Nr. 3/2007

M e d l e m s b l a d f o r N o r s k S a u o g G e i t

Leder 3

Tilsette i NSG 4

Reportasjer/Marked/Økonomi

- Det har vore mange harde tak 16

Satser stort på økologisk sau 20

Frå rå natur til rått design 23

Sau

- Bedre avkastning enn på børsen 26

Nedslående resultat for frossensæd 30

Store lammetap i 2006 32

Geit

Nye mål i geitavlen 34

- Velkommen til Lofoten 38

Dyrehelse

Derfor gjør sauen som den gjør… 48

- En «risikosport» 50

Gjeterhund

«Knive-knep» på Kvernaland 53

Kartlegger øyesykdommer hos BC 56

NM-forberedelser i vest 58

Organisasjon

Lederskifte i NSG 5

Ingen store bølger på landsmøtet 7

Landbruks- og matministeren var der 11

- Superververen 2006 18

Organisasjonsnytt 42

Markedsplassen 46

SeminNytt 63

Annet

Nytt fra Sauekontrollen 60

Leserinnlegg 62

Nortura – Auka slakting, men tomt lager 64

Innhold

Ingen store bølger på landsmøtet s. 7

Nye mål i geitavlen s. 34

- Det har vore mange harde tak s. 16

Satser stort på økologisk sau s. 20

«Knive-knep» påKvernaland s. 53

2 • Sau og Geit nr. 3/2007

Eg er ny som leiar i NSG og slettesikkje vant til å skriva leiarartiklar, meneg har mykje eg vil ha sagt. Ein nyleiar treng kontakt og innspel frå deihan skal vera leiar for. Kom medbåde ros og ris og ikkje minst nyeidear som kan fremja småfehaldet.

Våren med lemming og kjeing erfor meg høgdepunktet i tilveret sombonde. Når du klokka 4 ommorgonen halar ut eit svakt lam,klarer å få det til å pusta, hjarta til åslå og så endeleg få det til å ta til segnæring - då veit du at du har bergaeit lite liv. Det er ei stor hending. Duskal veta at du har opplevd noko somsvært få får vera med på. Når du stårmed dette skjelvande livet i nevane,så klarer ein ikkje å fri seg frå tankenom korleis dette lammet vil få detframover. Vil det få ei framtid somavlsdyr eller kan hende at det endarsine dagar på slakteriet til hausten. Iverste fall kan skjebnen bli verre; detkan få flågemakk, alveld eller enda iein siklande rovdyrkjeft.

Eit anna eventyr om våren er jord-bruksforhandlingane. Det eventyretbyrjar med at regjeringsmedlemmarreiser landet rundt og fortel om korbra allting skal verta. Så fremjarbøndene kravet etter det dei harhøyrt og sjølvsagt trur på. Deretterkjem tilbodet frå regjeringa, men derdei har gløymt mykje av lovnadane.Så ber regjeringa bøndene til eitsvært stort bord. Etter å ha sete derei stund tilbyr regjeringa litt meirpengar. Så sit dei ved bordet i to tiltre døgn til, til alle er vortne raude iaugo.Til slutt går dei ut til folket ogforkynner; me vart samde. Folka i

regjeringa skålar i champagne,medan bøndene går til sitt, litt skuffa og usigeleg trøyte.

Så til alvoret. Me har fått ein nyavtale, ein avtale som me kan levamed i eitt år framover. NSG klarte iforkant å få den vanskelege situa-sjonen i småfehaldet på dagsorden.Dette vart følgt opp av faglaga i krav-dokument. Eg vil frå leiarplass gjevaros til Norges Bondelag og NorskBonde- og Småbrukarlag for inn-satsen, både når det gjelder krav ogforhandlingar.

I småfehaldet har me mista mangebrukarar dei siste åra. Eg trur ogvonar at tiltaka i den nye avtalen vilhjelpe på for å stogga denneutviklinga. Me meinar at Noreg trengeit småfehald, både store og småbuskapar, over heile landet.

Avtalen gav eit driftstillegg på7.500 kroner per sauebruk, grensa for å få tilskot vart senka til 20.000kroner i omsetnad, botnfrådraget vartredusert med 1.000 kroner og dyre-tillegget auka for både store og småprodusentar. Alt dette vil gje ein betreøkonomi. I tillegg er måleprisen aukamed 4 kroner. Dette siste blir eiutfordring for slakteria våre, men detbør vera mogeleg og ta ut målepriseni ei tid med stort underskott pålammekjøtt.

Geitmjølka får 10 øre på pris og30 øre på grunntilskottet.Tilskotta tilavl, sjukdomssanering osv. vert i storgrad vidareført.

På modellbruka gjev avtalen eittillegg på 36.000 kroner per årsverkfor sauehaldet og 22.000 kroner meir

LLeeddeerr

VVåårreennss ffaaggrraassttee eevveennttyyrr

til geitehaldet. Me tek altså litt innpådei andre produksjonane i landbruket.Avtalen er god for småfehaldet, i denforstand at den er eit godt grunnlagfor å gå enda eit steg vidare til nesteår. Nedturen kom på beitetilskotta. Eittillegg på 1 krone per dyr påutmarksbeite og 5 kroner ekstra påbeitetilskottet er direkte løftebrot fråstaten si side. Me har tydelegvis ikkjelukkast godt nok med å forklara foralle regjeringspartia kor viktig beite-bruk er for Noreg. Det burde vera nokå visa til problema med gjengroing ogkva turisme har å seia for landet, mensterkare lut må nok til fram i motneste forhandlingsrunde. Då blir detogså ei viktig oppgåve å få meirinvesteringsmidlar inn i avtale, i denneavtalen er det heilt fråverande.

Avtalen gjer livet litt lettare for ossbønder, men vi har langt igjen før vinår eit inntektsnivå som elles isamfunnet. Kona mi er sjukepleiar oger inntektsmessig verd det same somca. 300 vinterfôra sauer - vel ogmerkje rekna som dekningsbidrag.

NSG skal framover arbeida for eibetre framtid for småfehaldarane,både når det gjelder økonomi ogrovdyr. Med den støtte og innsatsfaglaga syner, må me tru at me skallukkast.

Men ikkje gløym vårens fagrasteeventyr ; lemming, kjeing og natur-oppleving - det er rikdom og kultur.

Sau og Geit nr. 3/2007 • 3

4 • Sau og Geit nr. 3/2007

Lars Erik WallinGeneralsekretærT: 23 08 47 96M: 481 50 190lars.erik.wallin@nsg.no

Redaktør: Arne FlatebøTlf: 23 08 47 94E-post: arne.flatebo@nsg.no

Annonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes:

aril-ma@online.no

Grafisk produksjon:Digital Deus AS, Drammen

Utgjevar:Norsk Sau og GeitPostboks 2323 Solli, 0201 OsloKontor: Parkvn. 71, OsloTlf: 23 08 47 70Faks: 22 43 16 60E-post: nsg@nsg.noHeimeside: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420

Nr. 3/2007,60. årgang

Kjem ut med 6 nummer per år

ISSN 0036-5009

Manusfrist nr. 4/2007: 10.08.07 Materiellfrist annonser: 15.08.07

Styret i NSG:Leiar : Ove Ommundsen4130 HjelmelandMobiltlf: 450 34 192E-post: ommunds@online.no

Nestleiar : Magnhild Nymo9372 GibostadMobiltlf: 915 76 840

Øivind Gurandsrud3410 Sylling

Erling Offerdal5875 Årdalstangen

Ingrid Arneng2940 Heggenes

Olav Edvin Heggvold7288 Soknedal

Kristin Bakke Lajord2975 Vang i Valdres

Ordførar : Vivi Lindholm2030 Nannestad

Tilsette i NSG

Signe Dahl Organisasjonsrådgiver – 50 %T: 23 08 47 92M: 977 52 938 signe.dahl@nsg.no

Inger-Johanne Holme Avlsrådgiver - UMB60% stilling T: 64 96 51 46 - M: 976 57 253inger-johanne.holme@nsg.no

Ragnhild Gudrun Vikesland Rådgiver beitebrukT: 23 08 47 93 M: 950 77 207ragnhild.vikesland@nsg.no

Ada Kalheim AdministrasjonssekretærT: 23 08 47 80 M: 414 43 080ada.kalheim@nsg.no

Even Olsen OrganisasjonssekretærT: 23 08 47 74M: 909 92 154even.olsen@nsg.no

Mona Skjønhaug KontorfullmektigT: 23 08 47 70 M: 922 69 458mona.skjonhaug@nsg.no

Turid Sundt Regionkonsulent saueavl i regionVest - Evanger, 50% stillingM: 909 39 193turid.sundt@nsg.no

Thor BlichfeldtAvlssjefT: 23 08 47 72M: 901 99 560thor.blichfeldt@nsg.no

Tone Maria HanssenAvlsrådgiver - Hamar,60% stilling T: 62 51 01 45tone.maria.hanssen@nsg.no

Ewa Wallin Fagsjef - NSG Semin AST: 23 08 47 75 - M: 481 00 424ewa.wallin@nsg.no

Lars KvebergUtmarksrådgiver - Koppang50% stillingT: 62 46 39 44 - M: 992 28 501lars.kveberg@nsg.no

Stig-Runar StørdalRegionkonsulent saueavl i regionMidt – Lensvik, 25% stillingM: 952 56 896stig-runar.stordal@nsg.no

Bjørn Erik Frislie (Driftsleder - Staur)T: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: staur@nsg.no

Stein Haugland (Fjøsmester - Særheim) 50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: sh@nsg.no

NSG Semin AS

Forside: Vårslepp(Foto: Arne Flatebø)

Inger Anne BomanAvlsrådgiver - UMBT: 64 96 51 47 inger.anne.boman@nsg.no

Ingunn Nævdal Rådgiver geitavlT: 23 08 47 99M: 977 52 936ingunn.nevdal@nsg.no

Arne Flatebø Redaktør/ seniorrådgiverT: 23 08 47 94 M: 995 99 226arne.flatebo@nsg.no

Sau og Geit nr. 3/2007 • 5

Den nye styrelederen i Norsk Sau og Geit, Ove Ommundsen,har allerede rukket å markerestyrke. Han var ikke ordentligvarm i trøya før han gikk friskt ut i Nationen og uttryktenæringas skuffelse over Statens tilbud til årets jord-bruksavtale.

- Statsråd Riis-Johansen bør gå av hvisikke Staten vil innrømme bedre vilkårenn det de har gitt i tilbudet som blelagt fram 5. mai, sa Ommundsen.

Sau og melkeproduksjonOve Ommundsen (58) kommer fraHjelmeland i Rogaland, der han framtil januar i år har drevet gårdsbrukmed en kombinasjon av sau og melk.Tidligere var det også smågris-produksjon på bruket. Fra 1. januar ifjor ble bruket overdratt til sønnen.

Gården på Pundsnes er et typisk vest-landsbruk med dyrkningsjorda spredtpå flere steder; 30 daa hjemme, 40 daapå et annet bruk i familiens eie og 40daa på et dyrkningsfelt i tilknytning tilgårdens utmarksarealer.

Til gården er det en melkekvote på120.000 liter. Sauebesetningen harfram til i fjor vært på 150 vinterfôraNKS-søyer, men er nå redusert til 50.

Ove Ommundsen deltar fortsatt

Lederskifte i NSG

Fortsetter neste side.

6 • Sau og Geit nr. 3/2007

aktivt i gårdsdriften når han erhjemme, men regner med at leder-vervet i NSG vil ta mye av tiden fram-over. Han presiserer også at bruksover-dragelsen var grunnlaget for at hankunne påta seg dette vervet.

Politikk og organisasjons-erfaringUtdanningsmessig har OveOmmundsen bakgrunn fra handels-gymnas (blåruss), samt markedsføringfra Universitetet i Tromsø. Etter endtutdannelse har han arbeidet i 10 år påtrygdekontoret i kommunen, før hanble gårdbruker på heltid.

Ove Ommundsen ble tidlig aktiv ipolitikken, og har blant annet en bak-grunn som leder i Rogaland AUF. Ikommunestyret har han sittet hele 16år. Først 8 år for Arbeiderpartiet, ogsiden 8 år for Kristelig Folkeparti, etterat han skiftet partitilknytning etter EU-debatten på 70-tallet.

Den nye styrelederen er heller ingennykommer som tillitsvalgt i landbru-ket. I tillegg til lokale verv har han værtleder i Rogaland Bondelag i 4 år ogleder i Rogaland Sau og Geit i 2 år.

