Orkideer i natur og hage

ORKIDEER

I

NATUR OG HAGE

Steinar S. Myhre

49

SØSTERMARIHANDDactylorhiza sambucina (L.) Soó.

Sambucina = som ligner hyll, refererer til blomsterlukten.

Søstermarihand finnes i Sør- og Mellomeuropas fjellområder, i Sverige, iFinland bare på Åland og er sjelden i Danmark. I Norge har søstermarihanden begrenset utbredelse i det sørlige Buskerud, Telemark og Aust-Agder ogden finnes opp til 1 000 moh. Søstermarihand er Telemarks fylkesblomst. Kromosomtall 2n = 40 (42). Linné navnet denne planten første gang i 1753 til Orchis latifolia, og andregang i 1755 ga han planten navnet Orchis sambucina. Det er mange eksemplerpå at en plante har fått navn flere ganger, men ikke av samme person. Hergjelder det siste artsepitetet sambucina som egentlig ikke er i tråd medgjeldende nomenklaturregler der det er det først gitte artsepitetet som skalgjelde. Men originalmaterialet til Linné viser at han ga tre planter artsepitetetlatifolia, og dermed er det svartelistet for å unngå navneforvirringer. Men mankan framdeles finne latifolia brukt i oppslagsverk om søstermarihand. I Sverige heter planten Adam ogEva noe som skyldes at den har tofargevarianter. Den ene er gul og denandre rød og begge blomstrer sideom side. I Norge finnessøstermarihand kun med guleblomster. Noen har ment at navnetburde endres til hyllmarihand somrefererer direkte til det latinskesambucina, men man har valgt åholde på det godt etablerte og kjentesøstermarihand. Søstermarihand er avhengig avsilikater i berggrunnen, og er enrelativt lav plante som blir opptil 25cm høy. Det er allikevel en kraftigorkidé med et antall lange, ovaleblader som er samlet nederst påstengelen. Oppover har stengelensmalere og kortere blader. Alle

ORKIDEER I NORSK NATUR

Søstermarihand i Norge har bare gule blomster.

50

bladene er uten flekker, og akset er kort med mange tettsittende blomster.Søstermarihand er meget tidligblomstrende og kan blomstre allerede ibegynnelsen av mai i lavereliggende områder. Søstermarihand finnes i sitt naturlige habitat egentlig bare på lysåpne stederi skogen og helst bratte skråninger med rasmark. Planten er en sterktlyskrevende orkidé som raskt vil forsvinne hvis den får for lite lys.Søstermarihand er en god representant for orkideer som sterkt drar nytte avmenneskelige aktiviteter som jordbruk drevet på gamlemåten med beite avhusdyr i inn- og utmark og slått av innmark med ljå. Arten blir i dag tatt varepå ved at gammel innmark og naturenger kun blir slått på gamlemåten. Vedet moderne jordbruk vil søstermarihand kanskje bli helt borte fra vår natur. Søstermarihand er fredet etter naturmangfoldloven og står som sårbar påNorsk rødliste 2006.


Slåtteng med søstermarihand sist i mai i Telemark.

51

Søstermarihand (Dactylorhiza sambucina).


52

ENGMARIHANDDactylorhiza incarnata (L.) Soó. (Uppsala 1755)

Incarnata = kjøttfarget.

Engmarihand finnes over store deler av Europa ned til Middelhavsområdet ogi alle våre nordiske naboland. Engmarihand har gitt botanikerne mye hodebrypå grunn av sin evne til å variere utseende og blir delt opp i mange underarterog varianter. Hovedformen i Norge er underarten grasmarihand.

GRASMARIHANDDactylorhiza incarnata ssp. incarnata.

I Norge er denne nå definert som en underart av engmarihand og har fåttnavnet grasmarihand. Grasmarihand finnes over hele landet nord til og medTroms. Den ser ut til å mangle i Finnmark. Kromosomtall 2n = 40. Grasmarihand er en grovbygd orkidé, vanligvis 25-30 cm høy, men kan bliopp til 50 cm. Bladene er lansettformete og breiest mot bladfestet. Bladene ervanligvis uten flekker, men flekkete blader kan forekomme. Undersiden av deflekkete bladene er i så fall uten flekker (i motsetning til blodmarihand). Deøverste stengelbladene er små, men er ellers lik stengelbladene lengre nedover. Akset er tett med purpurrøde eller lakserosa blomster. Planter med gulhviteeller helt hvite blomster forekommer også, men meget sjeldent. De to sidestilteblomsterbladene er vendt oppover. Leppen er lengre enn bredden, har noksårette sidekanter, er rombeformet eller trekantet og noen ganger utydeligtrefliket. Sporen er smal og svakt nedoverbøyd. I lavlandet på Østlandetblomstrer grasmarihand i juni og på fjellet i juli.

Grasmarihand i Norge kan deles i minst fire typer ifølge Lids Norsk flora:

1. Den mest vanlige typen er nokså småvokst med høyde 20-30 cm ogoftest lakserøde blomster. Finnes i rikmyr i lavlandet.

2. En grovere type med høyde oftest 30-40 cm, eller høyere og finnes iflomeng og strandeng fra Skiensfjorden til Mjøsa.

3. En mer lavvokst engmarihand (kysttype coccinea = dyp rød) har fåttnavn dynemarihand. Dynemarihand finnes på våte steder i sanddynerog rikmyr nær sjøen i Vest-Norge. Den har sterkt karminrøde blomster.


53

3. En småvokst grasmarihand var. lobelii som finnes på Jæren og Lista harbleke, kjøttrøde blomster. Planten har ikke fått norsk navn.

I fjellmyr og nordover finner vi ytterligere mer kompakte og lavvoksendegrasmarihand (ssp. incarnata var. borealis (nordlig)) som kun skiller seg frablodmarihand med sine uflekkete blader. Grasmarihand med underarter og varieteter er fredet etter naturmang-foldloven og vurderes som sterkt truet på Norsk rødliste 2006.

DYNEMARIHANDDactylorhiza incarnata "kysttype coccinea"

Dynemarihand er også meget sjelden og finnes hovedsakelig langs kysten avIrskesjøen og Skottland der den bare finnes meget lokalt. Den er også såvidtfunnet i Wales, på Hebridene og Anglesey i Den Britiske kanal. I Norge påJæren og Lista er det tidligere funnet en orkidé som mest sannsynlig er denneorkideen. I følge Lids Norsk Flora finnes dynemarihand på fuktige steder isanddyner og rikmyr nær strand i sørvest. Det har ikke lykkes meg å finnedynemarihand og om den finnes i Norge i dag er ukjent. Dynemarihand blir vanligvis 5-15 cm høy, bladene 5-10 stk er opptil 21 cmlange og 4,5 cm breie og er mørkt grønne uten flekker. Blomstene som er fra20-40 sitter tett på akset og blomsterfargen er sterkt skarlagensrød. Dynemarihand skilles lettest fra Dactylorhiza incarnata var. lobelii ved sinemørke grønne blader og sine mørke skarlagensrøde blomster. Var. lobelii haret lysere preg både i bladfarge og blomsterfarge.

UTEN NORSK NAVNDactylorhiza incarnata var. lobelii (Verm) Soó.

Lobelii: Etter den franske botanikeren Matthaeus Lobelius (1538 – 1616).

Denne lille engmarihanden er bare ca 12-15 cm høy og finnes på flere lokalitetermellom sanddynene på Jæren og Lista i svært fuktige sandenger dergrunnvannet står helt i jordoverflaten. Lokalitetene vil ofte også stå helt undervann om vinteren med mye nedbør. Andre urter som du kan finne påvoksestedene er svært lavtvoksende myrhatt, bekkeblom og sølvmure. Plantenblomstrer seinere enn grasmarihand og er meget sjelden. Den finnes forøvrig


54

Lys dynemarihand (Dactylorhiza incarnata var. lobelii ).


i Danmark, Storbritania og Holland der den kan bli opp til 20 cm høy.Stengelens blader er lyse grønne uten flekker og planten har bleike kjøttrødeblomster. Denne orkideen har ikke fått norsk navn. På bakgrunn av at den står sværtnær dynemarihand og at den har tilsynelatende samme krav til voksested synsjeg denne orkideen skal få navnet lys dynemarihand.

55

Grasmarihand (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata) type 1.


56

Grasmarihand (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata) type 2. Plantene er opp mot 50 cm høye.


57

Grasmarihand (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata var. borealis) fra Aursunden ved Røros.


58

Grasmarihandblomster av type 2.Grasmarihandblomster var. borealis.

Grasmarihand var. borealis på rikmyr ved Aursunden i Røros.


59

BLODMARIHANDDactylorhiza incarnata ssp. cruenta (O.F.Müll.) P.D.Sell.

Cruenta = blodfarget.

