POLITISK PLATTFORM FOR PSYKISK HELSE OG RUS20140710185854...ofte krever sammensatte tjenester over lengre tid, med mer involvering av pårørende. Det er i dag stor usikkerhet knyttet

1 NSFs PLATTFORM - PSYKISK HELSE OG RUS

POLITISK PLATTFORM FOR

PSYKISK HELSE OG RUS

Hovedlogo til Skilt til bygninger og vegger Forenklet skiltlogo til smalere flater. Pins, brevark & Visittkort

Ensfarget og forenklet til appliseringer der det kreves enfarget. f.eks: broderinger og brevark.

Ensfarget til Pins,brevark og andre små applikasjoner

Myriad Pro Regular:Tekst til brødtekst og webadresser

NORSK SYKEPLEIER-FORBUND

2013 - 2016


INNHOLDForord ..................................................................................................................................................................................................3

Om psykisk helse og rus ..........................................................................................................................................................4

NSFs mål for psykisk helse og rus ......................................................................................................................................6

Drivkrefter for endring ..............................................................................................................................................................7

Etikk ...................................................................................................................................................................................................10

Satsingsområde 1 – Anerkjennelse og utvikling av sykepleiekunnskap innen psykisk helse og rus.................................................................................................................................................................11

Satsingsområde 2 -Tjenesteutvikling i kommunene .........................................................................................13

Satsingsområde 3 – Tidlig innsats for risikoutsatte grupper - forebyggende og

helsefremmende tjenester .................................................................................................................................................15

Satsingsområde 4 - Delaktighet, tvang og menneskerettigheter. .............................................................18


Norsk Sykepleierforbund (NSF) vil med denne politiske

plattformen for psykisk helse og rus løfte fram og gi retning

for sykepleiernes innsats på dette området i Norge. Platt-

formen formulerer og presiserer NSFs politikk innenfor

psykisk helse og rus. Den er et verktøy for å formidle NSFs

politikk overfor politiske myndigheter, arbeidsgivere,

samarbeidspartnere og i media. Plattformen skal bidra til

forståelse og engasjement for politikken i organisasjonen,

hos tillitsvalgte og medlemmer. Dette er en av NSFs syv

politiske plattformer som NSF har utviklet. De andre dekker

temaene; forskning, innovasjon og tjenesteutvikling,

folkehelse, utdanning, ledelse og E-helse. Enkelte temaer

i plattformenfor psykisk helse og rus vil ha berøringspunkter

med de andre plattformene.

Psykisk helsesvikt og rusproblemer øker. Det spenner fra

lettere lidelser til problemer som er så omfattende at

personen ikke klarer seg selv og kan ramme alle uavhengig

av alder. Tegn til problemer viser seg ofte i barne- og

ungdomsårene, og tidlige tiltak har derfor stor betydning.

Større kunnskap om risikogrupper danner grunnlag for ny

innsikt og nye tiltak. Med flere eldre øker også behovet for

styrkede og tilgjengelige psykiske helsetjenester gjennom

hele livsløpet.

Sykepleiere har alltid gitt sykepleie til de med alvorlige

psykiske lidelser og hjelpetrengende rusavhengige på

gata. NSF er opptatt av å redusere antall overdosedødsfall,

bedre infeksjonsforebyggende tiltak for sprøytebrukere,

og langsiktige tilbud som behandling og hjemmetjeneste

til kronisk syke pasienter og deres nærmeste. NSF ønsker

en tydelig nasjonal helsepolitikk som forplikter og skaper

forutsigbarhet for både psykisk syke, rusavhengige og

deres nærmeste.

Sykepleie skal gis betingelsesløst og uten noen form for

diskriminering. Sykepleiere har et spesielt ansvar i møte

med sårbare grupper. Fokuset på å redusere tvang og

ivareta minoriteters behov for tilgjengelige helsetjenester

er derfor en naturlig del av denne plattformen.

Plattformen har som hovedmål å bidra til likeverdige helsetjenester og sykepleie til mennesker som står i fare for eller har utviklet psykisk helsesvikt og/ eller problemer med rus. Den tar spesielt for seg utvikling av tjenestetil-budet i kommunene, forebyggende og helsefremmende aspekter, økt brukermedvirkning og redusert tvangsbruk. Barn, unge og eldre pasienter med psykiske plager/ problemer og rus, og deres behov for sykepleietjenester,

er grupper som vil trekkes spesielt fram i plattformen.

Eli Gunhild By

Forbundsleder

FORORD


OM PSYKISK HELSE OG RUSSykepleiere møter daglig mennesker i alle aldre som har eller står i fare for å utvikle psykisk helsesvikt og/eller et problem med rus. Dette rammer ikke bare den enkelte, men også familien, arbeidsplassen og samfunnslivet generelt. Sykepleiere har en helt sentral rolle i å forebygge, oppdage og behandle psykiske lidelser og rusproblemer.

Grunnlaget for god psykisk helse legges i tidlige barneår. Barn med vanskelige oppvekstsvilkår er særlig utsatt.

