Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Drikkevannet, vårt viktigste
næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for
folkehelse, NMBU
Haugesund, 10. september 2014
Kort sammendrag
Er det sammenhenger mellom drikkevannskvalitet og
folkesykdommer som hjerte/karsykdom og
beinskjørhet? Hva med biprodukter fra vannrensing?
• Vannkjemi og komponenter som kan ha betydning
• Sykdommer
–Hjertekarsykdom
–Beinskjørhet (osteoporose) og risiko for brudd
–Fødselsutfall og kreft
–Autoimmune sykdommer
• Bevismaterialet og konklusjoner
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
«Helse i alt vi gjør»
• Forekomst av flere kroniske sykdommer øker
• Grunnleggende prinsippet i ny folkehelseloven er å tenke
”helse i alt vi gjør” (tidl helseminister Strøm-Eriksen)
• «Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme
folkehelse»
• Kommunen er hovedaktøren i folkehelsearbeidet
–Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og
lokalsamfunn som kan ha innvirkning på
befolkningens helse (Folkehelseloven §5c)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
Vannets hardhet
• Hardhet
–Kalsium
–Magnesium
–pH
• Typiske sykdommer
–Hjerte- og karsykdom
–Osteoporose/brudd
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
Metaller i drikkevannet
• Typiske metaller
–Bly
–Kobber
–Kvikksølv
–Arsen
–Kadmium
–Sink
• Typiske sykdommer
–Autoimmune sykdommer
–Beinskjørhet / brudd
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
Kilde: Store norske leksikon
https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&docid=LyjVvZCr9h-dIM&tbnid=hn6d6cTseS2nVM:&ved=0CAUQjRw&url=https://snl.no/elg&ei=rukGVInqLcXOygPouYGgAg&psig=AFQjCNETRo7yw0cEwNdEXDyAgkrliXqfww&ust=1409825415017339
Typer studier og relevans
Økologiske Kasus-kontroll Kohort Forsøk
Områdedata for
vannkvalitet og
sykelighet / død
For hver syk
person velges
en eller flere
ikke-syke,
sammenlikner
vannkvalitet
Følger opp
gruppe
personer over
tid, registrerer
sykelighet/død
Personer deles
i to grupper;
behandlings-
gruppe eller
kontrollgruppe
Dårligst Nest-best Best Best
Oversiktsartikler (review) og analyse av analyser (meta-studie)
Kunnskapsoppsummeringer
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
Biprodukter fra desinfeksjon
• Klor reagerer med organiske materialer som humus og
danner biprodukter med mulig helseskadelig effekt
• Mange komponenter identifisert (> 600)
–Trihalometan (TTHM)
–Kloroform
• Helseskader
–Fødselsutfall som svangerskapslengde, lav fødselsvekt
(< 2500g)
–Fødselsdefekter (ulike typer)
–Kreft i urinblære
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
Biprodukter fra desinfeksjon
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
Studier:
Kasus-kontroll og
kohortstudier
Funn
Lav fødselsvekt 1) 4 + 5 Ingen økning
For tidlig fødsel 6 + 8 Ingen økning
Liten i forhold til
svangerskapslengde
6 + 8 Økning i risiko
1% per 10 µg/l økning
Fødselsdefekter 2) 15 studier ulike type Alle typer: TTHM øker sjansen
med 17 % (3-34)
Vanskelig å finne undergruppe
Blærekreft 3) 1 god studie Økning i risiko
(bading og svømming)
1) J Grellier Epidemiology 2010 2) MJ Nieuwenhuijsen, EHP 2009
3) C Villanuev Ame J of Epidemiology 2006
Drikkevann og hjerte-
karsykdom – hardt eller bløtt?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
Økologiske Kasus-kontroll Kohort
20 studier
1978 – 2003
7 (9) studier
1971 – 2006
3 (5) studier
1975 – 2005
Ca 10/20 Beskyttende
5: Ingen
2: Beskyttende
Ingen
Mg 10/20 Beskyttende 5: Beskyttende 1/3 Beskyttende
1/3 Hardhet; ikke
Ca/Mg
Louse Catling et al, Journal of Water and Health, 2008
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10 Se artikkel, forrige slide
Næringsverdi fra vannbåren
Ca og Mg
Anbefalt (mg/dgn) Faktisk inntak (mg/dgn)
Ca 1000-1200 466-880
Mg 225-265 (Kvinner)
330-350 (menn)
168-320
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Opptak i kroppen: Ionisk form er mer effektiv enn «bundet» i matvarer
Vanninntak:
USA (NHANES)
Menn: 2,1 – 6,3 liter per døgn (totalt)
Norge (NORKOST 3)
Menn: 0,97 liter per døgn
Kvinner 1,15 liter per døgn
Hvordan henger dette
sammen?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
WHO-rapport 2009
Osteoporose og brudd
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
• Lav beinmineraltetthet
–Risikofaktor for brudd
• Kjente risikofaktorer
–Kjønn, alder, kosthold,
fysisk aktivitet,
røyking, alkohol ++
• Hoftebrudd i Norge
–9000 per år
–Regional variasjon
–Verdenstoppen
Fra Tone Omsland, Eur J of Epidemiology 2012
Norsk epidemiologisk studie
Eksponering Utfall er hoftebrudd
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
• Drikkevannskvalitet
• Spormetallprosjektet
–Dag Hongve, FHI
–1986-1990
• Tre problemstillinger
–Hardhet (pH, Ca, Mg)
–Tungmetaller (Cd, Pb,
Al)
–Mikrobiologi, ikke i
spormetallprosjektet
• 1994-2008 (2000)
• Totalt 130 000 brudd
• Denne studien 20 000
• Studien samarbeid
med Univ i Bergen og
Folkehelseinstituttet
• Grethe S Tell, Anne J
Søgaard
Hoftebrudd og
drikkevannskvalitet
Forskningsfil
Adresser og
fødselsnr
Vannverk og
vanndata
Brudd
Forskningsfil
Hvordan (Bergen med omland)
Hva har vi funnet
Dahl C et al, Bone 2014
Vannets bidrag til Mg inntak Fra Cecilie Dahl, Bone
2014 Forklaringer
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
Min
(0.08
mg/l)
Snitt
(1.02
mg/l)
Max
(31,5
mg/l)
Men 0,02% 0,2% 6,6%
Kvinner 0,03% 0,3% 9,5%
• Magnesium øker
beinstyrke
• Styrker immunsystem
Robert K. Rude ,
Journal of the American College of Nutrition, 2009
Kadmium, bly og aluminium og
risiko for hoftebrudd
KVINNER
Risiko
økning
95% CI
Kadmium -1% -7% - 5%
Bly 2% -4% - 8%
Aluminium 0% -4% - 4%
MENN
Risiko
økning
95% CI
Kadmium 10% 1% - 20%
Bly 4% -4% - 14%
Aluminium 0% -11% - 12%
Dahl C et al, Biol Trace Elem Res, 2013
Effekt av bly og kadmium varierer over alder og kjønn
Auto-immune sykdommer Inflammatorisk
tarmsykdom (IBD) Diabetes type 1
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
• Få studier – mange
ulike utfall
• Hva man har
undersøkt
–Desinfeksjon
–Metaller (jern)
• Beskyttende
–Sink, Ca, Mg
• Øker risiko
–Nitrat
–Surt drikkevann (< 5)
• Store variasjoner,
ingen kohortstudier
Avslutning
• Rent vann: Viktigste
kilde til redusert
sykdomsbyrde
• Lite sikker kunnskap
–Trihalometan
–Magnesium
–Tungmetaller
• Drikkevann inn i
epidemiologisk
forskning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN