Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
Opplæring innanfor kriminalomsorga 2009
Statens husUtdanningsavdelinga
BesøksadresseKaigaten 9, 5020 Bergen
PostadressePsotboks 7310, 5020 BERGEN
Telefon: 55 57 20 00Telefaks: 55 57 20 09
Internettwww.fylkesmannen.no/hordaland
2
Fylkesmannen i HordalandKopiering er ikkje tillate utan etter avtale med den som har opphavsretten
ISSN: 1501-7056
Formgjeving omslag: Herrene Grimstad & Skogen AS, herrene.comTrykk og layout: www.netprint.no
3
FYLKESMANNEN I HORDALAND
RAPPORT
OPPLÆRING INNANFOR
KRIMINALOMSORGA
2009
RappoRt
opplæRing innanfoR
kRiminalomsoRga
4
5
Føreord
Fylkesmannen i Hordaland utarbeider kvart år ein samla nasjonal rapport om opplæringa innanfor kriminalomsorga. Rapporten for 2009 inneheld oppsummering av tilbakemeldingane frå skolane om dei ulike sidene ved opplæringa som opplæringstilbod, elevtal, forvaltningssamarbeid og oppfølging av Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005). Rapporten inneheld og eit oversyn over delar av aktiviteten på dette området hos Fylkesmannen i Hordaland. Rapporten byggjer på eit rapporteringsskjema som er utfylt av skolane og sendt til fylkeskommunen ved opplæringsavdelinga. Rapporteringa er ein lekk i ei systematisk resultatoppfølging av dette området innanfor utdanningssektoren.
Det er no etablert opplæring ved 51 anstaltar. Det er opplæring ved alle fengsel som skal ha skole. Frå og med 2009 blir elevplassane talde på ein ny måte. Skolane registrerer tal elevar både på heiltid og deltid. Slik får vi eit meir presist bilete av den faktiske opplæringsaktiviteten som føregår. Vi får eit gjennomsnittleg elevtal på heiltid og deltid. I 2009 var det gjennomsnittlege elevtalet på 1751, 784 på heiltid og 967 på deltid.
Dei siste åra har det vore fokusert på å få meir yrkesopplæring. Vi ser at det innanfor vidaregåande skole også i 2009 er ei dreiing frå teori mot meir yrkesretta opplæring. Nesten to av tre elevar (heiltid) er innanfor yrkesretta opplæring. Det er positivt at fleire skolar legg til rette for korte, arbeidskvalifiserande kurs som gir kompetanse i arbeidslivet. Talet på inngåtte lærekontraktar og på dei som har tatt fagprøve/sveinebrev har fordobla seg i høve til føregåande år. Det er ei god utvikling, men gjennom eit enda betre samarbeid mellom skolane og arbeidsdrifta i fengsla, må det leggjast til rette for at fleire kan ta fagprøve.
Realkompetanseprosjeket blei avslutta hausten 2009. Erfaringa frå prosjektet skal medverke til auka bruk av realkompetansevurderingar innan opplæring i kriminalomsorga og til eit meir heilskapleg og tilrettelagt opplæringsløp. Men framleis er det mange skolar som ikkje gjennomfører realkompetansevurderingar.
Rapporten viser at det framleis er slik at mange skolar ikkje har gode nok undervisningslokale og dette går utover ressursutnyttinga i opplæringa når kriminalomsorga ikkje stiller eigna lokale til disposisjon. Dei innsette har rett til opplæring innom IKT på lik line med andre elevar. Digital kompetanse er ein av dei grunnleggjande dugleikane som er heimla i Opplæringslova. Den nasjonale løysinga IFI - internett for innsette – skal sikre denne retten, og det er vedteke ein utrullingsplan som skal sikre at alle skolane/fengsla får ta i bruk denne løysinga i 2009 og 2010.
Fylkesmannen i Hordaland vonar denne rapporten vil verka som eit viktig innspel i drøftingane omkring opplæring innanfor kriminalomsorga. Arbeidet med rapporten er gjort av seniorrådgjevar Torfinn Langelid og rådgjevar Paal Chr. Breivik, Fylkesmannen i Hordaland.
Bergen, juni 2010
Kjellbjørg LundeUtdanningsdirektør
6
InnhaldFøreord ........................................................................................................................................51 INNLEIING ..........................................................................................................................92 TILRETTELEGGING OG GJENNOMFØRING AV RAPPORTERINGA ................................9
2.1 Rapportering...................................................................................................................92.2 Gjennomføring. ............................................................................................................10
3 RAPPORTERINGA ............................................................................................................103.1 Resultatmål for 2009 .....................................................................................................103.2 Generell vurdering av verksemda ...................................................................................11
3.2.1 Tilsette, innsette og elevar ......................................................................................113.2.2 Utdanningsnivå og kurs .........................................................................................123.2.3 Alder ....................................................................................................................143.2.4 Dom og varetekt ....................................................................................................153.2.5 Frigang til skole og arbeid ......................................................................................15
3.3 Opplæringstilbod og resultat ..........................................................................................16 Det gjennomsnittlege elevtalet i 2009 var på 1751, fordelte med 784 elevar på heiltid og 967 på deltid. ..................................................................................................................... 16
3.3.1 Lærekontraktar og fagbrev/sveinebrev ....................................................................183.3.2 Eksamen ...............................................................................................................193.3.3 Forvaltningssamarbeid ...........................................................................................193.3.4 Elevdemokrati .......................................................................................................223.3.5 Prosjekt og utviklingsarbeid ...................................................................................223.3.6 Evaluering av eiga verksemd ..................................................................................23
3.4 Oppfølging av Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen, ”Enda en vår” ..................................................................................23
3.4.1 Yrkesfagleg opplæring ...........................................................................................233.4.2 Bruk av IKT på skolen ...........................................................................................243.4.3 Spesialpedagogisk kompetanse ...............................................................................253.4.4 Informasjon om skolen...........................................................................................263.4.5 Kompetanseheving ................................................................................................273.4.6 Opplæring gjennom heile året .................................................................................28
3.5 Undervisningslokala......................................................................................................294 RAPPORT OM ARBEIDET VED FYLKESMANNEN I HORDALAND, UTDANNINGSAVDELINGA .............................................................................................33
4.1 Arbeidsoppgåver ...........................................................................................................334.2 Tilsyn og kontroll..........................................................................................................33
4.2.1 Etablering av opplæring i 2009. ..............................................................................334.3 Fagleg/pedagogisk oppfølging. Forsøks- og utviklingsarbeid ...........................................334.4 Kartleggingsarbeid ........................................................................................................364.5 Internasjonalt arbeid ......................................................................................................36
7
Oversyn over tabellar, figurar og vedleggTabellar:Tabell 1 Samla tal elevar heiltid og deltid fordelte på utdanningsprogram i vgs (i prosent) ................................................................................................................17Tabell 2 Oversyn over skolar som har medverka til at elevar har fått gjennomføra realkom-
petansevurderingar i 2009, fordelt på tryggleiksnivå .............................................17Tabell 3 Oversyn over kven som møter på ulike nivå i samarbeidet ....................................21Tabell 4 Skolane si vurdering av lokala som vert nytta til undervisning ..............................30Tabell 5 Oversyn over opplæringa ........................................................................................39
Figurar:Figur 1 Tal heiltid- og deltidsstillingar frå 2002 til 2009 ....................................................12Figur 2 Tal elevar som fekk opplæring i 2009 fordelte på utdanningsnivå og kurs ............13Figur 3 Gjennomsnittleg elevtal i prosent for elevane på heiltdi og deltid fordelte på utdanningsnivå og kurs ......................................................................................13Figur 4 Tal elevar i anstalt fordelt på alder ..........................................................................14Figur 5 Elevar i anstalt fordelte på dom og varetekt frå 2004 til 2009 ................................15Figur 6 Tal innsette som har frigang til skole og frigang til arbeid frå 2001-2009 .............15Figur 7 Gjennomsnittleg elevtal samla på heiltid og deltid fordelt på utdanningsnivå og
kurs ..........................................................................................................................16Figur 8 Tal på inngåtte lærekontraktar ................................................................................18Figur 9 Tal på fagbrev/sveinebrev .......................................................................................18Figur 10 Tal elevar som har teke eksamen og ulike kurs i 2009 ...........................................19Figur 11 Evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, NAV-arbeid og programverksemda i prosent ...................................................................................20Figur 12 Samarbeidet med arbeidsdrifta har ført til nye opplæringstilbod ...........................21Figur 13 Tal skolar som har/ikkje har elevråd og tillitsvalde elevar .....................................22Figur 14 Tal skolar som deltar i ulike utviklingsprosjekt ......................................................22Figur 15 Oversyn over korleis skolane gjennomfører evaluering av eiga verksemd (tal skolar) ...............................................................................................................23Figur 16 Tal skolar som har/ikkje har oppretta yrkesfaglege tilbod i 2009 ...........................24Figur 17 Oversyn over opplæringstilbod som er oppretta i 2009 (tal skolar) .......................24Figur 18 Tal skolar som nyttar nettstøtta opplæring, integrerer IKT i undervisninga og har nettilgang via nasjonal brannmur .................................................................25Figur 19 Tal skolar som har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring – fordelt på utdanningsnivå .....................................................................................25Figur 20 Tal skolar som har tilbod om spesialundervisning, har spesialpedagogisk kompetanse og kontakt med PPT ............................................................................26Figur 21 Oversyn over kven som informerer om skolen ved inntak i fengslet ved inntak i fengslet (tal skolar) ..............................................................................26Figur 22 Oversyn over kompetansehevande tiltak som blir gitt, og om tiltaka har vore i tråd med behov (tal skolar) ...........................................................................27Figur 23 Skolar som gir opplæring i feriane ..........................................................................28Figur 24 Oversyn over kva slags opplæringstilbod som blir gitt dersom skolane gir undervisning heile året (også sommar) – tal skolar ...........................................29
8
Vedlegg:Vedlegg 1: Rapporteringsskjema ................................................................................... 41Vedlegg 2: Elevar i fengsel/skole fordelte på opplæringstilbod, heiltid og deltid .... 64 Vedlegg 3: Utanlandske innsette/elevar; snitt av mars/ ................................................ 66Vedlegg 4: Aldersfordeling – innsette/elevar ............................................................... 68Vedlegg 5: Registrerte elevar på årsbasis, gjennomsnittleg elevtal - gjennomtrekk .... 70Vedlegg 6: Fordeling av insette/elevar - dom/varetekt/forvaring og sikring ............... 72Vedlegg 7: Registrerte elevar i 2009 - fordelte på fengsel/oppfølgingsklassar ............. 74Vedlegg 8: Fordeling av innsette/elevar - kjønn ........................................................... 76Vedlegg 9: Innsette/elevar - frigang til skole og arbeid ............................................... 78Vedlegg 10: Elevane i oppfølgingsklassane fordelte på; - under straffegjennomføring og har vore under straffegjennomføring .... 80Vedlegg 11: Tildelte lærarårstimar .................................................................................. 82Vedlegg 12: Elevar i oppfølgingsklassane rekrutterte frå ulike samarbeidspartar .......... 84Vedlegg 13: Utdanningsprogram i vgs - elevar fordelte på heiltid og deltid .................. 85Vedlegg 14: Andre kurs - elevar fordelte på heiltid og deltid ......................................... 89Vedlegg 15: Praksis og opplæring i bedrift og skole ...................................................... 94Vedlegg 16: Elevar fordelte på avlagde eksamenar innan ulike utdanningsnivå ............ 96Vedlegg 17: Ulike typar avbrot der undervisninga stoppar opp ...................................... 98Vedlegg 18: Tal elevar som har gjennomført ulike kurs ................................................ 100Vedlegg 19: Lærarar fordelte på heil- og deltidsstilling ................................................. 102Vedlegg 20: Ressursar til administrasjon, kontorpersonale, rådgjeving og lærarårsverk 104Vedlegg 21: Elevar i prosent i fengsel og i oppfølgingsklasse på heiltid og deltid fordelt på utdanningsnivå og kurs ............................................................... 106Vedlegg 22: Tal på elevar som har teke eksamen/kompetansebevis/delkompetanse/ universitet og høgskole/ikkje-kompetansegjevande kurs/ arbeidskvalifiserande kurs og andre kurs .................................................... 108
Vedlegg 23: Innsette - frigang til skole og arbeid i tidsrommet 2001 - 2009 .................. 108
9
1 INNLEIING
Målsetjinga med rapporten er at han skal vera eit faktabasert utgangspunkt for drøfting av verksemda med sikte på vidareutvikling av området. Sentrale aktørar i denne drøftinga er fylkeskommunen og skolane i lag med kriminalomsorga. Fylkesmannen kan nytte rapporten som utgangspunkt for gjennomføring av tilsyns- og kontrollverksemd og rettleiings- og informasjonsarbeid overfor fylkeskommunen.
2 TILRETTELEGGINGOGGJENNOMFØRINGAVRAPPORTERINGA
2.1 RapporteringRapporteringsskjemaet blei sendt ut i desember 2008 (sjå vedlegg 1). Det har sju hovudområde:
•Om anstalten og fangebefolkninga (Desse opplysningane får skolane gjennom KOMPIS - kriminalomsorga sitt eige dataregister)•Om skolen•Om dei innsette/frigjevne •Om elevane•Skoleoppsummering for året•Om lærarane •Andre sider ved opplæringsverksemda
Rapporteringsskjemaet har på nokre spørsmål to teljedatoar og på eitt spørsmål (spm 20) fire teljedatoar. Det er for å sikre at ikkje berre ein dato skal bli utslagsgjevande og at data blir korrekte og samanliknbare. Ulike fengselsfaglege disposisjonar og andre tilhøve, kan på ein teljedato føre til svært lågt registrert elevtal og dermed gi inntrykk av dårleg kapasitetsutnytting. Når elevtalet blir tald fire gonger, er vi sikra eit betre bilete av kapasitetsutnyttinga. I rapporten opererer vi med eit gjennomsnittstal. Frå og med 2001 har rapporteringsskjemaet blitt utvida med kvalitative spørsmål som gjeld ulike sider i samband med samarbeidet med fengslet, standard på undervisningslokale, bruk av IKT og andre forhold ved skoleverksemda som det er ønskjeleg å ta opp. Frå og med 2009 har vi sløyfa tal elevplassar, og gått over til å registere elevtal på heiltid og deltid fire gonger i året. På denne måten får vi fram eit gjennomsnittleg elevtal som på ein betre måte dekkjer den samla aktiviteten ved skolane.
Frå og med 2005 er det også lagt inn spørsmål om oppfølging av St.meld.nr.27 (2004-2005). Det er 37 skolar som har rapportert på aktiviteten i til saman 51 fengsel/fengselsavdelingar i 2009.
Det er til saman 51 utfylte rapporteringsskjema, eitt skjema kan ha informasjon om fleire fengsel/avdelingar.
10
2.2 Gjennomføring.Skolane skal levere rapporteringsskjemaet ved utgangen av kvart år til fylkeskommunen
v/utdanningsetaten. Fylkeskommunen sender rapporteringsskjema samla til Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga m/kopi til utdanningsavdelinga hos fylkesmannen i kvart fylke. Fylkesmannen i Hordaland utarbeider på grunnlag av rapporteringsskjema kvart år ein samlande nasjonal rapport om fengselsundervisninga. Som vedlegg følgjer eit samla oversyn over tabellar, figurar og vedlegg for dei som ønskjer å gå grundigare inn i materialet. Gjennom desse årlege rapportane vil ein over tid sjå utvikling og forandring og dermed ha ei sikrare plattform for å setje i gang tiltak som kan fornye og på ein betre måte tilpassa opplæringa til framtidige yrke.
3 RAPPORTERINGA
3.1 Resultatmål for 2009I stortingsproposisjon nr 1 for 2008 - 2009 formulerte Kunnskapsdepartementet målsetjinga for og omtale av Opplæring innanfor kriminalomsorga Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga slik:
Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller frisette som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller frisette som har rett til utdanning, og som ønskjer det.
Fordi mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplanar ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit opplæringstilbod, er det også ei målsetjing at det blir gitt kurs som er arbeidskvalifiserande, men ikkje formelt kompetansegivande.
Rapport for 2007–08”Frå 2005 til 2007 har budsjettet for opplæring innafor kriminalomsorga auka frå 107,3 mill. kroner til 160,9 mill. kroner. Styrkinga av budsjettet har ført til at det er starta opplæringstilbod ved 15 nyefengsel i denne perioden, og fleire fengsel har utvida skoletilbodet som følgje av auka soningskapasitet i dei seinare åra.
I 2008 vil det bli gitt opplæringstilbod ved alle anstaltar i Noreg. Det var 5 526 personar, 5 225 i fengsel og 301 i oppfølgingsklassar, som tok del i ei eller anna form for opplæring i løpet av 2007. Litt færre enn før tok ei eller anna form for eksamen, 644 i 2007 mot 688 i 2006. Det var ein auke i talet på elevar som tok ikkje-kompetansegivande kurs, frå 1 548 elevar i 2006 til 2 233 elevar i 2007. Det har også vore stor auke i talet på lærarar.
Utdanningsdirektoratet er delegert ansvaret for å følgje opp utviklinga av opplæringstilbodet i kriminalomsorga. Fylkesmannen i Hordaland har nasjonale koordineringsoppgåver på dette området.
Digital kompetanse er ein av dei fem basisdugleikane i dei nye læreplanane, og det er viktig å få til ei fullgod opplæring på dette området i kriminalomsorga. Det er i samarbeid med Justisdepartementet lagt ein plan for bruk av IKT/Internett i opplæringa i kriminalomsorga som sikrar både dei pedagogiske og tryggingsmessige løysingane. For å få
11
fleire og meir fleksible opplæringstilbod er det sett i gang eit prosjekt om fjernundervisning / nettstøtta læring.
Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på posten på same nivå som i 2008.”
Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringenI samband med drøftinga av tilskottsordninga sa komiteen under KRIMINALOMSORG (POST 68):
”Komi t e e n viser til at det har vært et overordnet prinsipp at innsatte/domfelte har de samme rettighetene til opplæring som andre samfunnsborgere, jf. opplæringsloven og straffegjennomføringsloven. Disse rettighetene har blitt forsterket de senere årene.Fra 2005–2009 har budsjettet for opplæring innen kriminalomsorgen økt fra 107,3 mill. kroner til 183,3 mill. kroner. K omi t e e n viser til at det er satt i gang flere prosjekter for å utvikle og forbedre opplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremsk r i t t s p a r t i e t vil understreke at skolen er viktigfor det enkelte individs muligheter i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne bakgrunn vil d i s s e me d l emme r vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å ha en egen bevilgning som går til elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer. Disse medlemmer mener at en bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende, og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. D i s s e medlemmer vil understreke at de ressursene som bevilges til utdanning i kriminalomsorgen, i første rekke bør gå til å gi unge lovbrytere et tilbud og satsing på formelt kompetansegivende kurs og opplæringstilbud.”
3.2 Generell vurdering av verksemda
3.2.1 Tilsette, innsette og elevar Det vart ved utgangen av 2009 gitt tilbod om opplæring i 51 fengsel og
fengselsavdelingar. Alle fengsla regjeringa meiner skal ha opplæring, har no fått etablert skole. Moss og Fredrikstad fengsel blei lagt ned med verknad frå 1. oktober 2009. Det er etablert oppfølgingsklassar 10 stader i landet.
I 2009 var det tilsett 442 lærarar (158 heiltid og 284 deltid) som til saman utgjorde 276 årsverk.
12
Figur 1 viser utviklinga over heiltid- og deltidsstillingar i perioden 2002 – 2009. Vi ser at det sidan 2002 har vore ein jamn auke i talet på lærarar, både på heil- og deltid. I 2002 var talet på lærarar 300 (134 heiltid og 166 deltid). Talet på årsverk har auka med 40,5 prosent i denne perioden. Fengsla som er med i rapporten hadde til saman ein kapasitet på 3515 plassar. Frå og med 2009 har vi gått over til å telje elevplassar på ein ny måte. Skolane registrerer tal elevar på heiltid og deltid. Slik får vi eit betre bilete av den faktiske opplæringsaktiviteten som føregår. Vi får eit gjennomsnittleg elevtal på heiltid og deltid. I 2009 var det gjennomsnittlege elevtalet på 1751, 784 på heiltid og 967 på deltid. (sjå vedlegg 2). Det medfører at nesten halvparten (48,7 prosent) av dei innsette var i ein opplæringssituasjon.
Om lag 10000 innsette (9120 i fengsel og 924 i oppfølgingsklassar) tok del i ei eller anna form for opplæring i 2009. Dette talet er høgt mellom anna på grunn av at den gjennomsnittlege soningstida er kort (97 dagar) og at ein del elevar er talt fleire gonger. Ein innsett kan delta på fleire opplæringstilbod gjennom året.
I snitt sona 208 kvinner fordelt på 24 fengsel (sjå vedlegg 8). I rapporteringsperioden var 27,3% av dei innsette av utanlandsk opphav (sjå vedlegg 3). Dette er ein auke på 3,9% frå 2008 og frå 2007 på 7,6%.
3.2.2 Utdanningsnivå og kursVi har fordelt elevane på utdanningsnivå; grunnskole, vidaregåande opplæring og høgskole/universitet. I tillegg har vi ulike kurs som engelsk for utanlandske innsette, norsk som andrespråk (NOA), arbeidskvalifiserande kurs, andre kurs og frigang.
Figur 1 Tal heiltid- og deltidsstillingar frå 2002 til 2009
10
Figur 1 Tal heiltid- og deltidsstillingar frå 2002 til 2009
Figur 1 viser utviklinga over heiltid- og deltidsstillingar i perioden 2002 – 2009. Vi ser at det sidan 2002 har vore ein jamn auke i talet på lærarar, både på heil- og deltid. I 2002 var talet på lærarar 300 (134 heiltid og 166 deltid). Talet på årsverk har auka med 40,5 prosent i denne perioden. Fengsla som er med i rapporten hadde til saman ein kapasitet på 3515 plassar. Frå og med 2009 har vi gått over til å telje elevplassar på ein ny måte. Skolane registrerer tal elevar på heiltid og deltid. Slik får vi eit betre bilete av den faktiske opplæringsaktiviteten som føregår. Vi får eit gjennomsnittleg elevtal på heiltid og deltid. I 2009 var det gjennomsnittlege elevtalet på 1751, 784 på heiltid og 967 på deltid. (sjå vedlegg 2). Det medfører at nesten halvparten (48,7 prosent) av dei innsette var i ein opplæringssituasjon.
Om lag 10000 innsette (9120 i fengsel og 924 i oppfølgingsklassar) tok del i ei eller anna form for opplæring i 2009. Dette talet er høgt mellom anna på grunn av at den gjennomsnittlege soningstida er kort (97 dagar) og at ein del elevar er talt fleire gonger. Ein innsett kan delta på fleire opplæringstilbod gjennom året.
I snitt sona 208 kvinner fordelt på 24 fengsel (sjå vedlegg 8). I rapporteringsperioden var 27,3% av dei innsette av utanlandsk opphav (sjå vedlegg 3). Dette er ein auke på 3,9% frå 2008 og frå 2007 på 7,6%.
3.2.2 Utdanningsnivå og kurs
Vi har fordelt på elevane på utdanningsnivå; grunnskole, vidaregåande opplæring og høgskole/universitet. I tillegg ulike kurs som engelsk for utanlandske innsette, norsk som andrespråk (NOA), arbeidskvalifiserande kurs, andre kurs og frigang.
13
Figur 3 Gjennomsnittleg elevtal i prosent for elevane på heiltid og deltid fordelte på utdan-ningsnivå og kurs
Figur 3 viser korleis gjennomsnittleg elevtal er fordelt på utdanningsprogram og kurs. Over halvparten (55%) av elevane er innanfor vidaregåande opplæring. Dette gjeld dei som går på heiltid. Ein av ti går på arbeidskvalifiserande kurs. Andre kurs får oppslutnad frå 21,2 % av elevane, medan 7,8 prosent av elevane går på høgskole/universitetsutdanning.
11
Figur 2 Tal elevar som fekk opplæring i 2009 fordelte på utdanningsnivå og kurs Figur 2 viser tal elevar i 2009 som fekk opplæring fordelte på utdanningsnivå og kurs. Det er positivt at
mange innsette gjennomfører arbeidskvalifiserande kurs. Det er korte kompetansegjevande kurs som gir sertifisering i arbeidslivet.
Det var
om lag ein av tre mannlege innsette (36,6%) og nesten halvparten (45,2%) av dei kvinnelege innsette som gjekk på skolen (sjå
Figur 3 Gjennomsnittleg elevtal i prosent for elevane på heiltid og deltid fordelte på utdanningsnivå og kurs
Figur 3 viser korleis gjennomsnittleg elevtal er fordelt på utdanningsprogram og kurs. Over halvparten (55%) av elevane er innanfor vidaregåande opplæring. Dette gjeld dei som går på heiltid. Ein av ti går på arbeidskvalifiserande kurs. Andre kurs får oppslutnad frå 21,2 % av elevane, medan 7,8 prosent av elevane går på høgskole/universitetsutdanning.
11
Figur 2 Tal elevar som fekk opplæring i 2009 fordelte på utdanningsnivå og kurs Figur 2 viser tal elevar i 2009 som fekk opplæring fordelte på utdanningsnivå og kurs. Det er positivt at
mange innsette gjennomfører arbeidskvalifiserande kurs. Det er korte kompetansegjevande kurs som gir sertifisering i arbeidslivet.
Det var
om lag ein av tre mannlege innsette (36,6%) og nesten halvparten (45,2%) av dei kvinnelege innsette som gjekk på skolen (sjå
Figur 3 Gjennomsnittleg elevtal i prosent for elevane på heiltid og deltid fordelte på utdanningsnivå og kurs
Figur 3 viser korleis gjennomsnittleg elevtal er fordelt på utdanningsprogram og kurs. Over halvparten (55%) av elevane er innanfor vidaregåande opplæring. Dette gjeld dei som går på heiltid. Ein av ti går på arbeidskvalifiserande kurs. Andre kurs får oppslutnad frå 21,2 % av elevane, medan 7,8 prosent av elevane går på høgskole/universitetsutdanning.
Figur 2 Tal elevar som fekk opplæring i 2009 fordelte på utdanningsnivå og kurs
Figur 2 viser tal elevar i 2009 som fekk opplæring fordelte på utdanningsnivå og kurs. Det er positivt at mange innsette gjennomfører arbeidskvalifiserande kurs. Det er korte kompetansegjevande kurs som gir sertifisering i arbeidslivet.
14
12
vedlegg 8). Samanlikna med føregåande år er det ein aukande del av fangebefolkninga som tar del i opplæring. For mannlege innsette utgjer auken 5,8 prosent og for kvinnelege innsette 8 prosent.
3.2.3 Alder
Elevane er i all hovudsak godt vaksne elevar og om lag to av tre (65,2%) er i alderen 23 – 40 år. Dette talet har halde seg nokolande stabilt dei siste fire-fem åra, men det er ein nedgang i høve til 2003 då talet var 72,9 prosent. Elevar i alderen 41 -50
år har auka frå 8,9 prosent i 2003 til 15,9 prosent i 2009 (sjå vedlegg 4). Dette gjer det viktig for skolane å fokusere på vaksenpedagogikk innan opplæring for dei innsette.
Berre omlag fem prosent av elevane er i alderen 15 – 20 år og like stor del er over 50 år. Dette tilsvarar omlag aldersfordelinga i fangebefolkninga generelt (sjå vedlegg 4).
Figur 4 Tal elevar i anstalt fordelt på alder Figur 4 viser elevane aldersfordelt i perioden 2001 – 2009.
Av dei 959 innsette med utanlandsk bakgrunn, deltok i snitt 320 i opplæring (sjå vedlegg 3). Det vil seia at nesten 1 av 3 innsette i denne gruppa tok ei eller anna form for utdanning medan dei sat inne. Det er ein auke frå 22 prosent i 2008 til 33,4 prosent i 2009. Det var 403 elevar som var innom opplæring i norsk som andrespråk, og 348 fekk engelskopplæring for utanlandske innsette (sjå vedlegg 7). Over halvparten (55,9%) av dei innsette med utanlandsk bakgrunn finn ein fordelt på 6 fengsel: Oslo fengsel, Ullersmo fengsel, Ringerike fengsel, Åna fengsel, Bergen fengsel og Trondheim fengsel (sjå vedlegg 3).
3.2.4 Dom og varetekt
Det er 20,4% av elevane som sit i varetekt, medan ca 26,0% av den totale fangebefolkninga er varetektsdømde (sjå vedlegg 6). Av alle som sit i varetekt, er 27,8% elevar. Av alle som sonar dom, er 39,5% elevar.
Det var om lag ein av tre mannlege innsette (36,6%) og nesten halvparten (45,2%) av dei kvinnelege innsette som gjekk på skolen (sjå vedlegg 8). Samanlikna med føregåande år er det ein aukande del av fangebefolkninga som tar del i opplæring. For mannlege innsette utgjer auken 5,8 prosent og for kvinnelege innsette 8 prosent.
3.2.3 Alder Elevane er i all hovudsak godt vaksne elevar og om lag to av tre (65,2%) er i alderen 23 – 40 år. Dette talet har halde seg nokolande stabilt dei siste fire-fem åra, men det er ein nedgang i høve til 2003 då talet var 72,9 prosent. Elevar i alderen 41 -50 år har auka frå 8,9 prosent i 2003 til 15,9 prosent i 2009 (sjå vedlegg 4). Dette gjer det viktig for skolane å fokusere på vaksenpedagogikk innan opplæring for dei innsette. Berre omlag fem prosent av elevane er i alderen 15 – 20 år og like stor del er over 50 år. Dette tilsvarar omlag aldersfordelinga i fangebefolkninga generelt (sjå vedlegg 4).
Figur 4 Tal elevar i anstalt fordelt på alder, i perioden 2003 – 2009.
Av dei 959 innsette med utanlandsk bakgrunn, deltok i snitt 320 i opplæring (sjå vedlegg 3). Det vil seia at nesten 1 av 3 innsette i denne gruppa tok ei eller anna form for utdanning medan dei sat inne. Det er ein auke frå 22 prosent i 2008 til 33,4 prosent i 2009. Det var 403 elevar som var innom opplæring i norsk som andrespråk, og 348 fekk engelskopplæring for utanlandske innsette (sjå vedlegg 7). Over halvparten (55,9%) av dei innsette med utanlandsk bakgrunn finn ein fordelt på 6 fengsel: Oslo fengsel, Ullersmo fengsel, Ringerike fengsel, Åna fengsel, Bergen fengsel og Trondheim fengsel (sjå vedlegg 3).
15
3.2.4 Dom og varetekt Det er 20,4% av elevane som sit i varetekt, medan ca 26,0% av den totale fangebefolkninga er varetektsdømde (sjå vedlegg 6). Av alle som sit i varetekt, er 27,8% elevar. Av alle som sonar dom, er 39,5% elevar.
13
Figur 5 Elevar i anstalt fordelte på dom og varetekt frå 2004 til 2009
Figur 5 viser at delen av elevar som sit i varetekt (20,4%), er om lag på same nivå som han har vore dei siste åra.
3.2.5 Frigang til skole og arbeid
Skolane rapporterer på kor mange av elevane som har frigang til skole eller arbeid.
Figur 6 Tal innsette som har frigang til skole og frigang til arbeid frå 2001-2009 Figur 6 viser tal innsette som har hatt frigang til skole og frigang til arbeid frå 2001 – 2009. Tal på elevar
som får frigang til skole i denne rapporteringa, har hatt ei positiv utvikling og har nesten fordobla seg frå føregåande år, frå 1,3% til 2,1% i 2009 (sjå vedlegg 23).
13
Figur 5 Elevar i anstalt fordelte på dom og varetekt frå 2004 til 2009
Figur 5 viser at delen av elevar som sit i varetekt (20,4%), er om lag på same nivå som han har vore dei siste åra.
3.2.5 Frigang til skole og arbeid
Skolane rapporterer på kor mange av elevane som har frigang til skole eller arbeid.
Figur 6 Tal innsette som har frigang til skole og frigang til arbeid frå 2001-2009 Figur 6 viser tal innsette som har hatt frigang til skole og frigang til arbeid frå 2001 – 2009. Tal på elevar
som får frigang til skole i denne rapporteringa, har hatt ei positiv utvikling og har nesten fordobla seg frå føregåande år, frå 1,3% til 2,1% i 2009 (sjå vedlegg 23).
Figur 5 Elevar i anstalt fordelte på dom og varetekt frå 2004 til 2009
Figur 5 viser at delen av elevar som sit i varetekt (20,4%), er om lag på same nivå som han har vore dei siste åra.
3.2.5 Frigang til skole og arbeidSkolane rapporterer på kor mange av elevane som har frigang til skole eller arbeid.
Figur 6 Tal innsette som har frigang til skole og frigang til arbeid frå 2001-2009
Figur 6 viser tal innsette som har hatt frigang til skole og frigang til arbeid frå 2001 – 2009. Tal på elevar som får frigang til skole i denne rapporteringa, har hatt ei positiv utvikling og har nesten fordobla seg frå føregåande år, frå 1,3% til 2,1% i 2009 (sjå vedlegg 23).
16
3.3 Opplæringstilbod og resultat
Det gjennomsnittlege elevtalet i 2009 var på 1751, fordelte med 784 elevar på heiltid og 967
på deltid.
14
3.3 Opplæringstilbod og resultat
Det gjennomsnittlege elevtalet i 2009 var på 1751, fordelte med 784 elevar på heiltid og 967 på deltid.
Figur 7 Gjennomsnittleg elevtal samla på heiltid og deltid fordelt på utdanningsnivå og kurs
I figur 7 ser vi på korleis korleis det gjennomsnittlege elevtalet fordeler seg totalt på utdanningsnivå og kurs. Av det samla gjennomsnittlege elevtalet på 1751 finn vi at 729,75 elevar (heiltid og deltid) er innanfor vidaregåande opplæring. Det er få elevar som tek grunnskolen, ein situasjon som har vart i fleire år. Innanfor arbeidskvalifiserande kurs er det samla talet 131,75 elevar og det er også ein del elevar som tar høgskole/ universitetsutdanning. I samband med etablering av skole i fengsel dei siste åra, har det vore ein auke i korte arbeidskvalifiserande kurs. Det gjennomsnittlege elevtalet for ”andre kurs” ligg samla på 731,50. Andre kurs er ofte korte og motivasjonsfremjande tilbod som blir gitt for å fremje interessa for opplæring. Dersom ein samanliknar fordelinga av elevplassar mellom fengsel og i oppfølgingsklasser, ser vi at det er litt mindre bruk av opplæring gjennom andre kurs og litt større del elevplassar i vidaregåande opplæring i oppfølgingsklassane enn opplæring i fengsel(sjå vedlegg 21).
Ser vi på fordelinga av gjennomsnittleg elevplassar innan vidaregåande skole -heiltid, er nesten to av tre elevar innanfor yrkesretta opplæring. Tal elevplassar er høgast når det gjeld utdanningsprogramma teknikk og industriell produksjon og i bygg- og anleggsteknikk. Men der er også ein del elevplassar i utdanningsprogramma restaurant- og matfag og design og handverk. Når det gjeld deltid, er om lag fire av 10 (41,8 prosent) elevplassar innanfor yrkesretta opplæring. Denne dreiinga frå teoriundervisning til meir yrkesretta opplæring er heilt i tråd med Stortingsmelding 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor
kriminalomsorgen ”Enda en vår”. Stortingsmeldinga tilrår ein auke i yrkesfagleg opplæring innanfor kriminalomsorga.
Tabell 1 Samla tal elevar heiltid og deltid fordelte på utdanningsprogram i vgs (i prosent)
UtdanningsprogramSamlaelevtalfengselogoppf.kli
prosent
HT DT
ID‐idrettsfag 0,0% 5,5%
MK–medierogkommunikasjon 1,6% 4,0%
Figur 7 Gjennomsnittleg elevtal samla på heiltid og deltid fordelt på utdanningsnivå og kurs
I figur 7 ser vi korleis det gjennomsnittlege elevtalet fordeler seg totalt på utdanningsnivå og kurs. Av det samla gjennomsnittlege elevtalet på 1751 finn vi at 729,75 elevar (heiltid og deltid) er innanfor vidaregåande opplæring. Det er få elevar som tek grunnskolen, ein situasjon som har vart i fleire år. Innanfor arbeidskvalifiserande kurs er det samla talet 131,75 elevar og det er også ein del elevar som tar høgskole/ universitetsutdanning. I samband med etablering av skole i fengsel dei siste åra, har det vore ein auke i korte arbeidskvalifiserande kurs. Det gjennomsnittlege elevtalet for ”andre kurs” ligg samla på 731,50. Andre kurs er ofte korte og motivasjonsfremjande tilbod som blir gitt for å fremje interessa for opplæring. Dersom ein samanliknar fordelinga av elevplassar mellom fengsel og i oppfølgingsklasser, ser vi at det er litt mindre bruk av opplæring gjennom andre kurs og litt større del elevplassar i vidaregåande opplæring i oppfølgingsklassane enn opplæring i fengsel (sjå vedlegg 21). Ser vi på fordelinga av gjennomsnittleg elevplassar innan vidaregåande skole -heiltid, er nesten to av tre elevar innanfor yrkesretta opplæring. Tal elevplassar er høgast når det gjeld utdanningsprogramma teknikk og industriell produksjon og i bygg- og anleggsteknikk. Men der er også ein del elevplassar i utdanningsprogramma restaurant- og matfag og design og handverk. Når det gjeld deltid, er om lag fire av 10 (41,8 prosent) elevplassar innanfor yrkesretta opplæring. Denne dreiinga frå teoriundervisning til meir yrkesretta opplæring er heilt i tråd med Stortingsmelding 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår”. Stortingsmeldinga tilrår ein auke i yrkesfagleg opplæring innanfor kriminalomsorga.
17
13
Tabell 1 Samla tal elevar heiltid og deltid fordelte på utdanningsprogram i vgs (i prosent)
Utdanningsprogram
Samlaelevtalfengselogoppf.kli
prosent
HT DT
ID‐idrettsfag 0,0% 5,5%
MK–medierogkommunikasjon 1,6% 4,0%
EL–elektrofag 1,7% 0,2%
HS–helse‐ogsosialfag 1,7% 6,3%
MD–musikk,dansogdrama 1,8% 12,7%
NA–naturbruk 2,6% 0,6%
SS–serviceogsamferdsel 3,8% 2,9%
DH–designoghandverk 6,0% 6,4%
RM–restaurant‐ogmatfag 9,4% 7,9%
BA–bygg‐oganleggsteknikk 16,5% 5,7%
TIP–teknikkogindustriellproduksjon 18,8% 7,8%
ST–studiespesialisering 36,0% 39,9%
Totalt 100,0% 100,0%
Som ei oppfølging av St.meld.nr.27 (2004 – 2005) har Vox etter oppdrag
frå Fylkesmannen i Hordaland gjennomført eit treårig prosjekt om
realkompetansevurdering. Prosjektet blei avslutta i desember 2009. Det
har ført til større grad av kunnskap om realkompetansevurdering og også vektlegging av at når innsette har ein rett til vidaregåande opplæring, har
dei også ein rett til realkompetansevurdering. For meir informasjon om prosjektet sjå rapporten ”Din tur til å bevise” Realkompetansevurdering i
opplæringen innenfor kriminalomsorgen Sluttrapport. I 2009 var talet på realkompetansekandidatar 212. Av tabellen under ser vi at det framleis er
mange skolar som ikkje har medverka til å gjennomføra realkompetansevurderingar.
Tabell 2 Oversyn over skolar som har medverka til at elevar har fått
gjennomføra realkompetansevurderingar i 2009, fordelt på tryggleiksnivå
Tryggleiksnivå Ja Nei
Høggradavtryggleik 12 57% 9
Beggetryggleiksnivå 7 70% 3
Låggradavtryggleik 12 80% 3
Totalt 31 67% 15
Fylkesmannen i Hordaland har vedtatt ein oppfølgingsplan som går ut på implementere
resultata frå det nasjonale prosjektet til alle skolane som har ansvar for opplæring innanfor kriminalomsorga.
Som ei oppfølging av St.meld.nr.27 (2004 – 2005) har Vox etter oppdrag frå Fylkes-mannen i Hordaland jennomført eit treårig om realkompetansevurdering. Prosjektet blei avslutta i desember 2009. Det har ført til større grad av kunnskap om realkompetansevur-dering og også vektlegging av at når innsette har ein rett til vidaregåande opplæring, har dei også ein rett til realkompetansevurdering. For meir informasjon om prosjektet sjå rapporten ”Din tur til å bevise” Realkompetansevurdering i opplæringen innenfor kriminalomsorgen Sluttrapport. I 2009 var talet på realkompetansekandidatar 212. Av tabellen under ser vi at det framleis er mange skolar som ikkje har medverka til å gjennomføra realkompetansevur-deringar.
HT DT
iD - idrettsfag 0,0 % 5,5 %mk – medier og kommunikasjon 1,6 % 4,0 %El – elektrofag 1,7 % 0,2 %Hs – helse- og sosialfag 1,7 % 6,3 %mD – musikk, dans og drama 1,8 % 12,7 %na – naturbruk 2,6 % 0,6 %ss – service og samferdsel 3,8 % 2,9 %DH – design og handverk 6,0 % 6,4 %Rm – restaurant- og matfag 9,4 % 7,9 %Ba – bygg-og anleggsteknikk 16,5 % 5,7 %tip – teknikk og industriell produksjon 18,8 % 7,8 %st – studiespesialisering 36,0 % 39,9 %Totalt 100,0% 100,0%
Utdanningsprogram Samlaelevtalfengselogoppf.kliprosent
Tabell 1 Samla tal elevar heiltid og deltid fordelt på utdanningsprogram i vidaregåande skole (i prosent)
Ja Nei
Fylkesmannen i Hordaland har vedtatt ein oppfølgingsplan som går ut på imple-mentere resultata frå det nasjonale prosjektet til alle skolane som har ansvar for opplæring innanfor kriminalomsorga.
18
3.3.1 Lærekontraktar og fagbrev/sveinebrevTalet på lærekontraktar og fagbrev/sveinebrev har halde seg stabilt i mange år, sjølv om elevtalet innan kriminalomsorga har auka og rapporteringa viser ei dreiing mot meir yrkesretta opplæring.
16
Figur 8 Tal på inngåtte lærekontraktar Figur 8 viser tal på inngåtte lærekontraktar i perioden 2002 – 2009. Utviklinga når det gjeld inngåtte lærekontraktar og talet på dei som har tatt fagprøve/sveinebrev har vore positiv i 2009. Tala har om lag fordobla seg i høve til føregåande år. Sjå også figur 9 under.
Figur 9 Tal på fagbrev/sveinebrev Det er urovekkjande at fleire av dei store fengsla med verkstader som er godkjente som lærebedrifter, har få inngåtte lærekontrakter og få gjennomførte fagbrev. Skolen ved Vestoppland fengsel, avd. Valdres (ope fengsel med 26 innsette), skolen ved Berg fengsel (ope fengsel – 48 innsette), skolen ved Trondheim fengsel (lukka fengsel med 142 innsette) og Åsane vgs, avd. Fossane (oppfølgingsklasse) har dei høgaste tala med lærekontrakter. Når det gjeld talet på praksiskandidatar, er det skolen ved Åna fengsel som kan vise det høgaste talet med 25 personer (sjå vedlegg 15). Utviklinga er positiv, men tala er samla sett for låge. Framleis er det ei stor utfordring å få til eit betre samarbeid mellom skole og arbeidsdrift, slik at fleire innsette får høve til å ta fagprøve. I tillegg har heile 1212 innsette gjennomført korte arbeidskvalifiserande kurs om gir kompetanse i arbeidslivet. Det er skolane ved dei fengsla som har fått opplæringstilbod dei siste åra, som særleg har lagt vekt
16
Figur 8 Tal på inngåtte lærekontraktar Figur 8 viser tal på inngåtte lærekontraktar i perioden 2002 – 2009. Utviklinga når det gjeld inngåtte lærekontraktar og talet på dei som har tatt fagprøve/sveinebrev har vore positiv i 2009. Tala har om lag fordobla seg i høve til føregåande år. Sjå også figur 9 under.
Figur 9 Tal på fagbrev/sveinebrev Det er urovekkjande at fleire av dei store fengsla med verkstader som er godkjente som lærebedrifter, har få inngåtte lærekontrakter og få gjennomførte fagbrev. Skolen ved Vestoppland fengsel, avd. Valdres (ope fengsel med 26 innsette), skolen ved Berg fengsel (ope fengsel – 48 innsette), skolen ved Trondheim fengsel (lukka fengsel med 142 innsette) og Åsane vgs, avd. Fossane (oppfølgingsklasse) har dei høgaste tala med lærekontrakter. Når det gjeld talet på praksiskandidatar, er det skolen ved Åna fengsel som kan vise det høgaste talet med 25 personer (sjå vedlegg 15). Utviklinga er positiv, men tala er samla sett for låge. Framleis er det ei stor utfordring å få til eit betre samarbeid mellom skole og arbeidsdrift, slik at fleire innsette får høve til å ta fagprøve. I tillegg har heile 1212 innsette gjennomført korte arbeidskvalifiserande kurs om gir kompetanse i arbeidslivet. Det er skolane ved dei fengsla som har fått opplæringstilbod dei siste åra, som særleg har lagt vekt
Figur 8 Tal på inngåtte lærekontraktar i perioden 2002 – 2009.
Utviklinga når det gjeld inngåtte lærekontraktar og talet på dei som har tatt fagprøve/sveinebrev har vore positiv i 2009. Tala har om lag fordobla seg i høve til føregåande år. Sjå også figur 9 under.
Figur 9 Tal på fagbrev/sveinebrev
Det er urovekkjande at fleire av dei store fengsla med verkstader som er godkjende som lærebedrifter, har få inngåtte lærekontrakter og få gjennomførte fagbrev. Skolen ved Vestoppland fengsel, avd. Valdres (ope fengsel med 26 innsette), skolen ved Berg fengsel (ope fengsel – 48 innsette), skolen ved Trondheim fengsel (lukka fengsel med 142 innsette) og Åsane vgs, avd. Fossane (oppfølgingsklasse) har dei høgaste tala med lærekontrakter. Når det gjeld talet på praksiskandidatar, er det skolen ved Åna fengsel som kan vise det høgaste talet med 25 personer (sjå vedlegg 15). Utviklinga er positiv, men tala er samla
19
sett for låge. Framleis er det ei stor utfordring å få til eit betre samarbeid mellom skole og arbeidsdrift, slik at fleire innsette får høve til å ta fagprøve. I tillegg har heile 1212 innsette gjennomført korte arbeidskvalifiserande kurs om gir kompetanse i arbeidslivet. Det er skolane ved dei fengsla som har fått opplæringstilbod dei siste åra, som særleg har lagt vekt på slike arbeidskvalifiserande kurs. Det gjeld til dømes Mysen vgs – Indre Østfold fengsel, avd. Trøgstad, Skarnes vgs – Bruvoll fengsel, Valdres vgs – Vestoppland fengsel, avd. Valdres, Vest Telemark vgs – Arendal fengsel, avd. Kleivgrend, Ølen vgs – Sandeid fengsel og Steinkjer vgs – Verdal fengsel (sjå vedlegg 18). Om lag 2500 innsette har gjennomført andre kurs (sjå vedlegg 18). Det kan vera datakurs, formgjevingskurs, språkkurs osb (sjå vedlegg 14).
3.3.2 Eksamen Fleire elevar enn før tok eksamen og kompetansebevis, 1254 i 2009 mot 1053 i 2008.
17
på slike arbeidskvalifiserande kurs. Det gjeld til dømes Mysen vgs – Indre Østfold fengsel, avd. Trøgstad, Skarnes vgs – Bruvoll fengsel, Valdres vgs – Vestoppland fengsel, avd. Valdres, Vest Telemark vgs – Arendal fengsel, avd. Kleivgrend, Ølen vgs – Sandeid fengsel og Steinkjer vgs – Verdal fengsel (sjå vedlegg 18). Om lag 2500 innsette har gjennomført andre kurs (sjå vedlegg 18). Det kan vera datakurs, formgjevingskurs, språkkurs osb (sjå vedlegg 14).
