1

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital

Nr. 3, september 2008

InnholdKlinikkledelseEnklere tilgang til informasjon om laboratorietjenester ved St. Olavs Hospital . . . . . 3Feil og manglende merking av pasientprøver kan skape problemer og ha alvorlige konsekvenser for pasientbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisinCøliaki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Ny cøliaki test: anti-gliadin byttes ut med Gliadin Screen (anti-deamidert gliadin). . . 5Ny metode og nye referanseområder for anti-cardiolipin IgG/IgM. . . . . . . . . . . . . . . . 5

Avdeling for medisinsk biokjemiBiokjemisk diagnostikk av feokromocytom - hvilken test er best og hvordan skal vi bruke den? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Analyse av nøytrofile granulocytter i blod. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Urinbeholdere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Huddesinfeksjon før blodprøvetaking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Slutt på merking av prøver med blodsmitte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Bruk av PPT-rør ved behov for EDTA-plasma. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Dårlig innpakkede prøver i rørposten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Ufullstendig bestilling i RoS fører til forsinkelse i svarutgivelse fra laboratoriene . . . . 9

Avdeling for medisinsk mikrobiologiDiagnostikk av Mycoplasma genitalium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Endring av rutinene for mononukleose-testing fra 1. oktober 2008 . . . . . . . . . . . . . . . 10

Avdeling for patologi og medisinsk genetikkGentester for dosering av warfarin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Ansvarlig redaktør: Trond JacobsenRedaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit Grong Smethurst, Arne Åsberg (leder) Henvendelse: Lis Johansen, telefon 72 57 30 20

Forsidebildet viser fluorescerende cytomegalovirus i cellekultur

3

KLINIKKLEDELSENEnklere tilgang til informasjon om laboratorietjenester ved St. Olavs Hospital Overlege Gustav Mikkelsen

For enkel tilgang til informasjon om analyser og tjenester ved laboratoriene på St. Olavs Hospital kan man benytte følgende internettadresse: www.stolav.no/brukerhandbok

Ved å følge lenke på denne siden (se figur til høyre) til aktuell bruker-håndbok kan man finne detaljert informasjon om tilgjengelige analys-er og tjenester ved labo-ratoriet. Man kan også søke etter analyser m.m. på tvers av laboratoriene ved å klikke på lenken ANALYSESØK og skrive inn en del av navnet på ønsket analyse (se figur nedenfor). Informasjon i relevant brukerhåndbok hentes opp ved å klikke på ønsket analyse i den filtrerte analyselisten til venstre på siden.

4

Feil og manglende merking av pasientprøver kan skape problemer og ha alvorlige konsekvenser for pasientbehandling Seksjonsleder Anne Overland

Laboratoriemedisinsk klinikk ser at det fremdeles er et høyt antall feilmerkete og/eller mangelfullt merkede prøver. Feil eller mangelfull merking kan føre til at prøver må avvises. Følgene kan være forsinkelser eller feil i behandling av pasienter.

Vi ønsker å gjøre våre rekvirenter oppmerksom på våre prosedyrer for mottak av prøver til Laboratoriemedisinsk klinikk:

Det skal være samsvar mellom pasientens navn, fødselsdato og det som står på etiketten som festes på prøveglasset. Prøvetaker er ansvarlig for at dette blir gjort på en riktig måte.

For prøvetaking på St. Olavs Hospital gjelder prosedyren «Blodprøvetaking - voksne, barn og spedbarn. (v. 1.8)». Der står det blant annet:

Forsikre deg om riktig identitet av pasienten. Spør om pasientens navn og fødselsdata. Pasienten skal bekrefte navn og si fødselsdatoen sin selv. Dersom pasienten er uklar eller på noen annen måte ikke kan gi noen opplysninger, må du forsikre deg om riktig identitet av pasienten vha. navnebånd. Sjekk at alle navneetiketter har enslydende navn, personnummer og prøvenummer.

Vi anbefaler våre rekvirenter i primærhelsetjenesten å innføre tilsvarende prosedyre.

Laboratoriemedisinsk klinikk kan ikke godta umerkede prøver.

