Presentasjon i kurset IKT-støttet læring

Student: Siri Fyksen

Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med

samfunnsutviklingen

Elevene har behov for utvidet utdanning innen IKT

Elevene må få ”øremerkede IKT-timer” som sikrer innvielse i sider ved teknologien som er særegne og som ikke passer inn i andre fag

Lærerne skal stå for denne utdanningen, men de innehar ikke kompetansen.

Tilbudet til lærernes dannelse inne IKT må utvikles

Artikkelens komposisjon (oppbygging og struktur) Innleder med spørsmålet: ”Hva trenger elevene å lære om IKT?”

Argumenterer for tre teknologiområder som må dekkes i opplæringen

Fremmer behov for endring av definisjon LK06, slik at den omhandler bruk av, - forståelse for – og kunnskap om teknologiens rolle i samfunnet.

Diskuterer begrepene literacy og digital kompetanse (dokumenterer behov for endring)

Presenterer – og begrunner; konkrete forslag til hvordan å utdanne elevene i IKT innen de tre

foreslåtte områder

Presenterer - og begrunner; lærernes ansvar og muligheter innen områdene

Konklusjon: Hva elevene trenger å lære om IKT, og hva lærernes ansvar og muligheter er

Komposisjon av delområder

Diskusjon rundt – og definisjon av hva opplæringen bør inneholde

Illustrasjon av poeng

Eksempel fra skolehverdagen (elev/student-lærer)

Oppsummering og konklusjon rundt et - eller flere eksempel

Forfatternes syn (anbefaling)

Elevenes digitale kompetanse

Lærernes ansvar og

muligheter

Bruk av digitale verktøy

Teknologi-forståelse

Samfunns-perspektiv

Samfunns-perspektiv

Teknologi-forståelse

Bruk av digitale

verktøy i alle fag

Digital kompetanse:

Begreps-avklaring

Kunnskaps-behov i tråd med samfunns-utviklingen

Elevenes behov for

kompetanse i tråd med

samfunns-utviklingen

IKT-opp-læring: Skolens

samfunns-ansvar!

Endrings-behov av

LK06: Bruks-erfaring er ikke nok

Elevenes ”digitale kompetanse”, diverse innfallsvikler…

LK 06 = ”å kunne bruke digitale verktøy” Begrepet digital kompetanse er utelatt Bruk dekket, men holdninger til - og forståelse av IKT mangler For snever, kritikk fra flere hold

Østerud (2004): utvidet literacy- begrepet til også å omhandle kompetent deltakelse i samfunnet

Erstad (2005) bruker begrepet digitalt kompetanse og konkretiserer det med grunnkomoponenter : Grunnleggende praktiske ferdigheter Å kunne laste ned fra Internett Søke og finne informasjon Kunne navigere i digitale nettverk Kunne klassifisere informasjon Kunne sammenlikne og sammenstille ulik type informasjon Kunne evaluere og vurdere nettressurser Være produsenter av eget digitalt materiale Kunne bruke digitale verktøy til å kommunisere og samarbeide med andre.

Bjarnø m.fl. (2008): ”Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien

til å kunne fungere i og påvirke samfunnet”

Øgrim og Beck: ”Digital kompetanse er et relativt begrep, som må utdypes i forhold til tid, sted, alder og bruksområde.

Digital kompetanse i bred forstand er et ledd i skolens dannelsesmandat”.

Bruk av digitale verktøy i alle fagElevenes digitale kompetanse-behov

Trygge bruk av teknologien gjennom: Variert bruk av digitale verktøy:

• Spill og lek• Pedagogisk programvare• Verktøy for utforsking og analyse av data• Verktøy for produksjon av sammensatte tekster• Verktøy for kommunikasjon

Systematisk bruk av digitale verktøy• Utfordringer og progresjon må til for at læring skal inntre

Kontinuitet• Kriterium for å innfri målet om habile brukere

Forfatternes syn på praksisen rundt bruk av digitale verktøy i alle fag: Færre faste IKT-timer Målsetningen om IKT-opplæring i alle fag kan føre til ”ansvarspulverisering” Faren er manglende systematikk, variasjon og progresjon

Teknologiforståelse (Elevenes digitale kompetanse-behov)

• Opparbeide forståelse for hvordan teknologien fungerer, slik at den enkelte bruker er; sikrere i forhold til tekniske brukerfeil

bedre rustet til å møte uforutsette hendelser

tryggere når nye versjoner og programvare introduseres

bevisst om at datamaskinen er komponent i flere andre maskiner

Forfatternes syn/anbefaling: I hvilke fag læren om IKT plasseres er ubetydelig

Ansvarlige kompetente lærere er det sentrale

Beholde nærhet til egne erfaringer med teknologien

Samfunnsperspektivet (Elevenes digitale kompetanse-behov)

Elevene må erfare hvordan IKT virker som en del av samfunnet, slik at de kan;

danne grunnlag for forståelse av teknolog i et samfunnsperspektiv

mene noe om det

påvirke dynamikken etter hvert

opparbeide forståelse for hvordan det teknologiintensive samfunnet fungerer

tyde konsekvenser ved ulikt bruk for den enkelte

danne seg en mening om hvordan teknologien er med på å skape samfunnet eller omvendt

forstå at teknologien er menneskeskapt

bidra til å forme det selv

Samfunnsperspektivet: Kritisk informatikk(Elevenes digitale kompetanse-behov)

Kristen Nygaard med ”Den kritiske skole” og ”perspektivbegrepet”:Samfunnsbevissthet sentralt i fagfeltet informatikk

