Ol. oy a S oe? - SSB

Navnebruk Samfunnsspeilet 6/98

Navnebruk i Oslo.-

Johnny fra Stovner?

Etter å ha blitt opp-daget av noen jenteri Kragero sommeren1991, forsøkte kron-prins Haakon å unngåytterligere oppmerk-somhet ved å utgiseg for å være"Johnny fra Stovner"(alt ifølge VG 10. juli1991). Denne litt spø-kefulle sosio-lingvis-tiske dekkoperasjo-nen viser en intuitivforståelse av fornav-nenes sosiologi. Menhistoriekunnskapenesviktet noe: Johnnyhadde en viss utbre-delse i Oslos østligebydeler på 1950- og1960-tallet, men detvar ikke lenger noevanlig navn blantgutter på hans alder,heller ikke på Stov-ner. Slik sett haddeTommy eller Ronnyvært et bedre valg.

Jan Erik Kristiansen ogJørgen Ouren

Fornavn har ikke bare en praktiskfunksjon — en bruksverdi, de harogså en symbolverdi. Navn er sosia-le markører og signaliserer sosialidentitet, tilhørighet og distanse.Navn er et slags sosialt stempel ogforteller noe om vår bakgrunn; hvorvi kommer fra, geografisk ogsosialt.

Navnemoter er et kulturelt feno-men, som vi alle — bevisst eller ube-visst — er påvirket av; ikke minstfordi navn både er obligatorisk oggratis (Besnard 1998). Navn omset-tes ikke på markedet, og vil altså ilangt større grad enn andre mote-fenomener (for eksempel klær,møbler eller biler) være uttrykk forrendyrket smak og behag. Navne-valg skjer uten økonomiske og mar-kedsmessige føringer; her kan vialle velge på øverste hylle, upåvir-ket av reklame og uten å skjele tillommeboka. (Og det er heller ikkelenger noen klare forventninger omoppkalling). Men også smak og be-hag er i stor grad sosialt forankretog ikke bare et uttrykk for personli-ge preferanser og individuelle valg.Smak og behag har en sosio-kultu-rell dimensjon som preger oss alle,også når vi velger navn. Dette erselvfølgelig grunnen til at summenav de enkelte foreldres individuellevalg samler seg om et fåtall navn ogresulterer i kollektive motebølger.

Til tross for en økende internasjo-nalisering av navnebruken (jamførnavn som Camilla, Hanna og Julie,Christopher, Kevin og Thomas)finnes det forsatt geografiske ogsosiale forskjeller eller variasjoner inavnebruken i Norge. Disse varia-sjonene har litt ulik karakter:• Rundt omkring i landet finner vi

lokale eller regionale navneskik-ker: Dette er ofte "små", tradisjo-nelle navn som ennå holderstand. Eksempler er Jone i Roga-land, Jo i Oppland og Hedmark.

• Men også for enkelte "store",mer utbredte navn finnes detklare regionale forskjeller: Olavar således svært vanlig i Opp-land, Halvor i Telemark, Brit iTrøndelag og Frank i Nord-Norge.

• Til enhver tid vil vi selvfølgeligogså finne andre forskjeller: Foreksempel var Ingrid det mestbrukte navnet på landsbasis i1997. I Østfold — derimot — varikke navnet blant de 10 største.Slike forskjeller er imidlertidvanskelige å tolke: Har vi her ågjøre med genuine, regionaleforskjeller, eller står vi overfor enform for tidsmessig etterslep; detvil si at Østfold er senere til å føl-ge moten enn andre fylker? Det-te får vi først svar på om noen år.

Geografi eller utdanning?I neste omgang blir så spørsmålet:I hvilken grad er slike geografiskeeller regionale forskjeller "egentlig"sosiale eller kulturelle forskjeller,som i stor grad kan forklares foreksempel ut fra befolkningens ut-danningsnivå. Navnemotene ellernavnebølgene synes å bevege segfra sentrum til periferi — både geo-grafisk og sosialt. Navn kommerfast på moten i ressurssterke ogprestisjefylte miljøer og grupper,som opptrer som innovatører ellerpionerer. Bærum kommune har len-ge vært brukt som eksempel på entoneangivende trendsetter når detgjelder fornavn (Ouren 1994, Kris-tiansen og Ouren 1998). Noen årsenere følger så resten av landetetter; i ulik grad og i forskjelligtempo. Når Bærum ofte omtalessom trendsetter, så er det ikke fordiBærum antas å være helt unik, menfordi det tidligere ikke har vært mu-lig å se på navnebruken for eksem-pel i Oslos vestlige bydeler separat.Bærum har derfor vært brukt somet eksempel på det litt diffuse "Oslovest".

