Upload
vankhanh
View
218
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske
Skolens undervisningspraksis Fjell skole 2014
Fjell skole
Innholdsfortegnelse1. Undervisningspraksis på Fjell skole.............................................................................32. Vurderingspraksisen på Fjell skole..............................................................................42.1. Vi vet at følgende er viktig for læringsutbytte.............................................................42.2. Vi har denne vurderingspraksisen................................................................................42.3. Vi vet at hensikten med vurderingen er forskjellig......................................................53. Gjennomføring av en undervisningsøkt/periode..........................................................63.1. Planlegging av undervisningen....................................................................................63.1.1. Slik lager vi gode læringsmål.......................................................................................73.1.2. Valg av metode.............................................................................................................83.1.2.1. Effekten av ulike metoder............................................................................................83.1.3. Evaluering og refleksjon av metodebruk.....................................................................93.2. Oppstart av en økt......................................................................................................103.3. Når jeg underviser (elevaktivitet)...............................................................................123.4. Slik avslutter vi økta...................................................................................................133.5. Lekser.........................................................................................................................13
Fjell skole
1. Undervisningspraksis på Fjell skoleSlik planlegger vi og starter opp en økt:
Jeg planlegger for læring, ikke aktivitet Jeg varierer metoder Jeg ser vurdering som en naturlig del av undervisningen Jeg snakker med elevene om hvilke læringsmål vi skal arbeide mot. Elevene kan også, hvis det er
mulig, komme med forslag til mål. Jeg viser elevene hva som kjennetegner måloppnåelse, ved hjelp av eksempler og kriterier Jeg forklarer for elevene hvorfor vi skal lære dette. Vi snakker sammen om hva elevene kan om dette fra før. Jeg snakker om og viser eksempler på hvordan elevene kan løse oppgaver eller utføre aktiviteter
(modellerer) som kan hjelpe elevene med å nå målene. Jeg forsikrer meg om at alle elevene har forstått ved at elevene gjentar målene; elevene kan
snakke med hverandre om målene eller skriver målene i sine egne bøker.
Når elevene skal arbeide:
Jeg underviser i temaet (forelesning, høytlesning, klassesamtale osv). Jeg gir elevene tid til å reflektere når jeg stiller spørsmål Elevene arbeider selvstendig eller sammen med andre med oppgaver og aktiviteter for å lære og
for å nå målene sine. Jeg veileder mens elevene arbeider. Jeg har små samtaler med elevene der jeg snakker med dem
om målene, hvor langt de har kommet og hvordan de arbeider for å nå målene. . Jeg gir elevene beskrivende tilbakemeldinger som fokuserer på hva de kan gjøre for å forbedre
seg Jeg gir elevene mulighet til å vurdere seg selv opp mot kriterier som de selv har vært med på å
definere Jeg gir elevene mulighet til å snakke sammen om læring og gi tilbakemeldinger til hverandre Jeg bruker varierte vurderingsmetoder til å få informasjon om elevenes kompetanse Jeg bruker informasjon om elevenes kompetanse og ferdigheter til å tilpasse undervisningen
Slik avslutter vi økta
Jeg bruker de siste fem minuttene til å oppsummere læringsøkta sammen med elevene; hva har vi lært, hva har vært vanskelig, hva må vi jobbe videre med og vi snakker om hva som er lekser
Leksene er å repetere/øve på det som elevene har arbeidet med på skolen. Jeg involverer foresatte utover halvårsvurderingen og samtalen som gis to ganger i året
Godt forberedte timer er en av de viktigste faktorene for godt læringsutbytte for elevene!
