NORSK GRAMMATIKK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

Nivå 1

SUBSTANTIV

Substantiv, kjønn

Norske substantiver har tre kjønn (genus). Kjønnene har ulik artikkel:

Hankjønn: en gutt, en mann, en bil, en by Hunkjønn: ei jente, ei klokke, ei dør* Intetkjønn: et barn, et sted, et land

Det er ikke mange regler for hvilket kjønn et substantiv har. Man må lære artikkelen sammen med ordet.* Hunkjønnsord kan ha artikkelen en slik som hankjønn, særlig i formelt språk

Ubestemt artikkel

Noen endelser (suffikser) bestemmer kjønn. For eksempel:hannkjønn (en) er ord som slutter på:

-sjon -het -else -dom

Intetkjønn (et) er ord som slutter på: -em -gram -tek -eri -mål

Substantiv med og uten artikkel

Vi bruker ikke artikkel når substantivet forteller hva subjektet er eller vil bli: Jeg er lærer. Han er amerikaner. Hun vil bli journalist.

Når substantivet forteller om en annen person enn subjektet, har vi artikkel: Jeg kjenner en lege. Vi møtte en amerikaner. Hun snakket med en journalist.

Når substantivet er subjekt, skal vi ha artikkel:

1

En lege hjalp meg. En amerikaner fikk jobben. En journalist ringte henne.

Flertall

De fleste substantiv slutter på (e)r i ubestemt form flertall: Hankjønn: en bil – mange biler Hunkjønn: ei dør - mange dører Intetkjønn: et eple – mange epler

Navn på personer, som slutter på –er, får –e i flertall: en lærer – mange lærere en inder – mange indere

Ord som slutter på –el, får sammentrekning: en sykkel – to sykler

Flertall

Noen substantiv får ikke endelse i ubestemt form flertall. Det gjelder intetkjønnsord med én stavelse:

et år - mange år et ord - mange ord

Det gjelder også en del andre ord med en stavelse : en feil en ting en sko en ski ei mus.

Det gjelder også mange ord for valuta og mål: en euro - mange euro

Flertall

Noen substantiv har en spesiell form i flertall. Den formen må bare læres

Substantiv med uregelmessig bøyning

Noen mønstre:a - e

ei natt - netter ei and - ender en hovedstad – hovedsteder ei strand – strender ei tang – tenger ei tann – tenner en mann - menn ei hand – hender en far – fedre

o – ø

2

ei mor - mødre en bror – brødre ei bok – bøker en fot – føtter ei rot - røtter en bot - bøter en bonde – bønder

å – e ei hånd – hender

a – ø ei datter – døtre

e - æ et kne – knær et tre – trær et håndkle - håndklær et lommetørkle – lommetørklær

Bøyning av substantiv, bestemt form

Entall Flertall

ubestemt bestemt ubestemt bestemt

en bil bilen biler bilene

ei jente jenta jenter jentene

et fjell fjellet fjell fjellene

et barn barnet barn barna

en baker bakeren bakere bakerne

et rom rommet rom rommeneHankjønnsord får vanligvis –en i entall og -ene i flertallHunkjønnsord får vanligvis – a i entall og -ene i flertallIntetkjønnsord får vanligvis –et i entall og - ene i flertallHvis et ord slutter på -e, blir den borte før endelsen. (ei jente – jenta)Barn skal ha –a i bestemt form flertall.Andre intetkjønnsord kan ha –a i flertall (fjellene eller fjella)Hunkjønnsord kan ha –en som hannkjønnsord (boka eller boken) .Personbetegnelser på –er får – e i ubestemt form og –ne i bestemt form flertall.Ord som slutter på kort vokal+m, har -mm når det kommer vokal

Bruk av ubestemt og bestemt form

Vi bruker ubestemt form når vi introduserer noe nytt:Vi har et fint kjøkken.Det er et fint kjøkken i leiligheten.Vi bruker bestemt form når det er klart hva vi snakker om:Kjøkkenet er fint. (Man skjønner at det er kjøkkenet i leiligheten.)Noen ganger er et ord nevnt først i ubestemt form:Leiligheten har tre rom. Rommene er små.Men det er ikke nødvendig:Jeg liker best kjøkkenet. Utsikten fra vinduet er så fin.

3

Vi forstår at det må være utsikten fra vinduet i kjøkkenet.

Bruk av ubestemt og bestemt form

Noen ganger bestemmer ordene foran eller etter substantivet om substantivet skal ha ubestemt eller bestemt form, for eksempel:Ubestemt form: Bestemt form:

Pers hus er stort. Huset til Per er stort.

