1

SCHANCHES GATE 27 - EN A NALYSEOMRÅDETS EGENART OG KONTEKSTUELLE KVALITET

EN ANALYSE UTARBEIDET AV SPIR ARKITEKTER FOR KOLLEN BOLIG

AUGUST 2019

2

Om analysen

Analysen er utarbeidet som resultat av tilbakemelding fra Sandefjord kommune i forbindelse med regulering av Schanches gate 27. Analysen er utarbeidet av Spir Arkitekter for Kollen Bolig. Analysen tar sikte på å synliggjøre kvaliteter og utfordringer på og rundt regulert planområde samt vurdere prosjektet iht. bymessig kontekst og en fremtidig utvikling. Analysen vil forsøke å problematiskere og deretter peke på mulige forbedringstiltak.

Analysen vil bruke flere veiledere som underlag for analysen: Veileder: - Byrom – en idehåndbok. Utgitt av Kommunal og moderniseringsdepartementet. - Byroms- analyse – Byplan 2023 for Arendal kommune – revidert mai 2014.- Høringsutkast – Veileder for byromsanalyse – Bergen kommune – april 2017. - Trondheim

3

Innholdsfortegnelse

4

Byrom – en idehåndbok

Kommunal og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en idehåndbok om hvordan utviklebyroms- nettverk i byer og tettsteder. Det er særlig fem punkter håndboken fremhever for å lagegode byrom.

Brukbarhet - i forhold til menneskelig behov

Hvor lett det er å bruke byrommet:

- Hvor lett og naturlig det føles å møte andre mennesker,- eksemplevispå benken i parken, cafe, bibliotek etc.

- Hvor lett det er å drive fysisk aktivitet i byrommet.- Hvorledes byrommet tilrettelagt for opplevelse - årstidsvariasjon (f.eks.skøytebane, fotballbane, natursti ).

- Hvorledes byrommet er tilrettelagt for læring (barn, ungdom og voksne).- Hvorledes byrom tilrettelagt for spesielle formål (torget) contra eksible byromsom lett kan adopteres ulike behov, arrangement og begivenheter (parken).

- Hvorledes byrom som kan brukes hele døgnet.

Nærhet til butikk, jobb og rekreasjon

Reiser og bevegelse er en del av byrommets funksjonalitet.Reisetid fra hjem til jobb, park eller områder for rekreasjon - grove trekk:

- 0-2 km = Man kan gå! Men,- desto korte vei / tilrettelagt desto,- desto bedre.- 2-7 km = Sykkelavstand,- viktigheten av at byrommet tilrettelegger for å

kunne sykle med f.eks: sykkelvei, sykkel-parkering etc.- 7-15 km = Må bruke bil, kollektiv eller el- sykkel. Viktig at byrommet

tilrettelegger for lading av el-bil, kollektiv- holdepunker etc.

Dynamikk - samspill og sammenkobling

Å tilrettelegge for trygge og inkluderende byrom med god mobilitet der mennesker kanoppleve, bevege seg, møtes og se hverandre, skaper et godt utgangspunkt for byliv.

- Veksling mellom attraksjon - passasje og attraksjon i byrommet.- Brede fortau med plass til gateliv, benker, kafe- stoler etc.- Færrest mulig kon ikter mellom mye tra kanter og billister (3 åringen).- Viktigheten av å tilstrebe variasjon , opplevelse og menneskelig skala ibevelsesforløpet,- f.eks. åpne fasader med aktivitet minst hver 20 meter,temaparker etc.

- Sammenhengende og trygge gangsoner.- Tydelig markert og avklarte soner for gående og syklende.- Unngå høye brystninger, kanter og andre barrierer .- Maksimalt 300 meter til nærmeste kollektiv holdeplass.- Sykkelparkering i umiddelbar nærhet til kollektiv holdeplass.- God belysning i parker og gater.