AVDELING FOR IMMUNOLOGI OG TRANSFUSJONSMEDISINCøliakiOverlege Anne Dorthea Rø

Cøliaki (insidens1/300-1/100) er en autoimmun sykdom som fremkalles av gluten. Dette er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug, bygg og spelt (urhvete). Hos en pasient med cøliaki vil gluten indusere en skadelig immunreaksjon i tarmslimhinnen som med-fører avflating av tarmepitel. Symptomene kan variere sterkt i grad og form: vedvarende eller periodevis diare, magesmerter, manglende vektøkning, eller vekttap, samt jern og vitaminmangel. Mange kan ha mer uspesifikke plager. Behandlingen er livslang glutenfri diett.

Ved cøliaki dannes en rekke antistoff; deriblant anti-vevstransglutaminase(anti-tTG), anti-gliadin og antistoff mot forskjellige deamiderte gliadiner. Undersøkelse av antistoff er veiledende i diagnostikk av cøliaki, men kan ikke erstatte biopsi. Antistoffundersøkelse kan også til en viss grad brukes ved oppfølging for å bedømme effekt av diett.

5

Kort oversikt over sensitivitet og spesifisitet for forskjellige antistoff ved cøliaki.

Anti-vevstrans- Anti-deamidert Anti-deamidert Anti-gliadin glutaminase (anti-tTg) gliadin og anti-tTG* gliadin Sensitivitet 89% 95% 91% 52%Spesifisitet 98% 96% 98% 46%

* anti-deamidert gliadin eller anti-tTG positiv

Tilpasset fra: Volta U: Usefulness of Antibodies to Deamidated Gliadin Peptides in Celiac Disease Diagnosis and Follow-up (Digestive Diseases and Sciences nov 2007)

Ny cøliaki test: Anti-gliadin byttes ut med Gliadin Screen (anti-deamidert gliadin)Overlege Anne Dorthea Rø, Bioingeniør I Anne K. Lysakerrud og Bioingeniør II Solveig G. Kjeldsen

I løpet av oktober blir testen anti-gliadin (Anti-gliadin IgA/IgG EliA) erstattet med Gliadin Screen som påviser IgA og IgG antistoff mot deamidert gliadin (QUANTA Lite Celiac DGP Screen, Dianova Diagnostics, Inc). Grunnen til skifte i metode er at Gliadin screen viser en bedre sensitivitet og spesifisitet for cøliaki enn anti-gliadin har. Kombinert med anti-vevstransglutaminase (anti-tTG) vil det gi en meget god sensitivitet og spesifisitet for cøliaki. Kombinasjonen kan være særlig nyttig der det er usikkerhet. Førstevalget ved mis-tenkt cøliaki bør imidlertid fortsatt være anti-tTG. Ved oppfølging vil det vanligvis være nok å rekvirere enten anti-tTg eller Gliadin-screen, avhengig av hvilke utslag pasienten hadde ved diagnosetidspunkt.

Ved rekvirering av anti-gliadin IgA eller anti-gliadin IgG vil det i stedet utføres Gliadin Screen (anti-deamidert gliadin).

Følgende referanseverdier gjelder:

Enhet Negativ Svak positiv PositivGliadin Screen UNITS <20 20 – 30 >30

Ved spørsmål kan Enhet for immunologi, tlf 72 57 34 39 kontaktes.

Ny metode og nye referanseområder for anti-cardiolipin IgG/IgMOverlege Anne Dorthea Rø , Bioingeniør I Anne K. Lysakerrud og Bioingeniør II Solveig G. Kjeldsen

Anti-cardiolipin IgG/IgM (Varelisa, Phadia AS) blir erstattet av ny metode (EliA Cardiolipin IgG/IgM, Phadia AS), og følgende referanseverdier vil gjelde:

Enhet Negativ Svak positiv PositivEliA Cardiolipin IgG/IgM U/ml <10 10 – 40 >40

Den nye metoden er fra samme firma som før. Hovedendringen her vil være at den nye testen er bedre standardisert, og lettere lar seg automatisere. Automatisering vil medføre noe kortere svartid.

6

AVDELING FOR MEDISINSK BIOKJEMIBiokjemisk diagnostikk av feokromocytom - hvilken test er best og hvordan skal vi bruke den?Assistentlege Gunhild Garmo Hov

Feokromocytomer er katekolaminproduserende tumores som utgår fra kromaffine celler. De er sjeldne, men det kliniske bildet er varierende og stundom ønsker man å utelukke feokromocytom som differensialdiagnose. Måling av katekolaminer i døgnurin har vært den tradisjonelle biokjemiske tilnærmingen, men måling av metanefriner i plasma er bedre egnet. Det kan skyldes at metanefriner dannes og utskilles noenlunde konstant og uavhengig av katekolaminfrigjøringen. Metanefriner er en samlebetegnelse på norme-tanefrin og metanefrin.

