Offentleggjering av sentral risikoinformasjon 2017 Basel ... › wp-content › uploads › sites › ... · - Betre risikostyring og kontroll - Tettare tilsyn - Meir informasjon

Offentleggjering av sentral risikoinformasjon 2017

Basel II – Pilar III

Pilar III 2017

2

Innholdsfortegnelse

1 Innleiing ........................................................................................... 1

2 Basel II – Kapitaldekningsregler ........................................................... 1

2.1 PILAR 1 – Minimumskrav til ansvarleg kapital ..................................... 1

2.2 PILAR II – Vurdering av samla kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging 2

2.3 PILAR III – Offentleggjering av informasjon ........................................ 2

2.4 Implementering av kapitaldekningsregelverket i Etne Sparebank .......... 2

3 Konsolidering .................................................................................... 3

4 Risiko og kapitalstyring ....................................................................... 3

4.1 Innleiing ........................................................................................ 3

4.2 Overordna risikostyringsprosessar ..................................................... 3

4.2.1 Styringssystem ......................................................................... 3

4.2.2 Risikoområder og risikogrupper ................................................... 4

4.2.3 Organisasjonskart Etne Sparebank............................................... 4

4.2.4 Organisering ............................................................................. 5

4.2.5 Rapportering ............................................................................. 6

4.2.6 Internkontrollrapportering .......................................................... 6

4.3 Overordna økonomiske hovudmål og kapitalstrategi ............................ 6

5 Berekning av kapitaldekning (Pilar I) .................................................... 7

5.1 Ansvarleg kapital ............................................................................ 7

5.2 Oppsummering av kapitalkrav .......................................................... 7

6 Vurdering av kapitalbehov (Pilar II) ...................................................... 8

6.1 Føremål og prosess for ICAAP ........................................................... 8

6.2 Beregning av kapitalbehov ............................................................... 9

6.3 Vurdering av risiko og kapitalbehov ................................................... 9

6.4 Leverage ratio……………………………………………………………………………………………..9 7 Risikoområde .................................................................................. 10

7.1 Kredittrisiko – Standardmetoden ..................................................... 10

7.1.1 Styring og kontroll ................................................................... 11

7.1.2 Kreditteksponering................................................................... 11

7.1.3 Engasjement fordelt på risikotype .............................................. 11

7.1.4 Gjenståande løpetid for engasjementer ...................................... 12

7.1.5 Utvikling i nedskrivningar på utlån og garantiar ........................... 12

7.1.6 Sikkerheter ............................................................................. 13

7.1.7 Konsentrasjonsrisiko ................................................................ 13

7.1.8 Øvrig kredittrisiko pilar 2 .......................................................... 14

7.2 Marknadsrisiko .............................................................................. 14

7.2.1 Definisjon ............................................................................... 14

Pilar III 2017

3


7.2.3 Risiko og kapitalkrav ................................................................ 15

7.2.4 Renterisiko ............................................................................. 15

7.3 Likviditetsrisiko ............................................................................. 16

7.3.1 Definisjon ............................................................................... 16



7.3.4 Spredings- og løpetidsinformasjon ............................................. 18

7.4 Operasjonell risiko ......................................................................... 18

7.4.1 Definisjon ............................................................................... 18



7.5 Strategisk risiko og renommérisiko .................................................. 19

7.6 Øvrige risiki .................................................................................. 20

7.6.1 Eigarrisiko .............................................................................. 20

7.6.2 Misleghetsrisiko ....................................................................... 20

7.6.3 Fysisk risiko ............................................................................ 20

7.7 Konklusjon ................................................................................... 20

1 Innleiing Dette dokumentet gir en presentasjon av risiko- og kapitalsituasjonen i Etne Sparebank. Dokumentet skal dekkja krav om offentleggjering av finansiell

informasjon (Pilar III) som banken er pålagt i kapitaldekningsregelverket (Basel II).

Pilar III-dokumentet blir oppdatert årleg og publisert samstundes med banken sin årsrapport. Informasjon om kapitalkrav og ansvarlig kapital blir oppdatert

kvartalsvis, og blir offentleggjort i banken sin kvartalsrapport. Alle beløp er pr. 31.12.2017 og angitt i mill. NOK, med mindre noko

anna er spesifisert.

2 Basel II – Kapitaldekningsregler Finansdepartementet fastsatte 14. desember 2006 forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond m.v

(kapitalkravsforskriften). Forskrifta var gjeldande frå 1. januar 2007, men innheld ei overgangsordning som tillet at den gamle forskrifta vert nytta frem til

utgangen av 2007. Del IX i forskrifta regulerar offentleggjering av finansiell informasjon. Dette

dokumentet tar utgangspunkt i bestemmelsane her. I tillegg tek me omsyn til Finanstilsynet sine kommentarar i rundskriv 27/2007. Dette dokumentet vert

oppdatert årleg, jf. Kapitalkravsforskriftens § 45-1 tredje ledd. Informasjon om bankens ansvarlege kapital og minimumskravet til ansvarleg kapital vert offentliggjort kvartalsvis som ein del av bankens delårsrapportar.

Regelverket byggjer på ein ny standard for kapitaldekningsberekningar frå Bank

for International Settlements (BIS). Føremålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrkja stabiliteten i det finansielle systemet gjennom:

- Meir risikosensitivt kapitalkrav - Betre risikostyring og kontroll

- Tettare tilsyn - Meir informasjon til marknaden

Kapitaldekningsregelverket er basert på tre pilarar: - Pilar I – minimumskrav til kapital

- Pilar II – Vurdering av samla kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfylgning

- Pilar III – Institusjonane si offentleggjering av informasjon.

2.1 PILAR 1 – Minimumskrav til ansvarleg kapital

Kapitaldekningsregelverket inneheld ulike metodar som bankane kan velje for å berekna kapitalkravet. Dei ulike metodane er vist i tabellen nedafor:

Pilar III 2017

2

Kredittrisiko Marknadsrisiko Operasjonell risiko

Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden

Grunnleggende IRB-metode Interne målemetoder Sjablongmetoden

Avansert IRB-metode AMA-metoden

2.2 PILAR II – Vurdering av samla kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging

I henhold til PILAR II skal institusjonane ha ein prosess for å vurdera samla

kapitalbehov i forhold til risikoprofil og ein strategi for å vedlikehald sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndigheita overvåke og evaluere institusjonens interne vurdering av kapitalbehovet og tilhøyrande strategi, samt institusjonens

evnen til å overvåke og sikra at myndighetenes kapitalkrav vert haldne. Tilsynet skal settja i verk passande tiltak dersom dei ikkje anser prosessen å væra

tilfredsstillande.

