Nr. 2. Desember 2008 Organ for Sandvikens Bataljon – Stiftet 17. …sandvikensbataljon.no/Dokmntr/bladet/SG_2008_2.pdf · 2013. 12. 10. · Desember 2008 Organ for Sandvikens Bataljon

Organ for Sandvikens Bataljon – Stiftet 17. mai 1857 38. årg.Nr. 2. Desember 2008

God Jul!

Kystkultursenteret i Sandviken FOtO: Svein tangSeth

SandvikSgutten nr. 2 20082

Damegardens høstutlodningÅrets utlodning ble av de vellykkede. På tross av det dårlige været denne kvelden var oppslutningen god. Det ryk-tes at Franne ble den store vinneren denne kvelden. Dollaen antydet noe om at «no va’ de’ nok – viss han vant mer no måtte han levere de’ te’bake»… Her er i hvert fall en liste over de heldige vinnerne i loddbok-trekningen:

Hanne Bakke – JuledukBrit Sirevåg – KaffedukKirsten Øyen – Voksen-genserJan Ellingsen – Oppheng kviltInger Stene – Grønn genserGerd Paulsen – Malt brikkeKjell Åge Sulebakk – Blå genserEdmund Tangseth – Vognteppe kvilt

Jan Chr. Lervik – Rød og hvit genserBerit Flygansvær – Malt skålEspen Skare – Liten dukWilli Einar Johansen – Grå genserInger Steine – Blå barnegenserBente Ellingsen – Rød barnegenser m/lueSigni Roalkvam – Rød barnegenserGro Vinje – Oppheng nisse

Terminliste våren 2009, GamlekareneDato Tema Ansvarlig

Fredag 16. januar Åpent hus einar Berge hansen

Fredag 30. januar Åpent hus Kjell Lervik

Fredag 13. februar Åpent hus Rolf Rasmussen

Fredag 27. februar Åpent hus Reidar Skare

Fredag 13. mars Årsmøte, starter kl. 19.00 egil Olsen

Fredag 27. mars Åpent hus einar Walle

Fredag 17. april Åpent hus, gaterydding gunnar Spjeld

Mandag 4. mai Bedugging einar Berge hansen

Fredag 8. mai Åpent hus Kjell Lervik

Fredag 22. mai Åpent hus, gaterydding Rolf Rasmussen

Onsdag 3. juni Fisketur Reidar Skare

Fredag 12. juni Åpent hus, gaterydding einar Walle

Fredag 24. juni Åpent hus edmund tangseth

Gaterydding (betalt dugnad for kommunen forutsatt at vi blir tildelt oppdraget) oppmøte kl. 18.00 i Huset. Åpent hus fra kl. 19.30. Det vil også bli gaterydding torsdag før fredagen kl. 19.00 slik at de som dette passer bedre for kan stille da. Vi vil også i år prøve å få i stand en byvandring. Dette vil bli opplyst senere på våre nettsider: www.sandvikensbataljon.no og i pressen.

Sandviken BrennerDenne høsten har det brent tre ganger i Sandviken.

Disse bildene er fra 1935 og viser brannen i Sandviksboder 65b hvor nå Gjensidige-gården holder til.

3SandvikSgutten nr. 2 2008

Redaksjonelt

takk for dette året, folkens! vi står foran enda en jul, og 2008 i ferd med å bli historie. et lite «antiklimaksår» sett i forhold til fjorårets jubileums-sesong. Men det har likevel vært begivenheter nok til å hente frem både medaljer og skalk… Det er viktig å holde «trøkket» oppe i mellomsesonger – det gjelder både for oss i Foreningen og alle som har ansvaret for Korpset. Jeg har møtt de fleste av offiserene for sesongen 2009, og jeg er sikker på at Stian og resten av offiserene vil gjøre en god jobb. ikke minst må verving av soldater være en prioritert oppgave. Lykke til gutter! vi i Foreningen har også nok å henge fingrene i. en viktig oppgave er arbeidet med å gjøre Sandvikstorget til god møteplass både for korpset og oss andre. vi er i forhandlinger med kommunen både i forhold til bil-kaoset på torget og en mer estetisk utforming.

Foreningen har også jobbet med restaurering av Bataljonens faner. vi må bare se i øynene at noen av fanene ikke er i en slik forfatning at de kan brukes mer utendørs. Derfor er en del av fanefondet brukt til å få laget kopier av disse. Bl.a har vi fått laget kopier av Ørnefanen og noen av de andre eldste fanene. viktige personer i dette arbeidet har vært forman-nen Kjell Lervik, men ikke minst må vi få takket Berit Flygansvær og Rolf «Dolla» Rasmussen. Uten deres hjelp hadde ikke dette blitt mulig.

en viktig målsetting for Sandviksguttenes forening er å hegne om bydelen og våre tradisjoner. Foreningen har i alle sine virkeår stått sen-tralt kampen i vern av viktige kulturhistoriske bygninger og miljøer. Uten Sandviksguttenes forenings innsats hadde ikke det praktfulle boligmiljøet i elvegaten vært den perlen den er i dag. Bare for å nevne et eksempel… en god samarbeidspartner i dette arbeidet er Sandviken Kulturhistoriske Forening (SKF). Jeg håper at våre kultuhistoriske forkjempere kan koordi-nere og formalisere sitt samarbeid i enda sterkere grad.

i løpet av noen måneder har bydelen vår vært hjemsøkt av tre store branner. to av dem med tap av store kulturhistoriske verdier. Også bran-nen på Kristiansholm («Flygaren») var skremmende selv om de kultur-historiske tapene ikke var like store som brannene i Skuteviksbodene og Lehmkulboden. et viktig arbeid fremover blir å påvirke politiske aktører om bedre sikring og vedlikehold av gjenværende boder. vi har mistet nok her i bydelen vår p.g.a. av unnfallenhet fra politiske myndigheter og ikke minst av eierne selv.

