22
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for folkehelse, NMBU Haugesund, 10. september 2014

PowerPoint Presentation · Title: PowerPoint Presentation Author: Grete Grindal Patil Created Date: 9/12/2014 10:31:51 AM

  • Upload
    others

  • View
    3

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

    Drikkevannet, vårt viktigste

    næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for

    folkehelse, NMBU

    Haugesund, 10. september 2014

  • Kort sammendrag

    Er det sammenhenger mellom drikkevannskvalitet og

    folkesykdommer som hjerte/karsykdom og

    beinskjørhet? Hva med biprodukter fra vannrensing?

    • Vannkjemi og komponenter som kan ha betydning

    • Sykdommer

    –Hjertekarsykdom

    –Beinskjørhet (osteoporose) og risiko for brudd

    –Fødselsutfall og kreft

    –Autoimmune sykdommer

    • Bevismaterialet og konklusjoner

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

  • «Helse i alt vi gjør»

    • Forekomst av flere kroniske sykdommer øker

    • Grunnleggende prinsippet i ny folkehelseloven er å tenke

    ”helse i alt vi gjør” (tidl helseminister Strøm-Eriksen)

    • «Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme

    folkehelse»

    • Kommunen er hovedaktøren i folkehelsearbeidet

    –Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og

    lokalsamfunn som kan ha innvirkning på

    befolkningens helse (Folkehelseloven §5c)

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

  • Vannets hardhet

    • Hardhet

    –Kalsium

    –Magnesium

    –pH

    • Typiske sykdommer

    –Hjerte- og karsykdom

    –Osteoporose/brudd

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

  • Metaller i drikkevannet

    • Typiske metaller

    –Bly

    –Kobber

    –Kvikksølv

    –Arsen

    –Kadmium

    –Sink

    • Typiske sykdommer

    –Autoimmune sykdommer

    –Beinskjørhet / brudd

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

    Kilde: Store norske leksikon

    https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&docid=LyjVvZCr9h-dIM&tbnid=hn6d6cTseS2nVM:&ved=0CAUQjRw&url=https://snl.no/elg&ei=rukGVInqLcXOygPouYGgAg&psig=AFQjCNETRo7yw0cEwNdEXDyAgkrliXqfww&ust=1409825415017339

  • Typer studier og relevans

    Økologiske Kasus-kontroll Kohort Forsøk

    Områdedata for

    vannkvalitet og

    sykelighet / død

    For hver syk

    person velges

    en eller flere

    ikke-syke,

    sammenlikner

    vannkvalitet

    Følger opp

    gruppe

    personer over

    tid, registrerer

    sykelighet/død

    Personer deles

    i to grupper;

    behandlings-

    gruppe eller

    kontrollgruppe

    Dårligst Nest-best Best Best

    Oversiktsartikler (review) og analyse av analyser (meta-studie)

    Kunnskapsoppsummeringer

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

  • Biprodukter fra desinfeksjon

    • Klor reagerer med organiske materialer som humus og

    danner biprodukter med mulig helseskadelig effekt

    • Mange komponenter identifisert (> 600)

    –Trihalometan (TTHM)

    –Kloroform

    • Helseskader

    –Fødselsutfall som svangerskapslengde, lav fødselsvekt

    (< 2500g)

    –Fødselsdefekter (ulike typer)

    –Kreft i urinblære

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

  • Biprodukter fra desinfeksjon

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

    Studier:

    Kasus-kontroll og

    kohortstudier

    Funn

    Lav fødselsvekt 1) 4 + 5 Ingen økning

    For tidlig fødsel 6 + 8 Ingen økning

    Liten i forhold til

    svangerskapslengde

    6 + 8 Økning i risiko

    1% per 10 µg/l økning

    Fødselsdefekter 2) 15 studier ulike type Alle typer: TTHM øker sjansen

    med 17 % (3-34)

    Vanskelig å finne undergruppe

    Blærekreft 3) 1 god studie Økning i risiko

    (bading og svømming)

    1) J Grellier Epidemiology 2010 2) MJ Nieuwenhuijsen, EHP 2009

    3) C Villanuev Ame J of Epidemiology 2006

  • Drikkevann og hjerte-

    karsykdom – hardt eller bløtt?