2.3 PILAR III – Offentleggjering av informasjon Føremålet med PILAR III er å supplera minimumskrava i PILAR I og den

tilsynsmessige oppfølging i PILAR II. PILAR III skal bidra til økt marknadsdisiplin gjennom krav til offentleggjering av informasjon som gjer det mogleg for

marknaden å vurdera institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt syring og kontroll.

Informasjonskravet inneber at alle institusjonar skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanalar samt korleis

risikokontrollen er oppbygd og organisert. Vidare er det gieve detaljerte krav til offentleggjering av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringar, der sistnevnte avheng av kva for berekningsmetodar institusjonen nyttar i PILAR I.

Det er krav om at informasjonen skal offentleggjerast og oppdaterast minimum årlig. Informasjonen skal offentleggjerast på internett og skal vera tilgjengeleg i

minst 5 år frå tidspunkt for offentleggjering.

2.4 Implementering av kapitaldekningsregelverket i Etne Sparebank

Dei metodene Etne Sparebank brukar ved berekning av kapitalkrav for

henholdsvis kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko er vist i figuren nedafor.

Type risiko Valgt metode

Kredittrisiko Standard metode

Marknadsrisiko Standard metode

Operasjonell risiko Basismetoden

Pilar III 2017

3

3 Konsolidering Etne Sparebank har eit dotterselskap – Etne Sparebank Eigedom AS.

4 Risiko og kapitalstyring

4.1 Innleiing Etne Sparebank ei ein lokal og sjølvstendig sparebank med forankring i

Sunnhordland i Hordaland fylke. Banken er godt posisjonert i marknadsområdet Etne kommune. Banken sin forretningside er å vera ein solid, stabil og

konkurransedyktig medspelar i lokalsamfunnet. Det berande elementet i vår hovudstrategi er langsiktighet og lokalkunnskap.

Risiko- og kapitalstyringa i Etne Sparebank skal støtte opp under bankens strategi, samt sikra finansiell stabilitet og forsvarleg formuesforvaltning. Styret i

Etne Sparebank har ei målsetjing om at bankens risikoprofil skal vera låg til moderat. Mål og råmer i bankens risikostrategiar skal bidra til å sikra bankens lønnsemd og sikra god tilgong på innlån frå kundar og kapitalmarkedet. Ved

utarbeiding av styringsdokumenter har vi tatt utgangspunkt i Finanstilsynet sine modular.

I henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2-9b første og andre ledd skal bankane etablera ein prosess for å vurdera samla kapitalbehov og gjera greie for

korleis dette skal haldast.

Etne Sparebank har sidan 2008 gjennomført årleg ICAAP-prosess. Arbeidet vert utført av bankens administrasjon og styre. Bankens styre er involvert i prosessen og behandlar administrasjonens berekning og dokumenter. Ekstern revisor

føretek uavhengig vurdering.

4.2 Overordna risikostyringsprosessar

4.2.1 Styringssystem

Fundamentet i vår risikostyring er å:

- Ha klare mål som er forankra i organisasjonen - Utarbeida gode rutinar på alle viktige områder, slik som kreditt, likviditet

og rekneskap.

- Utvikla ein god forretningsmessig etikk og utøva godt bankhandverk, gjennom gode haldningar hos banken sine tilsette.

- Utvikla kompetente og motiverte medarbeidarar - Ha ein open organisasjon der det er god kommunikasjon og informasjon

om relevante tilhøve i alle ledd i organisasjonen

- Ha ein tilgjengeleg og synleg leiing.

For alle vesentlege risikoområde i banken ligg det føre dokumenterte mål, rutinar og råmer. Styret vurderer det slik at ein god internkontroll og ei god risikostyring er viktig for at banken skal nå sine mål. Det er etablert eigne interne

retningsliner og rutinar for å oppfylla informasjonsplikta i tråd med krav i

Pilar III 2017

4

kapitalkravsforskrifta, Pilar III, for å sikra kvaliteten på informasjonen som vert

gjeven.

4.2.2 Risikoområder og risikogrupper

Banken vert eksponert for ei rekkje ulike typar risiko. Dei viktigaste er:

Kredittrisiko: Risikoen for tap som følgje av kundars eller andre motpartars evne og vilje til å

oppfylla sine forpliktelsar. Marknadsrisiko:

Risikoen for tap som følgje av endringar i observerbare marknadskursar som renter, verdipapirkursar og valutakursar.

Operasjonell risiko: Risikoen for tap som følgje av utilstrekkelige eller sviktande interne prosessar

eller system, menneskelige feil eller eksterne hendelsar.

Likviditetsrisiko: Risikoen for ikkje å være i stand til å innfri forpliktelsar eller ikkje evne å finansiere eignlutar, herunder ønska vekst, utan vesentlege auka kostnader.

Forretningsrisiko:

Risikoen knytta til uventa inntekts- og kostnadssvingningar. Risikoen kan være knytt til konjunktursvingningar eller endra kundeadferd.

Omdømmeirisiko: Risikoen for svikt i inntening og tilgong på funding på grunn av sviktande

omdømme hos kundar, motparter og/eller myndigheiter.

Strategisk risiko: Risikoen for tap som følgje av feilslåtte strategiske satsningar.

Compliance risiko: Risikoen for at banken pådreg seg offentlige sanksjoner, bøter, økonomisk tap

eller svekka omdømme som følgje av manglande etterleving av lovar, forskrifter, standardar eller interne retningslinjer.

4.2.3 Organisasjonskart Etne Sparebank Figuren under viser korleis Etne Sparebank er organisert.

Pilar III 2017

5

Figur 1 - Organisering

4.2.4 Organisering

Ansvaret og gjennomføring av bankens risikostyring og kontroll er delt mellom ulike funksjonar.

Styret har ansvaret for å påse at banken har ein ansvarleg kapital som er forsvarlig ut frå vedtatte risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastset

dei overordna målsettjingane relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegg vidare dei overordna råmer, fullmakter og retningslinjer for

risikostyringen i banken, samt etiske reglar som skal bidra til høg etisk standard. Banksjef har ansvaret for den overordna risikostyringa; at det vert implementert effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringa vert

overvaka. Banksjef er vidare ansvarleg for delegering av fullmakter og rapportering til styret.

Avdelingsleiarane har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innafor eige område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk

og administrativ styring, skal den enkelte leiar ha nødvendig kunnskap om vesentlege risikoforhold innafor eige område.

Compliance- og risikostyringsansvarleg er en uavhengig og objektiv etterlevelses- og tilretteleggingsfunksjon. Compliance skal sikre at banken

etterlever krav til virksomheten fastsatt i eller i medhold til lov, forskrift eller kontrakter. Compliance skal gjennomføres sitt arbeid i henhold til en risikobasert

årlig arbeidsplan, godkjent av styret. Compliance skal foreslå endringer i arbeidsplanen når det oppstår vesentlige endringer i risikobildet.