Siden 2001 har han vært styremedlem iNSG. Gjennom dette vervet har hanblant annet vært leder forUtmarksrådet, noe han betegner somutrolig interessant, lærerikt ogutfordrende.

NSG er en oppegåendeorganisasjonDet er fristende å stille en ny topp-tillitsvalgt spørs-mål om hvordanhan oppfatterNSG som organi-sasjon. Til detsvarerOmmundsen athan synes NSGetter hvert har blitt utrolig oppegå-ende, med gode kommandolinjer ogaktivitet på fylkesnivå. Og det er heltnødvendig med seriøs jobbing for åholde denne aktiviteten oppe framover.Bondelaget er jo kjent for solidorganisasjonsoppbygging, og OveOmmundsen synes ikke det var enormforskjell å komme til NSG. Noe ikkeminst tidligere generalsekretær SveinBrautaset skal ha mye av æren for.

Viktige utfordringer for NSGDet som imidlertid bekymrerOmmundsen er at mange lokallag iNSG sliter tungt. Dette er det heltnødvendig å ta skikkelig tak i, og detmå gis prioritet i tiden framover.Lokallagene er meget viktige for småfe-miljøet på bygdene, så hvis de fungererdårlig vil det gi ringvirkninger i heleorganisasjonen.

Slik Ove Ommundsen ser det er det3 viktige utfordringer som Norsk Sauog Geit må jobbe med framover:• Bygge en sterk organisasjon som

alle finner det attraktivt og formåls-tjenlig å være medlem av.

• Forbedring av de økonomiskeproduksjonsvilkårene.

• Rovdyrproblematikken.Disse viktige oppgavene ser den nyestyrelederen på som likestilte.

Framtidsretta næringSmåfenæringa, mener OveOmmundsen, er blant de produksjon-ene som har de beste forutsetningene iet framtidig norsk landbruk. Viktigestikkord er kortreist mat, miljø, reiselivog WTO. Småfenæringa har de flestedriftsforutsetningene selv; i egetnærmiljø. Basert på å utnytte ellers

ubrukte utmarksbeiter. Alt ligger tilrette for spredt produksjon, over helelandet. I første rekke når det gjelderkulturlandskapspleie.

Politisk vilje må til- Men; det er helt nødvendig atpolitikerne viser vilje til å satse påsmåfeholdet og at vi skal ha produk-sjon over hele landet. Det må vises vilje

til å se miljø i et littstørre perspektiv.Samtidig må poli-tikerne være villigetil å ta innover segog søke konstruktiveløsninger for destadig økende

rovdyrproblemene, sier Ommundsen.

Import fra New Zealand enfallittDen nye styrelederen i NSG uttrykkerstor frustrasjon over at vi i Norge nåhar kommet i en situasjon der vi eravhengig av import fra utlandet for ådekke etterspørselen etter lammekjøtt.

- Det er snakk om 500 trailerlass fra New Zealand. Hvordan harmonererdette med målet om kortreist mat ogikke minst forurensning? spørOmmundsen.

SamdriftsløsningerOve Ommundsen har også gjort segtanker omkring samdriftsmodellene ilandbruket.

- Selvfølgelig er dette for mange enløsning, og ofte den eneste, for å unngåbruksnedleggelse. Men altfor ofte seren at det blir etablert samdriftsfjøs somligger langt unna enkelte av de som ermed i samdriften. Det er ikke akkuratforurensningsfritt når fôret skal trans-porteres den ene vegen og gjødsla til-bake igjen.

Norsk Sau og Geit – enorganisasjon for alleAt Ove Ommundsen allerede har trådttil i sin nye posisjon i Norsk Sau ogGeit har vi sett i media. Han ser detsom en spennende og attraktivutfordring å kunne gjøre en god orga-nisasjon enda bedre.

Framfor alt presiserer OveOmmundsen at Norsk Sau og Geit skalvære en organisasjon der alle kan finneseg til rette.

Tekst og foto: Lars Erik Wallin

«Norsk Sau og Geit skal være en organisasjon

der alle kan finne seg til rette.»

Sau og Geit nr. 3/2007 • 7

Landsmøtet 2007 er trolig denroligste og mest saklige «general-forsamlingen» i Norsk Sau ogGeit si 60-årige historie. - Nestenpå grensa til det tamme, vilkanskje noen si. Til tross fordette ble det vedtatt klareuttalelser til statlige myndigheter- både krav om et økonomisk løftfor næringa og oppfordring omat regjeringa må ta tilbakestyringa av rovdyrforvaltningen.

I sin avskjedstale til landsmøtet varogså styreleder Odd E. Risan klar i sinemeninger når det gjaldt økonomien ogrovdyrproblema.

Sjøl om Landbruks- og matministerTerje Riis-Johansen, som besøktelandsmøtet, ikke kom med forhånds-løfter om store tillegg til småfeholdetved det forestående jordbruksopp-gjøret, lovet han at innføringen av detnye beitetillegget i fjor bare var en

begynnelse. – Jeg kan love at herkommer det mer, sa statsråden tillandsmøtet. Se egen sak om Terje Riis-Johansens tale.

Næringa trenger et økonomiskløftRisan sa i sin tale til landsmøtet at nårdet gjelder økonomien i småfeholdet,særlig saueholdet, hadde NSG valgt ågå høyere opp på banen framfor jord-bruksforhandlingene i år enn det somhar vært vanlig tidligere. Han fortalteat i møter med avtalepartene oggjennom media hadde det vært gitttydelige signal om at nå er det nød-vendig med et skikkelig økonomiskløft, både på målpris og når det gjelderbudsjettstøtte.

- Vi roper ikke ulv uten grunn, saRisan og viste til at arbeidsvederlagetpr. årsverk har ligget stille på ca.100.000 kroner i mange år og at i 2006la mer enn 1.100 sauebruk ned drifta.Lederen mente det derfor var på tide åsi ifra. - Mange vil forlate yrket sitt ogvi vil stri med rekrutteringa dersom

samfunnet ikke kan tilby vilkår som deunge ser en framtidsmulighet i, under-streket han.

Oppfordret til mobilisering - Vi har svært mange gode argumenterpå lager for at Norge trenger et betyde-lig småfehold. Men det betyr ikkeautomatisk gjennomslag og styrketøkonomi. Argumentene må framføresmed en slik kraft og bredde at ingen eri tvil om hva småfeholdet mener, sastyrelederen og oppfordret næringa tilmobilisering.

Risan mente at hele lagsapparatet iorganisasjonen må rustes til kamp fornæringas framtid. - Det er faktisk slikat «business is local». Dvs. at jeg trordet er enklere å få gjennomslag i for-hold til stortingspolitikere om bud-skapet blir fulgt opp av fylkes- oglokallagene. På samme måte vil detvære med medieutspillene. Det vil i dethele tatt være avgjørende viktig at viklarer å ta hele organisasjonen vår ibruk i arbeidet for å sikre næringabedre rammebetingelser, understreketstyrelederen.

Da Landbruks- og matministerTerje Riis-Johansen reiste fra lands-møtet fikk han med seg en klokkeklaruttalelse fra møtet: - Uten sau og geitpå utmarksbeite gror kulturlandskapetigjen.

Reell erstatning- At Landbruks- og matdepartementetnå innfører prinsippet om erstatningtil de brukerne som blir fratatt envesentlig del av næringsgrunnlaget sittnår beiteretten blir innskrenka, er velog bra. Men denne saken har også flereuheldige sider, mente Risan.

Han listet opp flere ankepunkt: Fordet første at kostnader med å ha fredarovdyr i norsk natur ikke bør belastesLMD, men primært tas fra Miljø-verndepartementet sitt budsjett. Og for

Ingen store bølger på landsmøtet

Odd E. Risan er den som har sittet desidert lengst som styreleder i lagets 60-årige historie. Fortsetter neste side.

8 • Sau og Geit nr. 3/2007

det andre at erstatningen - om detteskal ha noen mening – må gjelde forhele beitesesongen. For det tredjemente Risan at det må betales fullerstatning, og påpekte at tapet er størstfor de som må ta dyra hjem fra beiteførst i beitesesongen i forhold til sist påsommeren.

Den andre møtedagen ble detvedtatt og oversendt en egen uttalelsefra landsmøtet der en ba om atmyndighetene må ta tilbake styringenav rovdyrforvaltningen. Se egen sak omlandsmøteuttalelser.

Underdekning av lammekjøtt Risan fortalte at høsten 2005 tok NSGinitiativ overfor Nortura, Norges

Bondelag og Norsk Bonde- ogSmåbrukarlag for å få

i gang et «krafttakfor sau». I denforbindelse ble LandbruketsUtrednings-kontor (LU)engasjert for å senærmere på delangsiktigeutviklingsten-

densene i norsk sauehold.I utredningsrapporten «Saueutsikter

2012» konkluderer LU bl.a. med at det vil bli produsert 8 % mindre sau-og lammekjøtt i 2012 enn i 2006.Prognosen bygger ellers på de siste årsendringer i sauetallet og at befolkning-en vil øke med 3,6 % fram mot 2012.

- Om denne prognosen slår til,betyr det en betydelig og permanentunderdekning av norsk lammekjøtt iårene framover, sa Risan. Han visteogså til at utrederne Odd Lutnæs og

Åge Klepp i LU hadde skrevet enkronikk i Bondebladet der de fram-holdt at alle bidrag som er med på åstyrke økonomien i sauenæringa vilvære konstruktive – enten de kommerpå tilskudd eller priser.

I den nevnte kronikken haddeLutnæs og Klepp tatt til orde for at enbør se nærmere på husdyrtilskuddet(som i dag bare gis til de første 200sauene), beitetilskuddet og kvalitets-tilleggene – og at det vil være fornuftigav Nortura å se kritisk på den myeomtalte 23 kg grensen.

- Vi kunne ikke sagt dette bedreselv. Jeg er sikker på at det nye styret iNSG vil følge opp denne rapporten fraLU overfor markedsaktørene, faglagaog myndighetene og opptre som eiutålmodig, men konstruktiv vakt-bikkje. Denne rapporten bør bidra tilat det blir satt inn tiltak som gjør at viigjen kan forsyne norske forbrukeremed norskprodusert lammekjøttraskest mulig, sa styreleder Odd E.Risan til landsmøtet i avskjedstalen sin.

Mange viktige saker bledebattertStyrelederen berørte også andre tema,som for eksempel; at NSG runder 60år, fordeler ved å være medlem i NSG,dyrevelferd, småfe som kulturland-skapspleiere, osv.

Ved siden av de tradisjonelle lands-

Ved slutten av landsmøtet overrakte avtroppende leder Odd E. Risan ledertrøya til den nye styrelederen, Ove Ommundsen. Risan fikk stående applaus fra landsmøtet da han bletildelt lagets diplom for sin mangeårige innsats for laget.

Under landsmøtemiddagen fikk leder iEigersund Sau og Geit, Jan Helge Havsø,overlevert diplom og premie for sin innsatsmed medlemsverving i 2006.

Øyvind Bergøy avsluttet landsmøtet meden oppmuntrende sluttappell.

Sau og Geit nr. 3/2007 • 9

møtesakene ble det en engasjert debattpå «Strategi- og handlingsplan for geit2007-2010». Se egen sak om denne.

Positiv sluttappellØyvind Bergøy, Rogaland, avsluttetlandsmøtet med en forfriskende opp-muntring. Han minnet landsmøtet omat Norsk Sau og Geit er et felleseie ogat vi alle har et felles ansvar for atorganisasjonen lykkes med sitt arbeid.

- Det er viktig å være offensive ogstolte næringsutøvere og NSG-medlemmer/-tillitsvalgte. Aktivitetenog miljøet i lokallagene våre eravgjørende for om vi skal lykkes somorganisasjon. Vi må spisse innsatsenvår, prioritere oppgavene og sette innressurser på å arbeide med organisa-sjonen vår gjennom kursing avtillitsvalgte etc., oppfordret ØyvindBergøy i sin avslutningsappell til landsmøtedeltakerne.

Tekst og foto: Arne Flatebøarne.flatebo@nsg.no

Odd E. Risan fra Sør-Trøndelag hadde frasagt seggjenvalg som leder i Norsk Sauog Geit etter å ha sittet vedroret i 10 år. Ikke uventet bleOve Ommundsen fraHjelmeland i Rogaland valgtsom hans etterfølger.

Olav Edvin Heggvold og KristinBakke Lajord ble valgt inn som nyestyremedlemmer. Ordfører ViviLindholm ble gjenvalgt etter kamp-votering med valgnemndas kandi-dat, Karl Idar Berg fra Troms.