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

    Økologiske Kasus-kontroll Kohort

    20 studier

    1978 – 2003

    7 (9) studier

    1971 – 2006

    3 (5) studier

    1975 – 2005

    Ca 10/20 Beskyttende

    5: Ingen

    2: Beskyttende

    Ingen

    Mg 10/20 Beskyttende 5: Beskyttende 1/3 Beskyttende

    1/3 Hardhet; ikke

    Ca/Mg

    Louse Catling et al, Journal of Water and Health, 2008

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10 Se artikkel, forrige slide

  • Næringsverdi fra vannbåren

    Ca og Mg

    Anbefalt (mg/dgn) Faktisk inntak (mg/dgn)

    Ca 1000-1200 466-880

    Mg 225-265 (Kvinner)

    330-350 (menn)

    168-320

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

    Opptak i kroppen: Ionisk form er mer effektiv enn «bundet» i matvarer

    Vanninntak:

    USA (NHANES)

    Menn: 2,1 – 6,3 liter per døgn (totalt)

    Norge (NORKOST 3)

    Menn: 0,97 liter per døgn

    Kvinner 1,15 liter per døgn

  • Hvordan henger dette

    sammen?

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

    WHO-rapport 2009

  • Osteoporose og brudd

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

    • Lav beinmineraltetthet

    –Risikofaktor for brudd

    • Kjente risikofaktorer

    –Kjønn, alder, kosthold,

    fysisk aktivitet,

    røyking, alkohol ++

    • Hoftebrudd i Norge

    –9000 per år

    –Regional variasjon

    –Verdenstoppen

    Fra Tone Omsland, Eur J of Epidemiology 2012

  • Norsk epidemiologisk studie

    Eksponering Utfall er hoftebrudd

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

    • Drikkevannskvalitet

    • Spormetallprosjektet

    –Dag Hongve, FHI

    –1986-1990

    • Tre problemstillinger

    –Hardhet (pH, Ca, Mg)

    –Tungmetaller (Cd, Pb,

    Al)

    –Mikrobiologi, ikke i

    spormetallprosjektet

    • 1994-2008 (2000)

    • Totalt 130 000 brudd

    • Denne studien 20 000

    • Studien samarbeid

    med Univ i Bergen og

    Folkehelseinstituttet

    • Grethe S Tell, Anne J

    Søgaard

  • Hoftebrudd og

    drikkevannskvalitet

    Forskningsfil

    Adresser og

    fødselsnr

    Vannverk og

    vanndata

    Brudd

    Forskningsfil

  • Hvordan (Bergen med omland)

  • Hva har vi funnet

    Dahl C et al, Bone 2014

  • Vannets bidrag til Mg inntak Fra Cecilie Dahl, Bone

    2014 Forklaringer

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

    Min

    (0.08

    mg/l)

    Snitt

    (1.02

    mg/l)

    Max

    (31,5

    mg/l)

    Men 0,02% 0,2% 6,6%

    Kvinner 0,03% 0,3% 9,5%

    • Magnesium øker

    beinstyrke

    • Styrker immunsystem

    Robert K. Rude ,

    Journal of the American College of Nutrition, 2009

  • Kadmium, bly og aluminium og

    risiko for hoftebrudd

    KVINNER

    Risiko

    økning

    95% CI

    Kadmium -1% -7% - 5%

    Bly 2% -4% - 8%

    Aluminium 0% -4% - 4%

    MENN

    Risiko

    økning

    95% CI

    Kadmium 10% 1% - 20%

    Bly 4% -4% - 14%

    Aluminium 0% -11% - 12%

    Dahl C et al, Biol Trace Elem Res, 2013

    Effekt av bly og kadmium varierer over alder og kjønn

  • Auto-immune sykdommer Inflammatorisk

    tarmsykdom (IBD) Diabetes type 1

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

    • Få studier – mange

    ulike utfall

    • Hva man har

    undersøkt

    –Desinfeksjon

    –Metaller (jern)

    • Beskyttende

    –Sink, Ca, Mg

    • Øker risiko

    –Nitrat

    –Surt drikkevann (< 5)

    • Store variasjoner,

    ingen kohortstudier

  • Avslutning

    • Rent vann: Viktigste

    kilde til redusert

    sykdomsbyrde

    • Lite sikker kunnskap

    –Trihalometan

    –Magnesium

    –Tungmetaller

    • Drikkevann inn i

    epidemiologisk

    forskning

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

    TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

    [email protected]