Oppland… · Web viewVurdering. Klimaendringene begynner å bli tydelige flere steder i verden. Vi bor i en del av verden der vi trolig får merke forholdsvis lite til endringer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Rapport arbeid med klima og energi i Nord-Trøndelag i 2011

Arkivsak-dok. 12/05870-1Saksbehandler Rune Hedegart

Saksgang Møtedato SaksnrFylkesrådet i Nord-Trøndelag 22.05.2012

Fylkestinget i Nord-Trøndelag 14.06.2012

Forslag til innstilling:

Saken tas til orientering.

Fylkesrådet ber SSB utarbeide fylkesfordelte tall for klimagassutslipp og energibruk for 2010 så raskt som mulig.

Fylkesrådet gir signal til regjeringa om at det bør opprettes regionale klimavirkemiddelpakker.

(Saken behandles videre i Fylkestinget)

1


VurderingKlimaendringene begynner å bli tydelige flere steder i verden. Vi bor i en del av verden der vi trolig får merke forholdsvis lite til endringer i klimaet. Enda tørrere klima i de deler av verden som er tørre fra før ser ut til å være et mønster. Ennå mer dramatisk for klodens befolkning er at det også blir tørrere i flere av verdens viktigste jordbruksområder. Endringene skjer forholdvis raskt, og i løpet av noen få tiår ser det ut til at vannmangel vil gi merkbart redusert matproduksjon i verden. Dette sammenfaller med en økende befolkning og «peak fosfor», som er beregnet å inntreffe i 2035. En av konklusjonene må bli at vi må verne enda sterkere om den dyrka og dyrkbare jorda.

Det er positivt at Regjeringen endelig har lagt fram Klimameldingen. Fylkesrådet savner mer konkrete satsinger, og forventer at dette kommer i nær framtid, som en oppfølging av meldingen. Vi tror med fordel at deler av midlene som Enova styrkes med kunne vært disponert regionalt. Det vil føre til nærhet til midlene og en økt oppmerksomhet om satsingen.

Det er vanskelig å komme med synspunkter på utviklingen av utslipp fra fylket som helhet når vi ikke har statistikk å forholde oss til. Fylkesrådet mener det er svært beklagelig at SSB har valgt ikke å utarbeide tall for utslipp og energiforbruk på fylkesnivå. Men ligger langt nok etter i statistikken om ikke vi må vente helt til 2013 for å få tall for 2010.

På generelt nivå konstaterer vi at det skjer mye positivt innen temaet klima- og energi i Nord-Trøndelag. Dette har betydning både med hensyn til å redusere utslippene, redusere og effektivisere energiforbruket og produsere ny fornybar energi. Og alt sammen har med nyskapende næringsutvikling å gjøre.

Fylkesrådet er godt fornøyd med de resultatene vi klarer å legge fram for egen virksomhet. For egne bygg har vi den fulle styringen selv, og det blir til slutt et økonomisk spørsmål hvor store utslippskutt vi oppnår. Utslippskutt og redusert energiforbruk er to sider av samme sak. Tiltakene gir derfor en innsparingsgevinst vi vil få i alle år etter at de er satt inn. For flere av tiltakene i egen bygningsmasse er det en ikke alt for lang nedbetalingshorisont.

Fylkesrådet er også godt fornøyd med det vi har oppnådd innen offentlig kjøp av transporttjenester. Nedgangen i utslipp fra hurtigbåten er betydelig. Videre har vi oppnådd en god del reduksjon i utslipp fra busser. Vi tror nedgangen er noe større enn det som går fram av nøkkeltallet, ettersom effekter av fornying av materiellet ikke er regnet med.

Men det er samtidig tydelig at det ambisiøse reduksjonsmålet som er satt på 50 % i egen virksomhet, ikke kan kombineres med et fortsatt godt tilbud om offentlig kommunikasjon. Store deler av busstransporten er dessuten lovpålagt transport av skoleelever. For virkelig å oppnå reduksjon i utslipp er omlegging til fornybare drivstoff derfor eneste løsning. Jeg tror ikke tiden er moden for slik storstilt omlegging ennå. Før slik omlegging evt. vedtas, skal en være klar over de økonomiske konsekvensene. Det vil derfor kreve et grundig utredningsarbeid.

2


Vi ser to mulige løsninger for at ambisjonen om reduksjon av klimagassutslipp skal stemme overens med de faktiske muligheter: A) Det settes egne mål for reduksjon i utslipp fra offentlige kjøp av transporttjenester. B) målet for reduksjon i klimagassutslipp fra egen virksomhet reduseres. Fylkesrådet vil gå inn for alternativ a.

Fylkesrådet ønsker å rullere klima- og energiplanen i 2014. Vi mener det er naturlig å se på målsettingene i forbindelse med dette arbeidet. Ved rapporteringen av klima- og energiarbeidet til Fylkestinget i 2013 vil vi derfor fremme en sak der arbeidet med rullering settes i gang. Da vil vi ha et år til å trekke erfaringer fra før målsetting for det videre arbeidet settes. I forbindelse med rulleringen er det naturlig også å se på tilpasning til endret klima i samarbeid med Fylkesmannen, beredskapsavdelingen.

Tor Erik JensenVelg underskriverfylkesråd for samferdsel og miljøVelg underskriver

Ingvild KjerkolVelg underskriverfylkesrådslederVelg underskriver

3


Saksutredning for Fylkesrådet

SammendragDenne rapport for arbeidet med klima- og energi i Nord-Trøndelag, med fokus på arbeidet og utviklingen siste år, fremmes som oppfølging av vedtak i Fylkestinget i sak 10/4. Da ble den regionale klima- og energiplanen vedtatt, og det ble også vedtatt at klima- og energi skal tas opp i Fylkestinget hvert år. Den første årlige rapport ble behandlet av Fylkestinget i juni 2011 i Fylkestingssak 11/62.