Den nye ledelsen i Norsk Sau ogGeit består etter dette av følgende:Vivi Lindholm, Akershus (ordfører),Ove Ommundsen, Rogaland (leder)og Magnhild Nymo fra Troms(nestleder).

Styremedlemmer: ErlingOfferdal, Sogn og Fjordane, ØivindGurandsrud, Buskerud, IngridArneng, Oppland, Olav EdvinHeggvold, Sør-Trøndelag og KristinBakke Lajord fra Oppland.

Rogaland overtar etter Sør-Trøndelag Et poeng kan være at kvinneandelen i

ledelsen for Norsk Sau og Geit etterlandsmøtet i 2007 er oppe i 50 %,dersom vi tar med ordføreren sommøter fast i styret. Ikke verst det.Dermed har NSG også oppfylt kravet fraNorsk Landbrukssamvirke (NL) omminst 40 % kvinner i sentrale styrer iNLs medlemsorganisasjoner innen 2009.

Som varamedlemmer til styret valgtelandsmøtet følgende:1. vararepresentant:Ove Holmås, Hordaland.2. vararepresentant:Tone Edland, Telemark.3. vararepresentant:Marvin Røen, Sør-Trøndelag.

Den nye ledelsen i Norsk Sau og Geit. Fra venstre: Vivi Lindholm (ordfører), OveOmmundsen (leder), Øivind Gurandsrud, Kristin Bakke Lajord, Olav Edvin Heggvold,Magnhild Nymo (nestleder), Erling Offerdal og Ingrid Arneng.

Under landsmøtemiddagen overrakte Odd E. Risan gave fra NSG til tidligere general-sekretær Svein Harald Brautaset.

10 • Sau og Geit nr. 3/2007

Med noen få endringer gikk lands-møtet i NSG inn for den framlagtestrategi- og handlingsplanen for geitfra 2007 til 2010. Planen omhandlertil sammen 18 tema og 4 av dem erpekt på som viktigere enn de andre.De høyt prioriterte temaene er;dyrehelse, avlsarbeid, melkekvalitetog økonomi. Hele strategi- oghandlingsplanen finner du påwww.nsg.no

Det var styremedlem IngridArneng som innledet til debattenom Strategi- og handlingsplan forgeit 2007 – 2010. Dette var deneneste store fagpolitiske saken somlandsmøtet behandlet ved dettelandsmøtet. Vi har plukket noensynspunkter fra noen av de somdeltok i debatten:

Marianne Rønning fra Hedmarkuttrykte glede over at organisasjo-nen har en egen strategi- og hand-lingsplan for geit.

- Ved siden av avlsarbeidet børmelkekvalitet være det viktigstesatsningsområdet for geitenæringa.Frie fettsyrer er nøkkelen, og fôr-ingen må i den sammenhengforbedres. Får vi geitebonden til åprodusere kvalitetsmelk, vil ogsåTINE bli mer entusiastisk, hevdetRønning. Hun var også opptatt avdyrehelse og faren for smittespred-ning. Nedlegging av bukkeringermente hun derfor var det beste somhadde skjedd i geitholdet i senere

tid, og understreket at friskere geiter eravgjørende for geitenæringens framtid.- Vi bør ha ambisjoner om at alle gei-tene i Norge skal inn i Prosjekt friskeregeiter, sa den unge geitebonden fraHedmark.

Halvar Espeseth fra Sogn og Fjordanemente det ikke er enkelt å prioriteretiltakene i en strategiplan, men ønsketlikevel å støtte omprioriteringen somden nye planen legger opp til i forholdtil den gamle. Han var opptatt av at detmå gjøres noe for å redde geite-næringa, og nevnte at i Sogn ogFjordane hadde de hatt stor nedgang igeitetallet i det siste.

- Samdrift kan være et alternativ tilnedlegging, mente Espeseth som haddestøtte fra Magnus Skjerdal fra Møre ogRomsdal på dette. Begge hadde derforhåpet at dette punktet kunne værtprioritert høyere i planen.

- Geita gjør en kjempejobb ogsåsom landskapspleier, og kan gjennomdet gi nye inntekts-muligheter på gården,sa Espeseth.

Gunnar Haugo fra Telemark varskeptisk til forslaget med innkrys-sing av andre geiteraser for å bedremelkekvaliteten. Han ønsket ikke åkrysse inn andre raser, men beholdeden norske geita raserein. Under pkt.5 i planen ville han gjerne hatt mednoe om at det ikke skal importeresgener. Andre såg ikke på dette somnoe problem. Blant disse varMarianne Rønning.

Også Magnus Skjerdal fra Møre ogRomsdal roste NSG for strategi- oghandlingsplanen som forelå.

- Vi plukker det vi vil fra planenog jobber med det som passer oss utei fylkene, sa Skjerdal. Han mente enburde kunne bruke genteknologi forå få til den riktige melkekvaliteten. –Den sterke geitesmaken på melkakommer fra de frie fettsyrer i melka.Dette har med arv å gjøre og der børgenteknologien hjelpe oss for å få tilet lavere syretall, mente han.

Heller ikke Skjerdal var redd for åkrysse inn utenlandske gener i dennorske geita, og sa seg med det enigmed Rønning.

- Dette er en god strategi- oghandlingsplan for geiteholdet, varhans konklusjon.

Strategi- og handlingsplan for geit 2007-2010En oppdatert versjon av strategi- og handlingsplanen for geit fra2003 ble vedtatt på landsmøtet 21. mars. Den nye planen fikknavnet: «Strategi- og handlingsplan for geit 2007-2010».

Sau og Geit nr. 3/2007 • 11

Landbruks- og matministeren var derDet ble satt stor pris på at Land-bruks- og matminister Terje Riis-Johansen prioriterte småfeholdetved å besøke landsmøtet i NorskSau og Geit.

Sjøl om statsråden varforsiktig med å love noe, verkennår det gjaldt økonomi ellerrovdyr, hadde han likevel myegodt å si om småfeholdet og densamfunnsjobben sauen og geitagjør.

Terje Riis-Johansen var invitert tillandsmøtet for å innlede til debatt overtema: «Framtida for norsk saue- oggeitehold - utfordringer og mulig-heter».

I sin tale trakk statsråden opp fireviktige forhold i landbrukspolitikken;trygg mat, aktivt landbruk over helelandet som grunnlag for levendebygder, bevaring av kulturlandskapetog landbrukets bidrag til nærings-

utvikling basert på miljø og bærekraft.Han mente småfeholdet spiller enviktig rolle når det gjelder alle disseelementene.

Småfeholdet viktig forbosettingenStatsråden mente at saue- og geite-holdet er svært viktig for å klare å nåmålene om et landbruk med variertbruksstruktur i alle deler av landet.- Småfenæringa er preget av småskala,og er en nøkkel for å opprettholdebosetting og drift på mange bruk idistrikta, sa Riis-Johansen. Hanbegrunnet det med at nettopp småfe-holdet er godt egnet i kombinasjonmed andre produksjoner på bruketeller jobb i annet yrke.

Landskapspleiere- Jeg mener at det må være klart at deter sauen og geita som er de husdyravåre som ivaretar utmarka best, sa Riis-Johansen. Under et foredrag i Tromstidligere i år sa han at geita må være

landskapspleiens Rolls Royce fordi dener veldig raffinert og effektiv i måtenden beiter på. Dette gjentok han ogsåfor landsmøtet, og la til at da må velsauen være kulturlandskapets Volvo;driftssikker og solid – og så har viveldig mange av dem!

Beitetilskuddet var en startBeitetilskuddet som ble etablert vedjordbruksoppgjøret i fjor ble ogsåomtalt av statsråden, som mente atdette er og blir et viktig tiltak for åfremme beitebruken i landet. Han lovetmer på denne fronten framover, og saklart fra om at de produsentene somikke har dyra på beite skal merke detpå pengeboka.

Når det gjelder økonomien i geite-holdet, viste han til at en ved fjoråretsjordbruksoppgjør hadde en struktur-innretning av virkemidlene somprioriterte mindre og mellomstorebruk hvor næringen var en viktig delav inntektsgrunnlaget.

- Dette mener jeg er riktig politikk.Vi vrei litt på innretningen av deøkonomiske virkemidlene ved å økegrunntilskuddet for geitmelk i stedetfor å øke husdyrtilskuddet. Det erviktig å premiere god avdrått pr. dyr ograsjonell produksjon, mente statsrådRiis-Johansen.

Småfe er helnorskLandbruks- og matministeren sa atproduktene fra norsk småfehold vel måstå fram som noe av det mest norske vihar, og nevnte produkter som geitost,pinnekjøtt og fårikål. Han viste også tilat småfeholdet i tillegg er viktig i for-hold til å utvikle reiselivsprodukter ogtjenester, både på gården og når detgjelder andre utmarksbaserte opple-velser.

- Geitemelkproduksjonen er i storgrad sentrert til enkelte områder påVestlandet og i Nord-Norge. Det er

Fortsetter neste side.

12 • Sau og Geit nr. 3/2007

viktig å holde oppe detsterke geitemiljøet i disseområdene. En utvanningav disse betyr svekking av

fagmiljø, samarbeidsmuligheter oggrunnlag for effektiv inntransport avmelk. I dag er den totale kvotemeng-den på 22,9 mill. liter geitmelk. Menmed satsing på produktutvikling, såkan det bli grunnlag for økt produk-sjonsomfang, mente statsråden.

RovviltRiis-Johansen understreket at rovvilt-politikken er utfordrende, både forpolitiske myndigheter, forvaltningen,lokalsamfunnene og særlig for berørtedyreeiere. Han holdt likevel fast påSoria Moria-erklæringens formulering-er om bestandsmåla for rovvilt og somsamtidig uttrykker at det skal væremuligheter for næringsdrift med småfeog beitebruk i hele landet.

Han viste til at det har vært en sterkøkning i antall erstatta sau/lam somrovdyrdrept de siste 10-15 åra, og enstabilisering på et alt for høyt nivå. Sålangt med rekordtap i 2006, da over37.000 dyr ble erstattet.

- Brutt ned på fylkes-, kommune-og beitelagsnivå må vi erkjenne attapene i mange områder ikke erforenlig med levedyktig næringsdriftder utmarksbeite er en viktig ressurs,sa ministeren, som heller ikke varfornøyd med status for andretapsårsaker.

KompensasjonRiis-Johansen lovet at regjeringen,i sitt forslag til ny dyrevelferdslov,vil tydeliggjøre dyreeiers plikt til åbeskytte dyra mot rovvilt, men vil også skaffe seg hjemmelsgrunnlag for beiterestriksjoner der det ernødvendig.

- For meg er det viktig å finneløsninger som gir dyreeierne trygghetfor at storsamfunnet stiller opp mednødvendige midler når enkeltbrukerebelastes urimelig for at vi skal nåbestandsmålene for rovvilt.Regjeringen vil derfor etablere enkompensasjonsordning med effektallerede fra 2007. Det vil bli gittkompensasjon til alle dyreeiere når det, ut fra dyrevernhensyn, må vedtas inngripende restriksjoner på

bruk av beite pga. rovdyr, lovet stats-råden.

Roste NSGHan berømmet også NSG for stor inn-sats for småfeholdet på mange viktigefelt opp gjennom tidene, og viste blantannet til lagets satsing på utmarksbeitemed organisering av fellessetrer for geitog beitelag for sau. Også NSGs arbeidfor småfehelsa ble trekt fram.

- Fellesinnsatsen fra myndigheter ogfra næringa gjør at vi om noen år, etterat smittesaneringsprosjektet «Friskeregeiter» er gjennomført, vil være et landmed en svært god helsetilstand i små-feholdet, mente statsråd Riis-Johansen.

Etter statsrådens innlegg ble detåpnet for innlegg fra salen. Riis-Johansen avsluttet med å oppsummerefra debatten. Han sa at han haddemerket seg bekymringsmeldingen franæringa når det gjaldt økonomi,rovdyr og rekruttering, men ga ogsåros til landsmøtedeltakerne for å værekonstruktive.

Tekst og foto: Arne Flatebøarne.flatebo@nsg.no

NSG krever friske penger!Landsmøtet i NSG er glad for at densittende regjering så klart vektleggersmåfeets betydning for å hindregjengroing. Landsmøtet har medtilfredshet merket seg at regjerings-partiene så klart uttrykker atstrukturprofilen må opprettholdesfor at småfeet kan løse dissesamfunnsoppgavene.