Mitt hus er lite. Huset mitt er lite.

Hvilket hus er det? Dette huset er fint.

De har tre sønner. To av sønnene bor hjemme.

Vi har mange oppgaver. Mange av oppgavene er lette

Bestemt og ubestemt form

mange + flertall, ubestemt form noen+ flertall, ubestemt form mange av+ flertall, bestemt form alle+ flertall, bestemt form (i en bestemt gruppe) alle+ flertall, ubestemt form (generelt) hvilken+ entall, ubestemt form hvilke+ flertall, ubestemt form vår+ entall, ubestemt form disse+ flertall, bestemt form denne+ hankjønn/hunkjønn, entall, bestemt form

Genitiv

Vi danner genitiv ved å sette s til et substantiv: Norges hovedstad Lærerens bok Tors kone

NB Substantivet etter genitiven står i ubestemt form.Bestemt: Ubestemt:

boka til Hamid Hamids bok

barna til læreren lærerens barn

Sammensatte substantiv

Et substantiv er ofte satt sammen av to eller flere ord. Det siste ordet er hovedordet. Det første forteller mer om hovedordet.Ei bok kan være

ei skolebok ei lesebok ei skrivebok ei kriminalbok ei grammatikkbok ei fotballbok osv.

4

Noen ganger har vi en s eller en e mellom ordene: ei ungdomsbok, ei barnebok

P RONOMEN

Personlige pronomen

Entall 1. person jeg 2. person du 3. person hun (jente, dame) 3. person han (gutt, mann)

Flertall 1. person vi 2. person dere 3. person de

Pronomen, 3. person

Vi bruker han om personer som er gutter eller menn.Vi bruker hun om personer som er jenter eller kvinner.

Når vi ikke snakker om personer:Vi bruker den om substantiv som er hankjønn og hunkjønn(en og ei).Vi bruker det om substantiv som er intetkjønn(et).

FlertallVi bruker de både om personer og ting. Stor bokstav først i setningen, liten ellers: Han er her. Hvor er han?/

Personlige pronomen, objektform

Mange personlige pronomen har en annen form når pronomenet ikke er subjekt i setningen: 

Jeg (subjekt) liker deg (objekt). Du (subjekt) liker meg (objekt). Jeg snakker til deg (etter preposisjon).

Subjekt Objektform

jeg meg

du deg

hun henne (jente, dame)

han ham/han (gutt, mann)

den den (hankjønn og hunkjønn)

det det (intetkjønn)

vi oss

dere dere

de dem

5

Seg

I 3. person (han, hun, de) har vi en spesiell objektsform av pronomen, når subjekt og objekt er samme person

Hun liker seg her. Han har på seg nye klær. De må vaske seg.

Men dersom subjektet og objektet er ulike personer, bruker vi vanlig objektform Vi liker henne. Mora tar på ham nye klær. Faren må vaske dem.

Påpekende pronomen (demonstrativt pronomen)

Hankjønn: denne (bilen) Hunkjønn: denne (kaka) Intetkjønn: dette (huset) Flertall: disse (bilene, kakene, husene)

Eiendomspronomen (possessiv pronomen)

Noen eiendomspronomen er ubøyelige. De har alltid samme form.Eier Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

(Han ) bilen hans mora hans huset hans vennene hans

(Hun) bilen hennes mora hennes huset hennes vennene hennes

(Dere) bilen deres mora deres huset deres vennene deres

(De) bilen deres mora deres huset deres vennene deres

Eiendomspronomen (possessive pronomen)

Noen eiendomspronomen bøyes etter substantivet:Eier Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

(Jeg) bilen min mora mi huset mitt vennene mine

(Du) bilen din mora di huset ditt vennene dine

(Vi) bilen vår mora vår huset vårt vennene våre

Refleksivt eiendomspronomen

Pronomenet sin bøyes etter substantivet:"Eier" Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

(Han ) bilen sin mora si huset sitt vennene sine

(Hun) bilen sin mora si huset sitt vennene sine

(De) bilen sin mora si huset sitt vennene sineI tredje person (hun, han, de) bruker vi sin når subjektet "eier" objektet.

Han skal selge bilen sin. (Han eier bilen.) Hun skal selge bilen sin. (Hun eier bilen.) De skal selge bilen sin. (De eier bilen.)

6

(Han skal selge bilen hans betyr at han skal selge en annen manns bil.) Hun besøker vennene sine. (De er hennes venner.) Han besøker vennene sine. (De er hans venner.) De besøker vennene sine. (De er deres venner.)