Rapporten viser ikke statistikk for utviklingen av utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Nord-Trøndelag fordi SSB ikke har laget slike tall etter 2009.

Det vises flere tiltak og prosjekt som har som mål å redusere klimagassutslippene eller bidra til å øke produksjonen av fornybar energi. Noen få momenter fra Regjeringas klimamelding er tatt med.

Utviklingen av utslipp fra egen virksomhet er vist. Sjøl om det er langt igjen til målet om 50 % reduksjon, er vi på god vei med rundt 20 % reduksjon sammenliknet med 2007. Det er to store områder; offentlig kjøp av transporttjenester og egen bygningsmasse. Det er klar nedgang i utslippene fra begge områder. Men knyttet til offentlig kommunikasjon er det et spørsmål om målsettingen er realistisk, sett opp mot de transportoppgaver Nord-Trøndelag fylkeskommune skal utføre.

Referanse for sakenFylkestingsvedtak sak 10/4.

VedleggFylkestingssak 11/62.Klima og energiplan for Nord-Trøndelag

Saksframstilling

InnholdUtvikling av klimagassutslipp og energiforbruk............................................................5Prosjekt og planer som særlig kan påvirke utviklingen i utslipp av klimagasser og produksjonen av fornybar energi i Nord-Trøndelag.....................................................7Egen virksomhet........................................................................................................10Rullering av klima- og energiplanen for Nord-Trøndelag?.........................................18Konklusjon.................................................................................................................19

4


Denne rapporten omhandler både tiltak innen egen virksomhet, hva Nord-Trøndelag fylkeskommune spesielt er involvert i innen temaet og andre forhold som har betydning for hele fylket.

Det er sterkt beklagelig å registrere at SSB ikke kommer med fylkesfordelte tall for klimagassutslipp og energiforbruk i 2010. Dette fordi SSB er usikker på kvaliteten på tallene. Det jobbes med kvalitetssikring og bedre presentasjonen fram til 2013, da tall til og med 2011 etter planen blir klare. Dette betyr at vi ikke kan presentere nye utslippstall for Nord-Trøndelag i denne rapporten, og viser til oversikter i fjorårets rapport på dette området.

Utvikling av klimagassutslipp og energiforbrukUten fylkesfordelte tall for klimagassutslipp og energiforbruk er det vanskelig å si noe om utviklingen i Nord-Trøndelag spesielt. Men ved å se på tall for hele landet kan en gjøre noen vurderinger av sannsynlig utvikling i Nord-Trøndelag.

Figuren under viser at etter at utslipp av klimagasser gikk litt ned i 2009, stiger de igjen i 2010. Detter omtrent som forventet, ettersom nedgangen i 2009 hele tiden har vært vurdert å gjenspeile finanskrisa. En må regne med at utviklingen i Nord-Trøndelag har samme tendens.

Når en ser på klimagassutslipp fordelt på kilde i figuren under, ser en kraftig økning på landsnivå for utslipp fra olje- og gassvirksomhet, veitrafikk og annen transport.

5


Jordbruket, som er en stor kilde i Nord-Trøndelag, viser en nedadgående tendens. De samme utviklingstrekk kan en forvente i Nord-Trøndelag.

Veitrafikken er den kilden som fører til nest størst utslipp i Nord-Trøndelag, etter jordbruksrelaterte utslipp. Veitrafikken er dessuten den raskest voksende kilden. Figuren under viser at veitrafikken fortsatt er en raskt voksende kilde på nasjonalt nivå. En må regne med omtrent samme utvikling i Nord-Trøndelag. Utslipp fra dieselbiler vokser raskt, mens utslipp fra bensindrevne personbiler synker nesten tilsvarende. Dette gjenspeiler antallet biler av de to typene på veien mer enn utslipp fra den enkelte bil. Annen veitrafikk enn personbiler vokser, slik at veitrafikken totalt er en raskt voksende utslippskilde.

6


Kilde: SSB

Uten tilgang til fylkesfordelte tall fra SSB er det lite tilgjengelig statistikk også for energiforbruket. Produksjonen av elektrisk kraft i Nord-Trøndelag viser denne utviklingen:

Tall i GWh 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Total produksjon av elektrisk kraft 2699 3609 2570 3486 2974 3026 2 754 3 232

Prosjekt og planer som særlig kan påvirke utviklingen i utslipp av klimagasser og produksjonen av fornybar energi i Nord-Trøndelag

KlimameldingenStortingsmelding nr. 21, Klimameldingen, ble etter lang tids utsettelse lagt fram i april 2012. Den trekker opp retningslinjer og tiltak for reduksjon i utslipp av klimagasser i Norge. I hvilken grad Klimameldingen vil bidra til at en lykkes kan diskuteres. På mange felt gjenstår det ennå mye for at meldinga er konkret nok til å gi praktisk effekt. Det må derfor forventes at den relativt raskt følges opp med mer konkrete tiltakspakker.

Med store utslipp knyttet til jordbruksproduksjonen og store muligheter til binding av karbon fra CO2 i skog og trevirke i Norge generelt og Nord-Trøndelag spesielt, er det gledelig å registrere at biogass og skogens muligheter i klimasammenheng har fått en langt tydeligere plass enn i tidligere nasjonale dokument på dette området. Det er imidlertid ikke lagt fram nye virkemidler eller konkrete tiltak for å fremme produksjonen av biogass fra husdyrgjødsel. Så lenge det er sviktende økonomi i slik produksjon, vil det derfor trolig ikke skje noen utvikling med det første.