Landsmøtet i NSG krever at åretsjordbruksoppgjør gir sau- og geit-holdere en inntektsutvikling somsynliggjør at de er viktige forgjennomføringen av landbruks-politikken.

Situasjonen i næringa er dramatisk:- økonomien i saueholdet har stått

på stedet hvil i ti år- inntektsnivået for saueholdere er

en trussel for opprettholdelse ogrekruttering

- storparten av sauebrukene fallerutenfor de offentlige låne- og til-skuddsordninger for investeringer idriftsbygninger

- Norge går mot et permanentunderskudd på lammekjøtt.Kraftige tiltak må settes inn for åhindre import.

Landsmøtet i NSG er bevisst at land-bruk i Norge er mer enn matproduk-sjon. De naturgitte forhold gjør at viikke kan konkurrere med verdens-markedet på pris. Beitende dyrsbetydning for at kulturlandskapet ikke gror igjen eller forfaller erudiskutabelt. Dette er et arbeid som vi som småfeholdere skal ha betalt for.

Landsmøtet krever for årets jordbruksforhandlinger:- betydelig økning i utbetalingspris

til bonden (målpris økes med kr 5,-)

- økt godtgjøring for dyr sluppet på beite (økning til kr 100,- pr.beitende dyr)

- fjerning av bunnfradraget til alleprodusenter (kr 5000,- pr. bruk)

- ny finansieringsordning forinvesteringer til driftsbygningerfor småfe

- Driftstilskudd for sau på lik linjemed melk og storfe.

Uten betydelige økonomiske virke-midler vil tomme fjøs og gjengroingbli konsekvensen. Landsmøtet i NSGforutsetter at regjeringen vil for-hindre en slik utvikling.

- Uten sau og geit på utmarksbeite gror kulturlandskapet igjen

Uttalelse fra

landsm

øtet

Sau og Geit nr. 3/2007 • 13

Første «Lykleprisen» og«Gromsauen» gikk til SigmundIndrevoll fra Sjursnes i Troms ogHåkon Sigstad fra Kvam iOppland. Det var statsråd TerjeRiis-Johansen som stod forprisutdelingen på landsmøtet påSola ved Stavanger.

Norsk Sau og Geit håper at disse ut-merkelsene vil bli en inspirasjon for allesom jobber med sau eller geit. Priseneskal deles ut annethvert år i forbindelsemed landsmøtet. Den første«Lykleprisen» og «Gromsauen» ble over-rakt av Landbruks- og matminister TerjeRiis-Johansen under festmiddagen pålandsmøtet.

Det var styret i Norsk Sau og Geitsom fungerte som jury ved denne førsteprisutdelingen. For senere skal hver prisha en bredt sammensatt jury medpersoner fra NSG, dyrehelsesiden,varemottakerne, kultur/reiseliv ogforsikringsbransjen.

Sigmund Indrevoll tildelt«Lykleprisen 2007»Juryens begrunnelse for å tildele«Lykleprisen 2007» til SigmundIndrevoll var følgende: - Gjennom sitt mangeårige verv som styremedlem iTINE Meieriet Nord har SigmundIndrevoll bl.a. vært leder i Samarbeids-utvalget for Helsetjenesten for geit

(nasjonalt) - helt siden oppstarten avdette forumet. I tillegg har han værtmedlem i rådgivende utvalg for geite-spørsmål i TINE BA. På sin entusiastiskeog positive måte har han talt geitas sak,ikke bare for Nord-Norge, men for geit-holdet i hele landet. Geitnæringa er eilita næring som i mange henseende kanvære vanskelig å løfte opp og frem ibesluttende organer. Dette har Sigmundlykkes med bedre enn de fleste. Få, omnoen i det hele tatt, har bidratt så myetil Lykleprisens målsetting somSigmund. Han har klart å øke oppmerk-somheten omkring, og skapt positiveholdninger til geita og produkter frageita, skriver juryen.

«Gromsauen 2007»gikk til Håkon SigstadJuryen mente at «Gromsauen 2007»skulle gå til Håkon Sigstad fordi hangjennom eget sauehold og i sitt arbeidfor småfeholdet i Oppland har vært enforegangsmann. - På svært mangearenaer har hans bidrag vært positivt forutviklinga av småfeholdet, både iOppland og landet for øvrig. Med sittstore engasjement innen avlsarbeidet, ogikke minst som organisasjonsmann, harHåkon Sigstad med sitt lune vesen blitten institusjon innen småfeholdet langtutover eget fylke, skriver juryen i sinbegrunnelse for pristildelingen.

Terje Riis-Johansen var prisutdeler

Håkon Sigstad fikk overrakt «Gromsauprisen» av Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Sigmund Indrevoll fra Troms ble den førstesom fikk tildelt «Lykleprisen» for sittarbeid for geiteholdet.

Alle prisvinnerne samlet sammen med Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.Fra venstre: Oddveig Sigstad, Håkon Sigstad, Ole Hemminghytt (avlsstatuettvinner bestebukk 2006), Terje Riis-Johansen, Siv Skogeng, Sigmund Indrevoll, Hildegunn Waltenbergog Jan Arne Waltenberg (avlsstatuettvinner beste vær 2006).

14 • Sau og Geit nr. 3/2007

Landsmøtet i Norsk Sau og Geit(NSG) ber regjeringen om å ta til-bake styringa og ansvaret for norskrovviltforvaltning. Landsmøtet er avden oppfatning at byråkratiet over-styrer den norske rovviltforvalt-ningen og at Stortingets intensjonerog vedtak ikke blir fulgt opp. Dettekommer til uttrykk der vedtak iregionale rovdyrnemnder overstyresav DN og enkelte fylkesmanns-embeter.

Bestandene av rovdyr øker rasktover hele landet.• Det må bevilges nok penger slik

at vi får en troverdig bestands-dokumentasjon av rovviltet.

NSG er sterkt bekymret for det

økende tapet av beitedyr grunnet rov-dyr.• Uttak av skadevoldere er det eneste

virkemiddel med dokumenterteffekt mot rovdyrskader.

Når bestandsmåla er nådd er det enforutsetning at bestandene holdes pådet vedtatte nivå.• NSG krever at målretta uttak for å

kontrollere bestandene må utføresav profesjonelle fellingslag, lønnetav det offentlige.

Beitenæringa er pålagt å gjennomføreforebyggende tiltak mot rovviltskader.Forebyggende tiltak er det offentligesansvar og skal organiseres slik at detikke påfører beitebrukeren kostnader.• Finansiering til forebyggende tiltak

må derfor komme framiljøverndepartementetsbudsjett.

I områder der Mattilsynet gir påleggom forbud mot beiteslipp eller detblir gjort vedtak om tidlig ned-sanking, er det en forutsetning at detytes full økonomisk kompensasjon.I tillegg er det en forutsetning atforvaltningsmyndighet umiddelbartsetter i gang uttak av skadevoldere,slik at beitene kan reåpnes.

I dag gis det ikke full erstatning forde dyr det søkes rovdyrerstatning for.Dette samsvarer dårlig med lovnaderfra landbruksministeren om at beite-brukerne skal holdes skadesløse pga.rovdyr.

Hvem styrer rovdyrpolitikken i Norge?U

ttalelse fra lan

dsmøtet

Ammekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Medium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Høyt reinnett 160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Kvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.

Sauenett 90.6.15 Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kg

Mediumnett 90.6.15. Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kg

Utmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kg

Lavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kg

Viltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kg

GjerdemateriellPRAIRIE JORDBRUKSNETT MARKEDSLEDER I NORGE

4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94 Mail: fjerm@online.no · Hjemmeside: Fjermestad.no

ALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink = Lengst levetid

Trefil ARBED garantererkvaliteten!

Lamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kg

Sauenett 90.8.15 Tråder 3,00/2,00 100 m = 45.6 kg

Stort utvalg i galv tråd1,5—5,0 mm.Til binding og strekk

Kramper 20—70 mm. Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann. Kramper m/mothake 4,0x40 eller 4,0x50. Leveres i 5 kg. Spann.

Har også stort utvalg i spiker.

Piggtråd 1,70 mm. Ruller à 250 m.

Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.

16 • Sau og Geit nr. 3/2007

Hallvar Bakken frå Tysvær iRogaland har vore medlem i NSGsidan 1947, dei første åra somdirektemedlem inntil lokallagetblei stifta på 50-talet. Han harmange år bak seg som tillitsvald iorganisasjonen; som lokallags-leiar, fylkeslagsleiar og som styre-medlem og leiar av landslaget osv.

- Du skjønar at NSG har alltidvore «gudlabadnet» mitt det, seierHallvard.

- Det var ei gild tid å vera med i styretog seinare leiar av landsstyret i NSG.Rett nok var det ein del bølgjer medulike andre organisasjonar og styres-maktene også den gongen. Sjølv medtøffe og harde forhandlingar trur egikkje me vart uvenner, fortel veteranenfrå Tysvær.

Tre periodar som lokallagsleiarHallvard fortel at han meldte seg inn iNSG, eller Norsk sau- og geitalslag somdet heite den gongen, allereie i1947/48.

- Sidan me ikkje hadde noko lokal-lag i Tysvær så blei eg direktemedlem ilandslaget. Då me på 50-talet mistasommarbeitet vårt på Haukelid og mefekk god hjelp frå dåverande general-sekretær i NSG, F. Loyt Johnsen, til åskaffe oss nytt beite i nærleiken, settedet fart i lokallagsorganiseringa iTysvær. Eg hugsar at leiaren i Tysværsau- og geitalslag også i mange år satsom nestleiar i beitelaget, fortelHallvard. Sjølv overtok han formanns-jobben i Tysvær sau- og geitalslag 6-7år etter at laget vart stifta. Denne

Hallvard Bakken:

- Det har vore mangeharde tak

- Sjølv om beina ikkje er som dei var ein gong er hovudet det same, seier Hallvard Bakken om seg sjølv. Organisasjonsmannen ogsauaveteranen frå Tysvær i Rogaland er like klar i meiningane i dag som det han var i si velmaktstid som tillitsvald i Norsk Sau og Geit.

Sau og Geit nr. 3/2007 • 17

jobben har han hatt tre gonger, sisteperioden var på 90-talet.

Pelssauens farHallvard blir av mange rekna som pels-sauens far. På 60-talet engasjerte hanseg saman med ein del andre personar,lokale og sentrale, for å få til ein eigenpelssaurase i Noreg. Grunnstamma varblå spælsau, men det blei kjøpt inngotlandssau (svensk pelssau) for åkunne forbetra pelseigenskapane. For åfå utnytta dei innkjøpte pelssauværanefrå Sverige best mogleg blei det bygdein eigen seminstasjon i Tysvær. Herstod Hallvard sentralt, saman medveterinær Harald Fjøsne, veterinærMandrup Hovland og dosent JohnAamdal ved NVH.

- Eg hugsar godt den gangen mekalla saman til orienteringsmøte omsemin og framtidsutsiktene for bruk avkunstig sædoverføring i praktisksauavl. Møtet skulle vere på eit bede-hus her nede i Tysvær. Då me kom tilmøtelokalet hadde det samla segmellom 3-400 personar. Ikkje fritt forat eg skalv i buksene då. Eg hadde aldrisnakka i ein så stor forsamling før, ogdet gjekk kaldt nedover ryggen på megdå eg entra talarstolen, fortel Hallvard.

- Du har redsle som andre, menevner til å koma ut av det, minnest egFjøsne sa til meg etterpå. Dei evnenehar kome vel med mange gongerseinare, humrar Hallvard.

Pelssauen vil få sin renessanseI dag når det blir sett slik fokus påbeitedyra og den jobben dei gjer somkulturlandskapspleiarar, meinarHallvard at pelssauen høver særs godttil denne jobben. Han hevdar at ingenandre sauerasar, bortsett frå villsauen,gjer slikt ryddearbeid som pelssauen.Sjølv om rasen for tida har hatt stortilbakegang, ser han for seg at eigen-skapane til pelssauen kan koma velmed også i framtida og at dyretalet vilta seg opp att.

-Skinnprisane vil sikkert også blibetre, for dei har alltid svinga opp ogned. Pelssauen er gode morsauer oghar betre kjøttsetnad enn ryktet seier.Låra er lange og meir kjøttfulle enn deiser ut for, seier pelssauentusiasten fråTysvær.

Vanskeleg tid for NSGTida då laget var kløyvd var ei vondtid, minnest Hallvard. Han fortel at

omsetnaden av pelssauskinn gjennomlaget og seinare formidling av gjerde-materiale blei det mykje strid om.Noko av dette var nok også deneigentlege årsaka til at laget blei splittai 1965.

