Oslo kommune Bydel Nordre Aker

Driftsavdelingen

Møteinnkalling 1/13

Møte: Miljø, plan og samferdselskomiteen Møtested: Nydalsveien 21, BU-salen

Møtetid: mandag 28. januar 2013 kl. 18.00 Sekretariat: Driftsavdelingen

SAKSKART

Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Blindern Vel orienterer om arbeidet med utvikling av J. Colletts Plass- se vedlegg Grefsenplatået-administrasjonen orienterer om møtet med styret i Grefsenveien 107 Orienterning fra møte 18.1 med Bymiljøetaten om beboerparkering i N. Aker Eventuelt Saker til behandling Sak 1/13 Årsmelding MPS-komitèen 2012.........................Feil! Bokmerke er ikke definert. Sak 2/13 Trafikkmiljø og støyproblemer i Klaus Torgårds vei ......... Feil! Bokmerke er ikke definert. Sak 3/13 Etablering av basestasjon på gnr.75, bnr. 92, Disenjordet ........................................4 Sak 4/13 Bygging av parkeringsplass ved Småvann på Kjelsås ..............................................6 Sak 5/13 Innspill til alternativanalyse for nettplan Oslo ..........................................................7 Referatsaker…………………………………………………………………………………….11 Bydel Nordre Aker leder sekretær

1

Sak 1/13 Årsmelding MPS-komitèen 2012 Arkivsak: 201300033 Arkivkode: 101.1 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 28.01.13 1/13 Bydelsutvalget 14.02.13 Saksframstilling: MPS komitèen har i 2012 hatt 7 møter og behandlet 58 møtesaker og 12 referatsaker. Tabellen viser en oversikt over årets saker sammenliknet med tidligere års saker. Sakstyper 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Planarbeid 4 6 6 2 4 3 Reguleringer 16 18 21 15 13 19 Administrative planinnspill (21) (14) (14) (7) (6) (6) Trafikk-samferdsel 4 2 11 18 11 15 Miljø, LA21 1 3 2 1 4 0 Idrett og friluftsliv 2 4 4 3 1 5 Prosjekter og annet 6 5 6 4 1 16 Sum 33 38 50 43 34 58 Saksantallet viser til stor aktivitet på hovedområdene som reguleringer, trafikk og samferdsel, og stor økning på ”prosjekter og annet” . Bak betegnelsen skjuler det seg lokalt initierte saker, enten spilt inn fra lokale miljøer i bydelen, eller tatt opp av komitèen. Ingen saker innen miljø og LA21 tyder på at dette området har liten politisk oppmerksomhet. Reguleringer Detaljplanene for nytt Storo-kryss er nok den mest omfattende reguleringsplanen komitèen har behandlet i 2012. Også planene for Sognsveien 80 har et betydelig format, det samme gjelder planarbeidet for Myrerskogveien 52 og 54, Grefsenkollveien-Kurveien, Lillohøyden og Kai Muncks vei 41 A, Tåsensenteret. Reguleringen av Claus Borch’s vei 19-23, Energisentralen i Nydalen, og H. N. Hauges vei må også kunne karakteriseres som større reguleringer.Også flerbrukshallen i Langåsveien 18-Korsvoll er i samme kategori. Trafikk-samferdsel Nytt Nydalskryss, beboerparkering , kollektivtilbudet samt over-/undergang under Gjøvikbanen representerer alle større samferdselssaker som har vært behandlet ved flere anledninger i komitèen. De fleste av disse sakene har komitèen selv initiert, og ønsket fremmet. Prosjekter og annet I denne kategorien befinner det seg også saker som komitèen selv har tatt opp. Grefsen minigjenbruksstasjon, Utsikten-området og Flexbo er behandlet i flere møter, og alle er forbundet med det samme området oppe på Grefsen.

2

Torgplanene for Grefsenplatået har vært den tyngste saken , både for administrasjonen og for komitèen, og det vil den sannsynligvis komme til fortsatt å være også i 2013. Områdeanalysen for øvre del av Akerselva-Frysjaområdet , har satt fokus på et område som nå kan komme til å utvikle seg raskt . Allerede den første store planinnspillssaken har det blitt gitt uttalelse til, og flere kan komme til å følge. Området inneholder muligheter til både barnehage og eventuelt ny skole, dersom utviklingen åpner for bygging av slike. Året varslet også et annet stort og omfattende planarbeid under utvikling, samlokaliseringen av Rikshospitalet og Oslo universitetssykehus. Administrasjonen har gjort avtaler med de planansvarlige om at MPS-komitèen vil få den første av sannsynligvis flere orienteringer om planarbeidet i løpet av inneværende år. Her vil det komme en planprosess som kommer til å prege hele området mellom Ullevål Stadion og Rikshospitalet, og som bl.a forutsetter at deler av Ring3 må legges i tunell. Planområdet ligger i sin helhet innenfor bydelens grenser, og bydelens administrasjon og politikere vil måtte regne med å bli involvert i planarbeidet . Konklusjoner Et år med sterkt politisk fokus og nærvær på mange områder av bydelsmiljøet, og der bydelens politiske beslutninger i stor grad påvirker de sakene som tas opp. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefales å fatte følgende vedtak

Saken tas til orientering Preben Winger Knut Hammervold Ass. bydelsdirektør spesialkonsulent

