Korleis kan kommunikasjon bidra til å skape ei betre verd i 2052? Jørgen Randers

HANDELSHØYSKOLEN BI

J Randers 1 J Randers 1


Hvordan kan kommunikasjon bidra

til en bedre verden i 2052?

Jørgen Randers

Professor emeritsu

Senter for klimastrategi

Handelshøyskolen BI

Kommunikasjonsforeningen

Høstkonferansen, Ålesund, 20. oktober 2016


J Randers 2

2052 – A Global Forecast

for the Next Forty Years

En prognose for

verdensutviklingen til

2052. Sier at verden vil

følge forurensnings-

scenariet fra LTG, men

noe forsinket.

Se www.2052.info


J Randers 3

De fem regionene i 2052 prognosen

Region Befolkning

2010

(i milliarder

personer)

BNP

2010

(i 1000 milliarder

$ pr år)

BNP per person

2010

(i 1000

$ pr person-år)

USA 0,3 13 41

Kina 1,3 10 7

OECD-uten-USA (1) 0,7 22 30

BRISE (2) 2,4 14 6

RAV (3) 2,1 8 4

Sum verden 6,9 67 10

Source: Jorgen Randers, 2052, Chelsea Green, Vermont, May 2012

(1) Øvrige industriland - EU, Japan, Canada, Australia, New Zealand med mer

(2) Brasil, Russland, India, Sør Afrika og de ti største transisjonsøkonomiene

(3) Resten av verden - de øvrige ca 140 land


J Randers 4

Figure 4-1 Population – World 1970 to 2050

Source: Randers, 2052, Chelsea Green, 2012 and Goluke, www.2052.info 2016

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

0

2

4

6

8

10

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

Birth rate

Death rate

(scale →)

Population

(←scale)

% / yr Gpersons

g161007 2052 update GAG 2016

Verdens befolkning vil nå en topp i 2040

http://www.2052.info/


J Randers 5


0,0

1,5

3,0

4,5

6,0

7,5

9,0

0

50

100

150

200

250

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

GDP (←scale)

T$ / yr

g161007 2052 update GAG 2016

Gpersons

Population

(scale →)

GDP per pperson

(scale →→)

30

1000$/yr

40

50

20

10

0

Verdens BNP vil vokse langsommere enn før





J Randers 6

Figure 4-4: Production, Consumption and Investment – World 1970 to 2050


0

50

100

150

200

250

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

BNP

T$ / yr

Forbruk

g161007 2052 update GAG 2016

Tradisjonelle

investeringer

(25% of GDP)

Uunngåelige utlegg for

reparasjon og

tilpasning

Mer uunngåelig reparasjon og tilpasning



J Randers 7

Figure 5-1: Energy Use – World 1970 to 2050


0

100

200

300

400

500

0

5

10

15

20

25

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

Energy use

(←scale)

toe / M$ Gtoe / yr

Energy intensity

= Energy use

per unit of GDP

(scale →)

150

T$ / yr

GDP

(scale →→)

200

250

100

50

0

g161007 2052 update GAG 2016

Bruken av energi vil vokse, men langsommere



J Randers 8

Figure 5-2: Energy Uses – World 1970 to 2052


0

2

4

6

8

10

12

14

16

0,0

1,5

3,0

4,5

6,0

7,5

9,0

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

Oil use

Gtoe / yr

Nuclear use

Gas use

Coal use

Renewable

energy use

g161007 2052 update GAG 2016

Fossil use Gtoe / yr

Fossil use

(scale →)

Bruken av fossil energi vil nå en topp før 2040



J Randers 9

Figure 5-3: CO2 Emissions from Energy Use – World 1970 to 2050.


0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

0

9

18

27

36

45

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

CO2 emissions

(←scale)

tCO2 / toe GtCO2 / yr

Climate intensity

= CO2 per unit

of energy

(scale →)

Gtoe/yr

Energy use

(scale →→)

g161007 2052 update GAG 2016

15

20

25

10

5

0.0

Verdens utslipp av CO2 vil nå en topp før 2040





J Randers 10

Oppvarmingen vil passere +2 ̊C før 2050

Source: Randers et al 2016, Earth System Dynamics Journal, doi:10.5194/esd-2016-13

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100

ESCIMO with 2016CO2 emissions

History NOAA

°C Temperatur-stigning fra 1850 (i °C)

g161010 2052 - update 2016


J Randers 11


0

6

12

18

24

30

36

1970 1990 2010 2030 2050

USA

OECD

China

World

BRISE

RoW

Forbruk pr person (i 1000 PPP US$ pr person pr år)

Det vil være store regionale forskjeller



J Randers 12

Hovedkonklusjonene fra 2052

♣ Verdens befolkning og BNP

vil vokse langsommere mot 2052

enn folk flest forventer

- men fortsatt raskt nok til å utløse en klimakrise

♣ Forbruksveksten vil stoppe opp

fordi verdenssamfunnet vil måtte bruke stadig mer

arbeid og kapital på reparasjon og tilpasning

♣ Menneskets kortsiktighet

– reflektert i den korte planhorisonten i

demokrati og kapitalisme –

er hovedårsaken til denne utviklingen


J Randers 13

Er det mulig å skape en bedre framtid?

