0

Institutt for barnevern og sosialfag UNIVERSITETET I TROMSØ

Praksis - EN VEILEDNING

1

UIT Norges arktiske universitet, Institutt for sosialfag.

1. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av

praksisstudiene

§ 1. Generelle bestemmelser

Retningslinjer inneholder:

Regler for godkjenning/underkjenning av praksisstudier i hel- og deltidsstudier i bachelor i

barnevern og sosialfag.

Prosedyreregler for godkjenning/tvil om godkjenning/underkjenning av praksis ved

Institutt for sosialfag (ISOF).

Regler for tildeling av praksisplass

Regler for godkjenning/underkjenning av arbeidskrav i praksisstudier

Med brukerorienterte praksisstudier menes forpraksisseminar, gjennomføring av

praksisstudiet og etterpraksisseminar.

§ 2. Forholdet til eksamen og studiet forøvrig

1. Praksisstudier skal være godkjent før studenten kan fortsette studiet. Regelen kan kun

fravikes i henhold til unntaket i § 4, pkt.b. 3.

2. For å få utdelt vitnemål for studiet kreves at studenten har gjennomført og fått godkjent

praksisstudiet. Studenter som ikke har gjennomført eller godkjent praksisstudiet, kan be

om karakterutskrift for beståtte eksamener, jfr. Universitet og høyskoleloven § 3 -11 (2).

§ 3. Tildeling av praksisplass

1. ISOF har ansvaret for å skaffe og tildele praksisplass.

2. Studenten må benytte den praksisplassen som ISOF tilbyr. Vi benytter praksisplasser i

Finnmark, Troms og delvis i Nordland.

3. Tildeling gjøres av internt utvalg.

4. Studenter som ønsker utenlands praksis må vise til karakter A, B eller C. Det kreves

tilfredsstillende språkkunnskaper, minimum karakter 4 i engelsk fra videregående skole.

5. Studenter med karakter F får ikke gjennomføre praksisstudiene.

§ 4. Vurderingsområder

Det foretas en samlet vurdering av studentens praksis i forhold til:

a: Oppfylt læringsmål ved: a.1: Oppnådd læringsmål jf. Rammeplanen, fagplan og dette reglement.

a.2: Oppnådd læringsmål fastsatt i Individuelle læreplanen.

b: Oppfylt krav til nærvær i praksisperioden

b.1: Praksisstudiet er obligatorisk. Praksisstedets arbeidstid og rutiner vedr fravær er

gjeldende. Fravær godtas kun ved følgende dokumenterte årsaker; svangerskap, egen

sykdom og barns sykdom.

b.2: Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse. Ved eventuelt avbrutt praksisstudie,

kreves minst 50 % sammenhengende tilstedeværelse for å få vurdert delvis godskrivelse,

for eventuell gjenopptakelse av studiet. For øvrig gjelder alminnelige retningslinjene. Se

rammeplanen og § 5 i Forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger.

b.3: Ved avbrutt praksisstudier som nevnt i b2, må minst halvparten av praksisstudiet være

gjennomført før studenten kan fortsette. Resterende praksis tas snarest mulig og senest før

2

oppstart av nytt studieår. Hvis det av praktiske grunner ikke er mulig å fullføre restpraksis

før oppstart av nytt studieår, må studenten ta om igjen hele praksisstudiet.

b.4: Minimum arbeidstid er 30 timer pr. uke. Hvis målsettingen er dirkete kontakt med

brukerne kan studenten jobbe ettermiddag og helg. Det gis ikke avspasering eller

kompensasjon i forbindelse med turnus. Studenten må ikke følge veileders turnus.

Nattevakter skal normalt ikke inngå i studentens arbeidstid.

b.5: Fraværet kan ikke overskride 15 dager for hele praksisstudiet, inkludert før- og

etterpraksisseminar.

b.6: Det gis anledning til inntil to dagers dokumentert fravær i forbindelse med tillitsverv i

studentorganisasjon.

§ 5. Fulgt vanlige regler og normer i arbeidslivet

a. Studentene må rette seg etter vanlige normer og regler i arbeidslivet. Praksisplassens

avtaleverk og arbeidsmiljølovens bestemmelser, er gjeldene.

b. Studentene har taushetsplikt på lik linje med ansatte ved praksisstedet.

§ 6. Gjennomføring og oppfølging

a. Det skal utarbeides individuell læreplan mellom studenten, praksisveileder og ISOF.

Veiledning er hovedsakelig 2 timer pr. uke. Avvik skal fremgå av læreplanen. Hver

student har en fagveileder som kontaktperson mellom studenten, praksisveileder og ISOF.

b. Fagveileder tar førstegangs kontakt med praksisveileder og kan gjøre avtale om

praksisbesøk. Hvis behov for jevnlig/ ytterligere kontakt, tar praksisveileder og/eller

student kontakt med fagveileder. Studenter i utenlands praksis holder nettstøttet kontakt.

c. Praksisbesøk kan gjennomføres i forbindelse med midtveisevaluering. Dersom

fagveileder, student og praksisveileder vurderer behov for flere praksisbesøk skal det

begrunnes og føres inn i læreplanen.

§ 7. Fått godkjent arbeidskrav, praksisstudiet og praksisrapport

a) Med arbeidskrav og praksisrapport menes i denne sammenheng samtlige skriftlige

oppgaver tilhørende praksisstudiet ved ISOF. Se Fagplanen pkt 2.3.3.

Praksisstudiet er ikke godkjent før arbeidskrav, praksisstudiet og praksisrapporten

er bestått.

b) Retningslinjer vedr arbeidskrav og praksisrapport: se Fagplanen pkt 1.6.1.

Innlevering via Fronter.

c) For sent innkomne arbeidskrav og praksisrapport blir vurdert som ikke godkjent.

d) Ved sykdom kan det søkes utsettelse på innleveringsfristen. Slik søknad skal være

skriftlig og leveres minimum to uker før fristens utløp. Dokumentasjon på sykdom

må vedlegges.

§ 8. Vurdering

a. I tillegg til fortløpende vurderingen av studenten, skal studenten gjennomføre midtveis -

og sluttevaluering sammen med veileder eller andre ansatte ved praksisstedet.

Evalueringene gis skriftlig.

b. Student, praksisveileder og/eller andre på praksisplassen skal delta i midtveisevaluering.

Utgangspunktet for evaluering er studentens Individuelle læreplan. Fokus er: studentens

faglige utvikling, progresjonen i utførelsen av oppgavene og andre lærings- og

samhandlingsspørsmål i praksis. I tillegg skal det synliggjøres hvordan studenten i

fortsettelsen kan arbeide målrettet med læreplanen. Praksisveileder forpliktes til å kontakte

3

fagveileder dersom det foreligger forhold som tilsier at praksisstudiet ikke bør eller ikke

blir godkjent.

c. Praksisveileder utarbeider sluttevaluering etter endt praksisperiode. Praksisveileder er

ansvarlig for utformingen, studenten gjøres kjent med innholdet. Områdene nevnt i § 4

skal være i fokus, sammen med vurdering av hvilke områder studenten spesielt bør jobbe

videre med. Det skal foretas en konklusjon i forhold til om praksisveileder tilrår eller ikke

tilrår godkjenning av praksisstudiet.

d. ISOF gjør vedtak om bestått/ikke bestått praksisstudie med bakgrunn i en samlet

vurdering av bestått praksisperiode, arbeidskrav og bestått praksisrapport tilhørende

samme semester. Kun saksbehandlingsfeil kan påklages ved ikke bestått praksis (jfr. § 5-3 pkt. 5

i uhl).