Du kan bl.a. i dette nr av Sandviksgutten få med deg stoff om Sandvi-kens Bataljon. anders haaland følger opp artiklene sine fra Sandviksbuk-ten. Formannen har vært i Fjellveien på leting etter arnestedet for Korpset slik Julius Olsen har beskrevet stedet.

vi i redaksjonen ønsker dere alle

EN RIKTIG GOD JULOG ET GODT NYTT ÅR

i redaksjonen:Edmund TangsethTlf.: 55 24 37 76Mob.: 906 51 889

Kjell LervikTlf.: 55 25 82 32Mob.: 900 32 287E-post: [email protected]

Formann Sandviksguttenes ForeningKjell LervikSandviksveien 87b5036 BergenTlf.: 55 25 82 32Mob.: 900 32 287E-post: [email protected]

Leder damegardenBerit FlygansværMob.: 913 13 073

kontaktperson Sandviken kulturhistoriske foreningEyvind HartvedtTlf.: 90 55 87 90E-post: [email protected]

Bladets adresse:Grensegrenden 15036 Bergen

Tlf. 55 32 90 42 (Huset)

Hjemmeside internett:www.sandvikensbataljon.no

Bankkontonr.:3624.51.25040

Sats og trykk:Bodoniwww.bodoni.no

SandvikSgutten


Sandviksveien 30 – N-5035 BergenTlf. 55 36 58 55 – Fax. 55 21 51 60

Listen over offiserer 2009 slik den ser ut 26/11-08

Sjef Stian Waage

1. Komp – Kent Marius thomassen (bilde mangler).

Fanebærer – Jørgen Ruus

2. Løyt – Fredrik elholm

4. Løyt – thomas Kyrkjebø

tambur Major – Sindre henriksen

1. Fane off – Robin Storevik

1. Slager – Martin nielsen

Sjefens hjørneHei alle sammen!

Da var vi i gang med en ny høst og vinter sesong. Møter, åpne hus og slagertreninger er allerede i full gang. I begynnelsen av mars er det også tid for å ta på seg uniformen igjen, og i år gleder jeg meg ekstra til å ta fatt på sesongen. Dette er min fjerde sesong som sjef, og føler jeg begynner å få taket på det. Vi har også et råd som jeg er veldig fornøyd med. Bestående av offiserer som har gått en stund, som også har blitt litt mer voksen. I år har vi også fått nye og unge offiserer som jeg har stor tro på. Korpsets gamlekarer engasjerer seg også i driften av korpset. Vi har i år fått med oss to tidligere sjefer i rådet som kommer med gode råd og innspill. Det er også ukentlig slagertrening hvor slagerne finpus-ser på slåingen sin og vi har hatt noen åpne hus.

Etter jul skal vi selvfølgelig ha en del verving. Vi har ikke alltid vært like flink på vervefronten, men vi har ligget på et jevnt nivå på antall gutter i korpset de siste årene, og så lenge jeg har vært sjef har vi økt i antall gutter hvert år. med solid verving i år, ser jeg for meg at vi kan øke enda mer i år. Jeg har et realistisk mål om at vi skal stille oppunder femti gutter på 17. mai til neste år. Men jeg håper også at de som allerede går i korpset vil fortsette og at alle koser seg. Jeg håper at alle tri-ves. Er det noe dere ikke trives med, må dere si i fra. Jeg er veldig opptatt av at alle skal ha det greit i miljøet.

Ellers så er målet at marsjeringen skal bli bedre, uniformene skal bli finere og ikke minst at disipli-nen blir bedre. Så jeg kan love dere at det blir mye trening til våren. Vi er veldig flinke, men det går alltid an å bli enda litt bedre. Vi skal være de beste og fineste i byen.

Etter jul skal den årlige juletrefesten finne sted. Mer informasjon ang. den kommer. Hvis det ellers er noe dere lurer på, så ikke nøl med å ringe. God jul og godt nytt år ønskes dere alle fra

Sjef: Stian Waage

Martin NielsenRobin Storevik

Thomas Kyrkjebø SIndre Henriksen

Fredrik ElholmJørgen Ruus


Høstmøtet ble holdt 24. oktober 2008 kl. 19.00 i Huset

14 medlemmer til stede.

Møtet avsluttet kl. 20:30. Referent Edmund Tangseth. 1. Referat fra høstmøtet 2007 Godkjent 2. Orientering fra styret ved formann Kjell Lervik Se vedlegg. 3. Regnskap 2007 På grunn av ekstreme værforhold rett før årsmøtet

7. mars 2008 rakk man ikke å få ferdig revisjons-rapporten. Denne ble derfor fremlagt nå. Det var ingen merknader til regnskapet som dermed ble godkjent.

4. Orientering fra Husstyret Skiftet lås i gatedøren. Nye vinduer til 1. etasje er ennå ikke kommet. Det er utført rydding og forefallende vedlikehold i og

omkring Huset. 5. Orientering fra Hyttestyret Materialer til påbygg er på plass. Det er anskaffet aggregat, vedkapper og vedkløyver.

Vi er nå selvforsynt med ved. Driften av Hytten går nå bra.

7. Eventuelt Det ble besluttet å gjøre en henvendelse til Sandvikens

Kulturhistoriske Forening om et mer formelt samar-beide til felles beste.

Det ble besluttet at romjulstreffet skal ha bindende påmelding og forhåndsbetaling.

Det ble overbrakt en hilsen fra tidligere formann Willy Hovland som ikke kunne møte grunnet sykdom.

