av øya som i betydelig grad ødelagt». Dette er i beste fall unøyaktig. I rapporten det er vist står det: «I dag er kulturlandskapet på øya i stor grad ødelagt gjennom omfattende bartreplantninger og ved at tradisjonell bruk av kulturlandskapet i stor grad er opphørt.» Selv om store deler av øya er kulturlandskap, så er det også en del som ikke er det. Å bruke rapporten fra Fremstad & Nilsen om naturmangfoldet når rapporten gjelder primært kulturlandskapsverdiene er ikke i samsvar med god forvaltningsskikk. Rapporten er ellers mer enn 10 år gammel, slik at en bør være forsiktig med å bruke denne som faggrunnlag i alle fall. Når det er tale om en sak med forsterka krav til vurdering av risiko for naturmangfoldet, mener vi det må være et krav at området blir undersøkt nærmere av biolog med spesiell kompetanse om spredning, og biologiske/økologiske konsekvenser ved bruk av fremmede treslag, slik at en kan få gjennomgått både eksisterende kunnskap om det biologiske mangfoldet og eventuelt få bøte på det som måtte mangle av slik kunnskapsinnhenting.

I veilederen til forskriften for utsetting av fremmede treslag, s. 11 finner en dette:«Første ledd tredje setning: Tredje setning i bestemmelsen setter en absolutt grense for når myndighetene kan gi tillatelse til utsetting. Dersom det er grunn til å anta ”vesentlige uheldige følger” for det biologiske mangfoldet, har myndighetene ikke lov til å gi tillatelse til utsetting. Det trenger ikke å være sannsynlighetsovervekt for at vesentlige uheldige følger vil inntre. Dette gjelder selv om andre viktige samfunnsinteresser taler for en tillatelse.»

Side 13 i samme veileder er det en tabell som angir nærmere om hva som ligger i «vesentlig uheldige følger». Kystlynghei er i rødlista for naturtyper 2011 oppført med (EN), dvs. nest høyeste klassifisering av truethet. Lokaliteten er videre gitt verdi Svært viktig – A. Utplanting av sitkagran på store deler av Nærøya vil kunne gi spredning til denne naturtypelokaliteten, og spredning vil kunne gi en reduksjon i tilstand. Selv søknader om treslag med begrenset kjent spredningsfare må vurderes til avslag under slike omstendigheter. Når det da er gitt vesentlige strengere krav for arter i kategori HI og SE, skal en søknad om utsetting av sitkagran avslås.

Tilskudd nødvendig for lønnsom driftDet er opplyst i befaringsrapporten at det er tale om 90 kr pr. m3 i tilskudd. Etter flere forespørsler og til slutt klage over manglende utlevering av vedtak, har vi nå fått det som blir nevnt som godkjente skjema for utbetaling av tilskudd, i alt 4 saker med samla sum kr 52200.

Siden det er krav etter naturmangfoldloven § 7 om en vurdering etter nevnte lov, så var vedtakene i disse saken spesielt interessante, siden det kunne kaste lys over en del sider av denne saken. Men slike vurderinger ser ikke ut til å være gjort.

Vi registrerer at det offentlige slapp med å betale kr 52200 for å få fjerna den eldre sitkagrana i dette tilfellet. Å gi tillatelse til å plante ny sitkagran representerer nye muligheter til å måtte betale ut betydelige summer også i framtida. Hvis et slikt tilskudd er viktig for å skape livsgrunnlag på Nærøya, tror vi det er rikelig med skjøtselsoppgaver med fjerning av buskfuru/bergfuru og eventuelle andre fremmede treslag knytta til kystlyngheia som ligger og venter. Det er ikke nødvendig å plante mer av disse fremmede artene.

Søkers dokumentasjon av kvalifikasjoner og oppfølgingsevnePkt. 20 i søknaden er på en måte en dokumentasjon av søkers oppfatning av problemstillingene rundt utsetting av fremmede treslag. Søknadsskjemaet forutsetter at det blir fylt ut noe på denne posten. Søker har dokumentert denne forståelsen:

Av befaringsrapporten framgår det blant annet av oppsummeringa:

«Betydelig innslag av fremmede arter på Nærøya, buskfuru/bergfuru ute av kontroll, flott naturområde på sørdelen av øya, sitka formerer og sprer seg tydelig, men i begrenset avstand fra tidligere/eksisterende bestand, også noe – men begrenset spredning av andre utenlandske treslag. I Rapport fra Nilsen/Fremstad er platanlønn påpekt som et fremmed treslag med betydelig spredningspotensial på Nærøya.»