Samfunnsspeilet 6/98

Navnebruk

Selv om den geografiske avstandenfra Bærum til Romsås er langtmindre enn fra Bærum til Nord-Norge, synes den kulturelle avstan-den å være omtrent like stor. Vi skali det følgende se nærmere på varia-sjoner i navnebruken i Oslo, medhovedvekt på perioden 1950-1997.Det er selvfølgelig ikke her mulig åpresentere og analysere (eventuel-le) geografiske eller sosiale forskjel-ler for alle fornavn. Og ikke allenavn har en slik geografisk eller so-sial dimensjon. Vi skal derfor her senærmere på et utvalg av navn; detvil si typiske navn hvor variasjonener størst.

I mangel av data på bydelsnivå harvi her brukt opplysninger om (bar-

nas) postnummer/postsone. Disseer i stor grad sammenfallende medbydelene, og på grunnlag av bydels-data har vi så anslått utdanningsni-vået for de enkelte postsonene somvist i tabell 1.

Tabellen viser markante forskjeller iutdanningsnivået i Oslo og dataeneinviterer til å dele byen i to: Oslovest, bestående av postsonene 02,03, 07 og 08. Oslo øst omfatter so-nene 01, 05, 06, 09, 10 og 12. Iføl-ge tabellen har Oslo vest mer enndobbelt så høy andel av befolknin-gen med høyere utdanning somOslo øst. Postsonene 04 (Kjelsås/Grefsen/Torshov) og 11 (Ekeberg/Nordstrand) befinner seg omtrentpå gjennomsnittet. Begge disse om-

Andel medhøyere

Nr. Postsone utdanning l

Oslo

34

11 Ekeberg/Nordstrand

3704 Kjelsås/Grefsen/Torshov

34

Anslag på grunnlag av bydelsdata pr. 1.1. 1997

rådene er heterogene områder somdet nok ville vært naturlig A. splitteopp og fordele øst- og vestover.Siden dette ikke er mulig, har vivalgt å holde disse to bydeleneutenfor analysen.

I deler av Oslo utgjør innvandrereetter hvert en stor andel av befolk-ningen. Og innvandrere fra ikke-vestlige land er i stor grad konsent-rert i de østlige bydeler. Dette betyrat de fleste "vanlige" fornavneneikke er aktuelle for store grupper,og innebærer derfor en størrespredning av navnene i Oslo øst.Dette, igjen, medfører at nivået forde fleste navn er noe for lavt i deøstlige bydeler. Dermed framstårogså forskjellene mellom øst og vestsom noe større enn det de egentliger. Av denne grunn har vi i det føl-gende også utelatt de to områdenemed høyest andel innvandrere; 01Sentrum/Gamle Oslo og 05 Grüner-løkka/Sinsen/Årvoll.

Roa •

•Bygdoy/Frogner

Sogn/Tåsen

• Ullern

Furuset•

Våler- Sondreenga Nordstrand• •

. _si

Stovner/Grorud

20 30 40

50

60Andel med høyere utdanning

Kilde: SSBs Navnestatistikk

Gutter Jenter

Nr. Vest

Ost

Vest

Ost

Andreas

Martin

Anna

MariaAndre

Julie4 Lars

Fredrik

Nora

SaraJonast Carr

6 'Martin

Jonas

Julie

EmilieMarius TheaMartine

8 Eirik

Stian

Emilie

HeleneTobias

Simen IdaStlje10

Sebastian

Thomas

Sofie

CarolineAlexand Robin

Hanr

12

Magnus

Henrik

Helene

AndreaOscar

Vilde14

Mathias

Sebastian

Sara Vilde

Markus

2

1

01

Prosent3

Navnebruk


fast er cost og vest er vestLa oss begynne analysen av forhol-det mellom utdanning og navnevalgmed eksemplet Henrik, som er etnavn "på vei opp" (nr. 12 på lands-basis i 1997 med ca. 1,4 prosent).

