ORGAN FOR NORSKE DøVES LANDSFORBUND

/Jl. Februar

1968

Døv laksefisker! På bildene ser vi til venstre Johan Berntsen, Hellvik i Eigersund,som holder på å ta inn laksenøter. Han er døv, men så god fisker som noen, oglaksefisket er hans levebrød.

EKERS SPAREBANKStiftet 1843

Hovedkontor: HokksundFilial: Vestfossen

Forvaltningskapital ca. kr. 66.000.000

PER ONSAGERPatentingeniør

Camilla Collets vei 4 - OSLOTelefon 55 13 86

Medlem Norske Patentingeniørers Forening

Alt; møbler

H. CHRISTENSENMøllergt. 24 - OSLO

SØRBYE & SKATTUMPOSEFABRIKK - PAPIR EN GROS

PAPIRINDUSTRI

OSLO

BRØDR. MELBY'SKONFEKSJONSFABRIKK

Spesialitet: BARNEKONFEKSJON

Skytterveien 10FREDRIKSTAD

Telefon 15484 - 16552

_ IS81lENSENOG8ALCHEN

AUTOMOBILFIRMA

OSLO - TLF. 461890

Chr. Setsaas A.sTRONDHEIM

Telefon *20025

Bøndernes SalgslagTRONDHEIM

Alt i KJ0TT - FLESK - P0LSEVARERSPEKEVARER - FISKEMAT

H. Chr. Olsens Eftf. A.sKRYDDERIER EN GROS

0sterdalsgt. 1 - OSLO 6Telefon 684833 - 68 48 34

A. & R. ØdebyHERREEKVIPERING

LILLESTRØM

Norske DøvesLandsforbund

SAMMENSLUTNING AVDE DØVES FORENINGER

Kontor:Møllendalsveien 17, Bergen

Telefon 94 996

Formann:Eilif Ohna,

Erleveien 42a, Bergen

Nestformann:John Vigrestad,

LUlebergveien 32, Oslo 6

Sekretær:Albert Breiteig,

Møllendalsveien 17, Bergen

Landsstyremedlemmer:Thor Gisholt, Skien

Halvor Greftegreff, TrondheimTormod Ropeid, Stavanger

Rolf Hansen, Drammen

Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, Bergen.Redaktør: Thorbjørn Sander, Elvebakken 27, Bergen-Minde.

Nr.3 1968 - 49. årgang

«Til verdige trengende»

Av og til kan døve og tunghørte glede seg over at det blir opprettet le­gater eller fond til beste for dem. Som regel er det testamentariske gaver,og gjennom årene er det mange vanskeligstillte som er blitt hjulpet ~

verdige trengende, gamle og fattige døve og tunghørte - som de flestelegater er opprettet til hjelp for.

Her - som på andre områder - gjelder det at døveorganisasjonen får an­ledning til å uttale seg på et meget tidlig tidspunkt i saker som angårdøve. Det er svært viktig at en søker å tilrettelegge tingene slik at enikke legger vanskeligheter i veien for dem som en vil hjelpe. De allerfærreste har noen innsikt i de døves helt spesielle problemer. Advokaterog offentlige myndigheter er ingen unntak. Th. S.

Tiden har forandret seg. Med utbyggingen av trygdeordningen er situa­sjonen blitt annerledes. Vi kan ikke lenger tale om «verdige trengende ogfattige» i den betydning en finner det uttrykt i mange legatstatutter,selv om det nok alltid vil være mennesker blant oss som av forskjelligegrunner ikke får endene til å møtes. For så vidt, er det stadig langt flereverdige trengende døve og tunghørte her i landet, enn det samlete antalldisponible legatporsjoner kan rekke å hjelpe. Legevitenskapens fram­skritt og den økte levealder har ført til at det er flere gamle og hand i­kapte enn tidligere blant oss. Og mange er ensomme. Legatmidlenebringer lys og glede til mange.

Hvis en tar seg tid til å studere legat-statutter, vil en imidlertid ganskesnart begynne å undre seg over mange ting. For det første er gjerne be­stemmelsen om kunngjøring av ledige legatporsjoner slik at kunngjø­ringen bare når de ihvertfall blant døve meget få lesere av «Norsk Ly­singsblad». Bare i få tilfeller er det bestemt at kunngjøring skal skje påden eneste måten som kan anses tilfredsstillende - i «Tegn og Tale».Resultatet er at de færreste får anledning til å søke. - I mange tilfellerskal søknadene skrives på et spesielt skjema og innsendes til et bestemtkontor, hvor også skjemaene må hentes. Det er innlysende at det er fågamle og uføre døve som drister seg til å dra avsted for å lete seg framtil et kontor og spørre etter et skjema. Dessuten vil de fleste ha behovfor hjelp til søknaden. Det er i det hele tatt for mange vansker. - Viderekan en ofte finne grunn til å sette spørsmålstegn ved oppnevningen avlegatstyrene. Det burde være en selvfølge at døveorganisasjonen (på detlokale plan døveforeningene - på landsbasis Norske Døves Landsforbund)fikk avgjørende innflytelse på sammensettingen av styrene for legatertil beste for døve. Det ville være den beste garanti for at legatgiverneville kunne få oppfyllt sine ønsker med gavene.

--. ...-. ...•. .

Foreninger for døveTILSLUTTET

NORSKE DØVES LANDSFORBUND

ØSTFOLD: Øs/jold Døveforening. For­mann: Erling Pettersen, 'Solgløtt"Eskeviken, Idd, Halden.

HAMAR: Hamar og Omegn Døveforening.Formann: Arne Olsen, Folkestads­gate 22, Hamar.

OSLO: Oslo Døveforening, Sven Bruns­gate 7, Oslo 1. Formann: SverreLindquist, Waldemar Thranesgt. 15,Oslo 1.

DRAMMEN: Drammen og Omegns Døve­forening. Formann: Ragnar Woll,Hågenstad, Solbergelva.

VESTFOLD: Vestfold Døveforening. For­mann: Helene Larsen, Aker gard,Sem.

TELEMARK: Skien-Telemark Døvefore­ning, Boks 181, Skien. Form.: TrygveHansen, 0yekastveien 15, Porsgrunn.

AUST-AGDER: Aust-Agder kr. Døve­forening. Formann: Aud Grut-Løvig,Vippa, Arendal.

KRISTIANSAND: Kristiansands Døve­forening. Formann: Arne Birkenes,Setesdalsveien 45 c, Kristiansand S.

STAVANGER: Stavanger kr. Døvefore­ning, Saudagt. 11, Stavanger. For­mann: Håkon Hoff, Robert Scottsgt.30, Stavanger.

NOR D - R O G A L AND: HaugesundDøveforening. Formann: John EgilKnutsen, Saudagt. 20 b, Haugesund.

BERGEN/HORDALAND/SOGN OGFJORDANE: Bergen Døveforening, Vestre

Torvgt. 20a, Berqen. Formann: Thor­bjørn Sander, Elvebakken 27, Bergen-Minde. Telefon 96 157.

MØRE OG ROMSDAL: MØI'e og Roms­dal Døveforening. Formann: MagneLid, Boks 72, Ikornnes pr. Alesund.

TRONDHEIM: De Døves Forening,EirikJarlsqt. 2, Trondheim. Formann:Halvor Greftegreff, Lade Alle 70f,Trondheim.

NORD-TRØNDELAG: Nord-TrøndelagDøveforening. Formann: Jorulf Hjul­stad, Stjørdal.

HELGELAND: Helgeland kr. Døvefore­ninq. Formann: Karoline Sørensen,Fagertun, Hattfjelldal.

SALTEN: Sallen kr. Døveforening. For­mann: Ludvik Nilsen, Otto Sverd­rupsvei l, Bodø.

NARVIK: Narvik og Omegn Døveforening.Formann: Karl Lundqvist, Hage­bakken 4 b, Narvik.

HARSTAD: Harstad kr. Døveforening.Formann: Leif Henriksen, Borggt.81, Harstad.

TROMSØ: Tromsø kr. Døvbforening.Formann: Julius Lorentzen, Roytun,Karl Hallsvei 14, Tromsø.

3

Psykiaterens syn på og plass i vår døveskoleAv overlege Terje Basilier

Foredrag holdt på det danske døvelærerlagets landsmøte i Nyborg 7. mai 1966.

(Forts. fra forrige nr.).

Steven Getz, som er både audiologog psykologisk pedagog, har gjorten del interessante undersøkelser.De barn som er flinkest til å kom­munisere med døve, dvs. med ansiktog artikulasjon slik at det kan av­leses, tegn og håndalfabet, de er ogsåde som virker best tilpasset. De sombare er flinke til å snakke med hø­rende, de er ikke så godt tilpasset iskolesituasjonen. Han sier det rentut slik: Døveskolen må ofre mer tidpå å lære de døve til cl leve sammenmed døve, for at de skal få et lykke­lig sosialt liv.

Men hvor skal de lære det? Da måvi over til normalpedagogikken igjen,og der er det gjort en fin under­søkelse av Thord Erasmie i Gote­borg, som ville finne ut: Hvor fårbarna sitt ordforråd fra? Er det ibarnehagen, eller hvor er det, oghva spiller inn? Han fant ut at etbarn i alderen 4-6 12 år hadde etordforråd (altså hørende barn) somlå fra 900 til noe over 3000 begreper.De kunne dog ved analyse av bilderog fortellinger bruke 10.000-12.000ord i løpet av kort tid. Men begreps­antallet var som nevnt. Så fant hanat relasjonen til begrepsrikdommenikke hadde noe særlig med barne­hagen å gjøre. Den hadde med mo­rens ordforråd, morens utdannelseog akademiske eller menneskeligespråklige nivå å gjøre. Det var bok­hyllen hjemme! Merk dere dette:Det hadde med morens språknivå ågjøre. I barnehagen, der lærer deikke stort annet enn det de kommermed. Når det gjelder døve-barne­hagene, blir det noe helt annet, forbarna har jo der en mye bedre an­ledning enn hjemme, hvis morenikke skjønner seg på sitt døve barn.Men hvis vi nå skal trekke linjenover til det døve barnet, så må jegdessverre si at den holdningen sommange pedagoger ved døveskolenehar møtt meg med, synes å være vel­dig nonsjalant. De sier at tegnspråklærer de døve seg selv, så det be­høver ikke vi bruke tid til! Heldigviser det noen døve barn av døve for­eldre som hjemme lærer et godt tegn­språk, og disse barna er således enspråk-kilde i skolemiljøet. - Ikke vet

4

jeg hvordan undervisningsnivåetville vært - for ikke å snakke omtilpassingen, hvis ikke disse språk­kanaler inn til internatlivet eksis­terte. Men jeg tror at en i henholdtil Erasmie's undersøkelse om hø­rende burde satse på at mødrene tilbarna fikk virkelig skolering i å ut­nytte adekvate symboler. Det be­høvde ikke være så mange, vi vet joat et 2 års hørende barn ikke harmer enn ca. 50 begreper og ord somde bruker. Hvis vi hadde et «basicsign language» for disse - jeg menerikke at en skal ha sin egen syntakseller noe sånt, men at en snakkerog bruker symboler som letter av­lesing, så vil de fort kunne bruke det.En døvepsykolog jeg snakket med iStockholm i går, hadde besøktMoskva, og hun fortalte at der driverde med skrivemaskiner for de døvebarna fra de er 3-4 år gamle og lærerdem å skrive. De har ikke hånd­styring god nok til å kunne skriveselv, men maskinen kan de slå på,de kjenner igjen symbolene og kankommunisere verbalt ganske tidlig.Og de får håndalfabet ved siden avmunnen!

J eg tror at selvtilliten hos de døvemå få støtte av skolen. Det er denskolen skal trene opp hos alle bor­gere, ikke en urealistisk selvtillit,men det at de våger å møte livetmed dets problemer. For meg stårde døve som tapere på de fleste om­råder i livet, og så lar vi dem bli ta­pere også der de kunne være vinnere,nemlig i sin evne til å uttrykke segnyansert og fort ved tegn til støttefor talen og språkavIesingen.

I gruppe-terapien som vi brukerblant de unge på vår attføringsav­deling på Nordstrand er jeg gangpå gang blitt satt til veggs av dedøve fordi jeg er så dum til å skjønnedem. (lÅ, så dum du er, du skjønnerikke tegn, du er hørende.» Og jeg harsagt: «Vel, jeg skjønner ikke, menjeg må spørre om igjen for å væresikker på at jeg skjønner hva dutenker.» Ja, så forklarer de det da.Og det er liksom de løftes opp. Herer de suverene overfor meg, og jegmå bare erkjenne det. De må få lov

til å spille ut dene selvfølelsen. Vimå gå inn i deres symbolverden.