Ekstern revisor etterprøvar om rutiner og retningslinjer vert etterlevd, samt vurderar om bankens modellverk knytta til risiko- og kapitalstyring gjev eit riktig

Pilar III 2017

6

uttrykk for bankens samla risiko- og kapitalsituasjon. Ekstern revisor utarbeidar

årlig ei uavhengig bekrefting av bankens internkontroll.

4.2.5 Rapportering

Styret handsamar periodisk rekneskap og oversikt over banken si risikoeksponering, med spesiell vekt på kredittrisiko, likviditetsrisiko og

markedsrisiko. Omfanget av rapporteringa vert utvida i samband med gjennomgang av kvartalsrekneskapa.

Kvartalsrapporten vert også gjennomgått med banken sine tilsette slik at alle er informert om status og utvikling på viktige områder.

4.2.6 Internkontrollrapportering

Internkontrollen vert utført i samsvar med internkontrollforskrifta. Plan for internkontrollarbeidet vert lagt fram for styret til handsaming og godkjenning. Avdelingsleiarane skal utføre sitt kontrollarbeid og dokumentera dette på ein slik

måte at revisjonen i stor utstrekning kan byggja sitt arbeid på dette materialet. Complianceansvarleg skal kontrollere og sikre at internkontrollen vert utført etter

gjeldande regelverk. Oppdagar avdelingsleiar og/eller compliance tilhøve som er av vesentleg betydning for banken, eller er av ekstraordinær art, skal dette straks rapporterast til banksjef.

Informasjons- og rapporteringsplikta ivaretakast med ein systematisk

dokumentasjon av utførte kontrollar. Det utarbeidast ein rapport om internkontrollarbeidet kvart år som handsamast av banksjef og avdelingsleiarar. Rapporten inneholder også en risikovurdering. Rapporten vidaresendast deretter

til styret i banken for handsaming.

Årleg rapportering av internkontrollen med uavhengig stadfesting av ekstern revisor skjer i fjerde kvartal.

4.3 Overordna økonomiske hovudmål og kapitalstrategi Etne Sparebank sitt primære marknadsområde er Etne Kommune og tilhøyrande region, samt utflytta Etnebuar. Banken har eit kontor lokalisert i Etne sentrum og totalt om lag 6.383 aktive person- og næringslivskundar. Marknadsandelen er

stor i lokalområdet. Av kundane bur 56% i Etne Kommune, 26% i Rogaland, 8% i Hordaland elles og 10% i andre fylke. Om lag 58% av innskota og 78% av

kredittengasjementa tilhøyrer innanbygds kundar. Etne Sparebank er ein sjølvstendig sparebank utan tradisjonelle eigarar slik som

aksjonærar eller grunnfondsbeviseigarar. Styret beskriv i bankens strategi at det er viktig å ha ei tilstrekkeleg inntening på banken sin kapital for å oppretthalda

god soliditet over tid. Eit anna økonomisk hovudmål er å ha ei sunn og solid forretningsdrift slik at ein

evner å sikra sjølvstende for dermed å kunna betena banken sine kundar og marknadsområde på ein tilfredsstillande måte.

Banken har som mål å vera tilsvarande kapitalisert som andre tilsvarande

banker. Frå og med 1.juli 2013 har krava til kapitaldekning blitt skjerpa. Nye bufferkrav vil óg bli fasa inn dei neste åra. Styret har i gjeldande strategiplan og

Pilar III 2017

7

basert på resultat frå siste ICAAP-prosess definert eit nytt styringsmål for banken

si kjernekapitaldekning. Målet er definert slik at kjernekapitaldekninga skal liggja minimum 2 prosentpoeng over det gjeldande regulatoriske minimumskravet.

Kjem ein under styringsmålet, skal banken gjennomføre ein eller flere tiltak som er definert i ICAAP’en. Tiltak for å auke kjernekapitaldekninga er mellom anna å

redusera risikovekta balanse gjennom å endra på samansetninga på utlånsportefølja og å henta inn ekstern kapital.

Etne sparebank si eksterne finansiering skal vera så langsiktig som mogleg, samstundes som meirkostnadande ved langsiktig finansiering må haldast på eit

rimeleg nivå. Finansiering utanom kundeinnskot, obligasjonsgjeld og sertifikatgjeld skal som ein hovudregel vera spreidd på flest mulige kjelder og

aktører. Ekstern refinansiering skal som ein hovudregel skje 3-6 månader før forfall.

5 Berekning av kapitaldekning (Pilar I)

5.1 Ansvarleg kapital Etne Sparebank sin balanseførde eigenkapital består av banken sitt fond på kr. 170,08 MNOK og eit gåvefond på kr. 1,01 MNOK. For morbanken er tala kr 173,19 i eignekapital og kr 10,1 i gåvefond. Tabellen nedanfor gjev opplysningar

om ansvarleg kapital konsolidert for konsernet som i si heilhet består av kjernekapital (tal i 1000).

Ansvarleg kapital 31.12.2017

Kjernekapital:

Sparebankfondet 181.978

Gåvefond/Jubileumsfond 1.174

Eigenkapital 183.152

Netto frådrag i ansvarleg kapital -31.197

Netto ansvarleg kapital 151.955

Berekningsgrunnlag

Balansepostar 802.903

Operasjonell risiko 77.821

- frådrag i berekningsgrunnlag 0

Berekningsgrunnlag 880.724

Kjernekapitaldekning 17,3%

Tabell 1 – Ansvarleg kapital pr 31.12.2017

5.2 Oppsummering av kapitalkrav Følgande tabell gjev ein oversikt over samla engasjementsbeløp, berekningsgrunnlag og minimumskrav til ansvarlig kapital. Berekningsgrunnlaget for kredittrisiko er fastsett i henhold til bestemmelsane i kapitalkravsforskriftens

del II (standardmetoden).

Pilar III 2017

8

Banken har ikkje eigen handelsportefølje og bereknar difor ikkje kapitalkrav for marknadsrisiko. Valutarisiko bereknar me heller ikkje då nettoposisjonen er

mindre enn 2% av bankens ansvarlige kapital. Bereknings-grunnlaget for operasjonell risiko er fastsett i samsvar med kapitalkravsforskriftens kapittel 42 (basismetoden1).