(Hun besøker vennene hennes betyr at hun besøker en annen dames venner.)

Refleksivt eiendomspronomen, sin

I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin når subjektet "eier" objektet.Pronomenet sin bøyes etter substantivet"Eier" Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

Hun liker bilen sin mora si huset sitt vennene sineHun skal selge huset sitt. (Hun eier huset.)

Hennes

Vi bruker hennes i subjektet:Familien hennes bor i England. Barna hennes går på skolen. (Vi bruker også hennes når subjektet ikke ”eier” objektet:Jeg vil kjøpe huset hennes.Anna skal selge huset hennes betyr altså at hun skal selge en annen dames hus. Anna skal selge huset sitt betyr at hun skal selge det huset hun eier. )

Refleksivt objekt, seg

I 3. person (han, hun, de) bruker vi seg når subjekt og objekt er samme person. Hun liker seg her.(Men dersom subjektet og objektet er ulike personer, bruker vi vanlig objektform: Hun liker henne betyr at hun liker en annen jente eller dame.)

VERB

Presens

Infinitiv + r = Presens

Infinitiv: Presens

å spise spiser

å gå gårNoen få verb har spesiell form i presensInfinitiv: Presens

si sier

være er

gjøre gjør

spørre spør

vite vet

Infinitiv

7

Infinitiv står i ordbøker og forteller hva et verb betyr.Infinitiv kan ikke stå alene som verb i en setning.

Vi bruker infinitiv etter verbene vil, skal, kan, må og bør.Jeg kan snakke norsk. Dere må lese mer.

Vi bruker også infinitiv etter en del andre verb. Da må vi ha å foran infinitiven.Jeg liker å lese. Jeg pleier å spise klokka to.

Presens

Nesten alle verb slutter på -r i presens.Presens står som verb i en setning og forteller om noe som skjer nå eller vanligvis.

Jeg leser norsk. Vi spiser alltid klokka to.

Vi bruker også presens om framtid, særlig med verb som forteller om bevegelse eller forandring:Jeg kommer i neste måned. Vi drar til India i juni.Være + adjektiv: være syk, være sultenPluss: være 10 år (gammel)Ha + substantiv: ha feber, ha vennerPluss: ha det bra, ha mye å gjøre, ha vondt

Modalverb

Hun vil snakke norsk. (Hun ønsker å snakke norsk.) Hun må snakke norsk. (Hun er nødt til å snakke norsk.) Hun kan snakke norsk. (Hun har lært å snakke norsk. Det er mulig å snakke norsk.) Hun bør snakke norsk. (Det er bra hvis hun snakker norsk.) Hun skal studere norsk. (Det er planen.)

Framtid

Vi kan bruke skal + infinitiv for å uttrykke planer for framtida.Subjektet kan komme mellom skal og infinitiven:Jeg skal lese i morgen.

I morgen skal jeg lese.

Preteritum

Regelmessige verb har disse endelsene i preteritum:-te

lese - leste spille - spilte

Slik bøyer vi mange verb med én konsonant foran –e i infinitivog noen verb med to like konsonanter.

-et vaske - vasket snakke - snakket

Slik bøyer vi mange verb med to konsonanter foran e i infinitiv.*

8

-de leve - levde pleie - pleide

Slik bøyer vi mange verb med v eller ei foran e i infinitiv.

-dde bo - bodde

bety betydde

Slik bøyer vi noen verb som slutter på andre vokaler enn –e i infinitiv.*Vi kan ha endelsen -a i stedet for –et: vaske – vaska, snakke – snakka

Uregelmessige verb

Mange verb har spesielle former i preteritum:Infinitiv Preteritum

være var

sitte satt

skrive skrev

drikke drakk

gå gikk

komme kom

se så

legge la

sove sov

Flere uregelmessige verb

Uregelmessig bøyning Mange verb har uregelmessig bøyning:Infinitiv Preteritum Perfektum

be ba(d) har bedt

bli ble har blitt

dra dro(g) har dratt

drikke drakk har drukket

dø døde har dødd

falle falt har falt

finne fant har funnet

forstå forsto(d) har forstått

fortelle fortalte har fortalt

få fikk har fått

gi ga(v) har gitt

9

gjøre gjorde har gjort

gå gikk har gått

ha hadde har hatt

hjelpe hjalp har hjulpet

holde holdt har holdt

komme kom har kommet

legge la har lagt

ligge lå har ligget

løpe løp har løpt

møte møtte har møtt

se så har sett

selge solgte har solgt

sette satte har satt

si sa har sagt

sitte satte har satt

skrive skrev har skrevet

sove sov har sovet

stå sto(d) har stått

synes syntes har syntes

ta tok har tatt

treffe traff har truffet

vinne vant har vunnet

vite visste har visst

velge valgte har valgt

være var har vært

Perfektum

Vi lager perfektum med har + perfektum partisipp.Perfektum partisipp er lik preteritum når preteritum slutter på -et:

perfektum partisipp

snakke snakket har snakketPerfektum partisipp er lik preteritum minus - e når preteritum slutter på -e:

perfektum partisipp

lese leste har lest. Infinitiv Preteritum Perfektum

snakke snakket har snakket(snakka)

vaske vasket har vasket(vaska)

slutte sluttet har sluttet(slutta)

lese leste har lest

10

kjøpe kjøpte har kjøpt

bestille bestilte har bestilt

prøve prøvde har prøvd

bo bodde har bodd

Regelmessig bøyning

- e blir borte i perfektum når preteritum slutter på -e:Infinitiv preteritum perfektum

lese leste har lest.

tro trodde har trodd

leie leide har leidPerfektum partisipp er lik preteritum når preteritum slutter på -et.slutte sluttet har sluttet

Uregelmessig bøyning

Mange verb har en spesiell bøyning:Infinitiv preteritum perfektum

å få fikk har fått

å gå gikk har gått

å finne fant har funnet

å drikke drakk har drukket

å skrive skrev har skrevet

å dra dro har dratt

å være var har vært

Uregelmessig bøyning

Mange verb har uregelmessig bøyning:Infinitiv Preteritum Perfektum

be ba(d) har bedt

bli ble har blitt

dra dro(g) har dratt

drikke drakk har drukket

dø døde har dødd

falle falt har falt

finne fant har funnet

forstå forsto(d) har forstått

fortelle fortalte har fortalt

få fikk har fått

gi ga(v) har gitt

11

gjøre gjorde har gjort

gå gikk har gått

ha hadde har hatt

hjelpe hjalp har hjulpet

holde holdt har holdt

komme kom har kommet

legge la har lagt

ligge lå har ligget

løpe løp har løpt

møte møtte har møtt

se så har sett

selge solgte har solgt

sette satte har satt

si sa har sagt

sette satte har satt

skrive skrev har skrevet

sove sov har sovet

stå sto(d) har stått

synes syntes har syntes

ta tok har tatt

treffe traff har truffet

velge valgte har valgt

vinne vant har vunnet

vite visste har visst

Perfektum i spørsmål

I spørsmål har vi ordstillingen:Har + subjekt + perfektum partisipp.Har dere forstått?

Preteritum bruker vi om fortid.

Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som:for en time siden, i forrige uke, i fjor, i 1990 osv.Perfektum kan vi også bruke om fortid.Vi snakker om noe som skjedde i fortida – og om konsekvensen det har nå:Jeg har lest avisen. (= Jeg skal ikke lese den nå)(Men: Jeg leste avisen på bussen forteller om hva jeg gjorde på bussen.)Hun har tatt norskprøven. (= Hun behøver ikke å ta den.) Perfektum bruker vi også om noe som begynte i fortida og fortsetter nå:Vi har bodd her i fem uker nå.Jeg har gått på norskkurs i to måneder.Det gjelder også det vi ikke har gjort:

12

Vi har ikke spist ennå.Jeg har aldri vært i Brasil

ADJEKTIV

Adjektivbøyning

De fleste adjektiv får -t i intetkjønn og -e i flertall.Hankjønn en fin bil Bilen er fin

Hunkjønn ei fin hytte Hytta er fin

Intetkjønn et fint hus Huset er fint

Flertall fine blomster Blomstene er fine

Adjektivbøyning

Hovedmønster

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

En fin bil et fint hus fine stoler

Andre mønstre

Én konsonant blir borte i intetkjønn:en grønn bil et grønt hus grønne stoler

ei tynn jakke et tynt skjerf tynne sokker-tt i intetkjønn:en ny bil et nytt hus nye stoler

en fri stat et fritt land frie menneskerSammentrekning i flertall; en e blir borte:en åpen kiosk et åpent hus åpne vinduer

ei vakker jente et vakkert sted vakre blomster

en gammel mann et gammelt hus gamle vinduerDobbelt konsonant blir enkel når det kommer en ny konsonant:tykk - tykt , gammel - gamle