Men nå blir spørsmålet: Hva såmed lærerens rolle i dette bildet? ­Jeg nevnte til å begynne med atpedagogikk var forholdet mellomlærer og elev og totalt miljø. I vårtid skjer det så veldig mye på dettekniske plan, og en har inntrykkav at de gode, gamle døvepedagogersom arbeider med eleven ikke lengerhar vind i seilene. De skjønner segkanskje ikke på taktile vokodere ogvisual speech og høreapparater avsiste modell. (Det må være siste mo­dell, for alt vi har er så dårlig, ogen håper at denne modellen er 10ganger bedre.) Derfor må vi begynneå skille mellom to typer døvepedago­ger. Jeg vil foreslå at vi kaller dennetype for «tekniske døvepedagoger»,som er eksperter på høreapparat avsiste modell. Såvidt jeg vet, er detaldri en hel uke om gangen at allehøreapparater på en døve- og tung­hørtskole fungerer ordentlig. Det måvære en ingeniør som rutinemessigsjekker opp. Selv om han sjekkeropp rutinemessig, så finner han all­tid noe å sjekke hver uke. Det viserjo hvor upålitelig det hele er, og atvi må ha flere slike spesialister. Vibør også betrakte de rene talelæreresom spesialister som kommer inn pået spesialfelt med visual speech m.m.- Men så må vi gi hevd og ære tilden gamle gode døvelærer, og jegvil gjøre det ved å gi ham et nyttnavn og en ny tittel. La oss kalleham «klinisk døvepedagog». Det bliraltså han som arbeider med elevensom elev og blåser i hva den tekniskedøvepedagog måtte bruke av midlerpå sitt felt. Det overlater han til dentekniske pedagog. Den kliniske døve­pedagog skal være klasseforstander,han skal benytte en hvilken somhelst metode for å få kontakt og forå kunne gi den døve kunnskap forenhver pris. Det er jo skuffende nåren kommer og ser 16-18-åringer sitteog få hørseltrening for atskillelse ava - e - i - o -, og det i en alder dahørende ungdom er ute og flirter ogtenker på å få en jobb for å kunnegifte seg med tiden. - Det er spørs­mål om ikke siktepunktet er galt

Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk, Tønsberg

Hvis en ikke har greid å trene opphørselrestene til elevene er 10 årgamle, så får vi være realistiske oglegge ned den siden av kampen forfostringen og satse der vi kan satse,og der trenger vi nå kliniske døve­pedagoger som føler et ansvar. Pået møte i Oslo var det en klok døv ­visstnok døv fra 6-7 års alderen ogmed et meget godt talespråk - somraste fordi døveskolen ikke haddegitt ham det den kunne av kunnska­per. Spesielt mente han da at hanville lært mye mer hvis han haddefått hjelp ved avlesingssymboler ogtankesymboler som tegnspråkstøtte.Og han sa det slik: «Dere må huskepå at i krig og kjærlighet og i under­visning av døve barn, er alle tingtillatt!»

Han sa også noe som jeg selv sta­dig har vært inne på, og det er dettemed gruppefellesskapet på døvesko­len. Han presiserte at døveskolenhadde gitt ham meget av det. Jegmå nevne en liten historie som illu­strerer det jeg tenker på. Det var enliten gutt på 4 år, sønn aven vennhjemme i Oslo. Sønnen har dysmeli,dvs. at han hører til disse som harfått thalidomide og som ikke harhele armer eller ben, eller hvor eks­tremitetene er svake. Denne guttenmangler hånd og fingre, høyre armer bare en stump. Den har han fåtten hanske på, og han bruker armen.Så forteller moren en dag at «du kantro det hendte noe rart her forleden.J eg var på foreningen sammen medde andre mødrene og de andre dys­meli-barna, og der traff vi for førstegang en pike som hadde nøyaktigsamme tilstand som ham. Hun varogså 4 år. Vi mødrene sto der ogsnakket sammen, og gutten ble stå­ende og se på denne piken. Så gårhan bort til piken, løfter armstumpenhennes opp og kysser den - og deblir stående der og se på hverandre.Hva kan de ha følt?» - En følelse avdypt fellesskap - se, det er en somer lik meg, jeg er altså ikke alene!?

Noe tilsvarende har de døve opp­levd på døveskolen.

Når det gjelder dette med døve­skolens fellesskap, står det for megslik at den gruppefølelsen som dedøve får når de kommer sammenmed andre døve er av uvurderlig be­tydningfor personlighetsutviklingen.De møter en som er lik dem selv, deoppdager at «her er jeg en av deandre». De får gode venner, de er medpå fotballaget, de føler at «nå er jegvirkelig meg selv». De konkurrererpå like fot med de andre. Etterpåkan de tryggere gå ut i livet og være

seg selv som døve, for de vet at dehar en gruppe bak seg. De har grup­peidentitet. Akkurat som dere kangå ut som døvelærere blant andrepedagoger og vite at dere er døve­pedagoger og har et fellesskap. Endaviktigere er det for de døve, men­neskelig sett.

Nå må vi også tenke på en mannsom E. Homburger Ericsson, somskriver om «Child and Society}). Hantar nettopp opp dette med gruppe­identitetens betydning. Han snakkerom Sioux-indianerne og mange andregrupper. Dersom dere leser boken ogbegynner å tenke i relasjon til døve,da vil dere oppdage: Dette må joogså gjelde de døve.

Så lever vi imidlertid i den situa­sjon at en for enhver pris skal inte­grere. En skal normalisere de hør­selsvekkete barna ved at de skalslippe å gå på døveskolen, for deter døveskolen som er så gal. Akkuratsom foreldrene sa til meg da de kommed sin nitten-årige sønn med schizo­freni: «Det er forferdelig at vi skalha psykiatriske sykehus.» - Jegsvarte: «Men det er vel sykdommensom er forferdelig. Vi får takke Gudfor at vi har sykehus». Og tilsvarendeer det mange som tror at det er døve­skolen som gjør de døve til døve, ogglemmer at døvheten er der som entragedie, og at døveskolen skal byggeopp noe i dette barnet, så det kanleve videre. Flere steder har de opp­rettet tunghørtklasser, og det er braopplegg hvis det bare er tunghørtebarn der. Men så putter de inn døve.J eg har snakket med pedagogeneved slike skoler hvor de han «inte­grert», som de sier. Det vil si at dehar plassert helt døve barn i tung­hørtklasser i vanlige skoler. Stakkarsbarn, men de har jo en veldig over­levingsevne ! (Vi har alle overlevdvanskelige situasjoner, vi må jo.) Også må de trives, de kan ikke gå ogvære skuffet. De vet ikke om noeannet alternativ. Og så sier pedago-

BE DERES GULLSMED VISE DEM

gen: «Der kan du se hvor godt detrives. Det går så bra, så.» - Så erbarna ferdige med skolen og møterlivet: Ingen døve venner, de kanikke det fnugg av tegnspråk. Ingenhørende venner, for de har løpt fradem. Ikke noe tunghørt fellesskap,for de tunghørte vet jo ikke hvor dehører hjemme. Jeg glemmer ikke enung, døv kvinne som nettopp sadette at hun ikke visste hvor hunhørte hjemme. Hun var gift med enhørende, som etterhvert oppdagetat hun virkelig var døv, ja, på trossav den nydelige stemmen hun haddefått ved intens trening av hørsel­rester og artikulasjon. Hva nyttetdet? Hun kunne avlese så det føk,men hun visste ikke hva ordenebetød. Mannen måtte svare på såmange spørsmål at han til slutt sa:«Du, nå kjøper jeg et leksikon, så fårdu gå dit.» Når han siden kom hjemved arbeidets slutt, fikk hun ikkekontakt der heller, for da henvistehan henne til leksikonet. Det er etmeget alvorlig moment.

Jeg vil dog si at det er mangepositive sider ved å sette hørsel­svekkete blant hørende. Det er enveldig utfordring til dem, til deresfantasi, til deres evne til å overleve.Mye verdifullt kan oppnås. Mensvakhetssidene er også til stede, ogdet spørs om ikke de er så alvorligeat vi må være mer varsomme. Dedøve må fostres til å leve i to verde­ner. De må fostres til å leve blanthørende og forstå hørendes omgangs­måte, men de må også få kunnskaptil å leve blant døve. - Aven under­søkelse fra New York går det framat de døve som de har størst proble­mer med å få hjulpet, er dem somikke vil være ved at de er døve. Ogde er ikke, menneskelig sett, inte­grert blant hørende. Mange av demgår som isolater rundt omkring iverden. De har kanskje funnet engod jobb, andre går fra hjelpeinsti­tusjon til hjelpeinstitusjon, og jeg

s'iilJelJø{lJ

5

tror vi må vite hva vi mener når visier at vi skal integrere dem. Vi måvite hva vi gjør, og her har jeg inn­trykk av at pedagogene ikke har denrette sansen for forskning. Det ersikkert endel som har det, og detkan være murer som jeg ikke kjennertil som gjør at en ikke får forsket.Men dersom f. 'eks. et sykehus i Osloskulle begynne med en helt ny be­handlingsmåte av brystkreft: «Jo, vier helt sikre på at dette er det beste,vi skal bare sette et snitt her oppe iskulderen og så sy igjen, og så skalvi se om det ikke går bra» - ellergjerne noe mer drastisk som kanvirke litt mer fornuftig - hvem i allverden ville våge å legge seg inn pådet sykehuset, hvis en ikke først idet stille og med pasientenes tillithadde hatt et prøveopplegg, slik attredjehver pasient hadde fått be­handling på denne nye måten ogde andre som før. Så undersøker enresultatene 10 år etterpå - og omdet viser seg at det er mange fleresom er blitt helbredet ved den nyemetoden, all right; så legges det om,for nå har en bevis. Jeg har inntrykkav at mange som driver med ønsketom integrasjon sier: «Vi kan ikkevente, for vi ~et at det nye systemeter det rette.» En gang svarte jeg:«Men på meg virker dette som en re­ligiøs ideologi, ikke som facts». Ogdet er trist. Hvorfor ikke sette i gangforskning, f. eks. ved samarbeidmellom Herning og Fredericia?

Men, vi har et etisk ansvar. Jegville aldri våge å sette i gang med enfarlig medisinsk behandling, uten ågardere meg. Og slik må vi ogsågardere oss i et skoleforsøk. Vi må laden døve gruppen ved en hørendeskole være så stor at de døve fårdøvt fellesskap med hverandre, engruppefølelse, for det må de ha. Og,vi må gi dem tegnspråk som fullstøtte i undervisningen sammen medtalen. Da ville de hørende barna si:

«A, er det slik de snakker sammen.»Og så ville det bli en sport å lærehåndalfabet og tegn. Slik som envenn av meg engang sa: «Da jeg varsmågutt oppe på fjellet, så bodde deten døv mann i nærheten, og det varsport blant oss gutter å kunnesnakke med ham». - Men nå tør enikke det. En skjønner ikke hva desier, og den døve greier ikke å avlese,og så blir begge forlegne, og så gårde sin vei i stedet.

Vi vet at selv om døveskoler medden gode funksjon de har i dag erbåde rigide og med svak sosial tre­ning, så går det ganske godt, fordilærerne er så nidkjære og vil hjelpebarna, Men vi vet at konsulentAnnelise Harboe gjorde en viten­skapelig etterundersøkelse av ungedøve fra en 10 års periode etter av­sluttet skolegang. Hun fant at detvar 14% av kvinnene og 19% avmennene somvar invalidepensjonert.Det er ganske store tall. Og detkunne vært mange flere hvis de ikkevar inngiftet i et forhold hvor deble gående som ikke-pensjonerte,men forsørget av mannen. - Når deter en så stor prosent mislykte i denskolen vi har, bør vi være varsommemed å gå over til en ny metode, hvordet er så mange usikkerhetsmomen­ter.

Vi må nå dvele litt ved lærerensegenopplevelse, altså hans opplevelseav seg selv i en yrkessituasjon. Jegvar litt inne på dette med nederlags­holdningen som jeg selv hadde i psy­koterapien av døve fordi jeg ikke be­hersket tegn så godt. Hvordan villedet føles å være lærer hvis barnaskulle fostres ved håndalfabet vedsiden av munnen, som i Sovjet, ellerbruke tegn til støtte for talen? Daville læreren være i den situasjonat han gang på gang måtte spørreopp igjen, han ville ikke lenger værei den klassiske lærerrolle som skullelære fra seg, men han var den som

måtte lære. Og hvordan passer detinn med lærerens identitetsfølelse?«Jeg er lærer.» I ordet ligger: «Jegskal lære bort.» - Jeg vil bare påpekeat jeg tror dette med lærerens iden­titetsopplevelse gjør seg gjeldende,og at det er med på å holde tegn oghåndalfabet ute fra våre skoler. Såsnart et barn snakker fort og ufor­ståelig, kan læreren trygt si som densuverene: «Nei, ta det rolig nå, nåmå du snakke ordentlig, hva er detdu sier?» Og plutselig kan guttenvære satt ned fra en abstrakt og findyp tanke til å skulle artikulere:«Grekenland». Fordi han ikke sa dettydelig, stanses han, rives han nedpå et elementært metodespørsmålsom læreren benytter seg av, kanskjefordi han ikke fikk tak i alt deteleven meddelte ham. Jeg tror dettemed lærerens følelse av seg selv liggerder som et sentralt problem. Hanavvepner eleven - det er en forsvars­mekanisme han bruker.