Spredningsdiagrammet (figur 1)viser en relativt klar sammenheng

mellom bydelens utdanningsnivå ogbruken av Henrik: Nederst til venst-re finner vi bydelene i Oslo øst medlavt utdanningsnivå, hvor bare omlag 1 prosent fikk navnet i perioden1995-97. Øverst til høyre i diagram-met finner vi så de vestlige bydele-ne med høyt utdanningsnivå, ogher er andelene Henrik ca. 2,5 pro-

sent. Bærum (med 42 prosent medhøyere utdanning) er på nivå medde vestlige bydeler med 2,8 pro-sent. (KorrelasjonskoeffisientenR2 = 0,90 gir uttrykk for at sam-menhengen mellom de to variable-ne er relativt klar).

La oss så se på de mest brukte nav-nene i Oslo. En liste over de mestpopulære navnene i vestlige og øst-lige bydeler de siste årene er vist itabell 2.

Førsteinntrykket er at de fleste nav-nene på listen brukes i både øst ogvest. Men samtidig ser vi at det og-så er klare forskjeller: Henholdsvis7 og 6 av toppnavnene i vest finnesikke på lista i øst. Og mens Henrikog Ingrid er på topp i vest, er dehelt nede på 12. og 15. plass i øst.Daniel, det mest brukte guttenavneti øst, er ikke med på lista for vest.

Ja vel, så er altså enkelte navn påbestemte tidspunkter mer utbredt inoen bydeler enn i andre. Men etslikt funn reiser egentlig langt flerespørsmål enn det besvarer. Bare enmer systematisk gjennomgang avnavnebruk i Oslo øst og vest overtid kan vise hvordan navnemoteneoppstår og spres:• For det første: Har de fleste

navn en slik sosial profil ellerspredningsmønster, eller gjelderdette bare noen få? Utviklernavnebruken i østlige og vestligebydeler seg mer eller mindreparallelt; det vil si uten atspesielle bydeler eller strøk kansies å være ledende.Er det slik at (de fleste?) navnførst kommer på moten i vest,for så senere også å bli populære

• Ei ?Eller finnes det også navn somikke forlater sitt sosiale miljø,det vil si navn som bare(hovedsakelig) brukes i vest og

Samfunnsspeilet 6/98 Navnebruk

som ikke "slår an" i Øst? Og om-vendt? Hvilke navn er dette?

• Og: Finnes det også navn somstarter sin karriere i østlige by-deler, for senere å bli tatt i bruki vest?

• Til slutt er det også naturlig åreise spørsmålet om dissemønstrene har endret seg overtid: Er eventuelle forskjeller inavnebruk i dag større ellermindre enn tidligere (polarise-ring eller uniformering)? Og erspredning fra vest til øst vanlige-re eller sjeldnere i dag enn tidli-gere?

Som et "vedlegg" til denne artikke-len (se side 20) viser vi grafiskutviklingen for et utvalg navn forperioden 1950-1997 for østlige ogvestlige bydeler i Oslo. Diagramme-ne viser prosentandelene gutter ogjenter som hvert år har fått de ulikenavnene. (For å unngå at kurveneskal bli for "hakkete" er de glattetved hjelp av 4-års glidende gjen-nomsnitt).

Ser vi så nærmere på forholdet mel-lom Oslos østlige og vestlige by-deler, finner vi tre hovedmonster:

1. "Nøytrale" navnDenne gruppen navn — som sann-synligvis er langt den største — om-fatter det vi kan kalle "nøytrale"navn som i all hovedsak utvikler segparallelt i de to bydelene; både nårdet gjelder nivå og tempo. Likevelofte med et lite forsprang i Oslovest. Eksempler på slike navn er:Bente, Elin, Grete, Gunn, Linn, Ma-lin, Merete, Siv, Bjørn, Espen, Geir,Kristian, Markus, Michael, Simon,Sindre, Stein, Thomas og Øystein.Men også Gro, Helene, Kari, Kjersti,Line, Sara, Sissel, André, Kjetil ogMarius, er navn som i stor grad har(hatt) samme og samtidig utbredel-se i øst og vest.