Etter møtet underholdt Bryggesjauerne fra Dokke-skjærskaien. Dette er i hovedsak Sydnesgutter som til stor jubel bidro med bergensk visesang. Kjell Lervik Edmund TangsethSign. Sign.

Referat fra Høst møtet i Sandviksguttenes Forening

Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien underholdt etter høstmøtet.

Det har siden årsmøtet 7/3-08 vært avholdt følgende møter og arrange menter i foreningens regi: 5 styremøter12 Åpne hus Dessuten:• AlliansefestiHuset26.aprilettermiddagpåRicks.• BeduggingavTreet4.mai.• Byvandring6.maimedJoGjerstadogChristopherHarris

– Madam Felle og Sandviken. 70–80 mennesker deltok.•FlaggheisingpåSandviksfløyen17.mai–Markeringav

75-års tradisjon (1928–2008 minus 5 krigsår). 56menneskerdeltok.UtenforSandvikskirkenbleEgil(Gille) Olsen dekorert med Ørneorden.

•DugnadpåSandvikshytten28.maiiforbindelsemedhelikopterløft.

• Fisketur6.juni–50-årsjubileum,15deltakere.• DeltakelsepåSandviksdagene7–9september.Foreningen

stilte med åpent buekorpshus hvor damegarden serverte kaffe og vafler. Formannen presenterte Munkebotn Sti og Renneprosjekt for skoleelever og veteranbusspassasjerer ved Meyervannet. Korpsguttene hadde stand ved Kystkultursenteret.

•BefaringmedSamferdselsetatenogParkeringsselskapetpå Sandvikstorget.

• BefaringpåkommunenstredepotpåNordnesiforbindelse med at Treet på Sandvikstorget er dødt.

•TodugnaderpåJuliusOlsensgraviaugustogseptember.Siste strøk med sort lakk og noe påfyll av grus utstår til våren.

• Viharhattfærretelledugnaderennvanlig.6gateryddinger har imidlertid innbrakt kr 25.000 fra Bergen kommune.

• MaltferdiggjerdetpåSandviksfløyen.• FormannendeltokidugnadentilDræggeguttenei

forbindelse med skifting av tretrappen på stien til Hytten.• Digitaliseringavforeningensarkiverstartet.Med

velvillig assistanse fra Byarkivet har vi fått prøvekjøre deresnyebokscanner.Alleforeningensmøteprotokollerfra1931fremtil1991erscannet.

Kjell LervikFormann

VeDLeGG: Rapport fra styret høst 2008


Reperbanen og fiskeredskaps fabrikken til O. Nilssen & Søn A/Shørermedidettemarine-maritime næringsbildet. Derfra er veien korttilTrygveRoll&Co.A/Ssomlagretdrev, stry og shoddy i sin Sandviksbod. Vestlandske Salgslag drev med beredning og lagring av huder og skinn i fire Skute-viksboder og Ole Lude ditto i nabo boden nr. 24. Det kommunale slaktehuset som holdt til i moderne murbygninger i Småmøllen, men lå like nord for de fem «skinnbodene», passer for øvrig inn i dette hovedmønsteret: Bearbeiding av animalske næringsmidler med avledete virksomheter.

Det ble også lagret mye av vegetabil-ske næringsmidler for både folk og fe i bodene. Vi har nevnt pakkhuskom-pleksene for mel- og forvarer til Vaksdal Mølle, Heggernæs Valsemølle og Store-møllen Bruk. Samvirke Engroslager og B. Brynjulfsen drev med kraftfôr, såvarer o.l. i Skuteviken. Et par kolonialgrossister hadde også sine lagre i Sandviken, hvorav den mest kjente var Oluf Bjørneseth.

I 1939 var det bare ett firma som arbeidet med tønner og utstyr til disse, Leif Solberg, men tidligere hadde det vært flere store bedrifter.

Endelig finner vi på listen over bodeiere fra 1939 også noen bedrifter knyttet til bygningsartikler og bygnings-håndverk og et par skraphandlere.

Praktisk talt alle de nevnte firmaene hadde sine hovedkontorer inne i byen; på Bryggen/i Slottsgaten, i Vågsbunnen eller på Strandsiden. Viktigste unntaket var Herman von Tangens Sønner, som karakteristisk nok holdt til i murbygget lengstsøriSkuteviken.AvdelingenevedSandviksbukten ble i næringsleksika gjerne referert til som «bodene», «pakkboder» o.1.. Skuteviken og Sandviken var så avgjort et sted for lager- og filialdrift.

Altdettevarvirksomheteravhellertradisjonell teknisk karakter som kunne nyttiggjøre seg lokaler av denne spesielle type. En skulle kanskje tro at bygninger reist på bolverk med saltvann under golvet ville være lite egnet som lagre for korn, mel og kraftfôr og lignende mat varer. Men det gikk åpenbart bra, og hadde faktisk gjort det siden middel-alderen, siden bygningstypen i prin sippet var den samme på både Bryggen og Strandsiden.Alleredeundernapoleons-krigene ble byens ekstra kornforsyning lagret i pakkboder ved Sandviksbukten, inntil den ble overført til skip som ble ført over til det beskyttede Store Lunge-gårdsvann. Og da staten under første verdenskrig i 1915 igjen sikret seg ekstra kornforsyninger, ble disse lagret i Skute-viks- og Sandviksboder.

Moderniseringsprosessen hadde per 1900 ikke rukket å endre sjøhusbebyg-gelsens hovedkarakter. De ytre bygnings-former var stort sett bevart, enkelte ekstra store formater med moderniserte innvendige konstruksjoner var synlige (Storemøllen og Vaksdal Mølle), men den lange og til dels dype sjøhusrekken var stort sett inntakt.