3.3.2 Eksamen
Fleire elevar enn før tok eksamen og kompetansebevis, 1254 i 2009 mot 1053 i 2008 (?).
Figur 10 Tal elevar som har teke eksamen og ulike kurs i 2009 Figur viser kor mange elevar som tok eksamen og ulike kurs i 2009. Det er 371 elevar som har avlagt eksamen i vidaregåande opplæring og grunnskole. Det er nesten 2500 innsette som har delteke på ulike andre kurs. Det blei også tatt fleire eksamenar enn tidlegare år innanfor vidaregåande opplæring (frå 829 i 2008 til 844 i 2009). Talet på eksamenar innanfor høgskole/universitet meir enn fordobla seg i høve til året før (frå 68 i 2008 til 176 i 2009) (sjå vedlegg 22).
3.3.3 Forvaltningssamarbeid
Å få til gode opplæringstilbod innan kriminalomsorga, krev forvaltningssamarbeid mellom fleire instansar. Kriminalomsorga har eit overordna ansvar når det gjeld å samordna samarbeidet. Dette kjem fram mellom anna i Straffegjennomføringsloven §4 om forvaltningssamarbeid ” Kriminalomsorgen skal gjennom
samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som
lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes
behov og fremme deres tilpasning til samfunnet.”
I juni 2005 ga Justisdepartementet og Utdannings-og forskingsdepartementet ut eit felles rundskriv om …Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen (Rundskriv G-5/2005 dagsett 06.06.2005). Føremålet med rundskrivet er at kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggje til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid ved å klargjera ansvars- og oppgåvefordelinga for etatane på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Dette rundskrivet er no revidert og ligg føre som Rundskriv G-1/2008, dagsett 20.10.2008. I Stortingsmelding 27 (2004 – 2005) blir forvaltningssamarbeidet understreka på nytt og det blir mellom anna vist til det ovannemnde rundskrivet. Departementet legg vekt på at dersom
Figur 10 Tal elevar som har teke eksamen og ulike kurs i 2009
Figur 10 viser kor mange elevar som tok eksamen og ulike kurs i 2009. Det er 371 elevar som har avlagt eksamen i vidaregåande opplæring og grunnskole. Det er nesten 2500 innsette som har delteke på ulike andre kurs. Det blei også tatt fleire eksamenar enn tidlegare år innanfor vidaregåande opplæring (frå 829 i 2008 til 844 i 2009). Talet på eksamenar innanfor høgskole/universitet meir enn fordobla seg i høve til året før (frå 68 i 2008 til 176 i 2009) (sjå vedlegg 22).
3.3.3 ForvaltningssamarbeidÅ få til gode opplæringstilbod innan kriminalomsorga, krev forvaltningssamarbeid
mellom fleire instansar. Kriminalomsorga har eit overordna ansvar når det gjeld å samordna samarbeidet. Dette kjem fram mellom anna i Straffegjennomføringsloven §4 om forvaltningssamarbeid ” Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet.”
20
I juni 2005 ga Justisdepartementet og Utdannings-og forskingsdepartementet ut eit felles rundskriv om …Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen (Rundskriv G-5/2005 dagsett 06.06.2005). Føremålet med rundskrivet er at kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggje til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid ved å klargjera ansvars- og oppgåvefordelinga for etatane på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Dette rundskrivet er no revidert og ligg føre som Rundskriv G-1/2008, dagsett 20.10.2008.
I Stortingsmelding 27 (2004 – 2005) blir forvaltningssamarbeidet understreka på nytt og det blir mellom anna vist til det ovannemnde rundskrivet. Departementet legg vekt på at dersom straffegjennomføringa skal ha ein best mogeleg rehabiliterande effekt, er det viktig at …at den innsatte ved løslatelse i rimelig grad har dekket de behov som er nødvendige for å fungere i samfunnet. Slike behov er blant annet bolig, arbeid, utdanning, helsetilbud, tilbud fra rusomsorgen og et godt sosialt nettverk (St.meld.nr.27, 2004-2005, s.28).
Sentrale samarbeidspartnarar for skolen er arbeidsdrifta og programverksemda i fengselet og NAV. St.meld.nr.37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn understrekar kor viktig det er å få til eit godt forvaltningssamarbeid og peikar særleg på at tilbakeføringstiltaka er avhengig av eit godt samarbeid mellom kriminalomsorga og andre etatar.
18
straffegjennomføringa skal ha ein best mogeleg rehabiliterande effekt, er det viktig at …at den innsatte ved
løslatelse i rimelig grad har dekket de behov som er nødvendige for å fungere i samfunnet. Slike behov er blant
annet bolig, arbeid, utdanning, helsetilbud, tilbud fra rusomsorgen og et godt sosialt nettverk (St.meld.nr.27, 2004-2005, s.28). Sentrale samarbeidspartnarar for skolen er arbeidsdrifta og programverksemda i fengselet og NAV. St.meld.nr.37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn understrekar kor viktig det er å få til eit godt forvaltningssamarbeid og peikar særleg på at tilbakeføringstiltaka er avhengig av eit godt samarbeid mellom kriminalomsorga og andre etatar.
Figur 11 Evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, NAV-arbeid og programverksemda i prosent
Figur 11 viser evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, programverksemda og NAV-arbeid. Når det gjeld samarbeidet med arbeidsdrifta, melder 44 av 46 skolar/skoleavdelingar at dei har eit svært godt eller godt samarbeid med arbeidsdrifta og berre ein av skolane seier at samarbeidet fungerer mindre godt. Alle dei andre definerer samarbeidet som enten svært godt eller godt. Dette viser at den positive utviklinga på dette området held fram.
NAV er ein av dei viktigaste eksterne samarbeidspartnarane. Det er 43 skolar som seier at dei har samarbeid med NAV-arbeid og 36 skolar melder at samarbeidet er godt eller svært godt.
Biletet er framleis mindre positivt når det gjeld samarbeidet med programverksemda. Berre 16 av 46 skolar seier at dei har samarbeid med programverksemda. Det er positivt at av dei som har eit slikt samarbeid, seier 14 at samarbeidet er godt eller svært godt. Det høyrer med til biletet at nokre få av anstaltane ikkje har programverksemd.
Figur 11 Evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, NAV-arbeid og programverksemda i prosent
Figur 11 viser evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, programverksemda og NAV-arbeid. Når det gjeld samarbeidet med arbeidsdrifta, melder 42 av 43 skolar/skoleavdelingar at dei har eit svært godt eller godt samarbeid med arbeidsdrifta og berre ein av skolane seier at samarbeidet fungerer mindre godt. Dette viser at den positive utviklinga på dette området held fram.
NAV er ein av dei viktigaste eksterne samarbeidspartnarane. Det er 43 skolar som seier at dei har samarbeid med NAV-arbeid og 36 skolar melder at samarbeidet er godt eller svært godt.
Biletet er framleis mindre positivt når det gjeld samarbeidet med programverksemda. Berre 16 av 46 skolar seier at dei har samarbeid med programverksemda. Det er positivt at av dei som har eit slikt samarbeid, seier 14 at samarbeidet er godt eller svært godt. Det høyrer med til biletet at nokre få av anstaltane ikkje har programverksemd.
21
Figur 12 Samarbeidet med arbeidsdrifta har ført til nye opplæringstilbod
Figur 12 viser at samarbeidet med arbeidsdrifta har ført til mange nye opplæringstilbod. Det gjeld særleg bygg og anlegg, reinhald og hygiene, mat/reinhald/kantine, men også innanfor andre område. Eit godt samarbeid med arbeidsdrifta er svært viktig for å kunna nytta kjøkken og verkstader som er godkjende som lærebedrifter, til å utvikle fleire opplæringstilbod, og få fleire lærekontraktar og fagprøvar. Her er det framleis eit stort potensiale for betring.
På spørsmål om kven som møter i samarbeidet skolen har med arbeidsdrifta, er tilbakemeldingane varierande. Både inspektørar, rådgivarar, lærarar, fengselsleiing, leiar i arbeidsdrift og betjentar deltar i møta og to skolar melder at også rektor deltar. I samarbeidet med programverksemda er det stort sett dei same aktørane som møtest, men leiar for arbeidsdrifta er bytt ut med leiar for programverksemda og fengselsleiinga deltek sjeldan. Ingen rapporterer at rektor møter og berre sju fortel at fengselsleiinga møter. I samarbeidet med NAV-arbeid møter i hovudsak dei same aktørane som møter i samarbeidet med arbeidsdrifta.
19
Figur 12 Samarbeidet med arbeidsdrifta har ført til nye opplæringstilbod
Figur 12 viser at samarbeidet med arbeidsdrifta har ført til mange nye opplæringstilbod. Det gjeld særleg bygg og anlegg, reinhald og hygiene, mat/reinhald/kantine, men også innanfor andre område. Eit godt samarbeid med arbeidsdrifta er svært viktig for å kunna nytta kjøkken og verkstader som er godkjende som lærebedrifter, til å utvikle fleire opplæringstilbod, og få fleire lærekontraktar og fagprøvar. Her er det framleis eit stort potensiale for betring.
På spørsmål om kven som møter i samarbeidet skolen har med arbeidsdrifta, er tilbakemeldingane varierande. Både inspektørar, rådgivarar, lærarar, fengselsleiing, leiar i arbeidsdrift og betjentar deltar i møta og to skolar melder at også rektor deltar. I samarbeidet med programverksemda er det stort sett dei same aktørane som møtest, men leiar for arbeidsdrifta er bytt ut med leiar for programverksemda og fengselsleiinga deltek sjeldan. Ingen rapporterer at rektor møter og berre sju fortel at fengselsleiinga møter. Dei same tala for samarbeidet med arbeidsdrifta er to og 20. I samarbeidet med NAV-arbeid møter i hovudsak dei same aktørane som møter i samarbeidet med arbeidsdrifta. Tabell 3 Oversyn over kven som møter på ulike nivå i samarbeidet
Arbeidsdrifta Programverksemda NAV‐arbeid
Rektor 2 0 3
Inspektør/avdelingsleiar 30 6 17
Rådgjevar 22 4 18
Lærarar 29 5 15
Fengselsleiing 20 7 12
Leiararbeidsdrift/programverksemd/NAV‐arbeid 37 10 35
Betjentar 26 3 12
Andre 11
3.3.4 Elevdemokrati
I følgje Opplæringslova (§11-6) skal kvar vidaregåande skole ha eit elevråd med minst eit medlem for kvar tjuande elev. Dette gjeld skolane der deltakarane har elevstatus. Elevrådet skal mellom anna jobba for
Tabell 3 Oversyn over kven som møter på ulike nivå i samarbeidet
Rektor 2 0 3Inspektør/avdelingsleiar 30 6 17Rådgjevar 22 4 18Lærarar 29 5 15Fengselsleiing 20 7 12Leiararbeidsdrift/programverksemd/NAV-arbeid 37 10 35Betjentar 26 3 12Andre 11
NAV-arbeid
Arbeids-drifta
Program-verksemda
22
3.3.4 Elevdemokrati I følgje Opplæringslova (§11-6) skal kvar vidaregåande skole ha eit elevråd med minst
eit medlem for kvar tjuande elev. Dette gjeld skolane der deltakarane har elevstatus. Elevrådet skal mellom anna jobba for læringsmiljøet, arbeidstilhøva og velferdsinteressene til elevane. Lova seier og at dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen.
20
læringsmiljøet, arbeidstilhøva og velferdsinteressene til elevane. Lova seier og at dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen.
Figur 13 Tal skolar som har/ikkje har elevråd og tillitsvalde elevar
Figur 13 viser at på spørsmål om skolen i fengselet har elevråd, svarar berre tre av skolane ja og 10 skolar seier at dei har tillitsvalde elevar. Likevel svarar dei fleste skolane at dei legg til rette for elevdemokrati gjennom god kontakt med elevane og at lærarane er tilgjengelege. Døme her er allmøte, elevsamtaler og samtaler i klasserommet. Det er viktig at skolane arbeider for å sikra rettane til elevdemokrati slik opplæringslova legg opp til.
3.3.5 Prosjekt og utviklingsarbeid
Skolane rapporterer kva slags prosjekt og utviklingsarbeid dei er med i.
Figur 14 Tal skolar som deltar i ulike utviklingsprosjekt
Seksten skolar rapporterer at dei deltar i ulike typar prosjektarbeid. Dette er ein framgang frå 2008 då i alt 7 av skolane var med i prosjektarbeid. Seks av skolane i 2009 deltok i EU-prosjekt. Det er positivt for utviklinga av opplæringa i kriminalomsorga at skolane deltar i ulike prosjekt og samarbeid på tvers av landegrenser. Skolane får kontakt med andre skolar i Europa, og kan utveksle erfaringar og få nye idear til vidareutvikling av opplæringstilbodet. Det er ingen skolar som er med i det nordiske samarbeidet gjennom
20
læringsmiljøet, arbeidstilhøva og velferdsinteressene til elevane. Lova seier og at dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen.
Figur 13 Tal skolar som har/ikkje har elevråd og tillitsvalde elevar
Figur 13 viser at på spørsmål om skolen i fengselet har elevråd, svarar berre tre av skolane ja og 10 skolar seier at dei har tillitsvalde elevar. Likevel svarar dei fleste skolane at dei legg til rette for elevdemokrati gjennom god kontakt med elevane og at lærarane er tilgjengelege. Døme her er allmøte, elevsamtaler og samtaler i klasserommet. Det er viktig at skolane arbeider for å sikra rettane til elevdemokrati slik opplæringslova legg opp til.
3.3.5 Prosjekt og utviklingsarbeid
Skolane rapporterer kva slags prosjekt og utviklingsarbeid dei er med i.
Figur 14 Tal skolar som deltar i ulike utviklingsprosjekt
Seksten skolar rapporterer at dei deltar i ulike typar prosjektarbeid. Dette er ein framgang frå 2008 då i alt 7 av skolane var med i prosjektarbeid. Seks av skolane i 2009 deltok i EU-prosjekt. Det er positivt for utviklinga av opplæringa i kriminalomsorga at skolane deltar i ulike prosjekt og samarbeid på tvers av landegrenser. Skolane får kontakt med andre skolar i Europa, og kan utveksle erfaringar og få nye idear til vidareutvikling av opplæringstilbodet. Det er ingen skolar som er med i det nordiske samarbeidet gjennom
Figur 13 Tal skolar som har/ikkje har elevråd og tillitsvalde elevar
Figur 13 viser at på spørsmål om skolen i fengselet har elevråd, svarar berre tre av skolane ja og 10 skolar seier at dei har tillitsvalde elevar. Likevel svarar dei fleste skolane at dei legg til rette for elevdemokrati gjennom god kontakt med elevane og at lærarane er tilgjengelege. Døme her er allmøte, elevsamtaler og samtaler i klasserommet. Det er viktig at skolane arbeider for å sikra rettane til elevdemokrati slik opplæringslova legg opp til.
3.3.5 Prosjekt og utviklingsarbeidSkolane rapporterer kva slags prosjekt og utviklingsarbeid dei er med i.
Figur 14 Tal skolar som deltar i ulike utviklingsprosjekt
23
Seksten skolar rapporterer at dei deltar i ulike typar prosjektarbeid. Dette er ein framgang frå 2008 då i alt 7 av skolane var med i prosjektarbeid. Seks av skolane i 2009 deltok i EU-prosjekt. Det er positivt for utviklinga av opplæringa i kriminalomsorga at skolane deltar i ulike prosjekt og samarbeid på tvers av landegrenser. Skolane får kontakt med andre skolar i Europa, og kan utveksle erfaringar og få nye idear til vidareutvikling av opplæringstilbodet. Det er ingen skolar som er med i det nordiske samarbeidet gjennom Nordpluss programmet. Sjå www.siu.no. Når det er så mange skolar (16) som svarar ’anna’, kan det vera skolane som var med i det nasjonale prosjektet om realkompetansevurdering og/eller nettstøtta læring.
3.3.6 Evaluering av eiga verksemdOpplæringslova (§2-1) seier at skolen og lærebedrifta jamleg skal vurdere i kva grad
organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og i dei enkelte læreplanane for dei ulike faga. Vidare blir det sagt (§2-3) at elevane i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal ta del i nasjonale undersøkingar som gjeld motivasjon, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet. Skolen skal ha ansvar for at kartleggingar blir følgde opp internt i samarbeid med elevrådet. Sjølv om dei fleste skolane svarar at dei gjennomfører evaluering av eiga verksemd, er det to avdelingar som svarar nei på dette spørsmålet .
21
Nordpluss programmet. Sjå www.siu.no. Når det er så mange skolar (16) som svarar ’anna’, kan det vera skolane som var med i det nasjonale prosjektet om realkompetansevurdering og/eller nettstøtta læring.
3.3.6 Evaluering av eiga verksemd
Opplæringslova ((§2-1) seier at skolen og lærebedrifta jamleg skal vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og i dei enkelte læreplanane for dei ulike faga. Vidare blir det sagt (§2-3) at elevane i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal ta del i nasjonale undersøkingar som gjeld motivasjon, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet. Skolen skal har ansvar for at kartleggingar blir følgde opp internt i samarbeid med elevrådet. Sjølv om dei fleste skolane svarar at dei gjennomfører evaluering av eiga verksemd, er det to avdelingar som svarar nei på dette spørsmålet .
Figur 15 Oversyn over korleis skolane gjennomfører evaluering av eiga verksemd (tal skolar)
Mange av skolane som gjennomfører vurdering av eiga verksemd svarar at dei gjennomfører evalueringa gjennom ein kombinasjon av ulike verkemiddel: allmøte, skriftleg evaluering frå elevane, personalmøte, elevsamtalar eller andre tiltak.
3.4 Oppfølging av Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen, ”Enda en vår”
Skolane vart bedne om å rapportera på nokre av dei prioriterte områda i stortingsmeldinga.
3.4.1 Yrkesfagleg opplæring
Stortingsmelding 27 (2004-2005) seier at ” Det er et mål at opplæringen i fengsel i større grad skal tilby
hele eller deler av yrkesfaglig opplæring.” Dette er og i tråd med funna i undersøkinga gjort av Eikeland, Manger og Diseth både i 2006 og av Eikeland, Manger og Asbjørnsen i 2009. Av dei som ønskjer vidaregåande opplæring i 2006, var det 63% av dei innsette som ønska yrkesfaglege opplæringstilbod.
Figur 15 Oversyn over korleis skolane gjennomfører evaluering av eiga verksemd (tal skolar)
Mange av skolane som gjennomfører vurdering av eiga verksemd svarar at dei gjennomfører evalueringa gjennom ein kombinasjon av ulike verkemiddel: allmøte, skriftleg evaluering frå elevane, personalmøte, elevsamtalar eller andre tiltak.
3.4 Oppfølging av Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen, ”Enda en vår”
Skolane vart bedne om å rapportera på nokre av dei prioriterte områda i stortingsmeldinga.
3.4.1 Yrkesfagleg opplæringStortingsmelding 27 (2004-2005) seier at ” Det er et mål at opplæringen i fengsel i
større grad skal tilby hele eller deler av yrkesfaglig opplæring.” Dette er og i tråd med funna i undersøkinga gjort av Eikeland, Manger og Diseth både i 2006 og av Eikeland, Manger og
24
Asbjørnsen i 2009. Av dei som ønskjer vidaregåande opplæring i 2006, var det 63% av dei innsette som ønska yrkesfaglege opplæringstilbod.
22
Figur 16 Tal skolar som har/ikkje har oppretta yrkesfaglege tilbod i 2009
Figur 16 får fram at 22 av skolane har oppretta fleire yrkesfaglege opplæringstilbod i 2009. Dette er ei positiv utvikling. Det er likevel slik at for å kunna nytta kapasiteten maksimalt innan yrkesfagleg opplæring er ein avhengig av kriminalomsorga si tilrettelegging på to område: tilgang på eigna lokale for yrkesfagleg opplæring og godt samarbeid med arbeidsdrifta mellom anna for å kunna nytta verkstader og kjøkken som lærebedrifter.
Figur 17 Oversyn over opplæringstilbod som er oppretta i 2009 (tal skolar) Figur 17 viser at det er særleg innanfor tre-og byggfag (11 skolar) og restaurant- og matfag (6) vi har den største auken av yrkesretta opplæring. Stortingsmelding 27 (2004-2005) seier og at skolane og fengsla må vera særleg merksame på kvinner sine behov når det gjeld yrkesfagleg opplæring.
3.4.2 Bruk av IKT på skolen
Tilgang til digital kompetanse er ein av dei fem basisdugleikane i Kunnskapsløftet. Det krev at elevane i fengsla så langt råd er har tilgang til IKT/Internett på linje med elevane i det øvrige skoleverket. Det er dette IFI løysinga, Internet for innsette, skal legge til rette for.
22
Figur 16 Tal skolar som har/ikkje har oppretta yrkesfaglege tilbod i 2009
Figur 16 får fram at 22 av skolane har oppretta fleire yrkesfaglege opplæringstilbod i 2009. Dette er ei positiv utvikling. Det er likevel slik at for å kunna nytta kapasiteten maksimalt innan yrkesfagleg opplæring er ein avhengig av kriminalomsorga si tilrettelegging på to område: tilgang på eigna lokale for yrkesfagleg opplæring og godt samarbeid med arbeidsdrifta mellom anna for å kunna nytta verkstader og kjøkken som lærebedrifter.
Figur 17 Oversyn over opplæringstilbod som er oppretta i 2009 (tal skolar) Figur 17 viser at det er særleg innanfor tre-og byggfag (11 skolar) og restaurant- og matfag (6) vi har den største auken av yrkesretta opplæring. Stortingsmelding 27 (2004-2005) seier og at skolane og fengsla må vera særleg merksame på kvinner sine behov når det gjeld yrkesfagleg opplæring.
3.4.2 Bruk av IKT på skolen
Tilgang til digital kompetanse er ein av dei fem basisdugleikane i Kunnskapsløftet. Det krev at elevane i fengsla så langt råd er har tilgang til IKT/Internett på linje med elevane i det øvrige skoleverket. Det er dette IFI løysinga, Internet for innsette, skal legge til rette for.
Figur 16 Tal skolar som har/ikkje har oppretta yrkesfaglege tilbod i 2009
Figur 16 får fram at 22 av skolane har oppretta fleire yrkesfaglege opplæringstilbod i 2009. Dette er ei positiv utvikling. Det er likevel slik at for å kunna nytta kapasiteten maksimalt innan yrkesfagleg opplæring er ein avhengig av kriminalomsorga si tilrettelegging på to område: tilgang på eigna lokale for yrkesfagleg opplæring og godt samarbeid med arbeidsdrifta mellom anna for å kunna nytta verkstader og kjøkken som lærebedrifter.
Figur 17 Oversyn over opplæringstilbod som er oppretta i 2009 (tal skolar)
Figur 17 viser at det er særleg innanfor tre-og byggfag (11 skolar) og restaurant- og matfag (6) vi har den største auken av yrkesretta opplæring. Stortingsmelding 27 (2004-2005) seier og at skolane og fengsla må vera særleg merksame på kvinner sine behov når det gjeld yrkesfagleg opplæring.
3.4.2 Bruk av IKT på skolen Tilgang til digital kompetanse er ein av dei fem basisdugleikane i Kunnskapsløftet. Det
krev at elevane i fengsla så langt råd er har tilgang til IKT/Internett på linje med elevane i det øvrige skoleverket. Det er dette IFI løysinga, Internet for innsette, skal legge til rette for.
25
Figur 18 Tal skolar som nyttar nettstøtta opplæring, integrerer IKT i undervisninga og har nettilgang via nasjonal brannmur
Tjueseks skolar som seier dei har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring og litt færre (23) som ikkje gjer det. Mange skolar (16) opplever at IKT ikkje er integrert i opplæringa slik Kunnskapsløftet krev. Det kan ha samanheng med at IFI løysinga (Internett for innsette) ikkje har nådd ut til alle skolane (33). Utrullinga av IFI skal vera ferdig ved utgangen av 2010.
23
Figur 18 Tal skolar som nyttar nettstøtta opplæring, integrerer IKT i undervisninga og har nettilgang via nasjonal brannmur
Tjueseks skolar som seier dei har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring og litt færre (23) som ikkje gjer det. Mange skolar (16) opplever at IKT ikkje er integrert i opplæringa slik Kunnskapsløftet krev. Det kan ha samanheng med at IFI løysinga (Internett for innsette) ikkje har nådd ut til alle skolane (33). Utrullinga av IFI skal vera ferdig ved utgangen av 2010.
Figur 19 Tal skolar som har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring – fordelt på utdanningsnivå
Det er særleg elevar som tar høgskole/universitet og vidaregåande opplæring som nyttar seg av nettstøtta opplæring. Ein skole kan ha elevar som både er på vidaregåane skole og som er med på høgskole/universitetsutdanning.
3.4.3 Spesialpedagogisk kompetanse
Stortingsmelding 27 (2004-2005) understrekar at den einskilde skole og skoleeigar må sørgja for tilstrekkeleg spesialpedagogisk kompetanse.
23
Figur 18 Tal skolar som nyttar nettstøtta opplæring, integrerer IKT i undervisninga og har nettilgang via nasjonal brannmur
Tjueseks skolar som seier dei har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring og litt færre (23) som ikkje gjer det. Mange skolar (16) opplever at IKT ikkje er integrert i opplæringa slik Kunnskapsløftet krev. Det kan ha samanheng med at IFI løysinga (Internett for innsette) ikkje har nådd ut til alle skolane (33). Utrullinga av IFI skal vera ferdig ved utgangen av 2010.
Figur 19 Tal skolar som har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring – fordelt på utdanningsnivå
Det er særleg elevar som tar høgskole/universitet og vidaregåande opplæring som nyttar seg av nettstøtta opplæring. Ein skole kan ha elevar som både er på vidaregåane skole og som er med på høgskole/universitetsutdanning.
3.4.3 Spesialpedagogisk kompetanse
Stortingsmelding 27 (2004-2005) understrekar at den einskilde skole og skoleeigar må sørgja for tilstrekkeleg spesialpedagogisk kompetanse.
Figur 19 Tal skolar som har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring – fordelt på utdan-ningsnivå
Det er særleg elevar som tar høgskole/universitet og vidaregåande opplæring som nyttar seg av nettstøtta opplæring. Ein skole kan ha elevar som både er på vidaregåane skole og som er med på høgskole/universitetsutdanning.
3.4.3 Spesialpedagogisk kompetanseStortingsmelding 27 (2004-2005) understrekar at den einskilde skole og skoleeigar må
sørgja for tilstrekkeleg spesialpedagogisk kompetanse.
26
24
Figur 20 Tal skolar som har tilbod om spesialundervisning, har spesialpedagogisk kompetanse og kontakt med PPT
Figur 20 får fram at 37 skoleavdelingar seier at dei har tilstrekkeleg spesialpedagogisk kompetanse og
17 avdelingar melder at dei ikkje har det. På same tid svarar 32 av skolane at dei har regelmessig kontakt med PPT. Om lag like mange skolar tilbyr spesialundervisning.
Spesialpedagogisk kompetanse er viktig med tanke på at 37% av alle innsette rapporterer å ha vanskar med lesing og skriving og at om lag halvparten av dei innsette melder å ha vanskar med matematikk (Manger, Eikeland, Diseth og Hetland 2006). I 2009 seier litt meir enn 1 av 5 (22,3 prosent) at dei har vanskar ’i noko grad’ og ’i svært stor grad’ med lesing. Når det gjeld skriving, er det nesten 1 av 3 (29,2 prosent) som svarar slik. Det er faget matematikk dei innsette opplever som vanskelegast. Her rapporterer nesten halvparten (45 prosent) av dei innsette at dei har vanskar ’i noko grad’ og ’i svært stor grad’ (Eikeland, Manger og Asbjørnsen 2010)
3.4.4 Informasjon om skolen
”Skolen bør i større grad involveres i informasjon til de innsatte i inntaksfasen i fengsel.” heiter det i Stortingsmelding 27, (2004-2005).
Figur 21 Oversyn over kven som informerer om skolen ved inntak i fengslet ved inntak i fengslet (tal skolar)
24
Figur 20 Tal skolar som har tilbod om spesialundervisning, har spesialpedagogisk kompetanse og kontakt med PPT
Figur 20 får fram at 37 skoleavdelingar seier at dei har tilstrekkeleg spesialpedagogisk kompetanse og
17 avdelingar melder at dei ikkje har det. På same tid svarar 32 av skolane at dei har regelmessig kontakt med PPT. Om lag like mange skolar tilbyr spesialundervisning.
Spesialpedagogisk kompetanse er viktig med tanke på at 37% av alle innsette rapporterer å ha vanskar med lesing og skriving og at om lag halvparten av dei innsette melder å ha vanskar med matematikk (Manger, Eikeland, Diseth og Hetland 2006). I 2009 seier litt meir enn 1 av 5 (22,3 prosent) at dei har vanskar ’i noko grad’ og ’i svært stor grad’ med lesing. Når det gjeld skriving, er det nesten 1 av 3 (29,2 prosent) som svarar slik. Det er faget matematikk dei innsette opplever som vanskelegast. Her rapporterer nesten halvparten (45 prosent) av dei innsette at dei har vanskar ’i noko grad’ og ’i svært stor grad’ (Eikeland, Manger og Asbjørnsen 2010)
3.4.4 Informasjon om skolen
”Skolen bør i større grad involveres i informasjon til de innsatte i inntaksfasen i fengsel.” heiter det i Stortingsmelding 27, (2004-2005).
Figur 21 Oversyn over kven som informerer om skolen ved inntak i fengslet ved inntak i fengslet (tal skolar)
Figur 20 Tal skolar som har tilbod om spesialundervisning, har spesialpedagogisk kompetanse og kontakt med PPT
Figur 20 får fram at 37 skoleavdelingar seier at dei har tilstrekkeleg spesialpedagogisk kompetanse og 14 avdelingar melder at dei ikkje har det. På same tid svarar 32 av skolane at dei ikkje har regelmessig kontakt med PPT. Om lag like mange skolar tilbyr spesialundervisning.
Spesialpedagogisk kompetanse er viktig med tanke på at 37% av alle innsette rapporterer å ha vanskar med lesing og skriving og at om lag halvparten av dei innsette melder å ha vanskar med matematikk (Manger, Eikeland, Diseth og Hetland 2006). I 2009 seier litt meir enn 1 av 5 (22,3 prosent) at dei har vanskar ’i noko grad’ og ’i svært stor grad’ med lesing. Når det gjeld skriving, er det nesten 1 av 3 (29,2 prosent) som svarar slik. Det er faget matematikk dei innsette opplever som vanskelegast. Her rapporterer nesten halvparten (45 prosent) av dei innsette at dei har vanskar ’i noko grad’ og ’i svært stor grad’ (Eikeland, Manger og Asbjørnsen 2010)
3.4.4 Informasjon om skolen”Skolen bør i større grad involveres i informasjon til de innsatte i inntaksfasen i
fengsel.” heiter det i Stortingsmelding 27, (2004-2005).
Figur 21 Oversyn over kven som informerer om skolen ved inntak i fengslet ved inntak i fengslet (tal skolar)
Alle skolane seier at alle innsette blir informerte om skolen ved innsetting i fengsel. Av skolane er det 39 som fortel at dei sjølve informerer om opplæringstilboda, medan 45
27
har kryssa av på at fengselet utfører dette arbeidet. I tillegg blir det også oppgitt at NAV og andre informerer om skolen. Dette må innebera at det i mange tilfelle blir gitt informasjon frå både skole, fengsel og andre, men at det er fleire fengsel der skolen ikkje deltek i dette informasjonsarbeidet. For å få god og rett informasjon om skole, opplæringstilbod og rettar i høve til utdanning, er det viktig å understreke at det er skolane sjølve som må gje denne informasjonen. Det er noko varierande korleis informasjonen blir gitt. Det kan vera ved oppslag på oppslagstavle, ved at ein får utlevert eit informasjonsskriv, ved at ein får munnleg informasjon eller ved kombinasjonar av desse.
I rapporten Innsette i norske fengsel: Motiv for utdanning (Manger, Eikeland, Diseth og Hetland 2006) kjem det fram at blant dei som ikkje tok utdanning i fengsel på det tidspunktet undersøkinga vart gjort, var det 17,7 % som sa at grunnen var at dei ikkje fekk informasjon om utdanningstilbod i fengselet. Det er difor viktig å betra informasjonen om opplæringstilbodet i fengsla. Det kjem og fram at informasjonen som blir gitt, ikkje er god nok. Det er difor ei oppgåve for skolen å styrka informasjonsarbeidet slik at innsette kan få innfridd retten sin til opplæring. Med tanke på at gjennomsnittleg soningstid er litt over tre månader, er det og viktig at informasjon om skolen blir gitt ved innsetting slik at den innsette kan koma raskt i gang og få utnytta tida på ein god måte.
3.4.5 KompetansehevingStortingsmelding 27 (2004-2005) understrekar at skolane i fengsla må sikrast
tilbod om kompetanseheving gjennom midlar frå Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005-2008. I 2009 kom ”Kompetanse for kvalitet” – Strategi for vidareutdanning av lærarar, 2009 -2012. I tillegg vert det framleis delt ut statlege midlar til etterutdanning innan prioriterte område.
25
Alle skolane seier at alle innsette blir informerte om skolen ved innsetting i fengsel. Av skolane er det 39 som fortel at dei sjølve informerer om opplæringstilboda, medan 45 har kryssa av på at fengselet utfører dette arbeidet. I tillegg blir det også oppgitt at NAV og andre informerer om skolen. Dette må innebera at det i mange tilfelle blir gitt informasjon frå både skole, fengsel og andre, men at det er fleire fengsel der skolen ikkje deltek i dette informasjonsarbeidet. For å få god og rett informasjon om skole, opplæringstilbod og rettar i høve til utdanning, er det viktig å understreke at det er skolane sjølve som må gje denne informasjonen. Det er noko varierande korleis informasjonen blir gitt. Det kan vera ved oppslag på oppslagstavle, ved at ein får utlevert eit informasjonsskriv, ved at ein får munnleg informasjon eller ved kombinasjonar av desse.
I rapporten Innsette i norske fengsel: Motiv for utdanning (Manger, Eikeland, Diseth og Hetland 2006) kjem det fram at blant dei som ikkje tok utdanning i fengsel på det tidspunktet undersøkinga vart gjort, var det 17,7 % som sa at grunnen var at dei ikkje fekk informasjon om utdanningstilbod i fengselet. Det er difor viktig å betra informasjonen om opplæringstilbodet i fengsla. Det kjem og fram at informasjonen som blir gitt, ikkje er god nok. Det er difor ei oppgåve for skolen å styrka informasjonsarbeidet slik at innsette kan få innfridd retten sin til opplæring. Med tanke på at gjennomsnittleg soningstid er litt over tre månader, er det og viktig at informasjon om skolen blir gitt ved innsetting slik at den innsette kan koma raskt i gang og få utnytta tida på ein god måte.
3.4.5 Kompetanseheving
Stortingsmelding 27 (2004-2005) understrekar at skolane i fengsla må sikrast tilbod om kompetanseheving gjennom midlar frå Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005-2008. I 2009 kom ”Kompetanse for kvalitet” – Strategi for vidareutdanning av lærarar, 2009 -2012. I tillegg vert det framleis delt ut statlege midlar til etterutdanning innan prioriterte område.
Figur 22 Oversyn over kompetansehevande tiltak som blir gitt, og om tiltaka har vore i tråd med behov (tal skolar)
På spørsmål om skolen har fått tilbod om kompetansehevande tiltak i 2009, svarar 43 av skolane ja. På spørsmål om tiltaka er i tråd med behov, er det 36 som svarar ja på dette. Dette inneber at nesten 80% av skolane gir uttrykk for at dei får tilbod om kompetansehevande tiltak som er i tråd med behovet. Det er viktig at lærarane innan opplæring i kriminalomsorga får tilgang på kompetansehevande tiltak på lik linje med andre lærarar.
Figur 22 Oversyn over kompetansehevande tiltak som blir gitt, og om tiltaka har vore i tråd med behov (tal skolar)
På spørsmål om skolen har fått tilbod om kompetansehevande tiltak i 2009, svarar 43 av skolane ja. På spørsmål om tiltaka er i tråd med behov, er det 36 som svarar ja på dette. Dette inneber at nesten 80% av skolane gir uttrykk for at dei får tilbod om kompetansehevande tiltak som er i tråd med behovet. Det er viktig at lærarane innan opplæring i kriminalomsorga får tilgang på kompetansehevande tiltak på lik linje med andre lærarar.
28
3.4.6 Opplæring gjennom heile åretStortingsmelding 27 (2004-2005) gjer det klart at skoleeigar og den lokale skole, har
ansvar for å kunna leggja til rette for at ein skal kunna tilby opplæring uavhengig av skoleåret. Dette for å betra tilbodet og møta behovet til alle uavhengig av om den innsette har lang eller kort soningstid, for å få til betre ressursutnytting og for å møte behovet til institusjonen.
26
3.4.6 Opplæring gjennom heile året
Stortingsmelding 27 (2004-2005) gjer det klart at skoleeigar og den lokale skole, har ansvar for å kunna leggja til rette for at ein skal kunna tilby opplæring uavhengig av skoleåret. Dette for å betra tilbodet og møta behovet til alle uavhengig av om den innsette har lang eller kort soningstid, for å få til betre ressursutnytting og for å møte behovet til institusjonen.
Figur 23 Skolar som gir opplæring i feriane
På spørsmål om skolane gir undervisning i feriane, er det 34 skolar som seier at dei organiserer
opplæring i sommarferien, 36 som melder at dei gir undervisning i haustferien og 35 som rapporterer at dei har skole i vinterferien. Det tyder at litt meir enn 2/3 (68 prosent) av skolane tilbyr opplæring i dei tradisjonelle sommarferiane, medan omlag 72% av skolane gir opplæring i haust- og vinterferie.
Figur 23 Skolar som gir opplæring i feriane
På spørsmål om skolane gir undervisning i feriane, er det 34 skolar som seier at dei organiserer opplæring i sommarferien, 36 som melder at dei gir undervisning i haustferien og 35 som rapporterer at dei har skole i vinterferien. Det tyder at litt meir enn 2/3 (68 prosent) av skolane tilbyr opplæring i dei tradisjonelle sommarferiane, medan omlag 72% av skolane gir opplæring i haust- og vinterferie.
29
27
Figur 24 Oversyn over kva slags opplæringstilbod som blir gitt dersom skolane gir undervisning heile året (også sommar) – tal skolar
Det som og kjem fram gjennom figur 24, er at ein del av det opplæringstilboda som blir gitt, i større grad
enn før er dei same som for resten av året. Framleis er det ulike typar ”sommarundervisning” som ikkje utan vidare heng saman med resten av opplæringstilbodet, og som kanskje er meir sysselsettingstiltak enn ordinær opplæring i tråd med gjeldande læreplanar.
3.5 Undervisningslokala
På spørsmål knytt til standarden på lokala som vert nytta til opplæring, rapporterer skolane både på standarden på lokala nytta til opplæring i teori og på lokala nytta til yrkesfag. Dette betyr at skolane svarar på to spørsmål og at ein skole kan ha ulik standard på ulike lokale. Skolane rapporterer om same standard på undervisningslokala i 2009 som i føregåande år.
Det er 33 skolar som seier at lokala nytta til teori, er enten svært gode eller gode, 26 skolar svarar at lokala nytta til yrkesfag er enten svært gode eller gode. Det er 17 skolar som rapporterer at standarden på lokala brukt til opplæring i teori er mindre gode eller dårlege. Når det gjeld yrkesfaga, er det 18 skolar som svarar at undervisningslokale er mindre gode eller dårlege. Dårleg standard på desse lokala kan innebera at det er behov for opprusting eller at lokala er for små og difor gir dårleg kapasitetsutnytting.
Det er kriminalomsorga sitt ansvar å skaffa tilfredstillande lokale for opplæring i fengsla. Dette kjem fram i Rundskriv G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorga og i Avtalen mellom staten ved Kyrkje-og undervisningsdepartementet og fylkeskommunen om statstilskudd til fengselsundervisning frå 1988.
At standarden på undervisningslokala er mindre gode eller dårlege kan få store konsekvensar for kva opplæringstilbod ein kan gi ved dei ulike anstaltane, for korleis ressursane kan utnyttast og ikkje minst for i kva grad innsette kan få innfridd rettane sine. Dette kan i siste instans innebera at ein må revurdera tildelinga av ressurs til opplæring ved nokre av anstaltane som tilbyr alt for dårlege lokale til at ressursane kan nyttast på ein fornuftig måte.
Figur 24 Oversyn over kva slags opplæringstilbod som blir gitt dersom skolane gir undervisning heile året (også sommar) – tal skolar
Det som og kjem fram gjennom figur 24, er at ein del av det opplæringstilboda som blir gitt, i større grad enn før er dei same som for resten av året. Framleis er det ulike typar ”sommarundervisning” som ikkje utan vidare heng saman med resten av opplæringstilbodet, og som kanskje er meir sysselsettingstiltak enn ordinær opplæring i tråd med gjeldande læreplanar.
3.5 UndervisningslokalaPå spørsmål knytt til standarden på lokala som vert nytta til opplæring, rapporterer
skolane både på standarden på lokala nytta til opplæring i teori og på lokala nytta til yrkesfag. Dette betyr at skolane svarar på to spørsmål og at ein skole kan ha ulik standard på ulike lokale. Skolane rapporterer om same standard på undervisningslokala i 2009 som i føregåande år.
Det er 33 skolar som seier at lokala nytta til teori, er enten svært gode eller gode, 26 skolar svarar at lokala nytta til yrkesfag er enten svært gode eller gode. Det er 17 skolar som rapporterer at standarden på lokala brukt til opplæring i teori er mindre gode eller dårlege. Når det gjeld yrkesfaga, er det 18 skolar som svarar at undervisningslokale er mindre gode eller dårlege. Dårleg standard på desse lokala kan innebera at det er behov for opprusting eller at lokala er for små og difor gir dårleg kapasitetsutnytting.
Det er kriminalomsorga sitt ansvar å skaffa tilfredstillande lokale for opplæring i fengsla. Dette kjem fram i Rundskriv G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorga og i Avtalen mellom staten ved Kyrkje-og undervisningsdepartementet og fylkeskommunen om statstilskudd til fengselsundervisning frå 1988.
30
At standarden på undervisningslokala er mindre gode eller dårlege kan få store konsekvensar for kva opplæringstilbod ein kan gi ved dei ulike anstaltane, for korleis ressursane kan utnyttast og ikkje minst for i kva grad innsette kan få innfridd rettane sine. Dette kan i siste instans innebera at ein må revurdera tildelinga av ressurs til opplæring ved nokre av anstaltane som tilbyr alt for dårlege lokale til at ressursane kan nyttast på ein fornuftig måte.
28
Tabell 4 Skolane si vurdering av lokala som vert nytta til undervisning
REGIONØST Sværtgod God
Mindregod Dårleg
Teori
Oslofengsel Yrkesfag
Teori
Bredtveitfengsel Yrkesfag
Teori
Fredrikstadfengsel Yrkesfag
Teori
Mossfengsel Yrkesfag
Teori
IndreØstfoldfengsel Yrkesfag
Teori
Ravnebergetfengsel Yrkesfag
Teori
Sarpsborgfengsel Yrkesfag
REGIONNORDØST
Teori
Ilafengsel,forvarings‐ogsikringsanstalt Yrkesfag
Teori
Ullersmofengsel Yrkesfag
Teori
Hamarfengsel Yrkesfag
Teori
Kongsvingerfengsel Yrkesfag
Teori
Bruvollfengsel Yrkesfag
Teori
Ilsengfengsel Yrkesfag
Teori
Vestopplandfengselavd.Valdres Yrkesfag
Teori
Vestopplandfengselavd.Gjøvik Yrkesfag
REGIONSØR
Teori
Drammenfengsel Yrkesfag
Teori
Ringerikefengsel Yrkesfag
28
Tabell 4 Skolane si vurdering av lokala som vert nytta til undervisning
REGIONØST Sværtgod God
Mindregod Dårleg
Teori
Oslofengsel Yrkesfag
Teori
Bredtveitfengsel Yrkesfag
Teori
Fredrikstadfengsel Yrkesfag
Teori
Mossfengsel Yrkesfag
Teori
IndreØstfoldfengsel Yrkesfag
Teori
Ravnebergetfengsel Yrkesfag
Teori
Sarpsborgfengsel Yrkesfag
REGIONNORDØST
Teori
Ilafengsel,forvarings‐ogsikringsanstalt Yrkesfag
Teori
Ullersmofengsel Yrkesfag
Teori
Hamarfengsel Yrkesfag
Teori
Kongsvingerfengsel Yrkesfag
Teori
Bruvollfengsel Yrkesfag
Teori
Ilsengfengsel Yrkesfag
Teori
Vestopplandfengselavd.Valdres Yrkesfag
Teori
Vestopplandfengselavd.Gjøvik Yrkesfag
REGIONSØR
Teori
Drammenfengsel Yrkesfag
Teori
Ringerikefengsel Yrkesfag
31
28
Tabell 4 Skolane si vurdering av lokala som vert nytta til undervisning
REGIONØST Sværtgod God
Mindregod Dårleg
Teori
Oslofengsel Yrkesfag
Teori
Bredtveitfengsel Yrkesfag
Teori
Fredrikstadfengsel Yrkesfag
Teori
Mossfengsel Yrkesfag
Teori
IndreØstfoldfengsel Yrkesfag
Teori
Ravnebergetfengsel Yrkesfag
Teori
Sarpsborgfengsel Yrkesfag
REGIONNORDØST
Teori
Ilafengsel,forvarings‐ogsikringsanstalt Yrkesfag
Teori
Ullersmofengsel Yrkesfag
Teori
Hamarfengsel Yrkesfag
Teori
Kongsvingerfengsel Yrkesfag
Teori
Bruvollfengsel Yrkesfag
Teori
Ilsengfengsel Yrkesfag
Teori
Vestopplandfengselavd.Valdres Yrkesfag
Teori
Vestopplandfengselavd.Gjøvik Yrkesfag
REGIONSØR
Teori
Drammenfengsel Yrkesfag
Teori
Ringerikefengsel Yrkesfag
29
Teori
Hasselfengsel Yrkesfag
Teori
Bastøyfengsel Yrkesfag
Teori
Semfengsel Yrkesfag
Teori
NordreVestfoldfengselavd.Horten Yrkesfag
Teori
Bergfengsel Yrkesfag
Teori
SøndreVestfoldfengselavd.Larvik Yrkesfag
Teori
Sandefjordfengsel Yrkesfag
Teori
NordreVestfoldfengselavd.Hof Yrkesfag
Teori
Telemarkfengselavd.Skienogavd.Sluseprosjektet Yrkesfag
Teori
Færdervgs.Oppfølgingsklassen Yrkesfag
Teori
Telemarkfengsel,avd.Kragerø Yrkesfag
REGIONSØRVEST
Arendalfengsel Yrkesfag
Teori
Arendalfengselavd.Kleivgrend Yrkesfag
Teori
Kristiansandfengsel Yrkesfag
Teori
Stavangerfengsel Yrkesfag
Teori
Haugesundfengsel Yrkesfag
Teori
Sandeidfengsel Yrkesfag
Teori
Ånafengsel Yrkesfag
REGIONVEST
Teori
Bergenfengsel Yrkesfag
Teori
Bjørgvinfengsel Yrkesfag
28
Tabell 4 Skolane si vurdering av lokala som vert nytta til undervisning
REGIONØST Sværtgod God
Mindregod Dårleg
Teori
Oslofengsel Yrkesfag
Teori
Bredtveitfengsel Yrkesfag
Teori
Fredrikstadfengsel Yrkesfag
Teori
Mossfengsel Yrkesfag
Teori
IndreØstfoldfengsel Yrkesfag
Teori
Ravnebergetfengsel Yrkesfag
Teori
Sarpsborgfengsel Yrkesfag
REGIONNORDØST
Teori
Ilafengsel,forvarings‐ogsikringsanstalt Yrkesfag
Teori
Ullersmofengsel Yrkesfag
Teori
Hamarfengsel Yrkesfag
Teori
Kongsvingerfengsel Yrkesfag
Teori
Bruvollfengsel Yrkesfag
Teori
Ilsengfengsel Yrkesfag
Teori
Vestopplandfengselavd.Valdres Yrkesfag
Teori
Vestopplandfengselavd.Gjøvik Yrkesfag
REGIONSØR
Teori
Drammenfengsel Yrkesfag
Teori
Ringerikefengsel Yrkesfag
32
29
Teori
Hasselfengsel Yrkesfag
Teori
Bastøyfengsel Yrkesfag
Teori
Semfengsel Yrkesfag
Teori
NordreVestfoldfengselavd.Horten Yrkesfag
Teori
Bergfengsel Yrkesfag
Teori
SøndreVestfoldfengselavd.Larvik Yrkesfag
Teori
Sandefjordfengsel Yrkesfag
Teori
NordreVestfoldfengselavd.Hof Yrkesfag
Teori
Telemarkfengselavd.Skienogavd.Sluseprosjektet Yrkesfag
Teori
Færdervgs.Oppfølgingsklassen Yrkesfag
Teori
Telemarkfengsel,avd.Kragerø Yrkesfag
REGIONSØRVEST
Arendalfengsel Yrkesfag
Teori
Arendalfengselavd.Kleivgrend Yrkesfag
Teori
Kristiansandfengsel Yrkesfag
Teori
Stavangerfengsel Yrkesfag
Teori
Haugesundfengsel Yrkesfag
Teori
Sandeidfengsel Yrkesfag
Teori
Ånafengsel Yrkesfag
REGIONVEST
Teori
Bergenfengsel Yrkesfag
Teori
Bjørgvinfengsel Yrkesfag
30
Teori
Bergenfengsel,avd.Osterøy Yrkesfag
Teori
Åsanevgs.avd.Fossane Yrkesfag
Teori
Ålesundfengsel Yrkesfag
Teori
Vikfengsel Yrkesfag
Teori
Hustadfengsel Yrkesfag
REGIONNORD
Teori
Trondheimfengsel Yrkesfag
Teori
Tromsøfengsel Yrkesfag
Teori
Bodøfengsel Yrkesfag
Teori
Bodøfengselavd.Fauske Yrkesfag
Teori
Vadsøfengsel Yrkesfag
Teori
Mosjøenfengsel Yrkesfag
Teori
Verdalfengsel Yrkesfag
Teori
Steinkjervgs.avd.Furuskogen Yrkesfag
4 RAPPORT OM ARBEIDET VED FYLKESMANNEN I HORDALAND, UTDANNINGSAVDELINGA
4.1 Arbeidsoppgåver
Fylkesmannen i Hordaland har med verknad frå 01.10.93 ansvaret for dei nasjonale samordnings- og utviklingsoppgåvene for opplæring innanfor kriminalomsorga. Desse oppgåvene kan grupperast i desse hovudområde:
• Fordeling av tilskott • Tilsyn/fagleg kontroll • Fagleg/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid • Internasjonalt arbeid
Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Hordaland har tre stillingar på dette området, to faste og ein på engasjement.