3

Sak 2/13 Trafikkmiljø og støyproblemer i Klaus Torgårds vei Arkivsak: 201201607 Arkivkode: 261 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 28.01.13 2/13 Bydelsutvalget 14.02.13 Saksframstilling: Boligsameiet Sogn Terrasse klager på vedvarende støyproblemer i sitt bomiljø. Mye av støyen kommer fra trafikken i Klaus Torgårds vei som holder en hastighet betydelig over tillatt hastighetsgrense gjennom området. Klagen referer også til støy fra en utleietomt for snøryddingsmaskiner som ved snøfall blir startet opp også om natten. De uttrykker også bekymring overfor planene for en stor barnehagetomt som planlegges på en tidligere avfallstomt mellom boligene og Solvang Hagekoloni. De har mottatt et foreløpig svar fra administrasjonen vedrørende de forhold som det er mulig å påvirke ved vedtak eventuelt ved pålegg fra bydelsoverlegen. I første rekke gjelder det trafikkmiljøet i Klaus Torgårds vei og bruken av utleietomten til dagens formål. Det er etat for eiendom og byutvikling som disponerer tomten, og leieforholdet vil bli tatt opp administrativt med etaten. Når det gjelder trafikkmiljøet, vil mye av støyen kunne bli redusert dersom hastigheten kunne senkes til lovlig grense. Dette er det Bymiljøetaten som har myndighet til å påvirke. De registreringer som styret i boligsameiet har gjort vedrørende trafikken viser at en stor del av trafikken, 66% holder høyere hastighet enn hva som er tillatt, og 38% holder en hastighet som er mer enn 10km/t over tillatt hastighetsgrense på 50 km/t. Dersom denne registreringen er noenlunde pålitelig, er den tilstrekkelig grunn til å gjennomføre tiltak for å redusere hastigheten. Fartshumper er det vanskelig å få samferdselsdivisjonen med på siden veien også er busstrasè, og da er Ruter lite begeistret for humper. Ett eller flere opphøyet gangfelt vil kunne gjøre samme nytten, og de ikke bare reduserer hastigheten på trafikken, men gir også økt trygghet for fotgjengere til å krysse veien. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak:

Registreringer gjort av boligsameiet Sogn Terrasse av trafikkhastigheten i Klaus Torgårds vei , viser at en stor del av trafikken holder høyere hastighet gjennom området enn hva som er tillatt, og dette skaper unødvendig trafikkstøy i et område som er sterkt belastet av støy fra flere andre støykilder. Det henstilles til Bymiljøetaten ved Samferdselsdivisjonen om å gjennomføre tiltak som kan redusere hastigheten på trafikken og samtidig også øke trafikksikkerheten for fotgjengere som skal krysse veien. Preben Winger Knut Hammervold Ass. bydelsdirektør spesialkonsulent

4

Sak 3/13 Etablering av basestasjon på gnr.75, bnr. 92, Disenjordet Arkivsak: 201201594 Arkivkode: 513 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 28.01.13 3/13 Bydelsutvalget 14.02.13 Saksframstilling: Telenor søker om å få etablert en mobil basestasjon på Disenjordet, se vedlagte kart. Stasjonen vil bestå av en antennemast med høyde 24 m og en hytte for utstyr på 8 kvm. masten er tenkt plasser midt ute på Disenjordet, ved gangsti, 75 m fra Grefsentunet barnehage og tilsvarende avstand fra boliger i Kjelsåsveien . Telenor ”anser” at plasseringen ivaretar gjeldende retningslinjer mht. grenseverdier for stråling, men det foreligger ingen dokumentasjon av dette med søknaden. Målinger av elektromagnetisk stråling fra basestasjoner Målinger som er gjort i omgivelsene våre viser at vi eksponeres for svært lave verdier. Våren 2010 ble det gjort en stor målerunde i Norge. Post- og Teletilsynet og Strålevernet målte radiofrekvente felt på 56 ulike steder i Bergen, Oslo, Kristiansand, Lillestrøm, Ski og Trondheim. Hensikten var å måle den eksponeringen vi opplever i dagliglivet. Målingene ble gjort i perioder med stor telekom-aktivitet og viste at feltene er svært lave. Gjennomsnittsverdiene var tusen ganger lavere enn grenseverdien som er satt av norske myndigheter. I tillegg ble det gjort undersøkelser både inne og ute – og det ble målt i boliger, kontorer, barnehager og skoler. Det ble også målt i byer og tettsteder. Feltene var generelt svakere innendørs enn utendørs. Tilsvarende målinger er gjort i land som Sverige, Finland, Nederland og Belgia - og viser at nivåene er ganske like som i Norge. En basestasjon på taket av Trikkehallen ble av foreldre til barn i Kjelsås skoles barnehage påstått å ha stråling mot barnehagen som kunne ha verdier opp mot grenseverdiene. Ved kontroll av opplysningene viste det seg at foreldrene hadde basert seg på verdier som var 1000-ganger høyere enn de faktiske, og at strålingen faktisk var langt under de gjeldende grenseverdiene. I dette konkrete tilfellet var avstanden omtrent det halve av avstanden fra Grefsentunet til den planlagte masten.

Administrasjonens vurdering:

Det er ingen mulighet for at basestasjonen på Disenjordet skal komme til å skape strålingsfare i barnehagen på Grefsentunet eller i boligene i Kjelsåsveien. Disenjordet er et friluftsområde som bare delvis er i aktiv bruk, og masten vil ikke hindre eller fortrenge noen faktisk bruk fra området. Et sted må det tillates etablert basestasjoner og stedet som er valgt skaper få problemer i forhold til annen bruk. Det anbefales derfor at bydelen anbefaler at søknaden imøtekommes.

5

Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak:

Bydelsutvalget i Nordre Aker har ingen innvendinger til at det etableres en basestasjon som omsøkt på gnr. 75, bnr. 92, Disenjordet. Preben Winger Knut Hammervold Ass.bydelsdirektør spesialkonsuelnt