Godkjenning/underkjenning skjer etter en samlet vurdering basert på:

Vurderingsområdene i § 4, 5, og 7.

Det faglige innholdet i arbeidskrav og praksisrapport jfr. § 4, § 5 og §7, samt pkt. 2.3 i

fagplanen om praksisrapport.

Midtveis - og sluttevaluering, jfr. § 8.

e. Evalueringsuttrykket i praksisstudiet er bestått/ikke bestått.

f. Dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksisstudiene, skal studenten ha skriftlig

informasjon i samsvar med rammeplanens forskrift om faglig innhold og

vurderingsordninger for ISOF jfr. § 9. Studieleder eller annen representant ved ISOF skal

uten ugrunnet opphold innkalle student, praksisveileder og fagveileder til

saksforberedende møte. For øvrig gjelder regler om partsrettigheter, saksforberedelse,

vedtak og klage som følger av lover og forskrifter.

§ 9. Prosedyre ved tvil om bestått/ikke bestått praksisperiode

a. Praksisveileder og/eller ISOF kan reise tvil om godkjenning underveis i praksisperioden

eller foreslå ikke bestått praksis. Fagveileder skal igangsette tvilsprosedyrer.

b. Ved tvil om godkjenning, eller forslag om ikke-bestått, meldes dette studenten

umiddelbart. Deretter arrangeres møte mellom berørte parter (student, studieleder,

praksisveileder og fagveileder) og eventuelt andre som har betydning for saken.

c. ISOF har ansvar for innkalling og gjennomføring av møtet. Det føres protokoll og partene

skal ha anledning til å kommentere denne. Eventuelle merknader gis skriftlige og sendes

studieleder innen èn uke fra protokollen foreligger.

d. Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan

for korrigeringer av de forhold som gir grunn for tvilen. Planen skal anvise tiltak og

ansvarsforhold for iverksetting av disse. Student, praksissted og ISOF skal enes om dato

for evalueringsmøte for å vurdere effekten av de korrigerende tiltak.

e. Dersom det er reist tvil om godkjenning må studenten vise tilfredsstillende praksis i

forhold til den skriftlige planen, jfr. § 8 pkt. d, den siste del av perioden for å bestå.

f. Hvis forslaget om ikke-godkjenning opprettholdes skal dette begrunnes og meddeles

studenten skriftlig, senest 3 uker før praksisstudiets avslutning. Dersom tvil om

godkjenning skal kunne reises etter 3-ukersfristens utløp, må det ha oppstått spesielle

forhold som man ikke kunne forutse ved fristens utløp. Studieleder fremmer forslag med

begrunnelse for Instituttleder som avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger for å

4

innhente eventuelle tilleggsopplysninger. Instituttleder fatter deretter endelig vedtak som

sendes studenten.

g. Vedtak om underkjenning av praksisstudiet skal begrunnes skriftlig og sendes studenten.

§ 10. Kontinuasjon

Ved ikke bestått praksisstudie kan studenten få tilrettelagt praksisperioden en gang til. Frist

for søknad om ny praksis er 03.mars inneværende år. Når det foreligger særskilte grunner kan

studenten søke styret ved UIT om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode i god tid før fristen

som nevnt ovenfor.

Ved kontinuasjon følges vanlige prosedyrer for tildeling av praksisplass. Dette vil si å følge

den ordinære praksisperioden.

§ 11. Klage

a) Den faglige avgjørelsen om underkjenning av praksis kan ikke påklages, jfr. Universitets-

og høgskolelovens § 5-3 (5).

b) Formelle feil ved underkjenning av praksis kan påklages til klagenemnda for UiT, jf.

Universitets- og høgskolelovens Kap. 5, § 5-2.

c) Med formelle feil i denne forbindelse menes:

a. brudd på bestemmelsene i denne forskrift og alminnelige saksbehandlingsrutiner

b. faktiske opplysninger som ikke er korrekte

d) Klagefristen er 3 - tre - uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til

parten. Forvaltningslovens kapittel VI gjelder ved behandlingen av klage.

Nevnte retningslinjer er forankret i rammeplanen og til § 5 i Forskrift om faglig innhold og

vurderingsordninger. Videre vises det til rammeplanens kapittel 9 for tilrettelegging av

praksisstudiene. Følgende retningslinjer gjelder for praksis i hel- og deltidsstudier for bachelor

i barnevern og i sosialt arbeid:

2. Introduksjon til praksisstudiet

2.1. HOVEDMÅL FOR PRAKSISSTUDIET

Praksis er en sentral del av utdanningen for barnevernspedagoger og sosionomer. Studiet skal

gi deg som student innføring i fremtidig yrkesutøvelse. Gjennom observasjon, samhandling og

oppøving av ferdigheter i direkte kontakt med brukere, fordres utvikling av bevissthet om

egen fremtidig yrkesrolle. I praksisstudiet skal studentene utfordres faglig, etisk og personlig

for så å bearbeide kunnskaper og holdninger.

Se nærmere i Fagplanens del 2. kap 2.3 og Retningslinjer for tildeling av praksisplass,

oppfølging og vurdering av praksisstudiene

2.2. ANSVARSDELING

Institutt for sosialfag har ansvar for

1) oppfølging av student og praksisveileder

2) veiledning på og godkjenning av individuell læreplan, arbeidskrav og praksisrapport

3) å gjennomføre helhetlig vurdering på bestått/ikke bestått praksisstudie.

Praksisplass/veileder har ansvar for: 1) å ta godt i mot studenten og inkludere henne/ham i arbeidsmiljøet

2) å bistå studenten i utforming av individuell læreplan

5

3) å legge til rette for varierte arbeidsoppgaver som utfordrer studenten med tanke på

kunnskaper og utprøving av ferdigheter

4) gjennom veiledning; hjelpe studenten til å klargjøre eget ståsted, og å reflektere over sin

rolle og sine holdninger i yrkesutøvelsen.

5) sammen med studenten; bruke individuell læreplan aktivt som styringsredskap i

veiledningene og evaluering

6) å reise eventuell tvil om godkjenning og melde dette til ISOF snarest mulig

7) anbefale godkjenning/underkjenning av praksis

2.3.DEN FØRSTE TIDA AV PRAKSISSTUDIET

Studenten møter nye mennesker og mange inntrykk den første på praksisstedet. Studentrollen

kan virke utydelig og medføre usikkerhet hos studenten. Praksisveilederen kan bidra til at

studenten kommer raskere gjennom sin første periode i form av strukturelle arbeidshverdager.