33
4 RAPPORTOMARBEIDETVEDFYLKESMANNENIHORDALAND,UTDANNINGSAVDELINGA
4.1 Arbeidsoppgåver Fylkesmannen i Hordaland har med verknad frå 01.10.93 ansvaret for dei nasjonale samordnings- og utviklingsoppgåvene for opplæring innanfor kriminalomsorga. Desse opp-gåvene kan grupperast i desse hovudområde: - Fordeling av tilskott - Tilsyn/fagleg kontroll - Fagleg/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid - Internasjonalt arbeidUtdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Hordaland har tre stillingar på dette området, to faste og ein på engasjement.
4.2 Tilsyn og kontrollTildelinga for 2009 er samla på 183 338 000 kr og er nytta i samsvar med føresetnadene.
4.2.1 Etablering av opplæring i 2009. - Arendal fengsel, avd. Evjemoen. Møte i mars. - Bodø fengsel, avd. Fauske. Møte i mars. - Halden fengsel. Møte i mai.
4.3 Fagleg/pedagogisk oppfølging. Forsøks- og utviklingsarbeid
a) Koordineringsgruppa for opplæring innanfor kriminalomsorga Gruppa er sett saman av representantar frå Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) og Fylkesmannen i Hordaland. Gruppa har møte 3 – 4 gonger i året.
b) Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår”. Fylkesmannen i Hordaland har i 2009 halde fram arbeidet med å følgja opp den reviderte planen for oppfølging av St. meld. nr 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår”. Fylkesmannen i Hordaland har eit overordna ansvar for å følgje opp Stortingsmeldinga. Planen fordeler i tillegg ansvar mellom dei ulike aktørane for å følgje opp sine område. Prosjekta som vart starta opp i 2007 har halde fram som del av verksemda.
c) Prosjekt IKT/nettstøtta opplæring Fylkesmannen i Hordaland starta i juni 2007 prosjektet ”Nettstøtta læring”. I prosjektet har vi fokus på ei utviding av opplæringstilboda i grunnopplæringa og i høgare utdanning gjennom nettstøtta læring.
34
Målsetjinga for prosjektet er å nytta nettstøtta læring for innsette i fengsel med låg grad av tryggleik (opne fengsel) og alle elevar i oppfølgingsklasser. Prosjektet er eit ledd i oppfølginga av Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) og den påfølgjande innstillinga (Innst.nr.196, 2004-2005). Det er fem fengsel med låg grad av tryggleik (Åsane vgs/avd Osterøy, Mysen vgs/Trøgstad fengsel, Horten vgs/Bastøy fengsel, Færder vgs/Berg fengsel og Storhamar vgs/Hamar fengsel) og ein oppfølgingsklasse Drammen vgs/oppfølgingsklassen) er med i prosjektet.
Det er vedtatt at prosjektet skal forlengast med eit år til og med 2010. Oxford Research AS har ansvaret for evalueringa, og har i delar av tida støtta dei lokale prosjekta med rettleiing og tett oppfølging. Prosjektet skal både prøve ut ulike leverandørar av nettstøtta tilbod og utvikle gode metodar for rettleiing på nett og slik utvide opplæringa gjennom nettbasert læring. Prosjektet har hatt fleire samlingar i 2009.
d) Realkompetanseprosjektet På oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland, leiar Vox eit prosjekt for å auka bruken av realkompetansevurdering i opplæringa innan kriminalomsorga. Dette skal medverka til eit meir heilskapleg og tilrettelagt opplæringsløp. Det er fem skolar som deltar i prosjektet. Fylkesmannen i Hordaland leiar styringsgruppa for prosjektet. Dei fem skolane og anstaltane som var med i prosjektet: Glemmen vgs. med Ravneberget fengsel, Færder vgs. med Berg fengsel, Åsane vgs. med Bergen fengsel, Romsdal vgs. med Hustad fengsel og Brundalen vgs. med Trondheim fengsel.
Dei fem skolane har arbeidd for å på plass gode rutinar for å informere innsette om realkompetansevurdering. Det er utvikla gode samarbeidsrutinar med fengsla. Fleire tilsette i arbeidsdrifta er no aktive som fagkonsulentar i arbeidet med realkompetansevurdering. Undervegsevalueringa frå Oxford Research AS gir positiv tilbakemelding til prosjektet og prosjektleiinga og peikar på at det i avslutningsfasen er viktig med god dokumentasjon av arbeidsrutinar. I tillegg peikar evaluator på minst tre utfordringar for prosjektet; - kva skal ein krevje av dokumentasjon (skriftleg) frå den innsette som skal vurderast?- forholdet mellom soningstid og kor lang tid ein må bruke på ei vurdering?- kva kvalifikasjonar skal ein fagkonsulent ha? I prosjektet har det vore fleire møte med alle prosjektdeltakarane, prosjektleiarmøte og møte i styringsgruppa. Prosjektet blei avslutta i desember 2009.
e) TUA – tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid Fylkesmannen i Hordaland fekk i oppdrag frå Utdanningsdirektoratet, oppdragsbrev dagsett 15.09.2008, å leie eit nasjonalt prosjekt tilsvarande KrAmi i Sverige. Prosjektet fekk i norsk versjon namnet TUA – tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid. Målsetjinga er redusere tilbakefall til kriminalitet og syte for at straffedømte etter avslutta soning blir tilbakeført til samfunnet gjennom arbeid og/eller opplæring etter avslutta soning (opplæring er nytt i høve til KrAmi i Sverige). Deltakarane sine planar med arbeid og opplæring etter avslutta soning skal følgjast opp innanfor det ordinære system. Målgruppa er menn og kvinner i alderen 18 – 40 år. Alle skal vera straffedømte og ha gjennomført soning. Prosjektet ”Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid - eit norsk KrAmiprosjekt” skal prøve ut gode modellar for samarbeid mellom berørte og ansvarleg partar og fungere som tiltaksmodell i tilbakeføringsgarantien. Det skal utvikle gode samarbeidsrutinar mellom kommune/fylkeskommune, skole, kriminalomsorg, NAV og andre aktuelle samarbeidspartnarar. Vidare skal prosjektet skape kontinuitet i både arbeidssituasjon og opplæring slik at straffedømte får halde fram med arbeid, kurs eller opplæring etter avslutta
35
soning. Det skal syte for at ansvaret blir forankra lokalt med NAV som ein sentral aktør, slik at det ordinære systemet kan ivareta behova til dei tidlegare innsette. Prosjektet blir gjennomført i Rogaland og Tromsø. Fylkesmannen hadde oppstartkonferanse i juni og har elles hatt møte med dei lokale prosjekta. Det er etablert ei nasjonal styringsgruppe med representantar frå Kunnskapsderpartementet og Justisdepartementet. Prosjektet skal avsluttast i 2011.
f) Minoritetsspråklege Utdanningsdirektoratet har hatt det overordna ansvaret for eit prosjekt som er eit resultat av Stortingsmelding nr. 27. Målsetjinga for prosjektet er å betra skoleprestasjonane til minoritetsspråklege innsette, å auke kompetansen hos lærarar som arbeider innanfor opplæring i kriminalomsorga og å identifisera gode modellar. Prosjektet er leia av Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) og Fylkesmannen i Hordaland sit i referansegruppa for prosjektet. Deltakarar i prosjektet er Jessheim vgs og Grønland Voksenopplæringssenter. Prosjektet blei avslutta hausten 2009. Det er laga eit idehefte som kan lastast ned på NAFO (Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring) sine heimesider: http://www.hio.no/Enheter/NAFO/Ressursbank/Idehefte-om-opplaering-i-fengsel
g) Koordinatorar og fagsamlingar Fylkesmannen i Hordaland inviterte hausten 2007 skolane til å koma med framlegg om lærarar innan ulike fagområde som kan fungera som koordinatorar blant lærarar innan same fagområde og samarbeida med Fylkesmannen om å utvikla fagsamlingar. Vi har fått på plass koordinatorar på fem område: IKT, yrkesfag, praktisk estetiske fag, språkfag og minoritetsspråklege. Koordinatorane førebudde i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland ei fagsamling for alle lærarar innan desse fagområda som blei arrangert på Gardermoen i februar 2009. Fagkoordinatorane vil medverka til fagdiskusjonar og informasjonsutveksling via læringsplattforma It’s learning. Fylkesmannen i Hordaland skal ikkje overta fylkeskommunane sitt opplæringsansvar for eigne tilsette, men er eit supplement til dette.
h) Nasjonalt forum – IKT/Internet i skole og kriminalomsorg Fylkesmannen i Hordaland er representert i den nasjonale arbeidsgruppa, oppnemnd av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). Nasjonalt forum skal følgje med i utviklinga og vurdere pedagogiske og tekniske løysingar når det gjeld bruk av IKT i opplæringa i kriminalomsorga. Nasjonalt forum hadde sju møte i 2009.
I følgje opplæringsloven har innsette rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå og rett til vidaregåande opplæring. Alle elever har rett til opplæring etter ”Læreplanverket for Kunnskapsløftet”. Det omtalar fem basisdugleikar; å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Dugleik i bruk av internett i opplæringa inngår i denne kompetansen. Kriminalomsorga har i samarbeid med skolestyresmaktene utarbeidd ei teknisk løysing som gir elevane ein kontrollert tilgang til internett - IFI. Dette inneber at elevane får tilgang til pedagogiske nettsider, lærestader og tilgang til sider med meir generelt innhald som søkesider, offentlege informasjonssider, diverse sider med faktaopplysningar m.m. Den tekniske løysinga gjer skilnad på fengsel med høg grad av tryggleik og låg grad av tryggleik. Fengsel med låg grad av tryggleik får ein tilgang til internett som gjer det mogeleg å nytte pedagogiske læringsplattformer.
Det er vedtatt ein utrullingsplan som går ut på at alle skolane/fengsla får ta i bruk denne løysinga i 2009 og 2010. I samarbeid med Kriminalomsorgens sentrale forvaltning gjennomførte Fylkesmannen fem utrullingssamlingar i 2009.
36
Den nasjonale IFI løysinga blei presentert på EPEA konferansen som blei arrrangert på Kypros i oktober/november 2009, og vekte stor merksemd både blant deltakarar frå USA og andre land i Europa.
i) Referansegruppe for prosjektet ”Musikk i fengsel og frihet” Fylkesmannen i Hordaland er representert i referansegruppa for prosjektet ”Musikk i fengsel og frihet”. Prosjektet arbeider for fast finansiering og for å vidareutvikle samarbeidet med Way Back.
j) Kriminalomsorga region nordøst – forum for opplæring i kriminalomsorga Fylkesmannen i Hordaland er representert i dette forumet som er samansett av fylkesmenn og fylkeskommunar i region nordaust og som mellom anna drøfter opplæringslæringstilboda i regionen. Forumet møtes to gonger årleg og tar opp aktuelle problemstillingar. Samarbeidet er konstruktivt ved at representantar frå både kriminalomsorg, fylkeskommunar og fylkesmenn i regionen møter. I Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorga, går det fram at slike samarbeidsfora skal etablerast i alle regionar og at ansvaret for å få dette i stand ligg hos kriminalomsorga. Kriminalomsorga region nordøst er i dag den einaste regionen som har etablert eit slikt forum.
4.4 KartleggingsarbeidFylkesmannen i Hordaland har i fleire år hatt samarbeid med forskingsinstitusjonar for å gjennomføre kartlegging og forsking på området opplæring i kriminalomsorga. Forskargruppa REAG (Research on Education for At-risk Groups ved det Psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen gjennomførte i 2009 ei ny kartlegging av innsette sin utdanningsbakgrunn. Rapportane vil liggje føre i 2010. Fylkesmannen i Hordaland gav i samarbeid med andre aktørar støtte til evaluering av prosjektet KompAS, eit prøveprosjekt som blei gjennomført ved Åna fengsel i perioden 2007 – 2009. Namnet KompAS står for Kompetanse Arbeid Skole og målsetjinga for prosjektet er at alle innsette skal kunne få dokumentasjon på det arbeidet dei gjer under soninga. Arbeidet skal kunne dokumenterast og tilpassast sentrale læreplanar slik at praksis blir kompetansegivande. Målet er vidare at arbeidsdrifta skal styrke stillinga si som reintegrerande faktor og at forvaltningssamarbeidet mellom fengsel, skole og NAV arbeid skal styrkast. Universitetet i Stavanger evaluerte prosjektet som resulterte i rapporten Rett kurs – ut av fengslet. Som ei oppfølging av St.meld.nr.27 (2004 – 2005) blei det gjennomført ei kartlegging av situasjonen for norske innsette som ønskjer å ta høgare utdanning. Undersøkinga blei gjennomført av førsteamanuensis Jane Dullum ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UIO og lektor Nina Lindbo Hansen, Grønland Voksenopplæringssenter. Arbeidet førte til rapporten ”Fange og student?” Et utredningsprosjekt om universitets- og høyskoleutdanning for innsatte i norske fengsler”. Pedagogisk entreprenørskap har ingen lang tradisjon korkje innanfor norsk skole eller innanfor kriminalomsorga. Vi ønska difor å få meir kunnskap om temaet. Rapporten SPORSKIFTE pedagogisk entreprenørskap i kriminalomsorgen er ein grundig gjennomgang av arbeidet med pedagogisk entreprenørskap innan kriminalomsorga. Rapporten er skriven av Anniken Sund, rådgjevar og entreprenørskapskoordinator ved Brundalen vidaregåande skole, avdeling Trondheim fengsel.
37
4.5 Internasjonalt arbeida) Nordisk nettverk for fengselsundervisning Nordisk nettverk for fengselsundervisninga vart oppretta i 2006. Nettverket får støtte frå NVL (Nordisk Nätverk för Vuxnas Lärande) til å gjennomføre møte for å utvikle det nordiske samarbeidet innanfor dette området. Fylkesmannen i Hordaland er oppnemnd som kontaktperson for det nordiske nettverket. Nettverket hadde fire møte i 2009.
b) Samarbeid med Alfarådet Nordisk nettverk har hatt to møte med Alfarådet (eit nordisk nettverk for spørsmål omkring alfabetiseringsområdet) for å drøfte problemstillingar rundt utanlandske innsette i nordiske fengsel.
c) Kartlegging av utdanning hos utanlandske innsette i nordiske fengsel Nordisk nettverk for fengselsundervisning har i samarbeid med Alfarådet og forskarar frå dei nordiske landa fått støtte frå Nordplus Framework programme Nordplus v/Cirius, Danmark til prosjektet Utvikling av kartleggingsverktøy for en nordisk undersøkelse av innsatte med utenom nordisk statsborgerskap, deres utdanningsbakgrunn, motivasjon og ønsker. Den økonomiske støtten er på 38411 EUR. Føremålet med prosjektet er å utvikle eit kartleggingsverktøy som skal nyttast for å gjennomføre nasjonale undersøkingar blant innsette med utanomnordisk statsborgarskap i dei nordiske landa (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige). Målsetjinga er å kartleggje kompetanse, utdanningsbakgrunn, utdanningsmotivasjon og utdanningsbehov, for på denne måten å få eit betre oversyn over utdanningsbakgrunnen og slik få eit opplæringstilbod tilpassa denne gruppa. Dette gjeld grunnskole- og vidaregåande opplæring. Prosjektet og midlane blir administrert av Fylkesmannen i Hordaland. Forskarane i dei nordiske landa under leiing av Universitetet i Bergen, Forskningsgruppen for kognisjon og læring, nyttar seg av all tilgjengeleg informasjon og utviklar eit nytt kartleggingsverktøy for denne gruppa. Arbeidet skal vera ferdig hausten 2010.
d) Revidering av Nordic Prison Education Det nordiske nettverket for fengselsundervisning vart samde om at Nordic Prison Education A Lifelong Learning Perspective skulle reviderast. Bakgrunnen er at rapporten er etterspurd og at ein ønskjer oppdatert informasjon ved nytrykk. Prosjektet er finansiert gjennom støtte frå utdannings- og kriminalomsorgsstyresmaktene i dei nordiske landa. Fylkesmannen i Hordaland leiar prosjektet og arbeidet blei ferdig i 2009. Rapporten er trykt i Nordisk Ministerråd TemaNord 2009:536 og sendt alle utdannings- og justisdepartement i Europa og aktuelle fagmiljø i USA, Canada og Australia
e) Nordisk heimeside for fengselsundervisning I samband med etablering av Nordisk nettverk for fengselsundervisning blei ei nordisk heimeside for fengselsundervisning opna i november 2006. Heimeside er www.fengselundervisning.net Redaksjonsrådet, der også Fylkesmannen i Hordaland er representert, hadde eitt møte i 2009.
f) Baltisk/nordisk seminar Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte i samarbeid med Nordisk nettverk for fengselsundervisning og justisdepartementet i Estland eit baltisk/nordisk seminar om fengselsundervisning i september. Det var deltakarar frå alle dei baltisk statane og frå dei nordiske landa. Seminaret blei støtta økonomisk av Nord Pluss Horisontal.
38
g) Planlegging av nordisk konferanse om fengselsundervisning Som kontaktperson for Nordisk nettverk for fengselsundervisning, er Fylkesmannen med i planlegginga av den nordiske konferansen om fengselsundervisning som skal avviklast i Skövde i Sverige hausten 2010.
h) Nordisk IT – seminar Det nordiske nettverket for fengselsundervisning under leiing av Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte eit nordisk IKT-seminar i Malmø i juni 2009. Representantar frå dei nordiske landa informerte kvarandre om utviklinga innanfor dette området. Alle dei nordiske landa arbeider med ulike løysingar for bruk av IKT/Internet i opplæringa. Det er difor viktig å koma saman og informere kvarandre og diskutere felles løysingar.
i) Besøk frå Latvia På bakgrunn av ein avtale mellom Latvian Prison Administration og Fylkesmannen i Hordaland om ” Resociaalisation of inmates in Zemgale prisons” tok vi i mot ein delegasjon på 10 personar frå latvisk fengselsvesen ei veke i februar. Deltakarane fekk informasjon om norsk kriminalomsorg, opplæring i kriminalomsorga, forsking omkring opplæring i fengsla, besøk til; Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel, Åsane vgs, avd. Fossane, friomsorgskontoret, Narkotikaprogram med domstolskontroll og til Lyderhorn overgangsbolig
j) Informasjonsmøte om opplæring i kriminalomsorga- Møte med representantar frå EU og SiU i april- Møte med representantar for NHO og NKI i juni- Møte med John Samuels engelsk domar og leiar for ” Prisoners Education Trust” i England i september
k) EPEA konferanse Kypros Den 12th EPEA International Conference on Prison Education blei gjennomført på Kypros i tidsrommet 29.10 – 01.11.2010. Fylkesmannen var representert ved Paal Chr. Breivik, Torfinn Langelid og Sissel Mehammer som alle hadde presentasjonar i workshop.
l) Planlegging av EU-konferanse EU- kommisjonen bestemte seg for å gjennomføre ein europeisk konferanse om fengselsundervisning i 2010. Fylkesmannen v/Torfinn Langelid blei bedt om å sitje i ekspertgruppa som fekk i oppgåve å planleggje konferansen.
m) 8th European Conference of Directors and Co-ordinators of Prison Education Fylkesmannen i Hordaland er med i planlegginga av den “8th European Conference of Directors and Co-ordinators of Prison Education” som skal avviklast i Luzern i Sveits i september 2010.
n) Leonardo da Vinci – LICOS Fylkesmannen er med som partnar i EU programmet Leonardo da Vinci. ProsjektetLICOS – Learning Infrastructure for Correctional Services er koordinert av Tyskland og i tillegg til Noreg er England, Nederland, Austerrike og Spania med. Prosjektet blir avslutta i 2010.
39
Tabell 5 Oversyn over opplæringa
Fylkes-kommune Fengsel Skole Oppfølgingsklasse
Oslo Bredtveit fengsel, Grønland forvarings- og sikringsa. Voksenopplæringssenter (GVO) Bredtveit fengsel, GVO avd. Bredtveitvn. Oslo fengsel GVO Oppfølgingsklasse
Akershus Ila fengsel, Rud vgs forvarings-og sikringsa. Ullersmo fengsel Jessheim vgs Ullersmo avd. Krogsrud Jessheim vgs Østfold Moss fengsel Malakoff vgs Fengslet lagt ned frå 1.10.09 Sarpsborg fengsel Borg vgs Fredrikstad fengsel Glemmen vgs Fengslet lagt ned frå 1.10.09 Ravneberget fengsel Glemmen vgs Indre Østfold fengsel, avd. Trøgstad Mysen vgs Indre Østfold fengsel, avd Eidsberg Mysen vgs Hedmark Kongsvinger fengsel Øvrebyen vgs Hamar fengsel Storhamar vgs Oppfølgingsklasse Hamar f. open avd. Storhamar vgs Bruvoll fengsel Skarnes vgs Ilseng fengsel Storhamar vgs Oppland Vestoppland fengsel, avd. Gjøvik Gjøvik vgs Vesoppland fengsel, avd. Valdres Valdres vgs
Buskerud Hassel fengsel Rosthaug vgs Ringerike fengsel Hønefoss vgs Drammen fengsel Drammen vgs Oppfølgingsklasse
Vestfold Horten fengsel Horten vgs Larvik fengsel Thor Heyerdahls vgs Sandefjord fengsel Thor Heyerdahl vgs Berg fengsel Færder vgs Oppfølgingsklasse Bastøy fengsel Horten vgs Sem fengsel Færder vgs Hof fengsel Horten vgs
40
Fylkes-kommune Fengsel Skole Oppfølgingsklasse
Telemark Skien fengsel Hjalmar Johansen vgs Oppfølgingsklasse Kragerø fengsel Hjalmar Johansen vgs Arendal fengsel, avd. Kleivgrend Vest-Telemark vgs
Aust-Agder Arendal fengsel Blakstad vgs Arendal fengsel avd. Evje Setesdal vgs
Vest-Agder Kristiansand fengsel Kvadraturen vgs Oppfølgingsklasse
Rogaland Stavanger fengsel Time vgs Haugesund fengsel Haugaland vgs Åna fengsel Time vgs Sandeid fengsel Ølen vgs
Hordaland Bergen fengsel, Osterøy Åsane vgs Bergen fengsel Åsane vgs Bjørgvin fengsel Åsane vgs Åsane vgs Oppfølgingsklasse
Sogn og Fjordane Vik fengsel Sogndal vgs Møre og Romsdal Ålesund fengsel Fagerlia vgs Hustad fengsel Romsdal vgs
Sør-Trøndelag Trondheim fengsel Brundalen vgs Oppfølgingsklasse Trondheim f. avd. Leira Brundalen vgs
Nord-Trøndelag Verdal fengsel Steinkjer vgs Steinkjer vgs Oppfølgingsklasse
Nordland Bodø fengsel Bodø vgs Oppfølgingsklasse Bodø fengsel, avd. Fauske Bodø vgs Mosjøen fengsel Mosjøen vgs
Troms Tromsø fengsel Breivika vgs
Finnmark Vadsø fengsel Vadsø vgs
41
1
RAPPORT OM OPPLÆRING INNENFOR KRIMINALOMSORGEN
2009
I OM FENGSLET OG FANGEBEFOLKNINGEN 1. Fylkeskommune 2. Namn på fengsel/fengselsavd.
Høy sikkerhet 3. Fengselskategori (sikkerhetsnivå) Lav sikkerhet 4.Ordinær kapasitet
11.03.09 14.10.09 a) Kvinner
b) Menn
c) Dom
d) Sikring/forvaring
e) Varetekt
f) Frigang til skole
5 A. Antall innsatte pr dato fordelt på: Kjønn Domstyper Frigang
g) Frigang til arbeid
a)
b) 6. Antall innsatte med utenlandsk statsborgerskap (pr 11.03.09 og 14.10.09) Hvorav nordiske
e)
d)
15-17 år 18-20 år 21-22 år 23-25 år 26-30 år 31-40 år 41-50 år 51-60 år Over 60 år
7. Aldersfordeling blant de innsatte (pr 11.03.09 og 14.10.09)
Totalt
Vedlegg 1 : Rapport om opplæring innenfor kaiminalomsorgen 2009
42
2
II OM SKOLEN 8. Navn på hovedskolen: Læreårstimer fordelt på ulike opplæringstilbud
Lærerårstimer Skoleslag I fengsel I oppf.kl.
9. Grunnskole
10. Videregående opplæring
11. Kurs
a) Arbeidskvalifiserende kurs (stillas-, truckfører-, forskaling-)
b) Andre kurs (div.kurs som språk-, noen datakurs, kunstmaling osv)
12. Høgskole/ universitet
a) Hovedskolen
% 13. Ressurser til administrasjon/ledelse (opplæring i kriminalomsorgen) b) Filialskolen
%
c) Hovedskolen
% 14. Ressurser til kontorpersonale (opplæring i kriminalomsorgen)
d) Filialskolen
%
15. Ressurser til rådgivning e) Filialskolen
%
43
3
III OM DE INNSATTE/LØSLATTE Innsatte fordelt etter rett til opplæring og søknad om opplæring:
Antall pr. 11.03.09 Antall pr. 14.10.09 I fengsel I oppf.kl. I fengsel I oppf.kl.
16 a) Antall innsatte/løslatte uten fullført grunnskole:
b) Hvor mange av disse deltar i grunnskoleopplæring:
17 a) Antall innsatte/løslatte med fullført grunnskole, men som ikke har fullført 3-årig videregående opplæring eller tilsvarende:
b) Hvor mange av disse deltar i videregående opplæring eller tilsvarende:
18a) Antall innsatte/løslatte som har fullført videregående opplæring eller
tilsvarende:
b) Hvor mange av disse får opplæring:
19) Antall innsatte/løslatte der en ikke har oversikt over utdanningsbakgrunn
44
4
IV OM ELEVENE / DELTAKERNE 20. Faktisk elevtall ved skolen HT = heltidselev (elev som har over 15 timer opplæring pr. uke) DT = deltidselev (elev som har under 15 timer opplæring pr. uke)
Uke 11(11.03.09)
Uke 21(19.05.09) Uke 42(14.10.09) Uke50(09.12.09) Skoleslag
fengsel
oppf.kl fengsel oppf.kl. fengsel oppf.kl fengsel oppf.kl
HT
DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT
a)Grunnskole
b)VGS. Program:
Idrettsfag
Musikk, dans og drama
Studie spesialisering
Bygg- og anleggsteknikk
Design og håndverk
Elektrofag
Helse- og sosialfag
Medier og kommunikasj.
Naturbruk
Restaurant- og matfag
Service og samferdsel
Teknikk og industr. prod.
45
5
Uke 11(11.03.09)
Uke 21(19.05.09) Uke 42(14.10.09) Uke50(09.12.08)
fengsel
oppf.kl fengsel oppf.kl. fengsel oppf.kl fengsel oppf.kl.
HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT
c) Kurs Arbeidskvalifi-serende kurs / kurs som gir sertifisering: (eks: stillas-, truckfører-, forskaling-)
Andre kurs: (eks: språk-, kunstmaling, noen data-)
d) Høgskole/ universitet
e) Frigang til: (f.eks vgs, voksenoppl., høyskole og univ.)
Totalt
46
6
21. Antall innsatte som er i SKOLE fordelt på: 11.03.09 14.10.09
Kvinner
Menn
Dom
Sikring/forvaring
Varetekt
Frigang til skole
Kjønn Domstyper Frigang Frigang til arbeid
22. Antall innsatte med utenlandsk statsborgerskap som er i skole (pr 11.03.09 og 14.10.09) Herav nordiske:
15-17 år 18-20 år 21-22 år 23-25 år 26-30 år 31-40 år 41-50 år 51-60 år Over 60 år
23. Aldersfordeling blant innsatte som er i skole
totalt
47
7
BARE FOR OPPFØLGINGSKLASSER: 24. Antall elever pr. dato i oppfølgingsklassa fordelt på: Antall pr. 11.03.09 Antall pr. 14.10.09 Under straffegjennomføring
a) Frigang fra fengsel
b) I overgangsbolig
c) Gjennomføring av straff utenfor fengsel (§§ 12,16)
d) Elektronisk kontroll
e) Samfunnsstraff
f)Tilsyn i forbindelse med betinget dom
g) Prøveløslatelse med meldeplikt/tilsyn
h) Prøveløslatelse uten meldeplikt/tilsyn
i) Sikring i frihet*/Forvaring prøveløsl.
Har vært under straffegjennomføring
j)Direkte videreføring etter straffegjennomføring
Andre grupper
k)Henvist i forbindelse med personundersøkelse
l)Venter på rettskraftig dom
m)Annet(spesifiser):
25. Antall elever i oppfølgingsklassa/ene rekruttert fra:
Antall pr. 11.03.09 Antall pr. 14.10.09 a) Skolen i fengslet
b) Friomsorgen
c) Fengslet (v/sosialsekr.,kontaktbetjent)
d) NAV
e) Andre (spesifiser):
48
8
V SKOLEOPPSUMMERING FOR ÅRET 2009 A. EKSAMEN
Antall
I fengsel I oppf.kl. 26. Antall elever som har bestått grunnskoleeksamen
i ett eller flere fag i løpet av året:
27. Antall beståtte eksamener i grunnskolen:
28. Antall elever som har bestått eksamen i ett eller flere programområde på videregående skoles nivå:
29. Antall beståtte eksamener på videregående skoles nivå:
30. Antall elever i vgs som har fått utstedt kompetansebevis:
31. Antall elever som har bestått eksamen på høgskole/universitet:
32. Antall beståtte eksamener på høgskole/ universitet
B. OPPLÆRING I BEDRIFT
Antall I fengsel I oppf.kl.
33. Antall inngåtte lærekontrakter i løpet av året:
34. Antall innsatte/løslatte som har tatt fagprøve/ svennebrev i løpet av året:
35. Antall praksiskandidater (som får teoriundervisning for å få fagbrev etter § 3-5 iOpplæringslova) i løpet av året:
36. Antall lærekandidater i løpet av året:
C. GJENNOMFØRTE KURS m.m
Antall I fengsel I oppf.kl.
37. Antall elever som har gjennomført brevkurs:
38. Antall elever som har gjennomført arbeidskvalif. kurs
39. Antall elever som har gjennomført andre kurs:
49
9
C. AVBRUDD OG STOPP I UNDERVISNINGEN (avbrudd og stopp i undervisningen fordelt etter årsak) 40. Undervisningen STOPPET OPP pga:
Antall
I fengsel I oppf.kl a) Løslatelse:
b) Overføring til annet fengsel etter fengslets ønske/ pålegg
c) Innsetting i fengsel fra andre gjennomføringsformer (fra betinget dom, prøveløslatelse, samfunnsstraff eller annet)
d) Disiplinærforføyning fra fengslets side som fører til at skoletilbudet faller bort
e) Andre disposisjoner fra kriminalomsorgens side (spesifiser):
f) Annet (spesifiser):
50
10
D. PERSONER SOM HAR VÆRT REGISTRERT PÅ ULIKE OPPLÆRINGSTILTAK I 2009 (en elev kan være registrert flere ganger)
Antall elever Skoleslag I fengsel I oppf.kl
41. Grunnskole
43. VideVid 42. Videregående skole fordelt på
utdanningsprogram:
a) Idrettsfag
b) Musikk, dans og drama
c) Studiespesialisering
d) Bygg- og anleggsteknikk
e) Design og håndverk
f) Elektrofag
g) Helse- og sosialfag
h) Medier og kommunikasjon
i) Naturbruk
j) Restaurant- og matfag
k) Service og samferdsel
l) Teknikk og industriell prod.
43. Kurs:
a) Arbeidskvalifiserende kurs (stillas-, truckfører-, forskaling-)
b) Andre kurs: (hobby-, språk-, noen data-)
44. NOA (norsk som andrespråk)
45. Engelsk for utenlandske innsatte:
46. Høgskole/ universitet
47. Frigang til skole
51
11
VI TILSATTE I OPPLÆRINGA I KRIMINALOMSORGEN 48. Lærere, rådgivere og instruktører tilsatt ved skolen i hel- eller deltidsstillinger siste år
Antall tilsatte
Kvinner Menn a) Hel stilling
b) Deltidsstilling
c) Samlet antall årsverk ved skolen (medregnet
administrativt personale og rådgivere)
52
12
VII ANDRE FORHOLD VED OPPLÆRINGSVIRKSOMHETEN
Her vil vi få fram sider ved virksomheten som ikkje går på kvantitet, men på blant annet samarbeid, planarbeid, IKT, kompetanse og skolen sine lokaler 1. SAMARABEID A. Skolens samarbeid med arbeidsdrifta:
Ja a) Har skolen samarbeid med arbeidsdrifta? (svar Ja eller Nei) Nei
Svært godt
Godt
Mindre godt
b) Hvis ja: er samarbeidet
Dårlig
Ja c) Er samarbeidet formalisert (f.eks med faste møter)?
Nei
Rektor
Inspektør/avd.leder
Rådgiver
Lærere
Fengselsledelse
Leder arbeidsdrift
d) Hvis ja: hvem møtes?
Betjenter
Nye opplæringstilbud
Nye rutiner
Bedre samordning av planer
Bedre tilrettelagt undervsining
Verkstad godkjent som lærebedrift
e) Hva har samarbeidet ført til? Annet
f) Hvis samarbeidet har ført til nye opplæringstilbud, hvilke tilbud?
53
13
B. Skolens samarbeid med programvirksomheten:
Ja
a) Har skolen samarbeid med programvirksomheten? (svar Ja eller Nei)
Nei
Svært godt
Godt
Mindre godt
b) Hvis ja: er samarbeidet
Dårlig
Ja c) Er samarbeidet formalisert/fastemøte? (svar Ja eller Nei)
Nei
Rektor
Inspektør/avd.leder
Rådgiver
Lærere
Fengselsledelse
Leder programvirksomh.
d) Hvem møtes?
Betjenter
Nye fag
Nye rutiner
Betre samordn. planer
e) Hva har samarbeidet ført til?
Bedre tilrettel.undervisn.
f) Annet
54
14
C. Skolens samarbeid med NAV-arbeid:
Ja
a) Har skolen samarbeid med NAV-arbeid? (svar JA eller Nei)
Nei
Svært godt
Godt
Mindre godt
b) Hvis ja: er samarbeidet
Dårlig
Ja
c) Er samarbeidet formalisert/fastemøte?
Nei
Rektor
Inspektør/avd.leder
Rådgiver
Lærere
Fengselsledelse
Betjenter
NAV-konsulent
d) Hvem møtes?
Andre
Nye fag
Nye kurs
Nye rutiner
Bedre samordning av planer
e) Hva har samarbeidet ført til?
Bedre tilrettelegging av høyere utdanning
f)
Annet
55
15
D. Skolens samarbeid om planarbeid
Ja
Nei
a) Samarbeider skolen med andre i arbeidet med individuell opplæringsplan (IOP)? (svar Ja eller Nei) Hvis ja: med hvem?
Ja
Nei
b) Deltar skolen i arbeidet med Kriminalomsorgens framtidsplan? (svar Ja eller Nei) Hvis ja: i samarbeid med hvem?
Ja
Nei
c) Deltar skolen i arbeidet med individuell plan? (svar Ja eller Nei) Hvis ja: i samarbeid med hvem?
56
16
2. UNDERVISNINGSLOKALER Standard og egnethet i forhold til behov
Svært god
God
Mindre god
a) Standard og egnethet på rom brukt til teori: (Sett ett kryss)
Dårlig
Svært god
God
Mindre god
b) Standard og egnethet på rom brukt til yrkesfag (Sett ett kryss)
Dårlig
Ja
c) Hvis lokalen ikke er tilfredsstillende: er det konkrete og tidsfestede planer for utbedring?
Nei
Ja
Nei
d) Har skolen vært stengt i år? Hvis ja, hvor mange måneder?
e) Kommentarer:
57
17
3. UTVIKLINGSPROSJEKT Skolens deltakelse i utviklingsprosjekt
Ja
a) Driver/deltar skolen i utviklingsprosjekter? (svar Ja eller Nei)
Nei
EU-prosjekt
Nordisk prosjekt
b) Hvis ja:
Annet
Land i Europa
Andre fengselskoler
c) Hvis ja: hvem samarbeider skolen med?
Andre, Spesifiser
d) Navn på prosjektet/ prosjekter:
e) Navn på samarbeidspartnere:
58
18
4. IKT Digital kompetanse står sentralt i Kunnskapsløftet og ”…er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy på en kreativ og kritisk måte.” (program for digital kompetanse 2004 – 2008)
Skolens bruk av IKT
Ja
a) Har skolen internettilgang via nasjonal brannmur? (svar Ja eller Nei)
Nei
Ja
b) Er IKT integrert i undervisningen slik Kunnskapsløftet krever?
Nei
Ja
e) Har skolen elever som benytter seg av nettstøtta opplæring?
Nei
Grunnskole
Vgs
Hvis ja: på hvilket nivå? (sett kryss)
Høgskole/Univ.
Ja
Har skolen nok PCer
Nei
e) Kommentarer
59
19
5. ELEVDEMOKRATI I opplæringsloven §11-6 står det at alle videregående skoler skal ha et elevråd som blir valgt ved skriftlig avstemming. Tilrettelegging for elevdemokrati
Ja
a) Har skolen i fengselet elevråd? (svar Ja eller Nei)
Nei
Ja
b) Har skolen i fengselet tillitsvalgte elever? (svar Ja eller Nei)
Nei
c) Dersom skolen ikke har elevråd, hvordan prøver skolen å ivareta elevdemokrati?
6. VURDERING AV EGEN VIRKSOMHET Oppæringslova sier at skolen jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolens vurdering av virksomheten
Ja a) Gjennomfører skolen slik evaluering? (svar Ja eller Nei) Nei
Skriftlig evaluering fra elevene
Allmøter
Personalmøter
Elevsamtaler
b) Hvis ja, hvordan?
Annet
d) Hvis nei: hvorfor ikke?
60
21
7. OPPFØLGING AV STORTINGSMELDING NR. 27, 2004 – 05: Om opplæring innenfor kriminalomsorgen, ”Enda en vår”
7a. YRKESFAGLIG OPPLÆRING Stortingsmeldingen sier at det er et mål at opplæringen i fengsel i større grad skal tilby hele eller deler av yrkesfaglig opplæring. Opplæring i yrkesfag
Ja
a) Har skolen i 2008 opprettet flere yrkesfaglige opplæringstilbud? (svar Ja eller Nei) Nei
b) Hvis ja: Hvilke opplæringstilbud (fag, kurs osv) er opprettet?
7b. SPESIALPEDAGOGISK KOMPETANSE Stortingsmeldingen konkluderer ned at skoleeier må sørge for at skolen har tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse og at opplæringen må organiseres slik at retten til spesialundervisning ivaretas.
Ja
a) Tilbyr skolen spesialundervisning?
Nei
Ja
a) Har skolen tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse? (svar Ja eller Nei)
Nei
Ja
b) Er skolen regelmessig i kontakt med PPT? (svar Ja eller Nei)
Nei
c) Hvordan benytter skolen spesial pedagogisk kompetanse ved hovedskolen?
d) Hvis nei: hvorfor ikke?
61
22
7c. INFORMASJON OM SKOLEN Stortingsmeldingen sier at skolen i større grad bør involveres i informasjon til de innsatte i inntaksfasen i fengsel. Informasjon om skolen til nyinnsatte
Ja
a) Blir alle informert om skolen ved innsettelse i fengselet? (svar Ja eller Nei)
Nei
Skolen
Fengselet
NAV
b) Hvis ja: hvem informerer?
Andre
Skriftlig c) Hvis ja:
Muntlig
d) Hvis nei: hvordan får de informasjon?
7d. KOMPETANSEHEVING ”Gjennom midler fra Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008 må ansatte ved skolene i fengsel sikres tilbud om kompetanseheving,…” St.melding nr. 27, 2004- 2005, ”Enda en vår” Tilbud om kompetanseheving til ansatte
Ja a) Har ansatte ved skolen fått tilbud om kompetansehevende tiltak siste år? (svar Ja eller Nei)
Nei
b) Hvor mange har deltatt?
Ja
c) Er tiltakene i tråd med behov? (svar Ja eller Nei)
Nei
d) Hvis nei: Hvilken type tiltak er det behov for?
62
23
7e. OPPLÆRING GJENNOM HELE ÅRET ”Skoleeier og den lokale skole har innenfor avtaleverket ansvar for å legge til rette for å kunne tilby opplæring uavhengig av skoleåret.” St.melding nr. 27, 2004- 2005, ”Enda en vår” Gir skolen undervisning gjennom hele året
Ja
Nei
a) Sommerferie? b) Hvis ja: hvilke tilbud blir gitt? Hvor mange innsatte deltar?
Ja
c) Høstferie
Nei
Ja
d) Vinterferie?
Nei
e) Hvis skolen ikke tilbyr undervisning hele året: hvorfor ikke?
7f. REALKOMPETANSEVURDERING ” Skolen skal sørge for realkompetansevurdering for innsatte som har rett og ønsker det.” St.melding nr. 27, 2004- 2005, ”Enda en vår” Realkompetansevurdering
Ja
a) Har skolen medvirket til at elever har fått gjennomført realkompetansevurderinger i 2009? (svar Ja eller Nei) Nei
b) Hvis ja: Hvor mange realkompetansekandidater har skolen hatt i 2009?
8. Andre kommentarer:
63
64
Vedle
gg2
:Elev
arif
engs
el/sk
olefo
rdelt
epåo
pplæ
rings
tilbod
,heil
tidog
deltid
Fakti
skel
evta
l
Fylke
skom
mune
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
Oslo
GVO‐
Bred
tveitf
.0
2,25
00
425
,50
02,2
51
00
014
,250
01,2
50
00
3,75
0,25
00
11,25
43,25
00
GVO‐
Oslo
f.2
0,50,5
0,25
2521
,259,7
55
00
00
2041
,250
14,25
4,51,5
00
00
00
51,5
64,5
10,25
19,5
Aker
shus
00
00
Rudv
gs.
00
00
1617
,250
00
00
00
16,25
00
2,75
0,25
00
00
00
18,75
33,75
00
Jessh
eimvg
s.3
50
035
60
00
3,75
00
020
,750
09
1,25
00
00
00
4736
,750
0
Østfo
ld0
00
0
Mala
koff
vgs.
00
00
11,7
50
00
00
00
5,75
00
00
00
00
00
17,5
00
Borg
vgs.
00
00
4,75
00
00
00
00
7,25
00
00,5
00
00
00
4,75
7,75
00
Glem
menv
gs.(F
redr
iksta
df.)
00
00
04
00
00
00
02
00
00
00
00
00
06
00
Glem
menv
gs.(R
avne
berge
tf.)
00
00
4,75
3,25
00
0,25
7,50
00,2
513
,250
00,2
50
00
0,25
00
05,7
524
00
Mys
envg
s.0
00
03
170
00,2
50
00
11,25
90
00
00
00
00
014
,526
00
Hedm
ark
00
00
Øvre
byen
vgs.
12,5
00
13,75
5,25
00
00
00
16,5
2,50
00,7
50,2
50
00
00
032
10,5
00
Storh
amar
vgs.
(Ham
arf.)
00
00
86,2
50
00
00
04
00
00
00
00
00
012
6,25
00
Skar
nesv
gs.a
vd.B
ruvo
ll0
00
01,2
50
00
1,50
00
7,75
7,25
00
00
00
00
00
10,5
7,25
00
Storh
amar
vgs.
(Ilsen
gf.)
00
00
12,75
111
,50
12,5
00
04
4,25
00
00
00
00
00
29,25
5,25
11,5
0
Oppla
nd0
00
0
Gjøv
ikvg
s.2,2
50
00
2,75
00
00,2
50
00
7,75
0,50
00,2
50
00
00
00
13,25
0,50
0
Valdr
esvg
s.0
0,50
02
90
00,2
510
00
013
,750
00
0,50
00
00
02,2
533
,750
0
Busk
erud
00
00
Rosth
augv
gs.
00
00
80
00
3,25
00
00,5
00
00,5
00
00
00
012
,250
00
Høne
foss
vgs.
70,5
00
23,5
0,75
00
00
00
10,5
8,50
01
20
00
00
042
11,75
00
Dram
menv
gs.
0,50
00,7
53,2
51
1,75
30
00
16
10,5
2,75
5,50
00
00
00
09,7
511
,54,5
10,25
Vestf
old0
00
0
Horte
nvgs
.(Nor
dreV
estfo
ldfen
gsel
avd.