Ja!

Lettest ved å slutte å bruke kull, olje og gass.

Teknologiene eksisterer og kostnaden er lav.

Innebærer å:

1. Erstatte alle fossil produksjon av elektrisitet – med

sol-, vind-, og vannkraft

- Forbudt å bygge nye fossil kapasitet etter 2018?

2. Elektrifisere all transport – med fornybar strøm

- Forbudt å kjøpe nye fossilbiler etter 2018?

3. Isolere alle bygg til gullstandard – og varme/kjøle

med fornybar strøm og varmepumper

- Forbudt å bygge nye fossil-fyrte bygg etter 2018?


J Randers 14

Når det er så enkelt, hvorfor går det så tregt?

1. Å løse verdens klimaproblem vil kreve flytting

av 2 % av verdens arbeidskraft og kapital

fra “skitten” til “ren” aktivitet

2. Men denne løsningen møter motstand fra dem

som arbeider i, og eier, den “skitne” aktiviteten

3. Og motstand fra dem som misliker en sterk stat,

mer regulering og høyere skatter


J Randers 15

Er det mulig å akselerere responsen?

Ja!

Det fins tre metoder:

1. En høyere karbonpris (pris på utslipp)

2. Forbud mot skitne løsninger

3. Subsidiering av rene løsninger

Løsning 1 har vist seg umulig å få på plass.

Løsning 2 har lyktes i noen situasjoner.

Løsning 3 er enklest, men økonomene liker ikke subsidier

- fordi det ikke er kostnadseffektivt i deres modeller.


J Randers 16

Karbonprisen har forblitt (alt for) lav

Source: http://www.sightline.org/2014/07/02/four-carbon-pricing-pitfalls-to-avoid/

Man trenger 100 €/tCO2 for

at en elektrisk bil skal være

billigere enn en fossilbil


J Randers 17

Hva betyr dette i Norge?

1. Erstatte alle fossil produksjon av elektrisitet – med

sol-, vind-, og vannkraft

- Vi har allerede nok vannkraft, men selger den til

utlandet (i form av opprinnelsesgarantier)

2. Elektrifisere all transport – med fornybar strøm

- Vi er godt i gang og har 10 % av verdens elbiler

3. Isolere alle bygg til gullstandard – og varme/kjøle

dem fornybar strøm og varmepumper

- Vi er i gang, godt hjulpet av byggeforskriftene

4. Alle andre tiltak, unntatt avfallsbehandling, møter så

sterk motstand i jord- og skogbruket at det trolig ikke

er verdt kampen i første runde


J Randers 18

Hva betyr dette for deg?

1. Betal opprinnelsesgaranti for din strøm

2. Kjøp elektrisk bil

3. Fyr med strøm og varmepumpe – ikke olje og ved

4. Sorter ditt søppel

5. Spis litt mindre storfe og lamm, mer kylling og gris

6. Kjøp dyre kvoter i EU’s kvotesystem for dine

flyreiser.

7. Stem på partier som vil øke skatten og bruke

pengene til å løse klimaproblemet


J Randers 19

Hva bør kommunikasjonsnæringen gjøre?

1. Kommunisere min enkle løsning til folk,

politikere og næringsliv

2. Hjelpe kunder med å få vedtatt klimavennlige

forbud og subsidier, og med å tjene på dem

3. Overtale kunder til å flytte seg ut av fossilt

basert aktivitet i tide

4. Gjøre denne innsatsen til kommunikasjons-

næringens samfunnsansvarsprosjekt i årene

som kommer – pro bono

«Lykkelig fossilfri»


J Randers 20

Pro bono naturvern – by O&M

What will it take before we respect the planet?


J Randers 21

Pro bono naturvern – by O&M

Don’t buy exotic animal souvenirs


J Randers 22

Vi trenger ekstraordinære tiltak. Nå!

[email protected] www.2052.info

Education

Korleis kan kommunikasjon bidra til å skape ei betre verd i 2052? Jørgen Randers