SPEKTER OG UNIO-FORBUNDENE NSF, NFF, NETF OG UTDANNINGSFORBUNDET

Overenskomstområde 10

2018–2020

Overenskomstenes del A, A1 og A2 – 2018–2020

Overenskomstenes del A, A1 og A2 – 2018–2020

INNHOLD

OVERENSKOMSTENES DEL AI OVERENSKOMSTENS OMFANG ............................................................ 6

II GJENNOMFØRING AV FORHANDLINGENE .......................................... 6

1. Generelt ...................................................................................................... 6

2. De lokale forhandlingene ........................................................................ 6

3. Andre forhold ............................................................................................. 7

III LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR ................................................................. 7

1. Lønn ved sykdom, svangerskap, fødsel m.v. ...................................... 7

2. Gruppelivsforsikring ................................................................................. 8

3. Prøvetid og oppsigelse ............................................................................ 9

IV BESTEMMELSER SOM SKAL GJELDE FOR ALLE

OVERENSKOMSTOMRÅDER ................................................................... 9

1. Avtalefestet pensjon (AFP) .................................................................... 9

2. Avtalefestet ferie ..................................................................................... 9

3. Fjernarbeid/hjemmekontor ..................................................................11

4. Innleie av arbeidstakere m.v.................................................................11

5. Likestilling, mangfold og livsfasebehov ............................................12

6. Seniorpolitikk ...........................................................................................12

7. Reguleringsbestemmelse for annet avtaleår ..................................12

8. Overenskomstenes ikrafttreden og varighet ..................................13

OVERENSKOMSTENES DEL A1 I SOSIALE BESTEMMELSER ....................................................................14

1. Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon m.v. ........14

2. Lønn under omsorgspermisjon ............................................................15

3. Lønn ved fri under amming ...................................................................15

4. Lønn under militærtjeneste m.v. .........................................................15

5. Omplassering ...........................................................................................16

6. Forsikring på tjenestereiser ..................................................................16

7. Yrkesskadeforsikring .............................................................................16

8. Gruppelivsforsikring ...............................................................................18

9. Pensjon ......................................................................................................20

10. Ferie ……………………………………………………………………………………………………21

11. Arbeidstidsforkortelsen pr. 1. januar 1987.......................................23

OVERENSKOMSTENES DEL A2I OMFANG …………………………………………………………………………………………… 24

II SOSIALE BESTEMMELSER ....................................................................24

III ARBEIDSTID, ULEMPETILLEGG M.V. ..................................................24

1. Generelle arbeidstidsbestemmelser ..................................................24

2. Godtgjøring for særskilt arbeidstid ....................................................27

3. Godtgjøring for overtid ..........................................................................29

4. Vaktordninger ..........................................................................................33

5. Kompensasjon for reisetid i tilknytning til ordinært arbeid ..........35

IV LØNN …………… ...........................................................................................36

1. Lønnsbestemmelser ..........................................................................36

V ORGANISERING AV ARBEIDSTID FOR BARNEHAGELÆRER,

PEDAGOGISKE LEDERE OG STYRERE I BARNEHAGENE ................40

1. Styrer i barnehage ..................................................................................40

2. Pedagogisk personale i barnehager ...................................................40

3. Øvrige personale i barnehager.............................................................41

4. Planlegging/Samarbeid .........................................................................41

5. Ferie ............................................................................................................ 41

6

OVERENSKOMSTENES DEL A

I OVERENSKOMSTENS OMFANG

Partene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det samme gjelder partene der det forhandles om revisjon av over ens­komster som er etablert i medhold av unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10 og 13). Over enskomsten bør ikke om fatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgivers representant i forhandlinger.

II GJENNOMFØRING AV FORHANDLINGENE

1. Generelt

Under forutsetning av at forbund/forening tilsluttet Unio tilfredsstiller vilkårene i hovedavtalens § 5, vil det kunne føres forhandlinger om opprettelse/revisjon av overenskomstens del B.

For forhandlingene i område 10 helseforetak vises til «Avtale om for hand lings­system i overenskomstområde helseforetak», datert 14. desember 2017.

2. De lokale forhandlingene

Lokale forhandlinger skal føres på grunnlag av det inntektspolitiske grunnlag for forhandlingene. Dessuten skal følgende kriterier legges til grunn:

• Virksomhetens økonomi.• Produktivitet.• Fremtidsutsikter.• Konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpassing.

I helseforetakene vurderes behovet for kriterier senere i forhandlingene.

7

For medlemmer i virksomheter hvor forbundene ikke har lokal forhandlings­rett etter hovedavtalen § 5, skal medlemmene sikres ett lønnstillegg basert på en individuell vurdering.

Partene skal, før forhandlingene starter, ha tilgang til relevant informasjon/ lønnsdata som understøtter forhandlinger basert på de avtalte kriteriene, herunder lønnsdata fordelt på kjønn. Det skal gis oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn. For de virksomheter i Spekter­området som er omfattet av offentleglova, vises dessuten til denne.

Partene er videre enige om at partene i den enkelte virksomhet skal legge vekt på likelønn.

Virksomheten skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon.

3. Andre forhold

En del av Spekters medlemsvirksomheter har offentlig tjeneste pensjons­ordning med tilknyttet AFP­ordning. Partene legger til grunn at de end­ringer som eventuelt blir gjort i disse ordningene, vil få virkning for de virksomhetene som når endringen vedtas, har slik ordning.

III LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR

1. Lønn ved sykdom, svangerskap, fødsel m.v.

Følgende skal legges til grunn som minstestandard:

a) Lønn ved sykdom m.v.Når en som er ansatt, og har tiltrådt stilling i virksomheten, er borte fra arbeidet med rett til sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, skal ved kom mende være sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn i sin heltids­ eller deltidsstilling, uten

8

hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (G­begrensningen). Dette gjelder også ved fravær med rett til sykepenger i forbindelse med kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.

Merknad: Denne bestemmelsen innebærer ikke endring av praksis når det gjelder opptjening av feriepenger under fravær som nevnt. Den innebærer heller ikke endring av praksis eller avtaler vedrørende opptjening av ansiennitet eller rettigheter under fraværet.

Når den ansatte i forbindelse med fødsel og adopsjon har forlenget permisjon og redusert ytelse iht. folketrygdloven, reduseres godtgjørelsen tilsvarende.

b) Lønn ved omsorgspermisjonArbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeids­miljølovens § 12–3 nr. (1) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med lønn. Permi­sjonen avvikles normalt i løpet av de to første ukene etter hjemkomst.

c) Lønn ved ammingArbeidstaker som arbeider hel dag og som tar fri i henhold til arbeids miljø­lovens § 12–8 (amming) skal i barnets første leveår være sikret tjenestefri med lønn i inntil 2 timer pr. dag.

d) Lønn ved repetisjonsøvelseArbeidstaker med mer enn 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten, skal være sikret lønn under repetisjonsøvelse. Når repeti­sjonsøvelsen varer mer enn en uke (7 dager), skal det gjøres fradrag i den sivile lønn og annen godtgjørelse fra det offentlige.

e) VelferdspermisjonerPraktisering av velferdspermisjoner fastsettes i den enkelte virksomhet.

2. Gruppelivsforsikring

Arbeidstaker skal være sikret medlemskap i en kollektiv gruppelivsforsikring.

9

3. Prøvetid og oppsigelse

Det kan ved ansettelsen avtales en prøvetid på 6 måneder. I prøvetiden gjelder normalt 1 måneds gjensidig oppsigelsestid.

For fast ansatte arbeidstakere skal den gjensidige oppsigelsesfristen være normalt minst 3 måneder.

IV BESTEMMELSER SOM SKAL GJELDE FOR ALLE OVERENSKOMSTOMRÅDER (UAVHENGIG AV INNHOLDET I VIRKSOMHETENES B-DELER)

1. Avtalefestet pensjon (AFP)

Arbeidstakere som har fylt 62 år kan gå av med avtalefestet pensjon. For AFP i Spekter­området gjelder de vilkår som gjelder for Fellesordningen for AFP i privat sektor.

Virksomhetene skal være tilsluttet denne ordningen med mindre de er eller blir tilsluttet en annen ordning som gir tilsvarende eller bedre vilkår.

2. Avtalefestet ferie

Partene har forskuttert den femte ferieuken, jf. ferieloven § 15, slik at ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager. Av dette utgjør den avtalefestede ferien 5 virkedager.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferieloven § 5 nr. 1 og 2.

Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

10

Dersom myndighetene beslutter å innføre den femte ferieuken i ferieloven, skal den avtalefestede ferien reduseres tilsvarende.

Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.

Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepenge­grunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.

Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtale­festede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Dette innebærer at en feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at restferie etter ferieloven, jf. § 7 nr. 2, og avtalefestet ferie utgjør 2 perioder på 6 virkedager hver. Hoved ­ org an isa sjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul­ og nyttårshelgen.

11

Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtale fest ede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

3. Fjernarbeid/hjemmekontor

Fjernarbeid/hjemmekontor skal være frivillig og avtales skriftlig. Partene for utsetter at forsikringsordninger rundt fjernarbeid/hjemmekontor avklares.

4. Innleie av arbeidstakere m.v.

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfun ger­en de arbeidsliv, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns­ og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre «sosial dumping» og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet med fører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov­ og avtale­verk og internasjonalt regelverk.

Merknad: Med «sosial dumping» er det i denne sammenheng ikke tenkt på arbeidsforhold hvor lønns- og arbeidsvilkår er regulert gjennom norske tariff avtaler.

4.1 Innleie av arbeidstakereSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeids­takere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14–12 og 14–13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jf. hovedavtalen §§ 30 og 31.

4.2 Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer) gjelder arbeidsmiljøloven § 14–12. Ved innleie etter § 14–12 (2) skal bedrift en på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns­ og arbeids­

12

vilkår som er gjeldende hos bemanningsvirksomheten (vikarbyrået) når inn leide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virke område.

4.3 Bruk av vikarerVikarer, jf. arbeidsmiljøloven § 14–9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

5. Likestilling, mangfold og livsfasebehov

Partene er enige om at det er viktig at virksomhetene arbeider med å til rette legge for likestilling, mangfold, integrering og livsfasebehov.

6. Seniorpolitikk

Med bakgrunn i stigende andel av eldre arbeidstakere og med bakgrunn i IA­avtalens vektlegging av å legge forholdene til rette for at eldre arbeids­takere kan stå lengre i arbeid, er det viktig at partene lokalt drøfter aktuelle virkemidler som vil bidra i denne forbindelse.

7. Reguleringsbestemmelse for annet avtaleår

Før utløpet av første avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Spekter og forbundene i Unio om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Forhandlingene skal føres på grunnlag av kriteriene i pkt II 2, og den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår.

Forhandlingene føres på grunnlag av reglene i hovedavtalen § 7.