En annen side ved lærerens egen­opplevelse kommer fram ved hansholdning til de voksne døves bønnom å få bruke tegn og håndalfabettil støtte i undervisningen. Alleredepå en kongress her i Norden omkringårhundreskiftet ba de døve om at detmåtte bli brukt tegn, og på eninternasjonal kongress, i slutten avforrige århundre, sies det at peda­gogene satt i ett rom og sa: «Vi skalha oral metode», og de døve satt iet annet rom og sa: «Nå må vi fåhåndalfabet og tegn». Og ennå erdet ikke skjedd noen forandring.Hva kommer det av? De voksnedøve som har gått på våre oraleskoler, bruker det. - Så sier døve­pedagogene: «Ja, for de svakere be­gavete kan det komme på tale!»Men hva skal vi da si til formanneni Danske Døves Landsforbund ogformennene i de andre nordiskelands forbund som sier: «Vær så snillog bruk tegn og håndalfabet.» - Det

VIKING SHIPPING COMPANY A.S

Skippergaten 35SKIPSMEGLERE

eentrumkafeen

OG

Telefon 41 7884(6 linjer)

6

Telegr.adr.: «Yikingboat»Telex 1008 - OSLO

5C.afe

<gimleSKIEN

er jo landets mest intelligente og so­sialt best tilpassete døve som berom det, og da synes jeg pedagogenesargument er litt farlig å bruke. Deter en slags «jeg-alene-vite-best»hold­ning. Men jeg forstår den på et vis,fordi det må være trist å ha artiku­lert en døv i 8 år og så ikke skjønnehva han sier 8 år etterpå. Det gårinn på egenopplevelsen som en lærermå ha. Det må gi ham en utrygg­hetsfølelse. Men læreren kan jo trøsteseg med at det var eleven som varfor svak.

J eg tror døvelærernes holdningskyldes at de mangler erfaring ogkontakt med de voksne døve. Derehar ikke etterundersøkt resultatene,men holder på med den innlærtemetodikk. For over 50 år siden skrevden verdenskjente pedagogen AlfredBinet om sine 30 års erfaringer iverket «Les idees modernes sur lesenfants» (Paris 1913). Han uttrykkerforbauselse og beklagelse over atdøvepedagogene satser så meget i såmange år på å gjøre de døvstummetil døvtalende når sluttresultateneer så dårlige. Han nevner det somet eksempel på en av pedagogikkensfeiltrinn, fordi de døve barna ikkehar lært det de trenger å lære. Ja,han gjennomskuet at de som varflinkest til å tale var de med debeste hørselrestene. Han skrev atdøvepedagogene drev artikulasjons­undervisningen av et slags faglighovmot, uten å ville etterundersøkeresultatene, og hans inntrykk vartydeligvis at resultatene var så dår­lige at det var faglig sett uholdbartå drive på med metoden. For over50 år siden spurte han: «Hvorforetterundersøker en ikke?» - Jo, nåer det kommet. Men hva så? Hvor­dan skal en ærverdig styrer for endøveskole, som har brukt sitt liv tilartikulasjon - og naturligvis - kunn­skap og personlighetsdannelse - hvor­dan skal han kunne erkjenne et livs­langt feilsteg? - Jeg er fullt klarover at det er skjedd en god skole­ring av våre døve, så om jeg nåskyter litt ensidig, så vil jeg ikkeunderkjenne det skolen har gjort.Men jeg tror det må være veldig van­skelig for en som nærmer seg toppeni sin livsalder plutselig å skulle si:«Jeg har ikke gjort det riktig, jeghar kjørt litt skjevt i alle år, nåmå jeg legge om kursen.» Det måvære en erkjennelse så dyptgripendeat jeg godt kan forstå at det skalnoe til for å få et rektorkollegium tilå forandre metoder. Jeg må tenkepå en historie: Det var en gang enhanefar som tok med seg sine 20

tupper ut på en liten tur. De komforbi et gjerde, og der viste han demet stort kalkunegg. Og så sa hanefar :«Ja, se nå, høner, se på det egget der.Ja, jeg forlanger det ikke, det erbare ment som et incitament!»

Noe av den samme holdning harjeg her i dag. Jeg peker kanskje påting som det er umulig å skape, mendet er ment som et incitament!

Professor Kallman talte i Londoni 1962 om psykiske problemer hosdøve barn og ungdommer. Jeg hørteham der, og diskuterte med hametterpå. Hans inntrykk av de ame­rikanske døve var: Det området somskolen særlig har forsømt, er fostringav de unge døve til familieliv, tilkunnskap om slektslivet, som nå erpensum i våre norske folke- og ung­domsskoler. Hvor møter vi dennedel av undervisningen i våre døve­skoler? Vi har enkelte ivrige peda­goger som bruker lærebøkene for dehørende, og som gjennomgår demansvarsfullt. Men det er ikke flereenn en kan telle på en hånd. Det.går faktisk som Florence Riddleskrev i sin engelske roman i 1934:«Silent world». Hun beskriver en ungmann som ikke kjenner noe til dette,og mens han er på et hørende-collegeog får sin videreutdannelse, kommeren av hushjelpene, en yndig kvinne­skikkelse, og lurer seg inn på kam­merset i bare nattlinnetet - og knaptnok det. Han blir vettskremt, fårpanikk og løper ut til de andre,hørende, som ler seg nesten i filler,for de hadde møtt denne piken før.Riddle beskriver dette på en genialmåte, hvordan den unge mannenikke visste noen ting om livet, nårdet gjelder forholdet mann-kvinne.Selv har jeg som terapeut hatt flerepasienter blant unge, nygifte, somnettopp har fått barn, og som hargått inn i en akutt psykose. Vel, viser det også blant hørende - mensåpass mange døve i løpet av rela­tivt kort tid gjør at jeg tror det ogsåskyldes mangelfull skolering og sosialerfaring. Foreldrene kommer inn somoverbeskyttende figurer, og så skalden unge kvinnen både tackle enmann som er krevende, han skal hamatpakke om morgenen, og alt fer­dig når han kommer hjem, og såskal hun selv føde barn, og hun vetikke hva barn og samfunn kreverav henne.

'Her tror jeg at vi må gi de døvebedre undervisning. Men hvordaner det å være døvelærer og skullefortelle om seksuallivet? Hvis jegda er så dristig og sier at dere til ogmed skal bruke håndalfabet og tegn

(Fra det bulgarske døveblad)

til støtte i undervisningen, da kanjeg godt skjønne at dere vil vegredere for å gi den undervisningen.

Hvordan løser så mange av døve­skolene sine problemer med erotiskekonflikter blant de litt eldre elevene?Et elegant og probat middel forskolens hygiene er at skolen skriverbarna ut, sender dem hjem til for­eldrene og sier: «Han kan nok ikkegå her!» Derved slipper også peda­gogene å ta opp saken med barna!- Noen av disse, spesielt en pike jeghusker, ble faktisk løftet opp på benaog fikk en helt ny start, fordi hunble møtt med facts aven modenkvinne. Hun fikk opplysning omfamilielivets og samfunnets krav.Jeg tror at skolene må satse mer påinternater som er delt opp som små­enheter fra 5 - 8 -10 elever, og hvordet er en ansvarlig mor i huset somkan diskutere problemene med pe­dagogene ogpsykologisk-psykiatriskekonsulenter.

Vi snakker ofte om den døve per­sonlighetsprofil, noe jeg har valgtå kalle for surdophreni. Et døvt sinn,det er den personlighetsprofilen dø­vepedagogene kjenner så vel, detteat mange av de døve mangler evnentil å sette seg inn i andres følelser og

7

tilstander, de har ofte liten innsikti egen atferd og konsekvensen avden, de er ofte lite hemmet av over­jeg'et, altså samvittigheten, de erofte rigide i sin tenkemåte og handle­måte, og de kan minne om tvangs­karakterer, de løser problemene vedacting out - ved plutselig å rase ut,«tempel' tantrurns» som vi sier. Menså kommer spørsmålet: Har vi dagjort det vi kan gjøre for å skapedisse unge døve til personligheter,og ikke bare lage dem til surdusloquens, og si at «nå er vår oppgaveløst»? Når jeg sier at skolens mål erå skape dem til surdus loquens, er detfordi en kan slå opp under døveskoleri leksika eller i attføringsbøker ogfinne at «døveskolens oppgave er ålære det døve barnet å tale».

Tidsskriftet «Familien» har offent­liggjort et eksamensvitnesbyrd fraGordonstown-skolen i England, hvorbl. a. prins Philip gikk, og hvor ogsåarveprins Charles har gått. Detteeksamensvitnesbyrdet setter opp ak­kurat de egenskapene først som visavner hos de døve: Borgerånd, rett­ferdssans, evne til å uttrykke segkonsist, evne til å handle etter egenoverbevisning stillt overfor ubehag,motgang, fare, kjedsommelighet,mistro, impulser. Evne til å plan­legge, fantasi, evne til å organiseresitt eget arbeid, evne til å møte detuforutsette, konsentrasjonsevne,pliktfølelse i dagliglivet, pliktfølelsei skolen. Og etterpå kommer det dabare kort: Faglige karakterer, en­gelsk, klassiske språk, modernespråk.

Siktepunktet ved denne skolen erpersonlighetsdannelsen. Det er derjeg tror døveskolen må begynne, og

DØVES IDRETTSLAGTRONDHEIMarrangerer

60 års jubileumsfestforbindelse med Norgesmester­

skapet på ski.Lian Restaurant lørdag 10. februarkl. 19 presis.

SuppeRøkt svineryggIs01 - MineralvannKaffe og kaker

Underholdning, musikk, dans. ­Single kr. 40.00 - Ektepar kr. 75.00Innmeldingsfrist: 31. januar, tilGeorg Kirkreit, Gamle Kongevei 7,Trondheim.

Festarrangementskom iteen.

8

bli ferdig med metodestriden. Per­sonlig tror jeg at det tross alt ikkeer metoden, men døvepedagogen detkommer an på. Det er mange for­skjellige spesifiserte psykoterapeu­tiske metoder ved spesielle nerve­sykdommer. Alle terapeutene sierat de har gode resultater. Sammen­likner en, så finner en samme pro­senten gode resultater hos alle. Deter altså bindingen og den terapeu­tiske prosess fra terapeut til pasientsom hjelper. Jeg tror at døvepeda­gogen mer og mer må sørge for åfostre personligheten, dvs. være kli­nisk døvepedagog.

Det at jeg som psykiater skullekomme hit og snakke om psykiate­rers syn på skolen og om oppgaveni skolen, tar jeg som et uttrykk forat døvepedagogene er interessert ihva som måtte kunne gjøres. Minførste oppgave da jeg begynte sompsykiater ved Hjemmet for Døve,var å få tak i: Hva er en normal døv,og hva er en avvikende døv? Menavvik kan også være to ting! Detene er et normalt avvik, og det andreet patologisk avvik - altså et sykeligavvik. Jeg skulle finne ut: Hva erdet normale avvik ved å være døv?Jeg reiste da rundt, og i samarbeidmed skolestyrerne intervjuet jeg av­gangsklassene. Det var ingen storevitenskapelige pretensjoner, men jegville ha et klinisk «du/jeg»-inntrykkav disse unge avgangsklassene fra14-17 år, både i barneskolene, ung­domsskolen og yrkesskolene. Detsom slo meg og skuffet meg, var atdet bare var noen få som behersketmunnavIesing så godt at jeg kunnebasere en samtale på artikulasjonog avlesing. Jeg hadde selv sittetpå skolebenken og lært fingerspråk,men når jeg brukte mine tegn ogmitt håndalfabet, var det for avan­sert for de fleste av barneskoleneselever. De skjønte ikke tegnene jegbrukte, for det var tegn som brukesav de voksne døve.

Konklusjonen er at på det inter­personelle plan, hvor det gjelderkontakt for å utvikle sin personligheti samliv med andre, der var de heltdøve dårlig utrustet. De behersketikke en metode fullt og helt, og detvar da jeg tenkte: Tenk om deihvertfall kunne Em metode, tenk omde ihvertfall kunne tegn, skrift oghåndalfabet, slik at de seg imellomkunne kommunisere ordentlig. Ogdet går på selvtilliten og tryggheten.