- Eg hugsar det som det var i går dåhalvparten av møtedeltakarane reisteseg og marsjerte på gangen under års-møtet i Brumunddal. Eg var einasterepresentanten frå Rogaland som bleisitjande igjen, men seinare kom rettnok ein av Rogalands-delegatane innatt i årsmøtesalen. Dei seks åra mehadde i organisasjonen, fram til nysamling i 1971, var ei særs vanskelegtid i lagets historie.Vonar at me aldrinokon gong fårigjen slike til-standar i organisa-sjonen vår, seierein alvorsam saua-veteran frå Tysvær.

Mange vervHallvard har hattmange tillitsverv iNSG. Då lagetoppretta repre-sentantskapet bleihan vald inn der.Seinare kom haninn i styret og frå1983 til 1986 sat han som styreleiar.Han har også vore leiar av avlsrådet forsau, leiar av rådgjevande utval forskinnomsetnaden og medlem av sam-arbeidsrådet for organisert beitebruk.Gjennom sitt arbeid med pelsskinn ilaget har han delteke på mange kurs,kåringssjå og skinnauksjonar.

- NSG er «gudlabadnet» mitt det,skjønar du – det har alltid voreorganisasjonen min, fortel Hallvardnærmast med følelse i stemma.

Harde tak-Har du nokon episode som du hugsarsærs godt frå den tida du var aktiv iNSG?

- Då vil eg ta fram ei sak rett etter ateg hadde gått av som leiar i NSG, meneg var framleis sterkt engasjert iorganisasjonen og økonomien tilsmåfehaldarene. Eg skreiv nemlig brevtil Per Harald Grue, som også dengangen leia jordbruksforhandlingane.Bakgrunnen for brevet var at tilskotettil organisert beitebruk blei fjernaunder forhandlingane det året, og at

Bondelaget og Kåre Syrstad haddeavvist å innføra tilskotet på nytt. Degkan eg ikkje støtte lenger, når du gårmot småfehaldet på den måten, hugsareg at eg sa til Syrstad. Dette likte hannok lite å høyre, men eg melde meg ut,fortel Hallvard. – Då eg seinare snakkamed Grue lova han at me skulle få til-bake beitetilskotet dersom me fekkSmåbrukarlaget med på det. Egkontakta derfor Lundteigen i NorskBonde- og Småbrukarlag og argu-menterte sterkt for å gjeninnførebeitetilskotet. Grue heldt ord og beite-tilskotet kom på plass igjen. ArvidBrun, som sat som leiar i NSG, var nok

skeptisk til dennedirektejobbinga miopp mot jordbruks-forhandlarane, menhan støtta meg.Hugsar at han sa;dette klarar du aldriå få til, Hallvard.Men det klarte me,flirer Hallvard somogså nemner AnneHavrevoll som varein god støttespelar idenne saka. Ho satden gongen sommedlem av utvaletfor organisert beite-bruk.

Må ikkje gi opp- Kva utfordringar meinar du er av deistørste for NSG i dag?

-Når ein brenn for ei sak er detviktig å aldri gi opp. Skjønar at mangekan sjå mørkt på situasjonen i dag.Både dårlig økonomi og rovdyr-problem set ein brems på optimismen.Eg vil derfor rope eit varsku tilmyndigheitene og faglaga om at no mådei gjere noko med økonomien i saue-haldet, før det er for seint. Næringatreng eit godt oppgjer for å få tilbakeframtidstrua. Dette er særs viktig medtanke på rekrutteringa til yrket. Trurkanskje at NSG har hatt litt for litefokus på økonomien i småfehaldet. Slikeg ser det er det ikkje så viktig korpengane kjem frå, om det er påproduktpris eller statlige overføringar.Poenget er at småfehaldet, og særligsauehaldet, treng eit økonomisk løft,avsluttar veteranen frå Tysvær.

Tekst og foto: Arne Flatebøarne.flatebo@nsg.no

«Når ein brenn for ei sak erdet viktig å aldri gi opp.»

18 • Sau og Geit nr. 3/2007

Sau og Geit har vært på besøk hoslokallagsleder Jan Helge Havsø iEgersund. Havsø ble beste verver i2006, med 13 nye medlemmer.

Etter å ha avlagt denne mannen et besøkog fått innblikk i hans målrettede arbeidfor laget og rekrutteringen til NSG,forstår en at det ikke var tilfeldig at hangikk helt til topps i fjorårets verve-konkurranse.

Dyktige lokallag i EgersundJan Helge Havsø ble leder for lokallagetEigersund i år, men har fra før fartstidsom kasserer i laget. Eigersund var ogsådet laget i Rogaland som totalt setthadde størst medlemsøkning i 2006.Medlemstallet gikk opp med 10 %, fra60 til 66. At det er potensial for med-lemsøkning og at det nytter å gjøre eninnsats på vervesiden, er lokallagene iEgersund strålende bevis på. Åretsverver 2005, Harald Sleveland er nemligleder for Helleland Sau og Geit, det

andre lokallaget i kommunen. At detblir en viss konkurranse disse lageneimellom er jo naturlig. Jan Helge Havsøkunne også røpe at han og HaraldSleveland jobber i samme bedriften tildaglig, og at det nok hender at deutveksler erfaringer om lagsarbeidet ogmedlemsutviklingen.

Ambisjoner også i 2007Målet for medlemsutviklingen iEigersund Sau og Geit i løpet av 2007 erå nå 80 medlemmer totalt. Dette er slettikke noe urealistisk mål, da det allerede ibegynnelsen av mai var ca. 70 somhadde betalt kontingent til dette lokal-laget. Jan Helge Havsø ligger samtidig påtoppen av årets vervestatistikk – med 11nyvervede så langt.

Styrearbeidet er grunnlagetAt gode resultater på vervesiden ikkekommer av seg selv er ikke vanskelig åforstå, noe Jan Helge Havsø kan skriveunder på. Han mener at synliggjøring avlaget i alle sammenhenger og mange

aktiviteter er en nødvendighet. Styret iEigersund Sau og Geit har laget enaktivitetsplan for 2007 på hele 19punkter. Hyppige styremøter er nød-vendig, og med et styreverv må en værevillig til å gjøre en ekstra innsats.

Medlemsvervingen er enhovedaktivitetMedlemsvervingen er selvfølgelig en avhovedarbeidsoppgavene i dette laget.Her satte styret seg sammen, gikkgjennom medlemslista og fant fram tilsaueholdere de vet om i området ogsom ikke var medlem av laget. Tilsammen havnet de på 51 personer somhar fått tilsendt brev fra laget. Til nå haren 5-6 av disse meldt seg inn. Jan HelgeHavsø har også alltid med seg permermed 2 komplette årganger av medlems-bladet Sau og Geit i bilen. Disse lånerhan ut til potensielle nye medlemmerfor gjennomsyn i et par dager.

Målrettede lagsaktiviteterEigersund Sau og Geit benytter seg av

Jan Helge Havsø:

- Superververen 2006

Sau og Geit nr. 3/2007 • 19

lokalavisa til informasjon om lagetsaktiviteter. På vår- og høstmøtene invi-teres alle interesserte. Oppmøtet liggerda gjerne på ca. 60 frammøtte. De flesteav lagets medlemmer har sau på som-merbeite i Sirdal. En lagsaktivitet er der-for familietur til Sirdal på våren, for å sepå forholdene og ha sosialt samvær medgrilling etc. Aktiviteter som gir med-lemsfordeler framholder Jan HelgeHavsø som meget viktig. Dressurkursfor gjeterhund og organisert innsamlingav ull er blant disse aktivitetene.

Skuddpremie på revSelv om det ikke er rovdyrproblemer iområdet kan nok rev ta en del lam omvåren. Laget har derfor et opplegg medskuddpremie på rev, der laget fram til ifjor betalte kr 400,- pr. rev. Nå har demåttet gå ned til kr 200,-, da denne ord-ningen har tært hardt på den oppspartekapitalen til laget. De siste 3 årene vardet skutt 107 rever og laget har betalt utover 36.000 kroner til dette tiltaket.

BeiteprosjektEt prosjekt Jan Helge Havsø arbeidermed nå er å komme i kontakt medgrunneiere i kommunen for å få leidledige beiter. Lokallaget vil da danne etbeitelag og tilby plass for sine medlem-mer til f.eks. gjeldsauer om våren oghøsten. Det er blant annet etablertkontakt med jordbrukssjefen i kom-munen om dette. Tiltaket vil skaffemedlemmene beiter, samtidig med atdisse beiteområdene blir skjøttet på enriktig måte.

Forventninger til NSGNaturlig nok har et lag med slik aktivitetsom Eigersund også krav til oppfølgingfra NSG sentralt. Jan Helge Havsøønsker mer informasjon fra NSG tillokallagene og hyppigere oppdatering avtidligere utsendt informasjon.

Til det kan vi fra sentralt hold svareat det også er, og skal være, et mål åunderstøtte alle ledd i organisasjonenbest mulig. Lokallagene er limstoffet iorganisasjonen og styret i Norsk Sau ogGeit har klare ambisjoner om en bedreorganisasjonsmessig oppfølging av dissefor framtiden.

Vi ønsker Eigersund Sau og Geit, medJan Helge Havsø i spissen, lykke tilvidere med deres mange aktiviteter ogstore medlemsrettede virksomhet!

Tekst og foto: Lars Erik Wallin

Jan Helge Havsø driver gårdenPuntervold sammen med familien ogsvigerforeldrene. Totalt teller saue-besetningen 200 søyer som lammerog i tillegg 70 gimrer som lammerførst når de er 2 år. Havsø har bygdopp igjen sin del av besetningen etterat han i 1998 måtte slakte ned 130vinterfôra søyer som kontakt-besetning i forbindelse med skrape-sjukeutbruddene på 90-tallet.

I tillegg til NKS har de noen dyrav rasene sjeviot, blæsesau og fugle-stadbroget sau. De er ikke med iSauekontrollen nå, men har dettesom mål i framtiden.

På bruket var det tidligere ogsåmelkeproduksjon med en kvote på36.000 liter, som ble solgt for 3 årsiden. I tillegg til sauen har de nå 6ammekyr.

Med det klimaet som er i detteområdet går sauene vanligvis ute tilmidten av februar. Da settes de inn,klippes og fôres fram mot lamming.Hovedfôret er altså beite.

I innefôringsperioden brukerHavsø silo og i lammingen noe inn-kjøpt høy. Som de fleste andre i detteområdet sender de mesteparten avsauen på beite i Sirdal om sommer-en. I fjor var dette 330 dyr.

Totalarealet på gården er ca. 2.000daa, hovedsakelig kulturbeiter i kyst-landskap. Jan Helge Havsø har ogsåen gård i Helleland ca. 2,5 km unna,der han drev sitt sauehold fram tilnedslaktingen i 1998. Gården har ettotalareal på 500 daa, dyrket inn-mark, beiter og lauvskog. I tilleggleier Havsø 50 daa med beiter påEigerøya like sør for Egersund.

Under paringen deles besetningeninn i 5-6 puljer, som slippes medvær. Dette fungerer godt og girkonsentrert lamming.

Det er ønskelig med konsentrertlamming, da det er greiere å flytteover lam fra trillingkull til søyermed 1 lam. Grundig vask medgrønnsåpe fungerer godt for å fåsøyene til å akseptere andres lam.På det meste hadde de 25 lam-minger på en dag i vår. Jan HelgeHavsø er selv i full jobb utenforbruket, men med to familier er de 4voksne som kan trå til. Stort settopplever de få problemer i lam-mingen, og dyra slippes ut på beiteetter ca. 14 dager.

Jan Helge Havsø berømmerveterinærene i området. De har storkompetanse, er dyktige og ikke minster de rimelige.

Fakta om gården Puntervold

20 • Sau og Geit nr. 3/2007

Bonde og sau venter på at vårbeitet kan ta til utenfor saueinnhengningen.

– Mange sauebønder taperpenger ved ikke å legge om tiløkologisk drift, sier Dag Høiholt-Vågsnes (36). Sau- og korn-bonden i Søre Ål oppfordrerkollegaer til å ta imot gave-pakken fra staten ved økologisksaueproduksjon.

I 1999 flyttet Dag og kona RandiHøiholt-Vågsnes (36) til vakreDallerud gård, noen kilometer sør forLillehammer sentrum. Mjøsa skinner ivårsola, og i horisonten mot nordskimtes snøkledde Skeikampen. Nydriftsbygning og maskiner –investeringer på om lag 1,7 millioner

kroner – vitner om bønder som harframtidstro på levebrødet sitt.