5

KvalitetByrommets evne til å tilfredsstille brukerens krav og forventninger,- og hvor lett det erå bruke byrommet ut fra lesbarhet. Kvalitet syntes i blant annet:

- Plangrep,- og hvordan utnytte de kvaliteter som nnes på stedet.- Herlighetsverdier,-farge på bygninger, kunst og vegetasjon, dufter fratrær, bakeri og sjø, lyder fra raslende løs, rennende vann m.m.

- Lys og luft og forholdet mellom å åpne og lukke byrom - skape en pulsog variasjon i hendelsesforløpet.

- Menneskelig skala: opplevelsen i øyehøyde samt menneskeligrekkevidde,- fra store åpne plasser til små smug - den italienske landsby.

- Arkitektonisk kvaliteter og landskapsmessig estetikk (lesbarhet)- Kulturhistoriske verdier og hvordan fortellingen formidles i byrommet.- Holdbare og vakre materialer.- Byform og hvor interessant der er å oppholde seg i byrommet,- f.eks.kunst og attraksjoner i byrommet, kvaliteten på koblingen mellom ulikebymessige attraksjoner. Eksempel: Ruhr i Tyskland.

BynaturHandler om blå og grønne kvaliteter, urbant friluftsliv og klimatilpasning. Natur i byener en del av byens økosystem med vann, vegetasjon, jord og dyr.Viktigheten av at planarbeidet tilrettelegger for en overordnet grønnstruktur som gjørat blågrønne byrom og forbindelser henger sammen.

- Trær i gater og plasser fremmer det urbane tur,- og friluftsliv.- Grøntområder må ikke bli grønne ørkner eller “wast- land”: viktighetenav å tilrettelegge for aktiviteter som lek, løkker, ballspill, stier ogbenker.

- Kultivering av grøntområdet med nye og ere planter og vegetasjon: skapestørre biologisk mangfold og artsrikdom med plass til insekter, fuglearter ogdyr,- noe som også gir ere opplevelser for mennesket.

- Urban dyrking av jorden: Den lokale grønnsakshagen skapermøteplasser, samhold og aktivisering.

- Gravplassen som byrom: omgjerdet med porter,- fungerer ofte som etmentalt lter der stress og uro legges igjen på utsiden slik at det blir rom forro og ettertanke.

- Urbant friluftsliv kjennetegnes av veksel mellom turer i naturområder ogurbane områder med cafeer, utstillinger etc. Eksempel,- Kristiansandkommune har som mål - alle skal ha en tilgjengelig og universiell tilpasset“kveldstur” i sin bydel. Merk også Drammen og Drammenselva.

- Håndtering av overvann og muligheten til å bruke vannet kreativt for lek ogopphold med drenerende ater, vannrenner, regnbed og dammer, -ref.torget i Sandefjord.

6

SCHANCHES GATE 27 ANALYSE - KONTEKST

7

8

Analyse - dagens byrom og arkitektur.

Krysset mellom Schanches gate og Rosenvolds gate preges av møte mellom ulike arkitektoniske stilarterog tidsepoker. Moderne blokkbebyggelse møter villamessig bebyggelse med private hager. På motsattside av gaten nner man den gamle husmannsplassen Øvre Myra fra 1770 som eies og drives av SandarHistorielag og Foreningen Gamle Sandefjord.

Byrommet har med tiden, - muligens utilsiktet fått et vilkårlig og kon iktfylt forhold mellom ny og gammelarkitektur. Dette svekker byrommets egenart, lesbarhet og dermed kvalitet. Byrommets kvalitet forringesytterligere av parkering i gatene. Gateparkering gir signal at bilen prioriteres fremfor mennesket og attrygg ferdsel, lek og opphold ikke har noen plass i byrommet.Resultatet er at bydelen oppfattes som tilfeldig og uten noen klar identitet.