Å skille mellom naturlige opplevde kriser, livsutfordringer og sykdom kan være krevende. Psykiske lidelser spenner fra angst

og depresjonslidelser som tidvis skaper problemer i hverdagen, til alvorlig psykisk helsesvikt med varig uførhet som følge. Ofte er det sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmiddel- bruk. Mange rusavhengige har fysisk og psykisk helsesvikt, av til dels alvorlig grad. Samtidig har mange med alvorlige


psykiske lidelser et rusproblem. Psykiske helseutfordringer og rusavhengighet gir i tillegg ofte dårligere somatisk helse.

Psykiske lidelser og rusproblemer innebærer både tap av leve-år og redusert livskvalitet for den enkelte, og store kostnader for samfunnet. Det er derfor viktig for samfunnet å redusere forekomsten av psykiske lidelser og rusproblemer. Det er av- gjørende å oppdage sykdom så tidlig som mulig, sikre effektiv og god behandling og sørge for god rehabilitering og oppfølging. «Opptrappingsplan for psykisk helse» (1999 – 2008) og «Opptrapping for rusfeltet» (2007-2012) har bidratt til å utvikle tjenestetilbudene. Endringer i lovverket har sikret rusavhengige rettigheter til helsetjenester. Samtidig har behandlingstilbudet til personer med psykisk helsesvikt og/eller rusavhengighet over år dreid fra døgnbehandling til poliklinikk og ambulant virksomhet, fra å motta behandling i sykehus til å mestre tilværelsen der en bor. Dette forutsetter at kommunene bygger opp nødvendige tilbud med tilstrekkelig kompetanse og ressurser.

Kunnskapsbaserte kvalitetsindikatorer er et viktig verktøy for å kvalitetssikre tjenestetilbudene. Det er i liten grad utviklet gode kvalitetsindikatorer for feltene psykisk helse og rus. Dette utfordrer helsetjenesten som skal møte pasienten med den kompetanse som pasienten har behov for. Stortingsmeldingen ”Se meg” (Meld. St.30, 2011–2012) for rusfeltet skisserer et behandlingstilbud hvor tjenestene kommer tidligere inn, henger bedre sammen og bygges tettere opp rundt den som trenger hjelp.

Fremtidens helsetjeneste står overfor store endringer. Helse-tjenesten utfordres i forhold til kapasitet, tilgang på ressurser og økende forventning hos befolkningen. Pasienter, pårørende og brukere stiller større krav til helsetjenesten, de vil ha mer autonomi, medbestemmelse, og tilgang til helseinformasjon. Flere søker støtte ved mindre psykiske lidelser, og flere korttid-stilbud er utviklet. Dette stiller store krav til sykepleietjenesten i kommunene.

Samtidig viser nyere statistikk at sykepleiere i psykiatriske poliklinikker i stor grad behandler og følger opp pasienter med psykoser/schizofreni (Analysesenteret, 2013), og til sammen er sykepleiere ansvarlig for 27 % av alle behandlings- og utrednings- konsultasjoner. Videre er sykepleiere den største yrkesgruppen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, her utgjør psykiatriske sykepleiere og andre sykepleiere ett av fire årsverk.

Helsefremmende og forebyggende arbeid har fått stadig større oppmerksomhet i Norge. Det er faglig og politisk enighet om at det er bedre å forebygge enn å reparere. Samtidig må ikke det helsefremmende perspektivet skygge over at mennesker blir syke og hjelpetrengende. Til tross for de siste årenes opptrappingsplaner opplever mange pasienter, pårørende og brukere svikt i tjenestetilbudene.

Samhandlingsreformen ble lansert for å gi bedre arbeidsfor-deling, gode pasientforløp med økt fokus på forebyggende og helsefremmende tjenester og økt brukermedvirkning. Den har også økt fokuset på økonomiske insitamenter knyttet til enkeltstående behandlingstiltak. Dette er spesielt utfordrende ved behandling av psykisk sykdom og rusproblemer, som ofte krever sammensatte tjenester over lengre tid, med mer involvering av pårørende.

Det er i dag stor usikkerhet knyttet til om kommunenes tjenestetilbud innen psykisk helse og rus er tilstrekkelig bygd ut for å møte spesialisthelsetjenestens reduksjon i liggedøgn og konsultasjoner. Mere enn 40 % av hjemmesykepleierne svarer i en studie fra NOVA at de har mangelfull kompetanse spesielt på rus (NOVA «Samhandlingsreformen» fra 2013).

Nettverk eldre og rusbruk Oslo Antall eldre som har eller står i fare for å utvikle

helseskade som følge av alkohol eller lege-

middelbruk er betydelig. «Nettverk eldre og

rusbruk Oslo» er et prosjekt som skal ivareta

målgruppen gjennom tidlig intervensjon og

samtaler. Sykepleiere har en unik mulighet til å

intervenere gjennom sin faglige kunnskap og

brede kontaktflate.

Erfaringer fra prosjektet viser at korte inter-

vensjoner, enkel veiledning eller rådgivning fra

helsepersonell er effektive tiltak i seg selv og

bidrar til endringsvilje. Prosjektet bidrar med

opplæring og undervisning til helsepersonell i

kommuner og på sykehus.


NSF ønsker å bidra til tjenesteutvikling som er rettet inn mot hele livsløpet. Tjenestetilbudet skal være forsvarlig og av god kvalitet. Lavterskel helsetjenester innen psykisk helse og rus skal være på pasientens og brukernes premisser, hvor helsetilstand skal kunne vurderes og umiddelbare tiltak iverksettes.

NSFs mål for

PSYKISK HELSE OG RUS

2-2013

nr. 2-2013• årgang 24

I DETTE NUMMERET: Rusfeltet trenger sykepleiere Hvordan kunne rettspsykiaterne være uenige? Bli med på skrivekurs

Psykisk helse og rus

nsfs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus

Selvskading – pasienters erfaringer i psykiatriske avdelinger

Untitled-287 1 22.08.2013 12:04:56

NSFs første innsatsområde i perioden 2013-2016

«Prioritering og organisering av helsetjenesten» har som

hovedmål en sammenhengende og helhetlig helsetjeneste

med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet som er

organisert, finansiert og bemannet med utgangspunkt

i pasientens behov. Et delmål innen dette området er at

NSF skal være en pådriver for å styrke lavterskeltilbud i

kommunene innenfor psykisk helse for alle aldersgrupper.

NSF ønsker å sette fokus på verdighet, respekt og kunn-

skapsbasert praksis med brukerne, deres pårørende og

betydningsfulle andre i sentrum. Vi ønsker å sikre et

tilstrekkelig og variert behandlingstilbud.

NSF skal være en pådriver for å fremme tjenesteutvikling

i kommunene i samarbeid med aktuelle aktører innen

psykisk helse, rus, helsefremming og forebygging.

(Strategisk plan for 2013 – 2016). Videre skal sykepleie-

kompetanse være en selvfølgelig del av det forebyggende

og helsefremmende arbeid overfor rusmiddelavhengige

(LM sak 4 2011).

NSF ønsker å øke forskningen innenfor psykisk helse

og rus, jamfør LM vedtak/strategisk plan om å styrke

tjenestetilbudet i kommunene.

Medlemsbladet for NSFs faggruppe for sykepleiere

innen psykisk helse og rus (SPOR) som utgis i

samarbeid med tidsskriftet Sykepleien.


Psykisk helse og rus angår oss alle. Det er blitt mer allment

akseptert å være psykisk syk. Kjente politikere og samfunns-

aktører står frem og forteller om egen helsesvikt og / eller

rusproblem. Samtidig er det grupper i befolkningen

som er særlig sårbare, som fortsatt er utsatt for stigmati-

sering og som har behov for tilrettelagte tjenester. Blant

annet er forekomsten av psykisk sykdom høy blant

flyktninger og asylsøkere som har opplevd krig, tortur

og sterke hendelser.

En rekke forhold vil påvirke omfanget av psykiske lidelser

og rus framover. Alkoholkonsumet øker i flere grupper av

befolkningen. Mange utvikler psykisk helsesvikt i form av

angst og depresjon. Levealderen i Norge er høy og den

blir høyere.

Samfunnet Norge er i endring. Vi blir flere, er multikulturelle og lever lengre. Nasjonen har god økonomi og flertallet i befolkningen har økt kjøpekraft. Samtidig er det økende oppmerksomhet på ulikheter i levekår og barns psykiske og fysiske helse. Mange står utenfor arbeidslivet. Flere grupper i samfunnet er sårbare for fysisk og psykisk helsesvikt og rusmiddelbruken øker

DRIVKREFTER FOR ENDRING

WHOVerdens helseorganisasjon forventer at psykiske

lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdoms-

belastning i vestlige land i 2020. En hovedoppgave

de kommende årene vil være å redusere forekomsten

av angst, depresjon og rusmiddelproblemer for

å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og

redusere totalbelastningen for samfunnet.

Helsedirektoratet: «Sammen om mestring»

Veilederutkast til veileder i lokalt psykisk

helsearbeid og rusarbeid for voksne. ( IS-2076).

Lavterskel tjenesteutvikling for mennesker med demens i Tromsø I Tromsø kommune er funksjonen til demens-

koordinatoren å betrakte som «ei dør inn» i

demensomsorgen. Tanken er at da at man har én

person/funksjon å forholde seg til i kommunen.

Demenskoordinator er en spesialsykepleier i

aldring og eldreomsorg, og er pr. 2013 ansatt tre

dager i uka.

Alle med spørsmål om demensomsorgen kan ta

kontakt. Det er ikke behov for henvisning. Tilbudet

er åpent både for pasienter, pårørende, ansatte

og samarbeidspartnere, og man kan ta kontakt

via telefon, SMS, epost, eller bare å stikke innom.


Risikoutsatte grupper �Personer med samtidig ruslidelse og psykisk

lidelse (ROP).

� De med alvorlige og omfattende lidelser som

kommunene mener spesialisthelsetjenesten i

større grad må hjelpe eller beholde lenger.

�Unge mennesker med svært sammensatte

behov.

� Personer som ikke er i stand til å ta i mot tilbud

(dårlige pasienter som takker nei til tilbud i

spesialisthelsetjenesten og som ikke fyller

kriteriene for tvangsinnleggelse, de som er for

dårlig til selv å ta kontakt).

� Ressurssvake familier, fattigdom og sosial

ulikhetsforsterkninger gjennom helse.

�Flyktninger, asylsøkere og bosatte fra krigs-

herjede land.

