Nyhetsbrev #2 - Familiens hus, februar 2017 · både på Oserød skole, Vestskogen skole, Vestskogen barne-hage og Tjøme barnehage. De har gitt meg et lite innblikk i sin hverdag

Utgave 10 OKT. 2017

INTERVJU JUNE LINDØE

NETTVERKS-KONTAKT

Side 6-7

LEDER IDA STEINREM

Side 03

TEMA

ENDRING I BARNEVERNET

N Y H E TS B R E V FO R FA M I L I E N S H US I N ØT T E R ØY O G TJ Ø M E KO M M U N EO P P V E KST & KU LT U R

Barns liv - felles ansvar

Digital utgavevil du laste nedeller lese utgavenpå nett, skann meg!

2

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7

T E M A : E N D R I N G I B A R N E V E R N E T

N Y H E TS B R E V FO R FA M I L I E N S H US I N ØT T E R ØY O G TJ Ø M E KO M M U N E

Innhold

0312141617181819

NYHETSBREV FOR FAMILIENS HUSNØTTERØY/TJØME #10 OKT. 2017

Leder, Ida Steinrem

Om familieråd

Arjas familieråd

Et besøkshjem forteller

Startmøter i barnevernet

Hvor finner jeg hva?

Spørsmål om BTI?

Plan for peptalk/utgivelser

Fortsettelse av leder

Ida Steinrem forteller om forsøk-sordningen med å overta statlige oppgaver på barnevernområdet.

Intervju med nett-verkskontakt JuneJune Lindøe er nettverkskontakt og arbeider med forebyggen-de barnevern i kommunen - få innblikk i hennes oppgaver og hverdag

Vår egen foster-hjemtjeneste!

Mer informasjon om kommunens fosterhjemtjeneste.

Digitalutgavevil du laste nedeller lese utgavenpå nett, skann meg!

Familieteam etablert!Barneverntjenesten har etablert eget familieteam! BVT kommer i kontakt med barn, ungdom og familier som har det vanskelig...

Nøtterøy og Tjøme Barneverntjeneste

Er du mitt nye hjem

JWW

| FA

MIL

IEN

S H

US

2017

04

06

08

10

3

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Familiens hus er et lavterskel tilbud til barn, unge og familier. Fagpersonell fra ulike tjenester jobber i tverrfaglige og fleksible team som leg-ger til rette for helhetlige tiltakskjeder basert på brukernes behov.

Ved å ta kontakt med Familiens hus skal bruker oppleve å bli møtt ved første henvendelse. Vi skal sikre at ingen må lete seg frem i det kommuna-le systemet.

Vi innfører en samarbeidsmodell som gjelder for alle som jobber med barn og unge i Nøtterøy og Tjøme kommu-ne; BTI modellen (bedre tverrfaglig innsats). Denne modellen innebærer tydeligere ansvarsfordeling, bedre involvering av barn/unge og foresatte, bedre evalueringsrutiner, tidligere innsats m.m.

I tillegg ønsker vi å utvikle ulike tilbud i Familiens hus etter ønsker fra barn, unge og foresatte. Det være seg ulike kurs, arrangementer eller andre lavter-skel tilbud.

Har du kommentarer eller ideer til Familiens hus er vi glade for å få dette.

Hvordan kommer du i kontakt?

[email protected]

[email protected]

TELEFONTlf.: 408 01 230

(forebyggende tjenester barn/unge)

VIA TJENESTEAPPARAT (Barnehagen, skolen,

helsestasjonen, PPT osv)

FOR SAMARBEIDSPARTNERETlf.: 409 14 474 (Anette Malme) Tlf.: 473 92 596 (Hilde Forsmo)

Ida SteinremBarneverneder

Nøtterøy og Tjømeinnledning til denne utgaven

hva er det og hvor er vi nå?

mer om forsøksordningen med å overta statlige oppgaver på barnevernområdet

Bakgrunn for forsøketRegjeringens mål er et bedre barne-vern, der flere barn får rett hjelp til rett tid. For å oppnå målet ønsket regjeringen å prøve ut en ny ansvars-deling mellom stat og kommune på barnevernområdet, der kommunen får et større oppgave- og finansier-ingsansvar for barnevernet. Barne-verntjenestene ble invitert til å søke om deltakelse i forsøket med ny an-svarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste er en av tre kommuner som ble valgt ut. De to andre er Alta og Røyken.

Målet er et bedre barnevern, der flere barn får rett hjelp til rett tid. Det vises til utfordringer som dagens barnevern står overfor, og antydes at noen av disse utfordringene skyldes organise-ring. Hensikten med forsøksordnin-gen er å høste erfaring og kunnskap som kan bidra til gode endringspro-sesser i den nasjonale strukturrefor-men for barneverntjenesten.

Nærhet og bred kjennskap til det en-kelte barn er viktig for å kunne sørge for at barnet får rett hjelp til rett tid. Med økt ansvar vil kommunen være i stand til å se flere tjenester som sko-le, helse og barnevern i sammenheng. Det skaper gode forutsetninger for

tidlig innsats, noe som kan bidra til bedre løsninger for barnet og fami-lien og forebygge mer inngripende og kostbare tiltak som flytting ut av hjemmet.

Det faglige og økonomiske ansvaret for barnevernet er i dag delt mellom statlig og kommunalt nivå. Viktige faktorer som endres i forsøket er an-svar for tilgjengelig kapasitet i tiltaks-apparatet, tiltaksvalg og finansiering.

Områder som berøres er:

1. Forebyggende arbeid2. Hjelpetiltak i hjemmet3. Fosterhjemstilbudet4. Akuttilbudet: Beredskapshjem og

akuttinstitusjoner 5. Omsorgsinstitusjoner6. Senter for foreldre og barn

Formannskapet vedtok den 26.08.15 Forskrift om forsøket med økt kom-munalt oppgave- og finansierings-ansvar for barnevernet i Nøtterøy og Tjøme kommune. Kommunestyrene i Nøtterøy og Tjøme kommuner be-handlet og vedtok begge den 16.03.16 forskriften.

fortsetter på neste side ▶

4

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



hva er det og hvor er vi nå?

▶ fortsettelse fra forrige side

Forsøket hadde oppstart den 1. april 2016, med en varighet på fire år, eller til lovendringer om endrede ansvarsforhold settes i kraft i alle kommuner.

Forventningene fra departementet til forsøket er;

• Når kommunene får et større ansvar for barnevernet, vil det gi økte insentiver til forebygging, tidlig innsats og hjelpetiltak i hjemmet.

• Målet er at barn og familier skal få bedre hjelp enn i dag. Omstillingene skal gjennomføres uten at det får negative konsekvenser for tilbudet til barna.

• Det tas videre sikte på at lovendringer på barnevern-området settes i verk samtidig som kommunerefor-men iverksettes.

Forsøket hos ossVi er godt i gang med forsøket nå, et og et halvt år etter oppstart. En god porsjon entusiasme, dyktige kollegaer og et ønske om å tilby god hjelp til barna der de bor, har vært viktige drivkrefter for oss. Vi er så heldige å ha bred og sammensatt kompetanse hos ansatte, som ønsker det beste og som vil få dette til!

Kontaktpersonene og teamlederne har gjort en ekstra innsats i forsøksperioden. De har stått på og bidratt med kunnskap, erfaringer og pågangsmot. Det å gå fra å være en barneverntjeneste som har ansvar for kommunale oppgaver på barnevernområdet, til å bli en barneverntjeneste som også skal ivareta de statlige oppgavene, er store endringer. Endringene skjedde raskt, og sammenfalt med implementering av BTI.