Brukbarhet - sett i forhold til menneskelig behovGateløpet i Schanches gate preges av langsgående parkering. Bilen preger detoffentlige byrommet. Man får en uoversiktlig situasjon preget av kon kt mellomfotgjengere, barn og billister. Gaten inviterer hverken til lek eller opphold på tross av atdet bor mange barn i området.

Nærhet til butikk, jobb og rekreasjonSchanches gate 27 ligger ca. 300 meter fra lekeplassen i Flors gate og 400 meter fraKirkeparken. Lekeplassen i Flors gate har behov for å oppgradering. Byrommet er ikketilrettelagt for lek eller opphold ut over bruk av private hager.Schanches gate 27 ligger ca. 300 meter fra Jernbanestasjonen og buss- stasjonen.Prosjektet be nner seg således innenfor akseptabel avstand både for gående, syklendeog brukere av kollektive tjenester.

Dynamikk - samspill og sammenkoblingSchanches gate 27 ligger i et boligområde uten noen form for servicetilbud. Bortsett fraØvre Myra er det ingen publikumsrettet eller utadrettet attraksjon eller virksomhet iområdet som tar sikte på å skape gode møteplasser i byrommet. Byrommet har ingenklar angivelse eller sammheng til andre urbane attraksjoner i bykjernen.

BynaturNoen private trær og busker farger gaterommet men mest for å markere forskjell påprivat og offentlig grunn. Høye gjerner og hekker i teiggrensen bidrar også til åanonymisere og umenneskeliggjøre det offentlige rommet.

KvalitetByrommet har få eller ingen offentlige “herlighetsverdier”. Asfalt og harde ater pregerbyrommet med unntak av vekslingen i rytme mellom Øvre Myra og øvrig bebyggelse.Øvre Myra forteller en fasinerende historie som en annen tid og gir med sin størrelse ogkarakter en kvalitet til byrommet selv om låven “vender ryggen” til selve gaten.

9Øvre MyraMange stilarter -

gateparkeringMange utkjøringspunker

10

Analyse - fremtidens byrom og arkitektur.

Det er vanskelig å uttale seg om fremtiden. Enkelte prosesser vil likevel med relativt stor sannsynlighet prege området i og rundt i Schanches gate 27 i årene som kommer.

Jotun fabrikkområde samt område rundt Dronningens gate (A) vil trolig gjennomgå store forandringer i årene som kommer med både høyere og tettere utnyttelse fordelt på bolig og næring.Dette skyldes dels ønske om foretting på de rette steder i sentrum samt at både Jotun og jernbanestrasjonen i løpet av de neste 10 år trolig vil få ny plassering. Dette frigir relativt store arealer i nær tilknytning til sentrumskjernen i Sandefjord. De frigitte arealene har gode sol og lysforhold, de har sentral beliggenhet og innehar ikke mange innslag av autentisk og verneverdigebygningsmasse. De er således egnede transformasjonsområder.

Transformasjonsområdet vil avgrenses av Skiringsalsgaten. Dersom området transformeres i tråd med intensjonen fra Dark sin høyhus- rapport vil det med tiden dannes en ny bydel nord i Sandefjord.

Solvangsenteret (B) representerer en annen typologi enn omkringliggende bebyggelse. Solvangsenteret vil med sitt volum og typologi trolig oppleves mer som del av det fremtidige transformasjonsområde nord for Skiringsalsgaten enn som del av Nybyen.

Syd for Schanches gate (sort stiplet linje) ligger Nybyen preget av tett og lav trehusbebyggelse. Det hersker bred oppslutning om å bevare de få identitetsskapene miljøene som finnes i Sandefjord. Nybyen er et autentisk og særegent bymiljø som trolig vil «fredes» i forhold til fortetning. Det ligger dog i det autentiskes natur at området ikke vil “vokse”. Det er rimelig å anta at Nybyen med sin utstrekning vil forbli uforandret i årene som kommer og at grensen mellom ny og gammel bydel trolig vil gå midt i området som Schanches gate 27 er den del av.