7


Det er noe mer konkret å lese om skogtiltak. Knyttet til Nord-Trøndelag fylkeskommune sine kjøp av klimakvoter i klimaskog kan vi spesielt notere at Regjeringen vil «utrede en ordning med frivillige klimatiltak og samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger». Ellers er en generell økt skogsatsing et tydelig mål.

En av de mest interessante nyhetene i meldingen er at Regjeringen vil «Gjennomføre en klima- og teknologisatsing finansiert gjennom avkastningen fra et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging og deler av midlene som frigjøres som følge av innføring av el-sertifikater.» Videre: «Det nye fondet styrkes med 5 milliarder kroner i 2013, slik at det får en kapital på til sammen 30 milliarder kroner. Regjeringen vil innen 2020 gradvis øke fondskapitalen opp til 50 milliarder kroner.»

Man kunne tenke seg at det ble gjort midler tilgjengelige for disposisjon på regionalt nivå. Fylkeskommunene har gode rutiner og lang erfaring med disponering av slike midler.

Grønne el-sertifikater og FornybardirektivetNorge har inngått avtale om tilslutning til felles marked for grønne el-sertifikater med Sverige fra 1.1.2012. Det forventes at dette vil utløse ny norsk el-produksjon i størrelsesorden 13,5 TWh per år fram mot 2020. For å kunne utnytte grønne el-sertifikater må utbygger ha anlegg i drift per 2020. Det registreres derfor stor interesse for utbygging både av vindkraftverk og småkraftverk. Hvordan de grønne el-sertifikatene vil virke i praksis er ennå noe usikkert.

Stortinget har vedtatt tilknytning til EUs fornybardirektiv. Målet for Norge vil bli en fornybarandel på 67,5 prosent av total energibruk, mot 58 prosent i dag. Dette vil stille sterkere krav til både tilgang til ny fornybar energi og enøk/energieffektivisering.

Eksempler på prosjekt med tanke på økt produksjon av fornybar energiOmbygging av Vikna vindkraftverk. NTE planlegger å skifte ut eksisterende møller i dette området med nye og større møller.

Middels stort kraftverk i Trongfossen i Namsskogan. NTE har søkt konsesjon om en utbygging av et kraftverk på 117 GWh.

Namdal kraft AS utreder muligheten for bygging av 16 småkraftverk i Indre Namdal.

Det er i tillegg flere småkraftsøknader under behandling.

Regional plan for arealbrukVind- og småkraft er viet et eget kapittel i «Regional plan for arealbruk» som er under utarbeidelse. Her legges det viktige føringer for den videre utviklingen for disse to formene for fornybar energi. Det foreslås bl.a. konkrete regionalpolitiske retningslinjer og signaler for vindkraft, med et perspektiv fram til 2030. Også nettproblematikk og mulighetene for utvikling av havvind blir berørt.

Tiltak for å redusere utslipp fra veitrafikkenNord-Trøndelag fylkeskommune er en stor aktør innen offentlig kommunikasjon. Godt utbygd og effektiv offentlig kommunikasjon er det viktigste tiltaket for å redusere bruken av personbiler. I Nord-Trøndelag har en satset på en kombinasjon av

8


stamruter og tilbringertransport. Dette mener en er et tiltak som gir en god løsning i et spredtbygd fylke. I den delen av denne saken som omhandler egen virksomhet, presenteres en positiv effekt av denne omlegginga.

Omlegging til biler som benytter fornybar energi er en annen strategi. I dagens situasjon er omlegging til elektrisk framdrift praktisk mulig for en del av bilparken allerede i dag. Det har kommet flere gode og konkurransedyktige elbiler på markedet de siste årene. Elbiler har mange fordeler, så som energieffektivitet, kjøres på fornybar energi, støy og gir i tillegg minimal lokal forurensing. De kan bruksmessig sammenliknes med tradisjonelle biler på de fleste områder. Men med dagens batteriteknologi er rekkevidden en udiskutabel ulempe, særlig i et fylke som Nord-Trøndelag, med relativt store avstander.

Et godt utbygd nettverk av ladestasjoner vil bidra til å redusere denne ulempen. En er da avhengig av rask lading av bilene. NTEs datterselskap EV Power søkte Nord-Trøndelag fylkeskommune om støtte til et prosjekt for utbygging av infrastruktur for hurtiglading i Nord-Trøndelag. Fylkesrådet støttet prosjektet med 1.9 millioner kr av RUP i sak 11/213. Noen ladestasjoner er allerede bygd ut, og flere er på trappene.

Det har de siste årene skjedd mye innen brenselcelleteknologien. Det gjennomføres i dag prosjekt for å bygge ut distribusjonsnett for hydrogen i Norge, og hydrogendrevne biler begynner å komme på markedet. Det kan i sammenhengen nevnes at Zero-rally 2012 vil gå mellom Østersund og Trondheim, langs Green Highway (www.zerorally.no). Dette vil bidra til å sette fokus på biler som drives med fornybar energi.

Som stor veieier har Nord-Trøndelag fylkeskommune et ansvar for godt vedlikehold og en fornuftig videreutvikling av veinettet for å redusere forbruk av drivstoff ved transport. Dette er et fokus det er viktig å ha med seg. Videre blir sammenhengen mellom reduksjon i klimagassutslipp, klimaendringer, befolkningsvekst med økt behov for mat og bevaring av dyrka og dyrkbar jord stadig tydeligere. Hensyn til dyrka og dyrkbar jord er en stor utfordring ved utbygging av samferdselsanlegg.