6

Sak 4/13 Bygging av parkeringsplass ved Småvann på Kjelsås Arkivsak: 201300077 Arkivkode: 617.1 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 28.01.13 4/13 Bydelsutvalget 14.02.13 Saksframstilling: I svar på henvendelse fra Svein Olav Bø, Kjelsås IL, uttaler Vann- og avløpsetaten at de på visse vilkår, ikke vil være negativ til etableringen av en parkeringsplass i skråningen syd for Småvannene. Området som er utpekt ligger ved krysset mellom Lachmannsvei og Solemskogveien, i en skråning ned mot der sørligste av småvannene, innenfor Markagrensen. Parkeringsplassen vi kunne bli en etterlengtet løsning for mange brukere av Langset-løkka, der det i dag ikke er parkeringsmuligheter annet enn langs en allerede for smal vei. Utbyggingen av parkeringsplassen vil kunne gjøres ved bruk av fyllmasser fra arbeidene med vanntunell fra Oset til Voldsløkka. Vann- og avløpsetaten forutsetter at parkeringsplassen får et permeabelt dekke og at avrenningen ikke blir ført vekk som overflatevann, men blir infiltrert i grunnen. Administrasjonen Langset-løkka er et populært område for rekreasjon og friluftsliv året rundt. Trafikkforholdene i området er vanskelige, og parkeringskapasiteten er svært begrenset. En parkeringsplass i området vil derfor høyne bruksmulighetene i stor grad , og gjøre området lettere tilgjengelig for mange flere brukere. For å kunne ivareta en tilfredsstillende trafikksikkerhet bør det også anlegges gangforbindelse fra parkeringsplassen og til Langset-løkka. Forslaget kommer fra den instansen som står for det meste av bruken av området, og da bør bydelen støtte forslaget overfor overordnet myndighet. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak:

1. Bydelsutvalget i Nordre Aker anbefaler forslag om anlegging av parkeringsplass ved Svåvann på Kjelsås, slik Kjelsås IL foreslår.

2. Langset-løkka friluftsområde er et svært populært rekreasjonsområde spesielt for barnefamilier, og en parkeringsplass i området vil gjøre Langset-løkka tilgjengelig for mange flere.

3. Lanchmannsvei mellom planlagte parkeringsplass og Langset-løkka, er smal og det vil derfor være ønskelig med en trafikksikker gangforbindelse mellom parkering og friluftsområdet.

Preben Winger Knut Hammervold Ass. bydelsdirektør spesialkonsulent Vedlegg: Skisse over planlagt parkeringsplass Svarbrev fra vann- og avløpsetaten

7

Sak 5/13 Innspill til alternativanalyse for nettplan Oslo Arkivsak: 201201528 Arkivkode: 73 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 28.01.13 5/13 Bydelsutvalget 14.02.13 Saksframstilling: I brev av 15.11.2012 ber Statnett om innspill til alternativanalysen for ny sentralnettløsning for Oslo og Akershus. Rapporten presenterer et utvalg alternative løsninger for framtidens kraftforsyning i hovedstadsregionen. Statnett skal i løpet av våren 2013 velge strategig og løsning for framtidig sentralnett med sikte på å konsesjonssøke prosjekter ut fra en enhetlig plan for framtidig utbygging. Alternativanalysen finns på http://storoslo.statnett.no. Det vises til rapporten samt til sammendraget som trykt vedlegg, for flere detaljer. Spesielt ønskes det innspill på kap. 9 der alternative løsninger for fire ulike geografiske områder, hvorav Nordmarka er ett av disse, presenteres. Også trafostasjon på Holtet, Sogn, inngår i alle de alternativene som skal vurderes, og dette gir bydel Nordre Aker anledning til å avgi en høringsuttalelse i saken. Det ønskes innspill på arealbruk som kan tenkes å bli påvirket av kraftledninger som beskrives. Det ønskes også innspill vedrørende mulige tiltak på forbrukssiden eller muligheter for produksjon av kraft i regionen som er beskrevet i kap. 7. Bakgrunn Dagens sentralnett i regionen er utviklet over 80 år, og dagens forbruk ligger tidvis helt opp mot hva nettet maksimalt klarer å restere i de mest krevende periodene. Siden 1990 har forbruket økt med 30% uten at det er gjort særlige investeringer i nettet. Selv om det er stor usikkerhet om framtidens forbruk, er det likevel nødvendig å modernisere nettet for å øke forsyningssikkerheten og kapasiteten. Det viktigste grepet som skal gjøres er å oppgradere spenningen i nettet fra dagens 300kV til 420 kV. Dette øker kapasiteten og åpner også for at deler av dagens linjenett kan saneres. 7 ulike alternativer er utredet og alle innebærer økt forsyningssikkerhet og kapasitet samt redusert arealbruk. Kapasitetsøkningen er beregnet til 60% ut over dagens nivå. Arealreduksjonene kan bli inntil 30% av det arealet som nettet i dag legger beslag på, og antallet innbyggere med nærhet til nettet kan bli redusert betydelig. Det forventes en årlig investering på 1 milliard over en 20-åre periode fra og med 2020 og utover. Saken berører i denne omgange ikke det regionale nettet som bydelen har hatt befatning med i form av sak vedrørende nedgraving av deler av høyspentledning på Grefsenplatået. Det skal gjøres et konseptvalg av framtidig struktur på sentralnettet i løpet av våre 2013 , det skal videre utarbeides en mer presis plan for gjennomføring av valgt løsning, samt bedre kvalitet på beregningen av de ulike kostnadene. Gjennomføringsstrategien skal detaljeres og tilhørende kostnader beregnes. På noen strekninger vil en måtte velge mellom luftstrekk eller kabel som teknisk løsning. Dette spørsmålet vil det bli tatt stilling til senere i arbeidet.