Når en vurderer svaret av en biokjemisk test med tanke på sannsynlighet for en bestemt sykdom, bør en ta stilling til pretestsannsynlighet for sykdom. Pretestsannsynlighet for feokromocytom varierer med klinisk populasjon, og er forskjellig om pasienten utredes for generell hypertensjon [1], tilfeldig påvist binyretumor [1] eller på grunn av kjent genetisk predisposisjon. Hvis en skal vurdere resultatet opp mot beslutningsgrenser oppgitt i studier, må en også sikre seg at pasienten tilhører noenlunde samme populasjon som testen er prøvd ut på, og at analysemetoden er den samme som ens eget laboratorium bruker.I en studie [2] av pasienter med påvist binyretumor, hvor prevalensen av feokromocytom var 26 %, fant forfatterne at normetanefrin i plasma alene hadde en sensitivitet på 91,7 % og en spesifisitet på 95,6 % ved terskelverdien 0,7 nmol/L (samme analysemetode som brukes ved St. Olavs Hospital). Testens nøyaktighet bedømt ved arealet under ROC-kurven var 0,96 for normetanefrin alene (en ideell test har et areal på 1,00 og en helt intetsigende har 0,50). Ved også å inkludere metanefrin i plasma økte sensitiviteten til 95,8 %, mens spesifisiteten sank til 79,4 % ved en terskelverdi for metanefrin på 0,19 nmol/L (vår øvre referansegrense er < 0,50 nmol/L). Katekolaminer i urin hadde lavere sensitivitet og spesifisitet.

I en annen studie [3] av en mer sammensatt populasjon (hypertensjon, symptomer, binyretumor og hereditær disposisjon) med prevalens av feokromocytom på 25 %, hadde metanefriner i plasma en sensitivitet på 97 – 99 % og spesifisitet på 82 – 96 %, avhengig av om det var sporadiske eller hereditære feokromocytomer. Katekolaminer i urin hadde en sensitivitet på 79-91 % og spesifisitet på 75-96 %.

I en tredje studie [4] av en lignende populasjon som over, men med prevalens av feokro-mocytom på 2 %, var også normetamefrin alene den mest nøyaktige testen med et areal under ROC-kurven på 0,993. Sensitiviteten var 96 % og spesifisiteten 98,7 % ved oppgitt terskelverdi for normetanefrin (annen metode enn den som brukes her). Ved å inkludere metanefrin økte sensitiviteten til 100 %, mens spesifisiteten ble redusert til 96,7 %. I denne studien var det ikke sammenlignet med katekolaminer i urin.

7

KonklusjonMåling av metanefriner i plasma er bedre egnet enn katekolaminer i døgnurin for å utelukke feokromocytom. Prøvetakingen er også enklere ved at det er en plasmaprøve. Nesten all informasjon ligger i normetanefrin-resultatet. Den tilleggsinformasjon en får ved også å måle metanefrin er begrenset ved de fleste kliniske problemstillinger. Hvis pretestsannsynlighet er lav, kan et normalt resultat av metanefriner i plasma nærmest ute-lukke diagnosen feokromocytom. Fordi pretestsannsynlighet stort sett er lav, vil mange pasienter med resultat over terskelverdi likevel ikke ha feokromocytom. Dette avhenger selvfølgelig av hvor langt over terskelverdien resultatet ligger. Ved resultater som ligger i grenseområdet kan en gjenta målingen og sikre seg korrekt prøvetaking (se brukerhånd-bok) og at råd om fasting, medikamenter og røyking er fulgt.

Referanser1. Sawka AM et al. A systematic review of the literature examining the diagnostic efficacy of

measurement of fractionated plasma free metanephrines in the biochemical diagnosis of pheochromocytoma. BMC Endocr Disord 2004; 4: 2.

2. Unger N et al. Diagnostic value of various biochemical parameters for the diagnosis of pheochromocytoma in patients with adrenal mass. Eur J Endocrinol 2006; 154: 409-17.