Studenten bør føle seg velkommen og bli akseptert for sin studentrolle. Det anbefales at

studentene jobber med refleksjonsspørsmål knyttet til forventninger til praksis.

Praksisveilederne bør gjøres kjent med spørsmålene som kan være utgangspunkt for

veiledning. Studentenes forventninger er nyttig for utarbeidelse av individuell læreavtale.

Fagveileder tar kontakt med studenten i løpet av første praksisuke, og med praksisveileder i

løpet av de første fjorten dagene. For videre kontakt, se § 6. i Retningslinjene.

2.4 ARBEIDSOPPGAVER OG FAGLIGE METODER

Arbeidsoppgaver velges ut fra det faglige utbytte studenten kan ventes å få på praksisplassen.

Studenten skal i tillegg ha tilrettelagt tid for refleksjon og løpende samtaler med

praksisveileder og andre ansatte. Praksisstudiet skal gi studenten mulighet til å fordype seg i

arbeidsoppgavene. Likevel skal det forventes progresjon i forhold til utfordringer og

selvstendighet i arbeidet.

Studentene skal benytte studiedager til å jobbe med sine arbeidskrav og praksisrapport knyttet

til praksisstudiet.

Kjennskap til praksisplassen: Det må legges til rette for at studenten får tid til å bli kjent

med praksisplassen og praksisplassens mandat. Journaler, håndbøker og annen litteratur kan

være aktuelle læremidler dersom de brukes på en systematisk måte og følges opp i

veiledningen. Studenten bør gjøre seg kjent med Institusjonens brosjyrer og årsrapporter.

Praksisveileder/andre ansatte: Studentene bør aktivt ha arbeidsoppgaver, i samarbeid med

praksisveilederen og andre medarbeidere på praksisplassen. Dette bidrar til god bredde i

læringsprosessen. Det kan være hensiktsmessig å definere ”medveileder” i forhold til

konkrete arbeidsoppgaver. ”Hovedveileder” har ansvar for studentens personlige læreprosess

og følelsesmessige reaksjoner i arbeidet.

Når kan studenten begynne å arbeide selvstendig? Det anbefales at studenten får tilpassede

arbeidsoppgaver tidlig i praksisperioden. Tidspunktet for når selvstendige oppgaver kan

overlates til studenten avhenger av studentens evne og mot til å ta utfordringer og av hvor

komplekse arbeidsoppgavene er. Direkte klientarbeid kan være utfordrende i forhold til

studentens selvstendighet, progresjon og erfaring. Praksisveilederen kan derfor komme i en

situasjon der hun/han må gjøre avveining mellom å gi studenten en god læresituasjon og etisk

og faglig forsvarlig oppfølging av klienten. Selv om klientens samtykke foreligger kan det

likevel bli praksisveilederens dilemma. Praksisveilederen må derfor stole på sine erfaringer og

faglige skjønn når hun/han velger å arbeide gjennom studenten eller sammen med studenten.

Se nærmere om: Læringsutbytte og vurderingsformer i praksisstudiet i Fagplanen pkt 2.3.3.

2.5.VEILEDNING

6

Studenten skal ha minimum 2 timers faglig veiledning pr. uke. Veiledningen skal tilrettelegges

slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt over eget

ståsted og personlig kompetanse i praktisk hjelpearbeid. Det bør stilles krav til studenten om

innlevering av veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningen. Et minstekrav er formulering av

tema/problemstillinger som det ønskes veiledning på. Refleksjonsspørsmål knyttet til

forventninger til praksis kan være et nyttig hjelpemiddel. Det er et felles ansvar å benytte

veiledningstiden konstruktivt. Avtalt tidspunkt og valg av rom til veiledningene er viktig.

Studenten bør få nødvendig tid og rom under veiledning og ikke forstyrres av pc, telefoner

eller andre avbrudd.

Et sentralt redskap i veiledningen er Individuell læreplan. Planen er et redskap der studenten

formulerer faglige og personlige mål tidlig i praksisperioden. Mulige aktiviteter og

tidsangivelser kan framgå i planen. Målene må være realistiske, målbare og konkrete.

Læreplanen er retningsgivende, men også kunne være gjenstand for justering og endring

underveis. Praksisveileder skal følge studenten i hans/hennes læreprosess og aktivt ta

medansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging

og evaluering av disse og eventuelt justering av arbeidsoppgaver/læringsmål hører inn under

progresjon i læreprosessen.

En viktig oppgave er å hjelpe studenten til å integrere teori og praksis. Dette kan skje

gjennom veiledning når studenten reflekterer over egne erfaringer. Situasjoner der studenten

har hatt aha-opplevelser, møtt motstand eller selv uttrykker motstand er særlig viktig å

reflektere over med tanke på å klargjøre eget ståsted. Studenten kan gjerne oppfordres til å

benytte pensumlitteratur, i tillegg til litteratur som er relevant for arbeidsoppgavene tilknyttet

praksisplassen.

2.6. ARBEIDSTID – FRAVÆR

Se: Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene

§ 4 og §5, og Fagplanens kap 1.6.1 og 2.3.

Inntil 8,5 timer av uken avsettes til egenstudier som ikke gjennomføres på praksisstedet. Alt

fravær, uansett grunn, utover 15 dager i løpet av hele praksisperioden må tas igjen. Alt fravær

på praksisstedet, føres i en egen oversikt. Uavhengig av årsak skal alt av fravær registreres og

begrunnelse for fravær bør noteres.

2.7. KONTAKT MED STUDENTEN FØR PRAKSIS

Studentene anbefales å kontakte praksisveileder før praksisstudiet starter. Dette for å etablere

kontakt, dele gjensidig informasjon om forventninger til praksisperioden og avtale konkret

oppmøtetid på praksisplassen.

2.8. EVALUERING AV PRAKSISSTUDIET

Se: Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene,

§ 8 og § 9.

Det skal gjennomføres midtveisevaluering ved halvgått praksisperiode og sluttevaluering ved

avsluttet praksis. Benytt gjeldende evalueringsskjema.

Se nærmere om:

Evalueringsskjema kap 5.

2.9. VEILEDERHONORAR

Det godtgjøres for to timer veiledning og en times vurderingsarbeid pr. uke pr. student etter

lønnstrinn 40. Beløpet utgjør pr. i dag ca kr. 9900,- (inkl. feriepenger) for 17 ukers praksis.

Utbetalingen skjer etter praksisperiodens slutt. Vi ber deg fylle ut skjemaet ”Utbetalinger til

eksterne” og returnere til UiT ved ISOF. Beløpet kan etter ønske betales til institusjonen. Fyll ut vedlagte Lønnsskjema se pkt 8.3. Skjemaet kan scannes og sendes via epost til: sosialfag@uit.no.

7

ERKLÆRING OM TAUSHETSPLIKT

Navn: ................................................................................................

født: .....................................

student ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Skjemaet i underskrevet stand oppbevares av UiT- Norges arktiske universitet,

sende i epost til: sosialfag@uit.no.. Kopi beholder studenten selv.