Blodmarihand finnes i Europa i Balticum, på Irland, i Alpene og i de sørvestredelene av Russland. I Norden utenfor Norge finner vi den i Sverige og Finland.I Norge finnes blodmarihand nokså spredt i åstrakter og i fjellskog fra Oppland(Gran) og nordover til Møre og Romsdal (Fræna), Trøndelag (Lenvik) ogTroms (Tromsø og Karlsøy). Nordpå vokser planten mest på flate rikmyrer. I lavlandet på Østlandet rundt Oslofjorden og ved de store sjøene rundtOslo- og Skiensfjorden finnes grovere former med breiere blad ofte medringformete flekker som nok knytter seg opp mot fjelltypen av grasmarihand.Kromosomtall 2n = 40. Blodmarihand er vanligst i fjellskogenpå ekstremrik myr, og gjerne megetfuktig og vått. Den kan også finnes påfuktige enger som for eksempelstrandeng. Blodmarihand er enlavtvoksende plante som sjelden blir meren 15-30 cm høy. Bladenes over- ogunderside har store og tettepurpurfargete flekker, noen gangernærmest sammenfallende til nærmestheldekkende. Støttebladene er heltpurpurbrune. Blomstene er purpurfarget,røde eller sjelden lyse og sitter på etpurpurbrunt tett sylindrisk aks og ermeget lik grasmarihandens blomster.Sporen er vendt nesten rett bakover oger noe kraftigere enn hos grasmarihand. Blodmarihand i fjellregionen ognordover (ssp. cruenta var. borealis) erknyttet til fjellrasen av grasmarihand ogskiller seg kun fra disse med sine flekketeblader. I fjellregionene blomstrer blodmarihand i juli. Blodmarihand er fredet etter naturmangfoldloven og vurderes som sterkttruet på Norsk rødliste 2006.

Blomsterstand av blodmarihand var. borealis.


60

Blodmarihand (Dactylorhiza incarnata ssp. cruenta var. borealis.) fra Sørlendet ved Røros.


158

Cypripedium flavumHunt & Summerhayes 1966 .

Cypripedium flavum kommer fra fjellområder i Kina fra 2 000 til 3 000 moh.Arten har gulaktige blomster og er regnet som noe vanskelig å dyrke. pH ca7,3. Det er laget fem hybrider med C. flavum som er:GPH Anna Marie (henryi × flavum) (Kultivator: Burch 2009),Hanne Rosdahl (flavum × fasciolatum) (Kultivator: Malmgren 2008),Late Delight (kentuckiense × flavum) (Kultivator: Voßler 2009),Sunshine (flavum × pubescens) (Kultivator: O. Voßler 2008) ogUlla Silkens (reginae × flavum) (Kultivator: Malmgren 1996).

Cypripedium flavum.

ORKIDEER I HAGEN

Cypripedium farreri W. W. Smith 1916.

Cypripedium farreri kommer fra Kina og vokser på kalksteinsklipper med pH7,3 i høyde 2-3 000 moh. Arten er regnet som vanskelig å dyrke. Det er lagetsju hyrider med C. farreri.

159

Marisko som hageplante.

ORKIDEER I HAGEN

160

Cypripedium kentuckienseReed 1981.

Cypripedium kentuckiense finnes i Texas,Mississippi, Kentucky, Ohio, Missouri,Arkansas, Louisiana og Tennessee. Arten blir40-80 cm høy, får en blomst med petaler oppmot 12 cm, bollen er kremhvit og opp til 7 cmlang. Denne arten har størst blomst av alle imariskoslekta. Rhizomet er noe grovt medlang avstand mellom skuddene, og planten harbehov for god plass til å utvikle seg. C. kentuckiense skal ha en noe større andelrik moldjord i en vanlig jord for Cypripediummed god drenering og pH fra 6,0-7,0. Den likerikke sol og skal stå i full skygge. Da tåler denogså høye sommertemperaturer. Det er laget 19 hybrider med C. kentuckiense

og C. Philipp er en flott hybrid med store blomster.

Cypripedium farrerii er vanskelig å dyrke.

ORKIDEER I HAGEN

Cypripedium Philipp.

161

Cypripedium macranthos Swartz 1800.

Cypripedium macranthos trivs best under samme forhold i hagen som marisko,og med pH 6,5. Den finnes i flere vinrøde fargenyanser fra mørk vinrød tillysere og til helt hvite blomster. Arten får en blomst med petaler opp til 7,0cm, men blir ikke så høy som marisko. C. macranthos kan være vanskelig åfå til å etablere seg i en hage. Det er laget flere enn ti hybrider som finnes i varierende blomsterfarger.C. Aki (macranthos × pubescens) (Kultivator: W. Frosch 1996) er en god hybrid.

Cypripedium parviflorumSalisb. 1791.

Cypripedium parviflorum finnes fra øst i Nord-Amerika og Canada ogvidere vestover til Rocky Mountains. Arten har flere varieteter og danner ogsåformen ”makasin”. Den ligner på marisko, men har mindre blomster medpetaler på 3 til 5 cm og vokser på åpne fuktige steder med pH 6,5. Cypripedium parviflorum er vanskelig i hagekultur bortsett fra var.pubescens som vokser i åpne områder med buskvegetasjon og jord med pH7,1. Denne har petaler opp til 10 cm. Det er laget omtrent 20 hybrider med C. parviflorum. Bruk orkidéjord somtil marisko. Tre kjente hybrider erGisela (parviflorum × macranthos)(Kultivator: W. Frosch 1991),Inge (parviflorum × fasciolatum) (Kultivator: W. Frosch 2003) ogIngrid (parviflorum × cordigerum) (Kultivator W. Frosch 1990).

