• Fisk til gravide, barn og unge

• Underernæring og kreft

• Master i fedme

• Nye retningslinjer for vegetarisk kosthold

NORSK TIDSSKRIFT NR

. 2-2015

FOR

• Energi: 300 kcal

• Protein: 20 g

• 12,6 µg D-vitaminProduktet

kan fore-

skrives på

blå resept Brukes i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Tilskudd av energi, protein og D-vitamin – på en god og enkel måte

Finnes i tre gode smaker: Jordbærpai, Kremet Vanilje og Kremet karamell

NOURISHING PERSONAL HEALTH

www.nestlehealthscience.no Nestlé Kundeservice: 8156 8332

For helsepersonell

0 2 / 1 5 Ernæring 3

Postadresse:Norsk tidsskrift for ernæringAvdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i OsloPostboks 1046 Blindern0316 Oslo

e-post redaksjon: redaksjonen@ntfe.no

Redaktører:Christine HenriksenHanne Bjørg Slettahjellredaksjonen@ntfe.no

Adresseendringer:Heidi Hatledal Henangerredaksjonen@ntfe.no

Øvrige redaksjonsmedlemmer:Hilde Mollestad Tveit Reistadhilde.mtveit@gmail.comVigdis Flaatenvigdis.flaaten@ahus.noHeidi Hatledal HenangerHeidi8613@gmail.com Linn Bøhlerlinnboehler@hotmail.comKristine Stray Aurdalkristinesaurdal@gmail.comErik Arnesen erikarnesen@hotmail.comIngvild Steen Nødingingvildsn@hotmail.comAne Sørlie Kværner anekvaerner@hotmail.comKarianne Svendsen karianne.svendsen@medisin.uio.noThomas Olsenolsen.thomas89@gmail.com

Trykk/design: Merkur Grafisk AS Opplag 1 250

ISSN: 1503-5034

Neste nummer utgis medio september 2015 Manusfrist 15. august 2015.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å bearbeide innsendt materiell.Fotografier på forsiden: Ana Blazic Pavlovic, Shutterstock.comFoto: Geir Mogen Foto: Photografee.eu, Shutterstock.comFoto: gorillaimages, shutterstock.com

Norsk forening for ernæringsfysiologerLeder: Lisa Garnweidner-HolmeMedlemskontakt: styret@nfe.no

Kliniske ernæringsfysiologersforening tilsluttet ForskerforbundetLeder: Mette Helvik Morken, styret@keff.no

Ønsker du å abonnere?Tidsskriftet utgis fire ganger i året. Et abonnement koster kr 300,- for adresser i Norge og kr 400,- for adresser i utlandet. Ta kontakt med oss på www.ntfe.no.

MILJØMERKET

2041 Merkur Grafisk AS

067

2

NORSK TIDSSKRIFT FOR NR

. 1-2015

KJÆRE LESER

I år har Norsk tidsskrift for ernæring vært et eget A/S i ett år. Dette ble feiret med en jubileumsfest for alle våre nåværende og tidligere medlemmer, samt våre dyktige fagfeller som har bidratt til at vi har kunnet trykke vitenskapelige artikler siden 2014. I den anledning har vi laget en jubileumsartikkel om tidsskriftets historie, med bilder fra jubileumsfesten og noen ord fra tidligere redaktører. Det er virkelig moro å se den utviklingen tidsskriftet vårt har vært gjennom, og at vi fortsatt holder i de første visjonene som ble laget for NTFE ved stiftelsen i 2002.

I våres mottok vi en gledelig beskjed om at vi fikk innvilget kr. 150000.- fra Stiftelsen Landsforeningen for kosthold og helse, noe som kommer svært godt med i videre strategiarbeid med tidsskriftet. Deler av midlene skal brukes til å anskaffe et profesjonelt manuskriptbehandlingssystem.

I forrige nummer fikk vi presentert den nyeste VKM rapporten om risikovurdering av fisk i norsk kosthold fra 2014. En av de nye justeringene etter forrige rapport i 2006 er at gravide ikke bør frarådes å spise mer enn to fiskemåltider med fet fisk i uken. Medarbeidere i NIFES har skrevet en artikkel om dette temaet og belyser at det kanskje er nettopp under graviditet og i barndommen at viktigheten av å nå anbefalt ukentlig inntak er størst.

Vi merker at det er høyt engasjementet i fagmiljøet, og i denne utgaven har vi også med flere leserinnlegg. Et av temaene det har vært mye fokus på denne våren er hvilke alvorlige konse-kvenser mangelfull ernæringsbehandling av pasienter kan ha. Lene Thoresen som er klinisk ernæringsfysiolog ved St. Olav har skrevet et leserinnlegg om temaet pasientsikkerhet og ernæring. Videre kan dere blant annet lese om ernæringsbe-handling av kreftpasienter, ny nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi, ernæringsprosjekt i kommunen, og referat fra aktuelle konferanser denne våren.

Stadig flere tar kontakt på redaksjonsmailen vår, og det setter vi stor pris på. Har du aktuelt stoff du ønsker å publisere eller tips til tema du ønsker å ha med, er du hjertelig velkommen til å sende oss en e-post.

Da gjenstår det å si riktig god lesning, og en riktig god sommer til alle våre lesere.

Vennlig hilsen Hanne Bjørg Slettahjell

Nutricia Norge AS Holbergsgt. 21, 0166 Oslo, Tlf.: +47 23 00 21 00, Fax +47 23 00 21 01, E-post: nutricia@nutricia.no, www.nutricia.no

Nutri

drink

er n

ærin

gsm

idde

l til s

pesie

lle m

edisi

nske

form

ål. A

nven

des

i sam

råd

med

hels

eper

sone

ll. Kj

øpes

på

apot

ek e

ller h

os b

anda

sjist

.

Dine råd kan være viktigeunder hele behandlingenForebygging av underernæring hos personermed kreft kan utgjøre en positiv forskjell1

Kreftpasienter har ofte økt behov forenergi og protein for å bevare styrkenunder sykdomsbehandlingen.2 Det kan være vanskelig å få dekket behovet gjennom et vanlig kosthold, på grunn av fysiske komplikasjoner forbundet med sykdommen. Derfor kan en medisinsk

næringsdrikk være et godt tilskudd.Nutridrink Compact Protein er den næringsdrikken med det høyeste innholdet av kalorier og protein pr. ml.Nutridrink Compact Protein er tilsatt essensielle vitaminer og mineraler og kommer i fl ere gode smaker.

Mest proteinrike næringsdrikkNutridrink Compact Proteiner den nærings drikken på markedet med det høyeste proteininnholdet pr. ml.

125ml

Kompakt størrelse med300 kcal pr. fl aske.18 gram protein.

5 smaksvarianter

Finnes i 5 gode smaker.

1. Lundholm K, Daneryd P, Boseaus I et al. Palliative intervention in addition to cycloxygenases and erythropoietin treatment forpatients with malignant disease: eff ects on survival, metabolism and function. Cancer 2004, 100:1967-77.

2. Arends J et al: ESPEN Guidelines on Enteral nutrition. Non-surgical oncology Clin Nutr, 2006; 25(-); 245-249

Hjelp til å bevare

kreftene gjennom

behandlingen

0 2 / 1 5 Ernæring 5

INNHOLD

REPORTASJER

Hvorfor gravide og barn bør spise fisk 6

Master i fedme og helse 12

Underernæring og kreft 14

Ernæringsprosjekt i kommunen 18

Ny nasjonal kompetansetjeneste for FH 24

Cathrine Borchsenius – ernæringsfysiolog og nettpioner 28

Helsedirektoratets nye råd for vegetarisk kosthold 31

1 års jubileum for A/S 33

Leserinnlegg: Pasientsikkerhet og ernæring 36

Leserinnlegg: Lavkarbo i klinikk 39

Leserinnlegg: Helsefarer forbundet med kjøttkonsum 40

Referat KEFF konferansen 2015 42

Kronikk: Effekt av laktulose og probiotika på tarmhelse 47

European Atherosclerosis Society-kongressen 2015 50

NYTT fra ernæringsforskningen 52

BOKOMTALER:Sjarmen med Tarmen 55 FASTE SIDER:Nytt fra foreningene 56gjennomførte masteroppgaver og doktorgradsdisputaser 56Konferanser og møter 56

31

6

28

14

KJAPP I TOPPEN MED FISK I KROPPEN!-Hvorfor gravide og barn bør spise fisk

Barn og unge kvinner er blant gruppene i befolkningen som har lavest sjømatinntak, og norske kostholdsstudier viser at disse gruppene ikke når anbefalingene om å spise fisk tilsvarende to til tre middagsporsjoner i uken.

Risikovurdering av fisk i kostholdet til gravide, barn og ungeFisk og annen sjømat har et høyt innhold av marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, vitamin B12, selen og jod sammenlignet

med andre matvarer. Disse næringsstoffe-ne er helt sentrale for normal fosterutvik-ling og spesielt for utvikling av hjerne- og sentralnervesystem hos foster og barn. I 2013 kom Helsedirektoratet med en presisering av anbefalingene til gravide der de anbefalte kvinner i fertil alder om ikke å overskride to måltider med fet fisk per uke. Dette var basert på at Vitenskapskomiteen for Mattrygghet i 2006 konkluderte med at et konsum tilsvarende to måltider fet fisk i uken hos voksne kunne medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og dioksinlignende PCB. En ny nytte-risikovurdering av fisk i norsk kosthold fra 2014 konkluderer imidlertid med at det ikke lenger er grunnlag for spesifikke kostråd for gravide om begrens-ninger på konsum av fet fisk (VKM 2014). På bakgrunn av dette ønsker vi derfor å belyse at det kanskje er nettopp under graviditet og i barndommen at viktigheten av å nå anbefalt ukentlig inntak er størst.

Gravide, barn og unge spiser for lite fisk«Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk gjerne fisk som pålegg». Dette sier de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet [1]. Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken, og det anbefales videre at minst 200 gram av dette bør være fet fisk som laks, ørret, sild eller makrell. Nasjonale kostholdsundersøkelser viser at det i

gjennomsnitt er kvinner i alderen 30-70 år og menn i alderen 18-70 år som når disse anbefalingene [2]. Variasjonen er imidlertid stor og det er derfor grunn til å tro at andelen voksne som ikke når et minimum på 300 gram fisk i uken er betydelig. Gravide og unge kvinner mellom 18 og 30 år er i tillegg til barn og unge blant gruppene som spiser minst fisk i Norge. Dette er foruroligende da det nettopp er i graviditeten og i barne- og ungdomsårene at behovet for å dekket viktige næringsstoff som nettopp fisk er rik på er størst. Resultater fra den norske Mor og barn- un-dersøkelsen (MoBa), hvor mer enn 90 000 gravide kvinner deltok, viste at det gjennomsnittlige ukentlige sjømatinntaket var på ca. 250 gram, hvorav bare ca. 85 gram var fet fisk [3]. Dette er under halvparten av dagens anbefalte mengde. I en studie utført av NIFES blant ca. 100 gravide kvinner fra Fjell i Hordaland ble det funnet lignende resultat, med et gjennomsnittlig inntak på 225 gram fisk i uken [4]. Småbarnskost-studien fra 2007 viste at norske toåringer i snitt spiste 175 gram fisk og fiskeprodukter i uken, men bare 14 gram av dette var ren fisk, resten var kaviar og blandingsprodukter [5]. Det ukentlige fiskekonsumet til 4-, 9- og 13 åringer var i overkant av én middagspor-sjon på 150 gram da kostholdsundersøkel-sen Ungkost ble utført i år 2000, og en stor andel oppga også at de aldri spiste fisk [6].

Fakta:NIFES er for tiden i gang med to store intervensjonsforsøk blant henholdsvis barnehagebarn (4-5 år) og ungdomsskoleelever (14 år) i Bergen. Formålet med disse studiene er å øke kunnskapen om betydningen av kostholdet for barn- og unges kognitive utvikling, konsentrasjon og læringsevne. Prosjektene er et tverrfaglig samarbeid mellom forskere fra NIFES og psykologer fra Regionalt Kunnskapssenter for Barn og Unge, Uni Research Helse.

Katina D. Handeland1 (PhD-student)

Lisa Midtbø1 (Forsker)

Lisbeth Dahl1

(Forsker)Marian Kjellevold Malde1

(Forsker)

Jannike Øyen1

(Forsker)Maria Wik Markhus1

(Forsker)

Ingvild E. Graff1 (Forsker)

Eli Aadland1 (PhD-student)

Livar Frøyland1

(Forsker)

6 0 2 / 1 5 Ernæring

FISK TIL GRAVIDE, BARN OG UNGE

1 Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning

Dette er bare halvparten av det anbefalte minimum inntak på 300 gram, og også i denne gruppen var konsumet av blandings-produkter høyt. Det er imidlertid ikke kjent om sjømatinntaket til barn i denne aldersgruppen kan ha endret seg siden Ungkost undersøkelsen ble utført. Undersøkelsene viser videre at størstedelen av fisken som spises blant både voksne og barn er fiskeprodukter (fiskeboller, fiskepinner og lignende) og mager fisk, mens fet fisk utgjør omkring en tredjedel av det samlede fiskeinntaket [2-6]. Blan-dingsprodukter er ofte laget av varierende mengde mager hvit fisk, og samlet sett indikerer derfor disse studiene at nesten ingen i befolkningen når anbefalingen om minimum 200 gram fet fisk per uke.

Fra gammel til ny kunnskapEn mulig forklaring på at inntaket av fisk og sjømat er spesielt lavt hos barn, unge og gravide kvinner kan være fordi tidligere råd

har hatt et øvre tak på hvor mye fisk, og spesielt fet fisk, disse gruppene burde spise. I tillegg har kostrådene hatt fokus på hvilke typer fisk som bør unngås under graviditet, som for eksempel stor ferskvannsfisk og fisk fra spesielt forurensende områder. I en pilotundersøkelse gjennomført av Malde og medarbeidere fant de at gravide reduserte sjømatinntaket under gravidite-ten [7], noe som kan tyde på at de gravide velger bort en viktig matvaregruppe på feil grunnlag. Det har blitt forsket mye på mors kosthold under graviditet og det har resultert i spesifikke kostholdsråd for denne gruppen. Mors kosthold er viktig fordi det skal bidra med tilstrekkelig energi og næringsstoffer til å dekke både mors og det voksende fosterets behov. I tillegg skal mor bygge opp lagre av næringsstoffer til ammeperioden. VKM konkluderte i 2006 med at kvinner som er eller skal bli gravide, samt fosteret deres, er de mest sårbare gruppene for eksponering av kvikksølv, PCB og dioksinlignende PCB [8]. Dette er

uønskede forurensningsstoffer som finnes i mange fettrike matvarer, men der de høyeste nivåene er funnet i marine matvarer. Fisk og annen sjømat er under omfattende overvåkning for å undersøke om den er trygg å spise, og nivåene av dioksin og dioksinliknende PCB i oppdrettslaks har de siste 12 årene vært langt under grenseverdiene. I løpet av disse årene har andelen fiskeolje i fôret gått ned og nivåene av dioksin og dioksinliknende PCB har dermed sunket med 70 % i oppdrettslaks i denne perioden. [9, 10].

Internasjonale rapporter fra både Sverige [11], Danmark [12] og Storbritannia [13] har vurdert den samlede helseeffekten ved å ta hensyn til både de positive næringsstoffene og de uønskede stoffene som finnes i fisk. I tillegg til en oppdatert nytte-risikovurde-ring av fisk i norsk kosthold som VKM (2014) nylig publiserte [14] har både European Food and Safety Authority (EFSA) og USAs Food and Drug Adminis-tration (FDA) konkludert med at det er en netto fordel for gravide kvinner å spise fisk. EFSA uttrykte følgende: «Inntak av én til to porsjoner fisk og sjømat per uke, og opptil tre til fire porsjoner per uke i løpet av svangerska-pet, er forbundet med bedre funksjonell utvikling av hjerne- og nervesystem hos barn sammenlignet med ingen inntak av sjømat» [15] . FDA har også nye anbefalinger som slår fast følgende: «Inntak av to til tre porsjoner sjømat per uke anbefales fordi den ernærings-messige verdien av fisk er viktig for vekst og utvikling i svangerskapet, for barn som ammes og i barndommen» [16]. Dette tyder på at det er en bred enighet om at de positive helseeffektene av å spise fisk overgår risikoen forbundet med uønskede stoffer. Det er derfor viktig at også gravide kvinner følger anbefalingen om å spise fisk minst to til tre ganger i uken, samt å inkludere fisk som pålegg. Det er likevel noen spesielle fiskearter, skalldyr og fiskelever som kan være kilder til uønskede stoffer. Gravide frarådes derfor å spise raket fisk, blåkveite over 3 kg, gjedde, abbor over 25 cm, ørret over 1 kg, røye over 1 kg og eksotiske fisker som hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk.

Under graviditeten og i barndommen er det spesielt viktig å komme opp i anbefalt inn-tak av fisk og sjømat. Foto: Iakov Filimonov, shutterstock.com

0 2 / 1 5 Ernæring 7

De anbefales også å unngå krabbeinnmat fra skallet samt svolvær- og lofotpostei [17].

Sjømat inneholder viktige næringsstofferNår det gjelder energigivende næringsstof-fer inneholder sjømat mye flerumettet fett og proteiner mens innholdet av karbohy-drater er lavt [18]. Andelen mettet fett er også betydelig mindre sammenlignet med kjøtt. Proteinet i fiskemuskel er av god kvalitet fordi den inneholder alle de essensielle aminosyrene, og fiskeprotein er assosiert med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer [19], forbedret insulin sensitivitet og en gunstig endring i kroppssammensetning [20]. På mikronæ-ringsnivå er fisk ikke bare en unik kilde til de marine omega-3 fettsyrene, den er også en god kilde til vitamin D, vitamin B12, selen og jod. Som for andre matvaregrup-per varierer innholdet av de enkelte næringsstoffene blant annet med art og årstid, og for villfisk har også fangsområde betydning, mens for oppdrettsfisk har fôrsammensetning stor betydning. Det er derfor ikke mulig å trekke frem én type sjømat som sunnere enn en annen. Ett måltid med mager fisk bidrar med mer enn dagsbehovet for omega-3-fettsyrer, jod og vitamin B12, mens ett måltid med fet fisk kan bidra med inntil flere ganger dagsbeho-vet for henholdsvis vitamin D, vitamin B12 og marine omega-3-fettsyrer [1, 21]. Samlet sett betyr dette at et sjømatmåltid kan erstatte et måltid med en mindre optimal

sammensetning av mikro- og makronæ-ringsstoffer.

Næringsstoffene i sjømat har flere viktige funksjoner i kroppenDe marine flerumettede omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA) er grunnleg-gende komponenter i alle kroppens cellemembraner [22]. De er med på å øke cellers membranfluiditet og påvirker ionekanaler, reseptor- og enzymaktivitet. De er også forløpere for signalmolekyler som spiller en nøkkelrolle i betennelser og immunreaksjoner. I tillegg er EPA og DHA helt nødvendige for barns nevrologiske utvikling i fosterlivet fordi de fremmer vekst av nervecellene [23].

Jod er nødvendig for skjoldbruskkjertelens produksjon av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) gjennom hele livet [24]. Disse hormonene påvirker flere metabolske prosesser i kroppen, herunder modning av det sentrale nervesystemet. Fosteret er avhengig av en tilstrekkelig tyroideahor-mon-status hos mor tidlig i svangerskapet for en normal utvikling av hjernen. Jodmangel kan føre til utilstrekkelig produksjon av tyroideahormon under graviditet, og irreversibel hjerneskade kan oppstå hos fosteret ved alvorlig mangel [25]. Vitamin D er et hormon som produseres i huden under soleksponering og som også finnes i noen få matvarer som fet fisk, enkelte typer sopp, eggeplomme og berikede meieriprodukter. Det omdannes sekvensielt i leveren til 25-hydroksyvita-min D [25(OH)D], (som er den viktigste sirkulerende formen og som brukes for å bestemme vitamin D-status), og deretter i nyrene til sin aktive form 1,25-dihydroksy-vitamin D [1,25(OH)2D] [26]. Vitamin D er best kjent for å være viktig for optimal muskel- og skjeletthelse, men nyere forskning indikerer også at lave serumkon-sentrasjoner av 25(OH)D kan ha betyd-ning for utviklingen av lidelser som kreft, hjerte-kar sykdom, diabetes, smittsomme- og autoimmune sykdommer [27]. Det er imidlertid uklart hvorvidt lavt vitamin D er en årsak til eller et resultat av disse lidel-sene [28]. Vitamin D virker som et steroid for nervecellers differensiering og modning ved å regulere produksjonen av vekstfaktorer. Vitamin D virker også beskyttende på nerveceller, og er anti-in-flammatorisk [29].

Barn, unge og gravide spiser minst, men trenger mestUtvikling kan karakteriseres som de forskjellige stadier av fysisk, sosial og psykologisk vekst fra unnfangelse til fødsel og videre gjennom barndommen og ungdomstiden. Effektene av ernæring på utvikling kan deles inn i tre hovedområder med kortsiktig effekt på 1) hjernens utvikling, 2) på vekst og kroppssammenset-ning, og 3) på stoffskiftet. Alle langsiktige konsekvenser av en sub-optimal eller mangelfull tilførsel av makro- og mikronæ-ringsstoffer på disse tre ulike aspektene er ennå ikke fullstendig klarlagt, men stadig mer forskning tyder på at kostholdet i tidlig utviklingsfase kan ha stor betydning for senere helse.

Et økende antall befolknings- og interven-sjonsstudier har sett på sammenhengen mellom inntak av sjømat, eller næringsstof-fer fra sjømat i graviditet og barndom, og effekten på nevro- og kognitiv utvikling. Epidemiologiske studier har vist sammen-heng mellom mors inntak av fisk i svangerskapet og kognitiv utvikling i barndommen [30-34].

Intervensjonsstudier med omega-3 tilskudd i svangerskapet har imidlertid resultert i noe motstridende resultater. Likevel har flere studier rapportert positive assosiasjo-ner mellom omega-3-tilskudd og kognitive utviklingsparametere hos barn i forhold til de som ikke tar tilskudd [35-38]. I en norsk randomisert, kontrollert studie fikk gravide kvinner tilskudd av tran med et høyt innhold av DHA fra uke 18 i svangerskapet til tre måneder etter fødselen. Barnas kogni-tive status ble vurdert etter seks og ni måneder, samt ved fire år. Resultatene indikerte at mors tilskudd av tran bedret barnas kognitive prosesseringsferdigheter ved 4 år, men ikke hukommelse ved seks og ni måneder [35]. Resultater fra en annen studie støttet funnene i Hellands studie, hvor det ble funnet at DHA-tilskudd hos mor resulterte i bedre evne til problemløs-ning hos ni måneder gamle spedbarn, men ikke på gjenkjennelse og hukommelse [39]. I en nyere studie ved NIFES har vi i samarbeid med psykologer fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse og barnevern funnet en sammenheng mellom barns DHA-status i de røde blodcellene ved tre måneders alder og evne til problemløsning i ettårsalderen. Den samme sammenhengen så vi mellom mors

Marine omega-3 fettsyrer er blant næringsstoffene som gjør inntak av fisk og sjømat spesielt viktig. Foto: Morganka, shutterstock.com

8 0 2 / 1 5 Ernæring

FISK TIL GRAVIDE, BARN OG UNGE

DHA-status i røde blodceller i graviditeten og barnas evne til problemløsning ved ett års alder (upubliserte data). Resultater fra denne studien viste også at mors nivåer av DHA i blodet var lavest tre til seks måneder etter graviditeten (upubliserte data) og at de mødrene som hadde lavest EPA og DHA-konsentrasjoner i blodet under graviditeten hadde høyere symptomer på fødselsdepresjon tre måneder etter fødsel [4]. Flere andre studier har vist en sammen-heng mellom lavt sjømatinntak og økt

forekomst av depresjon [40-43]. Inntak av marine omega-3 fettsyrer fra fisk har dermed ikke bare direkte påvirkning på barnets utvikling, men også på mors mentale helse, som igjen er viktig for barnets utvikling.

Blant ungdom er det også blitt funnet sammenhenger mellom sjømatkonsum og kognitive endepunkter. I år 2000 ble alle 15-åringer i Sverige bedt om å fylle ut et spørreskjema som inkluderte elementer om blant annet sykdom, fiskekonsum og sosioøkonomisk status [44]. Spørreskjemada-ta fra de mannlige responderende ble knyttet til IQ-score fra tester utført av det svenske vernepliktsverket ved 18-årsalder (N=3972). Fiskekonsum på mer enn én gang per uke sammenlignet med mindre enn én gang per uke målt ved 15-års alder var assosiert med høyere score i kombinert intelligens, verbale kommunikasjonsevner og visuell oppfatningsevne. Disse sammen-hengene ble observert blant både lavt og høyt utdannede. En annen observasjonsstu-die fra Nederland fant lignende positive sammenhenger blant 700 ungdommer mellom 12-18 år [45]. Inntak av fisk som i snitt ga 0.45g EPA og DHA per dag var assosiert med mer avansert vokabular og høyere avgangskarakterer sammenlignet

med dem som ikke spiste fisk. Også flere intervensjonsstudier har vist at marint omega-3, og spesielt DHA kan forbedre kognitive funksjoner knyttet til læring, hukommelse og prosesseringshastighet, selv om ikke alle funn er entydige [46]. McNamara og hans kolleger viste for første gang i 2010 at det finnes en direkte kobling mellom DHA og hjerneaktivitet hos mennesker [47]. Tilskudd av DHA på 0,4g/dag og 1,2g/dag økte aktiveringen av et område i hjernen kalt dorsolateral prefrontal cortex under en langvarig konsentrajons-oppgave hos gutter i alderen 8-10 år, målt med magnetisk resonans-bildeteknikk. En annen randomisert kontrollert interven-sjonsstudie fant at DHA-tilskudd forbedret leseevnen hos barn mellom syv og ni år som hadde lesevansker [48]. På den annen side fant to studier utført på friske skolebarn i Storbritannia ingen effekt av DHA-tilskudd på kognitive ferdigheter [49, 50]. Inkonsekven-te resultater mellom studier på fisk eller tilskudd og kognitive funksjoner har blitt tilskrevet potensielle påvirkninger av alder og kjønn. Barn og unge befinner seg ofte i ulike faser av hjernens utvikling, noe som kan gjøre at de reagerer forskjellig på tilskudd av omega-3 [51]. I en stor undersø-kelse av 6-16 år gamle amerikanske barn, viste resultatene at sammenhengen

Fet fisk som laks, ørret, sild eller makrell anbefale å utgjøre minst 200 gram av fiskeinntaket. Peppermakrell med eggerøre kan være en av ukens retter. Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt

Inntak av fisk er også gunstig grunnet fiskeprotein, som er assosiert med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, forbedret insulinsensi-tivitet og en gunstig endring i kroppssammensetning. Foto: gorillaimages, shutterstock.com

0 2 / 1 5 Ernæring 9

mellom omega-3-tilskudd og kognitive testresultater var dobbelt så sterk hos jenter som hos gutter [52]. I en stor longitudinell fra England (ALSPAC) fant forskere en negativ sammenheng mellom et lav inntak av omega-3 fra sjømat i graviditeten og ulike utviklingsmål (inkludert IQ) hos barna i spedbarnsalder og når de var 8 år [53]. I en senere publikasjon fra samme studiepopula-sjon fant de tilsvarende konklusjon når de så på sammenhengen mellom mors jodstatus i graviditeten og barnas utvikling [54]. I den første artikkelen ble den positive effekten av sjømat forklart med fettsyrene EPA og DHA, mens den siste kan tyde på at effekten av et tilstrekkelig sjømatinntak i graviditeten er mer kompleks, og at også de høye jodnivåe-ne i sjømat har en betydning. Dette er studier som er spesielt relevante for norske kvinner, da en studie fra MoBa viser at kun 22 % av deltakerne hadde et jodinntak, estimert fra matfrekvensskjema, som tilfredsstilte anbefalingene fra WHO/UNICEF/ICCIDD [55]. Resultatene er i overensstemmelse med nyere data blant ca.100 gravide kvinner i Fjell kommune som viser suboptimal jodstatus målt i urin hos mødre både i svangerskapet og tre måneder etter fødsel [56]. Foreløpige resultater fra studien «Liten i Norge», der det ble målt jodstatus i urin hos ca. 1000 gravide fra hele landet, er også i overensstemmelse med disse undersøkelsene (upubliserte data). Verdens helseorganisasjon (WHO) vurderer jodmangel som den viktigste faktoren til hjerneskade som kan forebygges [57]. Effekten av alvorlig mangel er veldokumentert, og spesielt gravide er en sårbar gruppe. Melkeprodukter trekkes fram som den viktigste jodkilden for deltakerne i MoBa-undersøkelsen [55], mens mager fisk er den matvaregruppen som har de høyeste jodnivåene [18].

Fokus på helheten i kostholdetMennesker spiser kombinasjoner av mat og ikke enkeltnæringsstoffer. Et lite variert kosthold kan samlet sett føre til ubalanse og mangler av makro- og mikronæringsstoffer. Hvis et generelt sunt kosthold synergistisk sett kan forbedre kognitiv utvikling hos barn og ungdom, i tillegg til voksnes mentale helse, bør fremtidige intervensjonsstudier og folkehelsetiltak fokusere på kvaliteten av hele kostholdet, i stedet for isolerte mikronæringsstoffer eller kosttilskudd.

1. Helsedirektoratet: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet . Helsedirektora-tet: 2014: 28.

2. Helsedirektoratet: Norkost 3: En landsomfat-tende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-2011. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.

3. Brantsaeter AL, Birgisdottir BE, Meltzer HM, Kvalem HE, Alexander J, Magnus P, Haugen M: Maternal seafood consumption and infant birth weight, length and head circumference in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Br J Nutr 2012, 107(3):436-444.

4. Markhus MW, Skotheim S, Graff IE, Froyland L, Braarud HC, Stormark KM, Malde MK: Low omega-3 index in pregnancy is a possible biological risk factor for postpartum depression. PLoS ONE 2013, 8:e67617.

5. Helsedirektoratet: Småbarnskost – 2 år. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn. In.; 2009.

6. Helsedirektoratet: UNGKOST-2000 - Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge. In.: Sosial- og helsedirektoratet; 2000: 40pp.

7. Malde MK, Alvheim AR, Brunborg LB, Graff IE: Maternal seafood concumption in highly educated women is reduced in pregnancy: A pilot study. Int J Nurs Midwifery 2012, 4:64-68.

8. Vitenskapskomiteen for matrygghet: Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold

9. Nostbakken OJ, Hove HT, Duinker A, Lundebye AK, Berntssen MHG, Hannisdal R, Lunestad BT, Maage A, Madsen L, Torstensen BE et al: Contaminant levels in Norwegian farmed Atlantic salmon (Salmo salar) in the 13-year period from 1999 to 2011. Environ Int 2015, 74:274-280.

10. EFSA: Update of the monitoring of dioxins and PCBs levels in food and feed. EFSA Journal 2012, 10(7):82.

11. Becker W, Darnerud P, Petersson-Grawé K: Fiskkonsumtion - risk och nytta. Uppsala, Livsmedelverket; 2007: 37.

12. Danish Veterinary and Food Administration: Helhedssyn på fisk og fiskevarer. Søborg, Fødevaredirektoratet; 2003: 137.

13. SACN: Advice on fish consumption: benefits and risks: TSO, Norwich, UK; 2004.

14. Vitenskapskomiteen for matrygghet: Benefit-risk assessment of fish and fish products in the Norwegian diet – an update. Scientific Opinion of the Scientific Steering Committee. VKM report 15. Oslo, 2014

15. EFSA: Scientific Opinion on health benefits of seafood (fish and shellfish) consumption in relation to health risks associated with exposure to methylmercury EFSA Journal 2014, 12:80.

16. FDA: Fish: What pregnant woman and parents should know. Draft updated advice In.: US Food and Drug Administration, US

Department of Health and Human Services; 2014.

17. Helsedirektoratet: Kosthold for gravide; 2009.18. http://matvaretabellen.no/ 19. Bernstein AM, Sun Q, Hu FB, Stampfer MJ,

Manson JE, Willett WC: Major Dietary Prote-in Sources and Risk of Coronary Heart Disease in Women. Circulation 2010, 122(9):876-883.

20. Vikoren LA, Nygard OK, Lied E, Rostrup E, Gudbrandsen OA: A randomised study on the effects of fish protein supplement on glucose tolerance, lipids and body composition in overweight adults. Br J Nutr 2013, 109(4):648-657.

21. Seafood data: Seafood data. In. http://nifes.no/en/seafood-data-2/: National Institute of nutrition and seafood researcc (NIFES), Norway; 2012.

22. Nakamura MT, Nara TY: Structure, function, and dietary regulation of Delta 6, Delta 5, and Delta 9 desaturases. Annu Rev Nutr 2004, 24:345-376.

23. Nyaradi A, Li J, Hickling S, Foster J, Oddy WH: The role of nutrition in children’s neurocognitive development, from pregnancy through childhood. Front Hum Neurosci 2013, 7:97.

24. World Health Organization: Assessment of iodine deficiency disorders and monitoring their elimination. WHO: 2008.

25. Pearce EN: Monitoring and effects of iodine deficiency in pregnancy: still an unsolved problem? Eur J Clin Nutr 2013, 67(5):481-484.

26. Holick MF: McCollum Award Lecture, 1994 - Vitamin-D - new horizons for the 21st-century. Am J Clin Nutr 1994, 60(4):619-630.

27. Pludowski P, Holick MF, Pilz S, Wagner CL, Hollis BW, Grant WB, Shoenfeld Y, Lerchbaum E, Llewellyn DJ, Kienreich K et al: Vitamin D effects on musculoskeletal health, immunity, autoimmunity, cardiovas-cular disease, cancer, fertility, pregnancy, dementia and mortality-A review of recent evidence. Autoimmunity Reviews 2013, 12(10):976-989.

28. Autier P, Boniol M, Pizot C, Mullie P: Vitamin D status and ill health: a systematic review. Lancet Diabetes & Endocrinology 2014, 2(1):76-89.

29. Holick MF: Vitamin D and brain health: the need for vitamin D supplementation and sensible sun exposure. J Int Med 2015, 277(1):90-93.

30. Daniels JL, Longnecker MP, Rowland AS, Golding J: Fish intake during pregnancy and early cognitive development of offspring. Epidemiology 2004, 15(4):394-402.

31. Hibbeln JR, Davis JM, Steer C, Emmett P, Rogers I, Williams C, Golding J: Maternal seafood consumption in pregnancy and

REFERANSELISTE

1 0 0 2 / 1 5 Ernæring

FISK TIL GRAVIDE, BARN OG UNGE

REFERANSELISTE

neurodevelopmental outcomes in childhood (ALSPAC study): an observational cohort study. The Lancet 2007, 369:578-585.

32. Jacobson JL, Jacobson SW, Muckle G, Kaplan-Estrin M, Ayotte P, Dewailly E: Beneficial Effects of a Polyunsaturated Fatty Acid on Infant Development: Evidence from the Inuit of Arctic Quebec. 2008, 152(3):356-364.e351.

33. Oken E, Radesky JS, Wright RO, Bellinger DC, Amarasiriwardena CJ, Kleinman KP, Hu H, Gillman MW: Maternal fish intake during pregnancy, blood mercury levels, and child cognition at age 3 years in a US cohort. American Journal of Epidemiology 2008, 167(10):1171-1181.

34. Boucher O, Burden MJ, Muckle G, Saint-Amour D, Ayotte P, Dewailly E, Nelson CA, Jacobson SW, Jacobson JL: Neurophysiologic and neurobehavioral evidence of beneficial effects of prenatal omega-3 fatty acid intake on memory function at school age. The American Journal of Clinical Nutrition 2011, 93(5):1025-1037.

35. Helland IB, Smith L, Saarem K, Saugstad OD, Drevon CA: Maternal supplementation with very-long-chain n-3 fatty acids during pregnancy and lactation augments children’s IQ at 4 years of age. Pediatrics 2003, 111(1).

36. Eilander A, Hundscheid DC, Osendarp SJ, Transler C, Zock PL: Effects of n-3 long chain polyunsaturated fatty acid supplementation on visual and cognitive development throughout childhood: A review of human studies. Prostaglandins Leukotrienes and Essential Fatty Acids 2007, 76(4):189-203.

37. Dunstan JA, Simmer K, Dixon G, Prescott SL: Cognitive assessment of children at age 2½ years after maternal fish oil supplementation in pregnancy: a randomised controlled trial. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2008, 93(1):F45-F50.

38. Steenweg-de Graaff JCJ, Tiemeier H, Basten MGJ, Rijlaarsdam J, Demmelmair H, Koletzko B, Hofman A, Jaddoe VWV, Verhulst FC, Roza SJ: Maternal LC-PUFA status during pregnancy and child problem behavior: the Generation R Study. Pediatric Research 2015, 77(3):489-497.

39. Judge MP, Harel O, Lammi-Keefe CJ: Maternal consumption of a docosahexaenoic acid-containing functional food during pregnancy: benefit for infant performance on problem-solving but not on recognition memory tasks at age 9 mo. Am J Clin Nutr 2007, 85(6):1572-1577.

40. Judge MP, Beck CT, Durham H, McKelvey MM, Lammi-Keefe CJ: Maternal docosahexa-enoic acid (DHA, 22:6n-3) consumption during pregnancy decreases postpartum depression (PPD) symptomatology. Faseb Journal 2011, 25.

41. Hibbeln JR: Fish consumption and major

depression. Lancet 1998, 351(9110):1213-1213.

42. Hibbeln JR: Seafood consumption, the DHA content of mothers’ milk and prevalence rates of postpartum depression: a cross-national, ecological analysis. Journal of Affective J Affect Disord 2002, 69(1-3):15-29.

43. Hibbeln JR, Salem N: Dietary Polyunsatura-ted fatty-acids and depression - when cholesterol does not satisfy. Am J Clin Nutr 1995, 62(1):1-9.

44. Kim JL, Winkvist A, Al Aberg M, Aberg N, Sundberg R, Toren K, Brisman J: Fish consumption and school grades in Swedish adolescents: a study of the large general population. Acta Paediatrica 2010, 99(1):72-77.

45. de Groot RHM, Ouwehand C, Jolles J: Eating the right amount of fish: Inverted U-shape association between fish consumption and cognitive performance and academic achievement in Dutch adolescents. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2012, 86(3):113-117.

46. Stonehouse W: Does Consumption of LC Omega-3 PUFA Enhance Cognitive Performance in Healthy School-Aged Children and throughout Adulthood? Evidence from Clinical Trials. Nutrients 2014, 6(7):2730-2758.

47. McNamara RK, Able J, Jandacek R, Rider T, Tso P, Eliassen JC, Alfieri D, Weber W, Jarvis K, DelBello MP et al: Docosahexaenoic acid supplementation increases prefrontal cortex activation during sustained attention in healthy boys: a placebo-controlled, dose-ranging, functional magnetic resonance imaging study. Am J Clin Nutr 2010, 91(4):1060-1067.

48. Richardson AJ, Burton JR, Sewell RP, Spreckelsen TF, Montgomery P: Docosahexa-enoic Acid for Reading, Cognition and Behavior in Children Aged 7-9 Years: A Randomized, Controlled Trial (The DOLAB Study). Plos One 2012, 7(9).

49. Kennedy DO, Jackson PA, Elliott JM, Scholey AB, Robertson BC, Greer J, Tiplady B, Buchanan T, Haskell CF: Cognitive and mood effects of 8 weeks’ supplementation with 400 mg or 1000 mg of the omega-3 essential fatty acid docosahexaenoic acid (DHA) in healthy children aged 10-12 years. Nutritional Neuroscience 2009, 12(2):48-56.

50. Kirby A, Woodward A, Jackson S, Wang Y, Crawford MA: A double-blind, placebo-con-trolled study investigating the effects of omega-3 supplementation in children aged 8-10 years from a mainstream school population. Res Dev Disabil 2010, 31(3):718-730.

51. Parletta N, Cooper P, Gent DN, Petkov J, O’Dea K: Effects of fish oil supplementation on learning and behaviour of children from

Australian Indigenous remote community schools: A randomised controlled trial. Prostaglandins Leukotrienes and Essential fatty Acids 2013, 89(2-3):71-79.

52. Lassek WD, Gaulin SJC: Sex differences in the relationship of dietary Fatty acids to cognitive measures in american children. Front Evol Neurosci 2011, 3:5.

53. Hibbeln JR, Davis JM, Steer C, Emmett P, Rogers I, Williams C, Golding J: Maternal seafood consumption in pregnancy and neurodevelopmental outcomes in childhood (ALSPAC study): an observational cohort study. Lancet 2007, 369(9561):578-585.

54. Bath SC, Steer CD, Golding J, Emmett P, Rayman MP: Effect of inadequate iodine status in UK pregnant women on cognitive outcomes in their children: results from the Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC). Lancet 2013, 382(9889):331-337.

55. Brantsaeter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM: Risk of Suboptimal Iodine Intake in Pregnant Norwegian Women. Nutrients 2013, 5(2):424-440.

56. Seldal CF: Seafood intake and iodine status in pregnant and postpartum Norwegianwomen” Master thesis 2012.

57. WHO, UNICEF, ICCIDD: Assessment of iodine deficiency disorders and monitroing their eliminations, 3rd edn. Geneve: WHO. 2007.

0 2 / 1 5 Ernæring 1 1

Master i fedme og helse ved NTNU i Trondheim

Fedme er en global epidemi. Konse-kvensene er store, ettersom fedme er en risikofaktor for flere sykdommer.

Fedme rammer individer, så vel voksne som barn, men også familien som helhet og samfunnet generelt. Hovedmålet med å starte en master i fedme og helse på NTNU var å sette helsepersonell bedre i stand til å utføre kunnskapsrettet klinisk praksis som er til det beste for pasienten. Initiativet til å starte masteren kom fra Regionalt senter for sykelig overvekt, som er ansvarlig for forsknings- og utviklingsarbeidet innen overvekt og fedme i Helse Midt-Norge:

– Regionalt senter for sykelig overvekt startet opp i 2005 da alle helseregioner fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdeparte-mentet å etablere kvalitetssikrede behandlingstilbud til pasientgruppen og styrke forskning og utvikling innen tematikken. Det manglet på denne tiden et systematisert behandlingstilbud, og vi fant fort ut at det var lite kunnskap om overvekt og fedme i befolkningen og blant helseper-sonell generelt, sier Bård Kulseng, professor dr. med. og leder for Regionalt senter for sykelig overvekt på St. Olavs Hospital. – Det eksisterte heller ikke helhetlige, gode undervisningstilbud innen tematikken innenfor utdanningsinstitusjonene. I og med at overvekt og fedme er et sterkt økende problem, så vi at vi trengte gode hoder som kunne jobbe kunnskapsbasert for å oppnå best mulige resultater i behandling og ved forebyggende tiltak. Vi måtte finne en måte å bygge kompetanse på, og vi innså at behovet var nasjonalt – ikke bare regionalt. Derfor kom vi på ideen

Ellen M. I. ErsfjordForsker ved Regionalt senter for sykelig overvekt

Hege Muller HvalFørstekonsulent, Institutt for kreft-forskning og molekylær medisin.

Bård Kulseng Professor, leder for regionalt senter for fedmeforskning og innoasjon, St. Olavs Hospital

Denne bodpoden måler kropps sammensetning. Utenfor bodpoden f.v. Catia Martins, Rønnaug Ødegård, Magnus Strømmen og Bård Kulseng. Foto: Geir Mogen”.

1 2 0 2 / 1 5 Ernæring

MASTER I FEDME OG HELSE

om å starte en master innen fedme og helse.

Regionalt senter for sykelig overvekt tok kontakt med Institutt for kreftforskning og molekylær medisin på NTNU i 2008, og fikk der forankret ideen om en master. Dette instituttet er underlagt Det medisin-ske fakultetet på NTNU. Masteren kom på

plass i 2010 etter to års intensivt arbeid, og var et resultat av integrert samarbeid mellom NTNU, Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital.

– Masteren ble voldsomt populær. Bare det første året hadde vi 270 søkere på en håndfull studieplasser, sier Kulseng. I dag har masteren plass til 15 studenter, og er

fortsatt et av de masterpro-grammene med høyest søkertall. – Jeg tror den store interessen for faget både handler om et fremvoksende engasjement hos befolkningen innen tematikken, men også om hvordan vi har organisert selve undervisningen og masterens studieretningsem-ner. Vi samarbeider med forskere og klinikere fra relevante fagområder og tilbyr spennende fag og oppdatert undervisning. I tillegg til at vi lærer elevene og biologiske og psykologiske mekanismer, inviterer vi også undervisere som kommer fra samfunnsin-stitusjoner som er involvert i forebyggende arbeid, som for eksempel fylkesmannen, byplanleggere, KS og Helsedirektoratet. Slik får studentene også forståelse for hvordan samfunnet fungerer i forhold til å organisere og bygge opp forebyggende tiltak.

Bård Kulseng sier at oppstar-ten av masteren har ført til samarbeid med mange andre fakulteter og forskningsinstitu-sjoner enn rent medisinskfag-lige, slik som SINTEF, Dronning Mauds Minne Høyskole for barnehagelærer-utdanning, Samfunnsfors-kning AS, Fakultet for arkitektur og billedkunst, Norsk senter for barnefors-kning ved NTNU med flere. – På denne måten har vi på Regionalt senter for sykelig overvekt også utvidet vår horisont og samarbeidspartne-re i vår FoU-virksomhet. Studieretningen er den første av sitt slag i Norge. Man får

innsikt i generell metode- og forsknings-kompetanse i tillegg til kunnskap om årsaker til fedme; om livsstil, genetiske, endokrine, medikamentelle og psykiske årsaker. Det er også fokus på fedmens utbredelse, økonomiske og psykososiale konsekvenser, samt hvordan man kan forebygge fedme og drive behandling både på individ- og samfunnsnivå. Det gis også undervisning i hvordan kosthold og ulike typer trening virker inn på helse.

– Faget er lagt opp på en slik måte at studentene selv velger fordypningsfag ut fra interesse, sier Bård Kulseng. – De kan velge mellom kirurgi, barnefedme, farmakoterapi og forebygging av fedme. Dette, sammen med valg av tema for masteroppgave, gjør at studentene våre kan spesialisere seg for senere arbeid.

Masteren er primært et tilbud til søkere som har treårig helsefaglig bakgrunn, for eksempel i sykepleie, ergoterapi, fysiotera-pi, audiografi, bioingeniørfag eller radiografi. Det gjøres også en individuell vurdering av søkere som har annen utdanningsbakgrunn innenfor ernærings-fag, farmasi, medisin, klinisk psykologi eller idrettsfag. I tillegg har vi to plasser for søkere med en treåring helsefaglig bakgrunn som gir en uttelling på mindre enn 180 studiepoeng. Disse må dokumen-tere publisering av minst én vitenskapelig produksjon.

Kulseng sier at en master fedme og helse gir studentene en bred og tverrfaglig forsknings- og veiledningskompetanse knyttet til forebygging og behandling av fedme. – Vi opplever at disse kunnskapene og ferdighetene er etterspurt av arbeidsli-vet og samfunnet for øvrig, og vi ser at uteksaminerte kandidater kan få et bredt spekter av stillinger i primær- og spesialist-helsetjenesten. I tillegg kan studentene jobbe ved helsefaglige høyskoler.

– En master i fedme og helse kvalifiserer også til videre studier på ph.d.-nivå (doktorgrad), sier Kulseng. - Vi bruker ofte studenter aktivt inn i forskningsarbeid som er tilknyttet Regionalt senter for sykelig overvekt. På denne måten utvikler vi et bredt forskningsmiljø som kan gi oss økte kunnskaper om overvekt og fedme, som anses som en kompleks lidelse som kan være utfordrende både å behandle og forebygge.

Ernæringsbehandling – en viktig del av moderne kreftmedisin

For å overleve og fungere optimalt må vi ha mat, og dette blir desto viktigere under aktiv kreftbehandling. Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Mange kreftpasienter erunderernærte Det er anslått at opp til 85 % av alle kreftpasienter blir underernærte på et tidspunkt i løpet av behandlingsforløpet [1]. Risiko for underernæring avhenger blant annet av kreftdiagnose, alvorlig-hetsgrad av sykdommen, samt type og varighet av behandlingen. Vekttap

forekommer for eksempel hyppigere hos pasienter med kreftsykdom i fordøyelses-kanalen enn hos pasienter med kreft i bryst og prostata [2]. Hos pasienter med langtkommen kreftsykdom er vekttap vanlig uavhengig av diagnose [2]. Kreftsykdom - en påkjenning for kroppenOptimalt næringsinntak spiller en viktig rolle under aktiv kreftbehandling . Kroppen trenger tilstrekkelig med energi, vitaminer og mineraler for å opprettholde vitale funksjoner. I tillegg vil man ved kreftsykdom kunne ha et økt behov for energi og/eller andre nærings-

stoffer, noe som kan skyldes kreftsykdom-men i seg selv eller dens behandling.

Kreftsykdom kan føre til redusert appetitt, tidlig metthetsfølelse og metabolske forandringer [3]. Cancer kakeksi er et multifaktorielt syndrom som karakteriseres av et kronisk, progredierende og ufrivillig vekttap som ikke fullt ut lar seg reversere av konvensjonell ernæringsbehandling [3]. To faktorer står sentralt i utviklingen av cancer kakeksi; redusert næringsstoffinn-tak og metabolske forandringer forårsaket av systemiske proinflammatoriske prosesser [3]. Metabolske forandringer forbundet med cancer kakeksi inkluderer blant annet insulinresistens, økt lipolyse, økt eller uendret lipidoksidasjon og økt proteinturnover [3]. Disse metabolske forandringene kan gi utslag i tap av kroppsfett og protein, og således være kritisk for pasientens ernæringsstatus.

Behandling av kreft varierer med kreftsykdom, men innebærer som oftest kirurgi, cellegift, stråleterapi, hormonbe-handling og/eller annen medikamentell behandling. Kreftbehandlingen har til hensikt å drepe kreftcellene. Men dessverre kommer man sjelden utenom å skade de friske cellene i prosessen. Dette kan forårsake mange bivirkninger, deriblant redusert appetitt, sår og tørr munn, endret smak og lukt, kvalme, oppkast, forstoppelse, diare og slapphet [4]. Alle disse symptomene vil kunne påvirke næringsinntaket, og dermed pasientens ernæringsstatus.

Kombi nasjonen av økt energibehov og tilstedeværelse av ernæringsrelaterte bivirkninger gjør at mange pasienter er i

Det har skjedd store fremskritt innen medisinsk kreftbehandling. Tilgang på nye molekylærbiologiske metoder og mer utstrakt bruk av avansert dataanalyse har gitt oss økt kunnskap om hvordan kreft oppstår og utvikler seg. I 2006 startet arbeidet med å kartlegge genomet til de første humane kreft-svulstene. I dag er DNA-sekvensen til hele 30 krefttyper kartlagt. Kreftbehandlingen blir stadig mer avansert, og vi går i retning av større grad av individtilpasset kreftbehandling. Men oppi all medisinsk nyvinning er det lett å glemme et av våre grunnleggende behov. Vi må ha mat for å overleve og for å fungere optimalt. Og dette blir desto viktigere under aktiv kreftbehandling.

Ane Sørlie Kværner, Klinisk ernæringsfysiolog og PhD student, Seksjons for klinisk ernæring, Kreft-kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus. Redaksjonsmedlem.

1 4 0 2 / 1 5 Ernæring

UNDERERNÆRING OG KREFT

Mange kreftpasienter taper vekt i forbindelse med behandlingen. Foto: Photografee.eu, Shutterstock.com

risiko for å utvikle underernæring under kreftbehandlingen.

Underernæring – når kroppen tærer på egne reserverUnderernæring defineres av Helsedi-rektoratet som en tilstand der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer fører til en ugunstig endring i kroppssammensetning og funksjon, samt klinisk utfall [2]. Underernæring omfattes av de internasjonale diagnosekodene ICD-10 E.46 (uspesifisert underernæring), E.44 (moderat underernæring) og E.43 (alvorlig underernæring) [2]. De diagnostiske kriteriene innebærer en vurdering av ufrivillig vekttap, kropps-masseindeks (KMI) og matinntak den siste perioden.

Klinisk er det viktig å skille mellom sykdomsrelatert vekttap og frivillig vekttap som oppstår som følge av fordelaktige endringer i kosthold og fysisk aktivitet. Ved frivillig vekttap tæres det først og fremst på fettlagrene, mens tapet av protein er mindre uttalt. Ved sykdomsrelatert vekttap kan derimot proteintapet være stort. Dette er kritisk ettersom kroppen ikke har noe lager av protein. Kroppen må derfor tære på de livsviktige proteinene som hver og en har nøkkelfunksjoner i kroppen [5]. Figur 1 illustrerer hvordan tap av protein er knyttet opp mot alvorlighetsgrad av underernæring. Ved begynnende vekttap tærer kroppen først og fremst på muskelprotein, inklusive protein fra skjelett, hjerte og glatt muskulatur. Muskeltap etterfølges av tap av viscerale proteiner som albumin, transferrin og transportprote-iner. Videre protein-energi underernæ-ring fører til svekket immunforsvar, noe som kommer til uttrykk i form av redusert antall lymfocytter, antistoffer og akuttfaseproteiner. Klinisk gir dette utslag i redusert evne til å reparere sår, noe som vil være spesielt kritisk for den kirurgiske pasienten. I siste fase tærer kroppen på egne organer. Dette fører til svekket organfunksjon, og gjør kroppen ute av stand til å håndtere den minste form for biologisk stress. Nitrogendød inntreffer når 30 % av kroppsnitrogen er tapt. Denne tilstanden er ikke forenelig med liv [5]. For å redusere tap av protein til et

minimum er det ikke anbefalt å gå ned i vekt under aktiv behandling. Dette er dessverre ikke like godt etablert kunnskap. Verken blant helsepersonell eller pasienten selv. Ofte kan pasientene se det som fordelaktig å tape noen ekstra kilo i forbindelse med behandlin-gen, de kiloene man uansett anså som overflødig før man ble syk. Men også overvektige pasienter kan være i ernæringsmessig risiko, og vil ha negative konsekvenser av å gå ned i vekt.

God ernæringsstatus av betydning for livskvalitet og prognose Nok og riktig mat er viktig for kreftpasi-entens ve og vel. Ikke bare er underer-næring assosiert med dårligere funksjonell kapasitet og styrke [6, 7], men det er også assosiert med redusert livskvalitet [8-12]. Underernærte kreft-pasienter tilbringer flere døgn på sykehus og blir oftere reinnlagt etter utskrivelse [13, 14]. I tillegg har de ofte nedsatt immunforsvar, noe som gjør de mer mottakelig for å få infeksjoner [15].