– Vi overtok gården for seks årsiden etter min mor, og startet medøkologisk kornproduksjon. Dette åretlegger vi også om saueholdet tiløkologisk. Så sant en har tilstrekkeligmed areal, ser jeg ingen grunn til å ikkedrive økologisk. Det er rett og slett godbusiness, sier Dag.

Økte tilskuddHan viser til hvordan staten gir bøndersom driver økologisk med sau etekstratilskudd på 200 kroner per søye,samt tre kroner ekstra per kilo forlammekjøtt.

– Merutgiftene ved økologisk drifter mindre enn tilskuddet fra staten,

mener Dag, og peker på at ekstra-utgiften for økologisk kraftfôr utgjør30-40 kroner per søye.

Nettogevinsten er med andre ordom lag 150 kroner per søye. Og medtre kroner ekstra per kilo lammekjøtt,ender kjøttprisen om lag 10 prosenthøyere enn for konvensjoneltprodusert lammekjøtt.

– Snittprisen for lammekjøtt tilbonden er i overkant av 30 kronerkiloen. Hvor mange jordbruksoppgjørhar gitt en økning på ti prosent? Detteer bra!

ForbrukermaktDallerud-bonden mener norskesauebønder nå må ta innover seg atstadig flere forbrukere faktisk etter-

Satser stort på økologisk sau

Sau og Geit nr. 3/2007 • 21

spør saue- og lammekjøtt som erøkologisk.

– Norske bønder er ikke vant til åtenke på hvem som skal bestemme hvasom skal produseres. Men det er for-brukerne som bestemmer det. For-brukeren er alltid konge. Norskebønder må spørre seg selv: Er denneetterspørselen noe vi vil tjene pengerpå, eller vil vi gi fra oss markedet tilutenlandske produsenter og slakterier?

Den frittalende gårdbrukeren erkritisk til hvordan rådgivnings-apparatet rundt bøndene – somNortura – etter hans mening i altforliten grad gir bonden informasjon omhva en kan tjene penger på.

– Jeg mener at Nortura er for opp-tatt av produksjonsmål, og at fokuset ifor liten grad rettes mot bondensøkonomi. Etter min mening burdeNortura snakke økonomi først, deretterproduksjonsmål. Og for sauebønder erregnestykket enkelt: Så fremt en hartilstrekkelig med areal, ettersom en isnitt regner med en avlingsreduksjonpå om lag 25 prosent ved økologiskdrift, er denne driftsformen merlønnsom enn konvensjonell. Mangebønder taper penger ved ikke å leggeom, sier Dag.

Utvider driftenDag og kona Randi utvider nå driftenfra om lag 130 søyer til rundt 200. Fraårsskiftet sa Dag opp stillingen sin vedHøgskolen i Lillehammer, hvor hanunderviste i statsvitenskap og forsketpå EU, for å bli heltidsbonde.

– Det ble for mye å kombinere jobbog gårdsdrift. I fjor brukte vi om lag1.800 timer på 130 vinterfôrede søyer.Når vi nå utvider til 200 søyer, regnervi med at timeforbruket vil økemarginalt, til om lag 2.000 arbeidsti-mer i året, sier han, og jumper opp isauebingen hvor årets kopplam vaklerrundt på ustøe bein.

– Jeg kaller dem for «jentene mine»,

– Mange sauebønder går glipp av store inntekter ved ikke å legge om til økologisk drift,mener sauebonde Dag Høiholt-Vågsnes.

På Dallerud gård kan sauen selv velge om den vil være inne under tak eller ute i frisk luft.

Dag Høiholt-Vågsnes mener bøndene måta innover seg at stadig flere forbrukere vilha økologisk sauekjøtt.

smiler Dag, mens lamungene kravlerrundt han. På utsiden av drifts-bygningen venter en pulje med barne-hagebarn på å få se og klappe lam-ungene.

– Vi sier aldri nei til slike hen-vendelser, og har nok mer besøk ennmange andre gårder. Vi ser på det som

Fortsetter neste side.

22 • Sau og Geit nr. 3/2007

Ikke økologiskfor enhver pris– Vi oppfordrer ikke tiløkologisk drift for enhver pris, sier fagsjef for sau iNortura, Finn Avdem.

ObjektiveTil kritikken fra Dag Høiholt-Vågsnes om at Nortura etter hansmening er for opptatt av produk-sjonsmål og for lite opptatt avbondens økonomi, svarer Avdem:

- Som regel henger god produk-sjon og god økonomi sammen.

Nortura er ifølge Avdem ikkenegative til økologisk drift. - Vi erobjektive, ikke idealister. Økologiskdrift passer ikke for alle saubønder– blant annet er det å få til grov-fôrproduksjon en utfordring formange.

Ikke så enkeltMens Dag Høiholt-Vågsnes kunnelegge fram et regnestykke som visteat økologisk sauedrift er svært godøkonomi, er Avdems analyse mernøktern.

– Hvis en ikke må gå ned pådyretallet, går økonomien vedøkologisk sammenlignet medkonvensjonell drift som regel ibalanse.

Norturas fagsjef trekker fram atøkologisk drift fører med seg en delekstrautgifter, blant annet til ekstragjerdehold på grunn av behovet forøkt areal.

– Ved konvensjonell drift kunneen ha hatt flere dyr på samme areal.I Nortura er vi mest opptatt av atproduksjonen av lammekjøtt ikkemå gå ned. Derfor vil vi heller ikkeat folk skal mislykkes fordi de leggerom til økologisk drift, sier Avdem.Han avviser at overgangen frakonvensjonell til økologisk drift forsau skal være enklere enn for andrenæringer.

– Det er ikke så enkelt. Særlig erdet å få til grovfôrproduksjon merfaglig krevende.

vår måte å betale tilbake til samfunnetfor de tilskuddene landbruket får frastaten, sier Dag.

I den nybygde driftsbygningen kansauene selv velge om de vil være inneeller ute. Total tumleplass per sau,enten inne under tak eller ute i inn-hegningen, er på om lag to kvadrat-meter. Kravet for økologisk drift er 1,5kvadratmeter, men arealet må da væreunder tak.

– Forhold i driftsbygningen er derdet butter for mange når det gjelderomlegging til økologisk drift – og sliker det også for oss. Vi vil derfor søkeom dispensasjon mens driftsbygningenbygges ut for å tilfredsstille kravet, sierDag.

Holder ugress i sjakkPå utsiden av fjøs og saueinngjerdinghar enga begynt å spire. Nå venter bådesau og bonde på at varmen skal gigraset fart slik at vårbeitet kan begyn-ne, før sauene senere slippes påsommerbeite på Nordseter-fjellet østfor Lillehammer.

– Dallerud er på totalt 200 dekarinnmark. I tillegg leier vi jord, slik at vitotalt driver 480 dekar. På dette arealethar vi om lag 280 dekar fôrproduksjonog rundt 200 dekar kornproduksjon,forteller Dag.

Eng- og korn rulleres om lag hvertfjerde år, noe som bidrar til å holdeugress i sjakk. – Ugress er ikke noeproblem. Når det er fullt mulig åprodusere mat av høy kvalitet uten å

bruke sprøytemidler, så ser jeg ingengrunn til ikke å gjøre det. Altfor oftehar såkalte «trygge» sprøytemidler blitttrukket fra markedet fordi de viste segå ikke være så trygge likevel.

Eksempelets maktI området rundt Dallerud er konven-sjonell drift fortsatt det mest vanlige. Idag produseres i underkant av 1,5 % avalt sauekjøtt økologisk. Veien fram tilmyndighetenes mål om 15 % økolo-gisk drift i 2015 er derfor lang. For å nåmålsettingene tror Dag det er viktigmed mer informasjon, samt å avlivenoen myter.

- Å legge om fra konvensjonelt tiløkologisk er ikke vanskelig, og sau erden driftsformen hvor spranget erkortest. Regelverket er ikke spesieltkomplisert, selv om det kan væremange regler å forholde seg til. Mendet er gode ressurspersoner å spørre ifor eksempel LandbruketsForsøksringer og hos Debio – somgodkjenner og kontrollerer økologiskproduksjon. Men ikke minst er detviktig å gi kunnskap til bønder om atdenne driftsformen faktisk er økono-misk mer lønnsom, sier Dag.

Han forteller at en nabo til Dallerudgård nå har lagt om driften.

– Den utløsende faktoren var nok atvedkommende så hvordan en storprodusent som oss fikk dette til, og slikble eksempelets makt.

Tekst og foto: Liv Røhnebæk Bjergene

Familieidyll på Dallerud gård.

Sau og Geit nr. 3/2007 • 23

Den unge jenta Malan fråFærøyane har alltid vore sværtfasinert av sauer. I dag designarho moderne og unike plagg avsaueskinn med ulla på.

Færøyingane held dei gamle hand-verkstradisjonane i hevd. Strikking,veving og toving inngår mellom anna iden populære nasjonaldrakta, menbruk av ull er meir enn gamle tradi-sjonar. Dei seinare åra har eit spanandemiljø med ny og moderne design vaksefram og utmerka seg. Kolleksjonane tilden unge jenta Malan á Lofti frå øyaVágar er eit døme på ny bruk av bådeskinn og ull frå sau. Lofti-jakkene, derskinnet vert brukt med ulla på, fårsærleg merksemd.

Frå pant på skinn til avfall Malan á Lofti har vakse opp med sauerog fortel at fasinasjonen for fargane iskinna har vore der så lenge ho kanhugse. Ungane i bygda samla inn saue-skinn og fekk «pant» for dei på denlokale butikken. For kvart skinn dei lapå baktrappa vart det 5 kroner til åsnope for.

Nokre få år seinare vart alle skinnafrå slaktinga kasta opp i ein storkonteinar. Malan spurde far sin kvarskinna til dei flotte sauene skulle, menkunne ikkje forstå svaret:- Konteinaren skal til forbrennings-anlegget på søppelplassen. Det varingen som ville ha dei!

Fasinert av saueskinnaMalan er fasinert av skinna til dengamle sauerasen på Færøyane.

- Når eg går i fjella der heime slårdet meg kor utruleg stor fargevariasjondet er i dei færøyske saueflokkane.Faktisk er ingen av dei like, kvart

Frå rå naturtil rått design- der sauene avgjer fargane

Malan à Lofti, ung færøysk designer som brukar saueskinn med ulla på. Fortsetter neste side.

24 • Sau og Geit nr. 3/2007

einaste skinn er unikt, seier ho. Sauenepå Færøyane vert samla og klyppt omvåren, og Malan vert alltid like troll-bunden av å sjå dei mange og fan-tastiske fargane i ulla når dyra står tetti tett i kvea.

Dessutan likar ho at fargane iskinna ho brukar er heilt naturlege.

- Det er ikkje nokon som har pillaved dei, til dømes med innfarging. Deter ikkje bruk for å endre på noko, deter heller synd å øydelegge det farge-spelet som naturen har skapt, meinarMalan.

- Og så er det jo moro at eg fekkdenne litt spesielle idéen om å brukeskinna med ulla på, legg ho til.

Fyrste sauesankingaSjølv om sauer var ein del av kvar-dagen var det likevel spanande. Malanminnast godt då ho for fyrste gong,kring 9 år gamal, fekk vere med far påsauesanking i det beiteområdet somligg høgast oppe. Dei fekk fri fråskulen! Og dei skulle gå langt. Der var matpakke i ryggsekken og deimåtte stå opp kl 5 om morgonen.Saueflokken skulle omringast, og ho og faren fekk tildelt ruta som gjekk på dei høgaste toppane. Medan far ogdotter gjekk oppover dei bratte lienefortalde faren om sauene, og omkorleis dei oppfører seg. Til dømes at

det var dei som laga alle stiane iterrenget.

- Eg følte meg veldig vaksen,minnast Malan. - Det var som om egvart betrudd noko viktig, og eg vartmykje klokare den dagen.

- Og så var det spanande å drivesauene ned. Me måtte jage for å få deitil å gå, springe for å snu dyr somprøvde å stikke av og kaste med steinfor å få dei som gjekk under ossframover. Og når sauen skulle fangastgjaldt det å få tak og halde, halde,halde. Me lot oss ikkje stogge av å verte trekt fleire meter bortover og blifulle av skit og blåmerker, smilerMalan.