Klimasenter for landbruket ved Mære landbruksskoleI klima- og energiplanen for Nord-Trøndelag er det satt som en strategi å utvikle et klimasenter for landbruket ved Mære landbruksskole. I Fylkesrådets sak 43/12 er den totale situasjonen ved Mære landbruksskole gjennomgått. Klimasenteret ble der ikke prioritert på topp blant de utviklingsprosjektene Mære skal jobbe med. I 2012 har en et prosjekt på Mære, i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge, med fokus på bioenergi. Det skal gjennom prosjektet i løpet av året vurderes om det er mulig å utvikle dette til et klimasenter for landbruket. Biogassproduksjon er en klar satsing i Klimameldingen, men det er ikke fremmet noen nye virkemidler. Om dette er et område å vie stor oppmerksomhet ved et klimasenter på Mære er derfor usikkert.

Behovet for et slikt senter er nok til stede. Finansiering vil være en utfordring, ettersom det ikke er en satsing en kan forvente at næringa stiller opp økonomisk på i noe særlig grad.

9

http://www.zerorally.no/


Prosjekt om innovasjon i utnyttelsen av kraftnettetSINTEF Teknologi og samfunn har fått støtte fra Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennom RUP til sitt store prosjekt «RegPol (regional effects of Energy Policy)». Prosjekt har et budsjett på nesten 12 millioner kr. Det skal utvikle et felles modellsystem for regional energiproduksjon/distribusjon fordelt på ulike energikilder og regionaløkonomisk utvikling med spesiell fokus på etterspørsel etter energi. Dette skal gi energiprodusenter, nettaktører, regionale planmyndigheter og regionalt næringsliv bedre forutsetninger for å forutse utviklingen, og bidra til å unngå sub-optimalisering og flaskehalser i energinettet. Samtidig kan systemet bidra til en bedre forståelse for hvordan den nasjonale energipolitikken påvirker regionale interesser og beslutninger, og hvordan lokale fortrinn kan bli brukt aktivt i den regionale politikken.

Prosjekt som støttes gjennom RUPDet er flere prosjekt med et klart klima- og energiformål som har fått støtte gjennom RUP. Et par av dem er nevnt spesielt over. Miljøpåvirkningen skal dessuten vurderes for alle prosjekt som støttes gjennom RUP.

Kommunenes arbeid for reduksjon av klimagassutslippSå godt som alle kommuner i Nord-Trøndelag har utarbeidet klimaplan. Regjeringens stimuleringspakke i f.o.b. med finanskrisa i 2009 bidro til at kommuner og andre gjorde en rekke tiltak som ga klimaeffekt. Det dreide seg først og fremst om byggtekniske tiltak. Dette medførte at mange av de «lavest hengende fruktene» ble tatt. Det er et klart inntrykk at ytterligere klimatiltak har hatt lavere fokus etter dette. For å komme videre må en nå ta tak i tiltak som er mindre lønnsomme. Med sviktende stimulering fra nasjonalt nivå er det en utfordring.

Egen virksomhetFylkestinget har satt et mål om å redusere klimagassutslippene fra Nord-Trøndelag fylkeskommunes egen virksomhet med 50 % i 2020 i forhold til 2007. Det har de siste årene vært jobbet målrettet for å nå dette målet. Av forskjellige årsaker har det tatt noe tid å få effekt av tiltakene, slik at en på noen områder har sett at utslippene faktisk har økt i noen år. Dette gjelder særlig utslipp fra egen bygningsmasse, der ombygginger for eksempel har ført til dårlig isolasjon i arbeidsfasen, bruk av byggestrøm og en har måttet ha et stort areal i bruk i påvente av ferdigstilte byggeprosjekt.

For 2011 viser de faktiske tallene endelig en hyggelig reduksjon på de fleste områder. De som jobber med oppfølging av klimaplanen fra 2010 har valgt ut noen nøkkelparametre for egen virksomhet, som følges fra år til år. Disse parametrene mener en gir et godt bilde av utviklingen, uten at de utgis for å være den fulle sannhet. Tabellen under viser utviklingen i faktiske tall for de utvalgte nøkkelparametrene.

Utvikling for nøkkelparametrene i perioden 2007 til 2011

2007 2008 2009 2010 2011

Bilruteproduksjon med offentlig kjøp, km 1) 8 027 000 7 828 000 7 564 000 7 474 000 7 292 000

Fylkesvegferjer, utseilt 23 441 23 506 17 169 216 202 216 000

10


distanse 2)Hurtigbåt Namsos-Rørvik- Leka, L (beregnet forbruk) 3) 1 000 000 1 000 000 1 000 000 770 000 470 000

TT-transport, km 693 545 700 712 630 576 611 900Sum CO2 fra egen bygningsmasse, T 1 508 1 217 1 527 1 647 1 266

- Herav CO2 fra olje T 4) 217 70 390 333 141- Herav CO2 fra elektrisitet, T 4) 1 291 1 147 1 137 1 314 1 125

CO2 per m2, kg 4) 10,2 8,2 10,1 10,6 7,6

Bilkjøring ansatte, km/pers. 1 247 1 198 1 143 1 161Flyreise ansatte, antall t/r flighter/pers. 0,75 0,66 0,64

1) I tillegg er det en fornying i materiellet, noe som kan forventes å gi en betydelig reduksjon i forbruk av drivstoff og utslipp. Noe av reduserte busskm erstattes med bestillingstransport, som da vil øke i omfang. Dette finnes det pr tiden ikke gode tall for.

2) Fire nye ruter gjennom forvaltningsreformen.3) Fra 2010 redusert fart. Fra 2011 redusert fart og ny båt.4) Forutsetning: 1 kWh olje fører til 350 g CO2, 1 kWh elektrisitet fører til 50 g CO2.