Dette har vært håndtert i ordinær drift og jammen har vi fått det til! De som er ansatt i kraft av forsøket har jobbet på sine spesialiserte områder.

Forsøksordningen med å overta statlige oppgaver på barnevernområdet

4

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Det å få disse systemene til å fungere sammen og bli en barneverntjeneste har vært en del av forsø-ket. Mange nye ansatte på en gang, nye rutiner og systemer, er endringer som

har vært spennende. Vi har etablert og igangsatt nye og spennende tiltak. Vi har ansatt en nettverks-kontakt som jobber ute på to skoler og to barneha-ger, og som høster veldig gode erfaringer i samar-beid med dem. Vi har etablert eget familieteam, som familiene setter stor pris på.

Teamet tilbyr PMTO behandling og familieveiled-ning etter ulike metoder og tilnærminger. COS- P grupper til foreldre har startet opp, med stort hell. Vi har fått vår egen familierådskoordinator som svinger seg rundt og avholder det ene rådet etter det andre på kveldstid. Egen fosterhjemtjeneste er etablert med to fosterhjemsrådgivere som drifter kurs, veiledningsgrupper og individuell veiledning.

Vi har vår egen akuttenhet i samarbeid med RMU med plass til to ungdommer. De har virkelig fått til mye på kort tid. Mange ungdommer har hatt fine opphold der i de periodene de ikke har kunnet bo hjemme. De drifter også mobilt team, som arbeider med å forebygge inntak i enheten, og som arbeider ungdommene tilbake hjem eller videre i fosterhjem. Vi har fått et fantastisk flott beredskapshjem med mye erfaring fra før av, som barna nyter godt av nå.

Parallelt med forsøket har vi arbeidet målrettet med medvirkning. Dette har resultert i egne barnevern-proffer og en foreldregruppe for foreldre som har mistet omsorgen for sine barn. Brukerkunnskap må løftes og benyttes på lik linje med evidensbasert og kunnskapsbasert forskning og erfaring, for å få til godt barnevern.

Vi har etablert en ekstern referansegruppe beståen-de av Voksne for barn, Norsk fosterhjemsforening, Foreningen for barnevernforeldre, Høyskolen i sørøst Norge, Norsk barnevernleder organisasjon og Landsforeningen for barnevernsbarn. Møter gjennomføres to ganger pr år. Referansegruppen gir oss nyttige innspill, de «ser oss i kortene « og bidrar til gode faglige innspill.

Vi ser og erfarer at det går an for en mellomstor kommune å drifte så å si det totale barnevernet. Det er krevende å stå i slike store endringsprosesser, men veldig gøy når vi ser tilbake på det vi har fått til så langt. Og når tilbakemeldingene fra barn, ung-dom, foreldre og fosterforeldre er gode, ja da føler vi at vi er på rett vei!

Vi har en jobb å gjøre på det forebyggende området. Sammen med de andre tjenestene i Familiens hus skal vi bli enda mer et «vi» og få ordentlig sving på BTI.

Vi har mange støttespillere i forsøket. Forsøket har vært fulgt med interesse fra både ordfører, rådmann og kommunaldirektør. Økonomisjefen, kommu-neadvokaten, personalavdelingen, kommunika-sjonsavdelingen, koordinator barn og unge og flere andre er med oss. En stor takk til dere alle! Dette forsøket er et forsøk i kommunen og ikke begrenset til barneverntjenesten.

Vi har fremdeles over to år igjen av forsøksperioden, og tar gjerne imot innspill, tips og råd.

5

6

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Intervju med nettverkskontakt - forebyggende barnevern

Et intervju med vår nettverkskon-takt i forebyggende barnevern, June Lindøe. June er barnevernspedagog, og ble ansatt som nettverkskontakt i barneverntjenesten for et drøyt år siden. Denne stillingen ble etablert som et ledd i «prosjekt barnevern- forsøksordningen», og har så langt høstet mange lovord fra tjenestene som er så heldige å ha denne nett-verksstillingen knyttet opp mot seg. Vi har intervjuet June, for å få litt mer innsikt i hva denne stillingen handler om, hvordan den skiller seg fra ordinært barnevernsarbeid og hvorfor den oppleves så nyttig for tjenestene rundt barneverntjenesten.

Kan du si litt om hvorfor barneverns- tjenesten har valgt å etablere en nett-verksstilling i forsøksordningen?

Et av områdene som forsøksordningen skal høs-te erfaringer og kunnskap om, er hvordan man driver forebyggende innsats rettet mot utsatte barn og familier. Tidlig i forsøket så barnevern-tjenesten at det ville være behov for å opprette en stilling som skulle jobbe med dette. Målset-ningen er å knytte barneverntjenesten tettere til samarbeidspartnere i familiens hus, ha fokus på tidlig intervensjon og være et synlig og tilgjen-gelig barnevern.

At barn skal få rett hjelp til rett tid kan virke som en selvfølgelighet. Nærhet og kjennskap til det enkelte barn er viktig for å kunne sørge for å gi rett hjelp til rett tid. Tanken er at man ønsker å satse på dette for muligens kunne unngå tunge tiltak på et senere tidspunkt og muligens unngå at barn på flytte fra hjemmet sitt.

June Lindøe, barnevernspedagog og nettverkskon-takt i forebyggende barnevern.

7

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Hva tenker du om at barneverntjenesten stadig blir utfordret på å være et åpnere barnevern, at de må være tydeligere i samarbeidet?

Fra å være trygg på rollen som kontaktperson i barneverntje-nesten følte jeg meg på gyngende grunn i den nye rollen. Var vi ikke synlige og åpne nok i samarbeidet med andre? Jeg kjente meg ikke igjen i dette bildet som kom frem i den første evalu-eringsrapporten vedrørende prosjektet og i kartleggingen før oppstarten med BTI modellen.

Det siste året har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker både på Oserød skole, Vestskogen skole, Vestskogen barne-hage og Tjøme barnehage. De har gitt meg et lite innblikk i sin hverdag og sine utfordringer de står i ovenfor samarbeidet med øvrig hjelpeapparat. Mennesker som ser barn og som ønsker at noen hjelper utover det de klarer i sin hverdag. Jeg har opplevd modige mennesker som tør å bry seg ved å ta opp undringen sin, skrive den ned og løfte den opp i undringsteam hvor jeg fra barneverntjenesten, ppt, ledelsen på skolen og helsesøster sitter. Mennesker som tør og si i fra at de er usikre på hvordan de skal gå frem og som tør å få andres faglige perspektiver på situasjonen.

Gjennom dette arbeidet har vi etablert et samarbeid på tvers av tjenester, og «gamle hindre» oppleves ikke lenger som en utfordring.

Jeg vet at du er opptatt av å snakke med barn og unge, og ikke til barn og unge. Kan du si litt om dette?

Mange av de ungdommene jeg har jobbet med har fortalt meg at de ble snakket til og ikke med. Hva vi dette si? Det er ved å komme inn på barnets hverdag. Ved å snakke om hele hverda-gen får man et lite glimt av hvordan barnet har det med seg selv og sine omgivelser både hjemme og på barnehagen og skolen. Starte med å si at jeg har så lyst til å vite enda mer om deg. Vi tegner huset ditt sammen; hvor er rommet ditt? Hvem står først opp hos dere? Snakke om ufarlige ting for barnet, være nysgjer-rig på dem gjennom å gjenta det barnet sier, og være spørrende i måten å snakke på. Det samme kan gjelde foreldrene. Foreldre

er som oftest mer bekymret for barna sine enn hjelpeapparatet er. Det kan være en lettelse for foreldre at barnet deres endelig blir «sett» og de endelig får hjelp som familie og på skolen. Jeg prøver derfor å løfte inn denne måten å forholde seg til barn og unge på når jeg bidrar i refleksjoner med andre.