2. 'Vestkantnavn"Dette er navn som helt tydelig erdominerende i vest og relativt litebrukt på østkanten. (Kriteriet er atnavnet er mer enn dobbelt så oftebrukt i vest som i øst i perioden).De mest typiske vestkantnavnene erCarl og Haakon, som begge harvært omtrent fire ganger så vanligei vestlige bydeler. Bendik, Henrik,Jens, Peder, Preben, William, Noraog Thea er alle omtrent tre gangerså vanlige i vest. Men også AkseV

Axel, Anders, Andreas, Christian,Erik, Erlend, Fredrik, Hans, Jacob/Jakob, Johan, Karl, Lars, Magnus,Nikolai/Nicolai, Ole, Oscar, Sondre,Tobias, Andrea, Anna, Cecilie,Hanna(h), Hedda, Ingrid, Ingvild,Julie, Karen, Marie, Oda, Vibeke,Victoria og Vilde er (eller var) allesammen langt mer vanlige i vestenn i øst. Typisk for disse navneneer at svært mange av dem er såkalt"klassiske" navn som var svært ut-bredt på slutten av det forrige år-hundret. En stor andel (særlig avguttenavnene) er norske eller nor-diske navn.

Mange av navnene tilhører dagensmotenavn. Siden disse motebølgeneennå ikke er avsluttet, er det selv-følgelig en viss mulighet for at Osloøst etter hvert "overtar" noen avnavnene, men bare noen få av kur-vene (for eksempel Sondre, Victo-ria) antyder en slik mulig utvikling.

3. "Østkantnavn"Med typiske østkantnavn forstår viher navn som i store deler av perio-den har vært dominerende i østligebydeler. Dette viser seg særlig å væ-re guttenavn, og klarest østkantpro-fil har Glenn, Kenneth, Kent og Tom-my, navn som er omtrent fire gan-ger så vanlige i øst. Også Christer,Daniel, Frank, Johnny, Kevin, Kim,Patrick, Robin, Roger, Ronny, Roy,Rune, Stian, samt Anita, Jeanette,Linda, Mona, Monica og Nadia er(eller var) i klar overvekt i øst.

Med noen unntak er alle disse nav-nene av anglo-amerikansk opprin-nelse, og i motsetning til de mertypiske vestkantnavnene har defleste sin glansperiode bak seg; fra1950-tallet og fram til slutten av1980-årene. Bare tre av dem —Daniel, Robin og Stian — finnesblant dagens 50 mest brukte navn.Av dagens mest brukte navn, er det

2Line

Bente Kjersti

01950 1960

2 Elin

°190' j 1960 1970 19šd 1 1 9601

Grete

•

01950 1960 199019801970

•

André

o1 950 1960 1970 1980 1990

Bjorn

1960 1980

Espen

1970 1980 1990

. . . a .. ,•

1990

Helene

• • s

i 960 197d 119iI3d 19901

2Sissel

0 1950 1960 1970 1980 j• 1990 j


Navnebruk

Eksempler på "nøytrale" navn:

- Oslo vest Oslo lost

o1950 1960 1970 1980 1990 2

Gro1

01950 1960 1970 1980

Gunn

•

• • •

ois&i 1960 1 06 — 1 980r

• -

is§d

Merete

.•. • • •

•• • • • • . ing•

Geir

0 „ „1950 1960 1970 1980 ' 1 ' 990

1990 2

•0

1 11950 1960 1970 196d j

• 1

1 990 j

Malin

3

2

•••..

198001950 1960

2

iik•440.•

19901970 2

Kjetil

•

1950 1960 1970 1980 1990

1950 1960 1970 1980 1990 2Kristian

2

o1950

Kari

1960 1970 1980

1990

Siv

o19d j 1960 1970 1980 j• 1990 j

2

1

2

1

Simon

0 „ 1950 196d 197d • 19801 I 1 1 960

I

Sindre

,••

.••• •-v.-•••• • • ••• •••• -

1970 r 1-980 • 119900 1950 1960

•

Samfunnsspeilet 6/98Navnebruk

Thomas•

•

Marius

o1950 1960 1970 1980 1990

Markus

1950 1960 1970 1980 1990 I

••••

... •1960 1970 1980 1990

Øystein

01950 1960 1970 1980 1990

0 ••.• ..1950

2

1

Eksempler på "vestkantnavn":

- Oslo vest Oslo ost

Andrea

1960 19'7d 19601 r 1990

2

1

. . • • • • •0 .....

