Presentasjon om grønne tak for Oslo MDG av David Brasfield

7/18/2019 Presentasjon om grønne tak for Oslo MDG av David Brasfield

http://slidepdf.com/reader/full/presentasjon-om-gronne-tak-for-oslo-mdg-av-david-brasfield 1/123

Leif Osland, Finans Norge:"Man vinner ikke valg på å

utbedre vann- og avløpsnettet"



GRØNNE TAKPRESENTASJON OGDISKUSJON MED

OSLO MDG

David Brasfield

12. mars, 2014



Sivilstatus – gift, 2 småbarn på 4 og 6 år (andre kul!) Borsentrumsnært. Eier bil men brukes sjeldent. Sykler 4 sesonger

Formell utdanning – stålarbeid/sveising, mekanisk verksted,glassblåsing, kunst/skulptur, arkitektur, bygningsingeniør,samfunnsøkonomi

Arbeid pdd: Miljøleder Sunnaas sykehus, 20 % prosjektledermiljøriktige anskaffelser



ARBEIDRelevant arbeid – 15 år i Oslo kommune. 4 steder. Byplanlegging,arealutviklingsprosjekter, Byfornyelse (spesialist i eldre murgårder),miljøkvalitet i utbygging or arealutvikling

Relevante oppgaver/prosjekter – forfatter utkast til Byøkologiskprogram (2011), forfatter Oslos miljøstatus 2006, OKs representantFramtidens byer stasjonær energi, spesialrådgiver på MOS, OKsinternevaluering av miljøkvalitet i Munch/Deichmanskekonseptkonkurranse, innspill til diverse sektorplaner (kommuneplan,støyplan, energistrategi, arkitekturpolitikk, grønt plan), diverseuttalelser om område/detaljregulering, styringsgruppe forFutureBuilt, tidlig utvikling av miljøprogrammering og klassifisering(som BREEAM)



MDG OG GRØNNE TAK!



Foto: David Brasfied



Foto: David Brasfield


http://slidepdf.com/reader/full/presentasjon-om-gronne-tak-for-oslo-mdg-av-david-brasfield 8/123Foto: www.livingroofs.org







EKSTENSIV, SEMI-INTENSIV OG INTENSIV



KONTEKST – HVORDAN HAR VI BYGGETVÅRE BYER?





OSLO! THE BLUE, THE GREEN AND THE CITY

IN BETWEEN









…OG HVA KUNNE VI GJØRE? GRØNN

INFRASTRUKTUR







KLIMAENDRINGER





København

Oslo



VÆR- OGKLIMA-

HENDELSER

EKSPONERING

SÅRBARHET

RISIK

O FORKRISE



DEFINISJON AV ”GRØNN INFRASTRUKTUR”:

“an interconnected network of natural areas andother open spaces that conserves natural

ecosystem values and functions, sustains clean air

and water, and provides a wide array of benefits to people and wildlife.”

Green Infrastructure, Benedict & McMahon, Island

Press, 2006







”systems and practices that use or mimic

natural processes to infiltrate,

evapotranspirate or reuse stormwater orrunoff on the site where it is generated ”

(et alternativ eller supplement til tekniskinfrastruktur)

*Sustainable Urban Drainage Systems

DEFINISJON AV GRØNN INFRASTRUKTUR(INNSNEVRET I ET SUDS* PERSPEKTIV):



US EnvironmentalProtection Agency



Fornebuparken

Reetablering og

rehabilitering avøkosystemer



LOKALE URBANE ØKOSYSTEMTJENESTER

Ca. 50 % av verdens befolkning bor i byer

Byene kan spille en viktig rolle i reetablering og rehabilitering avødelagte økosystemer

Sunne og riktig bevarte økosystemer kan spille en viktig rolle iforhold til hvor robust våre byer er overfor klimaendringer

Naturgitte hydrologiske prosesser er en verdifull økosystemtjenestefor byer



Typisk naturlig hydrologi

40% “evapotranspiration”

10% avrenning50% infiltrasjon



Typisk forstadshydrologi

• 35% “evapotranspiration”

• 30% avrenning• 35% infiltrasjon



Typisk hydrologi i tettbygde by

30% “evapotranspiration”

55% avrenning

15% infiltrasjon









FORTETTINGSPRESS - HVA KAN BYENE GJØRE?

NATURBEVARING ER VIKTIG MEN DET ERET UNØDVENDIG BEGRENSETPARADIGME.

BYUTVIKLINGSPOLITIKK SOM SØRGER

FOR AT ØKOSYSTEMTJENESTER INNGÅRSOM EN INTEGRERT DESIGNPARAMETER IBYENS UTBYGGINGSOPPGAVER.