Fjell skole
2. Vurderingspraksisen på Fjell skole
2.1. Vi vet at følgende er viktig for læringsutbytte At læreren involverer elevene i vurdering av sitt eget arbeid At elevene får underveisvurdering i direkte kommunikasjon med læreren At framovermeldingen er tydelig Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på
elevenes læring Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i
situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring
Elever lærer best når de:
Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem – (mål ,forventinger og kriterier) Får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (fra lærer,
medlever eller seg selv) Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
(elevmedvirkning)
2.2. Vi har denne vurderingspraksisen Vi skal sørge for å gi effektiv tilbakemelding til eleven Vi skal sørge for aktiv involvering av elevene i elevenes egen læreprosess Vi justerer undervisningen som følge av resultatene fra vurderingen Vi erkjenner den store innflytelse vurdering har på motivasjon og selvtillit av elever, som
begge er avgjørende innflytelse på læring Vi erkjenner behovet elever har for å være i stand til å vurdere seg selv og forstå hvordan de
skal forbedre seg
Fjell skole
2.3. Vi vet at hensikten med vurderingen er forskjellig
Underveisvurdering har til formål å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring.
Sluttvurdering gir informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i fag. Det fremgår av § 3-17 annet ledd at sluttvurdering i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dette er en uttømmende angivelse.
Vurdering for læring har et læringsfremmende formål, og kan danne grunnlag for tilpasset opplæring.
Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om elevenes kompetanse på et gitt tidspunkt. Hva slags mål kan vi sette på ditt læringsutbytte per akkurat nå? Hva har du lært?
Vurdering som læring er at du vet hva du kan, hva du skal lære og hvordan du kan overvåke din læreprosess
Underveis-vurdering gitt etter
Virkning på elevenes læring
Hva vurderer vi? Hvordan gir vi vår tilbakemelding?
et langt tidsrom
Liten påvirkning
Elevens utvikling over lang tid i forhold til kompetansemål, læringsmål og sentrale kjennetegn. Vi vurderer sentrale elementer og mål i faget.Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til for eksempel fagdager, tentamen, omfattende prøver – muntlig og skriftlig, store tema/prosjektarbeid.
Halvårsvurdering – skriftlig og/eller muntligKaraktererElevsamtaleForeldresamtale
et mellomlangttidsrom
Noe påvirkning
Elevens utvikling over noe tid (2-6 uker) i forhold til læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer ulike elementer i faget innenfor et tema eller et noe avgrenset område.Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til for eksempel skriftlige innleveringer, skriftlige prøver, muntlige framføringer, samt i aktiviteter og konkrete produkter.
Skriftlige tilbakemeldingerMuntlig tilbakemeldinger individuelt og/eller i gruppe
et kort tidsrom (dag for dag, time for time)
Størst påvirkning
Elevens daglige arbeid med læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer de enkelte elementene i faget hver for seg.Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til blant annet konkrete oppgaver, aktiviteter og små tester.
Den daglige samtalen med eleveneKnyttet til observasjon
Fjell skole
3. Gjennomføring av en undervisningsøkt/periodeI dette kapittelet er det beskrevet hvordan lærere kan planlegge, gjennomføre og evaluere sin undervisning. Vi må tenke vurdering når vi planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisningen.
3.1. Planlegging av undervisningen
1) Velge tema/emne
2) Knytte tema/emnet til relevante kompetansemål
3) Formulere delmål/læringsmål som elevene kan forstå
4) Formulere kjennetegn/kriterier på måloppnåelse
5) Planlegge hvordan vi trekker elevene inn i arbeidet (elevmedvirkning/egenvurdering)
6) Velger hensiktsmessige og varierte metoder
7) Planlegge hvordan vi skal sjekke at elevene er på rett vei
8) Beskrive hvordan vil vi vurdere og dokumentere elevenes måloppnåelse
Jeg planlegger for læring, ikke aktivitet. Jeg ser vurdering som en naturlig del av undervisningen
Kontrollspørsmål i planleggingen:Hvordan vil denne aktiviteten støtte elevenes læring? Hva vil elevene lære av denne aktiviteten?
Fjell skole
3.1.1. Slik lager vi gode læringsmål
• Målene skal være forståelig for alle elevene
• Målene skal kunne nåes av alle elevene, men til ulik grad
• Målene inneholder minst ett styringsverb (hvordan eleven skal vise at han kan)
• Målet skal kunne nås på ulike måter
• Målene kan omfatte mer enn ett kompetansemål og kan være tverrfaglige
• Målene skal brukes i oppsummering på slutten av økta
Eksempler på læringsmål:
• Jeg kan skrive en kort fortelling om potetens vei fra jord til bord.