3. Lenders JW et al. Biochemical diagnosis of pheochromocytoma: which test is best? JAMA, 2002; 287: 1427-34.

4. Vaclavik J et al. Free plasma metanephrines as a screening test for pheochromocytoma in low-risk patients. J Hypertens 2007; 25: 1427-31.

Analyse av nøytrofile granulocytter i blodOverlege Arne Åsberg, Avd for medisinsk biokjemi og seksjonsleder Marthe Aune, Avd for immunologi og transfus-

jonsmedisin

Nøytrofile granulocytter har viktige funksjoner i forsvaret mot bakterielle infeksjoner. Et godt forsvar krever både normal funksjon av nøytrofile granulocytter og et tilstrekkelig høyt antall celler per volumenhet blod (partikkelkonsentrasjon). Nøytropeni defineres som mindre enn 1,5 x 109 nøytrofile granulocytter per liter blod.

Årsakene til nøytropeni er mange, men blant sykehuspasienter kan cellegiftbehandling være en av de vanligste. Hos pasienter med kjent risiko for nøytropeni er gjentatte målinger av partikkelkonsentrasjonen av vesentlig betydning for behandlingsopplegget.

Når du vil ha målt partikkelkonsentrasjonen av nøytrofile granulocytter, skal du bestille analysen «B-Granulo/Lymfo pk» i RoS-skjermbildet eller «Neutrofile/lymfocytter» i papir-rekvisisjonen. Ikke rekvirer differensialtelling i blod – det er en meget ressurskrevende undersøkelse! «Lymfo»-delen i analysepakken har ingen betydning i sakens anledning og blir automatisk strøket fra og med 1. oktober. Deretter kalles analysen «Nøytrofile granu-locytter» i RoS, mens det vil ta noe tid før navneendringen dukker opp på de nye papir-rekvisisjonene.

8

UrinbeholdereSeksjonsleder Solveig Winther

Laboratoriesenteret opplever daglig at prøvebeholdere med urin som sendes med rørpost til felles prøvemottak er tilgriset utvendig. Årsaken er stort sett at korka ikke er skrudd godt nok igjen.

Vi oppfordrer derfor våre rekvirenter til å benytte urin vakuumrør, som kan bestilles fra Logistikk og forsyning:

St.Olavs nr Navn Lev.art nr150964 Urinrørholder G450251150266 Urinvakuum rør G455028

Begge disse produktene må bestilles for å kunne benytte urin vakuumrør.

Brukeveiledning fåes ved henvendelse Logistikk og Forsyning, eller via lenke på Kilden.

Urin vakuumrørene kan benyttes til alle urinanalyser som skal til Avdeling for medisinsk biokjemi.

Ved å skifte til vakuumrør vil man få mindre søl i alle ledd, fra prøvetaking til forsendelse, - i tillegg vil sykehuset spare penger.

For rekvirenter i St.Olavs Hospital:

Huddesinfeksjon før blodprøvetakingBioingeniør Hilde Hegseth

Fra og med 30. juni 2008 har vi ved St. Olavs Hospital begynt å desinfisere huden før all blodprøvetaking. Årsaken til dette er at vi ønsker å følge de anbefalinger som er gitt av Sek-sjon for sykehushygiene ved St. Olavs Hospital og Folkehelseinstituttet. Huddesinfeksjon reduserer faren for infeksjon og det er svært viktig å desinfisere hud hos pasienter med nedsatt immunforsvar, premature, spedbarn, pasienter som får cellegift/strålebehandling og pasienter med ulike implantater. Fordi det er en god del pasienter som faller inn under disse gruppene og fordi det er vanskelig å skille dem ut, velger vi å desinfisere stikkstedet hos alle pasienter ved både kapillær og venøs blodprøvetaking. I følge St. Olavs Hospitals prosedyrer for huddesinfeksjon og blodprøvetaking, går man fram på følgende måte:

• Bruk klorhexidinsprit 5 mg/mL eller Alkotip ® som er så fuktig at det drypper av den når man klemmer den sammen. Antibac ® overflatedesinfeksjon 70 %, kan også benyttes.

• Desinfiser stikkstedet med en spiralbevegelse, fra midten og utover.• La huden lufttørke i ca 60 sekunder.• Etter at huden er desinfisert må man ikke ta på innstikkstedet med uren finger eller

hanske. Dersom palpering må utføres, desinfiseres finger/hanske-tupp.