Cypripedium macranthos. Cypripedium Aki.

ORKIDEER I HAGEN

162

Cypripedium parviflorum var. pubescens i Tøyen botanisk hage i Oslo.

Cypripedium Inge. Cypripedium Gisela.Foto: © Inger Karin Haarbye.

ORKIDEER I HAGEN

163

Cypripedium Ingrid. Foto: © Inger Karin Haarbye.

ORKIDEER I HAGEN

164

Cypripedium Gisela. Foto: © Inger Karin Haarbye.

ORKIDEER I HAGEN

165

Nærbilde av blomster til Cypripedium reginae.

Cypripedium reginae.

ORKIDEER I HAGEN

166

Cypripedium reginaeWalt. 1788

Cypripedium reginae kommer fra nordøstre USA og Canada i fuktområder ogåpne skoger der den vokser fra 5 til 500 moh. Planten blir i sitt habitat opp til85 cm høy og med opptil fire blomster per skudd. I habitat ligger jordens pHrundt 6,5. I en hage vil den under gode forhold ikke bli så høy, men opp til 50cm høy og 2-3 blomster ser ut til å være vanlig for etablerte planter. Blomstener hvit med rød bolle. Rødfargen kan være fra helt lys rød til mørk rød, oghvitblomstrende former forekommer. Det vil ta et par år før denne arten fårflere enn én blomst per skudd. Du kan bruke en vanlig Cypripedium-jord, ogreginae ser ut til å tåle jord med et høyere vanninnhold bedre enn andre. Denkommer jo også fra fuktområder. Derfor tåler den svært dårlig uttørring ivekstsesongen og er meget følsom for soloppvarming på en varm norsksommerdag. Det er laget nesten 20 hybrider og Cypripedium Ulla Silkens erden best kjente hybriden for hagen.

Cypripedium tibeticumKing ex Rolfe 1892 .

Cypripedium tibeticum kommer fra Tibet der den finnes fra 2 000-4 000 moh.i åpne skogområder med jord på pH 7,3. Den får en til to blomster på en opptil 35 cm høy plante og de mørke blomstene ligner på blomstene tilCypripedium macranthos. Cypripedium tibeticum er regnet som vanskelig ådyrke, men denne fine planten er verdt et forsøk i hagen.

Cypripedium Ulla SilkensKultivator: S. Malmgren 1996.

Ulla Silkens (Cypripedium reginae × C. flavum) er en av best kjente av allehybrider i slekta. Ulla Silkens blomster ligner mye på blomstene til C. reginaeog er enkel i hagekultur. Ulla Silkens er meget vinterherdig og tålertemperaturer ned til minus 25 grader. Bollen til Ulla Silkens er rød, men kanha flere røde fargenyanser. Sommertemperaturen påvirker bollas rødfarge, såden varierer fra sommer til sommer. Hvitblomstrende former forekommer.Ulla Silkens får vanligvis én blomst per skudd.

ORKIDEER I HAGEN

Orkideer i natur og hage er boka både for de som elskerville orkideer og de som helst nyter orkideene hjemme i hagen. Boka byrpå flotte fotografier og en lærerik tekst.

Forfatteren har i sitt virke delt tida mellom norsk natur, hage ogdrivhus. Han har vært knyttet til skogbruket blant annet som skog- ognaturoppsynsmann, og har i fritida reist Norge på kryss og tvers. Myhrehar dessuten praktisert i egen hage i snart 40 år og etter hvert fått segsitt eget drivhus med tropiske orkideer. Han er medlem av NorskOrkidéforening siden 1992 og leder siden 2002. I ei årrekke har han ogsåvært medlem av Norsk Botanisk Forening.

I boka finner leseren alt han kan ønske om orkideer. Etter en fyldiginnledning med orkideenes biologi, systematikk og stilling i naturvernet,fortsetter boka med fyldige omtaler av alle viltvoksende orkideer iNorge, godt illustrert med suverene bilder.

Siste delen av boka tar for seg dyrking av hageorkideer samthybridisering, formering og foredling, et område som nok ikke er sågodt kjent. Forfatteren har i alt han skriver sine tanker på at orkideerikke må utsettes for rovdrift, verken de ville eller dyrkete.

Bærekraftig bruk er første bud!Les boka og nyt!

Mats Nettelbladt,tidligere leder i Norsk Botanisk Forening

Documents

Orkideer i natur og hage