Hva gjør du mer enn å delta i refleksjoner knyttet opp mot BTI arbeidet?

Jeg har vært på mange foreldremøter denne høsten og snakket om rollen jeg har. Jeg har fortalt om hvordan barneverntje-nesten jobber helt fra melding til fosterhjem. Jeg har prøvd, på den korte tiden jeg har hatt til rådighet, å snakke om tilbud vi har i kommunen som for eksempel familieråd, aktivitetska-lenderen og om viktigheten av å ta kontakt tidlig når man kom-mer inn i vanskelige samspillsmønstre med barna.

Hvordan ser du på nettverksstillingen etter det året den har vært i drift?

Etter et år utenfor vanlig saksbehandling i barneverntjenesten føler jeg meg ikke så i villrede lenger. Det har vært vanskelig å prioritere det forebyggende barnevernarbeidet selv om det står i barnevernloven § 3-1 og § 3-2 . Min visjon er å få endret holdnin-gen til dette og se at små grep tidlig kan føre til store endringer for barn på sikt.

Jeg føler meg privilegert som har fått denne rollen og tenker at vi i vår kommune gjennom forsøksordningen har fått muligheten til høste noen erfaringer som kan forandre barneverntjenes-tens arbeid i det daglige, og ikke bare i prosjektperioden. Jeg opplever at tett samarbeid ukentlig gjør at vi blir vi trygge på hverandre både i smått og stort.

Jeg opplever at jeg har fått flere «flokker» og oppfordrer alle til å tenke over dette: Hvordan vil jeg at dette barnet skal huske meg? Den som spurte litt ekstra, og tok det opp som tema, eller den som voksne som vendte blikket bort? Det å løfte et barn i flokk gir energi, noe vi alle kan trenge i en hektisk hverdag. Så lykke til med å være den personen som gjorde en forskjell for barnet både i flokk og som menneske.

• Kurs for flere enheter i Traumebevisst omsorg hvor man går igjennom hvordan man kan forstå barns smerteutrykk gjennom opplæring i den tredelte hjernen.

• Deltar på møter sammen med foreldre både i tverr-faglig møter i nivå 1 og kan bidra med å hjelpe forel-drene selv til å henvende seg til barneverntjenesten.

• Undervisning til 2 klasse hvor vi har vist anima-sjonsfilmen som voksne for barn har laget «hvem kan hjelpe Jesper?»

Undervisning til 5 klasse hvor vi brukte to filmer fra NRK super med temaet RUS.

• Vi snakker med barna om hvem som kan hjelpe barna når noen har det vanskelig hjemme eller kjen-ner noen som har det vanskelig. Barna får høre om hvordan barneverntjenesten jobber for at barn skal ha det bra.

• Er på skolene ukentlig i et tverrfaglig team som vi kaller undringsteam. Dette er undringen satt i sys-tem på nivå 0.

• Nettverkskontakt kan bidra med å gi støtte og hjelp til de som ønsker å ha familieråd utenfor barnever-nets regi (altså i grønn og gul sone).

8

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



VÅR EGEN FOSTER-HJEMTJENESTE

For mange er fosterhjemtjenesten kjent som en tjeneste i Bufetat, det statlige barnevernet. Andre kommuner som ikke deltar i forsøket henvender seg til denne når de har behov for et fosterhjem til barn eller ungdom eller trenger bistand til veiledning i fosterhjem. Bufetat re-krutterer og gir grunnopplæring (PRIDE) til familier som kan være fosterhjem. De har også veiledningsgrupper for fosterhjem det første året etter innflyt-ting samt noe individuell veiledning.

Deltakelse i forsøket betyr at vi ikke skal bruke denne tjenesten fra Bufetat, men gjøre alt selv på fosterhjemsområdet. Derfor har vi ansatt to fosterhjems- rådgivere som har etablert og drifter kommunens egen fosterhjemtjeneste for barn fra Nøtterøy og Tjøme.

Ved å ha en egen fosterhjemtjeneste har kommunen selv ansvar for å rekruttere, lære opp og veilede fosterhjem.

Vi vil hjelpe våre barn her! Nærhetsprinsippet er sentralt i vår fosterhjemtjeneste.Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste har over år vært opptatt av å finne fosterhjem i barns slekt eller nettverk. Mange barn ønsker å flytte til noen de kjenner, og for både barn og foreldre kan det være en trygghet i at barnet flytter til kjente. Dersom slekt eller nettverk ikke kan være fosterhjem ønsker vi at barn og unge i hvert fall får fortsette på sin skole, sine fri-tidsaktiviteter og være sammen med sine venner, også etter at de flytter i foster-hjem. Derfor er det viktig for Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste at vi rekrutterer fosterhjem lokalt i egen kommune.

Når kommunene søker Bufetat om fosterhjem, er det Bufetat som ser hvilke aktuelle familier de har tilgjengelig i sin fosterhjemsbank.

Det er ikke gitt at et barn fra Nøtterøy og Tjøme får flytte til en fosterfamilie i eget nærmiljø når Bufetats område for rekruttering inkluderer flere kommuner og fylker. Derfor ønsker vi å gjøre dette selv, og lokalt.

Å finne familier som både kan og vil være fosterhjem er en omfattende og tidvis vanskelig oppgave. Det tar tid å nå ut til folk slik at de er godt kjent for med at Nøtterøy og Tjøme har en egen foster-hjemstjeneste og at det er noe annet enn Bufetat eller andre private aktører.

Deltakelse i barnevernforsøket innebærer at kommunene har overtatt statlige arbeids-oppgaver på fosterhjemsområdet.

Av Merete Røsland Schrøder

8

9

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Fosterhjemtjenesten har utarbeidet egne brosjyrer og har jevnlig annonser på sosiale medier, i kulturhusbladet og i lokal-pressen. Å stå på stand og å informere er viktig. Fosterhjemtje-nesten har stått på stand på Teiedagen, Tønsbergdagen og på Fjærholmen. Vi besøker gjerne skoler eller andre arbeidsplas-ser for å informere. Ønsker du eller din arbeidsplass å vite mer så er det bare å ta kontakt.

Ved å melde seg som interessert i å bli fosterhjem til oss i kom-munen kan man hjelpe et barn eller en ungdom fra Nøtterøy og Tjøme. Det får man ikke ved en henvendelse til Bufetat, fordi kommunen ikke lenger henvender seg til Bufetat når foster-hjemsbehovet er der for våre barn.

Hvordan blir du fosterhjem?Når en familie tar kontakt med en av fosterhjemsrådgiver-ne starter en gjensidig bli kjent prosess gjennom samtaler og hjemmebesøk. Hensikten er at familien selv skal få nok informasjon til å bli tydelig på hva de ønsker/kan og hva som ikke er så aktuelt for dem. For fosterhjemsrådgiverne er det en vurdering og godkjenningsprosess i forhold til hvilke styrker og begrensninger denne familien har. Det er noen krav som stilles til alle som skal godkjennes som fosterhjem.