Horte
n)0
00
01
00
00
40
04
3,75
00
00
00
00
00
57,7
50
0
Thor
Hey
erda
hlvg
s.(Sø
ndre
Vestf
oldf.a
vd.L
arvik
)0
00
03,7
536
,50
02,7
50
00
79,2
50
00
00
00
00
013
,545
,750
0
Thor
Hey
erda
hlvg
s.(Sa
ndefj
ordf
.)0
00
02,7
512
00
00
00
4,75
00
00
00
00
00
07,5
120
0
Færd
ervg
s.(B
ergf
engs
el)0
1,50
013
0,50
00
00
00
70
07
10
02,7
50,2
50
022
,7510
,250
0
Færd
ervg
s.Op
pfølg
ingsk
lasse
n0
00,7
51,2
50
00,2
53
00
01
00
07,2
50
00
00
00
00
01
12,5
Horte
nvgs
.(Bas
tøyf
engs
el)0
30
07,5
2,25
00
00
00
040
,50
02
1,25
00
3,75
0,50
013
,2547
,50
0
Færd
ervg
s.(Se
mfen
gsel)
00
00
10,25
00
00
00
00
12,5
00
00,2
50
00
00
010
,2512
,750
0
Horte
nvgs
.(Nor
dreV
estfo
ldfen
gsel
avd.
Hof)
00
00
00
00
00
00
120
01,7
50
00
00
00
1,75
120
0
Telem
ark
00
00
Hjalm
arJo
hans
envg
s.(Te
lemar
kf.a
vd.S
kieno
gSlus
epro
sjekte
t)20
00
150
04
06
00
60
03
8,75
00
00
00
031
,756
07
Hjalm
arJo
hans
envg
s.(Te
lemar
kf.a
vd.K
rage
rø)
00
00
02
00
00
00
8,50
00
0,75
00
00
00
09,2
52
00
Vest‐
Telem
arkv
gs.
00
00
00
00
10,75
00
00
00
00
00
00
00
010
,750
00
Aust‐
Agde
r0
00
0
Blaks
tadv
gs.
00
00
90
00
0,50
00
51,7
50
00
00
00,2
50
00
14,75
1,75
00
Sete
sdal
vgs.
00
00
00,5
00
00
00
07
00
00
00
00
00
07,5
00
Vest‐
Agde
r0
00
0
Kvad
ratur
envg
s.0
00
09
0,25
00
0,50
40
30
00
00
00
0,75
00
013
,250,2
54
0
Roga
land
00
00
Timev
gs.(S
tavan
gerf
.)0
00
05,2
55,5
00
00
00
2,75
240
00
00
00
00
08
29,5
00
Haug
aland
vgs.
00
00
04,5
00
00
00
01
00
00
00
00
00
05,5
00
Timev
gs.(Å
naf.)
5,50
00
22,5
90
03,2
517
00
1,25
60
00
00
00
00
032
,532
00
Ølen
vgs.
00
00
6,25
00
09,7
50
00
3,50
00
5,50
00
1,50
00
26,5
00
0
Hord
aland
00
00
Åsan
evgs
.(Ber
genf
engs
elav
d.Os
terø
y)0
00
011
,254,2
50
00
1,25
00
05
00
00
00
1,75
0,25
00
1310
,750
0
Åsan
evgs
.(Ber
genf
engs
el)0
00
024
,55,5
00
00
00
010
50
00
00
00
00
024
,511
0,50
0
Åsan
evgs
.avd
.Bjør
gvin
fengs
el0
00
09
11,25
00
00
00
416
00
1,75
00
02
00
016
,7527
,250
0
Åsan
evgs
.avd
.Fos
sane
00
00
00
17,25
00
013
,750
00
9,75
00
05
00
00
00
045
,750
Sogn
ogFj
orda
ne0
00
0
Sogn
dalv
gs.
00,5
00
83
00
0,50,2
50
04,7
512
,750
00
00
00
00
013
,2516
,50
0
Mør
eogR
omsd
al0
00
0
Fage
rliav
gs.
00
00
00
00
00
00
019
,250
00
00
04,2
511
,50
04,2
530
,750
0
Roms
dalv
gs.
00
00
417
00
00
00
017
,50
00
0,50
00
00
04
350
0
Sør‐T
rønd
elag
00
00
Brun
dalen
vgs.
00
00
35,25
18,75
4,75
14,75
00
00
031
,250
6,25
40,7
50
00
00
039
,2550
,754,7
521
Nord
‐Trøn
delag
00
00
Steink
jervg
s.0
00
00,7
50
00
4,25
00
02,2
50
00
0,25
00
05,5
00
013
00
0
Steink
jervg
s.av
d.Fu
rusk
ogen
00
00
00
30,5
00
00
00
4,25
00
02
00
00
00
09,2
50,5
Nord
land
00
00
Bodø
vgs.
00
00
6,75
13,2
52,2
50
00
01,7
53
0,75
0,25
0,25
00
00
00
08,7
54
42,5
Bodø
vgs,
avd.
Faus
ke0
00
00
0,25
0,50
00
00
00
00
00
00
00
00
00,2
50,5
0
Mos
jøenv
gs.a
vd.M
RK0
00
00,5
20
00
00
00
5,50
00
00
00,2
50
00
0,75
7,50
0
Troms
00
00
Breiv
ikavg
s.0
0,50
02,7
55,7
50
00
8,50
00
2,75
00
1,75
00
02,5
00
07
17,5
00
Finnm
ark
00
00
0
00
02,7
54,7
50
00
00
01,7
59
00
00
00
11
00
5,514
,750
0
Totalt
23,25
16,75
1,25
2,25
379,5
265,8
5232
,552
,75
59,25
17,75
214
8,8
528,8
17,5
36,5
5410
70
30,25
13,75
00
688,5
894,25
95,5
73,25
Oppf.
kl.
Høgs
kole/
unive
rsite
t
Feng
sel
Oppf.
kl.
Arbe
idskv
alifis
eran
deku
rs
Oppf.
kl.
Grun
nsko
leAn
drek
urs
Feng
sel
Oppf.
kl.Fe
ngse
lOp
pf.kl.
Vidar
egåa
ndeo
pplæ
ring
Feng
sel
Tilsa
mmen
Feng
sel
Oppf.
kl.Fe
ngse
lOp
pf.kl.
Friga
ngtil
Feng
sel
Vedl
egg
2 : E
leva
r i fe
ngse
l/sko
le fo
rdel
te p
å op
plæ
rings
tilbo
d, h
eilti
d og
del
tid
Vedl
egg
2:E
leva
rife
ngse
l/sko
lefo
rdel
tep
åop
plæ
rings
tilbo
d,h
eilti
dog
del
tid
Fakt
isk
elev
tal
Fylk
esko
mm
une
HT
DTH
TDT
HT
DTH
TDT
HT
DTH
TDT
HT
DTH
TDT
HT
DTH
TDT
HT
DTH
TDT
HT
DTH
TDT
Osl
o
GVO
‐Bre
dtve
itf.
02,
250
04
25,5
00
2,25
10
00
14,2
50
01,
250
00
3,75
0,25
00
11,2
543
,25
00
GVO
‐Osl
of.
20,
50,
50,
2525
21,2
59,
755
00
00
2041
,25
014
,25
4,5
1,5
00
00
00
51,5
64,5
10,2
519
,5
Aker
shus
00
00
Rud
vgs.
00
00
1617
,25
00
00
00
016
,25
00
2,75
0,25
00
00
00
18,7
533
,75
00
Jess
heim
vgs
.3
50
035
60
00
3,75
00
020
,75
00
91,
250
00
00
047
36,7
50
0
Øst
fold
00
00
Mal
akof
fvgs
.0
00
01
1,75
00
00
00
05,
750
00
00
00
00
01
7,5
00
Borg
vgs
.0
00
04,
750
00
00
00
07,
250
00
0,5
00
00
00
4,75
7,75
00
Gle
mm
env
gs.(
Fred
rikst
adf.
)0
00
00
40
00
00
00
20
00
00
00
00
00
60
0
Gle
mm
env
gs.(
Ravn
eber
getf
.)0
00
04,
753,
250
00,
257,
50
00,
2513
,25
00
0,25
00
00,
250
00
5,75
240
0
Mys
env
gs.
00
00
317
00
0,25
00
011
,25
90
00
00
00
00
014
,526
00
Hed
mar
k0
00
0
Øvr
ebye
nvg
s.1
2,5
00
13,7
55,
250
00
00
016
,52,
50
00,
750,
250
00
00
032
10,5
00
Stor
ham
arv
gs.(
Ham
arf.
)0
00
08
6,25
00
00
00
40
00
00
00
00
00
126,
250
0
Skar
nesv
gs.a
vd.B
ruvo
ll0
00
01,
250
00
1,5
00
07,
757,
250
00
00
00
00
010
,57,
250
0
Stor
ham
arv
gs.(
Ilsen
gf.)
00
00
12,7
51
11,5
012
,50
00
44,
250
00
00
00
00
029
,25
5,25
11,5
0
Opp
land
00
00
Gjø
vik
vgs.
2,25
00
02,
750
00
0,25
00
07,
750,
50
00,
250
00
00
00
13,2
50,
50
0
Vald
resv
gs.
00,
50
02
90
00,
2510
00
013
,75
00
00,
50
00
00
02,
2533
,75
00
Busk
erud
00
00
Rost
haug
vgs
.0
00
08
00
03,
250
00
0,5
00
00,
50
00
00
00
12,2
50
00
Høn
efos
svgs
.7
0,5
00
23,5
0,75
00
00
00
10,5
8,5
00
12
00
00
00
4211
,75
00
Dram
men
vgs
.0,
50
00,
753,
251
1,75
30
00
16
10,5
2,75
5,5
00
00
00
00
9,75
11,5
4,5
10,2
5
Vest
fold
00
00
Hor
ten
vgs.
(Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
orte
n)0
00
01
00
00
40
04
3,75
00
00
00
00
00
57,
750
0
Thor
Hey
erda
hlv
gs.(
Sønd
reV
estf
old
f.avd
.Lar
vik)
00
00
3,75
36,5
00
2,75
00
07
9,25
00
00
00
00
00
13,5
45,7
50
0
Thor
Hey
erda
hlv
gs.(
Sand
efjo
rdf.
)0
00
02,
7512
00
00
00
4,75
00
00
00
00
00
07,
512
00
Færd
erv
gs.(
Berg
feng
sel)
01,
50
013
0,5
00
00
00
07
00
71
00
2,75
0,25
00
22,7
510
,25
00
Færd
erv
gs.O
ppfø
lgin
gskl
asse
n0
00,
751,
250
00,
253
00
01
00
07,
250
00
00
00
00
01
12,5
Hor
ten
vgs.
(Bas
tøy
feng
sel)
03
00
7,5
2,25
00
00
00
040
,50
02
1,25
00
3,75
0,5
00
13,2
547
,50
0
Færd
erv
gs.(
Sem
feng
sel)
00
00
10,2
50
00
00
00
012
,50
00
0,25
00
00
00
10,2
512
,75
00
Hor
ten
vgs.
(Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
of)
00
00
00
00
00
00
120
01,
750
00
00
00
1,75
120
0
Tele
mar
k0
00
0
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
.(Te
lem
ark
f.av
d.S
kien
og
Slus
epro
sjek
tet)2
00
015
00
40
60
06
00
38,
750
00
00
00
31,7
56
07
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
.(Te
lem
ark
f.av
d.K
rage
rø)
00
00
02
00
00
00
8,5
00
00,
750
00
00
00
9,25
20
0
Vest
‐Tel
emar
kvg
s.0
00
00
00
010
,75
00
00
00
00
00
00
00
010
,75
00
0
Aust
‐Agd
er0
00
0
Blak
stad
vgs
.0
00
09
00
00,
50
00
51,
750
00
00
00,
250
00
14,7
51,
750
0
Sete
sdal
vgs
.0
00
00
0,5
00
00
00
07
00
00
00
00
00
07,
50
0
Vest
‐Agd
er0
00
0
Kvad
ratu
ren
vgs.
00
00
90,
250
00,
50
40
30
00
00
00
0,75
00
013
,25
0,25
40
Roga
land
00
00
Tim
evg
s.(S
tava
nger
f.)
00
00
5,25
5,5
00
00
00
2,75
240
00
00
00
00
08
29,5
00
Hau
gala
ndv
gs.
00
00
04,
50
00
00
00
10
00
00
00
00
00
5,5
00
Tim
evg
s.(Å
naf.
)5,
50
00
22,5
90
03,
2517
00
1,25
60
00
00
00
00
032
,532
00
Øle
nvg
s.0
00
06,
250
00
9,75
00
03,
50
00
5,5
00
01,
50
00
26,5
00
0
Hor
dala
nd0
00
0
Åsan
evg
s.(B
erge
nfe
ngse
lavd
.Ost
erøy
)0
00
011
,25
4,25
00
01,
250
00
50
00
00
01,
750,
250
013
10,7
50
0
Åsan
evg
s.(B
erge
nfe
ngse
l)0
00
024
,55,
50
00
00
00
105
00
00
00
00
00
24,5
110,
50
0
Åsan
evg
s.a
vd.B
jørg
vin
feng
sel
00
00
911
,25
00
00
00
416
00
1,75
00
02
00
016
,75
27,2
50
0
Åsan
evg
s.a
vd.F
ossa
ne0
00
00
017
,25
00
013
,75
00
09,
750
00
50
00
00
00
45,7
50
Sogn
og
Fjor
dane
00
00
Sogn
dalv
gs.
00,
50
08
30
00,
50,
250
04,
7512
,75
00
00
00
00
00
13,2
516
,50
0
Mør
eog
Rom
sdal
00
00
Fage
rlia
vgs.
00
00
00
00
00
00
019
,25
00
00
00
4,25
11,5
00
4,25
30,7
50
0
Rom
sdal
vgs
.0
00
04
170
00
00
00
17,5
00
00,
50
00
00
04
350
0
Sør‐
Trøn
dela
g0
00
0
Brun
dale
nvg
s.0
00
035
,25
18,7
54,
7514
,75
00
00
031
,25
06,
254
0,75
00
00
00
39,2
550
,75
4,75
21
Nor
d‐Tr
ønde
lag
00
00
Stei
nkje
rvgs
.0
00
00,
750
00
4,25
00
02,
250
00
0,25
00
05,
50
00
130
00
Stei
nkje
rvgs
.avd
.Fur
usko
gen
00
00
00
30,
50
00
00
04,
250
00
20
00
00
00
9,25
0,5
Nor
dlan
d0
00
0
Bodø
vgs
.0
00
06,
751
3,25
2,25
00
00
1,75
30,
750,
250,
250
00
00
00
8,75
44
2,5
Bodø
vgs
,avd
.Fau
ske
00
00
00,
250,
50
00
00
00
00
00
00
00
00
00,
250,
50
Mos
jøen
vgs
.avd
.MRK
00
00
0,5
20
00
00
00
5,5
00
00
00
0,25
00
00,
757,
50
0
Trom
s0
00
0
Brei
vika
vgs
.0
0,5
00
2,75
5,75
00
08,
50
00
2,75
00
1,75
00
02,
50
00
717
,50
0
Finn
mar
k0
00
0
0
00
02,
754,
750
00
00
01,
759
00
00
00
11
00
5,5
14,7
50
0
Totalt
23,25
16,75
1,25
2,25
379,5
265,8
5232
,552
,75
59,25
17,75
214
8,8
528,8
17,5
36,5
5410
70
30,25
13,75
00
688,5
894,25
95,5
73,25
Opp
f.kl.
Høg
skol
e/un
iver
site
t
Feng
sel
Opp
f.kl.
Arbe
idsk
valif
iser
ande
kur
s
Opp
f.kl.
Gru
nnsk
ole
Andr
eku
rs
Feng
sel
Opp
f.kl.
Feng
sel
Opp
f.kl.
Vida
regå
ande
opp
lærin
g
Feng
sel
Tils
amm
en
Feng
sel
Opp
f.kl.
Feng
sel
Opp
f.kl.
Frig
ang
til
Feng
sel
Tilsama
n
65
Vedle
gg2
:Elev
arif
engs
el/sk
olefo
rdelt
epåo
pplæ
rings
tilbod
,heil
tidog
deltid
Fakti
skel
evta
l
Fylke
skom
mune
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
HTDT
Oslo
GVO‐
Bred
tveitf
.0
2,25
00
425
,50
02,2
51
00
014
,250
01,2
50
00
3,75
0,25
00
11,25
43,25
00
GVO‐
Oslo
f.2
0,50,5
0,25
2521
,259,7
55
00
00
2041
,250
14,25
4,51,5
00
00
00
51,5
64,5
10,25
19,5
Aker
shus
00
00
Rudv
gs.
00
00
1617
,250
00
00
00
16,25
00
2,75
0,25
00
00
00
18,75
33,75
00
Jessh
eimvg
s.3
50
035
60
00
3,75
00
020
,750
09
1,25
00
00
00
4736
,750
0
Østfo
ld0
00
0
Mala
koff
vgs.
00
00
11,7
50
00
00
00
5,75
00
00
00
00
00
17,5
00
Borg
vgs.
00
00
4,75
00
00
00
00
7,25
00
00,5
00
00
00
4,75
7,75
00
Glem
menv
gs.(F
redr
iksta
df.)
00
00
04
00
00
00
02
00
00
00
00
00
06
00
Glem
menv
gs.(R
avne
berge
tf.)
00
00
4,75
3,25
00
0,25
7,50
00,2
513
,250
00,2
50
00
0,25
00
05,7
524
00
Mys
envg
s.0
00
03
170
00,2
50
00
11,25
90
00
00
00
00
014
,526
00
Hedm
ark
00
00
Øvre
byen
vgs.
12,5
00
13,75
5,25
00
00
00
16,5
2,50
00,7
50,2
50
00
00
032
10,5
00
Storh
amar
vgs.
(Ham
arf.)
00
00
86,2
50
00
00
04
00
00
00
00
00
012
6,25
00
Skar
nesv
gs.a
vd.B
ruvo
ll0
00
01,2
50
00
1,50
00
7,75
7,25
00
00
00
00
00
10,5
7,25
00
Storh
amar
vgs.
(Ilsen
gf.)
00
00
12,75
111
,50
12,5
00
04
4,25
00
00
00
00
00
29,25
5,25
11,5
0
Oppla
nd0
00
0
Gjøv
ikvg
s.2,2
50
00
2,75
00
00,2
50
00
7,75
0,50
00,2
50
00
00
00
13,25
0,50
0
Valdr
esvg
s.0
0,50
02
90
00,2
510
00
013
,750
00
0,50
00
00
02,2
533
,750
0
Busk
erud
00
00
Rosth
augv
gs.
00
00
80
00
3,25
00
00,5
00
00,5
00
00
00
012
,250
00
Høne
foss
vgs.
70,5
00
23,5
0,75
00
00
00
10,5
8,50
01
20
00
00
042
11,75
00
Dram
menv
gs.
0,50
00,7
53,2
51
1,75
30
00
16
10,5
2,75
5,50
00
00
00
09,7
511
,54,5
10,25
Vestf
old0
00
0
Horte
nvgs
.(Nor
dreV
estfo
ldfen
gsel
avd.
Horte
n)0
00
01
00
00
40
04
3,75
00
00
00
00
00
57,7
50
0
Thor
Hey
erda
hlvg
s.(Sø
ndre
Vestf
oldf.a
vd.L
arvik
)0
00
03,7
536
,50
02,7
50
00
79,2
50
00
00
00
00
013
,545
,750
0
Thor
Hey
erda
hlvg
s.(Sa
ndefj
ordf
.)0
00
02,7
512
00
00
00
4,75
00
00
00
00
00
07,5
120
0
Færd
ervg
s.(B
ergf
engs
el)0
1,50
013
0,50
00
00
00
70
07
10
02,7
50,2
50
022
,7510
,250
0
Færd
ervg
s.Op
pfølg
ingsk
lasse
n0
00,7
51,2
50
00,2
53
00
01
00
07,2
50
00
00
00
00
01
12,5
Horte
nvgs
.(Bas
tøyf
engs
el)0
30
07,5
2,25
00
00
00
040
,50
02
1,25
00
3,75
0,50
013
,2547
,50
0
Færd
ervg
s.(Se
mfen
gsel)
00
00
10,25
00
00
00
00
12,5
00
00,2
50
00
00
010
,2512
,750
0
Horte
nvgs
.(Nor
dreV
estfo
ldfen
gsel
avd.
Hof)
00
00
00
00
00
00
120
01,7
50
00
00
00
1,75
120
0
Telem
ark
00
00
Hjalm
arJo
hans
envg
s.(Te
lemar
kf.a
vd.S
kieno
gSlus
epro
sjekte
t)20
00
150
04
06
00
60
03
8,75
00
00
00
031
,756
07
Hjalm
arJo
hans
envg
s.(Te
lemar
kf.a
vd.K
rage
rø)
00
00
02
00
00
00
8,50
00
0,75
00
00
00
09,2
52
00
Vest‐
Telem
arkv
gs.
00
00
00
00
10,75
00
00
00
00
00
00
00
010
,750
00
Aust‐
Agde
r0
00
0
Blaks
tadv
gs.
00
00
90
00
0,50
00
51,7
50
00
00
00,2
50
00
14,75
1,75
00
Sete
sdal
vgs.
00
00
00,5
00
00
00
07
00
00
00
00
00
07,5
00
Vest‐
Agde
r0
00
0
Kvad
ratur
envg
s.0
00
09
0,25
00
0,50
40
30
00
00
00
0,75
00
013
,250,2
54
0
Roga
land
00
00
Timev
gs.(S
tavan
gerf
.)0
00
05,2
55,5
00
00
00
2,75
240
00
00
00
00
08
29,5
00
Haug
aland
vgs.
00
00
04,5
00
00
00
01
00
00
00
00
00
05,5
00
Timev
gs.(Å
naf.)
5,50
00
22,5
90
03,2
517
00
1,25
60
00
00
00
00
032
,532
00
Ølen
vgs.
00
00
6,25
00
09,7
50
00
3,50
00
5,50
00
1,50
00
26,5
00
0
Hord
aland
00
00
Åsan
evgs
.(Ber
genf
engs
elav
d.Os
terø
y)0
00
011
,254,2
50
00
1,25
00
05
00
00
00
1,75
0,25
00
1310
,750
0
Åsan
evgs
.(Ber
genf
engs
el)0
00
024
,55,5
00
00
00
010
50
00
00
00
00
024
,511
0,50
0
Åsan
evgs
.avd
.Bjør
gvin
fengs
el0
00
09
11,25
00
00
00
416
00
1,75
00
02
00
016
,7527
,250
0
Åsan
evgs
.avd
.Fos
sane
00
00
00
17,25
00
013
,750
00
9,75
00
05
00
00
00
045
,750
Sogn
ogFj
orda
ne0
00
0
Sogn
dalv
gs.
00,5
00
83
00
0,50,2
50
04,7
512
,750
00
00
00
00
013
,2516
,50
0
Mør
eogR
omsd
al0
00
0
Fage
rliav
gs.
00
00
00
00
00
00
019
,250
00
00
04,2
511
,50
04,2
530
,750
0
Roms
dalv
gs.
00
00
417
00
00
00
017
,50
00
0,50
00
00
04
350
0
Sør‐T
rønd
elag
00
00
Brun
dalen
vgs.
00
00
35,25
18,75
4,75
14,75
00
00
031
,250
6,25
40,7
50
00
00
039
,2550
,754,7
521
Nord
‐Trøn
delag
00
00
Steink
jervg
s.0
00
00,7
50
00
4,25
00
02,2
50
00
0,25
00
05,5
00
013
00
0
Steink
jervg
s.av
d.Fu
rusk
ogen
00
00
00
30,5
00
00
00
4,25
00
02
00
00
00
09,2
50,5
Nord
land
00
00
Bodø
vgs.
00
00
6,75
13,2
52,2
50
00
01,7
53
0,75
0,25
0,25
00
00
00
08,7
54
42,5
Bodø
vgs,
avd.
Faus
ke0
00
00
0,25
0,50
00
00
00
00
00
00
00
00
00,2
50,5
0
Mos
jøenv
gs.a
vd.M
RK0
00
00,5
20
00
00
00
5,50
00
00
00,2
50
00
0,75
7,50
0
Troms
00
00
Breiv
ikavg
s.0
0,50
02,7
55,7
50
00
8,50
00
2,75
00
1,75
00
02,5
00
07
17,5
00
Finnm
ark
00
00
0
00
02,7
54,7
50
00
00
01,7
59
00
00
00
11
00
5,514
,750
0
Totalt
23,25
16,75
1,25
2,25
379,5
265,8
5232
,552
,75
59,25
17,75
214
8,8
528,8
17,5
36,5
5410
70
30,25
13,75
00
688,5
894,25
95,5
73,25
Oppf.
kl.
Høgs
kole/
unive
rsite
t
Feng
sel
Oppf.
kl.
Arbe
idskv
alifis
eran
deku
rs
Oppf.
kl.
Grun
nsko
leAn
drek
urs
Feng
sel
Oppf.
kl.Fe
ngse
lOp
pf.kl.
Vidar
egåa
ndeo
pplæ
ring
Feng
sel
Tilsa
mmen
Feng
sel
Oppf.
kl.Fe
ngse
lOp
pf.kl.
Friga
ngtil
Feng
sel
66
Ved
legg
3:U
tan
lan
dsk
ein
nse
tte/
elev
ar;s
nit
tav
mar
s/o
kto
ber
Fylk
esko
mm
un
eFe
ngs
elSk
ole
Uta
nla
nd
ske
inn
sett
eEl
evar
Inn
sett
eEl
evar
Osl
o
Bre
dtv
eit
fen
gsel
GV
O‐B
red
tvei
tf.
1813
11
Osl
ofe
ngs
elG
VO
‐Osl
of.
197
534,
51,
5
Ake
rsh
us
Ilafe
ngs
el‐f
orv
arin
go
gsi
krin
gsa.
Ru
dv
gs31
,510
,50
0,5
Ulle
rsm
ofe
ngs
elJe
ssh
eim
vgs
8618
40,
5
Øst
fold
Mo
ssfe
ngs
elM
alak
off
vgs
21
00
Sarp
sbo
rgfe
ngs
elB
org
vgs
171
0,5
0,5
Fred
riks
tad
fen
gsel
Gle
mm
env
gs10
60
0
Rav
neb
erge
tfe
ngs
elG
lem
men
vgs
9,5
30,
50
Ind
reØ
stfo
ldfe
ngs
elM
ysen
vgs
280
1,5
0
Hed
mar
k
Kon
gsvi
nge
rfe
ngs
elØ
vreb
yen
vgs
287
11
Ham
arfe
ngs
elSt
orh
amar
vgs
137
0,5
0
Bru
voll
fen
gsel
Skar
nes
vgs
avd
.Bru
voll
93
0,5
0
Ilsen
gfe
ngs
elSt
orh
amar
vgs
180
20
Op
pla
nd
Vest
op
pla
nd
fen
gsel
avd
.Gjø
vik
Gjø
vik
vgs
11,5
70
0
Vest
op
pla
nd
fen
gsel
avd
.Val
dre
sVa
ldre
svg
s5
3,5
0,5
0,5
Bu
sker
ud
Has
self
engs
elR
ost
hau
gvg
s4
22
0
Rin
geri
kefe
ngs
elH
øn
efo
ssv
gs90
17,5
30,
5
Dra
mm
enfe
ngs
elD
ram
men
vgs
1810
,51
0
Vest
fold
No
rdre
Ves
tfo
ldfe
ngs
ela
vd.H
ort
enH
ort
env
gs2
10
0
Søn
dre
Ves
tfo
ldfe
ngs
ela
vd.L
arvi
kTh
or
Hey
erd
ahlv
gs1,
51,
50
0
San
def
jord
fen
gsel
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
0,5
0,5
00
Ber
gfe
ngs
elFæ
rder
vgs
31
00
Færd
erv
gsO
ppf
ølg
ings
klas
sen
00
00
Bas
tøy
fen
gsel
Ho
rten
vgs
2412
2,5
0
Sem
fen
gsel
Færd
erv
gs0
60
0
No
rdre
Ves
tfo
ldfe
ngs
ela
vd.H
of
Ho
rten
vgs
114
10
Tele
mar
k
Tele
mar
kfe
ngs
ela
vd.S
kien
og
avd
.Slu
sep
rosj
ekte
tH
jalm
arJ
oh
anse
nv
gs24
,514
,50,
50
Tele
mar
kfe
ngs
ela
vd.K
rage
røH
jalm
arJ
oh
anse
nv
gs3
2,5
00
Are
nd
alfe
ngs
ela
vd.K
leiv
gren
dVe
st‐T
elem
ark
vgs
42
0,5
0
Au
st‐A
gder
Are
nd
alfe
ngs
elB
laks
tad
vgs
12,5
1,5
00
Are
nd
alfe
ngs
ela
vd.E
vje
Sete
sdal
vgs
20
00
Vest
‐Agd
er
Kris
tian
san
dfe
ngs
elKv
adra
ture
nv
gs5,
52
00
Ro
gala
nd
Stav
ange
rfe
ngs
elTi
me
vgs
23,5
90
0
Hau
gesu
nd
fen
gsel
Hau
gala
nd
vgs
65
00
Ån
afe
ngs
elTi
me
vgs
40,5
116
3
San
dei
dfe
ngs
elØ
len
vgs
7,5
01
0
Ho
rdal
and
Ber
gen
fen
gsel
avd
.Ost
erø
yÅ
san
evg
s2
2,5
00
Ber
gen
fen
gsel
Åsa
ne
vgs
7025
4,5
0
Bjø
rgvi
nfe
ngs
elÅ
san
evg
sav
d.B
jørg
vin
fen
gsel
125,
51
1
Åsa
ne
vgs
avd
.Fo
ssan
e0
00
0
Sogn
og
Fjo
rdan
e
Vik
fen
gsel
Sogn
dal
vgs
12,5
4,5
0,5
0
Mø
reo
gR
om
sdal
Åle
sun
dfe
ngs
elFa
gerl
iav
gs10
,53
00
Hu
stad
fen
gsel
Ro
msd
alv
gs7
41,
50
Sør‐
Trø
nd
elag
Tro
nd
hei
mfe
ngs
elB
run
dal
env
gs52
,530
00
No
rd‐T
røn
del
ag
Verd
alfe
ngs
elSt
ein
kjer
vgs
20
00
Stei
nkj
erv
gsa
vd.
Furu
sko
gen
00
00
No
rdla
nd
Bo
dø
fen
gsel
Bo
dø
vgs
13,5
2,5
0,5
0
Bo
dø
fen
gsel
avd
.Fau
ske
Fau
ske
vgs
OPU
S0
00
0
Mo
sjø
enfe
ngs
elM
osj
øen
vgs
avd
.MR
K2,
50,
50
0
Tro
ms
Tro
msø
fen
gsel
Bre
ivik
avg
s2,
54,
51
0,5
Fin
nm
ark
Vad
søfe
ngs
elVa
dsø
vgs
5,5
1,5
00
Tota
lt95
932
043
10,5
Av
des
sen
ord
iske
Vedl
egg
3: U
tanl
ands
ke in
nset
te/e
leva
r; sn
itt a
v m
ars/
okto
ber
67
Ved
legg
3:U
tan
lan
dsk
ein
nse
tte/
elev
ar;s
nit
tav
mar
s/o
kto
ber
Fylk
esko
mm
un
eFe
ngs
elSk
ole
Uta
nla
nd
ske
inn
sett
eEl
evar
Inn
sett
eEl
evar
Osl
o
Bre
dtv
eit
fen
gsel
GV
O‐B
red
tvei
tf.
1813
11
Osl
ofe
ngs
elG
VO
‐Osl
of.
197
534,
51,
5
Ake
rsh
us
Ilafe
ngs
el‐f
orv
arin
go
gsi
krin
gsa.
Ru
dv
gs31
,510
,50
0,5
Ulle
rsm
ofe
ngs
elJe
ssh
eim
vgs
8618
40,
5
Øst
fold
Mo
ssfe
ngs
elM
alak
off
vgs
21
00
Sarp
sbo
rgfe
ngs
elB
org
vgs
171
0,5
0,5
Fred
riks
tad
fen
gsel
Gle
mm
env
gs10
60
0
Rav
neb
erge
tfe
ngs
elG
lem
men
vgs
9,5
30,
50
Ind
reØ
stfo
ldfe
ngs
elM
ysen
vgs
280
1,5
0
Hed
mar
k
Kon
gsvi
nge
rfe
ngs
elØ
vreb
yen
vgs
287
11
Ham
arfe
ngs
elSt
orh
amar
vgs
137
0,5
0
Bru
voll
fen
gsel
Skar
nes
vgs
avd
.Bru
voll
93
0,5
0
Ilsen
gfe
ngs
elSt
orh
amar
vgs
180
20
Op
pla
nd
Vest
op
pla
nd
fen
gsel
avd
.Gjø
vik
Gjø
vik
vgs
11,5
70
0
Vest
op
pla
nd
fen
gsel
avd
.Val
dre
sVa
ldre
svg
s5
3,5
0,5
0,5
Bu
sker
ud
Has
self
engs
elR
ost
hau
gvg
s4
22
0
Rin
geri
kefe
ngs
elH
øn
efo
ssv
gs90
17,5
30,
5
Dra
mm
enfe
ngs
elD
ram
men
vgs
1810
,51
0
Vest
fold
No
rdre
Ves
tfo
ldfe
ngs
ela
vd.H
ort
enH
ort
env
gs2
10
0
Søn
dre
Ves
tfo
ldfe
ngs
ela
vd.L
arvi
kTh
or
Hey
erd
ahlv
gs1,
51,
50
0
San
def
jord
fen
gsel
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
0,5
0,5
00
Ber
gfe
ngs
elFæ
rder
vgs
31
00
Færd
erv
gsO
ppf
ølg
ings
klas
sen
00
00
Bas
tøy
fen
gsel
Ho
rten
vgs
2412
2,5
0
Sem
fen
gsel
Færd
erv
gs0
60
0
No
rdre
Ves
tfo
ldfe
ngs
ela
vd.H
of
Ho
rten
vgs
114
10
Tele
mar
k
Tele
mar
kfe
ngs
ela
vd.S
kien
og
avd
.Slu
sep
rosj
ekte
tH
jalm
arJ
oh
anse
nv
gs24
,514
,50,
50
Tele
mar
kfe
ngs
ela
vd.K
rage
røH
jalm
arJ
oh
anse
nv
gs3
2,5
00
Are
nd
alfe
ngs
ela
vd.K
leiv
gren
dVe
st‐T
elem
ark
vgs
42
0,5
0
Au
st‐A
gder
Are
nd
alfe
ngs
elB
laks
tad
vgs
12,5
1,5
00
Are
nd
alfe
ngs
ela
vd.E
vje
Sete
sdal
vgs
20
00
Vest
‐Agd
er
Kris
tian
san
dfe
ngs
elKv
adra
ture
nv
gs5,
52
00
Ro
gala
nd
Stav
ange
rfe
ngs
elTi
me
vgs
23,5
90
0
Hau
gesu
nd
fen
gsel
Hau
gala
nd
vgs
65
00
Ån
afe
ngs
elTi
me
vgs
40,5
116
3
San
dei
dfe
ngs
elØ
len
vgs
7,5
01
0
Ho
rdal
and
Ber
gen
fen
gsel
avd
.Ost
erø
yÅ
san
evg
s2
2,5
00
Ber
gen
fen
gsel
Åsa
ne
vgs
7025
4,5
0
Bjø
rgvi
nfe
ngs
elÅ
san
evg
sav
d.B
jørg
vin
fen
gsel
125,
51
1
Åsa
ne
vgs
avd
.Fo
ssan
e0
00
0
Sogn
og
Fjo
rdan
e
Vik
fen
gsel
Sogn
dal
vgs
12,5
4,5
0,5
0
Mø
reo
gR
om
sdal
Åle
sun
dfe
ngs
elFa
gerl
iav
gs10
,53
00
Hu
stad
fen
gsel
Ro
msd
alv
gs7
41,
50
Sør‐
Trø
nd
elag
Tro
nd
hei
mfe
ngs
elB
run
dal
env
gs52
,530
00
No
rd‐T
røn
del
ag
Verd
alfe
ngs
elSt
ein
kjer
vgs
20
00
Stei
nkj
erv
gsa
vd.
Furu
sko
gen
00
00
No
rdla
nd
Bo
dø
fen
gsel
Bo
dø
vgs
13,5
2,5
0,5
0
Bo
dø
fen
gsel
avd
.Fau
ske
Fau
ske
vgs
OPU
S0
00
0
Mo
sjø
enfe
ngs
elM
osj
øen
vgs
avd
.MR
K2,
50,
50
0
Tro
ms
Tro
msø
fen
gsel
Bre
ivik
avg
s2,
54,
51
0,5
Fin
nm
ark
Vad
søfe
ngs
elVa
dsø
vgs
5,5
1,5
00
Tota
lt95
932
043
10,5
Av
des
sen
ord
iske
68
Vedleg
g4:Aldersforde
ling‐inn
sette/elev
ar
Inns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
ar
Oslo
Bred
tveitfen
gsel
0,5
02
03
37
58,5
3,5
2115
96,5
7,5
1,5
1,5
0,5
6035
Oslofeng
sel
30,5
236
188
4516
,510
426
,511
032
5712
,515
13
037
810
3
Akersh
us
Ilafe
ngsel‐forva
ringog
sikrin
gsa.
00
0,5
13
0,5
52
20,5
1631
11,5
39,5
1218
,53
7,5
3,5
125,5
50
Ulle
rsmofeng
sel
00
52
52,5
8,5
5,5
3524
61,5
27,5
5018
133,5
41
182
84,5
Østfold
Mos
sfeng
sel
00
00
11
1,5
11
0,5
1,5
11
0,5
00
00
64
Sarpsb
orgfeng
sel
00
1,5
0,5
31
2,5
0,5
40,5
71,5
4,5
0,5
1,5
01
025
2
Fred
rikstad
feng
sel
00
00
22
33
53
42
20
00
00
1610
Ravn
eberge
tfen
gsel
00
1,5
02
34,5
16
18
311
5,5
4,5
0,5
1,5
0,5
3914
,5
IndreØstfoldfe
ngsel
00
7,5
1,5
64
6,5
8,5
2217
318
164,5
120,5
30
104,5
44
Hed
mark
Kong
svinge
rfen
gsel
00
4,5
1,5
174,5
02,5
21,5
8,5
36,5
7,5
20,5
3,5
9,5
23,5
0,5
113
30,5
Ham
arfe
ngsel
00
61
41,5
64,5
72
15,5
3,5
133
50,5
00
56,5
16
Bruv
ollfen
gsel
0,5
0,5
3,5
1,5
5,5
26,5
2,5
134
17,5
2,5
16,5
3,5
50
10
6916
,5
Ilsen
gfeng
sel
00
41,5
12,5
4,5
134
131,5
19,5
2,5
19,5
26,5
05
0,5
73,5
16,5
Opp
land
Vestop
plam
dfeng
sela
vd.G
jøvik
00
22
10,5
10,5
43
94
53
20,5
00
2413
,5
Vestop
plam
dfeng
sela
vd.V
aldres
00
33
1,5
1,5
22
4,5
46,5
56
40
00
024
19,5
Buskerud
Hasselfen
gsel
00
2,5
10
0,5
4,5
15
28,5
23
10,5
01
025
7,5
Ring
erikefeng
sel
10,5
72
7,5
111
7,5
34,5
1156
21,5
31,5
8,5
92
20
159,5
54
Drammen
feng
sel
00
51,5
4,5
36
3,5
11,5
417
67,5
1,5
10,5
10
53,5
20
Vestfold
NordreVe
stfoldfe
ngsela
vd.H
orten
00
00
1,5
03
4,5
33,5
32,5
51,5
0,5
00
016
12
Sønd
reVestfoldfeng
sela
vd.Larvik
00
6,5
6,5
3,5
3,5
2,5
2,5
2,5
2,5
0,5
0,5
00
00
00
15,5
15,5
Sand
efjordfe
ngsel
00
0,5
0,5
10,5
11
0,5
02
13,5
1,5
20,5
10,5
11,5
5,5
Bergfe
ngsel
00
0,5
0,5
05
70
8,5
6,5
12,5
1011
,56
6,5
22
0,5
47,5
30,5
Færdervgs.O
ppfølgingsklassen
00
3,5
13,5
22
2,5
20,5
1,5
30
3,5
00
00
12,5
12,5
Bastøy
feng
sel
00
1,5
01,5
0,5
65
1413
40,5
1924
,513
,517
67
111
258
Semfe
ngsel
10,5
53
6,5
15,5
211
3,5
17,5
78,5
2,5
3,5
10
058
,520
,5
NordreVe
stfoldfe
ngsela
vd.H
of0
06
2,5
8,5
113
,52
212,5
201
181,5
5,5
0,5
10,5
93,5
11,5
Telemark
Telemarkfeng
sela
vd.S
kien
ogavd.Slusepros
jektet
10,5
20
6,5
3,5
63
13,5
625
,510
14,5
610
,50
00
79,5
29
Telemarkfeng
sela
vd.K
rage
rø0,5
03,5
12,5
1,5
1,5
31,5
0,5
2,5
25,5
1,5
0,5
00
018
9,5
Aren
dalfen
gselavd
.Kleivgren
d0,5
02,5
0,5
52
31
4,5
2,5
3,5
1,5
61
10
0,5
0,5
26,5
9
Aust‐Agd
er
Aren
dalfen
gsel
0,5
04
19
210
,51
133
226,5
221,5
5,5
11
0,5
8716
,5
Aren
dalfen
gselavd
.Evje
00
00
0,5
0,5
4,5
12,5
16
13
1,5
1,5
0,5
0,5
018
,55,5
Vest‐Agd
er
Kristia
nsan
dfeng
sel
00
21
7,5
30
3,5
8,5
2,5
193,5
60
1,5
10
044
,514
,5
Roga
land
Stavan
gerfen
gsel
00
00,5
02
02
08,5
06,5
05,5
01
00
026
Hau
gesu
ndfe
ngsel
00
0,5
0,5
2,5
1,5
01,5
41,5
6,5
03,5
00
01
018
5
Ånafeng
sel
00
111
5,5
3,5
168
36,5
1151
17,5
30,5
410
2,5
50,5
165,5
48
Sand
eidfeng
sel
00
83,5
102
135
13,5
2,5
133
141,5
6,5
32,5
080
,520
,5Horda
land
Bergen
feng
sela
vd.O
sterøy
00
10,5
12
3,5
34,5
4,5
105
54
41,5
00
2920
,5
Bergen
feng
sel
1,5
09,5
433
,59,5
4510
,50
20,5
68,5
28,5
4613
,512
,50
1,5
221
888
Bjørgv
infe
ngsel
00
1,5
0,5
5,5
311
611
7,5
2412
,515
,56,5
6,5
3,5
62,5
8142
Åsan
evgs.avd
.Fos
sane
00
03
00
06
010
,50
7,5
03,5
00
00
030
,5
Sogn
ogFjorda
ne Vikfeng
sel
00
00
0,5
02
38,5
7,5
145,5
82
30,5
0,5
136
,519
,5
Møreog
Rom
sdal Ålesun
dfeng
sel
00
00
00
71,5
52
11,5
63
10
00
026
,510
,5
Hustadfeng
sel
00
1,5
05,5
36,5
5,5
8,5
7,5
103,5
94,5
1,5
01,5
044
,524
Sør‐Trøn
delag
Tron
dheimfe
ngsel
0,5
09
3,5
7,5
4,5
9,5
732
1169
36,5
40,5
2013
3,5
1,5
818
2,5
94
Nord‐Trøn
delag Ve
rdalfe
ngsel
00
4,5
1,5
72
5,5
37,5
2,5
9,5
3,5
11,5
0,5
61,5
10
52,5
14,5
Steink
jerv
gs.a
vd.F
urus
koge
n0
00
1,5
00,5
02
01
00,5
00,5
00
00
06
Nordlan
d
Bodø
feng
sel
00
20,5
11
3,5
216
117
6,5
8,5
13,5
00,5
051
,512
Bodø
feng
sela
vd.F
auske
00
10
0,5
02
01,5
03
0,5
5,5
01,5
01,5
016
,50,5
Mos
jøen
feng
sel
00
11,5
20,5
01,5
4,5
1,5
2,5
1,5
2,5
21
00,5
014
9
Trom
s
Trom
søfe
ngsel
10
10
3,5
03,5
014
,51,5
26,5
1319
2,5
30
1,5
073
,517
Finn
mark
Vads
øfeng
sel
00
1,5
04
14,5
16,5
1,5
82,5
6,5
0,5
2,5
00,5
034
6,5
Totalt
11,5
2,5
169
65,5
243
106
332
171,5
600
283
981
384,5
669
204,5
240,5
45
73
24
3299
1285
Totalt
26‐30
31‐40
15‐17
18‐20
21‐22
23‐25
Ove
r60
51‐60
41‐50
Vedl
egg
4: A
lder
sfor
delin
g - i
nnse
tte/
elev
ar
69
Vedleg
g4:Aldersforde
ling‐inn
sette/elev
ar
Inns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
arInns
etteElev
ar
Oslo
Bred
tveitfen
gsel
0,5
02
03
37
58,5
3,5
2115
96,5
7,5
1,5
1,5
0,5
6035
Oslofeng
sel
30,5
236
188
4516
,510
426
,511
032
5712
,515
13
037
810
3
Akersh
us
Ilafe
ngsel‐forva
ringog
sikrin
gsa.