- BYGNINGER- SAMFERDSELSANLEGG- TEKNISK INFRASTRUKTUR





APENDIX 1POLICY I ET UTVALG AV BYER

Basel, Beijing, Berlin, Chicago, Cologne, Linz, Münster, Portland(Oregon), Seattle, Tokyo, Toronto, Vancouver

I tillegg har vi:

København 2010

Oslo 2013?





”München har benyttet ordningen siden ca 1970 og har

gjennomgående gode erfaringer, bl.a. med at tette flatertilbakeføres til grønne. Kommunen har også utviklet et lettforståelig og enkelt håndterbart system for å beregneeiendommens ”produserte” overvannsmengder.”Kilde: Stavanger kommune sak 108/11 – Lokal håndtering av overvann og splitting av

avløpsgebyr

Stavanger kommune gebyrsplitt

Vedtak: Administrasjonen arbeider videre med å få endretgebyrregelverket slik at det kan splittes mellom spillvanns –

og overvannsgebyr.



Hva har vi gjort i Oslo?



Hovedprinsipp i veilederen:

Tilførselen av overvann til det offentlige

avløpsnettet skal minimaliseres.

Alt overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt,

dvs. gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannetsnaturlige kretsløp opprettholdes og naturensselvrensingsevne utnyttes.



Hjemmel:

I følge vannressursloven § 7 andre ledd skal "utbygging og annengrunnutnytting fortrinnsvis skje slik at nebør fortsatt kan få avløp

gjennom infiltrasjon i grunnen."

I plan- og bygningsloven § 27-2 Avløp, femte ledd heter det at "Føroppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- ogovervann være sikret. Tilsvarende gjelder ve vedlikehold av

drenering for eksisterende byggverk."

I TEK 10 § 15-10 heter det at "bortledning av overvann ogdrensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller

andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet." ... "Overvann,herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller påannen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området ogunngå overbelastning av avløpsanleggene."



OSLOS BYØKOLOGISK PROGRAMMILJØPOLITIKK

Pkt. 1.5 Oslo skal tilpasse seg klimaendringene

Pkt. 1.5.1 Utarbeide kommunal klimatilpasningsstrategi som omfatter:

… - Etablere flere grønne områder og grønne tak



Barcode på Bjørvika - reguleringsbestemmelse50 % av takflater skal være grønne









HVORDAN SKAL VI FÅ MANGE FLERE GRØNNETAK I NORSKE BYER?

Kunnskap

Bedre modellering og simulering

Økonomiske insentiver

Regulatoriske virkemidler Samarbeid mellom ulike offentlige instanser



MODELLERING AV BYENS HYDROLOGI

222 000 borepunkter med data om løsmasser og berggrunn, menforeløpig ikke overført til kartdatabase

Modell av rørsystemet

Programvarene for hydrologimodellering finnes





Kilde: UNESCO Advanced Simulation and Modelingfor Urban Groundwater Management

http://books.google.com/books?id=JlND8dATljMC&pg=PA2&lpg=PA2&dq=UGROW+hydrology&source=bl&ots=gCWazn14SM&sig=wPA3ty6q6PHjDwQUB61yGSw1XAY&hl=en&ei=_UqdTvoEy46zBvKfrZIJ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBoQ6AEwAA#v=one a e& =UGROW%20h drolo &f=true



MODELLERING AV BYENS HYDROLOGI – HVA HARVI I OSLO OG HVA KUNNE VI GJØRE?

222 000 borepunkter med data om løsmasser og berggrunn, men foreløpigikke overført til kartdatabaseModell av rørsystemetProgramvarene for hydrologimodellering finnesModellen brukes som utgangspunkt for en geografisk differensiertovervannsstrategi med ulike lokale krav til utbyggere

Forankres ved bruk av hensynssone?Spesielt der hvor grunnforholdene gir lite mulighet for lokal infiltrering børdet stimuleres til grønne tak





REGIONAL LANDBRUKSPRAKSIS KAN SVEKKE



REGIONAL LANDBRUKSPRAKSIS KAN SVEKKEØKOSYSTEMTJENESTER SOM REDUSERERRISIKO FOR FLOM I BYENE



VEILEDER OM GRØNNE TAK

Tar utgangspunkt i tysk veileder

Faglig bistand fra SINTEF

Tor Jørgen Askim, NAML – prosjektleder

Lanseres våren 2014

Legges ut, antakelig gratis, på:www.naml.no

http://www.naml.no/

http://www.naml.no/



LENKE TIL FAKTAARK OM LOD, INKLUDERTGRØNNE TAKhttp://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/tema?p_dimension_id=22783&p_menu_id=22793&p_sub_id=22784&p_dim2=22792