Det kan ikke være så greit å væredøvepedagog og ha vanskelige ele­ver og oppdage psykisk sykdomunder oppseiling. For dere har ingen

psykiater. En kan teste, en kan vur­dere, en kan gjøre presumptive dia­gnoser, men dette med behandlings­ansvaret, dette iatros = legen, somvi finner i psychiatros, dette be­handlingsansvaret ligger ikke hosnoen som er ansatt i døveskolen. Nårjeg kom og fikk se en eller annenelev med symptomene på psykisksykdom, så følte jeg som lege ateleven måtte ha behandling. Såkunne jeg i samarbeid med skole­styrer og foreldre sette i gang psy­kiatrisk behandling mens vedkom­mende fortsatte i skolen etter enobservasjonstid ved Hjemmet forDøve. En trenger en ansvarlig tera­peut som kan benytte både enkelt­samtaler, familiesamtaler, medisinerog annen nødvendig behandling. Hanmå gå inn i teamet på skolen. Detnytter ikke å bli tilkalt bare hvermåned eller noe sånt. Han må gåinn i teamet, slik som vi har det ivår barneavdeling i Andebu. Det ervår spesialskole for døve barn medtilleggshandikap. hvor vi har bådeautistiske og psykotiske barn,noen med CP, døvblinde barn, ognoen intelligente som har hatt til­passingsvansker. Der har vi gjortdet slik at jeg går inn i teamet ogbesøker skolen helst en gang i uken.J eg kommer da om kvelden og ermed på personalmøtet hvor det dis­kuteres. Internatpersonellet sittersammen med lærerne, og alle er klarover at uten hverandres hjelp kanvi ikke hjelpe disse unge, avvikendedøve. En av årsakene til at en elevkommer til oss, er kanskje at hanhar vært vanskelig å ha med å gjøre,han har vætet sengen om natteneller har ikke lært å artikulere. Damå han jo til oss. Mange tilfellekunne de ha løst på den skoleneleven gikk primært, om det haddevært samarbeid med internatet. Detvar ikke mulig å få det inn på time­planene, for skoleplanene var sårigide, og overtid kunne de ikketenke seg å bruke i samarbeid medinternatpersonellet, for de hadde joingen videregående utdannelse. Den­ne lærerstoltheten virket forstem­mende. Vel, jeg skal passe meg, formin egen stand har også sin yrkes­stolthet. Dog tror jeg at legene iNorge er blitt mer folkelige og påtalefot, og spesielt psykiateren, hvorhan går inn i et team med andre.Psykiateren forvalter fagkunnskapog deler den ut på norsk språk, ikkefaguttrykk som ingen skjønner, mensnakker 'norsk og enkelt. I Andebuhar vi småbarnhjem, 3 fem-barns­hjem og 2 ti-barnshjem. Småhjems-

______--l

ALARMEn 46 år gammel døv innbrudds­

tyv knuste et butikkvindu i enliten by i Frankrike. Vinduet varforsynt med et alarmsystem. Da hanikke hørte alarmen, fortsatte han inni huset. En politimann hørte alarmenog tok tyven på fersk gjerning.

Dom: 6 måneders fengsel.

ORGAN FORNORSKE DØVES LANDSFORBUND

Redaktør:Thorbjørn Sander

Elvebakken 27, Bergen-Minde

Forretningsfører og ekspedisjon:Møllendalsvn. 17, Bergen

Postgironr. 13691Abonnement:

Bladet utkommer med 21 numre i året,og abonnementsprisen er:I Norge kr. 15.- pr. årI utlandet kr. 17.- pr. årBetaling forskuddsvis direkte til bladetsadresse, eller til nedenstående kommisjo­nærer:

Olav Vik,DrOnning Astridsgt. 3.Marta Ringsø,Løbergsveien 5.Halvor Greftegreff,Lade Alle 70f.Au.l Berge, Vikedalsgt. LFinn Johansen,Kobbervikhagen 6a.Henrik Hansen,StangebruaAlf Melgaard, Nansetgt. 24

Oslo:

Bergen:

Trondheim:

Stavanger:Drammen:

Larvik:

Hamar:

så tilbake igjen, eller ved at psykia­teren gir behandling gjennom per­sonellet. Det er det mest vanlige atvi overlater til pedagogene å væreterapeuter, derfor uttrykket kliniskdøvepedagog. For jeg har sett hvor­dan f. eks. skolestyrer Gisle Johnsoni sin tid hadde undervisning i formaven slags individualterapi. Hanhadde stor menneskekunnskap ogerfaring med avvikende døve ogkunne yte pedagogisk terapi. Engang hadde han en ung elev ellerpasient som var så negativ at nårhan sa: «Si ja», så svarte hun: «Nei!».Han hadde lyst til å gi opp, menjeg sa: «Du må fortsette», og vi drøf­tet pasientens motstand mot tera­pien som tydelig hjalp henne. Dermedble jeg pedagogens terapeutiskesupervisor, og pedagogen var tera­peut. Det er dit jeg tror vi må kom­me, for det er pedagogene som harden daglige kontakten med barna,det er gjennom dem terapien måforegå. Og det er meget viktig at vifår det terapeutiske siktepunktet.Hvis vi utsetter behandlingen, blirdet vanskeligere å hjelpe dem siden.

Derfor vil jeg som en avsluttendetanke si at «prevention is better thaneure.»

gått på døveskolen og som er i denkategori som fru Harboe fant, inva­lidetrygdete eller på grensen til å blidet. Så kommer det en søknad fraen kollega ved en sosialmedisinskavdeling. Foreldrene vil gjerne hainvalidepensjon til den unge, for dablir det dessuten en solid inntekt.Hun eller han kan selv hjelpe til litti huset, og så er foreldrene tryggefor at barnet har det godt. Men,lovensier at de ikke kan få invalidepensjonhvis de ikke har vært prøvd reha­bilitert ved en medisinsk institusjon.Dermed kommer vedkommende tiloss for vurdering. Det gjelder ogsåunge, kjekke døve jenter og guttersom har vært så overbeskyttet atde har måtte si ja til å ville ha trygd.Og så sier vi: «Ja, men dette er daen med evner og muligheter!» Så siermor og far nei. Bare det å få denunge til å bli på institusjonen sålenge at vi kan få dem løsrevet fraforeldrene, krever at foreldrene fårbehandling. De må få komme til av­delingen, snakke med legen og syke­søster, med sosialsekretæren vår ogmed våre døvepedagoger, og da hardet vist seg at der hvor vi har greidå hjelpe foreldrene, der har vi ogsågreid å hjelpe den unge. Og noenganger - den unge på tross av for­eldrene. Så jeg tror at dette med for­eldrekontakten også bør tas oppmye mer intenst for å hjelpe barnatil å bli selvstendiggjort. Det at for­eldre overbeskytter et handikaptbarn, er normalt. Det er ikke noeavvikende. Det ville vært avvikendeom de ikke gjorde det, da ville envære følelsesløs og kald; det er noevi må akseptere!

Vi opplever også at en først påyrkesskoleplanet oppdager at en elever avviker. Vi har fått i gang et sliktsamarbeid, slik at når en av skole­styrerne for de videregående skolenehar elever som det er vanskelighetermed, så tar de kontakt med oss. Også kommer de da med elevene, ogskolestyrer eller lærer eller husmorgir rapport på vårt terapimøte, for­teller hvordan eleven er. Vedkom­mende blir en tid hos oss til obser­vasjon, og så tilbake til skolen ellertil behandling. Senere kan de så fort­sette på skolen, bedre tilpasset. Forde er kommet i en ny terapeutisksituasjon, de har begynt å oppdageseg selv i gruppeterapien.

Det er viktig at en ikke lar det«skure og gå» til de unge er ferdigmed skolen. Så fort en merker av-, 'vik, skal de få behandling mens degår på skolen, gjerne med korte opp­hold på behandlingsinstitusjonen og

mødrene har god utdannelse, enkeltehar barnevernsakademiet, og noener sykepleiersker. Om kvelden harjeg vært på møte med dem, og nestemorgen spiser jeg frokost i et avsmåhjemmene, sitter ved bordet somgjest og får se «umuliusene» ved bor­det. Når barna er gått på skolenmed matpakke i ranselen, kan jegsitte sammen med mor i huset ogassistentene og utveksle tanker omelevene. Hvis mor i huset har andreting å gjøre, så er det bare assi­stentene. Vi kan diskutere, og jegkan legge fram mitt syn på barna,og så oppdager kanskje assistenten ­hun er vokst opp i et norsk hjem medhyggelige, gode norske foreldre oghar fått god allmennutdannelse inorske folkeskoler, har gode intel­lektuelle muligheter - så oppdagerhun at hun har fått innsikt på ennye måte. Vi prater alminnelig omproblemene, hvordan hun var blittsint da guttene gjorde det og det.Da hadde hun gjort det, og så dis­kuterer vi reaksjonsmåtene til in­ternatassistenten. Og kvelden førhadde jeg kanskje diskutert det medmor i huset og personellet, og hunhadde kanskje vært der. Dermedstimulerer vi personellet til å søkevideregående utdannelse. De lærerav å være der. Tross alt er det kan­skje bare 6-8 timer av døgnet atlæreren arbeider med elevene, deandre timene faller på internatper­sonellet. Men det er ved samarbeiden løser problemene. Så sier kanskjepedagogen: «Denne eleven er van­skelig i dag.» Selv har jeg først hatten psykiatrisk undersøkelse og vur­dering av alle som kommer inn, leg­ger det fram i personellmøte for helestaben. Så må jeg senere sette megbakerst i klasseværelset og være deri timen. De kjenner meg, for jeg harslåss med dem og kastet snøball meddem, og de kaller meg «onkel doktor».Dermed kan jeg med en gang iakttaavvik. Om det er en gutt som begyn­ner å kikke og flire opp i taket, såtror en at nå er han hallusinert. Mennei, nå satt han og tenkte på noe såintenst at han måtte se bort fra alleandre, og så hevet han blikket ogbegynte å le da han fant løsningen.Slik kommer psykiateren inn i detdaglige arbeidet i skolen, som en delav teamet. Og det er slik jeg tror detbør være.

Psykiateren bør også ha et tera­peutisk team utenfor skolen, hvordet er behandlingsmuligheter, ikkebare for disse, men for foreldrene.Ved vår attføringsavdeling på Nord­strand hjelper vi unge døve som har

9

Haugesund Mekaniske Verksted AlsHAUGESUND

SKIPSBYGGINGBYGGEKAPASITET: CA. 55.000 T.DW.

SKIPSREPARASJONERDOKK-KAPASITET: CA. 17.000 T.DW.

Telefon 21 320 - Telex 2475

Afs H. Koppernæs & Sønner

ALESUND

Telefon 21130

Serigstad Maskinverksted

Sentralbord 81522

BRY NE

PRIVATBANKEN i Kristiansund N.Opprettet 1869

FOR TRYGGHET OG SERVICE

UTFØRER ALLE ARTERBANKFORRETNINGER

A.s Hydraulik BrattvaagHydrauliske dekksmaskiner

BRATTVAG

•~SCANDINAVIA

~ bilutleieKarl Dalen A.sALESUND - Telefon 23215

Central Gjestgiveri & Kafe

GODT SPISESTED

Telefon 91367EGERSUND

Fabrikutsalget - A. Myge

HAUGESUND

Telefon 21 402

Sov behagelig på

madrassenFRA

AfS INDUSTRITelefon 39545 - Boks 93

VEGSUND/ALESUND

Rohdins Restaurant

ALESUND

Telefon 22098

Aukra Bruk A.sAUKRATelefon 109

Representant i Oslo:SIGURD SAMUELSEN JR.P.O. Box 1531 - OSLO

TV..døvegudstjenesten2. JULEDAG

Olaf Hassel tok disse bildene fradøvegudstjenesten i fjernsynet 2.juledag. Vi ser her pastor Bonnevie­Svendsen i tre faser av gudstjenes­ten, menighetens tegn-kor sett frato kanter, nederst til venstre lesermenighetens klokker (Gunnar Vatn)inngangsbønnen, og på siste bildekan vi dessuten beundre Olaf Hasselsbakhode. Red.

FRITT ORD:

TV.. døvegudstjenestenAv de sikkert mange som fikk

<<være med» i døvegudstjenesten i TV2. juledag, var også min familie ogjeg. Vi syntes det var en fin stund,og tegnkoret imponerte oss. Menredaktøren skal alltid pirke på noe,men vi er ikke alle helt fullkomneheller, og det vet jeg også red. erenig i.

Men det var bare Em ting jeg ville

få opplyse om. Det viste seg at dajeg var tilbake til jobben etter nytt­år, og spurte mine kolleger på jobbenom hva de syntes, svarte de at devar meget begeistret, om en kanbruke det uttrykket i forbindelsemed en gudstjeneste. Men det varen som bemerket at de som sang itegnkoret, var blitt meget flinke itegnspråket, ja, vedkommende trod­de det var hørende som sang medtegn for at de døve skulle få følgemed. Jeg fikk forklart dem at tegn-

11

40 års konfirmant~jubileum

KONFIRMANTENE i 1927Bakre rekkejra venstre: Anker Gusjre, Kristen Strand (død), Arne Iversen,Jens Jacobsen, Dagfinn Johansen, Reidar Iversen og Sven Braathen.Foran jra venstre: Gunvor Jacobsen (J. Kristoffersen), Gunda Engstrøm(J. Dalen, død), Dagny Schrøder (J. Heiestad) , lærer Wereide (død), EdelJohnsen (J. Berg), Olga Ruud (død), og Gudrun Moon (J. Vennerød).

koret besto av døve, og de ble megetoverrasket. Jeg tar det som en kom­pliment til tegnkoret, men jeg vilbe om at det ved senere framføringeri fjernsynet bør bli opplyst gjennom«hallo»-damen tydelig, at det er døvesom opptrer i tegnkoret. Det er sik­kert mange som ikke er helt klarover det. Til slutt: Jeg håper å fåse mere til «koret» i liknende pro­grammer heretter. Det er virkeligbetagende å se på.