Hvor mye er så utslippene redusert?Tabellen under viser en sammenlikning av utslippene i 2007 og 2011, samt endringen omregnet i prosent. Hvilke forutsetninger som er brukt ved omregning fra verdiene på nøkkelparametrene (liter olje og diesel, transportkm, m.m.) til CO2-utslipp er oppgitt. For noen parametre finnes det ikke brukbare tall fra 2007, som er sammenlikningsåret. Det nærmeste kjente året er da brukt til sammenlikning med 2011, der det er fornuftig, for å beregne reduksjonen i utslipp. Det understrekes igjen at dette er beregnede tall innenfor Nord-Trøndelag fylkeskommunes største utslippsområder, og gir derfor kun et grovt bilde av utviklingen. For beregningene har det vært nødvendig å velge noen forutsetninger, som sikkert kan diskuteres.

Utslipp i 2011 i fht 2007 T CO2

Omregnings-forutsetninger

Utslipp i T CO2 i 2007 (eller nærmeste kjente år)

Utslipp i T CO2 i 2011

Reduksjon i %(minus betyr økning)

Bilruteproduksjon med offentlig kjøp

Forbruk 0,35 L/km, utslipp 3 kg CO2/L 8 428 7 657 9

Hurtigbåt Namsos-Rørvik- Leka

3 kg/L3 000 1 410 53

TT-transport Forbruk 0,08 L/km, utslipp 3 kg/L 166 147 12

CO2 fra egen bygningsmasse

Se tabellen over1 508 1 266 16

Bilkjøring ansatte 1) Forbruk 0,08 L/km, utslipp 3 kg CO2/L 466 484 -4

Flyreise ansatte 158 g/CO2/person-km, snittreise t/r 1 350 km 255 237 7

Sum 13 824 11 201 191) I tabellen over ser en at bilkjøringen for den enkelte ansatte er redusert i perioden. Men det er 175 flere ansatte i 2011 enn i 2007. Derfor øker det totale utslippet.

11


I sum er utslippene av CO2-ekvivalenter redusert med 2 623 T, eller knapt 20 % fra 2007 til 2011. Konklusjonen er at Nord-Trøndelag fylkeskommune langt fra er i mål, men vi er på rett vei.

Hva er mulig framover?Det er hevet over tvil at det er en meget stor utfordring å nå 50 % reduksjon i egen virksomhet. Hovedårsaken til dette ligger i at den offentlige kommunikasjonen, og da særlig busstrafikken, utgjør en så stor andel av Nord-Trøndelag fylkeskommune sine utslipp. Faktisk er over 80 % av utslippene som er med i beregningene knyttet til fylkeskommunale kjøp av transporttjenester i en eller annen form. Av bussruteproduksjonen utgjør lovpålagt skolekjøring nesten 70 %. Hvis en kunne tenke seg at en klarte å komme ned på null utslipp av klimagass fra alle de andre områdene, ville en fortsatt ha behov for å redusere utslippene fra offentlig kommunikasjon videre fra i dag for å oppnå 50 % reduksjon.

Samtidig er et godt offentlig kommunikasjonstilbud en av forutsetningene for å kunne redusere de store og raskt voksende utslippene fra veitrafikken totalt i fylket. En kan derfor ikke redusere utslippene ved å kutte i tilbudet. Det er nødvendig å se den offentlige kommunikasjonen i et samfunnsperspektiv, for å få med plusseffektene av et godt utbygd transporttilbud. For eksempel økte bruken av timesbussen mellom Namsos og Steinkjer med 16 157 passasjerer fra 2010 til 2011. En er derfor nødt til å lage smarte og effektive opplegg, slik som bestillingstransport, å skaffe drivstoffvennlige kjøretøy og fase inn fornybare drivstoff.

Det kan synes umulig å oppnå målet om 50 % reduksjon i utslipp fra egen virksomhet innen 2020 dersom en skal opprettholde et godt og effektivt offentlig transportsystem i Nord-Trøndelag, hvis ikke det prioriteres en meget stor innsats for å fase inn fornybare drivstoff.

Med hensyn til fornybare drivstoff er det for så store kjøretøy med så stor aksjonsradius som busser i Nord-Trøndelag kun to aktuelle drivstoff pr i dag. Det er biogass og biodiesel. Innherreds anlegg Ecopro produserer biogass. Men det krever store investeringer å oppgradere gassen til drivstoffkvalitet og bygge ut et distribusjonsopplegg. I tillegg kreves relativt store investeringer i kjøretøyparken. Biodiesel finnes tilgjengelig på markedet, og blandes i dag inn i ordinær diesel. Men det er først når andre generasjons biodiesel er utviklet at det vil bli virkelig store mengder tilgjengelig. Klimaeffekten av førstegenerasjons biodiesel er dessuten noe omdiskutert. Det vurderes derfor å være for tidlig evt. å gjøre noen valg med hensyn til satsinger på dette område.

For egen bygningsmasse er det en klar målsetting å redusere utslippene med minst 50 %. Dette er innen rekkevidde når de tiltakene som er satt inn gir full effekt i årene som kommer. Det vil fortløpende bli gjort forbedringer, noe som er gunstig både for egen økonomi og utslippet av klimagasser også ut over 2020.

Det er mulig å redusere utslippene fra egen reisevirksomhet en del. Dette først og fremst ved å redusere reisevirksomheten. For at dette ikke skal gå ut over servicen og produksjonen, er det en forutsetning at videokonferanser og telefonmøter tas mer i bruk. Det tekniske opplegget er forbedret for å øke bruken. Det er mulig å sette inn

12


bedre tiltak for å øke bruken. Antall ansatte har en direkte innvirkning på disse utslippene.