Under slaktinga samla ungane urin-blærer. - Dei blæs me opp, og det varsjølvsagt om å gjere å få tak i deistørste, blærene frå dei store vêrane.Blærene hang i kjøkenet heilt tilnyttårsafta då me fekk lov til å trakkepå dei, fortel Malan.

Faren var førebiletetFaren driv gartneri og er av denkreative sorten. - Han «kunne alt»,seier Malan. I sine unge dagar ville hanverte skreddar, men vart snakka frå detav far sin. Det var liksom ikkje eitskikkeleg yrke for ein mann. Men detvar faren som lærte Malan å stoppesokkar og sy dei fyrste knapphola.

YrkesvaletGjennom oppveksten ville Malan blibåde gartnar, dyrlege og tolk. Dethadde alltid lege i korta at unganeskulle ha god utdanning. - Men det haraldri vore ei symaskin i huset vårt,seier Malan. Så jenta sydde kjolar tildokkene sine for hand. Då ho vart litteldre sydde ho om på kleda ho arva.- Det var fordi eg likte å ha klede somingen andre hadde, forklarar Malan.

Så ein gong, siste tida på folke-skulen, spurte Malan mor si: -Kan egbli designar, mor? Er det ein godutdanning? Er det mogeleg å få jobbsom designar på Færøyane? Kva om egno ikkje får noko arbeide etterpå?

Mora svara at dette var slik somendra seg med tida. Ho kunne kanskjefå jobb som designar, men dette varikkje mogleg å vite no. Svaret og støttavart avgjerande for Malan sitt val.

Inspirert under utdanninga Det var gjennom eit prosjekt pådesignarskulen i Danmark at Malanfekk augene opp for å laga noko i saue-skinn. Oppgåva heitte «Finding yourroots» (Finne dine røtter). - Det varnaturleg for meg å trekkje mi historieheilt tilbake til vikingane som bruktealt på sauene, også alt av ull og skinn.Eg likar at det ikkje vert restar, men atalle ressursane vert nytta, seier Malan.

Sau og Geit nr. 3/2007 • 25

Malan vert alltid like trollbunden av å sjå dei mange og fantastiske fargane i ulla når dyra står tett i tett i kvea. (Foto: Kjeld Malte-Bruun).

Kolleksjonen ho laga var inspirertav kleda samansett av firkanta tøy-stykker slik vikingane brukte det. Meni kolleksjonen skulle det også vere eitplagg som var noko heilt nytt. Og herkom ideen til Lofti-jakkene. Råttskorne og sydde skinnjakker av saue-skinn med ulla på. Malan fekk bestekarakter på oppgåva og dette inspirerteho til å arbeide vidare med sitt eigedesign.

Skinn av andre rasarMalan sitt design er sterkt og kompro-misslaust.

- Ja, det er jo mine røter, seierMalan. - Eg er heilt fortruleg medfargane i dei færøyske sauene. Men eghar òg jobba med skinn frå andrenordiske sauerasar. Ho forklarar atfargane i til dømes skinn frå detsvenske gutefåret vert meir neddempa.Fargane er meir melerte, meir rådyr-aktige, og det gjev nokre heilt nyemoglegheiter. Ho har også arbeiddmed gamalnorsk spælsau og islandskeskinn, som liknar meir på skinna fråFærøyane.

Gåve til Kronprinsesse Mary Fyrste gongen Kronprinsesse Mary iDanmark vitja Færøyane, i 2005, fekkho ei folkegåve – ei Lofti-jakke avsaueskinn.

- Eg tykte sjølv at det passa sværtgodt. Mary er protektor for design.Dessutan er me jo begge jenter som erinnflyttarar til Danmark og me kjemfrå kvart vårt saueland, seier Malan.Ho fortel at ho var svært omhyggelegmed val av skinn slik at fargane skullepasse til Kronprinsessa, og meinar detvart den flottaste og mest iaugefallandeskinnjakke så langt.

Dyreven i skinnjakkeMalan fortel ivrig vidare.

- Det er godt å arbeide medprodukt frå dyr som eg veit har hattdet godt. Dei færøyske sauene har levdfritt ute i naturen. Dei skinna eg harmellom hendene er eit biprodukt avsauehaldet. Dyra er ikkje oppfødde ifangenskap for skinna si skuld, så mineskinnjakker er eit dyrevenleg alternativtil mange andre skinn- og pelsklede.

Framtida for Malan og saueneDen unge designaren vil utvikle skinn-kolleksjonen med nye plagg.

- Men eg vil samstundes halde pådet eg har laga så langt, seier Malan.- Dette designet står fritt og er tidlaust.Eg håpar å kunne halde det som einheilt eksklusiv og tidlaus kolleksjon. Ogeg ynskjer at kundane kan forlatebutikken med ei unik historie om eiunik skinnjakke frå Færøyane!

seier Malan og legg til: - Eg skulleynskt skinna kunne vorte ferdigforedlapå Færøyane, men me har ikkje lengernoko garveri. Det ville kjennast betre ihøve til mine haldningar om opphavog miljø.

I dag nyttar ho garveri i Noreg ellerSverige.

Malan gjer seg òg tankar om fram-tida for sauene. Ho håpar dei gamlehusdyrrasane beheld mangfaldet sitt, ogmeinar det ville vore eit stort tap omFærøyane skulle avvikla sauehaldet,skifte til andre rasar eller at avlen skulleføre til at alle sauene vert like.

- Eg brukar råvara som den er, utaninnfarging eller liknande. Det gjevsjølvsagt utfordringar, men det er ògakkurat det som gjer arbeidet medplagga så spanande og som gjer kvartplagg unikt.

- Og ikkje minst; tenk om mittdesign kunne gjeve ekstra inntekter tilsauehaldarane, og på den måten støttabevaringa av gamle fargerike sauerasar,drøymer Malan.

Meir om Malan à Lofti sin design avskinnklede finn du på http://www.lofti-design.dk/

Tekst: Veronika Seim Bechveronikaseim@yahoo.co.uk

Foto: Malan à Lofti

26 • Sau og Geit nr. 3/2007

Resultatene fra Sauekontrollen fortelleross at produksjonsresultatet er i stadigframgang. Lammetallet øker, lammavokser raskere og kvaliteten på slaktablir bedre.

Framgangen kan ikke tilskrives bareén faktor, for både avl, fôring og stellbidrar. Denne artikkelen viser hvilkenavlsmessig framgang vi har hatt for deenkelte egenskapene som inngår iavlsmålet, og i hvilken grad denne

framgangen kommer til uttrykk iproduksjonen.

AvlsmåletNSG driver nå et systematisk avls-arbeid på 3 raser; norsk kvit sau(NKS), spælsau og sjeviot.

Det overordnede avlsmålet er å«utvikla ein sau som kan utnytta deinaturgjevne ressursane best mogleg».

Egenskapene i avlsmålet som inklu-deres i indeksberegningene er:• Lammetall (økt antall fødte lam).• Morsevne (økt høstvekt på lamma

som skyldes moras bidrag).• Slaktevekt (økt tilvekst per dag fram

til slakting).• Kjøttfylde (bedre slakteklasse ved

klassifisering).• Fettmengde (lavere fettgruppe ved

klassifisering).

Vi arbeider også med andre egenskapersom ullmengde, ullkvalitet og bruks-egenskaper, men det er ikke tema fordenne artikkelen.

Det beregnes en avlsverdi for hverav disse 5 egenskapene som er nevntover. Disse publiseres som delindekser.Dyrets samlede avlsverdi uttrykkes i O-indeksen der de 5 egenskapene er veidsammen. Vektleggingen av den enkelteegenskapen i samleindeksen bestem-mes gjennom det vi kaller de øko-nomiske vektene. Øker vi vekta på énav egenskapene, vil den få større fram-gang på bekostning av de andre.

Avlsmålet er det samme for alle 3rasene; både egenskapene som inngårog den økonomiske vektleggingen avden enkelte egenskapen. Slik har detvært lenge, men her har vi ambisjonerom å utvikle egne avlsmål for hverrase.

Avlsmessig framgangAvlsarbeidet tar utgangspunkt i dyrets

Avlsarbeidet på sau gir resultater:

- Bedre avkastning enn på børsenAvlsarbeidet gir god årlig fram-gang for alle egenskapene i avls-målet, bortsett fra fett. Fram-gangen er dobbelt så stor hosNKS som hos spælsau og sjeviot.Men sommerbeitet er antakeligfor dårlig mange steder til atdyra utnytter sitt vekstpotensialefullt ut.

Sau og Geit nr. 3/2007 • 27

fenotype, altså det vi observerer omdyret i form av lammetall, høstvekt,slakteresultat osv. Det fenotypiskeresultatet korrigerer vi så for kjentemiljøfaktorer som effekten avbesetningens avdråttsnivå, søyas kull-nummer osv.

Ut fra de korrigerte fenotypiskeresultatene beregner vi så avlsverdien,som er den delen av de observerte for-skjellene mellom dyr som skyldes arve-anleggene. Her baserer vi oss ikke barepå observasjoner på dyret selv, menogså prestasjonene til avkom, foreldreog andre slektninger.

Alle dyr i avlsdatabanken vår fårberegnet ny avlsverdi ved hver indeks-kjøring. Ved å ta gjennomsnittet avavlsverdien per årgang av dyr kan viberegne om dyra blir bedre og bedre årfor år. Hvis så er tilfellet har vi avls-messig framgang. Framgangen bereg-ner vi for hver enkelt egenskap. På denmåten kan vi løpende kontrollereresultatet av avlsarbeidet vårt.

Framgang i produksjonenDet er flott med avlsmessig framgang,men det hjelper lite om genene blirbedre hvis dette ikke kommer tiluttrykk som bedre produksjonsresul-tater ute i besetningene.

I forbindelse med utregning av avls-verdiene får vi også beregnet hvilkefenotypiske endringer vi har hatt fra årtil år. Hvis den fenotypiske framgang-

Tabell 1: Genetisk og fenotypisk framgang 1) per år for NKS, spæl og sjeviot.

Egenskap NKS Spæl SjeviotGenetisk Fenotypisk Genetisk Fenotypisk Genetisk Fenotypisk

LammetallTotalt fødte lam 0,019 0,025 0,008 0,014 0,010 0,014

Høstvekt, kgLammets levendevekt ved 135 d. 0,64 0,21 0,31 0,13 0,29 0,17- derav morsevne 0,17 0,10 0,05- derav egentilvekst 0,47 0,21 0,24

Slaktevekt, kgLammets slaktevekt ved 150 d) 0,24 0,17 0,12 0,12 0,13 0,12

Slakteklasse1 enhet = 1 klasse 0,13 0,26 0,07 0,21 0,11 0,21

Fettgruppe1 enhet = 1 klasse 0,00 -0,06 - 0,02 -0,02 - 0,02 -0,02

1) Genetisk framgang er beregnet ut fra avlsverdien på prøveværene født i årgangene 2000-2005.Fenotypisk framgang er beregnet ut fra resultatene for avlsbesetningen i Sauekontrollen i årene 1998-2006.

Fortsetter neste side.

28 • Sau og Geit nr. 3/2007

en, altså resultatet i felten, er større enn den avlsmessige framgangen, såforteller det oss at vi har forbedretbåde miljøet (fôring og stell) og gen-

ene. Hvis den fenotypiske framgangener mindre enn den avlsmessige, klarervi ikke å ta ut det genetiske potensialetsom ligger i dyra våre.

Tabell 1 viser den genetiske og denfenotypiske framgangen per år foregenskapene i avlsmålet.

Framgang per år hos NKSNKS har hatt fin avlsmessig framgangfor alle egenskaper bortsett fra fett(tabell 1).

Figurene viser framgangen over år.I løpet av 10 år dreier det seg omvesentlige endringer, både genetisk ogfenotypisk.

Lammetallet har fenotypisk øktmed mer enn den avlsmessige fram-gangen. Her har vi bedret miljøet såmye at vi har fått realisert hele dengenetiske forbedringen og i tillegg fåtten framgang som skyldes miljø-forbedringer.

Tilveksten på lamma uttrykt somhøstvekt ved 135 dager og slaktevektved 150 dager, har også vist en betyde-lig framgang per år. Men her ser vi atbare ca. 1/3 av den genetiske framgang-en for høstvekt har kommet til uttrykkfenotypisk. Når vi kommer til slakte-vekt, en halv måned seinere, er denfenotypiske framgangen ca. 3/4 av avls-framgangen. Dette tolker jeg som atsommerbeitet ikke er godt nok til atdyra får realisert sitt genetiske potensi-ale. Etter en tid på godt høstbeite hardyra fått realisert større andel av sittgenetiske potensiale.