00
0,5
13
0,5
52
20,5
1631
11,5
39,5
1218
,53
7,5
3,5
125,5
50
Ulle
rsmofeng
sel
00
52
52,5
8,5
5,5
3524
61,5
27,5
5018
133,5
41
182
84,5
Østfold
Mos
sfeng
sel
00
00
11
1,5
11
0,5
1,5
11
0,5
00
00
64
Sarpsb
orgfeng
sel
00
1,5
0,5
31
2,5
0,5
40,5
71,5
4,5
0,5
1,5
01
025
2
Fred
rikstad
feng
sel
00
00
22
33
53
42
20
00
00
1610
Ravn
eberge
tfen
gsel
00
1,5
02
34,5
16
18
311
5,5
4,5
0,5
1,5
0,5
3914
,5
IndreØstfoldfe
ngsel
00
7,5
1,5
64
6,5
8,5
2217
318
164,5
120,5
30
104,5
44
Hed
mark
Kong
svinge
rfen
gsel
00
4,5
1,5
174,5
02,5
21,5
8,5
36,5
7,5
20,5
3,5
9,5
23,5
0,5
113
30,5
Ham
arfe
ngsel
00
61
41,5
64,5
72
15,5
3,5
133
50,5
00
56,5
16
Bruv
ollfen
gsel
0,5
0,5
3,5
1,5
5,5
26,5
2,5
134
17,5
2,5
16,5
3,5
50
10
6916
,5
Ilsen
gfeng
sel
00
41,5
12,5
4,5
134
131,5
19,5
2,5
19,5
26,5
05
0,5
73,5
16,5
Opp
land
Vestop
plam
dfeng
sela
vd.G
jøvik
00
22
10,5
10,5
43
94
53
20,5
00
2413
,5
Vestop
plam
dfeng
sela
vd.V
aldres
00
33
1,5
1,5
22
4,5
46,5
56
40
00
024
19,5
Buskerud
Hasselfen
gsel
00
2,5
10
0,5
4,5
15
28,5
23
10,5
01
025
7,5
Ring
erikefeng
sel
10,5
72
7,5
111
7,5
34,5
1156
21,5
31,5
8,5
92
20
159,5
54
Drammen
feng
sel
00
51,5
4,5
36
3,5
11,5
417
67,5
1,5
10,5
10
53,5
20
Vestfold
NordreVe
stfoldfe
ngsela
vd.H
orten
00
00
1,5
03
4,5
33,5
32,5
51,5
0,5
00
016
12
Sønd
reVestfoldfeng
sela
vd.Larvik
00
6,5
6,5
3,5
3,5
2,5
2,5
2,5
2,5
0,5
0,5
00
00
00
15,5
15,5
Sand
efjordfe
ngsel
00
0,5
0,5
10,5
11
0,5
02
13,5
1,5
20,5
10,5
11,5
5,5
Bergfe
ngsel
00
0,5
0,5
05
70
8,5
6,5
12,5
1011
,56
6,5
22
0,5
47,5
30,5
Færdervgs.O
ppfølgingsklassen
00
3,5
13,5
22
2,5
20,5
1,5
30
3,5
00
00
12,5
12,5
Bastøy
feng
sel
00
1,5
01,5
0,5
65
1413
40,5
1924
,513
,517
67
111
258
Semfe
ngsel
10,5
53
6,5
15,5
211
3,5
17,5
78,5
2,5
3,5
10
058
,520
,5
NordreVe
stfoldfe
ngsela
vd.H
of0
06
2,5
8,5
113
,52
212,5
201
181,5
5,5
0,5
10,5
93,5
11,5
Telemark
Telemarkfeng
sela
vd.S
kien
ogavd.Slusepros
jektet
10,5
20
6,5
3,5
63
13,5
625
,510
14,5
610
,50
00
79,5
29
Telemarkfeng
sela
vd.K
rage
rø0,5
03,5
12,5
1,5
1,5
31,5
0,5
2,5
25,5
1,5
0,5
00
018
9,5
Aren
dalfen
gselavd
.Kleivgren
d0,5
02,5
0,5
52
31
4,5
2,5
3,5
1,5
61
10
0,5
0,5
26,5
9
Aust‐Agd
er
Aren
dalfen
gsel
0,5
04
19
210
,51
133
226,5
221,5
5,5
11
0,5
8716
,5
Aren
dalfen
gselavd
.Evje
00
00
0,5
0,5
4,5
12,5
16
13
1,5
1,5
0,5
0,5
018
,55,5
Vest‐Agd
er
Kristia
nsan
dfeng
sel
00
21
7,5
30
3,5
8,5
2,5
193,5
60
1,5
10
044
,514
,5
Roga
land
Stavan
gerfen
gsel
00
00,5
02
02
08,5
06,5
05,5
01
00
026
Hau
gesu
ndfe
ngsel
00
0,5
0,5
2,5
1,5
01,5
41,5
6,5
03,5
00
01
018
5
Ånafeng
sel
00
111
5,5
3,5
168
36,5
1151
17,5
30,5
410
2,5
50,5
165,5
48
Sand
eidfeng
sel
00
83,5
102
135
13,5
2,5
133
141,5
6,5
32,5
080
,520
,5Horda
land
Bergen
feng
sela
vd.O
sterøy
00
10,5
12
3,5
34,5
4,5
105
54
41,5
00
2920
,5
Bergen
feng
sel
1,5
09,5
433
,59,5
4510
,50
20,5
68,5
28,5
4613
,512
,50
1,5
221
888
Bjørgv
infe
ngsel
00
1,5
0,5
5,5
311
611
7,5
2412
,515
,56,5
6,5
3,5
62,5
8142
Åsan
evgs.avd
.Fos
sane
00
03
00
06
010
,50
7,5
03,5
00
00
030
,5
Sogn
ogFjorda
ne Vikfeng
sel
00
00
0,5
02
38,5
7,5
145,5
82
30,5
0,5
136
,519
,5
Møreog
Rom
sdal Ålesun
dfeng
sel
00
00
00
71,5
52
11,5
63
10
00
026
,510
,5
Hustadfeng
sel
00
1,5
05,5
36,5
5,5
8,5
7,5
103,5
94,5
1,5
01,5
044
,524
Sør‐Trøn
delag
Tron
dheimfe
ngsel
0,5
09
3,5
7,5
4,5
9,5
732
1169
36,5
40,5
2013
3,5
1,5
818
2,5
94
Nord‐Trøn
delag Ve
rdalfe
ngsel
00
4,5
1,5
72
5,5
37,5
2,5
9,5
3,5
11,5
0,5
61,5
10
52,5
14,5
Steink
jerv
gs.a
vd.F
urus
koge
n0
00
1,5
00,5
02
01
00,5
00,5
00
00
06
Nordlan
d
Bodø
feng
sel
00
20,5
11
3,5
216
117
6,5
8,5
13,5
00,5
051
,512
Bodø
feng
sela
vd.F
auske
00
10
0,5
02
01,5
03
0,5
5,5
01,5
01,5
016
,50,5
Mos
jøen
feng
sel
00
11,5
20,5
01,5
4,5
1,5
2,5
1,5
2,5
21
00,5
014
9
Trom
s
Trom
søfe
ngsel
10
10
3,5
03,5
014
,51,5
26,5
1319
2,5
30
1,5
073
,517
Finn
mark
Vads
øfeng
sel
00
1,5
04
14,5
16,5
1,5
82,5
6,5
0,5
2,5
00,5
034
6,5
Totalt
11,5
2,5
169
65,5
243
106
332
171,5
600
283
981
384,5
669
204,5
240,5
45
73
24
3299
1285
Totalt
26‐30
31‐40
15‐17
18‐20
21‐22
23‐25
Ove
r60
51‐60
41‐50
70
Vedl
egg
5:R
egis
trer
tee
leva
rpå
årsb
asis
,gje
nnom
snitt
leg
elev
tal‐
gje
nnom
trek
k
Feng
sel
Opp
f.kl.
Feng
sel
Opp
f.kl.
Skol
eFe
ngse
lO
ppf.k
l.H
TDT
HT
DT
Osl
o
Bred
tvei
tfen
gsel
GVO
,avd
.Bre
dtve
itf.
112
011
,25
43,2
50
032
,875
03,
41
Osl
ofe
ngse
lG
VO,a
vd.O
slo
f.og
opp
f.kl
668
129
51,5
64,5
10,2
519
,583
,75
207,
986,
45
Aker
shus
Ilafe
ngse
l‐for
varin
gog
sik
rings
a.Ru
dvg
s,a
vd.I
laf.
,for
v.‐o
gsi
krin
gsan
stal
t11
30
18,7
533
,75
00
35,6
250
3,17
Ulle
rsm
ofe
ngse
lJe
sshe
imv
gs,a
vd.U
llers
mo
f.16
10
4736
,75
00
65,3
750
2,46
Øst
fold
Mos
sfe
ngse
lM
alak
offv
gs,a
vd.M
oss
f.46
01
7,5
00
4,75
09,
68
Sarp
sbor
gfe
ngse
lBo
rgv
gs,a
vd.S
arps
borg
f.14
30
4,75
7,75
00
8,62
50
16,5
8
Fred
rikst
adfe
ngse
lG
lem
men
vgs
,avd
.Fre
drik
stad
f.88
00
60
03
029
,33
Ravn
eber
getf
engs
elG
lem
men
vgs
,avd
.Rav
nebe
rget
f.16
30
5,75
240
017
,75
09,
18
Indr
eØ
stfo
ldfe
ngse
lM
ysen
vgs
,avd
.Ind
reØ
stfo
ldf.
564
014
,526
00
27,5
020
,51
Hed
mar
k
Kong
svin
gerf
engs
elØ
vreb
yen
vgs,
avd
.Kon
gsvi
nger
f.36
70
3210
,50
037
,25
09,
85
Ham
arfe
ngse
lSt
orha
mar
vgs
,avd
.Ham
arf.
116
012
6,25
00
15,1
250
7,67
Bruv
ollf
engs
elSk
arne
svg
s,a
vd.B
ruvo
llf.
215
010
,57,
250
014
,125
015
,22
Ilsen
gfe
ngse
lSt
orha
mar
vgs
,avd
.Ils
eng
f.og
opp
f.kl.
320
1729
,25
5,25
11,5
031
,875
11,5
10,0
41,
48
Opp
land
Vest
oppl
and
feng
sela
vd.G
jøvi
kG
jøvi
kvg
s,a
vd.V
esto
ppla
ndf.
,avd
.Gjø
vik
159
013
,25
0,5
00
13,5
011
,78
Vest
oppl
and
feng
sela
vd.V
aldr
esVa
ldre
svg
s,a
vd.V
esto
ppla
ndf.
,avd
.Val
dres
211
02,
2533
,75
00
19,1
250
11,0
3
Busk
erud
Has
self
engs
elRo
stha
ugv
gs,a
vd.H
asse
lf.
410
12,2
50
00
12,2
50
3,35
Ring
erik
efe
ngse
lH
ønef
oss
vgs,
avd
.Rin
gerik
ef.
167
042
11,7
50
047
,875
03,
49
Dra
mm
enfe
ngse
lD
ram
men
vgs
,avd
.Dra
mm
enf.
og
oppf
.kl.
4126
9,75
11,5
4,5
10,2
515
,59,
625
2,65
2,70
Vest
fold
Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
orte
nHor
ten
vgs,
avd
.Nor
dre
Vest
fold
f.a
vd.H
orte
n79
05
7,75
00
8,87
50
8,90
Sønd
reV
estf
old
feng
sela
vd.L
arvi
kThor
Hey
erda
hlv
gs,a
vd.S
øndr
eVe
stfo
ldf.
,avd
.Lar
vik
285
013
,545
,75
00
36,3
750
7,84
Sand
efjo
rdfe
ngse
lTh
orH
eyer
dahl
vgs
,avd
.San
defjo
rdf.
182
07,
512
00
13,5
013
,48
Berg
feng
sel
Færd
erv
gs,a
vd.B
erg
f.13
70
22,7
510
,25
00
27,8
750
4,91
Færd
erv
gs,a
vd.o
ppf.k
l.0
620
01
12,5
07,
258,
55
Bast
øyfe
ngse
lH
orte
nvg
s,a
vd.B
astø
yf.
327
013
,25
47,5
00
370
8,84
Sem
feng
sel
Færd
erv
gs,a
vd.S
emf.
133
010
,25
12,7
50
016
,625
08,
00
Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
ofH
orte
nvg
s,a
vd.N
ordr
eVe
stfo
ldf.
avd
.Hof
129
01,
7512
00
7,75
016
,65
Tele
mar
k
Tele
mar
kfe
ngse
lavd
.Ski
eno
gav
d.S
luse
pros
jekt
etH
jalm
arJo
hans
env
gs,a
vd.T
elem
ark
f.,a
vd.S
kien
og
oppf
.kl.
9319
31,7
56
07
34,7
53,
52,
685,
43
Tele
mar
kfe
ngse
lavd
.Kra
gerø
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
,avd
.Tel
emar
kf.,
avd
.Kra
gerø
.400
9,25
20
010
,25
03,
90
Aren
dalf
engs
ela
vd.K
leiv
gren
dVe
st‐T
elem
ark
vgs,
avd
.Are
ndal
f.,a
vd.K
leiv
gren
d27
20
10,7
50
00
10,7
50
25,3
0
Aust
‐Agd
er
Aren
dalf
engs
elBl
akst
adv
gs,a
vd.A
rend
alf.
860
14,7
51,
750
015
,625
05,
50
Aren
dalf
engs
ela
vd.E
vje
Sete
sdal
vgs
,avd
.Are
ndal
f.,a
vd.E
vje
112
00
7,5
00
3,75
029
,87
Vest
‐Agd
er
Kris
tians
and
feng
sel
Kvad
ratu
ren
vgs,
avd
.Kris
tians
and
f.54
1913
,25
0,25
40
13,3
754
4,04
4,75
Roga
land
Stav
ange
rfen
gsel
Tim
evg
s,a
vd.S
tava
nger
f.15
10
829
,50
022
,75
06,
64
Hau
gesu
ndfe
ngse
lH
auga
land
vgs
,avd
.Hau
gesu
ndf.
130
05,
50
02,
750
4,73
Åna
feng
sel
Tim
evg
s,a
vd.Å
naf.
344
032
,532
00
48,5
07,
09
Sand
eid
feng
sel
Øle
nvg
s,a
vd.S
ande
idf.
275
026
,50
00
26,5
010
,38
Hor
dala
nd
Berg
enfe
ngse
lavd
.Ost
erøy
Åsan
evg
s,a
vd.B
erge
nf.,
avd
.Ost
erøy
132
013
10,7
50
018
,375
07,
18
Berg
enfe
ngse
lÅs
ane
vgs,
avd
.Ber
gen
f.70
70
24,5
110,
50
079
,75
08,
87
Bjør
gvin
feng
sel
Åsan
evg
s,a
vd.B
jørg
vin
feng
sel
495
016
,75
27,2
50
030
,375
016
,30
Åsan
evg
s,a
vd.F
ossa
ne0
288
00
45,7
50
045
,75
6,30
Sogn
og
Fjor
dane
Vik
feng
sel
Sogn
dalv
gs,a
vd.V
ikf.
840
13,2
516
,50
021
,50
3,91
Mør
eog
Rom
sdal
00
00
00
Åles
und
feng
sel
Fage
rlia
vgs,
avd
.Åle
sund
f.13
50
4,25
30,7
50
019
,625
06,
88
Hus
tad
feng
sel
Rom
sdal
vgs
,avd
.Hus
tad
f.29
50
435
00
21,5
013
,72
Sør‐
Trøn
dela
g
Tron
dhei
mfe
ngse
lBr
unda
len
vgs,
avd
.Tro
ndhe
imf.
og
oppf
.kl.
246
8039
,25
50,7
54,
7521
64,6
2515
,25
3,81
5,25
Nor
d‐Tr
ønde
lag
Verd
alfe
ngse
lSt
eink
jerv
gs,a
vd.V
erda
lf.
316
013
00
013
024
,31
Stei
nkje
rvgs
,avd
.Fur
usko
gen
023
80
09,
250,
50
9,5
25,0
5
Nor
dlan
d
Bodø
feng
sel
Bodø
vgs
,avd
.Bod
øf.
ogo
ppf.k
l.99
238,
754
42,
510
,75
5,25
9,21
4,38
Bodø
feng
sela
vd.F
ausk
eBo
døv
gs,a
vd.B
odø
f.,a
vd.F
ausk
e38
230
0,25
0,5
00,
125
0,5
304,
0046
,00
Mos
jøen
feng
sel
Mos
jøen
vgs
.avd
.MRK
,avd
.Mos
jøen
f.52
00,
757,
50
04,
50
11,5
6
Trom
s
Trom
søfe
ngse
lBr
eivi
kav
gs,a
vd.T
rom
søf.
670
717
,50
015
,75
04,
25
Finn
mar
k
Vads
øfe
ngse
lVa
dsø
vgs,
avd
.Vad
søf.
66
05,
514
,75
00
12,8
750
5,13
0,00
Totalt
9139
924
688,5
894,25
95,5
73,25
1135
,625
132,12
58,05
6,99
*)G
jenn
omsn
itte
rsum
men
av
elev
arp
åhe
iltid
plu
ssh
alvp
arte
nav
tale
tpå
elev
arp
åde
ltid
"Gje
nnom
trek
ks‐k
oeffi
sien
t"Re
gist
rert
eel
evar
i
2009
Feng
sel
Opp
f.kl.
Gje
nnom
snitt
leg
elev
tal
Gje
nnom
snitt
*)
Vedl
egg
5: R
egis
trer
te e
leva
r på
årsb
asis
, gje
nnom
snitt
leg
elev
tal -
gje
nnom
trek
k
71
Vedl
egg
5:R
egis
trer
tee
leva
rpå
årsb
asis
,gje
nnom
snitt
leg
elev
tal‐
gje
nnom
trek
k
Feng
sel
Opp
f.kl.
Feng
sel
Opp
f.kl.
Skol
eFe
ngse
lO
ppf.k
l.H
TDT
HT
DT
Osl
o
Bred
tvei
tfen
gsel
GVO
,avd
.Bre
dtve
itf.
112
011
,25
43,2
50
032
,875
03,
41
Osl
ofe
ngse
lG
VO,a
vd.O
slo
f.og
opp
f.kl
668
129
51,5
64,5
10,2
519
,583
,75
207,
986,
45
Aker
shus
Ilafe
ngse
l‐for
varin
gog
sik
rings
a.Ru
dvg
s,a
vd.I
laf.
,for
v.‐o
gsi
krin
gsan
stal
t11
30
18,7
533
,75
00
35,6
250
3,17
Ulle
rsm
ofe
ngse
lJe
sshe
imv
gs,a
vd.U
llers
mo
f.16
10
4736
,75
00
65,3
750
2,46
Øst
fold
Mos
sfe
ngse
lM
alak
offv
gs,a
vd.M
oss
f.46
01
7,5
00
4,75
09,
68
Sarp
sbor
gfe
ngse
lBo
rgv
gs,a
vd.S
arps
borg
f.14
30
4,75
7,75
00
8,62
50
16,5
8
Fred
rikst
adfe
ngse
lG
lem
men
vgs
,avd
.Fre
drik
stad
f.88
00
60
03
029
,33
Ravn
eber
getf
engs
elG
lem
men
vgs
,avd
.Rav
nebe
rget
f.16
30
5,75
240
017
,75
09,
18
Indr
eØ
stfo
ldfe
ngse
lM
ysen
vgs
,avd
.Ind
reØ
stfo
ldf.
564
014
,526
00
27,5
020
,51
Hed
mar
k
Kong
svin
gerf
engs
elØ
vreb
yen
vgs,
avd
.Kon
gsvi
nger
f.36
70
3210
,50
037
,25
09,
85
Ham
arfe
ngse
lSt
orha
mar
vgs
,avd
.Ham
arf.
116
012
6,25
00
15,1
250
7,67
Bruv
ollf
engs
elSk
arne
svg
s,a
vd.B
ruvo
llf.
215
010
,57,
250
014
,125
015
,22
Ilsen
gfe
ngse
lSt
orha
mar
vgs
,avd
.Ils
eng
f.og
opp
f.kl.
320
1729
,25
5,25
11,5
031
,875
11,5
10,0
41,
48
Opp
land
Vest
oppl
and
feng
sela
vd.G
jøvi
kG
jøvi
kvg
s,a
vd.V
esto
ppla
ndf.
,avd
.Gjø
vik
159
013
,25
0,5
00
13,5
011
,78
Vest
oppl
and
feng
sela
vd.V
aldr
esVa
ldre
svg
s,a
vd.V
esto
ppla
ndf.
,avd
.Val
dres
211
02,
2533
,75
00
19,1
250
11,0
3
Busk
erud
Has
self
engs
elRo
stha
ugv
gs,a
vd.H
asse
lf.
410
12,2
50
00
12,2
50
3,35
Ring
erik
efe
ngse
lH
ønef
oss
vgs,
avd
.Rin
gerik
ef.
167
042
11,7
50
047
,875
03,
49
Dra
mm
enfe
ngse
lD
ram
men
vgs
,avd
.Dra
mm
enf.
og
oppf
.kl.
4126
9,75
11,5
4,5
10,2
515
,59,
625
2,65
2,70
Vest
fold
Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
orte
nHor
ten
vgs,
avd
.Nor
dre
Vest
fold
f.a
vd.H
orte
n79
05
7,75
00
8,87
50
8,90
Sønd
reV
estf
old
feng
sela
vd.L
arvi
kThor
Hey
erda
hlv
gs,a
vd.S
øndr
eVe
stfo
ldf.
,avd
.Lar
vik
285
013
,545
,75
00
36,3
750
7,84
Sand
efjo
rdfe
ngse
lTh
orH
eyer
dahl
vgs
,avd
.San
defjo
rdf.
182
07,
512
00
13,5
013
,48
Berg
feng
sel
Færd
erv
gs,a
vd.B
erg
f.13
70
22,7
510
,25
00
27,8
750
4,91
Færd
erv
gs,a
vd.o
ppf.k
l.0
620
01
12,5
07,
258,
55
Bast
øyfe
ngse
lH
orte
nvg
s,a
vd.B
astø
yf.
327
013
,25
47,5
00
370
8,84
Sem
feng
sel
Færd
erv
gs,a
vd.S
emf.
133
010
,25
12,7
50
016
,625
08,
00
Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
ofH
orte
nvg
s,a
vd.N
ordr
eVe
stfo
ldf.
avd
.Hof
129
01,
7512
00
7,75
016
,65
Tele
mar
k
Tele
mar
kfe
ngse
lavd
.Ski
eno
gav
d.S
luse
pros
jekt
etH
jalm
arJo
hans
env
gs,a
vd.T
elem
ark
f.,a
vd.S
kien
og
oppf
.kl.
9319
31,7
56
07
34,7
53,
52,
685,
43
Tele
mar
kfe
ngse
lavd
.Kra
gerø
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
,avd
.Tel
emar
kf.,
avd
.Kra
gerø
.400
9,25
20
010
,25
03,
90
Aren
dalf
engs
ela
vd.K
leiv
gren
dVe
st‐T
elem
ark
vgs,
avd
.Are
ndal
f.,a
vd.K
leiv
gren
d27
20
10,7
50
00
10,7
50
25,3
0
Aust
‐Agd
er
Aren
dalf
engs
elBl
akst
adv
gs,a
vd.A
rend
alf.
860
14,7
51,
750
015
,625
05,
50
Aren
dalf
engs
ela
vd.E
vje
Sete
sdal
vgs
,avd
.Are
ndal
f.,a
vd.E
vje
112
00
7,5
00
3,75
029
,87
Vest
‐Agd
er
Kris
tians
and
feng
sel
Kvad
ratu
ren
vgs,
avd
.Kris
tians
and
f.54
1913
,25
0,25
40
13,3
754
4,04
4,75
Roga
land
Stav
ange
rfen
gsel
Tim
evg
s,a
vd.S
tava
nger
f.15
10
829
,50
022
,75
06,
64
Hau
gesu
ndfe
ngse
lH
auga
land
vgs
,avd
.Hau
gesu
ndf.
130
05,
50
02,
750
4,73
Åna
feng
sel
Tim
evg
s,a
vd.Å
naf.
344
032
,532
00
48,5
07,
09
Sand
eid
feng
sel
Øle
nvg
s,a
vd.S
ande
idf.
275
026
,50
00
26,5
010
,38
Hor
dala
nd
Berg
enfe
ngse
lavd
.Ost
erøy
Åsan
evg
s,a
vd.B
erge
nf.,
avd
.Ost
erøy
132
013
10,7
50
018
,375
07,
18
Berg
enfe
ngse
lÅs
ane
vgs,
avd
.Ber
gen
f.70
70
24,5
110,
50
079
,75
08,
87
Bjør
gvin
feng
sel
Åsan
evg
s,a
vd.B
jørg
vin
feng
sel
495
016
,75
27,2
50
030
,375
016
,30
Åsan
evg
s,a
vd.F
ossa
ne0
288
00
45,7
50
045
,75
6,30
Sogn
og
Fjor
dane
Vik
feng
sel
Sogn
dalv
gs,a
vd.V
ikf.
840
13,2
516
,50
021
,50
3,91
Mør
eog
Rom
sdal
00
00
00
Åles
und
feng
sel
Fage
rlia
vgs,
avd
.Åle
sund
f.13
50
4,25
30,7
50
019
,625
06,
88
Hus
tad
feng
sel
Rom
sdal
vgs
,avd
.Hus
tad
f.29
50
435
00
21,5
013
,72
Sør‐
Trøn
dela
g
Tron
dhei
mfe
ngse
lBr
unda
len
vgs,
avd
.Tro
ndhe
imf.
og
oppf
.kl.
246
8039
,25
50,7
54,
7521
64,6
2515
,25
3,81
5,25
Nor
d‐Tr
ønde
lag
Verd
alfe
ngse
lSt
eink
jerv
gs,a
vd.V
erda
lf.
316
013
00
013
024
,31
Stei
nkje
rvgs
,avd
.Fur
usko
gen
023
80
09,
250,
50
9,5
25,0
5
Nor
dlan
d
Bodø
feng
sel
Bodø
vgs
,avd
.Bod
øf.
ogo
ppf.k
l.99
238,
754
42,
510
,75
5,25
9,21
4,38
Bodø
feng
sela
vd.F
ausk
eBo
døv
gs,a
vd.B
odø
f.,a
vd.F
ausk
e38
230
0,25
0,5
00,
125
0,5
304,
0046
,00
Mos
jøen
feng
sel
Mos
jøen
vgs
.avd
.MRK
,avd
.Mos
jøen
f.52
00,
757,
50
04,
50
11,5
6
Trom
s
Trom
søfe
ngse
lBr
eivi
kav
gs,a
vd.T
rom
søf.
670
717
,50
015
,75
04,
25
Finn
mar
k
Vads
øfe
ngse
lVa
dsø
vgs,
avd
.Vad
søf.
66
05,
514
,75
00
12,8
750
5,13
0,00
Totalt
9139
924
688,5
894,25
95,5
73,25
1135
,625
132,12
58,05
6,99
*)G
jenn
omsn
itte
rsum
men
av
elev
arp
åhe
iltid
plu
ssh
alvp
arte
nav
tale
tpå
elev
arp
åde
ltid
"Gje
nnom
trek
ks‐k
oeffi
sien
t"Re
gist
rert
eel
evar
i
2009
Feng
sel
Opp
f.kl.
Gje
nnom
snitt
leg
elev
tal
Gje
nnom
snitt
*)
72
Vedl
egg
6:F
orde
ling
avin
sett
e/el
evar
‐d
om/v
aret
ekt/
forv
arin
gog
sik
ring
Fylk
esko
mm
une
Feng
sel
Dom
Forv
arin
g/si
krin
gVa
rete
ktSk
ule
Dom
Forv
arin
g/si
krin
gVa
rete
kt
Osl
o
Bre
dtve
itfe
ngse
l34
,53
22,5
GV
O‐B
redt
veit
f.26
27,
5
Osl
ofe
ngse
l16
0,5
0,5
228,
5G
VO
‐Osl
of.
35,5
067
,5
Ake
rshu
s
Ilafe
ngse
l‐for
vari
ngo
gsi
krin
gsa.
40,5
61,5
24,5
Rud
vgs
.19
274
Ulle
rsm
ofe
ngse
l13
5,5
046
,5Je
sshe
imv
gs.
620
22,5
Øst
fold
Mos
sfe
ngse
l0,
50
5,5
Mal
akof
fvg
s.0,
50
3,5
Sarp
sbor
gfe
ngse
l1,
50
23B
org
vgs.
20
3
Fred
riks
tad
feng
sel
20
14G
lem
men
vgs
.1
09
Rav
nebe
rget
feng
sel
300
7G
lem
men
vgs
.12
,50
2
Indr
eØ
stfo
ldfe
ngse
l85
,50
11,5
Mys
env
gs.
380
6
Hed
mar
k
Kong
svin
ger
feng
sel
90,5
020
,5Ø
vreb
yen
vgs.
10,5
04
Ham
arfe
ngse
l45
,50
10,5
Stor
ham
arv
gs.
150
1
Bru
voll
feng
sel
62,5
06,
5Sk
arne
svg
s.a
vd.B
ruvo
ll16
,50
0
Ilsen
gfe
ngse
l57
,50
16St
orha
mar
vgs
.14
,50
0
Opp
land
Vest
oppl
and
feng
sela
vd.G
jøvi
k12
,50
11,5
Gjø
vik
vgs.
70
6,5
Vest
oppl
and
feng
sela
vd.V
aldr
es24
00
Vald
res
vgs.
19,5
00
Bus
keru
d
Has
self
engs
el28
0,5
0Ro
stha
ugv
gs.
8,5
0,5
0
Rin
geri
kefe
ngse
l11
60
43,5
Høn
efos
svg
s.42
,50
11,5
Dra
mm
enfe
ngse
l31
020
,5D
ram
men
vgs
.13
,52,
54
Vest
fold
Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
orte
n13
03
Hor
ten
vgs.
100
2
Sønd
reV
estf
old
feng
sela
vd.L
arvi
k15
00,
5Th
orH
eyer
dahl
vgs
.15
00,
5
Sand
efjo
rdfe
ngse
l12
00
Thor
Hey
erda
hlv
gs.
5,5
00
Ber
gfe
ngse
l47
0,5
0Fæ
rder
vgs
.30
0,5
0
Færd
erv
gs.O
ppfø
lgin
gskl
asse
n0
00
Bas
tøy
feng
sel
124
00
Hor
ten
vgs.
580
0
Sem
feng
sel
330
25,5
Færd
erv
gs.
11,5
09
Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
of80
00
Hor
ten
vgs.
11,5
00
Tele
mar
k
Tele
mar
kfe
ngse
lavd
.Ski
eno
gav
d.S
luse
pros
jekt
et61
018
,5H
jalm
arJ
ohan
sen
vgs.
23,5
05,
5
Tele
mar
kfe
ngse
lavd
.Kra
gerø
11,5
06,
5H
jalm
arJ
ohan
sen
vgs.
9,5
00
Are
ndal
feng
sela
vd.K
leiv
gren
d25
00
Vest
‐Tel
emar
kvg
s.9
00
Aus
t‐A
gder
Are
ndal
feng
sel
72,5
014
,5B
laks
tad
vgs.
120
4
Are
ndal
feng
sela
vd.E
vje
170
0Se
tesd
alv
gs.
4,5
00
Vest
‐Agd
er
Kris
tian
sand
feng
sel
15,5
029
Kvad
ratu
ren
vgs.
60,
56,
5
Roga
land
Stav
ange
rfe
ngse
l34
029
Tim
evg
s.13
013
Hau
gesu
ndfe
ngse
l5
013
Hau
gala
ndv
gs.
0,5
04,
5
Åna
feng
sel
111,
50
46Ti
me
vgs.
35,5
012
,5
Sand
eid
feng
sel
76,5
04
Øle
nvg
s.19
00
Hor
dala
nd
Ber
gen
feng
sela
vd.O
ster
øy29
00
Åsa
nev
gs.
20,5
00
Ber
gen
feng
sel
150
2,5
79Å
sane
vgs
.71
017
Bjø
rgvi
nfe
ngse
l77
00
Åsa
nev
gs.a
vd.B
jørg
vin
420
0
Åsa
nev
gs.a
vd.F
ossa
ne0
00
Sogn
og
Fjor
dane
Vik
feng
sel
250
11,5
Sogn
dalv
gs15
04,
5
Mør
eog
Rom
sdal
Åle
sund
feng
sel
13,5
013
Fage
rlia
vgs
60
4,5
Hus
tad
feng
sel
380
6Ro
msd
alv
gs.
210
3
Sør‐
Trøn
dela
g
Tron
dhei
mfe
ngse
l15
04
27,5
Bru
ndal
env
gs.
89,5
31,
5
Nor
d‐Tr
ønde
lag
Verd
alfe
ngse
l46
,50
0St
eink
jer
vgs
14,5
00
Stei
nkje
rvg
sav
d.F
urus
koge
n6
00
Nor
dlan
d
Bod
øfe
ngse
l41
,50
9B
odø
vgs
110
1
Bod
øfe
ngse
lavd
.Fau
ske
160
0Fa
uske
vgs
,OPU
S0,
50
0
Mos
jøen
feng
sel
9,5
04,
5M
osjø
env
gs.a
vd.M
RK
7,5
01
Trom
s
Trom
søfe
ngse
l61
,50,
59
Bre
ivik
avg
s17
00
Finn
mar
k
Vads
øfe
ngse
l26
,50
7Va
dsø
vgs.
6,5
00
Totalt
2395,5
73
868
946
36
242
Dom
‐v
aret
ekt
Inns
ette
Elev
ar
Vedl
egg
6: F
orde
ling
av in
sett
e/el
evar
- do
m/v
aret
ekt/
forv
arin
g og
sik
ring
sko
le
73
Vedl
egg
6:F
orde
ling
avin
sett
e/el
evar
‐d
om/v
aret
ekt/
forv
arin
gog
sik
ring
Fylk
esko
mm
une
Feng
sel
Dom
Forv
arin
g/si
krin
gVa
rete
ktSk
ule
Dom
Forv
arin
g/si
krin
gVa
rete
kt
Osl
o
Bre
dtve
itfe
ngse
l34
,53
22,5
GV
O‐B
redt
veit
f.26
27,
5
Osl
ofe
ngse
l16
0,5
0,5
228,
5G
VO
‐Osl
of.
35,5
067
,5
Ake
rshu
s
Ilafe
ngse
l‐for
vari
ngo
gsi
krin
gsa.
40,5
61,5
24,5
Rud
vgs
.19
274
Ulle
rsm
ofe
ngse
l13
5,5
046
,5Je
sshe
imv
gs.
620
22,5
Øst
fold
Mos
sfe
ngse
l0,
50
5,5
Mal
akof
fvg
s.0,
50
3,5
Sarp
sbor
gfe
ngse
l1,
50
23B
org
vgs.
20
3
Fred
riks
tad
feng
sel
20
14G
lem
men
vgs
.1
09
Rav
nebe
rget
feng
sel
300
7G
lem
men
vgs
.12
,50
2
Indr
eØ
stfo
ldfe
ngse
l85
,50
11,5
Mys
env
gs.
380
6
Hed
mar
k
Kong
svin
ger
feng
sel
90,5
020
,5Ø
vreb
yen
vgs.
10,5
04
Ham
arfe
ngse
l45
,50
10,5
Stor
ham
arv
gs.
150
1
Bru
voll
feng
sel
62,5
06,
5Sk
arne
svg
s.a
vd.B
ruvo
ll16
,50
0
Ilsen
gfe
ngse
l57
,50
16St
orha
mar
vgs
.14
,50
0
Opp
land
Vest
oppl
and
feng
sela
vd.G
jøvi
k12
,50
11,5
Gjø
vik
vgs.
70
6,5
Vest
oppl
and
feng
sela
vd.V
aldr
es24
00
Vald
res
vgs.
19,5
00
Bus
keru
d
Has
self
engs
el28
0,5
0Ro
stha
ugv
gs.
8,5
0,5
0
Rin
geri
kefe
ngse
l11
60
43,5
Høn
efos
svg
s.42
,50
11,5
Dra
mm
enfe
ngse
l31
020
,5D
ram
men
vgs
.13
,52,
54
Vest
fold
Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
orte
n13
03
Hor
ten
vgs.
100
2
Sønd
reV
estf
old
feng
sela
vd.L
arvi
k15
00,
5Th
orH
eyer
dahl
vgs
.15
00,
5
Sand
efjo
rdfe
ngse
l12
00
Thor
Hey
erda
hlv
gs.
5,5
00
Ber
gfe
ngse
l47
0,5
0Fæ
rder
vgs
.30
0,5
0
Færd
erv
gs.O
ppfø
lgin
gskl
asse
n0
00
Bas
tøy
feng
sel
124
00
Hor
ten
vgs.
580
0
Sem
feng
sel
330
25,5
Færd
erv
gs.
11,5
09
Nor
dre
Vest
fold
feng
sela
vd.H
of80
00
Hor
ten
vgs.
11,5
00
Tele
mar
k
Tele
mar
kfe
ngse
lavd
.Ski
eno
gav
d.S
luse
pros
jekt
et61
018
,5H
jalm
arJ
ohan
sen
vgs.
23,5
05,
5
Tele
mar
kfe
ngse
lavd
.Kra
gerø
11,5
06,
5H
jalm
arJ
ohan
sen
vgs.
9,5
00
Are
ndal
feng
sela
vd.K
leiv
gren
d25
00
Vest
‐Tel
emar
kvg
s.9
00
Aus
t‐A
gder
Are
ndal
feng
sel
72,5
014
,5B
laks
tad
vgs.
120
4
Are
ndal
feng
sela
vd.E
vje
170
0Se
tesd
alv
gs.
4,5
00
Vest
‐Agd
er
Kris
tian
sand
feng
sel
15,5
029
Kvad
ratu
ren
vgs.
60,
56,
5
Roga
land
Stav
ange
rfe
ngse
l34
029
Tim
evg
s.13
013
Hau
gesu
ndfe
ngse
l5
013
Hau
gala
ndv
gs.
0,5
04,
5
Åna
feng
sel
111,
50
46Ti
me
vgs.
35,5
012
,5
Sand
eid
feng
sel
76,5
04
Øle
nvg
s.19
00
Hor
dala
nd
Ber
gen
feng
sela
vd.O
ster
øy29
00
Åsa
nev
gs.
20,5
00
Ber
gen
feng
sel
150
2,5
79Å
sane
vgs
.71
017
Bjø
rgvi
nfe
ngse
l77
00
Åsa
nev
gs.a
vd.B
jørg
vin
420
0
Åsa
nev
gs.a
vd.F
ossa
ne0
00
Sogn
og
Fjor
dane
Vik
feng
sel
250
11,5
Sogn
dalv
gs15
04,
5
Mør
eog
Rom
sdal
Åle
sund
feng
sel
13,5
013
Fage
rlia
vgs
60
4,5
Hus
tad
feng
sel
380
6Ro
msd
alv
gs.
210
3
Sør‐
Trøn
dela
g
Tron
dhei
mfe
ngse
l15
04
27,5
Bru
ndal
env
gs.
89,5
31,
5
Nor
d‐Tr
ønde
lag
Verd
alfe
ngse
l46
,50
0St
eink
jer
vgs
14,5
00
Stei
nkje
rvg
sav
d.F
urus
koge
n6
00
Nor
dlan
d
Bod
øfe
ngse
l41
,50
9B
odø
vgs
110
1
Bod
øfe
ngse
lavd
.Fau
ske
160
0Fa
uske
vgs
,OPU
S0,
50
0
Mos
jøen
feng
sel
9,5
04,
5M
osjø
env
gs.a
vd.M
RK
7,5
01
Trom
s
Trom
søfe
ngse
l61
,50,
59
Bre
ivik
avg
s17
00
Finn
mar
k
Vads
øfe
ngse
l26
,50
7Va
dsø
vgs.
6,5
00
Totalt
2395,5
73
868
946
36
242
Dom
‐v
aret
ekt
Inns
ette
Elev
ar
74
Vedle
gg7:
Regis
trerte
elev
ari2
009‐
ford
eltep
åfen
gsel/
oppfø
lging
sklas
sar.
Gs.
Vgs.
Arb.k
v.kur
sAn
drek
urs
Gs.
Vgs.
Arb.k
v.kur
sAndr
ekur
sFeng
sel
Oppf.
Feng
sel
Oppf.
Feng
sel
Oppf.
Feng
sel
Oppf.
Oslo
GVO‐
Bred
tveitf
,Bre
dtve
itf.
455
026
00
00
40
150
50
30
GVO‐
Oslo
f,Oslo
f.7
221
024
62
330
9497
075
022
00
0
Aker
shus
Rudv
gs,Il
af.‐fo
rvarin
gogs
ikring
sa.
059
022
00
00
200
100
20
00
Jessh
eimvg
s,Ul
lersm
of.
1872
620
00
00
210
120
120
00
Østfo
ld
Mala
koff
vgs,
Mos
sf.
013
015
00
00
90
90
00
00
Borg
vgs,
Sarp
sbor
gf.
090
041
00
00
110
00
10
00
Glem
menv
gs,F
redr
ikstad
f.0
420
140
00
016
016
00
00
0
Glem
menv
gs,R
avne
berge
tf.0
262
118
00
00
30
110
20
10
Mys
envg
s,Ind
reØ
stfold
f.0
213
6622
30
00
00
00
020
00
0
Hedm
ark
Øvre
byen
vgs,
Kong
sving
erf.
1924
00
820
00
014
011
01
00
0
Storh
amar
vgs,
Hama
rf.
076
521
00
00
50
50
30
10
Skar
nesv
gss.
avd.
Bruv
oll,B
ruvo
llf.
02
3916
50
00
09
00
00
00
0
Storh
amar
vgs,
Ilsen
gf.
023
225
520
161
011
00
00
00
0
Oppla
nd
Gjøv
ikvg
s,Ve
stopp
landf
.avd
.Gjøv
ik7
685
490
00
05
021
04
00
0
Valdr
esvg
s,Ve
stopp
landf
.avd
.Vald
res
234
6013
10
00
00
00
03
01
0
Busk
erud
Rosth
augv
gs,H
asse
lf.0
1912
50
00
00
00
02
03
0
Høne
foss
vgs,
Ringe
rikef
.25
680
710
00
00
00
03
00
0
Dram
menv
gs,D
ramme
nf.
28
020
19
142
00
110
00
00
Vestf
old
Horte
nvgs
,Nor
dreV
estfo
ldf.a
vd.H
orte
n0
1416
470
00
01
01
00
00
0
Thor
Hey
erda
hlvg
s,Sø
ndre
Vestf
oldf.a
vd.L
arvik0
182
1192
00
00
10
00
00
00
Thor
Hey
erda
hlvg
s,Sa
ndefj
ordf
.0
142
039
00
00
10
00
00
00
Færd
ervg
s,Be
rgf.
331
1070
00
00
00
00
170
60
Færd
ervg
ss.O
ppfø
lging
sklas
sen
00
00
56
445
01
00
01
00
Horte
nvgs
,Bas
tøyf
.8
420
248
00
00
80
60
60
90
Færd
ervg
s,Se
mf.
048
082
00
00
00
00
30
00
Horte
nvgs
,Nor
dreV
estfo
ldf.a
vd.H
of0
00
980
00
031
00
00
00
0
Telem
ark
Hjalm
arJo
hans
envg
s,Te
lemar
kf.a
vd.S
kieno
gavd
.Slus
epro
sjekte
t3
3020
120
60
129
08
011
00
1
Hjalm
arJo
hans
envg
s,Te
lemar
kf.av
d.Kr
ager
ø0
20
380
00
00
00
00
00
0
Vest‐
Telem
arkv
gs,A
rend
alf.a
vd.K
leivg
srend
00
272
00
00
00
00
00
00
0
Aust‐
Agde
r
Blaks
tadvg
s,Ar
enda
lf.0
322
490
00
03
00
00
02
0
Sete
sdal
vgs,
Aren
dalf.
avd.
Evje
03
010
90
00
00
00
00
00
0
Vest‐
Agde
r
Kvad
ratur
envg
s,Kr
istian
sand
f.0
232
220
019
01
02
01
03
0
Roga
land
Timev
gs,S
tavan
gerf
.0
390
870
00
00
025
00
00
0
Haug
aland
vgs,
Haug
esun
df.
08
03
00
00
20
00
00
00
Timev
gs,Å
naf.
2619
172
470
00
00
06
00
02
0
Ølen
vgs,
Sand
eidf.
00
246
140
00
06
00
06
03
0
Hord
aland
Åsan
evgs
,Ber
genf
.avd
.Oste
røy
249
2055
00
00
00
00
10
50
Åsan
evgs
,Ber
genf
.0
129
042
70
00
069
082
00
00
0
Åsan
evgs
s.av
d.Bjø
rgvin
fengs
el,Bj
ørgv
inf.
037
835
670
00
00
00
010
05
0
Åsan
evgs
s.av
d.Fo
ssane
00
00
063
6515
00
00
00
100
0
Sogn
ogFj
orda
ne
Sogn
dalv
gs,V
ikf.
230
345
00
00
00
40
00
00
Mør
eogR
omsd
al
Fage
rliavg
s,Ål
esun
df.
00
013
50
00
00
00
00
00
0
Roms
dalv
gs,H
ustad
f.0
150
010
70
00
020
010
08
00
0
Sør‐T
rønd
elag
Brun
dalen
vgs,
Trond
heim
f.0
148
389
050
030
00
00
60
00
Nord
‐Trøn
delag
Steink
jervg
s,Ve
rdal
f.0
019
289
00
00
00
00
60
290
Steink
jervg
ss.av
d.Fu
ruho
lmen
00
00
219
1416
10
00
00
130
29
Nord
land
Bodø
vgs,
Bodø
f.0
340
522
120
86
06
01
10
0
Bodø
vgs,
avd.
Faus
ke0
322
130
115
70
00
00
00
0
Mos
jøenv
gss.
avd.
MRK
,Mos
jøenf
.0
161
280
00
04
02
00
01
0
Troms
Breiv
ikavg
s,Tro
msøf
.1
243
210
00
015
00
03
00
0
Finnm
ark
Vads
øvgs
,Vad
søf.
028
1221
00
00
00
00
00
50
129
3314
1162
3527
1221
513
250
940
21
348
015
925
7930
NOA(
Norsk
som
Enge
lskfo
rutan
l.
innse
tteFr
igang
tilsk
oleHø
gsko
le/un
iversi
tet
Oppf.
klasse
Feng
sel
andr
espr
åk)
Vedl
egg
7: R
egis
trer
te e
leva
r i 2
009
- for
delte
på
feng
sel/o
ppfø
lgin
gskl
assa
r.
75
Vedle
gg7:
Regis
trerte
elev
ari2
009‐
ford
eltep
åfen
gsel/
oppfø
lging
sklas
sar.
Gs.
Vgs.
Arb.k
v.kur
sAn
drek
urs
Gs.
Vgs.
Arb.k
v.kur
sAndr
ekur
sFeng
sel
Oppf.
Feng
sel
Oppf.
Feng
sel
Oppf.
Feng
sel
Oppf.
Oslo
GVO‐
Bred
tveitf
,Bre
dtve
itf.
455
026
00
00
40
150
50
30
GVO‐
Oslo
f,Oslo
f.7
221
024
62
330
9497
075
022
00
0
Aker
shus
Rudv
gs,Il
af.‐fo
rvarin
gogs
ikring
sa.
059
022
00
00
200
100
20
00
Jessh
eimvg
s,Ul
lersm
of.
1872
620
00
00
210
120
120
00
Østfo
ld
Mala
koff
vgs,
Mos
sf.
013
015
00
00
90
90
00
00
Borg
vgs,
Sarp
sbor
gf.
090
041
00
00
110
00
10
00
Glem
menv
gs,F
redr
ikstad
f.0
420
140
00
016
016
00
00
0
Glem
menv
gs,R
avne
berge
tf.0
262
118
00
00
30
110
20
10
Mys
envg
s,Ind
reØ
stfold
f.0
213
6622
30
00
00
00
020
00
0
Hedm
ark
Øvre
byen
vgs,
Kong
sving
erf.
1924
00
820
00
014
011
01
00
0
Storh
amar
vgs,
Hama
rf.
076
521
00
00
50
50
30
10
Skar
nesv
gss.
avd.
Bruv
oll,B
ruvo
llf.
02
3916
50
00
09
00
00
00
0
Storh
amar
vgs,
Ilsen
gf.
023
225
520
161
011
00
00
00
0
Oppla
nd
Gjøv
ikvg
s,Ve
stopp
landf
.avd
.Gjøv
ik7
685
490
00
05
021
04
00
0
Valdr
esvg
s,Ve
stopp
landf
.avd
.Vald
res
234
6013
10
00
00
00
03
01
0
Busk
erud
Rosth
augv
gs,H
asse
lf.0
1912
50
00
00
00
02
03
0
Høne
foss
vgs,
Ringe
rikef
.25
680
710
00
00
00
03
00
0
Dram
menv
gs,D
ramme
nf.
28
020
19
142
00
110
00
00
Vestf
old
Horte
nvgs
,Nor
dreV
estfo
ldf.a
vd.H
orte
n0
1416
470
00
01
01
00
00
0
Thor
Hey
erda
hlvg
s,Sø
ndre
Vestf
oldf.a
vd.L
arvik0
182
1192
00
00
10
00
00
00
Thor
Hey
erda
hlvg
s,Sa
ndefj
ordf
.0
142
039
00
00
10
00
00
00
Færd
ervg
s,Be
rgf.
331
1070
00
00
00
00
170
60
Færd
ervg
ss.O
ppfø
lging
sklas
sen
00
00
56
445
01
00
01
00
Horte
nvgs
,Bas
tøyf
.8
420
248
00
00
80
60
60
90
Færd
ervg
s,Se
mf.