Er det behov for bedre beregninger av utslipp fra egen virksomhet?Det er mulig å skaffe langt bedre og mer detaljerte oversikter over utslipp fra egen virksomhet. Men det krever at det legges ned relativt stor innsats. Det er flere firma som tilbyr å bidra til å framskaffe tall. Dette medfører en viss direkte kostnad, men det krever ikke minst at egne ansatte gjør registreringer og framskaffer nødvendig tallmateriale, noe som er arbeidskrevende.

Vurderingen så langt har vært at det ikke har vært behov for bedre tall enn de vi får ved å følge de utvalgte nøkkelparametrene. Vårt fokus har vært å sette inn tiltak. Fram til nå har en vært sikker på at tiltakene en setter inn virker. Etter hvert som en har gjennomført de mest opplagte tiltakene, vil en nok komme i en situasjon der det kan bli behov for å gjøre grundigere registreringer for å dokumentere om ytterligere tiltak faktisk gir effekt.

Mer om utslipp fra egen bygningsmasseForvaltning av egen bygningsmasse er det området som har størst direkte betydning for å oppnå målet om reduksjon i klimagassutslippene fra egen virksomhet. Det er stort fokus på tiltak, både for eksisterende og ny bygningsmasse. Det er en kombinasjon av mange faktorer som gir effekt, blant annet: et tett og godt ytre bygningsskall, tilstrekkelig isolasjon, valg av oppvarmingssystem, bruk av fornybar energi, energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg, nybygg med lavt energiforbruk, valg av byggematerialer samt installering av systemer for energistyring og overvåkning.

Energitiltak i denne satsinga utgjør 70 millioner kroner for perioden 2007-2014 eks. Enovatilskudd og investeringsmidler fra skoleinvesteringene. Effekten av energireduserende tiltak utgjør i størrelsen 8,8 GWh per år sammenlignet med 2005. I tillegg kommer konvertering til fleksibel og 100 % fornybar energiforsyning samt utfasing av alle oljekjeler. For perioden 2012-15 opprettholdes investeringsramme på 12 mil. kroner pr år, til Energi- og miljøinvesteringer.

I tillegg ble det i 2009 gjennomført tiltak i størrelsesorden 16 millioner kroner, i all hovedsak rettet mot bygningsskallet (Regjeringens tiltakspakke). Klarer en å gjøre bygninger tettere og bedre isolert kan man redusere behovet for både oppvarming og ventilasjon, som i neste omgang vil gi en gevinst med hensyn til redusert energibehov og igjen en reduksjon i utslipp av CO2.

Videre ble det i perioden2009 -2011 avsatt totalt18 millioner kroner i øremerkede vedlikeholdsmidler. Disse midlene ble i hovedsak brukt til oppgradering av tekniske anlegg og utbedring av bygningsskallet i eksisterende bygningsmasse.

Nord-Trøndelag fylkeskommune forvalter i 2011 en bygningsmasse på ca. 165 000 m2 oppvarmet areal, bestående av 12 videregående skoler og ett administrasjonsbygg. I 1991 var det tilsvarende arealet 119 000 m2. I perioden 1991 fram til i dag har en slått sammen og avviklet skoler, noe som har gitt et bortfall i areal på i størrelsesorden 41 000 m2. Men på grunn av utbygging ved de største skolene, Olav Duun (2000), Ole Vig (2001 og 2009), Levanger (2000 og 2009), bygging av fotballhall (2000) og skytterhall (2004) i Meråker samt nytt bibliotek og

13


signalbygg i massivt tre ved samme skole (2010), nytt teknobygg på Olav Duun (2011), har det totale bruksarealet økt med 46 000 m2 fra 1991 til 2011. Størsteparten av areal-økningen fant sted i perioden 1999-2004.

I forbindelse med en skoleinvesteringssak i 2005 ble det vedtatt en arealeffektiviseringsplan på ca. 8 000 m2. Resultatet av denne arealeffektiviseringen får en tydeligere effekt av fra 2012. Etter samlokalisering av Steinkjer vgs. og Olav Duun vgs. blir da ytterligere bygningsareal avhendet.

Flere skoler er lagt ned eller slått sammen. Sammenslåingen av Vårtun/Staup og senere Levanger/Staup, Levanger/Frol og nå sist Steinkjer/Egge, samt flytting av naturbruk-/anleggsgartnerutdanningen til Mære, er en del av arealeffektiviserings--programmet som er blitt iverksatt i denne perioden. I tillegg skal Øvre Nauma (Olav Duun) og flere bygg på Mære Landbruksskole avhendes i løpet av 2012.

Energiforbruket i perioden 2005-2011 er nå graddagskorrigert, dvs. at forbruket pr kvadratmeter er kompensert med hensyn til utetemperaturen for gjeldende år. I årsstatistikken er det således temperaturkorrigert energiforbruk som gjelder. Når det gjelder klimatall tar man fortsatt hensyn til det reelle forbruket ved utregning av utslipp av klimagasser (CO2)

I perioden 1991-1996 var det en stigende tendens i energiforbruket, med en topp i 1994. Tallene for 1997-1999 ligger lavere, men her er grunnlagsmaterialet noe tynt og tallene er derfor usikre. Fra og med 2001 har man igjen sikre tall. Dette skyldes en ny enøk-plan som ble iverksatt. Denne planen er senere blitt fulgt opp med årlige handlingsplaner.