Underernæring ser også ut til å påvirke behandlingen. Underernærte kreftpasi-enter mottar i snitt lavere doser kreftmedisin [8], opplever flere dose- begrensende toksiske bivirkninger [8,

16-18] og har lavere behandlingsrespons [8,

19]. Dette er urovekkende, tatt i betrakt-

ning hvor viktig det er å fullføre behandlingen. Mye tyder også på at underernærte kreftpasienter lever kortere enn velernærte [8, 13, 14, 20-22]. I en prospektiv kohortstudie av Martin og medarbeidere [23] ønsket man å undersøke den prognostiske betydningen av vekttap og muskelstatus blant 1473 pasienter med kreft i lunge og fordøyelseskanalen. Ikke overaskende viste vekttap og muskelsta-tus seg å være uavhengige prognostiske faktorer for overlevelse. En modell som inkluderte vekttap, lumbal skjelettmus-kelindeks og muskelsvekkelse viste seg å predikere overlevelse i større grad enn en modell basert på de veletablerte prognostiske variablene diagnose, stadium, alder og funksjonsstatus. Vekttap og muskelstatus var forbundet med redusert overlevelse uavhengig av KMI.

Ernæringsscreening sikrer behandling av rett pasient til rett tidErnæringsscreening er en undersøkel-sesmetode der man går systematisk til verks for å lete etter pasienter med redusert ernæringsstatus [2]. Screening gjør det mulig å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko ved et tidlig stadium, slik at tiltak kan igangsettes før underernæring har oppstått. Ernærings-screening vil således kunne ha stor betydning på pasientens behandlings-

0 2 / 1 5 Ernæring 1 5

forløp og prognose. I følge Helsedirekto-ratet skal alle pasienter som møter helse- og omsorgstjenesten vurderes for ernæringsmessig risiko som en del av et helhetlig undersøkelses- og behandlings-tilbud [24]. Personer i ernæringsmessig risiko skal videre følges opp med en individuell ernæringsplan som tar hensyn til pasientens ernæringsstatus, behov og matinntak etterfulgt av tiltak som igangsettes [24]. ESPEN guidelines anbefaler at alle kreftpasienter screenes for ernæringsmessig risiko jevnlig fra diagnosetidspunktet for å sikre at ernæringsbehandlingen igangsettes så fort tidlige tegn til underernæring har oppstått [3]. Studier viser nemlig at tidlig

oppstart av ernærings behandlingen øker sjansene for å oppnå et vellykket behandlingsresultat [25]. Desto lenger man venter med å starte opp behandlin-gen, desto vanskeligere er det å korrigere pasientens ernæringsstatus. Gode rutiner for screening på sykehus vil bidra til at rett pasient henvises til rett tid. Ernæringsscreening vil også bidra til effektiv bruk av kliniske ernæringsfysio-logers tid, en yrkesgruppe som ofte er en begrenset ressurs på sykehuset [25].

Ernæringsbehandling som en integrert del av kreftbehandlingen Det er på høy tid at ernæringsscreening og behandling vies økt oppmerksomhet i

behandlingen av kreftpasienter, og anerkjennes som en sentral del av moderne kreftmedisin. Som Alessandro Laviano, Professor ved Sapienza University i Roma og foredrags-holder på årets KEFF-konferanse poengterte så fint, «Vi må ta hånd om hele pasienten, ikke bare pasientens kreftceller». Dette kan potensielt ha stor betydning for pasientens livskvalitet, behandlingsrespons og prognose.

1. Davies, M., Nutritional screening and assessment in cancer-associated malnutrition. Eur J Oncol Nurs., 2005. 9(Suppl 2): p. S64-73.

2. Helsedirektoratet. Kosthåndboken - veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: 2012.

3. Bozzetti, F., et al., ESPEN Guidelines on Parenteral Nutrition: non-surgical oncology. Clin Nutr., 2009. 28(4): p. 445-54. doi: 10.1016/j.clnu.2009.04.011. Epub 2009 May 23.

4. American Cancer Society. Nutrition for the Person With Cancer During Treatment: A Guide for Patients and Families. [cited 02.03.2015]; Available from: http://www.cancer.org/treatment/survivorshipduringandaftertreat-ment/nutritionforpeoplewithcancer/nutritionforthepersonwithcancer/nutrition-for-the-person-with-cancer-during-treatment-toc.

5. Bozzetti F. Nutritional support for cancer patients. 2014 [cited 16.04.2015]; Available from: http://www.cancerworld.org/pdf/7288_pagina_49_54_eGranround.pdf.

6. Norman, K., et al., Cutoff percentiles of bioelectrical phase angle predict functionality, quality of life, and mortality in patients with cancer. Am J Clin Nutr., 2010. 92(3): p. 612-9. doi: 10.3945/ajcn.2010.29215. Epub 2010 Jul 14.

7. Norman, K., et al., Determinants of hand grip strength, knee extension strength and functional status in cancer patients. Clin Nutr., 2010. 29(5): p. 586-91. doi: 10.1016/j.clnu.2010.02.007. Epub 2010 Mar 17.

8. Andreyev, H.J., et al., Why do patients with weight loss have a worse outcome when undergoing chemotherapy for gastrointestinal malignancies? Eur J Cancer, 1998. 34(4): p. 503-9.

9. O’Gorman, P., D.C. McMillan, and C.S. McArdle, Impact of weight loss, appetite, and the inflammatory response on quality of life in gastrointestinal cancer patients. Nutr Cancer., 1998. 32(2): p. 76-80.

10. Ollenschlager, G., et al., Nutritional behaviour and quality of life during oncological polychemotherapy: results of a prospective study on the efficacy of oral nutrition therapy in patients with acute leukaemia. Eur J Clin Invest., 1992. 22(8): p. 546-53.

11. Nourissat, A., et al., Relationship between nutritional status and quality of life in patients with cancer. Eur J Cancer., 2008. 44(9): p. 1238-42. doi: 10.1016/j.ejca.2008.04.006. Epub 2008 May 6.

12. Ravasco, P., et al., Cancer: disease and nutrition are key determinants of patients’ quality of life. Support Care Cancer., 2004. 12(4): p. 246-52. Epub 2004 Mar 3.

13. Correia, M.I. and D.L. Waitzberg, The impact of malnutrition on morbidity, mortality, length of hospital stay and costs evaluated through a multivaria-

te model analysis. Clin Nutr., 2003. 22(3): p. 235-9.14. Pressoir, M., et al., Prevalence, risk factors and clinical implications of

malnutrition in French Comprehensive Cancer Centres. Br J Cancer., 2010. 102(6): p. 966-71. doi: 10.1038/sj.bjc.6605578. Epub 2010 Feb 16.

15. Sauer, A.C. Improving Outcomes with Nutrition in Patients with Cancer. 2012 [cited 15.05.2015]; Available from: http://www.onsedge.com/wordpress/wp-content/uploads/2012/07/Abbott-white-paper-final_Web.pdf.

16. Arrieta, O., et al., Association of nutritional status and serum albumin levels with development of toxicity in patients with advanced non-small cell lung cancer treated with paclitaxel-cisplatin chemotherapy: a prospective study. BMC Cancer., 2010. 10:50.(doi): p. 10.1186/1471-2407-10-50.

17. Aslani, A., et al., The predictive value of body protein for chemotherapy-in-duced toxicity. Cancer., 2000. 88(4): p. 796-803.

18. Prado, C.M., et al., Prevalence and clinical implications of sarcopenic obesity in patients with solid tumours of the respiratory and gastrointesti-nal tracts: a population-based study. Lancet Oncol., 2008. 9(7): p. 629-35. doi: 10.1016/S1470-2045(08)70153-0. Epub 2008 Jun 6.

19. Di Fiore, F., et al., Baseline nutritional status is predictive of response to treatment and survival in patients treated by definitive chemoradiotherapy for a locally advanced esophageal cancer. Am J Gastroenterol., 2007. 102(11): p. 2557-63. Epub 2006 Aug 4.

20. van Bokhorst-de van der, S., et al., The impact of nutritional status on the prognoses of patients with advanced head and neck cancer. Cancer., 1999. 86(3): p. 519-27.

21. Mitry, E., et al., Predictive factors of survival in patients with advanced colorectal cancer: an individual data analysis of 602 patients included in irinotecan phase III trials. Ann Oncol., 2004. 15(7): p. 1013-7.

22. Ross, P.J., et al., Do patients with weight loss have a worse outcome when undergoing chemotherapy for lung cancers? Br J Cancer., 2004. 90(10): p. 1905-11.

23. Martin, L., et al., Cancer cachexia in the age of obesity: skeletal muscle depletion is a powerful prognostic factor, independent of body mass index. J Clin Oncol., 2013. 31(12): p. 1539-47. doi: 10.1200/JCO.2012.45.2722. Epub 2013 Mar 25.

24. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: 2009.

25. Levin RM. Nutrition - the 7th Vital Sign. 2010 [cited 03.03.2015]; Available from: http://www.accc-cancer.org/oncology_issues/articles/ND10/ND10-Nutrition-the-7th-Vital-Sign.pdf.

REFERANSELISTE

1 6 0 2 / 1 5 Ernæring

UNDERERNÆRING OG KREFT

Figur 1. Alvorlighetsgrad av underernæring er ofte forbundet med grad av proteintap. Ved god ernæringsstatus er 100 % av kroppsprotein bevart. Nitrogendød inntreffer når 30 % av kroppsnitro-gen er tapt. Denne tilstanden er ikke forenlig med liv. Figuren er en mod-ifisert versjon av en figur fremstilt av Bozzetti et al [5].

God$ernæringsstatus$$(100$%$kroppsprotein)$

Muskelmasse$(skjele:,$hjerte,$gla:$muskulatur)$ $

Viscerale$proteiner$(albumin,$transferrin,$transportproteiner)$

Alvorligh

et+av+

underernærin

g+

Grad+av+proteintap+Nitrogendød$

(70$%$kroppsprotein)$

Immunrespons$(lymfocy:er,$anFstoffer,$akuHaseproteiner)$$

SårFlheling$

Organfunksjon$$(tarm,$lever,$hjerte)$

Bestillingsinfo,EPD 2975324, 2975662,

2975670, 2975688, 2975621-

Leveres også hjem på dør via

www.123levert.no

Inzone Vitality er en serie protein- og energirike måltidsprodukter med naturligeingredienser tilpasset personer som behøver ekstra næring og proteiner.Kommer i smidige enporsjonsforpakkninger – enkelt å servere når som helst!

Vital Ernæring AS, tel. 92402487, www.vitalernæring.noTest den selv! Vi sender deg vareprøve.Send mail til firmapost@vitalernæring.no

Suppene finnes i smakene; Brokkoli, Sopp, Kylling/Karry, Tomat og Aspargris.

Naturlig ekstra næring.Proteinrike og velsmakende måltidsprodukter.

1 8 0 2 / 1 5 Ernæring

ERNÆRINGSPROSJEKT I KOMMUNEN

Behandling av kroniske sykdommer i samsvar med Samhandlingsreformen Diabetes, hjerte- og karsykdom og kroniske lungesykdommer er definert som ikke-smittsomme sykdommer (NCD), og er blant de sykdommene som fører til helseplager og for tidlig død i befolkningen (1). Statistikk viser at Drammen og de omkringliggende kommunene har høyere forekomst av slike helseplager enn hva som er gjennomsnittet for Norge (2). Kroniske sykdommer kan forebygges og behandles med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Ettersom nasjonale strategier har definerte mål om å redusere for tidlig død av NCD med 25 % innen 2025 (1), bør det i samsvar med Samhandlingsreformen fokuseres på forebygging og behandling av slike sykdommer på kommunalt nivå. Vekst i forekomst av kroniske sykdommer fører dermed til økt samhandlingsbehov mellom primær- og sekundærhelsetje-nester (3). I arbeidet med endring av levevaner er det foreslått økt bruk av andre faggrupper enn leger, både i

spesialisthelsetjenesten og den kommu-nale helse- og omsorgstjenesten (1). I Drammensområdet blir i dag alle henvisninger fra fastleger til klinisk ernæringsfysiolog (KEF) i spesialisthelse-tjenesten avvist, samtidig som ernærings-faglig spesialkompetanse i primærhelse-tjenesten i praksis er fraværende (4). Behovet for kliniske ernæringsfysiologer er anslått til å være ett årsverk per 10 000 innbyggere for å etablere klinisk ernæringsfaglig kompetanse i kommu-nen(4). Med innbyggertall på 175 000 totalt i prosjektkommunene, tilsvarer dette 17 årsverk, men det er i dag ikke opprettet én stilling. I dette prosjektet har vi vist hvordan en KEF kan bidra i utviklingen av ernæringstilbud kommu-nalt, både ved konkrete tiltak ovenfor pasienter og ved kompetansehevingstil-tak ovenfor helsepersonell. I tillegg har prosjektet startet nettverksbygging kommunalt og nasjonalt.

Prosjektets mål og målgrupper1) Etablere ernæringstilbud til kroniker-

grupper som forankres i prosjektkom-

munenes frisklivssentraler til personer over 18 år med minst en av diagnosene diabetes mellitus type II, hjerte- og karsykdom og/eller KOLS. Deltakerne måtte være bosatt i en av de åtte kommunene, og snakke eller skrive norsk.

2) Styrke ernæringskompetansen hos ansatte ved frisklivssentraler og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten i prosjektets åtte kommuner.

3) Utvikling av nettverk og interkommu-nal modell for videre ernæringsarbeid til kronikergruppene som skulle føre til bedre samhandling mellom ulike primær- og sekundærhelsetjenester slik at brukere får rett behandling på rett sted til rett tid.

4) Opprette minst én fast stilling øremerket KEF i kommunen (kommu-nalt/interkommunalt).

ProsjektgjennomføringKostholdskurs til personer med NCD I oppstartsfasen av prosjektet ble tjenestedesignere fra Eggs Design leid inn for å rettlede vedrørende god prosjektor-

KommuneKEF – ernæringsprosjekt for kronikere

Catrin Wenus, Klinisk ernæringsfysiolog, tidligere ansatt i Kommunehelsesamarbeidet Drammens-området/Vestre Viken HF

Lina Bowitz Haug, Klinisk ernæringsfysiolog, tidligere ansatt i Kommunehelsesamarbeidet Drammens-området/Vestre Viken HF

Kommunehelsesamarbeidet Drammensområdet fikk i oktober 2013 tildelt midler fra Helsedirektoratet for å gjennomføre et prosjekt knyttet til kronikergrupper på Frisklivssentraler. To kliniske ernærings-fysiologer var ansatt i prosjektet. I sam arbeid med kliniske ernæringsfysiologer på Drammen Sykehus var målet å utarbeide et ernæringstilbud til personer med diabetes mellitus type II, hjerte- og karsykdom og/eller KOLS, samt heve ernæringskompetansen hos helsepersonell i primærhelsetjenesten. Denne artikkelen beskriver resultatene av prosjektet som ble gjennomført høsten 2014.

ganisering og fremdrift. Sammen med representanter fra prosjektkommunenes frisklivssentraler, lærings- og mestrings-senter og brukerrepresentanter ble det avgjort at det skulle gjennomføres kostholdskurs parallelt på fire steder, der alle kursene var tilknyttet hver sin frisklivssentral: Frisklivssentralen Aktiv Eiker, Frisklivssentralen Drammen, Lier Frisklivssentral og Frisklivssentralen i Hurum og Røyken. Kostholdskursene ble utviklet og ledet av de to kliniske ernæringsfysiologene i prosjektet.

Rekruttering og kursinnhold Potensielle deltakere til kostholdskurse-ne ble i hovedsak rekruttert gjennom kommunenes frisklivssentraler. På den måten fikk personer som benyttet frisklivssentralen til fysisk aktivitet et bredere tilbud. I tillegg fikk KEF i spesialisthelsetjenesten mulighet til å henvise aktuelle pasienter til kost-holdskursene, samt at fastleger ved et legekontor fikk mulighet til å henvise sine pasienter direkte til KEF i kommu-nen. Kostholdskursene ble også formid-let gjennom brukerorganisasjoner, spesialistsykepleier og lærings- og mestringssenter.

Hvert kostholdskurs bestod av 5 kursdager, hvorav tre var teoretiske og to

var praktiske dager med butikkrunde og matlaging (se figur 1). Hver kursdag varte i 2-3 timer, med 1-2 uker mellom hver kursdag. Alle kursdeltakerne fikk tilbud om individuell konsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog (kurslederen). Kostholdskurset baserte seg på kursmo-dellen til Bra Mat, men med diagno-sespesifikke fokusområder og verktøy. Deltakerne fikk utdelt kurskompendiet og verktøy som nøkkelhull, råd og tips for å velge sunn mat, tallerkenmodellen avbildet på egenprodusert spisebrikke, samt egenprodusert kokebok som ble brukt ved matlagingsdagene.

Verktøy for effektevalueringI planleggingsfasen ble Regional etisk komité og personvernombudet kontak-tet, men prosjektet falt inn under kategorien «kvalitetssikring» og var ikke meldepliktig. Ved kursstart signerte alle deltakerne samtykkeerklæring. For antropometriske målinger før og etter kurset ble personvekt (ADE M302000-02) og høydemåler (ADE MZ10017) brukt. Smart Diet Skjema (Lipidklinik-ken, 2009), et validert skjema for registrering av kostholdsvaner (5), ble brukt ved kursstart og kursslutt for å måle endringer i kostholdet, da økt score kan assosieres med redusert risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom (6). Et

standardskjema ble valgt for å måle endringer i psykisk helse (ORS, Miller & Duncan, 2000). Innsamlede data ble bearbeidet ved hjelp av Excel (Microsoft Office 2007), og statistikk ble utført ved bruk av IBM SPSS Statistics 21. Kurset ble evaluert av deltakerne ved kursslutt. For hver kursdeltaker ble det skrevet et journalnotat som ble sendt til den aktuelle fastlegen.

Fagdager til helsepersonellFor å øke ernæringskompetansen hos helsepersonell ble det i regi av prosjektet arrangert tre fagdager med tema ernæring ved kronisk sykdom (KOLS, hjerte- og karsykdom og diabetes). Til fagdagene ble ansatte ved frisklivssentra-lene og helsepersonell i primærhelsetje-nesten invitert, og foredragene ble holdt av lege, sykepleier og KEF. I forbindelse med fagseminarene ble ernæringskom-petanse hos helsepersonell kartlagt, og hvert fagseminar ble evaluert av deltakerne.

Resultater Et unikt tilbud i primærhelsetjenesten der deltakere endret kostholdKostholdskurset førte til at kronikere i primærhelsetjenesten, som tidligere ikke hadde noe ernæringstilbud, fikk mulighet til å delta på kurs særlig rettet

«Et interkommunalt samhandlingsprosjekt med fokus på etablering av kvalitetssikrede ernæringstilbud til ulike kronikergrupper i primærhelsetjenesten, samt heving av

ernæringskompetanse blant helsepersonell».

 

Kursdag 1  2 timer  • Målinger  • Smart Diet  • ORS  • Motivasjon  • Antropometri  

• Teori  • Fordøyelse  • Karbohydrater  • Blodsukker  • Endringsprosess

en  • Evaluering  

Kursdag 2  2 timer  • Teori  • Fett  • Hjertehelse  • Protein  • Matvarevalg  • Endringsprosessen  

• Evaluering  

Kursdag 3  2 timer  • Butikkbesøk i

lokalbutikk  • Hvordan lese

varedeklarasjon  • Alternative

matvarer  • Nøkkelhull  • Brødskala'n  

Kursdag 4  3 timer  • Matlaging  • Hvordan lage

mat tilpasset egen diagnose?  

Kursdag 5  2 timer  • Teori  • Oppsummering  • Tips og råd  • Veien videre  • Endringsprosessen  

• Målinger  • Smart Diet  • ORS  • Motivasjon  • Antropometri  

• Evaluering  

Figur 1 Oversikt over innhold, varighet og omfang på kostholdskurset

2 0 0 2 / 1 5 Ernæring

ERNÆRINGSPROSJEKT I KOMMUNEN

mot sin diagnose. De fire kursene ble fort fulltegnet, noe som antydet at dette var et etterlengtet og attraktivt tilbud. Prosjektet har vist mulighetene for et helhetlig og sammenhengende tilbud ved å sikre et godt pasientforløp for kronike-re. Samtidig har det gitt et kvalitetssikret ernærings tilbud i primærhelsetjenesten i samarbeid med spesialisthelsetjenesten (figur 2). Kursene var lett tilgjengelig ved at de ble arrangert lokalt i nærheten av deltakerens hjemsted. Totalt var det 42 deltakere som startet på kostholdskur-sene. Alle deltakerne hadde en eller flere diagnoser. I løpet av kursperioden var det 8 deltakere som trakk seg av ulike grunner. Tilbake meldinger fra ansatte på frisklivssentralene antydet at dette diagnoserettede kostholdskurset tiltrakk flere menn enn på andre kostholdskurs, da andelen menn på dette kostholdskur-set var 38 %. I løpet av kurset endret ikke deltakernes vekt seg. Imidlertid fikk deltakerne en signifikant økning i sin SmartDiet-score, noe som antyder at

deltakerne gjorde flere anbefalte kostholdsvalg ved kursslutt enn ved kursstart (tabell 1). Deltakerne scoret også signifikant bedre på spørsmål om psykisk helse ved kursslutt i forhold til ved kursstart (tabell 1), der gjennom-snittlig ORS-score passerte grenseverdi-

en på 25 for en ikke-klinisk populasjon (7). Dette tyder på at den gruppedynamis-ke effekten ved et slikt kurs kan gi positivt utfall på psykisk helse for pasientgruppene. Dette gjenspeiles i deltakernes evaluering av kurset, der alle svarte at de ønsket deltakelse på kurs ved

Figur 2. Modellen viser aktørkart for prosjektet. Kilde: EGGS tjenestedesign

Tabell 1. Resultater av effektevaluering av kostholdskurset

Start Slutt p-verdi

Alder (n=34) 59,0 (9,9)

Vekt (kg) (n=27) 96,2 (16,7) 96,1 (16,2) 0,711

KMI (kg/m2)(n=26) 32,4 (5,5) 32,3 (5,3) 0,964

SmartDiet-score (n=33) 28,9 (4,3) 32,0 (3,8) <0,001

ORS Total score (n=25) 24,5 (7,1) 29,8 (6,4) <0,001

KMI: kroppsmasseindeks, ORS: Outcome Rating Scale. Data presenteres som gjennomsnitt (standardavvik). Paret t-test ble brukt for å undersøke forskjeller fra start til slutt.

0 2 / 1 5 Ernæring 2 1

Figur 3. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet en modell for organisering av KEF i kommunen. NCD = Noncommunicable Chronic Diseases. Kilde: Catrin Wenus

et nytt/lignende tilbud. 88 % av deltakerne svarte at de ønsket kurs i kombinasjon med en eller flere individu-elle samtaler med KEF. Resultatene bør sees i sammenheng med at deltakere har vært fysisk aktive ved sine respektive frisklivssentraler, men sammenhengen ble ikke målt eller evaluert.

Ønske om ernæringsansvarlige i kommunenI tillegg til økt ernæringskompetanse gjennom deltakelse på kostholdskursene, fikk ansatte på frisklivssentraler sammen med annet helsepersonell i primærhelse-

tjenesten mulighet til å delta på fagseminarer i regi av prosjektet. Det ble gjennomført tre fagseminarer om ernæring og kronisk sykdom med totalt 165 deltakere fra alle de åtte prosjekt-kommunene. Kartleggingen fra fagdage-ne viste at 82 % av deltakerne ønsket noen som kunne ta ansvar for ernærings-behandling i sin kommune, og evaluerin-gen viste at 69 % ønsket et videre kurstilbud innen ernæring. Prosjektet fikk dessverre ikke oppnådd målet om å etablere en kommunal stilling for KEF, til tross for at prosjektet viste at KEF er en viktig bidragsyter i det diagnosespesi-

fikke ernæringsarbeidet, både for brukere og ansatte ved frisklivssentraler (figur 3).

Videreføring og anbefalinger videreArbeidet som er gjort i dette prosjektet kan utnyttes for å starte opp nye diagnoserettede kostholdskurs ved frisklivssentraler. En KEF bør være ansvarlig for det faglige og sørge for individuell oppfølging av personer med komplisert ernæringsstatus. Konkrete produkter som er utarbeidet, som spisebrikke og oppskriftshefte, kan bestilles og trykkes opp av Grafisk Senter

Drammen Kommune, og dermed kunne brukes i lignende prosjekter. Videre anbefales det å utvikle et mer optimalt skjema for kartlegging av kostholdsvaner tilpasset bruk i frisklivs sentraler i samarbeid med KEF. Kompetanseheving innen ernæring og NCD bør tilbys årlig i primærhelsetjenesten. Kommune-helsesamarbeidet Drammensområdet takket nei til tilskudd for videreføring av

prosjektet. Begrunnelsen var at kravet om egenfinansiering ikke kunne etterfølges ut ifra kommunens handlings-program for budsjettperioden 2015-2017.

KEF’er bør ansettes interkommunalt/kommunalt. Det er nå ingen KEF i prosjektets kommuner som kan ivareta pasienters ernæringsbehov etter utskrivelse fra

spesialisthelsetjenesten, til tross for Helsedirektoratets anbefalinger om 1 KEF per 10 000 innbyggere.

Full rapport og mer informasjon kan du få ved å ta kontakt med: linabhaug@gmail.com eller catrin@wenus.net

«Kartleggingen fra fagdagene viste at 82 % av deltakerne ønsket noen som kunne ta ansvar for ernæringsbehandling i sin kommune, og evalueringen viste at 69 % ønsket et

videre kurstilbud innen ernæring.».

2 2 0 2 / 1 5 Ernæring

1. Helse- og omsorgsdepartementet. NCD-strategi 2013-2017, For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft

2. Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank [Internett]. Tilgjengelig fra: http://khs.fhi.no/webview/

3. Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet. St.meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsre-formen Rett behandling – på rett sted – til rett tid

4. Helsedirektoratet. Ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirekto-ratet; 2012

5. Svilaas A., Ström E. C., Svilaas T., Borgejordet Å., Thoresen M. & Ose L. (2002) SmartDiet, a health educational tool. Reproducibility and validity of a short food questionnaire for assessment of dietary habits. Nutr. Metab. Cardiovasc. Dis. 12:60-70.

6. Hansen-Krone I. J., Enga K. F., Njolstad I., Hansen J. B., Braekkan S. K. (2012) Heart healthy diet and risk of myocardial infarction and venous thromboembolism. The Tromso Study. Thromb Haemost 108: 554–560

7. Low D. C., Miller S. D., Squire, B. The outcome rating scales (ORS) & session rating scales (SRS): Feedback informed treatment in child and adolescent mental health services (CAMHS) [Internett]. 2012 [sitert 10. februar 2015]. Tilgjengelig fra: http://www.aft.org.uk/SpringboardWebApp/userfiles/aft/file/Events/2012/David%20Low%20paper%20for%20CYP-IAPT.pdf

REFERANSELISTE

Importør: Alma Norge AS – www.alma.no

Glutenfritt og økologisk fra Bauck

Bauckhof er en av de eldste økologiske gårdene i Tyskland og har spesialisert seg på økologiske fri-for produkter. Blant disse fantastiske glutenfrie produktene fi nner du mel, frokostblandinger og bakemikser. Bauck sine glutenfrie meltyper er malt i en mølle som brukes utelukkende for glutenfrie produkter og er de reneste melene på markedet!