Hvis partene ikke blir enige ved forhandlingene, kan forbundene i Unio innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet si opp overens komst­ene med 14 dagers varsel.

Unios vedtaksføre organer, på vegne av forbundene, og styret i Spekter skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller et meglings­forslag innenfor det enkelte overenskomstområde.

13

Merknad: Det skal ved mellomoppgjøret 2019 forhandles om tilpasninger i overenskomstene som følge av eventuell implementering av ny offentlig tjenestepensjon.

8. Overenskomstenes ikrafttreden og varighet

Overenskomstene gjelder, med unntak av det som følger av annet ledd, fra 1. april 2018 til og med 31. mars 2020, og videre for 1 – ett – år av gangen der som ikke en av partene sier dem opp med 3 – tre – måneders varsel. Gyldig oppsigelse må omfatte samtlige overenskomster i over ens­komst området.

Overenskomstene i overenskomstområde 10 og 13 gjelder fra 1. mai 2018 til og med 30. april 2020, og videre for 1 – ett – år av gangen dersom ikke en av partene sier dem opp med 3 – tre – måneders varsel. Gyldig opp sig­else må omfatte samtlige overenskomster i overenskomstområdet.

14

OVERENSKOMSTENES DEL A1 (SOSIALE BESTEMMELSER)Overenskomstens del A1 forhandles mellom Spekter Helse og forbundene i overenskomstområdet. Denne overenskomstdelen er lik for alle forbund.

I SOSIALE BESTEMMELSER

Partene er enige om å garantere følgende minimumsbestemmelser.

1. Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon m.v.

1.1Med full lønn etter disse bestemmelsene menes all godtgjøring etter oppsatt tjenesteplan. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig lønn.

I den lønn som arbeidstakeren får utbetalt, skal det gjøres fradrag for even tu elle ytelser fra folketrygden. Dersom det er innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn allerede er utbetalt, kan arbeidsgiver for dette tidsrommet kreve overført en så stor del av ytelsene at lønnen dekkes.

1.2Når en som er ansatt og har tiltrådt stilling i virksomheten er borte fra arbeidet med rett til sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, skal vedkommende være sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn i sin heltids­ eller deltidsstilling, uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (G­begrensningen), fra første fraværsdag.

Inntektsgarantien gjelder i 3 år for arbeidstakere som er borte fra arbeidet med rett til pleiepenger og opplæringspenger.

15

1.3En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 1 måned siden vedkom­men de sist fikk lønn under sykdom, har på ny rett til lønn under sykdom i inntil 3 måneder. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 6 måne­der siden vedkommende sist fikk lønn under sykdom, har på ny rett til lønn under sykdom etter 1.2.

1.4Gravid arbeidstaker med risikofylt arbeid og som i samråd med lege eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i helseforetaket, skal beholde full lønn. Dersom graviditeten medfører at arbeidstakeren midler­tidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid og arbeidet ikke kan tilrette legges på en slik måte at det er mulig med omplassering, har hun utvidet rett til permisjon med lønn tilsvarende perioden fra fratredelsen og frem til det tidspunkt hvor hun starter å motta foreldrepenger.

2. Lønn under omsorgspermisjon

Arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeids­miljølovens § 12–3 (1) og (2) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med full lønn. Permisjonen avvikles normalt i løpet av de to første ukene etter hjemkomst.

3. Lønn ved fri under amming

Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.

4. Lønn under militærtjeneste m.v.

Arbeidstaker med minst 12 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i helseforetaket utbetales 1/3 lønn med fradrag av godtgjøringer fra militære myndigheter, under førstegangs avtjening av militærtjenesten og i sivilforsvaret.

Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren forsørger barn under 17 år.

16

Arbeidstaker med mer enn 6 måneders sammenhengende tjeneste i virk som heten, skal være sikret full lønn under repetisjonsøvelse. Når repe tisjonsøvelsen varer mer enn en uke (7 dager), skal det gjøres fradrag i den sivile lønn og annen godtgjørelse fra det offentlige. Deltidsansatte utbetales forholdsmessig.

Merknad til punktene 1–4: Innarbeidet praksis når det gjelder opptjening av feriepenger under fravær som her er nevnt, videreføres. Avtaler ved rør ende opptjening av ansiennitet eller rettigheter under fraværet, endres ikke.

Når den ansatte i forbindelse med fødsel og adopsjon har forlenget perm i sjon og redusert ytelse iht. folketrygdloven, reduseres godtgjørelsen tilsvar ende.

5. Omplassering

Ved omplassering innen samme foretak/virksomhet pga sykdom, yrkes­skade, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeids­takerens forhold, skal arbeidstakeren minimum beholde sin faste årslønn på overgangstidspunktet.

Ved yrkesskade skal lønnen til enhver tid svare til den lønnsutvikling vedkommende opprinnelig ville hatt.

6. Forsikring på tjenestereiser

Bestemmelser om forsikring på tjenestereiser og fritid under tjeneste­reiser fastsettes i særavtale.

7. Yrkesskadeforsikring

7.1 YrkesskadeArbeidstaker som er rammet av en yrkesskade/yrkessykdom og som har fått denne godkjent og fastsatt gjennom trygdens endelige vedtak, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på opp gjørstidspunktet.

17

Bestemmelsen gjelder også i de tilfeller en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra pasient/bruker på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall.

Forsikringsselskapet kan kun overprøve trygdens vedtak dersom dette fremstår som åpenbart uriktig og forsikringsselskapet vil hevde at vedtaket er ugyldig.