Det er for øvrig egne retningslinjer for huddesinfeksjon hos nyfødte under 1500 gram og ved prøvetaking til blodkultur.

9

For rekvirenter i St.Olavs Hospital:

Slutt på merking av prøver med blodsmitteBioingeniør Hilde Hegseth

Ved St. Olavs Hospital stilles det ikke lenger noe krav til merking av rekvisisjoner eller prøverør i forhold til blodsmitte. Vi anser alt prøvemateriale som potensielt smittefarlig materiale og ønsker derfor å ha samme retningslinjer for alle pasienter og blodprøver.

For rekvirenter i St.Olavs Hospital:

Bruk av PPT-rør ved behov for EDTA-plasmaBioingeniør Hilde Hegseth

For analyser som krever EDTA-plasma brukes det nå rutinemessig PPT-rør til prøvetaking. Dette er EDTA-rør med gel, noe som gjør etterarbeidet med prøven enklere.

For rekvirenter i St.Olavs Hospital:

Dårlig innpakkede prøver i rørpostenSeksjonsleder Solveig Winther

Daglig mottar Felles prøvemottak flere rørpostpatroner med prøveglass som ikke er for-svarlig pakket etter pakkeinstruksen. Prøvene skal pakkes inn i bobleplast og ZIP-lock-poser før sending i rørpost. Ofte ligger prøveglassene løst i rørpostpatronene.

Dette medfører blant annet at glass kan falle ut av patronen når den automatisk åpnes, triller under benker osv. Ofte blir ikke dette oppdaget før prøvesvar blir etterlyst og prøve-materialet kan da være for gammelt til analyse. I tillegg medfører dette en fare for søl i patronen.

Vi ber derfor om at St.Olavs avdelinger følger pakkeinstruksen for forsendelser i rørpost.

For rekvirenter i St.Olavs Hospital:

Ufullstendig bestilling i RoS fører til forsinkelse i svarutgivelse fra laboratoriene Seksjonsleder Solveig Winther, kvalitetskoordinator Kristine Solem og IKT-konsulent Eva Kregnes

Laboratoriesenteret mottar et stort antall blodprøver merket med RoS-etikett, der den eletroniske rekvisisjonen ikke er sendt over til laboratoriet.

Den som rekvirerer i RoS skal bruke «Send»-knappen for å fullføre bestillingen. «Etikett»-knappen skal aldri benyttes. «Send»-knappen både skriver ut etikett og sender rekvisi-sjonen elektronisk i samme operasjon.

Bruk av «Etikett»-knapp fører til at rekvisisjonen blir liggende i pasientens journal/ enhetens utkurv uten at laboratoriet mottar rekvisisjonen elektronisk. Dette medfører at prøvemottak må ringe enhetene for å få dem til å trykke på «Send»-knappen. Ekstra-arbeidet medfører forsinkelser i analysering av prøvene og i svarutgivelse.

10

AVDELING FOR MEDISINSK MIKROBIOLOGIDiagnostikk av Mycoplasma genitaliumOverlege Svein Arne Nordbø

M. genitalium ble isolert første gang i 1980. Bakterien er assosiert med ikke-gonoreisk uretritt hos begge kjønn samt cervisitt hos kvinner, men det er fortsatt usikkert om den kan forårsake øvre genitalinfeksjon og andre komplikasjoner som er kjent for klamydia. Man ser sjelden dobbeltinfeksjoner med klamydia, og bakterien har ofte nedsatt følsom-het for doksycyklin og erythromycin. Azitromycin er førstehåndsvalg ved behandlingen av denne typen infeksjoner selv om det også er observert enkelte tilfeller av resistens mot dette middelet. Hovedindikasjonen for å teste på M. genitalium vil først og fremst være behandlingssvikt av ikke-gonoreisk uretritt og cervicitt.

Bakterien er svært vanskelig å isolere ved dyrking, og finnes ofte i små mengder i prøve- materialet. PCR er derfor foretrukket som deteksjonsmetode. Serologiske tester brukes ikke på grunn av for stor kryssreaksjon med andre Mycoplasmaarter. Ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi har vi etablert en egenprodusert PCR-metode for påvisning av M. genitalium da det foreløpig ikke finnes kommersielle tester på det norske markedet. Vi har benyttet testen på et begrenset klinisk materiale siden 2006, og finner ca. 2 % posi-tive prøver. Analysen kan utføres på det samme prøvematerialet/transportmediet som benyttes til klamydiapåvisning (se Labnytt nr. 1, april 2007).