Karl G. Bjørnsen.

Det størstehandikap

Jeg skal fortelle dere en historie - ensann historie, som har lært meg megetom dem vi kaller handikapte.

Den handler om en gutt som hadde detså altfor travelt en morgen han skulle nåtoget på veg til skolen. Følgen ble at hanmistet den ene armen og det ene benet,og så ble han det vi kaller handikapt.

En dag satt noen damer i hjemmet hansog pratet. Samtalen dreide seg om hvilkethandikap det ville være verst å bli ram­met av. Det er naturlig at mennesker medfull førlighet og alle sanser i behold avog til stanser og tenker over denne saken.

A være blind? - Døv? - Vanfør? ­Mentalt handikapt (evneveik)? - Det erikke godt å vite hva som er verst.

Gutten som hadde mistet armen og be­net hevet plutselig stemmen: «Det måvære fryktelig å være blind,» sa han, (tOgikke se blomster og trær og slikt - menkanskje enda verre å være døv og blihindret av manglende språk - eller kan­skje CP-barna har det enda verre. De erjo ikke herre over sine egne bevegelser ­men likevel; det er mest synd på de BOTn

er late!»Det er sant som gutten sa.Det er mest synd på de som er late,

de uvirksomme.A være glad i sitt arbeid, det er en stor

rikdom i livet.Den som er flittig vil også føle seg glad

og lykkelig.A.K.R.

SJOKKI landsbyen Oteo de Loza, Spania,

ble en døv mann øyenvitne til entraktorulykke, hvor to menn bledrept. Den 48 år gamle Eladio Hartefikk sjokk da han så den frykteligeulykken, og han døde av hjerteslagstraks etter.

12

I 1967 var det 40 år siden vårklasse ble konfirmert, og ut på høstenble det holdt jubileumsfest hos enav jubilantene, Edel Johnsen, somelskverdig påtok seg vertskapet ogtok imot oss alle hjemme hos seg.

Da vi kom sammen, haglet detmed replikker som: «Tiden går såfort» - «jeg har lyst til å gå på skolenom igjen» - «jeg har lært for lite» ­osv. Vi tok straks fatt på å gjenopp­friske minner fra skoletiden, menble avbrutt da vi ble bedt til bords.Rundt spisebordet satte vi oss isamme rekkefølge som vi for 40 årsiden hadde sittet i en halvsirkel iklasserommet på døveskolen.

Stemningen var på topp. Det varjo en meget stor begivenhet at såmange av oss kom sammen på engang etter så lang tid. Vi forsynteoss nok godt, men det var stadig såmye å snakke om, glemte episodersom dukket opp, og vi moret ossstort. Praten gikk livlig, inntil en

av oss sto opp og holdt tale. Hantalte om skolegangen og viktighetenav gode kunnskaper. Den lærdomsom vi 1927-konfirmanter tok medoss ut i livet, hadde vært bestem­mende for vår framtid. Vi var blittgode samfunnsborgere og skatte­betalere. Vi hadde ikke ligget sam­funnet til byrde, og det måtte vivære glad for. Vi måtte også væretakknemlig for at vi ikke var blittfødt før det var blitt innført al­minnelig skoleplikt for døve, for imotsatt fall ville vi nok ha værthjelpeløse i kampen for å oppnåskikkelige levekår. Det er fortsattnødvendig å kjempe for å oppnå bed­ringer, men vi h3.r lært å tale, skriveog. regne, og vi gjør full nytte foross som samfunnsborgere. Talerensluttet med å uttale ønsket om at vimåtte komme sammen igjen om 10år. - Den langveisfarende Arne, somvar kommet fra Bergen, takket formaten, for meget god mat. Han

40 AR ETTERBak: Anker Gwsfre, Arne Iversen, Jens Jacobsen, Dagfinn Johansen, ReidarIversen og Sven Braathen.Boran: Gunvor Jacobsen, Dagny Schrøder, Edel Johnsen og Gudrun Moon.

Dansk tegnspråkboker utkommet

Etter mange års arbeid, er nå dendanske håndbok i tegnspråk utkom­met. Boken er på 368 sider, og denselges til følgende priser: Med kar­tongomslag kr. 22.-, med stiftbindkr. 27.50, og i helbind kr. 38.50.

Boken omfatter de vedtatte felles­nordiske tegn, supplert med egnedanske tegn.

Danske Døves Landsforbund ermed dette først ~te av de nordiskedøveforbund med utgivelsen avhåndboken i tegnspråk.

DØVE MOT MAO!

A. F. Dimmock, tidligere nyhets­redaktør i «British Deaf News», med­deler at en av de bander som gjordemotstand mot Mao Tse-Tungs re­gime, besto av døve ungdommer.Denne banden var blitt vervet forsabotasje mot statseiendom og ter­rorisering av kvinner og barn i fleredistrikter, men banden er nå oppløst.

Dimmock opplyser ikke hvor­fra han har denne melding.

takket vertinnen, Edel, som haddeordnet alt så vel for oss i sitt hjem,og han takket alle for at vi var kom­met til jubileet.

Etterpå kom kaffen og kakene,mye prat og flere taler. Dagfinn for­talte spennende om sitt levnetsløpog om sitt arbeid. Han hadde fåttet gull armbåndsur med inskripsjonav firmaet etter 10 års ansettelse.Han hadde videre fått ny scooter forå kunne kjøre til arbeidet meget tid­lig om morgenen for oppfyring ogstart av fabrikken. Han har ogsåansvaret for fabrikkens nøkler ogalarmsystem. Han er førstemann påfabrikken om morgenen og siste­mann ut om ettermiddagen. En langarbeidsdag, men så er han også pri­viligert framfor de andre arbeidernepå fabrikken, en konservesfabrikk. ­Andre fortalte også om sitt arbeid,om strenge og hyggelige sjefer omhverandre. Stort sett viste det seg atvi alle var fornøyd med tilværelsen,i hjem og på arbeidsplass. Nestenalle er gift og har gode hjem, ogbarn. Alle virket ungdommelige, allevar vi friske og i .godt humør.«Jentene» hadde tydeligvis pyntetseg ekstra til denne kvelden, og deble gjenstand for stor beundring fraoss «gutter».

Gunvor hadde fått lov å ta medseg mannen sin til festen vår, fordidet var deres 23 års bryllupsdagakkurat denne dagen. Hennes mannspiste sammen med <'tjenerstaben» irommet ved siden av. Edels mann,Leif, fungerte som hovmester. An­kers søte danske kone, Ida, var ser­veringsdame. Jens' lille kone, Vesla,var likeså serveringsdame. Svensstore kone, Bjørg, var kjøkken­jomfru. Alltid blide Gudruns mann,Ola, var kelner, og drammenserenGunnar, Gunvors mann, var foto­graf og altmuligmann. Vi hadde nær­mest en tjener på hver finger, menunder kaffekosen og senere på kvel­den, var vi samlet alle sammen. Tilslutt ble vi enig om å komme sam­men igjen for å feile 50 års jubileumi 1977.

Neste dag, søndag, var vi i døve­kirken. Det var døvegudstjenesteved pastor Bonnevie-Svendsen, somhadde konfirmert oss for 40 år siden.Etter gudstjenesten ba han osskomme fram, og der håndhilste hanpå hver enkelt av oss.

Det var i sannhet et minneverdigjubileum, og en stor opplevelse foross alle å være samlet disse to dagenei Oslo.

Konfirmant fra 1927.

DØV KLOVN - pA FILM

I Spania er det produsert en filmsom har fått tittelen «Klovn-lærlin­gen». Den handler om en døv guttsom 10 år gammel blir forlatt av sineforeldre. Et omreisende sirkus tarseg av gutten og gjør ham til en storklovn. Filmens hovedrolle spilles avden verdensberømte klovn CharlieRivel, og filmen ble vist ved festi­valen i Cannes.

DET ER VRIENT ...

- å be om unnskyldning.- å begynne på nytt.- å innrømme en feil.- å være uselvisk.- å ta imot råd.- å gjøre nye forsøk.- å tenke før en handler.- å ta lærdom av tabbene sine.- å gi, og deretter glemme hvor

prektig en var.- å ta imot en velfortjent irette­

settelse.

men det lønner seg alltid!

13

Erik Johansen, Leif Emilsen og Erik Nilsen.

De som visste mest

en pike, viste seg å være sykelig,forlot Speneer Traey sin hustru.Byrdene ble da så tunge for fruTraey, at hun ga opp sin skuespiller­karriere. Hun ofret all sin tid på sinhandikapte sønn og sin sykeligedatter.

Imens levde Speneer Traey sittsorgløse liv innen show-bransjen.Han var ved sin død i 1967 beun(jretfor sin filmkunst helt tilbake fra1930-årene.

Traey forsørget sin hustru godt,så godt at fru Traey kunne starte«John Traey klinikk». Selv harSpeneer Traey aldri satt sin fot pådenne klinikken. Fru Traey svartepersonlig på alle de brev hun fikkfra foreldre rundt om i verden. Detvar brev fra foreldre som ville haopplysninger om kontakt med sinedøve barn.

Det er heller ingen hemmelighetatSpeneer Traey mislikte sin sønnsomgang med sine skjebnefeller.

.T. Grøndahl.

*

Vi presenterer her laget som vantden store «Hvem vet mest»-konkur­ransen ved Unge Døves Kulturdageri Oslo i høst - laget fra DrammenDøves Ungdomsklubb. Som kjenttok dette laget tidlig ledelsen, ogetter en flott og overbevisende inn­sats, klarte disse guttene å hale seie-

AdSpencer Tracyog «John Tracy(linic»

J eg fikk lyst til å komme med enbemerkning angående: «Ikke nevnt»,i Tegn og Tale nr. 1, side 3, spalte 2.

Jeg finner det ikke merkelig atSpeneer Traey ved sin død, i ame­rikansk presse ikke er blitt omtaltfor: «John Traey klinikk», eller sin«pionerinnsats for døve. Klinikkenbærer hans sønns navn, men etterhva jeg har lest i «Alle Kvinner» av

14

ren i land, hårfint foran de to besteOslo-lagene. Det var en sensasjonellseier, men her ser vi altså de 3 gut­tene som visst mest. Vi kan velregne med at de går inn for å for­svare «mesterskapet» ved Unge Dø­ves Kulturdager 1968?

Red.

1. nov. 1967, har skuespillerenSpeneer Traey aldri gjort noen per­sonlig innsats for klinikken ellerpionerarbeid for døve barn. Det erhans hustru, Louise Treadwell Traey,som har gjort en innsats med klinik­ken og pionerarbeid for døve barn.

Da deres første barn, sønnen John,viste seg å være døv, ble SpeneerTraey bitter. Da deres annet barn,

Vår notis var sakset fra et tyskdøveblad, som oppga amerikanskkilde. Det var amerikanerne somhadde gitt uttrykk for forundringog forargelse over at noe så betyd­ningsfullt som «John Traey klinikk»ikke var blitt nevnt i nekrologene iforbindelse med Speneer Traeys død.

Personlig tror jeg ikke en bør festefor stor tillit til artikkelen i «AlleKvinner». Speneer Traey har neppelevd et sorgløst liv - med en døvsønn og en sykelig datter. Dette ogannet som er nevnt, tyder ikke påat artikkelen utmerker seg ved sak­lighet, men det er vel små mulig­heter for at en kan få kjennskap tilden fulle sannhet. En ting skullelikevel være temmelig sikker - at«John Traey klinikk» er blitt til vedhjelp av filmskuespilleren SpeneerTraey's penger.

Red.

HVILKEN «POL»?

Det var på den store internasjo­nale speiderleiren på Jeløya i 1936.En vennlig gammel dame besøkteleiren, og særlig var hun interesserti de polske speiderne.

«Det var da morsomt», sa hun dahun skulle hjem igjen, «at jeg ogsåskulle få se noen speidere fra Polen.Men si meg - er de fra Nordpoleneller fra Sydpolen?»

Unge Døves

Kulturdager

1968

Varekrigs fondfor dø\'e og sterkt tunghørte

UTDELING AV STIPENDIER 1968

Som kjent har Norske DøvesLandsforbund bedt Døves Ungdoms­klubb i Bergen om å påta seg arran­gementet av Unge Døves Kultur­dager 1968. Klubben er allerede godti gang med forberedelsene, og fore­løpig ser det ut til at følgende erklart:

Kulturdagene blir lagt til helgen12 og 13. oktober.