Området i og rundt Schanches gate vil i første omgang trolig innta rollen som megler mellom nytt og gammelt. Etterhvert som tiden går vil likevel området trolig trekkes i en eller annen plan,- og utviklingsmessig retning.

11

12

Planlagt forslag i Schanches gate 27 -Vurdert i kontekst fra i dag og frem til 2025.

Planlagt forslag ble først fremlagt med hage mot gaten. Dette ville videreført det “villa-messige” uttrykksom preger området i dag. Hagen ville også fått gode sol og lysforhold og gitt beboerne i det nye byggeten grønn buffer mot gateløpet.

Sandefjord kommune ønsket ny bebyggelse inntil gateløpet. Denne løsningen gjenopptarregien over det offentlige byrom fordi man “samler” og de nerer plassrommet i krysset. Krysset får en merbymessig karakter og gir et signal om hvilken retning man ønsker for området.Ved å velge å legge ny bebyggelse inntil gateløpet,- og i tillegg parallelt med Solvangsenteret sier manfarvel til det “landlige” villa- preget som preger området idag. Man ønsker de større og mer bymessigevolumer velkommen og innleder en forsmak på transformasjon av området.

Brukbarhet - sett i forhold til menneskelig behovTiltaket introduserer “byen” til kvartalet og øker graden av lesbarhet. Tiltaket vil gjøre“forvirringen” og kon ikten mellom villa og bil mindre påtrengende fordi kvartaletskarakter endres mer i retning av et ordnet byrom der lek og opphold holdes adskilt frabyens krav til mobilitet, tra kk og logistikk.

Nærhet til butikk, jobb og rekreasjonSchanches gate 27 ligger ca. 300 meter fra lekeplassen i Flors gate og 400 meter fraKirkeparken. Lekeplassen i Flors gate har behov for å oppgradering. Byrommet er ikketilrettelagt for lek eller opphold ut over bruk av private hager.Schanches gate 27 ligger ca. 300 meter fra Jernbanestasjonen og buss- stasjonen.Prosjektet be nner seg således innenfor akseptabel avstand både for gående, syklendeog brukere av kollektive tjenester.

Dynamikk - samspill og sammenkoblingSchanches gate 27 ligger i et boligområde uten noen form for servicetilbud. Bortsett fraØvre Myra er det ingen publikumsrettet eller utadrettet attraksjon eller virksomhet iområdet som tar sikte på å skape gode møteplasser i byrommet. Byrommet har ingenklar angivelse eller sammheng til andre urbane attraksjoner i bykjernen.

BynaturNoen private trær og busker farger gaterommet men mest for å markere forskjell påprivat og offentlig grunn. Høye gjerner og hekker i teiggrensen bidrar også til åanonymisere og umenneskeliggjøre det offentlige rommet.

KvalitetByrommet har få eller ingen offentlige “herlighetsverdier”. Asfalt og harde ater pregerbyrommet med unntak av vekslingen i rytme mellom Øvre Myra og øvrig bebyggelse.Øvre Myra forteller en fasinerende historie som en annen tid og gir med sin størrelse ogkarakter en kvalitet til byrommet selv om låven “vender ryggen” til selve gaten.

13

14

Planlagt forslag i Schanches gate 27 -Vurdert i kontekst fra i 2020 og frem til 2030.

Kvartalet utvikles videre med fokus på fortetting i randsonen av transformasjonsområdet i nord. Nybebyggelse legger ryggen mot den tra kerte Skiringssalsgate og får syd- vest vendte leiligheter meddirekte utsyn over parken som idag består av private hager.

Schanches gate oppgraderes til miljøgate med brostein og trær. En oppgradering av Schanches gate vil“trekke” parken ut i byrommet og tilgjengeliggjøre ett nytt lek og oppholdsareal ikke bare for beboere avprosjektet men også naboer.