Fra menn anbefales første urinporsjon, mens det fra kvinner har vist seg at sensitiviteten er noe bedre for cervikal-/vaginalprøver enn for urin.

Anbefalt oversiktsartikkel: Jernberg EJN, Moi H. Mycoplasma genitalium – etiologisk agens for seksuelt overført infeksjon. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 17, 2007; 127: 2233–5.

Endring av rutinene for mononukleose-testing fra 1. oktober 2008Overlege Svein Arne Nordbø

Avdeling for medisinsk biokjemi og Lab. Orkdal vil fra 1. oktober overføre testing for heterofile antistoffer (Monospot/Clearview) til Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Dette gjøres fordi det er uhensiktsmessig å utføre samme type test på 2 forskjellige avdelinger, og fordi en primærscreening på EBV-spesifikke antistoffer med ELISA-teknikk er mer sensitiv enn hurtigtestene for påvisning av heterofile antistoffer. Dette gjelder spesielt for pasienter i de yngste og eldste aldersgruppene.

En positiv hurtigtest for heterofile antistoffer har en god spesifisitet når klinikken er suspekt på mononukleose, men kan være negativ ved kroniske tilstander. Da anbefales spesifikk EBV-serologi, evt. supplert med PCR. Dersom det er indikasjon for å gjøre EBV-PCR foretrekkes EDTA-blod til denne undersøkelsen.

11

Ved AMM brukes EBV-VCA IgM- og IgG-ELISA som screeningtester. Det påvises spesi-fikke antistoffer mot viruskapsid antigenkomplekset (VCA), og IgM-testen blir vanligvis positiv noen få dager før IgG-testen. 10-15% av pasientene med mononukleose har ikke påvisbare antistoffer ved tidspunktet for den første prøvetakingen, og det kan gå 2-3 uker etter symptomdebut før både IgM- og IgG-testen blir positiv.

Dersom det er behov for å få analysert serum samme dag vil det bli utført hurtigtest for heterofile antistoffer først, og deretter kjørt spesifikk EBV-serologi ved første rutine-oppsett. Utenom vanlig åpningstid må vakthavende lege på medisinsk mikrobiolog kontaktes (telefon 959 79 497) for å få utført testen.

AVDELING FOR PATOLOGI OG MEDISINSK GENETIKKGentester for dosering av warfarinSeksjonsleder Ingrid Eftedal

Antikoagulanten warfarin (Marevan) brukes i kontroll og forebygging av tromboembolisk sykdom. Legemiddelet virker ved hemming av syntese av vitamin K-avhengige koagula-sjonsfaktorer.

Warfarin har et smalt terapeutisk vindu, der risiko for alvorlig blødning balanseres mot effektivitet i forebygging eller behandling av tromboser. Akutt blødning utløst av warfarin er en av de viktigste årsakene til legemiddelassosierte dødsfall i vestlige land.

Dosering av warfarin er avhengig av blant annet alder, diett (vitamin K-inntak) og bruk av andre medikamenter eller naturpreparater, men også når det tas hensyn til disse faktorene ser man en 20 ganger variasjon i dosebehov. Dette skyldes interindividuell variasjon i enzymaktivitet, og er genetisk betinget.

Det er i hovedsak variasjon i to enzymsystemer som er sentrale for dosering av warfarin: Vitamin K-epoksid-reduktase-kompleks-1 (VKORC-1), som er det enzymet som warfarin virker på, og cytokrom P450-enzymet CYP2C9, som metaboliserer warfarin i leveren. Seksjon for medisinsk genetikk har i samarbeid med Avdeling for klinisk farmakologi etablert gentester for en variant av genet Vkorc1, og for to varianter av Cyp2c9-genet. Til sammen kan disse analysene være til god hjelp for dosering av warfarin.

Mer informasjon om analysene og rekvisisjon finnes på hjemmesidene til Seksjon for medisinsk genetikk på www.stolav.no/medgen.

12

Avsender: Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

Kontakt labnytt: post.lab@stolav.no

Tapi

r U

ttry

kk