Sentrum for arrangementet blirden flotte lærerskolen på Landås, ogåpningen vil finne sted kl. 14.00 lør­dag. Det skulle ikke være fare forat det blir for trangt til at de ungedeltakerne kan få utfolde seg påscenen, for den er hele 13 meter lang,med førsteklasses utstyr og garde­robe på begge sider av scenen.

Lørdag kveld blir det fest i skolenskantine.

Søndag formiddag blir det døve­gudstjeneste i Landås hypermodernekirke vi pastor Hammer, med etter­følgende kirkekaffe. Deretter blir detå spasere et drøyt pileskott til lærer­skolen, hvor programmet fortsettermed den store «Hvem vet mest»­konkurransen.

Av Varekrigs fond for døve og sterkt tunghørte skal det våren 1968deles ut en del stipendier. Etter fondets statutter skal midlenebrukes til:

a) Stipendier til videreutdanning av døve og sterkt tunghørte,herunder opplæring i praktiske yrker, utover den som kan oppnåsi skoler og undervisningsanstalter som drives av stat og kommuneeller med bidrag fra disse. Stipendienes størrelse og varighet fast­settes av fondets styre under hensyn til at stipendiatene skal fåhøve til å skaffe seg slik videreutdanning som deres evner tilsier.Søknad om tilskott til å etablere seg i et yrke eller starte egen virk­somhet kan ikke etterkommes.

b) Stipendier til utdanning av spesialpersonale for opplæring avdøve og sterkt tunghørte. Det er også her en forutsetning at densærlige pedagogiske utdanning som søkeren tar sikte på ikke kanoppnås ved statlige eller kommunale undervisningsanstalter elleranstalter som drives med bidrag fra stat eller kommune. Søkerebør være tilsatt i eller ha muligheter for å kunne overta slik stil­ling at utdanningen kan nyttiggjøres.

Da fondets midler er begrenset, vil søkere under ovennevntegruppe a) fortrinnsvis komme i betraktning.

Søknad om stipendium må inneholde:

1. Alle personlige data.2. Opplysning om utdanning og beskjeftigelse~

3. Plan for søkerens videreutdanning.4.. Overslag over videreutdanningens kostende.5. Opplysning om hvorvidt søkeren har fått eller søker stipen­

dium, bidrag eller lån annetsteds.6. Opplysning fra søker i arbeid om det kan gjøres regning med

at han helt eller delvis får beholde sin lønn i utdanningstiden.

Døve som ønsker å sende inn søknad, kan få hjelp av forbunds­sekretæ~en, Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17,Bergen. - Han kan også gi flere opplysninger, hvis det er nødvendig.

Søknaden vedlegges avskrift av eksamensbevis, attester og refe­ranser samt ligningsattest for søkeren eller for den som forsørgersøkeren. .

Søkere til stipendier som nevnt under punkt a) må vedleggesøknaden audiogram. .

Søknaden sendes Styret i Varekrigs fond for døve og sterkt tung­hørte, adr. Helsedirektoratet, Drammensveien 60, Oslo-Dep, Oslo 1,innen utgangen av februar 1968.

*

Det er over 8 måneder igjen tildette ungdommens storstevne, mendet gjelder å nytte tiden godt oglegge seg i hardtrening. Vi tror detskal bli hard kamp om ære og pre­mier i år. Med den erfaringen som blehøstet i fjor, tror vi at ungdommenvil møte bedre forberedt denne gangog at det vil bli vist mange ting avhøy kvalitet på Unge Døves Kultur­dager i Bergen 1968.

Flere opplysninger vil bli gittetter hve~t, så snai\vi k~n., \.:.:.:,:. ___

Støtt Døvesaken! · P au/tJen & PaultJenElektrisk forretning

Frimurergården - Tønsberg - Tlf. 14896. 14897

15

A. J. JohansenMØBELFORRETNING

Telefon 81 126 - LEVANGER

Jespersen & Thon A.sSentral bord 13203Kanalveien 1 og 3 - TØN SBE RG

Volkswagen

A.s Frøya FiskeindustriNESSET - FRØYA

Post, telefon: DYRVIK

H. Skramstad A.s Farveri

DRAMMENAlS O S LO BA AND & L I D S E FA B A I J(

Kåre RenøSkjervøy

EKSPORT OF ALL SORTS FRESH-FISHSpesialitet: Laks, Reker, Kveite, FlyndreTelegramadr. «Renø» - Telefon 19 - Priv. 16

Kjelstad KafeBAKERI og KONDITORIanbefales

SKREIA

Hans Løken & Co.AKTIESELSKAP

MOSS

Kolonial - Frukt - Fetevarer en gros

Karl J. SalvesenKjøtt- og Pølsevareforretning

KRISTIANSANDTelefon 23503

H. Klein A.sO. Trygv. gt.

MANUFAKTUR - KONFEKSJON

TRONDHEIM

RAsTOFFER FOR INDUSTRIEN

IWI WILH. WILLUMSEN ASIW ponaoltS 1:17 • OSLO t • nr. ••U"I

=~Å~~i~;~~~i~;'Pr~'~~~rs~r~=~r~mI AI s_~~_~_~.~.tJ_[l_G_I~__ . - - _.MØBELSTOFFER

Sentralbord 19040 - TRONDHEIM

NYTT FRA FORENINGENE

•

Program for Østfold

21. januar hadde Østfold Døveforeningfellesmøte med foreningens menighetsrådpå Hotell St. Olav, Sarpsborg, og på dettemøtet ble det vedtatt nedenstående pro­gram for arrangementer i året 1968 for dedøve i Østfold:

Febr. 18, søndag på Hotell St. Olav, Sarps­borg: Styremøte kl. 11 og medlemsmøtekl. 14.00.

Mars 17, søndag: Kirkemøte på Moss (hvisdet går i orden med kirke der). Hvis detikke går i orden med kirken, vil møtet bliholdt et annet sted. Arrangør: Menighets­rådet.

April 27, lørdag: Styre- og medlemsmøtepå «Fjellstua». Klokkeslett vil medlem­mene bli underrettet om sener.e.

Mai 26, søndag: Busstur til Andebu.juni 2, første pinsedag: Muligens Vestfold­

besøk på «Fjellstua».juni 22, lørdag: Midtsommerfest på «Fjell­

stua». Klokkeslett fastsettes senere.juli: Ferie. Styremøte bare hvis det blir

nødvendig.Aug. 17, lørdag: Styre- og medlemsmøte

på «Fjellstua». Medlemmene vil senerefå beskjed om klokkeslett.

Sept. 14, lørdag: 40 års jubileumsfest påStøtvig Hotell, Larkollen. Klokkeslettkunngjøres senere.

Oktober 19, lørdag: Siste styre- og med­lemsmøte på «Fjellstua» denne sesongen,med etterfølgende hyggesamvær. Klokke­slett kunngjøres senere.

November: Arsmøte på Hotell St. Olav,Sarpsborg. Dato og klokkeslett kunngjø­res senere.

Des. 28, lørdag: juletrefest på Hotell St.Olav, S...rpsborg. Klokkeslett kunngjøressenere. Arrangør: Menighetsrådet.

Det vil muligens bli holdt et ekstra-møtei mai/juni. - Rett til forandring i program­met forbeholdes.

Styret.

Program for Hamar

Hamar og Omegn Døveforening holdersitt årsmøte på jernbanens bedriftskafelørdag 2. mars kl. 18.00 (6.00).

*Hamar og Omegn Døveforening holder

fest på lærerskolen i Hamar 27. apri!. Nær·mere opplysninger om festen kommer i nes-te nummer av «Tegn og Tale». Sekr.

Syforeningen Mjøsgløtt10 ÅRS JUBILEUMSFESTEN

Fredag 1/12 feiret Syforeningen «Mjøs­gløtt» 10 års jubileum med fest på Hånd­verkeren. Vi gikk til bords, og bordet varfor anledningen vakkert pyntet. Formannenønsket velkommen. Menyen bød på karbo­nader med grønnsaker, øl, is og småkaker.

Kåre johansen og Gunnar Bjerkelundholdt korte taler for syforeningen og gratu­lerte med jubileet. De takket syforeningensmedlemmer, som har vært så finke og ak­tive til å skaffe feriehjemmet utstyr, og deønsket lykke til med arbeidet i årene fram­over.

Dina Lien, som har vært syforeningenssekretær i 10 år, skulle fått overrakt en pengave på festen, og formannen hadde for­beredt seg på å holde tale for henne, menhun var dessverre ikke til stede.

Det ble takket for maten, og så samlet vioss i salongen, hvor det ble servert kaffeog kaker. Etterpå var det utlodning. Alt ialt en riktig hyggelig aften.

*

Onsdag 6/12 hadde syforeningen «jule­bord» hjemme hos formannen, i alt 9 damer.Formannen ønsket velkommen og holdt entale for Dina Lien, som hadde vært sekretærhelt siden Syforeningen «Mjøsgløtt»s startfor 10 år siden. Hun framhevde Dina Lienspositive innstilling og måte å utføre arbei­det på, takket for dette, og overrakte henneen minnegave, et pent smykkeskrin i tinn,med takk for samarbeidet og med ønsketom at hun lenge ville fortsette. - Dina Lientakket rørt for gaven, og hun forsikret athun så gjerne ville fortsette.

Nanna Hansen.

Program for Oslo

Fr 2. febr.: Havstad-kveld.Lø 10. febr.: Døves Ungdomsklubbs fest.Lø 24. febr.: Døves Skytterlags fest.Fr 1. mars: Døveforeningens årsmøte.Sø 3. mars: Evt. fortsettelse av årsmøtet.Lø 9. mars: Døves Smalfilmklubbs fest.Lø 23. mars: Døves Kvinneforenings fest.Lø 20. april: Døves Sportsklubbs fest v/

hånd ballgru ppen.Lø 4. mai: Døves Ungdomsklubbs fest.Fr 17. mai: Døves Kvinneforenings arrange­

ment.Sø 26. mai: Utflukt i samarbeid mellom

Døves Ungdomsklubb, Døves Menighetog Døveforeningen.

Lø 1. juni: Døves Sportsklubbs fest v/ fot­ballgruppen.

Sø 9. juni: Feriehjemmet, pensjonistdag.Lø 15. juni: Døves Skytterlag.

Kontortid i OsloSosialsekretær Harry Landen har fast kon­

tortid i Oslo Døveforening, Sven Brunsgt. 7:Hver tirsdag og torsdag fra kl. 12.00 til

kl. 15.00.Hver fredag fra kl. 19.00 til kl. 21.00.

Telefon: 205408.

Drammen:

Årsmøte i bridge­klubben

Drammen Døves Bridgeklubb holdt års­møte 16. november. Det ble en del for­andringer i klubbens styre, som etter års­møtet har følgende sammensetting:

Halvor Langeland, formann. RagnarFauske, varaformann. Karl Kjeldsen, sekre·tær. Kjell Danielsen, kasserer. Ragnar WolI,turneringsleder. Gunnar jacobsen, vara­mann. Arne Holmgren, materialforvalter.Per Hauklien, revisor.

Sekr.

Program forSkien-Telemark

Onsdag 28. februar kl. 18.30 i Indremisjons­heimen, Skien. Foreningens ungdom skallede dette møtet.

Lørdag 30. mars kl. 18.00: Arsmøte i Indre­misjonsheimen, Skien.

Onsdag 24. april kl. 18.30 i Kafe Williams,Porsgrunn.

17

KARNEVALS-FESTi Drammen

Fest avholdes lørdag 2. mars,kl. 19.00

på «Melkebaren» i Drammen.SKETSJ - LEIKMUSIKK - DANS

Mat, øl og mineralvann fås kjøpt.Beste kostyme (maske og klær) fårpremie.

Entre kr. 5.-

Alle er hjertelig velkommen.Arrangør:

Drammen Døves Ungdomsklubb.

Program for Bergen

1/2 to: Per Erdal, SAS, kåserer om: «Flyg­ning i går og i dag» og viser den flottefargefilmen «De store kongeferden> (medkong Olav på reiser til fjerne land). Arr.:Opplysningskomiteen.

5/2 rna: Ungdomsklubben.6/2 ti: Dameklubben.7/2 on: Sjakklubben har årsmøte kl. 19.30

på styrerommet.8/2 to: Program v/ Opplysningskomiteen.10/2 lø: Idrettsklubben har fest kl. 19.00 i

foreningen. (Obs: Hytta på Totland erbortleid denne helgen.)

12/2 rna: Idrettsklubben har styremøte kl.18.00-20.00 på styrerommet.Ungdomsklubben.

13/2 ti: Dameklubben.14/2 on: Døveforeningen har styremøte kl.

19.30 på kontoret. Innkomne forslag tilårsmøtet. Budsjettforslag.

15/2 to: Program v/Opplysningskomiteen.«Budstikken» med årsmelding m.v. ut­deles.