� Barn og unge (som er særlig utsatt i overgang

grunnskole til videregående skole, ved

atferdsvansker etc., samt ungdom som får

dårlig tjenestetilbud fordi de faller mellom

barne- og voksentjenester, og der hjelpen

kommer sent inn og gi ikke er langvarig nok.).

SINTEF (2011): Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2011

Det blir stadig flere eldre med rusproblematikk og omfanget

av depresjon og demens hos eldre er betydelig. Samtidig

er det en tydelig målsetting om at mennesker skal bo i

eget hjem, med trygge og nære helsetjenester. Denne

kombinasjonen vil kreve økt kompetanse på rus og psykiske

helse i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.

Sykepleiere har lenge sett behovet for å hjelpe mennesker

i eget hjem. På slutten av 70-tallet var sykepleiere helt

sentrale i å opprette hjemmebaserte tjenester innen

psykisk helsearbeid. Opptrappingsplanene for psykisk

helse på 2000-tallet og Samhandlingsreformen er tuftet

på disse prinsippene. Selv om de finansielle virkemidlene

foreløpig ikke gjelder psykisk helse og rus, vil prinsippene

i samhandlingsreformen være drivkrefter for endring i

årene fremover:

� Økt vekt på forebygging og tidlig intervensjon.

� Mer behandling og rehabilitering skal skje i

kommunene.

� Økt involvering og medbestemmelse for pasienter

og pårørende, både i behandling, utforming av

tjenestetilbud og i forskning og kunnskapsutvikling.

� Utvikling av helhetlige og gode pasientforløp på

tvers av fagområder og forvaltningsnivåer, for å sikre

behandling og oppfølging på beste effektive

omsorgsnivå (BEON-prinsippet).

� Skadereduksjon og økt vekt på kvalitet, pasient-

sikkerhet og kunnskapsbasert praksis.

Styrken i disse drivkreftene kan bli svekket av at det ikke er

innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen

tjenesteområdene psykisk helse og rus. NSF mener det

er krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som

skal styre tilbudet, ikke økonomi. NSF har mottatt flere

bekymringsmeldinger om nedbygging av psykiske helse-

tjenester, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Det blir færre spesialiserte døgnplasser. Kommunale tiltak,

gjerne drevet på prosjektmidler, blir lagt ned.

Rusmiddelavhengige fikk i 2004 et styrket helsetjeneste-

tilbud gjennom innføring av rett til nødvendig helsehjelp

og etablering av tverrfaglig spesialiserte helsetjenester (TSB).

Helsemyndighetene ønsket å løfte rusbehandlingen i

Norge. Både private (ideelle aktører) og offentlige behan-

dlingstiltak fikk økte krav til gjennomføring, vurdering,

utredning og behandling.

Årlig dør mer enn 200 personer av overdose i Norge, og

vi er blant de landene som har flest registrerte overdose-

dødsfall i Europa. Regjeringen har derfor besluttet å

gjennomføre en egen strategi for å redusere antall

overdosedødsfall (St. m. 30). Mange pasienter i legemiddel-

assistert rehabilitering (LAR) er i risikosonen for overdose

og død. Særlig gjelder det pasienter som avslutter LAR.

Samtidig lever mange rusavhengige lenger enn tidligere

og vil derfor trenge et livslangt og helhetlig helsetilbud.

Fremdeles mangler det sykepleiere i deler av det kommunale

helsetjenestetilbudet. Dette til tross for at sykepleiere har

både generell og spesiell fagkompetanse innen både


psykisk og fysisk helse og rus. Behovet for god faglig

sykepleie til pasienter, pårørende og brukere innen psykisk

helse og rus er blitt utydelig gjennom en profesjonsnøytral

lovgivning og en tverrfaglig videreutdanning/mastergrad

i psykisk helsearbeid. En manglende anerkjennelse av den

fagspesifikke sykepleiekompetansen og fordypningen i

denne kan redusere kvaliteten på tilbudet til både pasienter,

pårørende og brukere.

Hjemmelen til å benytte tvang for å beskytte pasienter

som kan skade seg selv eller andre, er nedfelt i loven om

psykisk helsevern. Samtidig diskuteres det ofte hvordan

tvang skal praktiseres og i hvilken grad tvang kan brukes

i behandling. Individets rettigheter har en sentral plass i

den norske lovgivningen.

Dagens lovgivning gir helsepersonell betydelig anledning

til å foreta alvorlige inngrep i den enkeltes liv og frihet.

Paulsrudutvalget (NOU 2011:9) fremmet økt selvbestemmelse

og en styrket rettssikkerhet for pasienter som berøres av

tvang. Det er en nasjonal strategi å redusere bruken av

tvang og bruke den riktig (Nasjonal strategi, HOD, 2010).

Det finnes fremdeles ingen nasjonale retningslinjer for bruk

av tvangsmidler. Tvang kan misbrukes. Mange pasienter og

pårørende forteller om krenkende opplevelser og overgrep.

Praktiseringen av tvang innen psykisk helsevern har vært

gjenstand for stor oppmerksomhet. Samtidig opplever

også mange mennesker med demens stor bruk av tvang.

Tvangsbruk innen rusfeltet er omdiskutert og bruken er

begrenset.


Sykepleier har et faglig, etisk og personlig ansvar for egne

handlinger i utøvelse av sykepleie. Dette innebærer retten

til helhetlig sykepleie, retten til medbestemmelse og retten

til ikke å bli krenket. Sykepleieren understøtter håp, mestring

og livsmot, fremmer helse og forebygger sykdom.

Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling

og dokumentert praksis innen eget fagområde. Sykepleieren

skal forhindre krenkende handlinger, unødig bruk av

tvang og respektere pasientens rett til selv å foreta valg.

Pårørendes rettigheter, særlig barn, ivaretas. Sykepleieren

deltar aktivt i den offentlige debatt, bidrar til at faglige og

etiske normer legges til grunn for sosial- og helsepolitiske

beslutninger. Sykepleieren bidrar aktivt for å imøtekomme

sårbare grupper særskilte behov og bidrar til prioriteringer

som tilgodeser pasienter med størst behov for sykepleie.

Sykepleieren ivaretar et faglig og etisk veiledningsansvar

for studenter og andre (Yrkesetiske retningslinjer for syke-

pleiere, 2011).

ETIKKSykepleie er uatskillelig knyttet til menneskerettighetene, inkludert retten til liv og verdighet, og retten til å bli behandlet med respekt. Sykepleie skal gis betingelsesløst. Sykepleie skal gis uten noen form for diskriminering. Sykepleiere har en spesiell omsorgsplikt i møte med sårbare grupper, uansett hva årsaken til lidelsen kan være.


Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer har

ofte sammensatte problemer som krever en sammensatt

tilnærming. Sykepleiere, med sin kunnskap om menneskets

grunnleggende behov, somatisk og psykiatrisk sykdoms-

forståelse, relasjonskompetanse og etiske retningslinjer, må

bidra aktivt til å imøtekomme de særskilte behovene for

sykepleie til sårbare grupper med psykiske helseplager og

rusproblemer.

Det er derfor viktig å tydeliggjøre hvilke unike bidrag sykepleie

gir i et tverrfaglig psykisk arbeidsfelt. I tillegg må pasientens

kunnskap og erfaring, samt sykepleiers erfaringskunnskap

Sykepleiere har lang erfaring/tradisjon innen fagfeltene psykisk helse og rus. Fra tidlig institusjonsarbeid på landets asyl, omsorg for rusavhengige på vernehjem og frem til i dag, hvor sykepleiere arbeider med psykisk helse og rus i alle deler av helsetjenesten. Psykiatriske sykepleiere har vært pådrivere for utvikling av sykepleie til mennesker med psykisk helsesvikt, både gjennom forskning, utvikling og utdanning.

SATSINGSOMRÅDE 1Anerkjennelse og utvikling av sykepleiekunnskap innen psykisk helse og rus


og forskningsbasert kunnskap, utgjøre grunnlaget for en

kunnskapsbasert praksis.

Sykepleiere har i mange år forsket på pasienter, pårørende

og brukere og det tilbudet de får i helsetjenesten. Dette har

ført til økt forståelse, påvirket lover og forskrifter på feltet og

bidratt til utvikling av nye tilbud, også innen psykisk helse

og rus. Det har imidlertid vært begrensede muligheter for

å forske i den skala som er nødvendig for å etablere gode

kunnskapsbaserte tjenester i alle ledd.

Det er nødvendig å bedre rammevilkårene for sykepleiere

som vil forske på psykisk helse og rus, både i spesialist- og

kommunehelsetjenesten (se NSFs politiske plattform for

forskning). Dette er nødvendig for at syke-pleiere i enda

større grad kan arbeide kunnskapsbasert, dokumentere

det de gjør, og utvikle og ta i bruk ny kunnskap og praksis.

Det er behov for mer kunnskap om minoriteters spesielle

behov innen psykisk helse og rus. Blant annet er det

avgjørende å kunne kommunisere med mennesker med

ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn for sikre likeverdige

helsetjenester. Sykepleiere skal bruke tolk når det er nød-

vendig for å sikre forsvarlige og omsorgsfulle helsetjenester.

Sykepleiere etterspør kompetansehevende tiltak innen

psykisk helse og rus. En nylig gjennomført studie viser at

over halvparten av sykepleiere som arbeider i sykehjem

eller hjemmesykepleie oppgir å ha dårlig eller svært dårlig

kompetanse på rus. Over 40 % oppgir å ha manglende

kompetanse innen psykiatri (Rapport NOVA, nr 8/13). Det

er nødvendig å øke kompetansen innen psykisk helse og

rus hos alle sykepleiere. I tillegg er kompetanse på psykisk

helse og rus hos helsesøstre, jordmødre og geriatriske syke-

pleiere helt avgjørende for å møte utfordringene med fore-

bygging hos barn og unge og hjelp til et økende antall eldre.

Tverrfaglig videreutdanning innen psykisk helsearbeid har

ført til en bred faglig tilnærming med økt vekt på bruker-

medvirkning og samhandling. Samtidig har en felles videre-

utdanning svekket den spesifikke fagkunnskapen som den

enkelte faggruppe kunne ta med seg inn i det tverrfaglige

samarbeidet. (Rapport Kvalitet og kompetanse, Helsedirekto-

ratet 2011). Det vil i fremtiden være behov for å utvikle videre-

og masterutdanninger som gir fagspesifikk fordypning.