7.2 UtgiftsdekningRammes en arbeidstaker av en yrkesskade, skal arbeidsgiver bære utgift ene ved sykebehandling, helbredelse samt andre nødvendige utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. I tillegg dekkes vesentlige saksomkostninger som har vært avgjørende for å få endret vedtaket til gunst for arbeidstaker.

7.3 GodtgjørelseEn arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, og har rett til sykepenger ved yrkesskade fra folketrygden, har rett til tjeneste­fri med full lønn uavhengig av folketrygdens inntektsbegrensning (jf ftrl. § 8–55, bokstav f). Det kan tilstås ytterligere tjenestefrihet med lønn hvis det er grunn til å anta at vedkommende innen rimelig tid kan gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling. Det er en forut set ning at utbetal­ing en ikke fører til bortfall av ytelser fra trygden.

7.4 Skade på reiseTilsvarende erstatning som ytes etter punktene 7.1 til 7.10 utbetales når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte ordinær reise mellom hjem og arbeidssted og på godkjent tjenestereise.

7.5 Tap i framtidig ervervVed yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Erstatningen reduseres forholds messig hvis den ervervsmessige uførhet er lavere.

18

7.6 MenerstatningVed varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning på følgende måte:

15–29 % medisinsk invaliditet – 1 G30–70 % medisinsk invaliditet – 2 GOver 70 % medisinsk invaliditet – 3 G

7.7 DødNår yrkesskade/yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15 G til de etterlatte som definert i pkt 8.3.

7.8 Samordning av ytelser ved dødsfall, yrkesskade og reiserDen samlede erstatning til de etterlatte kan ikke overstige 18 G.

7.9 Samordning av reglene med lov om yrkesskadeforsikringI de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter reglene i punkt 7.1 til 7.8 ved erstatningsutmålingen, utbetales erstatning etter loven. Dersom erstatningen etter ovennevnte bestem mel­ser er høyere enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til utbetaling etter loven.

7.10 ForsikringForetaket/virksomheten plikter å tegne forsikring til dekning av oven nevnte ytelser.

8. Gruppelivsforsikring

8.1 EtterlatteFor arbeidstaker som er ansatt i foretaket, utbetales ved dødsfall et en gangsbeløp til etterlatte jf. pkt 8.3. I tillegg skal etterlatte etter arbeids­taker som dør innen ett år etter påbegynt permisjon eller 2 år etter over­gang til uføretrygd, og som ikke har hatt annet ordinært arbeid i peri oden være omfattet. Etterlatte etter arbeidstakere som har omsorgs permisjon uten lønn er også omfattet av bestemmelsen.

19

Beløpet fastsettes slik:

8.2 Dekning

(G = grunnbeløpet i folketrygden)

8.3 Forsikringssummens begunstigelseForsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

a) Avdødes ektefelle (se dog bokstav c).b) Samboer (se dog bokstav c).c) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av

erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer.

d) Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Forsørgelse baseres på om skattefradrag ved siste skatteligning er gitt.

Under 51 år 10,0 G

51 år 9,5 G

52 år 9,0 G

53 år 8,5 G

54 år 8,0 G

55 år 7,5 G

56 år 7,0 G

57 år 6,5 G

58 år 6,0 G

59 år 5,5 G

Over 59 år 5,0 G

20

8.4 SamboerSom samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren, eller som kan dokumentere at samboerforholdet har bestått i de siste 2 år. Dette gjelder ikke dersom det på det tidspunktet forsikringstilfellet inntrådte, forelå forhold som var til hinder for at lovlig ekteskap kunne inngås. Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av 30.april 1993.

8.5 BegravelsesbidragOm det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 måneds lønn, dog minst 1/2 G, til dødsboet.

8.6 ForsikringForetaket/virksomheten plikter å tegne forsikring til dekning av oven nevnte ytelser.

9. Pensjon

I dag er de ansatte i helseforetakene omfattet av pensjonsordninger i hen holdsvis SPK, KLP, Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstads­området, Oslo Pensjonsforsikring AS og lov om pensjonsordning for apo tek­virksomhet. Videre er pensjonsordningene for de ansatte i helse foretakene i dag dels lov­ og dels tariffestet.

I Ot.prp nr. 66 (2000–2001) s.54 under punktet om videreføring av pen sjons ordninger, er det blant annet uttalt:

«Departementet har forståelse for dette, og vil derfor allerede nå fastslå at det vil bli vedtektsfestet at arbeidstakerne skal få videreført sine pensjonsordninger innen det offentlige bruttosystem».

Foretakene skal ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte herunder nåværende «overføringsavtale». Det er vedtektsfestet at de ansatte skal være omfattet av offentlig tjenestepensjon.

21

Partene har som felles mål at man skal avtale nærmere innhold og ut form ing av pensjonsforhold for ansatte i helseforetak, herunder nødvendig harmon i­sering av dagens tjenestepensjonsordninger og AFP­ ordningen. Inntil dette arbeidet er sluttført og partene eventuelt har avtalt annen pensjons ordning, er partene enige om å videreføre eksi st erende pensjons ordninger for de an satte inkludert dagens ordning med hensyn til hva som er pensjons ­given de inntekt. Eksisterende AFP­ordning videreføres på samme måte.

Arbeidstakere som er nyansatte i foretaket etter 1. januar 2002, meldes inn i tilsvarende pensjonsordning som de øvrige ansatte i den virksom ­het en det er avtalt de skal tjenestegjøre i, bortsett fra i de tilfeller der lever andøren ikke aksepterer en slik tilmelding. I disse tilfellene vil de an satte bli tilmeldt en ordning i henhold til forutsetningene i vedtektene.