ERNÆRINGSPROSJEKT I KOMMUNEN

Nutricia Norge ASHolbergsgt. 21, N-0166 OsloTlf. +47 23 00 21 00, Fax +47 23 00 21 01E-post nutricia@nutricia.nowww.nutricia.no

Nutricia er leverandør av veldokumentertsondeernæring som gjenspeiler et sunt og naturlig kosthold

Referanser: 1. Montejo JC. Crit Care Med 1999;27:1447–53. 2. Mizock BA. Curr Gastroenterol Rep 2007;9:338–44. 3. Mentec H et al. Crit Care Med 2001;29:1955–61. 4. Boirie Y et al. Proc Natl Acad Sci USA 997;94:14930–5. 5. Mahé S et al. Gastroenterol Clin Biol 1995;19:20–6.6. Wierdsma NJ et al. Ned Tijdschr Dietisten 2001;56:243–7. 7. Silk DBA et al. Clin Nutr 2001:20:49–58. 8. Guimber D et al. Presented at ESPGHAN 2007. 9. Schneider SM et al. Clin Nutr 2006;25:82–90. 10. Trier, E. et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 1999; 28: 595. 11. Hofman Z et al. Clin Nutr 2001; (Suppl 3): 63-64.12. Vaisman N et al. Clin Nutr 2006;25:897–905. 13. Mayne ST et al. J Am Coll Nutr 2004;23:34–42. 14. Kritchevsky SBet al. J Nutr 1999;129:5–8. 15. De Waart FG et al. Int J Epidemiol 2001;30:136–43. 16. Greenberg ER et al. J Am Med Assoc 1996;275:699–703.17. Henderson CT et al. J Am Coll Nutr 1992;11:309–25. 18. Berner Y et al. J Parenter Enteral Nutr 1989;13:525–28. 19. Bowen PE et al. J Parenter Enteral Nutr 1988;12:484–89 20. Brenna JT et al. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2009:80:85–91. 21. Calder PC. Braz J Med Biol Res 2003;36(4):433–446. 22. Kris-Etherton PM et al. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2009;81:99–104. 23. ISSFAL (2004). Recommendations for intake of polyunsaturated fatty acids in healthy humans. Brighton, International Society for the Study of Fatty Acids and Lipids.

Unik mysedominant proteinsammensetning med dokumentert raskere ventrikkeltømming for bedre toleranse.1-5

Multi Fibre-blandingen MF6™ er en veldokumentert og patentert blanding av løselige og uløselige fi brer som refl ekterer fi bersammensetningen i et sunt kosthold. Fiber er gunstig for tarmfunksjonen.6-11

Inneholder en blanding av 6 karotenoider fra naturlige kilder. Karotenoider har en positiv effekt på immunforsvaret og er en viktig bestanddel i frukt og grønnsaker. De positive effekter av karotenoider er mye av bakgrunnen for rådet om å spise 5 frukt og grønnsaker om dagen.12-19

Inneholder fi skeolje (DHA og EPA) som reduserer infl ammatoriske komplikasjoner.20-23

Inneholder en blanding av 6

AN

TI

OKSIDANTER

KLINISK BEVIST

Inneholder Inneholder

2 4 0 2 / 1 5 Ernæring

Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) ble etablert ved

Oslo Universitetssykehus 1. september 2014 for å sikre økt kunnskap om og et likeverdig nasjonalt behandlingstilbud for pasienter med arvelige dyslipidemier. Familiær hyperkolesterolemi (FH) har med ca 25 000 1,2 tilfeller i Norge nesten like høy forekomst som diabetes type I og utgjør hovedgruppen av pasienter kompetansetjenesten har ansvar for. Andre arvelige dyslipidemier er for

eksempel høyt nivå av Lp(a) eller alvorlige hypertriglyseridemier. Livsstilsbetingede dyslipidemier faller derimot utenfor kompetansetjenestens mandat.

Familiær hyperkolesterolemi (FH)FH er en autosomal dominant arvelig defekt i opptaksmekanismen for LDL-kolesterol til lever. Tilstanden rammer nesten 1 av 200 1,2 nordmenn og medfører forhøyet total- og LDL-koleste-rolnivå fra de første leveår, med

tilsvarende økt risikoprofil (figur 1). Hos barn med FH, sammenlignet med friske søsken, er det påvist større intima-media tykkelse (IMT) av halskar allerede før 10-års alder 3. Uten behandling får 85 % av menn og 50 % av kvinner koronarsyk-dom før 65-års alder. Nye data fra Norge viser at 93 % av FH pasienter får hjertesykdom i løpet av livet4, og at denne gruppen dør av hjertesykdom 15-21 år tidligere enn normalbefolknin-gen5. Tidlig og god kolesterolsenkende behandling, både medikamentelt og

Flere enn antatt har arvelige dyslipidemier– ny nasjonal kompetansetjeneste

Dan JohansenTilknyttet Nasjonal kompetansetje-neste for familiær hyperkolesterolemi (NKTforFH)

Martin BogsrudTilknyttet Nasjonal kompetansetje-neste for familiær hyperkolesterolemi (NKTforFH)

Kirsten B. HolvenTilknyttet Nasjonal kompetansetje-neste for familiær hyperkolesterolemi (NKTforFH)

NKT for FH / PROFILHÅNDBOK

NKT for FHs logo kommer i 3 ulike varianter: sentrert, VENSTRESTILT og en hvor symbolet er satt på høykant - med og uten undertekst. Logoen består av symbol + tekst, det skal ikke forandres på forholdet symbol/tekst da disse er definert i forhold til hverandre. Bruksområdet avgjør hvilken logo som skal benyttes.

5

LOGO / VERSJON 2

1

2

FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI

Figur 1. Figuren illustrerer hvordan FH pasienter når en samlet kolesterol-belastning som kan føre til hjertesykdom allerede ved 35-års alder; 20 år tidligere enn normalbefolkningen. Kolesterolsen-kende behandling påvirker den totale kolesterolbelastningen og kan redusere denne risiko. Figuren er oversatt og modifisert etter tillatelse fra Nordestgaard og medarbeidere 8.

Mer informasjon om

kompetansetjenesten

finnes på

www.NKTforFH.no

Genetisk betingede (arvelige) dyslipidemier er et kompetansesvakt område både i allmennheten og blant helsepersonell. Pasientene forveksles med pasienter som har livsstilsbetingede (ervervede) dyslipidemier til tross for at dyslipidemien har fulgt dem allerede fra fødsel av, med tilsvarende økt risikoprofil. For denne pasientgruppen er et livsvarig hjertevennlig kosthold ikke bare anbefalt, men en essensiell del av deres behandling. I tillegg er konsekvensene ved å følge populære livsstils- og kosttrender (for eksempel lavkarbo) uforutsigbare for denne pasientgruppen.

Når bør man tenke på FH? Ved tidlig hjertesykdom eller høyt kolesterol hos pasienten selv eller i familien

BehandlingsmålKolesterolet må senkes til lavere enn «normalt» på grunn av den høye kolesterolbelastningen fra fødsel. Behandlingsmål angis i LDL- kolesterol nivå.FH u/ tilleggsrisiko*: LDL <2,5 mmol/LFH m/tilleggsrisiko*: LDL <1,8 mmol/L*diabetes, hjertesykdom, behandlingsoppstart >40 år

Kost og livsstils-anbefalinger ved FH– Reduser inntaket mettet fett til

under 7 E %– Reduser inntaket kostkolesterol til

under 200 mg/dag– Velg kilder til umettet fett– Spis rikelig med fiberrike matvarer

og begrens mengden sukker.– Spis 5 eller flere porsjoner frukt og

grønt om dagen– Vær fysisk aktiv minst 150

minutter i løpet av en uke. Alle aktiviteter og treningsformer med varighet fra 10 minutter teller

Barn og FH 2 års alder: redusert inntak av mettet fett.6-8 års alder: Henvisning til lipid klinikk for tilpasset kostveiledning8-10 års alder: Henvisning til lipid klinikk for vurdering medikamentell behandling.

figur 2: medlemmer av NKT for FH

0 2 / 1 5 Ernæring 2 5

ANSATTE Seksjonsleder Martin Prøven Bogsrud, MD PhD Cand. med. UiO 2007 PhD: Statin-induced adverse muscular events 201240 % stilling martin@nktforfh.no

Forskningsansvarlig Kirsten B Holven, PhD Dr. Philos. Ernæring Prof. Klinisk Ernæring, avd. for ernæringsvitenskap UiO 20 % stilling kirsten@nktforfh.no

Rådgiver Dan Johansen, MSc MSc Human Ernæring fra NIFES UiB. Styremedlem FH Norge 2012 – 2014 100 % stilling dan@nktforfh.no

REFERANSEGRUPPE Leder Anders Hovland, MD, PhD NLSH Bodø/UiT Regionsrepresentanter:Elisabeth K. Vesterbekkmo, MD St. Olavs Hospital

Christ Berge, MD, Haukeland Universitetssykehus Egil Hagen, MD, PhD, Sørlandet Sykehus

Pasientrepresentant: Margaretha Hamrin, FH Norge

Spesialistrepresentanter: Prof. Kjetil Retterstøl, MD, PhD, UiO/OUSGisle Langslet, MD, Lipidklinikken Trond P. Leren, MD, PhD, OUS Prof. Emeritus Leiv Ose, MD, PhD

kostholdsintervensjon, kan betydelig redusere risikoen ved FH6.

Identifiseres ofte ved tilfeldig helsekontakt2/3 av de som antas å ha FH er ikke klar over sin genfeil. Hos noen få kan kolesterolavlei-ringer i huden eller på sener gi mistanke om FH. Hos de aller fleste er derimot FH asymptomatisk fram til hjertesykdom oppstår. FH er en tilstand som det er enkelt å diagnostisere og behandle, og burde derfor oppdages før koronarsykdom oppstår.

Dette betyr at helsepersonell som kommer i jevnlig kontakt med pasienter med høyt kolesterol får en viktig rolle i identifiserin-gen av disse pasienter. Det er viktig å tenke på FH ved tidlig hjertesykdom eller høyt kolesterol enten i familien eller hos pasienten selv. Man bør tenke på FH ved totalkolesterol over 6 mmol/L hos personer under 20 år, over 7 mmol/L i alderen 20-40 år, eller over 8 mmol/L hos personer over 40 år. Husk imidlertid at FH også kan forekomme ved lavere verdier da pasienter med FH kan ha tilnærmet normalt kolesterol i pubertet, ved interkurrent sykdom, eller i perioder med vektnedgang. Diagnosen stilles ved å sende en blodprøve til genetisk testing ved Enhet for hjertegene-tikk, Oslo Universitetssykehus.

Kostbehandling i fokusAv figur 1 ser man hvor viktig tidlig og livsvarig hjertebeskyttende behandling er for denne pasientgruppen. Kostbehandling med hovedvekt på redusert inntak av mettet fett bør startes allerede fra 2-års alder. For voksne FH pasienter anbefales, i tråd med

de amerikanske National Cholesterol Education Program (NCEP III) retningslin-jene, inntak av mettet fett på mindre enn 7 E % og at kostkolesterol ikke bør overstige 200 mg/dag. I tillegg anbefales et høyt inntak av løselig fiber.I en tid med fokus på betydningen av mettet fett er det viktig at denne pasientgruppen ikke glemmes. Trenddietter som lavkarbo (med høyt inntak av mettet fett) kan hos disponerte personer gi en svært kraftig økning i kolesterolverdier7. Den reduserte LDL-reseptorkapasiteten hos pasienter med FH gjør at kolesteroløkende komponenter som de mettede fettsyrene laurin, myristin og palmitinsyre og for enkelte også kostkolesterol, kan slå spesielt uheldig ut. Lipidklinikken har sett eksempler på pasienter der overgang til lavkarbokosthold har nullet ut effekten av høydose kolesterol-senkende medisin.

Det er utfordrende å komme under 7 E % mettet fett, pasienter med arvelige dyslipide-mier bør derfor få regelmessig tverrfaglig oppfølging ved regional lipidklinikk som også har klinisk ernæringsfysiolog.

Om kompetansetjenestenLipidklinikken ved Oslo Universitets sykehus (tidligere Rikshospitalet) har siden 1984 drevet diagnostikk og behandling av barn og voksne med FH. Det er viktig at tilsvarende tilbud er tilgjengelig i hele landet og dette er en av hovedoppgavene til den nye kompe-tanstjenesten. NKT for FH har tre ansatte og en egen referansegruppe tilknyttet det nasjonale lipidmiljøet (figur 2). Kompetanse tjenesten skal arbeide for:

• Likeverdig tilbud for diagnostikk og behandling i alle helseregioner

• Forskning på FH og helsetjeneste forskning• Formidle forskningsresultater og

informasjon om FH• Etablering og implementering av nasjonale

retningslinjer• Etablere nasjonalt FH register og biobank

Medlemmer av NKT for FH

Nøkkelinformasjon om FH• FH er en genetisk tilstand som gir høye

kolesterolverdier allerede fra fødsel av.• Den store kolesterolbelastningen over tid vil uten behand-

ling kunne gi hjertesykdom fra 30 års alder.• Opptil 25 000 personer har FH, dette gjør FH omtrent like

vanlig som Diabetes type I.

• Ca. 2/3 av disse kjenner ikke til at de har FH.• Ved tidlig diagnose og optimal behandling, reduseres

risikoen for hjertesykdom betydelig.• Hele familien bør gentestes om en i familien har FH. Man

kan ha FH til tross for normalt kolesterolnivå.

Spørsmål om gentest: Enhet for hjertegenetikk OUS, Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo Tlf: 22118991/22118975

Henvisningsadresser:Helse Sør-Øst: Oslo Universitetssyke-hus HF, Rikshospitalet Lipidklinikken/Henvisning PB 4950 Nydalen 0424 Oslo

Helse Vest: Poliklinikk for Preventiv Kardiologi Hjerteavde-lingen Haukeland Universitetssykehus 5021 Bergen

Helse Midt-Norge: St. Olavs Hospital HF Klinikk for hjertemedisin, Lipidpoliklinikk P.B. 3250 Sluppen 7006 Trondheim

Helse Nord: Lipidklinikk v/ NLSH Bodø 8092 Bodø

Mer informasjon: www.NKTforFH.no – Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKTforFH).

2 6 0 2 / 1 5 Ernæring

FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI

TEFF

G L U T E N F R I

CRISPY

3 0 0 g

ww

w.m

8design.no Foto: Arild Kristiansen

Nytt, spennende, sprøtt og utrolig godt!

Jytte Crispy Teff Flakes er et nytt produkt i Jytte serien og er naturlig

glutenfri. Det er en god kilde for fiber og har et meget lavt fettinnhold.

Det finnes ingen kunstige tilsetningsstoffer.

Hele familiens nye favoritt til frokost, lunch eller som mellommåltid sammen

med melk eller yoghurt. Jytte Crispy Teff Flakes kan også nytes til desserter

eller som snacks. Tips! Server gjerne sammen med frukt, bær eller nøtter.

Les mer om Teff og Jytte Crispy Teff Flakes: www.holmen-crisp.no

Distribueres i Norge av Alma Norge AS

En fantastisk start på dagen!

1. Benn M, Watts GF, Tybjaerg-Hansen A, Nordestgaard BG. Familial hypercholesterolemia in the danish general population: prevalence, coronary artery disease, and cholesterol-lowering medication. The Journal of clinical endocrinology and metabolism. Nov 2012;97(11):3956-3964.

2. Do R, Stitziel NO, Won H-H, et al. Exome sequencing identifies rare LDLR and APOA5 alleles conferring risk for myocardial infarction. Nature. 02/05/print 2015;518(7537):102-106.

3. Narverud I, Retterstøl K, Iversen PO, et al. Markers of atherosclerotic development in children with familial hypercholesterolemia: A literature review. Atherosclerosis. 8// 2014;235(2):299-309.

4. Krogh H, Mundal L, Holven K, Retterstøl K. The majority of Norwegian patients with familial hypercholesterolemia are characterised by presence of cardiovascular disease at time of death. Submitted. 2015.

5. Mundal L, Sarancic M, Ose L, et al. Mortality Among Patients With Familial Hypercholesterolemia: A Registry-Based Study in Norway, 1992–2010. Journal of the American Heart Association. December 19, 2014 2014;3(6).

6. Versmissen J, Oosterveer DM, Yazdanpanah M, et al. Efficacy of statins in familial hypercholesterolaemia: a long term cohort study. BMJ (Clinical research ed.). 2008;337:a2423.

7. Baumann M, Espeland MZ, Kværner AS, Bogsrud MP, Retterstøl K. [Lipid profile of healthy persons with low-carbo-hydrate diet]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2013/06// 2013;133(11):1193-1196.

8. Nordestgaard BG, Chapman MJ, Humphries SE, et al. Familial hypercholesterolaemia is underdiagnosed and undertreated in the general population: guidance for clinicians to prevent coronary heart disease: consensus statement of the European Atherosclerosis Society. European heart journal. Dec 2013;34(45):3478-3490a.

REFERANSELISTE

®

Navamedic ASATlf: + 45 40 48 48 38

E-mail: tl@navamedic.comwww.navamedic.com

™

Heftet «Diett med MCT» er gratis og kan bestilles ved direkte kontakt til Navamedic på e-post eller telefon.

Diæt med MCT- tips og opskrifter til brug af MCTprocal™ og Betaquik™

Nå er den her!Få den gratis!

Oppnå optimalt utbytte for pasienter med fettmalabsorpsjon

TIPS OG INSPIRASJON

Fylt med oppskrifter og enkle tips til å berike mat og drikke med MCT fettstoff.

2 8 0 2 / 1 5 Ernæring

JOBBEN MIN

Cathrine Borchsenius – ernæringsfysiolog og nettpioner

Cathrine har alltid vært interessert i biologi, dyr og mennesker. Interessen for ernæring kom blant annet da legene lurte på om broren hennes ikke

tålte melk og gluten, og frustrasjonen var stor fordi det var så lite informasjon å få om det. På videregående

hadde hun en flink lærer som tipset henne om ernæ-ringslinjen.

– Jeg hadde veldig lyst til å jobbe med idrettsernæring, og tok et kurs i dette gjennom utveksling til Skottland. Da jeg kom tilbake startet jeg på hovedfag (master) i klinisk ernæring, fordi jeg fra medelever skjønte at det var der jeg fikk lære «skikkelig ernæring». Etterhvert som jeg begynte å nærme meg slutten av utdannelsen, var jeg veldig engasjert i «skikkelig klinisk ernæring» i form av gastropasienter, sondeernæring, kreft osv., ikke «bare» overvekt og livsstilssykdommer. Drømmen var imidlertid å jobbe med barn.

Cathrine Borchsenius er utdannet klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo. Gjennom blant annet flere bøker og mange opptredener i media er hun et kjent, og stadig aktuelt, ansikt for de fleste. I dag er hun gründer og daglig leder av nettstedene Bramat.no, Bratrening.no og Sunnogsprek.no. Hvordan kom hun dit hun er i dag?

Her er damene Cathrine driverSunn og sprek sammen med,fra øverst Vibeke Lugg,Cathrine Borchsenius ogJørgine Vasstrand Haagensen.Foto: Svein Brimi

Erik Arnesen, redaksjonen

0 2 / 1 5 Ernæring 2 9

Hennes første jobb som KEFF var på Universitetssykehuset i Tromsø i 1999. – Det var en veldig fin og lærerik tid. Flinke kefer, mye jobb, og selvfølgelig fantastisk å bo i Tromsø med fjell og turmuligheter rett utenfor døren.

Fra KEFF til ernæringsformidling på nettEtter å ha jobbet ett år i Tromsø og ett år på Aker sykehus var hun med på starten av dr. Lindbergs klinikk sammen med Fedon

Lindberg og andre kefer. Hun begynte samtidig å bevege seg mer mot ernærings-formidling og ernæring på nett.

– Samtidig som jeg jobbet på Aker sykehus begynte jeg i 2000 i DinKost sammen med Maria Thommessen (1958-2006), en fantastisk person og dyktig ernæringsfysiolog. Rett før Maria døde ble vi kjøpt opp av Hjemmet Mortensen, og ble en del av Klikk.no.

Etter en stund bestemte hun seg så for å starte for seg selv, og det ble starten på Bramat.no, som ble lansert i 2011. Dette er hennes hovedprosjekt for tiden, og til dels Bratrening.no, en «lillebror» til Bramat. Nettstedet har i dag over 100 000 unike brukere per måned.

– Noen dager før Maria døde, besøkte jeg henne på sykehuset og lovte henne å føre «DinKost-ånden» videre. Det klarte jeg, og det er jeg så glad for! Maria sa alltid at hun kjente seg selv igjen i meg, noe jeg ikke skjønte da, men som jeg ser nå som jeg har blitt eldre. Jeg har jo egentlig fulgt akkurat den samme veien som henne..

På Bramat-laget har hun med seg klinisk ernæringsfysiolog Lise von Krogh og en dyktig IT-ansvarlig, Erik Helgeneset (som også har laget sidene til NTFE). – Bramat er jobbet opp fra ingenting, og vil alltid være mitt hjertebarn, sier Cathrine. Jeg er heldig som har med meg både Lise og Erik, uten dem ville jeg ikke klart dette!

Vil gjøre nordmenn sunnere og sprekereI januar i år ble også en ny og spennende tjeneste lansert på nett: Sunn & Sprek

(sunnogsprek.no), som byr på treningsprogrammer, oppskrifter, tips, råd og motivasjon på nett. – Sunn & Sprek er ment som en inspirasjon til alle som ønsker å leve litt sunnere, men ikke helt får det til i en travel hverdag, forklarer Cathrine. - Det er ikke en ny vektklubb, men det er klart at de som fra før av lever usunt og er overvektige og som begynner å følge våre råd, høyst sannsynlig vil gå ned i vekt.

Gjennom flere bøker og opptredener i media er Cathrine en kjent klinisk ernæringsfysiolog for mange, og stadig et aktuelt ansikt. Foto: Fjeldheim&Partners

«Jeg hadde veldig lyst til å jobbe med idrettsernæring, og tok et kurs i dette gjennom utveksling til Skottland. Da jeg kom tilbake startet jeg på hovedfag (master) i klinisk ernæring.»

- Sunn&Sprek driver jeg sammen med flinke folk jeg har møtt på min vei: Jørgine Haagensen, personlig trener og kjent som Funkygine på Instagram hvor hun har over 160 000 følgere, Vibeke Lugg, pilatesinstruktør som er verdens fineste menneske, og min flinke IT-ansvarlig som er med meg i tykt og tynt, og som regel alltid er med på mine nye påfunn og prosjekter. Dessuten har jeg fått med meg en av mine favorittfotografer til å filme og ta bilder. Hun har ellers nylig vært med på å utvikle den nye Sunn-hetsveilederen til REMA 1000s Under hundrelappen-kam-panje, og har flere spennende, men foreløpig hemmelige, prosjekter på gang.

Er det noe du har jobbet med som du er spesielt stolt over?- Jeg er stolt av at jeg har klart å bygge opp Bramat.no og Bratrening.no, og tror og håper at Sunn&Sprek også kommer til å bli noe som jeg skal bli veldig stolt av. Jeg har jo jobbet med TV, det var veldig gøy men ikke noe som jeg er stolt over på samme måte som mine egne prosjekter. Når jeg tenker etter, så er jeg egentlig litt stolt av noen av bøkene jeg har skrevet også, særlig lærebøkene jeg har vært med på å skrive. Det er liksom noe håndfast!

Er det noe du skulle ønske du kunne jobbet mer med?

– Jeg savner nok litt å jobbe klinisk, men vet at det er en veldig krevende jobb fordi du må gi så mye av deg selv til hver pasient. Men samtidig er det jo veldig givende. Jeg håper at det på sikt blir en refusjonsordning slik at alle vi som ikke jobber på sykehus kan ha mulighet til å ha pasienter tilknyttet et legesenter uten at pasienten må betale urimelig mye for det, sier Cathrine.

Hun kunne også tenke seg å jobbe mer aktivt med å påvirke og samarbeide med matvareprodusentene for at de skal lage enda flere og bedre alternativer for de som ønsker å leve sunt. – Og så skulle jeg ønske at Helsedirektoratet så verdien av all den tiden jeg bruker på å kommunisere ernæring via Bramat.no, ukeblader, aviser og TV, og banket på døren min og ba om et samarbeid. Da tror jeg vi kunne fått til mye bra sammen!

– Våg å være tabloidTil andre som ønsker å jobbe med kostholdskommunikasjon gjennom media har Cathrine noen råd. – Finn din stil, vær bevisst på hva det er du ønsker å kommuniserFor meg har det vært viktig å ikke være en ernæringsfysiolog som til enhver tid står med pekefingeren og forteller alle hva som er uff og fy.

Hun oppfordrer også til å snakke i klartekst:– Vi som jobber med fag er alltid litt redde for å «bli tatt» for å si noe feil, og da er det kanskje våre egne kollegaer vi er mest redde for. Dette tror jeg er en terskel man må komme over hvis man skal kommunisere kosthold via media. Man må tørre å være litt tabloid, skrive litt fetere overskrif-ter enn fagpersonen man har i magen egentlig liker - hvis ikke er det ingen som gidder å lese det du har å si.

– Det er også viktig at man ikke mener noe for enhver pris. Blir du spurt om noe du ikke helt vet, tips heller om andre som kan det bedre enn deg, eller ta en ringerunde og diskuter med kollegaer slik at du er sikker på at du svarer skikkelig.

I tillegg må man alltid be om å få sitatsjekk før noe går i trykken, understreker hun.

Å følge med i tiden er også viktig: – Du må være på Twitter, Instagram, Facebook, og gjerne også ha din egen blogg, sier hun. - Først da får du en synlighet og ser hva som rører seg der ute. Det nytter ikke bare å kommunisere via tradisjonelle medier som aviser, TV og ukeblader.

www.fria.se • Importør: Alma Norge AS • www.alma.no

Nå begynner utendørssesongen og vi på Fria vil tipse om våre Ham-

burger-, Pølsebrød og Pizzaer bakt med omsorg og fokus på den gode

smaken. Selvsagt er de gluten- og melkefrie, samt at de har en for-

treffelig smak som hele familien setter pris på. Les mer om produk-

tene våre, tips og oppskrifter på www.fria.se

en god glutenfri hagefestAnbefal Frias hamburgerbrød, pølsebrød og pizzaer for

Størst på frossent, glutenfritt

brød

Friabr_20150512 NTE 1-4 korv&ham 15-05-04 11.02 Sida 1

3 0 0 2 / 1 5 Ernæring

JOBBEN MIN

Fraråder ikke vegetarkostGry Hay, seniorrådgiver i Helsedirektoratet utdyper at rådene om vegetarkost ikke er en retningslinje, men praktiske for dem som av ulike årsaker velger et vegetarisk kosthold. Rådene om vegetarkost er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i Helsedirektoratet i samarbeid med en fokusgruppe bestående av brukerrepresentanter, deriblant lege og forsker Lars T. Fadnes. Vi har baserte rådene på flere kilder, deriblant NNR 2012 forteller hun. Det var behov for å oppdatere de tidligere rådene og gjøre dem mer praktisk rettet og tilpasset målgruppen.

1. American Diet Association. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets, 2009 www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19562864

2. Dietitians of Canada, Healthy Eating Guidelines for Vegans http://www.dietitians.ca/Downloads/Factsheets/Guidlines-for-Vegans.aspx

3. Helsedirektoratet. Vegetarisk kosthold – en kort innføring, 2009 file:///C:/Users/nina/Downloads/vegetarisk_kosthold%20helsedirektoratet%20(1).pdf

4. Helsedirektoratet. Kosthåndboken, Veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten, 2012 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/51/Kosthaandboken-IS-1972.pdf

5. Helsedirektoratet, Helsenorge.no- kosthold og ernæring- vegetarisk kost, 2015. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold

6. Livsmedelsverket, Vegetarisk mat , 2014 http://www.slv.se/sv/grupp1/Mat-och-naring/kostrad/Rad-om-vegetarisk-mat/

REFERANSELISTE

0 2 / 1 5 Ernæring 3 1

VEGETARKOST

Helsedirektoratet oppdaterte i februar i år sine kostholdsråd for veganere og vegetarianere: Her kommer en omtale av disse, med vekt på viktige forandringer.

Helsedirektoratet har lagt seg på samme linje som blant annet de amerikanske, svenske og kanadiske anbefalingene (1,2,6). Og det framheves at vegetar/vegansk kosthold har dokumenterte positive helseeffekter og forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte-og karsykdommer, diabetes og kreft (5).

Det er endel endringer i disse anbefalingene som er verdt å merke seg:

Barn, gravide og ammendeTidligere frarådet Helsedirektoratet ren vegetarmat (veganmat) til barn under 3 år (4).

Fram til nå har likeledes også fullammende mødre blitt frarådet en slik kost grunnet risiko for feilernæring (3). I de nye anbefalin-gene heter det derimot «En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser inkludert svangerskap, amming, for barn og unge og for idrettsutøvere» og «Godt sammensatt vegetarkost kan fint dekke behovet for næringstoffer for barn i alle aldre, fra spebarnsalderen av»(5).

Tidligere anbefalinger for gravide veganere var tilskudd av folat, vitamin D og B12 (3) I de nye anbefalingene blir de i tillegg anbefalt å ta jod, samt DHA for eksempel fra algeolje.Fullammende bør ta tilskudd av B12, vitamin D, jod og algeolje (5).

Barn med et vegansk kosthold anbefales tilskudd av B12, Jod og Vit D. Plantemelk tilsatt kalsium (soyamelk eller havremelk) bør inngå i kosten for denne gruppen. Man anbefaler ikke rismelk for barn under 6 år. Det påpekes at laktovegetarisk kost innholder som oftest mindre jern enn vegankost. Dette kan være et problem hos barn dersom man baserer et slikt kosthold på melke-produkter (5).

Anbefaler ikke lengre multivitamin /mineraltilskudd Veganere ble tidligere anbefalt å ta multivitamin/ mineraltil-skudd og kalsium (4). I de nye retningslinjenene står det «Godt sammensatt vegetarkost innholder korn, og fullkornsprodukter,

bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slik kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.»

Man har derforgått bort ifra at det er nødvendig med multivita-min /mineral og kalsiumtilskudd for veganere. Men fortsatt fremheves viktigheten av at alle veganere tar tilskudd av B12, Jod og vitamin D (5).

Det er mye som tyder på at vegetarkost er en økende trend i Norge. Om man ønsker å gi kostholdsråd til denne gruppen er den oppdaterte siden fra Helsedirektoratet veldig nyttig! Her finner man oversikt over relevante næringsstoffer som er viktige for veganere /vegetarianere, vegetarkost for barn og gravide /ammende, forslag til måltider, oppskrifter og mange gode praktiske råd.

Nina C. Johansen Bachelor ernæringsfysiologi / masterstudent samfunnsernæring HiOA

Helsedirektoratets nye råd for vegetarisk kosthold

Mett, glad og nysgjerrig

Pepticate er dokumentert velfungerende med god symptomlindring for barn med diagnosen kumelkallergi. En prebiotisk kostfiberblanding gir lignende effekt som morsmelkens kostfiber, og dermed en velfungerende mage.1

God smak og lukt gjør at tilvenningen går raskt. Dette sikrer at barnet fåri seg den næringen det trenger.2,3

Mer informasjon om kumelkallergi finner du på kumelkallergi.no og nutricia.no

Morsmelk er spedbarnets beste føde. Pepticate er et næringsmiddel til spesielle medisinske formål. Skal brukes under medisinsk tilsyn etter nøye vurdering av øvrig ernæringsbehandling, inkludert amming.

1. Moro et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2002;34(3):291-295.2. Mabin et al. Arch Dis Child 1995;73(3):208-210.3. Venter. Journal of Family Health Care 2009;19(4):128-134.

Små melkeallergikere pepticateSmå melkeallergikere pepticate

Hanne Bjørg Slettahjell, redaktør

Christine Henriksen, redaktør

Vibeke Landaas, tidligere redaktør

Jubileumsfest:

Norsk tidsskrift for ernæring

Historisk tilbakeblikkNorsk tidsskrift for ernæring ble etablert i 2002 etter en sammenslåing av de daværende medlemsbladene til KEFF og NFE, henholdsvis Eutrophia og Ernæ-ringsfysiologen. Flere ytret ønske om et tettere samarbeid mellom de to organisa-sjonene, og sammenslåing av med-lemsbladene var nettopp et forsøk på dette. Lisa Tobiassen og Vibeke Landaas var på den tiden redaktører for hvert sitt tidsskrift, og delte de første årene på redaktørposten i det nystartede «Norsk tidsskrift for ernæring». I den første lederen sto det «... tanken er at interesse-områdene til ernæringsfysiologer og kliniske ernæringsfysiologer i stor grad er overlap-pende, og ved å forene krefter får vi et bedre fagblad som fremmer kommunikasjon oss i mellom og muliggjør et enhetlig faglig ståsted». KEFF og NFE stilte med startkapital og la enkelte føringer, som at tidsskriftet skulle være et rent fagblad som både skulle inneholde generell ernæring og klinisk ernæring, og at målet var å skape et selvfinansiert blad

ved annonseinntekter. Utover dette sto redaksjonen fritt til å utforme tidsskrif-tet.

Utviklingen de siste åreneEtter Vibeke Landaas og Lisa Tobiassen sluttet som redaktører overtok Ellen Hovland i ett år. I 2007 ble redaktørpos-ten fordelt på flere redaksjonsmedlem-mer som på den tiden var Kaja Marie Kigen, Nima Rao og Astri Jeanette Meen. Hanne Bjørg Slettahjell overtok redaktørjobben i 2008, og fortsatte noen år som eneste redaktør. Det var til tider vanskelig å rekruttere nok redaksjons-medlemmer og få inn nok stoff foran hver utgivelse. Innad i redaksjonen ble man i tvil om tidsskriftet kunne fortsette i eksisterende form, og sammen med KEFF og NFE ble det sett på alternative løsninger, som for eksempel å bli et rent KEFF-blad, eller kun gi ut elektroniske versjoner. I en lang periode bestod redak-sjonen hovedsakelig av kef’er, men målet var å ha en jevn fordeling av både kef’er og ernæringsfysiologer. Det var heldigvis

stor enighet om at man ville fortsette å ha et felles tidsskrift, med utgivelser i fysisk format. Moderforeningene ble enige om å øke redaktørhonoraret til kr 10.000 per år, for å gjøre redaktørjobben mer attraktiv og sikre stabilitet i fremtiden. Etter dette begynte strategi-planleggingen så smått, med mål om å få tidsskriftet til å vokse, øke rekruttering av medlemmer fra NFE, utarbeide en selvfinansierende modell, samt øke interessen for å publisere stoff i tidsskriftet. Det etablerte seg en fast kjerne i redaksjonen, de ulike ansvars-oppgavene ble bedre definert og det kom på plass en fast møtestruktur.

Løsrivelse fra foreningene og eget A/SI 2011 kom Christine Henriksen inn som ny redaktør. Strategiplanleggingen fortsatte og vi fikk på plass vår første nettside www.ntfe.no, som er med på å generere ekstra annonseinntekter og gjøre fagstoffet i bladet mer tilgjengelig for folk. KEFF og NFE vokste i ulikt

16. april hadde Norsk tidsskrift jubileumsfest der de markerte sin ettårs dag for eget AS. Foto: Linn Bøhler

Norsk tidsskrift for ernæring markerte ettårs dagen for eget AS med en jubileumsfest for alle nåværende og tidligere medlemmer samt fagfeller den 16. april 2015 på Avdeling for ernærings-vitenskap, Domus Medica. Det ble en hyggelig kveld med et historisk tilbakeblikk på tidsskriftets utvikling, god festmat og flotte taler. Kaare Norum avrundet jubileumsfesten med et spennende kåseri om oppbyggingen av ernæringsmiljøet i Norge og ga inspirasjon til veien videre.

Mett, glad og nysgjerrig

Pepticate er dokumentert velfungerende med god symptomlindring for barn med diagnosen kumelkallergi. En prebiotisk kostfiberblanding gir lignende effekt som morsmelkens kostfiber, og dermed en velfungerende mage.1

God smak og lukt gjør at tilvenningen går raskt. Dette sikrer at barnet fåri seg den næringen det trenger.2,3

Mer informasjon om kumelkallergi finner du på kumelkallergi.no og nutricia.no

Morsmelk er spedbarnets beste føde. Pepticate er et næringsmiddel til spesielle medisinske formål. Skal brukes under medisinsk tilsyn etter nøye vurdering av øvrig ernæringsbehandling, inkludert amming.

1. Moro et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2002;34(3):291-295.2. Mabin et al. Arch Dis Child 1995;73(3):208-210.3. Venter. Journal of Family Health Care 2009;19(4):128-134.

Små melkeallergikere pepticateSmå melkeallergikere pepticate

1 ÅRS JUBILEUM FOR AS

0 2 / 1 5 Ernæring 3 3

NTFES TIDLIGERE REDAKTØRER:

3 4 0 2 / 1 5 Ernæring

tempo, og i forbindelse med at KEFF administrativt ble lagt under Forskerfor-bundet, ble det nødvendig å gjøre økonomiske og organisasjonsmessige avklaringer med moderforeningene. Det var en lang prosess med moderfore-ningene for å bli enig om en samarbeids-avtale og en god finansieringsmodell. I mars 2014 var endelig alt klart, og Norsk tidsskrift for ernæring ble offisielt et eget selskap. A/S-formen og samarbeidsavta-len sikrer foreningene innflytelse via styret som består av to medlemmer fra hver av foreningene, og to representan-ter fra tidsskriftet, Marianne Molin (NFE) ledet styret det første året, og Martine Z Espeland tok over i 2015. Styret møtes 4 ganger i året, og har generalforsamling en gang i året. I samarbeidsavtalen står det blant annet: «Redaksjonen bør i så stor grad som mulig tilstrebe et innhold i hvert nummer som dekker de ulike ernæringsfaglige retninge-ne, herunder ernæringsbiologi, klinisk ernæring og samfunnsernæring. Dette for å sikre at bladet fortsatt skal ha et attraktivt innhold for aksjonærene og gruppene de representerer.»

Vitenskapelig tidsskriftEt av de klare målene i strategiplanen har vært å bli et vitenskapelig tidsskrift,

Vibeke Østberg Landaas (redaktør 2003-2005) Det ble en bratt læringskurve i redaksjo-nelt arbeid. Vi måtte

finne egnet trykkeri og layout, gjøre avtaler med annonsører, definere faglig innhold, både av faste spalter og artikler, bestemme antall utgivelser per år, samkjøre adresselis-ter og mye mer. Behovet for en «vær varsom plakat» ble også tydelig underveis. Det var tidkrevende arbeid, men også veldig moro. Resultatet var faktisk ikke veldig ulikt den formen bladet har i dag, selv om antallet sider nå er mer enn fordoblet. Det å ha et ernæringsmiljø litt på siden av sin

arbeid/studieplass, som både bidro til faglige utfordringer og sosial hygge var nok en viktig grunn til at vi trivdes med arbeidet. Vi hadde redaksjonsmøtene hjemme hos hverandre, med litt enkel servering, og hadde alltid julebord i slutten av året. Jeg tror vi alle kan si at dette er en periode vi husker med stor glede! Det er fantastisk å se hvor flott tidsskriftet har utviklet seg videre, og ikke minst overgan-gen til aksjeselskap fra 2014, og målet om å være et vitenskapelig tidsskrift der originalartikler publiseres. Det er bare å ønske tidsskriftet riktig til lykke med videre arbeid!

Lisa Tobiassen (redaktør 2003-2005): Jeg var med i redaksjonen til bladet «Eutrophia» som var KEFF sin forgjenger til «Norsk tidsskrift for ernæring». Vi redigerte bladet selv i Publisher, printet ut hele dokumentet i papir og sendte pr post til Hugo Nilsen og Hustrykkeriet ved sykehuset i Trømsø. Etter vi slo oss sammen med Ernæringsfysiologen var Vibeke Landaas og jeg redaktørduo for de første utgivelsene av NTF. Det var masse gode ideer, entusiasme, og en god redaksjon med flinke nysgjerrige kef- og ef-kolleger. Moderforeningene og alle andre i faget støttet og heiet på oss. Det ble bevilget penger og vi fikk trykke bladet på et proft trykkeri. Etter en stund innhentet vi anbud

Kaare Norum, t.v, avrundet jubileumsfesten med et spennende kåseri. Her med redaktør Christine Henriksen. Foto: Linn Bøhler

1 ÅRS JUBILEUM FOR AS

Redaksjonen består av: Christine Henriksen (redaktør)Hanne B Slettahjell (redaktør)Vigdis Flaaten (økonomi)Heidi H. Henanger (adresselister)Linn Bøhler (web)Kristine S. Aurdal (bilder og annonsører)Erik Arnesen (vitenskapelige artikler)Ingvild S. Nøding (idebank, oversikter)Hilde M.T. Reistad (artikler)Ane Sørli Kværner (artikler)Karianne Svendsen (artikler)Thomas Olsen (artikler)

Styret består av:Martine Z Espeland (leder, KEFF)Marine Staib (NFE)Kirsti Wettre Brønner (NFE)Elisabeth Høiseter (KEFF)Christine Henriksen (redaksjonen)Vigdis Flaaten (redaksjonen)

Våre dyktige fagfeller: Lisa HaChristine GørbitzKristin KardelSusanne Weedon-FekjærGry Skodje

og fikk kontakt med det trykkeriet som brukes ennå. Det ble nedlagt masse arbeidstimer, men det var veldig gøy og lærerikt. Har gode minner fra lange arbeidsøkter hjemme hos hverandre, og skikkelige redaksjonsjulebord.

Ellen Hovland, redaktør 2005 – 2006: For meg var det svært lærerikt å være med i redaksjonen, både som journalist, bildeansvarlig

og etter hvert redaktør. Da jeg var redaktør var det fremdeles relativt tidlig i tidsskriftets «eksistens», så økonomien var alltid en kritisk faktor. Det var stor dugnadsånd og

mye stå-på-vilje fra redaksjonsmedlemmene for å få til hvert eneste nummer. Jeg lærte mye av å være med i redaksjonen og å sitte som redaktør som jeg har hatt nytte av i mange ulike jobbsammenhenger senere i livet. I tillegg var det veldig hyggelig å bli kjent med ef’er og kef’er som jeg ikke kjente fra før. Så arbeidet i tidsskriftet er noe jeg virkelig anbefaler videre til andre!

Nima Wesseltoft-Rao, redaktør 2007: Det var interessant å sette seg inn i og å bli kjent med hele apparatet som måtte fungere

sammen når et nummer skulle gis ut. Det

var også veldig hyggelig miljø blant redaksjonsmedlemmene, noe som gjorde det gøy å være redaktør.

Astri Jeanette Meen, redaktør 2007: I redaksjonen var det alltid spennende om artiklene vi ventet på ble ferdige og levert i tide til

å komme med i den planlagte utgaven og om det gikk opp med antall sider.Vi jobbet også med å lage beskrivelser av oppgavene vi gjorde slik at det skulle være enklere for andre å overta.

og i nummer 1-2014 ble den første fagfellevurderte originalartikkelen trykket i tidsskriftet. Redaksjonen var på hospitering hos Tidsskrift for den norske legeforeningen høsten 2013, for å få råd og erfaring med hva som skal til for å bli et vitenskapelig tidsskrift. Det ble sett på manuskriptbehandlingssys-tem, og bedre retningslinjer for forfatterveiledning kom på plass. Både type artikler og antall ord ble definert for hver kategori. Denne informasjonen ligger i dag tilgjengelig på våre nettsider. Målet er å trykke en fagfelle-vurdert vitenskapelig originalartikkel for hvert nummer, og etter hvert å øke antall publikasjoner. Vi holder nå på å søke status som nivå 1-tidsskrift hos Det nasjonale publiseringsutvalget. Veien videreDet er vedtatt en 5-årig strategiplan for tidsskriftet, som blant annet innebærer å få et eget manuskriptbehandlingspro-gram, øke antallet vitenskapelige artikler, øke antall årlige utgivelser, samt søke midler til en 50 % prosjekt-stilling for kunne lønne en til å jobbe mer aktivt med strategiplanen. Vi har nylig utvidet redaksjonen med flere medlemmer, og jobber med å ha tydelig definerte ansvarsområder for hver enkelt, samt ha en god infrastruktur som ivaretar kontinuitet i arbeidet selv om det skulle komme sykdom, permisjoner, oppsigelser eller annet. I mai fikk vi den gledelige beskjeden om

at tidsskriftet har blitt innvilget kr. 150 000.- fra Stiftelsen Landsforeningen for kosthold og helse, og deler av tildelin-gen skal brukes til innkjøp av profesjo-nelt manuskriptbehandlingssystem.

I takt med økt oppmerksomhet, kunnskap og interesse for ernæring i samfunnet, ligger det også i kortene at tidsskriftet må vokse for å ha en verdifull plass i ernæringsmiljøet. Med stadig flere meningsbærere og kunn-skapsformidlere, får Norsk tidsskrift for ernæring en enda viktigere rolle i å forene fagmiljøet og muliggjøre et enhetlig faglig ståsted i årene som kommer.

Første fagfellevurderte original artikkel i tidsskriftet.

Nasjonalt kompetansesenter for sykdomsrelatert underernæring1 og Helsedirektoratet møttes 13. mai for å lære mer om avviksmel-dinger og diskutere meldesystemet for sykehus. Fra direktoratet deltok Guro Berge Smedshaug og Brita Haugum og fra Meldeord-ningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten, som er en del av Helsedirektoratet, møtte Anne Karin Lindahl og Kristin Klem.

I mars i år gav Kunnskapssenteret ut et læringsnotat om uønskede hendelser på bakgrunn av medieoppslag om alvorlige tilfeller av underernæring under innleggelse i sykehus. Av nesten

1 Randi Tangvik, Hanne Juul, Hugo Nilsen og Lene Thoresen

24 000 meldinger mottatt i perioden 1. juli 2012 til 31.desember 2014 var kun 76 meldinger relatert til pasienters ernæring. Det lave tallet tydere på at det en betydelig underrapportering når man erkjenner den høye forekomsten av underernæring som er rapportert i flere undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt.

´Her følger noen momenter som ble trukket fram og diskutert i møtet; Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skal bidra til å samle, systematisere og formidle kunnskap om pasientsikkerhet og

3 6 0 2 / 1 5 Ernæring

PASIENTSIKKERHET OG ERNÆRING

Pasientsikkerhet og ernæring

Lene Thoresen, klinisk ernæringsfysiolog

Alle kliniske ernæringsfysiologer oppfordres til å synliggjøre ernæringens betydning for pasientsikkerheten gjennom lokale avviksmeldesystem.

Kild

e: B

MJ 2

011

4 ju

ni

Too err is human, to cover up is unforgivable and to fail to learn is inexcusableBMJ 2011, 4 June vol 342

under støtte helsetjenestens arbeid med pasientsikkerhet. Med begrepet pasientsikkerhet menes:Vern mot unødig skade som følge av helse- og omsorgstjeneste-nes ytelser eller mangel på ytelser.

Den siste meningen «mangel på ytelser» er viktig å merke seg fordi det er her mange avvik kan meldes på grunn av manglen-de igangsatt ernæringstiltak til pasienter med underernæring eller som har høy risiko for å utvikle ernæringssvikt under sykehusopphold. Kriterier for hva som ligger i mangel på igangsatt tiltak er det nødvendig å drøfte videre. Det vil være en del skjønn med i vurderingene i dag og det er lett å tenke seg at når man ikke har klare kriterier å gå ut fra så kan det lett velges den letteste utvei å vente og se. Alle sykehus har elektroniske meldesystemer og disse er integrert med det nasjonale meldesystemet. Det varierer mye hva som meldes og hvordan meldingene håndteres lokalt i sykehusene. Avviksmeldinger representerer en unik mulighet til å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene, og for oss til å synliggjøre feil og mangler i sykehusenes ernæringspraksis.

I påvente av kriterier må hver kef gjøre egne vurderinger om hendelser som bør meldes. Som for eksempel:- Når medikamenter eller annen behandling gir kvalme/anoreksi, og det ikke er satt inn tiltak?- Når en ikke sørger for spesialtilpasset mat?- Når ernæringsaspektet ikke er vurdert? Når en ikke følger vekt til pasienter over tid?- Når en ikke har tilstrekkelig tid/bemanning til å sørge for mating, hyppig nok tilbud om mat osv- Når dokumentasjonsplikten ikke er overhold?

Mange av oss vil helt sikkert kjenne igjen mange pasientsituasjo-ner som burde vært meldt inn når vi ser hendelsene i boksen over. Tiden er mer enn moden for at vi tar i bruk meldesystemet og

rapporterer inn alvorlige og mindre alvorlige hendelser. Det er på høy tid at vi minner hverandre på nødvendigheten av å melde og hjelpe hverandre til å komme i gang.

En målsetning må være å få en god meldekultur. Det er den som oppdager avvik som skal melde, og si gjerne fra at du sender avvik og hvorfor du gjør det. Det fremmer godt samarbeid. Meld heller for mye enn for lite. Man blir ikke «arrestert» for å overrapportere hendelsens alvorlighetsgrad.

La oss brette opp ermene og bidra i det nasjonale samarbeidet om å fremme pasientsikkerheten ved å synliggjøre mangler i ernærings-praksisen.

Med hendelser som førte til betydelig personskade forstår vi blant annet: • hendelser som førte til død• hendelser der livreddende behandlingstiltak var nødven-

dig• hendelser som førte til mén som varte eller sannsynligvis vil vare mer enn 2 uker

• hendelser som førte til forlenget eller uventet opphold i intensiv-, overvåknings- eller akuttavdeling

• hendelser som førte til forlenget sykehusopphold• hendelser som førte til behov for ekstra behandling,

rehabilitering eller lignende.• hendelser som medførte annen fysisk eller psykisk skade

som vurderes som betydelig.

0 2 / 1 5 Ernæring 3 7

KAKER SOM ALLE

KAN SPISE, OGSÅ

ALLERGIKERE

SE ETTER KAKENE I FRYSEDISKENKÅRET TIL FOLKETS FAVORITT OG ÅRETS NYSKAPER

FOR MER INFO: WWW.HILDEKAKEN.NODISTRIBUTØR: ALMA NORGE AS – WWW.ALMA.NO

Les mer på: www.melde.no

3 8 0 2 / 1 5 Ernæring

LESERINNLEGG

Polarisering i kostholdsdebatten tjener ingen, aller minst mannen i gata som skal navigere i jungelen av tabloide oppslag. I stedet for å vende ryggen til fenomenet lavkarbo bør vi som fagperso-ner sette oss inn i både hva det inne-bærer og hvordan det kan påvirke helsen. Dag Viljen Poleszynski, Iver Mysterud, Erik Hexeberg og Sofie Hexeberg imøtegår Skålheggs innlegg i nummer 1/15. Tolkningen av den foreliggende forskningen er ulik mellom Skålhegg og de som kommenterer. Dette illustrerer at kostholdsforskning er befengt med betydelige metodologiske utfordringer[1], og i stedet for å kaste ut «skråsikre» påstander basert på sprikende dokumen-tasjon bør vi derfor bli mer ydmyke i vår tilnærming. Vi må også være åpne for justeringer i kostrådene når forsknings-grunnlaget tilsier det.

Glukose er livsnødvendig, men ikke essensieltSkålhegg gir en fin oppsummering av karbohydratmetabolismen. Han har rett i at glukosemolekylet er livsnødvendig i kroppen. På den annen side er ikke glukose et essensielt næringsstoff. Ved faste, uten å innta annet enn vann, opprettholdes stabilt blodsukker [2]. Leveren omstilles fra karbohydratfor-brenning til fettforbrenning. De fleste vev som vanligvis er avhengig av glukose kan da delvis livnære seg på ketonlege-mene som produseres fra fettnedbryt-ning i leveren, noe som også virker muskelbesparende. Så lenge vi har fettreserver på kroppen kan mennesket leve i mange uker uten mat, og gitt tilstrekkelig tilførsel av alle essensielle næringsstoffer og nok energi, kan man leve utmerket over lang tid. Dette er utgangspunktet for en streng lavkarbo-diett med 20-40 gram karbohydrat per dag for voksne, som for mange vil medføre ketose. Mer moderat reduksjon i inntak av karbohydrater kalles også lavkarbokost. Men er dette et kosthold som fremmer helse og forebygger sykdom?

Lavkarbodiett i klinikkenFedme (KMI ≥30 kg/m2) gir høyere risiko for en rekke livsstilssykdommer som hypertensjon, diabetes og hjertesykdom

[3] samt total mortalitet [4]. Vektreduksjon er et viktig sykdomsforebyggende tiltak [5]. Det finnes en rekke metoder som fungerer for å gå ned i vekt, og en fersk oppsummering av forskningen viser at

både lavfett- og lavkarbotilnærminger virker like godt så lenge man holder seg til dietten [6]. Dette medfører større mulighet for individuell tilpasning av kostholdet. Vektreduksjon uavhengig av metode kan korrigere kliniske og metabolske forstyrrelser; både redusere BMI, midjemål, blodtrykk, LDL-koleste-rol, triglyserider, fastende glukose og HbA1c, samt øke HDL-kolesterol [7].En annen gruppe som kan ha stor nytte av en tilpasset lavkarbodiett er diabetes type 2-pasienter med dårlig regulert blodsukker. For disse pasientene kan et redusert inntak av karbohydrater være et hjelpemiddel for å holde blodsukkeret under kontroll, og dermed bidra til å begrense komplikasjoner. Forskningen viser at karbohydratreduserte dietter virker like godt som de konvensjonelle rådene for denne pasientgruppen [8].

