Lokale forutsetninger og planarbeid · • Målrettet arbeid basert på læring ... elevenes læringsresultater.» ... v/ Thomas Nordahl ) Norsk skoleutvikling – Nokre gjeldande

Lokale forutsetningerog

planarbeid

Ungdomstrinn i utvikling - Pulje 3, første samlingVåren 2015

SWOT-analyse(Strengths – Weaknesses – Opportunities – Threats)

Norsk skoleutvikling – Nokre gjeldande føringar (1-10)

Pedagogisk og organisatorisk utvikling er

to sider av same sak

Kjelde: K 06 Fra ord til handling – Konklusjoner (2011)

Organisatorisk sikring

«Ingen ideer sterkere

ennden organisatorisk sikringen

som omgir ideen»NN

Profesjonalitet …..

«Det er kanskje på tide å innse at det er

den profesjonelle organisasjonen

som lagerprofesjonelle lærere

ogikke omvendt ?»

Prof. Johan From, BI, Skolelederen 3-2013

Organisasjonslæring !• Skolene har etter lærernes

oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året.

• Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling».

• Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt – forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid»

• Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis

«En gavepakke til ungdomstrinnet ?»

En undersøkelse av den skolebaserte

kompetanseutviklingen på ungdomstrinneti piloten 2012-13

NTNU – 14.06. 2013

6

Behov for kollektiv kapasitet i kommunen

«It is possiblefor an individual school

to become highly collaborativedespite the district it is in,

but it is not likely thatit will stay collaborative.

If the district does not foster collective capacity by design,

it undermines it by default. We now know that schools

will not developif left to their own devices.»

(Page 206)


Ei ansvarlig, tydeleg og kompetent skoleleiing

er avgjerandefor å få til

planlagt endring


Lederen som nøkkelperson

«t should be clear, then,

that schoolimprovement

is

an organizationalphenomenon,

and therefore

the principal, as leader,

is the key.»

(Fullan, M. , 2007)

Tydelig lederskap …

- «(…) det er en indirekte sammenheng mellom det skoleledelsen gjør som faglig leder av lærerfellesskapet og elevenes læringsresultater.»

- «(…) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater

(Kilde: Forskning viser 01-2013, Udir.)


Ein sterk, kompetent og ansvarlegskoleeigar

er ein viktig føresetnad

for skoleutvikling


Skoleeier – hvem er det ?

* Den formelleskoleeieren er

kommunestyret / fylkestinget /

styret

* Skoleeierskapet utøves i stor utstrekning

av administrativt nivåpå delegert myndighet

Skoleeiers mulige handlingsrepertoar –noen momenter

* Årlige skolepolitiske meldinger

* Holdningsarbeid, f. eks. antimobbing

* Årshjul med milepæler

* Kompetanseheving for ansatte

* Dialogmøter med skolene

* Nye skolebygg og rehabilitering av gamle

* Egen kvalitetskomite for skole

* Nasjonale prøver

* Brukerundersøkelser

* Sammenligning av skoler for analyse og prioritering

* Hyppige politiske drøftinger om skole

* Politisk vedtatt kvalitetsplan for skole

13

Ungdomstrinn i utvikling

Skoleeiere – noen særlige utfordringer

Samarbeide med og støtte skolelederne

Ha aktivt fokus på skolenes samarbeid med UH-institusjonene

Være aktiv når det gjelder satsingens nettverksbygging


Inspirasjon og støtte utanfråer ofte nødvendig

for å tenkje nytt og kome vidarei utviklinga


Veileders oppgave - Nye perspektiver

En veileder somkommer utenfra, vil kunne bidra

med nye perspektiverog tilnærminger

som er vanskelig å se for skoleledere og lærere

som til daglig møterelevene.

(fritt etter NOVA.rapport 19-05 v/ Thomas Nordahl )


Læraranesin kompetanse, motivasjon og engasjement

er ein føresetnadfor å få til

varig endring


«(…) Faglig sterke og motiverte lærere

er det viktigste bidraget for atbarna skal lære mer på skolen.

Men denne strategien handler ikke bare om lærerne.

Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole.

Vi må styrke skolen som lærende organisasjon.

Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskapsom setter seg faglige mål,

deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller

høye krav til lokale skolelederesom må utvikle sine skoler

til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere – kommuner og

fylkeskommuner – må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige.

Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen,

og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. (…) «


Vurdering og analyse av situasjonenfør endringsarbeid blir sett i gang

gjer det meir truleg at tiltaka fører til målet


Ståstads-

analysen

Revidert versjon august 2013

Verktøy - Ståstedsanalysen

Hva vet vi?

Hva får vi til, hva kan vi bli bedre på?

Hvilken praksis bør vi endre og hvordan?

Verktøy - Ståstedsanalysen

Hva vet vi?

Hva får vi til, hva kan vi bli bedre på?

Hvilken praksis bør vi endre og hvordan?

Ståstedsanalysen – Fase 2 Egenvurdering av skolens praksis

Utdypende egenvurdering (ev)

Tegn på god praksis/

Skolens kollektive

praksis

- Klasseledelse- Underveisvurdering

- Læreplanarbeid- Grunnleggende

ferdigheter

- Organisasjonsanalysen…………………………………………………………………..