Pensjonsrettighetene skal i den grad det er mulig være forsikringsmessig dekket.

10. Ferie

Partene har forskuttert den femte ferieuken, jf. ferieloven § 15, i tillegg til de lovfestede 25 virkedager, jf. ferieloven § 5 nr. 1, slik at ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager. Av dette utgjør den avtalefestede ferien 5 virkedager.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferieloven § 5 nr. 1 og 2.

Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. Ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å innføre den femte ferieuken i ferieloven, skal den avtalefestede ferien reduseres tilsvarende.

Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.

22

Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av ferie­pengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.

Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som ferie godtgjørelse for tilsvarende periode.

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Dette innebærer at en feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at restferie etter ferieloven, jf. Lovens § 7 nr. 2, og avtalefestet ferie utgjør 2 perioder på 6 virkedager hver. Part ene lokalt oppfordres til å plassere den avtalefestede ferie slik at krav et til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i for bindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul­ og nyttårshelgen.

Ved skriftlig avtale mellom helseforetaket og den enkelte, kan den avtale festede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

23

For de arbeidstakere som har vært ansatt hele opptjeningsåret foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget), utbetales sammen med lønn for juni måned. Vanlig lønn skal utbetales når ferien avvikles.

Dersom arbeidsforholdet opphører, skal alle opptjente feriepenger ut be­tales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.

11. Arbeidstidsforkortelsen pr. 1. januar 1987

Arbeidstidsforkortelsen pr. 1. januar 1987 videreføres.

24

OVERENSKOMSTENES DEL A2 Overenskomstens del A2 forhandles mellom Spekter Helse og forbundene i overenskomstområdet som har sentral forbundsvis overenskomstdel. Unio forbundene – Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet har denne overenskomstdelen.

I OMFANG

Overenskomsten gjelder alle medlemmer i Norsk Sykepleierforbund/Norsk Fysioterapeutforbund/Norsk Egoterapeutforbund/Utdanningsforbundet som er tilsatt i foretak og virksomheter som er heleid av foretakene og plassert i overenskomstområde 10.

Partene lokalt har ansvar for å definere om overenskomsten skal gjelde for foretaksledelsen (administrerende direktør og ledere som rapporterer direkte til administrerende direktør) og ansatte som har til oppgave å være arbeidsgivers representant i B­delsforhandlinger.

II SOSIALE BESTEMMELSER

Se overenskomstens del A1.

III ARBEIDSTID, ULEMPETILLEGG M.V.

1. Generelle arbeidstidsbestemmelser

1.1 DefinisjonMed arbeidstid menes den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til dis posisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeids­tiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt. 4.

25

1.2 Ordinær arbeidstid 37,5 timerDen ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke.

1.3 Ordinær arbeidstid 35,5 timerDen ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer pr. uke i følgende tilfelle:

1. I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl 20.00 og kl 06.00 og/eller minst hver 3. søndag.

2. Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid.

Merknad: Følgende er avtalt med Norsk Fysioterapeutforbund:

Ordinær arbeidstid 36 timer.

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 36 timer pr. uke. Bestemmelsen gjelder fysioterapeuter i stilling hvor det kreves kompetanse som fysioterapeut.

1.4 Ordinær arbeidstid for tredelt turnusarbeidFor tredelt turnusarbeid som ikke faller inn under pkt. 1.5 og som inne­bær er at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden etter pkt. 1.2 ved at hver time ar beid et på søn­ og helgedag, jf. aml § 10–10 første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf. aml § 10–11 første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til gjennomsnittlig 33,6 timer pr. uke. Den ordinære arbeidstid må uansett ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer pr. uke.

26

Presiseringer vedrørende pkt 1.4:

DeltidArbeidstakere som jobber deltid kommer inn under bestemmelsen når vil kår ene er oppfylt. I henhold til den praksis som gjelder i staten, gis arbeids-tids reduksjonen slik at den gis uten forholdsmessig avkorting etter stillings -pro sent. Det innebærer eksempelvis at 15 min på en nattetime regnes som 15 min uavhengig av hvilken stillingsprosent vedkommende har.

Bestemmelsens nedre begrensning i ukentlig arbeidstid på 33,6 timer gjelder forholdsmessig for deltidsansatte.

Forholdet til overtid og ekstravakterTidsberegningen i punkt 1.4 gjelder kun for alminnelig arbeidstid (som er anført for arbeidsplanen), og ikke for ekstravakter eller overtidsarbeid.

VirkningstidspunktVirkningstidspunkt for denne bestemmelsen er 1. desember 2010.

1.5 Ordinær arbeidstid 33,6 timerDen ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer pr. uke ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger.

1.6 Fritak for nattevaktArbeidstaker over 55 år fritas i størst mulig grad for nattevakter dersom de selv ønsker det og det ikke medfører dokumenterte vesentlige ulemper for helseforetaket.

1.7 Deltid/fortrinnsrettDet skal som hovedregel tilsettes i 100 % stilling med mindre arbeidsgiver vurderer at det er nødvendig behov for deltidstilsetting.

Ved ledig stilling har deltidstilsatte fortrinnsrett til utvidelse av sitt arbeids­forhold inntil 100 % stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stil ling en, fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten, jf. AML § 14–3.

27

Arbeidsgiver skal generelt informere og drøfte bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte. De lokale parter skal drøfte og utarbeide retningslinjer for bruk av deltidsstillinger.