LOVBESTEMMELSER OM TAUSHETSPLIKT: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) av 10. febr. 1967 har i §§ 13 - 13 f,

bestemmelser om taushetsplikt. Hovedbestemmelsen framgår av § 13:*

§ 13 (taushetsplikt) “Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det

han i forbindelse med tjeneste eller arbeidet får vite om:

1) noens personlige forhold , eller

2 tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig

betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og

arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må ansees som personlige.

Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan

gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opp- lysninger om den enkeltes personlige status for øvrig,

samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte

opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr 22: § 41 (studenters taushetsplikt) “En student som i studiesammenheng får kjennskap om noens personlige forhold, har taushetsplikt etter regler som gjelder

for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetserklæring som må underskrives av de

studenter dette er aktuelt for.”

For overtredelse av disse bestemmelser kommer Straffeloven av 22. mai 1902, § 121 til anvendelse og

som lyder som følger: “Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelsene eller gyldig instruks følger

av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel i inntil 6 måneder.

Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på

annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes.

Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.”

Ifølge lov om universiteter og høgskoler § 42, nr. 2 kan brudd på taushetsplikten være grunnlag for

utestenging fra høgskolen.

Jeg er kjent med bestemmelsene om taushetsplikt i Forvaltningsloven, Universitets- og høgskoleloven

og Straffeloven, som er gjengitt i denne erklæring og vil med dette forplikte meg i å iaktta taushet om

det som jeg får kjennskap til under mitt arbeid. Taushetsplikten gjelder også etter at jeg har avsluttet

mitt arbeid.

Alta, den........../........... 20...............

-------------------------------------------- underskrift

§ 13a (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er

behov for beskyttelse)

Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:

* §§ 13a - 13f er gjengitt på baksiden

1) at opplysninger gjøres kjent for dem som de

direktegjelder, eller for andre i den utstrekning de som har

krav på taushet samtykker.

8

2) at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må

anses varetatt ved

at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende

kjennetegn utelates på annen måte, og

3) at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse

tilsier at de holdes hemmelig f.eks. når de er alminnelig

kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.

§ 13b (begrensninger av taushetsplikten ut fra private

eller offentlige interesser)

Taushetsplikt etter §p13 er ikke til hinder for:

1) at opplysninger i en sak gjøres kjent for sakens

parter eller deres representanter,

2) at opplysningene brukes for å oppnå det formål de

er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med

saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen,

oppfølging og kontroll,

3) at opplysningene er tilgjengelig for andre

tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning

som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning,

bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker,

4) at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding,

utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse

med revisjon eller annen form for kontroll med

forvaltningen,

5) at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer

opplysninger om en persons forbindelse med organet og om

avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som

det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets

oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag og

6) at forvaltningsorganet anmelder eller gir

opplysninger (jfr. også nr 5) om lovbrudd til

påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet,

når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging

av lovbruddet har naturlig sammenheng med

avgiverorganets oppgaver.

Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med

opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare bruke

opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å

vareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre

ham merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet

pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger

undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til

organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan

straffes etter straffelovens §p121, dersom vedkommende er

gjort merksam på at overtreding kan få slik følge.

§ 13c (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av

opplysninger undergitt taushetsplikt)

Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at

taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve

skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere

reglene.

Dokumenter og annet materiale som inneholder

opplysninger undergitt taushetsplikt, skal

forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte.

Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av

dokumenter og annet materiale som er undergitt

taushetsplikt, om tilintetgjøring av dokumenter eller

materiale og om bortfall av taushetsplikt etter en viss tid.

Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er

bestemt i medhold av foregående punktum.

§ 13d (opplysninger til bruk for forsking)

Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig

ulempe for andre interesser, kan departementet bestemme at et

forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger til bruk for

forsking, og at dette skal skje uten hinder av organets

taushetsplikt etter § 13.

Til vedtak som nevnt i første ledd kan det knyttes vilkår. Disse

kan bl.a. gi bestemmelser om hvem som skal ha ansvar for

opplysningene og hvem som skal ha adgang til dem, om

oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale, om

tilintetgjøring av avskrifter, om hvorvidt forskerne skal ha

adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere

opplysninger om dem det er gitt opplysninger om og om

bruken av opplysningene for øvrig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om vedtak etter denne

paragraf.

§ 13e (forskeres taushetsplikt)

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med en

forskningsoppgave som et forvaltningsorgan har støttet,

godkjent eller gitt opplysninger undergitt taushetsplikt til,

plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til:

1) opplysninger undergitt taushetsplikt som forskeren

får fra et forvaltningsorgan,

2) opplysninger som i forbindelse med forskingsarbeidet

er mottatt fra private under taushetsløfte, og

3) opplysninger som gjelder personer som står i et

avhengighetsforhold til den instans (skole, sykehus, anstalt,

bedrift, offentlig myndighet m.m.) som har formidlet deres

kontakt med forskeren.

Opplysningene kan bare brukes slik det er nødvendig for

forskingsarbeidet og i samsvar med de vilkår som måtte være

fastsatt etter § 13d annet ledd. Skal resultater av

forskingsarbeidet publiseres eller brukes på annen måte,

gjelder § 13a nr. 1 og 2 tilsvarende.

Brudd på taushetsplikten eller på vilkår etter § 13d annet ledd,

straffes etter Straffelovens § 121. Departementet eller

vedkommende forvaltningsorgan skal gjøre forskeren og hans

medarbeidere kjent med taushetsplikten og straffe-

bestemmelsen, jfr. også § 13c første ledd.

§ 13f (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt

m.m. i andre lover)

Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et

forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved bestemmelse i

annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private

interesser, gjelder §§ 13 til § 13e som utfyllende regler når

ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.

Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi

opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med

mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart

forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde.

9

4.1 Tidsfrister – gjennomføring av praksisstudiet for barnevernspedagog- og sosionomstudentene 2014 – 2015

Aktivitet Tidsfrist Merknad Forpraksisseminar (obligatorisk oppmøte) 18-22. august

Omfattet av nærværsplikten

Se retningslinjene § 4, pkt.2

Oppstart på praksisstedet 25. august

Individuell læringsplan

Leveres fagveileder innen

Siste frist for innlevering av godkjent

læreplan

22. september

13. oktober

Se fagplanen pkt. 2.3.3.

Midtveisevaluering Sendes: sosialfag@uit.no.

20. oktober

Se i retningslinjene § 7

Sluttevaluering

Sendes: sosialfag@uit.no

16. desember

Se i retningslinjene § 7

Siste dag i praksis 19. desember

Arbeidskrav og Praksisrapport leveres

elektronisk via Fronter

30. des. 2014

kl 14 00

Se, fagplanen pkt.2.3.3.for samt §

4, pkt 3 i retningslinjene

Etterpraksisseminar i Alta

Etterpraksisseminar i Tromsø

Uke 2/ 2015

Uke 3/ 2015

Er omfattet av nærværsplikten

Se retningslinjene § 4, pkt 2

Tilbakemelding på arbeidskrav og

Praksisrapport

i.l.a uke 4 og 5

19-30. jan. 2015

Studentene må aktivt forholde seg til Fagplanen. Se kap. 2.3. og retningslinjene for tildeling

av praksisplass. Fagveilederne vil ta kontakt med praksisstedet og eventuelt gjennomføre

praksisbesøkene innen utgangen av oktober 2014.