Engasjementstypar Postar i balansen

Postar utafor

balansen

Bereknings-grunnlag

Kapitalkrav

Stater og sentralbankar 55.653 0 0 0

Lokale regionale myndigheiter 0 0 0 0 Institusjonar 73.745 2.735 15.296 1.224 Føretak 20.054 25.932 24.354 1.948

Massemarkedsengasjement 0 0 0 0 Pantesikra eigedom 1.518.756 99.118 635.940 50.875

Obligasjonar med fortrinnsrett 0 0 0 0 Partar verdipapirfond 80.037 0 80.037 6.403 Andre engasjement 31.854 25.761 23.452 1.876

Egenkapitalposisjonar 23.720 0 19.535 1.563 Forfalne engasjement 8.926 18 4.290 343

Sum kapitalkrav for kredittrisiko 1.812.745 153.564 802.904 64.232 Kapitalkrav for valutarisiko 0

Kapitalkrav for operasjonell risiko 77.821 6.226

Totalt kapitalkrav (minimumskrav) 880.725 70.458

Tabell 2 – Minimumskrav til ansvarleg kapital fordelt på engasjementskategoriar

6 Vurdering av kapitalbehov (Pilar II)

6.1 Føremål og prosess for ICAAP Føremålet med ICAAP-prosessen er å presentera eit oversyn over Etne

Sparebank sine metodar og resultat for evaluering av risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP). ICAAP-dokumentet skal dekka myndigheitene sitt krav til

dokumentasjon av banken sitt kapitalbehov. Med alle former for finansiell verksemd er det ein viss risiko, og det kan vera

forskjellige former for risiko. Dette fører då til at det er naudsynt å ha eit system for styring og kontroll av risikoen. Risikostyringa i banken byggjer på dei

strategiske mål som styret har vedteke. For å kunne kontrollera risikoen må det setjast råmer for kor sterkt banken kan eksponera seg innan dei ulike risikoar.

ICAAP skal utarbeidast minimum ein gong årleg basert på 31.12- tal frå siste år. Styret har ansvaret for ICAAP-prosessen, og har behandla ICAAP-dokumentet.

Banksjef har saman med leiar Intern Avdeling hatt det operative ansvaret for

1 Banken nyttar basismetoden for berekning av krav til ansvarlig kapital som skal dekkja den operasjonelle risiko. Berekningsgrunnlaget i basismetoden er 15% av gjennomsnittleg inntekt dei tre siste år mulitiplisert med 12.5, berekna ved regnskapsårets slutt. Inntektspostar som er med i berekningsgrunnlaget følgjer av § 42-1 (3) i kapitalforskriften.

Pilar III 2017

9

utarbeiding av ICAAP-dokumentet. Leiar Kunderetta Avdeling har vert nytta som

premissleverandør.

ICAAP utgjer ein integrert del av dei strategiske og forretningsmessige prosesane i banken, inkludert:

Strategiplanen

Budsjettprosessen Risikovurderingar knytta til marked og produkter

Overordna risiko- og kapitalplanlegging Årleg revisjon av kredittstrategi, markedsrisiko og likviditetsstrategi.

Effekten er tosidig, då ICAAP er og vil vera eit viktig beslutningsunderlag for punkta nevnt over samt at prosessane gjev viktig input til ICAAP-prosessen.

6.2 Beregning av kapitalbehov Banken legg til grunn både kvantitative og kvalitative metoder når ein skal

vurdere kapitalbehovet til banken. Sentralt i vurderinga av kapitalsituasjonen for dei kommande åra og for å vurdera finansielle konsekvensar av dei mål og val

som vert fatta i samband med strategiarbeidet, er analyser av både eit normalscenario og eit stresscenario. Normalscenariet legg til grunn forutsetnader

frå budsjett- og strategiprosessen, medan stresscenariet syner ein alvorleg nedgangskonjunktur. Administrasjonen nyttar ein økonomisk fremskrivings-modell som er gjennomgått med styret. Modellen tar utgangspunkt i

forutsetningar tilknytta utvikling i postar på både balansen og resultatrekneskapet, samt kapitaldekninga. Modellen syner utviklinga i

resultatrekneskap, balanse, kapitaldekning og enkeltrisiki dei neste fem åra i både normal- og stresscenarioet. Vidare viser modellen banken sin grad av måloppnåing. I kapitla nedanfor er det gjort nærare reie for rammeverk og

styring av dei risikotypane som ikkje vert dekka av Pilar 1, minimumskrav til ansvarleg kapital, og for berekninga av kapitalbehov for kreditt-, marknads- og

operasjonell risiko der den har avvik frå dei regulatoriske berekningane.

6.3 Vurdering av risiko og kapitalbehov Tabellen under viser dei risikotypane som er med i banken sin ICAAP, og kva

slags metode som vert nytta for å estimera tilhøyrande kapitalbehov.

Risiko Risikokategoriar Metode

Kredittrisiko

Pilar 1 Standardmetoden

Øvrig kredittrisiko pilar 2 Eigne vurderingar

Konsentrasjonsrisiko bransje Banco de Espana

Konsentrasjonsrisiko store

engasjement

Banco de Espana

Markedsrisiko Pilar 1 N/A

Pilar 2 Simuleringer tilknyttet endringer i

aksjer, valuta og renter

Operasjonell risiko Pilar 1 Basismetoden

Likviditetsrisiko Pilar 2 Eigne vurderingar tilknytta refinansiering

av låneforfall, auka trekk på etablert

trekkråme og brannsal av finansielle

eigenlutar

Pilar III 2017

10

Strategisk risiko Pilar 2 Eigne vurderingar

Eigarrisiko Pilar 2 Kvalitativ gjennomgang av

eigeposisjonar

6.4 Leverage ratio (Uvektet kjernekapital) Kjernekapitalen i banken skal minst utgjere ein bestemt prosent av vedien av eiendeler og ikkje balanseførte forpliktelsar, beregna utan risikovektig. Etne Sparebank hadde ein uvekta kjernekapital/leverage ratio på 8,24% pr 31.12.17.

7 Risikoområde

7.1 Kredittrisiko – Standardmetoden

Kredittrisiko vert definert som risikoen for tap som følgje av at kundar eller motparter ikkje har evne eller vilje til å oppfylla sine forpliktelsar og at mottekne

sikkjerheiter ikkje dekkjer uteståande krav.

Ved årsskiftet utgjer brutto utlån til og fordringar på kundar 84,5% av forvaltningskapitalen. I løpet av året er det overført netto 118,5 mill til kredittføretak slik at det er totalt overført lån for 568,3 mill. Kredittrisiko i

utlånsporteføljen er med dette bankens største risikokilde. Bankens utlåns-virksomhet vert styrt av ein kredittpolicy som mellom anna set råmer for

eksponering mot ulike sektorar, risikoklassar og geografiske marknadsområde. Vidare trekkes også grenser for størrelsen på enkeltengasjement og bruken av andre sikkjerhetsobjekt enn boligeigedom.