Alle må ha:

• God vandel, legge frem uttømmende og utvidet politiattest• Interesse og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem• Stabil livssituasjon• Alminnelig god helse og levere helseattest• Gode samarbeidsevner• Økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn

rom for livsutfoldelse

God oppfølging er avgjørende – derfor satser vi på det!

Å ta i mot et barn eller en ungdom i fosterhjem er en omvelt-ning for hele familien. Barna og ungdommene er i ulik grad preget av livssituasjonen som har ført til flytting fra sin familie. Den første tiden handler ofte om å bli kjent, forstå barnet, møte foreldre og starte et godt samarbeid med dem, samt forstå og forholde seg til barnevernssystemet og alle de som har ulike oppgaver. Vi vet at den første tiden kan være veldig fin og mor-som, men også overveldende og forvirrende.

Vi er opptatt av at fosterfamilien og barna skal få en god start. Derfor satser vi på tett oppfølging den første tiden. Fosterhjem-met blir fulgt opp av kontaktpersonen i barneverntjenesten. Det er ofte mye som skal på plass både i forhold til barnehage, skole, samvær og andre formelle og administrative oppgaver. I tillegg får alle nye fosterhjem individuell veiledning ukentlig eller så ofte det er behov i de første 3 månedene, eller lenger hvis nødvendig.

Denne satsningen er unik og vi kjenner ikke til andre som har satt dette i system på samme måte som her i Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste.

Tilbakemeldingen fra fosterhjemmene på denne tette oppfølgingen er svært positiv, så dette er virkelig gøy!

Opplæring og gruppeveiledningÅ være fosterhjem handler først og fremst om å gi god omsorg og være tilstede, lytte og hjelpe. Å få barna og ungdommen til å stole på at fosterfamilien bare vil dem vel, er ikke alltid bare enkelt. Å forstå hva barna har behov for kan også være vanskelig fordi de ikke alltid viser det på en måte som er lett å forstå. Vi er opptatt av at barna trenger fosterhjem som kan gi utviklingsstøttene og traumebevisst omsorg. Det har vi fokus på i opplæring, oppfølging og veiledning av fosterhjemmene våre.

Vi tilbyr introduksjonskurs for nye fosterforeldre. Dette kurset holder vi en gang i halvåret og neste kurs kommer i november. Kurset går over fem kvelder og tar for seg ulike tema som fos-terhjem har behov for kunnskap om. Til kurset inviteres både nyetablerte fosterhjem, fosterhjem som venter på innflytting og også familier som vurderer om de skal bli fosterhjem, men som ikke har vurdert dette ferdig.

Kunnskap kan også være viktig for å ta en god beslutning på om de skal eller ikke skal gå videre i prosessen.

Se mer om kurset på kommunes nettside: www.notteroy.kommune.no/fosterhjem

Alle fosterhjemmene våre får tilbud om gruppeveiledning. Vi har nå tre veiledningsgrupper for fosterforeldre. En for fosterforeldre med barn og to for fosterforeldre med ungdom. Fosterforeldrene sier at det å komme til gruppeveiledning er fint fordi de treffer andre som forstår og de får med seg nye tenker og ideer. Det er et fint sted for støtte og hjelp.

Fosterhjemtjenesten tilbyr også individuell veiledning dersom fosterhjem opplever ekstra utfordringer en periode. Vi er nære, kommunikasjonen mellom kontaktpersonen og fosterhjemtjenesten er tett og dermed er vi raskt på når behovet melder seg.

Satsningen nytterI april 2017 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant våre fosterhjem. Vi fikk mange gode tilbakemeldinger. Veldig glede-lig informasjon var at fosterhjemmene våre jevnt over er veldig fornøyd med oppfølging og hjelp som de får. I tillegg sier de at tilbudet og oppfølgingen har blitt ennå bedre etter at vi ble med i forsøket og fikk vår egen fosterhjemtjeneste.

9

Mer?Brosjyre, kurs- tilbud og mer informasjon om vår egne foster-hjemstjeneste finner du på kommunens nettsider:

www.notteroy.kommune.no/fosterhjem

Nøtterøy og Tjøme Barneverntjeneste

Er du mitt nye hjem

JWW

| FA

MIL

IEN

S H

US

2017

10

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Barneverntjenestens oppgave er å gi hjelp til familier som trenger bistand for å gi sine barn en god utvikling og oppvekst. Målet for vårt arbeid er alltid at barn skal få hjelp i sin egen familie, gjerne med bistand fra sitt nettverk. Det er mange rundt et barn som kan være med å hjelpe, gi trygghet og gode opple-velser i hverdagen. Det du og jeg gjør, og hvordan vi viser vår tilstedeværelse, kan være med å gjøre den viktige forskjellen for barn og familiers opplevelse av å bli sett, få støtte og hjelp.

Noen ganger trenger familier hjelp fra barneverntjenesten i en periode. Den vanligste hjelpen er råd og veiledning. Det kan enten gis av kontaktpersonen som familien har i barneverntjenesten, av samarbeidspartnere eller kontaktpersonen kan søke om at familien får bistand fra en tiltaksperson i familieteamet. Barneverntjenesten må fatte vedtak om hjelpetiltak og familien må samtykke til tiltaket. Tiltakene kan være foreldrestøttenes tiltak eller det kan være en-dringstiltak for at barna og familien skal få det bedre.

Vi i barneverntjenesten har de siste to årene styrket vårt veiled-ningstilbud til familier bl.a. som følge av forsøksordningen. I familie-teamet har vi nå en PMTO terapeut og tre familieveiledere.

Familieveiledning som tiltakFamilieveilederne jobber sammen med og hjemme i familier for å få til nødvendige endringer. Veiledningen bygger i hovedsak på prin-sippene fra systemisk familieterapi. Ingen familier er like, og med det grunnlaget tar familieveilederne utgangspunkt i de utfordringe-ne som familiene og kontaktpersonene i barneverntjenesten, pre-senterer. Sammen legges en plan for hvordan best samarbeide for å skape positive forandringer i familien. Dette utformes i en tiltaks-plansom evalueres underveis. Varigheten på veiledningen varierer fra noen måneder til over ett år etter behov. Familiene gis mulighet til å ta ny kontakt i inntil 6 måneder etter avsluttet veiledning.

De fleste familiene treffer familieveilederne en gang i uken i hjemmet. I tillegg deltar familieveilederen i samarbeidsmøter med barnevernet og andre instanser rundt familiene. Det er viktig for oss i barneverntjenesten at barnas stemme er med i arbeidet og vur-deringene vi gjør. Kontaktpersonene i barneverntjenesten snakker med barna. Familieveilederne har barna med i samtalene med fami-lien enten hver gang eller annen hver gang. Det avhenger imidlertid at foreldre og barn ønsker at barna skal være med. Erfaringen tilsier at i ca. halvparten av familiene vi har kontakt med, så er barna med. Der barna ikke er med er det kontaktpersonen som følger opp barna og evaluerer tiltaket med dem, f.eks. gjennom barnesamtalen.

Familieveiledning i hjemmet kan være veldig forskjellig. Noen vanlige områder å jobbe med er; støtte og hjelp i hverdags- situasjoner med fokus på styrking av foreldreferdigheter, veiledning for at foreldre skal kunne gi barn god oppfølging, øke foreldres for-ståelse for barnets behov, veilede foreldrene i regulering og grensesetting av barnet, styrke tilknytning, hjelp med samspillsvansker og bedre kommunikasjon, løse eller dempe foreldrekonflikter,

I samarbeid med andre instanser jobber også familieveilederne med skolevegring og videreføring av anbefalinger fra spesialisthelsetje-nesten.