Den avlsmessige framgangen forlammets høstvekt er delt i 2 genetiskekomponenter; lammets egen tilvekst-evne og moras evne til å mjølke og å ta

seg av lamma på annet vis. Den samle-de framgangen for høstvekt er fordeltmed ca. 1/4 på framgang for mors-evnen og ca. 3/4 for lammets egentilvekstevne.

Slakteklasse har hatt god avlsmessigframgang, og fenotypisk framgang erdobbelt så stor. Produsentene hartydeligvis lært hva som skal til for å fågod klasse.

Fettgruppe har ikke vist noen avls-messig framgang, og bare en litenfenotypisk framgang.

Spælsau og sjeviotDen avlsmessige framgangen hos spælog sjeviot er omtrent halvparten så storsom framgangen hos NKS (tabell 1).Forholdet mellom avlsmessig framgangog fenotypisk framgang viser detsamme mønsteret som hos NKS.

Populasjonen i væreringene er på120.000 søyer av NKS, 15.000 spæl og3.000 sjeviot. En stor populasjon gir etmye bedre grunnlag for en stor avls-messig framgang enn en mindre, ikkeminst når vi kan selektere de alle besteværene til semin. Dette kan forklare atspæl og sjeviot har mye mindre fram-gang enn NKS. Er det bare popula-sjonsstørrelsen som betyr noe, så skullespæl hatt større framgang enn sjeviot.Men slik er det ikke, de er omtrent likegode. Det er altså ikke nok å ha en storpopulasjon; avlstiltaka må ogsågjennomføres med kvalitet. Her måsjeviotringene ha vært flinke, mens detser ut til å ha sviktet litt i gjennom-føringen i spælringene.

Verdien av avlsmessig framgangVi investerer årlig mellom 10 og 15mill. kroner i avlsarbeidet på sau, da erdugnadsinnsatsen i væreringene regnetmed. Den årlige investeringen for-bedrer avlsmaterialet med 10 kronerper søye (NKS). Det bedrede genetiskenivået slites ikke, og det er forsvarlig åregne med en lang avskrivningstid påinvesteringen.

Hvis vi forutsetter at framgangenetter hvert blir spredd til halvparten avsøyene i Norge, ca. 500.000 dyr, tjenervi 5 mill. kroner hvert år på ett årsinvestering i avlsarbeid. Investeringener tjent inn etter 3 år. Avlsarbeidet erderfor svært lønnsomt, langt bedre ennå sette pengene i aksjer på børsen.

Thor Blichfeldttb@nsg.no

GJØDSELKJELLERPORT

EIKERPORTEN en markedsleder,hvorfor:– Den «skreddersys’» dvs. den produseres

etter ønskelige mål.– Enkel å montere (ca. 4 t.) gjør det selv.– Åpnes og lukkes på 1 min.– Prisen er gunstig.

N-3174 RevetalTlf.: 33 06 27 65 - 95 06 58 80

Kontroll av gjødselporter.Ta alltid en kontroll på gjødsel-porten din. Vi har delene på lager.Kanskje den bør skiftes ut?

www.agrobygg.no

20år med

tilbud

Supersterke gjerdeapparat for sau!

393-618.800, Clos 150-2 batteriapparat (u/batteri), den store slage-ren for dei som driv med sau og treng eit sterkt gjerdeapparat som kanbrukast med både tørrbatteri, akkumulatorbatteri og solcelle. Impuls-styrken kan regulerast i 8 steg for dermed å få størst mogeleg effekt ogfor samstundes å spara straum, ca. 50 impulsar pr. min, og med deialler siste finessane som måling av straumstyrke på batteriet. For vernav batteriet: automatisk økonomi-innstilling når ladenivået er kome nedtil 20%. Vekt 3,7 kg.Clos 150-2 m/ 10 W solcelle m/laderegulator, kr 4.150,00.Clos 150-2 m/ 25 W solcelle m/laderegulator, kr 6.050,00.

15 cm

15 cm

15 cm

10 cm10 cm10 cm10 cm10 cm10 cm

Katalogar med mange godenyheiter!

Send meg utan forpliktelsar:O Hovudkatalog

"Bondens Supermarked"O El. gjerdeutstyrO Lacme gjerdeapparatO DrikkeutstyrO Vern av hus, hage og

planter (Masta-Kill o.l.)

Importør og hovudforhandlar for Noreg:

A/S Nessemaskin,Nessane, 6899 Balestrand,tlf: 57 69 48 00, fax: 57 69 48 01email: nessemaskin@nessemaskin.nowww.nessemaskin.no

Namn: ......................................................

Adr: ..........................................................

Postnr/stad: ..............................................

Eg driv med: O Sau O Geit O Ku O Gris

Aktuelt i tida - no kan du spare tusenlappar!

Den endelause suksessen - KOMBINETTING!Den nye nettingen som står fint «oppreist». Makalause lågprisar på netting med støttespilar.

Den nye elektriske gjerdenettingen som har vorte så populær fordi den har innstøypte støttespilar i tillegg til dei 14 stolpane. Me leverer nettingen i 90og 105 cm høgde, med 1 eller 2 piggar på stolpane. Stor maskestorleik gjer at lamma ikkje kan setje seg fast.

30 cm

Gode tilbod på gjerdestolpar og tråd/band:363-44410, Kvit plaststolpe m/ 7 feste, 1 pigg, total lengde 104 cm, kr 12,50.230-10644, Glasfiberforsterka stolpe m/ 5 feste, 1 pigg, totallengde 103 cm, kr 18,00.393-631200, Gjerdetråd Extrableu, m/6 leiarar, 250 m, kr 200,00.103-105.3, Kvitt gjerdeband 13 mm, 5 rustfrie leiarar, 200 m, kr 130,00.(Fleire typar stolpar, tråd og band finn du i katalogane våre og på internetwww.nessemaskin.no)

Fraktfri levering ved ordrar over kr 1100,00. (med få unnatak)Alle nemnde prisar er utan moms, så den kjem i tillegg.Nessemaskin har landets største utval av reiskap for stell avdyr slik at du kan tena pengar på å handla rasjonelt. Då kandu dra nytte av dei fraktfrie leveringane!

Art. nr.: Størrelse Ant. stolper Ant. pigger Pigglengde Pris148-KOMBI 901 90 cm x 50 m, 14 stolper, 1 pigg. 17 cm 700,00148-KOMBI 902 90 cm x 50 m, 14 stolper, 2 pigger 17 cm 800,00148-KOMBI 1051 105 cm x 50 m, 14 stolper, 1 pigg 17 cm 825,00148-KOMBI 1052 105 cm x 50 m, 14 stolper, 2 pigger 17 cm 925,00

393-601.700, Clos 2000, Europasmest selde standardapparat somkan brukast til vanskelege dyr.Svir graset, eit kraftig apparat med4 Joule slagstyrke, 8 W, 10.000 V,50 impulsar pr. min, vekt 2,8 kg.Pris kr 1.380,00.

393-607.800, Secur 2005, toppspenn-ing 12.000 V, maks slagstyrke 6 Joule,uttak to med redusert slagstyrke 1Joule. Gir doble impulsar, lamper av-slører spenningstap, jordinga kantestast, med fleire av morgondagensfinesser innebygd. Pris kr 2.090,00.

Me har 14 ulike modellar gjerdeapparat å velja mellom.

Nyheit! Viltnetting i høgde 145 og 170 cm og stolpar med to piggar.

Elektronisk kassevekt frå Farmer Tronic.Varmgalvanisert og med elektroniskvegehovud (kan også brukast på dei gamleblå kassevektene). Elektronikken er be-handla med beskyttelseslakk for å tåle mil-jøet i fjøsen. Kapasitet 200 kg med 100 ginndeling.Indre mål: L 135 cm, B 35 cm, H 80 cmYtre mål: L 142 cm, B 70 cm, H120 cmKr 7950,00 + delfrakt.

Masta-Kill med biologisk nedbryt-bar komponent, verkar mot alleslag insekt og skadedyr:Veggelus, flått, biller, maur, kaker-lakk, fluger, edderkopp, lopper, lus,mygg o.l. Verksam også mot stokk-maur, ja til og med tremidd tek ein«knekken på» med Masta-Kill.Inneheld ikkje løysemiddel eller driv-

gass og er ikkje brennbar. Varer i fleire veker.422-6001, 0,5 l flaske m/sprayhovud, kr 99,00.422-6002, 0,5 l refill (u/sprayhode), kr 74,00.422-6003, 2,5 l kanne, kr 299,00.422-6004, 5 l kanne, kr 499,00.

Ny kassevekt!

Masta-Kill

3 6 3 - 4 4 4 7 1 ,Pålerør Ø 100mm. Vekt 13,5kg. Kr 600,00.

Securgal, galvanisert ståltråd.393-633000, ø 1,6 (400 m), kr 235,00.393-633100 , ø 2,5, (ca 600 m), kr 595,00.

363-44704, Galvaniserttemp.utjevningsfjør forståltråd 2,5 mm, kr 50,00.

Permanent elektrisk gjerde!Raskt, billig og lang levetid!

Gripple trådskjøt,059-MINI, For 2 mm, kr 8,00.059-MIDI, For 3 mm, kr 8,50

Unngå at lamma dineblir revemat!363-2294, Kannibal-olje 1/2 l, kr 98,00.Virkar også frå-støytande på fluger.

Skruisolator, tube-isolator, spennisolatorm.m. Me har alt du tregfor el. gjerdet!

Be om våre gratis katalogar!

Kan no leverast med avansert vegehovud og scan-ner for elektroniske øyremerker.

30 • Sau og Geit nr. 3/2007

Før neste sesong vil vi gå nøyegjennom prosedyrene for å være såsikre som overhodet mulig på at vi«følger boka» og får resultatene påBlindheim tilbake der de bør være.

FrossensædresultateneI 2005 gjorde vi et lite forsøk medmediumstrå som ga oss grunnlag for ågjøre følgende endringer i produk-sjonsprosessen:

• Ministrå (0,25 ml) ble byttet ut medmediumstrå (0,5 ml).

• Fortynningsvæska ble endret tilAndromed.

• Sentrifugering av sæden kunneavvikles.

• Antall sædceller i dosen ble økt med10 %.

Vi hadde forhåpninger til at de 2 sistetiltakene skulle bidra til en bedring avresultatene i 2006, men dette slo ikketil. Resultatet ble 57,7 %, en stor ned-gang fra 63,2 % i 2005.

Det var ingen forskjell mellom sædprodusert på Staur og på Særheim, ogdet viser at svikten antakelig er knyttettil skifte av produksjonsprosess. Etter-som det var første året med frossen-sædproduksjon på Særheim, kanmannskapet der egentlig være fornøydmed hva de fikk til.

Ettersom vi ikke hadde gjort forsøkmed ulike tinetemperaturer i 2005,beholdt vi tining ved 35°, en robustmetode for produsentene. Medium-strået har tykkere vegg enn ministrået,og tinetida ble derfor økt fra 15 til 30sekunder for at temperaturen i sædenskulle komme opp i over 20°. Dette vardet ikke alle som fikk med seg i startenav sesongen. Vi ser av figur 2, som viserutviklingen i tilslaget, at resultatet blevesentlig bedre ut gjennom sesongen. Vitror dette skyldes at flere og flere etterhvert tinte stråene tilstrekkelig lenge.

Saueseminsesongen 2006:

Nedslående resultat for frossensæd

Figur 1.

Seminsesongen 2006 inneholdtmye positivt for NSG Semin, mendet ga også en nedtur. Tilslagetmed frossensæd falt kraftig fraåret før. Fjorårets forsøk medtining ved 50 grader gir ossberettiget håp om stor framgangtil høsten som kommer!

I 2006 solgte vi 30 000 sæddoser; 70 %som frossensæd og 30 % som fersksæd.Vi har fått rapportert inn resultatet fra53 % av inseminasjonene med frossen-sæd og 63 % av inseminasjonene medfersksæd. Produsentene har registrertom søya har løpt om eller ikke, ogresultatet er beregnet som tilslags-prosent. Tilslagsprosenten tilsvarer denandelen av de inseminerte søyene somikke har løpt om.

Figur 1, som viser utviklingen itilslaget fra 2001 til 2006, forteller ossat 2006 dessverre ble et skuffende år.

Årets frossensædresultat er detdårligste noen gang.

FersksædresultateneTilslaget for alle stasjonene samlet ble72,7 %, en lit