NSFS FORVENTNINGER: � Tilstrekkelig bruk av kvalifiserte tolker.

� Styrket sykepleieforskning innenfor psykisk helse

og rus.

� Kunnskapsbasert praksis er rådende innen psykisk helse og rus.

� Fagområdene psykisk helse og rus i bachelor- og videreutdanning for sykepleiere er styrket.

� Videreutdanning og klinisk master innen psykisk helsearbeid og rus har sykepleiefaglig fordypning og veiledet praksis.

� Flerkulturell helse er et sykepleiefaglig kompetanse-

område innen psykisk helse og rus.

Figur 1

32 %

27 %

21 %

20 %

Poliklinisk ak/vitet i psykisk helsevern for voksne fordelt på helsepersonell, 1.og 2.ter/al 2012

Psykologer

Sykepleiere

Leger

Andre

Kilde: Norsk Pasientregister


De fleste mennesker i Norge lever aktive og gode liv. Samtidig

sliter mange med varierende grad av psykisk helsesvikt,

sosial isolasjon og rusproblemer. En tilgjengelig kommunal

helsetjeneste vil være en svært viktig del av et inkluderende og

likeverdig samfunn.

Trygge og sikre, lokale helsetjenester til mennesker med

psykisk helsesvikt og rus forutsetter et samarbeid med en

kompetent og tilgjengelig spesialisthelsetjeneste. Mange

pasienter vil trenge tilbud fra ulike tjenestenivå i kortere eller

lengre perioder for å sikre god hjelp og hindre tilbakefall.

Tilgjengelige psykiske helsetjenester og gode oppfølgende

hjemmebaserte tjenester må gå hånd i hånd.

Sykepleiere i hjemmesykepleie og på sykehjem kan oppdage

sosial isolasjon, psykisk helsesvikt og rusproblemer hos eldre.

I sykehjem er flere beboere med rusproblemer en relativt

ny utfordring, og det er nødvendig å utvikle bedre tilbud til

denne gruppen. Det er samtidig et behov for å få en bedre

oversikt over hjemmeboende eldres behov i forhold til psykisk

helse og rus for å styrke sykepleietjenesten til denne gruppen.

Utvikling av lavterskel helsetilbud av god kvalitet vil være et

viktig bidrag for å imøtekomme behovet for gode tjenester.

Overdoser kan forebygges og en rekke tiltak har vært prøvd ut

både i Norge og i andre land. Virksomme tiltak må igangsettes

over hele landet med en nulltoleranse for overdoser som mål.

Pr 1. januar 2012 var det drøye 6500 pasienter i LAR

SATSINGSOMRÅDE 2Tjenesteutvikling i kommunene

En god kommunal helsetjeneste skal være kompetent og tilgjengelig når behovet er der. Gode lavterskel helsetjenester innen psykisk helse og rus vil redde liv og bidra til en bedre fysisk og psykisk helse. Lavterskel helsetjenester med høy kompetanse er nøkkelen til en økt selvstendighet og mestring i hverdagen. Gode tjenester utvikles i samarbeid mellom brukere, pasienter, pårørende og aktuelle aktører innen helsetjenesten.


Behandlingskjeder ved Akershus Universitetssykehus For å bedre oppfølging av pasienter som er innlagt

etter villet egenskade eller selvmordsforsøk har Akers-

hus Universitetssykehus, Ahus, utviklet behandling-

skjeder i et prosjekt.

En behandlingskjede er et forpliktende samarbeid

mellom flere instanser som skal sørge for at pasientene

får god og sømløs oppfølging og behandling etter at

de blir utskrevet fra sykehus.

Pasienter får tilbud om en rask oppfølging fra

psykiatrisk sykepleier rett etter at de blir skrevet ut

fra sykehuset. Resultater viser betydelig fall i antall

reinnleggelser.

I et samarbeid med flere aktører på Ahus er man nå i

ferd med å implementere behandlingskjeder overfor

denne pasientgruppen. Prosjektet er gjennomført i

tre pilotkommuner og skal utvides til hele sykehusets

nedslagsfelt, som består av 21 kommuner og tre

bydeler som dekker 10 % av Norges befolkning.

Overdoseteamet i Trondheim Overdoseteamet i Trondheim tilbyr lavterskel helse-

tjenester til hjelpetrengende rusavhengige i Trondheim

by. Helseteamet består av sykepleiere som arbeider

på gata og på gatenær «helsestasjon». Med sin opp-

søkende virksomhet fanger teamet opp trender, og

får bedre oversikt over hele stoffmiljøet.

Teamet er godt kjent blant Trondheims ca 1500

sprøytenarkomane. Teamet er også godt kjent hos

de ulike hjelpetiltakene. Helseteamet yter helsehjelp,

koordinerer innsatsen og fremmer håp. Sykepleiernes

helsekompetanse har avgjørende betydning for

resultatet. Det kan vise til svært gode resultater

knyttet til færre overdosedødsfall.

NSFS FORVENTNINGER: � Kommunale tjenestetilbud og lavterskel helsetjenester er utviklet i samarbeid med aktuelle aktører.

� Sykepleie til hjemmeboende eldre og eldre i sykehjem med psykisk helsesvikt og eller rusproblem er godt utviklet.