Mange av sjøbodene hadde nok fått mer av vinduer enn de hadde hatt i utgangspunktet, både større åpninger og flere av dem. Rent bortsett fra at glass var dyrtpå1600-og1700-tallet,vardetvelen fordel for oppbevaringen av mange av de aktuelle vareslagene at de fikk ligge i mørke. Siden husene var bygd med full lafteverkskjerne hvor det bare var små døråpninger ut til svalen, må det ha frem-

stått som unaturlig å skjære hull i veggene, og for mange av dem kunne det vel også svekke byggenes evne til å holde sammen rundt svære og tunge varepartier: Det er kjent tilfeller hvor vegger med oppbrutte lafteverk har forskjøvet seg betraktelig som følge av overbelastning. Selv om det ut på 1800-tallet kom i bruk temmelig effektive håndlykter og etter 1912 elektri-sitet, ser det ut til at innslaget av vinduer var økende utover 1900-tallet. Det kunne synes naturlig med mer dagslys etter at innvendige skillevegger i lafteverk var erstattet med stolper og dragere.

Bebyggelsesmønsteret i Sandviks-buktens strandsone rundt 1900La oss først se på systemets størrelse. Et grovt anslag viser at strandlinjen fra Skuteviksboder nr l nærmest Bontelabo gjennom hele Sandviksbukten til innerst i Nyhavn måler ikke langt fra 2,5 km. Tar vi med Heggernæs’ leside får vi nye 400 meter fra Nyhavn og ut til pynten. Definert slik måler Sandviksbuktens strandlinje et sted mellom 2,8 og 3 km. Kristiansholm, Måseskjæret og Svineryg-gen gir i utbygget stand nye 4–500 meter.

Nå var ikke hele denne lange fast-landsstranden utbygd i 1900. Nord for knausen foran Elsesro var det tynt. Her finner vi bare to–tre boder innerst i Nyhavn og pakkbodene til Valsemøllen ytterst på Heggernæs. Det er kanskje rett å si at vanskelige terrengforhold kombinert med en viss behovsmet-ning fikk bodrekken til å stanse der den gjorde, ved Storemøllen – Elsesro. Nord for Elsesro stupte landet forholdsvis bratt

Sandviken kulturhistoriske forening

Skuteviken–SandvikenArtikkelen er forfattet av Anders Haaland og trykket i Fiskeri historisk årbok 2003. Artikkelen i Årboken er rikt illustrert og kan kjøpes på Fiskerimuseet. Vårt utdrag startet i nr. 2-2006 og er en del av samarbeidet mellom SKF og Sgf.

Heggernæs Dampmølle i 1920-årene, uten skorstein: Siloen ble reist mellom 1896 og 1900–09, og mølledriften ble elektrifisert i 1918. Pakkhusene til venstre er eldre enn 1825 og møllebygningen i mur ble bygd bak dette i 1868. Det største pakkhuset må ha blitt oppført etter 1868.


ned i sjøen og det var også brattere skrå-ninger på Heggernæssiden enn lenger sør i Sandviksbukten.

Fra Bontelabo til Elsesro var bodrek-ken i prinsippet sammenhengende. De få åpningene skyldtes innslag av bratt strandskråning; ved Rothaugen og mel-lom Svineryggen og Strandens grend. Men selv på sistnevnte parti fantes der boder klemt inn i gunstigere terreng-formasjoner.Nr76alåsåledestettinntilet bratt fremspringende nes fremfor Skansehaugen,ogdetobodene76clogc2låietlitesøkkisammebergfor-masjon. På den annen side kunne det kanskje ha vært plass til en større bod 77cenndensomlåibuktenumiddelbartnord for dette berget.

Sjøhusrekken ved Sandviksbukten var en god del lengre enn rekken på Vågens vestside slik denne sto i sin fulle utstrek-ning ved forrige århundreskifte. Men antallet sjøhus var omtrent det samme, siden rekkens «dybde»gjennomgående var mindre i Skuteviken – Sandviken enn på Stranden – Nordnes, enn si på Bryggen hvor den var størst. Ved å kombinere to kilder som et kommunalt kart fra 1910 (Reguleringsplan for Sandviken) og andre hjelpekart for Skuteviken/Nyhavn/Hegg-ernæs får vi følgende antall sjørettede byg-ninger på strekningen Bontelabo – Hegg-ernæs. (Tallene angis som presise, men må tas som omtrentlige, se tabell.)

Medregnet Kristiansholm, Måseskjæret og Svineryggen får vi hele 152sjøboder langs Sandviksbukten med eget num-

mer eller nummer + bokstav. (Numrene refererer her til situasjonen i 1910/40, som på en del punkter avviker fra situasjonen f.eks. i 1880 og tidligere.) For Småmøllen, Storemøllen og Måseskjæret foreligger det ikke nummerering, selv om bygningene var store nok her, og en del av dem var tradisjonelle sjøhus. Også en rekke andre steder fantes det tilbygg eller sekundære bygg av betydelig størrelse (grunnflate), ikke sjelden hadde disse unummererte byggene større grunnflate enn det nærmeste nummererte bygg. Skillet mellom store og små bygg uten nummer er gjort skjønnsmessig. Noen av dem er så smale og/eller korte at det blir unaturlig å snakke om sjøhus. Men selv om vi begrenser gruppen til de numme-rerte og de store unummererte bygnin-gene, får vi et så vidt høyt antall enheter som 237. Det er omtrent det samme som antall bygninger, sjøboder og uthus/naust, på hele Vågens vestside rundt 1880–1900.