I henhold til bankens bevilgningsreglement skal engasjement av uvanlig art

behandlast av styret. Det same gjeld engasjement som overstig gjevne beløpsgrenser i dei ulike risikoklassane. For øvrige engasjement har banksjefen bevilgningsfullmakt. Banksjefen har delegert sitt ansvar gjennom ei beslutnings-

fullmakt til bankens kredittmedarbeidarar. Ei kvar kredittbevilgning skal kontrollerast av uavhengig saksbehandlar før utbetaling kan skje. Vesentlig utlån

med restanse på meir enn 90 dager vert ansett som mislighaldne. Tilsvarande vert vesentlige overtrekk av bevilgninger i meir enn 90 dagar vurdert som misligheldne. Ein garanti er misligholdt når ansvar vert gjort gjeldande ovanfor

banken. Ved mislighold vil heile kundens engasjement rapporterast som misligholdt.

Konsentrasjonsrisiko er eit element i den samla kredittrisiko og kan definerast som risikoen for tap som følgje av konsentrasjon mot store kundar, bransjar,

geografiske område og liknande. Basert på ein vurdering av andel store engasjement og bankens næringsfordelte portefølje bereknar ein behovet for

tilleggskapital for konsentrasjonsrisiko. Banken hadde ved utgangen av 2017 kr 72,9 millionar på konto i andre

kredittinstitusjonar (medrekna kreditt i Verd Boligkreditt AS, men ikkje Norges Bank). I tillegg er kr 0,87 millionar plassert i obligasjonar og kr 134,9 millionar i

aksjar, eigenkapitalbevis og andelar i verdipapirfond.

Pilar III 2017

11

7.1.1 Styring og kontroll

Kredittrisiko vert styrt gjennom banken sin kredittstrategi, kredittpolicy, kreditthåndbok og bevilgningsreglement. Gjennom kredittstrategi og kredittpolicy

vert det fastsett overordna mål for eksponering knytta til portefølje, bransje og enkeltkundar. Samla dannar dette grunnlaget for fastsetting av ønska risikoprofil. Detaljerte retningslinjer for kredittbehandling er nedfelt i

kreditthåndboka. Denne vert ajourført ved behov for endring.

Gjennom bevilgningsreglementet, som er del av kreditthåndboken, vert det delegert kredittfullmakt til banksjef innafor visse råmer. Banksjef videredelegerar fullmakter. Dei delegerte fullmaktene er relatert til enkeltengasjementers

størrelse og risiko. Kompetente medarbeidarar som har analytisk evne og god innsikt i risikoelementer knytta til kunden er den viktigaste føresetnad for at

banken skal kunna realisera si målsetting. Løpande kompetanseutvikling er ein nødvendig innsatsfaktor for å byggja opp og vedlikehalde kompetansen.

Etne Sparebank brukar eigne risikoklassifiseringssystem i forbindelse med bevilgning av kredittar og som grunnlag for kategorisering av kredittporteføljen.

Modellane differensierer kundane basert på økonomi og sikkerheit og kategoriserar kundane i til saman 11 klassar som kan grupperast i følgjande

undergrupper; låg, middels og høg risiko, samt mislighaldne engasjement. Risikokonsentrasjon, store engasjement og grupper av engasjement der det er ein eller eit fåtal felles risikodrivarar som kan påvirkast på same tid, skal

bereknast. Banken har vedtatt at ingen engasjement skal overstiga 25% av ansvarlig kapital, men målsetningen er at ingen skal overstige 15%. Ved

årsskiftet har Etne Sparebank 4 engasjement som etter grupping overstig 10% og som dermed er definert som store engasjement.

Bankens portefølje av renteberande verdipapir påfører også banken kredittrisiko. Styret gjennomgår årleg bankens finansstrategi der det vert fastsett råmer for

maksimal portefølje av renteberande verdipapir, samt maksimalråmer for eksponering per bransje og per utstedar. Styret mottar kvartalsvis analyse og oversikt over behaldning.

7.1.2 Kreditteksponering

Tabellane nedafor viser bankens totalengasjement mot kundar fordelt på risikoklassifisering, kundegruppe og geografi. Løpetidstabell viser gjenståande løpetid for utlån, garantiar og unytta bevilgning til kundar og kredittinstitusjonar.

Tabellane viser også samla engasjementsbeløp med verdifall og nedskrivningar. Alle beløp i heile tusen kroner.

7.1.3 Engasjement fordelt på risikotype Engasjementsbeløp gjeld utlån, garantiar og unytta bevilgning til kundar og

kredittinstitusjonar.

Engasjementstype Engasjementsbeløp 31.12.17

Låg risiko 1.070.003

Middels risiko 310.148

Høg risiko 99.385

Mislighald 8.844

Uklassifisert 74.603

Sum 1.562.983

Pilar III 2017

12

7.1.4 Gjenståande løpetid for engasjementer

Under 3 mnd

3-12 mnd

1-5 år Over 5 år Totalt

Utlån til kredittinst. 72.945 72.945

Utlån til kundar 371.955 43.791 217.631 929.606 1.562.983

Garantiar 14.810

Unytta bevilgning 101.358

Løpetid for bedriftskreditt, landbrukskreditt, byggjelån og flexilån er klassifisert innafor tidsrommet 3-12 mnd. Differanse mellom fordelt beløp og totalt beløp er utlån utan løpetid.

7.1.5 Utvikling i nedskrivningar på utlån og garantiar

Bankens utlån vert vurdert i samsvar med utlånsforskriften. Dersom det føreligg objektive bevis for at ein tapshending som reduserar estimeirt framtidig kontantstrøm har inntruffet, vert det gjennomført ein nedskrivning for verdifall,

jf. Forskriftens § 2-2 andre ledd.

Individuell nedskrivning utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for førstegangsberekning av individuell nedskrivning. Dette inneber

at engasjementet får høgaste risikoklasse. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringar i

vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Gruppenedskrivning omfattar bankens vurdering av grunnlaget for verdifall på

grupper av utlån med tilnærma like risikoeigenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men der objektive bevis for verdifall ikkje er

påvist. Følgelig vurderes alle utlån med unntak for de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Gruppenedskrivningar reduserer engasjementenes

regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringar i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantiar.

Banken foretek oppfølging av bedriftsmarknadsporteføljen for identifisering av kredittrisiko og vurderar i den sammenheng betingelsar for om individuell

nedskrivning må foretas. Vesentlege og spesielt utsatte engasjement gjennomgås kvartalsvis. Spesielt fokusert er engasjementer kategorisert som høg risiko.

Nedanfor ei oppstilling på nedskrivninger på utlån og garantiar i Etne Sparebank

sitt resultat og balanse samt nedskrivninger fordelt på kundegrupper (brutto ikkje inkludert amortisering).