8

Det er allerede kommet innspill i saken bl. fra Oslo kommune, der viktigheten av arealeffektive løsninger understrekes, spesielt i områder der kraftledninger kan være til hinder for byutvikling. Groruddalen nevnes som ett slik område. Bydel Nordre Aker blir berørt av planene på flere måter. Hovedtrafostasjonen på Sogn var tidligere eid av Hafslund, men er nå solgt til Statnett. Rundt trafostasjonen er det merkbar støy, bydelsoverlegen har mottatt støyklage fra beboere helt oppe i Olav Troviks vei. Beboere i John Brandts vei har et merkbart støyproblem rundt sine boliger. Dette er tatt opp i brev til tidligere eier, Hafslund, men det har ikke kommet noen tilbakemeldinger på henvendelsen Fra Sogn er det en kabelforbindelse til trafostasjonene på Smestad og Ulven. Disse har en begrenset kapasitet, og må i noen ev de alternativene som skal vurderes eventuelt oppgraderes. Gjennom Nordmarka går dagens hovedforbindelse fra Hallingdal og inn til Oslo. I tre av sju alternativer åpne de for en sanering av hele denne forbindelsen , i tre andre alternativer blir en av to kabeltrasèer lagt ned. Dette representerer en historisk mulighet til å få tilbake deler av Nordmarka som dagens høyspentledninger delvis legger beslag på. En mulighetsstudie har vurdert alternative strategier for utbygging av nettet fra 0-punktet i form av å fortsette med dagens nett og kun investere i nødvendig vedlikehold, alternativt å reinvestere i nye anlegg på spenningsnivå 300 KV eller alternativt 420 KV., bygge nye trasèer eller kombinasjoner av nye og gamle, spenningsoppgradering av dagens nett til 420 KV, tiltak på forbrukersiden i form av energiøkonomiseringstiltak, økt lokal kraftproduksjon. Konklusjonene er at kun reinvestering og oppgradering av spenningsnivå til 420 KV fremstår som den beste strategien innenfor en tidsramme fram mot 2050. Alternativanalyse-Sentralnettet i Stor-Oslo-2050 Mulighetsstudiens konkluderer med at en helhetlig oppgradering av nettet er nødvendig for å få et velfungerende kraftsystem med den nødvendige kapasitetsøkningen som trengs. Detter åpner igjen for at deler av dagens linjenett kan saneres helt eller delvis. I tre av sju alternativer som skal vurderes, kan linjetrasèen gjennom Nordmarka i sin helhet fjernes. Dette kan imidlertid ikke skje før etter at de vesentligste investeringen er gjennomført, sent i planperioden. I alle alternativene er en oppgradering til 420KV spenningsnivå foreslått. En ny forbindelse med 420 KV, og triplex kabler, har en termisk overføringskapasitet på minimum 3000 MW vinterstid. Hver av de to 300 KV ledningene inn til Sogn i dag har en kapasitet på 590 MW. Oppgraderingen til 420KV medfører altså en stor økning i overføringskapasiteten. I 2050 vil forskjellen mellom effektprognosen i høyt og lavt scenario være på 3000MW, dagens maksforbruk er på 4300 MW. Utfordringen blir å planlegge et nett som er kostnadseffektivt, tilfredsstiller kravene til forsyningssikkerhet og samtidig tar høyde for usikkerheten i forbruksprognosene på sikt. Det viser seg at om man reinvesterer for å dekke lavt forbruk, vil man likevel få tilstrekkelig kapasitet til også å kunne dekke et eventuelt høyt forbruk. Nordmarka: Ringerike- Smestad eller Ådal-Sogn I dag går det tre forbindelser gjennom Nordmarka og inn til Oslo:

• 300KV Nes-Sogn • 300 KV Hemsil-Sogn

• 132 KV Ringerike-Smestad

Disse foreslås erstattet av en ny 420 KV ledning som kan følge en av to aktuelle trasèer:

• Ringerike-Smestad • Ådal-Sogn

9

Dagens ledning Ringerike-Smestad går gjennom Sørkedalen, Krokskogen til Ringerike trafostasjon i Ringerike kommune. De to parallelle ledningene fra Sogn går gjennom Nordmarka til Ringerike og opp gjennom Hallingdal. Tre forbindelser gjennom Nordmarka vil bli redusert til bare en i nytt nett. Skal alle ledningene gjennom Nordmarka fjernes, kreves det nye, lange og kostbare kabelløsninger andre steder. Ringerike-Smestad, som i dag ikke er i bruk, har en fordel ved at den kan bygges om mens de øvrige er i bruk. Velger man Ådal-Sogn vil ombyggingsperioden bli mer komplisert. Velges Ringerike-Smestad vil man også måtte utvide kapasiteten på kabelløsningen mellom Smestad og Sogn. 5000 beboere langs denne trasèen vil berørt av en eventuell utbygging. Langs Ådal-Sogn-trasèen bor det bare 500 mennesker som vil bli berørt, men viktige friluftsområder som Sognsvann og Kikut vil bli berørt. 32 km av trasèen går innenfor Markagrensen, tilsvarende bare 22 km mellom Ringerike og Smestad. Uansett hvilken trassè som velges vil kultur- og naturmiljøet i Nordmarka bli mindre berørt av nytt nett enn ved dagens kabeltrasèer. For konsekvensene for Oslo-øst henvises det til alternativanalysen for nærmere beskrivelse. Alternativene. Utenom 0+ -alternativet, som ikke er aktuelt skal 6 alternativer vurderes videre, og høringsinnstansene skal avgi uttalelser til disse. Alternativ 1: Ådal-Sogn, ny stasjon på Gjelleråsen: I dette alternativet blir det en 420 KV kabel gjennom Nordmarka i motsetning til dagens tre. Ringerike-Smestad kan legges ned, og man behøver ikke oppgradere kabelforbindelsen mellom Sogn og Smestad. Man kan også fjerne forbindelsen Fåberg-Djupedal og Ulven-Røykås. Alternativ 2: Ringerike-Smestad, ny stasjon på Gjelleråsen: Her er Sogn-Ådal foreslått lagt ned og erstattet med Ringerike Smestad. I dette alternativet må kabelforbindelsen Smestad-Sogn oppgraderes, eller blir konsekvensene som for alternativ 1. Alternativ 3: Ådal-Sogn, kabel mellom Furuset og Djupedal: I dette alternativet behøver man ikke bygge ny trafostasjon på Gjelleråsen. Ringerike –Smestad foreslås lagt ned og det blir en kabletrasè gjennom Nordmarka til Sogn Alternativ 4: Ringerike-Smestad, kabler mellom Furuset og Djupedal Tilsvarer alternativ tre men der Ådal- Sogn er byttet med Ringerike-Smestad Alternativ 5: Ådal-Sogn, stasjon på Gjelleråsen, kabel Furuset-Djupedal og luftledning Gjelleråsen- Djupedal. I dette alternativet blir begge forbindelsene mellom Gjelleråsen og Frogner sanert, og man trenger bare en kabel mellom Furuset og Djupedal. Alternativ 6: Ringerike-Smestad, stasjon på Gjelleråsen, kabel Furuset-Djupedal og luftledning Gjelleråsen-Djupdal. Tilsvarer alternativ 5 men der Ådal-Sogn er byttet ut med Ringerike-Smestad. Ellers er konsekvensene de samme. Alternative stasjonsløsninger og bruk av kabelløsninger Nye trafostasjonsløsninger bygges enten som friluftsanlegg eller luftisolerte anlegg i bygg. Sogn trafostasjon er et gammelt friluftsanlegg, som tidligere var eid og drevet av Hafslund, men nå overtatt av Statnett. I sin tid lå denne stasjonen langt fra øvrig bebyggelse, men nå er

10

det bygget boliger nær stasjonen fra flere kanter, og det er et vedvarende støyproblem rundt stasjonen. Statnett bør derfor oppfordres til å bygge om denne stasjonen fra et friluftsanlegg til et luftisolert innebygget anlegg, der spesielt støyen er dempet til et minimum. Hovedregelen er at nettet skal bygges ut med luftledninger, også i tettbebygd strøk. Bruk av kabel skal bare skje der det er teknisk vanskelig eller umulig å komme fram med luftledninger, eller der det har samfunnsmessig nytte i tettbebygde strøk. Dette hensynet vil nok bli aktuelt i deler av Oslo der arealknappheten er stor. Fra Sogn til Smestad eller Ulven er det i dag kablet forbindelse, og det vil derfor ikke være behov for å anbefale videre kabelløsninger innenfor bydel Nordre Aker. Administrasjonens vurdering: Kostnadsmessig er det foreløpig konstatert små variasjoner mellom de ulike alternativene. Dermed kan andre forhold komme til å influere på valg av alternativ. Et viktig valg handler om løsningen gjennom Nordmarka, Ringerike-Smestad eller Ådal-Sogn. Her kan hensynet til hvor mange beboere som blir berørt komme til å veie tyngst, 5000 langs Ringerike-Smestad, bare 500 langs Ådal- Sogn . Om sistnevnte velges, vil man likevel få sanert 2 av tre kabelforbindelser gjennom Nordmarka. Og man sparer en oppdatering av kabelforbindelsen mellom Smestad og Sogn. Dette kan brukes som et argument for å bygge om Sogn trafostasjon til et innendørs anlegg der dagens støy rundt anlegget er fjernet. Det vil komme mange innbyggere i bydel Nordre Aker til gode. Et krav om å kable forbindelsen gjennom de mest populære friluftsområdene, Sognsvann og Kikut , kan vurderes, men i analysen vurderes det et prinsipp der lokale interessenter betaler for fordyrende kabelløsninger, der slike ønskes. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS-anbefaler bydelsutvalget å fatte vedtak følgende høringsuttalelse;

Bydel Nordre Aker gir sin tilslutning til en oppgradering av dagens nett til 420 KV. På tross av de driftsmessige utfordringene som en ombygging av Ådal-Sogn representerer, anbefales dette alternativet for forbindelse gjennom Nordmarka. Ut fra støysituasjonen rundt trafostasjonen på Sogn til bebyggelse nær innpå stasjonen, anbefales denne bygget inn slik at støyen kan reduseres eller elimineres. Preben Winger Knut Hammervold Ass. bydelsdirektør spesialkonsulent

11

REFERATSAKER Periode: 27. november 2012 - 28. januar

2013

Sak nr. Arkivsak Tittel 1/13 201300015-1 Oppstart sykkeltiltak Blinderveien - detaljregulering 2/13 201300030-1 Nedre3 Grefsen - trafikkert skolevei - Kjelsåsveien 3/13 201200105-3 Claus Borchs vei 19 - 23 - underretning av politisk planvedtak 4/13 201201505-3 Kopi av brev til velforeningene: Oppstart barneskole på Berg

videregående skole - trafikksikring 5/13 200900392-5 Vanntunnel fra Oset til Voldsløkka forslag til detajlregulering 6/13 201201649-2 Irisveien 1 m.fl. villaområdet mellom T-banen og Nils

Lauritssønsvei, Berg vgs. Invitasjon til innspill fra bydelen, område- og prosessavklaring

7/13 201201663-2 Kjelsåsveien 114 - 116 Invitasjon til innspill fra bydelen - område

og prosessavklaring

HVA SKAL SKJE MED JOHN COLLETTS PLASS?

Kommunedelplan for torg og møteplasser

«Torg og møteplasser forstås som offentlig tilgjengelig uterom,

dvs. felles arenaer som er tilgjengelig for allmennheten.»

På plankart vedlegg 2 er John Colletts plass avmerket som

et av områdene med behov for torg og møteplass-utvikling.

JOHN COLLETTS PLASS – Torg og møteplass -> Prosess

2004: Innspill til byråd Grete Horntvedt

2006: Innspill til Kommunedelplan for torg og møteplasser

2009: Kommunedelplan for torg og møteplasser vedtatt av bystyret

Sommeren 2011 – 2012: Abels hage-initiativet

Høsten 2012: Fase 1: Idédugnad via nettet + Workshop: Ideer/innspill

Fase 2: Analysere, oppsummere + få laget skisser.

Våren 2013: Fase 3: Lage forslag til behandling i bydel Nordre Aker.

??? Fase 4: Utarbeide et planinitiativ som sendes byrådet.

Politisk prosess med sluttbehandling i bystyret.

Planen skal fremme møteplassenes sosiale rolle i byen, dvs.

fremme tilhørighet, stedsidentitet og sosial omgang lokalt.

Man skal…

• legge til rette for opphold og samhandling mellom mennesker

• styrke og utvikle lokal stedsidentitet

• gi rom/legge til rette for ulike aktiviteter og brukergrupper

• sørge for universell utforming og sittemuligheter

• vektlegge estetikk og kvalitet

• bruke vegetasjon for å sikre økt kvalitet, variasjon og opplevelse

• sikre at arealene til enhver tid er godt opplyst

• sørge for at drift og vedlikehold blir så enkel og rasjonell som mulig

• Bydelene skal alltid være tett samarbeidspartner

i prosjektutviklingen.

• Ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold skal

avklares som ledd i planleggingen.

• Berørte brukergrupper, bydelsutvalg og lokalmiljø

skal gis anledning til å uttale seg.

JOHN COLLETTS PLASS –> Bakgrunn/historikk

JOHN COLLETT (1758-1810) var eier av Ullevål gård, et mønsterbruk med et flott hage-

og parkanlegg. Han var en dyktig forretningsmann og godseier/gårdbruker. Han hadde

stor interesse for musikk og teater og var kjent for sine storslåtte fester på Ullevål gård.

Bebyggelsen i Ullevål Hageby ble anlagt i 1915 – 1922.

Ullevål Hageby-trikkelinjen med vendesløyfe på John Colletts plass kom i drift fra 1924.

Trikketraseen frem til det nye Rikshospitalet på Gaustad ble åpnet i 1999.

Fondbygningen på plassen i nyklassisistisk stil, Vestgrensa 2, ble oppført i 1926.

Bygningen er bevaringsverdig og står på Byantikvarens gule liste.

Ullevål kino ble drevet frem til 1964, leies nå av UiO (Ragnar Frischs auditorium).

Sidebygningen, Niels Henrik Abels vei 2, er i funkisstil.

Den røde telefonkiosken i funkisstil er fra 1933.

Den hvite rundkiosken i nyklassisistisk stil ble oppført i 1924/25, ble revet i 1973.

Universitetet i Oslo, anlegget på Nedre Blindern, ble bygget fra 1932 og utover.

Utbyggingen på Øvre Blindern skjedde fra 1962.

Til inspirasjon …

BLINDERN VEL

STIFTET 1923

Miljø-, plan- og samferdselskomiteen

Bydel Nordre Aker

14.11.2012

RAPPORT OM PROSJEKTET: JOHN COLLETTS PLASS – OPPRUSTING SOM TORG OG MØTEPLASS

Vi viser til kontakt om saken og til bydel Nordre Akers tildeling av Frivillighetsmidler 2012 til Blindern Vel til

et prosjekt for opprusting av John Colletts plass som torg og møteplass (jf. vår søknad til Bydel Nordre Aker).

Som nevnt i søknaden har vi arbeidet for denne saken i mange år, bl.a. med et initiativ overfor byråden i 2004.

Vi fulgte saken opp i forbindelse med utarbeidelsen av Kommunedelplan for torg og møteplasser i 2006, og

det var svært gledelig at John Colletts plass kom med i kommunedelplanens liste over steder aktuelle for tiltak.

Bakgrunn

John Colletts plass har en sentral beliggenhet i vår del av bydelen og i byen generelt. Den er et viktig knutepunkt

og kan anses som en «inngangsport» sørfra til universitetet på Blindern, til bebyggelsen rundt Ullevål Stadion,

på Sogn, i Gaustadbekkdalen og på Gaustad (Rikshospitalet, Forskningsparken oa. forskningsinstitusjoner).

I 2011 ble arbeid med trafikksikkerhetsforbedringer ved John Colletts plass ferdig, men «å sikre en god utvikling

for plassen som helhet» er ennå ikke skjedd, jf. målsettingene i Kommunedelplan for torg og møteplasser.

John Colletts plass er lett tilgjengelig og viktig for beboerne i området med sine nærbutikk- og servicetilbud,

og den har en funksjon som lokal møteplass, - men plassen er ikke tilrettelagt med dette for øyet.

John Colletts plass omkranses av bygninger med særpreg og karakter: Fondbygningen i nyklassisistsisk stil,

forretningsbygg i funkisstil og den karakteristiske Ullevål Hagebybebyggelsen, men som byrom er plassen lite

tilgodesett. Den er resultat av lite koordinerte tiltak og innretninger, - tilrettelegging og helhetsgrepet mangler.

Det er vist et stort engasjement lokalt for plassen, bl.a. i forbindelse med nedleggingen av Ullevål bokhandel

og etablering av KIWI-butikk på stedet. Det har vært lokale aksjoner med diverse tiltak på plassen og 3. klasse

for landskapsarkitekter på UMB har hatt plassen som prosjekt det siste året.

Vårt arbeid med prosjektet så langt

Vi har lagt opp til at arbeidet skal skje i forståelse med bydelen, Bymiljøetaten og Byantikvaren og med berørte

parter lokalt. I starten av prosjektet har det vært viktig å få innspill og ideer fra beboerne i området og andre

interessenter. På bakgrunn av dette vil vi få laget noen skisser som en mulighetsstudie for utforming av plassen.

Arbeidet i denne første fasen anses som et forprosjekt, som forhåpentligvis i neste omgang kan lede til et plan-

forslag for utformingen av plassen. De viktigste etappene i vårt arbeid med prosjektet har hittil vært som følger:

• En innledende befaring med repr. for Byantikvaren, Bymiljøetaten, Norconsult og Blindern Vel 9.2.2012.

Hensikten med befaringen var sammen å se på dagens situasjon på stedet, diskutere mulige tiltak og avklare

begrensninger og forhold som måtte tas i betraktning ved evt. opprustning av plassen.

• Møte i bydel Nordre Aker 13.3.2012 (Bydelen + Bymiljøetaten + Blindern Vel). vedrørende samarbeid om

planprosessen.

2

• Søknad til bydelen om frivillighetsmidler våren 2012. På bydelsutvalgets møte 3.5.2012 ble Blindern Vel

tildelt kr 25.000 til prosjektet.

• Utdeling av «flyers» i postkassene i området i oktober 2012 med informasjon om prosjektet og en

oppfordring om å komme med innspill og ideer til utforming av plassen. Et eget nettsted var opprettet

for anledningen. Tiltaket gav relativt få svar, men beboerne lokalt er med dette blitt informert om saken

og har fått anledning til å uttale seg.