Adjektivbøyning

Substantivet (kjønn og tall) bestemmer formen på adjektivet en fin + (en) radio (hankjønn, entall, ubestemt form)

noen fine + tepper (flertall, ubestemt form)

ei ny + (ei) lampe (hunkjønn, entall, ubestemt form)

et stort + (et) bord (intetkjønn, entall, ubestemt form)

ei stor + (ei) kake (hunkjønn, entall, ubestemt form)

noen grønne + epler (flertall, ubestemt form)

13

et grønt + (et) eple (intetkjønn, entall, ubestemt form)

en gul + (en) mango (hankjønn, entall, ubestemt form)

Adjektiv, intetkjønn

Noen adjektiv får ikke -t i intetkjønn:De som slutter på -ig:ei billig bok, et billig hus, billige epler. Ord for nasjonalitet:ei norsk bok - et norsk ord - norske elever. Ord som har mer enn én stavelse og slutter på -isk:en sympatisk gutt - et sympatisk menneske - sympatiske elever Noen adjektiv på -e forandrer seg ikke:en moderne by - et moderne hus - moderne klær

Adjektiv

Flertall Intetkjønn Han/hunkjønn

1 fine hus et fint hus ei fin jakke

2 nye stoler et nytt hus en ny stol

3 norske ord et norsk ord ei norsk jente

4 åpne butikker et åpent vindu en åpen butikk

5 moderne hus et moderne hus en moderne mann1. De fleste adjektiv har -e i flertall og -t i intetkjønn. 2. Noen adjektiv som slutter på vokal, får –tt i intetkjønn 3. Noen adjektiv får ikke -t i intetkjønn, f.eks.; nasjonalitetsord og de som slutter på -ig. 4. Adjektiv som slutter på –el og –en blir trukket sammen i flertall. 5. Noen adjektiv på –e forandrer seg ikke.

Substantiv

De fleste substantiv har (e)r i flertall. Intetkjønnsord på én stavelse får ikke endelse i flertall (et ord - mange ord)(unntak: et sted -mange steder)

Substantiv

Nesten alle substantiv får -ene i bestemt form flertall. Unntak: Et barn heter barna i bestemt form flertall.Noen substantiv endrer vokal i flertall: ei bok - boka - bøker - bøkene.

Adjektiv

Adjektiv får -e i flertall.e-en legges til hankjønnsformen: ny - nye, grønn - grønne.-t i intetkjønn blir borte: nytt - nye, grønt - grønne.Adjektiv på -en og -el får sammentrekning: sliten - slitne, gammel - gamle.Adjektiv som slutter på kort vokal + m, får -mm i flertall: tom - tomme.

14

Foran et substantiv i bestemt form, står adjektivet også i bestemt form.Bestemt form slutter på -e slik som flertallsformen.Oftest får adjektivet også bestemt artikkel, den i hankjønn og hunkjønn, det i intetkjønn, de i flertall:Bilen er dyr. De kjøpte den dyre bilen.

Huset er dyrt. De kjøpte det dyre huset.

Eplene er dyre. De kjøpte de dyre eplene.

Liten

Adjektivet liten har en spesiell bøyning:

Ubestemt form Bestemt form

Hankjønn: en liten gutt den lille gutten

Hunkjønn: ei lita jente* den lille jenta

Intetkjønn: et lite hus det lille huset

Flertall: små vinduer de små vinduene* Vi bruker lita når vi har artikkelen ei. Hvis vi bruker artikkelen en, heter det liten:ei lita jente eller en liten jente

Komparativ

Vi bruker komparativ + enn for å uttrykke forskjeller. Ved regelmessig bøyning lager vi komparativ ved å legge –ere til et adjektiv. Men mange vanlige adjektiv har en annen form:

komparativ

dyr dyrere

fin finere

god bedre

stor større

liten mindre

ung yngre

gammel eldre

Komparativ og superlativ

Ved regelmessig bøyning har komparativ-ere og superlativ-est fin - finere - finest:De som slutter på -ig får -st i superlativ: billig - billigere - billigst:

Komparativ Superlativ

dyr dyrere dyrest

fin finere finest

billig billigere billigst

Mange vanlige adjektiv har en annen form:god bedre best

stor større størst

15

liten mindre minst

ung yngre yngst

gammel eldre eldst

Adjektiv i bestemt form

Foran et substantiv i bestemt form, står adjektivet i bestemt form. Det gjelder også superlativ.Bestemt form slutter på -e slik som flertallsformen.Oftest får adjektivet også bestemt artikkel, den i hankjønn og hunkjønn, det i intetkjønn, de i flertall:

De kjøpte den dyreste bilen. De kjøpte det dyreste huset. De kjøpte de dyreste eplene.