Individuelle nedskrivninger på utlån fordelt på sektor og næring

2017

Lønnstakarar o.l

Primærnæring

Industri 4

Bygg og anlegg

Kraft- og vannforsyning

Varehandel

Hotell- og restaurantdrift

Pilar III 2017

13

Eiendomsdrift

Forretningsmessig tenesteyting 1

Transport og kommunikasjon

Totalt 5

Personmarked Bedriftsmarked Totalt

Individuelle nedskrivning pr 01.01 0 3 3

Ind nedskr til dekning av tap på utlån og garantier

- Konstaterte tap i perioden på utlån og garantier hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger

+/- Økning/reduksjon i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort

individuelle nedskrivninger

2 2

+ Nedskrivninger på engasjementer hvor det

tidligere år ikkje er gjort individuelle nedskrivninger

Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier pr 31.12

0 5 5

Gruppenedskrivningar Totalt

Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån og garantier pr 01.01

2

+ Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier

-1

Gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier pr 31.12

1

7.1.6 Sikkerheter

Ved fastsetting av kapitalkravet nyttar me pant i bustad og fritidseigedom. Ved fastsetting av forsvarleg verdigrunnlag vert sikkerhetens marknadsverdi lagt til

grunn. Etne Sparebank nyttar ikkje kredittderivat. Banken føretek ikkje motrekning av eksponeringar i eller utafor balansen ved berekning av kapitalkrav

for kredittrisiko.

7.1.7 Konsentrasjonsrisiko

Konsentrasjonsrisiko er risiko for tap som fylgje av konsentrasjon om store

enkeltkundar, enkelte bransjar, geografiske områder, sikkerheter med same risikoeigenskapar, motpartar i interbankoperasjonar eller handel med finansielle derivat.

Banken har ei sterk lokal forankring. Ein stor del av våre kundar har relasjonar til

Etne. Dette medfører då at ein del av banken sine engasjement har ein geografisk konsentrasjon. Banken har likevel vurdert det slik at nærhet til

Pilar III 2017

14

kunden og god lokalkunnskap til marknaden meir enn oppveg for risikoen som er

med denne konsentrasjonen. Det blir berre unntaksvis gjeve lån til næringslivskundar utanfor Etne.

Kapitalbehov for konsentrasjonsrisiko vert berekna med utgangspunkt i metodikk frå Banco de Espana.

Etne Sparebank er ikkje i stor grad eksponert mot enkeltbransjar. Banken har

relativt få store engasjement, og ikkje nokon enkeltengasjement som nærmar seg øvre grense for store engasjement.

7.1.8 Øvrig kredittrisiko pilar 2

I tillegg til kapitalbehov for kredittrisiko i pilar 1, fastset Etne Sparebank eit ekstra kapitalbehov som skal dekkja kredittrisiko tilknytta engasjement med høg risikoklasse.

7.2 Marknadsrisiko

7.2.1 Definisjon

Marknadsrisiko er risikoen for tap som skyldast endringar i renter, aksje-/verdipapirkursar og valutakursar. Marknadsrisiko kjem hovedsakeleg i

forbindelse med bankens investeringar i verdipapir og som følge av fundingaktiviteten, samt rente- og valutahandel. Renterisiko er risikoen for at endringar i rentenivået kan påverka inntening i negativ retning.

Bankens eksponering mot marknadsrisiko vert regulert i strategi for

marknadsrisiko. Strategien omfattar blant anna ei skildring av kva slags aktivitetar som kan tillatast og kva for motpartar som kan handlast. Det vert etablert råmer for maksimal eksponering i ulike instrument og posisjonar.

Overordna skal banken ha ein lav marknadsrisiko.

Etne Sparebank har ei avgrensa behaldning av fastrenteutlån og fastrenteinnskot frå kundar. Banken har i tillegg renterisiko på obligasjonsbehaldninga. Det er ein viss marknadsrisiko i banken si plassering i aksjar, partar og grunnfondsbevis

ved fall i kursane, og ved at nokre mindre aksjeplasseringar er i lokale selskap. Banken har ikkje investeringar eller utlån som det er knytt valutarisiko til, berre

ein liten kontantbehaldning i samband med reisevaluta. Eigenkapitalposisjonar utanfor handelsporteføljen som aksjar og andeler vert

klassifisert til verkeleg verdi over resultatet eller som tilgjengelig for sal. Urealisert verdiendring i porteføljen tilgjengeleg for sal vert ført mot

eigenkapitalen.

Aksjar og andeler 2017

Børsnoterte 0

Unoterte 135

Sum aksjar og andeler 135

Urealisert gevinster/tap (-) 2

Realisert gevinst/tap (-) 1

Pilar III 2017

15


Det operative ansvar for bankens marknadsrisiko er tillagt banksjef som besluttar alle plasseringar innanfor dei vedtatte risikoråmer. Det løpande

ansvaret for overvåking av banken si eksponering mot marknadsrisiko er plassert hos Banksjef og leiar intern Avdeling. Styret får gjennom risikorapporten periodisk rappotering på etterlevelse av retningslinjer og rammer.

Det er etablert rammer for renterisiko, motpartsrisiko på innskot samt aksjerisiko

For renterisiko er det fastsett råmer for verdiendringar ved å sjå på 2% renteendring. Effekten vert berekna på ulike løpetider og det er etablert råmer innanfor ulike tidshorisontar. For kursrisiko knytta til verdipapir er det etablert

overordna råmer knytt til samla eksponering og ei rekkje underliggande råmer knytt til enkeltutstedarar, bransjar og liknande.

Verdien av fast eigedom har ikkje blitt justert i takt med prisstigninga, og har

difor ingen marknadsrisiko.

7.2.3 Risiko og kapitalkrav

Etne Sparebank har ingen handelsportefølje og bereknar ikkje kapitalkrav som fylgje av marknadsrisiko i henhold til Pilar I. Under Pilar II har banken berekna

kapitalkrav som funksjon av rente- og aksjerisiko.

7.2.4 Renterisiko

Renterisiko oppstår som følgje av at dei enkelte eiendels- og gjeldspostane har ulik gjenståande rentebindingstid. Den totale renterisikoen kan ha fleire element:

Rentekurverisiko

Administrativ renterisiko Kredittspreadrisiko

Bankens styre har vedtatt råmer for den totale renterisikoen med hensyn til basisrisiko og rentekurverisiko. Bankens mål er å styra renterisikoen mot det

ønska nivå gjennom rentebindinga på plasseringer og innlån. Rentekurverisiko er risikoen for at rentekurva forskyver seg ulikt innenfor ulike

tidsbånd ved ei renteendring. I tillegg til berekninga beskrevet over, måler og styrer banken også renteeksponeringen innenfor visse tidsintervaller.