Når det så gjelder bebyggelsesmøn-steret – sjøhusenes innbyrdes beliggen-het – så ser vi at det var annerledes i Skuteviken – Sandviken enn ved Vågen. Den meget lange strandlinjen, den flere steder langgrunne stranden og det i utgangspunktet åpenbart svakere press på byggegrunnen, tillot et «friere» mønster for sjøhusenes innbyrdes plas-sering i Sandviken. Mens de ved Vågen innenfor Nordnespynten utelukkende lå med gavlen mot sjøen, og gjerne i paral-lelle rekker på fra et par til fem–seks bygninger i hver, kunne de i Sand viken være orientert dels med langsiden og dels med kortsiden mot strandlinjen, se1v om langgrunne fjærer og flatt bakland flere steder kunne ha tillatt en slik gårdstruk-tur også her.

Både på Bryggen, opprinnelig i Vågsbunnen, og på Stranden – Nordnes var «gården» et helt sentralt begrep når det gjaldt bebyg gelsens struktur. Her var lagerfunksjonen kombinert med forret-ningslokaler som kram boder/utsalg og kontorer, og ikke minst med boenheter innenfor den enkelte gård. På Bryggen var systemet primært orientert mot sjøen, og bofunksjonen var spredt ut i rekkene ved klever i de enkelte stuene, og de alltid bakerst-liggendeschøtstuene.PåStrand-siden kan man si at gårdene var orientert begge veier, med lagerlokalene ved sjøen og nærmest denne, mens bo enhetene (fra 1700-tallet) var samlet i egne hus opp mot Strandgaten. Her lå også de fleste butikklokalene, mer så jo lenger opp vi kommer i tid, mens krambodene tidligere også kunne ligge nede i gårdene, i over gangen mellom lager- og boligsek-sjonene. Det samme gjaldt bondestuene.

Bortsett fra de tidligere nevnte lystværel sene, som bare sporadisk ble brukt av kjøp mannens familie (søndag,

Tranproduksjon, trolig i en Sandviksbod. Halvfabrikata ble levert fra en rekke trandamperier nær fiske-feltene til et fåtall større anlegg i Bergen, Ålesund og Oslo,som foretok koldklaring og raffinering. Viktige deler av prosessen skjedde ennå rundt 1900 med heller enkle tekniske metoder.

Bygn. med nr/bokstav

Bygn. uten nr/stor

Bygn. uten nr/liten

Skuteviken – Rothaugen 20

Småmøllen 5 2

Rothaugen – før Storemøllen 115 58 5

Storemøllen 5 3

Øyene 17 6 4

nyhavn – heggernæs 11 3

Sum: 152 85 17


sommerhalvåret), er det få, om noen kjente eksempler på at det har bodd folk i Skuteviks- og Sandviks boder før 1900. Arbeidsformannen–gesellen–haddesitt kontor i et hjørne av sjøboden, og ofte hadde også kjøpmannen et kontor i boden. Sistnevnte bodde inne i byen, hvor han hadde sin hovedbase og gjerne også ytterligere pakkhusrom.

Derimot skulle en tro at arbeiderne grun net den tungvinte adkomsten og lange veien til byen av praktiske grunner bodde i en av strøkets boliggrender. Det

er imidlertid uklart hvor kontinuerlig det ble arbeidet i pakkhusene: Det er ikke vanskelig å fore stille seg at arbeidet gikk i rykk og napp, i forbindelse med mottak og levering av vare partier, og at det i den forbindelse ble brukt løsarbeidere eller arbeidere fra firmaets eventuelle pakkhus ved Vågen. Dermed kan den faste staben ute i Skuteviken – Sandviken ha vært beskjeden. For vareslag som tørr fisk, tran og saltsild har det nok vært behov for en viss arbeidsinnsats over tid, til sor tering/bunting, raffinering, salting og om

Interiør fra tørrfiskbod, trolig i Sandviken, 1912. Fisken ankom samfengt fra Nord-Norge, ble lagret i sjø-husene og ble i den forbindelse sortert etter kvaliteter, veiet, presset og ofte også pakket i sekkestrie. Gesellen var den fagkyndige som ledet driften i sjøhuset. Utstyret var enkelt. (A.B. Wilse, Norsk Folkemuseum.)

laking. Men selv for disse produktene må det ha vært markante sesongsvingninger. For vareslag som korn, salt og en rekke andre tør behovet for løpende bearbei-ding ha vært vesentlig mindre, det vil si at bodene i slike tilfeller i all hovedsak fungerte som rene lagerlokaler.

Denne problemstillingen får næring gjen nom en interessant observasjon: En registreringfra1761viseratbarefå–omnoen – av de da 32 huseierne i det klart største bomiljøet, Fjæregrenden, var knyttet til pakkhusene: De 32 fordelte seg somfølger:6loser,3matroser,3fiskereog fløttmenn, 3 reperbanearbeidere, 1 banemedeier, 1 spinner, 4 snekkere og bordarbeidsmenn, 2 arbeids menn (uspe-sifisert), 2 vertshusholdere, 1 baker, 1 skomaker, 2 enker (som vasket) og 3 uten oppgitt yrke. Selv om vi antar at begge de to arbeidsmenn og de tre uten oppgitt yrke alle var knyttet til pakkhusene, blir andelen forbausende liten, antallet pakk-hus i grendens umiddelbare nærhet tatt i betraktning! Men det kan også tenkes at andre familiemedlemmer som sønner og eventuelle leietakere har hatt arbeid i pakk husene. Det nevnes i denne forbin-delse at svært mye av norsk arbeidsliv var preget av sesongdrift og dermed løsarbeid like til ut på 1900-tallet. Sesongmønsteret var mer utpreget i virksomheter knyttet til fiskeri- og andre animalske produkter enn i f eks. detalj varehandel, håndverk og mange industribransjer.