Ulike tilnærmingsmetoderVåre familieveiledere har både varierende erfaring og forskjellige metoder som de kan bruke i sitt arbeid med familiene. Hva som benyttes vil i stor grad være avhengig av hva familien trenger hjelp med. Både ulike familieterapeutiske tilnærminger og mer standar-diserte og programorienterte metoder som Cos P, PMTO rådgivning og Theraplay er eksempler på hva våre familieveiledere kan benytte i møte med familiene. Alle får en individuelt tilpasset veiledning og hjelp.

Av Merete Røsland Schrøder

FAMILIETEAM ER ETABLERT!

Barneverntjenesten har etablert eget familieteam! Barneverntjenesten kommer i kontakt med barn, ungdom og familier som har det vanskelig. Noen barn viser det tydelig, mens andre er det vanskeligere å se hvordan har det. Noen melder behov for hjelp selv. Andre trenger at noen ser og melder en bekymring til barneverntjenesten.

11

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Trygghetssirkelen (COS – P) – veiledningstilbud i gruppeTrygghetssirkelen også kalt Cos-P (Circle of security – parenting) er et standardisert veiledningstilbud. Foreldre som får bistand fra bar-neverntjenesten i form av cos-p møtes i gruppe ukentlig 8 ganger. Fokus er å hjelpe foreldre til bedre å forstå barnets følelsesmessige uttrykk samtidig som de får hjelp til å regulere egne følelser.

Ikke alle barn viser hva de har behov for på en måte som er lett å for-stå. Noen barn viser for eksempel sinne og avvisning når de egentlig trenger trøst og hjelp. Noen barn viser klenging når de trenger mer hjelp til å komme i gang med en aktivitet.

Gjennom Trygghetssirkelen får foreldre et kart som også hjelper med å bli mer bevisst på hvordan de som foreldre kan møte disse behovene på en god nok måte. Målet er at barn skal få hjelp til å kjenne trygghet i seg selv, slik at de vil stå sterkere til å møte livets utfordringer.

PMTO behandling i barneverntjenestenPMTO- står for Parent Management Training Oregon.

Nøtterøy og Tjøme barneverntjeneste tilbyr veiledning/behandling til familier med barn mellom 3 og 12 år, der samhandlingsmønster mellom foreldre og barn oppleves negativt og hvor barna har at-ferds utfordringer. Alle barn oppfører seg på en måte som oppleves vanskelig, fra tid til annen. Av og til ender det med at foreldre hand-ler spontant med frustrasjon, sinne og oppgitthet. Det er når denne væremåten blir et mønster som gjentar seg over tid at foreldre kan trenge noen å rådføre seg med. Når barn blir eldre, kan de reagere på samme måte utenfor hjemmet, på skolen og med venner.

De fleste av barna vi jobber med har utfordringer også i skole/barne-hage. PMTO tilbyr veiledning til pedagoger og assistenter og bistår i

samarbeidet med hjemmet. Slik har mange barn også fått en bedre hverdag på skolen/i barnehagen.

Innhold i PMTO-behandlingForeldre og terapeut møtes en time ukentlig, i gjennomsnittlig 15-30 ganger til sammen. Behandlingen er basert på at de voksne lærer nye eller alternative måter å møte barnet på og styrke sine foreldre ferdigheter.

Verktøy som brukes i PMTO behandlingen:

• Gode beskjeder og samarbeid • Systematisk bruk av ros og oppmuntring • Grensesetting • Regulering av egne følelser • Positiv involvering og kommunikasjon • Problemløsning

Disse ferdighetene kan brukes til å legge til rette for samarabeid slik at de voksne kan involvere seg positivt i barna sine og bygge opp relasjonen. Foreldre er eksperter på eget barn og terapeuten er foreldrenes støttespiller.

12

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Familieråd- en modell for medvirkning, samarbeid og gode beslutninger tilpasset barnets behov

Hvor kan Ida bo når mor må på sykehus? Hvem kan følge opp Petter på fotballtrening? Hvor kan Per flytte i fosterhjem? På hvilken måte skal Kari ha kontakt med pappa? Hvordan kan mamma og pappa samarbeide slik at Ole får det bedre? Hvem kan hjelpe mamma når pappa er syk? Hvordan kan Lise få bedre kontakt med familien til pappa?

Det barn og foreldre er opptatt av eller bekymret for kan være tema i familieråd. Bare fantasien setter grenser på hva som kan snakkes om!

I 2016 hadde 16 barn sitt første familieråd gjennom barneverntjenesten. I 2017 har 13 barn så langt hatt sitt første familieråd. De fleste barn har også oppfølgende familieråd etter det første rådet. Alle barn og familier med tiltak i barneverntjenesten skal få tilbud om familieråd. Å gi tilbud om familieråd er å sette barn og unge i sentrum og sikre deres deltakelse i beslutninger som angår dem og deres liv. Familieråd fremmer samarbeid og åpenhet. Familie og nettverk har ressurser som blir synliggjort og brukt. I familieråd gis barn og familiers vurderinger og opplevelser en sentral plass. Ved å legge til rette for barn og familiers medvirkning i familieråd øker vi sjansen for gode endringsprosesser og tiltak tilpasset barnets opplevelser og behov.

Koordinator - «navet i familieråd»Ann Magritt Tørum er familierådskoordinator og brukes i nesten alle familieråd initiert av barneverntjenesten. Hun kan også brukes av andre tjenester i Familiens hus. Som koordinator er hun uavhengig og nøytral. Hun velger ikke side men er «navet» som tilrettelegger, organiserer og forbereder familierådet i samarbeid med barne-verntjenesten og sammen med barnet og familien. Koordinator kartlegger familie og nettverk sammen med barn og foreldre og

lager invitasjoner. Koordinator snakker med alle som er inviterte. Det innebærer mange møter hjemme hos folk eller i telefonen. Samtalene bidrar til informasjonsflyt og viktige forberedelser før selve familierådsmøtet. Alle får vite hvorfor det avholdes familieråd og hva det skal handle om; hvilke spørsmål som skal besvares. Kon-flikter dempes underveis og viktig kunnskap og innspill gis plass. Endringsprosesser settes i gang. Barnet sikres en støtteperson, og møtet får ordstyrer og referent.

Ved ordinære familieråd går det gjerne 5-8 uker fra koordinator ko-ples på til familierådet avholdes. Tiden er viktig for at koordinator, barnet, familien, nettverket og de offentlige informantene skal for-berede seg skikkelig til familierådsmøtet. Noen ganger er det akutt behov for å bedre omsorgssituasjonen til barnet. Da har barnevern-tjenesten mulighet til å ha akutt familieråd, eller hasteråd som vi gjerne kaller det. Da kan familierådet avholdes innen 48 timer!

Det tredelte familierådsmøtetPå selve familierådsagen organiserer koordinator en tredeling av møtet. I del 1 leser de offentlige som er inviterte sine innlegg og familierådet kan stille spørsmål. I del 2 diskuterer familierådet uten de offentlige til stede, og kommer med forslag til løsninger på spørs-målene; «familiens plan». I del 3 gjennomgås planen, barnevernet kommer med sine innspill og veien videre avtales. Oppfølgende familieråd avtales for å sikre evaluering og prosess.