Når allerede utsatte treslag sprer seg og er ute av kontroll, kan ikke dette bety annet enn at grunneieren på stedet har mer enn fullt opp å gjøre med det han alt har av problematikken knytta til fremmede treslag på forhånd. Fylkesmannen kan ikke uten dokumentasjon forutsette at vedkommende da kan få kontroll med ytterligere mengder med skog som viser evne til å spre seg. Det går ellers fram av saken at det er vesentlig for lønnsomheten at det blir gitt tilskudd for vanskelige driftsforhold. Dette tyder på at det ikke er økonomisk grunnlag for å følge opp spredning fra utenlandske treslag.

Uklare vilkår om internkontrollVed spredning til naboøyer vil vi anta at andre grunneiere vil bli berørt. Vi vil derfor stille spørsmål til hvordan adgangen for plantefelteier er til å nappe rømlinger på naboeiendommer. Hvis dette ikke er tilstrekkelig regulert, må det kreves skriftlig erklæring slik at dette ikke blir noe problem. Siden frøspredning er dokumentert relativt langt unna frøkilden for enkelte treslag og forhold, bør slik tillatelse innhentes fra eiere innafor en radius på 5 kilometer. Det vises til tidligere nevnte DN-utredning 8-2012. Samme rapport pkt. 8 har også interesse:«8) Foryngelse bør kartlegges og dokumenteres. Dette kan muligens til en viss grad pålegges skogeier. Det er imidlertid viktig at kartlegginga ikke stopper f.eks. 100 m fra skogkanten, men også omfatter sårbare områder i en mye større omkrets.»

Det er vilkår om internkontrollsystem (Forskrift om utsetting av utenlandske treslag, §§ 8 og 10) slik at en kan oppdage og fjerne spredning av fremmede treslag utenfor plantefeltet. I vedtaket er dette nevnt under de to første delpunktene. Med dette vilkåret inntrer det en uklarhet når det gjelder areal slik kontroll skal foregå på. Det er ikke sagt noe nærmere om hvor langt unna plantefeltene slik kontroll skal utføres.

Hvordan skal en kunne tro at skogmyndigheten og grunneiere vil kunne følge opp framtidig spredning av sitkagran når det f.eks. i leserinnlegg fra skogeiernes organisasjoner skrives2 om sitkagrana: «Den sprer riktignok noen frø, men et fåtall utenfor skogen den selv står i. Det

2 «Sitkagrana og Arstadatabanken», Inger Grete Hansen, Skognæringa Kyst ved Arbeidsutvalget: Allskog, Hallvard Bakka, Skogselskapet Rogaland, Viggo Rasmussen, Moelven Van Severen, på trykk i flere aviser, blant annet Sunnmørsposten 10.10.2013.

som kommer utenom strekker seg som regel maks en trelengde fra mortreet i hovedvindretningen. Deretter må det vokse opp et nytt tre, som kan sette modent frø, før det kan spres videre i hovedvindretningen.»

Det følger ellers av veilederen til forskrift om utsetting av utenlandske treslag, pkt 2.6 at det sammen med søknaden skal følge:g) planlagte tiltak for å hindre spredning av utenlandske treslag, og for å holde kontroll med dette,

h) dokumentasjon av internkontroll, jf. § 10,

I søknaden er det sagt dette om internkontroll:

Dette til tross for at det er åpenbart at sitkagran alt sprer seg i områdene utenfor nåværende plantefelt, og at problemstillingen er aktuelt alt i dag og ikke først om 30 år.

Søknaden er altså mangelfull på dette punktet.

Søker og skogmyndighet har så langt heller ikke dokumentert at de er i stand til å kontrollere om sitkagran som alt fins i området sprer seg (Artskart har ingen registrering av sitkagran i Nærøy kommune).

Mer kunnskapNaturvernforbundet og SABIMA er enig i at det bør skje en kunnskapsoppbygging, både når det gjelder spredning av sitkagran i Nærøy i dag og hva det kan bli til senere. Det skulle ikke være nødvendig å plante mer for å få nok å forske på. Det kan derimot være nyttig om en kan hogge en del sitkagranfelt så en også kan forske på virkningen av å fjerne sitkagran fra området.

OppsummeringForskriften om utsetting av fremmede treslag gir normalt ikke hjemmel for utsetting av arter oppført med svært høy risiko. Verken søker eller skogbruksmyndighet har dokumentert spesielle forutsetninger for å kunne holde kontroll med sitkagran. Fylkesmannen burde når kravene er særskilt store ha gjort undersøkelser i hele området innafor 5 km radius til omsøkte plantefelt, men så er ikke tilfelle. De særlige kravene som må stilles hvis det skal godkjennes utsetting av sitkagran er følgelig ikke oppfylt.

Med hilsen

xx

Naturvernforbundet

Christian SteelGeneralsekretær SABIMA

Kopi:Naturvernforbundet