• Eleven kan lage og bruke et kart som hun/han har laget selv..
• Eleven kan framføre en melodi på blokkfløyte ……..
• Eleven skal kunne finne og følge en oppskrift fra internett …….
• Eleven kan gjenkjenne blåseinstrumenter i korpsmusikk og forklare …………
• Jeg kan forklare og vise en medelev hvordan Tidemand og Gude brukte lys og skygge i maleriene sine…..
Bruk styringsverb:
Lav: Gjengi, gjenta, angi, definer, beskriv, referere, navngi, list opp, strek under, hva, hvor, hvilke, hvem, etc
Middels Forklar/fortell med egne ord, gjør rede for, hva menes med…, påvis, fortolk, vis, formuler, angi, oversett, løs, velg, bruk, konstruer, finn, beregn, anvend, registrer, organiser, demonstrer, gjør greie for hvordan, etc.
Høy: Analyser, finn ut, velg ut, skill ut, undersøk, klassifiser, identifiser, sammenlikn, planlegg, oppsummer, dokumenter, formuler regler, trekk slutninger, bedøm, vurder, drøft, diskuter, avgjør, treff beslutninger, sammenlikn verdi, skill mellom, godta - forkast, kritiser, etc.
Fjell skole
3.1.2. Valg av metode
En undervisningsmetode er en måte undervisningen legges til rette og organiseres på. (Solerød, 2005). Metoden settes opp som en fremgangsmåte for å nå et felles mål i hvert av emnene og fagene man har. Elevens arbeidsmåter avgjøres ut fra hvilken læringsform læreren benytter. Undervisningsmetoden er lærerens tiltak for å framstille lærestoffet for elevene og sette dem i gang med aktiv læringsvirksomhet.
3.1.2.1. Effekten av ulike metoderLæringsform Utbytte Merknad
Forelesning5%
Kun tale fra lærer
Lese selv 10% Selvstudium bok/nett
Audiovisuell undervisning 20% Ord og bilder
Demonstrasjoner 30% Lærer demonstrerer
Diskusjonsgrupper 50% Lærer og elever
Egenøvelser75% Selvstendige elevøvelser
Lære bort til andre 90% Undervise andre elever
How do you know that you know?When I can teach others!
Fjell skole
3.1.3. Evaluering og refleksjon av metodebruk
Hva legger du i at undervisningen skal være
praktisk? variert? relevant? utfordrende/motiverende?
Hva er viktig for å få til god klasseledelse i praktisk og variert undervisning?
Hva er positivt med måten du jobber på i dag?
Hva gjør du allerede som er praktisk og variert?
Hvorfor er det du gjør positivt? Hvordan jobber du for å dele de gode
undervisningsoppleggene, som er praktiske, variert, relevante og motiverende for elevene?
Hva kan bli bedre med praksisen på skolen?
Hvordan kan du utvikle din undervisningspraksis for å gjøre den enda mer relevant, variert, praktisk og utfordrende skolehverdag for elevene?
Hvordan kan du bidra med din kompetanse til andre kolleger?
Hvordan kan du sikre at grunnleggende ferdigheter blir en del av alle fag?
Fjell skole
3.2. Oppstart av en økt eller en periode
1) Jeg snakker med elevene om hvilke læringsmål vi skal arbeide mot. Elevene kan også, hvis det er
mulig, komme med forslag til mål.
2) Jeg viser elevene hva som kjennetegner måloppnåelse, ved hjelp av eksempler og kriterier
3) Jeg forklarer for elevene hvorfor vi skal lære dette.
4) Vi snakker sammen om hva elevene kan om dette fra før.
5) Jeg snakker om og viser eksempler på hvordan elevene kan løse oppgaver eller utføre aktiviteter
(modellerer) som kan hjelpe elevene med å nå målene.
6) Jeg forsikrer meg om at alle elevene har forstått ved at elevene gjentar målene; elevene kan
snakke med hverandre om målene eller skriver målene i sine egne bøker.