Barnets deltakelse Skal barnet delta? Hva utsetter vi barnet for? Bør ikke de voksne løse dette alene? Ikke uvanlige spørsmål, for i familieråd er barnets deltakelse sentral. Som oftest betyr det også deltakelse i selve fa-milierådsmøtet, men ikke alltid. Barnets deltakelse handler først og fremst om å være deltaker i beslutningsprosessen. Å få informasjon,

Av Ellen Mossige Martinsen

13

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



få hjelp til å bearbeide den, få frem sin mening, og påvirke de beslut-ningene som tas. Om barnet skal delta i møtet tilrettelegges det for det, uavhengig av alder. Små barn og store barn synliggjør uansett for alle hvem som er den viktigste aktøren.

I barneverntjenesten velger vi barnets deltakelse, fordi det er barna vi jobber for. Og det hjelper å vite at de fleste barn gruer seg frem mot familierådet, men at flertallet anbefaler andre barn å ha familieråd. Vi erfarer også at barn, familie og nettverk har gode forslag til løsninger på de utfordringene og problemene de står i. Løsningene er ofte bedre og annerledes enn det vi i det offentlige får til. Familieråd gir også god og helhetlig informasjon til alle som er med, og virkeligheten barnet lever i blir synlig for alle. Samarbeidet blir ofte lettere etterpå. Familieråd betyr en forskjell for veien videre.

Å være offentlig informantOffentlige informanter er viktige i familieråd. Det kan være lærer, helsesøster, behandler, assistenten i barnehagen eller andre som kjenner familien eller som har viktig generell kunnskap om et tema. Informantene har en unik kunnskap som må deles med resten av familierådet for at de skal kunne ta gode beslutninger.

Informanten kan synliggjøre utfordringene, men også ressursene hos barnet og foreldrene. Som informant inviteres man til å delta i familierådets første del og må forberede et innlegg som skal være kjent for barnet og foreldrene på forhånd. Innlegget leses gjerne opp, og man får høre innleggene til andre informanter. Som oftest samtykker familien til at informanten i etterkant kan få vite hva familierådet ble enige om.

Familieråd i Familiens husAlle barn og foreldre som kommer i kontakt med Familiens Hus kan tilbys familieråd!

Lurer du på om barnet og familien du kjenner kan ha familieråd? Har du spørsmål om din deltakelse i familieråd som offentlig informant? Ønsker dere opplæring? Ellen Mossige Martinsen og June Lindøe i barneverntjenesten kan hjelpe deg!

Informasjonssidene på kommunens nettsider er under utvikling. Her vil du snart finne linker til informasjonsmateriell og e-læring. Det er også utarbeidet brosjyrer som kan fås hos barneverntjenesten. En gang i måneden er det interkommunal ressursgruppe for familieråd der alle tjenester kan delta.

"Alle barn har rett til å bli hørt i alt som

handler om dem"

FNs barnekonvensjon

14

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Arjas familieråd

Arja er ni år. Hun bor sammen med pappa Trond. Mamma Elena, er død, og det er bare pappas familie som bor i Norge. Pappa jobber masse. Særlig på kvelder og i helgene, og noen ganger må Arja være med pappa på nattevakt fordi han ikke har noen til å passe Arja.

Når Arja har vært med pappa på nattevakt, er hun så trøtt på skolen, at hun noen ganger sovner på pulten. Dette bekymrer kontaktlærer Lise. Hun har snakket med pappa, og uttrykt sin bekymring for Arja, og han er fortvila fordi han ikke vet hva han skal gjøre. Han kan ikke slutte å jobbe, for da får han ikke tjent penger til mat, klær, og fritidsaktiviteter for Arja – og han har ikke lyst til å spørre familien sin som han sier er travle med sitt.

På grunn av bekymringen for Arja, kontakter Lisa barnevernet. En hyggelig dame fra Barnevernet, Therese, snakker med pappa og Arja. Sammen blir de enige om at de skal sette i gang et familieråd for Arja.

Spørsmålene skal være:

1. Hvor kan Arja overnatte når pappa Trond har nattevakt slik at hun slipper å være med ham på jobb om natta?

2. Hvem kan følge Arja på fotballen dersom pappa Trond jobber ettermiddager?

3. Hvem kan si i fra til barneverntjenesten dersom familiens handlingsplan ikke fungerer?

4. Når skal neste familieråd være?

Arja har et tilleggsspørsmål som hun fant ut underveis, og som er veldig viktig for henne:

5. Når kan Arja besøke mormor som bor i Hellas?

Når barnevernet, sammen med Arja og Trond, har kommet fram til hvilke spørsmål de ønsker å ha med i familierådet, kaller barnever-net inn en familierådskoordinator til et samarbeidsmøte sammen med Arja, pappa, og barnevernet.

I Nøtterøy og Tjøme kommune, er det jeg som er familierådsko-ordinator, og derfor var jeg så heldig å få være med og koordinere familierådet til Arja.

I samarbeidsmøtet, skrev Trond, Therese fra barnevernet, og jeg under på en samarbeidsavtale. Der står det hva jeg kan snakke om når jeg skal ringe rundt og snakke med familie og nettverk. Noen ganger har vi også nettverksråd i kommunen vår. Det er for de barna og ungdommene som ikke har familie, eller som ikke har kontakt med familien sin.

Jeg kan kun snakke om det som står i samarbeidsavtalen. Og jeg har taushetsplikt om det jeg får vite i familierådet. Det har alle som blir invitert også.

Etter samarbeidsmøtet, treffer jeg Arja og pappa for å finne ut av hvem de ønsker å be inn i familierådet. Arja har mange hun er glad i, og hun tegner først et stort hjerte som hun fargelegger rosa. Utenpå hele hjertet, bruker hun en mørk blå glitterpenn som gjør hjertet ekstra fint. Inni hjertet, skriver hun ARJA med store bokstaver. Og så tegner hun mange streker ut fra hjertet, der hun skriver navnet på alle de hun er glad i og som hun ønsker å ha med i familierådet sitt.Arja sier at hun er glad i flere også, men dem ønsker hun ikke å ha med i familierådet. I familierådet skal bare de Arja har lyst til å sove hos når pappa Trond jobber, komme. Ellers kan det hende at hun blir mørkredd, sier hun. Hun sier at selv om hun er glad i mange andre også, betyr ikke det at hun vil sove hos dem!». Arja er veldig bestemt når hun sier dette. Pappa er enig med Arja i at de bare skal be de som Arja vil sove hos, i familierådet.

Jeg spør om det kanskje er lurt å be inn noen fler enn tante Mona, og onkel Arne selv om det er der Arja har mest lyst til å sove, fordi

Av Ann-Magritt Tørum

15

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



det er flere spørsmål i handlingsplanen. Da sier Arja at onkel Jens kan komme, for han sparker fotball og vil sikkert følge henne på fotballen når pappa jobber.

Vi kikker på spørsmålene en gang til, og da sier pappa at han gjerne vil ha med seg Knut, en god kamerat av ham, og Nina, kona hans også. For de har tenkt å reise på ferie sammen til sommeren, og kanskje de kan dra til Hellas slik at Arja får besøkt mormor?Arja nikker ivrig. Hun vil plutselig ha med Alexandra, mammas gres-ke venninne, som bor i Oslo. Pappa sier at hun bor for langt borte, men fordi Arja ønsker veldig å ha henne der, spør jeg pappa om det er greit at jeg ringer henne og hører om hun har lyst til å komme. Pappa sier at det er greit.