Terapiresistent epilepsi kan behandles med ketogen diett, en kost som tillater minimalt med karbohydrat og svært mye fett [9]. Det har helt fra antikken vært kjent at epilepsianfallene ble borte under faste. Ved Spesialsykehuset for epilepsi i Sandvika er dietten allerede etablert behandling for barn med epilepsi som er vanskelig å behandle, og man er i ferd med å bygge opp behandlingstilbud også for voksne. Langtidseffekter av dietten på blant annet hjerte- og karhelse, benbyg-ning og nyrer er ikke godt nok dokumen-tert, men man følger med på relevante biomarkører, og vurderer fortløpende risikoen hos den enkelte pasient. For pasienter med alvorlige kroniske

Lavkarbodietter har kommet for å bli, men hører hjemme i klinikken

Svar på kronikken «Lavkarbodiett – en usunn og ensidig avsporing i ernæringsdebatten» i tidsskriftets nummer 4/14 og kommentar fra Poleszynski, Mysterud, Hexeberg og Hexeberg i nummer 1/15

Magnhild Kverneland Klinisk ernæringsfysiolog og stipendiatSpesialsykehuset for epilepsi, Oslo Universitetssykehus. Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo

Jacob Juel ChristensenKlinisk ernæringsfysiolog og stipendiatLipidklinikken Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo

Vegard Lysne Klinisk ernæringsfysiolog og forskerHjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus

sykdommer som fedme, diabetes type 2 og epilepsi kan lavkarbodietter gi betydelig bedring i helse og livskvalitet. Lavkarbodietter har derfor, slik vi ser det, en plass i individuell pasientbe-handling ved spesifikke diagnoser. Men kan man anbefale lavkarbokost til befolkningen?

Lavkarbodiett i befolkningen?De siste årene har to uavhengige forskningsrapporter oppdatert kunnskapen om sammenhenger mellom kosthold og helse [10, 11], basert på grundig gjennomgang av epidemio-logiske observasjonsstudier, kliniske kostholdsintervensjoner og eksperi-mentelle mekanistiske studier. I større grad enn tidligere vektlegger rapporte-ne kosthold ets totale sammensetning, kostholdsmønsteret. Nordic Nutrition Recommendations 2012 (NNR5) [11] s. 273 oppsummerer anbefalingen for karbo hydrater slik: Kostholdsmønstre som er assosiert med redusert risiko for kroniske sykdommer er karakterisert ved et rikelig inntak av fiberrike matvarer som hovedsakelig består av langsomt fordøyelige karbohydrater slik som fullkornsprodukter, fersk frukt, bær, grønnsaker og belgvekster. Disse matvarene bør være de største kildene til karbohydrater. Tilsvarende anbefalinger finner vi i Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer fra 2011 [10]. Det anbefales altså ikke karbohydrater i form av sukker eller siktet hvetemel.

Videre er det i NNR5 gjort noen viktige endringer angående anbefalt fettinntak: Øvre grense for anbefalt fettinntak er justert opp til 40 energiprosent, og det er regnet som usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er også kommet inn en viktig nyanse når det gjelder fettkvali-tet. Mettet fett kan som kjent øke risiko for hjerte- og karsykdom, men for å redu-sere risikoen er det ikke likegyldig hva man erstatter det mettede fettet med. Dersom det erstattes med flerumettet fett reduseres risiko, spesielt hos menn, men dersom man bytter det ut med karbohydrat av vilkårlig kvalitet, er det ikke vist noen gunstig effekt av å fjerne det mettede fettet. Kvaliteten på karbo hydratene ser ut til å være avgjørende [11].

BekymringSelv om metaanalyser [12, 13] ikke har klart å påvise en klar sammenheng mellom inntak av mettet fett/total fettmengde og risiko for hjerte- og karsykdom [11], er det ikke dermed sagt at man har bevis for det motsatte og bør anbefale å øke inntaket av mettet fett. Forfatterne av disse metaanalysene etterlyser kontrollerte randomiserte intervensjonsstudier, og de har også uttalt at selv om de ikke finner økt risiko for sykdom så er smør fremdeles ikke for helsekost å regne. Enn så lenge må vi bli enda mer presise i å anbefale grove, grønne, fiberrike karbohydrater og naturlige kilder til flerumettet fett. Vi deler Bjørn Skålheggs bekymring for at lavkarbodietter, med fritt inntak av mettet fett, kan gi økt kolesterol og medfølgende økning av hjerte- og karsykdommer i befolkningen.

KonklusjonPolarisering av kostholdsdebatten fører til forvirring og usikkerhet blant folk flest. Som eksperter må vi være åpne for at eksisterende kostråd ikke er uttømmende, og at ny forskning i fremtiden kan bringe ny kunnskap som gjør at rådene må justeres, men i stedet for å fokusere på uenigheter for å skape debatt i masseme-dia, bør vi for den friske befolkningen gi kostråd basert på grundig litteraturgjen-nomgang, ikke på enkeltstudier eller metaanalyser alene.

Kostråd for syke er ikke det samme som kostråd for friske. Lavkarbodietter kan være effektive til medisinsk behandling av spesielle tilstander som fedme, diabetes type 2 og epilepsi, der pasienten følges opp med tanke på risikofaktorer. Vi må være åpne for at videre forskning vil kunne identifisere flere bruksområder, men foreløpig hører disse diettene hjemme i klinikken.

1. Maki KC, Slavin JL, Rains TM, Kris-Etherton PM: Limitations of observational evidence: implications for evidence-based dietary recommendations. Advances in nutrition (Bethesda, Md) 2014, 5(1):7-15.

2. Frayn KN: Metabolic Regulation: A Human Perspective, 3rd edn: Wiley-Blackwell; 2010.

3. Willett WC, Dietz WH, Colditz GA: Guidelines for healthy weight. The New England journal of medicine 1999, 341(6):427-434.

4. Flegal K, Kit B, Orpana H, Graubard B: Association of all-cause mortality with overweight and obesity using standard body mass index categories: a systematic review and meta-analysis. JAMA: the Journal of the American Medical Association 2013, 309(1):71-82.

5. Jensen MD, Ryan DH, Apovian CM, Ard JD, Comuz-zie AG, Donato KA, Hu FB, Hubbard VS, Jakicic JM, Kushner RF et al: 2013 AHA/ACC/TOS guideline for the management of overweight and obesity in adults: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines and The Obesity Society. Circulation 2014, 129(25 Suppl 2):S102-138.

6. Johnston BC, Kanters S, Bandayrel K, Wu P, Naji F, Siemieniuk RA, Ball GD, Busse JW, Thorlund K, Guyatt G et al: Comparison of weight loss among named diet programs in overweight and obese adults: a meta-analysis. JAMA 2014, 312(9):923-933.

7. Klein S, Burke LE, Bray GA, Blair S, Allison DB, Pi-Sunyer X, Hong Y, Eckel RH: Clinical implications of obesity with specific focus on cardiovascular disease: a statement for professionals from the American Heart Association Council on Nutrition, Physical Activity, and Metabolism: endorsed by the American College of Cardiology Foundation. Circulation 2004, 110(18):2952-2967.

8. Ajala O, English P, Pinkney J: Systematic review and meta-analysis of different dietary approaches to the management of type 2 diabetes. The American journal of clinical nutrition 2013, 97(3):505-516.

9. Levy RG, Cooper PN, Giri P: Ketogenic diet and other dietary treatments for epilepsy. The Cochrane database of systematic reviews 2012, 3:CD001903.

10. Nasjonalt råd for ernæring: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer; 2011.

11. Nordic Council of Ministers: Nordic Nutrition Recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity: Norden; 2013.

12. Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM: Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. The American journal of clinical nutrition 2010, 91(3):535-546.

13. Chowdhury R, Warnakula S, Kunutsor S, Crowe F, Ward HA, Johnson L, Franco OH, Butterworth AS, Forouhi NG, Thompson SG et al: Association of dietary, circulating, and supplement fatty acids with coronary risk: a systematic review and meta-analysis. Annals of internal medicine 2014, 160(6):398-406.

REFERANSELISTE

Shut

ters

tock

.com

4 0 0 2 / 1 5 Ernæring

LESERINNLEGG

Det er oppsiktsvekkende at lavkarbotilhengerne Poleszynski, Mysterud og Hexeberg bagatelliserer de mange helsefarene som er forbundet med inntak av kjøtt (1). Det finnes mye forskning på flere ulike befolkningsgrupper som viser at både rødt kjøtt og spesielt bearbeidet kjøtt kan øke risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Dokumentasjonen er så omfattende at store internasjonale kreftforskningsorganisasjo-ner og fagpaneler fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder (2, 3, 4).

Fagpaneler fraråder også små mengder bearbeidet kjøttVerdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon, WCRF, konkluderte allerede i 2007 med overbevisende årsakssammenheng mellom både bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm (2). WCRF skriver: «Limit consump-tion of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.» Siden har det kommet flere nye studier, og i slutten av 2014 kom også International Agency for Research on Cancer, European Code Against Cancer (under EU) med advarsel, som ett av 12 kreftforebyggende råd (3): «Avoid processed meat; limit red meat...» Også American Institute for Cancer Research anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt (4): «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.» Når det gjelder ikke-prosessert rødt kjøtt anbefaler helse-myndigheter i flere vestlige land, samt Nordisk ministerråd, å begrense inntaket til 500 gram per uke (5). Disse konklusjonene baseres på mange studier som er publisert i seriøse vitenskapelige tidsskrifter. Hvorfor anerkjenner ikke Poleszynski, Mysterud og Hexeberg kunnskapen om helsefarer ved kjøtt? Hvorfor tar de kun epidemiologiske studier som viser helsefarer ved tilsatt sukker og raske karbohydrater til etterret-ning?

Hva er bearbeidet kjøtt?Alle typer kjøttpålegg man får kjøpt i butikk tilhører kategorien bearbeidet kjøtt. Nasjonalt Råd for Ernæring skriver i «Kostråd

for å fremme helse og forebygge kroniske sykdommer, 2011» side 308 følgende (6): «Konservering av kjøtt (hovedsakelig rødt kjøtt) ved røyking, salting og tilsetning av nitritter og nitrater kan øke risiko for sykdom. Eksempler på slike matvarer er røkt skinke, bacon, salami, røkte pølser og det meste av kjøttdeig og farsepro-dukter som er på markedet.»

Animalskbasert lavkarbokost kan øke dødelighet Når det gjelder animalskbasert lavkarbokosthold finnes det ikke forskning som viser at denne type kosthold har helsefordeler, tvert i mot (6, 7, 8, 9) Det finnes flere studier som viser at animalsk-basert lavkarbo kan øke risiko for å dø for tidlig (6, 7, 8, 9), blant annet etter gjennomgått hjerteinfarkt (7).

Et lavkarbokosthold med høyt inntak av animalske kilder til protein og fett etter gjennomgått hjerteinfarkt var assosiert med 33 % høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og 53 % høyere risiko for å dø (for tidlig) totalt (7). Her konkluderer forfatterene med følgende: «Greater adherence to an LCD high in animal sources of fat and protein was associated with higher all-cause and cardiovascular mortality post-MI. We did not find a health benefit from greater adherence to an LCD overall after MI.»Tidligere forskning viser lignende resultater. Nasjonalt Råd for Ernæring (6, 8, 9) oppsummerer (side 69): «I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksba-sert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhav-skosthold blant eldre svenske menn (16)».

Dietary Guidelines Advisory Committee, en komite under amerikanske helsemyndigheter, har gått gjennom den nye forskningen om mettet fett og helse. Deres anbefaling er å begrense mengden mettet fett i kosten til under 10 energipro-sent - akkurat som tidligere (10).

Kosthold handler først om mat, så om enkeltstoffer Kosthold handler først og fremst om matvarer og kostholds-mønstre, og i mindre grad om enkeltstoffer som fett, karbohy-drat, protein o.a. Det er fortsatt mye forskning som gjenstår for å forstå mekanismer bak kjøttets helseskadelige virkninger. Uansett om det er mettet fett, transfett, animalsk protein,

Bagatellisering av helsefarer forbundet med kjøttkonsum

Tetyana Kalchenko, lege og medlem i foreningen HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

Lysv

old

Des

ign

Importør: Alma Norge AS – www.alma.no

Fri for: • gluten • hvete • melk • egg • gjær • soya • nøtter

Spennende gluten- og melkefrie produkter fra Orgran

Orgran produserer sunne og velsmakende produkter som er fri

for de vanligste matallergenene. Orgran-produktene er tydelig

merket. Det er ikke nødvendig å lete i lange ingredienslister. Orgran

sine produkter er egnet for diabetikere, veganer, vegetarianere

og mennesker med ulike matintoleranser/allergier. Produktene er

ikke tilsatt kunstige fargestoffer, smak eller konserveringsmidler.

Orgran tilbyr ren mat, et variert kosthold og god smak!

NYHETER!

0 2 / 1 5 Ernæring 4 1

kolesterol eller andre, kanskje per i dag ukjente, stoffer som er «synderne» så peker resultatene av all forskning i samme retning: Et (hovedsakelig) plantebasert kosthold har flere helsefordeler sammenlignet med et animalskbasert kosthold, både når det gjelder kosthold med tradisjonell fordeling mellom fett og karbohydrat (5), og lavkarbokosthold (8). Å erstatte en

del (og gjerne alt) kjøtt til middag med bønner, linser, erter og litt soyaprodukter er et bedre valg enn animalskbasert lavkarbo. Dette er gode kilder til både jern og protein (11, 12). Istedenfor kjøttpålegg er bønnepostei, hummus og alle typer nøttesmør gode alternativer– uten sukker, selvfølgelig!

1. Kilder: Kommentar: Misforståelser og feil om lavkarbodietter Dag Viljen Poleszynski, Iver Mysterud, Erik Hexeberg, Sofie Hexeberg, http://www.ntfe.no/utgaver/22-nr-1-2015/173-kommentar-misforstaelser-og-feil-om-lavkarbodietter

2. WCRF - World Cancer Research Fund International. Animal foods. http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods

3. International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer, 12 ways to reduse your cancer risk http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/

4. AICR (American Institute for Cancer Research): Processed meat http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html

5. Nordiske næringsstoffsanbefalinger 2012, Nordisk ministerråd, NNR 2012 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/

6. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

7. Shanshan Li, Alan Flint, Jennifer K. Pai, John P. Forman, Frank B. Hu, Walter C. Willett, Kathryn M. Rexrode, Kenneth J. Mukamal, Eric B. Rimm: Low-Carbohy-drate Diet From Plant or Animal Sources and Mortality Among Myocardial Infarction Survivors. J Am Heart Assoc. 2014; 3: e001169 originally published September 22, 2014 doi: 10.1161/JAHA.114.001169

8. Fung, T. T., van Dam, R. M., Hankinson, S. E., Stampfer, M., Willett, W. C., og Hu, F. B. Low-carbohydrate diets and all-cause and cause-specific mortality: two cohort studies (2010) Ann.Intern.Med. (153), 5, 289-298.

9. Sjogren, P., Becker, W., Warensjo, E., Olsson, E., Byberg, L., Gustafsson, I. B., Karlstrom, B., and Cederholm, T: Mediterranean and carbohydrate-restricted diets and mortality among elderly men: a cohort study in Sweden (2010). Am.J.Clin.Nutr. (92), 4, 967-974.

10. Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, Executive Summary http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf

11. Matvaretabellen 2014. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. http://www.matvaretabellen.no.

12. Mattilsynet og Helsedirektoratet: Kostholdsplanleggeren 2014. http://www.kostholdsplanleggeren.no

REFERANSELISTE

Shut

ters

tock

.com

4 2 0 2 / 1 5 Ernæring

REFERAT KEFF KONFERANSEN 2015

ÅpningArrangementskomiteen ønsket alle velkommen til årets konferanse. De fremhevet at det har vært en lærerik utfordring, og både moro og spennende å være med å organisere en så stor konferanse. Medlemmer til neste års arrangementskomité ønskes, og det er bare å melde sin interesse.

Senter for klinisk ernæringRune Blomhoff startet med første foredrag og holdt et inspirerende innlegg om prosessen bak åpning av Senter for klinisk ernæring (SKE). Senteret er nå en realitet takket være høyt engasjement og etablering av en forpliktende samarbeidsavtale med Oslo Universitets-sykehus (OUS) om ernæringsbehandling av pasienter. SKE er et konsortium mellom Universitetet i Oslo og OUS, og er samlokalisert på Domus Medica. Enhetene i konsortiet er Avdeling for ernæringsvitenskap, Seksjon for klinisk ernæring ved Kreft- kirurgi og transplan-tasjonsklinikken OUS, Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Ernæringspoliklinikken og Ferdighetssenteret. Blomhoff avsluttet med bevingede ord om at Avdeling for ernæringsvitenskap er et av

de største ernæringsmiljøene i Europa knyttet til et medisinsk fakultet. At ernæring er et vitenskapelig fundament i de medisinske basalfagene, åpner også for å dreie forskningen mer mot klinisk ernæring.

Hva er en profesjon?Anne Leseth, førsteamanuensis på Høgskolen i Oslo og Akershus holdt et spennende innlegg om hva det inne-bærer å være en profesjon. En profesjon er en yrkesgruppe med utdanning på akademisk nivå, med monopol på å utføre visse arbeidsoppgaver og med en høy grad av intern kontroll med etterlevelsen av yrkesetiske og faglige normer. Videre skal en profesjon bruke kunnskapsbasert praksis og forsknings-basert kunnskap i sin yrkesutøvelse. Profesjonsutdanningene skal kvalifisere for arbeid som har spesielle krav til både faglig kunnskap og praktiske ferdigheter. Det er to sentrale aspekter ved profesjo-ner: organisatorisk og performativt. Det organisatoriske aspektet innebærer først og fremst kontroll over arbeidsoppgave-ne. Profesjoner er monopolordninger som regulerer adgang til yrket, og som kontrollerer internt hvem som skal gjøre hvilke oppgaver og ivareta en best mulig utførelse av oppgavene. Klinisk ernæ-ringsfysiolog er et eksempel på dette, som har en beskyttet tittel med krav om autorisasjon. Det performative viser til en spesiell kvalitet ved en persons måte å utføre en oppgave på som knytter seg til den virksomhet som den profesjonelle utøver er en del av.

ProfesjonsutviklingHalvard Vike, Professor ved Sosialantro-pologisk institutt, Universitetet i Oslo

pratet engasjert om profesjonenes innflytelse i den norske velferdsetaten. Han trakk frem at profesjoner som setter tydelige grenser for sine ansvarsområder, festes det også større tillit til. Et klassisk eksempel er leger og sykepleiere. Mens legene har tydelige grenser for hva de skal og kan gjøre, ligger det en forventing om at sykepleiere kan gjøre veldig mye mer bare de endrer holdning. Det er først ved knapphet på helseytelser at folk blir klar over behovet. Grenser og autonomi fremmer dermed profesjonen. Kliniske ernæringsfysiologer er en ung og kvinnedominert profesjon som ofte konkurrerer med sykepleiere og leger, og Vike presenterte ”1-2-3 punkter å være oppmerksom på»:• Ha et viktig profesjonelt faglig mandat.

Definer hva det er og gjør det kollektivt. Skap en spennende faglig diskusjon rundt det, hva står vi sammen om?

• Hva er det unike ved oss og hvilke arbeidsbetingelser må vi ha for å arbeide på en god måte? Skap en felles holdning. Når/hvor langt skal vi gå i å si «ja, gjerne» til sykehusledelsen når for eksempel leger sier «nei» til visse oppgaver? Hvor går grensene for vår integritet med tanke på begrensninger for de tjenestene vi skal yte?

Uforklart matvareoverfølsomhetArnold Berstad, lege og professor emeritus fra Lovisenberg Diakonale sykehus hadde hovedinnlegget den første dagen om uforklart matvareoverfølsom-het knyttet til pasienter med irritabel tarmsykdom (IBS). Berstad trakk frem at dette er pasienter som ofte møter liten forståelse, da IBS er en forholdsvis ny diagnose. Han gjennomgikk historien på dette temaet, og hvordan det før ble sett

Referat KEFF konferanse 2015

Hanne Bjørg Slettahjell, redaktør

Ane Sørlie Kværner, redaksjonsmedlem

Over 200 kliniske ernæringsfysiologer fra hele landet var påmeldt årets KEFF- konferanse som ble avholdt 16. og 17. mars i flotte lokaler på Ullevål stadion i Oslo. Det var to dager med mange spen-nende og aktuelle tema, samt en stor sal med stands og utstillinger fra ulike leverandører med siste nytt innen ernæringsprodukter og hjelpemidler i ernæringsarbeidet.

0 2 / 1 5 Ernæring 4 3

på som en psykosomatisk sykdom. I en gammel studie ble pasienter med magesår behandlet med kognitiv psykoterapi, og det viste seg at kontroll-gruppen fikk bedre resultater. I dag vet vi at allergi og psykiatri er følgetilstander til IBS, ikke årsak.

Berstad fortalte at IBS pasienter har mer vann i tarmen etter at de har inntatt laktulose, noe som kan forklares av at pasientene har en tarmparese. Dette resulterer i at avføringen renner gjennom, og at mye er ufullstendig nedbrutt. Berstad beskrev dette som «halvfabrikata» avføring. Fruktose og brød er i følge Berstad det IBS-pasiente-ne ofte reagerer på, og han fortalte at gluten er seigere i dag enn det var for 100 år siden. Oppvarmet melk danner i følge Berstad laktulose, noe som kan gi forverrede symptomer. Videre trakk han

frem at Biola kan være uheldig å drikke, da det kan ødelegge laktobasiller i egen tarmflora. Tryptofanmangel ble trukket frem som en annen årsak til alle symptomene hos IBS pasienter. Tryptofanmangel fører til lite produksjon av serotonin, som igjen påvirker sentralnervesystemet og kan gjøre pasienten omtåket, glemsk, gi søthunger og dårlig søvn. Av den grunn mener Berstad at et tryptofanrikt kosthold kan være nyttig for disse pasientene. Det ble også vist til en studie av Lena Bøhn (2010) der behandling av IBS med lavFODMAP-diett sammenlignet med tradisjonell IBS-diett viste seg å ha samme effekt.

ForeningsmiddagenÅrets foreningsmiddag ble avholdt i intime og hyggelige lokaler på Cafe’ Christiania i Oslo sentrum. Hele 163

medlemmer var påmeldt til middagen. Et variert og innholdsrikt program som stod på menyen, og kvelden ble åpnet med flott musikk fra Sangvinerne mannskor. I tradisjons tro kåret styret i KEFF årets kef. Prisen for året 2014 gikk til Sedegheh Gharagozlian, klinisk ernæringsfysiolog ansatt ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Hovedårsaken bak nominasjonen av Sedegheh var hennes fremragende arbeid med e-læringsprogrammet «Refeeding syndrome» (for mer informasjon om nominasjonen, se www.keff.no). Det ble også utdelt en pris på vegne av Fagpolitisk Utvalg ved Brita Haugum til Vegard Lysne for hans storstilte engasjement og arbeid på sosiale medier. Vegard har skrevet mange artikler og innlegg for ulike nettsider og medier, og er også grunnlegger av nettstedet «Frisk og Funksjonell». Kåre

Over 200 kliniske ernæringsfysiologer var påmeldt årets KEFF konferanse som ble holdt på Ullevål Stadion i Oslo. Foto: redaksjonen

4 4 0 2 / 1 5 Ernæring

Norum avsluttet kvelden med å holde en underholdende «takk for maten»-tale. Det ble en fin avrunding på kvelden med både humor og historiske tilbakeblikk.

Ernæringsbehandling av kreftpasienterNutritional support for cancer patients – what are the clinical evidence? Årets internasjonale gjesteforeleser var professor Alessandro Laviano fra Sapienza University i Roma, som ga en svært bra forelesning om ernæringsbehandling av kreftpasienter. Den økende forekomsten av kreft i samfunnet, kan blant annet knyttes til økt levealder. De siste ti årene har imidlertid mortaliteten falt, noen som kan tilskrives bedre diagnostisering i tidlig fase. Laviano trakk frem begrensninger ved den nåværende strategien for å bekjempe kreft: det er for høyt fokus på å behandle kreftcellene fremfor å se hele pasienten, for høye utgifter knyttet til den medisinske behandlingen og usikre kostnadseffekter. Hele 60 % av pasientene får kreftmedisin som ikke er evidensba-sert! Laviano fortalte om cancer kakeksi, en betennelsestilstand hos pasienter med kreft som fører til redusert matinntak og metabolske forandringer. Betennelsen

øker katabolske prosesser i kroppen, som fører til redusert muskelmasse. Pasienter med kakeksi har ikke tilsvarende økning i proteinsyntese etter muskelnedbrytning slik friske har. Laviano trakk frem viktigheten av å dekke behovet for energi og protein under behandlingen for å motvirke vekttap og muskeldeplesjon. Videre fortalte han om betydningen av å drikke nok væske, da dette er viktig for proteinsyntese og enzymatiske prosesser. Ved for lavt væskeinntak hentes vann blant annet fra muskelvev. Det viser seg å være kjønnsforskjeller hos pasienter med cancer kakeksi, kvinner ser ut til å være bedre rustet for de funksjonelle endringene ved cancer kakeksi enn menn.

Det er utfordringer knyttet til diagnostise-ring av kreft-assosiert vekttap, da kakeksi klassifiseres med bruk av kroppsmassein-deks (KMI) og prosentvis vekttap. Laviano beskrev studier som har sett på «fedmepa-radokset» hos kreftpasienter. Høy KMI, en risikofaktor for flere av de store kreftsykdommene, er forbundet med bedre overlevelse enn lav KMI. Dette skyldes sannsynligvis at personer med høy KMI har en høyere andel muskelmasse enn personer med lav KMI. Studier som

stratifiserer pasientene basert på KMI viser nemlig at de med høy KMI også har høyere andel muskelmasse enn de med lavere KMI. Tap av skjelettmuskulatur viser seg å være en sterk prognostisk faktor uavhengig av KMI. Klassifisering av cancer kakeksi basert på KMI og prosentvis vekttap gir derfor ikke et fullstendig bilde av hva som skjer ved kreft-assosiert vekttap.

Laviano fremhevet betydningen av å ivareta vekten hos pasienter både før og under kreftbehandling, og at også overvektige pasienter med sarkopeni mister muskelmasse. Studier viser at pasientene klarer å bygge muskelmasse frem til og med tre måneder før død, og ernæringstilskudd med de langkjedede fettsyrene EPA og DHA har vist seg å ha positiv innvirkning på muskelmasse og vekt. Til slutt avsluttet Laviano med resultater som viser at KMI, vekttap, muskelindex og muskeltap er en bedre statistisk prognostisk faktor enn den prognostiske faktoren for kreftdiagnose og hvilket kreftstadium pasienten har. En multimodal og pasientsentrert behandling er viktig for å nå målet med kreftbehand-lingen.

REFERAT KEFF KONFERANSEN 2015

Professor Alessandro Laviano fra Sapienza University i Roma var årets internasjonale gjeste-foreleser. Foto: redaksjonen

0 2 / 1 5 Ernæring 4 5

Kef i mediaThomas Olafsen, seniorkonsulent med.fak. UiO, redaktør Masterbloggen.no og Karianne Svendsen, doktorgradsstudent i ernæring, UiO holdt et fengende innlegg med overskriften «Hvordan synliggjøre oss mer i media og hva er spilleregle-ne?». Kliniske ernæringsfysiologer er lite synlig i media og i den offentlige debatten. Det ble vist til at i 2014 var det 285 oppslag i riksmedia med kliniske ernæringsfysiologer. Fordelt på 429 kef’er tilsvarer det 0,7 saker per kef. Dersom vi kan klare å øke antall oppslagssaker i media, vil våre saker også få større gjennomslagskraft. Foredrags-holderne appelerte til at det er vi som er ekspertene, og at vi har en viktig rolle i å forhindre at befolkningen i så stor grad blir feilinformert gjennom media. De viste til flere måter å gjøre dette på, for eksempel ved å gå sammen om å skrive kronikker, blogge eller lage populærvi-tenskapelige artikler med en forenklet og tiltrekkende vinkling. Det handler om hvordan du kan bruke media riktig, og ikke hvordan media skal bruke deg riktig. Det ble også oppfordret til å bruke Norsk tidsskrift for Ernæring for å publisere saker. Ved å publisere saker i et fagtids-

skrift opprettholder man den faglige tyngden, samtidig som saken kan plukkes opp av media. Man får også redaksjonell hjelp ved at noen andre leser gjennom og kvalitetssikrer innholdet.