Fjell skole
Eksempel på hvordan det du gjør ser ut i en mal:
Kompetansemål Bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterære og sakspreget skrivingSkrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift
Lokalt mål Fortelle om noen sjangertrekk og virkemidler i dikt, og skrive dikt med passende illustrasjoner
Mål for en time i perioden
Jeg kan skrive et dikt med en illustrasjon til
Elevarbeid/læringsaktivitet
Elevene skal skrive dikt
Vurderings-kriterier
Diktet skal inneholde enten enderim eller parrim og gjentakelse + språklige bilderHa en illustrasjon som passer til innholdet + finne musikk som passer til diktetSkrive bokstaver som er tydelig og med passe avstand mellom ordene
Elevens vurdering Kameratvurdering med to stjerner og et ønske. Mulighet for å endre diktet, deretter egenvurdering med to stjerner og et ønske
Lærervurdering Skriftlig tilbakemelding til eleven
3.3. Når jeg underviser (elevaktivitet)
Jeg gir elevene tid til å reflektere når jeg stiller spørsmål
Fjell skole
Elevene arbeider selvstendig eller sammen med andre med oppgaver og aktiviteter for å lære og
for å nå målene sine.
Jeg veileder mens elevene arbeider. Jeg har små samtaler med elevene der jeg snakker med dem
om målene, hvor langt de har kommet og hvordan de arbeider for å nå målene.
Jeg gir elevene beskrivende tilbakemeldinger som fokuserer på hva de kan gjøre for å forbedre
seg
Jeg gir elevene mulighet til å vurdere seg selv opp mot kriterier som de selv har vært med på å
definere
Jeg gir elevene mulighet til å snakke sammen om læring og gi tilbakemeldinger til hverandre
Jeg bruker varierte vurderingsmetoder til å få informasjon om elevenes kompetanse
Jeg bruker informasjon om elevenes kompetanse og ferdigheter til å tilpasse undervisningen
Hvorfor involvere elever i egen læringsprosess:1. Elevene blir klar over hva de har lært 2. Elevene blir mer bevisst på hvordan de lærer (læringsstrategier)
Fjell skole
3.4. Slik avslutter vi økta
Oppsummering av øka:Jeg bruker de siste fem minuttene til å oppsummere læringsøkta sammen med elevene; hva har vi lært, hva har vært vanskelig, hva må vi jobbe videre med og vi snakker om hva som er lekser. Oppsummeringen brukes av meg til å justere undervisningen og finne bevis på læring.
Lekser:Leksene er å repetere/øve på det som elevene har arbeidet med på skolen eller som forberedelse/introduksjon til nytt tema/periode.
Involvere hjemmet:Jeg involverer foresatte utover halvårsvurderingen og samtalen som gis to ganger i året
Finn bevis på læring ved hjelp av varierte vurderingsmetoder
Bevisene samles inn over tid…
Observasjon
ElevarbeidDialog
Fjell skole
3.5. Lekser
Refleksjoner rundt lekser:Hva slags type lekser bør elevene få?Hvordan gis elevene mulighet til systematisk øving?Hvordan følges leksa opp?
Fjell skole
4. Egenvurdering av undervisningspraksisGrønn Gul Rød Bevis/forslag til forbedring
1. Jeg ser vurdering som en naturlig del av undervisningen
2. Jeg deler læringsmålene med elevene før de skal i gang med en oppgave
3. Jeg viser elevene hva som kjennetegner måloppnåelse, ved hjelp av eksempler og kriterier
4. Jeg gir elevene tid til å reflektere når jeg stiller spørsmål
5. Jeg gir elevene beskrivende tilbakemeldinger som fokuserer på hva de kan gjøre for å forbedre seg
6. Jeg gir elevene mulighet til å vurdere seg selv opp mot kriterier som de selv har vært med på å definere
7. Jeg gir elevene mulighet til å snakke sammen om læring og gi tilbakemeldinger til hverandre
8. Jeg bruker varierte vurderingsmetoder til å få informasjon om elevenes kompetanse
9. Jeg bruker informasjon om elevenes kompetanse og ferdigheter til å tilpasse undervisningen
10. Jeg involverer foresatte utover halvårsvurderingen og samtalen som gis to ganger i året