Etter hvert begynner det å bli mange navn på Arjas tegning. Og hun er ganske stolt, for dette er hennes familieråd, noe hun begynner å forstå.

Arja liker at hun kan velge hva de skal spise og drikke i familierådet. Hun velger pizza med ost, skinke, tomat, og oliven. Det er viktig at det ikke er løk på pizzaen, sier hun.

Pappa sier at han ønsker seg tacopizza, og Arja sier at det er greit.

Jeg spør Arja om hva hun liker å drikke, hvilken frukt hun liker, og hva slags kjeks hun liker. Arja liker epler og bananer, men hun liker ikke kjeks – hun vil heller ha vafler. Jeg sier at hun godt kan få vafler, og da vil hun ha bringebærsyltetøy også. Pappa sier at han kan spør-re farmor om de kan få litt hjemmelaget bringebærsyltetøy av far-mor og ta med seg på familierådet. Til å drikke, vil Arja ha rød saft. Hun klapper i hendene, og sier at hun gleder seg til familierådet.

Min jobb videre, er å kontakte alle de som Arja og pappa ønsker å be inn til familierådet. Jeg snakker med noen en gang, og andre flere ganger. Mammas venninne, Alexandra vil gjerne komme selv om hun bor i Oslo. Og farmor vil ta med bringebærsyltetøy.

Tante Mona skal være Arjas støtteperson, så hun må jeg snakke ekstra mye med. Hun skal passe på at Arja har det bra før, under, og etter familierådet. Onkel Arne skal være ordstyrer i familierådets andre del. Det er den delen hvor familien eller nettverket sitter helt alene og diskuterer familiens handlingsplan.

Til sekretær for å skrive opp det familien sammen blir enige om, velger Arja og pappa Nina. Hun er god til å skrive, sier Arja – og det er pappa enig i.

Farfar kan ikke komme. Han jobber i Nordsjøen og er på jobb den dagen det skal være familieråd. Men han skal få være med på Skype. Da er han jo med i familierådet, selv om han ikke er fysisk til stede.

Den dagen det er familieråd, er Arja veldig spent. Hun lurer på om alle kommer, og om hun får noen å sove hos når pappa jobber på natta. Hun har pyntet seg med en fin gul strikk med blomst på i hestehalen, og farmor har tatt på henne rosa neglelakk. Og så har hun med seg leke-katten sin, Mons. Han får sin helt egen plass ved bordet.

Så er det del en av familierådet. Først sier alle hva de heter og hvem de er. Det blir ganske morsomt når Arja sier «jeg er Arja». Da ler alle, for det vet de jo.

Så skrive alle under på et taushetsskjema, og så leser Therese fra barnevernet opp et brev til Arja, hvor hun forteller litt om hvordan de ble kjent, og hvorfor det er familieråd for Arja. Så leser Lise, kon-taktlæreren til Arja sitt brev til Arja. Lise forteller om hvor flink Arja

er til å gjøre lekser, og hvor omsorgsfull hun er når noen i klassen har det vondt. Arja smiler over hele fjeset når Lise leser fra brevet. Videre sier Lise litt om bekymringen hun har over at Arja er så trøtt på skolen, før hun ønsker familien lykke til med familierådet.

Da er del en over, og Lise er ferdig med sin jobb og drar hjem. Del to kan starte.

Therese fra barnevernet, og jeg, setter oss i et rom litt bortenfor der familierådet foregår. Der sitter vi under hele del to av familierådet i tilfelle familierådsmedlemmene lurer på noe, eller det er noe de trenger hjelp til underveis.

I del to av familierådet kommer pizzaen. Vaflene jeg har stekt på forhånd står klare på bordet. Det samme gjør saft, frukt, kaffe, te, og vann. Bordet er pyntet med rosa duk, og hjerteservietter.

Når familien har blitt enige om en plan, starter del tre av familie-rådet. Da leser ordstyreren opp svarene i familiens handlingsplan, og Therese fra barnevernet, kan stille oppklarende spørsmål. Så kan Therese fra barnevernet godkjenne planen, eller ringe til teamlede-ren sin for å drøfte planen. Arjas plan var lett og godkjenne.

Svarene på spørsmålene i familiens handlingsplan ser slik ut:

1. Arja overnatter hos tante Mona og onkel Arne hver gang pappa har nattevakt. Nattevaktene til pappa er skrevet opp i kalen-deren fram til neste turnus. Dersom det er enkelte netter som tante Mona og onkel Arne ikke kan, skal Arja overnatte hos farmor og farfar. Dette avtaler de seg imellom.

2. Onkel Jens og Knut følger Arja til fotballtrening annenhver uke. Se i kalenderen. De følger henne også på fotballkamper dersom pappa er på jobb når det er kamper. Dette avtaler de seg imellom.

3. Arja skal – sammen med pappa, Knut og Nina, reise til Hellas for å besøke mormor i påsken 2018, dersom det passer for mormor. Pappa, ringer mormor og avtaler nærmere. Dersom det ikke passer for mormor, avtaler de en annen tid som passer. Dette skal de finne ut av før neste familieråd.

4. Tante Mona og farmor tar ansvar for å si i fra til barnevernstje-nesten dersom planen ikke følges. Alle andre kan også si i fra.

5. Neste familieråd skal være torsdag 7.desember klokka 16.00.

Nå er familierådet nesten ferdig. Alt som gjenstår, er at alle fyller ut et skjema hvor de krysser av for hvordan det har vært å være med på familierådet. Spørsmålene i skjemaet, handler om hvordan man følte at man ble lyttet til, om man snakket om det man skulle snak-ke om, om man være med å bestemme, og om man likte familieråd som metode.

Arja krysset av på et skjema med sure og glade smilefjes. Hun synes alt var smilefjes, unntatt det siste spørsmålet hvor hun ble spurt om hun ville at man skulle gjøre det samme på neste familieråd, eller noe annet.

Hun krysset av både på et surt og et blidt smilefjes på det spørsmå-let, og da jeg spurte hvorfor, sa hun at hun likte familierådet, men at hun synes det var bitte-litt kjedelig. Da jeg spurte henne hvordan det kunne bli mindre kjedelig, sa hun at hun skulle ønske de voksne kunne ha en tegnekonkurranse neste gang. Og at hun kunne være dommer. Så vi avtalte at del to i neste familieråd, der hvor de offent-lige informantene har gått hjem og familien sitter alene, skal starte med en tegnekonkurranse for de voksne.

Dette gleder Arja seg veldig til!

16

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



Et besøkshjem forteller sin historie

I mars 2017 tok vi steget og meldte oss om besøkshjem for en mindreårig flyktning. Vi trosset bekymringen for at vi ikke skulle klare å gi ungdommen det han/hun trengte, at kjemien mellom oss ikke skulle stemme og at ungdommen ikke ville like å være hos oss.

Inn livet vårt kom en ung afghansk gutt på 15 år. Et første møte der vi alle var nervøse og spente ble starten på noe som beriker livet vårt og forhåpentligvis også hans.

Å kunne bidra overfor en gutt som er i Norge helt uten familie, som skal starte livet på nytt og bli en god voksen i vårt fremmede samfunn, gir oss en meningsfull hverdag.