Tallene for 2011 (150,2 kWh/m2) viser at alle virksomheter nærmer seg laveste registrerte nivå (som var 1999). Som en kommentar kan sies at energiforbruket i perioden 2005-2011 er redusert med ca. 20 kWh/m2. Regnet i forhold til arealet som benyttes utgjør dette omtrent 3,3 GWh. I forbindelse med nye utbyggingsprosjekter de kommende år er det et klart mål om i første omgang å redusere forbruket til gjeldende krav i lovverket (TEK 10) på 120 kWh/m2 for våre skolebygg (nybygg og eksisterende bygg) og 150 kWh/m2 for Fylkets hus, mot henholdsvis 147 kWh/m2 og vel 210 kWh/m2 i dag.

På sikt er målet ytterligere reduksjoner. Dette for å kunne innfri målene om reduksjon på 50 % CO2 innen 2020, samt også stadig strengere krav til energibruk i ny Plan- og Bygningslov, herunder også krav til Energimerking.

Flg. måltall er foreløpig angitt innen 2013: Nye bygg: Under 100 kWh/m2 Eksist. skolebygg: Under 120 kWh/m2 Eksist. Kontorbygg: Under 150 kWh/m2 100 % fornybar energi til oppvarming

I tabell 1 har vi vist utviklingen i energiforbruk for samtlige virksomheter i Nord-Trøndelag fylkeskommune. I tabell 2 og 3 har vi tatt med tilsvarende utvikling for henholdsvis de videregående skoler og Fylkets hus fra 2005 og fram til i dag.

14


2,005 2,006 2,007 2,008 2,009 2,010 2,011135.0

140.0

145.0

150.0

155.0

160.0

165.0

170.0

175.0

Temperaturkorrigert energiforbruk alle virksomheter 2005-11

Totalt

Årstall

Spes

ifikt

ene

rgifo

rbru

k i k

Wh/

m2

Figur 1. Spesifikt energiforbruk alle virksomheter 2005-2010.

2,005 2,006 2,007 2,008 2,009 2,010 2,011135.0

140.0

145.0

150.0

155.0

160.0

165.0

170.0

Spesifikt energiforbruk videregående skoler 2005-11

(Temperaturkorrigert)

kWt/m2

Årstall

Spes

ifikt

ene

rgifo

rbru

k i k

Wh/

m2

Figur 2. Spesifikt energiforbruk 12 videregående skoler 2005-2010

Når det gjelder Fylkets hus(Figur 3) viser energiforbruket en svak økning i perioden 2005-08 med en topp i 2008 på ca. 225 kWh/m2. Økningen skyldes trolig økt bruk,

15


både på dagtid og kveldstid, samt utvidet bruk av nødvendig kjøling på server-rom. Også her er tendensen at energiforbruket er på vei ned og i 2010 var det spesifikke forbruket på ca 205 kWh/m2. En liten oppgang i 2011 kan skyldes mindre kontroll på forbruket pga. konvertering fra el. til oppvarming med vannbåren varme. I tillegg var gjennomsnittstemperaturen for 2011relativ lav, og det reelle forbruket for fjoråret lå på 192 kwh/m2.

2,005 2,006 2,007 2,008 2,009 2,010 2,011190.0

195.0

200.0

205.0

210.0

215.0

220.0

225.0

230.0

Spesifikt energiforbruk Fylkets Hus 2005-2011(Temperaturkorrigert)

kWt/m2

Årstall

Spes

ifikt

ene

rgifo

rbru

k i k

Wh/

m2

Figur 3. Spesifikt energiforbruk Fylkets Hus 2005-2010.

I 2009-2011 ble det iverksatt 2 større energireduserende tiltak i Fylkets Hus. Samtlige lysarmaturer ble skiftet ut til tidsriktige armaturer med lavere effektbehov og med tilstedeværelsesdetektor integrert. Tiltaket ga i 2010 en besparelse på 150 000 kWh. I redusert klimagassutslipp utgjør dette ca. 8 tonn CO2 pr år. I 2010-11 ble hele bygget konvertert fra elektrisk oppvarming til oppvarming med fjernvarme fra flisfyring. I tillegg gjøres det tiltak innen IT, primært i forhold til antall servere.

Fylkets hus varmes i dag opp med fjernvarme fra InnTre. Resultatet av dette tiltaket vil være målbart etter 2012. En klar tendens viser en nedgang på ca. 100 000 kWh (ikke temperaturkorrigert) de 18 første ukene for 2012 sammenlignet med 2011.

Anlegget på InnTre er flisbasert og utnytter biprodukter fra egen produksjon. I 2009 var energiforbruket ved Fylkets hus 1,85 GWh tilsvarende ca. 220 kWh /m2. Normtall viser at 80-85 % av energiforbruk i kontorbygg går med til oppvarming og kjøling. En forsiktig prognose på 75 % til oppvarming og kjøling, vil gi et forbruk av fjernvarme på 1,38 GWh pr år. Dette vil bety en reduksjon på rundt 70 tonn i CO2-utslipp.

Aktuelle tiltak videre vil være: Motorstyrt utvendig solavskjerming (dette vil minske behovet for mekanisk kjøling), utskifting av gamle vinduer til vinduer med vesentlig

16


bedre U-verdi (isolasjon), tilpasset dagens krav. I tillegg er arbeidet i gang med utskifting av gammelt kjøleanlegg til et tidsriktig anlegg for server-rom. Dette er kalkulert til å redusere energiforbruket ytterligere med ca. 150 000 kWh.

I denne sammenheng har vi valgt å fokusere på klimagassutslipp målt i CO2. Det interessante i denne sammenheng er det totale klimagassutslippet som har vært ganske stabilt siden 2007, med unntak av 2008 (se tabell 1). Ved omregning fra energiforbruk (kWh) til klimagassutslipp (tonn CO2) benyttes følgende tall utarbeidet av Klima og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT.