• Arrangering av workshop 15.10.2012 på Café Abel for å få innspill og forslag til utviklingen av plassen.

Invitert var diverse lokale grupper og spesielt interesserte, andre velforeninger i området, næringsdrivende

på plassen, gårdeier m.fl. Det var bra fremmøte og stor aktivitet på workshop’en. En sammenfatning av

forslagene på workshop’en vedlegges, samt deler av orienteringen om prosjektet holdt på workshop’en.

• Kontakt med et arkitektfirma for utarbeidelse av skisser for utvikling av plassen på bakgrunn av innkomne

innspill og ideer. Skissene skal ikke være endelige forslag, men skal være en «mulighetsstudie», en

illustrasjon av mulige «grep» for utformingen av plassen. De skal brukes i det videre arbeidet bl.a. overfor

bydelen og Bymiljøetaten, og evt. andre sentrale organer.

Videre arbeid

• Vi vil konkludere på arbeidet med forprosjektet våren 2012 og oversende dette til bydelen, Bymiljøetaten

og evt. andre sentrale organer. Vi er usikre på hva som er den mest hensiktsmessige saksgangen videre,

det vil avklares underveis i prosessen.

• Vi håper arbeidet skal resultere i et planinitiativ for utvikling av John Colletts plass som torg og møteplass,

og vi håper på deres støtte til tiltaket!

Vi tar gjerne imot kommentarer eller forslag til det videre arbeidet med saken.

Med vennlig hilsen

og på vegne av Blindern Vel

Unni Eriksen

Telefon: 91668871 / e-post: unerikse@online.no

Vedlegg:

Oppsummering av ideer og innspill på workshop’en 15.10.2012

Materiell fra innledningen på workshop’en

Kopi

Bymiljøetaten v/ Jenny Ann Flø

Byantikvaren v/ Cathrine Reusch og Olaf Steen

WORKSHOP 15.10.2012:

JOHN COLLETTS PLASS – OPPGRADERING SOM TORG OG MØTEPLASS -> OPPSUMMERING

Flest mulig av ideene/innspillene på Workshop’en er tatt med. Det er her foretatt en lett tematisk redigering, men ikke gjort

noen evaluering eller prioriteringer av kommentarene og foreslåtte tiltak. Tekst i kursiv under punkt 1. er tilføyet informasjon.

1. Hvordan blir plassområdet brukt*, hvordan fungerer det?

• Det et viktig trafikk- og kollektivknutepunkt.

- Trikk 17: Grefsen – Sinsen – Rikshospitalet (følger Sognsveien og Niels Henrik Abels vei)

- Trikk 18: Ljarbru – Holtet – Rikshospitalet ( ‘’ ‘’ ‘’ )

- Buss 22: Majorstuen – Ellingsrudåsen (følger Sognsveien)

- Buss 25: Majorstuen – Lørenskog stasjon ( ‘’ ‘’ )

- Buss 345: (Vardefjellet-) Smedstua – Blindern (følger Prestegårdsveien) -> ønskes fjernet, se pkt. 3)

- Buss 363: Skjetten – Lørenskog – Blindern ( ‘’ ‘’ ) -> ønskes fjernet, se pkt. 3)

• Det er et trafikkbelastet gjennomfartsområde og stort veikryss

Trafikkmengden gjennom krysset er ca. 15000 ÅDT (biler + busser) + to trikkelinjer (se over)

- Sognsveien (->direkte forbindelse mellom Ring 2 og Ring 3 ved Ullevål Stadion)

- Prestegårdsveien (-> Marienlyst skole, NRK og Universitetet på Nedre Blindern)

- John Colletts alle (->Sognsveien barnehage, Ullevål skole)

- Niels Henrik Abels vei (-> Universitetet på Øvre Blindern, Meteorologisk institutt, Forskningsparken)

- Vestgrensa (-> Vestgrensa studentby, Domus Athletica)

• Det har et variert handels- og servicetilbud.

- Handel: KIWI dagligvare (ma-lø kl. 7-23), apotek, barneklær («Venner i hagen»)

- Servering: Café Abel (alle dager kl. 14-23) , Lille Latte (ma-fr kl. 8-17 / lø kl. 11-15), Kiosken

- Service: Smarthus, møbeltapetserer, renseri, legekontor, frisør, tannklinikk

- Annet: Ragnar Frisch auditorium (UiO) (tidl. Ullevål kino)

• Det er et populært møtested.

- Café Abel, Lille Latte

• Andre aktiviteter

- Café Abel: Konserter, foredrag, korøvelser m.m.

- Ragnar Frisch auditorium: Babel Filmklubb

* Brukere er trolig først og fremst beboere i Ullevål Hageby, på Øvre og Nedre Blindern og fra Akersborg Terrasse, dessuten mange studenter og universitetsansatte. Sannsynligvis også en del folk på vei til/fra omkringliggende områder (Gaustad, Sogn, Tåsen mv.)

2a Plassområdet: Positive kvaliteter

• Plassen har et åpent og solrikt uteområde med et stort grøntareale.

• Plassen er omgitt av eldre bygninger med karakteristiske stiltrekk: Nyklassisisme, funkis, Havebystil.

• Plassen har svært god kollektivdekning (det burde ikke være behov for mange parkeringsplasser).

• Plassen har et variert handels-/servicetilbud med lang åpningstid. Det er aktivitet fra morgen til kveld.

• Café Abel og Lille Latte er møtested/stamsted for mange i området, det virker samlende, gir fellesskap.

• Plassen har virksomheter både med inne- og utesone. Det gir liv på plassen og tiltrekker folk.

• Her er virksomheter og betjening med en lang historie på stedet. Dette blir høyt verdsatt i lokalmiljøet.

1

2b Plassområdet: Positive kvaliteter som bør forsterkes

• Plassen må skjermes mye bedre mot trafikken.

• Mer beplantning er ønskelig, anlegg en hage på plassen, sette opp store urner med planter.