Det er også en fordel å ha en tydelig profil med kontaktinformasjon tilgjenge-lig, for eksempel på nettsiden til arbeidsstedet ditt. Bruk av annen media slik som twitter kan også være nyttige virkemidler for å delta i den offentlige debatten. Til slutt fikk vi en innføring i KVISA – et hjelpeverktøy for å forme en god sak i media. K – konflikt, V – vesent-lighet, I – identifikasjon, S – sensasjon, A – aktualitet. Det er viktig å bruke flere kanaler og virkemidler for å nå frem med den saken man vil fremme, og ofte holder det med 2-3 elementer fra KVISA. Andre tips vi fikk var å bruke pressemel-dinger for å selge et prosjekt, ikke vær redd for å være dristig i beskrivelsen av prosjektet, bruk KVISA og purr på journalisten. Still opp i intervjuer, vær forberedt og gjenta gjerne budskapet flere ganger for å vinkle intervjuet slik du vil. Be om sitatsjekk! Får man en henvendelse fra media utenfor eget

fagfelt er det viktig å sende dette videre til en annen kollega. En oppfordring fra scenen var at vi må lage et internt system som sikrer at vi kjenner til hva andre jobber med, slik at det er enkelt å sende saker videre til rett person. (Etter konferansen ble gruppen «KEFF debatt» opprettet på facebook for nettopp dette formålet, red.anm.).

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitetMari Helene Kårstad er klinisk ernæ-ringsfysiolog og en av fem ansatte i Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Øvrig kompetanse blant de ansatte inkluderer mediekunnskap, helsefag og fysioterapi. Senteret er lokali-sert i Bergen, og arbeider inn mot skoler og barnehager med forvaltning av nasjonale oppdragsdokumenter fra Utdanningsdirektoratet. Senteret skal bidra til å styrke barnehagens og skolens rolle som en forebyggende og helsefrem-mende arena, ved å iverksette tiltak for å redusere sosial ulikhet i helse, og sette søkelys på hvordan et sunt kosthold og fysisk aktivitet kan være naturlig integrert på tvers av fag. Kårstad trakk frem flere eksempler på hvordan senteret

Karianne Svendsen og Thomas Olafsen holdt et fengende innlegg om kefers rolle i media. Foto: redaksjonen

Årets arrangementskomite var, øverst fra venstre: Karianne Nordahl og Kristin

Solheim HustadMidten: Tine Nybråten Tjønsø og Mandeep

Kaur BainsNederst: Evy Szasz Nergård og Lene

Løvdahl. Foto: Redaksjonen

4 6 0 2 / 1 5 Ernæring

arbeider. Blant annet har de etablert samarbeid med Høgskolen i Bergen med å utarbeide oppgaver til kostholdsplan-leggeren, som faglærere i mat og helse bruker med ungdomsskoleelevene. Det er også utarbeidet en ny fagplan i barnehagelærerutdanningen der mat- og ernæringslære utgjør 3 studiepoeng. Sensorisk trening for å stimulere spise- og smaksutvikling basert på «Saperemetoden» er blant annet trukket inn i undervisningen. Saperemetoden er en øvelse i å lære seg å bruke alle sansene og sette ord på matopplevelsene. Nettsiden til senteret er www.mhfa.no, og her er flere filmer og foredrag tilgjengelig. Prosjekt ernæring og kosthold i helse- og omsorgstjenesteThomas Gordeladze er ansatt som klinisk ernæringsfysiolog i Kristiansand kommune. I 2013 ble det bestemt at kommunen skulle satse på ernæring, etter initiativ fra Helse- og omsorgsdirek-tøren. Gordeladze arbeider nå i en toårig prosjektstilling som går over i en fast stilling. Prosjektperioden består av kartlegging og strategiplanlegging for videre arbeid. Stillingen er etablert under programrådet for forebygging og rehabilitering, og mandatet er å kartlegge ernæringssituasjonen i Kristiansand kommune. Gordeladze har valgt å fokusere på rus og eldre, og prosjektet er forankret i kommunens Helsefremmende plan (plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering 2013) samt kommunens handlingspro-gram for 2014-17. Prosjektet er delt inn i to faser. Første fase omhandler kartleg-ging av dagens praksis, rutiner og kompetansebehov. I fase to skal det gjennomføres utprøving og implemente-ring av rutiner og tiltak basert på prioriteringer og funn fra fase en. Kartleggingen vil resultere i en rapport om dagens praksis, prioriteringer og kompetansebehov. Kartlegging så langt har bestått av en fagdag for omsorgssen-tre med blant annet tema underernæ-ring, screening, måltidsvaner og kompetanse. Det viser seg å være lite kunnskap om nasjonale retningslinjer, Kosthåndboken og screeningsverktøy. Kompetansen er utilstrekkelig i forhold til å se at de ernæringsmessige behovene hos beboerne endrer seg, og det gjøres

ofte det samme år etter år. For eksempel er man ofte rask til å ta i bruk ernærings-drikker, men glemmer å bruke er-næringstrappen godt nok.

Lavkarbo i klinikkenHva vet vi om lav-karbokost i behandling av diabetes? Anne-Marie Aas fra avdeling for klinisk service, OUS, holdt et innlegg om hvorvidt lavkarbokost er bedre enn tradisjonell diabeteskost for pasienter med diabetes type 2. Aas konkluderte med at det ikke er store forskjeller i karbohydratrestriksjon mellom de to kosttypene to år etter behandlingsstart. Av den grunn vil det nok være mer nyttig å vektlegge matvarevalg og kostmønster fremfor sammensetning av makronæ-ringsstoffer i en rådgivningssamtale med klinisk ernæringsfysiolog. Aas trakk også frem ulike problemstillinger med «lavkarbodietter», for eksempel at de gjerne defineres ulikt.

Ketogen diett i behandling av epilepsiMagnhild Kverneland forsker på voksne personer med epilepsi som får behand-ling med ketogen diett. Diett er ikke det første man prøver for å behandle epilepsi, men de som er resistente mot tradisjonell behandling kan ha god effekt av denne behandlingen. Behandlingen er godt etablert hos barn, men voksne er det foreløpig forsket mindre på. I ketogene dietter er fett nøkkelen for å få til et næringsrikt og energitett kosthold. Voksne får en modifisert ketogen diett til epilepsibehandling med <16 gram karbohydrater per dag, maksimalt med fett og normalt protei-ninntak. Kverneland forteller at ketogen diett er foreslått som behandling for en lang rekke diagnoser, for eksempel diabetes type 2, fedme, alzheimer, hodetraume med mer.

Ernæring og bærekraftighetAstrid Bjerke fra Fremtiden i våre hender hadde et engasjert innlegg om mat og bærekraft. Hele 20 % av jordas befolk-ning bruker mer enn 80 % av jordas ressurser, og landbruket står for ca 14 % av klimagassutslipp globalt. Kjøttforbru-ket i Norge er fordoblet siden 1999. Bjerke trakk frem eksempler på hvor mye CO2 utslipp som kommer fra animalske matvarer i forhold til

vegetabilske matvarer, og appellerte til at befolkningen bør ha et mer plantebasert kosthold. Ett kilo mindre oksekjøtt i uken kan for eksempel sammenlignes med 150 km kjøring med bil. Hun trakk også frem at lave priser på kjøtt er et problem for klima, dyrevelferden, men også for folkehelsen. Det kastes svært mye mat, og mange skiller ikke på «best før» og «siste forbruksdato». Bjerke viste til at 1/3 av all produsert mat i verden aldri havner i menneskemagen – uav-hengig av hvor man er i verden. I gjennomsnitt kaster hver av oss 46 kg brukbar mat årlig, noe som tilsvarer hver femte handlepose. Bjerke slo et slag for «kjøttfri mandag» og «restetorsdag», og fremhevet at dette ikke bare er bra for klima, men også forenelig med kost-holdsrådene for å fremme en bedre folkehelse.

Offentlig finansiering av helsetjenesterDagens siste innlegg kom fra Eva Wensaas, prosjektleder i Helsedirektora-tet. Hun snakket generelt om offentlig finansiering av helsetjenester, og hvilken betydning dette kan ha for kliniske ernæringsfysiologer fremover. Finansier-ing av offentlige helsetjenester er en fast pott med midler som bestemmes over statsbudsjettet. Behovene som legges til grunn i denne finansieringen baserer seg på objektive kriterier, som alder, helse, sosiale forhold og klima. For helse- og omsorgstjenesten måles dette i såkalte DRG-poeng, som sier noe om type helsetjeneste, diagnoser, prosedyrer, alder, kjønn og utskrivningsstatus på pasiente-ne. DRG og Innsatsstyrt finansieringsord-ningen (ISF) baserer seg på ICD-10 kodeverket. For polikliniske behandlinger gir tjenester fra klinisk ernæringsfysiolog grunnlag for ISF dersom tjenestene inngår i definerte tverrfaglige tjenester i ISF (f.eks poliklinisk rehabilitering, grupperettet pasientopplæring, tverrfaglig utredning). Helse- og omsorgsdeparte-mentet har nå i oppgave å utrede og foreslå endringer til disse reglene for å bedre oppgavefordelingene i helsesekto-ren og skape mer effektive helsetjenester. Hun avsluttet med å si at det er mest aktu-elt å inkludere kef’er, fysioterapeuter, ergoterapeuter og audiografer i denne endringen, noe som førte til jubel og klapp i salen.

REFERAT KEFF KONFERANSEN 2015

Ellen Kathrine Ulleberg, ernærings rådgiver og PhD i matvitenskap

Ole Berg, klinisk ernærings-fysiolog og leder fagteam, Opplysning-skontoret for Meieri-produkter (Melk.no).

0 2 / 1 5 Ernæring 4 7

KRONIKK

Kommentar til påstander om effektene av laktulose og probiotika på tarmhelse

I forbindelse med KEFF konferansen 16. og 17.mars 2015 holdt Arnold Berstad, overlege ved Lovisenberg Diakonale sykehus og professor emeritus ved Universitetet i Bergen, et interessant foredrag om uforklart matoverfølsomhet. Vi ønsker å kommentere to av påstandene Berstad kom med. Dette gjelder påstandene om effekten av laktulose i varme-behandlede meieriprodukter og at probiotika har antibiotikalik-nende effekter i tarmen.

Det er lite laktulose i meieriprodukter I sitt foredrag foreslo Berstad at laktulose i meieriprodukter kan være skyld i tarmplager for et høyt antall mennesker. Laktulose dannes enten under industriell varmebehandling for å øke holdbarheten til et meieriprodukt, eller under tilberedning av en matrett med melk (for eksempel grøt) ved høyere temperaturer.I melk er det mindre enn 5 gram laktose

(melkesukker) per 100 mL. Laktose er satt sammen av én del glukose og én del galaktose. Ved oppvarming av melk i ulik grad vil glukosedelen kunne omdannes (isomeriseres) til fruktose og epimeren laktulose (figur 1) oppstår (1).

Mengden laktulose i et produkt brukes som indikator på varmebehandling av melk. Laktulose er ikke tilstede i ubehandlet melk og er funnet i mengde-ne 0 - 80 mg/L i kommersiell pasteuri-sert melk (3-5). Ved ultrapasteurisering (UHT) varmes melk under trykk til ca 130 - 140 °C i 3-5 sekunder. I denne melken vil laktuloseinnholdet variere avhengig av oppvarmingsmetoden fra ca 130 - 450 mg/L. Melk som blir sterilisert i beholderen (110 - 115 °C i 10 - 20 minutter) kan inneholde over 600 mg laktulose per liter melk (se tabell 1).Når melk varmebehandles i forbindelse med matlaging vil noe laktose kunne omdannes til laktulose. Ikke all laktose blir allikevel til laktulose ved oppvar-ming. Omdanningen skjer raskere ved høyere temperatur, men selv ved 105 °C vil det ta om lag 20 minutter før 1 % av laktosen er omdannet til laktulose.

Figur 1. Laktulose (2).

4 8 0 2 / 1 5 Ernæring

Hva skjer med laktulose i kroppen?Laktulose brytes ikke ned av enzymet laktase i tynntarmen og absorberes derfor ikke. I tykktarmen vil laktulose fermenteres av bakterier. Det dannes gasser (karbondioksid, hydrogen og metan) og syrer, særlig melkesyre og eddiksyre slik at pH senkes samtidig som avføringen blir løsere (6). Det sure miljøet er spesielt bra for vekst av Bifidobacterium. Sammensetningen av tarmfloraen i friske og for eksempel IBS pasienter er forskjellig og antas å være en av grunnene til at IBS pasienter kan reagere kraftig på blant annet laktulose (7).

Bruk av laktuloseLaktulose kan brukes til mange formål. Sukkeret er søtere enn laktose, men brytes ikke ned av bakterier i munnen og er derfor ikke kariogent. Laktulose har blitt brukt som prebiotika i morsmelkserstatning for å øke andel Bifidobacterium hos spedbarn tilsvaren-de det man finner hos barn som får morsmelk (6). Det kan også brukes som prebiotika i andre produkter og som søtningsmiddel i næringsmidler.

I klinikken brukes laktulose primært for å behandle kronisk forstoppelse og til behandling av leverencefalopati (6, 8). Laktulose reduserer passasjetid i tarm slik at feces tilbringer kortere tid i colon, og man får også en viss osmotisk effekt med økt tilbakeholdelse av vann i tarmen og stimulering til økt peristaltikk. Det finnes en rekke laktuloseprodukter på det farmasøytis-ke markedet. Disse kan kjøpes uten

resept, men kan også dekkes på blå resept etter individuell søknad fra lege. En normal dagsdose for voksne er mellom 10–0 gram laktulose (9).

Betydning for friske personers inntak av meieriprodukterEFSA ID 806 (2010) (10) stadfester at laktuloseinntak på 10 gram per dag i ett enkelt måltid vil gi kortere transittid i tarmen. 10 gram per dag er en svært høy mengde når man tenker på at laktulose-innholdet i kommersiell melk er mindre enn 1,5 g/L. I lys av dette mener vi det er svært lite sannsynlig at laktulose kan være en årsaksfaktor av betydning for folks tarmplager (tabell 2). Som nevnt vil 20 minutters varmebehandling ved ca 105 °C kun føre til at 1% av laktosen omdannes til laktulose.

Produkt Melk/ 10 g laktulose

Fersk melk ∞

Pasteurisert 125 L

UHT (ultrapasteurisert) 22,2 L

Sterilisert i beholder 6,5 L

Langtidskokt (20 minutt)

20 L

Tabell 2: Antall liter (L) melk som til sammen bidrar med 10 gram laktulose. Som grunnlag for utregning har vi benyttet de høyeste lak-tuloseverdiene fra tabell 1. 10 gram laktulose er definert som minste behandlingsdose for voksne.

Opplysningskontoret for Meieriprodukter mener med dette at laktulose i melk med

svært liten grad av sannsynlighet kan være en bakenforliggende årsak til tarmplager.

Probiotika kan ikke sammenlignes med antibiotikaI sitt foredrag poengterte Berstad videre at bruk av probiotika, som finnes i en rekke syrnede meieriprodukter, kan virke som antibiotika i tarmen. Dette mener vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter er en svært uheldig sammenblanding av begreper.

Antibiotika dreper eller hindrer vekst av bakterierAntibiotika er stoffer som brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier. Stoffene virker enten ved å drepe eller ved å hindre vekst av bakterier (11). For å oppnå ønsket effekt samt minske risiko for at bakteriene utvikler antibiotikaresistens er det viktig å fullføre en kur som gjerne varer i 7-10 dager. I løpet av denne tiden vil også normalfloraen i tarmen, altså bakteriene som lever i symbiose med menneskeverten, bli utsatt for antibiotika. Etter en antibiotikakur vil det derfor kunne ta måneder før den normale tarmfloraen gjenopprettes. Antibiotikabruk kan føre til at spesielle bakterier med høy antibiotikafølsom-het fullstendig utraderes fra tarmen og disse kan det være vanskelig å få tilbake. Arnold Berstad viste at kraftig antibiotikabruk er assosiert med uforklart matoverfølsomhet, noe som kan settes i sammenheng med at antibiotika forstyrrer vår normale tarmflora. I Norge jobber myndighete-ne med å redusere bruk av antibiotika

ProduktTemperatur  

(°C)Tid                                    (s)

Laktulose  (mg/L)

Fersk  melk Ingen Ingen IngenPasteurisert  melk 72 15 0-­‐80UHT 130-­‐140 3-­‐5 130-­‐450Sterilisert  i  beholder 110-­‐115 600-­‐1200 600-­‐1550

VarmebehandlingTabell 1. Laktuloseinnhold i ulikt varme-behandlet melk. Adaptert fra (1, 3-5).

For å få i seg minste anbefalte dagsdose med laktulose (10 gram) må man drikke enten 125 liter vanlig søtmelk eller over 22 liter UHT-melk.

KRONIKK

0 2 / 1 5 Ernæring 4 9

både til mennesker og dyr. Dette er et arbeid vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter støtter fullt og helt.

Probiotika er levende bakterier som kan gi gunstige helseeffekterProbiotika, eller melkesyrebakterier som de gjerne kalles, er i motsetning til antibiotika, ikke noe man inntar for å utradere andre bakterier. Probiotika er definert som «levende bakterier som kan gi gunstige helseeffekter utover sin næringsverdi» (12). Bakteriene finnes i en rekke syrnede meieriprodukter og i ulike kosttilskudd. De finnes også naturlig i tarmen og inntak av bakterie-ne er vurdert som trygt for friske voksne.

Det forskes mye på helseeffekten av ulike stammer av probiotiske melke-syrebakterier. Ulike stammer oppfører seg ulikt i kroppen, og det er derfor for tidlig å kunne si noe bestemt om helseeffektene av probiotikabruk. I følge Stein-Erik Birkeland, forskningssleder ved TINE FoU, Oslo har forskning på deres probiotiske

stammer (Lactobacillus rhamnosus GG, Lactobacillus acidophilus 5 og Bifidobac-terium bifidum 12) vist at bakteriene kun okkuperer en liten melkesyrebakte-rie-nisje i tarmen vår. Den mest studerte av disse bakteriene, Lactobacil-lus rhamnosus GG vil kunne gjenfinnes i tykktarm 1-2 uker etter siste inntak, med nivå av ca 25 % av alle laktobasil-ler hos verten, for så å forsvinne helt (13-15). Ett glass med probiotisk drikke per dag kan altså gi forbigående påvirkning på sammensetningen av tarmflora, men de probiotiske bakterie-ne vil deretter vaskes ut.

Lovende resultater for probiotikabruk til barnI Norge har Mattilsynet lagt ned omsetningsforbud for produkter tilsatt probiotika til barn under ett år, da man ennå ikke vet nok om langtidseffekten på en umoden tarm. I flere andre land anbefaler man å tilsette probiotika til produkter rettet mot spedbarn, da probiotika er vist å kunne lette barns diaréplager i forbindelse med infeksjo-ner (16-18) og til å behandle antibiotikain-

dusert diaré hos voksne (19-20). En nylig publisert Cochrane review konkluderte i 2014 med at bruk av probiotika til premature barn kan virke forebyggende på utvikling av alvorlige betennelser i tarmen (21).

Opplysningskontoret for Meieriproduk-ter er opptatt av å følge myndighetenes anbefalinger og oppfordrer ikke til å tilsette probiotika i produkter rettet mot barn, men vi mener det er viktig å skille mellom begrepene antibiotika og probiotika, da disse har fundamentalt forskjellig betydning og mening.

1. Fox PF and McSweeney PLH. Dairy Chemistry and Biochemistry. London: . Blackie Academic and Professional Publishers, 1998.

2. Aider M, de Halleux D. Isomerization of lactose and lactulose production: review. Trends Food Sci Technol 2007; 18: 356–64.

3. Villamiel M, Arias M, Corzo, N et al. Use of different thermal indices to assess the quality of pasteurized milks. Z Lebensm Unters Forsch A 1999; 208: 169-171.

4. Marconi E, Messiaa, MC, Amine, A et al. Heat-treated milk di�erentiation by a sensitive lactulose assay. Food Chem 2004; 84: 447–450.

5. Montilla A, Moreno, FJ, Olano, A. A Reliable Gas Capillary Chromatograp-hic Determination of Lactulose in Dairy Samples. Chromatographia 2005; 62: 311–314.

6. Seki N, Saito H. Lactose as a source of lactulose and other functional lactose derivatives. Int Dairy J 2012; 22: 110-115.

7. Salonen A, de Vos WM, Palva, A. Gastrointestinal microbiota in irritable bowel syndrome: present state and perspectives. Microbiol 2012; 156: 3205-3215.

8. Panesar PS, Kumari S. Lactulose: Production, purification and potential applications. Biotech Adv 2011; 29: 940-948.

9. Felleskatalogen. http://www.felleskatalogen.no/medisin/ (14.05.2015)10. European Food Safety Authority report No 1924/20061. EFSA Journal

2010;8(10):1806. 11. Norsk Helseinformatikk. Antibiotikabehandling. http://nhi.no/pasient-

handboka/sykdommer/infeksjoner/antibiotika-1761.html (14.05.2015)12. Ouwehand AC, Salminen S, Isolauri E. Probiotics: an overview of beneficial

effects. Antonie van Leeuwenhoek 2002; 82: 279–89.

13. Saxelin M. Development of dietary probiotics: estimation of optimal Lactobacillus GG concentrations. Ph.D. Thesis. Turku: Department of Biochemistry and Food Chemistry, Turku University, 1995.

14. Saxelin M, Ahokas M, Salminen S. Dose response on the faecal colonizati-on of Lactobacillus strain GG administered in two different formulations. Microbial Ecol Health Dis 1993; 6: 119-22.

15. Goldin BR, Gorbach SL, Saxelin, M et al. Survival of Lactobacillus species (strain GG) in human gastrointestinal tract. Dig Dis Sci 1992; 37(1): 121-8.

16. Van Niel C, Feudtner C, Garrison M et al. Lactobacillus Therapy for Acure Infectious Diarrhea in Children: A Meta-analysis. Pediatrics 2002; 109: 678-84.

17. Allen S, Okoko B, Martinez E et al. Probiotics for treating infectious diarrhoea. Cochrane Database Syst Rev 2003; CD003048.

18. Sazawal S, Hiremath G, Dhingra U et al. Efficacy of probiotics in prevention of acute diarrhoea: a meta-analysis of masked, randomised, placebo-controlled trials. Lancet Infect Dis 2006; 6(6):374-82.

19. McFarland LV. Meta-analysis of probiotics for the prevention of antibiotic associated diarrhea and the treatment of Clostridium difficile disease. Am J Gastroenterol 2006; 101(4): 812-22.

20. Szajewska H, Ruszczynski M, Radzikowski A. Probiotics in the prevention of antibiotic-associated diarrhea in children: a meta-analysis of randomized controlled trials. J Pediatr 2006; 149(3): 367-72.

21. AlFaleh K, Anabrees J. Probiotics for prevention of necrotizing enterocolitis in preterm infants. Cochrane Database Syst Rev 2014, Issue 4. Art. No.: CD005496.

REFERANSELISTE

Erik Arnesen, redaksjonen

5 0 0 2 / 1 5 Ernæring

Den årlige kongressen til European Atherosclerosis Society (EAS) ble i år arrangert fra 22. til 25. mars i Skottlands største by Glasgow. Alle ledd i ateroskleroseforløpet, fra risikofaktorer til nye behand-lingsmål, ble dekket, også ernæringens rolle.

European Atherosclerosis Society (EAS) er en frivillig organisasjon som ble grunnlagt i 1964 som jobber for å fremme kunnskap om aterosklerose og dets årsaker, utvikling, behandling og forebygging. EAS publiserer retningslin-jer og konsensusuttalelser, eier tidsskrif-tet Atherosclerosis og arrangerer årlig aterosklerosekongressen i Europa.

Konferansen startet offisielt med utdelingen av årets Anitschkow-pris (oppkalt etter Nikolai Anitschkow, mest kjent for å ha vist i 1913 at en kolesterol-rik diett var en kritisk faktor for utvikling av aterosklerose hos kaniner), som i år gikk til genetiker Aldons Jake Lusis, professor ved University of California, for sitt vitenskapelige bidrag til feltet. Lusis holdt også den årlige Antischkow- forelesningen, med tarmens mikrobiota og aterosklerose som tema. I en av Lusis’ mye omtalte studier fant de nylig at inntak av vekstfaktoren L-karnitin metaboliseres av tarmbakterier til å danne trimetylamin-N-oksid (TMAO), som igjen påvirker kolesterolbalansen og fremmer aterosklerose. L-karnitin forekommer særlig i rødt kjøtt, og

veganere og vegetarianere har vist seg å produsere mindre TMAO. I en nyere studie viste de at transplantasjon av tarmfloraen fra mus som produserte mye TMAO ga økt aterosklerose hos mus som produserte lite TMAO, fortalte Lusis.

LDL-kolesterol tilbake i forsetetNorske Terje R. Pedersen ved UiO fikk Anitschkow-prisen i 2012. I år var Pedersen møteleder for symposiet «Why reducing LDL cholesterol matter». Dr. Brian Ference ved Wayne State University i Detroit argumenterte der for at man i dag begynner å senke LDL-ko-lesterol for sent i livet, ettersom LDL-nivåene har både en kausal og en kumulativ effekt på livsstidsrisikoen for hjerte- og karsykdom. Han viste blant annet til en av hans egne nye studier som viste at flere ulike genvarianter som koder for lave LDL-nivåer fra fødselen av reduserer risiko for koronarsykdom. Alle genvarianter som reduserer LDL senker

risiko, noe som ifølge Ference betyr at mekanismen for å senke LDL er underordnet. Jo tidligere intervensjon, jo bedre. Dette støttet også Chris Packard ved Universitetet i Glasgow, som viste i en langtidsoppfølging av den skotske WOSCOPS-studien at langtidsfordelen av å redusere LDL-kolesterol ser ut til å være knyttet til alderen når intervensjo-nen starter: Jo tidligere man starter behandlingen, jo mer forhindrer man nye skader i årene i å utvikles. Senker man LDL-kolesterolet ser det ut til at man endrer aterosklerosens naturlige sykdomsforløp, mente Packard.

Aldri for tidlig å tenke på livsstilLivsstil var tema for flere sesjoner under konferansen. Professor John Deanfield ved University College Hospital i London oppfordret til å «investere i arteriene» fra tidlig i livet. Det har vært gjort store fremskritt innen klinisk behandling av

European Atherosclerosis Society-kongressen 2015

Verdig åpning av konferansen med sekkepiper. Foto: Erik Arnesen

REFERAT EUROPEAN ATHEROSCLEROSIS SOCIETY KONGRESS 2015

Vibeke Telle Hansen (t.v.) og Karianne Svendsen foran sin poster

0 2 / 1 5 Ernæring 5 1

hjerte- og karsykdom og risikofaktorer, men primærforebygging starter ofte når pasientene allerede har framtredende arterielle skader. Disse skadene må forebygges fra ung alder. Selv om risikofaktorer kan modifiseres ved hjelp av livsstil eller medikamenter, er det livslange lave nivåer av risikofaktorer som gir det beste utfallet, understreket Deanfield. Som andre var inne på har for eksempel personer som har genetisk lave nivåer av LDL-kolesterol mye lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn personer som får redusert kolesterolet til tilsvarende nivå med medikamenter.