Arbeidskrav og Praksisrapport. Manglende innlevering innen frist medfører at studenten

mister en, av to, muligheter for omskriving. Frist for 2. gangs innlevering: 13.februar. Frist for

3. gangs innlevering: 26.februar. Ved eventuell underkjenning av arbeidskrav og /eller

praksisrapport vil siste frist for bestått være 2. mars 2015.

10

5. Skjema for midtveisevaluering av student

Praksisveileder sender utfylt skjema til Institutt for sosialfag til epost: sosialfag@uit.no ,

innen oppgitt frist. (Bruk ekstra ark ved behov).

Student: _________________________________________________

Praksissted: _________________________________________________

Praksisveileder: _________________________________________________

Fagveileder: ___________________________________________________

A. KORT OM MÅL OG AKTIVITETER HITTIL I PRAKSISPERIODEN, JFR.

LÆREPLANEN

B. VEILEDNING (Hvor ofte, hvordan fungert, jfr. læreavtalen)

C. FRAVÆR FRA PRAKSISPLASSEN(Hvor mange dager hittil i praksisen)

D. EVALUERING AV KONTAKTEN MED ISOF (Kontakt, oppfølging, informasjon.

Forventninger og behov framover etc. )

- STUDENT:

- PRAKSISVEILEDER:

E. EVALUERING AV STUDENTEN MIDTVEIS I PRAKSISPERIODEN

Evalueringen skal foretas sammen med studenten. Ta utgangspunkt læreavtalen. Gi en

vurdering av progresjonen i læringsprosessen og eventuelt behov for justeringer i avtalen

F. TVIL OM GODKJENNING

Dersom praksisveileder er i tvil om å anbefale at studenten får godkjent praksisperioden,

skal høgskolen ha melding om dette og sette i gang prosedyrer i henhold til fagplaner og

regelverk. Tvilen kan gå på læreprosess i forhold til læringsmålene som er satt opp, høgt

11

fravær og/eller dårlig tilpasning til arbeidslivets normer og regler, jfr. regler for

godkjenning/underkjenning av praksis, § 4 samt § 7 og 8, i Retningslinjer for tildeling av

praksisplass.

Beskriv her kort hvilke forhold eventuell tvil refererer seg til.

________ __________

sted dato

_______________

praksisveileder

Jeg er gjort kjent med innholdet i

midtveisevalueringen: ________ ____________

dato student

Midtveisevalueringen er gjennomgått : ________ ______________

dato fagveileder

Kopi: studenten

12

5.1. Samtaletemaer/fagveileder

Fagveileder har det overordnede ansvaret for å følge studentens faglige utvikling gjennom

praksisstudiet, og skal godkjenne studentens individuelle læreavtale, arbeidskrav og

praksisrapport knyttet til praksisstudiet. Student og praksisveileder står fritt til å kontakte

ISOF ved behov.

Under forpraksisuka arrangeres fellesmøte mellom fagveileder og studentgruppen den enkelte

er veileder for. Hensikten er å bli kjent/gjøre avtaler etc. Oppgavene til fagveileder er blant

annet å samtale om:

hvordan studenten har funnet seg til rette på praksisplassen

hvordan arbeidet med læreplanen går

hvordan veiledningen er organisert og avtalt framover

Evt. andre forhold som student og praksisveileder ønsker å ta opp med ISOF

Problemstillinger/ refleksjonsspørsmål.

1. Hvorfor er det viktig å ha praksis i sosialarbeiderutdanningene?

2. Hva bør være generelle målsettinger med slik praksis?

3. Gjør greie for viktige forutsetninger for å kunne nå slike mål. Reflekter over den

kommende praksisen ved hjelp av følgende stikkpunkt:

- målgruppen(e) ved praksisplassen og karakteristikker ved denne(disse)

- sentrale målsettinger ved praksisplassen slik du forventer de vil være

- hvilke arbeidsmåter og rutiner du forventer er sentral ved praksisplassen

4. Grei ut om arbeidsoppgaver i praksisen du forventer å få og som du ønsker å få.

5. Spesifiser læremål med praksisen din.

Hva har du spesielt behov for å lære?

Hvorfor har du spesielt behov for å lære dette?

Hva er realistisk å lære i praksisperioden?

6. Hvilken kunnskap regner du med å få bruk for i praksis, men mener du har fått for

lite av i studiet så langt?

7. Hvilken kunnskap som du har lært så langt, regner du med å få spesielt bruk for i

din praksis?

8. Hvilke deler av pensum vurderer du å være mest sentralt i forhold til dine

praksisstudier?

9. Dersom du måtte gjøre et stramt utvalg av pensum – gjør greie for hvilke

bøker/artikler du ville ta med deg til hjelp i praksis (4-5 stk) og grunngi valget.

10. Du går sikkert til den forestående praksisen og kjenner deg både trygg og utrygg.

Hvordan er følelsene dine?/ Hvorfor kjenner du det slik?

11. Hvordan vil du karakterisere deg selv som utøvende sosialarbeider?

Sterke sider (3-4 momenter) /Svake sider (3-4 momenter)

13. Gjør greie for situasjoner du regner med å komme bort i på praksisplassen som du;

føler deg trygg i/ føler deg utrygg i.

14. Hvilke rolle ønsker du å ha på praksisplassen i forhold til;

praksisveileder?/personalet? /klienter?

Hvilke roller frykter du å komme i?/Hva vil du gjøre for å unngå å komme i disse

rollene?

15. Hvilke forventinger har du til veiledningen som du skal motta i praksis?

16. Hvilke forventninger har du til fagveileder?

17. Har du interesser/hobbyer som du tror du kan/har lyst til å bruke i praksisperioden

din?

13

6. Skjema for SLUTTEVALUERING av student

Veileder sender sluttevalueringen til: Institutt for sosialfag på email adr: sosialfag@uit.no

innen oppgitt frist. Det er viktig at evalueringen skjer sammen med studenten før avslutning

av praksis. (Bruk ekstra ark ved behov).

Praksisperiode : _________________________________________________

Student: __________________________________________________

Praksissted: __________________________________________________

Praksisveileder: __________________________________________________

Fagveileder: __________________________________________________

Ta utgangspunkt i midtveisevalueringen

A. KORT OM MÅL OG AKTIVITETER I PRAKSISPERIODEN, JFR.

LÆREAVTALEN

B. VEILEDNING ( Hvor ofte, hvordan fungert, jfr. læreplanen )

C. FRAVÆR FRA PRAKSISPLASSEN (hvor mange dager hittil i praksisen)

D. EVALUERING AV KONTAKT MED ISOF ( Kontakt, oppfølging, informasjon

etc. Kom gjerne med forslag til forbedringer )

- STUDENT:

- PRAKSISVEILEDER:

E. EVALUERING AV STUDENTEN I PRAKSISPERIODEN

Evalueringen skal foretas sammen med studenten. Ta utgangspunkt læreavtalen. Gi en

vurdering av progresjonen i læringsprosessen. Hvordan er studentens evne til å reflektere

over eget ståsted og betydningen av dette for posisjonen som sosialarbeider. Hvordan er

14

studentens evne til å bedømme situasjoner, arbeide selvstendig og til å samarbeide med

brukere og andre samarbeidspartnere.

F. FORHOLD STUDENTEN BØR ARBEIDE VIDERE MED

Hva vurderer praksisveileder det som viktig/hensiktsmessig at studenten arbeider

videre med i forhold til framtidig posisjon som sosialarbeider.

G. KONKLUSJON

Praksisen anbefales godkjent/ikke godkjent

_________ __________

sted dato

_______________

praksisveileder

Jeg er gjort kjent med innholdet i

sluttevalueringen: ________ ____________

dato student

Sluttvalueringen er gjennomgått : ________ ______________

dato fagveileder

Kopi: studenten

15

7. SKRIFTLIG ARBEIDSKRAV OG PRAKSISRAPPORT

Studenten skal utarbeide følgende dokumenter for praksis

Individuell læreplan- se pkt: 7.1.

Arbeidskrav : Oversikt over praksisplassens organisering og rammer, (3-4 sider) .

Praksisrapport: med selvvalgt tema som er relevant til studentens praksiserfaringer

(10 – 15 sider). Selvvalgt pensum (minimum 500 sider) skal ha relevans til

praksissted og til tema/problemstilling i rapporten. Selvvalgt pensum registreres i

eget skjema (se pkt.7.4) og godkjennes av fagveileder.

Rammer for alle innleveringer: Linjeavstand: 1,5. Punkter/skriftstørrelse: 12, skrifttype;

Times New Roman.

Fagveileder skal veilede og godkjenne individuell læreplan, arbeidskrav og praksisrapport.

Veiledning gis samlet med inntil 30 minutter pr. student, samt inntil 30 minutter

tilbakemelding. Avvik fra kravene skal fremgå av læreplanen og godkjennes av fagveileder

sammen med instituttleder innenfor fastsatt frist. Arbeidskrav og praksisrapport vurderes til

bestått / ikke bestått.

Se nærmere om:

”Viktige tidsfrister og samlinger i løpet av praksisstudiet for sosionom og

barnevernpedagogstudiene” under pkt. 4.

7.1. INDIVIDUELL LÆREPLAN

Hensikten med praksisstudiet er å erfare direkte kontakt med brukere. Det skal utarbeides

Individuell læreplan med målformuleringer for praksisstudiet. Avtalen utarbeides av

studenten i samarbeid med praksisveileder. Det er fagveileder som godkjenner læreplanen

som igjen danner grunnlag for vurdering av læringsutbytte ved midtveis- og sluttevalueringen.

7.1.2. Disposisjon for den individuelle læreplanen

1) Navn på praksissted/arbeidsplass

2) Navn på student

3) Navn på praksisveileder og fagveileder

4) Tidsrommet avtalen gjelder for

5) Arbeidstid

6) Taushetsplikt

7) Når skal veiledning foregå?

8) Avtale om veiledningens innhold og ansvar (hva har studenten ansvar for i

forberedelsene / etterarbeidet og i selve veiledningen og til og hva har

praksisveileder ansvar for)

9) Lesedag - når?

10) Evaluering av studenten og læreavtalen. Når og hvordan skal dette gjøres på

praksisstedet?

a. Midtveisevaluering

b. Sluttevaluering

16

NB! Se frister for midtveis – og sluttevaluering.

11) Studentens læringsmål: Målene skal være realistiske, konkrete og målbare, og

omhandle en samlet profesjonell kompetanse (jfr.”Kompetansetrekanten”).

12) Følgende sentrale målsettinger er:

a) Mål om læring av teoretisk kunnskap

b) Mål om læring av yrkesspesifikke ferdigheter

c) Mål om læring av egen væremåte/utvikling av personlig kompetanse

Hjelpespørsmålene som skal stilles er: Hva vil jeg lære? (Mål)

Hvorfor (begrunnelse for at dette er viktig å lære seg)

Hvordan kan jeg lære det? (Middel eller handling fra studenten)

Når skal jeg ha lært det? (Tidsavgrensning)

Hvem har ansvaret for at jeg lærer dette?

Læreplanen underskrives av student og veileder. Den endelige godkjenningen gjøres av

fagveileder. Læreplanen er retningsgivende men kan justeres underveis. Fagveileder skal ha

kopi av den endelige læreplanen innen angitt frist. Se pkt 5: tidsfrister.

7.1.3. Målsetting med læreplan:

Studenten har hovedansvaret for egen læring.

Som utgangspunkt for målsetting med læreplanen benytter vi “Arbeidshefte for

praksis” -Diakonhjemmets sosialhøgskole.

Hvorfor lage en læreplan?

Å lære for å forstå er et hovedmål for praksis. Målet kan stå i motsetning til effektivitet i

forhold til arbeidsoppgaver. Læreplanen er et arbeidsredskap som kan hjelpe deg til å

klargjøre eget ståsted og holde fast på egne personlige læremål i praksisstudiet. Læreplanen

gir retning til ditt daglige arbeid og er utgangspunkt evaluering underveis. Læreplanen skal

kunne revurderes og endres i takt progresjonene i din utvikling.

Studentrollen i praksis er ny og utfordrende. Dermed er det viktig med forståelse av og

integrering av nye og tidligere innlærte kunnskaper. Dette kan være en utfordrende omstilling.

Læreplanen er et viktig redskap for din læreprosess.

Se for øvrig frister for innlevering av læreplanen

7.1.4. Hvordan gå fram for å lage en hensiktsmessig plan for praksisperioden?

Se f.eks.: Askeland: 1989, s. 5 ff.

UTFORDRINGEN

Du skal legge til rette for en personlig tilpasset læring for deg selv i praksis, i

samsvar med ISOF generelle målsettinger og praksisstedets tilbud. Det kan være

hensiktsmessig å analysere tre hovedområder for læring:

Hvilken ny kunnskapstilegnelse og utdypning av fagforståelsen skal jeg

prioritere?

Hvilke ferdigheter er det viktigst for meg å få trent på?

17

På hvilke områder tror jeg det vil være mest nyttig å få utfordring på

holdningene mine?

KARTLEGGINGEN

a) Meg selv:

Arbeidet med læreplanen kan starte allerede før praksis med kartlegging av deg selv:

Hvem er jeg som skal lære?

Hva er viktig for meg når jeg skal ut å praktisere som sosialarbeider?

Hvilke verdier/tradisjoner har jeg med meg med tanke på å være sosialarbeider?

Hvilke sterke sider har jeg?