Den gamle eika må framheves for den er unik, man kan evt. benytte belysning.

• Flere benker, sitteplasser, flere sitteplasser på forsiden av Café Abel + sitteplasser på plassen.

Bedre tilrettelegging som møteplass, få folk til å stoppe opp.

• Større mangfold av service/næringsvirksomheter, mer handel i småbutikker.

Flere serveringssted-alternativer.

Mer uteaktiviteter i tilknytning til butikkene.

Torghandel om sommeren, gjerne med lokale produkter (dansk modell, gårdsbutikk)

Kan selge frukt fra det lokale miljøet (epler, pærer, plommer).

• Forsterke/fremheve de to portnerboligene (i Sognsveien) som inngang til Havebyen.

3. Plassområdet: Problemer eller mangler som det bør gjøres noe med

• Trafikkfarlig område, bilene kjører for fort: Ha fartsdempende tiltak. Lage noe som signaliserer «Her er

en plass, demp farten!», f.eks. ha veidekke som skaper friksjon (zebrastriper eller brostein på strekningen

fra portnerboligene til rundkjøringen) + smalere vei.

Anlegg bredere gangfelt over Sognsveien (over til plassområdet), det styrker forbindelsen og øker

sikkerheten for de gående. Skjerme plassen for trafikkstøy.

• Fjern bussene (Buss 345 og 363) fra trikkesløyfa. Bussene (som snur på trikkesløyfa) må bort.

Trikkene må bort fra trikkesløyfa. Trikkesporene må bort.

Parkeringsplasser må bort, må vike for grønt. Samle alle parkeringsplassene ved barnehagen.

Bedre sykkelparkering, flere sykkelparkeringsplasser er ønskelig.

• Fasade-/fortausområdet foran butikken er for dødt, få mer virksomhet/uteaktiviteter foran butikkene.

Fjern gjerdet mellom trikkelinjene og fortauet foran Niels Henrik Abels vei 2 (funkisbygget).

• Plassere benker og sitteplasser slik at det innbyr til samtale.

• Mht. planter: bruk grønt som «holder seg selv».

• Mer belysning er ønskelig, det øker sikkerheten.

4. Plassområdet: Forslag til tiltak for å styrke / utvikle lokal stedsidentitet

• Flytt John Collett-statuen (fra plassen nederst i Ullevållsalleen), evt. få laget en ny statue av John Collett.

• Sett opp informasjon om lokal historie (f.eks. benytte rundkiosken eller vinduene til KIWI?)

• Anlegg en hage som inngangsport til Ullevål Haveby (jf. John Collett, foregangsmann som jordbruker og

kjent for sitt flotte hage-/parkanlegg, og Ebenezer Howard som startet den engelske haveby-bevegelsen.

Skjerme plassen mot veien/trafikken med hekk, evt. en hekk ala «english garden suburbs».

• Fremhev den gamle eika.

• Bevar trikkesporet på trikkesløyfa.

• Oppfør en kopi av den gamle rundkiosken (evt. i mindre størrelse). Den kan f.eks. innredes som Ullevål

Haveby museum el. galleri. Den kan evt. plasseres på andre side av Sognsveien/utenfor barnehagen.

Evt. plassere en modell av kiosken et sted ute eller inne hvor den kan bli sett av folk.

2

• Et flerbruks overbygd område på uteplassen er ønskelig. Hva med en musikkpaviljong på plassen?

• Trikkeholdeplass-leskurene: la de være i lokal stil (Havebystil) eller la bakveggen være gjennomsiktig.

• Finn frem de store maleriene som var i Hessen-butikken (er muligens hos Gytri).

5. Forslag til funksjoner eller aktiviteter som dere ønsker på stedet (faste eller sporadiske)

• Anlegge en liten grusplass til boulespill og evt. andre spillaktiviteter.

• Ordne med vannuttak -> ha skøytebane om vinteren.

Lage en fontene på plassen (rennende vann gir trivelig lyd som kontrast til trafikklyden).

• Arrangere torgaktivitet fra tid til annen. Torgsalgsmuligheter/garasjesalgsmuligheter bør utnyttes.

Arrangere jevnlige markedsdager f.eks. med økologisk mat/drikke, kunst/kunsthåndverk, secondhand o.l.

• Ønskelig å få UiO ut av Vestgrensa 2 og få en restaurant inn med uteservering på balkongen i 2. etg.!

Åpne kinoen igjen. Starte en filmklubb.

• Holdeplasshagen kan driftes av beboere som parsellhager evt. med hjelp fra elever fra Ullevål skole-SFO.

Knytte hage/marked sammen med andre lokale initiativ (Geitmyra kolonihage, Geitmyra matkultursenter,

Sogn kolonihage m.m.)

5. Forslag / innspill til utforming av plassområdet

• Plassen må skjermes bedre.

• Bevare trikkesporet.

• Flytt sykkelparkeringen, få det integrert i resten av utformingen.

• Det er viktig med god og riktig belysning, lykter i gammeldags stil, lyssatte trær, «vinternattlys».

Flombelyse den gamle eika.

• Grøntområdet bør forsterkes, plassen fungerer som inngangsport til Hagebyen.

Hagetradisjonen er viktig, anlegge en «holdeplasshage».

Det er viktig med et tuntre. Gjerne flere trær på plassen.

• Plasser rundkiosken (evt. i mindre størrelse) i krysset JC allé/Sognsveien (der hvor søppelcontainerne står)

Ha en paviljong eller utescene til konserter oa. arrangementer ute på plassen.

Beholde «fugleburet», ha en gjennomsiktig himling over «fugleburet» mot regn.

Ha «segl» over deler av trikkesløyfeområdet, men viktige stedsmarkører må ikke skjules.

• Utforme plassen ala en italiensk «piazza».

• Ha torgboder langs husfasadene (foran butikkene).

• Ha fastmonterte benker. Plassere benker og blomsterkasser foran KIWI.

• Tenk multifunksjon: skulpturer/benker/klatrestativ.

Blindern Vel /UE/20.10.2012 3