1950 1960

191:i I• 196d • 196d I

Ingvild

. . .. ... ..

o1 950 1960 1970 1980 1990

2

1

0 1 • .1950

Elise

0 1950

▪

1960 1970 r• 1960 • 11960

Ane

••" • • •°190r 196d 19.701 1960 196d I

3Anna

2

1

1950 1960 1970 1980 1990

2 Cecilie

.....'. .•••••••,.....,..••••••• •

1950 1960 1970 1980 1990

Karen

•

,„ • • • • .. . .

3

2

1

Hanna + Hannah

• • •

01950 1960 1970 1980 1990

2

1

2Oda

1

•o il 11,• .

1950l

1960 1970 1980 1990

2Victoria

n-1901119601 1970 19801 119601

Vilde2

1

Henrik

pi 9Š0 1960 197d i9Š01 119601

3

2

1

Aksel +Axel

•••••


3

2

1

3

2

1

2Sofie + Sophie

1

• • . . -1901 11960 1970 119801 119601

.. .so * • *

Thea

••. . . • ... . . . . •

1970 i9f13d 119601

Vibeke

1

11 901 119801 1990

Anders

1970 1980 1960

Andreas

O , .....1950 1960 1970 1980 1990

2Bendik

1

1950 1960 1970 1980 1990

2

Carl

..... ....... •• • ••

O 1111111-1111111111

1950 1960 1970 1980 1990

4

Christian3

2

1

1970 1980 i9601

Herman

„ •, . •• •• .*

11 9701 119801 i960

2

1

2.."*N> .• • • •

0 1950 i960

2

1

Haakon2

13

2

1 • •-• • •. • •• . . ... . •••••‘

0 ,1950 1960 i97Ò 119801 119601

Erik

O 11111111111111 1111111111

1950 1960 1970 1980 1990

Jens

• • • ... . ..... • • . •

.•• • •44

1950 1960 1j 9 d j

• 1

960j j 1 1 960 j

2

1

Nikolai + Nicolai

a a • • •

... . . • " • •

Preben

Sigurd

. • • . • . .11 9601 119 d • 19Šo 11960

j

0 „ 1950

Tobias2

1960 1960 19.7d 1960 1990

William

2

1

2

1

01950 1960 1970 1980 1990

97d • 11 9601 1199dj 11 96d0 1950

Linda

Navnebruk


2

1

................ • ..... • ••.„, „••. .

1950 1960 1970

1980 1990

01950 1960 1970 1980 1990

°196d id i970 1980 1196d

Magnus

.•. .•• • • 4.. * •

Peder

..... • ........ • • • • • •95 :i 119601 19d • 119601 119601

Peter

1960 1970 1980 1990

2

1

2

1

01950

2

1

01950 1960 1970 j 1! 9tid 1!9901

• • • .......... • • ........ • s ..... • •

••

. ••1' 9d • 1960j 1!99d

0 i 1950 1960

Eksempler på "costkantnavn":

- Oslo vest Oslo ost

2Anita Jeanette

2

1

•• • • • 0.

•

o 1950 1960 1970 1980 1990

e • • • • • • I' ••

-4• •n • • • •-19d 11960 1 970 • 11980 1 990

2

1

01950 1960 191:i • išd 119901 j

• !" •• •..

. •

.••

2•• • • Mona

• ••••.•

1

• •

1950 1960 1970 1980 1990

Monica

1

•• 01950 1960 119'170 i9Š0 119901

2Nadia

1

2Silje

1

0 , „1950 1960 19.17d 19à0 1990

2Stine

1

0 • • •1950 1960 19d 1980 1199d

0 , • •1950 1960 1970 1980 1990

2

1

Glenn

i* • er • •• ••• * ••N•64.,, • I

1950 1960 1970 1980 1990

2

• •

2Roger

1

Kenneth.