Adjektivbøyning

Vi bøyer adjektivet i kjønn og tall.Regelmessig bøyning:hankjønn hunkjønn intetkjønn flertall

dyr dyr dyrt dyreI bestemt form slutter adjektivet på -e og får oftest artikkelden dyre bilen den dyre klokka det dyre huset de dyre bilene.Komparativ ender på -ere og superlativ på -est.Superlativ har bestemt form foran substantiv i bestemt form: den dyreste bilen, den dyreste klokka, det dyreste huset, de dyreste bilene

TALL OG MENGDER

Grunntallene

1 en 11 elleve

2 to 12 tolv

3 tre 13 tretten

4 fire 14 fjorten

5 fem 15 femten

6 seks 16 seksten

7 syv 17 sytten

8 åtte 18 atten

9 ni 19 nitten

10 ti 20 tyve

30 tretti 70 sytti

40 førti 80 åtti

50 femti 81 åttien

60 seksti 90 nitti

16

Tall

14 fjorten 75 syttifem

34 trettifire 89 åttini

43 førtitre 98 nittiåtte

56 femtiseksTall over 20 starter med tierne.

Tall

Vi sier og mellom hundretallet og titallet.Hundre og tusen har ikke -(e)r i flertall.

Ordenstall

1. første 2. andre (annen) 3. tredje 4. fjerde 5. femte 6. sjette 7. sjuende 8. åttende 9. niende 10. tiende 11. ellevte 12. tolvte

Vi bruker ordenstallene for å fortelle om en rekkefølge:klasse, datoer, etasjer og lignende

Ordenstall

1. første 11. ellevte

2. andre (annen) 12. tolvte

3. tredje 13. trettende

4. fjerde 14. fjortende

5. femte 15. femtende

6. sjette 16. sekstende

7. sjuende 17. syttende

8. åttende 18. attende

9. niende 19. nittende

10. tiende 20. tjuende

21. tjueførste 22. tjueandre

23. tjuetredje 24. tjuefjerde

30. trettiende 31. trettiførsteVi bruker ordenstallene for å fortelle om en rekkefølge: klasse, datoer, etasjer og lignende

17

Årstall

Vanligvis sier vi årstall slik:1814 = atten fjorten

1908 = nitten åtte

hundre 1814: Vi kan også si: atten hundre og fjorten.

null 1908: Vi kan også si: nitten null åtte.

Tusentallet sier vi slik: 1066 (ett) tusen og sekstiseks 2007 to tusen og sju.

Mye, mange

Vi bruker mange foran substantiv i flertall: mange venner mange år

Vi bruker mye foran substantiv som ikke står i flertall. Substantivet forteller om ting som vi ikke kan telle:

mye mat mye å gjøre

Noe - Noen

Noe bruker vi med ord i entall – om ting vi ikke kan telle: noe mat noe vind

Og vi bruker noe i generell betydning: noe godt noe å gjøre

Noen bruker vi sammen med flertall: noen venner noen oppgaver

Hvor - Hva

Vi lager spørsmål med hvor + adjektiv/adverbAdjektivet bøyes i kjønn og tall:

Hvor stor er stua? Hvor stort er badet? Hvor store er soverommene? Hvor mange + flertall: Hvor mange rom har dere? Hvor mye+ utellelig: Hvor mye mat trenger vi?

Pris Hvor mye koster huset?

18

Klokka Hvor mye er klokka?

I de siste setningene kan vi Hva i stedet for Hvor mye: Hva koster huset? Hva er klokka?

Litt - Lite

Litt og lite bruker vi om det som vi ikke kan telle: Jeg trenger litt mat. Det er lite snø her.

Litt betyr noe, en del: Jeg har litt kaffe. (Du kan få kaffe.)Lite betyr for lite: Jeg har lite kaffe. (Jeg må kjøpe mer.)

Forstår du norsk? Ja, litt. Forstår du norsk? Nei, veldig lite.

Få bruker vi foran ord i flertall: Vi har få venner her. (=ikke mange) Noen få betyr noen, en del: Vi har noen få venner. (= en del, noen)

Komparativ

Mer er komparativ av mye. Vi bruker det om det vi ikke kan telle:Vi trenger mer mat (enn vi har) , Det er mer vind (enn hjemme).Flere er komparativ av mange. Vi bruker det foran ord i flertall:Hun har flere venner (enn før).Vi kan bruke flere på samme måte som mange:Vi har bodd her i flere uker. Entall, generelt:

Komparativ

lite mindre

mye merFlertall:

mange Flere

få færre

Begge - Både

Begge brukes om to personer eller ting: Jeg kjenner begge lærerne. Jeg har gjort begge oppgavene.