Gaterydding i SandvikenSandviksguttenes forening har i vår og høst hatt en dugnadsjobb for kommunen. Vi har ryddet gatene i Sandviken for pølse papir, drikke-begre og annet boss en gang i måne-den fra april til oktober. Vårt område strekker seg fra Repslagergaten i sør til Glassknag i nord, alle gater øst for Sjøgaten/Sandviksveien. Vi synes dette er en meningsfull oppgave for en forening som vår. I tillegg til å holde orden i den bydelen vi er glad i har vi fått kr 25 000 av kommunen for jobben. Dette er penger som går til drift av buekorpshuset og forenin-gen. Vi akter å søke om tildeling av dette oppdraget også til neste år.

Noen av deltakerne i august bakerst fra venstre: Einar Berge Hansen, John A. Lervik, Reidar Skare; Åse B. Lervik. Foran fra venstre: Sture og Styrk Skare. Foto: Kjell Lervik


Treet på Sandvikstorget er visnet

Driftige sjeler i Sandviksgutte-nes forening syntes Sand-vikstorgets omgivelser som med sin larm og eksos fra trafikken samt sitt nakne asfaltdekke burde og måttefåenansiktsløftning.AndersKvam fra fritidsseksjonen ble invitert ut i buekorpshuset høsten 1979. På dette møtet ble det lagt fram utkast til forskjønning av området med tre, grøntanleggogbenker.AndersKvamtente på ideen, og alt våren etter ble

et lindetre plantet på samme sted der det gamle kjente kastanjetreet før hadde stått. De som har vokst opp her etter krigen, husker ikke dette treet, og det kan derfor være på sin plass å fortelle dets historie.

I begynnelsen av 1880-årene sto treet inne i en hage. Dersom man sikter langs trerekken langs veien opp til Barnehjemstomten ser det ut som at treet har hørt til denne.

Der vokste det og trivdes helt til de regulerende makter brøt seg inn i hagen og la nødvendige framkomst-veier på dens grunn. Treets siste time hadde vel kommet allerede den gang dersom ikke en mann med den rette sandviksånd hadde stått fram. «Dette gamle tre, o, la det stå.» sa lærer Lahn, og myndighetene viste forståelse og lottreetstå.ChristianLahnvarenav stifterne av Sandvikens Buekorps. Han kjøpte simpelthen treet og over-lot det i sandviksfolkenes varetekt. Seinere ble det vernet og hegnet om Sandvikens tuntre, og det vokste seg stort og rikt. Hver vår blomstret det og på varme sommerdager skygget greinene for dem som hadde minner å prate om på benken rundt treets fot.

I1936blebenkenfjernetpågrunn av trafikkforholdene, noe som Sandviksguttenes forening ikke lot gå upåaktet hen.

Så en dag i oktober 1941 skjedde det noe enda verre som fikk selv den mest uvørne sandviksgutt til å felle tårer. De hadde jo sett at treet ikke hadde vært så friskt siste våren, det hadde liksom skrantet, og sorgen var stor da folk kom med sag og øks for i gjøre ende på treets dager. Det fremgår ikke av dokumentene, men våre eldste medlemmer mener at treet også hadde et ublidt møte med entyskmilitærlastebil.Uansett,dethadde stått under Sandviksguttenes forenings særlige beskyttelse, og de gikk straks i gang med å skaffe et nytt. Knut Fægri, formann i Sand-viksguttenes forening (og senere biologiprofessor) sørget gjennom brevveksling med Bygartneren for at det ble tatt affære. Trafikken hadde imidlertid øket sterkt, og da kom-munen plantet et nytt tre 8. mai 1943, fikk det en mindre dominerende plass, inne på selve Sandvikstorget. Våre eldste medlemmer kalte dette for «Erstatningstreet». Det nye linde-

i juni i år var det klart for alle at Lahnetreet eller kvammetreet som det er blitt hetende siden 4. mai 1980 er visnet. Sandviksguttenes forening og Sandvikens Bataljon markerer hvert år på denne dagen gjenfødelsen av treet ved med en beduggingsseremoni.

Alf Hansen og Anders Kvam.

Treet 1910 Treet 2008


treet ble imidlertid aldri en fullgod erstatning for det gamle ærverdige tuntreet. Erstatningstreet sto til det ble tatt ned under asfalteringen i 2007, før jubileet, og erstattet med et nytt, mindre tre.

Gleden over kommunens hand-lekraft førte høsten 1979 til at styret iforeningenengasjerte76årgamleRangvald Bessesen; som pensjonert tømmermann var han den rette til å bygge en pratebenk lik den gamle. Og så skulle det bli fest. En herlig 4. maidag i 1980 ble det stelt i stand fest på Sandvikstorget. Fra hele Sandvi-ken og halve byen strømmet ung og gammel til for å se «Kvamme-treet» og pratebenken bli innviet. Mange hadde benyttet anledningen til å kle seg ut i gamle kostymer. Det var flagg og ballonger, musikkorps og munn-spillorkester, småtøser og kjuagutter i alle aldre, og sist men ikke minst bataljonen i nye vindjakker. Riktig 17-mai stemning var det, og det på

hadde blitt en for stor belastning. Sandviksguttenes forening har igjen (juli 2008) tatt kontakt med Bergens kommune for, å om mulig, få på plass et nytt tre.