Administrativ renterisiko oppstår fordi det i praksis vil gå noe tid frå en renteendring inntreffer i markedet til banken har fått justert vilkårene på innskot

og utlån med flytende rente.

Renterisiko er risikoen for at endringar i rentenivået kan påverka innteninga i negativ retning og risikoen for at banken får tap på grunn av renteutviklinga i

marknaden. Marknadsrentene vil påverka utlånsrente, innskotsrente, innlånsrente og avkastning på obligasjonane våre. Når banken tilbyr fast rente på innskot og utlån kan me få ei utfordring i å tilpassa rentenivået til endringar i

marknadsrenta raskt nok.

Utlånsrenter og innskotsrenter skal i all hovudsak vera flytande, slik at renterisiko vert minimert. Fastrentelån og fastrenteinnskot bør sikrast ved hjelp

Pilar III 2017

16

av sikringsinstrument (til dømes renteswap). Innlån til banken skal i hovudsak

vera basert på flytande rente, men kan bindast for opptil 12 mnd.

Renterisikoen på obligasjonar skal vera låg og skal sikrast ved at hovudvekt av obligasjonane har korte intervall mellom rentejusteringane – opptil 12 mnd.

Måltall for renterisiko i Etne Sparebank er at renterisiko uttrykt ved 2% renteendring skal maksimalt utgjera 5 mill. kroner på 1 år på dei aktuelle

balansepostane. Obligasjonsbehaldninga har pr 311217 ein marknadsverdi på kr. 0,87 mill. Ikkje

noko av dette er deponert i Norges Bank som sikkerheit for F-lån. Obligasjons-behaldninga har ei gjennomsnittleg restløpetid på 2,5 år. Ei endring i

marknadsrenta på 2% vil påverka porteføljen med 0,01 mill. Risikoen er vurdert til å vera låg i og med at renta på obligasjonane i vesentleg grad er knytt opp mot 3 mndr NIBOR-rente, det same renteprinsipp som fundinga.

Renterisiko vert målt og rapportert kvartalsvis til banksjef og til styret.

Renterisiko pr. 31.12.17 Tal i 1000

-2 %

Bruk av midlar Kapitalsaldo Dgr. til rentereg.

renterisiko

Fastrenteutlån ordinær 42.660 601 1.405

Fastrenteutlån Etne Kulturhus 22.000 1.510 1.820

Flytande utlån PM 1.216.533 42 2.800

Flytande utlån BM 346.450 14 266

Obligasjonar 872 53 3 6.293

Finansiering

Fastrenteinnskot 0 0 0

Flytande innskot PM 941.670 56 2.890

Flytande innskot BM 427.201 14 328

Obligasjonslån 130.000 32 228

Lån i kred. Institusjonar 155.000 31 263 3.708

Renterisiko i alt 2.585

7.3 Likviditetsrisiko

7.3.1 Definisjon

Likviditetsrisiko består av følgende to elementer:

a) Refinansieringsrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld etter hvert som den forfaller, eller å ha

evne til å finansiere en økning i eiendeler. b) Prisrisiko. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å

refinansiere sine forpliktelser uten at det oppstår ekstraomkostninger i

form av dyrere finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres.

Pilar III 2017

17

Ved sida av kredittrisiko, er likviditetsrisiko den mest sentrale risikokilda for bankane. Dei fleste konkursar i bank er likviditetskonkursar, og skuldast typisk

at betydelege tap vert etterfølgd av redusert tilgong på ny kapital. For å kontrollera banken sin likviditetsrisiko, har styret vedtatt ein

likviditetsstrategi med tilhøyrande risikoråmer. I tillegg til å sikra tilstrekkeleg langsiktig finansiering, stiller råmene krav til størrelsen på bankens

likviditetsbehaldning og nivået på dei ubenytta trekkrettigheitene. Den periodiske rapportering til styret skal gje eit heilheitleg bilete av

likviditetssituasjone og omfatta kommentarar til utviklinga i penge- og kapitalmarknaden, banken si eksponering i perioden i forhold til risikoråmene og

ei likviditetsprognose. Styret er oppteken av likviditetsutviklinga i banken og vurderer nødvendige tiltak

både med omsyn til utlån i forhold til innskotsutvikling og korleis me på best og tryggast måte kan sikra at me til ei kvar tid skal ha nok likvide midlar. Desse

skaffar me gjennom ulike kjelder og med ulik løpetid. Det har den seinare tida vore fokus i banken på å auke delen av finansieringa til å vera meir langsiktig.

Det at innskota er fordelte på mange kundar, er med på å redusera likviditetsrisikoen. Kundeinnskota finansierte 87,6% av utlåna ved utgongen av 2017.


Styring av likviditetsrisiko styres på kort, mellom lang og lang sikt.

På kort sikt er den primære styringsmekanismen er å etterleve ramme for

kortsiktig likviditetsrisiko. Normalt skal banken være uavhengig av dag-til-dag lån, men kortsiktige lån i pengemarkedet kan benyttes i uventede situasjonar i påvente av å få på plass en langsiktig løsning i samsvar med de øvrige

rammekravene. Lån i pengemarkedet skal benyttes før trekkrettigheter blir benyttet.

På mellomlang og lang sikt er den primære styringsmekanismen å etterleve mål for innskuddsdekning og likviditetsbuffer, samt ramme for likviditetsindikator.


Likviditetsrisiko er i praksis risikoen for at tilbydere av likviditet ikkje kan eller vil tilby likvidet til banken, eventuelt kun til ein pris som er vesentleg høgare enn

normale marknadsvilkår. Ein slik situasjon kan oppstå ved at banken får ein redusert kredittverdighet, opplevd og/eller faktisk, eller at marknaden for

likviditet sluttar å fungera på ein tilfredsstillande måte. Likviditetsrisiko handlar difor ikkje berre om å ha tilstrekkeleg eigenkapital til å tåle tap, men også om å ha tilstrekkelig med likvide midlar til å dekka inn dei forpliktelsar som kjem til

forfall.

På bakgrunn av ovennevnte egnar risikotypen seg difor i utgangspunktet lite for økonomiske kapitalkravsberekningar. Likevel vil det i ein likviditetskrise kunne

Pilar III 2017

18

påløpe tap som banken må ha evne til å tåla. Likviditetsrisiko vert best vurdert

ved hjelp av scenarioer og stresstestar knytta til sannsynlighet og konsekvens av svikt i tilgang på finansiering. Vår modell byggjer på vurdering av evne og

kostnadsmessig konsekvens av å dekka løpande finansieringsbehov frå eigen balanse, evt. meirkostnader knytta til innhenting av finansiering i ein vanskeleg marknadssituasjon.