Når vi ikke sier substantivet, kan begge stå alene eller vi kan si begge to: Jeg kjenner begge (to).

Både brukes alltid sammen med og: både Tim og Lisa, både oppgave 1 og oppgave 2.Både kan vi også bruke om flere ting:

Jeg snakker både spansk, fransk og italiensk.

19

PREPOSISJONER OG ADVERB

Preposisjoner

Sted

På et sted: Vi bor i en by

Bevegelse: Vi drar fra et sted til et annet. Tid

Periode: Vi skal bo her i to år.

Tidspunkt, før: Vi kom hit for to uker siden.

Tidspunkt, framtid: Vi skal dra om to uker.

Preposisjoner, sted

I: i gater, i de fleste byer, i fylker, i Nord-Norge, i Norge og andre landPå : på mange steder, på øyer, på Sørlandet, Østlandet, Vestlandet

Preposisjoner, sted

I : (= inne i, på innsiden) i skapet, i skuffen, i lommaPå : (=oppe på, på toppen, på utsiden) på bordet, på gulvet, på hylla, på veggen

Preposisjoner, sted

Hos bruker vi foran personer, når vi er eller bor et sted:Jeg bor hos onkel. Anna er hos tannlegen nå. Men vi bruker til ved bevegelse: Jeg skal dra til onkel. I dag skal jeg til legen.Jeg er/jobber i byen, men jeg drar til byen. Vi sier vanligvis: på kino, på kontor, på skolen, men: i en butikk, i en bank

Preposisjoner, tid

I: Periode: Vi har vært her i to uker. Vi skal være her i to uker.For – siden: Tidspunkt, fortid: Vi kom for to uker siden. Om: Tidspunkt, framtid: Vi skal flytte om to uker.

Preposisjoner, tid

IVi bruker i i mange tidsuttrykk: i morgen, i dag, i går, i fjor

Måneder: i juni, i august Årstall: i 2006, i 1814

For - sidenVi bruker for-siden, oftest sammen med preteritum, når vi forteller hvor lenge det er siden noe skjedde:

20

Vi kom til Norge for to år siden. Bussen gikk for fem minutter siden.

OmVi bruker om om framtid når vi forteller hvor lenge det er til noe skal skje:

Vi skal flytte om to uker. Bussen kommer om fem minutter.

Årstider

Om + bestemt form:Generelt: Om sommeren er det varmt.Om sommeren var vi alltid ved sjøen. I + ubestemt form:Siste: I sommer jobbet jeg.Nå + snart: I høst skal jeg jobbe. Til + bestemt form:Neste: Til høsten skal jeg studere.

Tidsuttrykk

Om + bestemt form Generelt: Om kvelden ser jeg på tv.  I + ubestemt formSpesifikk, denne: I kveld skal jeg på kino.MorgenI morgen betyr ”dagen etter”: I morgen har jeg fri.Om morgenen betyr generelt/vanligvis: Om morgenen står jeg opp klokka sju.I dag morges betyr ”tidlig i dag”: I dag morges sto jeg opp klokka fem.

Tilhørighet

Vi kan bruke preposisjonen til eller genitiv for å fortelle at noe tilhører en person, at en person eier noe: Pers hus Huset til Per

Karis bil Bilen til Kari

Barnas bøker Bøkene til barnaEtter genitiv har substantivet ubestemt form. Foran til i denne betydningen, har substantivet bestemt form.

Stedsadverb

Noen stedsadverb har to nokså like former. En form forteller om bevegelse til et sted: Dra/gå/reise/komme ut, inn, opp, ned, hjem, hit, dit.En form forteller om å være på et sted: Være/bo ute, inne, oppe, nede, hjemme, her, der.

Adjektiv eller Adverb

Adjektiv forteller om et pronomen eller et substantiv. Vi bøyer adjektivet i kjønn og tall:

21

Hankjønn/hunkjønn: pen eks: Hun er pen.Intetkjønn: pent eks: Bildet er pent. Flertall: pene eks: Bildene er pene.Adverb forteller om verbet. Adverbet har ofte samme form som intetkjønn av adjektivet:Hun synger pent. De skriver pent.

Setningsadverb

Noen adverb forandrer betydningen av setningen på ulike måter:Hun er nok syk. (Jeg tror det.)Hun er sikkert syk. (Jeg tror det.)Hun er dessverre syk. (Jeg er lei for det.)Hun er heldigvis syk. (Jeg er glad for det.)Hun er visst syk. (Noen sier det.)Hun vil gjerne komme. (Hun har lyst.)