1 kWh olje er lik 350g CO2

1 kWh elektrisitet er lik 50g CO2

År CO2 olje i tonn CO2 el. i tonn Totalt CO2/m2 i kg2007 217 1291 1508 10,22008 70 1147 1217 8,22009 390 1137 1527 10,12010 333 1314 1647 10,62011 141 1125 1265 7,6

Tabell 1. Klimagassutslipp – NTFKs bygningsmasse 2007-2011

2006.5 2007 2007.5 2008 2008.5 2009 2009.5 2010 2010.5 2011 2011.50

200400600800

10001200140016001800

T CO2-utslipp fra NTFKs egne bygn-ingsmasse

Utviklingen har vært svakt stigende i perioden 2007-2010. Dette skyldes i hovedsak at den totale bygningsmassen er økt fra 146 000m2 i 2007 til 155 000m2 i 2010, samt at byggestrøm til byggeprosjekt er belastet de enkelte skoler. Areal vil bli redusert med avhending av Egge og Øvre Nauma (Olav Duun) i 2012. I tillegg har vintrene 2009 og 2010 vært ganske kalde, noe som har medført ytterligere energiforbruk både av el og olje (klimagassutslipp er ikke graddagskorrigert).

Nedgangen i 2011 er et klart bilde på at utfasing av oljekjeler har gitt resultat. Verdal videregående skole utgjør størstedelen av utslippet i 2011 (97 tonn), mens noen få skoler fortsatt bruker oljekjelen som back-up på kalde dager. Samtidig utfases resterende oljefyringsanlegg i løpet av 2012-13. Reduksjon av CO2 som følge av dette vil være i størrelsesorden 140 tonn.

17


Oppsummert er det gjort følgende investeringer, med tilhørende forventet reduksjon i energiforbruk og utslipp de nærmeste årene. I tillegg kommer energieffektivisering ved å erstatte gamle bygg med nye.

*Beregning av utslipp er for enkelthets skyld gjort ved å forutsette at all besparelse er elektrisitet (hvilket utgjør hovedtyngden), med et utslipp på 50 g CO2 per kWh.

Grovt regnet ligger man ut fra dette an til å nå en samlet reduksjon i 2020, i forhold til 2007, på 808 tonn CO2 ,beregnet slik: 647T-130T (som allerede er medregnet i reduksjonen 2007 til 2009) + 291T, tilsvarende i overkant av 50 % i forhold til 2007. I denne beregningen er det sett bort fra økningen i utslipp i 2009 som kom av at en i en overgangsfase benyttet olje til å varme opp veksthusene ved Mære landbruksskole.

Rullering av klima- og energiplanen for Nord-Trøndelag?Det kan være naturlig å rullere klima- og energiplanen for Nord-Trøndelag en gang i hver valgperiode for Fylkestinget. De årlige rapportene til Fylkestinget, som denne saken, gir kun en grov oversikt over gjennomførte tiltak og prosjekt og trender i utviklingen, uten at det gjøres noen grundigere utredninger og analyser. Det er viktig å understreke at når det fremmes prosjekt eller avdekkes aktuelle tiltak, vurderes deres berettigelse fortløpende, blant annet i forhold til målsettingene i klima- og energiplan, uten at de nødvendigvis er direkte nevnt der.

Med bakgrunn i den vedtatte klima- og energiplanen og den erfaringen en har gjort etter at den ble vedtatt, bør det være mulig å utarbeide en bedre andre generasjons plan.

18

Tiltakets art PeriodeInvestering,

kr Reduksjon

Tilsvarer utslipp av CO2, T *

Generelle energitiltak 2007-2012 42 mill 8,8 GWh 440

Tiltakspakken 2009 16 millIkke direkte målbart

Øremerkede vedlikeholdsmidler 2009 6 mill

Ikke direkte målbart

Prosjekt energiledelse 2006-2008 900 000 2,6 GWh 130Lysarmatur i Fylkets hus 2009/2010 2,6 mill 150 000 kWh 8Bioenergi i Fylkets hus, m.m. 2010-2012 3,8 mill 210 000 kWh 69Sum 71,3 mill 11,52 GWh 647


KonklusjonDet er vanskelig å følge utviklingen av klimagassutslipp i Nord-Trøndelag ettersom SSB ikke har laget fylkesfordelte tall. Dette er svært uheldig, ettersom mye av motivasjonen til å arbeide videre ligger i å se effekter av tiltak.

Det skjer mye positivt med tanke på å redusere klimagassutslippene i Nord-Trøndelag. Gjennom RUP er Nord-Trøndelag fylkeskommune medfinansiør på flere prosjekt som har som mål å redusere klimagassutslippene eller øke produksjonen av fornybar energi. På sentrale områder er det imidlertid fortsatt behov for tydeligere og bedre satsinger og stimuleringsordninger fra nasjonalt nivå. Dette ikke minst for å holde fokuset oppe på dette tema i de fleste kommunene.

Tiltakene som er satt inn i egen virksomhet begynner å gi resultater. Det er behov for en diskusjon omkring hvordan en vurderer offentlig kommunikasjon i denne sammenhengen. Hvis utslipp fra offentlig kjøp av transporttjenester fortsatt skal regnes til vår «egen virksomhet», bør en vurdere å justere målet om 50 % reduksjon.

19

Documents

Oppland… · Web viewVurdering. Klimaendringene begynner å bli tydelige flere steder i verden. Vi bor i en del av verden der vi trolig får merke forholdsvis lite til endringer