Stå opp for de svake i samfunnet

Ingen teknologi er nøytral – men skapt med bakgrunn i visjoner og ideer knyttet til nytte, bruksområde og brukere

Bevissthet om dette gir brukeren ”en kritisk distanse” og er dermed friere mht valg

Den kritiske informatikken han sto for omhandlet bl.a. brukermedvirkning på utviklingssiden

Et samfunnsperspektiv på IKT i skolen(Elevenes digitale kompetanse-behov)

Erfaringer fra eksemplet; fiksjonsfortelling om et bygdesamfunns møte med ulv:Varsom med ironi

Elever kritiske innen områder de har kompetanse

Elever er engasjerte når de blir tatt på alvor

Elevenes mulighet til å påvirke neste generasjon av programvaren bidro til utvikling i ”elevenes ånd”

Barna bør kunne oppleve at de kan påvirke et datasystem

Barna får slik forståelse av at har laget teknologien, og at den kan påvirkes

Samfunnsperspektivet: De nyere samfunnsendringene(Elevenes digitale kompetanse-behov)

Påstander om endring til ”Nettverkssamfunnet”, Castells mener at; IKT er komponent (ikke enerådende) i endringen

IKT er heller ikke den viktigste komponenten til endringen

IKT er ikke mål for endringene

IKT er likevel HELT sentral delkomponent

Castells hevder også at;Nettverkssamfunnet bl.a. består av ”globaliserende

økonomiske nettverk som strategisk opprettholder visse interesser”.

Nettverk er en ny form for organisering

Øgrim og Beck om samfunnsperspektivet Endringer i samfunnet kan ikke skilles fra den teknologiske utvikling

eller andre krefter for påvirkning, og derfor:

”Skolen må styrke elevenes mulighet til å forstå, virke i og påvirke nettverkssamfunnet, fordi det er samfunnet vi lever i.

”Brukserfaring er nødvendig, men utilstrekkelig som mål for elevenes møte med IKT i skolen.”

”Det er skolens plikt å styrke elevenes kritiske bevissthet i forhold til mediene.”

Forslag til områder for øvelse på avgrensede områder: LMS

Avrensede blogger og nettverkssamfunn

Forutsetning: Den digitale kompetanse hos den enkelte lærer må være god

Læreren må være bevisst funksjonen teknologien har i samfunnet

Lærernes ansvar og muligheter Lærernes nødvendige digitale kompetanse:

De tre nente aspektene (bruke, forstå, forandre)

• Kompetanse innen områdene

• Relevant didaktisk kompetanse (med - og i IKT)

Lærerne må få tilbud om utdanning innen fagfeltene

Erfaringer fra området foreligger allerede…..f.eksLærerIKT og dets svakheter

Læreren må:

Få mulighet til å samle erfaringer gjennom egen bruk av IKT

Lære å legge til rette for at elevene får samme mulighet

Bruksbehov nødvendig for læringsvillighet

Undersøkelser viser likvel at lærerne har:

Tilfredsstillende ferdigheter i bruk av kontorstøttesystemer og Internett

Tvilsomme ferdigheter ved andre aspekter

Bruk av digitale verktøy (læreres ansvar og muligheter)

Teknologiforståelse (læreres ansvar og muligheter)

Lærerne må ha en viss forståelse for hvordan teknologien fungerer

Lærerutdanningen tilbyr kurs i IKT, og teknologiforståelse er del av dette

Samfunnsperspektivet (læreres ansvar og muligheter)

Dette aspektet krever at lærerne har bevissthet om: Muligheter de har til å sette ”små og store hendelser i en sammenheng”, der elevene kan

gjøre egne erfaringer med relasjonene mellom teknologi og samfunn Å se potensialet i elevenes hverdagserfaringer Gevinsten ved å ta i bruk egne erfaringer ved IKT-bruk

Klafkis ”kritisk-konstruktive didaktikk” om kategorial dannelse (1959/1996) Forståelse av det elevene (vi) opplever er knyttet til historiske hendelser De er ikke absolutte sannheter (selv om de behandles slik i kulturen) Dannelse er evnen til å tyde dette og å kunne stille spørsmål ved kategoriene samfunnet er

basert på ”Målet for utdanning er å bli i stand til å påvirke og endre samfunnet” Fra hans perspektiv for dannelse: Undervisning vil inneholde elementene MED IKT (IKT

som hjelpemiddel til annet tema) og I IKT (forståelse av, og stille spørsmål til, IKT)

Sosiologen Castelles og informatikeren Nygaard: Ser fra hvert sitt ståsted teknologi og samfunn som infiltrerte i hverandre Avviser forestillingen om at teknologien er samfunnsnøytral

Oppmuntrer lærerne til å ha en spørrende holdning til teknologidanning (for demokratisk å kunne påvirke utvikling av teknologi og samfunn)

Konklusjon: IKT i dagens – og framtidens skole

I dag: Undervisning med IKT som redskap Utvikling av digital kompetanse hos elevene LK06 viser til planfesting av IKT i alle fag: Vitner om forståelse for

integrasjonsbehov i alle ledd LK06`s utilstrekkelighet:

Skal elevene tilegne seg innsikt i samfunnsordningen, og ha evne til å stille spørsmål ved den, må IKT-undervisningen endres

Elevene er ikke sikret innvielse i sider ved teknologien som er særegne når de er plassert inn i andre fag

Lærerutdanningens utilstrekkelighet: Uten særskilt fagfelt inne IKT i lærerutdanningen er man usikre på

hvordan elevene skal introduseres de ulike aspektene av digital kompetanse

Skolens samfunnsansvar: Innse at både ”bruke, forandre og forstå” er ledd av digital kompetanse