Å se gleden i hans øyne når vi sier; “du må ikke ligge på snøen så du blir kald, du kan bli syk, eller husk refleks og hjelm når du sykler!”, viser betydningen av at noen voksne bryr seg ekstra. Når han ruller seg rundt på gulvet

i glede etter å ha slått mannen min i fotballspill, eller når han står timevis inne på kjøkkenet med meg og lager mat og småprater om livet, renner hjertene våre nesten over av omsorg for denne flotte gutten. Små hilsener på Snap Chat der han forteller hva han driver med, sender natta meldinger eller ringer for å høre hvordan vi har det, viser en ungdom som forstår samspillet mellom ungdom og voksen, gi og ta.

Han viser takknemlighet for å få det våre norske ungdom-mer får helt naturlig, han gleder seg over at noen viser omsorg og omtanke for han som person.

Sammen med boligen han bor i, prøver vi å støtte og hjelpe så godt vi kan slik at denne gutten får en god start i landet vårt. Så får vi så uendelig mye tilbake i form av takknemlighet, hjelpsomhet og ikke minst en berikelse i vårt liv!

Hilde og Anders Forsmo

17

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



STARTMØTER i barneverntjenesten

Når barneverntjenesten har besluttet å under- søke omsorgssituasjonen til et barn, skal det blant annet innhentes info fra de som er i kontakt med barnet for å få belyst omsorgssituasjonen. Slik info kan innhentes skriftlig eller muntlig.

Alle familier som er i kontakt med barneverntjenesten, skal få tilbud om Startmøte i under- søkelsen. Målet med Startmøter er å skape større åpenhet om barnevernets undersøkelse, skape ny og felles forståelse og at man sammen kan gjøre en felles innsats overfor familien ut fra deres ønsker, erfaringer og ut fra barnevernets vurde-ringer. Dette er med på å skape dialog mellom barnevern og de ulike personer i nettverket, og det høyner og letter det tverrfaglige arbeidet.

Til et Startmøte blir familien og barnevernet enige om hvem av offentlig og privat nettverk som skal inviteres og som kan ha viktig informasjon og viktig rolle videre i forhold til barnets omsorgssi-tuasjon. Familien samtykker skriftlig til at relevant info kan deles mellom møtedeltakerne i møtet. Barnet blir invitert med på møtet. Dersom han/hun ikke ønsker å delta er det barnevernets ansvar å bringe barnets stemme inn i møtet, og det gjen-nomføres samtaler med barnet i forkant av møtet.

Startmøte er ikke en metode, men en holdning og et verdivalg ved anerkjennelse av de tre kompetansesystemene:

• barnet• det private nettverket• det offentlige nettverket

I et Startmøte får alle høre den samme informasjo-nen, man blir møtt med anerkjennelse på tanker, følelser og refleksjon, og eier sin egen opplevelse. Dette gir grunnlag for undring og utforsking for å bedre forstå den andre. Startmøte bidrar til økt medansvar og medvirkning.

I et Startmøte leses bekymringsmeldingen, som er grunnlaget for undersøkelsen, opp og alle får si noe om hvordan de kjenner omsorgssituasjonen til barnet. Startmøte er barneverntjenestens møte og det vil være en møteleder som styrer møtet og legger til rette for et godt klima i møtet.

I kartleggingsrunden er det anledning for barneverntjenesten å stille utdypende og konkretiserende spørsmål ut fra meldingens innhold. I siste del av møtet konkluderes det med hva barneverntjenesten vurderer skal skje videre; om undersøkelsen henlegges uten hjelpe-tiltak eller om det iverksettes hjelpetiltak for familien. I tillegg avklares det hva offentlig og privat nettverk kan bidra med videre.

Referat fra møtet skrives og legges i barnet/ ungdommens journal.

Barneverntjenesten tenker at Startmøter er i god BTI ånd og vil være en viktig faktor inn i den tverrfaglige innsatsen overfor barn, unge og familier i Familiens Hus.

Veslemøy Virik Nordheim, Barne-vernkonsulent.

Av Veslemøy Virik Nordheim

18

U tga v e 1 0 O KT. 2 0 1 7



foto: ww

w.newyorker.com

Hvor finner jeg hva?

IntranettVed å bruke intranettet finner du under menyen:

Prosjekter > Familiens hus

Du finner enkelt materiellet vi jobber med i Familiens hus - vi har lagt til rette for at du skal finne info du trenger eller søke det opp.

InternettInfo blir publisert på kommunes nettsider under:

Barn, unge og familie Bruk søkefeltet du finner på alle våre nettsider for å raskt finne frem.

Fellesområde F:I Familiens hus har de fleste tilgang til fellesområdet på serveren som heter:

F:\Oppvekst og kultur

I denne mappen vil du finne rele-vant info og materiell.

Vi gjør oppmerksom på at noe av materiellet her kan være "under arbeid".

Benytt spørreskjemaet for å stille oss spørsmål:1. Skriv “spørsmål om bti” i søkefeltet på nettsiden til Nøtterøy kommune

2. Trykk på linken til artikkelen i resultatfeltet og videre på link til skjemaet i artikkelen.

3. Fyll ut og send inn. Husk å skrive e-post adressen din slik at vi kan sende deg et svar.

SPØRSMÅL OM BTI?SPØRSMÅL OM BTI?

2

3

1

18

NR. FOKUS TEMA PORTRETT (FORSLAG) DATO#09 Barnets stemme Barnevernsproff 18.09.17

#10 Endringen i barnevernet June Lindøe 26.10.17

#11 Spesialpedagog i barnehagene Bente Barlie 20.11.17

#12 Ung data Irmelin skjold 11.12.17Utgivelsesplanen kan endre seg underveis, og er å regne som et utgangspunkt for våre nyhetsbrev i 2017. Dersom du har innspill,

forslag eller annet du ønsker å ha med, er det supert om du tar kontakt med Hilde Nordberg Forsmo.

Plan for utgivelser

Peptalk

Plan for utgivelser

Nyhetsbrev i Familiens hus - 2017

Peptalk Oversikt høst 2017

DATO TEMA FOR PEPTALK ANSVAR

28. aug. Intervju rus og psyk tjenesten Hilde intervjuer Lena Sjøli

4. sept. Tverrfaglige møter Ledergruppa

11. sept. Et annerledes foreldremøte Ida

18. sept. Intervju med NAV - Barnefattigdomsprosjektet Maria

25. sept. Invitere barnehage - godt BTI eksempel Bente

2. okt. Høstferie

9. okt Startmøter i barneverntjenesten - status og erfaringer Ida

16. okt. DUÅ DUÅ gjengen

23. okt. Vi jobber med verdiene våre - TRÅD Maria og Christian

30. okt. Arbeidet med EM i kommunen. Hvordan går det med ungdommene - hva er suksessen? Marit

6. nov. Fagteam - Hvem er de? Hva gjør de? Erfaringer Anette

13. nov. Skolevegring Kjell

20. nov. Familieråd - hvor er vi nå? Hva er suksess og hva hindrer oss? Ellen M

27. nov. SO teamet- status og tilbud Ann Elisabeth, Elisabeth og Dyveke

4. des. Kor/FIT status og gode eksempler Marit H

11. des. Ung data resultater - Utvidet møte Hilde/Irmelin

18. des. Gløgg og pepperkaker Alle

19

409 14 474 473 92 596

[email protected]@tjome.kommune.no

JWW

| FAM

ILIENS H

US 2017

Digital utgavevil du laste nedeller lese utgavenpå nett, skann meg!

Documents

Nyhetsbrev #2 - Familiens hus, februar 2017 · både på Oserød skole, Vestskogen skole, Vestskogen barne-hage og Tjøme barnehage. De har gitt meg et lite innblikk i sin hverdag