� Lavterskel helsetjenester innen psykisk helse og rus har sykepleiere.

� Pasienter i LAR får langvarige og koordinerte

helsetjenester.

� Spesialisthelsetjenesten er kompetent og tilgjengelig ved behov.

(Legemiddelassistert rehabilitering). Dette antas å redusere

antall overdosedødsfall. Mange av disse pasientene vil foruten

en god bolig, sosialt nettverk og arbeid, kreve langvarige og

koordinerte helsetjenester. Det vil være behov for også å gi

et faglig forsvarlig tilbud til de som avslutter sin behandling i

LAR. I tillegg har vi sett betydningen av kvalifiserte sykepleiere

som oppsøker rusavhengige i risikosonen. Helseteamet i

Trondheim har høstet stor anerkjennelse for sitt arbeid for å

redusere overdosedødsfall.


SATSINGSOMRÅDE 3Tidlig innsats for risikoutsatte grupper - forebyggende og helsefremmende tjenester

Psykisk hele og rus bør være en tydelig del av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Norge. Helsefremming og forebygging innebærer tidlig innsats overfor risikoutsatte grupper innenfor både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Sykepleiernes kompetanse vil kunne bidra til å identifisere og handle tidlig ved risikofylt rusbruk og begynnende psykisk helsesvikt.


Oppland – oppfølging av risikoutsatte elever Alle nye elever får et helseskjema og en samtale for

å finne ut hvem som er risikoutsatt. De risikoutsatte

får tett oppfølging med tilrettelegging i skolen og

henvisning ved behov.

Helsesøster følger opp utsatte elever i samarbeid

med Pedagogisk psykologisk rådgivingstjeneste

(PPT), enten med felles samtaler eller ved at

ansvaret fordeles. Helsesøster bruker mye tid på

elever som sliter psykisk, både gjennom samtaler og

samarbeids-møter med rådgivertjenesten, elev og

ofte foreldre. Det er også samarbeid med Barne- og

ungdoms-psykiatrien (BUP/VOP) både før og etter

henvisning. Oppfølgingen foregår i samarbeid med

BUP. Helsesøster samtaler med eleven etter opplegg

fra BUP.

Trygghetssykepleier Bergen kommune har trygghetssykepleiere i 50 %

stilling i hver av sine 10 hjemmesykepleiesoner. Disse

sykepleierne er erfarne og har nesten utelukkende

spesialkompetanse innenfor geriatrifeltet.

Trygghetssykepleier er et forebyggende helsetilbud

til hjemmeboende eldre over 75 år som fortrinnsvis

ikke mottar kommunale pleie og omsorgstjenester.

Trygghetssykepleier tar kontakt per brev med tilbud

om hjemmebesøk. Formålet med besøket er å skape

trygghet og trivsel ved å gi råd og veiledning om

helsebevarende og forebyggende tiltak, samt

informere om aktiviteter og aktivitetstilbud i

nærmiljøet. Sikkerhet i hjemmet er et særskilt viktig

samtalepunkt. Ved behov kan også trygghetssyke-

pleier hjelpe den eldre å søke om kommunale

tjenester. I tillegg kan de også søke om hjelpemidler

eller henvise til Hukommelsesteamet.

Grunnlaget for god fysisk og psykisk helse legges i mors liv og i

de første leveår. Helsefremmende og forebyggende arbeid

blant barn og unge må ha særskilt oppmerksomhet.

En tydeligere og mer forpliktende satsning på forebyggende

helsearbeid blant barn og unge vil ha stor betydning. Barn

som lever med foreldre som har psykiske lidelser eller rus-

problemer, er en særlig utsatt gruppe. Helsepersonell har

derfor en lovpålagt plikt til å kartlegge og støtte disse

barna som har spesielt høy risiko for å utvikle lignende

helseproblemer om de ikke får oppfølging.

Elever som har stort skolefravær eller faller helt ut av skolen

er en annen risikogruppe. For disse gruppene er det viktig

å komme inn tidlig med hjelpetiltak. Her har helsesøstre en

viktig oppgave (se NSFs politiske platt-form for folkehelse).

Det er flere nasjonale satsinger på helsefremmende og

forebyggende innsats overfor risikoutsatte grupper. De skal

fremme helse, hindre skade og redde liv. Dette gjelder spesielt

overfor barn som pårørende, eldre med demens, kvinner ut-

satt for vold i nære relasjoner, minoriteter med særlig helseut-

fordringer og mennesker som står fare for å skade seg selv eller

å ta selvmord, og mennesker i alle aldre med rusproblemer.

Sykepleiere har en særegen kompetanse til å se sammen-

henger mellom fysisk sykdom og psykiske belastninger. De

vil derfor være sentrale i å utvikle forebyggende tiltak mot

psykiske helseplager ved alvorlig somatisk sykdom.


Arenamodellen Tidlig intervenering på Stavanger Universitetssykehus

gir resultater. Sykepleier med spesialkompetanse

innen rus har siden 2008 vært ansatt på sykehuset.

Målet har vært å identifisere helseskadelig bruk av

rusmidler hos pasienter som innlegges i somatiske

avdelinger og intervenere for å forhindre videre

utvikling av et rusproblem. Personalet har blitt svært

bevisst og henviser pasienter med diagnoser der en

vet eller tror rus kan være en medvirkende årsak.