Grønne tak

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/tema?p_dimension_id=22783&p_menu_id=22793&p_sub_id=22784&p_dim2=22792






Grønne tak

Resultater fra etkunnskapsinnhent-ingsprosjekt

Lanseringsseminar

http://www.regjeringen.no/nb/sub/fra

mtidensbyer/aktuelt-2/nyhetsarkiv/gronne-takk-og-gronne-tak--kunnskapsinnh.html?id=710739

http://www.regjeringen.no/upload/subnettsteder/framtidens_byer/klimatilpasning/2012/Gronne_tak/SBprrapp104.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer/aktuelt-2/nyhetsarkiv/gronne-takk-og-gronne-tak--kunnskapsinnh.html?id=710739












FRAMTIDENS BYER – ARBEID I GANG



FRAMTIDENS BYER – ARBEID I GANG





EKSPERTUTVALGET OMVERDIER AV ØKOSYSTEM-TJENESTER

NOU FERDIG INNEN31. AUG. 2013

Paradigmeskift i hvordanvi tenker på natur i byen?



X

X



Kap. 6.2 - Overvann





”New research shows striking differences in the ability

of different types of green roofs to retain water”



Energisparing ved lavere temperatur på inntaksluft om sommeren!



Kilde: Jens Lagström, University of Malmö. 2004



Phytoremediation – kjemiskomdannelse av forurensing

Binding av partikkelforurensning



Tja – minimalt verdi. Muligens et

poeng med intensive tak



Foto: Dusty Gedge,www.livingroofs.org Habitat for biologisk mangfold

Biologisk spredningskorridor



Foto: Dusty Gedge,www.livingroofs.org

Sansehager og terapeutisk hagebruk ved

demenslidelser, M.T. Gonzalez. Plan Nr. 2/2013.

Terapeutisk takhage, Sunnaas sykehus

RISC edible roof garden, Reading UK

Bronx Green Machine – Ted Talkshttp://www.youtube.com/watch?v=lcSL2yN39JM

http://www.youtube.com/watch?v=lcSL2yN39JM

http://www.youtube.com/watch?v=lcSL2yN39JM



Kilde: Infill AS











MAT







Verdens oljeproduksjon

Industrialisert matproduksjon – “10 til 1” forhold



P

R

O

F

I

T

L

O

S

S

Industrialisert matproduksjon 10 til 1 forhold

• Erstattet kropsarbeid medfossilenergi

• Fra .05 til 10 fossile kalorier

• Arbeidseffektiv, energisløsende jordarealsløsende, kan reduserematjordkvalitet

• Varierer etter mattype – All mat – 10 til 1

– “Industri-kjøtt” – 16 til 1 – Brus – 30 til 1

• RAV (5.7 billion) er delvis”agrarian” – mye bærekraftig – Bruker ikke fossile kalorier til produksjon av matkalorier – Det betyr at 25 –50% av befolkningen dyrker mat

I

N

D

U

S

T

R

I

A

L

A

G

R

A

R

I

A

N

1840 1890 1940 1980

K a l o r i e r e n e r g i i n

n s k u d d p r . 1 k a l o r i

m a t p r o d u k s j o n



«Etter at OPEC ga opp å stabilisere

oljeprisen tør ingen spå hvor høyt den kan

gå. Resultatet kan bli dyrere mat, lavere

industriproduksjon og at veksten i

verdensøkonomien stanser opp»

Aftenposten – fredag 10.06.2011



Energibruk - historisk bruk og prognose(Fossilenergi sett i forhold til forbruk fra andre energikilder. Fossil = grå, lila og lysblå)

• Vesentlig økt kulforbrening fra 1875 – 1925

• Bruk av olje fra første kvarter I 20. århundre

• Olje/naturgas hypervekts fra 1945

• Akselererende vekst i verdensbefolkning



Verdens befolkning

• Fra 2.4 milliarder i 1945 til 6.6 milliarder i 2007

• Fossilenergi “forer vår økonomi” – og vår befolkning

• 1 kg. fossilbrennstoff genererer 2.6 kg. CO2

1945

2007

Verdens befolkning (0 – 2050 AD)

År

M e n n e s k e t a l l ( m i l l i a r d e r )

Norsk matproduksjon per innbygger 1999 - 2009



82

84

86

88

90

92

94

96

98

100

102

1999-2001 2003-2005 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: United Nations Food and Agriculture Organization (FAO) Food Outlook report

PRESS RELEASEJune 16 2011

http://www.fao.org/

http://www.fao.org/docrep/014/al978e/al978e00.pdf

http://www.fao.org/docrep/014/al978e/al978e00.pdf

http://www.fao.org/



June 16, 2011Press contact: Supriya Kumar, [email protected], (+1) 202-452-1999 x510

Farming the Cities, Feeding an Urban FutureWorldwatch’s Nourishing the Planet team emphasizes urban agriculture as a means

of increasing food security, empowering women, and protecting the environment.