Hvilke begrensninger har jeg?

Hva liker jeg å gjøre?

Hva gjør jeg mer av plikt?

Hva vet jeg om mitt læringsmønster?

Hva kan jeg allerede og hva trenger jeg å supplere meg med?

Sammenfattet: Hva er mitt personlige og faglige utgangspunkt?

Konkretiser dine målsettinger og definer dine lærebehov.

b) ISOF`s generelle målsettinger for praksis/læremål:

1) teoretiske kunnskapsmål - som kan være:

innsikt i praksisplassens mål, lovgrunnlag, rammer, organisering og samarbeid

kunnskap om arbeidsprosessen i faget

integrering av teori og praksis

2) yrkesspesifikke ferdighetsmål – som kan være:

skriftlige ferdigheter; journal, saksframstilling, rapporter, referater m.m.

muntlig framstilling i interne og eksterne møter

å etablere, beholde og avslutte relasjoner

grensesetting

systematisk bruk av sosialt arbeids /sosial pedagogisk arbeids metoder

3) mål om utvikling av personlig kompetanse – som kan være:

bevisstgjøring av verdier

integrering av personlighet/personlig kompetanse i praktisk yrkesrolle

arbeid med etisk refleksjon og bevisstgjøring

evne til refleksjon og kritisk tenkning

Du som student må foreta prioritering.

c) Praksisplassens og veileders tilbud og muligheter

Når du som student møter praksisveileder til første avklarende samtalene, er det en

fordel å være godt forberedt med hensyn til hva som er ditt ståsted, ønsker og behov

for praksisstudiet. Det er viktig å ha noe basiskunnskap om den type praksisplass du

kommer til og dens virksomhet. Som f.eks: kjennskap til grunnleggende regler for

saksbehandling, eller til faglige metoder.

18

Praksisveileder tar utgangspunkt i sitt ståsted i forhold til hva som kan være nyttig for

en student å lære. Dette bildet er i samsvar med praksisstedets muligheter og

begrensninger. Når du som student er tydelig med hensyn til dine forventninger i møte

med veileder, er det et godt utgangspunkt for å få til en individuelt tilpasset læring slik

praksisstudiet skal være.

7.1.5. Formulering av dine personlige læremål for praksis

Sammenhold dine lærebehov med aktuelle arbeidsoppgaver på praksisstedet. Drøft

med veileder hvilke læremål du bør prioritere. Skolens generelle mål er vidt formulert

slik at de mål dere finner fram til nesten alltid vil passe inn under dem.

Velg et hovedfokus på dine læremål i praksisperioden. Ikke alt kan læres i denne

perioden fordi sosialfaglig arbeid er en dannelsesprosess og gjenstand for livslang

læring. Sett ikke opp flere mål enn det som er realistisk å få tid til å arbeide ordentlig

med i løpet av praksisperioden. Du skal ha tid til fordypning og refleksjon underveis.

Vanligvis er de læremål studentene først formulerer ganske omfattende og lite

konkretiserte, som for eksempel: ” trene i bruk av målrettet samtale”, eller ”gjøre meg

kjent med og bearbeide uhensiktsmessige holdninger” . Slike omfattende og generelle

mål må brytes ned til mindre delmål for å kunne utgjøre et tjenlig arbeidsredskap. Et

mer konkret mål kan være: «Kunne etablere kontakt».» Kunne komme fram til felles

mål med samtalepartneren». «Kunne styre samtalen». «Kunne avslutte samtalen».

Hvert mål kan deles opp i mindre enheter, til konkrete enkeltferdigheter som er lett å

evaluere måloppnåelsen for. For å etablere kontakt, må du for eksempel kunne

presentere deg selv og institusjonens tilbud på en klar og god måte, du bør trene opp

evnen til å oppfatte budskapet fra den andre, eller til å hjelpe samtalepartneren til å

oppleve seg kompetent og verdsatt i situasjonen.

Når læremålene blir detaljerte og konkret formulert, får de karakter av aktivitetsmål,

med andre ord hvilken handling som må til for å oppnå målet.

FRA MÅL TIL HANDLING

Hvert læremål må få ”svar” i form av målrettet handling fra din side. Hvilke

situasjoner møter du på praksisstedet, og hvilke handlinger vil det kreve av deg?

Hvilke ”svar” i form av læring vil du kunne oppnå ved å gå inn i disse oppgavene? Vil

de være i samsvar med de læremålene du har prioritert?

De fleste gjøremålene du skal delta i kan lære deg både nye kunnskaper, ferdigheter og

holdninger. Men du vil nok oppdage at noen gjøremål bringer deg mer direkte til

måloppnåelse enn andre. Noen arbeidsoppgaver som i utgangspunktet så spennende ut,

kan ved ettertanke vise seg å gi få læremuligheter i forhold til læremålene dine. Du

kan selv styre om du vil fokusere mest på kunnskapstilegnelse, ferdighetstrening eller

holdningsprøving i de enkelte arbeidsoppgavene. Muligheten for god progresjon i

læringen er gjerne størst på de områdene du syns du mestrer dårligst.

19

Når du tenker gjennom hvilke læringsmuligheter som fins i de ulike

arbeidssituasjonene er det sannsynlig at du kommer på flere nyttige delmål og kan gå

tilbake og supplere listen over enkeltferdigheter.

De målene som ble brukt som eksempler ovenfor kan du finne gode

treningsmuligheter for i mange av dine daglige gjøremål.

TIDSPLAN/FASER I LÆREPROSESSEN

Du skal selv ta ansvar for å skape en hensiktsmessig progresjon i læringen din i løpet

av praksisukene. Hvis f.eks samtaletrening er et hovedmål, vil du antakelig finne det

naturlig å fokusere på delmålene på kontaktetableringsfasen i de første praksisukene,

for dernest å fordype deg mer i kontrakts-og samarbeidsfasen og kanskje først mot

slutten av praksisen bevisst legge vekt på avslutningen av samtaler. Dette selv om alle

samtalene du fører rommer alle faser.

I planlegging av progresjon er det en fordel å huske at du er i en læreprosess. Bertha

Reynolds (1941) viser til at de fleste av oss gjennomgår ulike faser som preger vår

adferd i løpet av læreprosessen. Vanligvis når vi møter nye utfordringer føler vi

usikkerhet. Da reflekterer vi over oss selv: Syns de jeg er flink nok? I denne fasen er

det lite rom for ny læring og innlevelse i andre. Vanligvis avløses denne ubehagelige

perioden av en beslutning om å la det stå til, nå får det bære eller briste! Gradvis øker

bevisstheten om, og forståelsen for, hva arbeidsoppgavene krever. Det samme gjør

kontrollen over gjennomføringen av oppgavene. Dette er en produktiv fase for læring,

(B. Reynolds 1941, i Gerdman 1989, s. 91 ff.).