048
082
00
00
00
00
30
00
Horte
nvgs
,Nor
dreV
estfo
ldf.a
vd.H
of0
00
980
00
031
00
00
00
0
Telem
ark
Hjalm
arJo
hans
envg
s,Te
lemar
kf.a
vd.S
kieno
gavd
.Slus
epro
sjekte
t3
3020
120
60
129
08
011
00
1
Hjalm
arJo
hans
envg
s,Te
lemar
kf.av
d.Kr
ager
ø0
20
380
00
00
00
00
00
0
Vest‐
Telem
arkv
gs,A
rend
alf.a
vd.K
leivg
srend
00
272
00
00
00
00
00
00
0
Aust‐
Agde
r
Blaks
tadvg
s,Ar
enda
lf.0
322
490
00
03
00
00
02
0
Sete
sdal
vgs,
Aren
dalf.
avd.
Evje
03
010
90
00
00
00
00
00
0
Vest‐
Agde
r
Kvad
ratur
envg
s,Kr
istian
sand
f.0
232
220
019
01
02
01
03
0
Roga
land
Timev
gs,S
tavan
gerf
.0
390
870
00
00
025
00
00
0
Haug
aland
vgs,
Haug
esun
df.
08
03
00
00
20
00
00
00
Timev
gs,Å
naf.
2619
172
470
00
00
06
00
02
0
Ølen
vgs,
Sand
eidf.
00
246
140
00
06
00
06
03
0
Hord
aland
Åsan
evgs
,Ber
genf
.avd
.Oste
røy
249
2055
00
00
00
00
10
50
Åsan
evgs
,Ber
genf
.0
129
042
70
00
069
082
00
00
0
Åsan
evgs
s.av
d.Bjø
rgvin
fengs
el,Bj
ørgv
inf.
037
835
670
00
00
00
010
05
0
Åsan
evgs
s.av
d.Fo
ssane
00
00
063
6515
00
00
00
100
0
Sogn
ogFj
orda
ne
Sogn
dalv
gs,V
ikf.
230
345
00
00
00
40
00
00
Mør
eogR
omsd
al
Fage
rliavg
s,Ål
esun
df.
00
013
50
00
00
00
00
00
0
Roms
dalv
gs,H
ustad
f.0
150
010
70
00
020
010
08
00
0
Sør‐T
rønd
elag
Brun
dalen
vgs,
Trond
heim
f.0
148
389
050
030
00
00
60
00
Nord
‐Trøn
delag
Steink
jervg
s,Ve
rdal
f.0
019
289
00
00
00
00
60
290
Steink
jervg
ss.av
d.Fu
ruho
lmen
00
00
219
1416
10
00
00
130
29
Nord
land
Bodø
vgs,
Bodø
f.0
340
522
120
86
06
01
10
0
Bodø
vgs,
avd.
Faus
ke0
322
130
115
70
00
00
00
0
Mos
jøenv
gss.
avd.
MRK
,Mos
jøenf
.0
161
280
00
04
02
00
01
0
Troms
Breiv
ikavg
s,Tro
msøf
.1
243
210
00
015
00
03
00
0
Finnm
ark
Vads
øvgs
,Vad
søf.
028
1221
00
00
00
00
00
50
129
3314
1162
3527
1221
513
250
940
21
348
015
925
7930
NOA(
Norsk
som
Enge
lskfo
rutan
l.
innse
tteFr
igang
tilsk
oleHø
gsko
le/un
iversi
tet
Oppf.
klasse
Feng
sel
andr
espr
åk)
76
Vedlegg
8:Fo
rdelin
gav
innsette/eleva
r‐kjønn:
FylkeskommuneFengsel
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Oslo
Bredtveitfengsel
60
035,5
0
Oslofengsel
0391,5
0103
Ake
rshus
Ilafengsel‐forvaringogsikringsa.
0125,5
050
Ulle
rsmofengsel
0182
084,5
Østfold
Mossfengsel
06
04
Sarpsb
orgfengsel
1,5
24
0,5
4,5
Fredrikstadfengsel
016
010
Rav
nebergetfengsel
39
014,5
0IndreØstfoldfengsel
0104,5
044
Hedmark
Kongsvinge
rfengsel
0113
030,5
Ham
arfengsel
056,5
016
Bruvo
llfengsel
069
016,5
Ilsengfengsel
073,5
014,5
Oppland
Vestopplandfengsela
vd.G
jøvik
0,5
23,5
013,5
Vestopplandfengsela
vd.V
aldres
024
019,5
Buskerud
Hasselfengsel
028,5
08
Ringe
rike
fengsel
0159,5
054
Drammenfengsel
845,5
416
Vestfold
NordreVestfoldfengsela
vd.H
orten
016
012
SøndreVestfoldfengsela
vd.Larvik
015,5
015,5
Sandefjordfengsel
12
05,5
0
Bergfengsel
00
47,5
30,5
Færdervgs.Oppfølgingsklassen
210,5
25,25
Bastøyfengsel
0124
058
Semfengsel
058,5
020,5
NordreVestfoldfengsela
vd.H
of
093,5
011,5
Telemark
Telemarkfengsela
vd.S
kienogavd.S
luseprosjektet4,5
75
029
Telemarkfengsela
vd.K
rage
rø0
18
09,5
Arendalfengsela
vd.K
leivgrend
026,5
09
Aust‐Agd
er
Arendalfengsel
384
016
Arendalfengsela
vd.E
vje
3,5
15
14,5
Vest‐Agd
er
Kristiansandfengsel
341,5
014,5
Roga
land
Stavan
gerfengsel
15,5
47,5
818
Hau
gesu
ndfengsel
0,5
17,5
0,5
4,5
Ånafengsel
0165,5
048
Sandeidfengsel
674,5
217
Hordalan
d
Bergenfengsela
vd.O
sterøy
722
416,5
Bergenfengsel
20
214,5
7,5
80,5
Bjørgvinfengsel
081
042
Åsanevgs.a
vd.F
ossan
e0
02,5
28
Sogn
ogFjordan
e Vikfengsel
0,5
36
019,5
MøreogRomsd
al Ålesu
ndfengsel
026,5
010,5
Hustad
fengsel
0,5
44
024
Sør‐Trøndelag
Trondheim
fengsel
10
172,5
3,5
90,5
Nord‐Trøndelag V
erdalfengsel
448,5
0,5
8
Steinkjervgs.avd
.Furuskoge
n0
00
0
Nordland
Bodøfengsel
448
210
Bodøfengsela
vd.F
auske
0,5
16
00
Mosjøenfengsel
0,5
13,5
0,5
8
Troms
Tromsø
fengsel
172,5
017
Finnmark
Vad
søfengsel
133
06,5
Totalt
208
3153,5
141,5
1172,75
Fengsel
Skole
Vedl
egg
8: F
orde
ling
av in
nset
te/e
leva
r ett
er k
jønn
.
77
Vedlegg
8:Fo
rdelin
gav
innsette/eleva
r‐kjønn:
FylkeskommuneFengsel
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Oslo
Bredtveitfengsel
60
035,5
0
Oslofengsel
0391,5
0103
Ake
rshus
Ilafengsel‐forvaringogsikringsa.
0125,5
050
Ulle
rsmofengsel
0182
084,5
Østfold
Mossfengsel
06
04
Sarpsb
orgfengsel
1,5
24
0,5
4,5
Fredrikstadfengsel
016
010
Rav
nebergetfengsel
39
014,5
0IndreØstfoldfengsel
0104,5
044
Hedmark
Kongsvinge
rfengsel
0113
030,5
Ham
arfengsel
056,5
016
Bruvo
llfengsel
069
016,5
Ilsengfengsel
073,5
014,5
Oppland
Vestopplandfengsela
vd.G
jøvik
0,5
23,5
013,5
Vestopplandfengsela
vd.V
aldres
024
019,5
Buskerud
Hasselfengsel
028,5
08
Ringe
rike
fengsel
0159,5
054
Drammenfengsel
845,5
416
Vestfold
NordreVestfoldfengsela
vd.H
orten
016
012
SøndreVestfoldfengsela
vd.Larvik
015,5
015,5
Sandefjordfengsel
12
05,5
0
Bergfengsel
00
47,5
30,5
Færdervgs.Oppfølgingsklassen
210,5
25,25
Bastøyfengsel
0124
058
Semfengsel
058,5
020,5
NordreVestfoldfengsela
vd.H
of
093,5
011,5
Telemark
Telemarkfengsela
vd.S
kienogavd.S
luseprosjektet4,5
75
029
Telemarkfengsela
vd.K
rage
rø0
18
09,5
Arendalfengsela
vd.K
leivgrend
026,5
09
Aust‐Agd
er
Arendalfengsel
384
016
Arendalfengsela
vd.E
vje
3,5
15
14,5
Vest‐Agd
er
Kristiansandfengsel
341,5
014,5
Roga
land
Stavan
gerfengsel
15,5
47,5
818
Hau
gesu
ndfengsel
0,5
17,5
0,5
4,5
Ånafengsel
0165,5
048
Sandeidfengsel
674,5
217
Hordalan
d
Bergenfengsela
vd.O
sterøy
722
416,5
Bergenfengsel
20
214,5
7,5
80,5
Bjørgvinfengsel
081
042
Åsanevgs.a
vd.F
ossan
e0
02,5
28
Sogn
ogFjordan
e Vikfengsel
0,5
36
019,5
MøreogRomsd
al Ålesu
ndfengsel
026,5
010,5
Hustad
fengsel
0,5
44
024
Sør‐Trøndelag
Trondheim
fengsel
10
172,5
3,5
90,5
Nord‐Trøndelag V
erdalfengsel
448,5
0,5
8
Steinkjervgs.avd
.Furuskoge
n0
00
0
Nordland
Bodøfengsel
448
210
Bodøfengsela
vd.F
auske
0,5
16
00
Mosjøenfengsel
0,5
13,5
0,5
8
Troms
Tromsø
fengsel
172,5
017
Finnmark
Vad
søfengsel
133
06,5
Totalt
208
3153,5
141,5
1172,75
Fengsel
Skole
78
Ve
dle
gg9
:In
nse
tte
/ele
var
‐fr
igan
gti
lsko
leo
gar
be
id
Fylk
esk
om
mu
ne
Fen
gse
l
Kap
asit
et
11
‐03
‐09
14
‐10
‐09
11
‐03
‐09
14
‐10
‐09
Osl
o
Bre
dtv
eit
fe
ngs
el
59
70
43
Osl
of
en
gse
l3
92
00
00
Ake
rsh
us
Ilaf
en
gse
l‐fo
rvar
ing
og
sikr
ings
a.1
24
00
00
Ulle
rsm
of
en
gse
l1
90
00
00
Øst
fold
Mo
ssf
en
gse
l1
20
00
0
Sarp
sbo
rgf
en
gse
l2
50
00
0
Fre
dri
ksta
df
en
gse
l1
60
00
0
Rav
ne
be
rge
tfe
ngs
el
45
00
00
Ind
reØ
stfo
ldf
en
gse
l1
07
00
00
He
dm
ark
Ko
ngs
vin
ger
fen
gse
l1
17
00
21
Ham
arf
en
gse
l5
60
01
59
Bru
voll
fen
gse
l0
00
0
Ilse
ng
fen
gse
l8
60
00
0
Op
pla
nd
Ve
sto
pp
lan
df
en
gse
lavd
.Gjø
vik
24
00
00
Ve
sto
pp
lan
df
en
gse
lavd
.Val
dre
s2
52
22
62
22
6
Bu
ske
rud
Has
self
en
gse
l2
62
50
1
Rin
geri
kef
en
gse
l1
60
00
00
Dra
mm
en
fe
ngs
el
54
00
00
Ve
stfo
ld
No
rdre
Ve
stfo
ldf
en
gse
lavd
.Ho
rte
n1
60
00
0
Søn
dre
Ve
stfo
ldf
en
gse
lavd
.Lar
vik
16
00
00
San
de
fjo
rdf
en
gse
l1
30
00
0
Be
rgf
en
gse
l4
82
53
1
Bas
tøy
fen
gse
l1
15
91
08
3
Sem
fe
ngs
el
62
00
00
No
rdre
Ve
stfo
ldf
en
gse
lavd
.Ho
f1
05
00
00
Tele
mar
k
Tele
mar
kfe
ngs
ela
vd.S
kie
no
gav
d.S
luse
pro
sje
kte
t8
20
00
0
Tele
mar
kfe
ngs
ela
vd.K
rage
rø1
80
00
0
Are
nd
alf
en
gse
lavd
.Kle
ivgr
en
d2
80
00
0
Au
st‐A
gde
r
Are
nd
alf
en
gse
l9
32
10
0
Are
nd
alf
en
gse
lavd
.Evj
e2
00
00
0
Ve
st‐A
gde
r
Kri
stia
nsa
nd
fe
ngs
el
44
21
10
Ro
gala
nd
Stav
ange
rfe
ngs
el
68
00
00
Hau
gesu
nd
fe
ngs
el
18
00
00
Ån
afe
ngs
el
11
22
San
de
idf
en
gse
l8
81
20
0
Ho
rdal
and
Be
rge
nf
en
gse
lavd
.Ost
erø
y3
10
31
1
Be
rge
nf
en
gse
l2
28
00
00
Bjø
rgvi
nf
en
gse
l9
03
11
3
Sogn
og
Fjo
rdan
e
Vik
fe
ngs
el
39
00
00
Mø
reo
gR
om
sdal
Åle
sun
df
en
gse
l2
70
00
0
Hu
stad
fe
ngs
el
44
00
01
Sør‐
Trø
nd
ela
g
Tro
nd
he
imf
en
gse
l1
81
86
35
No
rd‐T
røn
de
lag
Ve
rdal
fe
ngs
el
60
75
00
No
rdla
nd
Bo
dø
fe
ngs
el
54
00
00
Bo
dø
fe
ngs
ela
vd.F
ausk
e1
80
00
0
Mo
sjø
en
fe
ngs
el
15
00
00
Tro
ms
Tro
msø
fe
ngs
el
73
33
33
Fin
nm
ark
Vad
søf
en
gse
l1
10
0
Totalt
3212
70
70
65
59
Frig
ang
til
Frig
ang
til
sko
lear
be
id
Vedl
egg
9 : I
nnse
tte/
elev
ar -
frig
ang
til s
kole
og
arbe
id
79
Ve
dle
gg9
:In
nse
tte
/ele
var
‐fr
igan
gti
lsko
leo
gar
be
id
Fylk
esk
om
mu
ne
Fen
gse
l
Kap
asit
et
11
‐03
‐09
14
‐10
‐09
11
‐03
‐09
14
‐10
‐09
Osl
o
Bre
dtv
eit
fe
ngs
el
59
70
43
Osl
of
en
gse
l3
92
00
00
Ake
rsh
us
Ilaf
en
gse
l‐fo
rvar
ing
og
sikr
ings
a.1
24
00
00
Ulle
rsm
of
en
gse
l1
90
00
00
Øst
fold
Mo
ssf
en
gse
l1
20
00
0
Sarp
sbo
rgf
en
gse
l2
50
00
0
Fre
dri
ksta
df
en
gse
l1
60
00
0
Rav
ne
be
rge
tfe
ngs
el
45
00
00
Ind
reØ
stfo
ldf
en
gse
l1
07
00
00
He
dm
ark
Ko
ngs
vin
ger
fen
gse
l1
17
00
21
Ham
arf
en
gse
l5
60
01
59
Bru
voll
fen
gse
l0
00
0
Ilse
ng
fen
gse
l8
60
00
0
Op
pla
nd
Ve
sto
pp
lan
df
en
gse
lavd
.Gjø
vik
24
00
00
Ve
sto
pp
lan
df
en
gse
lavd
.Val
dre
s2
52
22
62
22
6
Bu
ske
rud
Has
self
en
gse
l2
62
50
1
Rin
geri
kef
en
gse
l1
60
00
00
Dra
mm
en
fe
ngs
el
54
00
00
Ve
stfo
ld
No
rdre
Ve
stfo
ldf
en
gse
lavd
.Ho
rte
n1
60
00
0
Søn
dre
Ve
stfo
ldf
en
gse
lavd
.Lar
vik
16
00
00
San
de
fjo
rdf
en
gse
l1
30
00
0
Be
rgf
en
gse
l4
82
53
1
Bas
tøy
fen
gse
l1
15
91
08
3
Sem
fe
ngs
el
62
00
00
No
rdre
Ve
stfo
ldf
en
gse
lavd
.Ho
f1
05
00
00
Tele
mar
k
Tele
mar
kfe
ngs
ela
vd.S
kie
no
gav
d.S
luse
pro
sje
kte
t8
20
00
0
Tele
mar
kfe
ngs
ela
vd.K
rage
rø1
80
00
0
Are
nd
alf
en
gse
lavd
.Kle
ivgr
en
d2
80
00
0
Au
st‐A
gde
r
Are
nd
alf
en
gse
l9
32
10
0
Are
nd
alf
en
gse
lavd
.Evj
e2
00
00
0
Ve
st‐A
gde
r
Kri
stia
nsa
nd
fe
ngs
el
44
21
10
Ro
gala
nd
Stav
ange
rfe
ngs
el
68
00
00
Hau
gesu
nd
fe
ngs
el
18
00
00
Ån
afe
ngs
el
11
22
San
de
idf
en
gse
l8
81
20
0
Ho
rdal
and
Be
rge
nf
en
gse
lavd
.Ost
erø
y3
10
31
1
Be
rge
nf
en
gse
l2
28
00
00
Bjø
rgvi
nf
en
gse
l9
03
11
3
Sogn
og
Fjo
rdan
e
Vik
fe
ngs
el
39
00
00
Mø
reo
gR
om
sdal
Åle
sun
df
en
gse
l2
70
00
0
Hu
stad
fe
ngs
el
44
00
01
Sør‐
Trø
nd
ela
g
Tro
nd
he
imf
en
gse
l1
81
86
35
No
rd‐T
røn
de
lag
Ve
rdal
fe
ngs
el
60
75
00
No
rdla
nd
Bo
dø
fe
ngs
el
54
00
00
Bo
dø
fe
ngs
ela
vd.F
ausk
e1
80
00
0
Mo
sjø
en
fe
ngs
el
15
00
00
Tro
ms
Tro
msø
fe
ngs
el
73
33
33
Fin
nm
ark
Vad
søf
en
gse
l1
10
0
Totalt
3212
70
70
65
59
Frig
ang
til
Frig
ang
til
sko
lear
be
id
80
Vedlegg 10: Elevane i oppfølgingsklassane fordelte på - under straffegjennomføring, har vore under straffegjennomføring og andre
Vedlegg10:Elevaneioppfølgingsklassanefordeltepå‐understraffegjennomføring,harvoreunderstraffegjennomføringogandre
Harvoreunderstraffegj.
Frigang I Straff Elektronisk Samfunns‐ Tilsynunder Prøvelausl. Prøvelausl. Sikringifridom/ Direktevidareføring Tilvistisambandmed Ventarpå Anna
overgangsbustad utanforfengsel kontroll straff bet.dom m/møteplikt u/møteplikt forvaringprøvelausl. etterstraffegjennomføring personundersøkjing rettskr.dom
Oslo
GVO,avd.Sentrum 1 3,5 0,5 0 2,5 0 3 2 1 2,5 0 2 3
Hedmark
Storhamarvgs,avd.oppf.kl."Alternativelæringsarenaer" 0 0 0 0 3 0 0 0,5 0 2 0 2 4
Buskerud
Rosthaugvgs,Hasself. 5,5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Drammenvgs,avd.oppf.kl. 0 3 0 0 9 0 2 0 0 3 0 0 0,5
Vestfold
Færdervgs,Oppfølgingsklassen 2 0 0 0 8 0 1 0 0 0 0 0 1,5
Telemark
HjalmarJohansenvgs,avd.Sluseprosjektet 0 0 0 0 5 2 1,5 0 0 0 0 0 0
Vest‐Agder
Kvadraturenvgs,avd.oppf.kl."Skruen" 0,5 0,5 0 0 0 0 0,5 0 0 0 0 0,5 1,5
Hordaland
Åsanevgs,avd.Fossane 19,5 4,5 2 0 4,5 0 0 0 0 30,5 0 0 0
Sør‐Trøndelag
Brundalenvgs,avd.Oppfølgingsbasen 1 1 0 0 11 0 0 0 0 4,5 0 0 3
Nord‐Trøndelag
Steinkjervgs,avd.Furuskogen 6 0 0 0 1,5 0 0 0 0 2 0 0 2
Nordland
Bodøvgs,avd.oppf.kl. 3 1 0 0 0,5 0 0 0 0 1,5 0 0 0
Totalt 38,5 13,5 2,5 0 45 2 8 2,5 1 46 0 4,5 15,5
Understraffegennomføring AndreUnder straffegjennomføring
81
Vedlegg10:Elevaneioppfølgingsklassanefordeltepå‐understraffegjennomføring,harvoreunderstraffegjennomføringogandre
Harvoreunderstraffegj.
Frigang I Straff Elektronisk Samfunns‐ Tilsynunder Prøvelausl. Prøvelausl. Sikringifridom/ Direktevidareføring Tilvistisambandmed Ventarpå Anna
overgangsbustad utanforfengsel kontroll straff bet.dom m/møteplikt u/møteplikt forvaringprøvelausl. etterstraffegjennomføring personundersøkjing rettskr.dom
Oslo
GVO,avd.Sentrum 1 3,5 0,5 0 2,5 0 3 2 1 2,5 0 2 3
Hedmark
Storhamarvgs,avd.oppf.kl."Alternativelæringsarenaer" 0 0 0 0 3 0 0 0,5 0 2 0 2 4
Buskerud
Rosthaugvgs,Hasself. 5,5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Drammenvgs,avd.oppf.kl. 0 3 0 0 9 0 2 0 0 3 0 0 0,5
Vestfold
Færdervgs,Oppfølgingsklassen 2 0 0 0 8 0 1 0 0 0 0 0 1,5
Telemark
HjalmarJohansenvgs,avd.Sluseprosjektet 0 0 0 0 5 2 1,5 0 0 0 0 0 0
Vest‐Agder
Kvadraturenvgs,avd.oppf.kl."Skruen" 0,5 0,5 0 0 0 0 0,5 0 0 0 0 0,5 1,5
Hordaland
Åsanevgs,avd.Fossane 19,5 4,5 2 0 4,5 0 0 0 0 30,5 0 0 0
Sør‐Trøndelag
Brundalenvgs,avd.Oppfølgingsbasen 1 1 0 0 11 0 0 0 0 4,5 0 0 3
Nord‐Trøndelag
Steinkjervgs,avd.Furuskogen 6 0 0 0 1,5 0 0 0 0 2 0 0 2
Nordland
Bodøvgs,avd.oppf.kl. 3 1 0 0 0,5 0 0 0 0 1,5 0 0 0
Totalt 38,5 13,5 2,5 0 45 2 8 2,5 1 46 0 4,5 15,5
Understraffegennomføring AndreUnder straffegjennomføring
82
Vedl
egg
11: T
ildel
te læ
rarå
rstim
ar
Vedl
egg
11:T
ildel
telæ
rarå
rstim
ar
Fylk
esko
mm
une
Skol
eIf
engs
el:
Iopp
f.kla
sse:
Ifen
gsel
:Io
ppf.k
lass
e:If
engs
el:
Iopp
f.kla
sse:
Ifen
gsel
:Io
ppf.k
lass
e:If
engs
el:
Iopp
f.kla
sse:
Osl
o
GVO
‐Bre
dtve
itf.
532
018
620
00
00
1216
0
GVO
‐Osl
of.
912
053
9623
9230
40
00
4826
190
Aker
shus
Rud
vgs.
00
4460
076
00
014
490
Jess
heim
vgs
.44
90
6525
022
40
187
082
30
Øst
fold
Mal
akof
fvgs
.0
063
70
00
00
422
0
Borg
vgs
.0
089
00
00
00
300
0
Gle
mm
env
gs.(
Fred
rikst
adf.
)0
060
00
00
00
350
0
Gle
mm
env
gs.(
Ravn
eber
getf
.)0
015
960
00
760
1368
0
Mys
env
gs.
00
2409
00
025
90
1412
0
Hed
mar
k
Øvr
ebye
nvg
s.21
50
4726
00
00
016
750
Stor
ham
arv
gs.(
Ham
arf.
)0
018
940
400
120
057
40
Skar
nes
vgs.
avd
.Bru
voll
00
1923
00
00
016
50
Stor
ham
arv
gs.(
Ilsen
gf.)
00
2009
684
00
8064
025
90
Opp
land
Gjø
vik
vgs.
650
016
500
360
300
676
0
Vald
res
vgs.
600
350
011
70
388
043
50
Busk
erud
Rost
haug
vgs
.0
013
090
00
00
00
Høn
efos
svg
s.64
40
4484
00
00
053
30
Dra
mm
env
gs.
4025
1686
370
00
080
1547
475
Vest
fold
Hor
ten
vgs.
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
orte
n)0
077
80
00
800
120
0
Thor
Hey
erda
hlv
gs.(
Sønd
reV
estf
old
f.avd
.Lar
vik)
00
2906
00
087
00
0
Thor
Hey
erda
hlv
gs.(
Sand
efjo
rdf.
)0
020
010
00
320
00
Færd
erv
gs.(
Berg
f.)
100
037
000
800
00
375
0
Færd
erv
gs.O
ppfø
lgin
gskl
asse
n0
100
012
000
00
830
00
Hor
ten
vgs.
(Bas
tøy
f.)34
20
1016
00
00
041
120
Færd
erv
gs.(
Sem
f.)
200
020
000
100
00
013
000
Hor
ten
vgs.
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
of)
00
00
00
00
828
0
Tele
mar
k
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Ski
eno
gSl
usep
rosj
ekte
t50
00
3230
1140
560
014
00
120
380
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Kra
gerø
)0
011
00
400
00
1150
0
Vest
‐Tel
emar
kvg
s.0
00
00
010
820
00
Aust
‐Agd
er
Blak
stad
vgs
.0
036
520
00
240
028
40
Sete
sdal
vgs
.0
022
00
00
041
90
Vest
‐Agd
er
Kvad
ratu
ren
vgs.
00
2760
00
00
1397
719
Roga
land
Tim
evg
s.(S
tava
nger
f.)
00
2166
00
00
015
580
Hau
gala
ndv
gs.
00
1122
00
00
00
0
Tim
evg
s.(Å
naf.
)78
20
5665
00
013
340
992
0
Øle
nvg
s.15
00
680
00
015
560
00
Hor
dala
nd
Åsan
evg
s.(B
erge
nfe
ngse
lavd
.Ost
erøy
)0
032
540
00
00
247
0
Åsan
evg
s.(B
erge
nfe
ngse
l)0
061
420
370
00
035
130
Åsan
evg
s.a
vd.B
jørg
vin
feng
sel
00
1732
,50
00
173
010
39,5
0
Åsan
evg
s.a
vd.F
ossa
ne0
00
1300
040
00
1500
069
0
Sogn
og
Fjor
dane
Sogn
dalv
gs.
342
013
300
00
114
038
00
Mør
eog
Rom
sdal
Fage
rlia
vgs.
00
00
00
00
1936
0
Rom
sdal
vgs
.0
050
000
500
00
1700
0
Sør‐
Trøn
dela
g
Brun
dale
nvg
s.0
011
869
2584
00
00
722
608
Nor
d‐Tr
ønde
lag
Stei
nkje
rvgs
.0
00
00
012
250
1225
0
Stei
nkje
rvgs
.avd
.Fur
usko
gen
028
00
831
00
00
041
2
Nor
dlan
d
Bodø
vgs
.0
020
5298
90
00
011
7875
Bodø
vgs
,avd
.Fau
ske
00
00
00
240
085
0
Mos
jøen
vgs
.avd
.MRK
170
083
40
00
636
033
00
Trom
s
Brei
vika
vgs
.0
023
310
00
00
706
0
Finn
mar
k
Vads
øvg
s.0
010
160
00
780
651
0
Totalt
6088
405
1117
74,5
1149
019
9740
081
5744
4743
007,5
2849
Gru
nnsk
olen
Vida
regå
ande
opp
lærin
gU
nive
rsite
t/hø
gsko
le
Tild
elte
læra
rårs
timar
Tild
elte
læra
rårs
timar
Tild
elte
læra
rårs
timar
Arbe
idsk
valif
iser
ande
kur
s
Tild
elte
læra
rårs
timar
Andr
eku
rs
Tild
elte
læra
rårs
timar
83
Vedl
egg
11:T
ildel
telæ
rarå
rstim
ar
Fylk
esko
mm
une
Skol
eIf
engs
el:
Iopp
f.kla
sse:
Ifen
gsel
:Io
ppf.k
lass
e:If
engs
el:
Iopp
f.kla
sse:
Ifen
gsel
:Io
ppf.k
lass
e:If
engs
el:
Iopp
f.kla
sse:
Osl
o
GVO
‐Bre
dtve
itf.
532
018
620
00
00
1216
0
GVO
‐Osl
of.
912
053
9623
9230
40
00
4826
190
Aker
shus
Rud
vgs.
00
4460
076
00
014
490
Jess
heim
vgs
.44
90
6525
022
40
187
082
30
Øst
fold
Mal
akof
fvgs
.0
063
70
00
00
422
0
Borg
vgs
.0
089
00
00
00
300
0
Gle
mm
env
gs.(
Fred
rikst
adf.
)0
060
00
00
00
350
0
Gle
mm
env
gs.(
Ravn
eber
getf
.)0
015
960
00
760
1368
0
Mys
env
gs.
00
2409
00
025
90
1412
0
Hed
mar
k
Øvr
ebye
nvg
s.21
50
4726
00
00
016
750
Stor
ham
arv
gs.(
Ham
arf.
)0
018
940
400
120
057
40
Skar
nes
vgs.
avd
.Bru
voll
00
1923
00
00
016
50
Stor
ham
arv
gs.(
Ilsen
gf.)
00
2009
684
00
8064
025
90
Opp
land
Gjø
vik
vgs.
650
016
500
360
300
676
0
Vald
res
vgs.
600
350
011
70
388
043
50
Busk
erud
Rost
haug
vgs
.0
013
090
00
00
00
Høn
efos
svg
s.64
40
4484
00
00
053
30
Dra
mm
env
gs.
4025
1686
370
00
080
1547
475
Vest
fold
Hor
ten
vgs.
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
orte
n)0
077
80
00
800
120
0
Thor
Hey
erda
hlv
gs.(
Sønd
reV
estf
old
f.avd
.Lar
vik)
00
2906
00
087
00
0
Thor
Hey
erda
hlv
gs.(
Sand
efjo
rdf.
)0
020
010
00
320
00
Færd
erv
gs.(
Berg
f.)
100
037
000
800
00
375
0
Færd
erv
gs.O
ppfø
lgin
gskl
asse
n0
100
012
000
00
830
00
Hor
ten
vgs.
(Bas
tøy
f.)34
20
1016
00
00
041
120
Færd
erv
gs.(
Sem
f.)
200
020
000
100
00
013
000
Hor
ten
vgs.
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
of)
00
00
00
00
828
0
Tele
mar
k
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Ski
eno
gSl
usep
rosj
ekte
t50
00
3230
1140
560
014
00
120
380
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Kra
gerø
)0
011
00
400
00
1150
0
Vest
‐Tel
emar
kvg
s.0
00
00
010
820
00
Aust
‐Agd
er
Blak
stad
vgs
.0
036
520
00
240
028
40
Sete
sdal
vgs
.0
022
00
00
041
90
Vest
‐Agd
er
Kvad
ratu
ren
vgs.
00
2760
00
00
1397
719
Roga
land
Tim
evg
s.(S
tava
nger
f.)
00
2166
00
00
015
580
Hau
gala
ndv
gs.
00
1122
00
00
00
0
Tim
evg
s.(Å
naf.
)78
20
5665
00
013
340
992
0
Øle
nvg
s.15
00
680
00
015
560
00
Hor
dala
nd
Åsan
evg
s.(B
erge
nfe
ngse
lavd
.Ost
erøy
)0
032
540
00
00
247
0
Åsan
evg
s.(B
erge
nfe
ngse
l)0
061
420
370
00
035
130
Åsan
evg
s.a
vd.B
jørg
vin
feng
sel
00
1732
,50
00
173
010
39,5
0
Åsan
evg
s.a
vd.F
ossa
ne0
00
1300
040
00
1500
069
0
Sogn
og
Fjor
dane
Sogn
dalv
gs.
342
013
300
00
114
038
00
Mør
eog
Rom
sdal
Fage
rlia
vgs.
00
00
00
00
1936
0
Rom
sdal
vgs
.0
050
000
500
00
1700
0
Sør‐
Trøn
dela
g
Brun
dale
nvg
s.0
011
869
2584
00
00
722
608
Nor
d‐Tr
ønde
lag
Stei
nkje
rvgs
.0
00
00
012
250
1225
0
Stei
nkje
rvgs
.avd
.Fur
usko
gen
028
00
831
00
00
041
2
Nor
dlan
d
Bodø
vgs
.0
020
5298
90
00
011
7875
Bodø
vgs
,avd
.Fau
ske
00
00
00
240
085
0
Mos
jøen
vgs
.avd
.MRK
170
083
40
00
636
033
00
Trom
s
Brei
vika
vgs
.0
023
310
00
00
706
0
Finn
mar
k
Vads
øvg
s.0
010
160
00
780
651
0
Totalt
6088
405
1117
74,5
1149
019
9740
081
5744
4743
007,5
2849
Gru
nnsk
olen
Vida
regå
ande
opp
lærin
gU
nive
rsite
t/hø
gsko
le
Tild
elte
læra
rårs
timar
Tild
elte
læra
rårs
timar
Tild
elte
læra
rårs
timar
Arbe
idsk
valif
iser
ande
kur
s
Tild
elte
læra
rårs
timar
Andr
eku
rs
Tild
elte
læra
rårs
timar
84
Vedlegg12:Elevarioppfølgingsklassanerekruttertefråulikesamarbeidspartar
Talelevarioppfølgingsklassanerekruttertefrå:
Skoleni
Friomsorga
Fengsletv/
Nav
Andre
fengslet
sosialsekr.,
kontaktbetj.
Oslo
GVO,avd.Sentrum
114,5
00
1,5
Hedmark
Storham
arvgs,avd.oppf.kl."Alternativelæringsarenaer"
00
02
9
Buskerud
Drammenvgs,avd.oppf.kl.
310
0,5
04
Vestfold
Færdervgs,avd.oppf.kl.
28
10
1,5
Telemark
HjalmarJohansenvgs,avd.Sluseprosjektet
06
1,5
1,5
0
Vest‐Agder
Kvadraturenvgs,avd.oppf.kl."Skruen"
1,5
0,5
10,5
0
Hordaland
Åsanevgs,avd.Fossane
21,5
20
0,5
8,5
Sør‐Trøndelag
Brundalenvgs,avd.O
ppfølgingsbasen
015
0,5
05
Nord‐Trøndelag
Steinkjervgs,avd.Furuskogen
01,5
62
2
Nordland
Bodøvgs,avd.oppf.kl.
50
00
1,5
Totalt
44
47,5
10,5
6,5
33
Vedl
egg
12: E
leva
r i o
ppfø
lgin
gskl
assa
ne re
krut
tert
e fr
å ul
ike
sam
arbe
idsp
arta
r
85
Vedlegg13:Utdanningsprogramivgs‐elevarfordeltepåheiltidogdeltid
Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram
HT DT HT DT
Oslo
GVO‐Bredtveitf. MD 0 12 0 0
ST 4 9,25 0 0
DH 0 4 0 0
RM 0 0,25 0 0
GVO‐Oslof. MD 5,25 12 0 0
ST 11 6,5 7,75 4,25
BA 0 0 0,5 0
DH 5,25 0,25 0 0
HS 0 0 0,75 0,75
SS 0 0 0,75 0
TP 3,5 2,75 0 0
Akershus
Rudvgs. ST 0 14 0 0
BA 5 0 0 0
MK 5,5 0 0 0
RM 3,5 0,25 0 0
SS 0 2,5 0 0
TP 2 0,5 0 0
Jessheimvgs. ST 11 3 0 0
BA 12,5 3 0 0
RM 2,5 0 0 0
TP 9 0 0 0
Østfold
Malakoffvgs. ST 1 1,75 0 0
Borgvgs. ST 4,75 0 0 0
HS 4,75 0 0 0
RM 4,75 0 0 0
Glemmenvgs.(Fredrikstadf.) ST 0 2 0 0
RM 0 2 0 0
Glemmenvgs.(Ravnebergetf.) ST 0,75 1,5 0 0
RM 4 1,75 0 0
Mysenvgs. ST 0 1,75 0 0
BA 2,5 4,5 0 0
RM 0,5 5,25 0 0
Norsk 0 4 0 0
Grl.matematikk 0 1,5 0 0Hedmark
Øvrebyenvgs. Kroppsøving 0,75 0,75 0 0ST 3,75 1,5 0 0BA 3 0 0 0DH 1,75 2,25 0 0Visuellekunstfag 0 0,75 0 0EL 0,5 0 0 0TP 4 0 0 0
Storhamarvgs.(Hamarf.) MD 2,75 0 0 0ST 6 0,5 0 0BA 1,25 0 0 0DH 0,25 0 0 0RM 0 3 0 0TP 0,5 0 0 0
Skarnesvgs.avd.Bruvoll BA 1,25 0 0 0
Storhamarvgs.(Ilsengf.) BA 0 0 2,5 0
DH 0 1 0 0
EL 5,5 0 0 0
Oppf.kl.
Elevar
Ifengsel
Vedlegg13:Utdanningsprogramivgs‐elevarfordeltepåheiltidogdeltid
Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram
HT DT HT DT
Oppf.kl.
Elevar
Ifengsel
TP 7,25 0 9 0
Vedlegg 13: Utanlandske innsette/elevar; snitt av mars/oktober
Vedlegg 13 framhald
86
Vedlegg13:Utdanningsprogramivgs‐elevarfordeltepåheiltidogdeltid
Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram
HT DT HT DT
Oppf.kl.
Elevar
Ifengsel
Oppland
Gjøvikvgs. ST 1,25 0 0 0
BA 1 0 0 0
TP 0,5 0 0 0
Valdresvgs. MD 0 2,75 0 0
ST 0,75 4,25 0 0
BA 0,5 0,5 0 0
EL 0,25 0,25 0 0
NA 0 1,25 0 0
RM 0,25 0 0 0
TP 0,25 0 0 0
Buskerud
Rosthaugvgs. ST 7,25 0 0 0
RM 0,25 0 0 0
SS 0,25 0 0 0
TP 0,25 0 0 0
Hønefossvgs. ST 7,75 0 0 0
BA 3,75 0 0 0
DH 3,5 0 0 0
RM 2 0 0 0
SS 2,75 0 0 0
TP 3,5 0,75 0 0Drammenvgs. ST 1,5 0,25 1,25 1,75
BA 0,5 0,25 0,25 0,75
HS 0,25 0,25 0 0,5
MK 0,25 0,25 0 0
RM 0,25 0 0 0
SS 0,25 0 0 0
TP 0,25 0 0,25 0
Vestfold
Hortenvgs.(NordreVestfoldfengselavd.Horten) MK 0,25 0 0 0
RM 0,25 0 0 0
TP 0,5 0 0 0
ThorHeyerdahlvgs.(SøndreVestfoldfengselavd.Larvik) ID 0 16 0 0
ST 1,75 0 0 0
BA 1 0 0 0
HS 0 16 0 0
MK 0 4,5 0 0
TP 1 0 0 0
ThorHeyerdahlvgs.(Sandefjordfengsel) ST 2,75 0 0 0
DH 0 2,5 0 0
MK 0 4 0 0
RM 0 5,5 0 0
Færdervgs.(Bergfengsel) ST 2,75 0 0 0
BA 2,5 0 0 0
RM 3 0 0 0
TP 4,75 0,5 0 0
Færdervgs.Oppfølgingsklassen ST 0 0 0,25 2,5
BA 0 0 0 0,25
TP 0 0 0 0,25
Hortenvgs.(Bastøyfengsel) MD 0 1 0 0
BA 0,75 0 0 0
NA 6,75 0 0 0
SS 0 1,25 0 0
Framhald vedlegg 13
Vedlegg 13 framhald
87
Vedlegg13:Utdanningsprogramivgs‐elevarfordeltepåheiltidogdeltid
Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram
HT DT HT DT
Oppf.kl.
Elevar
Ifengsel
Færdervgs.(Semfengsel) ST 2,75 0 0 0
BA 1,5 0 0 0
DH 0,25 0 0 0
EL 0,25 0 0 0
HS 0,75 0 0 0
RM 2 0 0 0
SS 0,75 0 0 0
TP 2 0 0 0
Hortenvgs.(NordreVestfoldfengselavd.Hof) 0 0 0 0
Telemark
HjalmarJohansenvgs.(Telemarkf.avd.SkienogSluseprosjektet ST 6 0 0 0
BA 4,25 0 0 0
DH 0 0 0 1
TP 4,75 0 0 3
HjalmarJohansenvgs.(Telemarkf.avd.Kragerø) ST 0 2 0 0
Vest‐Telemarkvgs. 0 0 0 0
Aust‐Agder
Blakstadvgs. ST 3,25 0 0 0
BA 3 0 0 0
DH 0,25 0 0 0
NA 0,25 0 0 0
SS 0,5 0 0 0
TP 1,75 0 0 0
Setesdalvgs. BA 0 0,5 0 0
Vest‐Agder
Kvadraturenvgs. ST 3,5 0,25 0 0
BA 2,5 0 0 0
RM 1 0 0 0
TP 2 0 0 0
Rogaland
Timevgs.(Stavangerf.) ST 3,5 4 0 0
TP 1,75 1,5 0 0
Haugalandvgs. ST 0 4,5 0 0
Timevgs.(Ånaf.) MD 0 9 0 0
SS 4,5 0 0 0
BA 4,25 0 0 0
NA 3,25 0 0 0
RM 5 0 0 0
TP 5,5 0 0 0
Ølenvgs. Fellesfag 6,25 0 0 0
Hordaland
Åsanevgs.(Bergenfengselavd.Osterøy) ST 4,5 3,75 0 0
RM 2,5 0 0 0
TP 4,25 0,5 0 0
Åsanevgs.(Bergenfengsel) ST 4,5 5 0 0
BA 4 0,5 0 0
DH 8,5 0 0 0
RM 4,5 0 0 0
TP 3 0 0 0
Åsanevgs.avd.Bjørgvinfengsel ST 6,5 7,25 0 0
RM 2,5 4 0 0
Åsanevgs.avd.Fossane ST 0 0 12,25 0
BA 0 0 2 0
DH 0 0 1 0
Vedlegg13:Utdanningsprogramivgs‐elevarfordeltepåheiltidogdeltid
Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram
HT DT HT DT
Oppf.kl.
Elevar
Ifengsel
RM 0 0 1 0
TP 0 0 1 0
Framhald vedlegg 13
Vedlegg 13 framhald
88
Vedlegg13:Utdanningsprogramivgs‐elevarfordeltepåheiltidogdeltid
Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram
HT DT HT DT
Oppf.kl.
Elevar
Ifengsel
SognogFjordane
Sogndalvgs. ST 2,5 1,25 0 0
BA 2,75 1 0 0
TP 2,75 0,75 0 0
MøreogRomsdal
Fagerliavgs. 0 0 0 0
Romsdalvgs. ST 3,5 3,25 0 0
BA 0 4 0 0
EL 0,5 0,25 0 0
HS 0 0,5 0 0
NA 0 0,5 0 0
RM 0 0,5 0 0
TP 0 8 0 0
Sør‐Trøndelag
Brundalenvgs. ST 7,5 9,75 4,5 10
BA 7,5 0,5 0 0
DH 5 5,25 0 2,25
HS 0,5 0 0 0
MK 0,25 0,75 0,25 0,25
NA 0,75 0 0 0
RM 0,75 0 0 0
SS 7 2,5 0 2,25
TP 6 0 0 0
Nord‐Trøndelag
Steinkjervgs. ST 0,25 0 0 0
EL 0,25 0 0 0
TP 0,25 0 0 0
Steinkjervgs.avd.Furuskogen ST 0 0 2,75 0,5
TP 0 0 0,25 0
Nordland
Bodøvgs. ST 4,5 1 3,25 2,25
BA 1 0 0 0
HS 0,25 0 0 0
NA 0,5 0 0 0
TP 0,5 0 0 0
Bodøvgs,avd.Fauske ST 0 0,25 0 0
BA 0 0 0,5 0
Mosjøenvgs.avd.MRK ST 0 0,25 0 0
BA 0 0,75 0 0
DH 0,25 0 0 0
HS 0,25 0,25 0 0
RM 0 0,25 0 0
TP 0 0,5 0 0
Troms
Breivikavgs. ST 2,25 2,25 0 0
RM 0,5 0 0 0
TP 0 3,5 0 0
Finnmark
Vadsøvgs. ST 2,25 3 0 0
MK 0,5 1,75 0 0
Totalt 391,5 263,25 52 32,5
Framhald vedlegg 13
89
Vedlegg14:Andrekurs‐elevarfordeltepåheiltidogdeltid
FylkeskommuneSkole Kurs
HT DT HT DT
Oslo
GVO‐Bredtveitf. Engforutl. 0 4,25 0 0
Norskforutl. 0 3,25 0 0
Eng.analfabet 0 1 0 0
Data 0 5,75 0 0
GVO‐Oslof. Norskmedsamf.fag 13,5 4,25 0 0
Engformin.språkl 6,5 3,25 0 0
Alfabetisering(tilbtildealler
svakeste) 0 5,25 0 0
Data 0 8,75 0 1,5
Stifinneren 0 15 0 0
Ungteam 0 2,25 0 0
Selvstudium 0 2,5 0 0
Musikk 0 0 0 10
7valg 0 0 0 2,75
Akershus
Rudvgs. Maling 0 3,75 0 0
Teater 0 2 0 0
Skrivekurs 0 3,5 0 0
Norskf.fr.språk 0 7 0 0
Jessheimvgs. NoA 0 9,25 0 0
Datakort 0 11,5 0 0
Østfold
Malakoffvgs. Språk 0 1,25 0 0
Gitar 0 2,5 0 0
Spinning 0 2 0 0
Borgvgs. Musikkifengselogfrihet 0 3,25 0 0
NorskII 0 4 0 0Glemmenvgs.(Fredrikstadf.) NOA 0 2 0 0Glemmenvgs.(Ravnebergetf.) Språk 0 4 0 0
Kunstmaling 0,25 3,25 0 0
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.
FylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.Tegning 0 2,75 0 0Toving 0 3,25 0 0
Mysenvgs. Dig.komp 11,25 1,5 0 0Fluebinding 0 2,25 0 0Bridge 0 5,25 0 0
Hedmark
Øvrebyenvgs. Datakortet 5,5 1,75 0 0
Flerfagskurs 4,25 0 0 0
Selvstudieplasser 6,75 0,75 0 0
Storhamarvgs.(Hamarf.) Datakortet 2,25 0 0 0
NOA 1,75 0 0 0
Skarnesvgs.avd.Bruvoll Norsk 0,25 2,25 0 0
Spansk 0 1,25 0 0
Botrening 0,25 0,5 0 0
Tømrer 2 0 0 0
Driftsoperatør 2 0 0 0
Selvstudium 3,25 0,5 0 0
Bedriftsetablering 0 2,75 0 0
Storhamarvgs.(Ilsengf.) NOA 1,5 0 0 0
IKT 2,5 1,25 0 0
Kunstprosjekt 0 3 0 0
Oppland
Gjøvikvgs. Musikk 2,25 0,5 0 0
Botrening 3,5 0 0 0
Forming 1,5 0 0 0
Språk 0,5 0 0 0
Valdresvgs. Nybeg.spansk 0 1,25 0 0
Hjelpdegselv 0 1,5 0 0
FYSAK 5,75 0 0 0
Musikk 0 4,75 0 0
Norsk 0 0,5 0 0
Buskerud
Rosthaugvgs. Datakortet4ukerheltid 0,25 0 0 0
Vedlegg 14: Andre kurs - elevar fordelte på heiltid og deltid
Vedlegg 14 framhald
90
FylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.Tegning 0 2,75 0 0Toving 0 3,25 0 0
Mysenvgs. Dig.komp 11,25 1,5 0 0Fluebinding 0 2,25 0 0Bridge 0 5,25 0 0
Hedmark
Øvrebyenvgs. Datakortet 5,5 1,75 0 0
Flerfagskurs 4,25 0 0 0
Selvstudieplasser 6,75 0,75 0 0
Storhamarvgs.(Hamarf.) Datakortet 2,25 0 0 0
NOA 1,75 0 0 0
Skarnesvgs.avd.Bruvoll Norsk 0,25 2,25 0 0
Spansk 0 1,25 0 0
Botrening 0,25 0,5 0 0
Tømrer 2 0 0 0
Driftsoperatør 2 0 0 0
Selvstudium 3,25 0,5 0 0
Bedriftsetablering 0 2,75 0 0
Storhamarvgs.(Ilsengf.) NOA 1,5 0 0 0
IKT 2,5 1,25 0 0
Kunstprosjekt 0 3 0 0
Oppland
Gjøvikvgs. Musikk 2,25 0,5 0 0
Botrening 3,5 0 0 0
Forming 1,5 0 0 0
Språk 0,5 0 0 0
Valdresvgs. Nybeg.spansk 0 1,25 0 0
Hjelpdegselv 0 1,5 0 0
FYSAK 5,75 0 0 0
Musikk 0 4,75 0 0
Norsk 0 0,5 0 0
Buskerud
Rosthaugvgs. Datakortet4ukerheltid 0,25 0 0 0FylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.