1.8 Midlertidig tilsetting/innleieArbeidsgiver skal informere om og drøfte bruk av innleid arbeidskraft og midlertidige tilsettinger, jf. arbeidsmiljølovens bestemmelser om midler­tidige stillinger. Unntatt herfra er vikariater. Arbeidsmarkedstiltak forut­settes behandlet etter de regler som gjelder for disse.

2. Godtgjøring for særskilt arbeidstid

Godtgjøring etter punkt 2.1–2.5 betales ikke under overtidsarbeid.

2.1 Lørdags- og søndagstilleggFor ordinært arbeid mellom kl 00.00 lørdag og kl 24.00 søndag betales et tillegg på kr 40,­ pr. arbeidet time.

2.2 Helge- og høytidstilleggFor ordinært arbeid mellom kl 00.00 og kl 24.00 på helge­ og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl 12.00 og kl 24.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse­, jul­ og nyttårsaften, betales et tillegg på 1 1/3 timelønn pr. arbeidet time.

Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene i helseforetakene, kan det i stedet for godtgjøring etter dette punkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri pr. arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under dette punkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet.

Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse­, jul­ og nyttårsaften. Oven nevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.

Betalingsbestemmelse: Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godt­gjøres i henhold til pkt. 3.4.1. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte.

28

2.3 Kvelds- og nattilleggFor arbeidstakere som arbeider etter skift eller turnusplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke) betales et tillegg pr. time for ordinært arbeid mellom kl 17.00 og kl 07.00.

Tillegget utbetales etter følgende tabell:

Arbeidstakere som ikke arbeider etter skift eller turnusplan, tilstås kr 21.00 pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 07.00.

2.4 Erstatning av fridagDersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmiljøloven § 10–8 (2) og (4)) faller på helge eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det ut betales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag, inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstatning for arbeid på søndag. Dette såfremt ikke annet er konkret fastslått i turnusplanen. Tilsvarende gjelder også for hjemmevakt der vakten er innarbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. punkt 4.

2.5 Pensjonsgivende tilleggDe regler og den praksis som gjaldt pr. 30. april 2002 for å omgjøre tillegg/godtgjøringer til pensjonsgivende inntekt videreføres.

Grunnlønn fra Til Tillegg kr

350 000 359 999 60,­

360 000 369 999 62,­

370 000 379 999 64,­

380 000 389 999 66,­

390 000 399 999 68,­

400 000 og høyere 70,­

29

2.6 SmusstilleggHvis en arbeidstaker periodevis blir satt til å utføre arbeid som er spesielt ubehagelig, f.eks. på grunn av lukt, støv, varme eller håndtering av tilsmus­set eller smittefarlig materiale, tilstås vedkommende smusstillegg for dette.

Smusstillegg beregnes med grunnlag i kr 1,50 pr. time.

Nærmere om hvem som skal tilstås smusstillegg fastsettes etter drøftinger lokalt.

3. Godtgjøring for overtid

3.1 DefinisjonPålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid.

3.2 AvgrensningOvertidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 3.8.

Arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selv stendig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring. Slik godtgjøring kan likevel utbetales når arbeidstakerne:

a) følger dem de er satt til å ledeb) går inn i en oppsatt arbeidsplanc) er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere

utføringen av arbeidet. I slike tilfeller kan det utbetales overtidsgodtgjøring for inntil 300 timer i kalenderåret.

30

3.3 Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid3.3.1. 133 1/3 %For overtidsarbeid utført på helge­ og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 12.00 på pinse­, jul­ og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

3.3.2. 100 %1. For overtidsarbeid utført mellom kl 21.00 og kl 06.00. For overtidsarbeid

påbegynt før kl 06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse.2. For overtidsarbeid på lørdager og søndager.3. For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager

før helgedager.

3.3.3. 50 %For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt.

3.4 Prosenttillegg for arbeidstakere med skift /turnusarbeid3.4.1. 133 1/3 %For overtidsarbeid utført på helge­ og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 12.00 på pinse­, jul­ og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

3.4.2. 50 %For overtidsarbeid utført de 2 første timer umiddelbart før det ordinære skift begynner samt for overtidsarbeid utført de 4 første timer umiddelbart etter det ordinære skift slutter (jf. pkt. 3.4.3).

3.4.3. 100 %For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skift samt for overtidsarbeid utført til andre tider enn de som framgår av pkt. 3.4.1 og 3.4.2.

3.5 Overtid etter tilkallingOvertidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes

31

påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtids­arbeid som har sammenheng med vakt­ eller beredskapstjeneste.

3.6 Kompensasjon for møtevirksomhetArbeidstakere som har plikt til å møte i utvalg utenom ordinær arbeidstid og som etter pkt. 3.2 ikke har krav på overtidsbetaling, kan tilstås inntil 7 fridager pr. år som kompensasjon for møtevirksomheten. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie.

Reglene kan også komme til anvendelse i forbindelse med andre særlige belastninger utenom den ordinære arbeidstid. Bedre ordninger eller bestemmelser beholdes.

Dager som er tilstått etter dette punkt, kan alternativt tas ut i tilsvarende antall daglønner hvis partene i helseforetakene er enige om det.

3.7 Divisor for overtidOvertidstillegg utregnes etter 1850 timer pr. år.

3.8 Forskjøvet arbeidstidNår partene i helseforetakene er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeids tid. Tidspunktet for 100 % tillegg forskyves tilsvarende.

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. pkt. 4, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10–3 og 10–5.