4 • • •

3Rune • •

. .„ . • •• •

•1

1950 1960 97d 1980 1990

2

Johnny + Jonny

• ....

•ern

o190 1 11980 1970 19801 119901

•

Ronny

rt44.,•01950 1960 1970 1980 1990

Roy

•• •• .

• ••• •• 0. 1950

01950 1960 1970 1980 1990

.•

c„19Š0 1980 197d i980 1990

• • • • • •

•• • ......

KevinStian

Veronica2

1

3

2

4F 41■ •—•—• •

o1950 199019801960 1970

.••••...

n í. . . •igšd 9801 11901 11980 119901

1

1950 1960

2 Christer

•

• .•,,, • • •

II • 1' • • •• ••

01 .S.. . .? '

... etll- 11111111111111 11

1950 1960 1970 1980 1990

Patrick

• • •0 „ „1950 1960 1970 1980 1 119901

p1950 1960 1970 1980 1990 1

2 Kim

197d 119801 1990

Daniel 2

• • •

1960 1970

• •

•••

• •

,

1950 1960 1970 1980 1990


2Frank 2

Robin

1

1 • • • • • •

• • • ir • • • s• •

• .

o1901 119601 1970 198d 1199d o1950 11960 1970 19Š01 i990sr...*

Prosent15

Vest10

sw.• 44i t Is •

5lOst

.***01940 1950 1960 1970 1980 1990


bare ett — Silje — som kan sies å haen østkant-profil.

Fra vest til ostI det foregående har vi hovedsake-lig fokusert på forskjellen i "nivå"på ulike navn, det vil si om de ervanligst i øst eller vest. Et annetspørsmål er hvor motene starter oghvordan de sper seg.

Og her synes hovedtendensen heltklar. Langt de fleste navnemotereller navnebølger starter i vest. Ettypisk eksempel er Julie, som blepopulært i Oslo vest omkring 1970.På slutten av 1970-tallet fulgte såOslo øst etter, men uten å nå opppå samme nivå som i vestlige byde-ler. Dette er det vanlige mønsteret,særlig for mange av dagens mote-navn (se for eksempel Andreas,Markus, Kristian, Ingrid og Ida).

En del navn har en nokså parallellutvikling i starten (for eksempelJeanette, Silje, Daniel og Kevin),men ingen navn synes først å ha"slått an" i øst. Og noen av de nav-nene som ovenfor er karakterisertsom typiske østkantnavn begyntefaktisk sin karriere i vest, som foreksempel Linda, Kim, Patrick ogRobin. Felles for disse to gruppenenavn er at de underveis ble til øst-kantnavn: Det kan se ut som Oslovest på et eller annet tidspunkt"hoppet av" bølgen og overlot nav-net til de østlige bydeler.

Navn på C i vestOvenfor har vi sett på en rekke en-keltnavn. Til tross for at norskenavnebøker har få oppføringer un-der bokstaven C, har vi de siste 25årene hatt en markert motebølge,hvor det eneste fellestrekket varbokstaven C. Om vi slår sammenalle disse C-navnene og ser på ut-bredelsen i Oslo øst og vest, finnervi følgende karakteristiske fordelin-ger, vist i figur 2.

Folgende navn inngår: Camilla, Caroline,Cathrine, Cecilie, Christina, Christine, Celine,Charlotte, Christian, Carl, Christoffer,Christopher

Kilde: SSBs Navnestatistikk

Figuren gir en god illustrasjon avmotebølgenes bevegelse og utbre-delse i Oslo øst og vest. C-navnenevar i bruk i Oslo vest allerede på1940- og 1950-tallet, men det varførst på 1960-tallet at utviklingenskjøt fart. Oslo øst fulgte etter noenår senere, uten noen gang å nå opppå samme nivå som i vest. Forst nårnavnene går av moten, blir utbre-delsen omtrent den samme.