Det andre treet (Erstatningstreet fra 1943 inne på selve torget), ble som nevnt skiftet ut i forbindelse med asfaltarbeidene i 2007. Også dette treet skranter. Etter korrespon-danse med Bergen kommune ser det ut til at begge trærne blir erstattet i løpet av våren 2008, eventuelt at man erstatter det store og finner en annen løsning for Erstatningstreet. I november 2008 tok foreningen kontakt med pensjonert direktør AndersKvamforåhjelpeossmedå utforme et forslag til planløsning for Sandvikstorget. I vår hadde vi befaring på Sandvikstorget med representanter fra Samferdselsetaten i kommunen og Parkeringsselskapet for å se på trafikk- og parkerings-forholdene. Det ble på grunnlag av befaringen utarbeidet en planskisse. Foreningen holder alle parter i denne saken løpende orientert. Rolf (Dolla) Rasmussen og formannen har vært i kommunens tredepot i Nordnespar-ken og funnet et passende emne. Slik saken ser ut i skrivende stund har vi et berettiget håp om at det skal bli en ordning både med trær og parkering før 4. mai i 2009.

Treet 1980. Kvammetreet foran og erstatningstreet i bakgrunnen.

envanligmandag.Frascenentalteog underholdt noen av initiativta-kerne til denne bydelsfesten: Gunnar Forthun,AlfHansenogEgilLarsen.De to sistnevnte debuterte til og med i radioen med sangen «Kjenner dok-kar madam Felle?».

IsintalebeklagetAndersKvamat de ikke hadde klart å finne en hestekastanje som tidligere stod på Sandvikstorget. Derimot hadde de skaffet et 50 års gammelt lindetre fra Smålongeren som han håpet kunne gjøre samme nytte. Han fortalte videre at tollinspektør Wilhelm Fri-mannKorenChristie(1778–1849)plantet to bjørketrær i Fridalen og «bedugget» dem hver 17. mai med hjemmelaget stikkelsbærvin. Dette syntes Kvam var en så hyggelig skikk at den passende kunne overføres til avdukingen på Sandvikstorget. Men som han sa, i madam Felles rike er det naturlig å velge det fludium hun solgte. Dermed ble treet og benken avduket, innviet og bedugget med en halv pott øl fra et krus gitt av et herværende bryggeri. Kruset ble etter seremonien overrakt til Sandviksgut-tenes forening. Kvam antydet at ver-ken han eller treet ville ha noe imot om denne «beduggelse» ble tradisjon hver 4. mai.

Sandviksguttenes forening har da også gjort 4. mai til sin årlige beduggingsdag og benyttet det selvsamme krus til formålet. I 1990 ble Sandvikstorget beriket med statuen av madam Felle. Fra samme år fikk beduggingsseremonien følge av at en blomsterbudkett ble lagt i armkroken til madammen. To år etter ble seremonien utvidet i det korpset og foreningen fikk Sandviks-gutten, en statue av en buekorpsgutt med signalhorn. Denne fikk en noe anonym plassering oppe i parken ved Sandvikskirken. Denne får også blomster 4. mai.

Sommeren 2008 ble det klart at treet igjen hadde problemer. Muli-gens var det asfalteringsarbeidene i forbindelse med jubileet i 2007 som

Rolf (Dolla) Rasmussen inspiserer nytt tre i tredepoet i Nordnesparken.

For de som vil lese mer om denne saken henviser vi til hjemmesidene: www.sandvikensbataljon.no > gamlekarene > Bedugging av treet og > Bladet > 1980–89 årgangene >1980_2.


Julius Olsen skriver i sin beretning fra 1927 om fritids-syslene til gutte gjengen som stiftet Sandvikens Batal-jon eller Buekorps som det het i 1857: Og saa var det «Ørnereiret». Det var i utmarken under Sandviksfjeldet, 2 ruiner efter «Skindflorer». Taket var raatnet bort, men murene stod igjen.Denenelaai«Hoffmannsgaardens»utmark,denandeni«Chris-tinagaardens». Denne siste var den største. Jeg erindrer at der ble sendt en deputation til gaardens eierinde Fru Prahl for at be om tilladelse til at drive leken deroppe, hvilket blev tilladt. Her foregik da formelig beleirin-ger med stormangrep, og mangen en fik en bule i hodet, naar han under angrepet blev kastet ned fra de flere alen høie mure. Jeg har i de senere aar fra Fjeldveien ofte speidet efter disse «Ørnereir» oppe i fjeldskraaningen, men ikke opdaget dem, de er formentlig nu faldt sammen.

På letingen etter disse stedene har vi trålet området oven-for Fjellveien mellom Transformatorstasjonen og svingen ved Christinegård. Steingarder som fortsatt er tydelige iterrenget stemmer godt overens med grenselinjene som man kan finne på www.bergenskart.no. Kartet som er vist er det fra 1913 med nye bygninger, høydekurver og eien-domsgrenser forutmarken tegnet inn.Ca. 90movenforFjellveienvedsvingennord-østforChristinegårdliggerdaogså rester etter noen hustufter. På den sydligste merket «1» på kartet er det åpenbert at det har stått en eller annen form for menneskeskapt struktur. Det er to tydelige platåer

iskråningenmedutraststeinpånedsiden.Ca.25m.lengernede i retning nord-vest, merket «2» på kartet, ligger det enda et sted med tydelige spor etter mennesklig bygge-aktivitet. På begge steder er det gjort så mye murearbeid at det må ha vært utført av voksne. Begge hustuftene ligger

På sporet etter Sandvikens Bataljons arnested; Ørnereiret

Mulige arnesteder.

Formannen i svingen på Fjellveien før Christinegård. Her oppe ligger noen ruiner som kan være Ørnereiret.

3

4

12


Sted 2 sett fra nord. Sted 1 i bakgrunnen.

Sted 3 på Hoffmannsgårdens utmark.