7.3.4 Spredings- og løpetidsinformasjon

Innskot frå kundar er bankens viktigste fundingkilde. Innskotsdekninga, målt som innskot i prosent av brutto utlån, var ved utgangen av 2017 på 88%.

Ved årsskiftet hadde banken ei netto gjeld til andre kredittinstitusjonar medrekna

obligasjonsgjeld på kr. 285 mill. Dette er ein auke frå året før på kr. 100 mill. Me arbeidar for at tilbakebetalingstidspunkta for dei midlande me skaffar utanom kundeinnskot skal ha ei god spreiing. For tida er obligasjonslån og andre

likviditetslån fordelte på forfallstider i 2018-2021.

7.4 Operasjonell risiko

7.4.1 Definisjon

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktande interne prosesser eller system, menneskelige feil eller eksterne hendelsar.


Operasjonell risiko vert styrt etter egen rutine for internkontroll. Tilknyttet denne inngår ei rekke ulike elementer;

1. Løpende identifisering og vurdering av risikoer som følge av hendelser

eller oppståtte risikoer/trusler i løpande drift

2. Løpende gjennomføring og oppfølging av tiltak

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2018 2019 2020 2021

Forfall funding pr 31.12.2017

Lån kredittinstitusjonar

Obligasjonslån

Pilar III 2017

19

3. Måling og rapportering av risiko til styret, herunder både finansiell og

operasjonell risiko 4. Lederbekreftelser. I prosess for lederbekreftelser gjennomgår lederne

internkontroll innenfor bankens funksjonsområder. Det gjennomførast predefinerte kontrollhandlingar og internkontrollen bekreftast i kontrollskjema

5. Årlig oppsummering: Årlig oppsummering utarbeidast av Banksjef. Denne inneheld 2 delar:

Del 1: Gjennomføring av internkontrollen i året som har gått («IK løpet»). Det er fokus på operasjonell risiko og er bakoverskuende.

Del 2: Risikovurdering ved inngangen til året. Omfatter alle

risikoområder, også dei finansielle. I motsetning til del 1, er denne delen fremoverskuende. Formålet er å danne grunnlaget for styrets

vurdering av behovet for ytterligere kontrolltiltak.

Pkt 4 og 5 utgjør det årlige internkontrollløpet

Denne prosessen danner i sum grunnlaget for fastsettelse av kontrolltiltak relatert til de identifiserte risikoer. I tillegg er det etablert egne prosedyrer for

risikovurderinger i forbindelse med implementering av nye produkter og system.

Videre gjøres en årlig bekreftelse fra ekstern revisor der det rapporteres til banksjef om statusen på internkontrollen. Bekreftelsen danner grunnlaget for forbedringstiltak på identifiserte områder. I tillegg vert det føreteke ein løpende

gjennomgåing av anbefalinger frå revisor som grunnlag for implementering av forbedringstiltak på reviderte områder.

Den operasjonelle risikoen vert avdekka gjennom intern kontroll, oppfylging av rutinar og revisjonshandlingar.

I ein liten organisasjon kan det være vanskeleg alltid å ha klare skilje mellom

utøvande og kontrollerande funksjonar. Ein er merksam på denne situasjonen, og prøver å fylgja den opp så godt som mogleg.

Innan IKT-området er ein avhengig av at leverandørane følger alle rutinar og sikkerheitsopplegg som er sett opp. Banken får ei årleg systemrevisjonserklæring

frå dataleverandøren sin innleigde uavhengige revisor.


Etne Sparebank nyttar seg av basismetoden for berekning av kapitalkravet under Pilar I.

7.5 Strategisk risiko og renommérisiko Strategisk risiko er risiko for uventa tap eller sviktande inntening i forhold til

prognosar knytt til vekstambisjonar, inntreden i nye marknader eller oppkjøp. Banken ser på risikoen for sviktande inntening i forhold til prognosar knytt til

vekstambisjonar, inntreden i nye marknader eller oppkjøp som låg. Renommérisiko er risiko for svikt i inntening og kapitaltilgong på grunn av

sviktande tillit og omdømme i marknaden, dvs. hos kundar, motpartar og myndigheiter.

Pilar III 2017

20

Interne avvik kan påføra banken omdømmetap. Dette vert fylgd opp gjennom

internkontrollarbeidet i banken. I tillegg ligg det fare for omdømmetap for banken i form av svekka omdømme til heile bransjen gjennom negative saker i

media. Det ligg også fare for omdømmetap for banken dersom selskap der banken har eigerandel i taper omdømme. Banken er difor oppteken av å byggja eit positivt omdømme av lokalbanken i lokalsamfunnet ved å leggja vekt på

soliditet, nærhet, engasjement, forsiktigheit og personleg service.

7.6 Øvrige risiki

7.6.1 Eigarrisiko

Etne Sparebank har eigarposisjon i selskapa Norne, Brage, Frende og Verd.

Eigarrisikoen ligg i situasjoner der det oppstår behov for oppkapitalisering i selskapa.

7.6.2 Misleghetsrisiko

Risikoen for mislegheter vil alltid vera til stades i ein bank. Men det er sett inn

fleire tiltak for å hindra at dette kan skje. Dette går på rutinar, arbeidsdeling og internkontroll. I tillegg har banken teikna forsikring for å sikra seg ved mislegheter. Totalt vert difor misleghetsrisikoen vurdert til å vera låg.

7.6.3 Fysisk risiko

Den fysiske risikoen kan til dømes vera risikoen for ran eller brann. For båe tilfeller ligg det føre rutinar. I tillegg er det montert alarm i banken. For den fysiske risikoen er banken også dekka ved forsikringar.

7.7 Konklusjon Banken sin kapitalplan fram mot 2021 er eit resultat av følgjande poster:

i. Kjernekapitaldekning normalscenario

ii. Kjernekapitaldekning under stress – før og etter tiltak iii. Berekna kapitalbehov iht Pilar I og II

iv. Styringsmål for kjernekapitaldekning Etne Sparebank hadde ved utgongen av 2017 ei kapitaldekning berekna til

17,25% for konsernet og xx,xx% for morbank. Med utgangspunkt i føresetnader som ligg til grunn for resultata i siste ICAAP-prosess, er banken tilfredsstillande

kapitalisert og styringsmålet for kjernekapitaldekning er på eit hensiktsmessig nivå. Det er tilstrekkelige kapitalbuffere til å dekkja kapitalkrav i pilar 1 og estimerte kapitalkrav for pilar 2-risiki.

Documents

Offentleggjering av sentral risikoinformasjon 2017 Basel ... › wp-content › uploads › sites › ... · - Betre risikostyring og kontroll - Tettare tilsyn - Meir informasjon