På den annen side viser nye data fra Framingham-studien at selv unge voksne med bare et moderat forhøyet serumko-lesterol hadde en betydelig økt risiko jo lenger nivåene var høyere (se Navar-Bog-gan et al. i Circulation, 2015;131). De som hadde hatt hyperlipidemi i 11-20 år før 55-årsalderen hadde fire ganger så høy risiko som de som ikke hadde hatt hyperlipidemi. Dette innebærer et «para-digmeskifte» innen forebyggingsarbei-det, mente Deanfield: «Lifestyle is a gamechanger.»

Deanfield presenterte et nytt, britisk interaktivt nettbasert verktøy – Heart Age – for å beregne pasientenes «hjertealder», som viser effekten av livsstil. Dette har vist seg å påvirke pasientenes egen risikooppfatning bedre

enn risikotabeller for 10-årsrisiko. Dagens risikoberegninger kan underesti-mere risikoen blant de unge, ettersom de kan ha en lav absolutt 10-årsrisiko, men en høy livsstidsrisiko, sa professorene Ian Graham og Naveed Sattar. Fokus på livsstil tidligere i livet er en «hellig gral» for klinikere og helsearbeidere, sa Sattar.

Norske presentasjoner Blant de 1500 delegatene fra over 70 land var antallet fra Norge begrenset, men det var likevel flere norske posterpresentasjoner til stede. Stine Marie Ulven ved Høgskolen i Oslo og Akershus og kollegaer presenterte en 8 uker lang randomisert studie av delvis utbytting av mettet fett i kosten med flerumettet fett blant om lag 100 friske voksne med forhøyet LDL-kolesterol. Intervensjonskostholdet hadde en ratio mellom flerumettet og mettet fett på 2,5 mot 0,3 i kontrollgruppen. De primære endepunktene var endringer i total- og LDL-kolesterol. Karianne Svendsen, doktorgradsstipendi-at hos avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitet i Oslo (og redaksjons-medlem i Tidsskriftet) presenterte også en poster om undersøkelser av risikofak-torer med og uten livsstilsråd i apotek. Av rundt 1300 personer som ble undersøkt viste det seg at 45 prosent hadde høy risiko for hjerte- og karsyk-dom.

Foran: Vibeke Telle-Hansen, bak f.v.: Kirsten Holven og Stine M. Ulven. Foto: Kari-anne Svendsen.

Overlege Gisle Langslet ved Lipidklinikken foran sin poster. Foto: Karianne Svendsen.

5 2 0 2 / 1 5 Ernæring

Familiær hyperkolesterolemi og hjerte- og karsykdomPasienter med familiær hyperkolestero-lemi (FH) har tradisjonelt hatt økt risiko for hjerte- og karsykdom. Mundal og medarbeidere (1) ville undersøke om dette også var tilfelle blant pasienter som får moderne statinbehandling. De benyttet data fra pasienter som var diagnostisert for FH ved Enhet for hjertegenetikk, Oslo Universitetssyke-hus. Registeret over disse pasientene ble så koblet til det norske dødsårsaks-registeret.

Materialet besto av 4688 pasienter med gjennomsnittsalder på 61,1 år. Pasiente-

ne hadde blitt fulgt opp i gjennomsnitt åtte år. Hjerte- og karsykdom var den vanligste dødsårsaken (46 %) etterfulgt av kreft (30 %). Sammenlignet med resten av befolkningen, hadde ikke FH-pasientene noen høyere total dødelig. Den spesifikke dødeligheten av hjerte- og karsykdom (SMR) var imidlertid signifikant forhøyet (2,29 KI 1,65-3,19), i større grad hos kvinner (SMR= 3,03 KI 1,76-5,21) enn hos menn (SMR=2,0 KI 1,32-3,04). Dødeligheten av kreft av ikke førhøyet sammenlignet med den generelle befolkningen.

Forfatterne spekulerer i om forskjellene i hjertekar-dødelighet kan skyldes sen oppstart av statiner blant disse pasiente-ne. Dette begrunnes med at pasientene som døde ble diagnostisert i relativt voksen alder. Andre forklaringer kan være at behandlingsmålene for deltagerne av ulike grunner ikke ble

nådd, eller at dagens behandlingsmål ikke er optimale. FH er underdiagnostisert i Norge, og denne studien minner oss på viktigheten av at disse pasientene oppdages så tidlig som mulig for å få best mulig utbytte av behandlingen.

Kostholdsundersøkelser blant ammende kvinner i NepalAmmende kvinner har ekstra høyt behov for energi og mikronæringsstof-fer, og mangler kan få konsekvenser både for mor og barn. Henjum og medarbeidere (2) ønsket å kartlegge om ammende kvinner i Nepal fikk dekket anbefalt inntak av mikronæringsstoffer, og se om graden av dekning hadde noen sammenheng mellom kostholdets diversitet eller andre faktorer.

Forskerne valgte å gjøre en tverr-snitts-studie av 500 ammende kvinner, der de benyttet tre gjentatte 24- timers intervjuer som metode for kostholdsun-dersøkelsen. Nepal mangler en nasjonal matvaretabell, så indiske og thailandske verdier ble brukt i stedet. 488 ammende kvinner ble tilfeldig valgt ut fra ulike deler av Bhaktapur-området. Et bredt spekter av sosioøkonomiske klasser var representert. Noen deltagere levde av landbruk, andre hadde betalt arbeid (ufaglærte eller arbeid som krevde utdannelse).

Gjennomsnittlig inntak av energi var 2023 kcal, derav 11 % fra protein, 13 % fra fett og 76 % fra karbohydrat. Ris bidro til over 60 % av energiinntaket. Inntaket av alle mikronæringsstoffene var lavere enn anbefalt, bortsett fra for vitamin C. Det var spesielt lavt for tiamin, riboflavin, folat, vitamin B12, vitamin A og kalsium. Dekningsgraden var i snitt på 19 %, og denne var sterkt assosiert med kostens diversitet. Forfatterne konkluderer med at det er behov for tiltak for å øke inntaket av

Nytt fra ernærings forskningen

NYTT FRA ERNÆRINGSFORSKNINGEN

Christine Henriksen, redaktør

Får ammende kvinner i Nepal dekket anbefalt inntak av mikronæringsstoff? Foto: idome / Shutterstock.com

næringsrike matvarer i denne gruppen. Berikning av matvarer bør vurderes som ett av flere virkemidler.Studien viser at inntaket av viktige mikronæringsstoffer ikke nødvendigvis blir dekket ved en ensidig kost. Inntaket av jod ble ikke estimert i denne studien, men utfra matvarevalget kan man mistenke at dette også var lavt. Resultatene vil være nyttige når nye intervensjoner skal planlegges.

Kostbehandling til pasienter med diabetes type 2Pasienter med diabetes type 2 får ofte råd om å redusere inntaket av karbohy-drater med høy glykemisk indeks (GI), men hvilke næringsstoffer disse karbohydratene helst bør erstattes med, er fortsatt omdiskutert. Campmans-Kuij-pers og medarbeidere (3) har studert kostholdet til 6107 diabetespasienter fra 15 europeiske land, i en undergruppe av European Prospective Investigation into Nutrition and Cancer (EPIC)- kohorten. Hensikten var å undersøke sammenhen-gen mellom inntak av protein (animalsk og vegetabilsk), og vektendringer samt dødelighet. Det ble til en viss grad brukt forskjellige frekvenskjemaer i hvert land, men alle data ble energijustert, og mulige konfunderende faktorer ble tatt hensyn til i de statistiske beregningene.

Beregningene viste at å bytte ut ti gram karbohydrat med protein var assosiert med en signifikant vektoppgang i løpet av fem år. Sub-analyser viste imidlertid at det var inntak av animalsk protein som sto for effekten, en substitusjon med vegetabilsk protein var ikke assosiert med vektoppgang. Substitusjon med vegetabilsk protein var også assosiert med en lavere total dødelighet (HR: 0,79 KI0,64-0,97). Dette ikke var tilfelle for animalsk protein. En interaksjonsanalyse viste, som ventet, at det var substitusjon av matvarer med høy GI som ga størst effekt på mortalitetstallene.

Dersom disse funnene støttes av klinisk studier, kan det være behov for å endre retningslinjer for diabeteskost, med enda mer vekt på vegetabilske matvarer.

Studien støtter hypotesen om at et kosthold med mye animalske matvarer og lite karbohydrater kan ha negative langtids-konsekvenser sammenlignet med et plantebasert kosthold. Se forøvrig

pågående lavkarbo-debatt bakerst i tidsskriftet.

Mellommåltider av betydningInntak av mat og drikke utenom de vanlige måltidene, defineres som mellommåltider. Begrepet snacks brukes i engelskspråklige publikasjoner. Fra utlandet rapporteres det om økende inntak av snacks de siste tiårene, men vi vet lite om norske mellommåltider. Myhre og medarbeidere (4) har sett på mellommåltiders bidrar til energi og makronæringsstoffer, samt hvilken betydning spisestedet har på sammen-setningen av næringsstoffer.

Norkost 3 ble benyttet som datagrunn-lag. Materialet besto av 1787 deltagere i alderen 18-70 år som gjennomførte to 24-timers intervjuer med hjelp av husholdningsmål og et billedhefte til å estimere porsjonsstørrelser.

Kvinner spise i snitt 1,9 mellommåltider per dag, det tilsvarende tallet for menn var 1,6. Mellommåltider bidro til 21 % og 17 % av energiinntaket hos henholds-vis kvinner og menn. Mellommåltider inneholdt mer karbohydrater, sukker, fiber og alkohol enn hovedmåltidene, hos begge kjønn. Kaker, frukt, godteri, brød og alkoholholdige drikker var det som ga mest energi, mens frukt var det klart vanligste mellommåltidet i dette utvalget. Mellommåltider som ble spist på jobb var relativt sunnere enn mellommåltider spist andre steder. Forfatterne mener at dette kan forklares med fruktkurver på arbeidsplassen, men de åpner også for at fruktinntaket kan være noe overestimert i forhold til den generelle befolkningen i Norge.

Konklusjonen er at mellommåltider er av stor betydning for det totale inntak av næringsstoffer, og at kvaliteten på mellommåltidene varierer avhengig av hvor det blir spist. Det er en idé å legge mer vekt på sunne mellommåltider i kostveiledningen.

Metode for blodprøvetaking hjemmeSakhi og medarbeidere (5) har forsøkt å be deltagere om å sende inn spyttprøver og blodprøver tatt med hjelp av filterkortmetoden etter å ha fått tilsendt invitasjon per brev. Filterkortmetoden går ut på at deltagerne tar en blodprøve

av seg selv i fingeren, og lar det dryppe ned på et filterpapir som kan ta opptil ti dråper. Etter å ha tørket, sendes filterpapiret med bloddråper i posten tilbake til laboratoriet. Ett fullt filterpapir kan deretter analyseres for inntil 70 ulike biomarkører.

Deltagerne ble rekruttert via den nasjonale mammografi-screeningen. Invitasjoner, instruksjoner og materiale ble sendt til 4597 kvinner. Responsraten var 71 % for blodprøven, og 93 % av disse var pakket og sendt i henhold til instruksjonen. 92 % av de filterkortene som ble sendt til laboratoriet kunne analyseres for minst en biomarkør og 74 % av filterkortene var komplette (med alle ti dråpene). Analysene viste av vita-min D og karotenoider i prøvene var på forventet nivå.

Forfatterne konkluderer med at spytt- og blodprøvetagning hjemmefra er gjennomførbart og kostnadseffektivt og kan brukes i epidemiologiske studier.

0 2 / 1 5 Ernæring 5 3

1. Mundal L. Mortality among patients with familial hypercholesterolemia: a registry-ba-sed study in Norway, 1992-2010. J Am Heart Assoc. 2014 Dec 2;3(6):e001236

2. Henjum S et al. Low dietary diversity and micronutrient adequacy among lactating women in a peri-urban area of Nepal. Public Health Nutr. 2015 Mar 31:1-10. [Epub ahead of print]

3. Campmans-Kuijpers MJ et al Isocaloric substitution of carbohydrates with protein: the association with weight change and mortality among patients with type 2 diabetes. Cardiovasc Diabetol. 2015 Apr 18;14:39

4. Myhre JB et al. The contribution of snacks to dietary intake and their association with eating location among Norwegian adults - results from a cross-sectional dietary survey. BMC Public Health. 2015 Apr 12;15(1):369

5. Sakhi AK et al. Feasibility of self-sampled dried blood spot and saliva samples sent by mail in a population-based study. BMC Cancer. 2015 Apr 11;15(1):265.

REFERANSELISTE

Den gode smaken av Fresubin® 2 kcal DRINK finnes nå også i MINIflaske!

Næringsmiddel til forebygging og behandling av underernæring. Kan forskrives på blå resept. Skal ikke benyttes til barn under 3 år. Benyttes med forsiktighet til barn 3-6 år.

MINIflasken inneholder 125 ml og er spesielt designet for at de med svært redusert appetitt skal mestre hele måltidet med Fresubin 2 kcal Drink. Smak og konsistens er uforandret og like god og behagelig.

MINIflasken inneholder 250 kcal hvorav 12,5 g protein samt konsentrerte mengder av alle essensielle vitaminer og sporelementer. Kan benyttes som tilskudd eller eneste næringskilde opp til 2000 kcal (1000 ml).

sign

atur

.no

• 1

4037

4 •

09-2

014

0 2 / 1 5 Ernæring 5 5

Sjarmen med Tarmen:

Om et av kroppens mest undervurderte organer

Det hører til sjeldenhetene at tarm nevnes i samme setning som sjarm. Men når en 25 år gammel nyutdannet lege først gjør dette, ja, så gjør hun det med stil.

I motsetning til felt som økonomi, politikk og mote som kommer og går, har vi bare en kropp, og den varer livet ut. Derfor er det synd at folk flest vet så lite om den, mener forfatter og nyutdannet lege ved institutt for mikrobiologi og sykehushygiene i Frankfurt, Giulia Enders. Hun har skrevet boken «Sjarmen med tarmen» med undertittelen «Om et av kroppens mest undervurderte organer» som har solgt over en million eksemplarer i Tyskland, og hvor rettighetene til boken er solgt til over 30 land.

Boken består av tre hovedkapitler: Sjarmen med tarmen, Nervesystemet i tarmen og Mikrobenes verden. Første kapittel starter, noe utradisjonelt, med slutten av fordøyelsen og spørsmålet «Hva skjer når vi bæsjer, og hvorfor er det verdt et spørsmål?». I dette kapittelet tas leseren blant annet med på skattejakt i doskåla og vi får fasit på hvordan avføringen vår helst bør se ut.

Andre kapittel, Nervesystemet i tarmen, starter derimot med øyne, nese og munn og tar i hovedtrekk for seg hele fordøyel-sen. Vi får også vite at vi har to hjerner, der den andre hjernen sitter i tarmen og antagelig har mer makt enn vi tror.

Tredje og siste kapittel tar for seg mikrobenes verden, som bakteriemangfol-det ofte kalles. Her fortelles det om fibers funksjoner, allergier, overfølsomhet, og intoleranse- alt sett i sammenheng med tarmen vår. Forfatteren tar også et oppgjør med «ikke mitt toalett syndromet», og forteller om tarmfloraens «gode» og «onde» bakterier.

Helt til slutt i boken får vi en referanse-liste over kilder som ikke foreløpig er å finne i vanlige lærerbøker.

Sjarmen med tarmen er proppfull av morsomme fakter og språklige bilder, som for eksempel at «nesten alt du kan lukte på et menneske er bakterier», og at «dersom alle nyheter fra mikrobeverde-nen i og på et enkelt menneske skulle formidles nøyaktig til omverdenen, ville det kreve et stort, internasjonalt mediebyrå». Boken er også rikt illustrert av Giulias søster Jill. Illustrasjonene hjelper til med å forenkle tematikken i enda større grad, og gir deg fornemmelse av at du leser en barnebok for voksne. Illustrasjonene skal også ha en stor del av æren for at tarmen virkelig fremstår som sjarmerende.

I boken får vi også frampek på hva vi kommer til å få se mer av i fremtiden. Mye tyder på at mikrobiotaen vår kan være med på å bestemme om vi blir overvektige, får diabetes, Alzheimer, allergier og intoleranser, og at det kan påvirke sinnsstemningen vår.

Sjarmen med tarmen er en særdeles underholdende og lærerik fagbok som passer like godt for fagpersoner i helsefag som for mannen i gata. Som fagpersoner i ernæring kan vi også prise

oss lykkelige over at Giulia ikke benytter boken til å selge en «glad-tarm-diett», men at hun heller oppfordrer oss til å lytte til kroppen vår.

Forfatter: Giulia EndersIllustrør: Jill Enders Forlag: Cappelen Damm, 1. opplag, 1.utgave 2015

Karianne Svendsen, redaksjonsmedlem

BOKOMTALE

Giulia Enders på besøk på hovedkontoret til Cappelen Damm Oslo, 11. mai 2014Foto: Karianne Svendsen

NYTT FRA FORENINGENE

Kjære medlemmer,NFEs årsmøte 12. mars 2015 ble innledet med et spennende foredrag om antibiotikaresistens i matvarer av Professor Yngvild Wasteson fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Vi fikk først en forklaring på utfordringen rundt antibiotikaresis-tens i matvarer før hun tok et skråblikk på kyllingdebatten. Yngvild delte sine erfaringer med oss om hvordan hun, som en av Norges fremste fagperson på dette området, prøver å få frem sitt budskap i en jungel av forskjellige meninger blant politike-re, statlige instanser og andre forskere. Konklusjonen var at ja, vi kan fortsatt spise, og anbefale å spise kylling, forutsatt at det tas hensyn til mathygiene. Hun påpekte at det likevel er veldig viktig å finne en løsning på utfordringer knyttet til dyrefôr for å minimere antibiotikaresistens i matvarer.

På årsmøtet ble det også en diskusjonen om tittelen «ernæ-ringsfysiolog». NFE har siden 2013 jobbet med denne saken. I august 2014 har vi sendt inn et høringsinnspill til Kunnskapsde-partementet (KD) i forbindelse med den pågående revisjonen av forskriften om grader og yrkesutdanninger. Vi er i løpende kontakt med KD, som først vil avslutte høringssaken om titlene sivilingeniør og siviløkonom før de tar stilling til tittelen ernæringsfysiolog. Vårt arbeid i 2015 fokuserer på å ta opp saken i flere forskjellige fora, som for eksempel Nasjonalt Profesjonsråd for Ernæring.

Årsmøtet sluttet med valg av nytt styre. Jeg vil takke både avgående og fortsettende styremedlemmer for deres store innsats i 2014. Å sitte i styret i NFE betyr mye frivillig arbeid, noe som gjør det utfordrende å rekruttere nye styremedlem-mer. Jeg er glad for at vi i år har fått en god balanse mellom erfarne og nye medlemmer i styret. Den nye sammensetningen gir oss mulighet til å styrke vårt arbeid med høringsinnspill for å argumentere blant annet for flere stillinger for kandidater med bachelor og/eller master i ernæring. Samtidig skal tre styremedlemmer jobbe for å forbedre vår kommunikasjon med våre medlemmer. Ett første tiltak vil være et nyhetsbrev til våre medlemmer før sommeren. I og med at det er Norsk Selskap for Ernæring sin tur til å arrangere høstseminaret, som vi oppfordrer alle til å delta på, ønsker vi å finne et alternativt møtested for våre medlemmer i løpet av høsten.

Enn så lenge så oppfordrer jeg alle våre medlemmer til å følge med på våre hjemme- og Facebook-sider for å holde seg oppdatert om titteldiskusjonen, nye stillinger og konferanser.

Med vennlig hilsen,Lisa Garnweidner-HolmeLeder NFE

Oversikt over gjennomførte doktorgradsdisputaser Universitetet i Bergen

RANDI JULIE TANGVIKNutritional risk in a university hospital: Challenges and consequences in clinical practiceVeiledere: Anette Hylen Ranhoff, Anne Berit Guttormsen og Grethe Seppola Tell

GJENNOMFØRTE MASTEROPPGAVER OG DOKTORGRADSDISPUTASER

Nytt fra NFELISA GARNWEIDNER-HOLME

LEDER I NFE

5 6 0 2 / 1 5 Ernæring

Nytt fra KEFFMETTE HELVIK MORKEN

LEDER I KEFF

NYTT FRA FORENINGENE

Hei alle medlemmer!I skrivende stund er det vår og det vokser, blomstrer og gror rundt oss. Naturen våkner, og årshjulet starter atter en gang. Så også for oss i KEFF-styret. KEFF-styret 2015/16 benytter anledningen til å takke medlemmer og arrangementskomite for vel gjennomført konferanse og årsmøte i Oslo mars. Flere av styremedlemmene var på valg i år, og nåværende styre ønsker å takke avtroppende nestleder Silje Sæby Dybvik, sekretær Martine Z. Espeland, kasserer Gunnhild B. Meldal-Johnsen, styremedlem Hanne Sylte Landsvik og studentrepresentant Mari Borge Eskerud for fremragende innsats.

Det nye styret takker for tilliten og består av: Leder: Mette Helvik Morken Nestleder: Jacob Juel Christensen Sekretær: Mandeep Bains Kaur Kasserer: Karianne Nordahl Styremedlem: Elisabeth Høisæther Styremedlem: Kristine Wingård Johansen Varamedlem: Kari Hege Mortensen Studentrepresentant: Maria Grorud Fagerhøi Organisasjonssekretæren vår heter Hilde Nordgård

Mye spennende arbeid står på programmet for styret og ikke minst for fagpolitisk utvalg, nettredaksjonen og arbeidsgrup-pene i tiden som kommer. Utfordringer står i kø, men hardt arbeid viser seg ofte å gi resultater. Det står i hvert fall ikke på innsatsen til medlemmer i KEFF.

KEFF har også i år mottatt prosjektmidler fra Forskerforbun-det, som skal brukes blant annet til rekruttering av student-medlemmer og andre medlemmer. Prosjektmidlene øker også sjansene for at vi får fortgang i prioriterte arbeidsopp-gaver. Blant annet står en framtidig kommunikasjonsplan høyt på ønskelisten.

KEFF vedtok fire prioriterte innsatsområder på årsmøtet 2015. Det første lyder slik:

KEFF ER ET ATTRAKTIVT ORGANISASJONSVALG FOR ALLE KLINISKE ERNÆRINGSFYSIOLOGER

I tråd med dette vedtok årsmøtet å redusere kontingenten for faglig medlemskap. Vi håper dette vil øke antall faglige medlemmer. Faglig medlemskap gis til kliniske ernæringsfy-siologer som ikke har en arbeidsgiver innenfor Forskerfor-bundets sektor. Forskerforbundets sektor er imidlertid ikke konstant, den kan utvides etter hvert som arbeidsplassene utvikler seg. KEFF ønsker at flest mulig kliniske ernærings-fysiologer skal kunne være medlem i Forskerforbundet og derved ha et ordinært medlemskap i KEFF.

NCP-rapporten fra KEFFs prosjektgruppe er videresendt til Helsedirektoratet. Styret avventer tilbakemelding derfra før vi eventuelt tar stilling til KEFFs rolle i denne tematikken.

Snart skal også filmen om yrket klinisk ernæringsfysiolog produseres. Vi gleder oss til å se resultatet.

Styret er takknemlig for innspill fra dere medlemmer, enten direkte til styremedlemmer, se liste på nettsidene, eller til mailadressen styret@keff.no!

God sommer til alle!

På vegne av styret i KEFF,Mette Helvik MorkenLeder

0 2 / 1 5 Ernæring 5 7

KONFERANSER OG MØTER

MØTER I NORGE14.-15. september 20154th Nordic Conference on Children with Feeding Disorders 2015Oslowww.oslo-universitetssykehus.no

21.-23. september 2015 The 7th Nordic Meeting in Epidemio-logy and Registry-based Health ResearchOslonofe.no/nordicepi2015

26.-27. oktober 2015FolkehelsekonferansenOslowww.folkehelsekonferansen.no

MØTER I UTLANDET5.-8. september 2015 ESPEN Congress Lisboa, Portugal www.espen.org/lisbon

14.-17. oktober 20158th European Public Health Conferen-ceMilano, Italiawww.ephconference.eu

20.-23. oktober 201512th FENS European Nutrition Conference in BerlinBerlin, Tysklandwww.fensberlin2015.org

23.-24. oktober 2015EFAD ConferenceAmsterdam, Nederlandwww.efadconference.com

3.-5. november 201511th International Food Data Confe-renceHyderabad, Indiawww.ifdc2015.com

20.-22. juni 2016Nordisk dietistkonferanse og ernæ-ringskongressGøteborg, Sverigewww.nnc2016.se

5 8 0 2 / 1 5 Ernæring

NOURISHING PERSONAL HEALTH

1. Enkätundersökning presenterad i broschyren ”Isosource®Mix. När patienterna har svårt att tolerera vanlig

sondnäring”. Nestlé Health Science 2013. OBS Kan bestilles på tlf. 67817400.

Isosource® Mix inneholder ordentlig mat

www.nestlehealthscience.noKundeservice: 815 68 332

Isosource® MixIsosource® Mix er den eneste sondenæringen i det norske markedet som er basert på et bredt spekter av naturlige råvarer, og dette kan bidra til å redusere toleranseproblemer. Innhold av ordentlig mat kan også innebære en følelsesmessig fordel.

Isosource® Mix inneholder ordentlig mat som verdsettes av pasienter, pårørende og helsepersonell1.

Ingrediensene i Isosource® Mix er hentet fra kostsirkelen

Nytt design!Samme optimale innhold og samme dryppfrie EasyBag

ww

w.ti

ntko

m.n

o |

O.n

r.: 1

705

| F

ebru

ar 2

015

Sondeløsningene er fortsatt basert på proteinkilder med høy biologisk verdi og tilfredsstiller WHOs anbefaling for aminosyre sammensetning*. Alle sondeløsningene våre inneholder som tidligere omega-3 fra fi sk, og er halal- og koshersertifi sert.

Det nye designet gir:

• Nøkkelinformasjon ved første øyekast

• Forbedret lesevennlighet

• Forenklet fargekoding

Sondeløsninger fra Fresenius Kabi– En løsning for enhver pasient

Produktidentifi kasjonpå 1, 2, 3 …

*) Protein and amino acid requirements in human nutrition. Report of a Joint WHO/FAO/UNU Expert Consultation, WHO Technical Report Series, No 935, 2007.

Med oppdatert D-vitamin innhold, i henhold til Nordiske Næringsstoffanbefalinger 2012

Sondeløsningene er fortsatt basert på proteinkilder med høy biologisk verdi og tilfredsstiller WHOs anbefaling for aminosyre sammensetning*. Alle sondeløsningene våre inneholder som tidligere omega-3 fra fi sk,

Nøkkelinformasjon ved første øyekast

Forbedret lesevennlighet

Forenklet fargekoding

Sondeløsninger fra Fresenius Kabi– En løsning for enhver pasient

Produktidentifi kasjonpå 1, 2, 3 …