Oslo og resten av landetAv det foregående kan man få inn-trykk av at mens Oslo vest settertrenden eller i alle fall følger mo-ten, så har Oslo øst i stor grad enegen navnekultur. Men selv omOslo vest (inkludert Bærum) vanlig-vis er trendsetter og svært mangeav de mest typiske vestkantnavnene(Carl, Christian, Haakon, Peder)nesten er helt fraværende på øst-kanten, så har mange av disse nav-nene heller ikke i særlig grad slåttan i resten av landet; dette er navnsom i liten grad forlater sitt sosialeterritorium. De fleste typiske øst-

kantnavnene — derimot — er (ellervar) populære også i landet for øv-rig (unntatt i Oslo vest); ja sværtmange av dem (for eksempel Ray-mond, Roger og Ronny) har værtmer brukt ellers i landet (særlig iSogn og Fjordane og Nord-Norge)og i 1970-årene var Linda to gangerpå navnetoppen. I et slik perspektiver det ikke Oslo øst som er spesiell,men snarere Oslo vest.

To navn har hatt en litt spesiell ut-vikling; Silje og Malin. Disse ble po-pulære utover hele landet hen-holdsvis på 1970- og 1980-tallet,men de slo aldri helt an i Oslo(verken i øst eller vest). Noe av densamme tendensen gjør seg i daggjeldende for Sindre.

Økende forskjeller?Er så de sosiokulturelle forskjellenei navnebruk økende eller avtaken-de? En naturlig hypotese ville kan-skje være at de var avtakende: Medstor geografisk og sosial mobilitet,enhetsskole, økende utdanningsni-vå og landsdekkende massemedierskulle man kanskje også forvente enøkende homogenisering av samfun-net og at mange kulturelle forskjel-ler blir utvisket (jamfør den sosiolo-giske klisjeen: Fra klassesamfunn tilmassesamfunn). Hellevik (1996)hevder at forskjellene mellom sosia-le grupper de siste tiårene er blittmindre markert og at sosial tilhø-righet får mindre betydning for hvanordmenn mener og gjør. Også denbetydelige internasjonaliseringen avnavnebruken peker i en slik retning.

Nå er det grunn til å tro at dette inoen grad har skjedd når det gjel-der tradisjonelle regionale ellergeografiske forskjeller i navnebruk.Men når det derimot gjelder sosialeforskjeller, kan hypotesen like gjer-ne være den motsatte; nemlig atdisse har økt. Blant annet fordi det idag er en langt større spredning av

Navnebruk


navnebruken enn for eksempel iperioden etter krigen, da "alle" hetAnne og Jan. Dermed ble det literom for store forskjeller. Med øken-de differensiering på de fleste kul-turelle områder, både når det gjel-der mediebruk, konsum, fritidsbrukog -interesser, kan det også væregrunn til å forvente en polariseringav den sosiale smaken.

Om vi ser på kurvene for navn somHanna/Hannah, Hedda, Oda, Nora,Aksel/Axel, August, Carl, Haakon,Jakob/Jacob, Jens, Johan, Oscar ogPeder, så synes ikke utdannings-eksplosjonen a ha fort til noen ut-visking av kulturelle forskjeller,

snarere tvert imot: Disse (og andrenavn) er i dag nesten bare å finne ivestlige bydeler. Dette er alle navnsom har vært "på vei opp" noen årog med de vanlige motebølgeneskulle de østlige bydeler nå "kommeetter". Hva som skjer framover vetvi jo ikke, men kurvene peker ikke iretning av homogenisering.

LitteraturBesnard, Philippe (1998): En durkhei-miansk tilnærming til studiet av mote. For-navnenes sosiologi, Sosiologi i dag, 1:45-59.

Hellevik, Ottar (1996): Nordmenn og detgode liv, Oslo: Universitetsforlaget.

Kristiansen, Jan Erik og Jørgen Ouren(1998): Fornavn i Norge: Navnemoter ogmotenavn, Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Ouren, Jørgen (1994): Fornavn: Tradisjonog moter gjennom 100 år, Samfunnsspeilet1994, 2, 28-33, Statistisk sentralbyrå.

Jan Erik Kristiansen(jan.erik. kristiansen@ssb. no) errådgiver i Statistisk sentralbyrå,Seksjon for informasjon ogpublisering.

Airgen Ouren([email protected]) er rådgiver iStatistisk sentralbyrå, Seksjon formakroøkonomi.

Documents

Ol. oy a S oe? - SSB