Det kan være pasienter innlagt med intoxikasjon,

abstinens eller delirium, men også med brystsmerter,

fall, brudd, infeksjon, sykdom i fordøyelsen eller dårlig

allmenntilstand. Antall henvisninger har økt. Mer enn

50 % av henviste pasienter har ikke tidligere har vært i

behandling for sine rus- eller psykiske problemer.

Det er også viktig å se sammenhengen mellom somatiske

lidelser og rus og psykisk helse. Stadig flere innleggelser på

sykehus skyldes rus. Opptil 30 % av innleggelsene av pasient-

er i somatiske sengeposter har alkoholrelaterte årsaker. Det

er derfor nødvendig med både tidlig innsats og spesialisert

kompetanse på sykehusene.

Gjennom kunnskap og en respektfull tilnærming vil syke-

pleiere kunne avdekke risikofylt rusbruk og gjennomføre

tidlige intervensjoner. Det forutsetter mot til å handle ved

bekymring. Det er viktig at sykepleiere i alle deler av helse-

tjenesten kan identifisere og intervenere overfor risikofylt og

skadelig bruk av rusmidler.

Skal det være mulig å fremme helse og forebygge helsesvikt

må befolkningen ha kunnskap om og bevisste holdninger til

risikoforhold, vite hvordan de kan beskytte seg og sine barn

mot helseskade og vite hvor de kan søke hjelp ved behov.

Sykepleiere har en naturlig plass i utviklingen av brukerinfor-

masjon og holdningskampanjer.

NSFS FORVENTNINGER: � Helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir tilbud til barn, unge og familier med risiko for psykisk helsesvikt og rusproblemer.

� Det gjennomføres nasjonale satsinger og kampanjer for å nå risikoutsatte grupper.

� Sykepleiere i alle deler av helsetjenesten har ressurser til å identifisere og intervenere overfor risikofylt og skadelig bruk av rusmidler.

� Det er sykepleiere med spesialisert ruskompetanse i alle sykehus.

� Det er bygd ut helsefremmende og forebyggende tjenester til eldre innen psykisk helse og rus i kommunene.

� Barns rettigheter som pårørende til psykisk

syke/rusmiddelavhengige blir fulgt.


Tvang kan være nødvendig for å ivareta liv og helse. Terskelen

for å bruke tvang skal være høy. Det er gjennomført

prosjekter og forskning som viser at det er mulig å

redusere tvangsbruk på individ- og systemnivå. Det må

derfor videreutvikles rutiner for både bruk og rapportering

om bruk av tvang.

Norge bør være blant de beste i Europa til å kvalitetssikre

nødvendig bruk av tvang. For å nå dette målet bør blant

reglene om bruk av tvang innen helse- og omsorgstjenesten

samles i et felles lovverk. Dette for å få en felles forståelse

for bruk av tvang og for å unngå stigmatisering av

spesielle grupper gjennom egne lovverk for disse.

Autonomi, frihet og menneskeverd er bærebjelker i forståelsen

av menneskerettigheter. Mange pasienter forteller om

brudd på menneskerettighetene i helsetjenesten. Bruk

av tvang kan også redusere tilliten til helsepersonell og

dermed redusere behandlingskvaliteten.

Helsepersonell har behov for økt oppmerksomhet om

rettigheter lovfestet gjennom menneskerettighetene og

barnekonvensjonen. Barn har blant annet rett til å bli hørt

i saker som angår dem selv.

Sykepleiere har et stort ansvar knyttet til bruk av tvang og

må ha et bevisst forhold til å redusere bruken. Forskning

og kompetanseutvikling i forhold til å bruke alternativer til

tvang er nødvendig for å redusere bruken ytterligere.

NSFS FORVENTNINGER:

� All bruk av tvang i Norge er sikret og nødvendig.

� Felles lovverk for bruk av tvang i helse- og sosialtjenesten.

� Innføring av nasjonale retningslinjer for bruk av tvangsmidler.

� Sykepleierens ansvar ved bruk av tvang er tydeliggjort.

� Det etableres nye behandlingsalternativer basert på frivillighet.

� Pasienter og brukeres erfaringer og kompetanse blir lyttet til.

SATSINGSOMRÅDE 4Delaktighet, tvang og menneskerettigheter.

Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket. NSF ønsker å redusere tvangsbruk gjennom styrket frivillighet.



Layo

ut o

g tr

ykk:

Flis

a Tr

ykke

ri • F

otog

raf.

John

Nor

dahl

• IS

BN 9

78-8

2-72

69-1

36-2

Hovedlogo til Skilt til bygninger og vegger Forenklet skiltlogo til smalere flater. Pins, brevark & Visittkort

Ensfarget og forenklet til appliseringer der det kreves enfarget. f.eks: broderinger og brevark.

Ensfarget til Pins,brevark og andre små applikasjoner

Myriad Pro Regular:Tekst til brødtekst og webadresser

Documents

POLITISK PLATTFORM FOR PSYKISK HELSE OG RUS20140710185854...ofte krever sammensatte tjenester over lengre tid, med mer involvering av pårørende. Det er i dag stor usikkerhet knyttet