Sted 4. Hollet i enden av steinrøysen.Sted 1 sett fra sør.

Sted 4. Hollet sett nedenfra.Sted 1 sett fra nord.

påChristinegårdensutmark.Nårdetgjelderdenskindflo-ren som skal befinne seg på Hoffmannsgårdens utmark er det vanskelig å finne noen opplagt kandidat. Et sted merket med «3» på kartet bærer riktig nok preg av menneskeskapt virksomhet men dette kan ha vært utført av barn.

Sandviksgutter som vokste opp på 1940 og 50 tallet forteller også om at de lekte i Ørnereiret. Etter beskrivel-sen gikk de opp fra Fjellveien gjennom portalen ved Hoff-mannsvei i retning Paddedammen. Derfra dreide de 170 graderhøyrenedenfordenne,fortsatteca.100m.rettfremog dreiet 170 grader venstre. De beskriver det som et «håll» i enden av en steinrøys. Dette kan stemme med sted «4» på kartet. Hulen under den store steinen bærer tydelig preg av å ha blitt benyttet som oppholdssted. Den er tilstrekkelig stor til at 5–7 gutter kan ha fått plass samtidig. Med Bergens klima i mente er det ikke usannsynlig at dette kan ha vært et yndet krypinn for gutter når det høljer ned. Her er det imidlertid ingen tegn til at det har vært lagt stein på stein.

Vi konkluderer med at stedet merket med «1» på kartet kan være det ene Ørnereiret som Julius Olsen beskriver. Sted merket «4» kan godt være identisk med det som ble brukt av guttene på 1940- og 50-tallet. Dersom noen av våre lesere sitter inne med andre opplysninger er vi takk-nemlige for å høre fra dere.

Bildenes nummerering refererer til nummer på kartet.Fotograf alle bilder sted 1, 2 og 3: Kjell LervikFotograf sted 4: Arne Jacobsen.


Dugnad på graven til Julius Olsen30.august2008stilte6gamlekarerpåMøllendal gravlund for å gjøre dug-nad på familiegraven til Julius Olsen. Julius Olsen er kanskje den som er best kjent av stifterne av Sandvikens Bataljon fordi han har skrevet en ypperlig beretning fra korpsets første tid. Han ble født på «Grunnen» i Sandviken i det som kalles Mansard-huset 19. november 1848. Huset har idagadressenSandviksvei36c.Enliten gjeng hadde riktignok gjort nødtørftig vedlikehold før jul i 2007, men stedet var nå overgrodd og i godt dagslys kunne vi se den bedrø-velige tilstanden til stakittgjerdet.

Først måtte vi fjerne en overdådig kombinasjon av langstilket ugress og utovervoksende rododendron. Der-etter gikk vi løs med stålbørster på sprikende malingflak og smuldrende gravrust på stakittgjerdet.

Vi hadde med oss et strømag-gregat for å kunne benytte mekanisk verktøy. Til tross for påfylling av ben-sin og iherdig drahjelp forble utstyret i samme tilstand som de med navnet sitt på gravstøtten.

Fordi erfaring med denne type arbeid varierte noe blandt delta-

kerne var meningene delte om hvor grundig man skulle gå til verks. Noen brakte raskt sin del klar for påføring av et illeluktende superstoff. Formannen fikk påtale for å være alt for pirkete. Verre ble det da han

i mangel av vernebriller tok på lese-brillene. Det kunne selvsagt skyldes den stramme malinglukten eller det faktum at det hadde vært festligheter kvelden før. I alle fall hevdet han bestemt å kjenne rotasjonsbevegelser nede i undergrunnen når malingen ble påført flekker som han mente var i bruneste laget.

Støtten fikk noen omganger med soppvask og viste seg etter hvert å være i marmor.

Etter en økt tilsvarende tre fulle arbeidsdager for en mann, pakket dugnadsgjengen utstyret sammen, tok med rusk og rask og dro ut igjen til Sandviken.

I september stilte gjengen igjen. Denne gangen ble det lagt duk som ble dekket med grus. Stakittet ble påført nok et lag med grunning. Det gjenstår et strøk med sort lakk. På grunn av at vi ikke har hatt vær-gudene med oss ser det ut til at dette må vente til våren.

Deltakere: Egil (Gille) Olsen, Reidar Skare, Rolf (Dolla) Rasmus-sen, Frantz (Franne) Dueland, Dag Nilsen og Kjell Lervik.

Fra venstre Reidar Skare, Dag Nilsen, bak buskene: Frantz (Franne) Dueland, foran Rolf (Dolla) Rasmussen og Egil (Gille) Olsen.

Reidar Skare gir støtten en omgang med soppvask. Foto Kjell Lervik


La det ikke være tvilSandviksguttene handler hos

HELLEVEIENv/Terje Sivertsen

Søre Øyjorden 75 – 5035 Bergen– SandvikenTlf. 55 33 01 44


CaJa Dam

e

Din Dam

e- og he

rrefris

ør – san

Dviken

55 25 85

85

Jan O. Larsen a/sMaLerMester

Ved Fløibanen, i Åsane Senter og i Exhibition

Herved ønsker jeg etårsabonnementpå bladet SandviksguttenNavn ........................................................................................................................................................................................

Adresse ..................................................................................................................................................................................

Poststed .................................................................................................................................................................................

Send ingen penger – vi sender giro: kr 40,– pr. nr. + portoadr.: grensegrenden 1, 5036 BeRgen

Documents

Nr. 2. Desember 2008 Organ for Sandvikens Bataljon – Stiftet 17. …sandvikensbataljon.no/Dokmntr/bladet/SG_2008_2.pdf · 2013. 12. 10. · Desember 2008 Organ for Sandvikens Bataljon