Brukbarhet - sett i forhold til menneskelig behovKvartalet rendyrkes som boligområde. Oppgradering av Schanches gate fra en søvningbygate med dobbeltsidig parkering til å bli en miljøgate tilrettelagt for lek og opphold viløke byrommets brukbarhet ovenfor de som bor og lever i området. Miljøgaten vil styrkesytterligere av nærheten til Øvre Myra som vil tilføre hele kvartalet en historisk stemme.

Nærhet til butikk, jobb og rekreasjonProsjektet vil ikke lenger vært avhengig av lekeplassen i Florsgate.Nærheten til sentrale kollektiv- knutepunkter, samt øvrig aktivitet som vil følge medutvikling av transformasjon i nord gjør det nærliggende å tenke fortetting i kvartalet.

Dynamikk - samspill og sammenkoblingTransformasjonen i nord vil tilføre bydelen nye service og kulturtilbud. Øvre Myra vil sominstitusjon kunne eksponeres ytterligere ettersom den autentiske eiendommen i størregrad vil synliggjøres i fremveksten av økt urbanitet. Kontraksten mellom nytt oggammelt blir mer tydelig og Øvre Mura vil som en stemme fra fortiden både kunnebrukes både til arrangement og rekreasjon og lek.

BynaturParken og miljøgaten vil sammen trekke naturen inn i bybildet og skape kvaliteter forbåde kvartalet og naboer.

KvalitetSchanches gate som miløgate vil redusere mengden harde ater og tilby beboere ognaboer av kvartalet nye bomessige kvaliteter. Det nye uterommet utgjør også et nyttby,- og opplevelsesrom der man får mer av sol, lys og luft enn dagens situasjon kan tilby.

15

16

Planlagt forslag i Schanches gate 27 -Vurdert i kontekst fra i 2030 og frem til 2050.

Kvartalet med parken og miljøgaten utvides og samles om et stort skjermet, grønt uterom der fokus ertrygg lek og opphold. Kvartalet henter kvalitative opplevelser både fra sitt eget uterom og nærheten tilNybyen i syd. Kvartalet er nå vokst til en størrelse som vil stimulere til økt næringsgrunnlag i Bybyen ogtransformasjonsområdet nord for Skiringssalsgate. Mengden mennesker i Schanches gate vil nå være aven slik mengde og art at det vil kunne rettferdiggjøres å åpne cafeer, gallerier og andre servicetilbud iNybyen, Øvre Myra og eller i tilgrensende områder.Kvartalet blir en generator for vekst og stimulans for både næringsdrivende og beboere av bydelen.

Brukbarhet - sett i forhold til menneskelig behovSchanches gate forblir kanskje en miljøgate eller den stenges og implementeres iparken. Det oppstår et uterom tilrettelagt for trygg lek og opphold, fysisk aktivitet ogandre opplevelser.

Nærhet til butikk, jobb og rekreasjonKvartalet blir en egen generator for vekst og vil med sin plassering midt mellomtransformasjonsområdet i nord og Nybyen i syd trolig få en større rolle i fremveksten avnye nærings,- og servicetilbud.

Dynamikk - samspill og sammenkoblingTransformasjonen i nord vil tilføre bydelen nye service og kulturtilbud. Øvre Myra vil sominstitusjon kunne eksponeres ytterligere ettersom den autentiske eiendommen i størregrad vil synliggjøres i fremveksten av økt urbanitet. Kontraksten mellom nytt oggammelt blir mer tydelig og Øvre Mura vil som en stemme fra fortiden både kunnebrukes både til arrangement og rekreasjon og lek.

BynaturParken og miljøgaten vil sammen trekke naturen inn i bybildet og skape kvaliteter forbåde kvartalet og naboer.

KvalitetKvartalet har gått fra å være et område preget av tilfeldig utvikling gjennom år til å bli etrendyrket bo- miljø med fokus på lys, luft og trygg lek. Prosjektet vil også tilføre kvalitetertil omkringliggende områder.

17

18

19