32

Partene er enige om følgende presiseringer:

a) Bestemmelsen om ett døgns varsel forstås slik at varsel skal gis sen est kl. 12.00 døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted.

b) Tillegg for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktiske utførte (forskjøvede) arbeidstid.

c) Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn.

d) Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er lenger enn arbeidstiden etter turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid.

e) Dersom forskyvningen av flere arbeidsperioder (vakter) varsles sam tidig, utbetales overtidsgodtgjøring etter pkt. 3 først når summen av den utførte forskjøvede arbeidstid overskrider summen av den arbeids tid som skulle ha vært utført etter turnusplanen.

f) Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag som er fridag i den opprinnelige turnusplan, dog slik at det alltid gis fridag i samsvar med arbeidsmiljøloven § 10–8 (2).

g) Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med pkt. 2.

Varsling senere enn kl. 12.00 døgnet før forskyvning:

a) Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt i innledningen til pkt. 3.8, vil bestemmelsene om overtid komme til anvendelse.

b) Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfelle er enige om at arbeidstakeren får fri hele eller deler av den arbeidstid som skulle vært utført, skal slik fritid regnes som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales for den avspaserte tid.

33

c) Dersom varsel gis umiddelbart etter fremmøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddel bart.

4. Vaktordninger

Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeids taker­nes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10–3.

Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svanger­skaps uke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

Vaktordningen skal innarbeides i en plan (jf. arbeidsmiljøloven § 10–3).

Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.

4.1 Vakt på vaktrom4.1.1 ArbeidstidVakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10–4 (2). Arbeidstiden regnes som 1:1.

Vakt på vaktrom skal innarbeides i en arbeidsplan og skal bygge på avtale mellom arbeidsgiveren og de tillitsvalgte, jf. Arbeidsmiljøloven §§ 10–3 og 10–5.

Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10–4 (2), skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

4.1.2 BetalingsbestemmelseEn time vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn.

34

4.1.3 UtrykningVed utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid pr. vakt avrundet til nærmeste halve time (14 min eller mindre strykes, 15 min eller mer forhøyes til 1/2 time). Dog betales timelønn + 100 % ved utrykning på helge­ og høytidsdager, på påskeaften samt mellom kl 12.00 og 24.00 pinse­, jul­ og nyttårsaften.

4.2 HjemmevaktMed hjemmevakt forstås en vaktordning som består i at vakthavende holder seg hjemme slik at vedkommende kan varsles på den måten som arbeids­giver finner formålstjenlig. Vakthavende må når som helst være disponibel for utrykning, men kan for øvrig innrette seg etter eget ønske med hensyn til privat arbeid hjemme, sengetid mv. Vakthavende må dog sove på en plass hvor han uten vanskeligheter kan vekkes med fastsatt varsling. For hjemme­vakt gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser § 10–4 (3).

Dersom det ikke lokalt er inngått avtale om annen omregningsfaktor, skal hjemmevakt omregnes i forholdstallet 1:5. Dersom partene ikke blir enige om omregningsfaktor, kan Arbeidstilsynet etter krav fra arbeidsgiver eller tillitsvalgte fastsette omregningsfaktoren.

4.2.1. GodtgjøringerEn time hjemmevakt skal betales med 1/5 timelønn, hvis ikke annen omregningsfaktor er avtalt.

Tillegg for kvelds­ og nattjeneste samt lørdags­, søndags­ og helgedags­godtgjøring betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid.

Ved utrykning betales overtidsgodtgjørelse for faktisk medgått tid etter punkt 3, Godtgjøring for overtid.

Det tilstås kjøregodtgjøring i henhold til reiseregulativet.

35

Vedrørende beregning av arbeidstid ved hjemmevakt kan partene lokalt inngå avtale om alternativt:

• full omregning etter avtalt brøk (avspasering), eller• delvis omregning + økonomisk kompensasjon (delvis avspasering), eller• økonomisk kompensasjon alene (ingen avspasering)

Avtaler om hjemmevakt kan i følge arbeidsmiljøloven bare inngås med arbeidstakernes tillitsvalgte.

5. Kompensasjon for reisetid i tilknytning til ordinært arbeid

For arbeidstid på reiser gjelder følgende:1.

a. Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.

b. Reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager, regnes som arbeids tid med en 1/2 time fra og med 2. time. Den første timen regnes ikke som arbeidstid.

c. Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, helge­ og høy tids dager, samt etter kl.13.00 på pinse­, jul, nyttårsaften og onsdag før skjær torsdag regnes lik 1/2 tid. Dette gjelder fra og med første time.

2. Arbeidstaker som pålegges reiser på dager som nevnt under 1b og 1c, gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag, dersom arbeids­takeren ønsker det og tjenesten tillater det. Dersom slik fritid ikke kan gis, utbetales timelønn + 50 % for den beregnede reisetid. Kvelds­/nattillegg og lørdags­ /søndagstillegg utbetales ikke.

3. Reisetid mellom kl. 22.00–06.00 blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass.

36

4. Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for­ og etterarbeid som må tas under reise fraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget.

5. Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid.

6. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder.

IV LØNN

1. Lønnsbestemmelser

1.1 GenereltMed lønn menes fast lønn, alle faste årlige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan.

Med timelønn forstås fast lønn uten alle lønnsmessige tillegg med følgende divisor, dersom ikke annet er avtalt:

– 37,5 timers uke: 1950– 35,5 timers uke: 1846

Godtgjøringer beregnes i forhold til timelønn.

Det trekkes 2 % pensjonsinnskudd av lønnen. Arbeidstakere som er medlem av Oslo Pensjonsforsikring AS har en nettolønnsgaranti som tidligere.