Fasene er ikke avgrenset i tid, vi svinger ut og inn av dem gjennom læreprosessen i

vårt individuelle tempo. Det er derfor nødvendig å ha et fleksibelt forhold til

tidsplanleggingen. Likevel er det verdifullt å ha gjort seg opp en mening om hvilken

rekkefølge i de planlagte arbeidsoppgavene som kan gi en naturlig stigning i

vanskelighetsgrad og utfordring.

7.2. Arbeidskrav knyttet til praksisplassens rammer og organisering

Arbeidskrav : Lag en oversikt over praksisplassens organisering og rammer, hvor følgende

beskrives:

a) Virksomhetens oppgaver og målgruppe

b) Virksomhetens målsetting

c) Lovgrunnlag

d) Faglig ideologi og/eller metoder

e) Organisering, eventuelt et organisasjonskart

f) Sammensetning av personalgruppe

g) Samarbeidspartnere

h) Sosialarbeiderens rolle på praksisplassen

20

Dersom praksisplassen er stor, med flere underavdelinger, lager du oversikten over den

avdelingen du har praksis ved. Besvarelsen skal være på inntil 4 sider.

7.3. Praksisrapport knyttet til praksisstudiet med selvvalgt tema

Oppgave med selvvalgt tema/ problemstilling

Ditt valg av tema skal ta utgangspunkt i noe du ønsker å fordype deg i. Begrunn valget. Tema

og problemstilling skal forankres i dine praksiserfaringer/praksissituasjon og skal ha

sosialfaglig relevans. I drøfting av problemstillingen skal du anvende relevant teori fra

obligatorisk og selvvalgt pensum, som kan bidra til å øke din kunnskap og forståelse.

Oppgaven skal være på 10-15 sider, ekskl. innholdsfortegnelse og litteraturliste.

Følgende vil vektlegges i vurderingen av din besvarelse:

at studenten følger den problemstilling som er utarbeidet

at studenten anvender relevante teoretiske begreper presist og viser faglig forståelse

at studenten skiller mellom faktiske opplysninger og egne vurderinger

at studenten viser selvstendighet og kritisk forståelse, og har evne til å koble mellom

de ulike fag

at studenten har faglig dekning for de fortolkninger som foretas og konklusjoner som

trekkes

at studenten utviser tilbørlig respekt for individer og brukergrupper som omtales i

oppgaven

at besvarelsen har en tydelig struktur og er logisk oppbygd.

at oppgaven skal fremstå som helhetlig og sammenhengende og ha et klart og godt

språk

at oppgavens tittel gjenspeiles i tema/problemstilling som studenten har valgt

at studenten har presise kildehenvisninger jf. skrivekurs

7.4. Selvvalgt pensum Selvvalgt pensum skal utgjøre 500 sider, i tillegg til ordinært pensum for studiet og være

relevant i forhold til selvvalgt tema / problemstilling og anvendes i oppgaven. Selvvalgt

pensum skal godkjennes av fagveileder.

Retningslinjer for selvvalgt pensum:

Antall sider er 500

Litteratur som velges må være fagartikler, fagbøker, forskningsrapporter, offentlige

utredninger og meldinger.

Pensum skal være faglig relevant og ligge innenfor faglige rammer gitt av den enkelte

fagplaner.

Internettreferanser skal kun benyttes dersom ikke publikasjoner er tilgjengelig på annen

måte. Det gjelder samme kvalitetskrav som for annen faglitteratur

Journalistisk litteratur uten referanser eller skjønnlitteratur kan med unntak godkjennes.

Dersom du legger opp skjønnlitteratur, må denne ikke utgjøre mer enn halvparten av det

totale antallet sider. Er de i tvil om boka er faglitteratur eller skjønnlitteratur, ta kontakt

med fagveileder.

Det er ikke anledning til å velge tidligere obligatorisk pensumlitteratur

21

7.4.1. SKJEMA : SELVVALGT PENSUM (Leveres i Fronter). Eksempel på hvordan pensumlisten skal settes opp:

Arenas, Julio m.fl. (1987): Flyktningens psykiske kriser. Introduksjon til ek-

silpsykologi. Dansk psykologisk forlag. København.

Antall sider

150

Flaaten & Sandbæk (1982): Barnevern - barnas vern? Universitetsforlaget. Oslo.

Side 15 – 20 og side 30 – 50.

25

Samordning i helse- og sosialtjenesten. NOU 1986: 4. Side 5 – 35 30

Navn: Dato:

Godkjent av fagveileder: Dato:

22

8. Økonomi

REGLAR FOR DEKKING AV REISEUTGIFTER OG BUUTGIFTER I SAMBAND

MED OBLIGATORISK PRAKSIS FOR STUDENTAR

Generelt

UiT Institutt for sosialfag dekkjer delar av meirutgiftene praksis vil gje dei til reise og

bustad. Praksisstudiet kan likevel føra til auka utgifter, mellom anna fordi det er ein

minsteavstand for dekking av reiser.

Reglane gjeld for studentar ved UiT og ISOF som tar heiltids- og deltids utdanning med

obligatorisk praksis.

1. ISOF gjev tilskott til reiser i praksis når avstanden frå studiestad til praksisplass er over 10

km.

2. Tilskott gis etter busstakst med studentrabatt.

3. Vel ein å nytta eigen bil, gjev ein tilskott som svarar til busstakst.

4. Ved avstand til praksistad på over 400 km ein veg, kan studentane etter avtale med

budsjettansvarleg nytta rimeligste reisemåte.

5. Utgifter til heimreiser i helgene/fridagar, påske-, jule- og sommarferie blir ikkje dekte.

6. Reiserekning med kvitteringar skal leverast fortløpende.

7. Studentane må sjølv skaffa eigen bustad under praksis.

8. Studentar som har praksis på heimstaden, får ikkje dekka buutgifter.

NB: Utgifter utover det som er nemnt her, og som ikkje er avtalt på førehand, blir ikkje dekt.

Vanlige spørsmål om økonomi: Hva dekkes av husleie og reiseutgifter?

Dersom du må beholde og betale for bolig i Alta (hjemsted for deltids studenter) mens du er et

annet sted i praksis, dekker ISOF husleie på praksisstedet med inntil kr 4000,- pr. mnd. Du må

dokumentere boutgiftene i Alta/på hjemsted, gjennom husleiekontrakt. el. lign.

Hvordan betales husleia på praksisstedet?

1. Direkte til studenten j.f. husleiekontrakt. Se standard husleiekontrakt på

www.uit.no/isof/praksisperm eller på forbrukerrådet sine nettsider.

Reiseutgifter: Hva dekkes?

ISOF dekker en tur/retur reise Alta – praksissted.

Minsteavstanden for å få dekket reise er 10 km èn vei. Reiser du lengre enn dette kan det gis

tilskudd, men studenten må selv dekke egenandel tilsvarende 10 km, dvs. kr. 30,. Pr. dag.

Benytt reiseregningsskjema som ligger på www.uit.no/isof/praksisperm og vedlegg original

kvitteringer.

Regningen med originalkvitteringer sendes til:

UiT Norges arktiske universitet/

Institutt for sosialfag v/ kontorsjef

Follumsvei 31, 9509 Alta