Washington, D.C.—As people move from rural to urban settings in search ofeconomic opportunities, urban agriculture is becoming an important providerof both food and employment, according to researchers with the WorldwatchInstitute. ―Urban agriculture is providing food, jobs, and hope in Nairobi, Kampala,

Dakar, and other cities across sub-Saharan Africa,‖ said Danielle Nierenberg, co-director of the Institute’s Nourishing the Planet project. ―In some cases, urban

farmers are providing important inputs, such as seed, to rural farmers, dispelling themyth that urban agriculture helps feed the poor and hungry only in cities.‖

The United Nations projects that up to 65 percent of the world’s population will live in

cities by 2050, up from around 50 percent today. The rate of urban migration is

particularly high in sub-Saharan Africa and South Asia, where inadequate urbaninfrastructure struggles to keep up with the large influx of people. ―Although most of

the world’s poor and hungry remain in rural areas, hunger is migrating with peopleinto urban areas,‖ said Brian Halweil, co-director of the Nourishing the Planet project.Currently, an estimated 800 million people worldwide are engaged in urbanagriculture, producing 15 –20 percent of the world’s food. However, this activity occurs



• From production to processing to transportation,agriculture depends heavily on fossil fuels andaccounts for as much as one-third of totalgreenhouse gas emissions.

• Many urban immigrants who come from rural areasuse their agricultural knowledge and skills to createurban agriculture systems that provide food and extra

income. An estimated 800 million people practiceurban agriculture, a quarter of whom grow food formarket. Many of these people are also among thepoorest in their nations.

• Roughly 15 –20 percent of the world’s food isgrown in urban areas, a figure that is likely toincrease as cities grow. (kilde: Worldwatch Institute,2011)



Hva kan stå i historiebøkene i året 2100?



Kilde: National Center for Atmospheric Research



” Estimates have suggested that

between 25 million to one billion people

could be displaced by climate change

over the next 40 years.”

International Organization for

Migration, 2009http://www.iom.int

http://www.iom.int/

http://www.iom.int/



Foto: Dusty Gedge,www.livingroofs.org

Victory garden - youth from the NY City Children's Aid Societygarden on building rooftop. 1943

Foto: Earth Pledge,New York



9.1 Recommended Options -Food Production



Food Production

• Option G1 - Community Gardens

• Option G2 - Private (backyard) and semi-

private gardens at grade

• Option G3 - Rooftop Gardens

• Option G4 - Balconies and Window Boxes

• Option G5 - Edible Landscaping of thePublic Realm

• Option G6 – Commercial Greenhouse

• Option G7 – Commercial Market Gardens

• Option G8 - Inside Buildings

• Option G9 - School Gardens

• Option G10 - Aquaculture/Bioponnics

• Option G11 - Micro Livestock

Vancouver, CanadaWinner – Earth Hour City Challenge 2013(foran Oslo!)







Foto: Carsten Sterling





http://www.london.gov.uk/sites/default/files/archives/uploads-

living-roofs.pdf

http://www.london.gov.uk/sites/default/files/archives/uploads-living-roofs.pdf







Menneskets naturlig miljø – hva trengervi for å trives?





For ca. 195 000 år siden dukket vi opp ved Omoelvedraget i Etiopia



De siste 27 000

år



De siste 27 000

år medindustritiden vist irødt



De siste 27 000

år med 200 år tilfør planeten blirfor opphetet forsivilisasjon slik vikjenner den i dag











Fære p-plasser, mindre Q-park, mer

pocket park













• Drevet av estetiske og rekreasjonsverdier?



Norsk og nordisk marked• ”Vi har ikke oversikt”

• ”Liten i forhold til nedover i Europa”

• ”Enkelte piloter her og der”

• ”Flere henvendelser fra utbyggere, forventer vekst”



Filmklipp – grønn tak i Grünerløkka,

intervju med Bjørnar Johnsen, Ellen deVibe



Filmklipp – Eagle Street roof farm i New

York



Filmklipp – Reading International

Solidarity Centre – retrofit roof garden.”Forest Garden” design



Konklusjoner • Stimulanser/styring på etterspørselssiden av markedet

er nødvendig for å oppnå optimal verdiskapning

• Tilbydersiden i markedet er fragmentert og oppnår

mindre enn de burde for å fremmesamfunnsøkonomiske gode løsninger

• Hverken offentlig sektor eller FOU miljøene har tattansvar for initiere nødvendig forskning

Documents

Presentasjon om grønne tak for Oslo MDG av David Brasfield