Komparasjon

Noen adverb har komparativ og superlativ slik som adjektivene.Jon synger pent, men Ali synger enda penere. Og Grete synger penest av alle! Noen vanlige adverb har spesiell bøyning:

komparativ superlativ

godt bedre best

gjerne heller helst Godt bruker vi sammen med verbet like:Jeg liker godt norsk mat, men jeg liker fransk mat bedre (enn norsk).Jeg liker best kinesisk mat.

SETNINGER

Hovedsetning

Vi har verb på 2. plass.Subjektet står på 1. eller 3. plass.1. 2. 3.

Nå går jeg på skolen.

Snart skal vi flytte til Spania.

Jeg går nå

Hovedsetning

Vi har verb på 2. plass.Subjektet står på 1. eller 3. plass.

1. 2. 3.

22

Hun har jobb.

Og hun har norskkurs.

Likevel har hun tid til å besøke oss.

Men hun har mye å gjøre.

I dag har hun mye hjemmearbeid.Og og men står utenfor setningen.

Spørresetning

I en spørresetning kommer verbet først:verb subjekt (ikke) verb

Bor de i byen?

Har hun reist?

Skal de jobbe?

Kan de ikke vente?

Har du ikke tid?

Spørreord

Tid: Sted: Person: Ting: Verb: Grunn: Måte:

Når Hvor Hvem Hva Hva Hvorfor Hvordan?

Hvilken

Hvilken bøyes etter substantivet:Hankjønn: Hvilken dag er det? (en dag)

Hunkjønn: Hvilken bok bruker dere? (ei bok)

Intetkjønn: Hvilket spørsmål svarte du på? (et spørsmål)

Flertall: Hvilke dager går du på norskkurs? (mange dager)

Leddsetningen er en del av en annen setning.

LeddsetningJeg tror at det er sant.Jeg vet ikke om det er sant.Jeg kommer hvis det blir pent vær.De liker seg ikke her selv om det er pent her.

Jeg tror at ….Jeg vet ikke om ….Jeg kommer hvis … (betingelse)De liker seg ikke selv om … (motsetning)

Subjunksjoner

23

Subjunksjoner står først i leddsetninger.At i fortellende setninger:(Hun kommer.)

De sier at hun kommer. Jeg vet at hun kommer.

Om ved spørsmål:(Kommer hun?)

De spør om hun kommer. Jeg vet ikke om hun kommer.

Selv om ved motsetning.(Hun er syk, men hun er på jobb.)

Hun er på jobb selv om hun er syk.

Hvis uttrykker betingelse.(Hun kommer, men det er en betingelse: Det må bli varmere.)

Hun kommer hvis det blir varmere.

Hovedsetning med leddsetning først

Verbet kommer på 2. plass. Leddsetningen kommer på 1. 1 2. 3

Snart kommer hun.

Når hun er ferdig, kommer hun.

Før bodde han i Brasil.

Da han var liten, bodde han i Brasil.Vi skriver komma (,) etter leddsetningen.

Ordstilling i leddsetninger

Leddsetning

Subjunksjon Subjekt Verb

(Jeg tror) at han er syk.

(Han kommer) selv om han er syk.

(Jeg vet ikke) hvor han bor

Ordstilling i leddsetninger

Subjunksjon Subjekt Adverb Verb

-at han ikke er frisk.

-selv om hun alltid er syk

Adverb og subjunksjoner

Fordi og selv om subjunksjoner og står først i en leddsetning. Subjektet kommer etter subjunksjonen:

24

fordi han er syk. selv om han er syk.

Likevel og derfor er adverb. De står først i en hovedsetning, og det kommer verb etter dem Likevel er han hjemme. Derfor er han hjemme.

etter, etter at og etterpå

Etter er preposisjonPreposisjon + substantiv: etter eksamen...  Etter at er subjunksjonSubjunksjon + leddsetning: etter at hun har tatt eksamen. Etterpå er adverbAdverb + verb: (først skal hun ta eksamen). Etterpå skal hun jobbe.

Som-setning

Dette er en spesiell type leddsetning. Som står for et substantiv foran som-setningen. Vi har to barn. De er snille = Vi har to barn som er snille.Vi har et hus. Det ligger i sentrum. = Vi har et hus som ligger i sentrum.  Som-setning

(Jeg har en bror) som   heter Adil.

(Jeg har en bror) som   jobber på sykehus.

(Jeg har en bror) som ikke går på norskkurs.

(Jeg har en bror) som aldri er syk.

25