19/2 rna: Ungdomsklubben.20/2 ti: Dameklubben.22/2 to: Bergen Døveforenings årsmøte kl.

19.00.26/2 rna: Ungdomsklubben.27/2 ti: Misjonsforeningen hos fru Hammer.

- Lokalet er bortleid.29/2 to: Menighetsaften i foreningen.2/3 lø: Ungdomsklubben har skuddårsfest i

foreningen kl. 19.00.

MOTORKURS FOR BILFØREREBergen Døveforening er klar til å sette

i gang kurs i motorlære for døve bilførerehos sjåførlærer Rogstad. Det kan delta inntil20 personer.

De som er interessert i å være med, måmelde seg snarest til Jon Olafsson i fore­ningen.

18

BERGEN DØVEFORENINGARSMØTE

holdes i foreningens lokale, torsdag 22.februar kl. 19.00.

Dagsorden:1. Apning.2. Valg av referenter.3. Arsmeldinger.4. Regnskap.5. Budsjettforslag.6. Innkomne saker.7. Valg.

Det vi I bli serveri ng av kaffe og kaker ien pause.

Forslag som ønskes behandlet påårsmøtet må være formannen i hende se­nest 8. februar.

Medlemmer som skylder kontingent for1967, har ikke adgang til årsmøtet.

Studer loven godt før årsmøtet. Har dusomlet bort ditt lovhefte, så ta en tur påkontoret og be om å få et nytt.

Vel møtt på årsmøtet!Styret.

JULETREFEST I BERGENBergen Døveforening holdt sin juletrefest

for voksne på Grand Hotel Terminus lør­dag 6. januar, og noe over 100 deltakeremøtte i sin beste stas, hvorav flere utenbysfra, til tross for snø og kulde. Snart sattvi rundt de mange hyggelige bordene, ogetter at formannen hadde ønsket velkom­men, ble det servert varme karbonade­smørbrød, snitter, kaker og kaffe.

Festens hovedtaler var foreningens for­mann, Th. Sander, som kort nevnte en delav de viktigste ting i foreningen i året somgikk, særlig de mange forbedringer i møte­lokalet og på kjøkkenet, med de flotte nyemøblene i møtesalen som høydepunktet.Han understrekte at foreningens lov sier atdet skal sørges for at medlemmene har ettrivelig forsamlingssted, og dette mente hanvar svært viktig. Det ville ikke vært riktigom en bare hadde ventet på det nye DøvesHus, for medlemmene har behov for trivselogså i ventetiden. Nå mente han at lokaletvar blitt svært bra og at det ville ha heldigvirkning på medlemmene. - Av de mangekomiteene som hadde vært i virksomhet,syntes han at Opplysningskomiteen spesieltmåtte nevnes for sin fine innsats i året somgikk. I tillegg til et stort antall gode kultur­programmer, hadde komiteen også skaffetmange penger til byggefondet - de haddepåtatt seg ekstraoppgaver. Det som særligvirker inspirerende, er slike folk som gjørmere enn sin plikt, og til felles beste. - Hankom så inn på spørsmålet om hvorfor vi hardøveforeninger i dag, da de døve flest vilklare seg fint uten foreningene. Hvis vi ikkehadde foreningene, ville de aller fleste væreuvitende om sine rettigheter. Foreningeneorienterer om særbestemmelser og heledøveorganisasjonen står sammen for å passe

på at våre interesser blir ivaretatt. Det erbare når vi står sammen at vi kan væresterke nok til å påvirke myndighetene. Utenforeningene og forbundet risikerer vi atingen tar hensyn til våre spesielle behov,og vår situasjon vil da forverre seg. For­mannen nevnte en rekke eksempler påhvor nyttig det er at vi har døveorganisa­sjonen, og hvor viktig det er at alle døve ogsterkt tunghørte står tilsluttet foreningene.

Etter det deilige måltidet flyttet vi overtil et annet lokale, hvor det først var gangru ndt juletreet, en kort andakt av pastorHammer, og deretter et rikt underhold­ningsprogram, inntil vi ble bedt opp igjentil en ekstra-traktering med småkaker ogkaffe. Og sannelig ble det underholdningher også. - Plutselig var det blitt midnatt ­en fin fest, uten dødpunkter, var til ende.

Her er det på sin plass å bringe en takktil dem som hadde den største æren for atfesten ble «alle tiders»: Harald Hartveit,Hammer, Valland, Andor Arnesen og Sigm.Ness. Det var en virkelig kose-fest!

Deltaker.

KURS I FOLKEDANSDøves Ungdomsklubb, Bergen, setter nå

i gang nytt kurs i folkedans, med øvelserhver annen mandag i tiden framover. In­struktør blir som tidligere Randi Smørholm.Henvendelse til Erling Buanes eller ToralfRingsø så fort som mulig.

DEBATT OM RØD STOKKBergen Døveforening arrangerte sin så­

kalte «Havstad-aften» 18/1.Denne gang var det landsstyremedlem

Rolf Hansen fra Drammen som fortalte en­kelte glimt fra Lars Havstads liv, og så fort­satte han like godt med glimt fra sitt egetliv - fra den tiden Rolf Hansen f6r til sjøs,da han traff Arnfinn Matre i sjømannskirkeni New York, om kvinnelige kull-Iempere i

India m.m.Etter ham, slapp forbundsformann Ohna

til. Han fortalte om planer for feiringen avNorske Døves Landsforbunds 50 års jubi.leum, og til slutt innledet han til diskusjonom den røde stokken, som alle døve i landetvil bli anmodet om å bære i de første ukene

Stavanger kr. DøveforeningOpplY$n ingskomiteen

arrangerer

KARNEVALi Døves Hus

lørdag 17. februarServering av varme retter.

Alle er hjertelig velkommen, men desom kommer uten maske, har ikke

adgang.Opplysningskomiteen

lsoler-tenningsled- D~kk til rutene ror Il.ninger og annen ten· hindre Isdanneise.ningsapparatur med Bruk av.ispapirellerp'lastlakl<. Dettekan kartonCl, Ikke tek-hindre monqe stiler (røy. kan nem·besværlig herer ved lig fryse fast1ilstarten! ruten l.

50 ARThorstein Hansen, 0stvangveien

2, Oslo 5, fyller 50 år 11. februar.

Arne Holmgren er en beskjeden ogvennesæl mann, som er meget godtlikt her i Drammen. Han har drevetlitt sport, særlig likte han løp oglangrenn. Men arbeidet på ferie­hjemmet har lagt så meget beslagpå hans tid, at det ble lite sport.Arne Holmgren var den første døvei Drammen som tok sertifikat formotorkjøretøy (når en ser bort fraen innflytter som oppholdt seg enkort tid i Drammen). I løpet av de10 årene han har hatt sertifikat, harhan hatt prikkfri kjøring. Han erforsiktig og tar ingen sjanser i bil­trafikken.

Han er ivrig bridgespiller. Spillebridge har han gjort siden stiftelsenav Drammen Døves Bridgeklubb for13 år siden. For tiden er han bridge­klubbens materialforvalter.

Arne Holmgren giftet seg for 6 årsiden med Gerd Selle fra Laksfjord.Og de har et koselig hjem i en blokkoppe på Sankt-Hansberget i Dram­men, hvor 50 års dagen vil bli feiret.

R.W.Inger-Anne Fylling og Trygve

Krogstad, som ble viet i Langevågkirke 16. september.

50 ARArne Holmgren, Petterløkka 27c,

Drammen, fyller 50 år 14. februar.Han ble født i Oslo, men familien

flyttet like etter til Drammen. Hanhar gått på Holmestrand døveskole.Etter å ha gjennomgått læretid påOslo Yrkesskole og bestått svenne­prøve, ble han ansatt på Lier sykehussom skomaker. Og fremdeles virkerhan der, etter 27 års tjeneste.

Arne Holmgren kom med i døve­foreningen i Drammen i 1941. Ogdet er ikke lite han har gjort påferiehjemmet. Han har i noen år værtmaterialforvalter i feriehjemmetsstyre. Under byggingen av de tofamiliehusene der borte var Holm­gren blant dem som var mest påplass. For denne sin innsats ble hanved døveforeningens 25 års jubileumtildelt en erkjentlighetsgave.-

-•

••

Lø 10. febr.: Døveforeningens årsmøte kl.

17.00 på «Havly». Gratis bevertning. (Seegen annonse.)

Program for Møre/Romsdal

Også DUbø r a bon ne repå

~Pø Lå%Bare kr. 15.- pr. år.

i mai måned i forbindelse med en stor inn­

samlingsaksjon for forbundets kurssenter i

AI. - Jo, det var en god del av forsamlingensom grep ordet. Begeistringen for den røde

stokken var tydeligvis ikke stor - en avtalerne ga til og med uttrykk for at han var

dypt rystet ved tanken - men det merkeligevar at ingen av debattantene uttalte seg be­

stemt imot planen. Om det ikke var be­geistring, så var det tydelig at samtlige

talere forsto betydningen av aksjonen. ogformannen uttalte til slutt håpet om at detville bli 60-70 røde stokker å se ved fore­

ningens møter i første halvdel av mai måned.

ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDALMøre og Romsdal Døveforening holder

sitt årsmøte på «Havly» i Alesund (små­

salen), lørdag 10. februar 1968 kl. 17.00.Dagsorden:

1. Apning.2. Beretn ing.3. Regnskaper.

4. Kaffepause.5. Innkomne saker.6. Valg.

7. Eventuelt.Ikke-medlemmer. og de som skylder kon­

tingent for 1967, har ikke adgang til års­

møtet.Døveforeningens beretning, regnskaper

osv. utdeles i foreningen 27. januar på

«Havly», og sendes til dem som ikke kom-mer til årsmøtet. Styret.

19

[ DØVE I ARBEIDSLIVET J

I denne serien har vi fra tid tilannen sett på de mest varierte yrkerog de mest forskjellige personer, menvi har aldri før intervjuet en døv.Vi har imidlertid flere døve ved be­driften, både på sykkefabrikken ogi konfeksjonsfabrikken, skriver bla­det «Vi hos Øglænd», og fortsetter:

I bonderiseringen på nr. 11 har vif. eks. en meget humørfylt mannsom heter Ingvald Rondestveit - ogutrustet med dobbelt sett blyanterhar vi avlagt ham en visitt.

- Du har en hel liten avdeling forde selv her?

- Ja, her er det nok å passe pil.- Hva består egentlig arbeidet

ditt i?- Jeg har beising og bonderisering

- vasker alle deler fra rør til små-deler. Dessuten har jeg gløding ogtrekksmøremiddel til det som skalkaldpresses.

- Travelt?- Til sine tider kan det være nokså

sprengt når alle skal ha sitt på en

20

gang, men stort sett glir det godtunna.

- Du merker ingen vansker fordiom du er døv?

- Nei, jeg kan ikke si det. Etterhvert forstår vi hverandre ganskegodt, men naturligvis ville det gåttenda bedre med døve arbeidskame­rater. Med 5 til 8 døve som arbeidetpå samme avdeling tror jeg det villevært flott. Stort sett tror jeg vi måha lov å si at de døve er flinke ar­beidere - de blir ikke sjenert avstøy f. eks. slik som andre blir det.Jeg har en kamerat som spurte omhan kunne få arbeide her, og jeghenviste ham til Skarung (som skaf­fet mannen arbeid hos oss.)

- Er du med i arbeidet for dedøve?

- Jeg er med i Stavanger kr. Døve­forening, der jeg går hver søndag,men ellers bruker jeg fritiden sam­men med min familie. Min kone erogså døv. Hun mistet hørselen etterat hun fikk eksem som barn, og selv

ble jeg døv etter at jeg hadde hattskarlagensfeber i 3 års alderen. Vihar to gutter, Harald Geir på 5 årog Ivar Rune på 3 år. Jeg liker godtå ta guttene med meg ut på sykkel.Vi tar gjerne til Vaulen for å badeom sommeren, og jeg synes det ergildt å fiske, og om vinteren tar jeggjerne skiene fatt.

- Hvor kommer du fra?- Fra Ulvik i Hardanger. Jeg har

tidligere arbeidet i 10 år som sykkel­reparatør i Trondheim, og nå harjeg vært i fem år her. Vi trives yp­perlig. Nå har vi fått oss fjernsyn,som særlig barna liker veldig godt,mens kona og jeg liker beste å pratesammen når jeg er fri.

(Dette sto i «Vi hos Øglænd», julen1964, men vi har først nå fått taki det. - Red.)

DØV KATOLSK PREST

Flere hundre døve i Madrid over­var den første messe som ble holdtav den katolske prest AugustinYanes. Fader Yanes er den førstedøve døveprest i Spania.

'<lU<lII<lrj ! <lJeq u<lw'er ''7'J<lj<lW OOOZ - DOS 'f::

'j<lI~HJedAøJ5 50 dwepuuet. 'Z"ue~5~<lS 'l : Cjit/lS

Norges Døve-Idrettsforbund:Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, Oslo 6.

Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6a, Drammen.

Europamesterskapet for døve 1968

Terrengløp - i Bergen

klubbånden og -miljøet vedlike, kanumulig vedvare som klubb. Vi måløfte i flokk!

Men over til det jeg egentlig haddetenkt å skrive om; nemlig styrke­trening. Ekspert er jeg ikke, menlitt av hvert har man jo plukket oppetter hvert, som har kommet tilnytte.

Skikkelig styrketrening er (blod-)slit, og det er kanskje derfor såmange kvier seg for å sette i gang.Men for å oppnå en skikkelig styrke,er det bare en måte å gjøre dette på,og det er «the hard way of doing it».Dette gjelder selvfølgelig ikke barestyrketrening for kast, men all slagstrening for dem som ønsker å kommenoen vei, men det er ikke til å kommeforbi at styrketrening for kast erbeinhardt, og selv om grunnlaget ergodt, trenger man iallfall 3 år for åoppnå brukbar styrke, så blikketmå rettes framover, og styrken måbygges opp på lang sikt. Det kanikke ventes mirakler av et trenings­program, det er til syvende og sistden aktive selv det er opp til. Manvil også erfare at det trengs flere årstrening før styrken «sitter», dvs. atman f. eks. ikke er nødt til å driveså hardt med vekter om sommeren,før styrken likevel «sitter».

Mange som prøver seg i kast, synesdette er altfor vanskelig. Denne tek­nikken kan de aldri lære, mener de,og så brukes kanskje en dårlig tek­nikk som en slags personlig unnskyld­ning for at det ikke blir lengre. Detmange ikke innser, er at den tek­nikken som trengs i kast, er det ikkemulig å gjennomføre skikkelig utenat en viss styrke er til stede. Nårstyrken er til stede, er det mye lettereå gjennomføre en korrekt teknikk.

Det er utallige former for styrke­trening, og alle har de noe for seg.Et hvert styrkeprogram som følgessystematisk, vil gi framgang. Detgjelder bare å tilpasse programmetetter den enkeltes individuelle svak­heter/fordeler. For å gjenta dette noken gang: For å oppnå et godt resul-

Thorbjørn Sandersekretær

Deltakere og ledere (1 leder pr.nasjon) vil få gratis kost og losjiunder oppholdet i Bergen, fra lør­dag morgen til søndag morgen.

Fredag kveld 26/4 blir det kame­ratslig samvær i Bergen Døvefore­nings lokaler.

Lørdag kveld blir det fest på Fløi­restauranten (adkomst med kabel­bane).

De land som ønsker å delta i mes­terskapet, må sende påmelding in­nen 31. januar til: Døves Idretts­klubb, Vestre Torvgate 20a, Bergen,Norge. Det kan anmeldes inntil 5deltakere fra hvert land i hver klasse,+ reserver. Frist for endelig del­takelse, med deltakernes navn, ersatt til 6. april.

Bergen er en turistby, som liggermellom 7 fjell og er rik på severdig­heter.

Vi ønsker velkommen til EM iBergen 1968!

DØVES IDRETTSKLUBBAnangementskomiteen

Nils Bjørøformann

Helge Kjøllebergkasserer

Mesterskapet omfatter:Herrer, senior, 5 kmHerrer, junior, 3 kmDamer, 1 km

Arrangøren av EM, Døves Idretts­klubb, Bergen, har sendt ut følgendeinnbydelse på norsk, engelsk ogfransk til samtlige land i Europa,sammen med en turistbrosjyre:

InnbydelseDøves Idrettsklubb, Bergen, har

på vegne av Norges Døve-Idretts­forbund den glede å innby alle euro­peiske land tilsluttet C.l.S.S. tilEuropa-mesterskapet for døve i ter­rengløp 1968, som vil bli arrangert iBergen lørdag 27. april.

Premiering:Det utdeles medaljer i gull, sølv

og bronse i samtlige klasser, pokalertil beste 3-mannslag, og gavepremier.

Styrketrening

I forbindelse med det som er skre­vet i Hellas-avisa om klubben ogmiljøet, vil jeg gjerne få understrekehvilken uvurderlig betydning et godtklubbmiljø har. Det er mange i klub­ben som har vært aktive lengre ennjeg, men etter å ha holdt på uav-

brutt siden første start i gutte­klassen i 1950, må jeg få si at jegsynes både klubbånd og -miljø harvært til stede hele tiden. Det er ikkebare opp til styret, men like mye tilde aktive, å skape et godt miljø.En klubb som ikke makter å holde

2

12.-19. august i Jugoslavia

Verdens-idrettslekene for døve 1969

CIO hyller CISStat i kast, er det nødvendig medplanmessig styrketrening over etlengre tidsrom, f. eks. 2-3 år, ogdet hele må bygges opp fra grunnen,Da gjelder det ikke å gi seg når manav og til synes man står på stedethvil. En stagnasjon kan ha flere år­saker, f. eks. for lite søvn, feil er­næring, feil lengde på pausene iseriene, etc.

J eg sa at det er noe riktig i alleprogrammer, men noen basisøvelserer nødvendige, som f. eks. markløft,knebøy, benkpress, spensttrening,hopp, og kanskje fri vending utensplitt, skråbenkpress og flere.

Skal man oppnå den ønskete fram­gang, nytter det ikke å trene utentilsyn aven kyndig trener som kanrettlede og gi råd. Holder man påfor seg selv etter beste oppskrift ­slik som jeg har gjort bestandig- erdet meget vanskelig å få den storeframgangen.

Det kan selvsagt sies mye mer omstyrketrening, men dette får værenok for denne gang, selv om detmeste er rent generelt sagt.

Til slutt sier jeg: «Good luck» tildem som vil gå inn for kast. Det erhardt, men morsomt. Jeg har aldriangret et øyeblikk, selv ikke i de«tyngste» stunder.

Mer senere om styrketrening, hvisdet er ønskelig.

Jan Nyrønning,«Hellas-Avisa».

KID TANO

den spanske døve proffbokseren, somnylig vant en noe tvilsom seier overvår egen Tore Magnussen, er førtopp som utfordrer nr. 1 til PedroCarrascos Europamester-tittel.

HYGGEFEST(i forbindelse med trelandskamp på

ski Sverige - Finland - Norge)

arrangeres av Døves Idrettslag,

Trondheim, i Lian Restaurant,lørdag

24. februar kl. 19.00.

Smørbrød og kaffe.

Kaffe og kaker.

Underholdning, musikk, dans.

Kr. 20.00 pr. person.

Innmeldingsfrist: 20. februar, til

Martin Vines, Odenseveien 18,

Trondheim.

Arrangementskomiteen.

22

CIO, den internasjonale olympiskekomite, besluttet ved sitt 65. møte,i Teheran 1967, å forære CISS envandrepokal, som et uttrykk for sinbeundring for stor aktivitet og verdi­fullt arbeid blant den døve ungdomverden over.

CISS mottok et telegram med føl­gende ordlyd:

«CIO vedtok på sitt møte i Teheranå tildele Deres komite den Olympiskevandrepokal. Gratulasjoner og hil­sener. Westerhoff».

Således er CISS kommet etter«Southern California Committee forthe Olympic Garnes», USA, på listenover innehavere av den olympiske

Organisasjonskomiteen i SportskiSavez Gluvih, Jugoslavia, innbyr alleC.I.S.S.-medlemsland til deltakelsei de XI. sommeridrettsleker som hol­des i Beograd i tiden 12.-19. august1969.

Idrettslekene omfatter følgendegrener:

Fri-idrett, basket-ball, sykling,fotball, turn, håndball, bryting,svømming, tennis, bordtennis, sky­ting, volley-ball og vannpolo.

Organisasjonskomiteens president,D. Vukotic, er overbevist om at goddeltakelse fra alle land vil bety myefor fortsatt framgang med idretts­arbeidet blant de døve i verden.

Foruten de mange konkurranserlekene byr på, og som holdes på detstore JNA-stadion, som rommerhele 55.000 tilskuere, er det lagt oppet storstilt sight-seeingprogram forturister, og det blir også kulturelleinnslag.

Jugoslavia er et velkjent turist­land. Man kan reise i Kastberge ogsole seg i Adria. Eller man kan stu­dere det interessante folkelivet ogfølge tradisjoner i hundre år tilbakei tiden.

De jugoslaviske reisebyråer vilsamme med organisasjonskomiteengjøre det mulig å være med på sight­seeing-reiser, slik at deltakerne ilekene kan kombinere deltakelsenmed en ferie eller andre gjøremål.

vandrepokal, som ble oppstillt avbaron de Coubertin i 1906 med detformål å premiere fremragende inn­sats til fremme av idrettens sak.For disse fortjenester tildeles CISSen bronseplakett og et minnediplom,men vandrepokalen blir oppbevartfor bestandig på det olympiske mu­seum i Lausanne, til almen besku­else.

Utmerkelsen kommer som en gle­delig overraskelse for CISS og er etbevis på at den olympiske komiteforstår å verdsette det arbeid somCISS utfører innen døveidretten , ogsom også er et viktig ledd i den ver­densomfattende idrettsbevegelsen.

Innkvarteringsmulighetene ergode, da man har sikret seg Bel­grader Hotel, likesom man kan fåbilligere innkvartering på Student­heimen, eller på campingplasser.

Til informasjon for de interessertevil det bli utgitt en brosjyre med alleopplysninger om planer og arrange­menter. Fra april 1967 er alle landinnen CISS oppfordret til å sendeinn foreløpige innmeldelser til lekene.Resultatet av denne rent foreløpigepåmelding må betegnes som stor­artet.

Godkj. verdensrekord

SKYTING300 m frigevær: 3 x 20 skudd: 532

p., G. Calissano, Italia, 15. juni1967i Pilsen, Tsjekkoslovakia.

*

Landskampen i fotball mellomVest-Tyskland og Sverige, som fantsted i Berlin 14. oktober, ble vunnetav Vest-Tyskland med 6-1.

Abonner på

TEGN og TALE

Fearnley & Egers Befragtningsforretning Als

Telegr.adr.: «Fearnley» Telefon 420830«Fearntan k»«Fearntime» OSLO«Fearnsale»

REDERIET

O. B. Sørensen & Co.ARENDAL

Arbeidernes Landsbank Afs

YoungstorgetOSLOTelefon 206990

Fredrikstad Monterings Co.& Metalstøperi A.s

Telefon 11 274

FREDRIKSTAD

GUNNAR STRAND & CO.

PAPIR EN GROS

Haslevollen 3 - OSLO 5

•Leverer til medlemmer i de 7 Østlands-fylkene:Kraftfor, handelsgjødsel, såvarer, reservedeler m. v. av bestesort til rimeligste pris.

Hovedkontor: Shellgården, Pilestredet 33, OSLOBøndernes egen forretning

Forretningen med det gode utvalg

GULLSMED

Georg ØiesvoldBODØ

SIVILINGENiØRENE

Apeland & Mjøset A.sRådgivende ingeniører i byggeteknikkM.R.I.F. M.N.I.F.Industrigt. 59 - OSLO 3 - Tlf.* 607880

A.s Byggteknikk

Kjøpmannsgaten 8 - Telefon 29620

TRONDHEIM

O. Mustad & Søn

4 TANDBERGS ~li PATENTKONTOR il'I Karl Johansgt. 13. Oslo. Tlf. 336170 .,

., PATENTER - VAREMERKER - MØNSTER~.....~ .....;r;......-.......~ ~~

Sev. Dahl's Assurancekontor A.s

Kronprinsesse Marthaspl. 1OSLO

Telefon sentralbord 41 6830

Tegner all slags assuranse

H. M. Wrangell & CO. A.sSKIBSREDERI

HAUGESUND

o. K. ElektriskeAut. installatør i Stavanger og Hetland

HILLEVAG - STAVANGERTelefon 22096

Høyland SparebankSANDNES

Sentral bord 61 060

Mottar innskudd - Bevilger lån

KLÆR AV KVALITET

for by-eleganse og sport.Velkommen innom.

De finner oss midt i byen

SKATTEFRI SPARING

Noe for Dem!

:J~Cl!fFEtablert 1885

Be om brosjyre!

Als Bergens SkillingsbankOpprettet 1857

Handelens og Sjøfartens Hus. - Telefon 11197

BERGEN

TØRSTEDRIKK I SÆRKLAS-SE

Humøret på topp i arbeid.lek og sport. Feiende friskungdom setter pris påperlende friskCITRON BRUS fra HANSA

BERGEN

Telefon 2081ALESUND

K. HeienbergKLfSjEANSTALT

BERGEN

Johan P. BjørnesethFRUKT & TOBAKK

REIME &CO.T.H.OBRESTADREDSKAPSFABRIKKNÆRBØ - TELEFON * 85141

Andelssalteriet AILDisponent John Runshaug

Landets første spesialforretning j saltet norsk flesk

Døves Trykkeri A.s, Bergen