Høsten 2015:

- Realfag- Pedagogisk bruk av ikt


For å få til varig endringmå det arbeidast

(planlagt og) langsiktig


Prosjektplan – en momentoversikt

• Prosjekteier

• Bakgrunn for prosjektet

• Tema / område for prosjektet

• Konkretisering av prosjektområdet

• Mål (overordnete)

• Kjennetegn på gode resultater

• Tiltak

• Tidsramme (inkl. milepæler)

• Deltakere i prosjektarbeidet (m.a. fordeling av oppgaver / ansvar)

• Samarbeidspartnere

• Resultatvurdering (jf vurdering i f.t. mål / kjennetegn på gode

resultater)

• Oppfølgingstiltak (f.eks. spredning)

• Diverse / kommentarer


Det er avgjerende at utviklingsarbeid er forankra

hos dei viktigaste interessentane og aktørane


Forankring fryder !

«(…)

identification

motivates people

more than

information

or

abstract ideas.»(Fullan & Hargreaves:

Professional Capital (s. 151, 2012))

Refleksjon, læring, utvikling

Fellesrefleksjon

over praksis -

et av de få områdene

som

skaper utvikling- iflg. Trond Ålvik

Om å utfordre ……

(…) (den) tause kunnskapen (kan)

bli gjort eksplisitt ogutsatt for faglige spørsmål

og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser

og refleksjon vil bådeden generelle kompetansen utvikles

og de spesifikkesituasjonene forstås bedre.

( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl)(SEF’s understreking))

35


Ulike tiltak må setjast i gang parallelt,

og fleire verkemiddelmå takast i bruk

for å få fart på utviklingsarbeidet


Kommunens / skolens plan

Tips til innholdselementer

Beskriv hva som skal være de målbare endringene

– innen (dato) –for

• elevene• lærerne• skoleledelsen• kommuneledelsen


Det er viktig at Staten

framleis har trykk påbehovet for skoleutvikling

for både å støtte og utfordre skoleeigar lokalt


Ungdomstrinn i utvikling – Støtteapparat

• Utviklingsveiledere

• UH-institusjoner

• Ressurslærere

• Nettverk

• Nasjonale sentra

• Utdanningsdirektoratet

Udir.’s støttesystem – noen satsinger

Ungdomstrinn i utviklingBedre læringsmiljø

Ekstern skolevurderingRektorutdanningVeilederkorpset

Vurdering for læringVeiledning av nyutdannede lærereVidereutdanning av ansatte i PPT

Faglig etter- og videreutdanning Styrerutdanning - barnehage

Fellesfag – yrkesretting – relevans (FYR)Hospitering skole – arbeidsliv

Veksling skole - bedrift

Norsk skoleutvikling – Nokre gjeldande føringar1. Pedagogisk og organisatorisk utvikling er to sider av same sak

2. Ei ansvarlig, tydeleg og kompetent skoleleiing er avgjerande for å få til planlagt endring

3. Ein sterk, kompetent og ansvarleg skoleeiegarer ein viktig føresetnad for skoleutvikling

4. Inspirasjon og støtte utanfrå er ofte nødvendig for å tenkje nytt og kome vidare i utviklinga

5. Lærarane sin kompetanse, motivasjon og engasjement er ein føresetnad for å få til varig endring

6. Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid blir sett i gang gjer det meir truleg at tiltaka fører til målet

7. For å få til varig endring må det arbeidast (planlagt og) langsiktig 8. Det er avgjerende at utviklingsarbeid er forankra

hos dei viktigaste interessentane og aktørane9. Ulike tiltak må setjast i gang parallelt, og fleire verkemiddel må takast i bruk

for å få fart på utviklingsarbeidet10. Det er viktig at staten framleis har trykk på behovet for skoleutvikling

for både å støtte og utfordre skoleeigar lokalt


Elevenes læring

Det elevene gjør, er viktigere

for læringen enn

hva læreren gjør.(Etter Thomas Shuell)

Kommunens videre planer for satsingen

Workshop

Ungdomstrinn i utviklingPulje 3, 1. samling

Våren 2015

SWOT-analyse

SWOT-analyse

Trusler (T)

Hvilke potensielle farer finnes ?

Hvilke negative konsekvenser

kan komme om svakheter varer ved ?

SWOT-analyse

Styrker (S)

Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder

oppdraget, strategien,

forutsetningene, eksterne faktorer

m.v. ?

SWOT-analyse

Muligheter (O)

Hvilke muligheter finnes ?

Hvilke positive konsekvenser

kan oppnås

ved å utnytte styrker ?

SWOT-analyse

Svakheter (W)

Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag

m.h.t. oppdrag, strategi,

interne forutsetninger, prosesser,

rammevilkår, eksterne faktorer

m.v.

Lykke til !

Documents

Lokale forutsetninger og planarbeid · • Målrettet arbeid basert på læring ... elevenes læringsresultater.» ... v/ Thomas Nordahl ) Norsk skoleutvikling – Nokre gjeldande