37

Merknad: Følgende er i tillegg avtalt med Norsk Fysioterapeutforbund: 36 timers uke: 1872

1.2 GodskrivingsreglerLønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:

• Lønnsansiennitet regnes fra tidligst fylte 18 år.• Ansiennitetsdato fastsettes til den 1. i tilsettingsmåneden på

grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet.• Ved tilsetting i helseforetak godskrives all offentlig og privat tjeneste

fullt ut i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil 3 år. Som offentlig tjeneste regnes verneplikt.

• Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst og adopsjon medregnes med inntil 2 år i lønnsansienniteten.

• Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

Ansiennitet etter ovennevnte regler gis med virkning fra 1. mai 2002. Tilsatte som har fått beregnet sin ansiennitet før avtalen trår i kraft, beholder denne.

1.3 Minstelønnsgarantier Minstelønnsnivåene i punkt 1.3.1 og 1.3.2 gjøres gjeldene som følger:For Norsk Sykepleierforbund fra 1. juli 2018: For Norsk Fysioterapeutforbund fra 1. august 2018:For Norsk Ergoterapeutforbund fra 1. august 2018: For Utdanningsforbundet 1. juli 2018:

38

1.3.1 Sykepleier ( i stilling som krever autorisasjon som sykepleier), fysioterapeut, ergoterapeut og barnehagelærer.

0 års lønnsansiennitet kr 400.000,­ pr. år.

4 års lønnsansiennitet kr 410.000,­ pr. år.

8 års lønnsansiennitet kr 433.000,­ pr. år.

10 års lønnsansiennitet kr 490.000,­ pr. år. Merknad 1: Minstelønn for sykepleiere med 10 års ansiennitet skal heves til kr 500.000,- senest fra 1.juli 2019, jf. Protokoll av 2.mai 2018 mellom Spekter-Helse og Norsk Sykepleierforbund, romertall II.

Merknad 2: Minstelønn for fysioterapeut i turnusåret er 90 % av minstelønn for fysioterapeut med 0 år ansiennitet.

1.3.2. Spesialsykepleier/jordmor (i stillinger hvor det kreves autorisasjon som sykepleier og krav om relevant videreutdanning og for jordmor i stillinger hvor det kreves autorisasjon som jordmor), spesialfysioterapeut, spesialergoterapeut og pedagoger med spesialkompetanse

0 års lønnsansiennitet kr 435.000,­ pr. år.

4 års lønnsansiennitet kr 455.000,­ pr. år.

8 års lønnsansiennitet kr 490.000,­ pr. år.

10 års lønnsansiennitet kr 525.000,­ pr. år.

1.3.3 VidereutdanningNår arbeidsgiver har vurdert behovet for videreutdanning (hovedavtalen § 44) og inngått avtale med sykepleier/spesialsykepleier/jordmor om perm isjon til slik utdanning, skal sykepleieren sikres 80 % av minstelønn som sykepleier ut fra godskrevet ansiennitet (overenskomsten del A2 pkt. 1.3.1).

39

Det skal inngås avtale mellom arbeidsgiver og sykepleier hvor også øvrige vilkår; herunder bindingstid, arbeid i helseforetaket under utdanningen, konsekvenser av avbrudd i utdanningen skal reguleres. Bindingstid skal som hovedregel avvikles i 100 % stilling i helseforetaket.

Merknad: Bestemmelsen gjøres første gang gjeldende for de sykepleiere som påbegynner videreutdanning høsten 2014.

1.3.4. Tillitsvalgt – avlønningDe arbeidstakere som er innvilget hel permisjon for å fungere som tillits­valgt, skal som minimum sikres den lønn som vedkommende ville hatt i sin opprinnelige stilling, inklusive tillegg etter oppsatt tjenesteplan.

Tillitsvalgt som er innvilget permisjon minst to dager pr. uke som en fast ordning, skal ha lønn etter samme bestemmelse for den tiden ved kom­men de fungerer som sådan.

40

Merknad: Med Utdanningsforbundet er i tillegg avtalt:

V ORGANISERING AV ARBEIDSTID FOR BARNEHAGELÆRER, PEDAGOGISKE LEDERE OG STYRERE I BARNEHAGENE

1. Styrer i barnehage

En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling. I barnehage med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver.

Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegrupper). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling.I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Det forutsettes at ovenstående ikke fører til reduksjon av tidligere avsatt tid til ledelse/administrasjon.

2. Pedagogisk personale i barnehager

Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke, hvorav 33,5 timer pr. uke skal være lagt til institusjonen.

For­ og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse.

I den utstrekning foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor arbeids tiden, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. I de tilfeller de kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales.

41

3. Øvrige personale i barnehager

Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i ukeplanene.

Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden.

4. Planlegging/Samarbeid

Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage.

Det er partenes felles forutsetning at planlegging/samarbeid vanligvis legges til hele eller halve dager. Tid til planlegging/samarbeid skal legges inn i en årsplan.

Partene mener det er behov for at personalet kan planlegge utviklingen av barnehagens/virksomhetens, både som langsiktig planlegging og som planlegging for kortere perioder.

Avtalen er ikke til hinder for at det gjennomføres felles planlegging for personalet.

5. Ferie

I tillegg til feriebestemmelsene gjelder følgende: Barnehagelærer som i dag har gunstigere ordninger, beholder disse så lenge vedkommende er i samme stilling.

VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE

Arbeidsgiverforeningen Spekter (+47) 47 65 70 00 post@spekter.no

www.spekter.no