JobbsøkerkursNAV 0,25 0 0 0
Hønefossvgs. Fremmedspråklige 5,5 0 0 0
Selvstudiummedlærerveiledning 5 0 0 0
Musikkopplæring,individuell 0 1,5 0 0
Selvstudium 0 5,25 0 0
Bedriftsetableringskurs3t/uke 0 1,75 0 0
Drammenvgs. Åbo 0 1,75 0 0
Hverdagsmatematikk 0 1,75 0 0
Data 1 2,5 2,5 4,5
Språk(eng/tysk) 4,5 4,25 0 0,25
No2 0,5 0,5 0 0
Førerprøven 0 0 0,25 0,75
Vestfold
Hortenvgs.(NordreVestfoldfengselavd.Horten)Engelsk 0,25 0 0 0
Botrening 0 3,75 0 0
Norskforminoritetsspråklig 0,25 0 0 0
DAK/AutoCad 0,75 0 0 0
Datakortet 2,75 0 0 0
ThorHeyerdahlvgs.(SøndreVestfoldfengselavd.Larvik)Samfunnsfag 0 8 0 0
Kulturkompetanse 4 0 0 0
Teatersport 0 1,25 0 0
Jobbsøkerkurs 3 0 0 0ThorHeyerdahlvgs.(Sandefjordfengsel)Andrekurs 4,75 0 0 0
Færdervgs.(Bergfengsel) Datakortet 0 2,25 0 0
Basiskursdata 0 2,75 0 0
Norskforfrspråklige 0 2 0 0
Færdervgs.Oppfølgingsklassen Data 0 0 0 2,25
Gitarkurs 0 0 0 0,75
Mittvalg 0 0 0 2,75
Livsmestring 0 0 0 1,5
Hortenvgs.(Bastøyfengsel) Datakortet 0 9 0 0
DAK/AutoCad 0 7,25 0 0
PC‐verksted 0 5,25 0 0
FylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.
JobbsøkerkursNAV 0,25 0 0 0
Hønefossvgs. Fremmedspråklige 5,5 0 0 0
Selvstudiummedlærerveiledning 5 0 0 0
Musikkopplæring,individuell 0 1,5 0 0
Selvstudium 0 5,25 0 0
Bedriftsetableringskurs3t/uke 0 1,75 0 0
Drammenvgs. Åbo 0 1,75 0 0
Hverdagsmatematikk 0 1,75 0 0
Data 1 2,5 2,5 4,5
Språk(eng/tysk) 4,5 4,25 0 0,25
No2 0,5 0,5 0 0
Førerprøven 0 0 0,25 0,75
Vestfold
Hortenvgs.(NordreVestfoldfengselavd.Horten)Engelsk 0,25 0 0 0
Botrening 0 3,75 0 0
Norskforminoritetsspråklig 0,25 0 0 0
DAK/AutoCad 0,75 0 0 0
Datakortet 2,75 0 0 0
ThorHeyerdahlvgs.(SøndreVestfoldfengselavd.Larvik)Samfunnsfag 0 8 0 0
Kulturkompetanse 4 0 0 0
Teatersport 0 1,25 0 0
Jobbsøkerkurs 3 0 0 0ThorHeyerdahlvgs.(Sandefjordfengsel)Andrekurs 4,75 0 0 0
Færdervgs.(Bergfengsel) Datakortet 0 2,25 0 0
Basiskursdata 0 2,75 0 0
Norskforfrspråklige 0 2 0 0
Færdervgs.Oppfølgingsklassen Data 0 0 0 2,25
Gitarkurs 0 0 0 0,75
Mittvalg 0 0 0 2,75
Livsmestring 0 0 0 1,5
Hortenvgs.(Bastøyfengsel) Datakortet 0 9 0 0
DAK/AutoCad 0 7,25 0 0
PC‐verksted 0 5,25 0 0
FylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.
Botrening 0 5 0 0
Lærsøm 0 2,5 0 0
Håndverkskurs 0 3 0 0
NOA 0 5,5 0 0
Engelskminorietsspr. 0 3 0 0
Færdervgs.(Semfengsel) Engelskfr.spr. 0 3 0 0
Norskfr.spr. 0 3 0 0
Und.påcella 0 2,5 0 0
Botrening 0 4 0 0
Hortenvgs.(NordreVestfoldfengselavd.Hof)Ikt‐fag 0 6 0 0
Norsk 0 4,5 0 0
Jobbsøker 0 1,5 0 0
Telemark
HjalmarJohansenvgs.(Telemarkf.avd.SkienogSluseprosjektet)SoS 0 0 0 3
Min.språklige 6 0 0 0
HjalmarJohansenvgs.(Telemarkf.avd.Kragerø)Botreningskurs 4 0 0 0
Grunnleggendenorsk/matte 4,5 0 0 0
Vest‐Telemarkvgs. 0 0 0 0
Aust‐Agder
Blakstadvgs. Datakortet,Autocad 3 1 0 0
Norskforfrm.språk. 0,5 0 0 0
Engelsk‐innføring 0,25 0,25 0 0
Tegnekurs 0,25 0 0 0
Spanskkurspådata 0,25 0 0 0
Engelskkurspådata 0,5 0 0 0
Norsk:grl.Skr.kurs 0,25 0,5 0 0
Setesdalvgs. Data 0 4,5 0 0
Kosthold/hyg. 0 2,5 0 0
Vest‐Agder
Kvadraturenvgs. Data 1,75 0 0 0
Norsk 0,75 0 0 0
Båtfører 0,25 0 0 0
Førerprøven 0,25 0 0 0
Framhald vedlegg 14
Vedlegg 14 framhald
91
FylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.
JobbsøkerkursNAV 0,25 0 0 0
Hønefossvgs. Fremmedspråklige 5,5 0 0 0
Selvstudiummedlærerveiledning 5 0 0 0
Musikkopplæring,individuell 0 1,5 0 0
Selvstudium 0 5,25 0 0
Bedriftsetableringskurs3t/uke 0 1,75 0 0
Drammenvgs. Åbo 0 1,75 0 0
Hverdagsmatematikk 0 1,75 0 0
Data 1 2,5 2,5 4,5
Språk(eng/tysk) 4,5 4,25 0 0,25
No2 0,5 0,5 0 0
Førerprøven 0 0 0,25 0,75
Vestfold
Hortenvgs.(NordreVestfoldfengselavd.Horten)Engelsk 0,25 0 0 0
Botrening 0 3,75 0 0
Norskforminoritetsspråklig 0,25 0 0 0
DAK/AutoCad 0,75 0 0 0
Datakortet 2,75 0 0 0
ThorHeyerdahlvgs.(SøndreVestfoldfengselavd.Larvik)Samfunnsfag 0 8 0 0
Kulturkompetanse 4 0 0 0
Teatersport 0 1,25 0 0
Jobbsøkerkurs 3 0 0 0ThorHeyerdahlvgs.(Sandefjordfengsel)Andrekurs 4,75 0 0 0
Færdervgs.(Bergfengsel) Datakortet 0 2,25 0 0
Basiskursdata 0 2,75 0 0
Norskforfrspråklige 0 2 0 0
Færdervgs.Oppfølgingsklassen Data 0 0 0 2,25
Gitarkurs 0 0 0 0,75
Mittvalg 0 0 0 2,75
Livsmestring 0 0 0 1,5
Hortenvgs.(Bastøyfengsel) Datakortet 0 9 0 0
DAK/AutoCad 0 7,25 0 0
PC‐verksted 0 5,25 0 0
FylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.
Botrening 0 5 0 0
Lærsøm 0 2,5 0 0
Håndverkskurs 0 3 0 0
NOA 0 5,5 0 0
Engelskminorietsspr. 0 3 0 0
Færdervgs.(Semfengsel) Engelskfr.spr. 0 3 0 0
Norskfr.spr. 0 3 0 0
Und.påcella 0 2,5 0 0
Botrening 0 4 0 0
Hortenvgs.(NordreVestfoldfengselavd.Hof)Ikt‐fag 0 6 0 0
Norsk 0 4,5 0 0
Jobbsøker 0 1,5 0 0
Telemark
HjalmarJohansenvgs.(Telemarkf.avd.SkienogSluseprosjektet)SoS 0 0 0 3
Min.språklige 6 0 0 0
HjalmarJohansenvgs.(Telemarkf.avd.Kragerø)Botreningskurs 4 0 0 0
Grunnleggendenorsk/matte 4,5 0 0 0
Vest‐Telemarkvgs. 0 0 0 0
Aust‐Agder
Blakstadvgs. Datakortet,Autocad 3 1 0 0
Norskforfrm.språk. 0,5 0 0 0
Engelsk‐innføring 0,25 0,25 0 0
Tegnekurs 0,25 0 0 0
Spanskkurspådata 0,25 0 0 0
Engelskkurspådata 0,5 0 0 0
Norsk:grl.Skr.kurs 0,25 0,5 0 0
Setesdalvgs. Data 0 4,5 0 0
Kosthold/hyg. 0 2,5 0 0
Vest‐Agder
Kvadraturenvgs. Data 1,75 0 0 0
Norsk 0,75 0 0 0
Båtfører 0,25 0 0 0
Førerprøven 0,25 0 0 0FylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.
Rogaland
Timevgs.(Stavangerf.) Språkopplæring:norsk,engelsk 0,5 9 0 0
Botrening 2,25 2,25 0 0
Divkunst&håndverk 0 5,5 0 0
Data;grunnopplæringogdatakort 0 7,25 0 0
Haugalandvgs. Datakurs 0 1 0 0
Timevgs.(Ånaf.) Autocad 1,25 0 0 0
Datakurs 0 6 0 0
Ølenvgs. Fremmedspråklige 3,5 0 0 0
Hordaland
Åsanevgs.(Bergenfengselavd.Osterøy)Datakortet/nettstøttet 0 3,25 0 0
Musikk 0 1,75 0 0
Åsanevgs.(Bergenfengsel) Datakurs 0 19,75 0 0
Musikk 0 20,5 0 0
Språk 0 26,5 0 0
Mekaniskefag 0 10,5 0 0
Tegning 0 14,25 0 0
Flerfag 0 3,25 0 0
Idrettskurs 0 6 0 0
Kantinekurs 0 1,5 0 0
Lese/skrivek. 0 2,75 0 0
Åsanevgs.avd.Bjørgvinfengsel Data 2,25 11 0 0
Sykkel 1,75 0,5 0 0
Steinsliping 0 4,5 0 0
Åsanevgs.avd.Fossane SolidEdge 0 0 14,5 0
Varmearbeider 0 0 2,5 0
SognogFjordane
Sogndalvgs. Data 2,25 4 0 0
Gitar 0,75 3 0 0
Engelsk 0,75 2,5 0 0
Norskframandspråk 0,25 3 0 0
Spansk 0,75 0,25 0 0
MøreogRomsdal
Framhald vedlegg 14
Vedlegg 14 framhald
92
FylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.
Fagerliavgs. Data/norskforutlend 0 4,75 0 0
Botrening 0 4,75 0 0
Sveis 0 1,5 0 0
CNCprogram. 0 1,5 0 0
Norsk/engelsk 0 2,25 0 0
Maling/teater 0 4,5 0 0
Romsdalvgs. IKT 0 9,25 0 0
Foto 0 1,25 0 0
Musikk 0 7 0 0
Sør‐Trøndelag
Brundalenvgs. Tysk 0 2,25 0 0
Datakortet 0 7,25 0 5,75
Samfunn/helse 0 0 0 0,5
Norskforfremmedspråkl. 0 5,5 0 0
Engelskforfremmedspråkl. 0 16,25 0 0
Nord‐Trøndelag
Steinkjervgs. Tjærebrenning/kultur 1 0 0 0
Treningoghelse 1,25 0 0 0
Steinkjervgs.avd.Furuskogen Selvbiografi/prosess‐skriving 0 0 1,25 0
Læringogmestring 0 0 1 0
Bo‐trening 0 0 0,5 0
Båtførerprøven 0 0 0,75 0
Data 0 0 0,75 0
Nordland
Bodøvgs. EDB 1 0 0,75 0,25
Formingskurs 0,75 0 0 0
Engelskkurs 0 2,75 0 0
Franskkurs 0 0,25 0 0
Fauskevgs.OPUS 0 0 0 0
Mosjøenvgs.avd.MRK 0 5,5 0 0
Troms
Breivikavgs. Norsksom2.språk 0 2,75 0 0
FinnmarkFylkeskommuneSkole Kurs
Elevarpåheiltidogdeltid
Ifengsel Oppf.kl.
Vadsøvgs. IKT 0,75 2 0 0
Trafikk 0,5 3 0 0
Botrening 0,5 1,25 0 0
Sveising 0 2,75 0 0
Totalt 154,5 523,25 24,75 36,5
Framhald vedlegg 14
93
94
Ved
legg
15:
Pra
ksis
og
op
plæ
rin
gib
edri
fto
gsk
ole
Fylk
esko
mm
un
eSk
ole
Fen
gsel
Op
pf.k
l.Fe
ngs
elO
ppf
.kl.
Fen
gsel
Op
pf.k
l.Fe
ngs
elO
ppf
.kl.
Osl
o
GV
O‐B
red
tvei
tf.
20
00
00
00
GV
O‐O
slo
f.0
00
00
00
0
Ake
rsh
us
Ru
dv
gs1
02
02
04
0
Jess
hei
mv
gs0
01
00
00
0
Øst
fold
Mal
ako
ffv
gs0
00
00
00
0
Bo
rgv
gs0
00
00
00
0
Gle
mm
env
gs.(
Fred
riks
tad
f.)
00
00
00
00
Gle
mm
env
gs.(
Rav
neb
erge
tf.)
00
00
10
10
Mys
env
gs0
00
00
00
0
Hed
mar
k
Øvr
ebye
nv
gs0
01
01
00
0
Sto
rham
arv
gs(
Ham
arf.
)0
00
00
00
0
Skar
nes
vgs
.avd
.Bru
voll
00
00
00
00
Sto
rham
arv
gs(
Ilsen
gf.)
02
00
00
00
Op
pla
nd
Gjø
vik
vgs.
00
00
00
00
Vald
res
vgs.
50
00
20
00
Bu
sker
ud
Ro
sth
aug
vgs
10
00
30
00
Hø
nef
oss
vgs
00
00
00
00
Dra
mm
env
gs0
00
00
00
0
Vest
fold
Ho
rten
vgs
.(N
ord
reV
estf
old
f.av
d.
Ho
rten
)0
00
00
00
0
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
.(Sø
nd
reV
estf
old
f.avd
.Lar
vik)
00
10
00
00
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
.(Sa
nd
efjo
rdf.
)0
00
00
00
0
Færd
erv
gs.(
Ber
gf.)
80
40
20
10
Færd
erv
gs.O
ppf
ølg
ings
klas
sen
00
00
05
00
Ho
rten
vgs
.(B
astø
yf.)
40
20
10
00
Færd
erv
gs.(
Sem
f.)
00
00
00
00
Ho
rten
vgs
.(N
ord
reV
estf
old
f.av
d.H
of)
00
00
00
00
Tele
mar
k
Hja
lmar
Jo
han
sen
vgs
.(Te
lem
ark
f.avd
.
Skie
no
gSl
use
pro
sjek
tet)
00
20
00
00
Hja
lmar
Jo
han
sen
vgs
.(Te
lem
ark
f.avd
.
Krag
erø
)0
00
01
00
0
Vest
‐Tel
emar
kvg
s0
00
00
00
0
Au
st‐A
gder
Bla
ksta
dv
gs0
00
00
00
0
Sete
sdal
vgs
00
00
10
00
Vest
‐Agd
er
Kvad
ratu
ren
vgs
00
11
11
10
Ro
gala
nd
Tim
evg
s.(
Stav
ange
rf.)
00
00
00
00
Hau
gala
nd
vgs
00
00
00
00
Tim
evg
s.(
Ån
af.)
00
10
250
00
Øle
nv
gs0
00
00
00
0
Ho
rdal
and
Åsa
ne
vgs.
(B
erge
nf.
avd
.Ost
erø
y)2
02
00
01
0
Åsa
ne
vgs.
(B
erge
nf.
)0
00
00
00
0
Åsa
ne
vgs.
avd
.Bjø
rgvi
nfe
ngs
el1
02
00
00
0
Åsa
ne
vgs.
avd
.Fo
ssan
e0
80
20
00
0
Sogn
og
Fjo
rdan
e Sogn
dal
vgs
00
00
00
00
Mø
reo
gR
om
sdal
Fage
rlia
vgs
00
00
00
00
Ro
msd
alv
gs0
00
03
00
0
Sør‐
Trø
nd
elag
Bru
nd
alen
vgs
40
21
20
00
No
rd‐T
røn
del
ag
Stei
nkj
erv
gs0
00
00
00
0
Stei
nkj
erv
gs.a
vd.F
uru
ho
lmen
00
01
00
00
No
rdla
nd
Bo
dø
vgs
00
00
10
00
Bo
dø
vgs
,avd
.Fau
ske
00
00
00
00
Mo
sjø
env
gs.a
vd.M
RK,
Mo
sjø
enf.
00
00
00
00
Tro
ms
Bre
ivik
avg
s.0
01
00
01
0
Fin
nm
ark
Vad
søv
gs0
00
00
00
0
Tota
lt28
1022
546
69
0
Lære
kan
did
atar
iåre
t
Inn
gått
e
lære
kont
rakt
er
Fagp
røve
/
svei
neb
rev
Prak
sisk
and
idat
ar
fagb
rev
Vedl
egg
15: P
raks
is o
g op
plæ
ring
i bed
rift o
g sk
ole
95
Ved
legg
15:
Pra
ksis
og
op
plæ
rin
gib
edri
fto
gsk
ole
Fylk
esko
mm
un
eSk
ole
Fen
gsel
Op
pf.k
l.Fe
ngs
elO
ppf
.kl.
Fen
gsel
Op
pf.k
l.Fe
ngs
elO
ppf
.kl.
Osl
o
GV
O‐B
red
tvei
tf.
20
00
00
00
GV
O‐O
slo
f.0
00
00
00
0
Ake
rsh
us
Ru
dv
gs1
02
02
04
0
Jess
hei
mv
gs0
01
00
00
0
Øst
fold
Mal
ako
ffv
gs0
00
00
00
0
Bo
rgv
gs0
00
00
00
0
Gle
mm
env
gs.(
Fred
riks
tad
f.)
00
00
00
00
Gle
mm
env
gs.(
Rav
neb
erge
tf.)
00
00
10
10
Mys
env
gs0
00
00
00
0
Hed
mar
k
Øvr
ebye
nv
gs0
01
01
00
0
Sto
rham
arv
gs(
Ham
arf.
)0
00
00
00
0
Skar
nes
vgs
.avd
.Bru
voll
00
00
00
00
Sto
rham
arv
gs(
Ilsen
gf.)
02
00
00
00
Op
pla
nd
Gjø
vik
vgs.
00
00
00
00
Vald
res
vgs.
50
00
20
00
Bu
sker
ud
Ro
sth
aug
vgs
10
00
30
00
Hø
nef
oss
vgs
00
00
00
00
Dra
mm
env
gs0
00
00
00
0
Vest
fold
Ho
rten
vgs
.(N
ord
reV
estf
old
f.av
d.
Ho
rten
)0
00
00
00
0
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
.(Sø
nd
reV
estf
old
f.avd
.Lar
vik)
00
10
00
00
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
.(Sa
nd
efjo
rdf.
)0
00
00
00
0
Færd
erv
gs.(
Ber
gf.)
80
40
20
10
Færd
erv
gs.O
ppf
ølg
ings
klas
sen
00
00
05
00
Ho
rten
vgs
.(B
astø
yf.)
40
20
10
00
Færd
erv
gs.(
Sem
f.)
00
00
00
00
Ho
rten
vgs
.(N
ord
reV
estf
old
f.av
d.H
of)
00
00
00
00
Tele
mar
k
Hja
lmar
Jo
han
sen
vgs
.(Te
lem
ark
f.avd
.
Skie
no
gSl
use
pro
sjek
tet)
00
20
00
00
Hja
lmar
Jo
han
sen
vgs
.(Te
lem
ark
f.avd
.
Krag
erø
)0
00
01
00
0
Vest
‐Tel
emar
kvg
s0
00
00
00
0
Au
st‐A
gder
Bla
ksta
dv
gs0
00
00
00
0
Sete
sdal
vgs
00
00
10
00
Vest
‐Agd
er
Kvad
ratu
ren
vgs
00
11
11
10
Ro
gala
nd
Tim
evg
s.(
Stav
ange
rf.)
00
00
00
00
Hau
gala
nd
vgs
00
00
00
00
Tim
evg
s.(
Ån
af.)
00
10
250
00
Øle
nv
gs0
00
00
00
0
Ho
rdal
and
Åsa
ne
vgs.
(B
erge
nf.
avd
.Ost
erø
y)2
02
00
01
0
Åsa
ne
vgs.
(B
erge
nf.
)0
00
00
00
0
Åsa
ne
vgs.
avd
.Bjø
rgvi
nfe
ngs
el1
02
00
00
0
Åsa
ne
vgs.
avd
.Fo
ssan
e0
80
20
00
0
Sogn
og
Fjo
rdan
e Sogn
dal
vgs
00
00
00
00
Mø
reo
gR
om
sdal
Fage
rlia
vgs
00
00
00
00
Ro
msd
alv
gs0
00
03
00
0
Sør‐
Trø
nd
elag
Bru
nd
alen
vgs
40
21
20
00
No
rd‐T
røn
del
ag
Stei
nkj
erv
gs0
00
00
00
0
Stei
nkj
erv
gs.a
vd.F
uru
ho
lmen
00
01
00
00
No
rdla
nd
Bo
dø
vgs
00
00
10
00
Bo
dø
vgs
,avd
.Fau
ske
00
00
00
00
Mo
sjø
env
gs.a
vd.M
RK,
Mo
sjø
enf.
00
00
00
00
Tro
ms
Bre
ivik
avg
s.0
01
00
01
0
Fin
nm
ark
Vad
søv
gs0
00
00
00
0
Tota
lt28
1022
546
69
0
Lære
kan
did
atar
iåre
t
Inn
gått
e
lære
kont
rakt
er
Fagp
røve
/
svei
neb
rev
Prak
sisk
and
idat
ar
fagb
rev
96
Vedlegg16:Elevarfordeltepåavlagdeeksamenarinnanulikeutdanningsnivå
FylkeskommuneSkole
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Oslo
GVO‐Bredtveitf.
00
00
50
70
00
40
160
GVO‐Oslof.
10
50
2615
5853
00
80
120
Akershus
Rudvgs
00
00
180
820
180
10
40
Jessheimvgs
00
00
460
153
036
010
022
0
Østfold
Malakoffvgs
00
00
00
00
00
00
00
Borgvgs
00
00
00
00
00
00
00
Glemmenvgs(Fredrikstadf.)
00
00
00
00
120
00
00
Glemmenvgs(R
avnebergetf.)
00
00
30
30
30
00
00
Mysenvgs
00
00
00
20
30
30
30
Hedmark
Øvrebyenvgs
00
00
70
160
420
10
10
Storhamarvgs(H
amarf.)
00
00
70
70
10
10
80
Skarnesvgsavd.Bruvoll
00
00
00
00
20
00
00
Storhamarvgs(Ilsengf.)
00
00
012
20
02
00
00
Oppland
Gjøvikvgs
00
00
00
00
00
00
00
Valdresvgs
00
00
00
50
120
10
10
Buskerud
Rosthaugvgs
00
00
50
190
40
00
00
Høn
efossvgs
00
00
100
140
250
20
40
Drammenvgs
00
00
05
09
20
00
00
Vestfold
Hortenvgs(NordreVestfold
f.avd.H
orten)
00
00
10
10
330
00
00
ThorHeyerdahlvgs(Søn
dre
Vestfoldf.avd.Larvik)
00
00
60
80
400
00
00
ThorHeyerdahlvgs(Sandefjo
rd
f.)0
00
00
00
045
00
00
0
Færdervgs(B
ergf.)
00
00
210
400
230
130
320
FærdervgsOppfølgingsklassen
00
00
01
01
00
00
00
Hortenvgs(Bastøyf.)
10
10
00
00
310
20
20
Færdervgs(Sem
f.)
00
00
120
150
100
00
00
Hortenvgs(NordreVestfold
f.avd.H
of)
00
00
00
00
90
00
00
Telemark
HjalmarJo
hansenvgs(Telem
ark
f.avd.SkienogSluseprosjektet)
10
20
92
173
113
70
130
HjalmarJo
hansenvgs(Telem
ark
f.avd.Kragerø)
00
00
20
30
20
10
30
Vest‐Telem
arkvgs
00
00
00
00
00
00
00
Aust‐Agder
Blakstadvgs
00
00
100
180
100
00
00
Setesdalvgs
00
00
00
00
00
00
00
Vest‐Agder
Kvadraturenvgs
00
00
190
290
70
10
20
Rogaland
Timevgs(Stavangerf.)
00
00
20
30
70
00
00
Haugalandvgs
00
00
30
80
00
00
00
Timevgs(Ånaf.)
00
00
80
120
880
40
00
Ølenvgs
00
00
00
00
00
00
00
Hordaland
Åsanevgs(B
ergenf.avd.
Osterøy)
00
00
110
250
120
00
00
Åsanevgs(B
ergenf.)
00
00
280
170
220
100
300
Åsanevgsavd.Bjørgvinfengsel
00
00
60
110
143
05
05
0
Åsanevgsavd.Fossane
00
00
05
012
05
01
04
SognogFjordane
Sogndalvgs
00
00
30
80
250
00
00
MøreogRom
sdal
Fagerliavgs
00
00
00
50
00
00
00
Romsdalvgs
00
00
30
250
150
00
00
Sør‐Trøn
delag
Brundalenvgs
00
00
1611
4741
4618
40
60
Nord‐Trøn
delag
Steinkjervgs
00
00
00
00
00
00
00
Steinkjervgsavd.Furuskogen
00
00
06
014
00
03
06
Nordland
Bodø
vgs
00
00
54
810
00
01
01
FauskevgsOPU
S0
00
00
01
01
00
00
0
Mosjøenvgsavd.M
RK,M
osjøen
f.0
00
00
01
04
00
00
0
Trom
s
Breivikavgs
00
00
90
160
90
10
10
Finnmark
Vadsøvgs
00
00
60
70
180
00
00
Totalt
30
80
307
61693
143
771
2879
5165
11
Høgskole/universitet
Kompetansebevis
Eksamenar
Elevar
Elevar
Elevar
Grunnskolen
Eksamenar
Elevar
Vidaregåandeop
plæring
Eksamenar
Vedl
egg
16: E
leva
r for
delte
på
avla
gde
eksa
men
ar in
nan
ulik
e ut
dann
ings
nivå
97
Vedlegg16:Elevarfordeltepåavlagdeeksamenarinnanulikeutdanningsnivå
FylkeskommuneSkole
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Oslo
GVO‐Bredtveitf.
00
00
50
70
00
40
160
GVO‐Oslof.
10
50
2615
5853
00
80
120
Akershus
Rudvgs
00
00
180
820
180
10
40
Jessheimvgs
00
00
460
153
036
010
022
0
Østfold
Malakoffvgs
00
00
00
00
00
00
00
Borgvgs
00
00
00
00
00
00
00
Glemmenvgs(Fredrikstadf.)
00
00
00
00
120
00
00
Glemmenvgs(R
avnebergetf.)
00
00
30
30
30
00
00
Mysenvgs
00
00
00
20
30
30
30
Hedmark
Øvrebyenvgs
00
00
70
160
420
10
10
Storhamarvgs(H
amarf.)
00
00
70
70
10
10
80
Skarnesvgsavd.Bruvoll
00
00
00
00
20
00
00
Storhamarvgs(Ilsengf.)
00
00
012
20
02
00
00
Oppland
Gjøvikvgs
00
00
00
00
00
00
00
Valdresvgs
00
00
00
50
120
10
10
Buskerud
Rosthaugvgs
00
00
50
190
40
00
00
Høn
efossvgs
00
00
100
140
250
20
40
Drammenvgs
00
00
05
09
20
00
00
Vestfold
Hortenvgs(NordreVestfold
f.avd.H
orten)
00
00
10
10
330
00
00
ThorHeyerdahlvgs(Søn
dre
Vestfoldf.avd.Larvik)
00
00
60
80
400
00
00
ThorHeyerdahlvgs(Sandefjo
rd
f.)0
00
00
00
045
00
00
0
Færdervgs(B
ergf.)
00
00
210
400
230
130
320
FærdervgsOppfølgingsklassen
00
00
01
01
00
00
00
Hortenvgs(Bastøyf.)
10
10
00
00
310
20
20
Færdervgs(Sem
f.)
00
00
120
150
100
00
00
Hortenvgs(NordreVestfold
f.avd.H
of)
00
00
00
00
90
00
00
Telemark
HjalmarJo
hansenvgs(Telem
ark
f.avd.SkienogSluseprosjektet)
10
20
92
173
113
70
130
HjalmarJo
hansenvgs(Telem
ark
f.avd.Kragerø)
00
00
20
30
20
10
30
Vest‐Telem
arkvgs
00
00
00
00
00
00
00
Aust‐Agder
Blakstadvgs
00
00
100
180
100
00
00
Setesdalvgs
00
00
00
00
00
00
00
Vest‐Agder
Kvadraturenvgs
00
00
190
290
70
10
20
Rogaland
Timevgs(Stavangerf.)
00
00
20
30
70
00
00
Haugalandvgs
00
00
30
80
00
00
00
Timevgs(Ånaf.)
00
00
80
120
880
40
00
Ølenvgs
00
00
00
00
00
00
00
Hordaland
Åsanevgs(B
ergenf.avd.
Osterøy)
00
00
110
250
120
00
00
Åsanevgs(B
ergenf.)
00
00
280
170
220
100
300
Åsanevgsavd.Bjørgvinfengsel
00
00
60
110
143
05
05
0
Åsanevgsavd.Fossane
00
00
05
012
05
01
04
SognogFjordane
Sogndalvgs
00
00
30
80
250
00
00
MøreogRom
sdal
Fagerliavgs
00
00
00
50
00
00
00
Romsdalvgs
00
00
30
250
150
00
00
Sør‐Trøn
delag
Brundalenvgs
00
00
1611
4741
4618
40
60
Nord‐Trøn
delag
Steinkjervgs
00
00
00
00
00
00
00
Steinkjervgsavd.Furuskogen
00
00
06
014
00
03
06
Nordland
Bodø
vgs
00
00
54
810
00
01
01
FauskevgsOPU
S0
00
00
01
01
00
00
0
Mosjøenvgsavd.M
RK,M
osjøen
f.0
00
00
01
04
00
00
0
Trom
s
Breivikavgs
00
00
90
160
90
10
10
Finnmark
Vadsøvgs
00
00
60
70
180
00
00
Totalt
30
80
307
61693
143
771
2879
5165
11
Høgskole/universitet
Kompetansebevis
Eksamenar
Elevar
Elevar
Elevar
Grunnskolen
Eksamenar
Elevar
Vidaregåandeop
plæring
Eksamenar
98
Ved
legg
17:
Ulik
ety
par
avb
rot
der
un
der
visn
inga
sto
pp
aro
pp
.
Fylk
esko
mm
un
eSko
leFe
ngs
elO
ppf
.kl.
Fen
gsel
Op
pf.k
l.Fe
ngs
elO
ppf
.kl.
Fen
gsel
Op
pf.k
l.Fe
ngs
elO
ppf
.kl.
Fen
gsel
Op
pf.k
l.
Osl
o
GV
O‐B
red
tvei
tf.
180
10
00
00
00
120
GV
O‐O
slo
f.10
20
790
00
360
20
440
Ake
rsh
us
Ru
dv
gs2
01
00
00
00
00
0
Jess
hei
mv
gs2
00
00
01
00
00
0
Øst
fold
Mal
ako
ffv
gs8
02
00
01
00
00
0
Bo
rgv
gs16
08
00
01
00
03
0
Gle
mm
env
gs(
Fred
riks
tad
f.)
50
40
00
00
00
00
Gle
mm
env
gs(
Rav
neb
erge
tf.)
50
20
00
10
00
00
Mys
env
gs10
20
80
20
00
10
00
Hed
mar
k
Øvr
ebye
nv
gs10
60
70
00
40
00
00
Sto
rham
arv
gs(
Ham
arf.
)11
02
00
03
00
04
0
Skar
nes
vgs
avd
.Bru
voll
320
30
00
10
30
00
Sto
rham
arv
gs(
Ilsen
gf.)
00
00
00
00
00
01
Op
pla
nd
Gjø
vik
vgs
300
140
‐0
00
50
260
Vald
res
vgs
30
70
00
00
00
20
Bu
sker
ud
Ro
sth
aug
vgs
120
20
10
10
20
10
Hø
nef
oss
vgs
140
80
00
60
50
390
Dra
mm
env
gs33
192
00
73
01
1428
0
Vest
fold
Ho
rten
vgs
(N
ord
reV
estf
old
f.av
d.H
ort
en)
160
30
00
00
00
00
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
(Sø
nd
reV
estf
old
f.av
d.L
arvi
k)48
03
040
02
04
02
0
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
(Sa
nd
efjo
rdf.
)45
00
00
00
00
01
0
Færd
erv
gs(
Ber
gf.)
30
20
00
00
00
40
Færd
erv
gsO
ppf
ølg
ings
klas
sen
00
01
04
00
00
2
Ho
rten
vgs
(B
astø
yf.)
100
60
00
10
30
20
Færd
erv
gs(
Sem
f.)
150
120
00
30
00
40
Ho
rten
vgs
(N
ord
reV
estf
old
f.av
d.H
of)
150
80
10
20
00
00
Tele
mar
k
Hja
lmar
Jo
han
sen
vgs
(Te
lem
ark
f.av
d.S
kien
og
Slu
sep
rosj
ekte
t)4
00
00
00
00
00
0
Hja
lmar
Jo
han
sen
vgs
(Te
lem
ark
f.av
d.K
rage
rø)
70
20
00
00
00
00
Vest
‐Tel
emar
kvg
s1
00
00
00
00
00
0
Au
st‐A
gder
Bla
ksta
dv
gs26
03
00
00
02
022
0
Sete
sdal
vgs
10
50
00
20
00
30
Vest
‐Agd
er
Kvad
ratu
ren
vgs
180
60
00
40
70
42
Ro
gala
nd
Tim
evg
s(S
tava
nge
rf.)
160
170
00
00
50
50
Hau
gala
nd
vgs
20
20
00
00
00
00
Tim
evg
s(Å
na
f.)27
013
010
011
05
017
0
Øle
nv
gs30
010
00
05
00
00
0
Ho
rdal
and
Åsa
ne
vgs
(Ber
gen
f.av
d.O
ster
øy)
130
20
00
00
00
20
Åsa
ne
vgs
(Ber
gen
f.)
‐‐
‐‐
‐‐
‐‐
‐‐
‐‐
Åsa
ne
vgs
avd
.Bjø
rgvi
nfe
ngs
el65
013
00
00
00
00
0
Åsa
ne
vgs
avd
.Fo
ssan
e0
00
00
10
40
20
15
Sogn
og
Fjo
rdan
e Sogn
dal
vgs
70
60
00
00
00
00
Mø
reo
gR
om
sdal Fa
gerl
iav
gs31
010
00
01
09
09
0
Ro
msd
alv
gs10
015
00
00
03
010
0
Sør‐
Trø
nd
elag
Bru
nd
alen
vgs
3511
152
00
20
05
513
No
rd‐T
røn
del
ag
Stei
nkj
erv
gs4
02
00
00
00
00
0
Stei
nkj
erv
gsa
vd.F
uru
sko
gen
00
03
00
00
00
04
No
rdla
nd
Bo
dø
vgs
169
180
00
01
00
83
Fau
ske
vgs
OPU
S1
00
00
01
00
00
0
Mo
sjø
env
gsa
vd.M
RK
420
90
00
20
00
20
Tro
ms
Bre
ivik
avg
s5
01
00
00
00
07
0
Fin
nm
ark
Vad
søv
gs40
00
00
00
00
00
0
Tota
lt10
5439
333
654
1294
557
2126
640
An
na
Tilb
akef
øri
ng
tilf
engs
el
Ove
rfø
rin
g
ann
afe
ngs
el
Frig
jevi
ng
An
dre
dis
po
sisj
on
.D
isip
linæ
rfo
rfø
ynin
g,
teke
nu
tav
sko
len
Vedl
egg
17: U
like
typa
r avb
rot d
er u
nder
visn
inga
sto
ppar
opp
.
99
Ved
legg
17:
Ulik
ety
par
avb
rot
der
un
der
visn
inga
sto
pp
aro
pp
.
Fylk
esko
mm
un
eSko
leFe
ngs
elO
ppf
.kl.
Fen
gsel
Op
pf.k
l.Fe
ngs
elO
ppf
.kl.
Fen
gsel
Op
pf.k
l.Fe
ngs
elO
ppf
.kl.
Fen
gsel
Op
pf.k
l.
Osl
o
GV
O‐B
red
tvei
tf.
180
10
00
00
00
120
GV
O‐O
slo
f.10
20
790
00
360
20
440
Ake
rsh
us
Ru
dv
gs2
01
00
00
00
00
0
Jess
hei
mv
gs2
00
00
01
00
00
0
Øst
fold
Mal
ako
ffv
gs8
02
00
01
00
00
0
Bo
rgv
gs16
08
00
01
00
03
0
Gle
mm
env
gs(
Fred
riks
tad
f.)
50
40
00
00
00
00
Gle
mm
env
gs(
Rav
neb
erge
tf.)
50
20
00
10
00
00
Mys
env
gs10
20
80
20
00
10
00
Hed
mar
k
Øvr
ebye
nv
gs10
60
70
00
40
00
00
Sto
rham
arv
gs(
Ham
arf.
)11
02
00
03
00
04
0
Skar
nes
vgs
avd
.Bru
voll
320
30
00
10
30
00
Sto
rham
arv
gs(
Ilsen
gf.)
00
00
00
00
00
01
Op
pla
nd
Gjø
vik
vgs
300
140
‐0
00
50
260
Vald
res
vgs
30
70
00
00
00
20
Bu
sker
ud
Ro
sth
aug
vgs
120
20
10
10
20
10
Hø
nef
oss
vgs
140
80
00
60
50
390
Dra
mm
env
gs33
192
00
73
01
1428
0
Vest
fold
Ho
rten
vgs
(N
ord
reV
estf
old
f.av
d.H
ort
en)
160
30
00
00
00
00
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
(Sø
nd
reV
estf
old
f.av
d.L
arvi
k)48
03
040
02
04
02
0
Tho
rH
eyer
dah
lvgs
(Sa
nd
efjo
rdf.
)45
00
00
00
00
01
0
Færd
erv
gs(
Ber
gf.)
30
20
00
00
00
40
Færd
erv
gsO
ppf
ølg
ings
klas
sen
00
01
04
00
00
2
Ho
rten
vgs
(B
astø
yf.)
100
60
00
10
30
20
Færd
erv
gs(
Sem
f.)
150
120
00
30
00
40
Ho
rten
vgs
(N
ord
reV
estf
old
f.av
d.H
of)
150
80
10
20
00
00
Tele
mar
k
Hja
lmar
Jo
han
sen
vgs
(Te
lem
ark
f.av
d.S
kien
og
Slu
sep
rosj
ekte
t)4
00
00
00
00
00
0
Hja
lmar
Jo
han
sen
vgs
(Te
lem
ark
f.av
d.K
rage
rø)
70
20
00
00
00
00
Vest
‐Tel
emar
kvg
s1
00
00
00
00
00
0
Au
st‐A
gder
Bla
ksta
dv
gs26
03
00
00
02
022
0
Sete
sdal
vgs
10
50
00
20
00
30
Vest
‐Agd
er
Kvad
ratu
ren
vgs
180
60
00
40
70
42
Ro
gala
nd
Tim
evg
s(S
tava
nge
rf.)
160
170
00
00
50
50
Hau
gala
nd
vgs
20
20
00
00
00
00
Tim
evg
s(Å
na
f.)27
013
010
011
05
017
0
Øle
nv
gs30
010
00
05
00
00
0
Ho
rdal
and
Åsa
ne
vgs
(Ber
gen
f.av
d.O
ster
øy)
130
20
00
00
00
20
Åsa
ne
vgs
(Ber
gen
f.)
‐‐
‐‐
‐‐
‐‐
‐‐
‐‐
Åsa
ne
vgs
avd
.Bjø
rgvi
nfe
ngs
el65
013
00
00
00
00
0
Åsa
ne
vgs
avd
.Fo
ssan
e0
00
00
10
40
20
15
Sogn
og
Fjo
rdan
e Sogn
dal
vgs
70
60
00
00
00
00
Mø
reo
gR
om
sdal Fa
gerl
iav
gs31
010
00
01
09
09
0
Ro
msd
alv
gs10
015
00
00
03
010
0
Sør‐
Trø
nd
elag
Bru
nd
alen
vgs
3511
152
00
20
05
513
No
rd‐T
røn
del
ag
Stei
nkj
erv
gs4
02
00
00
00
00
0
Stei
nkj
erv
gsa
vd.F
uru
sko
gen
00
03
00
00
00
04
No
rdla
nd
Bo
dø
vgs
169
180
00
01
00
83
Fau
ske
vgs
OPU
S1
00
00
01
00
00
0
Mo
sjø
env
gsa
vd.M
RK
420
90
00
20
00
20
Tro
ms
Bre
ivik
avg
s5
01
00
00
00
07
0
Fin
nm
ark
Vad
søv
gs40
00
00
00
00
00
0
Tota
lt10
5439
333
654
1294
557
2126
640
An
na
Tilb
akef
øri
ng
tilf
engs
el
Ove
rfø
rin
g
ann
afe
ngs
el
Frig
jevi
ng
An
dre
dis
po
sisj
on
.D
isip
linæ
rfo
rfø
ynin
g,
teke
nu
tav
sko
len
100
Vedlegg
16b:Taleleva
rso
mhargjennomførtulikeku
rs
Fylkesko
mmune
Skole
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Oslo
GVO‐Bredtveitf.
30
00
110
GVO‐O
slof.
10
00
4319
Ake
rshus
Rudvgs
00
00
280
Jessheimvgs
00
40
160
Østfold
Malakoffvgs
00
00
150
Borgvgs
00
00
20
Glemmen
vgs(Fred
rikstadf.)
00
00
360
Glemmen
vgs(Rav
neb
erge
tf.)
00
20
160
Mysen
vgs
00
620
180
0
Hed
mark
Øvreb
yenvgs
00
10
300
Storham
arvgs(Ham
arf.)
00
120
90
Skarnesvgsavd
.Bruvo
ll0
039
017
40
Storham
arvgs(Ilsen
gf.)
00
250
401
Oppland
Gjøvikvgs
00
00
60
Valdresvgs
00
420
104
0
Buskerud
Rosthau
gvg
s3
01
00
0
Hønefossvgs
00
00
360
Drammen
vgs
01
00
2942
Vestfold
Horten
vgs(NordreVestfoldf.avd.H
orten
)0
016
035
0
ThorHey
erdah
lvgs(Sø
ndreVestfoldf.avd.Larvik)
00
160
460
ThorHey
erdah
lvgs(Sa
ndefjordf.)
00
00
350
Færdervgs(Bergf.)
40
100
210
FærdervgsOppfølgingsklassen
00
01
045
Horten
vgs(Bastøyf.)
20
00
262
0
Færdervgs(Se
mf.)
00
00
100
Horten
vgs(NordreVestfoldf.avd.H
of)
00
00
119
0
Telemark
Hjalm
arJohan
senvgs(Telemarkf.a
vd.S
kien
ogSluseprosjek
tet)
10
140
2218
Hjalm
arJohan
senvgs(Telemarkf.a
vd.K
rage
rø)
00
00
150
Vest‐Telem
arkvgs
00
272
00
0
Aust‐Agd
er
Blakstadvgs
10
20
280
Setesd
alvgs
00
00
105
0
Vest‐Agd
er
Kvad
raturenvgs
00
012
10
Roga
land
Timevgs(Stava
nge
rf.)
00
00
690
Hau
galandvgs
00
00
30
Timevgs(Ånaf.)
00
720
470
Ølenvgs
10
225
014
0
Hordalan
d
Åsanevgs(Berge
nf.avd.O
sterøy)
190
180
120
Åsanevgs(Berge
nf.)
00
350
133
0
Åsanevgsavd.B
jørgvinfe
ngsel
00
340
176
0
Åsanevgsavd.F
ossan
e0
10
390
140
Sogn
ogFjordan
e
Sogn
dalvgs
00
00
30
MøreogRomsd
al
Fage
rliavgs
00
00
370
Romsd
alvgs
00
00
550
Sør‐Trøndelag
Brundalen
vgs
10
488
613
Nord‐Trøndelag
Steinkjervgs
00
186
073
0
Steinkjervgsavd
.Furuskoge
n0
00
00
67
Nordland
Bodøvgs
00
00
208
Bosø
vgs,a
vd.F
auske
00
00
00
Mosjøen
vgsavd
.MRK,M
osjøen
f.0
01
02
0
Troms
Breivikavgs
10
30
100
Finnmark
Vadsø
vgs
00
120
00
Totalt
372
1152
6021
3435
3
Gj.førtbrevkurs
Elev
arElev
ar
Gj.førtarbeidskva
lif.k
urs
Gj.førtandrekurs
Elev
ar
Vedl
egg
18: T
al e
leva
r som
har
gje
nnom
ført
ulik
e ku
rs
101
Vedlegg
16b:Taleleva
rso
mhargjennomførtulikeku
rs
Fylkesko
mmune
Skole
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Fengsel
Oppf.kl.
Oslo
GVO‐Bredtveitf.
30
00
110
GVO‐O
slof.
10
00
4319
Ake
rshus
Rudvgs
00
00
280
Jessheimvgs
00
40
160
Østfold
Malakoffvgs
00
00
150
Borgvgs
00
00
20
Glemmen
vgs(Fred
rikstadf.)
00
00
360
Glemmen
vgs(Rav
neb
erge
tf.)
00
20
160
Mysen
vgs
00
620
180
0
Hed
mark
Øvreb
yenvgs
00
10
300
Storham
arvgs(Ham
arf.)
00
120
90
Skarnesvgsavd
.Bruvo
ll0
039
017
40
Storham
arvgs(Ilsen
gf.)
00
250
401
Oppland
Gjøvikvgs
00
00
60
Valdresvgs
00
420
104
0
Buskerud
Rosthau
gvg
s3
01
00
0
Hønefossvgs
00
00
360
Drammen
vgs
01
00
2942
Vestfold
Horten
vgs(NordreVestfoldf.avd.H
orten
)0
016
035
0
ThorHey
erdah
lvgs(Sø
ndreVestfoldf.avd.Larvik)
00
160
460
ThorHey
erdah
lvgs(Sa
ndefjordf.)
00
00
350
Færdervgs(Bergf.)
40
100
210
FærdervgsOppfølgingsklassen
00
01
045
Horten
vgs(Bastøyf.)
20
00
262
0
Færdervgs(Se
mf.)
00
00
100
Horten
vgs(NordreVestfoldf.avd.H
of)
00
00
119
0
Telemark
Hjalm
arJohan
senvgs(Telemarkf.a
vd.S
kien
ogSluseprosjek
tet)
10
140
2218
Hjalm
arJohan
senvgs(Telemarkf.a
vd.K
rage
rø)
00
00
150
Vest‐Telem
arkvgs
00
272
00
0
Aust‐Agd
er
Blakstadvgs
10
20
280
Setesd
alvgs
00
00
105
0
Vest‐Agd
er
Kvad
raturenvgs
00
012
10
Roga
land
Timevgs(Stava
nge
rf.)
00
00
690
Hau
galandvgs
00
00
30
Timevgs(Ånaf.)
00
720
470
Ølenvgs
10
225
014
0
Hordalan
d
Åsanevgs(Berge
nf.avd.O
sterøy)
190
180
120
Åsanevgs(Berge
nf.)
00
350
133
0
Åsanevgsavd.B
jørgvinfe
ngsel
00
340
176
0
Åsanevgsavd.F
ossan
e0
10
390
140
Sogn
ogFjordan
e
Sogn
dalvgs
00
00
30
MøreogRomsd
al
Fage
rliavgs
00
00
370
Romsd
alvgs
00
00
550
Sør‐Trøndelag
Brundalen
vgs
10
488
613
Nord‐Trøndelag
Steinkjervgs
00
186
073
0
Steinkjervgsavd
.Furuskoge
n0
00
00
67
Nordland
Bodøvgs
00
00
208
Bosø
vgs,a
vd.F
auske
00
00
00
Mosjøen
vgsavd
.MRK,M
osjøen
f.0
01
02
0
Troms
Breivikavgs
10
30
100
Finnmark
Vadsø
vgs
00
120
00
Totalt
372
1152
6021
3435
3
Gj.førtbrevkurs
Elev
arElev
ar
Gj.førtarbeidskva
lif.k
urs
Gj.førtandrekurs
Elev
ar
102
Ve
dle
gg
19
:Læ
rara
rfo
rde
lte
på
he
il‐o
gd
elt
idss
tilli
ng
.
Tall
æra
rar
Års
verk
Fylk
esk
om
mu
ne
Sko
leK
vin
ne
rM
en
nK
vin
ne
rM
en
n
Osl
o
GV
O‐B
red
tve
itf
,B
red
tve
itf.
22
20
6,1
GV
O‐O
slo
f,
Osl
of.
10
10
64
25
Ake
rsh
us
Ru
dv
gs.
Ila
f.fo
rva
rin
go
g
52
38
11
Jess
he
imv
gs,
Ulle
rsm
of.
38
14
13
,5
Øst
fold
Ma
lako
ffv
gs,
Mo
ssf.
00
06
1
Bo
rgv
gs,
Sa
rpsb
org
f.0
03
22
Gle
mm
en
vg
s,F
red
riks
tad
f.0
02
01
,2
Gle
mm
en
vg
s,R
avn
eb
erg
et
f.3
10
0,5
5
Mys
en
vg
s,I
nd
reØ
stfo
ldf.
13
35
7,7
He
dm
ark
Øvr
eb
yen
vg
s,K
on
gsv
inge
rf.
06
45
10
,7
Sto
rha
ma
rvg
s,H
am
ar
f.0
13
43
,37
Ska
rne
svg
ss.
avd
.B
ruvo
ll,B
ruvo
ll0
23
23
,8
Sto
rha
ma
rvg
s,I
lse
ng
f.0
30
03
,7
Op
pla
nd
Gjø
vik
vgs,
Ve
sto
pp
lan
df.
avd
.1
05
33
,4
Va
ldre
svg
s,V
est
op
pla
nd
f.a
vd.
00
35
2
Bu
ske
rud
Ro
sth
au
gv
gs,
Ha
sse
lf.
00
18
2,5
Hø
ne
foss
vg
s,R
inge
rike
f.3
46
10
10
,8
Dra
mm
en
vg
s,D
ram
me
nf.
31
13
6
Ve
stfo
ld
Ho
rte
nv
gs,
No
rdre
Ve
stfo
ldf.
avd
.0
03
11
,37
Th
or
He
yerd
ah
lvg
s,S
øn
dre
0
13
43
,2
Th
or
He
yerd
ah
lvg
s,S
an
de
fjo
rdf.
10
31
2,2
5
Færd
er
vgs,
Be
rgf.
12
34
4,7
Færd
er
vgss
.O
pp
følg
ing
skla
sse
n1
01
12
,1
Ho
rte
nv
gs,
Ba
stø
yf.
02
66
6,3
3
Færd
er
vgs,
Se
mf.
01
44
3,7
Ho
rte
nv
gs,
No
rdre
Ve
stfo
ldf.
avd
.0
11
11
,55
Tele
ma
rk
Hja
lma
rJo
ha
nse
nv
gs,
Te
lem
ark
f.
54
11
9
Hja
lma
rJo
ha
nse
nv
gs,
Te
lem
ark
f.
00
20
2
Ve
st‐T
ele
ma
rkv
gs,
Are
nd
alf
.av
d.
00
22
1
Au
st‐A
gde
r
Bla
ksta
dv
gs,
Are
nd
alf
.0
50
15
,25
Sete
sda
lvg
s,A
ren
da
lf.
avd
.Ev
je0
01
10
,8
Ve
st‐A
gde
r
Kva
dra
ture
nv
gs,
Kri
stia
nsa
nd
f.0
31
56
,4
Ro
gala
nd
Tim
ev
gs,
Sta
van
ger
f.2
13
04
,8
Ha
uga
lan
dv
gs,
Ha
uge
sun
df.
00
13
1,7
Tim
ev
gs,
Ån
af.
18
24
12
,2
Øle
nv
gs,
Sa
nd
eid
f.0
14
44
Ho
rda
lan
d
Åsa
ne
vg
s,B
erg
en
f.a
vd.
Ost
erø
y0
21
64
,8
Åsa
ne
vg
s,B
erg
en
f.1
13
55
16
,41
Åsa
ne
vg
ss.
avd
.B
jørg
vin
fe
ng
sel,
0
12
55
Åsa
ne
vg
ss.
avd
.Fo
ssa
ne
34
00
7
Sog
no
gF
jord
an
e
Sog
nd
alv
gs.
Vik
f.0
22
12
,96
Mø
reo
gR
om
sda
l
Fage
rlia
vg
s,Å
lesu
nd
f.0
04
32
,55
Ro
msd
alv
gs,
Hu
sta
df.
10
25
4,2
Sør‐
Trø
nd
ela
g
Bru
nd
ale
nv
gs.
Tro
nd
he
imf.
57
23
18
,5
No
rd‐T
røn
de
lag
Ste
inkj
er
vgs.
Ve
rda
lf.
00
12
2,2
Ste
inkj
er
vgs.
avd
.Fu
rusk
oge
n0
13
03
,8
No
rdla
nd
Bo
dø
vg
s,B
od
øf.
13
53
6,6
Bo
dø
vg
s,a
vd.
Fau
ske
00
11
0,4
Mo
sjø
en
vg
ss.
avd
.M
RK
,M
osj
øe
n
00
40
1,7
Tro
ms
Bre
ivik
av
gs,
Tro
msø
f.0
03
85
,28
Fin
nm
ark
Va
dsø
vg
s.V
ad
søf.
00
26
3,2
5
Tota
lt5
31
05
12
41
60
,52
75
,77
De
ltid
ssti
llin
gH
eil
still
ing
Ve
dle
gg
19
:Læ
rara
rfo
rde
lte
på
he
il‐
og
de
ltid
ssti
llin
g.
Ta
llæ
rara
r
Års
ve
rk
Fylk
esko
mm
un
eSko
leK
vin
ne
rM
en
nK
vin
ne
rM
en
n
Oslo
GV
O‐B
red
tve
itf
,B
red
tve
itf
.2
22
06
,1
GV
O‐O
slo
f,
Oslo
f.
10
10
64
25
Ake
rsh
us
Ru
dv
gs.
Ila
f.f
orva
rin
go
g
52
38
11
Jessh
eim
vg
s,
Ulle
rsm
of
.3
81
41
3,5
Østf
old
Ma
lako
ffv
gs,
Mo
ssf
.0
00
61
Bo
rgv
gs,
Sa
rpsb
org
f.
00
32
2
Gle
mm
en
vg
s,
Fre
dri
ksta
df
.0
02
01
,2
Gle
mm
en
vg
s,
Ra
vn
eb
erg
et
f.3
10
0,5
5
Myse
nv
gs,
Ind
reØ
stf
old
f.
13
35
7,7
He
dm
ark
Øvre
bye
nv
gs,
Ko
ng
svin
ge
rf.
06
45
10
,7
Sto
rha
ma
rvg
s,
Ha
ma
rf.
01
34
3,3
7
Ska
rne
sv
gss.
avd
.B
ruvo
ll,
Bru
vo
ll
02
32
3,8
Sto
rha
ma
rvg
s,
Ilse
ng
f.
03
00
3,7
Op
pla
nd
Gjø
vik
vg
s,
Ve
sto
pp
lan
df
.a
vd
.1
05
33
,4
Va
ldre
sv
gs,
Ve
sto
pp
lan
df
.a
vd
.0
03
52
Bu
ske
rud
Ro
sth
au
gv
gs,
Ha
sse
lf.
00
18
2,5
Hø
ne
fossv
gs,
Rin
ge
rike
f.
34
61
01
0,8
Dra
mm
en
vg
s,
Dra
mm
en
f.
31
13
6
Ve
stf
old
Ho
rte
nv
gs,
No
rdre
Ve
stf
old
f.
avd
.0
03
11
,37
Th
or
He
ye
rda
hlvg
s,
Sø
nd
re
01
34
3,2
Th
or
He
ye
rda
hlvg
s,
Sa
nd
efj
ord
f.
10
31
2,2
5
Fæ
rde
rvg
s,
Be
rgf
.1
23
44
,7
Fæ
rde
rvg
ss.
Op
pfø
lgin
gskla
sse
n1
01
12
,1
Ho
rte
nv
gs,
Ba
stø
yf
.0
26
66
,33
Fæ
rde
rvg
s,
Se
mf
.0
14
43
,7
Ho
rte
nv
gs,
No
rdre
Ve
stf
old
f.
avd
.0
11
11
,55
Te
lem
ark
Hja
lma
rJo
ha
nse
nv
gs,
Te
lem
ark
f.
54
11
9
Hja
lma
rJo
ha
nse
nv
gs,
Te
lem
ark
f.
00
20
2
Ve
st‐
Te
lem
ark
vg
s,
Are
nd
alf.
avd
.0
02
21
Au
st‐
Ag
de
r
Bla
ksta
dv
gs,
Are
nd
alf.
05
01
5,2
5
Se
tesd
alvg
s,
Are
nd
alf.
avd
.E
vje
00
11
0,8
Ve
st‐
Ag
de
r
Kva
dra
ture
nv
gs,
Kri
sti
an
sa
nd
f.
03
15
6,4
Ro
ga
lan
d
Tim
ev
gs,
Sta
va
ng
er
f.2
13
04
,8
Ha
uga
lan
dv
gs,
Ha
ug
esu
nd
f.
00
13
1,7
Tim
ev
gs,
Ån
af
.1
82
41
2,2
Øle
nv
gs,
Sa
nd
eid
f.
01
44
4
Ho
rda
lan
d
Åsa
ne
vg
s,
Be
rge
nf
.a
vd
.O
ste
røy
02
16
4,8
Åsa
ne
vg
s,
Be
rge
nf
.1
13
55
16
,41
Åsa
ne
vg
ss.
avd
.B
jørg
vin
fe
ng
se
l,
01
25
5
Åsa
ne
vg
ss.
avd
.Fo
ssa
ne
34
00
7
So
gn
og
Fjo
rda
ne
So
gn
da
lvg
s.
Vik
f.
02
21
2,9
6
Mø
reo
gR
om
sd
al
Fa
ge
rlia
vg
s,
Åle
su
nd
f.
00
43
2,5
5
Ro
msd
alvg
s,
Hu
sta
df
.1
02
54
,2
Sø
r‐Trø
nd
ela
g
Bru
nd
ale
nv
gs.
Tro
nd
he
imf
.5
72
31
8,5
No
rd‐T
røn
de
lag
Ste
inkje
rvg
s.
Ve
rda
lf.
00
12
2,2
Ste
inkje
rvg
s.
avd
.Fu
rusko
ge
n0
13
03
,8
No
rdla
nd
Bo
dø
vg
s,
Bo
dø
f.
13
53
6,6
Bo
dø
vg
s,
avd
.Fa
uske
00
11
0,4
Mo
sjø
en
vg
ss.
avd
.M
RK
,M
osjø
en
0
04
01
,7
Tro
ms
Bre
ivik
av
gs,
Tro
msø
f.
00
38
5,2
8
Fin
nm
ark
Va
dsø
vg
s.
Va
dsø
f.
00
26
3,2
5
To
talt
53
10
51
24
16
0,5
27
5,7
7
De
ltid
ssti
llin
gH
eils
tillin
g
Ve
dle
gg
19
:Læ
rara
rfo
rde
lte
på
he
il‐o
gd
elt
idss
tilli
ng
.
Tall
æra
rar
Års
verk
Fylk
esk
om
mu
ne
Sko
leK
vin
ne
rM
en
nK
vin
ne
rM
en
n
Osl
o
GV
O‐B
red
tve
itf
,B
red
tve
itf.
22
20
6,1
GV
O‐O
slo
f,
Osl
of.
10
10
64
25
Ake
rsh
us
Ru
dv
gs.
Ila
f.fo
rva
rin
go
g
52
38
11
Jess
he
imv
gs,
Ulle
rsm
of.
38
14
13
,5
Øst
fold
Ma
lako
ffv
gs,
Mo
ssf.
00
06
1
Bo
rgv
gs,
Sa
rpsb
org
f.0
03
22
Gle
mm
en
vg
s,F
red
riks
tad
f.0
02
01
,2
Gle
mm
en
vg
s,R
avn
eb
erg
et
f.3
10
0,5
5
Mys
en
vg
s,I
nd
reØ
stfo
ldf.
13
35
7,7
He
dm
ark
Øvr
eb
yen
vg
s,K
on
gsv
inge
rf.
06
45
10
,7
Sto
rha
ma
rvg
s,H
am
ar
f.0
13
43
,37
Ska
rne
svg
ss.
avd
.B
ruvo
ll,B
ruvo
ll0
23
23
,8
Sto
rha
ma
rvg
s,I
lse
ng
f.0
30
03
,7
Op
pla
nd
Gjø
vik
vgs,
Ve
sto
pp
lan
df.
avd
.1
05
33
,4
Va
ldre
svg
s,V
est
op
pla
nd
f.a
vd.
00
35
2
Bu
ske
rud
Ro
sth
au
gv
gs,
Ha
sse
lf.
00
18
2,5
Hø
ne
foss
vg
s,R
inge
rike
f.3
46
10
10
,8
Dra
mm
en
vg
s,D
ram
me
nf.
31
13
6
Ve
stfo
ld
Ho
rte
nv
gs,
No
rdre
Ve
stfo
ldf.
avd
.0
03
11
,37
Th
or
He
yerd
ah
lvg
s,S
øn
dre
0
13
43
,2
Th
or
He
yerd
ah
lvg
s,S
an
de
fjo
rdf.
10
31
2,2
5
Færd
er
vgs,
Be
rgf.
12
34
4,7
Færd
er
vgss
.O
pp
følg
ing
skla
sse
n1
01
12
,1
Ho
rte
nv
gs,
Ba
stø
yf.
02
66
6,3
3
Færd
er
vgs,
Se
mf.
01
44
3,7
Ho
rte
nv
gs,
No
rdre
Ve
stfo
ldf.
avd
.0
11
11
,55
Tele
ma
rk
Hja
lma
rJo
ha
nse
nv
gs,
Te
lem
ark
f.
54
11
9
Hja
lma
rJo
ha
nse
nv
gs,
Te
lem
ark
f.
00
20
2
Ve
st‐T
ele
ma
rkv
gs,
Are
nd
alf
.av
d.
00
22
1
Au
st‐A
gde
r
Bla
ksta
dv
gs,
Are
nd
alf
.0
50
15
,25
Sete
sda
lvg
s,A
ren
da
lf.
avd
.Ev
je0
01
10
,8
Ve
st‐A
gde
r
Kva
dra
ture
nv
gs,
Kri
stia
nsa
nd
f.0
31
56
,4
Ro
gala
nd
Tim
ev
gs,
Sta
van
ger
f.2
13
04
,8
Ha
uga
lan
dv
gs,
Ha
uge
sun
df.
00
13
1,7
Tim
ev
gs,
Ån
af.
18
24
12
,2
Øle
nv
gs,
Sa
nd
eid
f.0
14
44
Ho
rda
lan
d
Åsa
ne
vg
s,B
erg
en
f.a
vd.
Ost
erø
y0
21
64
,8
Åsa
ne
vg
s,B
erg
en
f.1
13
55
16
,41
Åsa
ne
vg
ss.
avd
.B
jørg
vin
fe
ng
sel,
0
12
55
Åsa
ne
vg
ss.
avd
.Fo
ssa
ne
34
00
7
Sog
no
gF
jord
an
e
Sog
nd
alv
gs.
Vik
f.0
22
12
,96
Mø
reo
gR
om
sda
l
Fage
rlia
vg
s,Å
lesu
nd
f.0
04
32
,55
Ro
msd
alv
gs,
Hu
sta
df.
10
25
4,2
Sør‐
Trø
nd
ela
g
Bru
nd
ale
nv
gs.
Tro
nd
he
imf.
57
23
18
,5
No
rd‐T
røn
de
lag
Ste
inkj
er
vgs.
Ve
rda
lf.
00
12
2,2
Ste
inkj
er
vgs.
avd
.Fu
rusk
oge
n0
13
03
,8
No
rdla
nd
Bo
dø
vg
s,B
od
øf.
13
53
6,6
Bo
dø
vg
s,a
vd.
Fau
ske
00
11
0,4
Mo
sjø
en
vg
ss.
avd
.M
RK
,M
osj
øe
n
00
40
1,7
Tro
ms
Bre
ivik
av
gs,
Tro
msø
f.0
03
85
,28
Fin
nm
ark
Va
dsø
vg
s.V
ad
søf.
00
26
3,2
5
Tota
lt5
31
05
12
41
60
,52
75
,77
De
ltid
ssti
llin
gH
eil
still
ing
Vedl
egg
19: L
æra
rar f
orde
lte p
å he
il- o
g de
ltids
still
ing.
103
Ve
dle
gg
19
:Læ
rara
rfo
rde
lte
på
he
il‐o
gd
elt
idss
tilli
ng
.
Tall
æra
rar
Års
verk
Fylk
esk
om
mu
ne
Sko
leK
vin
ne
rM
en
nK
vin
ne
rM
en
n
Osl
o
GV
O‐B
red
tve
itf
,B
red
tve
itf.
22
20
6,1
GV
O‐O
slo
f,
Osl
of.
10
10
64
25
Ake
rsh
us
Ru
dv
gs.
Ila
f.fo
rva
rin
go
g
52
38
11
Jess
he
imv
gs,
Ulle
rsm
of.
38
14
13
,5
Øst
fold
Ma
lako
ffv
gs,
Mo
ssf.
00
06
1
Bo
rgv
gs,
Sa
rpsb
org
f.0
03
22
Gle
mm
en
vg
s,F
red
riks
tad
f.0
02
01
,2
Gle
mm
en
vg
s,R
avn
eb
erg
et
f.3
10
0,5
5
Mys
en
vg
s,I
nd
reØ
stfo
ldf.
13
35
7,7
He
dm
ark
Øvr
eb
yen
vg
s,K
on
gsv
inge
rf.
06
45
10
,7
Sto
rha
ma
rvg
s,H
am
ar
f.0
13
43
,37
Ska
rne
svg
ss.
avd
.B
ruvo
ll,B
ruvo
ll0
23
23
,8
Sto
rha
ma
rvg
s,I
lse
ng
f.0
30
03
,7
Op
pla
nd
Gjø
vik
vgs,
Ve
sto
pp
lan
df.
avd
.1
05
33
,4
Va
ldre
svg
s,V
est
op
pla
nd
f.a
vd.
00
35
2
Bu
ske
rud
Ro
sth
au
gv
gs,
Ha
sse
lf.
00
18
2,5
Hø
ne
foss
vg
s,R
inge
rike
f.3
46
10
10
,8
Dra
mm
en
vg
s,D
ram
me
nf.
31
13
6
Ve
stfo
ld
Ho
rte
nv
gs,
No
rdre
Ve
stfo
ldf.
avd
.0
03
11
,37
Th
or
He
yerd
ah
lvg
s,S
øn
dre
0
13
43
,2
Th
or
He
yerd
ah
lvg
s,S
an
de
fjo
rdf.
10
31
2,2
5
Færd
er
vgs,
Be
rgf.
12
34
4,7
Færd
er
vgss
.O
pp
følg
ing
skla
sse
n1
01
12
,1
Ho
rte
nv
gs,
Ba
stø
yf.
02
66
6,3
3
Færd
er
vgs,
Se
mf.
01
44
3,7
Ho
rte
nv
gs,
No
rdre
Ve
stfo
ldf.
avd
.0
11
11
,55
Tele
ma
rk
Hja
lma
rJo
ha
nse
nv
gs,
Te
lem
ark
f.
54
11
9
Hja
lma
rJo
ha
nse
nv
gs,
Te
lem
ark
f.
00
20
2
Ve
st‐T
ele
ma
rkv
gs,
Are
nd
alf
.av
d.
00
22
1
Au
st‐A
gde
r
Bla
ksta
dv
gs,
Are
nd
alf
.0
50
15
,25
Sete
sda
lvg
s,A
ren
da
lf.
avd
.Ev
je0
01
10
,8
Ve
st‐A
gde
r
Kva
dra
ture
nv
gs,
Kri
stia
nsa
nd
f.0
31
56
,4
Ro
gala
nd
Tim
ev
gs,
Sta
van
ger
f.2
13
04
,8
Ha
uga
lan
dv
gs,
Ha
uge
sun
df.
00
13
1,7
Tim
ev
gs,
Ån
af.
18
24
12
,2
Øle
nv
gs,
Sa
nd
eid
f.0
14
44
Ho
rda
lan
d
Åsa
ne
vg
s,B
erg
en
f.a
vd.
Ost
erø
y0
21
64
,8
Åsa
ne
vg
s,B
erg
en
f.1
13
55
16
,41
Åsa
ne
vg
ss.
avd
.B
jørg
vin
fe
ng
sel,
0
12
55
Åsa
ne
vg
ss.
avd
.Fo
ssa
ne
34
00
7
Sog
no
gF
jord
an
e
Sog
nd
alv
gs.
Vik
f.0
22
12
,96
Mø
reo
gR
om
sda
l
Fage
rlia
vg
s,Å
lesu
nd
f.0
04
32
,55
Ro
msd
alv
gs,
Hu
sta
df.
10
25
4,2
Sør‐
Trø
nd
ela
g
Bru
nd
ale
nv
gs.
Tro
nd
he
imf.
57
23
18
,5
No
rd‐T
røn
de
lag
Ste
inkj
er
vgs.
Ve
rda
lf.
00
12
2,2
Ste
inkj
er
vgs.
avd
.Fu
rusk
oge
n0
13
03
,8
No
rdla
nd
Bo
dø
vg
s,B
od
øf.
13
53
6,6
Bo
dø
vg
s,a
vd.
Fau
ske
00
11
0,4
Mo
sjø
en
vg
ss.
avd
.M
RK
,M
osj
øe
n
00
40
1,7
Tro
ms
Bre
ivik
av
gs,
Tro
msø
f.0
03
85
,28
Fin
nm
ark
Va
dsø
vg
s.V
ad
søf.
00
26
3,2
5
Tota
lt5
31
05
12
41
60
,52
75
,77
De
ltid
ssti
llin
gH
eil
still
ing
104
Vedl
egg
20:R
essu
rsar
tila
dmin
istr
asjo
n,k
onto
rper
sona
leo
grå
dgje
ving
Rådg
jevi
ngLæ
rarå
rsve
rk
Hov
udsk
ole
Filia
lsko
leH
ovud
skol
eFi
lials
kole
Filia
lsko
le
Fylk
esko
mm
une
Skol
ei%
i%i%
i%i%
HT
DT
HT
DT
Osl
o
GVO
‐Bre
dtcv
eitf
.0
350
025
11,2
543
,25
00
6,1
GVO
‐Osl
of.
205
139
150
015
551
,564
,510
,25
19,5
25
Aker
shus
Rud
vgs
010
00
5010
018
,75
33,7
50
011
Jess
heim
vgs
090
500
7047
36,7
50
013
,5
Øst
fold
Mal
akof
fvgs
150
50
01
7,5
00
1
Borg
vgs
2030
00
04,
757,
750
02
Gle
mm
env
gs(F
redr
ikst
adf.
)10
30
05
06
00
1,2
Gle
mm
env
gs(R
avne
berg
etf.
)15
00
050
5,75
240
05
mys
env
gs30
4025
1160
14,5
260
07,
7
Hed
mar
k
Øvr
ebye
nvg
s20
100
100
5032
10,5
00
10,7
Stor
ham
arv
gs(H
amar
f.)
2510
150
012
6,25
00
3,37
Skar
nes
vgs
avd.
Bru
voll
570
00
4510
,57,
250
03,
8
Stor
ham
arv
gs(I
lsen
gf.)
250
1520
1029
,25
5,25
11,5
03,
7
Opp
land
Gjø
vik
vgs
1010
00
013
,25
0,5
00
3,4
Vald
res
vgs
1020
00
102,
2533
,75
00
2
Busk
erud
Rost
haug
vgs
2529
,09
220
13,6
512
,25
00
02,
5
Høn
efos
svg
s10
650
030
4211
,75
00
10,8
Dra
mm
env
gs10
3015
020
9,75
11,5
4,5
10,2
56
Vest
fold
Hor
ten
vgs
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
orte
n)0
155
010
57,
750
01,
37
Thor
Hey
erda
hlv
gs(S
øndr
eVe
stfo
ldf.
avd.
Lar
vik)
12,5
150
025
13,5
45,7
50
03,
2
Thor
Hey
erda
hlv
gs(S
ande
fjord
f.)
12,5
150
025
7,5
120
02,
25
Færd
erv
gs(B
erg
f.)0
4020
030
22,7
510
,25
00
4,7
Færd
erv
gsO
ppfø
lgin
gskl
asse
n0
200
010
00
112
,52,
1
Hor
ten
vgs
(Bas
tøy
f.)10
305
020
13,2
547
,50
06,
33
Færd
erv
gs(S
emf.
)0
200
040
10,2
512
,75
00
3,7
Hor
ten
vgs
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
of)
025
00
201,
7512
00
1,55
Tele
mar
k
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Ski
eno
gSl
usep
rosj
ekte
t)10
6020
050
31,7
56
07
9
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Kra
gerø
)5
50
05
9,25
20
02
Vest
‐Tel
emar
kvg
s20
00
00
10,7
50
00
1
Aust
‐Agd
er
Blak
stad
vgs
1020
00
1014
,75
1,75
00
5,25
Sete
sdal
vgs
200
00
00
7,5
00
0,8
Vest
‐Agd
er0
00
0
Kvad
ratu
ren
vgs
030
00
013
,25
0,25
40
6,4
Roga
land
Tim
evg
s(S
tava
nger
f.)
09
00
08
29,5
00
4,8
Hau
gala
ndv
gs30
00
00
05,
50
01,
7
Tim
evg
s(Å
naf.
)0
7050
060
32,5
320
012
,2
Øle
nvg
s10
00
200
026
,50
00
4
Hor
dala
nd
Åsan
evg
s(B
erge
nf.a
vd.O
ster
øy)
1040
00
013
10,7
50
04,
8
Åsan
evg
s(B
erge
nf.)
5010
00
100
6024
,511
0,5
00
16,4
1
Åsan
evg
sav
d.B
jørg
vin
feng
sel
1040
030
3016
,75
27,2
50
05
Åsan
evg
sav
d.F
ossa
ne50
100
010
011
00
045
,75
07
Sogn
og
Fjor
dane
Sogn
dalv
gs0
00
00
13,2
516
,50
02,
96
Mør
eog
Rom
sdal
Fage
rlia
vgs
14,1
05
00
4,25
30,7
50
02,
55
Rom
sdal
vgs
1520
00
404
350
04,
2
Sør‐
Trøn
dela
g
Brun
dale
nvg
s15
200
1510
013
039
,25
50,7
54,
7521
18,5
Nor
d‐Tr
ønde
lag
Stei
nkje
rvgs
158
00
4013
00
02,
2
Stei
nkje
rvgs
avd
.Fur
usko
gen
1012
00
450
09,
250,
53,
8
Nor
dlan
d
Bodø
vgs
037
00
308,
754
42,
56,
6
Bodø
vgs
,avd
.Fau
ske
200
00
200
0,25
0,5
00,
4
Mos
jøen
vgs
avd
.MRK
030
00
200,
757,
50
01,
7
Trom
s
Brei
vika
vgs
940
00
07
17,5
00
5,28
Finn
mar
k
Vads
øvg
s40
00
018
5,5
14,7
50
0
688,
589
4,25
95,5
73,2
5
Totalt
1008,1
1732,09
447
411
1491,65
1377
1788,5
191
146,5
272,52
Adm
inis
tras
jon
Kont
orpe
rson
ale
Gje
nnom
snitt
leg
elev
tal
Feng
sel
Opp
f.kl.
Vedl
egg
20: R
essu
rsar
til a
dmin
istr
asjo
n, k
onto
rper
sona
le o
g rå
dgje
ving
105
Vedl
egg
20:R
essu
rsar
tila
dmin
istr
asjo
n,k
onto
rper
sona
leo
grå
dgje
ving
Rådg
jevi
ngLæ
rarå
rsve
rk
Hov
udsk
ole
Filia
lsko
leH
ovud
skol
eFi
lials
kole
Filia
lsko
le
Fylk
esko
mm
une
Skol
ei%
i%i%
i%i%
HT
DT
HT
DT
Osl
o
GVO
‐Bre
dtcv
eitf
.0
350
025
11,2
543
,25
00
6,1
GVO
‐Osl
of.
205
139
150
015
551
,564
,510
,25
19,5
25
Aker
shus
Rud
vgs
010
00
5010
018
,75
33,7
50
011
Jess
heim
vgs
090
500
7047
36,7
50
013
,5
Øst
fold
Mal
akof
fvgs
150
50
01
7,5
00
1
Borg
vgs
2030
00
04,
757,
750
02
Gle
mm
env
gs(F
redr
ikst
adf.
)10
30
05
06
00
1,2
Gle
mm
env
gs(R
avne
berg
etf.
)15
00
050
5,75
240
05
mys
env
gs30
4025
1160
14,5
260
07,
7
Hed
mar
k
Øvr
ebye
nvg
s20
100
100
5032
10,5
00
10,7
Stor
ham
arv
gs(H
amar
f.)
2510
150
012
6,25
00
3,37
Skar
nes
vgs
avd.
Bru
voll
570
00
4510
,57,
250
03,
8
Stor
ham
arv
gs(I
lsen
gf.)
250
1520
1029
,25
5,25
11,5
03,
7
Opp
land
Gjø
vik
vgs
1010
00
013
,25
0,5
00
3,4
Vald
res
vgs
1020
00
102,
2533
,75
00
2
Busk
erud
Rost
haug
vgs
2529
,09
220
13,6
512
,25
00
02,
5
Høn
efos
svg
s10
650
030
4211
,75
00
10,8
Dra
mm
env
gs10
3015
020
9,75
11,5
4,5
10,2
56
Vest
fold
Hor
ten
vgs
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
orte
n)0
155
010
57,
750
01,
37
Thor
Hey
erda
hlv
gs(S
øndr
eVe
stfo
ldf.
avd.
Lar
vik)
12,5
150
025
13,5
45,7
50
03,
2
Thor
Hey
erda
hlv
gs(S
ande
fjord
f.)
12,5
150
025
7,5
120
02,
25
Færd
erv
gs(B
erg
f.)0
4020
030
22,7
510
,25
00
4,7
Færd
erv
gsO
ppfø
lgin
gskl
asse
n0
200
010
00
112
,52,
1
Hor
ten
vgs
(Bas
tøy
f.)10
305
020
13,2
547
,50
06,
33
Færd
erv
gs(S
emf.
)0
200
040
10,2
512
,75
00
3,7
Hor
ten
vgs
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
of)
025
00
201,
7512
00
1,55
Tele
mar
k
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Ski
eno
gSl
usep
rosj
ekte
t)10
6020
050
31,7
56
07
9
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Kra
gerø
)5
50
05
9,25
20
02
Vest
‐Tel
emar
kvg
s20
00
00
10,7
50
00
1
Aust
‐Agd
er
Blak
stad
vgs
1020
00
1014
,75
1,75
00
5,25
Sete
sdal
vgs
200
00
00
7,5
00
0,8
Vest
‐Agd
er0
00
0
Kvad
ratu
ren
vgs
030
00
013
,25
0,25
40
6,4
Roga
land
Tim
evg
s(S
tava
nger
f.)
09
00
08
29,5
00
4,8
Hau
gala
ndv
gs30
00
00
05,
50
01,
7
Tim
evg
s(Å
naf.
)0
7050
060
32,5
320
012
,2
Øle
nvg
s10
00
200
026
,50
00
4
Hor
dala
nd
Åsan
evg
s(B
erge
nf.a
vd.O
ster
øy)
1040
00
013
10,7
50
04,
8
Åsan
evg
s(B
erge
nf.)
5010
00
100
6024
,511
0,5
00
16,4
1
Åsan
evg
sav
d.B
jørg
vin
feng
sel
1040
030
3016
,75
27,2
50
05
Åsan
evg
sav
d.F
ossa
ne50
100
010
011
00
045
,75
07
Sogn
og
Fjor
dane
Sogn
dalv
gs0
00
00
13,2
516
,50
02,
96
Mør
eog
Rom
sdal
Fage
rlia
vgs
14,1
05
00
4,25
30,7
50
02,
55
Rom
sdal
vgs
1520
00
404
350
04,
2
Sør‐
Trøn
dela
g
Brun
dale
nvg
s15
200
1510
013
039
,25
50,7
54,
7521
18,5
Nor
d‐Tr
ønde
lag
Stei
nkje
rvgs
158
00
4013
00
02,
2
Stei
nkje
rvgs
avd
.Fur
usko
gen
1012
00
450
09,
250,
53,
8
Nor
dlan
d
Bodø
vgs
037
00
308,
754
42,
56,
6
Bodø
vgs
,avd
.Fau
ske
200
00
200
0,25
0,5
00,
4
Mos
jøen
vgs
avd
.MRK
030
00
200,
757,
50
01,
7
Trom
s
Brei
vika
vgs
940
00
07
17,5
00
5,28
Finn
mar
k
Vads
øvg
s40
00
018
5,5
14,7
50
0
688,
589
4,25
95,5
73,2
5
Totalt
1008,1
1732,09
447
411
1491,65
1377
1788,5
191
146,5
272,52
Adm
inis
tras
jon
Kont
orpe
rson
ale
Gje
nnom
snitt
leg
elev
tal
Feng
sel
Opp
f.kl.
Vedl
egg
20:R
essu
rsar
tila
dmin
istr
asjo
n,k
onto
rper
sona
leo
grå
dgje
ving
Rådg
jevi
ngLæ
rarå
rsve
rk
Hov
udsk
ole
Filia
lsko
leH
ovud
skol
eFi
lials
kole
Filia
lsko
le
Fylk
esko
mm
une
Skol
ei%
i%i%
i%i%
HT
DT
HT
DT
Osl
o
GVO
‐Bre
dtcv
eitf
.0
350
025
11,2
543
,25
00
6,1
GVO
‐Osl
of.
205
139
150
015
551
,564
,510
,25
19,5
25
Aker
shus
Rud
vgs
010
00
5010
018
,75
33,7
50
011
Jess
heim
vgs
090
500
7047
36,7
50
013
,5
Øst
fold
Mal
akof
fvgs
150
50
01
7,5
00
1
Borg
vgs
2030
00
04,
757,
750
02
Gle
mm
env
gs(F
redr
ikst
adf.
)10
30
05
06
00
1,2
Gle
mm
env
gs(R
avne
berg
etf.
)15
00
050
5,75
240
05
mys
env
gs30
4025
1160
14,5
260
07,
7
Hed
mar
k
Øvr
ebye
nvg
s20
100
100
5032
10,5
00
10,7
Stor
ham
arv
gs(H
amar
f.)
2510
150
012
6,25
00
3,37
Skar
nes
vgs
avd.
Bru
voll
570
00
4510
,57,
250
03,
8
Stor
ham
arv
gs(I
lsen
gf.)
250
1520
1029
,25
5,25
11,5
03,
7
Opp
land
Gjø
vik
vgs
1010
00
013
,25
0,5
00
3,4
Vald
res
vgs
1020
00
102,
2533
,75
00
2
Busk
erud
Rost
haug
vgs
2529
,09
220
13,6
512
,25
00
02,
5
Høn
efos
svg
s10
650
030
4211
,75
00
10,8
Dra
mm
env
gs10
3015
020
9,75
11,5
4,5
10,2
56
Vest
fold
Hor
ten
vgs
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
orte
n)0
155
010
57,
750
01,
37
Thor
Hey
erda
hlv
gs(S
øndr
eVe
stfo
ldf.
avd.
Lar
vik)
12,5
150
025
13,5
45,7
50
03,
2
Thor
Hey
erda
hlv
gs(S
ande
fjord
f.)
12,5
150
025
7,5
120
02,
25
Færd
erv
gs(B
erg
f.)0
4020
030
22,7
510
,25
00
4,7
Færd
erv
gsO
ppfø
lgin
gskl
asse
n0
200
010
00
112
,52,
1
Hor
ten
vgs
(Bas
tøy
f.)10
305
020
13,2
547
,50
06,
33
Færd
erv
gs(S
emf.
)0
200
040
10,2
512
,75
00
3,7
Hor
ten
vgs
(Nor
dre
Vest
fold
f.av
d.H
of)
025
00
201,
7512
00
1,55
Tele
mar
k
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Ski
eno
gSl
usep
rosj
ekte
t)10
6020
050
31,7
56
07
9
Hja
lmar
Joha
nsen
vgs
(Tel
emar
kf.
avd.
Kra
gerø
)5
50
05
9,25
20
02
Vest
‐Tel
emar
kvg
s20
00
00
10,7
50
00
1
Aust
‐Agd
er
Blak
stad
vgs
1020
00
1014
,75
1,75
00
5,25
Sete
sdal
vgs
200
00
00
7,5
00
0,8
Vest
‐Agd
er0
00
0
Kvad
ratu
ren
vgs
030
00
013
,25
0,25
40
6,4
Roga
land
Tim
evg
s(S
tava
nger
f.)
09
00
08
29,5
00
4,8
Hau
gala
ndv
gs30
00
00
05,
50
01,
7
Tim
evg
s(Å
naf.
)0
7050
060
32,5
320
012
,2
Øle
nvg
s10
00
200
026
,50
00
4
Hor
dala
nd
Åsan
evg
s(B
erge
nf.a
vd.O
ster
øy)
1040
00
013
10,7
50
04,
8
Åsan
evg
s(B
erge
nf.)
5010
00
100
6024
,511
0,5
00
16,4
1
Åsan
evg
sav
d.B
jørg
vin
feng
sel
1040
030
3016
,75
27,2
50
05
Åsan
evg
sav
d.F
ossa
ne50
100
010
011
00
045
,75
07
Sogn
og
Fjor
dane
Sogn
dalv
gs0
00
00
13,2
516
,50
02,
96
Mør
eog
Rom
sdal
Fage
rlia
vgs
14,1
05
00
4,25
30,7
50
02,
55
Rom
sdal
vgs
1520
00
404
350
04,
2
Sør‐
Trøn
dela
g
Brun
dale
nvg
s15
200
1510
013
039
,25
50,7
54,
7521
18,5
Nor
d‐Tr
ønde
lag
Stei
nkje
rvgs
158
00
4013
00
02,
2
Stei
nkje
rvgs
avd
.Fur
usko
gen
1012
00
450
09,
250,
53,
8
Nor
dlan
d
Bodø
vgs
037
00
308,
754
42,
56,
6
Bodø
vgs
,avd
.Fau
ske
200
00
200
0,25
0,5
00,
4
Mos
jøen
vgs
avd
.MRK
030
00
200,
757,
50
01,
7
Trom
s
Brei
vika
vgs
940
00
07
17,5
00
5,28
Finn
mar
k
Vads
øvg
s40
00
018
5,5
14,7
50
0
688,
589
4,25
95,5
73,2
5
Totalt
1008,1
1732,09
447
411
1491,65
1377
1788,5
191
146,5
272,52
Adm
inis
tras
jon
Kont
orpe
rson
ale
Gje
nnom
snitt
leg
elev
tal
Feng
sel
Opp
f.kl.
3,25
275,
77
106
Vedlegg 21: Elevar i prosent i fengsel og i oppfølgingsklasse på heiltid og deltid fordelt på utdanningsnivå og kurs Vedlegg21:Elevariprosentifengselogioppfølgingsklassepåheiltidogdeltidfordeltpåutdanningsnivåogkurs
Utdanningsnivåogkurs Gjennomsnittlegelevtal
Fengsel Oppf.Kl
HT DT HT DT
Grunnskole 3,4% 1,9% 1,3% 3,1%
Vidaregåandeoppl. 55,1% 29,7% 54,5% 44,4%
Andrekurs 21,6% 59,1% 18,3% 49,8%
Arbeidskvalifiserandekurs 7,7% 6,6% 18,6% 2,7%
Høgskole/universitet 7,8% 1,1% 7,3% 0,0%
Frigang 4,4% 1,5% 0,0% 0,0%
Totalt 100,00% 100,00% 100,00% 100,00%
Utdanningsnivåogkurs Elevtalsamla
Fengsel
HT DT
Grunnskole 3,10% 2,00%
Vidaregåandeoppl. 55,00% 30,80%
Andrekurs 21,20% 58,40%
Arbeidskvalifiserandekurs 9,00% 6,30%
Høgskole/universitet 7,80% 1,00%
Frigang 3,90% 1,40%
Totalt 100,00% 100,00%
107
108
Vedlegg 23: Innsette - frigang til skole og arbeid i tidsrommet 2001 - 2009
Vedlegg 22: Tal på elevar som har teke eksamen/kompetansebevis/delkompetanse/universitet og høgskole/ikkje-kompetansegjevande kurs/arbeidskvalifiserande kurs og andre kurs Vedlegg22:Talpåelevarsomhartekeeksamen/kompetansebevis/delkompetanse/universitetoghøgskole/ikkje‐kompetansegjevandekurs/arbeidskvalifiserandekursogandrekurs
2005 2006 2007 2008 2009 2005 2006 2007 2008 2009 2005 2006 2007 2008 2009
Eksamen–
grunnskole
5 3 0 3 3 1 0 1 1 0 6 3 1 4 3
Eksamen‐
vidaregåand
eskole
317 387 315 319 307 65 57 32 52 61 382 444 347 371 368
Kompetanse
bevis
771 28 799
Delkompeta
nse‐vgs
254 236 205 668 2 5 34 10 256 241 239 678 0
Universitet/
høgskole
79 5 84
Totalt‐
eksamen/d
elkompetan
se
576 626 620 990 1160 68 62 66 63 94 644 688 686 1053 1254
Ikkje‐
kompetans
egjevande
kurs
1284 1449 2094 2516 60 99 139 152 1344 1548 2233 2668
Arbeidskvali
fiserande
kurs
1152 60 1212
Andrekurs 2134 353 2487
Kjelde:
Vedlegg16
Kursi2009 Fengsel Oppfølgings
kl.
Eksamen–
grunnskole
3 0
Eksamen‐
vidaregåand
eskole
307 61
Kompetanse
bevis
771 28
Universitet/
høgskole
79 5
Totalt‐
eksamen/d
elkompetan
se
1160 94
Arbeidskvali
fiserande
kurs
1152 60
Andrekurs 2134 353
Fengsel Oppfølgingskl. Samla
Vedlegg23:Innsette‐frigangtilskoleogarbeiditidsrommet2001‐2009
2001 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2001 2003 2005 2006 2007 2008 2009
Talpå
innsette
36 29 41 38 45 41 70 30 33 50 57 43 61 62
Iprosentav
fangebefolk
ningen
1,6 1,2 1,7 1,5 1,5 1,3 2,1 1,3 1,4 2,1 2,2 1,4 2 1,9
Frigangtilskole Frigangtilarbeid
109
Vedlegg 22: Tal på elevar som har teke eksamen/kompetansebevis/delkompetanse/universitet og høgskole/ikkje-kompetansegjevande kurs/arbeidskvalifiserande kurs og andre kurs
Vedlegg22:Talpåelevarsomhartekeeksamen/kompetansebevis/delkompetanse/universitetoghøgskole/ikkje‐kompetansegjevandekurs/arbeidskvalifiserandekursogandrekurs
2005 2006 2007 2008 2009 2005 2006 2007 2008 2009 2005 2006 2007 2008 2009
Eksamen–
grunnskole
5 3 0 3 3 1 0 1 1 0 6 3 1 4 3
Eksamen‐
vidaregåand
eskole
317 387 315 319 307 65 57 32 52 61 382 444 347 371 368
Kompetanse
bevis
771 28 799
Delkompeta
nse‐vgs
254 236 205 668 2 5 34 10 256 241 239 678 0
Universitet/
høgskole
79 5 84
Totalt‐
eksamen/d
elkompetan
se
576 626 620 990 1160 68 62 66 63 94 644 688 686 1053 1254
Ikkje‐
kompetans
egjevande
kurs
1284 1449 2094 2516 60 99 139 152 1344 1548 2233 2668
Arbeidskvali
fiserande
kurs
1152 60 1212
Andrekurs 2134 353 2487
Kjelde:
Vedlegg16
Kursi2009 Fengsel Oppfølgings
kl.
Eksamen–
grunnskole
3 0
Eksamen‐
vidaregåand
eskole
307 61
Kompetanse
bevis
771 28
Universitet/
høgskole
79 5
Totalt‐
eksamen/d
elkompetan
se
1160 94
Arbeidskvali
fiserande
kurs
1152 60
Andrekurs 2134 353
Fengsel Oppfølgingskl. Samla
Vedlegg23:Innsette‐frigangtilskoleogarbeiditidsrommet2001‐2009
2001 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2001 2003 2005 2006 2007 2008 2009
Talpå
innsette
36 29 41 38 45 41 70 30 33 50 57 43 61 62
Iprosentav
fangebefolk
ningen
1,6 1,2 1,7 1,5 1,5 1,3 2,1 1,3 1,4 2,1 2,2 1,4 2 1,9
Frigangtilskole Frigangtilarbeid
110
111
112
Opplæring innanfor kriminalomsorga 2009
Statens husUtdanningsavdelinga
BesøksadresseKaigaten 9, 5020 Bergen
PostadressePsotboks 7310, 5020 BERGEN
Telefon: 55 57 20 00Telefaks: 55 57 20 09
Internettwww.fylkesmannen.no/hordaland